Vi snakker om muligheten for å finne store mengder med olje og gass. Om det blir boring, bestemmes av om geologene finner direkte indikasjoner

Transkript

1 Et smalt og langstrakt r OG haugevis med sand Vi snakker om muligheten for å finne store mengder med olje og gass. Om det blir boring, bestemmes av om geologene finner direkte indikasjoner på hydrokarboner i en forestående EM-undersøkelse. 22 GEO Mai 2011

2 tema: oljeleting eservoar Sand Så langt øyet rekker barriereøyer er strandavsetninger som er atskilt fra landområdene bak av en lagune. de formes av kyststrømmer og danner langstrakte sandrygger som bare er noen hundre meter brede, men som kan være flere titalls km lange. rocksource bruker analoger fra mange steder i verden for å forstå barriererøyer som reservoar. bildet er fra padre island utenfor texas. tekst: Halfdan Carstens Et lignende prospekt er det neppe noen som har sett på norsk sokkel før. Geologer med grunnkurs i sedimentologi gjenkjente imidlertid raskt konturene av en gammel barriereøy da prospektet ble kartlagt første gang. Med den langstrakte og buete formen er det lett å få assosiasjoner til solfylte palmeøyer på sørlige strøk av kloden. nærliggende AnAlOG det er gode nyheter, for i følge lærebøkene kan slike avsetninger være smekkfulle av porøs sand, noe som igjen betyr at de kan være gode reservoarbergarter. vi kjenner denne typen avsetninger fra mange steder på kloden; utenfor danmark, tyskland og nederland, for eksempel, men også utenfor kysten av texas hvor urbane amerikanere benytter de uendelige sanddynene til mange typer rekreasjon. bilkjøring inklusive. den mest nærliggende analogen ligger likevel like i nærheten, i baltikum. ved å snuse rundt på Google Earth fant jeg en barriereøy utenfor kaliningrad som har presis samme form og størrelse som den i stord bassenget, forteller Flemming kjeilen Eilertsen, geolog med utdannelse fra tromsø og lang erfaring fra amerikanske Conocophillips. Men barriereøya som nå har blitt påvist utenfor vestlandet tilhører ikke vår tid. den ble avsatt tidlig i tertiær, og er begravd under flere hundre meter med skifer og sandstein. Og for dem som liker å holde drømmen om et badeparadis ved like, kan vi føye til at det var svært varmt på jorden på den tiden, mye varmere enn i dag, og i tillegg lå nordsjøen lengre sør. på de gresskledde sand bankene kan vi forestille oss at hester på størrelse med små hunder stod og beitet. Etter at dinosaurene døde ut i overgangen kritttertiær hadde nemlig pattedyrene begynt å få et skikkelig fotfeste. lette EttEr sand ideen om prospektet med det flotte navnet storbarden tilhører de aller siste årene med utforskning av norsk sokkel. barriereøya er så godt gjemt i de seismiske dataene at det krevdes en iherdig, detaljfokusert geolog for å finne den. GEO Mai

3 illustrasjon: rocksource Flemming kjeilen Eilertsen er mannen som først fant barriereøya i stordbassenget. ved å kombinere geo logiske vurderinger med tilgjengelig seismikk definerte han storbarden i samarbeid med sin tidligere kollega dagfinn veiberg. prospektet ble identifisert ved hjelp av seismiske data, men det ligger et grundig geologisk arbeid bak oppdagelsen av barriereøya, forteller kjeilen Eilertsen, som hadde mer enn én finger med i spillet da Storbarden PL 506 BS og CS (Stratigrafisk delt) Rocksource (O) 50 % Front Exploration 30 % Petoro 20 % PL 416 PL 572 S PL 506 BS PL 506 CS Foto: privat prospektet ble jobbet frem for noen år siden. jeg tror jeg kan påberope meg at jeg har funnet dette prospektet, legger han til, etter å ha blitt provosert til å komme med en slik innrømmelse. kjeilen Eilertsen arbeider i dag i stavanger som konsulent, men for bare et par år siden var han en del av det lille teamet i Front Exploration As (tidligere discover petroleum As). storbarden ligger vest i stordbassenget. plasseringen her gjør at mange geologer ikke en gang gidder å heve øyenbrynene. Et par tidligere brønner har vært tørre, og de fleste er av den oppfatning at bassenget ikke inneholder moden kildebergart. problemet er at øvre jura skifre (draupneformasjonen) ikke er begravd dypt nok. i bakhodet surrer imidlertid kunn skapen om at den aller første brønnen i stordbassenget, 26/4 1 som ble boret i 1987, påviste flere tykke lag med kildebergartspotensial. problemet var at ingen av lagene har kommet inn i oljevinduet slik at de avgir olje, opplyser susanne sperrevik i rocksource. rocksource er operatør på lisensene som dekker prospektet. Men slik negativ informasjon var ikke til hinder for geologene i FrontX da de begynte prospektet storbarden ligger i stordbassenget. det er smalt og langt, der lengden omtrent tilsvarer strekningen Haugesund bergen. å interessere seg for området for snart fem år siden. de var først og fremst på leting etter mulige reservoarsandsteiner. Og det eneste de hadde å hjelpe seg med var 2d seismikk. Foruten god geologisk innsikt. vi lette egentlig etter dypvannsreservoarer i paleocen og eocen, slik de etablerte modellene fortalte at det skulle være her, men ethvert basseng må ha en margin, så vi begynte å se etter tynning og utkiling av sandlegemer mot øst, forteller kjeilen Eilertsen. vi fant slike utkilinger, men i tillegg oppdaget vi en haug lengre øst. vi lurte veldig på hva dette kunne være for noe. den eneste måten å finne det ut på var å skaffe til veie all 2d seismikk som var frigitt. Etter hvert som kartleggingen skred fremover, og den egenartede formen åpenbarte seg, gikk det opp for oss at det kunne være snakk om en barriereøy. på denne bakgrunnen søkte FrontX om lisens i stordbassenget i tfo Men ingen andre selskaper hadde oppdaget prospektet. i alle fall var det ingen andre som søkte på de samme blokkene. derfor ble det heller ingen tildeling. bevis FOr sand Men det lille oljeselskapet ga ikke opp av den grunn. de søkte på de samme blokkene i tfo 2008, men først hadde det blitt samlet inn tre linjer med EM data. FrontX hadde eksklusiv tilgang til en helt spesiell teknologi gjennom selskapet petromarker. vi kan ikke si presis hva dataene viser, men vi brukte dem positivt under risikovurderingen som hører med til prospektevalueringen, forteller kjeilen Eilertsen gåtefullt. den nye informasjonen hindret derfor ikke FrontX i å søke. tvert i mot. Flere selskaper var nå interessert i det samme området. to blokker i stord bassenget (26/5 og 26/8) ble så tildelt rocksource (operatør), FrontX og petoro i rocksource var opprinnelig interessert i et prospekt i den antatte dypmarine sandsteinen vest i blokken. de har fortsatt tro på denne modellen, men nå er det full fokus på storbarden. det er her det kan ligge store mengder olje. denne øvelsen viser at det er fullt mulig å finne geologiske detaljer også på 2d seismikk, filosoferer kjeilen Eilertsen. 2d seismikk er altså langt fra død. likevel ble det i fjor skutt 3d seismikk på vegne av lisensen. det betyr at forståelsen av prospektiviteten i området er helt annerledes nå enn den var da lisensen ble tildelt. 24 GEO Mai 2011

4 tema: oljeleting Med de nye dataene begynte vi å tro på at storbarden fortsatte mot nord, skyter s perrevik inn. det viser seg også at omrisset av storbarden mot nord basert på 2d er omtrent prikk lik det som nå er definert på 3d. dertil viser 3d dataene at avsetningen er langt mer kompleks enn det inntrykket som 2d dataeme gir. nå er det for eksempel mulig å se at tidevannsprosessene bryter kontinuiteten i øya, og en rekke injektitter i lagene over kommer veldig tydelig frem, selv om de siste også ble identifisert på 2d data. injektittene er for øvrig et direkte bevis på at storbarden inneholder sand. Uten en sandkilde kunne de ikke oppstått, fremholder kjeilen Eilertsen. Fra andre felt i nordsjøen vet vi at injektitter er betydelige reservoarer og generelt har gode reservoaregenskaper. de utgjør derfor en ekstra mulighet i denne lisensen. Også dypere ned kan det være mulig å finne hydrokarboner. innenfor lisensene i stordbassenget har vi kartlagt rasavsetninger i krittlagene og forkastningsblokker i jura, forteller sperrevik. 3d dataene bekreftet 2d tolkningen og sannsynliggjorde at storbarden prospektet strekker seg videre nordover, og derfor søkte hele lisensgruppen på blokk 26/2. inn satsen ble belønnet med en såkalt strati grafisk lisens, noe som her betyr at selskapene har alle leterettigheter i det stratigrafiske intervallet over bunn kritt. i den samme runden fikk rocksource eierandel i de dypere delene av blokk 26/2 og 31/11 sammen med operatøren Eon ruhrgas. rocksource og Eon har også eierinterresser i blokk 31/8 lengre nord der prospektet breiflabb skal bores våren HAr tro på MOdEn kilde stordbassenget er av de fleste avskrevet fordi det ser ut til å mangle moden kildebergart. det kan godt være riktig, men i den fasen norsk sokkel er nå skal alle steiner snus før et område avskrives. FrontX jobbet derfor mye med denne problematikken, og kjeilen Eilertsen brukte selv energi på bassengmodellering. to muligheter ble vurdert. vi vet at det har migrert olje fra sentralgrabenen og flere titalls kilometer østover til siri feltene inne i det norsk danske basseng (GEO 06/2009; siri dansk dame skaper mote ). lang migrasjonsvei er altså fullt mulig, og derfor er vi åpne for at olje kan ha migrert helt fra vikinggraben mer enn 50 km lengre vest. kort migrasjonsvei er likevel mer vanlig, 26/4 2 Balder Fm Balder Fm Skalman Storbarden prospektet storbarden trer ikke spesielt godt frem på regionale linjer. det skal et skarpt øye til for å oppdage noe slikt. Injektitter Barriererygg Barriererygg Barrererygg Lagune Barriererygg Lagune Landområde Storbarden Injektitter Skalman Pingu Her ser vi hvordan prospektet vises på de seismiske dataene. plasseringen av linjene er vist på kartet til høyre. de røde omhyllingskurvene viser hvor seismikken antyder at injektitter har trengt opp i de overliggende sedimentene. og derfor har vi studert draupneformasjonen og dypere lag i stordbassenget svært grundig. tertiær landheving og erosjon opp til 1000 m i stordbassenget betyr at lagrekken har vært begravd betydelig dypere, noe som gjør at øvre jura skifer kan ha vært i begynnelsen av oljevinduet, forklarer kjeilen Eilertsen. Etter at rocksource ble tildelt lisensen i 2008 ble det gjort et nytt grundig geologisk studium. dette konkludert med at det kan være modne kildebergarter i stordbassenget. tykke skifre i både statfjordformasjonen og draupneformasjonen har begge et godt kildebergartspotensial, forteller siv semshaug. Hun er i dag er lisensansvarlig for rocksource på de fem blokkene selskapet har i stordbassenget. illustrasjon: rocksource illustrasjon: rocksource GEO Mai

5 Regional Seismostratigraphy of the western Barents Sea margin Special edition: Study linked and tied to new seismic from MCG, MC2D-MCG0901 and MC2D-MCG1001, Bjørnøya Basin East Contacts: Martin Hamborg Tomas Kjennerud Deliverables Petrel project. Unified time and phase matched 2D public seismic database. Improved seismic imaging using various attributes Quality controlled biostratigraphic markers for key wells Regional seismic well tie using synthetic seismograms 11 key seismic horizons in the Cretaceous and Cenozoic, delivered in time and depth Regional fault maps for the Base Cretaceous Unconformity and Base Tertiary Regional mapping of volcanics Regional velocity model based on wells and seismic stacking velocities Palaeobathymetry maps for all mapped horizons service quality integrity Main office Trondheim - Stiklestadveien Trondheim ledige StIllInger I geomil jøet Her treffer du flest geovitere: geojobb.no 26 GEO Mai 2011

6 tema: oljeleting Foto: Halfdan Carstens susanne sperrevik (t.v.) er new venture Manager i rocksource, mens siv semshaug er seniorgeolog med ansvar for lisensen i stordbassenget. kildebergartsstudiet omfatter også bassengmodellering. For det siste har rocksource benyttet Migris i trondheim som er i ferd med å utvikle sitt eget verktøy. resultatene som Migris kom opp med var så oppløftende at vi ikke var i tvil om at vi skulle søke på de to blokkene mot nord, i tillegg til de vi allerede hadde, forteller semshaug. vi har også andre indikasjoner på at det finnes moden kildebergart i området som det har migrert olje ut fra, legger hun til. Gruppen på tre selskaper sitter derfor nå på tre sammenhengende blokker som dekker det meste av storbarden. vi snakker om en sandavsetning som er 100 km i utstrekning, men som er ganske smal. bredden er omtrent 3 6 km. Model Response Depth Normalized electric magnitude Receiver line Layer resistivity: 3 Ωm Layer resistivity: 1.5 Ωm Max target response for 0.25Hz: 20% Layers for background description Grid for detailed target description Background response Seabed Top target: 1785 m TVD msl Max target thickness: 90 m Modellering viser at prospektet storbarden vil fremstå med en klar anomali hvis sandsteinene er fylt med olje. EM Er bestemmende lisensene som rocksource opererer i stordbassenget er tildelt uten at de har en forpliktelse til å bore en letebrønn. sammen med partnerne har de fremdeles litt tid til å tenke seg om, men i den tiden skal det gjøres grundige studier. det har myndighetene forlangt. rocksource vurderer, sammen med lisenspartnerne, veien videre i lys av analyser av eksisterende og eventuelt nye EM data. Formen på prospektet (bueformet, langt og tynt), samt mye infrastruktur i form av rørledninger og kabler representerer kompliserende faktorer. det gjør også varierende vanndyp. For å redusere risikoen ved en slik undersøkelse har geofysikerne våre modellert hvordan responsen fra et reservoar som ligger grunnere enn 2000 m kan bli. det viser seg at storbarden med sin størrelse og forventete gode reservoaregenskaper burde være godt egnet for denne teknologien. Modelleringsstudiene viser at vi vil kunne få en signifikant respons hvis det er vesentlige mengder av hydrokarboner til stede, sier sperrevik. så dette blir veldig spennende. Med positive elektromagnetiske utslag ligger det i kortene at rocksource velger å bore en letebrønn. i så fall vil forventingene om funn være skyhøye. Men hvis målingene ikke registrerer utslag, er det mulig at lisensene blir levert tilbake uten at storbarden blir undersøkt med en boring. Hvem sa at det er kjedelig å lete etter olje og gass? GEO Mai