Undervisningsstrategi del 1

Transkript

1 Undervisningsstrategi del 1 Utarbeidet av: Inger Gadgil Utarbeidet dato: Godkjent av: Tor Ingebrigtsen Dokumentnummer: MS0199 Gyldig for: UNN HF Versjon: 1! " # $! %!! # & ' () * & '+,-.+--/ finnes i det elektroniske kvalitetssystemet. Side 1 av20

2 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING MANDATET MED AVGRENSING ARBEIDSGRUPPE OG ARBEIDSFORM BEGREPSAVKLARING STATUS VISJON, MÅL OG TILTAK VISJON OG OVERORDNET MÅL UTFORDRINGER, HOVEDMÅL OG FORSLAG TIL TILTAK Kvalitet i undervisning og veiledning Organisering av praksis Poliklinikker, dagenheter, utskrivningspost og observasjonspost som læringsarena Tilrettelegge for læringsrom og nye læremidler Styrke kunnskap om teamarbeid gjennom tverrfaglig studentpraksis Undervisning og veiledning en viktig arbeidsoppgave for alle Systematisk og tverrfaglig kompetansekartlegging og kompetanseoppbygging Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og kompetansebygging Samarbeid mellom klinikker og stabsenhetene REFERANSER Side 2 av20

3 FORORD Undervisningsstrategien vil være et styrende dokument for UNN som undervisningsinstitusjon i årene som kommer. UNN har som mål å være en god utdanningsinstitusjon som foretrekkes av studentene. Undervisningsoppgaven er en kjerneaktivitet og utfordringene er store; UNN har ansvar for viktige deler av utdanningen for svært mange ulike grupper studenter og helsearbeidere. Dette betyr at de ansatte har ansvaret for praksisundervisning for studenter fra videregående skole, universitet og høgskoler, at vi er med på å utdanne studenter som vil bli fremtidige arbeidstakere i UNN og mange andre helseinstitusjoner i og utenfor landsdelen. Det betyr også at for arbeidstakere i UNN, er studentundervisning en naturlig og viktig del av arbeidsoppgavene. Gjennom undervisningen deler vi kunnskap med studentene, kunnskap som skal være basert på forskning og god praksis. Vi er også rollemodeller for studentene, vi viser studentene hvordan pasientene behandles faglig og verdibasert; med respekt, høflighet og forståelse. Faglighet bygger på kunnskap som vi kan tilegne oss gjennom studier og praksis. Holdninger til pasienter og kolleger er noe hver enkelt må tenke på ved kritisk gjennomgang av egen væremåte og tilbakemeldinger fra andre. Undervisningen i UNN er knyttet til pasientbehandling. Samhandlingsreformen og generelle endringer i behandlingspraksis, gjør at pasientene i økende grad har korte opphold i UNN, i form av dagbehandling og poliklinisk behandling og at det er de sykeste pasientene som er minst egnet i undervisningen som ligger i sengene. Det betyr at vi må finne alternative undervisningsarenaer, at vi i økende grad må bruke ferdighetssenter, ulike e-læringsmetoder, poliklinikker og andre arenaer til undervisning. Dette må vi tenke på ved organisasjonsendringer, ombygging og nybygg. Planlegging av nytt sykehus i Narvik er en spennende utfordring når det gjelder å legge til rette for undervisning. Fag- og forskningssenteret håper ansatte i UNN vil ha glede av undervisningsstrategien og at tiltak som foreslås i strategien vil gjøre UNN til en enda bedre undervisningsarena. Vi takker de som har hjulpet til med kritisk gjennomlesning og innspill i strategiarbeidet og ønsker dere lykke til med undervisningsoppgavene. Tromsø juni 2009 Anne Husebekk Fag- og forskningssjef Side 3 av20

4 SAMMENDRAG Undervisningsstrategien er bygget opp rundt en visjon, et overordnet mål, 9 hovedmål og tiltak knyttet til disse målene. Visjonen er at UNN skal være landets mest attraktive læringsarena og foretrekkes både som utdanningssted og arbeidsplass. Det overordnede målet er at all undervisning og veiledning i UNN skal være kunnskapsbasert. Undervisningen skal gis med moderne pedagogiske metoder og være forankret i helseforetakets verdigrunnlag. Hovedmålene er knyttet til den overordnede målsettingen; 1. God kvalitet i veiledning og undervisning 2. Praksis, turnustjeneste og spesialistutdanningene skal være godt organisert i henhold til målsetning for utdanningen 3. Nye praksisplasser etableres i dagenheter, poliklinikker og observasjonspost og post for utskrivningsklare pasienter 4. Det skal være høy kvalitet på læringsarenaer og e-læring 5. Det skal utvikles kompetanse i tverrfaglig teamarbeid i spesialisthelsetjenesten og i samhandling med primærhelsetjenesten 6. Undervisning og veiledning skal være en integrert del av arbeidsoppgavene for ansatte 7. Styrke kompetanse og fremme livslang læring 8. Være engasjert i nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen undervisning og kompetansebygging 9. Avklare samarbeid og ansvarsfordeling mellom klinikker og stabssentrene 1. INNLEDNING Den overordnede visjonen til Universitetssykehuset Nord Norge HF (heretter omtalt som UNN) er: Vi skal drive pasientbehandling, forskning og utdanning av helsepersonell samt opplæring av pasienter og pårørende på en slik måte at pasienter, pårørende, studenter og fagfolk foretrekker oss. UNN trenger en strategi for undervisning og læring (heretter omtalt som undervisningsstrategien) for realisere sin visjon og for å ivareta alle pålagte undervisnings- og veiledningsoppgaver på en god måte. Målet er å gjøre UNN til en attraktiv læringsarena for alle typer, elever, lærlinger, studenter hospitanter, turnuskandidater, spesialistkandidater (heretter kalt studenter) og ansatte. Undervisningen skal være kunnskapsbasert og godt planlagt. De som undervises skal være fornøyd og anbefale UNN som undervisningssted. Videre skal strategien gi føringer på/være opptatt av hvordan UNNs verdier, kultur og etikk formidles gjennom undervisning og veiledning. Å utvikle en undervisningsstrategi kan bidra til en anerkjennelse av at studenter er en verdifull ressurs i UNN, og slik bidra til rekruttering av arbeidstakere. Undervisningsansvar er tillagt de fleste stillinger som innehas av helsepersonell og strategien skal gjelde alle som har Side 4 av20

5 undervisnings og veiledningsansvar i UNN. En viktig målgruppe for strategien er ledere og fagansvarlige i klinikkene som har et særlig ansvar for å legge til rette for undervisning. UNN skal som utdanningsinstitusjon legge forholdene til rette for læring slik at de kommende helsearbeiderne blir kompetente (kyndige) yrkesutøverne. Det må skje i nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det er en utfordring å skape læringsmiljø preget av gode holdninger, kunnskaper, ferdigheter og forståelse slik at UNN ansatte blir viktige forbilder i studentenes læring. Undervisningsstrategien presenteres i to deler: Del I: Visjon, mål og tiltak. Del II: Beskrivelse av status undervisning. Del II inneholder en samlet oversikt over ulike grupper elever, lærlinger, studenter, hospitanter, turnuskandidater, spesialistkandidater i UNN, og den har vært dannende for mål og tiltak som foreslås i del I. Videre vises det til relevante lokale, regionale og statlige føringer, andre referansedokumenter og litteratur som eksempelvis interne dokumenter, aktuelle nettsteder og faglitteratur om blant annet om læring, undervisning og veiledning. Del I presenteres i dette dokumentet. 1.1 Mandatet med avgrensing Mandat Strategien er utarbeidet på bakgrunn av mandat gitt i juni 2008 av leder for Fag og forskningssenteret Anne Husebekk: Undervisningsstrategien skal ha som mål å gjøre UNN HF til en god undervisningsarena for alle elever, lærlinger, studenter, hospitanter, turnuskandidater, spesialistkandidater og ansatte. Undervisningen skal være godt planlagt, de som undervises skal være fornøyd og anbefale UNN som undervisningssted. Strategien må inneholde: o Oversikt over den undervisningen som gis i dag, hvem som har ansvar, hvilke avtaler som er inngått i forhold til undervisning og hvordan studentene fordeles o Hvordan UNNs lærere skal skoleres for undervisningsoppgavene o Hvordan verdier, kultur og etikk formidles gjennom undervisningen o Hvordan det fysisk skal legges til rette for undervisning i UNN (ulike læringsarenaer) o Skissere hva som er UNN s kapasitet for undervisning (hvilke spesialiteter har gruppe 1?) o Skissere klinikkenes ansvar og undervisningens plass i den nye strukturen o Skissere fag- og forskningssenterets ansvar o Skissere læringsarenaer - I sengepostene, poliklinikkene, dagenheter, ny observasjonspost mm - Elektroniske læringssystemer - Bibliotektjenester, inkludert Helsebiblioteket.no - Trenings- ferdighetslaboratorier Avgrensing Undervisningsstrategien omhandler undervisning knyttet til det lovpålagte ansvar UNN har, jf Lov om nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 3-8, punkt 2 utdanning av Side 5 av20

6 helsepersonell og for ansatte med tilsvarende utdanning. Strategien omhandler ikke de undervisnings- og veiledningsoppgavene vi har overfor pasienter og pårørende, heller ikke utvikling, gjennomføring og evaluering av klinikkinterne undervisningsopplegg og kompetanseprogram. Videre omhandler strategien heller ikke undervisning til ikkehelsefaglig personell. 1.2 Arbeidsgruppe og arbeidsform Arbeidet med strategien ble påbegynt september Toril Agnete Larsen ledet arbeidet, Inger Gadgil har i hovedsak skrevet dokumentet og Unni Kåsereff har bidratt i prosessen. Deltakerne i arbeidsgruppen har bred og variert erfaring med undervisning både fra høgskole og i UNN. Første utkast ble sendt på intern høring i FFS i februar Etter bearbeiding, ble utkastet sendt på høring til deltakerne som var på første møte i Undervisningsnettverket 10. februar Det kom fem høringsuttalelser. I april 2009 ble forslaget til Undervisningsstrategi sendt på bred høring til klinikkene i UNN og samarbeidspartnere utenfor UNN. Arbeidsgruppen har gjennomgått dokumenter som legger føringer for utdanningsarbeidet, rapporter fra gjennomførte prosjekt ved UNN og studentevalueringer fra utdanningsinstitusjoner. Videre har det vært dialog med enkeltpersoner som har hatt undervisnings- og veiledningsansvar for studenter, samt enkeltpersoner i klinikker og i utdanningssystemene. Strategien styrebehandles i juni Det tas sikte på årlige evalueringer og revideringer. 1.3 Begrepsavklaring Læring er en verdi i seg selv, som en livslang prosess, hvor den som skal lære selv må ta ansvar for egen læring. Læring innebærer å få innsikt, skape forståelse, refleksjon og kritisk tenkning. Når ny kunnskap skal tilegnes, bygges det på den eksisterende kunnskap som personen allerede innehar. Kunnskap kan være ufullstendig eller feilaktig, men den er der, og skal i innlæringen erstattes eller suppleres med ny kunnskap. I dette perspektivet inngår refleksjon og kritisk tenkning i læringsprosessen. Studenter skal også utvikle sin personlige kompetanse som er av stor betydning i en faglig sammenheng. Skau (2005) sier at personlig kompetanse handler om den vi er som person, både for oss selv og i samspill med andre (side 58). Dette handler blant annet om vår evne til å tenke og handle på nye måter i nye situasjoner, vår følsomhet for samspill, vår intuisjon, vår ansvarsfølelse, vårt sosiale mot og vår skaperkraft (side 50). Kunnskapsbasert undervisning og kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert undervisning bygger på prinsippene i kunnskapsbasert praksis (evidence based health care). I følge Bjørndal et. al. vil En kliniker i tillegg bygge sine beslutninger på sin kliniske erfaring, og ta hensyn til ressursbehov og kollektivets referanser (det vil si politiske føringer). (Bjørndal, Flottorp og Klovning, 2007). Side 6 av20

7 Kunnskapsbasert praksis er sammensatt av forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten laget et nettkurs i kunnskapsbasert praksis. Kurset gir hjelp til å finne og bruke forskningsbasert kunnskap og til å ta kunnskapsbaserte beslutninger. E-læring (forkortelse for elektronisk læring) er en interaktiv form for distribuert opplæring, hvor de som lærer får lærestoffet presentert elektronisk. Kompetanse. Begrepet gir mening i en sammenheng, i forhold til noe; eksempelvis en arbeidsoppgave, en funksjon eller en yrkesrolle. Begrepet kan også være normativt, da det kan være uenighet om hva den enkelte legger i det (Skau 2005). I følge Schøn (1983) utvikles kompetanse gjennom øvelse, der både kunnskaper, ferdigheter og holdninger integreres gjennom målrettede handlinger i konkrete situasjoner. Kompetanse er evnen personen utvikler, hvor både kognitive, sosiale og atferdsmessige aspekter er involvert (Bandura 1990, her i Kirkevold 1996). Undervisning og didaktikk. Disse begrepene er nært tilknyttet hverandre. Didaktikk betyr undervisningslære, det vil si undervisningens hva, hvorfor og hvordan. Undervisning innbefatter planlagte og systematisk tilrettelagte tiltak for læring av kunnskaper, ferdigheter og holdninger (Tveiten 2001). Veiledning er ikke et entydig begrep, og det finnes ulike definisjoner. Her gjengis to av dem: 1) Veiledning er pedagogisk virksomhet, og hensikten er oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring (Tveiten 2001) og 2) Veiledning forstås som samtaler mellom en veileder og en veisøker, som har noenlunde felles formål om å fremme veisøkers læring, utvikling eller problemhåndtering. Samtalene er tydelig avgrenset i tid og rom fra andre aktiviteter. (Bjørndal, 2008) Begrepene veiledning i praksis og pedagogisk veiledning er ofte knyttet til veiledning av studenter i formelle utdanningsforløp og praksisundervisning. Fokus er blant annet på å se teori og praksis i sammenheng (Lauvås og Handal, 2000). Fagligveiledning og refleksjonsveiledning brukes oftere i forbindelse med systematisk bearbeiding av utfordrende praksissituasjoner. Erfaringer gjøres til gjenstand for refleksjon og belyses med generell kunnskap for å undersøkes nye måter å løse lignede situasjoner på i fremtiden. Hensikten med denne type veiledning er å utvikle personlig og faglig kompetanse. Supervisjon er den uformelle daglige læringen som foregår i forbindelse med morgenmøter, previsitter og visitter, poliklinisk arbeid og avdelingsarbeid. Begrepet supervisjon brukes ofte i forbindelse med mester- svenn læremodellen (Den norske legeforeningen, 2006). I mester - svenn læremodellen vektlegges elementene demonstrasjon, instruksjon og tilbakemelding. Side 7 av20

8 2. STATUS En beskrivelse av status for undervisningsarbeidet i UNN finnes i et eget dokument kalt Undervisningsstrategi beskrivelse av status (Del II). Statusdokumentet har vært dannende for mål og tiltak som foreslås i kapittel VISJON, MÅL OG TILTAK 3.1 Visjon og overordnet mål Visjon UNN skal være landets mest attraktive læringsarena, og foretrekkes som utdanningssted og arbeidsplass Overordnet mål All undervisning og veiledning ved UNN er kunnskapsbasert. Undervisningen gis med moderne pedagogiske metoder og er forankret i verdigrunnlaget til helseforetaket. 3.2 Utfordringer, hovedmål og forslag til tiltak Kvalitet i undervisning og veiledning Kvalitet i undervisning har fått mer fokus etter at Kvalitetsreformen kom (St. melding 27, ). Kvalitetskravene som beskrives, gjelder både teoretisk og praktisk undervisning og har derfor relevans for praksisstudier i UNN. 1) En utfordring er å styrke veiledernes undervisnings- og veiledningskompetanse. Innen de fleste utdanningene stilles det krav om fagkompetanse hos de som har veiledningsansvar for spesialistkandidater, turnuskandidater, studenter og lærlinger i klinisk praksis. Det stilles krav til at studentene skal ha veiledet praksis, men ikke til veilederens undervisnings- og veiledningskompetanse, for eksempel krav om veilederutdanning. Kvaliteten på praksisveiledningen vil kunne påvirkes i positiv retning, dersom undervisningsog veiledningskompetansen ble styrket. Den norske legeforeningen satte i 2006 fokus på bedre læringsmetoder i forbindelse med Innhold i spesialistutdanningen. Pedagogiske metoder ved gode utdanningsavdelinger utvikles mer i retning av problembasert læring og mindre av konvensjonell enveis kateterforelesninger. Videre legges det vekt på at systematisk veiledning må styrkes: Side 8 av20

9 Det psykiatriske fagfelt har lange tradisjoner i spesielle opplegg for veiledning. Internundervisningen fungerer etter hvert rimelig bra i somatiske spesialiteter, men systematisk veiledning er ennå ikke tilfredsstillende. Kontinuerlig supervisjon og mestersvenn læring fungerer for dårlig. Undervisningen bør skje i henhold til gjeldende didaktiske prinsipper og læringsmodeller. Aktuelle læringsmodeller kan være problembasert læring, mesterlære, erfaringslæringslære. 2) Praksisundervisningen skal være kunnskapsbasert Kravet om at undervisningen skal være forsknings- og kunnskapsbasert fremgår i St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning. Hva begrepet kunnskapsbasert undervisning skal innebære i UNN, må avklares, men det er rimelig å forvente at undervisningen også i klinisk praksis skal tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet innen fagfeltet. Ansatte må få mulighet til å søke faglig relevant litteratur, vurdere den kritisk, ta hensyn til pasientens kunnskap og rett til medvirkning, vurdere etiske konsekvenser og anvende beste kunnskap i praksis. Kunnskapen må så anvendes i undervisning og veiledning. Å ta i bruk ny kunnskap i klinikken er en utfordring, der blant annet kvaliteten på undervisning og veiledning som gis, vil få betydning på hvorvidt en lykkes med implementeringen. 4) Kvaliteten i praksisstudier på UNN bør sikres gjennom systematiske evaluering. I St.meld. nr 27, ) heter det: For å styrke læringsutbytte og progresjon skal det legges vekt på studentaktive læringsmetoder i kombinasjon med evalueringer som fremmer læring gjennom jevnlige tilbakemeldinger. For at UNN skal kunne bedre kvaliteten på praksisstudiene er man avhengig av å få tilgang til evalueringsrapporter som angår studentenes praksis, noe som per i dag ikke er rutiner for. Dette krever et enda tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Hovedmål 1: God kvalitet i veiledning og undervisning Tiltak: 1. Undervisningen skal være kunnskapsbasert a) Utvikle systemer og utdanningsprogram for å styrke kompetansen i kunnskapsbasert undervisning og veiledning b) Gjøre aktivt bruk av e-læring, jamfør punkt 1.4 c) Legge til rette for at ansatte lærer å søke faglig relevant litteratur, vurdere den kritisk, ta hensyn til etiske konsekvenser, anvende beste kunnskap i klinisk praksis, undervisning og veiledning d) Stimulere til livslang læring 2. Utvikle program i relasjonell- kommunikativ ferdighetstrening på alle nivå i organisasjonen 3. Styrke undervisningskompetansen og kvalifisere veiledere a) Utarbeide spesifikke krav om undervisnings- og veiledningskompetanse for ansatte som har ansvar for studenter. Kravet kan bestå i at ansatte gjennomfører den etablerte Praksisveilederutdanningen på 10 studiepoeng b) Utvikle systemer (utdanningsprogram/kurs) som vil øke personalets kompetanse i ulike didaktiske modeller for å kunne vurdere i hvilke sammenhenger disse kan Side 9 av20

10 benyttes, for eksempel kjenne til forskjellene mellom mester- svenn læring og erfaringslæring, jamfør punkt 1.4 c) Utvikle en pedagogikk tilpasset nye læringsarenaer basert på tverrfaglig og tverrprofesjonell kompetanse d) Utvikle systemer for å øke personalets kompetanse og ferdigheter i supervisjon og systematisk veiledning e) Lage systemer for å gjøre det faglige innholdet i studieprogrammene kjent. Dette kan gjøres ved for eksempel å legge lenker til rammeplaner, fag- og studieplaner på FFS sin hjemmeside 4. Gjennomføre systematiske evalueringer i samarbeid med utdanningsinstitusjoner a) Utarbeide evalueringsverktøy for parter som deltar i klinisk undervisning b) Iverksette forbedringsarbeid som bygger på evalueringene c) Formidle evalueringsresultatene til utdanningsinstitusjonene og til undervisningsvarlige i de andre klinikkene Organisering av praksis I dag mangler UNN en fullstendig oversikt over studenter og lærlinger som kommer til UNN. Det er heller ikke en felles struktur for mottak og oppfølging av alle studentgrupper (jamfør punkt 2.2 i Undervisningsstrategien del II beskrivelse av status undervisning) I forbindelse med at studentkullene på profesjonsstudiet i medisin ble økt til 100 studenter per år i 2004, samt UNNs omlegging av drift til mer dagbehandling og sammenslåing av sengeposter, kan det i fremtiden bli en utfordring å finne nok praksisplasser til alle. Denne situasjon krever nytenkning om samarbeid rundt organisering av praksis. For eksempel vil UiT la en gruppe studenter ta siste året av medisinstudiet ved Nordlandssykehuset HF i Bodø (oppstart 2009). Samhandlingsreformen vil medføre at flere pasienter behandles i førstelinjetjenesten og det er nødvendig å finn nye praksisarenaer for klinisk praktisk undervisning. Hovedmål 2: Praksis, turnustjeneste og spesialistutdanningene er godt organisert i henhold til målsetning for utdanningen Tiltak: 1. Tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene a) Ha hensiktsmessige og fungerende samarbeidsavtaler og kommunikasjonslinjer som regulerer ansvar og oppgavefordeling b) Være representert i ulike utvalg, råd og styrer for å sikre god kommunikasjon med eksterne utdanningsinstitusjoner. Klargjøre hvilke samarbeidsorganer dette gjelder etter fusjonen mellom HiTø og UiT c) Representantene i utvalg, råd og styrer må ha den rette kompetansen slik at beslutninger kan fattes og føres ut i organisasjonen d) Styrke samarbeidet mellom klinikk/avdelinger og utdanningsinstitusjoner gjennom ulike samarbeidsmodeller 2. Etablere god og løpende oversikt over ulike grupper i utdanningsløp a) Holde overordnet oversikt over studenter som til en hver tid er på UNN ved å lage registreringssystemer slik at en har oversikt over antallet. Dette må gjøres i samarbeid med klinikkene og utdanningsinstitusjonene (se punkt 3.2.7) Side 10 av20

11 b) Kanalisere forespørsel om praksis, hospitering til FFS (yrkesgruppe og omfang) c) Lage systemer som til enhver tid er oppdatert om ansatte i utdanningsløp (eksempelvis LIS, videreutdanninger og lignende). 3. Klargjøre ansvar og oppgaver a) Utpeke ansvarlige personer i praksisfeltet som har ansvar for å ivareta studenter/elever/turnuskandidater 4. Ivareta studenter og turnuskandidater slik at de trives og får utbytte av praksisundervisningen a) Utvikle systemer for mottak av studenter og turnuskandidater, hvor ansvar tydeliggjøres og det lages en plan for tiden i sykehuset. Det inkluderer blant annet plan for læringsprogresjon og veiledningssamtaler b) Kvalitetssikre reglene som gjelder for studenter og andre som skal hospitere i UNN. Gi føringer på hvilke datasystemer studentene har tilgang til. Videre må logistikken rundt tildeling og adgangsprosedyre gås opp 5. Følge opp initiativ knyttet til dobbeltløp for leger; dvs. at leger ansettes i stillinger som gir spesialistkompetanse og PhD grad i samme løp Poliklinikker, dagenheter, utskrivningspost og observasjonspost som læringsarena Behandling av pasienter legges i dag i større grad til dagenheter og poliklinikker. Disse enhetene brukes i hovedsak som korte hospiteringspraksiser der studentene for det meste blir observatører og ikke deltar i det praktiske arbeidet. Hovedmål 3: Nye praksisplasser i dagenheter, poliklinikker, observasjonspost og post for utskrivningsklare pasienter Tiltak: 1. Utrede nye praksisarenaer a) Kartlegge hvilke enheter som kan være aktuelle praksisarenaer b) Lage beskrivelse av potensielle og/eller mulige læringssituasjoner c) Lage oversikt over hvilke læringsmuligheter som finnes i de forskjellige arenaer 2. Prøve ut ulike modeller for organisering av praksis på disse arenaene a) Gjennomføre pilotstudie finansiering gjennom praksisveiledningsmidlene knyttet til sykepleierstudenters praksis b) Utvikle prosjekt med flere studentgrupper på nye arenaer 3. Ta i bruk nye læringsarenaer a) Fastsette tidspunkt for å ta i bruk observasjonsposten som læringsarena b) Gjøre post for utskrivningsklare pasienter, tverrfaglig studentdrevet Tilrettelegge for læringsrom og nye læremidler Bruk av ferdighetssentre gir studentene gode muligheter for å trene på prosedyreferdigheter som for eksempel kliniske undersøkelser, innleggelse av venflon, suturering og intubering. Profesjonsstudiet i medisin har et ferdighetssenter i UNN Tromsø som studentene kan benytte seg av gjennom hele utdanningen. Tilsvarende laboratorier finnes ikke i UNN Harstad og UNN Narvik. Ferdighetssenteret i Tromsø er ikke tilgjengelig for andre studentgrupper. Avdeling for helsefag, UiT har to simuleringsrom i UNN Tromsø. Ferdighetssentrene må Side 11 av20

12 videreutvikles og eventuelt samlokaliseres i Tromsø og det må etableres rutiner for tilgang og vedlikehold.. UNN har utfordringer knyttet til implementering av e-læring. Læringsportalen Helsekompetanse.no er utviklet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN. Systemet er blant annet benyttet i kompetanseoppbyggingsprogram innen Helse Nord RHFs kronikersatsing. Fronter har i en periode vært brukt i UNN Tromsø, bakgrunnen for dette var at Fronter ble ansett som enklere å innføre som læringsplattform fordi Universitetet bruker det. Helse Nord RHF har i 2008 besluttet å bruke e-læringsplattformen Helsekompetanse.no i alle foretakene i fremtiden. Det er etter hvert kommet nasjonale nettsteder som for eksempel Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsebiblioteket.no som er nyttige for helsepersonell. Helsebiblioteket.no gir tilgang til oppdatert fagkunnskap, så som retningslinjer, oppsummert forskning, tidskrifter og pasientinformasjon. Utfordringen er å ta i bruk aktuelle nettsteder i det dagelige arbeidet. Hovedmål 4: Høy kvalitet på læringsarenaer og e-læring Tiltak: 1. Kvalitetssikre læringsarenaer a) Utarbeide forslag til hva en god læringsarena er 2. Videreutvikle ferdighetssentrene a) Etablere og videreutvikle ferdighetssenter i samarbeid med Universitetet i Tromsø og høgskolene i Harstad og Narvik b) Styrke studentenes mulighet for å utvikle sin kompetanse ved hjelp av prosedyretrening i ferdighetssentre. 3. Ta i bruk e-læring a) Lage infrastruktur som gir alle ansatte i Helse Nord konto i Helsekompetanse.no b) Etablere rutiner for studentenes tilgang til elektroniske verktøy og rom c) Sikre at studenter bruker Praktiske prosedyrer i sykepleie (PPS) i sin læringsprosess d) Stimulere til bruk av Helsebiblioteket.no e) Skaffe en oversikt, prioritere og utvikle aktuelle nettkurs f) Utfasing av Fronter 4. Sikre tilgang på undervisningsrom a) Sikre at studentenes undervisningsrom brukes til formålet. 5. Simulere kliniske situasjoner med bruk av skuespillere som pasienter i rollespill Styrke kunnskap om teamarbeid gjennom tverrfaglig studentpraksis Moderne pasientbehandling skjer nesten uten unntak i tverrfaglig team (Ingebrigtsen og Husebekk, Nordlys ). For å tilrettelegge for at det kan skje, må det etableres en struktur som samordner de ulike studentgruppenes praksis. Hensikten er å jobbe sammen i team. På denne måten læres likverdighet og respekt for hverandre og for hverandres fagfelt. Tverrfaglig studentpraksis gir også mulighet å lære om organisering av pasientforløp og behovet for prioriteringer. Side 12 av20

13 Helse- og omsorgsdepartementet legger i løpet av juli 2009 fram en Stortingsmelding om framtidig organisering av helsetjenesten, kalt Samhandlingsreformen. Forslaget vil komme til å legge sterke føringer på å bedre samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, gjennom samarbeid i tverrfaglige team. Utfordringen blir å inkludere føringene i det daglige arbeidet og å legge til rette for at studenter og spesialistkandidater får del i denne kunnskapen. Befolkningens ønske om helsetjenester vil alltid være større enn det som er mulig for helsevesenet å tilby. Studentene må lære at det ikke alltid er samsvar mellom tildelte oppgaver og ressurser slik at løsninger må finnes innenfor definerte økonomiske og faglige rammer. De må også lære seg å kritisk vurdere behov og bruk av ressurser og gis mulighet å stille kritiske spørsmål til gjeldende praksis. Ansatte og organisasjonen kan på denne måten få viktige tilbakemeldinger. Hovedmål 5: Utvikle kompetanse i tverrfaglig teamarbeid i spesialisthelsetjenesten og i samhandling med primærhelsetjenesten Tiltak: 1. Skaffe oversikt og utvikle kontaktnettverk mellom kurs- og veiledningsansvarlig for ulike studentgrupper 2. Lage felles opplegg for studentsamarbeid i UNN a) Introduksjonskurs hvor felles tema presenteres og diskuteres, som for eksempel: i. UNNs mål, verdier og kultur ii. Organisering av pasientforløp og behovet for prioritering iii. Etikk og etikkomiteens arbeid iv. Forholdet mellom oppgaver og ressurser v. Smittevern vi. Elektroniske verktøy b) Arrangere fellesseminarer med fokus på pasientkasuistikker c) Gi studenter ansvar for å undervise andre studentgrupper under kvalifisert veiledning 3. Gjøre kjent konkrete føringer om tverrfaglig teamarbeid i Samhandlingsreformen for ansatte og studenter 4. Gjøre kjent, og drøfte problemstillinger knyttet til forholdet mellom oppgaver og ressurser a) Gjøre kjent og drøfte problemstillingene med studenter b) Gi studentene mulighet til å følge ledere i deres arbeid 5. Ta i bruk etablerte samarbeidsarenaer for diskusjoner av felles problemstillinger knyttet til undervisning Undervisning og veiledning en viktig arbeidsoppgave for alle Undervisning og veiledning inngår i de daglige arbeidsoppgavene for de aller fleste ansatte på UNN. I henhold til Lov om Spesialisthelsetjenesten og Lov om pasientrettigheter har spesialisthelsetjenesten et undervisnings og veiledningsansvar. I løpet av et år kan det være opp til 1500 studenter og ansatte i ulike utdanningsløp på UNN (2008). Disse har krav på god undervisning og veiledning. I tillegg fungerer helsepersonell som ideal for studenter og spesialistkandidater i UNN. Mester/svenn læring foregår derfor til enhver tid og i enhver sammenheng. Side 13 av20

14 Ansatte blir også forespurt om å undervise og veilede utenfor eget arbeidssted, i andre klinikker og utdanningsinstitusjoner, samt å sensurere eksamensoppgaver. I perioder kan undervisningsoppgavene utgjøre en betydelig del av arbeidsdagen. Spørsmålet er hvordan legge til rette for disse oppgavene, slik at ansvaret fordeles og sees på som en del av det daglige arbeidet. Hovedmål 6: Undervisning og veiledning skal være en integrert del av arbeidsoppgavene for ansatte Tiltak: 1. Fremme en kultur der det er prestisje knyttet til undervisning 2. Legge vekt på undervisningskompetanse ved tilsettinger 3. Tydeliggjøre undervisnings- og veiledningsansvar i stillingsbeskrivelser og stillingsannonser 4. FFS har ansvar for å lage klinikkvise oversikter over studenter og behov for praksis 5. Gjennomføre undervisning ønsket av eksterne aktører 6. Arrangere regelmessige fagdager for ansatte som veileder/underviser - med læring som tema 7. Synliggjøre behovet for ressurser knyttet til undervisning i klinikk/avdeling. 8. Tydeliggjøre veiledningsansvaret overfor primærhelsetjenesten i utlysningstekster og stillingsbeskrivelser Systematisk og tverrfaglig kompetansekartlegging og kompetanseoppbygging I tråd med Beslutningsdokumentet pkt 7 (2008) i forbindelse med omorganisering av UNN fremkommer det følgende: kompetanseheving skal skje systematisk og tverrfaglig ved at det: - legges til rette for kompetansespredning/utvikling, forskning og undervisning i sengepost og poliklinikk for alle yrkesgrupper - utvikles individuelle, langsiktige kompetanseplaner for alle yrkesgrupper I undervisningsstrategien vil dette punktet bli behandlet på et overordnet nivå der det blir viktig å avklare innhold og ansvarslinjer. Her er mange utfordringer og spørsmål som må avklares, nedenfor nevnes noen: o Utvikle gode system og verktøy for individuelle kompetansekartlegging og kompetanseplaner. Det finnes muligheter i GAT som ennå ikke er utprøvd o Bistå i kompetansearbeid på klinikknivå o Avklare hvilke krav som skal stilles til formaliseringen av kompetansebyggende program o Avklare og videreføre eksisterende klinikkovergripende kompetanseprogram, eksempelvis Klinisk stige for utdanning av kliniske spesialister i helsefagene o Avklare fordypningstid og permisjon i forhold til spesialistutdanning o Avklare på hvilket administrativt nivå arbeid skal planlegges og utføres, dvs. hva må gjøres i den enkelte avdeling og klinikk og hva kan bestilles fra Fag- og forskningssenteret og Universitetet i Tromsø Rekruttere og beholde spesialister innen alle fagfelt vil fortsatt være en viktig utfordring i framtiden. Oppgaven til UNN er å bidra til at det utdannes tilstrekkelig antall spesialister Side 14 av20

15 innen ulike fagfelt (Oppdragsdokument Helse Nord RHF). I henhold til godkjenningsordningen for legespesialister kreves det forskningsvirksomhet innen fagfeltet for å kunne opprettholde høyeste nivå av utdanningsstatus for leger (Gruppe 1 i somatikk, 5 års utdanning i psykiatri). Forskningsstrategi UNN har styrking av forskningen som er et sentralt mål. Forskningssvake fagmiljø må stimuleres til forskning. Helse Nord RHFs Kronikersatsing er en samlet innsats på fagfeltene geriatri (eldremedisin), habilitering/rehabilitering, diabetes og revmatologi. Det er utviklet handlingsplaner for disse pasientgruppene (og medisinske spesialiteter). Handlingsplanene skisserer styrking av eksisterende enheter og etablering av nye. Planene peker på tiltak knyttet til kompetansebygging og rekruttering, og angir prioriterte tiltak for de nærmeste årene. Satsingen går fram til UNN utfordringen er å gjøre sitt til at målene for Kronikersatsingen nåes. Et godt permisjonsreglement er nødvendig for å rekruttere til etter- og videreutdanning inne ulike fagfelt. Gjeldene retningslinjer for utdanningspermisjon (5.3) og utdanningsstipend foreligger i Personalhåndboken, kapittel 5. Disse må jevnlig revideres slik at den dekker dagens behov for stimulering. Hovedmål 7: Styrke kompetanse og fremme livslang læring Tiltak: 1. Gjøre regelmessige kompetansekartlegginger a) Kartlegge behov for kompetanse i UNN og i den enkelte klinikk b) Avklare hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes og hvor ansvaret for utvikling av dette ligger. 2. Utvikle sykehusinterne kompetanseprogram a) Vurdere om det skal lages klinikkovergripende program, og i så fall hvilke tema er da aktuelle og hvem skal ha ansvaret b) Skaffe en oversikt over interne opplæringsprogram. Det gjelder både elektroniske verktøy og program som skal styrke fagkompetansen c) Avklare UNNs rolle når det gjelder ulike faggruppers spesialistprogram/ godkjenningsordninger. Dette innebærer blant annet å avklare spørsmål som: Hvilke program skal det være og skal det være klinikk overgripende program? I hvilken grad skal programmene formaliseres? d) Klargjøre hva interne program skal inneholde av UNNs mål, verdier og kultur, samt den pedagogiske tilretteleggingen e) Opprettholde Gruppe 1 status (5 års utdanningsrett) innen alle fagområder i medisin f) Lage faglige tilbud som gjør det attraktivt og mulig å bedre rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, personer med samisk som språk og kulturkompetanse, og personer med redusert arbeidsevne 3. Vurdere rettigheter knyttet til utdanningspermisjon og utdanningsstipend a) Vurdere retningslinjene for permisjonsreglement i tråd med gjeldene behov b) Vurdere felles stipendordninger for alle typer videre- og etterutdanninger c) Avklare ansvarsforholdet mellom RHF, UNN og klinikkene nå det gjelder tildeling av stipend d) Sette av midler i UNNs budsjett til kompetansebyggende tiltak Side 15 av20

16 3.2.8 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og kompetansebygging Samhandling om undervisning og utdanningsoppgavene innad i Helse Nord skjer allerede blant annet gjennom Høgskolesamarbeidet der alle HF, høgskoler og Institutt for Helse- og omsorgsfag (IHO) ved Universitetet er representert, samarbeidsorganet (USAM), gjennom kronikkersatsingen til Helse Nord og gjennom utdanning av psykiatere. Disse samarbeidsformene må videreføres og videreutvikles. Samhandling med andre universitetssykehus i Norge er aktuelt, kanskje særlig i utvikling av nye e-læringsplattform og program (se hovedmål 3.2.4) Gjennom utvekslingsavtaler som Høgskolene i Troms og Universitetet i Tromsø har med universitet og høgskoler i andre land, tar UNN jevnlig imot studenter for praksisstudier og hospitering. Det vanligste er studenter fra skandinaviske land, men det gjelder også studenter fra andre land i særdeleshet Russland. Henvendelsene til UNN kommer via utdanningsinstitusjonene lokalt. I tillegg kommer det med jevne mellomrom henvendelser fra enkeltpersoner og mindre grupper med ønske om hospitering, praksis og studiebesøk. Henvendelsene kommer både til administrasjon, klinikker og enkeltpersoner og gjelder for eksempel nordmenn som tar utdanning i utlandet (medisin i Øst-Europa), helsepersonell med utdanninger fra andre land og som trenger praksis i forbindelse med autorisasjon som helsepersonell i Norge, og andre som vil på studiebesøk til UNN. Utfordringen er å lage et oversiktlig system som er felles for alle. UNN har i mange år vært involvert i internasjonalt samarbeid og solidaritetsarbeid, som også involverer forskningssamarbeid og kompetanseutvikling/ spredning for eksempel Russland, Palestina, Botswana, Malawi, Haiti, Kambodsja, Iran og Nepal. Hittil har UNNs strategi vært å gi de ansatte mulighet for å engasjere seg i internasjonalt arbeid, både i større prosjekter og som engasjerte enkeltpersoner. Det har ført til at mange over tid har deltatt i slikt arbeid. Og det internasjonale engasjementet har vært en motiverende og inspirerende faktor i ansattes faglige virke ved UNN. Skal denne type arbeid fortsatt være en del av UNNs strategi, må det settes av ressurser til dette og til å søke eksterne midler. I dag mangler UNN en oversikt over tidligere og pågående prosjekter. Internasjonalt samarbeid øker UNNs kompetanse i forhold til pasienter med ulike sykdommer og skader, samt kunnskap om forskjellige kulturer og sosial bakgrunn. Troms mineskadesenter har vært spesielt aktive i forhold til utdanning og forskning med spesiell fokus på prehospital aktivitet og opplæring av lokale hjelpere. UNN skal ha et spesielt fokus på samarbeid i nordområdene. UNN skal også utvikle og styrke samarbeidet med velutviklete kunnskapsbaserte land, med spesielt fokus på Norden og EU. Gjennom samarbeid om forskning og utdanning vil gode nettverk dannes med gjensidig utveksling av studenter. Hovedmål 8: Være engasjert i nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen undervisning og kompetansebygging Tiltak: Side 16 av20

17 1. Ta initiativ til å etablere et faglig undervisningsnettverk i regionen 2. Ta initiativ til å etablere et faglig undervisningsnettverk mellom Universitetssykehusene 3. Arrangere en konferanse annet hvert år som har fokus på sykehusene som læringsarena 4. Ta i mot internasjonale studenter og hospitanter a) Arbeide for at UNN gir gode og relevante studiemuligheter for internasjonale studenter og hospitanter b) Skape samarbeidsfora mellom UNN og utdanningsinstitusjoner c) Skaffe oversikt over omfang av ulike typer internasjonale utvekslingsstudenter d) Legge til rette for studiebesøk fra andre landet e) Utarbeide eget opplegg/informasjonsperm/intranettside for disse studenter 5. Bidra til internasjonal kompetansespredning og kompetansebygging a) Avklare hvordan internasjonalt samarbeid skal organiseres og drives b) Skaffe oversikt over eksisterende prosjekter c) Lage strategier og planer for å styrke drift av prosjektene d) Stimulere alle klinikker til internasjonalt arbeid e) Legge til rette for at internasjonalt engasjement kan inngå som en del av arbeidet i klinikkene f) Bidra til nasjonalt engasjement i kompetanseutvikling og undervisning Samarbeid mellom klinikker og stabsenhetene I forbindelse med LUO prosessen og omstillingsdokumentet av staben av under punktet Undervisning gis FFS følgende oppgaver: - Strategisk arbeid med UNN som læringsarena - Bistå klinikkene i oppbygging av systemer for kompetansekartlegging og oppbygging - Designe UNN som praksislærested for alle typer studenter i et system som er enkelt for klinikkene å administrere i samarbeid med UiT, høgskoler, videregående skoler og andre opplæringsinstitusjoner - Fokus på nye læringsarenaer og nye læremidler (e-læring) I samarbeidsavtalen, punkt 3, mellom UNN og Det medisinske fakultet av 17/ framgår det at samarbeidet skal utøves på alle nivå i institusjonens organisasjon og det daglige samarbeidet skal i utgangspunktet forankres og utøves på avdelings/seksjonsnivå. Klinikkene må selv synliggjøre kompetansebehovet. Fag- og forskningssenteret kan hjelpe til med å lage kompetanseplaner. Hovedmål 9: Avklare samarbeid og ansvarsfordeling mellom klinikker og stabssentrene Tiltak: 1. Etablere klinikkovergripende undervisningsnettverk. Eksempel på en oppgave til nettverket er å initiere arbeid med å utvikle pedagogiske metoder og hjelpemiddel som er tilpasset ny organisering og krav 2. Avklare hvem som er undervisningsansvarlig i klinikkene for de ulike utdanningsgrupper 3. Følge opp at avtalen om gjensidig representasjon inngått med Universitetet overholdes 4. FFS gir bistand i forbindelse med ulike behov som støtte til søknader, utvikling av utdanningsprogram og kompetanseplaner 5. Samarbeide om oppbygging av systemer for kompetansekartlegging i klinikkene Side 17 av20

18 6. Videreutvikle et felles undervisningsprogram for studenter, nyansatte, vikarer og hospitanter i samarbeid med HR 7. Avklare hva FFS skal bidra med i forhold til faglig veiledning og kompetansebygging i klinikkene 8. Avklare arbeidsfordeling mellom klinikkene og de ulike stabsenhetene angående ansattes permisjoner og stipendtildeling 9. Etablere system for undervisning av personell på tvers av klinikkene 10. Gi innspill til revidering av retningslinjer til permisjon ved videreutdanning og spesialisering (jfr. Personalhåndboken) 11. Rekruttere fagpersonell. Avklare stabssentrenes funksjon i forhold til planlegging og gjennomføring 12. Etablere samarbeid og rutiner i forbindelse med Helse Nord RHF årlige behov for en oversikt over kompetansebehov i regionen (Oppdragsdokumentet) REFERANSER Bjørndal, A & Flottorp, S & Klovning, A (2007): Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. 2. utgave. Gyldendal Akademisk Bjørndal, C. R.P: (2208): Bak veiledningens dør: symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler. Avhandling (dr. polit). Universitetet i Tromsø Det kongelige utdannings- og forskningsdepartementet Praksisundervisning for helse- og sosialfagstudenter ved statlige og private høyskoler (brev) Gadgil I. E., Larsen, T.A. og Kåsereff, U (2009): Overordnet undervisningsstrategi Del II - Beskrivelse av status, Rapport. Universitetssykehuset Nord Norge HF Handal, G. og Lauvås, P. (1990/200) På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. Cappelens Forlag A/S Hauan, A., E-post av 12. november 2008 om leger i spesialisering. Helse- og omsorgsdepartementet. Brev datert Høring - forslag om endring av helsepersonellovens 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell. Ingebrigtsen, T og Husebekk, A (2008): Nye muligheter for pasientene. Leserinnlegg Nordlys, Kirkevold, M (1996): Vitenskap for praksis. Ad Notam Gyldendal AS Lycke K.H., Handal, LG. Og Lauvås, P. (1994): Veiledning i medisinsk spesialistutdanning. Ad Notam Gyldendal AS Oppdragsdokument 2008 fra Helse Nord RHF, pkt 5 Samarbeidsavtale, datert 17/ , mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Det medisinske fakultet (DMF), Universitetet i Tromsø Side 18 av20

19 Schøn, D (1983): The reflective practitioner: how professionals think in action. Basic Books, New York Skau, G (2005): Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelens akademisk forlag, 3. utgave Tveiten S. (2001): Pedagogikk i sykepleiepraksis. Fagbokforlaget Nettreferanser: Den norske legeforeningen, Spesialistutdanningen: (Lesedato ) Helsebiblioteket.no: (Lesedato ) Helsekompetanse.no (Lesedato ) Helse Nord RHF, Kronikersatsingen: (Lesedato ) Kunnskapsløftet: (Lesedato ) Lov om spesialisthelsetjenesten (Lesedato ) Lov om fagskoleutdanning. (lesedato ) Nasjonal Helseplan Helse- og omsorgsdepartementet nasjonal_helseplan_saertrykk.pdf (Lesedato ) Nasjonal organ for kvalitet i utdanning (NOKUT): Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av nr om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. (Lesedato ) Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis (Lesedato ) NOU 2008:3: Sett under ett. Ny struktur av høyere utdanning:(nokut). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Lesedato ) Organisering av senge- og poliklinikk ressurser. UNN HF, mai Prosjekt%20LUO/Endelig%20rapport%20pr% doc (Lesedato ) Personalhåndboken for UNN HF doc/dmdocindex.html?docid=522310?docview=false (Lesedato ) Side 19 av20

20 Samhandlingsreformen. samhandlingsreformen.html?id= (Lesedato ) St. meld Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning: (Lesedato ) Side 20 av20