Lærerveiledning. Brannvern i hjem og skole Finn vegen ut BOKMÅL

Transkript

1 Lærerveiledning Brannvern i hjem og skole Finn vegen ut BOKMÅL 1

2 Forord Mellom 50 og 70 mennesker omkommer hvert år som følge av brann. Det utbetales årlig brannskadeerstatninger på over 3 milliarder kroner. I tillegg påføres mange mennesker psykiske og fysiske plager. Uerstattelige gjenstander som fotografier, arvegods, antikviteter, kunst etc. går tapt. Mange blir også utsatt for store miljøforandringer fordi dem må flytte til et helt annet sted. Brann er et samfunnsproblem som det er viktig å gjøre noe med. For å få gjort noe som virkelig monner, er det viktig at den oppvoksende generasjon tilegner seg enkel kunnskap og riktige holdninger. For å få dette til, har Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen utarbeidet gratis undervisningsopplegg for småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Samarbeidsgruppa består av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Gjensidige Forsikring og Norsk brannvernforening. Dersom du ønsker mer informasjon om et av disse undervisningsoppleggene, eller har innspill om forbedringer og forandringer, ta kontakt med sekretariatet for Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening Postboks 6754 Etterstad 0609 Oslo Telefon: Telefaks: Internett: Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen har for øvrig et eget skolenettsted: 2

3 Innledning Finn vegen ut heter undervisningsopplegget Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Gjensidige Forsikring og Norsk brannvernforening har utarbeidet til bruk i småskoletrinnet. Elevheftet og lærerveiledningen er trykket med tekst både på bokmål og nynorsk. Dragen Trygge er gjennomgangsfigur i heftet. Han er veldig snill og vet mye om brannfare og brannvern. Han har også en hale som han kan slokke branner med Det skadeforebyggende arbeidet i skolen er solid forankret i L97. For eksempel heter det under hovedmomentet Individ og samfunn for samfunnsfaget i 1. klasse : I opplæringa skal elevane øve seg i å te seg slik i skule og fritid at dei ikkje set tryggleiken i fare for seg sjølve eller andre. De fleste skoler er klassifisert som "særskilt brannobjekt" gjennom "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn" (2002). Dette betyr blant annet at skolen skal gjennomføre minst to brannøvelser i året. Hensikten med slike øvelser er blant annet at barna skal vite hva de skal gjøre hvis brannalarmen går. For de minste barna er budskapet enkelt: FINN VEGEN UT! Vi må fortelle barna at brann fort kan bli farlig hvis vi ikke gjør de riktige tingene når det brenner. Barn skal aldri prøve å slokke brann. Barn skal komme seg ut og gå til møteplassen. Dette er så viktig at man trenger å øve, derfor brannøvelser. Hensikten er ikke å skremme barna, men selv en øvelsessituasjon kan virke foruroligende og stressende på barn. Brannalarmanlegget bråker, ting skal foregå fort, de får ikke alle eiendelene sine med seg ut, og på de større skolene blir det store ansamlinger av barn og voksne i ganger og på møteplassen. Å være godt forberedt gir trygghet og dette heftet gir barna (og læreren) muligheten til å forberede seg på både de praktiske og de mer følelsesladde forhold ved en brannøvelse. Finn vegen ut har følgende mål: - lære barna forskjellen på ild som hygge og ild som farlig brann - lære barna hvorfor det er brannalarmanlegg på skolen og tilsvarende røykvarslere hjemme - lære barna hva en røykvarsler er og hvordan den virker - forberede barna på den kommende brannøvelsen - lære barna hva de skal gjøre når brannalarmen går på skolen: 1) finne vegen ut 2) samles på avtalt møteplass - i tillegg vil et samarbeid med foresatte kunne gi et stort tilleggsutbytte: Har alle tilstrekkelig antall og riktig plasserte røykvarslere hjemme? Har alle slokkeutstyr som de voksne eventuelt skal bruke? Er alle i familien kjent med hvilken rømningsvei de skal bruke i tilfelle brann og har familien avtalt hvor de skal møtes etterpå? Vi vil anbefale at foresatte orienteres om heftet Finn vegen ut før det tas i bruk. De foresatte kan enten informeres skriftlig (saks gjerne fra teksten her i innledningen), eller helst inviteres til foreldremøte hvor heftet blir presentert og foresatte og lærer kan bli enige om hvordan brannvernopplæringen i skolen kan videreføres til brannvernopplæring i hjemmet. Eventuelle spørsmål og tilbakemeldinger om forbedringer mottas med glede og bes rettet til Norsk brannvernforening. Lykke til! Med hilsen Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen 3

4 Før vi begynner Før elevene begynner å jobbe med heftet, vil det være svært nyttig å presentere heftet for foresatte. Som nevnt innledningsvis er brannvern et godt tema på et foreldremøte! Et samarbeid mellom hjem og skole om brannvernopplæringen i skolen, vil ha flere positive virkninger. Først og fremst vil det gjøre det enklere for de voksne hjemme å snakke med barna om det som skjer på skolen. I tillegg vil et slikt samarbeid gjøre det mulig å videreføre brannvernopplæringen fra skolen og hjem til barna. Barna kan få i lekse å telle røykvarslerne hjemme og finne ut om de henger i taket og ikke på veggen, for eksempel. Sammen med de voksne kan barna også teste om røykvarslerne virker. En annen meningsfull hjemmeoppgave for barna er å tegne den møteplassen familien har valgt i tilfelle brann. Dersom familien ikke har valgt en slik møteplass som alle familiemedlemmene er kjent med, vil dette være en fin anledning for dem å gjøre det. Forord til elevene (s. 2) Læreren leser høyt for klassen. Legg vekt på forskjellen mellom ild som hygge og ild som farlig brann. Peisbålet og bålet vi griller pølser på og stearinlysene vi hygger oss med, har vi kontroll over bare vi følger med. Er vi ikke varsomme kan de derimot fort utvikle seg til farlige branner som vi ikke har kontroll over. Denne boka tilhører: (s. 3) Det er viktig at barna opplever heftet som sitt eget. La dem bruke nødvendig tid til å skrive navnet sitt (i hvert fall den første bokstaven ) og lage et selvportrett. Ring etter hjelp (s. 4) Målet her er å lære barna at man kan bruke telefonen for å tilkalle hjelp. Det er ulike nødnummer avhengig av hvilken hjelp man trenger. Barna bør også lære de tre ulike nødnumrene (110 til brannvesenet, 112 til politiet og 113 til ambulansen). Elevene skal - fullføre tallrekkene - plassere riktig tall på utrykningsbilene - fargelegge utrykningsbilene - fargelegge tastene på telefonen som brukes for å tilkalle de ulike utrykningsbilene (de to første tallene er alltid de samme og er like, det er det tredje tallet som er avgjørende for om vi ønsker å snakke med brannvesen, politi eller lege). Finn vegen ut (s. 5) Her er målet å lære elevene skilt. De skal minimum kunne kjenne igjen og vite betydningen av de grønne rømningsvegskiltene (fyrstikkmann med pil + ut + exit). Hvis tid og anledning, vis elevene at det finnes mange forskjellige typer skilt. Tekst og symbol på skiltet har betydning, men også selve fasongen på skiltet betyr noe (firkantet skilt = opplysningsskilt, trekant = fareskilt, runde = forbuds-/påbudsskilt). Barna kan fargelegge skiltene. Fortrinnsvis med riktig farge, slik det er vist på den øverste tegningen. Forsøk i hvert fall å gjennomføre at rømningsvegskiltene blir fargelagt med grønt. På brannstasjonen (s. 6 og s. 7) Myldrebilde som utgangspunkt for samtale: - Trygge har ringt 110 for å melde fra om en brann. - Mannen i 2. etasje tar imot meldingen fra Trygge og gir beskjed videre til brannkonstablene om at de må rykke ut. De finner fram til adressen på det store kartet på veggen, slik at de kan fortelle brannkonstablene hva som er den raskeste veien til brannstedet. - Vi kaller de som jobber på brannstasjonen for brannkonstabler (ikke brannmenn) fordi det er både kvinner og menn som jobber der. - Hvor mange brannbiler ser dere? - Hvor mange brannkonstabler ser dere? - Hvor mange håndslokkeapparater/brannslokkeapparater ser dere? Hva brukes de til? 4

5 - Hvor mange rømningsskilt ser dere? Hvorfor er de satt opp? - Det er gymsal på denne brannstasjonen fordi brannkonstablene må trene og holde seg i form. De skal kunne løpe med tungt utstyr og kunne redde barn og voksne som trenger hjelp. - Brannkonstablene er flinke til å vedlikeholde brannbilene og regelmessig prøve utstyret, for å være sikre på at alt virker som det skal. - Det er blålys og sirener på brannbilene for at de skal kunne varsle medtrafikanter om at de er på vei og har dårlig tid. (Alle trafikanter, også kongen, har vikeplikt for utrykningskjøretøy som kjører med blålys.) - Hvorfor er det stiger på brannbilene? - Hvorfor bruker brannkonstablene glidestangen på brannstasjonen i stedet for trappen? - Brannkonstablene må kle seg på en helt spesiell måte når de skal ut og slokke branner. De har tykke støvler, hjelmer og klær i spesielt stoff som tåler mye varme, slik at de kan gå tett inntil brannen for å få slokket den fortest mulig. Mulig tilleggsoppgave: Hver elev lager en setning inspirert av myldrebildet. Setningene skrives opp på tavle/flipover og leses høyt i klassen til slutt. Man kan også forutsette at elevenes innspill skal inngå som del i en lengre fortelling. Fortellingen skrives ned på papir og illustreres av elevene etterpå. Brannstigespill (s. 8 og s. 9) I brannstigespillet skal man følge rømningsvegskiltene og komme seg raskest mulig til mål, det vil si møteplassen. Det brenner på loftet, og Trygge forsøker å slokke. Brannvesenet, politiet og ambulansen har også kommet for å hjelpe til. Spillet gir muligheten til å repetere gjennom lek. Alle symbolene i spillet blir presentert andre steder i heftet. Symbolene står for positive elementer innen brannvern og gir dermed positive utslag: kortere vei til møteplassen. Merk at ingen symboler har motsatt effekt, slik at ingen skal risikere å måtte gå tilbake i retning brannen. Spillebrikker og terning kan klippes ut fra midtsideoppslaget og limes. URO (midtsideoppslaget som skal nappes ut) Barna må ha tilgang til saks, lim og garn/snøre. Oppslaget nappes ut: Terning og spillebrikker kan brukes til brannstigespillet. Øvrige tegninger klippes ut hver for seg. Lær reglene på baksiden av tegningene og snakk litt om hver ting. Elevene kan lage hull i markert område på tegningene og tre i en snor. Tegningene henges opp som uro i vinduene eller taket i klasserommet. Brannøvelse på skolen (s. 10 og s. 11) Det er viktig at du som lærer og voksen har satt deg inn i skolens branninstruks og kjenner hendelsesforløpet ved brannøvelse på skolen. Tidsaspektet er viktig, derfor står Trygge og tar tiden med stoppeklokke. Når brannalarmen går må ting skje fort, men ikke fortere enn at orden og kontroll kan opprettholdes. Tegneserien gjennomgås som forberedelse til brannøvelse på skolen: 1: Vanlig klassesituasjon. Barna vet ikke når det er brannøvelse og det er i hvert fall ingen som vet på forhånd om det skulle bli ordentlig brann. 2: Brannalarmen går. Det bråker fælt, men det er ikke for å skremme oss. Det er bare for å være sikker på at vi hører det, sånn at vi får gjort det vi skal gjøre når alarmen går. 3: Det er ingen fast regel for hva barna skal ta på seg før de går ut. Her tar de seg tid til å ta på sko, men ikke jakker. Det er ingen mening i at de løper ut barbent midt på vinteren når det er øvelse. 5

6 Samtidig er det et poeng å vise at ting bør skje fort slik at de ikke kan ta med seg alt ut. Læreren bestemmer hva barna skal gjøre. 4: Ro og orden er viktig for å opprettholde oversikten. Det skal gå fort, men ikke ukontrollert. Vinduer skal lukkes for å hindre tilstrømming av luft, da luft er en av de tre forutsetningene for at det skal brenne (luft + varme + ting som kan brenne = brann). 5: Barna stiller seg raskt opp ved døren. 6: Læreren passer på at alle kommer seg ut og er selv den siste som forlater klasserommet. 7: Læreren lukker døren til klasserommet og alle går rolig ut. Følg branninstruksen for skolen og bruk sikreste rømningsveg. 8: Det er helt avgjørende at klassen holder sammen og samles ved møteplassen slik at læreren kan foreta opptellingen og sikre at alle elevene har kommet seg ut. Røykvarsleren (s. 12) Hva er en røykvarsler egentlig? Hvordan ser den ut? Hvordan virker den? Det beste hadde vært om det var mulig å ta med en eller flere røykvarslere i klasserommet, slik at barna kan se og ta på dem (Viktig: Ikke fjern røykvarslere som er i bruk!). Alternativt brukes bare illustrasjonene i heftet. 1. Forskjellige røykvarslere: De kan se svært forskjellige ut: Runde eller firkantet, de fleste er hvite. Alle har en form for testknapp. 2. Røykvarsleren må ha batteri: Alle røykvarslere må ha litt kraft for å kunne jobbe. Noen kan kobles til strømnettet, men de fleste bruker batteri. Akkurat slik som fjernstyrte biler, dukker som snakker og lommelykter Batterier brukes opp og må byttes ut med nye (vanligvis en gang i året). For å kontrollere at røykvarsleren har krefter nok til å si i fra hvis det blir brann, må vi trykke på testknappen. Dette bør vi gjøre en gang i måneden og hver gang vi har vært hjemmefra i noen dager. 3. Røykvarsleren henger i taket: Røykvarsleren skal plasseres i taket fordi røyken fra en brann er varm og stiger fort. Blir røykvarsleren plassert lenger ned på en vegg, vil hele området fra taket og ned til varsleren måtte fylles med røyk før varsleren piper og sier fra om at det er fare på ferde. 4. Røykvarsleren lukter røyk: En røykvarsler skal være på jobb hele tiden. Jobben til røykvarsleren er å følge med om det lukter røyk; ikke sigarettrøyk, men røyk fra ild eller noe som er blitt veldig varmt. Røykvarsleren hater røyklukt, så med en gang den lukter røyk, begynner den å pipe for å si fra til oss at nå må vi passe på og komme oss ut. Røykvarslaren (s. 13) Finn ut hvilket av alternativene til høyre som gir riktig svar på disse spørsmålene: - Hva trenger røykvarsleren for å kunne jobbe? Et glass vann, et batteri eller en brødskive? - Hvilken lukt er det røykvarsleren hater, slik at den begynner å pipe? Røyklukt, blomsterduft eller lukten av et stykke pizza? 6

7 - Hvor skal man plassere røykvarsleren for at den skal kunne jobbe skikkelig? I taket, på veggen eller skal den ligge i senga? - Hva skal du gjøre når røykvarsleren piper? Skal man legge seg i senga, gå på do eller gå ut? Hva hører sammen? (s. 14) Her oppsummeres noe av det viktigste innholdet i heftet. Barna trekker streker mellom de tingene som naturlig hører sammen i henhold til hva de har lært (røykvarsler + batteri, brannbil og rømningsvegskilt + UT-skilt). Diplom (baksiden) Når barna har jobbet seg gjennom heftet har de gjort seg fortjent til et diplom. Læreren fyller ut med barnets navn, dato, skole og skriver under. Diplomet kan klippes ut slik at elevene kan få det med seg hjem. Det kan være lurt å la resten av heftet bli liggende på skolen slik at dere kan repetere, for eksempel i forkant av neste brannøvelse. 7