Det høyspente distribusjonsnettet. Innsamling av geografiske og tekniske komponentdata

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det høyspente distribusjonsnettet. Innsamling av geografiske og tekniske komponentdata"

Transkript

1 Det høyspente distribusjonsnettet Innsamling av geografiske og tekniske komponentdata R A P P O R T Bæremast do

2

3 Det høyspente distribusjonsnettet Innsamling av geografiske og tekniske komponentdata Norges vassdrags- og energidirektorat 2014

4 Rapport nr Det høyspente distribusjonsnettet Utgitt av: Redaktør: Norges vassdrags- og energidirektorat Synnøve Lill Paulen Forfattere: Morten Gleditsch, Camilla Aabakken, Astri Gillund, Synnøve Lill Paulen Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 100 ISSN: ISBN: Sammendrag: Hovedhensikten med denne rapporten er å legge frem resultatene fra innsamlingen av data om det høyspente distribusjonsnettet (1-22 kv) i Norge. Vinteren 2011/2012 ble opplysninger om alder, geografisk informasjon og tekniske spesifikasjoner for det høyspente distribusjonsnettet samlet inn fra 136 områdekonsesjonærer. Over 98 % av de nær km høyspent distribusjonsnett som ble meldt i erapp i 2011 ble også rapportert i denne innsamlingen. I tillegg til funnene fra den opprinnelige innsamlingen, presenterer rapporten også et investeringsanslag basert på en separat innsamling av investeringsplaner for 23 utvalgte nettselskaper. Totalt i Norge er det anslått et investeringsbehov på 28,5 milliarder kroner i det høyspente distribusjonsnettet frem til Emneord: distribusjonsnett, studie, datainnsamling, høyspent, aldersfordeling, investeringsbehov, komponentdata Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Februar 2014

5 Forord Hovedhensikten med denne rapporten er å legge frem resultatene fra innsamlingen av data om det høyspente distribusjonsnettet i Norge som ble gjennomført vinteren 2011/2012. Prosjektet ble utløst av Riksrevisjonens undersøkelse om statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet (Riksrevisjonen, ). I rapporten stilte Riksrevisjonen... spørsmål ved om energimyndighetene har tilstrekkelig oversikt over tilstanden og leveringspåliteligheten i distribusjonsnettet. Manglende oversikt og oppfølgning svekker statens mulighet for å sikre at sentrale bestemmelser i energiloven og tilhørende forskrifter blir ivaretatt. I kjølvannet av rapporten ble Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tildelt midler fra Olje- og energidepartementet (OED) for å gjennomføre en større datainnsamling med det øyemed å forbedre oversikten over det høyspente distribusjonsnettet i Norge. 136 områdekonsesjonærer som er blant de største eierne av dette nettet bidro i innsamlingen med opplysninger om sine nettkomponenter. Rapporten inneholder en beskrivelse av prosjektet og dataene som ble samlet inn, samt hovedresultater fra innsamlingen. Til slutt presenteres enkelte betraktninger relatert til resultatene. Fra NVE har ansatte fra Seksjonen for økonomisk regulering ved Elmarkedstilsynet, Seksjonen for nett ved Energiavdelingen og Seksjonen for geoinformasjon ved Hydrologisk avdeling vært involvert i arbeidet. Det rettes en takk til alle eksterne ressurser og medarbeidere hos NVE som har bidratt i prosjektet. Oslo, februar 2014 Anne Vera Skrivarhaug Avdelingsdirektør Energiavdelingen Vegard Willumsen Seksjonssjef Nettseksjonen

6 Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mål for arbeidet Rapportens oppbygning Om dataene Innsamlede data Datakvalitet Bruk av dataene Økonomisk regulering Andre bruksområder Begrensninger Resultater Generelt Ledninger Aldersfordeling etter type ledning Selskapsvis aldersfordeling Transformatorer Stasjoner Brytere Generatorer Analyse av resultatene Tidligere studier Aldersfordeling Investeringsanslag Forutsetninger Anslag for investeringsbehov Oppsummering Kildeliste Vedlegg... 33

7 Liste over figurer Figur 1 Konseptuel fremstilling av NVEs korreksjon av DEA-resultatene Figur 2 Det høyspente distribusjonsnettet i Norge Figur 3 Antall kilometer luftlinje fordelt etter byggeår Figur 4 Antall kilometer jordkabel fordelt etter byggeår Figur 5 Antall kilometer sjøkabel fordelt etter byggeår Figur 6 Antall kilometer hengekabel fordelt etter byggeår Figur 7 Alder på ledninger per områdekonsesjonær, del Figur 8 Alder på ledninger per områdekonsesjonær, del Figur 9 Alder på ledninger per områdekonsesjonær, del Figur 10 Alder på ledninger per områdekonsesjonær, del Figur 11 Transformatorytelse i MVA fordelt på installasjonsår Figur 12 Antall transformatorer fordelt på installasjonsår Figur 13 Oversikt over aldersfordeling av luftlinjer og jordkabler Figur 14 Investeringer i det høyspente distribusjonsnettet Liste over tabeller Tabell 1 Resultater fra datainnsamlingen sammenlignet med tall fra erapp for Tabell 2 Oversikt over alle komponentene som ble rapportert i innsamlingen Tabell 3 Oversikt over dataene som ble rapportert for de fire ledningstypene Tabell 4 Oversikt over rapporterte transformatordata Tabell 5 Antall stasjoner av ulike typer i distribusjonsnettet Tabell 6 Oversikt over rapportering av ulike typer brytere Tabell 7 Oversikt over gjennomsnittlig byggeår/installasjonsår Forkortelser DEA - Data Envelopment Analysis DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap KPI - Konsumprisindeksen kv - kilovolt MVA - MegaVoltAmpere NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat OED - Olje- og energidepartementet SOSI - Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon 5

8 Sammendrag Hovedhensikten med denne rapporten er å legge frem resultatene fra innsamlingen av data om det høyspente distribusjonsnettet (1-22 kv) i Norge. NVEs hovedformål med innsamlingen var å få bedre oversikt over det høyspente distribusjonsnettet. Med dette for øye ble opplysninger om alder, geografisk informasjon og tekniske spesifikasjoner samlet inn fra 136 områdekonsesjonærer. Innsamlingen ble gjennomført vinteren 2011/2012 på en tilfredsstillende måte; over 98 % av de nær km høyspent distribusjonsnett som ble meldt i erapp i 2011 ble også rapportert i denne innsamlingen. Forbedring av den økonomiske reguleringen av områdekonsesjonærene har vært et sentralt bruksområde for dataene. Med kunnskap om den nøyaktige geografiske plasseringen til luftlinjer og jordkabler har NVE kunnet modellere de faktiske omgivelsene nettet befinner seg i. NVE har så kunnet oppdatere sine økonomiske modeller med denne informasjonen slik at de modellerte rammevilkårene i større grad gjenspeiler nettselskapenes faktiske rammevilkår. Videre har dataene blitt brukt til utarbeidelse av diagrammer over aldersfordelinger for de ulike komponenttypene i kraftsystemet. Diagrammene kan tolkes dit hen at faktisk levetid for komponenter kan være lenger enn tidligere antatt levetid. Fra dette kommer det tydelig frem at tilstanden til nettet avhenger av flere faktorer enn alder. Det er derfor vanskelig å vurdere den generelle tilstanden av nettet fra alder alene. Sommeren 2013 ble det hentet inn data om utvalgte nettselskapers fremtidige investeringsbehov. Selskapene ble valgt ut som representative basert på kriterier som alder på nett, geografi, befolkningstetthet og klima. Med bakgrunn i dette kan totalt investeringsbehov i høyspent distribusjonsnett estimeres til 28,5 milliarder NOK i perioden På samme grunnlag kan investeringer i lavspent distribusjonsnett og AMS estimeres til henholdsvis 14,4 og 10,5 milliarder NOK i samme periode. Til sammenligning er investeringsbehovene i regional- og sentralnettet anslått til henholdsvis og milliarder NOK for tiårsperioden NVE understreker at anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Tallmaterialet viser også at regjeringens føringer for valg av jordkabel over luftlinjer følges opp, idet kun 25 % av nye ledninger har blitt bygget som luftlinjer mellom 2007 og Statnetts statistikk over driftsforstyrrelser og feil i det høyspente distribusjonsnettet viser at antall feil per 100 km ledning per år for perioden var 6,74 for luftlinjer og 2,27 for kabler. En av de positive effektene ved overgangen mot et mer kablet nett er forbedret robusthet. Gjennom datainnsamlingen har NVE tilegnet seg store mengder informasjon om egenskapene og beliggenheten til komponentene i det høyspente distribusjonsnettet. Selv om de innsamlede dataene ikke gir et fullstendig bilde av tilstanden til det høyspente distribusjonsnettet, er de et godt utgangspunkt for både valg og forberedelse av tilsyn. Konsekvensene ved driftsforstyrrelser i det høyspente distribusjonsnettet vil oftest være av begrenset omfang og berøre få forbrukere. Samtidig vil det være gode muligheter for hurtig gjenopprettelse av forsyningen da netteierne har god tilgang til reservekomponenter. 6

9 1 Innledning Denne rapporten er forfattet med utgangspunkt i NVEs innsamling av data for det høyspente distribusjonsnettet. Bakgrunnen for prosjektet og dets omfang forklares her i korthet. 1.1 Bakgrunn En av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) sentrale oppgaver er å fremme sikker overføring av elektrisk energi. En forutsetning for å oppfylle denne oppgaven er å ha grundig og oppdatert informasjon om det elektriske overføringsnettets tilstand og utstrekning. Kraftnettet i Norge er kategorisert som sentral-, regional-, og distribusjonsnett. Sentralnettet har de høyeste spenningsnivåene, etterfulgt av regionalnettet og distribusjonsnettet. Dess høyere spenningsnivå, dess bedre egnet er nettet til å frakte strøm over lange avstander. For modifikasjons- og nybyggingsprosjekter i regional- og sentralnettet behøves en individuell konsesjon som utstedes av NVE. Videre rapporterer nettselskapene med nett på disse nivåene tilstanden til nettet og planlagte utvikling jevnlig til NVE i såkalte kraftsystemutredninger. Gjennom disse arrangementene har NVE god oversikt over utviklingen av regional- og sentralnettet. For det høyspente distribusjonsnettet, det vil si anlegg som drives på spenningsnivået 1-22 kv, stiller saken seg annerledes. Tiltak i dette nettet er ofte av begrenset omfang, men svært tallrike. Det ville vært meget ressurskrevende å sluse alle disse tiltakene enkeltvis gjennom NVEs konsesjonsbehandlingsrutiner. Myndigheten til å bygge ut og drive nett med høyeste spenning til og med 22 kv innenfor et gitt geografisk område er derfor tildelt lokale energiselskaper gjennom såkalt områdekonsesjon. Videre eksisterer ingen ordning med kraftsystemsutredninger for distribusjonsnettet. Alt i alt betyr områdekonsesjonene og fraværet av kraftsystemutredninger for det høyspente distribusjonsnettet at NVE har mindre oversikt over dette nettnivået sammenlignet med høyere nettnivå. Konsekvensene ved driftsforstyrrelser i det høyspente distribusjonsnettet vil som oftest være av begrenset omfang og berøre få forbrukere. Dette har blant annet bakgrunn i at de installerte vernene normalt isolerer feilene effektivt, slik at ikke resten av nettet blir påvirket av feilen. Det er også mye masket nett i tettbygde strøk, som bidrar til hurtig gjenoppretting av forsyningen gjennom omkoblinger i nettet etter at feilen er isolert. Samtidig vil det være gode muligheter for hurtig gjenopprettelse av forsyningen da netteierne har god tilgang til reservekomponenter. NVE ønsker derfor å fokusere på de høyere spenningsnivåene. Tilsvarende vurderinger gjelder også for det lavspente distribusjonsnettet, nett med spenningsnivå under 1 kv; de fleste feil i dette nettet vil kun berøre få kunder. Det lavspente distribusjonsnettet er ikke viet oppmerksomhet verken i undersøkelsen eller denne rapporten. 7

10 NVEs manglende oversikt over distribusjonsnettet ble kritisert av Riksrevisjonen i I kjølvannet av kritikken satte Olje- og energidepartementet (OED) av midler til en større innsamling av data for komponentene i det høyspente distribusjonsnettet. Norconsult ble valgt til å utføre selve arbeidet med å samle inn data. Innsamlingsarbeidet ble utført vinteren 2011/2012, og alle områdekonsesjonærene i Norge ble kontaktet og avkrevet data. Utfyllende data ble også samlet inn fra 22 nettselskaper sommeren Denne rapporten oppsummerer de vesentligste funnene fra innsamlingsprosessen. Det bemerkes at en lignende innsamling og rapport ble utarbeidet i 2005 (NVE og SINTEF, 2005). Denne innsamlingen var imidlertid av et mindre omfang og anses som utdatert. Det er ikke tatt endelig stilling til når en fremtidig innsamlingsrunde for å oppdatere databasen skal gjennomføres. NVE har imidlertid stor nytte av denne databasen, og ønsker å etablere rutiner for oppdateringer. 1.2 Mål for arbeidet Grunnformålet med datainnsamlingen var å fremskaffe en komplett oversikt over alle komponentene i det høyspente distribusjonsnettet. For alle disse komponentene skulle alder, ytelse, geografisk plassering og en rekke andre tekniske spesifikasjoner rapporteres. Gjennom bearbeidelse og systematisering av dataene skulle prosjektet bidra blant annet i arbeidene som beskrives i de følgende kapitlene. NVE er ansvarlig for den økonomiske reguleringen av nettselskapene, herunder bestemmelse av deres inntektsrammer. Et mål med denne innsamlingen var å revidere parametere, basert på geografisk informasjon, i NVEs økonomiske modeller slik at selskapenes modellerte rammevilkår bedre tilsvarer selskapenes faktiske rammevilkår. Prosjektet vil derfor bidra til å gjøre den økonomiske reguleringen mer korrekt. Et annet mål med innsamlingen var å kartlegge aldersfordelingen til det høyspente distribusjonsnettet. Dette for å danne et bilde av tilstanden til distribusjonsnettet. Alderen på komponenter er en faktor for når det er behov å gjøre investeringer. Informasjonen er derfor videre brukt i utvelgelsen av nettselskaper for å gjøre et anslag av investeringsbehovet i det høyspente distribusjonsnettet. NVE ønsket å bruke de innsamlede dataene til å anslå fremtidig investeringsbehov i distribusjonsnettet. Data samlet inn i første runde var ikke tilstrekkelig til å kunne benyttes til dette formålet. Den faktiske tilstanden på høyspent distribusjonsnett er ikke kartlagt. NVE vet med andre ord ikke hvordan det faktiske vedlikeholdet er eller har vært. Behovet for vedlikehold er sterkt avhengig av konstruksjon, klimatiske forhold og belastning/utnyttelsen av nettet. En ny, mer begrenset innsamling ble derfor utført med sikte på å finne fremtidig investeringsbehov i det høyspente distribusjonsnettet. Bruksområder for dataene er beskrevet mer inngående i kapittel Rapportens oppbygning I rapportens første del presenteres en oversikt over hvilke data som har blitt samlet inn, kvaliteten på disse dataene, og opplysninger om hva dataene kan brukes til. 1 Riksrevisjonens undersøkelse om statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet, Riksrevisjonen, Dokument nr. 3:15,

11 Rapportens annen del er viet de viktigste resultatene fra datainnsamlingen, med hovedvekt på luftlinjer, jordkabler og transformatorer. Dernest følger et kapittel med betraktninger rundt resultatene, med spesielt fokus på nettets aldersfordeling og behovet for re- og nyinvesteringer. Det gjøres oppmerksom på at alle referanser til nett, gjennom hele rapporten, utelukkende viser til det høyspente distribusjonsnettet, dersom ikke annet er angitt. 9

12 2 Om dataene Begrepene komponent og komponenttype er benyttet i rapporten. Komponent er en enkeltkomponent i kraftsystemet, det være seg en bestemt bryter eller transformator eller annet. Komponenttype viser til den overordnete gruppen komponenten tilhører, for eksempel sjøkabel, jordkabel, effektbryter eller skillebryter. 2.1 Innsamlede data Som beskrevet i innledningen var NVEs hovedmål med datainnsamlingen å få bedre oversikt over distribusjonsnettet. For å oppfylle dette målet skulle nettselskapene sende inn teknisk og geografisk informasjon om: luftlinjer og kabler transformatorer og -stasjoner generatorer og kraftstasjoner brytere Innsamlingen omfattet kun det høyspente distribusjonsnettet, det vil si anlegg med spenningsnivå fra og med 1 kv til og med 22 kv. Tekniske data ble rapportert inn på Excel-ark, mens geografiske data ble samlet inn på SOSI-format (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon). Alle data fikk en unik identifikasjonskode slik at de tekniske egenskapene skulle kunne kobles mot tilhørende stasjon og geografiske posisjon. 136 nettselskap sendte i løpet av vinteren 2011/2012 inn data for totalt enkeltkomponenter. 3 områdekonsesjonærer overholdt ikke fristen, og 39 fikk fritak. De sistnevnte var først og fremst selskap med noe nett inne på eget industriområde, eiere av én produksjonsradial e.l. Hovedresultatene fra arbeidet er gjengitt i kapittel Datakvalitet For en overordnet bedømmelse av datakvaliteten er de rapporterte dataene sammenlignet med tall fra erapp. erapp er et rapporteringssystem som nettselskaper, kraftprodusenter og andre områdekonsesjonærer benytter til teknisk og økonomisk rapportering til NVE, se kapittel Det bemerkes at netteiere ikke har økonomiske fordeler av ikke å rapportere nett de eier i erapp, og at NVE fører tilsyn med selskapenes leveranser. Det tas derfor utgangspunkt i at nettet som rapporteres i erapp korresponderer godt med det faktiske, fysiske nettet i Norge. Tabell 1 viser i hvilken grad dataene for det høyspente distribusjonsnettet som ble samlet inn i dette arbeidet harmoniserer med tallene fra erapp for Tallene i tabell 1 viser lengden på det høyspente distribusjonsnettet og den installerte transformatorkapasiteten på dette nettnivået. Ledning omfatter luftlinjer, jordkabler, sjøkabler og hengekabler. 10

13 erapp 2011 Datainnsamling 2011/2012 Andel rapportert 2011/2012 Ledning [km] ,3 % Transformatorytelse [MVA] ,8 % Tabell 1 Resultater fra datainnsamlingen sammenlignet med tall fra erapp for For ledninger er det en høy grad av samsvar mellom de innsamlede tallene og erapp. En del av ukjent størrelse av det lille misforholdet kan tilskrives områdekonsesjonærer som fikk fritak. For transformatorytelse kan de manglende 5000 MVA skyldes at svært mange transformatorer av ukjent grunn ble rapportert med ytelse 0 MVA. Andre størrelser enn nettlengde og transformatorytelse rapporteres ikke i erapp og ytterligere sammenligninger kan følgelig ikke gjøres. Ethvert avvik fra erapp kan indikere at områdekonsesjonærene enten har dårlige rapporteringsrutiner eller mangelfull oversikt over egne nettinstallasjoner. Det er imidlertid første gang NVE gjennomfører en så omfattende innsamling av data om det høyspente distribusjonsnettet, og videre var det kun mulig å samle inn data som allerede var digitalisert. Rapporteringsgraden i denne innsamlingen var nær dobbelt så høy som i innsamlingene fra 2005 og 2010 (se avsnitt 4.1). Områdekonsesjonærene fikk fritak for data de kun hadde på papir. Når tabell 1 ses i lys av dette er NVE i det store og det hele fornøyd med rapporteringen. Tilfredsheten betyr imidlertid ikke at det ikke finnes et forbedringspotensial eller at alle de rapporterte dataene er like gode. Mange komponenter manglet noe informasjon om for eksempel installasjonsår eller ytelse, mens andre komponenter ble rapportert å tilhøre regional- eller sentralnettet. Det var også noe feilmerking; det ble for eksempel rapportert enkelte PEX-kabler fra 1880-tallet 50 år før materialet så dagens lys. Videre manglet mange komponenter en kobling til geografisk informasjon, og andre igjen manglet det aller meste av informasjon. Det er også noen uoverensstemmelser i dataene. Eksempelvis har mange nettselskaper vurdert stasjonsdefinisjonen til kun å omfatte transformatorstasjoner, mens andre har registrert brytere og koblingsanlegg som stasjoner. Dette skyldes formodentlig at kommunikasjonen til nettselskapene ikke var tydelig nok på dette punktet. NVE forventer at datakvaliteten vil forbedres ved gjennomførelse av en fremtidig innsamling for å oppdatere dagens datasett. For kabler er det grunn til å tro at det angitte byggeåret i høy grad representerer den faktiske alderen på komponenten. En nedlagt jordkabel krever lite ettersyn, og kan sjelden rehabiliteres. Når det gjelder luftlinjer stiller saken seg annerledes; en luftlinje består av et antall komponenter som eldes med ulik hastighet og som i mange tilfeller er lett tilgjengelig for utskifting. Deler av linjen kan dermed ha blitt skiftet, uten at NVE har kunnskap om hvor store utskiftninger som skal til for at nettselskapene regner linjen som ny. For ulike typer brytere var informasjonen om installasjonsår, geografisk plassering osv. ofte mangelfull (tabell 6). Det må understrekes at gjennomsnittsaldrene som presenteres i kapittel 3 kan være noe misvisende. Man antar at dess nyere komponentene er, dess bedre kunnskap har eierne om dem. Ergo vil brorparten av de komponentene som har blitt innrapportert uten informasjon om installasjonsår være av en eldre type. Ettersom komponenter med ukjent 11

14 installasjonsår tett oppunder av rundt ledninger (tabell 3) ble utelatt under beregningene av gjennomsnittsalder må man dermed anta at nettsystemet her fremstår som (vesentlig) yngre enn det faktisk er. Når det gjelder generatorer ble svært lite data sendt inn. Dette skyldes hovedsakelig at arbeidet primært rettet seg mot nettselskaper, og at disse ikke ville sende inn informasjon på vegne av andre (produsentene). 2.3 Bruk av dataene Under følger en kort beskrivelse av bruksområder for dataene Økonomisk regulering Ettersom nettselskapene har monopol i sine områder regulerer myndighetene virksomhetene for at ikke monopolene skal misbrukes. NVE er utpekt til å ivareta dette ansvaret gjennom årlig å fastsette nettselskapenes inntektsrammer i henhold til kontrollforskriften 2. Inntektsrammene fastsettes slik at inntekten til et nettselskap over tid skal dekke kostnadene til drift og avskriving av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Siden 2007 har man i beregningen av et selskaps inntektsramme vektet selskapets egne kostnader med 40 %, og en kostnadsnorm fastsatt av NVE med 60 %. Kostnadsnormen bestemmes på bakgrunn av sammenliknende analyser som tar hensyn til relevante forskjeller i selskapenes geografiske og strukturelle rammebetingelser. Geografiske rammevilkår viser her til klimatiske, topografiske og arealmessige betingelser i det enkelte nettselskapets område. Strukturelle rammevilkår har å gjøre med nettets egenskaper og etterspørselsforhold. De sammenlignende analysene skjer i to trinn. I det første trinnet benyttes såkalt Data Envelopment Analysis (DEA) der selskapenes kostnader og oppgaver sammenlignes. Her vil de selskapene som utfører flest oppgaver til lavest kostnad fremstå som mest effektive. I trinn to korrigeres DEA-resultatene for forskjeller i geografiske rammevilkår for å ta hensyn til at nettselskapene opererer under ulike forutsetninger. For distribusjonsnettet er blant annet følgende rammevilkårsvariabler signifikante: skog med høy og svært høy bonitet installert ytelse for tilknyttet småkraft kvadrert vindbelastning dividert på kystavstand andel høyspent jordkabel gjennomsnittlig avstand til vei gjennomsnittlig befolkningstetthet For at NVE skal kunne fastsette kostnadsnormen på en uhildet måte som gjenspeiler nettselskapenes omgivelser er det nødvendig at NVE har en god forståelse av selskapenes omgivelser, oppgaver og rammevilkår, herunder en nøyaktig kunnskap om linjetraseenes posisjoner. 2 Forskrift av nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 12

15 Den geografiske informasjonen for ledningene i det høyspente distribusjonsnettet har blitt koblet sammen med 15 datakart over klima, arealbruk, topografi og annen relevant informasjon (figur 1). Dette har resultert i nye selskapsspesifikke geografiske rammevilkårsdata som bedre reflekterer de forholdene nettselskapene møter i sin daglige drift av nettet. Dataene fra innsamlingen bidrar dermed til å forbedre den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Figur 1 Konseptuel fremstilling av hvordan NVE har beregnet geografiske rammevilkår for nettselskapene Andre bruksområder Dataene som ble samlet inn har gitt NVE en god oversikt over omfanget av det høyspente distribusjonsnettet og dets aldersfordeling. Denne kunnskapen kan også brukes i andre øyemed enn økonomisk regulering, blant annet i utarbeidelsen av statistikk og til å håndtere flere av problemstillingene som ble reist i Riksrevisjonens rapport (Riksrevisjonen, ). NVE skal påse at nettselskapene ivaretar forsyningssikkerheten i Norge. Dette innebærer at områdekonsesjonærene verken skal over- eller underinvestere i det høyspente distribusjonsnettet. Dette bør ses i sammenheng med Riksrevisjonens uttalelse om at det er en risiko for at reinvesteringstakten er for lav. Innsamlet informasjon om komponentenes alder blir brukt som en del av utvelgelsen av nettselskaper til en tilleggsinnsamling av antatt investeringsbehov de neste ti årene. De innsamlede dataene bidrar således til å danne et grunnlag for å vurdere om det er hold i Riksrevisjonens bekymring. Kapittel presenterer visse betraktninger vedrørende dette temaet. 13

16 Statistikk fra innsamlingen kan også benyttes til å ivareta NVEs ansvar for informasjonsplikt, evaluere effekten av regjeringens kabelpolitikk, få viten om hvilke nettselskap som har dårlig oversikt over eget nett og målrette tilsyn mot disse selskapene, med mer. De enkelte komponentdataene kan blant annet brukes i beredskapsarbeid og forberedelse av tilsyn. Den geografiske informasjonen som er samlet inn danner grunnlaget for annen type bruksområder. Kart over de høyspente luftlinjene i distribusjonsnettet er gjort allment tilgjengelige gjennom karttjenesten NVE Atlas som ligger på NVEs hjemmeside. Disse kartene har flere målgrupper. For eksempel kan NVE benytte informasjonen i konsesjonsbehandling av nettanlegg i regionalnettet, og ved produksjon av navigasjonskart for luftfartsmyndighetene. Videre kan de geografiske dataene kombineres med andre informasjonskart over flomsoner og kvikkleireområder. Denne typen koblinger kan brukes til å vurdere om eksisterende linjer ligger utsatt til for skred og flom, og derfor bør flyttes ved eventuelle fremtidige reinvesteringer Begrensninger NVE har kun unntaksvis behov for å kunne gjøre lastflytberegninger i distribusjonsnettet i forbindelse med våre forvaltningsoppgaver, i motsetning til regional- og sentralnettet. Etter en kost/nytte vurdering ble det derfor bestemt ikke å samle inn data for å koble de ulike komponentene i et lastflytverktøy. Ved behov kan NVE imidlertid konstruere modeller med bakgrunn i de innsamlede dataene. Eksempler på slike behov kan være i enkeltsaker som berører konsesjoner, tilknytningsplikt eller fritak fra leveringsplikt. Per i dag er det ikke lov til å dele geografiske og tekniske detaljer om elektriske jordkabler fritt. Prosjektet Ledninger i grunnen initiert av Miljøverndepartementet ønsker å opprette en felles database/karttjeneste over alle nedgravde kabler, ledninger, rør osv. i Norge. Formålet med prosjektet er blant annet å redusere antall skader som skyldes graving, samt å forenkle koordinasjon og planlegging av infrastrukturarbeider. Det vil derfor være naturlig at en slik database også inneholder jordkabler i distribusjonsnettet, og at NVE videreformidler de innsamlede dataene til denne databasen. Før en slik database/karttjeneste kan bli en realitet må imidlertid rettslige utfordringer i forbindelse med distribusjon av og tilgang til denne typen elektroniske data løses. Det er ikke samlet inn verken geografiske eller tekniske data for ledningsmaster. 14

17 3 Resultater I dette kapitlet presenteres de viktigste resultatene fra datainnsamlingen. Kapittelet tar for seg ledninger, transformatorer, stasjoner og brytere. 3.1 Generelt Tabell 2 viser hvor mange komponenter områdekonsesjonærene rapporterte inn data for, og figur 2 viser det høyspente distribusjonsnettets utstrekning. Komponenttyper Antall Ledninger Luftlinjer og kabler (hengekabler, jordkabler og sjøkabler) Stasjoner Nettstasjoner og kraftstasjoner Transformatorer Brytere Effektbrytere, lastskillebrytere, skillebrytere og siklastbrytere Generatorer 468 Totalt Tabell 2 Oversikt over alle komponentene som ble rapportert i innsamlingen. 15

18 Figur 2 Det høyspente distribusjonsnettet i Norge. Røde linjer viser luftlinjer og blå jordkabler. 16

19 3.2 Ledninger Tabell 3 viser en oversikt over dataene som ble samlet inn for de fire ledningstypene luftlinje, jordkabel, sjøkabel og hengekabel. I beregningen av gjennomsnittlig byggeår for linjene ble ledningenes lengder lagt til grunn. Eksempelvis ville utbygging av 2 km linje i år 1900 og 1 km linje i år 2000 svart til 1933 som gjennomsnittlig byggeår. Komponenttype # rapportert Samlet lengde i km Byggeår snitt # uten oppgitt lengde # uten oppgitt byggeår # ikke koblet til SOSI Luftlinje ,8 % 21,9 % 3,4 % Jordkabel ,7 % 35,8 % 6,8 % Sjøkabel % 19,8 % 7,6 % Hengekabel ,3 % 16,4 % 4,9 % Tabell 3 Oversikt over dataene som ble rapportert for de fire ledningstypene. # betyr antall elementer, og koblet til SOSI viser om elementet ble rapportert med en kobling til geografisk informasjon Aldersfordeling etter type ledning Figur 3-6 viser aldersfordelingen for de ulike ledningstypene i distribusjonsnettet. km Kilometer luftlinje sortert etter byggeår Byggeår Figur 3 Antall kilometer luftlinje fordelt etter byggeår. I tillegg til det som fremkommer av grafikken ble i overkant av km av nesten km luftlinjer rapportert inn uten byggeår. 17

Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat

Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat Difi rapport 2009:4 ISSN 1890-6583 Innhold 1 Sammendrag...

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sentralnett Vestlandet Nettforsterkning mellom og Bakgrunn og geografisk avgrensning Utredningen skal vurdere mulige tiltak for å løse utfordringene

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet Konseptvalgutredning Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet 2012 2 STATNETT har som målsetning å sikre god forsyningssikkerhet i alle deler av landet, bidra til økt verdiskapning for det norske

Detaljer

HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET?

HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET? HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger En sammenfattende rapport basert på 82 kommuner Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose Institutt

Detaljer

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes 36 2012 R A P P O R T Tid for ny markedsdesign? Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 36 Tid for ny markedsdesign?

Detaljer

Tiltak for å redusere sannsynligheten for at et område er strømløst over lang tid

Tiltak for å redusere sannsynligheten for at et område er strømløst over lang tid Tiltak for å redusere sannsynligheten for at et område er strømløst over lang tid Regelverksprosjektet mellom NVE, DSB og Statnett 2 2009 HØYSPENT R A P P O R T Tiltak for å redusere sannsynligheten for

Detaljer

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune

Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Lokal energiutredning for Stor-Elvdal kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 27.06.2013 Side 1 av 42 Innledning for LEU 2012, mangelfull oppdatering Når det gjelder denne versjonene

Detaljer

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?

BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Innhold Spørsmål og svar. Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. 46 Fem forslag til løsning.

Detaljer

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20 Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Tiltaksplan for sikker og Forord Statnett skal sørge for sikker og. I rollen som systemansvarlig

Detaljer

Det norske drivstoffmarkedet

Det norske drivstoffmarkedet Det norske drivstoffmarkedet Det norske drivstoffmarkedet Innhold Forord 5 1. Innledning 6 2. Det norske drivstoffmarkedet 7 2.1 Markedsaktører og struktur 7 2.2 Produkter og priser 8 3. Konkurransetilsynets

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Potensial- og barrierestudie

Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem

Detaljer

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen Jostein Ryssevik Malin Dahle Ideas2evidence rapport 1/2015 Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? En utredning om den nordnorske filmbransjen

Detaljer

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling NIVI-rapport 2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Magne Langset og Geir Vinsand Forord NIVI Analyse har gjennomført

Detaljer

Den maritime næringen på Vestlandet

Den maritime næringen på Vestlandet Den maritime næringen på Vestlandet Nøkkeltall, 2010 Asle Høgestøl Jostein Ryssevik ideas2evidence rapport nr. 6:2012 ideas2evidence Lyngveien 15 N-5101 Eidsvågneset Norway Phone: +47 91817197 Fax: +47

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport?

Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? RAPPORT TIL GIEK Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2014 Av Sveinung Fjose, Magnus Guldbrandsen, Gjermund Grimsby og Christian Mellbye Innhold 1. Innledning

Detaljer

Den maritime næringen. på Vestlandet 1. Vestlandsrådet

Den maritime næringen. på Vestlandet 1. Vestlandsrådet Vestlandsrådet Den maritime næringen på Vestlandet Rapport utarbeidet av ideas2evidence ved Asle Høgestøl og Jostein Ryssevik Den på oppdrag maritime næringen frå Vestlandsrådet. på Vestlandet 1 ideas2evidence

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen

ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110086.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne

Detaljer

Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor. Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik

Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor. Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik FORFATTERE Stine Meltevik er utdannet statsviter med spesialisering innen organisasjonsanalyser

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret

produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Til: NVE Fra: Energi Norge Kopi: Statkraft, SFE Produksjon, Tussa Kraft, Sunnfjord Energi, Statnett SF Dato: 20.03.2015 Sak: Evaluering av bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Referanse:

Detaljer