STERNA' i l J REDAKS JON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM. -c 5. l -'. i : : ., 1. ': liii I -', .L-...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STERNA' i l J REDAKS JON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM. -c 5. l -'. i : : ., 1. ': liii I -', .L-..."

Transkript

1 . -', STERNA'.L-... -c 5 r i : : '., 1. ': liii I l -'. i l J r. 6 I I 1 I REDAKS JON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM

2 STERNA Bind 12, hefte 4 Oktober 1973 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Fonkningsdd INNHOLD Viggo Ree: Dagens avifaunistiske situasjon i Las Marismas i Sor-Spania 225 Øyvind Noen obscrvasjoncr angiende dobbelt bckkasincns Icik og spill 269 K. Kristiansen, R. Sollieiiii, S. Østvang: Tre nye arter i Akcrsvika 28 1 C. hl. Lok: Soiiie observations on the Grey Phalarope 2 84 Jan Michaclseii: Reirfunn av vierspurv i Åsncs kommune, Hcdmark Forside: Stylteloper, Il. birnarrfo~irs, i blarismas. Foto: Viggo Rm. \'i gjor oppmerksom pa vedtektenes $ 5 (se Sterna 1970 s. 47), der det b1.a. heter: ~Utiiielding for fplgende?r mi skje ved henvendelse til foreningens kasserer innen arsskiftet.~ De som ikke pnskcr 3 fortsette sitt medlemsskap, mi derfor vrrc si vennlige 3 gi beskjed om dette til N.O.F.. kassereren, adr. Stavanger Museum, 4000 Stavanger. 1% forhånd takk!

3 DAGENS AVIFAUNISTISKE SITUASJON I LAS MARISMAS I Viggo Rec De flcstc nordmenn, spesielt naturinteresscrte, kjenncr i dag navnet Las Marismas. Dette området, som er elvcn Guadalquivirs delta, ble sxrlig kjent her hjemme i 1969/70 i forbindelse med en pengeinnsamling for å sikre verdifulle våtmarksområder i deltaet. Området er av stor betydning for nord-europeiske vannfugler. Ordet amarismas, betyr på spansk myr eller sump, og hcle dette deltaområdet har fått navnet Las Marismas del Guadalquivir - Guadalquivirmyrene. I eldre tider var det her en stor innsjp som strakte seg fra Atlanteren og inn til Sevilla. Guadalquivir og dens sideelver fylte etterhvert området med slam og sand som de brakte med seg, og disse grunne innsj~cne vokste til med vegetasjon. Ytterst i SV ligger Europas nest hgyeste sanddyner og danner en effektiv demning mot Atlanteren. Slik har området vært de siste 400 år (Het 1970). Rundt Las Marismas er landskapsk~m~onentenc korkeiksavanner, buskland, furuskog og sanddyner de dominerende. I dag er e/5 av det opprinnelige sumpområdet t~rrlagt og oppdyrket. Arealene rundt myrene er også i hgy grad påvirket av landbruket i dag. Kun sanddynene mot Atlanterhavet og deler av vestsiden av Las Marismas, områdene Las Marismillas, Coto Doiiana og tildels Coto del Rey, ligger i dag nokså urgrtc. Historie. Las Marismas og områdcne omkring har i flere århundrer vaert utnyttet som jaktområde. Coto Doitana, f.eks., har i nesten 500 år vxrt jaktreservat for hcrtugene av Medina Sidonia. I de siste 300 år har trolig alle spanske konger drevet jakt på Coto. I 1624 inviterte hertugen av Medina Sidonia Fijip IV til å bes~ke sitt område for jakt og selskapeligheter. Han bygget i denne anledning et stort jakthus, Casa del Bosquc (Skoghuset), senere kalt Palacio de Doiiana. Dette ble for framtiden scnter for all jakt. Jaktbyttene Sterna 12:

4 var i vesentlig grad villsvin og hjort på Coto Dofiana og ender og gjess i Las Marismas. Tgrrleggingcn har funnet sted de siste 50 årene, og det er de nordlige og gstrc deler av Las Marismas som er blitt oppdyrket. Her finnes i dag Spanias rikeste niatjord, bl.?. blir ris dyrket i stor utstrekning. Den naturlige vegetasjonen rundt Las Marismas med korkeik, furu og busker er fjernet. I dag finncs plantasjer med oliven, vindruer, mandel og korkeik, og store eukalyptusskoger er plantet. Rundt ca hadde tgrrleggingen av Las Marismas nådd fram til Guadalquivir i gst og ca. Villafranco del Guadalquivir i nord. Den urgrte del av Las Marismas og områdene i vcst utgjorde da ca km" På dette tidspunkt var det turismen startet for fullt på Costa del Sol, og flere hoteller og villaer ble oppfort på gstsiden av Las Marismas. Samtidig forelå om kolonier av fcric- og somnierhus langs stranden utenfor sanddynene, og en veg fra byen El Rocio og Mrover ble påbegynt allerede i Samme år sto nye oiiirådcr i ferd med å bli tgrrlagt, b1.a. det unike området Las Nucvas. Den spanske zoologen, dr. J. A. Valverde hadde i flere år arbeidet med gkologiske studier på Coto Doiiana og i Las Marisnias. Han klarte dette året å få i stand et møte, hvor grunneiere, politikere og representanter fra den nystartede organisasjonen World Wildlife Fund (WWF) var tilstede. Etter harde forhandlinger ble Las Nuevas sikret mot drenering. Tidligere hadde spanske naturverninteresser arbeidet for å stanse t~rrlcggingen av Las Marisnias, men med negative resultater. I saiiinlc periode fikk W\VF forkjgpsretten til ca. 40 kmhv Coto Dofiana. Dette ble siden delvis finansiert av den spanske regjering, delvis av \V\VF. I 1965 ble Rcserva Coto Dofiana, på ca. 65 krii2, etablert, og halve Palacio dc Dofiana fulgte med til rescrvatet. På dette tidspunktet hadde vegen fra El Rocio kommet helt ut til Atlanterhavskysten, og ytterligere flere områder av selve Las Marismas var blitt tgrrlagt. I 1969 fikk WWF ordnet en salgskontrakt med eierne av Marismas de Guadiamar, og et område på ca. 32 km', Reserva Guadiamar, ble totalfredet. Hgsten 1969 etablerte den spanske regjering Parque National de Doiiana (Doiiana National Park). Nasjonalparken består av de viktigste deler av Coto Doiiana,

5 Fig. 1. Kart over Las Marismas-området. -Map of the Las Murisinas area.

6 Marismas de Hinojos, Marismas de Doiiana, Las Marisrnillas og Las Nuevas. Denne delen utgjgr ca. 350 km', og inkluderer ca. $$ av det opprinnelige Las Marismas. Innen nasjonalparken ble all form for tgrrlegging og oppdyrking forbudt, men jakt er fremdeles tillatt utenfor de to reservatene Coto Doiiana og Guadiamar. Dette gjorde at jordprisene sank i verdi til ca. 4/T, og en italiener ved navn Lco Biaggi kj~pte like etterpå opp hele Las Nuevas til privat jaktområde. Han skjenket i 1970 et område på ca. 3 km2 til WWF's reservater, og bygget en stasjon for forskning i Las Marismas (Leo Biaggi Laboratorio). Samtidig testamenterte han hele Las Nuevas til WWF. Dessverre hadde ikke WWF eller den spanske regjering råd til å kjppe opp mer enn ca. 3 km av strandlinjen utenfor Coto Dofiana. Den resterende strandlinjen er i dag okkupert av turister i sommersesongen. Ved det SV hjprnet av Reserva Coto Dofiana har turistbyen Torre de la Higuera vokst opp i l~pet av de siste 3-4 år. Her har b1.a. tyske turistselskaper kjgpt opp store arealer, og hoteller og apartementos (leiligheter) skyter i været. Turiststr~mmen hver sommer langs kysten vil trolig ha negative innvirkninger på nasjonalparken i framtiden. Tilsammen har WWF forelgpig ydet ca. 5,s millioner kroner til omr5dene gjennom innsamlinger i Belgia, England, Nederland, Norge, Sverige, Sveits og U.S.A. Norge kom med i 1970, og tilsammen ble det samlet inn henimot % millioner kroner. Pengene ble sammen med bidrag fra WWF's innsamlingsaksjon i England brukt til å betale den siste 1, på Reserva Guadiamar (Norderhaug 1972). En av dem som sto i spissen for innsamlingsaksjonen i Norge, var zoologen Per Hpst. Planen var å få samlet inn så mye penger at området mellom Reserva Coto Dofiana og Reserva Guadiamar, Matismas de Hinojos, skulle bli sikret mot jakt og tilsluttes de totalfredede områdene (Hgst 1970). I dag er fremdeles denne delen i privat eie, og det foregår en betydelig jakt i området, spesielt på hjort, gjess og ender om vinteren. Vinteren 1970/71 ble ca grågjess og et betydelig antall ender skutt i Las Marismas, vesentlig på Marismas de Hinojos, Marismas de Doiiana og Las Nuevas. Jakten vil trolig reduseres vesentlig på Marismas de Hinojos, idet de spanske myndigheter har planer om å overta området.

7 Fig. 2. Kart over Parque Nacional de Doiiana. - Map of DmTatra Natiot~al Park.

8 I dag er fremdeles omrider utenfor nasjonalparken uoppdyrket. Dissc arealer vil imidlertid fgr eller senere bli kultivert. For tiden pigår et betydelig fiske i disse områdene. Driften av nasjonalparken administreres i dag av de spanske myndigheter, under ledelse av Conscjo Superior de Invcstigaciones Cicntificas (Hgyere råd for vitenskapelig forskning). De to rcservatcnc ledes av Estacion Biologica de Dofiana (Dofiana Biologiske Stasjon), med hovedsete i Sevilla, som igjen er underlagt Consejo. Lederen av den biologiske stasjonen er zoologen Valverde. Foruten Leo Biaggi Laboratorio er det like ved siden av Palacio de Dofiana nylig (1972) bygge et forskningssenter, Luis Bolin Laboratorio. Forskningen i omridet drives ikke etter noen langsiktig helhetsplan. Forskerne er fgrst og fremst biologer fra stasjonen i Sevilla, som holder til i de to laboratoriene. Utenlandske biologer slipper sjelden til, idet spanske myndigheter er svxrt restriktive med hensyn til utenlandsk forskningsinnsats. De to reservatene er under oppsyn av 8 vakter som har hester og biler til disposisjon. De gvrige områdene, både utenfor og innenfor nasjonalparken, bevoktes av vakter som er Ignnet av de respektive grunneiere. Turister slipper inn i området kun på Reserva Coto Dofiana, hvor det er overnattingsmuligheter i Palacio de Doiiana. Bare 10 personer kommer inn pr. dag, og maksimum oppholdstid er tre dggn. Inntektene går til driften av reservatene. * Ringmerking i omridet blir utfgrt av en ringmerkingsleder og assistenter med sete hovcdsakelig i Luis Bolin Laboratorio (tidligcrc i Palacio). Dessuten blir en del ringmerking utf~rt av reservatcncs vakter. P3 grunn av mangcl p3 kvalifiscrtc spanske ringmcrkcrc ble ringmerkingmrbeidet og observasjonene de 2-3 forste årene cttcr at Rcscrva Coto Dofiana ble etablert, utfgrt av tre franskmenn (Kowalski, Johnson og Hafner), deretter av tre engclsktiicnn (hlackrill, Clifford og Belman). Belman sluttet sitt arbeid ligsten I perioden oktober 1970-scptcmbcr 1971 ledct artikkelforfattcrcn ringmcrkings- og observasjonsarbeidet for stasjonen med sporadisk hjelp av engelske og spanske studenter. Siden har nordmennene M. Brandt og A. Aronsen hatt samme arbeidet. Fra våren 1973 tok de fgrstc spanske ringmerkere over.

9 Siden Norge har vxrt med på i sikre deler av Las Marismas, har det fra flere hold vxrt ytret pnske om å få prcscntert fuglefaunaen fra dette området i noe mer detaljert form enn hva som er kommet fram gjennom f.eks. presse og fjernsyn. Denne artikkelen er skrevet på grunnlag av 11 måneders observasjoncr og ringmerking hovedsakelig på Coto Doiiana og i Las Marismas. Tabell 1 omfatter samtlige arter observert i tidsrommet oktober 1970-september 1971 og inkluderer også observasjoner gjort av Brandt september 1971-april 1972 og Aronsen april 1972-scptember Dessuten stammer noen få observasjoner fra mai Opplysninger om avifaunaen i områdene omkring Las Marismas, spesielt på Coto Doiiana, finnes overveiende bare i tabell 1, men vil eventuelt få nxrmere omtale i en senere artikkel. Alle arter som har spesiell tilknytning til Las Marismas, tildels også lagunene på Coto Doiiana, er kommentert nxrmere. Biotopbeshrivelsc av ontrådet. (Etter Valverdc 1960.) A. Strand. Hele kysten mellom Huclva i nord og munningen av Guadalquivir i sgr er en nesten rett ca. ti mil lang sandstrand med noe spredt, lav gressvegetasjon. Tidligere ruget b1.a. hvitbrystlo, Charadrizrs alesartdrirttrs, i dag hekker ingen fuglearter langs stranden pga. den gkcnde kysturbaniseringen. Om vinteren overvintrer og streifer sj$fuglcr langs denne kyststrekningen, f.eks. havlire, Prr f f irttts prtffintts, havsule, Strla bassarta, svartand, Melartitta nigra, måker, Larinae, og alke, Alca torda. Under trekktidene foregår et betydelig trekk av b1.a. terner, Stcrtzirtae, måker og vadere, Charadriidae. B. Sanddjlrtcr. Innenfor sandstranden ligger sanddynene. De kan variere i bredde fra ca. 1 til 4 km. Spredt i disse grkenlignende områdene finnes fattig vegctasjon av f.eks. Corcrrta albtrnt og marehalm, A~~zmopl~ila arcrraria. Her finnes f.eks. flere arter krypdyr, b1.a. Latasti's huggorm, Vipcra latasti, sydharc, L.cjtts intrrojaetrs, og triel Blrrhirrrrs ocdicrrcttr~~s, og iberisk topplerke, Galcrida tbcklae, holder også til i sanddynene. C. Frtnrskog og cirtervegetasjorr. Skoger av spansk pinje, Pirtrcs jinea, med innslag av einerartene Janiper oxycedrirs og J. phoenicea strekker seg flere steder inn i sanddynenc. Skogsbeltet er gjennomsnittlig ca. 2-3 km bred t fpr buskvegetasjo-

10 Fig. 3. Et tverrsnitt av Coto Doiiana. - Cross-scction of the Coto Dofiano. (Ettcr \'alverde ) ncn tar over innc i landet. Imidlertid finnes flere mindre furuskoger spredt rundt hele Las Marismas. I disse skogene finnes b1.a. flere arter rovfugler, Falcortiforrrres, ducr, Columbiformcs, rgdhalset nattramn, Caprirrtrilg~is rtificollis, grgnnspett, Picris viridis, blåskjxrc, Cyartopica cyanlis, og diverse spumcfugler, Passeriforrrtcs, f.eks. varslcr, Lanitis esctibitor. D. Brrsklnnd of: korkciksavarttrc. Innenfor furuskogene og flere steder rundt Las Marismas ligger store områder med buskmark. Den vanligste vegetasjonen er Halinritrtn-busker. Spredt inne mellom denne vegetasjonen vokser ginst, Getrista, Ulcs, Ptcriditirrr, Rtrbtis og Erica arborea. Spredt i denne 1-3 mctcr hgye tykke krattvegetasjonen vokser også korkeik, Qrrcrcris strber, spesielt langs vcstbredden av Las Marismas, hvor de former ct helt belte. St~rsteparten av Coto Dofiana består av denne Halitrtinnt-vegetasjonen. Her finnes en rekke arter firfisler, slanger og pattedyr, f.eks. gresk landskilpadde, Fig. 1. Et tverrsnitt av Las Marismas. - Cross-section of Las Marisnras. (Ettcr i'aivcrde )

11 Tcsttido gracca, stigeslange, Elaphe scalaris, kanin, Oryctolagrrs ctinictrltrs, hagesyvsover, Eliol~rys qnercintu, faraorotte, Herpcsfes ichrieumon, villsvin, Strs scrofa, og hjort, Cervus elapb~rs. I dette krattet finnes og4 den siste starre populasjon av pantergaupe, I.yrtx pardilia. De vanligste hekkende fugleartene i dette området er rgdhgne, Alectoris ncfa, r~dhodevarsler, Laniirs setiator, skjære, Pica pica, Sylvia-sangere, svartstrupet buskskvett, Saxicola torqtrata, ~rlig nattergal, Lriscinia megarbynchos og spottesanger, Hippolais polyglotta. I korkeiksavannen, som er en av de mest betydningsfulle fuglebiotoper i området, hekker f.eks. flere arter hegrer, Ardeidae, stork, Cicottia cicot~ia, skjestork, Platalea lericorodia, rovfugler, ugler, Strigifortt~es, pirol, Oriolus orioks, og kaie, Cowus ~~zo~~edula. E. Lagtrner. Flere steder innenfor sanddynene ligger mindre laguner (innsjger). Den vanligste vegetasjonen rundt disse lagunene er ffalimiu~~~ og jtincigra~ttittettlrrt (se under F.e.). Her finnes spesielt i vinterhalvåret stgrre mengder dykkere, Poiiicipcdidac, ender, Atrafinac og Aythyittae, og sothane, Fulica atra. Hekkebestanden av fugl i lagunene på Coto Doiiana har gått sterkt tilbake de siste 5-7 årene, ikke minst pga. turister og fotografer. Arter som purpurhegre, Ardea jlirprr rea, hvitgyeand, Ay thya jr y roca, hvithodeand, Oxy rrra lerrcocephalu, sultanhane, Porphyrio porphyrio og kamsoth~ne, Ftilica cristata, er nå helt forsvunnet fra disse innsjøene som hekkefugler. I lagunene finnes f.eks. flere arter amfibier, to arter vannskilpadder, Clettlt~tys leprosa og Eittys ormctilaris, vannsnok, Natrix alarrru, dessuten store mengder av karuss, Carassi~rs carassitis. F. Las Marismas-bitotopene. Biotopkomponentene i det urgrte Las Marismas består av fglgcnde sammensetning: a. Salturtmarker. b. Siv- og starrskoger. c. Takrgrskoger. d. Tistelgyer. e. Gressland. f. Innsjger.

12 Fra kanten av cn salturtmark. - From the eifge of tbe Salicornia area. a. Salttirtrr~arker. Den vanligste biotoptype i Las Marisrnas er salturtmarker. Disse flate, leiraktige mudderbankene utgjgr de hgyere deler av sumpområdet og er delvis oversvommet når vannet er på det hgyeste. De vanligste plantene er salturten, Salicorraia frriticosa og Arthrocne?rtrim,tttacrostachyirrn, med noe innslag av vanlig salturt, Salicomia berbacea. De hgyeste omriidene av salturtmarkene blir som regel aldri oversvømmet i regnperioden. Her finnes et rikere planteliv, med Swacda-arter som de dominerende. b. Siv- og sfurrskoger. Ca. 1 km utenfor Coto Doiiana renner en cafio (spansk; en grunn stilleflytende elv, ofte gjengrodd), La Madre de Marismas (Marismas' mor), som skiller Marismas de Dofiana og Marismas de Hinojos fra hverandre. Denne elven fører under regntiden mesteparten av ferskvannet ut i Las Marismas. Øst for La Madre de Marismas finnes tre andre store cafios; Cano de Guldiamar, Cano Travieso og Brazo de la Torre. I løpet av tgrketiden tgrker disse cafios ut og vann finnes bare i noen få innsjøer.

13 Store deler av Marismas de Hinojos og områdene rundt La Madre de Marismas og Caiio de Guadiamar utgjpr den dypeste del av Las Marismas. I denne delen av sumpen finnes store arealer, vesentlig med høyt siv, Scirp~cs, som vokser narmcst elvene, og starr, Carcx. Denne er nest etter salturtmarkene den vanligste biotoptype i Las Marismas. Imidlertid har denne vegetasjon trolig stgrst betydning i gkologisk sammenheng. c. Takrorskoger. Langs elvene finnes flere steder store skoger av vesentlig takrør, Phragmitcs cottt~nr~nis og dunkjevle, Typha spp. d. Tistc19yer. Spredt over hele Las Marismas finnes små Øyer som aldri, eller i svaert kort tid, blir oversvømt i regntiden. Disse Byene er forholdsvis små, aldri mer enn ca. 500 meter på det bredeste. Hver gy er omringet av en stripe ubevokst leirbanke, fulgt av en annen stripe hvor S~taeda-arter vokser. Innenfor vokser vesentlig forskjellige gremrter, en Bildet viser skillet mellom en tistelfly og Carex/Scirpus-vegetasjonen. - Tbe Pirture shows the border between a Marismas-island and fbc marsh. 23 5

14 gåseblom, Anthctrris fuscata, inaritistel, Silybrctrr nrariat~tirrt og iikertistcl, Circitrrtr arrreirse. e. Grcssland. Langs kanten av Las Marismas finnes et belte ined gressland bestående av både hgy og lav vegetasjon. Vanligst er Jrr)tcris-vegetasjonen som ytterst sammen med bcrmudagrcss, Cynodon dactylorr, og strandbygg, Hordetint rrtarittrrrtr, danner et jtirtcigrurrtineftctrt-belte. Denne vegetasjonen står under vann store deler av året. Den innerste delen av gresslandet har et przrielignende utseende, her vokser b1.a. Asphodelus, Anthcatis og landøyda, Senecio jacobea. På disse gressmarkene finnes b1.a. halvville og ville hester, Eqrrris caball~rs, og storfe, Bos tarrrris av primitive raser, dessuten dådyr, Daara danra. f. ltrltsjger. Spredt over Las Marismas ligger flere innsjpx (lucios på spansk). Flesteparten tgrker ut i lgpet av hpsthalvåret. La Rocirra-onrrådcl. La Madre de Marismas får vann fra flere småelver, b1.a. elven La Canaliega, som renner ut i Las Marismas like d r for El Rocio. Langs denne elven skjærer en ca. 5 km kile av Las Marismas innover i landet. I dette området, som er det frodigste sted i Las Marisinas-regionen, finnes b1.a. store mengder Salis-vegetasjon. Innerst i sumpen finnes i dag Europasstgrste koloni nied småhegrer, hvor tilsammen ca par silkehegrer, Egrettagarzetta, kuhegrer, Brrbrilcris ibis, natthegrer, Nycticoras trycticoras, og topphegrer, Artlcola r~lloides, hekker. Tidligere fantes disse artene også i stort antall på Coto Doiiana, men de flyttet i begynnelsen av årene over til La Rocina. Hele området eies i dag av en privatmann, som har lagct sitt eget private reservat. Hcr slipper svzrt få interesserte inn, så fuglene få vxre i ro i hekketiden. O Variasjonen i nedbgren over Las Marismas-området har stor innvirkning på hele pkosystemct. I et normalar gjennomgir landskapet disse forandringene (Etter Valvcrde 1960) : Januar. Vannet dekker Las Marismas opp til de laveste deler av salturtniarkene. Det oversvgmte myrområdet ser ut som en stor innsj~ med topper av Carcs-vegetasjon

15 Parti fra sumpområdet La Rocina. - View from the stuamp area, La Rocina. stikkende opp over vannoverflaten. Resten av vegetasjonen fra året fgr er blitt opphopet av vinden, og gir egnede rugeplasser for b1.a. tidlig hekkende soth~ner. Store mengder andefugler overvintrer i omridet. Februar. Mars. Starrvegetasjonen begynner å vokse opp over vannet på de grunneste deler av Las Marisnias. Soth~neruger i stort antall på salturtmarkene og ender og grågjess, Auser amer, begynner å trekke nordover, eller passerer på trekk. Starr- og sivvegetasjonen begynner i skjulc vannflaten, i slutten av måneden er hele overflaten dekket av et teppe av siv og starr. Soth~ncr kan på dette tidspunktet bygge reder overalt. De siste vintergjestene fra nord forsvinner, mens flere rugearter ankommer fra ~rligere vinterkvarterer.

16 April. Vannet begynner å minke i siv- og starrvegetasjonsområdet. Mange arter hekker over hele myrområdet. Las Marismas' flora er i sin kraftigste vekstperiode. Samtidig samles store mengder av fugl som skal ruge på tisteløyene. Mai. Vannstanden synker ytterligere. På tistel~yene tørker vegetasjonen, og kolonier av vadere og brakkmaler, Glareola pratincola, etableres, mens svartterne Cblidotrias niger og hvitkinnet svartterne, C. bybrida, danner kolonier rundt. Juni. I lapet av denne måneden er det vesentlige av vann kun igjen i innsjøene og elvene. Siv- og starrvegetasjonen begynner å visne på grunn av vannmangel, og deres blomsterstøv dekker store deler av Las Marisrnas. Ender og sothoner samler seg i store mengder på de stedene hvor det fremdeles er endel vann. Pattedyr som mus og rotter trekker ut på de tørre stedene av Las Marismas. Juli. Vannet forsvinner for godt fra siv- og starrområdene, der vegetasjonen tørker helt. Vannet fordamper ytterligere i innsjwne og elvene. Sene kull av ender og sothdns trekker ut til innsjene, hvor de oppholder seg sammen med mytende gammel fugl. August. Vann finnes på denne tiden kun i få innsjøer og laguner. All vegetasjonen i Las Marismas tørker. Store mengder fisk trekker ut mot saltvannet, d ~ og r blir fgde for b1.a. hegrer, stork og svartglenter, Milvus ntigrans. Store ansamlinger av f.eks. stork og svarthalespover, Limosa lii~tosa, på trekk samler seg på de siste fuktige stcdcr. Ender og sothgns forlater Las Marismas og s~ker etter nzrliggende laguner. September. I løpet av denne måneden er Las Marismas så å si tørrlagt, og vegetasjonen faller sammen, unntatt på få steder hvor det ennå kan være noe fuktighet igjen. Leiren sprekker, og orkenfugler som f.eks. dvergtrappe, Of is tetrax, ørkenhøne, Pterocles alchata, og flere arter Ierker, Alaicdidae, samles i området. De minste lagunene tgrker ut.

17 Oktober. Det første regnet kommer og fyller enkelte av innsjøene. De tidligst ankomne ender og gjess som skal overvintre, streifer mellom innsjme og lagunene. November. Regntiden starter for fullt, og Las Marismas fylles med vann. Tørr vegetasjon av starr og siv flyter opp, og vinden lager store ansamlinger. Her samles b1.a. grågjess og brun rotte, Rafhs itowegictts, for å spise røttene på disse plantene. Desember. Las Marismas blir mettet med vann. Resten av den løse vegetasjonen samles langs kanten og rundt øyene. Leirbunnen blir helt løs, og grågjessene river lett opp røttene av Carcx og Scirpzts som står igjen. Denne vegetasjonen er den eneste synlige over vannoverflaten. Endene ernærer seg vesentlig av frene av Saliconria-, Carcx- og Scirjtts-vegetasjonen som blander seg med vannet til mudder. Det året artikkelforfatteren arbeidet i området (1970/71), kom det usedvanlig mye nedbør så sent som februar og mars, og mange reder ble oversvømmet på våren. Enkelte år kan det regne usedvanlig lite. Det siste tgrkeåret var Da ruget kun et f5tall andefugler og sothøns i Las Marismas. De arter som er avhengige av tørrere områder, hadde derimot et godt hekkeår. Enkelte år kan regntiden komme sent, som f.eks. høsten 1970, da regnet ikke kom ffir i midten av desember. I slike år omkom tidligere store mengder fugl som fglge av mangel på vann og f~de. I dag finnes pumpeanlegg ved Lucio de Los Ansares (GåseinnsjØen) på Las Nuevas. Dette gjør at denne innsjøen til enhver tid inncholder vann. I år med sen start av regntiden samles tusener av fugl ved denne sjwn før nedbøren kommer. Det finnes også pumpeanlegg ved to små kunstige like ved Palacio de Doiiana, Lucio de Palacio og Lucio de Luis Bolin. n Artslisten og de påfglgendc kommentarer kan for flere fuglegrupper gi et skjevt bilde av arters nåvzrende status i Las Marismas-området. Grunnen til dette er at det er mzrt vanskelig for en enkelt person å dekke hele dette store området. Særlig gjelder dette

18 omridene og gst av Las Marismas, spesielt på Las Nuevas. De beste vaderlokalitetene er utvilsomt på dette området og på gstsidcn av Guadalquivir, vcd Sanlucar, hvor svært få observasjoner ble gjort. Artikkelforfatteren har imidlertid samlet opplysninger fra ornitologer som har besgkt disse deler av området, dessuten har reservatenesvakter bidratt med mange verdifulle opplysninger. En ringmerkcrs og observatgrs årlige arbeidsplan er i grove trekk som fglger (dette viser hvilke deler av området som får best dekning) : Vår/hgst: Sommer: Vinter: Ringnierkingsarbeid på Coto Doiiana, observasjonsarbeid vesentlig på Coto Dofiana og i vestlige deler av Las Marismas. Ringiiierkings- og observasjonsarbeid i Las Marismas (bh. Puente de Guadiamar), Soto Chico, Soto Grande og La Rocina. Ringnierkings- og observasjonsarbeid vesentlig på Coto Doiiana og i vestlige deler av Las Marismas. Talcll I. For sammenligningens skyld er det i tabellen tatt med lignende artslister publisert av Nicholson et al. (1957) og Mountfort (1 95 8). Listen til Nicholson et al. er hovedsakelig basert på studier i hekkesesongen i 1956 og 1957, mens Mountforts liste er utarbeidet etter Coto Doiiana-ekspedisjonene i tidsrommet medio april til primo juli i 1952, 1956 og Kolorr~tc A (I fglge Nicholson et al ). B: Vanlig rugefugl, brecdirtg coattr~o~rl~l L: Uvanlig rugefugl, breeding irz slr~all ntirrzbers (L) : Trolig rugefugl, possibly Irecdirlg P: Forekoiiinier regelmcssig, reglrlrrrly bresent. Kolontie R (I folge Mountfort 1958). B: Rugefugl, brccdirtg?b: Trolig rugcfugl, prolably l'rccdirtg M: Sees på trekk, pussage migrant V: Streiffugl, vagrarit. F: Opptrer regelmessig for furasjering, fecding regtrlarly brrt not brccrling.

19 Dataene i de følgende kolonner C,, C2 og CQ er bygget på observasjoner gjort i 1970/71 (se for~vrig tekst s ). Kolortrte C, B: Rugefugl, breeding (B) : Mulig rugefugl, probably brcciii)tg F: Forekommer regelmessig, regtrlarly presertt M: Regelmessig på trekk, passage migrant V: Streiffugl, vagratit. Kolottne C>. Antall overvintrende i Las Marismas-regionen. Nutrrber of birds wintering irr the Marismas area. 3: Usikker angivelse, urtccrtaitt stateatetzt a: 1-10 ex. b: ex. c: ex. d: ex. e: > ex. Kolotttze CQ. Opptreden, occrirrence.?: Usikker angivelse, xttcerfairr statet~tetrt H: Høst, alitunt» W: Vinter, winter V: Vår, sprittg S: Sommer, srirtttlrer. Art, Species A B C1 Ca ca Dvergdykker, Podiceps ru ficollis B B BM c HWVS Svanhalsdykker, Podiceps nigricollis L B (B)M b HWVS Toppdykker, Podiceps cristattrs L B BM b HPWS Havlire, Prrffintrs ptrffmirs FM b(c) Hm(S) Havsule, Sula bassana M FM b(c) HWV(S) Storskarv, Phalacrorax carbo1 ) V 3 W Rgrdrum, Botatrrlrs steilaris B B B(M) (ab) H(W)VS Dvergrfirdrum, Ixobrychrrs minuttrs L B BM Natthegre, Nycticorax nycticorax B B BM Topphegre, Ardeola ralloides B B BM Kuhegre, B1r61tlctts ibis B B BM b(c) HWVS Silkehegre, Egref ta garzetta B B BM ~(b) HWVS Hegre, Ardea cinerea L B Bh4 c HWVS

20 Art, Species Purpurhegre, Ardea Ptirpurea Sk jestork, Plataka lericorodia Bronseibis, Plegadis falritiellus Stork, Ciconia cicorria Svartstork, Cicottia trigra Flamingo, Pboenicoptertis rtiber Canadagiis, Branta ranadensis Hvitkinngås, Brattta leticopsis Grågås, Anser anser Tundragås, Anser allifrons Stripegås, Anser intiicris Rustand, Tadorna ferrrginea Gravand, Tadorna tadorna Stokkand, Anas Platyrbyncbos Krikkand, Atlas crecca Snadderand, Anas slrepera Brunnakke, Anas pclrclope Amerikansk lyngand, Anas anrericanu') Stjertand, Atras actita Knekkand, Anus qtierqtiediila Skjeand, Atras clypeata Marmorand, Anus angustirostris Rdhodemd, Netta rri fha Taffeland, Aytbya ferina Hvitpyeand, Aytbya nyroca Toppand, Aythya fiiligrrla Svartand, Melanitta nigra Havelle, Clangiila hyemalis') Hvithodeand, Oxyara leircoccphala Fisk~m, Pandion baliaettrsl) Svartvinget glente, Elanus camlmsl) Vepsevjik, Pemis apivorr~s~) Glente, Milviis niiluzis Svanglente, Milutis?uigrans Spurvehauk, Accipiter nbris Musvåk, Bziteo hteo Dverg~rn, Hieraetris p~tmatris Haukgrn, tlieraetzis fasciatzis Keisergrn, Aquila brliaca Åtselgribb, Neophron percnopterrrs B B (L)?B B B M c1 c2 c3 BM BM H(W)VS FM a(b) HWV BM c(d) HWVS FM H FM c(d) HWVS V a W V a W FM c HWV a W v a W V H V b W BM e HWVS FM e HWV(S) BM d HWVS FM e HWV V H FEII d(e) HWV M HV FM e HWV BM c HWVS BM b(c) HWVS BM c HWVS BA4 a(b) HWV FM FM d HWV(S) V a W H W v HWVS HWS HWVS HW HWVS HWVS

21 Art, Sbecies Munkegribb, Aegypius monacbus Gisegribb, Gyps f~rlvtrs SlangeØrn, Circacttrs gallirris Myrhauk, Circtis cyanetrs hauk, Cirrrrs pygargus Sivhauk, Circtis aertrginosus Vandrefalk, k'alco peregrintrs Lerkefalk, Falco strbbuteo Dvergfalk, Falco coltrmhrius Aftenfalk, Falco avspertinus') Rpdfalk, Falco trmrmanni Tårnfalk, Falco tinnunctrltrs Rdhgne, Alectoris ruf a Vaktel, Cottrrnix coturnix Trane, Grus grtis Stortrippe, Otis tarda Dvergtrappe, Otis tetrax Vannrikse, Rallus aquatims Myrrikse, Porzana ponana Liten myrrikse, Porzana parva Dvergrikse, Porzana plrsilla Sivhgne, Galiintrla cbloroptrs Sultanhgne, Porphyrio porphyrio Sothpne, Fulica atra Kamsothgne, Fulica cristata Tjeld, Haematopus ostralegtrs Sandlo, Charadrnis hiaticula Dverglo, Charadrius dtibirrs Hvitbrystlo, Cbaradrius alexandrimrs Heilo, Plrrvialis apricaria Tundralo, P/avialis squatarola Vipe, Vanell~is vartellrrs Steinvender, Arenaria interpres Dvergsnipe, Calidris minuta Temmincksnipe, Calidris temnrinckii Myrsnipe, Calidris alpina Tundrasnipe, Calidris ferrtrgirtea Polarsnipe, Calidris canrrttrs Sandlpper, Crocetbia albu Bnishane, Pbilomacbtrs btrnnax c1 G c3 F a HWV F c HWVS BM FM b(c) HWV BM BM c HWVS FM a HWV BM FM HV V H FM b HW BM c HWVS B c(d) HWVS BM (F)V b W c HWV c Hwvs? W?? d HWVS c HWVS e HWVS a(b) HWV(S) b Hwv c HWVS b HWVS c(d) HWVS c HWVS b HWVS d(e) HWVS VS a(b) HW HV b(cd) HWVS a(b) Hwv b(c) c(d1 HWVS

22 Art, Speries Fjellmyrlpper, Linricola falcittellrrs Sotsnipe, Tritrga rrythroprs Rdstilk, Tritrga totatrtrs Damsnipe, Tringa stagtrotilis Gluttsnipe, Trirrga trebrrlaria Skogsnipe, Tringa ocbrofiis Grgnnstilk, Trirtga glareola Strandsnipe, Tringa hypoletrcos Svarthalespove, Liniosa limosa Lappspove, Lirttosa lapponica Storspove, Ntr nrctritrs arquata Smispove, Nunrenirrs phaeoprts Rugde, Scolopax rrrsticola Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago Kvartbekkasin, Lytntrocryptes nrinimus Styltelgper, Nittrarttopus himantoptrs Avosett, Recarvirostra avosetta Polarsvgmmesnipe, Phalaroprrs frilicarirrsl) Hvithalet sv$mmesnipe, Phalaropus tricolor Triel, Barhinrrs ocdictretnus Brakksvale, Glareola pratitrcola Storjo, Stercorarirrs sklial) Tyvjo, Stercorarirrs parasitictrs Svartehavsmåke, Larris melatrocephalus Dvergmåke, Larrrs ininrrttrs Hettemåke, Lartrs ridihrndus Smilnebbmåke, Larrrs g d GrJhodemåke, Larris cirrocepbalrrs Sildembke, Lanrs ftiscrrs Gråmbke, Lariis argctrtatus Svartbak, brus marintrsl) FiskemSke, brtrs caniis Krykk jc, Rissa trirlactyla Svartterne, Cblidotrias niger Hvitvinget svartterne, Chlidotrias Icucopterus Hvitkinnet svartterne, Chlidonias hybrida Sandterne, Gelochelidon nilotica Rovterne, Hydroprogne tschcgrava Splitterne, Sterrta satrdvicensis Makrellterne, Stcrrta /~irtindo c2 c3 S b(c) HWVS b(cd) HWVS a HWVS b(c) HWV b(c) HWV e HWVS c HWVS HV b(c) HWV d(e) HWV a HW c HWVS a(b) HWVS a W S b(c) HWVS a W a HWV 3 HW a(bc) HWVS c(d) HWVS S c(d) HWVS b(cd) HWVS a W 3 W b(c) HWV v a W b(c) HWV v

23 Art, Specics Dvergterne, Stana albifrons Alke, Alca torda Sandhgne, Pterocles orientalis Ørkenhgne, Pterocb alchata Ringdue, Coltimba palumbus Turteldue, Streptopelia ttrrtrir Gjgk, Cuciilris canortis Skjxregjpk, Clamator glandarius Jordugle, Asio flarnmeiis Dverghornugle, Otiis scops Kirkeugle, Athme tiocttia Kattugle, Strix alrco Tirnugle, Tyto alba Nattramn, Caprintiilgrrs etiropaeris Rdhalset nattramn, Caprimtilgiis riicifollis Tårnsvale, Apus apiis Gråseiler, Apits pallidtis Alpeseiler, Aktis ntelba Blåråke, Coracias garriibs Isfugl, Alccdo atibis Bieter, Merops apiaster Hxrfugl, Uptipa epops Vendehals, J ~wx torqriilla Grflnnspett, Pictis viridis Flaggspett, Dendrocopos nrajor Sandsvale, Riparia riparia Låvesvale, Hirundo rustica Amursvale, Hirundo dairrica Taksvale, Delichon urbica Dverglerke, Calandrella cinerea Flekket dverglerke, Calandrella rufescens Kalanderlerke, Melanocorypha calandra Topplerke, Galerida cristata Iberisk topplerke, Galerida therlae Trelerke, Liillula arborca Lerke, Alaiida arvensis Stor piplerke, Anthits novaeseelandiae Markpiplerke, Anthiis campesfris Trepiplerke, Anthrrs trivialis Heipiplerke, Anths pratmsis B P L B B B B B (L) B?B B c HWV 3(bc) HWVS c(d) HWVS c HWVS H(W)VS a W c HWVS b HWVS b HWVS HV HV HV b HWVS b HWVS a(b) H(W)V c HWVS b HWVS a(b) HWVS b HWVS b(c) HWVS b(c) HWVS c HWVS c HWVS c HWVS b(c) HWVS HWV d a W HV (b)c HWV d HWV

24 Art, Speries A B C 1 C& c3 Skjærpiplerke, Anthus spinoletta Gulerle, Motacillu f lava B B Vintererle, Motacilla cinerea Linerle, Motarilla alba M Rdhodevarsler, Lanius senator B B Varsler, Lanirrs exctrbitor B B Puol, Oriolirs oriolirs B B Star, Strrrntrs vrrigaris Middelhavsstær, Strrrntis utticolor B B Blåskjere, Cyartopica cyanus B B Skjere, Pica pica B B Kaie, Corvus monediila B B Ramn, Corvzis corax B B G jerdesmett, Troglodytes troglodytes L B Jernspurv, Pranella modularis Cettisanger, Cettia cetti L B Sumpsanger, Locustclla lirscinioides L B Gresshoppesanger, Locustella naevia Sivsanger, Acrocephaltis scboenobaenrrs Rorsanger, Acrocephaltis sdrpaceus Trostesanger, Acrocephaltrs mndinacms (L) L B B Gulsmger, HiPPolais icterina2) Spottesanger, Hippolais polyglotta B B Blek spottesanger, Hippolais Pallidu (L)?B Mestersanger, Sylvia hortensis L B Hagesanger, Sylvia borin M Munk, Sylvia atricapilla (L) M Tornsanger, Sylvia commtrriis L B Svarthodesanger, Sylvia melanoce~hala B B Rodstrupesanger, Sylvia cantillaans L?B Maskesanger, Sylvia conspicillata L B Provenccsanger, Sylvia rndata B B Uvsanger, Pbylloscoptis trochiltis M Gransanger, Plrylloscopirs collybita M Bonellisanger, Phylloscoptrs bonelli Rodtoppet fuglekonge, Regulas ignicapillus (L)?B Cistussanger, Cisticola jutrcidis B B Svart-hvit fluesnappcr, Ficedtrla hypoleuca M Halsbåndf luesnapper, Firedrila albicollis*) V Grå fluesnapper, Aftrscicapa striata (L) M 246 b(c) HW a(b) HWV c(d) HW c HWS 3(b) H\JP d HWVS c HWVS d HWVS d HWVS b(c) HPWS? H(W)VS c c c HWV HWVS HV HV H HV HV HWV HV c(d) HWVS HV c(d) HWVS HV d HWV c HW (c)d HWVS HV v

25 An, Sbecies Buskskvett, Saxicola rtrbetra Svartstrupet buskskvett, Saxicola torquata Steinskvett, Oenanthe oenanthe Middelhavssteinskvett, Oenanthe hispanica Hekksanger, Cercotrichas galactotes Steintrost, Bfonticola saxatilis Svart rgdstjert, Phoenicurus ochrrrrus Rdstjert, Phoenicunts phoenictrnis R#dstrupe, Erithacus rribecula $rlig nattergal, Luscinia megarbyncbos Gritrost, Tirrdrrs pilaris Ringtrast, Trirdirs forquatrrs Svarttrost, Trrrdus merrila Rdvingetrost, Turdus iliactrs Måltrost, Tvrdus pbilomelos Duetrast, Trtrdus viscivonts Toppmeis, Parrrs cristatrrs Blimeis, Paras caeruleus Kjpttmeis, Pms nrojor Kortkloet trekryper, Certbia hacbydactyla Gdspurv, Passer domesticrrs Middelhavsspurv, Passer hispatriolensis Pilfink, Passer montantis Bokfink, Fringilla coelebs Gulirisk, Serintrs serintrs Grpnnfink, Carduelis chloris Grfinnsisik, Cardrtelis spinus Stillits, Cardrrelis carduelis Tornirisk, Acanthis cannabma Dompap, Pyrrhtrla pyrrhka Kjcrnebiter, Coccothratistes coccothratrstes2) Kornspurv, Etnberiza calandra Klippespurv, Emberiza cia Hortulan, Emberiza hortulana Hekkspurv, Emberiza cirlus Brunhodespurv, Emberiza bruniceps2) Sivspurv, Emberiza schoeniclus l) M. Brandt pers. medd. *) A. Aronsen pers. medd. M L B M M (L)?B M M M C2 C8 HV c(d) HWVS HV HV v c HWV HV d HWV db) W H c HWVS c HWV c(d) HWV HV b HWVS c HWVS c(d) HWVS c HWVS e HWVS b HWVS b HWV(S) d HWVS c(d) HWVS b(c) HWVS c(d) HWV e HWVS b HPW a W b H m c HWVS H HV b(c) HWVS b -- v HW

26 Korrttrterrtarcr N1 artslistcrt. Dvergdykker, Podiceps rrrficollis. Valverde (1960) omtaler anen som meget vanlig rugefugl i 1950-årene. I dag hekker den relativt vanlig, enkelte steder fåtallig i siv- og starrvegetasjonen i Las Marismas, muligens også på Coto Doiiana. Hekkebestanden har trolig gitt en del tilbake det siste tiår. I trekktidene sees den i stgrst antall. Svarthalsdykker, Podiceps nigricollis. I fplge Valverde (1960) hekket arten tidligere uregelmessig i varierende antall i Las Marismas. I år med hpy vannstand fantes kolonier med over tusen par bare på Las Nuevas. I dag er den en sjelden rugefugl i heie området, selv i 3r med mye vann. I 1971 ble arten observert kun en gang i rugetiden. Arten sees i mindre antall både i trekktidene og om vinteren. Toppdykker, Podiceps cristrttus. Ca par hekket i Las Marismas i 1910-årene (Valverde 1960). Som rugefugl har arten trolig gkt en del. Vanligst sees arten i elvene og innsjgkne på høsten far området tprker ut (flere hundre individer). Noen få overvintrer i lagunene og på Las Nuevas. Rgrdrum, Bota~rzcs stcllaris. Status lite kjent i dag. Tidligere hekket arten relativt vanlig i takrpskogene i Las Marismas (Valverde 1960). Reservatenes vakter mener noen få par ennå hekker. Hvorvidt arten finnes i området om vinteren vites ikke. I 1971 ble arten observert tre ganger på våren på La Rocina. Dvcrgrprdrum, Isobr~rch~rs ~trinutris. Hekker relativt vanlig vesentlig i i Las Marismas, ogsl noen få par pi La Rocina. Trekkfugl som ankommer i mars og trekker sørover i september. Natthegre, Nycticorax ~tycticorax. Hekker i dag trolig bare på La Rocina, anslagsvis par. Trekkfugl som ankommer i mars og forsvinner i lppct av september.

27 Topphegre, Ardeola ralloidcs. I dag hekker arten kun på LaRocina, anslagsvis par. Ankommer i månedsskiftet mars/april og drar i Ippet av september. Kuhegre, Bulalctts ibis. Hekker vesentlig på La Rocina. Et varierende antall hekker også på Coto Doiiana. Hekkebestanden på La Rocina er på ca par. Overveiende trekkfugl, men en del overvintrer også ute i Las Marisrnas. Silkehegre, Egrctta garzetta. Ca par hekker på La Rocina, dessuten et varierende antall på Coto Doiiana. Overveiende trekkfugl. Noen få overvintrer regelmessig. Hegre, Ardea ciuerea. Arten hekket første gang i området i (Valverde 1960). I dag ruger ca par på Coto Doiiana, trolig også noen par på La Rocina. Arten furasjerer hovedsakelig i Las Marismas. Noen hundre individer overvintrer. Arten opptrer mest tallrik i trekktidene. Purpurhegre, ArAca Purprrrca. Arten hekker i kolonier i takrarskoger i Las Marismas. Noen få par hekker trolig også på La Rocina. Ankommer i begynnelsen av mars og drar i september. Skjestork, Platalca leircorodia. Fram til 1912 hekket arten noen få ganger i Las Marismas-området. I og i 1913 gjorde noen få par hekkefor~k i Las Marismas, men reirene ble alltid gdelagt av villsvin (Valverde 1960). I 1950 etablerte en koloni seg i korkeikenc på Coto Doiiana, hvor det i dag hekker ca par. I dag er dettc trolig eneste hekkested for arten i Spania. Trekkfugl som ankommer i slutten av mars og drar i Ippet av november. Enkelte år kan overvintring forekomme, b1.a. ble ca. 200 ex. observert i Las Marismas i januar 1972 (M. Brandt pers. medd.). Bronseibis, Plegadis falcirrelltrs. Har tidligere hekket i Las Marismas og Coto Doiiana, b1.a. i 1909 og (Valverde 1960). I dag opptrer arten regelmessig i lite antall i vinterhalvåret. I tiden november 1970-mai 1971 ble arten sett 19 ganger.

28 En storkeflokk i kanten av Las hlarismas. -A of Las Marismas. flock of Storks at the nlge Stork, Cicorria ciconia. Ca par hekker i Las Marismas-omridet, mest langs kanten. Arten har de siste årene gått sterkt tilbake i antall over hele Spania. Opptrer tallrik på trekket, spesielt om hgstcn. Anslagsvis fugl passerer og raster i Las A$arisnias på hgsttrekket. Overvintrer regelmessig i varierende antall. Svartstork, Ciconia nigra. Sporadisk hekking i området i 1774 og 1952 (Valverde 1960). Regelmessig hpsttrekkgjest i Las Marismas i august-oktober. Hver hpst blir 2-10 ex. observert. Flamingo, Phocrrico~tcrits rztber. Arten er registrert hekkende ti ganger i perioden De fleste gangene har rugingen vxrt mislykket av villsvin (Valverde 1960). Arten påtreffes året rundt i Las Marismas i varierende antall. De siste 2-3 år har ca ex. oppholdt seg i området. Canadagås, Brattta crtllarlensis. 1 ex. ble fanget av vaktene på Las Nuevas vintcrcn 1970/71 (F. H. Cano pers. medd.). Hvitkinngås, Branta letrcopsis. 1 ex. ble fanget av vaktene på Las Nuevas vintcrcn 1970/7 1, siden ringmerket og sluppet. Grågås, Attscr anser. Ca individer overvintrer i Las Marismas. De ankommer i november og drar nordover i slutten av

29 februar. Hovedmengden furasjerer i Carex/Scirpus-vegestasjonen i Marismas de Hinojos, Marismas de Doiiana og Las Nuevas. I den senere tid har det vist seg at en del ind. har tilhørt den Østlige rasen A.a. trrbrirosfris. Tundragås, Anser albifroirs. 1 ex. observert på Las Nuevas 1. novcniber Dette individet ble senere sammen med et annet eksemplar fanget inn av vaktene. Stripegås, Attser indicas. 1 ex. observert i Laguna Dulce 1. november Rustand, Tadorna fcrrttginca. I et fors~k på å gjeninnf~re arten til Spania, ble det både i 1968 og 1972 satt ut ca. 10 ungfugler i Lucio de Palacio. De observasjonene som er gjort de siste S årene, er trolig fugler som stammer fra disse utsettingene, b1.a. ble 1 ex. sett i Laguna de Tas Pajas 23. oktober Gravand, Tadorna ta(iorrza. I Laguna de Tas Pajas ble 1 ex. obs. 8, desember, 11 ex. 12. deseniber og 2 ex. 21. desember Stokkand, Anas platyrhytrchos. Flere tusen par ruger i Las Marismas på salturtmarkene, tisteløyene og i gresslandet. Arten er den vanligste rugende andefugl i området, dessuten opptrer den i titusentall i trekktidene og som overvintrer. Krikkand, Attas crecca. Arten ruget i lite antall i tidligere år med mye vann (Valverde 1960). Nå bare vintergjest som ankommer i august og drar nordover i februar. Titusener overvintrer, hovedsakelig i Cnrcx/Scirpus-vegctasjoncn. Snadderand, Anus strepera. Hekkebcstandcn i Las Marisrnas i 1950-årene var på par (Valverde 1960). I dag er den trolig noe vanligere som rugefugl. Opptrer i tusentall i trekktidene og på vinteren, vesentlig i Carcs/Scirptrs-vegetasjonen. Brunnakkc, Anas petzelope. Vintergjest som ankommer i august/ september og trekker nordover i februar/mars. Titusener over-

30 vintrer, vesentlig i Carex/Scirjtis-vegetasjonen, og arten er den tallrikeste av de ca gressender, Anas SP., som overvintrer i Las Marismas. Amerikansk lyngand, Anas atttericana. 1 ex. observert i Lucio de Palacio 20. og 2 1. oktober (Caiio et al ) Fgrste funn i Spania. Stjertand, Attas actcta. Ruget tidligere forholdsvis alminnelig i Las Marismas (Valverde 1960), i de siste årene har den trolig ikke hekket. Tallrik i trekktidene og som overvintrer, men tallet p3 overvintrende fugl har gått tilbake de siste årene. Sees sjelden utenfor Carcs/Scirpzts-vegetasjonen. Knekkand, Aitas qtierquedula. Arten ruget i lite antall tidligere år med mye vann (Valverde 1960). Passerer Las Marismas i trekktidene, på våren i perioden februar-april. Tallrikest på vårtrekket, men alltid i lite antall. De storste flokkene sett på våren inneholdt aldri mer enn 30 ex. Vesentlig knyttet til Carex/Scirjtis-vegetasjonen. Skjcand, Atlas clypeafa. Hekking i Las Marismas har forekommet tidligere år med mye vann (Valverde 1960). Hekker trolig ikke i dag. Vintergjest som ankommcr i september og drar nordover i mars. Overvintrer i Las Marismas i titusentall, hovedsakelig i Carex/Scirptts-vegetasjonen. Marmorand, Attas attgtisfirostris. Hekket tidligere meget alminnelig i Las Marismas (Valverde 1960), men hekkebestanden har gått en del tilbake de siste 50 årene. I dag ruger under 100 par i oriirådet. Forekommer i mindre antall i trekktidene og på vinteren i Carcx/Scirpus-vegetasjonen, maksimalt ex. i de starste flokkene. Rgdhodeand, Netta ritfitta. Denne arten etablerte seg som rugefugl i Las Marismas i I 1950-årenc kunne opptil 100 par hekke i on~rådct i år med mye vann (Valverde 1960). I 1971 ruget den fåtallig og spredt i Carex/Scirjus-vegetasjonen. Opptrer mest tallrik i trekktidene, svxrt få overvintrer.

31 Taffeland, Aytbya f erirta. Vanlig rugefugl i Las Marismasi Carex/ Scirjtcs-vegetasjonen. Tallrik i trekktidene, kun få overvintrer. Hvitgyeand, Aythya rtyroca. Valverde (1960) antok hekkebestanden i 1950-årene til å være på ca. 500 par i hele området, hvilket var den stgirste populasjon i Europa. Bestanden har gått meget sterkt tilbake fram til i dag. I 1971 hekket noen få par på La Rocina, trolig også noen f3 i Las Marismas. Trekkfugl, som kommer i april og drar i august/september. Toppnnd, Ayfhya fuligttla. Overvintrer nesten regelmessig i lagunene, men i svzrt lite antall. Hvithodeand, Oxytcra lc~~coccjhala. I 1950-årene hekket ca. 2 5 par i Las Marismas og flere laguner, den viktigste europeiske populasjon. I dag er arten totalt forsvunnet fra liele området. Siste observasjon gjort av vaktene i 1968 (J. Boixo pers. medd.). Fiskegrn, Pandiint haliact~rs. 1 ex. ble observert ved lagunene på Coto Doiiana henholdsvis 17. og 18. september og 12. oktober (M. Brandt pers. medd.). Glente, Milvus?railvus. Fugl fra hekkeplassene rundt Las Marisrnas bruker ofte myrområdene som furasjeringsbiotop. Vanligst i Las Marismas-området som overvintrer. Svartglente, Milvits migrarts. Den mest tallrike rovfuglart i Las Marismas-regionen. Fugl fra hekkeplassene rundt myrområdene furasjerer i stort antall i Las Marismas. Trekkfugl som ankommer i mars og drar i scptembcr. Dvergprn, Hieracttcs Pcnrtattcs. Hekkebestanden rundt Las Maismas har gått tilbake fra par i 1950-årene (Valverde 1960) til noen ganske få par i dag. Disse furasjerer ofte ute i sumpområdene. På trekket sees den i lite antall. Ankommer i mars og trekker sørover i november.

32 Haukprn, Hieraettrs fasciafrrs. 1 ex. obs. over Puente de Guadiamar 16. august En ungfugl holdt seg på Coto Doiiana gjennom hpsten og vinteren 197 1/72 (M. Brandt pers. medd.). Kciserprn, Aqtrila keliaca. De få parene rundt Las Marismas i dag utgjgr trolig ca. '/3 av verdenspopulasjonen av den vestlige rasen Ah. adalberti som er anslått til bare ca. 20 rugende par. (J. A. Valvcrde pers. medd.). I 1950-årene var hekkebestanden omtrent det dobbelte av hva den er i dag (Va1verd.e 1960). Mange ornitologer regner med at rasen vil dp ut i Ippet av noen tiår. Anen furasjercr rcgclnicssig over Las Marismas. Åtselgribb, Ncophron pcrcno~tcrtrs. Streiffugler fra fjellene sees på nzringsjakt gjennom hele året i Las Marismas-området, vanligst vår og hpst. Munkegribb, Aegypitrs nrortacht~s. Et fåtall ungfugler ankommer hvcrt år Las Marisnias-området i august, hvor de sammen med gåsegribb streifer omkring på nzringsjakt. I l~pct av mars har de trukket opp i fjellene. Gisegribb, Gyps frrlvtrs. Ungfugler fra fjellområdene i SØ~-Spania påtreffes på næringsjakt året rundt i hele Las Marisrnas-området, vanligst fra august til april. Opptil ca. 120 kunne sees samtidig på fgrvintercn 1970/71.,Slangcprn, Circuctrrs gallictrs. Ved århundreskiftet hekket ca par i området, mcn bestanden gikk senere kraftig ned b1.a. pga. utenlandske, vesentlig engelske eggsamlere, som også samlet store mengder egg av andre rovfugler. I 19S0-årene var bestanden pl ca. 4-6 par (Valverde 19601, i dag finnes enda færre rugende par. Arten furasjcrcr oftc over Las Marismas. Trekkfugl som ankommer i slutten av februar og drar sgrover i oktober. Myrhauk, Circrrs ryarretis. Trekk- og vintergjest som ankommer i september og trekker nordover i mars. Arten furasjerer hovedsakelig i Las Marismas.

33 Enghauk, Circtcs pygargns. Hekker i dag spredt og fåtaliig i Salicornia- og Halimitrm-vegetasjon i området. Hekkebestanden var betydelig større i 1950-årene, da den ble ansett som en vanlig, enkelte steder meget vanlig rugefugl (Valverde 1960). Trekkfugl som ankommer i mars og drar sgrover i september. Sivhauk, Circus aertiginostis. Hekkebestanden i årene var p3 ca par i Las Marismas og Coto-regionen (Valverde 1960). Tallet på hekkende par har trolig gått noe ned. Hekker og fumsjerer i nesten alle biotoptyper i området. I trekktidenc og på vinteren gker arten betraktelig i antall, og den cr da en av de vanligste rovfugler i områdct. Vandrefalk, Falco peregrinics. Noen få par hekket vest for Las Marismas i 1950-årene (Valverde 1960), men i dag er den forsvunnet som rugefugl. Arten opptrer regelmessig i lite antall i vinterhalvåret. Lerkcfalk, Falco subbtiteo. Har som de fleste andre rovfuglarter gått ncd i antall (Valverde 1960). De få parene som i dag hekker rundt Las Marismas, furasjerer ofte over myrområdene. Trekkfugl som ankommer i april og drar sprover i oktober. Dvergfalk, Falco coh~~tbarins. Opptrer regelmessig i svaert lite antall i Las Marismas-området i vinterhalvåret, oftest observert i trekktidenc. Tirnfalk, Falco titrntrncrilrrs. Vanlig rugcfugl rundt hele Las Marismas. Furasjerer hyppig over myrområdene. Opptrer spesielt tallrik i trekktidene og på vinteren. Vaktel, Cottirttix coftrrt~ix. Ruger spredt på egnede lokaliteter i hclc områdct, f.eks. i gresslandet langs kanten av Las Marismas. Trekkfugl som er borte fra området i perioden oktobcr-februar. Trane, Grus grus. Hekket i Las Marismas i forrige århundre (Valverde 1960). Arten er trolig regelmessig trekkgjest i området. 23 ex. ble obs. på Las Nucvas 22. november 1970.

34 Stortrappe, Otis tarda. I 1950-årene var arten vanlig rugefugl på de store sletteområdene på gstsiden av Las Marisrnas. Om vintrene streifet store flokker rundt i de tgrrc deler av Las Marismas (Valvcrde 1960). Arten har gått sterkt tilbake over hele landet de siste årene, vesentlig pga. intensiv jakt. I dag hekker kun noen få par ved Jcrez på gstsiden. En av de siste observasjoner i Las Marismas ble gjort i (R. Clifford pers. medd.). Imidlertid hadde en flokk på ca ex. tilhold i Las Marismas vinteren 1972/73 (A. Camoyan pers. medd.). Dvergtrappe, Ofis tetras. Hekket i 1950-årene fåtallig i gresslandet flere steder rundt Las Marismas (Valverde 1950). I dag hekker ikke arten i området, men påtreffes i mindre antall fra juli til februar. Vannriksc, Ralltrs aq~iatinrs. Hekker relativt vanlig i takrørskoger i hele området. Myrrikse, Porzarra porzarta. Arten har muligens ruget før årene (Valverde 1960). Overvintrer i Las Marismas i ukjent antall. En del skytes på rismarkene under jakten (F. H. Cano pers. medd.). Liten tnyrrikse, Porzarra harva. Status i Las Marismas har gjennom tidene aldri vzrt skikkelig kjent. Jourdain som drev ornitologiske undersgkelser i 1906/07, anga arten som rugefugl. Det hersker tvil on1 disse iakttagelsene i dag (Valverde 1960). Arten er påtruffet noen få ganger i 1960-årene (J. A. Valverde pers. medd.). Dvergrikse, Porzarra p~csill~. Hekker fiitallig ute i Las Marismas. Arten foretrekker tett vegetasjon på. de oversvgmte salturtmarkene (Valverde 1960). Trekkfugl, men data om trekket foreligger ikke. Sivhgnc, Gallirrxla chlorofirrs. Relativt vanlig hekkefugl i siv- og takrgrskogene. Opptrer mest tallrik om vinteren. Sulranhøne, Porjhyrio jorkbyrio. Arten hekker fåtallig og lokalt i takrgrskogcr i Las Marismas, også på La Rocina. Status i dag lite

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Spania 21. til 28.4.2012

Spania 21. til 28.4.2012 Spania 21. til 28.4.2012 Deltagere: Terje Axelsen Hans Erik Karlsen Stedsbeskrivelse: De fleste henvisninger til stoppesteder er fra boken Where to watch birds Southern & Western Spain Andalucia, Extremadura

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Ekskursjonsrapport. Fugletur til Extremadura, Spania, 19.- 22. april 2007

Ekskursjonsrapport. Fugletur til Extremadura, Spania, 19.- 22. april 2007 Ekskursjonsrapport. Fugletur til Extremadura, Spania, 19.- 22. april 2007 Deltagere på NOF Travels tur til Extremadura. Foto: Roar Solheim Av Per Stensland Denne rapporten omhandler NOF Travels tur til

Detaljer

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 av Torkild Jensen Etter toppåret 1999 var det vel fryktet at 2000 skulle bli en liten nedtur aktivitetsmessig. Det var ikke tilfelle. 179 arter

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

Foto: Vegard Bunes. Andalucia, Spania. Lørdag 9.april Onsdag 13.april 2011. av Vegard Bunes, NoF Travel. Vegard Bunes / NoF Travel

Foto: Vegard Bunes. Andalucia, Spania. Lørdag 9.april Onsdag 13.april 2011. av Vegard Bunes, NoF Travel. Vegard Bunes / NoF Travel Foto: Vegard Bunes Andalucia, Spania Lørdag 9.april Onsdag 13.april 2011 av Vegard Bunes, NoF Travel Vegard Bunes / NoF Travel NoF Travel arrangerte en fugletur til Andalucía i det sørlige Spania 9.-13.april

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA FELTARBEID VED FOKSTUMYRA 2006 med hovudvekt på ornitologi og ringmerking Kjell Mork Soot og Karl Johan Grimstad. Januar 2007 Skogsnipe, ungfugl, 31.07.2006 (Foto: Kjell Mork Soot). INNHOLD 1. LITT OM

Detaljer

Svartehavet Lørdag 20.september lørdag 27.september 2014

Svartehavet Lørdag 20.september lørdag 27.september 2014 Foto: Harald Våge Svartehavet Lørdag 20.september lørdag 27.september 2014 av Terje Axelsen, NoF Travel Terje Axelsen / NoF Travel Reiseleder: Terje Axelsen, Stokke Guide: Minko Madzharov, Varna Deltakere:

Detaljer

Fugleliste for Aust-Agder 2011

Fugleliste for Aust-Agder 2011 Fugleliste for Aust-Agder 2011 JA HELE KJØSTVEDT Det er gått mer enn 35 år siden den første lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LSK) i Aust-Agder så dagens lys. I 1975 ble de fylkesvise LSK-komiteene

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Turrapport Ungarn 7. 11. mai 2008. Av Per Stensland

Turrapport Ungarn 7. 11. mai 2008. Av Per Stensland Turrapport Ungarn 7. 11. mai 2008 Av Per Stensland NOF Travel arrangerte tur til Ungarn i tidsrommet 7.-11 mai 2008. Totalt deltok 13 personer samt reiseleder. 160 arter ble observert på turen. Reisen

Detaljer

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Utredning Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Steinkjer 2004 Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72

Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72 Østfold-Natur nr. 45 2011 ISSN 0803-4443 Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72 Viggo Ree (red.) ISSN 0803-4443 Rapport-serien Østfold-Natur utgis av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold

Detaljer

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet n. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977-8 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I EIDSBOTN, LEVANGERSUNDET OG ALFNESFJÆRA, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Rapporten er utført etter oppdrag fra MiljØverndepartementet

Detaljer

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 En oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Karl-Birger Strann & Vigdis Frivoll NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

REGISTRERINGER I RØSTLANDET NATURRESERVAT SOMMEREN 2008

REGISTRERINGER I RØSTLANDET NATURRESERVAT SOMMEREN 2008 REGISTRERINGER I RØSTLANDET NATURRESERVAT SOMMEREN 2008 STATUS FOR FUGLEFAUNAEN; FORTID, NÅTID OG FREMTID NOF Bodø lokallag ved Martin Eggen og Steve Baines 1 Innholdsfortegnelse Forord...2 Om Røstlandet

Detaljer

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder -en del av det faunistiske kunnskapsgrunnlaget for Raet nasjonalpark utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

TOPPDYKKER'N SUPPLEMENT NR3 1984 NORDRE ØYEREN RAPPORT 1977-1983 NORDRE ØVEREN FUGLESTASJON (KOORDINATER)

TOPPDYKKER'N SUPPLEMENT NR3 1984 NORDRE ØYEREN RAPPORT 1977-1983 NORDRE ØVEREN FUGLESTASJON (KOORDINATER) TOPPDYKKER'N SUPPLEMENT NR3 1984 NORDRE ØYEREN RAPPORT 1977-1983 ) NORDRE ØVEREN FUGLESTASJON (KOORDINATER) N O R D R E Ø Y E R E N R A PPORT 1 9 7 7 1 9 8 3 VED NORDRE ØVER EN FUGLEST ASJON Forsidebilde

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern. Fugler i Røstlandets våtmarksystem

NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern. Fugler i Røstlandets våtmarksystem NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern Fugler i Røstlandets våtmarksystem Steve Baines og Martin Eggen 9.0.2008 Innholdsfortegnelse Forord...2 Om Røstlandet...3 Rødlistearter (2006) i Røstlandets våtmarker...5

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Gibraltar og Sør-Spania Onsdag 18. mandag 23.september 2013

Gibraltar og Sør-Spania Onsdag 18. mandag 23.september 2013 Foto: Robert Houtman Gibraltar og Sør-Spania Onsdag 18. mandag 23.september 2013 av Per Stensland, NoF Travel Per Stensland / NoF Travel Innledning Dette var en høsttur til det sørlige Andalucia for å

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Azorene Torsdag 13.september - Fredag 21.september 2012

Azorene Torsdag 13.september - Fredag 21.september 2012 Foto: Vegard Bunes Azorene Torsdag 13.september - Fredag 21.september 2012 av Vegard Bunes, NoF Travel Vegard Bunes / NoF Travel Denne turrapporten presenterer en fugletur til Azorene i regi av NoF Travel

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

UTREDNING. Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 140

UTREDNING. Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 140 UTREDNING Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 140 Steinkjer 2012 Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning

Detaljer

FARSUND KOMMUNE Administrasjonen

FARSUND KOMMUNE Administrasjonen FARSUND KOMMUNE Administrasjonen Arkivsaknr: 2012/1807 Arkivkode: 25/1 Dato 14.12.2012 Saksbehandler: Jan Hornung Delegert myndighet fra rådmannen Gnr/bnr 25/1 - oppføring av leskjerm i forbindelse med

Detaljer

HiNT. Utredning nr. 14 2000

HiNT. Utredning nr. 14 2000 HiNT Utredning nr. 14 2000 TITTEL: Fuglene i Levanger FORFATTER: Magne Husby EKSTRAKT: Dette er den første samlerapport som omhandler fuglelivet i Levanger kommune. Opplysningene til rapporten er hentet

Detaljer

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 13. 17. oktober 2010 Her fotograferes polarsvømmesnipe, på Ølands sørligste punkt. Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter med

Detaljer

Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. april 2007

Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. april 2007 Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/11 av 13. april 2007 om gjennomføringen av overvåkingsprogrammer i medlemsstatene når det gjelder aviær influensa hos

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Foto: Hans Sagstuen. Nord-Spania m/pyreneene Lørdag 9. onsdag 13.mai 2015. av Per Stensland, NoF Travel. Per Stensland / NoF Travel

Foto: Hans Sagstuen. Nord-Spania m/pyreneene Lørdag 9. onsdag 13.mai 2015. av Per Stensland, NoF Travel. Per Stensland / NoF Travel Foto: Hans Sagstuen Nord-Spania m/pyreneene Lørdag 9. onsdag 13.mai 2015 av Per Stensland, NoF Travel Per Stensland / NoF Travel Vi var en gruppe på 13 personer som gjennomførte en femdagers tur til det

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Ungarn, Hortobágy nasjonalpark NoF Travel. 21-25 oktober 2010 Turrapport Av Éric Roualet

Ungarn, Hortobágy nasjonalpark NoF Travel. 21-25 oktober 2010 Turrapport Av Éric Roualet Ungarn, Hortobágy nasjonalpark NoF Travel. 21-25 oktober 2010 Turrapport Av Éric Roualet 21 oktober Hortobàgy Avreise fra Gardermoen til Budapest. I Budapest ble vi tatt imot av Bence Kokay, vår guide.

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Summary. 9 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 7540 birds during the year. Our 33rd season resulted in 2316 pulli (31 %) and 5224 adults.

Detaljer

E6 Trondheim Stjørdal, parsell Værnes Kvithammer: Umiddelbare effekter på vannfugl av ny E6 trasé og flytting av Halsøens strandsone

E6 Trondheim Stjørdal, parsell Værnes Kvithammer: Umiddelbare effekter på vannfugl av ny E6 trasé og flytting av Halsøens strandsone Magne Husby og Per Gustav Thingstad Zoologisk notat 2011-6 E6 Trondheim Stjørdal, parsell Værnes Kvithammer: Umiddelbare effekter på vannfugl av ny E6 trasé og flytting av Halsøens strandsone NTNU Norges

Detaljer

Rekordår på Revtangen i 2008

Rekordår på Revtangen i 2008 Stavanger Museums. Zool. meddl. / Zool. Contribution no. 29 Rekordår på Revtangen i 2008 Tekst: Alf Tore Mjøs, Olav Runde og Morten Stokke Foto: Alf Tore Mjøs 145 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008),

Detaljer

Fuglelivet i masseturismens Spania

Fuglelivet i masseturismens Spania Fuglelivet i masseturismens Spania Går du på en badestrand i Spania er hvitbrystloen Charadrius alexandrinus en av artene du kan møte. Med en hekkebestand på 5000-6000 par er Spania et kjerneområde for

Detaljer

STERNA. M. Icuhn, A. Bruch, W. Stichel: Kurzschnnbel-Sctilainm- Iaufcr, Litttrrodrottttts ~risctrs Smisty kkcr Inventcringcr 1973 INNHOLD

STERNA. M. Icuhn, A. Bruch, W. Stichel: Kurzschnnbel-Sctilainm- Iaufcr, Litttrrodrottttts ~risctrs Smisty kkcr Inventcringcr 1973 INNHOLD STE RNA STERNA Bind 12, hefte 1 Mars 1973 Tldsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige

Detaljer

FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004.

FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004. FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004. Norsk Ornitologisk Forening Stjørdal lokallag FORORD I 1997 ble rapporten Fuglelivet i Stjørdal utgitt av NOF-Stjørdal lokallag. I forbindelse med

Detaljer

Utredning. Industriområde ved Hotran. Konsekvensutredning for fugl, pattedyr og planter. Magne Husby Bjørg Rindal Terje Kolaas

Utredning. Industriområde ved Hotran. Konsekvensutredning for fugl, pattedyr og planter. Magne Husby Bjørg Rindal Terje Kolaas Utredning Industriområde ved Hotran Konsekvensutredning for fugl, pattedyr og planter Magne Husby Bjørg Rindal Terje Kolaas Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 73 Steinkjer 2006 Industriområde ved

Detaljer

ATLANTISK MAROKKO 29.OKT-05.NOV 2011

ATLANTISK MAROKKO 29.OKT-05.NOV 2011 ATLANTISK MAROKKO 29.OKT-05.NOV 2011 NOF TRAVEL Foto: Vidar Kristiansen NoF Travel s andre tur til Marokko tok denne gangen 12 deltakere til de sørvestlige deler av landet. Området vi befant oss var stort

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Rapport, april 2008 Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 98 fuglearter. Det er registrert

Detaljer

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 1 Målsetting Fugl- og viltkontroll (teoretisk del) Få innsikt i Avinors prinsipper for fugl- og viltkontroll Få spesifikk

Detaljer

STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD

STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD STERNA Bind 9, hefte 2 juni 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 2-2014 Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2012 Margrethe Wold, Jan Erik Røer, Vidar Kristiansen, Ola Nordsteien, Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak Norsk ornitologisk forening

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2014

Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2014 Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2014 av Jens Erik Nygård I 2014 ble 302 dager dekket, det er en nedgang fra 2013. Det ble sett 148 arter. Det ble ikke sett nye arter, dermed er det fortsatt

Detaljer

BUSKSKVETTEN. Nr. 3 * 2001 * 17. årgang STORJO. Organ for Norsk Ornitologisk Forening. Avdeling Buskerud. Buskskvetten 17 (2001), nr.

BUSKSKVETTEN. Nr. 3 * 2001 * 17. årgang STORJO. Organ for Norsk Ornitologisk Forening. Avdeling Buskerud. Buskskvetten 17 (2001), nr. BUSKSKETTEN Nr. 3 * 2001 * 17. årgang STORJO Organ for Norsk Ornitologisk Forening Buskskvetten 17 (2001), nr. 3 Side 1 Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård OPPLAG: 330 Brinken 19

Detaljer

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 (med sammenligning av data fra 2009 2011) Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2012 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet

Detaljer

Bli med ut! Fauna i endring. Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad

Bli med ut! Fauna i endring. Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad 2 Bli med ut! Fauna i endring Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad 1 Forfatter og redaktør Olav Hogstad er dr. philos. og professor i zoologi ved Seksjon for naturhistorie,

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet

Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet Trondheim Havn Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet Konsekvenser for fugl 2014-03-04 Oppdragsnr.: 5140262 Oppdragsnr.: 5140262 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Utredningstemaer 5 1.2 Dagens situasjon

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 3-2015 Bestandsovervåking ved Jomfrulandog Lista fuglestasjoner i 2013 Margrethe Wold, Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien Norsk ornitologisk forening

Detaljer

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2008 Haslum 31/12-2008 Styret 2008-2009: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Magne Husby og Trond Haugskott I denne artikkelen presenteres planer for bruk av Ørin-området, som inkluderer utløpet av Verdalselva, samt en omtale av

Detaljer

Trekkfuglene kommer tidligere omsider tilpasser de seg klimaendringene

Trekkfuglene kommer tidligere omsider tilpasser de seg klimaendringene Trekkfuglene kommer tidligere omsider tilpasser de seg klimaendringene Rob Barrett Siden slutten av 1970-tallet har Tromsø Museum samlet opplysninger om trekkfuglenes ankomst om våren. Registreringene

Detaljer

Søndre Frøylandsvatnet landskapsverneområde med dyrelivsfredning

Søndre Frøylandsvatnet landskapsverneområde med dyrelivsfredning Ecofact rapport 488 Søndre Frøylandsvatnet landskapsverneområde med dyrelivsfredning Konsekvenser for naturmiljø ved etablering av tursti Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-486-2

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Foto Jostein Myre. Hornborgasjön Torsdag 3. søndag 6. april 2014. av Håkan Billing, NoF Travel. Håkan Billing / NoF Travel

Foto Jostein Myre. Hornborgasjön Torsdag 3. søndag 6. april 2014. av Håkan Billing, NoF Travel. Håkan Billing / NoF Travel Hornborgasjön Torsdag 3. søndag 6. april 2014 Foto Jostein Myre av Håkan Billing, NoF Travel Håkan Billing / NoF Travel Inre Kilsviken Halleberg/ Hunneberg Hornborgasjön Introduksjon «Det var en härlig

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Utredning. Anleggsveg langs Trondheim lufthavn, Værnes. Konsekvenser for biologisk mangfold. Magne Husby Bjørg Rindal

Utredning. Anleggsveg langs Trondheim lufthavn, Værnes. Konsekvenser for biologisk mangfold. Magne Husby Bjørg Rindal Utredning Anleggsveg langs Trondheim lufthavn, Værnes Konsekvenser for biologisk mangfold Magne Husby Bjørg Rindal Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 108 Steinkjer 2009 Anleggsveg langs Trondheim

Detaljer