Masarykova univerzita

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masarykova univerzita"

Transkript

1 Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Katarína Ružičková Utvikling av kvinnerollen i det norske samfunnet mellom 1850 og Veien fra avhengighet til stemmerett. Bakalárska diplomová práca Vedoucí práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. Brno 2015

2 Prehlasujem, že som túto prácu vypracovala samostatne s využitím uvedených prameňov a literatúry. Tlačená verzia sa zhoduje s elektronickou verziou uloženou v archíve IS MU... 1 Katarína Ružičková

3 Tusen takk til doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc., som var min veileder og motiverte meg under hele studium. Uten hennes støtte, råd og tålmodighet ville det ha vært umulig å skrive denne bacheloroppgaven. Jeg vil også gjerne takke Else Berit Molde fra UiB, Bengt Bernhardsen, Tobias Løvdal Myhre og Magdaléna Budínová for hjelp med korrekturen og verdifulle tilbakemeldinger. 2

4 Innhold INNLEDNING Forklaring av de nøkkelordene Kvinnelitteratur Likestilling og kjønnslikestilling Feminisme Kvinnebevegelser og deres hovedspørsmål Kvinnebevegelser i den europeiske kontekst frem til 1850-tallet Året 1848 som var et gjennombrudd for kvinner over hele Europa Kvinnesituasjon i Norge i begynnelse av 1800-tallet Camilla Collett, den første feministen Amtmandens døtre Verket i en litteraturhistorisk ramme Tematikk Kvinnesituasjon i Norge rundt Skole og udanning Jobb og lønn Forsøk å innføre fast arbeid for kvinner Myndigheter Særeiendom vs. felleseiendom Dobbeltmoral Henrik Ibsen og hans stilling til dobbeltmoral Norsk kvinnesaksforening Stemmerettskampen Kvinnestemmerettsforeningen Landskvinnestemmerettsforeningen Politiske arbeid og aktiviteter etter Konklusjon Resymé Litteratur og kilder Primærlitteratur Sekundærlitteratur Internettkilder

5 INNLEDNING Temaet om forholdet mellom kvinner og menn er fremdeles aktuelt i vårt samfunn. Den måten de samarbeider på, men også deres ulike syn på verden, meninger som kan være tilsvarende eller ulike, deres oppførsel og atferd er noe som fortsatt blir analysert. I dagens moderne samfunn har både kvinner og menn like rettigheter på stadig flere områder i livet. Fra utsiden ser det ut som om kvinnene i Norge lever nesten perfekte liv. Ifølge FNrapporter har norske kvinner den beste levestandarden i verden. Når man går gjennom statistikk fra SSB (Statistisk sentralbyrå), forstår man ganske fort at Norge er på den beste veien til å oppnå at alle har like rettigheter og muligheter uansett kjønn. Kjønnlikestiling har blitt en samfunnsmessig grunnverdi av norske myndigheter og samfunnet. Alt dette regnes å være vanlig og normalt i dagens europeiske kontekst, men det har ikke alltid vært slik. Norge blir ansett som vuggen til kvinnefrigjøring. Denne oppgaven tar for seg utviklingen av kvinners status i det norske samfunnet og de endringene som fant sted i perioden mellom årene Jeg har valgt disse to årstallene fordi begge har en spesiell betydning for norske kvinner. Det var nettopp på midten av 1800-tallet norske kvinner begynte å vise åpenbart at de var en fullverdig del av samfunnet og at de ville bli betraktet på denne måten. Året 1913 er viktig fordi det var året da norske kvinner fikk stemmerett og i tillegg ble kvinner formelt likestilt med menn på mange områder. Dette var uten tvil et stort steg for den framgående utviklingen som førte til dagens beundringsverdige kvinnesituasjon i Norge. De viktigste kildene jeg har brukt som utgangspunkt, var romanen Amtmandens døtre og en biografi av Camilla Collett. Gjennom disse verkene kan man forstå i større kontekst hva det betydde å være en kvinne i Norge på den tiden. Hennes innvirkning på kvinner ble speilet i samfunnet i stor grad. I bacheloroppgaven min vil jeg gjerne drøfte den vanskelige veien som kvinner måtte gå gjennom under disse litt mer enn 60 årene. Strukturen av oppgaven min er følgende: Før jeg begynner med samfunnsanalysen vil jeg i det første kapitlet forklare begrepene kvinnelitteratur, feminisme og likestilling fordi de er nøkkelord i oppgaven min. De fungerer som forståelsesbakgrunn for min avhandling. I andre kapitel beskriver jeg hvordan situasjonen knyttet til kvinnesak var i andre deler av Europa. Da gir jeg innblikk i hva som ble krevd av kvinner før 1850; hvordan var deres politiske, økonomiske og sosiale status på denne tida. I det etterfølgende kapitlet blir den samme saken beskrevet i en norsk kontekst. Ut fra disse to kapitlene kan man sammenlikne situasjonen i Norge med den i resten av Europa. 4

6 Videre skal det undersøkes hvordan situasjonen i 50-årene var, gjennom analyse av livet og et av verk av Camille Collett. Fokuset blir satt på henne fordi det var hun som skapte debatt i vide kretser. Det var hun som begynte å protestere mot etablerte sannheter,og det var igjen hun som forsto hvor viktig bevisstgjøring, kollektivt opprør og offentlig kamp for endringer var. Jeg vil også vise den viktige rollen til romanen Amtmandens Døtre, som kan betraktes som gjennombrudspunktet for den norske kvinnebevegelsen. Analysen setter fokus på utvikling og endringer fra det sosiale, økonomiske og politiske synspuktet under dekadene. Ikke noe sosialt kupp har brakt med seg så store og gripende endringer som kvinnefrigjøring. Kvinners status i familien, på arbeidsmarkedet og i samfunnet generelt er fremdeles et livlig diskutert tema. Målet av min oppgave er å gjøre en analyse av utviklingen av kvinnerollen i denne perioden, fordi denne perioden var grunnlag for endringer som førte til dagens betydelige likestilling mellom kjønn i Norge. Jeg valgte dette emnet fordi det er delvis litterært, men først og fremst historisk. Det blir vist hvor tett knyttet historien og litteraturen er. Det er spennende å analysere hvordan de påvirker hverandre. En annen grunn er også at det alltid er interesant og veldig viktig å vite hva skjedde i fortida for å forstå hvordan ting fungerer på den måten de fungerer. Perioden som jeg analyserer, er vesentlig for utviklingen som ledet til dagens status. Jeg håper at jeg klarer å bringe de interessante opplysningene til andre lesere. 5

7 1. Forklaring av de nøkkelordene 1.1 Kvinnelitteratur Irene Engelstad forklarer i hennes Frihet til å skrive at kunstverk generelt, men særlig litteraturen, er en kilde til viten og kunnskap om menneskers situasjon. Den brukes for å spre informasjonen om hvordan denne situasjonen blir opplevd og tolket. Litteraturen anses som en reaksjon på uholdbare situasjoner. Innenfor psykoanalytisk tenkning har en pekt på at kunstens funksjon er å bringe forsoning mellom ønske og virkelighet (Engelstad, 1981). Derfor er det først og fremst viktig å forklare begrepet kvinnelitteratur, siden det var det viktigste virkemidlet som hjalp å vise hvordan kvinnene var undertrykt og hva slags problemer de måtte håndtere. Takket være litteraturen fikk kvinnen mulighet til å uttrykke sin utilfredshet med sin egen situasjonen og gjøre analysen av den sosiale, økonomiske og faglige diskrimineringen kvinnelige kunstner, men også kvinner generelt, pleide å utsettes for. De fikk uttrykke hva de vil og hva det var nødvendig å endre. Kvinnelitteraturen spilte en stor rolle under utviklingen av kjønnlikestilling. Uttrykket kvinnelitteratur er omstridt. Ifølge Christine Hamm finnes det to retninger som forstår dette begrepet ulikt. Etter den første gruppens syn kan bare litteratur som er direkte knyttet til politiske engasjement i kvinnespørsmål kalles kvinnelitterat. De andre sier at kvinnelitteratur defineres av tematikk som er direkte knyttet til kvinners erfaringer, ble skrevet av kvinner og er rettet mot kvinner. Begge tilfeller var uten tvil et verketøy for å vise kvinnesituasjonen på den tiden og for å oppnå endringer i samfunnet. Christine Hamm (Ryste, fortellingeromhenne.no, 2009) forklarer mer detaljert at: I fortida da kvinnelige forfattere begynte å bruke begrepet kvinnelitteratur så dreidde det seg om en politisk markering. Målet var å synliggjøre at de var forfattere, og at de ikke var men, fordi normen for det å være forfatter var så preget av menn. Slik var fokuset på kvinnelitteraturen en viktig bevisstgjøring. Ifølge Janneken Øverland, som er en norsk litteraturhistoriker og forlegger, kan begrepet kvinnelitteratur rett og slett defineres som verk som bryr seg særlig om kvinnerelevante problemstillinger og er skrevet av kvinner, selv om tidligere betegnelser ble både brukt om all litteratur skrevet av kvinner og om all litteratur som handlet om kvinner (Engelstad Irene, Øverland, Janneken, 1981). 6

8 1.2 Likestilling og kjønnslikestilling Marte Ericsson Ryste mener at definisjonen av uttrykket likestilling er at alle mennesker skulle ha muligheter og rettigheter uavhengig av aspekter som religion, etnisitet, alder, seksuell orientering eller kjønn. Dette ordet brukes vanligvis i sammenheng med kjønn, og dette kalles da kjønnslikestilling. Forklaringen av uttrykket likestilling er særlig viktig fordi hovedmåetl av kvinners kamp på begynnelsen av tallet var å tilnærme seg den og med årenes løp å oppnå full likestilling. Som det sies i Store norske leksikon, ble likestilling ansett som en menneskerett og den er én av de samfunnsmessige grunnverdiene for de norske myndighetene og den norske staten. Norge har gjennom tilslutning til FNs menneskerettighetserklæring forpliktet seg til å fremme likestilling (Ryste, Store norske leksikon;likestilling, 2015). 1.3 Feminisme Den moderne feministiske bevegelsen inneholder flere retninger og har ikke bare en form. Derfor er det ikke korrekt og nøyaktig å si at feminismen representerer bare en gruppe av påstander, holdninger eller meninger. Når man bruker uttrykket feminisme i dag, forestiller seg de fleste det historiske konseptet som Hana Havelková forklarer (První a druhá vlna feminismu: podobnosti a rozdíly, 2004). I faglitteraturen kalles dette konseptet den første bølgen av feminismen og det forløpet fra den siste tredjedelen av det 18. århundre til ca Representanter av den første bølgen kjemper for å få grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Først og fremst omfattet det å få stemmerett, retten til utdanning og retten til eiendom. Feminister påpeker også at kvinner er undervurdert i samfunnet, ikke har lik representasjon verken i politikken eller på arbeidsmarkedet. Deres arbeid i hjemmet og oppdragelse av barn er ikke verdsatt og har ikke en tilstrekkelig prestisje. Begynnelsen av denne bevegelsen er datert til slutten av det 18. århundre. Det er åpenbart at siden denne perioden har målet til feminister forandret seg. Det er en stor forskjell mellom feminismen på 1800-tallet og nå. Derfor vil jeg skissere hva feminismen betydde for norske kvinner på 1800-tallet. 7

9 1.1.1 Kvinnebevegelser og deres hovedspørsmål Kvinner-feminister som kjempet for likestilling pleide å samles og lage flere foreninger for at de skulle være mer effektive i deres arbeid. De arbeidet for kvinner og forholdt seg til forskjellige saker. Hovedsakene varierte fra land til land, men hovedtemaene var felles for alle land: rett til stillinger og bedre lønn for de ugifte kvinnene, rettigheter for kvinner i ekteskapet, samt arbeidsplasser og ikke minst skolegang og utdanning. På slutten av det 19. århundret kom også sedelighetsaken og kampen mot prostitusjon opp til debatt i flere land. I årenes løp dukket det opp krav om politisk likestilling i form av stemmerett. Den fikk en stor oppmerksomhet, og etterhvert ble det den viktigste saken på dagsorden. 8

10 2. Kvinnebevegelser i den europeiske kontekst frem til 1850-tallet Ida Blom forklarer at den moderne kvinnebevegelsen har røtter allerede tilbake til det 15. århundret. Men det fantes ikke noe organisert bevegelse før på midten av årene. Det var noen små grupper av kvinner eller enkeltkvinner som ledet diskusjoner. Det var ikke bare artikler, men også skjønnlitteratur om kvinnespørsmål 1 som ble skrevet. Ved siden av kritikk av ekteskapet var hovedtemaer også kampen for de undertrykte og fattige. Eksempler på de internasjonale forfatterne som var engasjert og speilet denne problematikken i sine romaner var for eksempel den tyske forfatteren Louise Otto-Petersen, franske Georg Sand eller britiske Jane Austen (Cappelens kvinnehistorie. Renessanse, reformasjon, revolusjon fra ca til i dag, 1992). Den norske historikeren og spesialist på kvinne- og kjønnshistorie Elisabeth Lønnå konstaterer at slutten av 1700-tallet var punktet da ressurssterke kvinner begynte å hjelpe de fattige og undertrykte. De gjorde en innsats ved å engasjere seg i misjons- og avholdsforeninger. For eksempel i England eller USA var kampen mot slaveri viktig. Hun sier: Både svarte og hvite kvinner deltok i foreninger mot slaveri. De begynte da å sammenlikne kvinners stilling med slavenes. (Lønnå, Store norske leksikon, 2014). Disse arbeidene laget et viktig utgangspunkt for den kvinnebevegelsen som oppsto i andre halvdelen av 19. århundre. De var så viktige fordi takket være dem har kvinner blittkvitt forestillinger om at kvinner var svake og passive. Lønnå ser nærmere på saken i sin artikkel og forklarer at på begynnelsen av tallet kom den utopiske sosialismen 2. Selv om den ikke hovedsaklig fokuserte på kvinnespørsmålet spilte den en rolle for endringen av kvinners rettigheter. Lederne var kritikere av libelarismens ide om fri konkurranse. De hadde sin egen visjon om hvordan samfunnet skulle se ut og funke i framtiden. De forsøkte å lage sitt eget idealsamfunn. Det er underforstått at dette bidro til forbedringen av kvinners situasjon. De satte i sammenheng det arransjerte ekteskapet med prostitusjon. De var betraktelig opptatt av bedre utdanning og oppdragelse generelt for både gutter og jenter. Det fantes også en avis som het The Pioneer og sosialistiske kvinner fikk et eget forum der. De hadde et stort 1 et uttrykk som vanligvis brukes i forbindelse med en sosial endring. Dette spørsmålet dekker kvinners stemmerett, reproduktive rettigheter, kroppslig autonomi, eiendomsrett, juridiske rettigheter, medisinske rettigheter, ekteskap, dominerte kulturelle diskusjoner i aviser og intellektuelle kretser. 2 er basert på tanken av det idealsamfunnet hvor det finnes ingen (eller bare veldig liten) foskjell mellom sosiale klasser og er nesten helt fritt for privat eiendomsrett 9

11 rom for å kritisere ekteffeller eller arbeidsgivere. De ba om bedre arbeidsforhold og de ville få høyere lønn. Deres argument var at arbeiderkvinner skulle organisere seg. Joseph Fourier 3 sa at det var mulig å se hvordan samfunnssituasjonen var reflektert i hvordan kvinner i dette samfunnet hadde det. I første halvdelen av 1800-tallet var initiativ også en gruppe som ble kalt saint-simonistene. De regnes også til den utopiske sosialistismen. Denne franske bevegelsen hadde som formål å frigjøre arbeiderkvinnene. Bare mann og kvinne sammen, som et par som utfylte hverandre, kunne arbeiderne skape et nytt samfunn. Noen appeller knyttet til kvinners situsajon dukket opp også i Irland. Flere bøker som argumenterte for kvinners rettigheter ble skrevet. For eksempel Appeal of One Half of the Human Race against the Pretensions of the Other Half Men to Retain Them in Political and Thence in Civil and Domestic Slavery av Anna Doyle Wheeler og William Thompson. Denne boken betraktes som en appell om stemmerett for kvinner. For å skissere den franske situasjonen kan vi nevne Flora Tristan 4. Hun skrev bøker hvor hun drøftet kvinnesituasjonen. Hun støttet betydelig kvinners rett til skilsmisse. Hun hevdet at ekteskapet basert på økonomi kan sammenliknes med prostitusjon. Selv om hun først tilhørte til den utopiske sosialismen, kom hun etter hvert til sin egen politikk. Hun reiste rundt, talte til arbeidere og oppfordret dem til å organisere seg. Hun mente at det også var menns oppgave å arbeide for kvinnefrigjøring og å oppfordre dem til å realisere seg så hele arbeideklassen kunne frigjøre seg (Lønnå, I Store norske leksikon, 2014). 3.1 Året 1848 som var et gjennombrudd for kvinner over hele Europa Et gjennombruddsår som medvirket til endringer i samfunnsframtiden var året Det var et år med flere revolusjoner. Kvinner over hele Europa spilte en viktig rolle. De liberale, radikale og demokratisk innstilte kvinner deltok ikke bare i den politiske diskusjonen, men også gjennom møtevirksomhet, ved å danne egne klubber og foreninger. Ved siden av dette bidro de også praktisk. For eksempel hjalp de til ved å bygge barrikader eller bringe mat til de som demonstrerte. I Frankrike og i Tyskland var deres initiativ reflektert også ved å publisere kvinneavis La voie des femmes og Die Frauenzeitung. Senere ble den demokratiske opposisjonen slått tilbake. Det ble forbudt for kvinner i Tyskland, Frankrike og mange andre land å delta i politisk virksomhet. For å gi mer 3 ( ) fransk matematiker og fysiker, en revolusjonær som var aktiv under den franske revolusjonen og ble arrestert flere ganger. 4 ( ) var en fransk sosialistisk forfatter og aktivist. 10

12 inngående innblikk på situasjonen kan vi bruke som eksempel situasjonen i Tyskland. Politiet der pleide å bryte opp politiske foreninger hvor kvinner var til stede. På grunn av dette flyktet mange radikale og liberale mennesker, både menn og kvinner, til England eller USA. Det var også mange av de som ikke klarte å forlate sine land og ble satt i fengsel. Dette førte til at kvinner fra ulike europeiske land stoppet å organisere seg omtrent til og 80-tallet mens i England og USA begynte en slik organisering allerede i løpet av 1850-årene (Cappelens kvinnehistorie. Renessanse, reformasjon, revolusjon fra ca til i dag, 1992). 11

13 3. Kvinnesituasjon i Norge i begynnelse av 1800-tallet På den tiden da Norge var blitt selvstendig, fantes det ingen likhet mellom kvinner og menn. I Grunnloven var det ingen omtale om kjønnsproblematikk bortsett fra faktumet at det ble bare slått fast at tronfølgen fulgte mannsledd. Det var selvfølgelig utenkelig for kvinner å høre med til de stemmeberettigede borgerne. Kvinner pleide å arbeide i husholdninger og gjøre alt nødvendig, men det var fortsatt menn som var sjefene. Anna Caspari Agerholt beskriver situasjonen følgende: Kvinnen i den <<gode gamle tid>> står for tanken som tanken som husets herskerinne, vokterskens av arnens hellige ild. Hun var skjermet bak hjemmets, og der inne virket hun i glad opofrelse for familien. Mannen måtte ut i det larmede og vanskelige liv for å ernære henne og barna, men i hjemmet hadde han et fristed. Der fikk han hvile ut; der måtte han ha fred og rett til å bestemme. (Den norske kvinnebevegelsens historie, 1937) Den største lykken for en kvinne på denne tida var å få leve i saktmodighet, ydmykhet og stillhet. Hun hadde ikke lov til å bestemme over seg selv, men det var mannen som valgte for henne. Han var hennes formynder og herre. Det samme gjaldt også kvinner som ikke hadde barn eller ektemann, de burde lede et bare kvinnelig huslig liv. Det klare skillet mellom kjønnene ble satt fast av systemet (Agerholt, Den norske kvinnebevegelsens historie, 1937). Ved siden av Grunnloven som ble vedtatt i 1814 var Ved siden av Grunnloven som ble vedtatt i 1814 var Ved siden av Grunnloven som ble vedtatt i 1814 var Ved siden av Grunnloven som ble vedtatt i 1814 var Ved siden av Grunnloven som ble vedtatt i 1814 var Kvinnene var dømt til absolutt avhengighet for hele livet. De hadde ikke kontroll over sin egen økonomi. De var også ufrie når det gjald rettsligbindende avtaler, de måtte rett og slett adlyde ordrene til vergen. Til de giftet seg var de avhengige av fedrene sine, etter å ha giftet seg ble det ektemannen som var ansvarlig for alt. De eneste kvinnene som var juridisk kompetent var enkene, men bare når de hadde en mannlig verge (Lønnå, Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, 2015). 12

14 4. Camilla Collett, den første feministen Camilla Collett var den første norske kvinnelige forfatteren som offentlig pekte på urettferdighet mot kvinner. Det tok litt mindre enn førti år før sinne og opprørstrang overvant mildhet og bøyelighet, men til slutt klarte hun å bryte tausheten. Mange tror at hun er så kjent bare fordi hun var søsteren til Wergeland og forelsket i Welhaven. Hun hadde en betydelig innflytelse på utviklingen av kvinnesaken i Norge. Som Kristin Ørjasæter sier: Det hun skrev om kvinner var av større betydning enn den litterære kvaliteten i hennes verk. (Camilla : Norges første feminist, 2003). Mellom årene 1868 og 1895 skrev hun skisser, brev, essays, avisinnlegg og dikt. Bakgrunnen for mesteparten av det hun skrev er embetsmannsmiljø. Hun forteller om de strenge grensene for hva som var og hva som ikke var tillatt. For kvinner dreide det seg oftest om bryllup i attenårsalderen og et liv innenfor fire vegger. Her skulle hun være mannens og husets tjenede ånd, gjøre husarbeidet, føde sønner, lese romantiske romaner, spille piano, brodere og kjede seg ihjel (Bodil Espedal, 1977). I Colletts forfatterskap spiller akkurat embetsmannsmiljøets syn på kvinneoppdragelse en så stor rolle fordi embetsstanden styrte politisk samtidig med kulturell makt i Norge. Kvinnebildet, denne gruppen har skapt, var det rådende også i borgerskapet fram til 1884 da parlamentarismen ble innført. Fallet av det gamle handelsborgerskapet kom etter Napoleonskrigene som brakte med seg den økonomiske krisen. På grunn av dette ble det nye industriborgerskapet for svakt når det gjaldt økonomi, og derfor var det embetsmennene som hadde de høyeste stillingene i statsasministrasjonen og i 1814 utformet grunnloven. Til tross for det faktumet at samfunnet på den tiden var fast og statisk, skjedde det mange endringer i løpet av hennes liv. Hun ble født nesten samtidig under løsrivelsen av Norge med Danmark etter trehundre års undertrykking både kulturell, økonomisk og politisk. Hun var vitne til begynnelse av industriutvikling og maktskifte fra embetsstand til industriborgerskap i politikk. Meninger om hva som var normalt og holdninger forandret seg. Kvinnebevegelse og organisering av arbeidbevegelse i 70- og 80- tallet er effekten av de nye ideene som er knyttet til den tidlige kapitalismenideologien. Alle disse endringene kan man følge også i Colletts forfatterskap. 13

15 Da Camilla Collett holdt en 17.mai-tale i 1877 i den norske kunstkolonien i München, trakk hun selv forbindelsen mellom kvinnefrigjøring og nasjonensfrihet. I denne talen spurte hun hva egentlig denne frigjøringsdagen betød for kvinnene. Hun understrakk at kvinner var opptatt av nasjonens frihet og at Norge ikke kunne bli en fri nasjon før alle landets innbyggere ble frie. Hun var den første som åpent gikk ut og talte om kvinnens frihet ved å etterlyse deres menneskeverd, deres selvrespekt og indre frigjøring (Ørjasæter, Camilla : Norges første feminist, 2003, ss ). Målet av hennes kamp var å oppnå kvinnenes frihet ved å etterlyse deres menneskeverd, deres selvrespekt og indre frigjøring. Det var hennes egne erfaringer gjennom et langt liv som ble hennes inspirasjon for å skrive om behovet for endringen av kvinnenes situasjon. Som Ørjasæter sier, på grunn av dette kan vi si at feminismen i det norske samfunnet oppsto gjennom en forfatter som bevisst benyttet sitt eget livs erfaringer i kvinnesakens tjeneste. Hun brukte 30 år på å skrive om kvinners mindreverdige posisjon i den borgerlige familien, i kulturen og i litteraturen. Hun var sikker på at frihet begynner med selvransakelse. Den fremste og viktigste oppgaven for kvinner er å være ærlige mot seg selv. Etter hennes mening var det veldig viktig å også ha respekt mot seg selv. Collett påsto at kvinner måtte ta et oppgjør med sine egne holdninger og at de skulle ta vare på sine egne væremåter. Den største fokusen skulle være satt på akkurrat disse aspektene siden de var mye viktigere enn ytre reformer. Hun prøvde å forklare at reformer var selvfølgelig nødvendige, men kampen skulle handle om mye mer. Hun mente at frihet var avhengig ikke bare av ytre, men først og fremst indre respekt. Hun sa at det var kvinnene selv som utgjorde et hinder for sin frihet med sine holdninger og derfor var det veldig viktig å understreke at kampen for selvrespekt måtte fortsette (Bodil Espedal, 1977, ss ). Som vi har nevt allerede før, Collett brukte som utganspunktet sitt eget liv. Hun håpet at andre kvinner kunne bruke henne som et eksempel, inspirere seg og forandre sine egne liv. Hun bruker vi-stemme og det gir til lesere inntrykk av å være tilskuere til det som hun selv har opplevd. Ørjasæter sier at det ser ut som om hun nesten skriver om seg selv for oss mens hun argumenterer for kvinnens indre frigjøring. Dette var til slutt grunnen til at hun ble beskyldt av å være selvopptatt, selvsentrert og teoriløs (Ørjasæter, Camilla : Norges første feminist, 2003, ss ). Camilla Collett er kjent for å være første kvinnesakspioner i Norge. I tiden da hun begynte å skrive og publisere verkene sine, fantes det ingen offentlig rom for kvinner. Heller ikke virkelighetens kvinner var betraktet som et relevant litterært tema. Men Collett med sin ankomst lyktes å sette kvinnen på dagsordenen. Som Bodil Espedal sier i den analysen av 14

16 kvinnelitteratur Et annet språk: Presset ble for stort, hun kunne ikke tie lenger, og ble en av de første kvinner som utfordret samtidas kompakte undertrykkingsystem. (Et annet språk; Camilla Collett som radikal feminist, 1977, ss ). Da Collett skulle ha forklart det som skiller og forener kvinner og menn, baserte hun sin klargjøring på Kristus. Han hevde at partnere ikke er like, med det betyr ikke at de ikke er likeverdige. Denne idéen ble fortiet, men det var nødvendig å komme tilbake til den. Det eneste som skiller menn fra kvinner var oppgavene deres. Mens oppgaven til kvinnen var å bringe et nytt liv, menn skulle bevare, beskytte og hedre livet. Men generelt er de to kjønn hverandres spirituelle partnere og skulle vise respekt og aktelse mot hverandre. Camilla Collett presenterte sitt religiøse begrunnede syn på likhet i 1879 i Mod Strømmen. 5 Her har hun motstått mot idéen fra før at tilstander og holdninger som ble laget av samfunnet var naturgitte og uforanderlige. Bodil Espedal presiserer det sånt: Camilla Collett går ikke med på at menn er skapt til herskere og kvinner til slaver. (Et annet språk; Camilla Collett som radikal feminist, 1977, s. 20) Camilla Collett har vel begynt å skrive for mange desenier siden. Hennes første roman kom ut allerede i Denne romanen alene var nok til å skaffe henne prestisje og sin plass i litteraturhistorien. 5.1 Amtmandens døtre I Europa var romanen ikke noen ny sjanger, men i Norge hadde Colletts Amtmandens døtre en stor innvirkning siden det var en av de første romanene som kom ut i Norge. Blant de som var inspirasjon for henne kan man finne J. W. von Goethe, J. J. Rousseau eller romaner av George Sand. Denne romanen er kjærlighetsroman og samtidig dreier det seg om den første norske samfunnskritske roman (Ørjasæter, Amtmandens Døtre, 2014) Verket i en litteraturhistorisk ramme I denne romanen kan man finne noen paralleller i engelsk litteratur. For å nevne minst de viktigste navn: Jane Austen, George Eliot eller søstrene Bronte. Camilla Collett anses som forløper til den norske realismen. Hun begynte å diskutere de problemene i den romanen. Men for å definere stilen til Camilla Collett kan det betegnes som poetiske realismen. Hun var bevisst på gjensidig avhengighetsforhold mellom samfunn og 5 Mod Strømmen (1879) og Mod Strømmen (1885) er hennes to siste verkene og sammler opp hele hennes samfunnskritikk. 15

17 litteratur. En av de funksjonene er også den didaktiske funskjon. Den skal lede leserne til å bli bedre samfunnsborgere. Collett benyttet romansjangeren til å peke på de store motsetningene som preget kvinne- og kjærlighetsidealene. (Ørjasæter, Amtmandens Døtre, 2014) Tematikk Romanen Amtmandens døtre bidro til debatten om kjærlighetsekteskap versus fornuftsekteskap. Det er 1800-tallets kvinneideal som blir kristisert mest i dette verket. Denne idealen betydde at kvinner skulle være tilbakeholdne og oppføre seg på en beskjeden måte. Det ble ikke verdsatt da kvinner ville tale offentlig. Som Ørjasæter definerer det: Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg. (Amtmandens Døtre, 2014). Hele talentet deres skulle være brukt til familiens beste. De måtte respektere og følge valgene av ektefelle siden det var kvinners plikt å avslå og skjule følelsene sine. I romanen Amtmandens døtre peker Collett på at denne slags kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes. Grunnen til det er enten mangel av en verdsettelse av kvinne eller kjærlighet. Hun analyserer hvordan kvinner ofrer seg for å oppnå andres lykke. 16

18 5. Kvinnesituasjon i Norge rundt 1850 I midten av 1800-tallet var det en period da mange forandringer skjedde. Det var en periode av flere store skritt framover. Kvinner fikk flere politiske og sivile rettigheter. For eksempel i 1842 ble det mulig for enker over 25 år å drive sin egen handel. Dette alt var tett knyttet til industialiseringen som brakte med seg stadig mer liberale økonomi. Takket være dette begynte de gamle privilegiene fra mennene å forsvinne. Som B. Espedal beskriver i artikkelen Ikke gråt gjør motstand! var opprørstankene i Norge fremdeles mer eller mindre nye og ukjente. Når vi sammenlikner situasjonen med landene som Tyskland, Frankrike eller England, som har gjennomgått kraftige sammfunsendriger og hvor kvinners stilling ble diskutert på radikale politiske miljøer, hadde Norge betydelig etterslep (Et annet språk; Camilla Collett som radikal feminist, 1977, ss. 9-17). Under følgende tiårene frem til første verdenskrig har Norge blitt et moderne samfunn. Moderniseringen førte med seg en liberal tankegang, som ga mer plass til individet og dets rettigheter. Denne rettighetstenkingen og individualiseringen angikk etter hvert også kvinnene. I tabellen nede finnes det oversikten over de viktigste punktente knyttet til kvinneliv Ugifte kvinner og enker/skilte over 25 år får rett til å drive handel Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som mindreaarige mandspersoner (myndige under verge). Stortinget stanser et lovforslag fra professor Claus Winter Hjelm. Forslaget gjelder blant annet lik arverett for kvinner og menn, særeie i ekteskapet og sterke begrensninger i ektemannens rett til å slå sin kone Camilla Colletts roman Amtmandens Døttre kommer ut anonymt Josephine Thrane blir Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad Telefon- og telegrafetaten er den første offentlige etaten som åpner for kvinnelige ansatte Det norske totalavholdsselskap stiftes. Kvinner har adgang på lik linje med menn, og de driver basarer og andre aktiviteter som sikrer selskapets økonomi Ugifte kvinner får full myndighet Ugifte kvinner og enker/skilte får samme rett til å drive håndverk som menn John Stuart Mills bok On the Subjection of Women kommer ut, og får stor betydning for norsk kvinnesaksdebatt Kvinner får adgang til examen artium. Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige studenten ved universitetet 1883 Diskusjonsklubben Skuld dannes, landets første kvinnesaksforening Gifte kvinner får myndighet Skoleloven gir kvinner adgang til å sitte i skolestyrer og tilsynsutvalg Kvinner får stemme i lokale avstemninger om salg av brennevin. 17

19 1896 Kvinner får adgang til stillinger som rektorer, adjunkter og overlærere. Norske Kvinners Sanitetsforeningetableres, med stemmerettsforkjemperen Fredrikke M. Qvam som en av grunnleggerne Landskvinnestemmerettsforeningen dannes Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg. Omtrent kvinner blir stemmeberettiget Når kvinnene ikke får delta i folkeavstemningen om union med Sverige, organiserer kvinnesakskvinner en egen avstemning og samler inn mer enn en kvart million stemmer for oppløsning av unionen. Partiet Venstre programfester alminnelig stemmerett for kvinner Adjunkt Mathilde Schjøtt utnevnes til første kvinnelige embetsmann Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett. Den første samiske kvinneforeningen på norsk side blir grunnlagt Vararepresentanten Anna Rogstad tar plass i Stortinget, som første kvinne En lov gir kvinner adgang til de fleste embeter. Unntatt er de kirkelige, diplomatiske og militære embetene og statsrådsembetene. Kristine Bonnevieblir første kvinnelige professor ved Universitetet i Oslo Norge innfører alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner. Tabellen nr.1: Kilde: https://snl.no/kvinners_rettigheter_i_norge_fra_1814_til_1913, Behandling: Katarína Ružičková 6.1 Skole og udanning Fra 1869 av hadde norske gutter mulighet til å studere på middelskoler, videregående/gymnas, og ta middelskoleeksamen eller examen artium. Mange menn benyttet også sjansen til å få gratis lærerutdanning på lærerseminar. Mens jenter eller kvinner som ville bli utdannet måtte gå på bare private pikeskoler, ofte kalt også guvernanteskoler. Det er underforstått at de måtte betale den selv. De hadde mulighet til å ta en lærerinneeksamen som var offentlig. På denne tiden var antallet kvinner som ønsket å få høyre utdannelse stadig større. Grunnen til dette var faktumet at det var nødvendig å ha utdannelse for å søke om den nye typen lønnsstillinger som de unge middelklassens kvinner siktet mot. En middelskoleeksamen tjente til å styrke kvinners stilling på arbeidsmarkedet. Noen unge kvinner bestemte seg for å be om å få ta eksamen på middelskolene akkuratt av denne grunnen. Enkelte fikk skolens tillatelse til det. I 1876 bestemte Kirkedepartementet å vedta at kvinner kunne ta middelskoleeksamen. Dette var uten tvil veldig viktig og en nyttig utdanningsvei for jenter fra middelklassen som ble stadig mer populær. Men det var ikke så lett fordi det var Stortinget som måtte vedta retten om å ta denne eksamen. Årsaken til det var faktumet at denne eksamen samtidig ga adgang til Universitetet. 18

20 Det skjedde endelig i Da var det Cecilie Thoresen som ble den første jente som klarte å få artium. Siden 1884 fikk kvinner også rett til å ikke bare studere, men også å ta eksamen ved alle fakulteter ved universitetet. Jenter hadde nå ofisielt mulighet til å ta eksamen fra hva de ville, men det tok ganske mye tid til de slapp inn på skolen. Det var ikke uvanlig tilfelle at jenter måtte studere ved privatskole og betale for det, men også for eksamen selv. Et annet betydelig viktig år var 1884, fordi i dette året åpnet de den første middelskolen for gutter og jenter i Brevik og bare noen år senere begynte også gymnasene å slippe inn kvinner. I 1896 ble vedtatt en lov som forbydde å opprette egne jenteavdelinger ved offentlige middelskoler. Den loven sa også at jenter hadde lov til å bli akseptert til alle offentlige støttet gymnas 6. En annen vesentlig reform skjedde i Det åpnet lærerseminarer også for kvinner og siden dette punktet ble mange kvinner læreriner. Siden 1890 hadde de samme muligheter som menn til å skaffe seg utdanning (Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet, 1999). 6.2 Jobb og lønn Som Elisabeth Lønnå drøftet, før 1850-årene ble kvinner brukt som en billig arbeidskraft i fabrikene eller som hushjelper i byene. Den viktigste økonomiske enheten i førindustrialle samfunnet var akkuratt husholdninger. Tjenestejente eller hushjelp var det viktigste og mest utvidte arbeidet frem til andre verdenskrig. Frem til 1900 var det nesten rent kvinneyrke. Tjenestejenter ble oppfattet som en del av familie. Det betyr i praksis at de hadde ingen rettigheter som kunne sikre dem et privatliv. Frem til 1891 var tjenestejentene under hustukt 7. De arbeidet daglig fra seks om morgenen vanligvis til ni eller ti om kvelden, sju dager i uken. Arbeidet i jordbruk og andre næring pleide å være delt etter kjønn. En typisk stilling for kvinner var for eksempel å drive gården mens menn jobbet for eksempel som fiskere. Kvinnene hadde stort ansvar, men det var bare mannen som lovlig kunne undertegne kontrakter ved kjøp og salg (Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, 2015). I sammenlikning med menn hadde kvinner ikke mange yrker å velge mellom. Men 1850-tallet 6 kjent også som allmennskoler 7 orden og disiplin i et husholdet, håndhevet av. Christian 5s Norske Lov sa at mannen i familien har rett til å bruke fysisk avstraffelse. De pleide å refse sine barn og tjenere med ris eller kjepp. De kunne ikke bare straffes men også bortvises hvis de var ulydige. Dette ble sterkt begrenset ved lov av 20. juni 1891 om innskrenkning i anvendelsen av legemlig refselse. 19

21 var viktig også for denne sfæren. Samfunnet begynte å industrialiseres og det førte til at mange har flyttet til byene hvor det ble lettere tilgjengelig å benytte de muligheter som dukket opp. De mest populære eller typiske profesjonene blant kvinner fra arbeidsklasse var enten å få noen posisjon i fabrikken eller jobbe ved å sy eller vaske. Det var ikke noe uvanlig å skaffe seg penger ved å ta imot losjerende. Selv om det tilbudet utvidet seg, de ulike betingelser for menn og kvinner fortsatte å vedvare. For å gi et innblikk på situasjon nevner vi for eksempel lønnen. I industrien var forskjellen mellom kvinne- og mannlønnen slående fordi kvinner tjente bare halvparten. I 1892 ble vedtatt Fabrikktilsynsloven som var loven om tilsyn med arbeide i fabrikker. Effekten av denne loven var at gruvearbeid ble forbudd for kvinner. De kunne heller ikke jobbe de første 6 uker etter fødsel. Det førte til at de måtte søke om fattighjelp for å overleve under denne perioden. I 1909 ble loven endret. Forbudet mot å arbeide etter fødselen forble, men kvinner kunne be om offentlig støtte uten å være betraktet som fattighjelp. En annen endring var at det ble bestemt at minst to inspektører i fabrikken skulle være kvinner. Kvinner prøvde også å redusere arbeidstid til 10 timer og kansellere nattarbeid. Men disse forespørslene ble nektet. På det samme året ble også innføring av særvern nektet. 8 Ved siden av tjenestejenter og kvinner i industri fantes det også yrker som lærerinner og telegrafistinner. Disse yrkene var tilgjengelige bare til kvinner fra middel- eller overklassen. Siden 1860 kunne kvinner undervise på folkeskolen på landet og fra 1869 av også i byene. Grunnen hvorfor kvinner fikk mulighet til å undervise eller jobbe på kontor var å få godt kvalifisert arbeidskraft som var fornøyd med lavt inntekt. Kvinner var også aktive i handel. Siden 1842 hadde de rett til innenrikshandel. Men de var fremdeles begrenset når det gjald utenrikshandel. De kunne heller ikke drive salg en gros. De kunne ha bare detaljhandel og service. Når det gjelder lønn, også her kan vi se tydelige forskjeller mellom kvinne- og mannlønn. I 1880-årene hadde menn i handel seks ganger høyre inntekt enn kvinner. Men uansett var det også takket være lovene knyttet til handel at stadig flere kvinner ble selvstendige næringsdrivende og ble i stand til å skaffe seg et utkomme. 8 Selv om de fleste kvinnebevegelser var mot, kvinner i industriarbeid kjempet ønsket det. 20

22 6.2.1 Forsøk å innføre fast arbeid for kvinner En av de viktigste kamper på veien til kvinnelikestilling i Norge begynte på århundreskiftet. Det var mulig å begynne dette akkurat på grunn av at kvinner kunne og har tatt universitetsutdannelse. I 1904 vedtok Stortiget lovet som gjorde mulig for kvinner å praktisere som sakførere og høyesterettsadvokater. Med mye mer viktig var året 1912 fordi fra 1912 av har kvinner adgang til statens embeter. Det vil si at selv om det var fortsatt umulig at en kvinne bli diplomatiske, geistlige eller militære embeter, kunne de bli distriktsleger, dommere eller professorer. 6.3 Myndigheter Et av formålen som ville kvinner oppnå var å bli absolutt myndige. De ville ha rett å regulere sin egen økonomi uten innskrenkninger. De hadde heller ikke mulighet til å inngå kontrakter. Dette begynte å forandres i begynnelse av 1860-tallet. I 1863 ble myndige også ugifte kvinner som ble 25 år gamle. Opp til 1863 var det bare enker som var lovlig myndige. 6 år senere ble grensen for ugifte kvinner nedsatt til 21 år. Når det gjelder gifte kvinner, de fremdeles ikke hadde denne retten siden de var under kontroll av sine ektemenn. Menn hadde enerett i så å si alle saker, blant dem eiendom men også hustruens eventuelle inntekt Særeiendom vs. felleseiendom Det oppsto en stor offentlig debatt over eiendom og det var første gang da kvinner deltok kollektivt i den. Den diskusjonen gjaldt spørsmålet om ekteskapet skulle baseres på særeie eller felleseie som normalordning. Den Norsk Kvinnesakforeningen ville gjennomføre en ordning med særeie ved å understrekke kvinnenes rettigheter som individer. «Ekteskap basert på særeie ville sikre hustruens myndighet og rett til eiendom.» (Lønnå, Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, 2015). De som var imot argumenterte at de individuelle rettighetene ikke skulle ha prioritet over fellesskapet i familien. De påsto også at menn skulle ha makt over hele eiendom fordi dette er hvordan det skulle være i et kristelig ekteskap. 21

23 I 1888 trådte i kraft loven om formuesfellesskap. Takket være denne loven kunne gifte kvinner råde over sin egen inntekt, det betyr at de ble myndige. Men det som ikke forandret var at menn hadde fremdeles makt over hele eiendom. Denne loven hjalp å forbedre stillingen av de gifte kvinner. Men selv om det gjaldt en betydelig stort fremskritt, var de kvinnesaksforkemperne misfornøyde fordi de ønsket seg absolutt økonomisk likestilling i ekteskapet. 22

24 6. Dobbeltmoral Et helt annet problem som endringene i samfunnet og gjennombrudsdikterne har brakt med seg var dobbeltmoral. Men hva er det egentlig? En helt kort og generel forklaring kan vi finne i Teoribok Spor hvor det sies at: «Dobbeltmoral er når man sier ett, og gjør noe helt annet.» (Berge, 1998, s. 66). Det er tett knyttet også til kvinnesituasjon i den andre delen av 1800-tallet. Dette fenomenet er beskrevet også i Ibsens Et dukkehjem hvor han skriver: Det er to slags åndelige lover, to slags samvittigheter, en i mannen og en ganske annen i kvinnen (...) En kvinne kan ikke være seg selv i nåtidens samfunn, der er et utelukkende manlig samfunn med lover skrevne av menn og med anklagere og dommere der dømmer den kvinnelige ferd fra mannlig stadpunkt (Ibsen, 1989). Norske Kvindesagsforening ble stiftet i 1884 og på denne tiden var spørsmålet av kvinnefrigjøring det heteste i samfunnet. Gjennombrudsdikterne med deres syn på kvinner 9 diskuterte kvinnens stilling og disse diskusjonen gjaldt i høy grad en ny kjønnsmoral. I teorien ble seksuel omgang før ekteskapet og utenomekteskapelige forhold sterkt fordømt av prester. Men også dette hadde to sider. Da en kvinne mislykte, ble hun sett ned på og hun måtte leve med den skammen. Til og med ble henne mest sansynligvis sjanseløs på ekteskapmarkedet. Mens situasjonen hos menn var helt forskjellig. De kunne tillate seg det som kvinner kunne ikke. Det var ikke noe uvanlig for borgerskapets sønner, verken før eller etter at de ble gift, å besøke prostituterte eller underklassens kvinner. Denne situasjon ble vist også i mange litterære verk hvor motivet er tjenestepiker som ble utsatt for seksuelle overgrep fra herren i huset. Dette er hvordan de høye herrer respekterte og hvordan de forestilte seg den hellige ukrenkelige ekteskapet på den tiden. Alle fikk vite om hva som skjedde men ingen snakket om det høyt. Det var sikkert og visst at de som våget å si noe til denne saken, ble dysset ned. I forbindelse med denne saken dukket opp en voldsom debatt i alle skandinaviske land. Det dreide seg om den store nordiske krigen om seksualmoralen som ble kalt også sedelighetsfeiden. De konservative forsvarte den rådende moralen, mens en fri kjærlighet, uavhengig av ekteskap og andre bånd, var de radikales ideal både for mann og kvinne. (Teoribok; Spor, 1998). (Berge, 1998) 9 (...) de så på kvinnen som det mest naturlige ettersom hun var mindre smittet av sammfunnet 23

25 På den tiden var statens ofisielle religion den lutherske protestantismen. Og den moralen som var autoritativ var basert nettopp på den religionen. Det vil si at de gjennombrudsdikterne som kritiserte moralen og dobbeltmoral kom på kollisjonkurs med kirken. 7.1 Henrik Ibsen og hans stilling til dobbeltmoral Henrik Ibsen var en av de forfattere som følte en behov for å uttrykke sin uenighet med systemet også i sine verk. I Ibsens skuespill kan man observere et gjentakende motiv. Man kan se at Ibsens ektefellene står aldri på like fot. Forholdet mellom mann og kvinne likner mer på en maktkamp enn følsom kjærlighet. Som er det beskrevet i Spor: «Familiefaren er gjerne feig og egoistisk, eller han er en løgner og en selvbedrager. Kvinnene er mer helstøpte, men også de er smittet av selvbedraget.» (Berge, 1998, s. 71). Det som var karakteristisk for dialogene i hans skuespill er akkurat dobbeltbunn. Vi møter ofte med en hemmelighet eller en misgjerning som blir gjemt. Ofte er det knyttet til noe problem som man ikke kan løpe fra og derfor en eller flere personer prøver å holde det skjult i hemmelighet. For å nevne minst noen eksempler av denne typen skuespill hvor temaen er det ekteskapet med dobbeltmoral er for eksepel Samfundets støtterv (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881), En folkefiende (1882) og Vildanden (1884). Alle disse verkene tilhører til gruppen som kalles samfunnsdramaer. 24

26 7. Norsk kvinnesaksforening Som det er forklart i Store norske leksikon er Norsk kvinnesaksforening kjent også som Norsk Kvindesags-Forening eller forkortet som NKF. Dette er en norsk kvinneorganisasjon som ble grunnlagt i 1884 av Gina Krog og venstremannen Hagbard E. Berner. Den er Norges eldste interesseorganisasjon for kvinner. NKF er den ledende organisasjon som bryr seg for likestilling og kvinners rettigheter. Deres mål var å skaffe «Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». Under de første årene prøvde de å få økonomisk og sosial likestilling. Å kreve en politisk likestilling var på den tiden fortsatt alt for radikalt. Men i årene senere har Gina Krog blitt hodet til Kvinnestemmerettsforeningen og led den til Denne organisasjonen er aktiv til dags dato og har sin egen nettside. På denne side er NKF beskrevet som tverrpolitisk. Den er åpen både for kvinner og menn og blant annet favner politisk bredt. De forklarer at deres hoved prinsipp er at kvinner får samme rettigheter og muligheter i samfunnet som menn. NKF er representert i styret takket være medlemskap med International Alliance of Women 10. NKF har blitt medlemet i Sin vesentligste funksjon i dag er høringsinstans og diskusjonsforum (Store norske leksikon, 2009). Ifølge formålsparagrafen skal foreningen kjempe mot alt som "medvirker til å skape eller opprettholde holdninger, lover og bestemmelser som diskriminerer kvinner og hindrer kvinnefrigjøring og likestilling mellom kjønnene (Aas, 2009). 10 det dreier seg om en internasjonal kvinnesaksallianse for likestilling og stemmerett som ble stiftet i Washington i Den opprinelige grunnen hvorfor de amerikanske stemmerettforkjemperne startet dette initiativet var å samle alle kvinnestemmerettsforeninger og å arbeide for kvinnestemmerett. Over tiden ble oppgaven utvidet til å beherske likestillingsspørsmål i sin alminnelighet. 25

27 8. Stemmerettskampen Den første gang da kvinner begynte å tenke over kampen for å få stemmerett var i årene. På denne tiden ble stiftet en organisasjon som het Kvinnestemmerettsforeningen og den besto av stemmerettsforkjemperne Kvinnestemmerettsforeningen Kvinnestemmerettsforeningen er den organisasjonen som bidro mest til å skaffe stemmerett til norske kvinner. Den er kjent også under navnet Kvindestemmerettforeningen eller under forkortelsen KSF. De arbeidet i perioden KSF ble grunnlaget i Kristiania 11 og det var bare en gruppe av ti kvinner som begynte å kjøre den. Alle disse kvinnene var medlemmer i Norsk Kvinnesaksforening. Blant dem kan vi finne navn som Gina Krog, Ragna Nielsen, Anna Holsen eller Anna Rogstad. De ville oppnå at kvinner får de samme betingelser som menn når det gjelder statsborgerlig og kommunal stemmerett. Det var i 1886 da de klarte å reise det første forslaget om stemmerett for kvinner i Stortinget. Det var mulig først og fremst takket være hjelp av stortingsrepresentanter fra partiet Venstre. Det forslaget ble behandlet i Stortinget 4 år senere og ble stemt ned. Foreningen har ikke gitt opp og fortsatte å agitere og sende forslag til Stortinget. De drev opplysningsarbeid og senere ble Stemmerettsforeninger stiftet også på andre steder i landet som for eksempel Hamar, Eidsvoll, Elverum og Sandefjord. Året 1897 var året da Stemmerettforeningen splittet. Grunnen var full kommunal stemmerett for menn som ble vedtatt av Stortinget mens forslaget om kommunal stemmerett for kvinner ble igjen forkastet. Dette betydde at alle menn har fått komunnal stemmerett, men for kvinner fantes det fremdeles ingen. Et flertall av medlemer i Kvinnestemmerettsforeningen begynte å kreve en mer praktisk tilnærming til stemmerettssaker. De ville gi opp forespørsel om stemmerett på samme betingelser som menn fordi de trodde at det ikke var realistisk nok. Istedet ville de få til en skrittvis utvidelse av stemmeretten. I 1897 lederen Gina Krog ble substituert og nestlederen ble Anna Rogstad. Under hennes ledelse ble stilt forslag om begrenset kommunal stemmerett for kvinner (Lønnå, 11 Byen som er i dag heter Oslo ble kjent som Christiania i

28 Kvinnestemmerettsforeningen, 2013). Den begrensningen var forskjellig for de fra byer og for de fra landsbygder. De ville få stemmeret bare for de kvinnene som tjente mer enn 800 kroner i byene og mer enn 500 kroner på landsbygda. Den foregående lederen Gina Krog var sterkt imot denne reduseringen av kravene. Etter at hun trakk seg som leder, ble Kvinnestemmerettsforeningen omorganisert. Elisabeth Lønnå forklarer at det var på grunn av at formuleringen på samme betingelser som for menn ble fjernet fra formålsparagrafen, hvorfor i februar 1898 ble Landskvinnestemmerettsforeningen stiftet. I 1901 har kvinner fått minst begrenset stemmerett ved kommunevalg. Kvinnestemmerettsforeningen stilte da egen liste til kommunestyret i Kristiania, hvor den hadde flest medlemmer. Hensikten var ikke å danne et parti, men å få valgt inn kandidater som ikke var smittet av partihat og partilidenskap (Lønnå, Kvinnestemmerettsforeningen, 2013). Først klarte de å få inn to representanter. Senere, ved valget i 1904 reduserte dette nummeret seg til bare en. Og denne representanten var en mann som uansett ga opp å stille egne lister. KSF ble aktiv i sin arbeid til allmenn stemmerett for kvinner var vedtatt i Landskvinnestemmerettsforeningen Her har vi en annen forening som arbeidet for stemmerett for kvinner i Norge. Denne var aktiv fra februar Denne foreningen med lange navnet som pleies å forkortes som LKSF ble stiftet av 13 kvinner i «Kvindelokalet» i St. Olavs Gate 6. Disse kvinnene var medlemmer som forlot Kvinnestemmerettsforeningen etter at Anne Holsen overtok vervet. Blant utbryterne var også Gina Krog og Frederikke Marie Qvam. De som møttet opp på 12. februar ville fornye det opprinnelige programmet av KSF. Som vi har nevnt allerede før det gjaldt om stemmerett for kvinner på samme betingelser som menn. På stifselsesmøtet gjenforente seg <<De 13>> og andre ca 50 medlemer. De regnet Gina Krog, den førse lederen av KSF, som formann, men hun unnslo seg (Moksnes, 1984). Etterhver var Frederikke Marie Qvam som ble den LKSFs leder. Det var noen forsøk fra kvinner fra KSF i spissen med Ragna Nielsen som prøvde å mengle. De har skrevet et ganske langt foredrag mot spilttelse. Gina Krog gav dem klar beskjed om at det allerede ble besluttet å stifte en ny forening, og at det ifølge annonsen bare 27

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Med kjønnsperspektiv på norsk historie

Med kjønnsperspektiv på norsk historie Ida Blom og Sølvi Sogner (red.) Med kjønnsperspektiv på norsk historie Fra vikingtid til 2000-årsskiftet Cappelen Akademisk Forlag Innhold Innledning 9 Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie? 11 En faglig

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Kvinnebevegelsen i Norge

Kvinnebevegelsen i Norge Kvinnebevegelsen i Norge Cecilie Thoresen - Norges første kvinnelige student Cecilie Thoresen var den første kvinnen som tok artium og den første kvinnen som studerte ved universitetet. hun ble immatrikulert

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

kan vi gjøre det igjen

kan vi gjøre det igjen Geir Gulliksen kan vi gjøre det igjen Tilnærmet samlet sakprosa Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer) 1 I. LYTTEPRØVE

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Stemmeberettigede. ere de norske Borgere A

Stemmeberettigede. ere de norske Borgere A Stemmeberettigede ere de norske Borgere A Den 11. juni 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Stortinget feirer begivenheten med en utstilling om stemmerettskampen

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012!

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012! KANDIDATNUMMER Sidetall av Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen!! ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer Den internasjonale sommerskole

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram-

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Introduksjon Dette bidraget er ment som en slags idébank for lærere, et supplement

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011)

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Ambassadør, kjære venner, kjære Herbjørg Wassmo Vi er samlet her i en svært hyggelig anledning,

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett pax forlag as, oslo 2013 Introduksjon til 1800-tallet Et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinner? Det nye århundret begynte med Napoleon,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. desember 2009 fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger på vegne av A. Ombudet har kommet med

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer