PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Eksternt notat Supplerende grunnundersøkelser

Transkript

1 Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Eksternt notat Supplerende grunnundersøkelser Dokumentnummer: PGCAas-RIG-ENOT-13 Til: Statsbygg Kopi: Sammendrag: Notatet angir omfang for supplerende geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med planlagt bygg og veier på Campus Ås. Totalt program: Undersøkelser Veier, infrastruktur og nybygg [stk] Totalsondering 14 CPTU 9 Prøveserie (PR) 16 Sylindere 124 Poseprøver 32 Måling av humusinnhold 78 Konsistensgrenser, w P /w L 62 Kornfordeling 14 Ødometerforsøk 24 Piezometer 1 (ved borpunkt 22) Miljøprøver/Skovlinger (SK) 74 Endring av program i rev. 1: Fjernet borpunkt 516, 517 og 54. Flyttet borpunkt 514, 515, 522, 523, 525, 544, , 955, 956 og 959. Program for miljøundersøkelser er spesifisert i vedlegg Endret program, miljøundersøkel JeKi EsTh Notat utsendt til Statsbygg JeKi EsTh hast

2 PG CAMPUS ÅS Revisjon: 1 Dokumentnummer: PGCAas-RIG-ENOT-13 Dato: Tittel: Supplerende grunnundersøkelser Side: 2 av 6 Rev. Beskrivelse Rev.dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Innhold 1 Innledning Tidligere utførte undersøkelser Supplerende undersøkelser Miljøgeologiske undersøkelser Vei og infrastruktur (V&I) Nybygg, inkl. barnehage, fellesbygg, fiskelab./miljøstasjon, bru over bekk Gjennomføring, fremdrift... 6

3 PG CAMPUS ÅS Revisjon: 1 Dokumentnummer: PGCAas-RIG-ENOT-13 Dato: Tittel: Supplerende grunnundersøkelser Side: 3 av 6 1 Innledning Med bakgrunn i tidligere utførte grunnundersøkelser og prosjektet slik det foreligger i dag har PG utarbeidet program til supplerende grunnundersøkelser. Det er tidligere utført grunnundersøkelser i forbindelse med planlagt bygg på Campus Ås, utvidelse og endring av Meierikrysset, rundkjøring med innkjøring til Arboretveien, V4- kryssing av bekk i planområdet og barnehagen lokalisert øst for planområdet. 2 Tidligere utførte undersøkelser Figur 2-1 viser et kartutsnitt av områder med tidligere utførte grunnundersøkelser, markert med gul ring. V4, kryssing av bekk Barnehage Campus Ås Kryss, Arboretveien Meierikrysset Figur 2-1 Område med tidligere utførte grunnundersøkelser (gul ring). Fotavtrykk bygg, samt plassering av veier er fastsatt. En sammenligning av planlagte konstruksjoner med plassering av tidligere utførte grunnundersøkelser viser områder der det må utføres supplerende undersøkelser. Vedlegg 1 viser foreslått program med eksisterende konstruksjoner og utførte borpunkt tom. 44 sammen med planlagte punkt: og Figur 2-2 viser fotavtrykk av planlagt bygg markert med grønt og vei markert med svart, med eksisterende bygg, samt tidligere utførte og planlagte undersøkelser.

4 PG CAMPUS ÅS Revisjon: 1 Dokumentnummer: PGCAas-RIG-ENOT-13 Dato: Tittel: Supplerende grunnundersøkelser Side: 4 av 6 Figur 2-2: Utsnitt fra Vedlegg 2 (ikke i skala). PG Campus Ås foreslår at det utføres supplerende grunnundersøkelser for å få et bedre grunnlag for vurdering av geotekniske og miljøgeologiske problemstillinger. Forslått borplan er vist i Vedlegg Supplerende undersøkelser Det er valgt å skille mellom geotekniske og miljøgeologiske undersøkelser. Det skal bemerkes at de geotekniske og miljøgeologiske undersøkelser delvis er plassert ved siden av hverandre for å redusere kostnadene i felt med flytting av borrigg mellom borpunkt. Geotekniske undersøkelser er nummerert og miljøgeologiske undersøkelser er nummerert Forslag til felt- og laboratorieundersøkelser er samlet i NGFs Mengdeliste i Vedlegg 11 og Miljøgeologiske undersøkelser Innledende miljøtekniske undersøkelse av planområdet konkluderte med at det ikke forelå mistanke om forurenset grunn i tiltaksområdet på Campus Ås. Imidlertid ble et orienterende prøvetagningsprogram anbefalt for å etablere større sikkerhet vedrørende jordas kjemiske tilstand. Se vedlegg 14. PG Campus Ås anbefaler et program med 56 systematisk plasserte prøvepunkter i tiltaksområdet for nybygg og 18 prøvepunkter for å kartlegge veistrekningene. Prøvepunktene langs eksisterende veier som skal utbedres, er forsøkt plassert i grøftekanten, i en avstand der veipåvirkning er relevant, se vedlegg 13. For å klarlegge naturlig bakgrunnsnivå av tungelementer bør et utvalg av analysene utføres på prøver av uforstyrret, naturlig avsatte masser (marin leire og morenejord eller evt. glasifluviale avsetninger). Ved evt. funn av forurensede masser som krever tiltak bør programmet suppleres for å kartlegge omfang. Dette kan vurderes parallelt med feltarbeidet.

5 PG CAMPUS ÅS Revisjon: 1 Dokumentnummer: PGCAas-RIG-ENOT-13 Dato: Tittel: Supplerende grunnundersøkelser Side: 5 av Vei og infrastruktur (V&I) Planlagte veier skal delvis ligge på fylling, delvis i skjæring og delvis på eksisterende terreng. Internvei V4 er også planlagt på en fylling i et område med registrert kvikkleire. Grøfter for infrastruktur er planlagt å være inntil 4 m dype. Plassering av tidligere utførte undersøkelser og problemstillinger i forbindelse med etablering av V&I ligger til grunn for program for supplerende grunnundersøkelser. Totalsonderingene i forbindelse med etablering av planlagt V&I foreslås utført ned til 1 m dybde. Prøveseriene er plassert i forbindelse med planlagt fylling og for å sammenligne resultater med CPTU samt for å vurdere setninger og stabilitet. Endelig plassering av prøveserier og CPTU må tilpasses etter utført totalsondering. I forbindelse med registrert kvikkleire i planområdet er det utarbeidet program for å kartlegge utstrekningen av kvikkleira iht. planlagt terrengendringer. Totalsonderingene 56, , , 532, 533, 544 og 545 avsluttes 2 m i berg. Fortløpende vurdering av resultater fra sonderingene bør gjøres for tilpassing av omfanget. Planlagt CPTU i borpunkt 57 og 58 er plassert ved tidligere utførte totalsonderinger. Det skal installeres et piezometer for måling av grunnvannstand ved borpunkt 522. Målingene skal benyttes i stabilitetsberegninger og for å kartlegge effekten av planlagt oppfylling. Tabell 3-1 viser program for supplerende grunnundersøkelser for etablering av SI på og ved Campus Ås. Tabell 3-1: Program for supplerende grunnundersøkelser for etablering av V&I på og ved Campus Ås. Undersøkelser V&I [stk] Totalsondering 121 CPTU 9 Prøveserie (PR) 14 Sylindere 8 per PR Poseprøver 2 per PR Måling av humusinnhold 4-6 per PR Konsistensgrenser, w P /w L 4 per PR Korngradering 14 Ødometerforsøk 2 Piezometer 1 Miljøprøver/Skovlinger (SK) Nybygg, inkl. barnehage, fellesbygg, fiskelab./miljøstasjon, bru over bekk Program for supplerende undersøkelser i forbindelse med nybygg utgjør strategiske punkter som ikke er tilstrekkelig dekket av tidligere utførte undersøkelser. Det er også foreslått prøveserier; én ved planlagt miljøstasjon, og én i forbindelse med en planlagt permanent spuntvegg. Totalsonderingene avsluttes 2 m ned i berg.

6 PG CAMPUS ÅS Revisjon: 1 Dokumentnummer: PGCAas-RIG-ENOT-13 Dato: Tittel: Supplerende grunnundersøkelser Side: 6 av 6 Tabell 3-2 viser program for supplerende grunnundersøkelser for etablering av nybygg på Campus Ås. Tabell 3-2: Program for supplerende grunnundersøkelser for nybygg på Campus Ås. Undersøkelser Nybygg [stk] Totalsondering 19 Prøveserie (PR) 2 Sylindere 12 Poseprøver 4 Måling av humusinnhold 8 Konsistensgrenser, w P /w L 6 Ødometerforsøk 4 Miljøprøver/Skovlinger (SK) 56 4 Gjennomføring, fremdrift Anslått tid i felt til å utføre nevnte grunnundersøkelsesprogram er 5-6 uker (forutsatt 1 borrigg med to feltarbeidere). Laboratoriearbeider og rapportering forventes å ta ca. 4 uker. Endelige rapporter bør foreligge senest 15. juni 214. Vedlegg: Vedlegg 1, 1 side: - Oversikt planlagte borplan Vedlegg 2-1, 9 sider: - Planlagt borplan 1-3: Utførte undersøkelser, eksisterende bygg, planlagt program og planlagte konstruksjoner - Planlagt borplan 4-6: Planlagt program og planlagte konstruksjoner - Planlagt borplan 7-9: Planlagt program og dagens situasjon Vedlegg 11, 4 sider: - Koordinatliste Vedlegg 12, 5 sider: - NGF-1-Mengdeliste Vedlegg 13, 1 side: - Anbefalte analyseparametere Vedlegg 14, 4 sider: - PGCAas-RIGm-INOT-11_rev, Antall prøvepunkter for miljøtekniske grunnundersøkelse Vedlegg 15, 3 sider: RIGm-NOT-1 Miljøteknisk_Fase_1_undersøkelse_Campus_Aas

7

8 Dreiesondering Enkel sondering Trykksondering Fjellkontrollboring Dreietrykksondering Totalsondering Prøveserie/Skovlboring Prøvegrop Vingeboring Poretrykksmåling Fjell i dagen PG CAMPUS ÅS

17 VEDLEGG 11, KOF_planlagte COORD-FILE * GeoSuite XYZ * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Page 1

18 21433-KOF_planlagte * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Page 2

19 21433-KOF_planlagte * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Page 3

20 21433-KOF_planlagte 5 A * * * * * * * * * * * * * * * Page 4

21 Vedlegg 12, NGF-1-Mengdeliste- Supplerende grunnundersøkelser side 1 av 5 Dato: NGF Melding nr. 1 OPPSUMMERING Oppdragsnr A Oppdrag Campus Ås FELTARBEID SUM HOVEDPOST 1 Forberedende og generelle arbeider SUM HOVEDPOST 2 Sonderinger SUM HOVEDPOST 3 In situ målinger SUM HOVEDPOST 4 Prøvetaking (omrørte/forstyrrede prøver) SUM HOVEDPOST 5 Prøvetaking (uforstyrrede prøver) SUM HOVEDPOST 6 Tilleggsarbeider og spesielle feltforsøk Sum feltarbeid, hovedposter 1-6 LABORATORIEARBEID (inkl. opptegning/presentasjon) SUM HOVEDPOST 1 Klassifisering SUM HOVEDPOST 11 Rutineundersøkelser av prøvesylindre SUM HOVEDPOST 12 Treaksialforsøk SUM HOVEDPOST 13 Kjemiske analyser SUM HOVEDPOST 14 Ødometerforsøk SUM HOVEDPOST 15 Permeabilitetsforsøk Sum laboratoriearbeid, hovedposter 1-15 RAPPORTERING SUM HOVEDPOST 2 Datarapportering ADMINISTRASJON/OPPFØLGING SUM HOVEDPOST 3 Administrasjon/oppfølging SUM GEOTEKNIKK

22 NGF melding nr. 1, rev 28 Vedlegg 12, NGF-1-Mengdeliste- Supplerende grunnundersøkelser Bekrivelsestekster for grunnundersøkelser side 2 av 5 Dato: Oppdragsnr A Oppdrag Campus Ås Post Beskrivelse arbeid Enhet Mengde Enhetspris SUM nr. FELTARBEID FORBEREDENDE OG GENERELLE ARBEIDER Gravemelding og påvisning 1.11 Generelt RS 1.12 Pr. borpunkt stk Varsling av grunneier 1.21 Generelt RS 1.22 Pr. grunneier stk 1.3 Varsling - oppmerking og signaler til vanns RS 1.4 Brekkasje grunnet vanskelige feltforhold 1.41 Generelt RS 1.42 stenger stk 1.43 tapper stk 1.44 krone stk 1.5 Hovedrigging 1.51 Tilrigging og nedrigging på land RS 1.52 Tillegg for tilrigging/nedrigging av fartøy/flåte RS 1.53 Markrydding time 1.54 Flytting mellom områder/boresteder > 1 km stk 1.6 Oppmåling 1.61 Generell tilrigging av oppmålingsutstyr RS Mobilisering og timer 1.62 Pr. borpunkt stk GPS målinger pr. borpunkt stk SUM HOVEDPOST 1 Forberedende og generelle arbeider SONDERINGER Totalsondering 2.11 Forflytning og oppstilling på land pr. borpunkt stk Boring i løsmasser inntil 3 m m Boring i løsmasser for dybder større enn 3 m m Boring i berg m Tillegg til 2.11 ved avstand til vannkilder > 2 m stk 2.2 Dreietrykksondering 2.21 Forflytning og oppstilling på land pr. borpunkt stk 2.22 Boring i løsmasser inntil 3 m m 2.23 Boring i løsmasser fra 3 m m 2.3 Dreiesondering 2.4 Ramsondering 2.5 Fjellkontrollboring 2.6 Enkel sondering SUM HOVEDPOST 2 Sonderinger 3. IN SITU MÅLINGER 3.1 Vingeboring 3.2 Trykksondering Kvalitetsklasse: KLASSE Forflytning og oppstilling pr borpunkt stk Trykksondering i løsmasser inntil 2 m m Trykksondering i løsmasser fra 2 m m 3.24 Poretrykksutjevning pr. måling stk 3.25 Poretrykksutjevning pr. tidsenhet time

23 NGF melding nr. 1, rev 28 Vedlegg 12, NGF-1-Mengdeliste- Supplerende grunnundersøkelser Bekrivelsestekster for grunnundersøkelser side 3 av 5 Dato: Oppdragsnr A Oppdrag Campus Ås Post Beskrivelse arbeid Enhet Mengde Enhetspris SUM nr. 3.3 Poretrykksmålinger 3.31 Forflytning og oppstilling pr. installasjon stk 1 (inkl. avlesning mens borelaget er på stedet) 3.32 Tilleggsavlesninger pr. besøk stk Tilleggsavlesninger ved logging uke 3.34 Sikring av piezometer inkludert eventuell lås stk 3.35 Levering av piezometer - elektrisk/modifisert stk 3.36 Levering av piezometer - hydraulisk stk b Levering av rør hydraulisk m Nedpressing/installasjon av piezometer (Avklares etter resultat fra tot m Feltkompressometer (Skruplateforsøk) 3.5 Permeabilitetsforsøk SUM HOVEDPOST 3 In situ målinger PRØVETAKING (omrørte/forstyrrede prøver) Graving og sjakting (inkl. gravemaskin) 4.11 Forflytning og oppstilling pr. punkt stk 4.12 Opptak av prøver stk 4.13 Graving/sjakting og gjenfylling m 4.14 Avstivning sjakt/grøft m 4.2 Skovling med håndholt utstyr 4.3 Naverboring for miljøprøvetagning Forutsatt 74 punkt Etter medgått tid, time Opptak av prøver inntil 5 m stk Opptak av prøver fra dybder større enn 5 m stk 4.34 Navering m 4.4 Ramprøvetaking 4.41 Forflytning og oppstilling pr punkt stk 4.42 Opptak av prøver inntil 1 m stk 4.43 Opptak av prøver fra dybder større enn 1 m stk 4.44 Penetrering m 4.45 Tillegg for prøvetaking fra båt/flåte, pr. prøve stk SUM HOVEDPOST 4 Prøvetaking (omrørte/forstyrrede prøver) PRØVETAKING (uforstyrrede prøver) φ54 mm prøvetaking Kvalitetsklasse: uforstyrret/klasse Forflytning og oppstilling på land pr. borpunkt stk Opptak av prøver inntil 1 m i løsmasser stk Opptak av prøver 1-2 m i løsmasser stk 5.14 Opptak av prøver 2-3 m i løsmasser stk 5.15 Opptak av prøver 3-4 m i løsmasser stk 5.16 Penetrering i løsmasser (hele dybdeintervallet) m Tillegg for prøvetaking fra båt/flåte, pr. prøve stk 5.18 Ventetid før opptak av prøver time 5.2 φ75 mm prøvetaking 5.3 φ95 mm prøvetaking 5.4 Kjerneboring 5.5 Blokkprøvetaker SUM HOVEDPOST 5 Prøvetaking (uforstyrrede prøver)

24 NGF melding nr. 1, rev 28 Vedlegg 12, NGF-1-Mengdeliste- Supplerende grunnundersøkelser Bekrivelsestekster for grunnundersøkelser side 4 av 5 Dato: Oppdragsnr A Oppdrag Campus Ås Post Beskrivelse arbeid Enhet Mengde Enhetspris SUM nr TILLEGGSARBEIDER OG SPESIELLE FELTFORSØK Forboring (ved boremetoder, post 2-5) 6.11 Forboring for hvert borpunkt stk Forboring (med naver, sonderingsstenger etc.) m Odex-boring (ved boremetoder, post 2-5) 6.3 Tillegg ved sjøboring (ved boremetoder, post 2-5) 6.4 Ulendt terreng pr borpunkt stk 6.5 Transport av prøver (ved post 4 og 5) RS 6.6 Vær og føre. Ventetid for mannskap/utstyr SUM HOVEDPOST 6 Tilleggsarbeider og spesielle feltforsøk Sum feltarbeid, hovedposter 1-6 LABORATORIEARBEID (inkl. opptegning/presentasjon) KLASSIFISERING Jordartsklassifisering av poseprøver Rutineundersøkelse i henhold til beskrivelsen 1.11 Pr. prøve stk Lagring pr. mnd RS 1.2 Vanninnhold pr. forsøk stk Densitet for jord pr. forsøk stk 1.4 Korndensitet pr. forsøk stk 1.5 Konsistensgrenser 1.51 Støtflytegrense/plastisitetsgrense, NS 81/NS 83 sett 1.52 Konusflytegrense/plastisitetsgrense, NS 82/NS 83 sett Svinngrense pr. forsøk stk 1.7 Kornfordelingsanalyser 1.71 Tørrsikting >,75 mm (,63 mm) stk 1.72 Våtsikting >,75 mm (,63 mm) stk 1.73 Sedimentasjonsanalyse pr. prøve stk 1.74 Kombianalyse NS 85/86 pr. prøve stk Humusinnhold ved glødetap pr. prøve stk 1.9 Humusinnhold etter NaOH-metoden pr. forsøk stk 78 SUM HOVEDPOST 1 Klassifisering RUTINEUNDERSØKELSER AV PRØVESYLINDRE φ54, 75 og 95 mm prøver av leire/leirholdige materialer Rutineundersøkelse i henhold til beskrivelsen Pr. sylinder 54 mm stk Pr. sylinder 75 mm stk Pr. sylinder 95 mm stk Lagring < 1 år stk 11.2 φ54 mm prøver av sand og siltmaterialer Rutineundersøkelse i henhold til beskrivelsen

25 NGF melding nr. 1, rev 28 Vedlegg 12, NGF-1-Mengdeliste- Supplerende grunnundersøkelser Bekrivelsestekster for grunnundersøkelser side 5 av 5 Dato: Oppdragsnr A Oppdrag Campus Ås Post Beskrivelse arbeid Enhet Mengde Enhetspris SUM nr. SUM HOVEDPOST 11 Rutineundersøkelser av prøvesylindre TREAKSIALFORSØK Statiske treaksialforsøk Isotrop konsolidering stk Anisotrop konsolidering stk Tillegg vanskelige/bløte prøver stk Tillegg for trimming av sidene stk Tillegg for innstamping av sandprøver stk Tillegg for anisotropt konsoliderte prøver, K o ' >1 stk SUM HOVEDPOST 12 Treaksialforsøk KJEMISKE ANALYSER - MILJØPRØVETAKING Kemiske analayser Pr. prøve stk Andre stk Andre stk SUM HOVEDPOST 13 Kjemiske analyser ØDOMETERFORSØK Trinnvis belastning pr. prøve stk Tillegg for av-/rebelastning stk Tillegg for innbygging fra sylinder - bløt leire etc. stk 14.2 Kontinuerlig belastning pr. prøve CRS/CPR-prosedyre stk Tillegg for av-/rebelastning stk Tillegg for innbygging fra sylinder - bløt leire etc stk SUM HOVEDPOST 14 Ødometerforsøk 15 PERMEABILITETSFORSØK SUM HOVEDPOST 15 Permeabilitetsforsøk Sum laboratoriearbeid, hovedposter DATARAPPORTERING SUM HOVEDPOST 2 Datarapportering 3. ADMINISTRASJON/OPPFØLGING - FELT/LAB. SUM HOVEDPOST 3 Administrasjon/oppfølging SUM GEOTEKNIKK

26 PGCAas-RIG-ENOT-13_rev1 Vedlegg 13-side 1 av 1 Anbefalte analyseparametere for miljøprøvetagning ved Campus Ås Planlagt antall boringer er 74 stk., og det er estimert å analysere ca. 1,5 prøve pr. boring. Dette tilsier ca. 1 analyser. Antall innsamlede prøver vil være høyere, men det vil bli gjort et utvalg som sendes til analyse. Utvelgelsen vil baseres på observasjoner i felt, slik som jordprofilenes mektighet og tekstur, og eventuelle observasjoner av masser/lokaliteter med mistanke om forurensning. Anbefalte analyseparametere er valgt ut for å gi data over følgende forhold: Naturlige bakgrunnsverdier av metaller i antatt rene leirprøver. Forurensningstilstanden av metaller og organiske forbindelser Grad av jordbrukspåvirkning På grunnlag av lokalitetens historikk er analyseparameterne fordelt som følger over antatt 1 analyserte prøver: 1 prøver analyseres for metallene As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn. 5 prøver analyseres for oljekomponenter og PAH. 1 prøver analyseres for TOC 1 prøver analyseres for fosfor (P) 1 prøver analyseres for klorerte pesticider 1 prøver analyseres for PCB 5 prøver analyseres for fosfat (PO 4 3- ). 5 prøver analyseres for nitrat (NO 3- - N) Prøveprogrammet må anses som veiledende. Den relative fordelingen av parameterne kan bli justert dersom feltobservasjoner tilsier at dette er hensiktsmessig.

27 Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Internt notat Antall prøvepunkter for miljøteknisk grunnundersøkelse Dokumentnummer: PGCAas-RIGm-INOT-11 Til: Jeremy R. King Kopi: Sammendrag: I forbindelse med samlokaliseringen av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), Veterinærhøyskolen (VHS) og Veterinærinstituttet (VI) ble en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 1) utført i november 211. Undersøkelsen konkluderte med at det ikke forelå mistanke om grunnforurensning, men anbefalte et orienterende prøvetagningsprogram for å få kunnskap om de kjemiske forhold i jordbunnen. Etter PG Campus Ås vurdering kan et orienterende kartleggingsprogram bestå av 45-5 systematisk plasserte prøvepunkter i tiltaksområdene for nybygg, og ett prøvepunkt pr. 5 m veistrekning. Utarbeidet av: Henrik Myreng HEM TDK EsTh Rev. Beskrivelse: Prøvepunkter forurenset jord Rev.dato Utarbeidet Kontroll Godkjent

28 PG CAMPUS ÅS Revisjon: Dokumentnummer: PGCAas-RIGm-INOT-11 Dato: Tittel: Antall prøvepunkter for miljøteknisk grunnundersøkelse Side: 2 av 4 Innhold 1 Innledning Oppsummering av den innledende undersøkelsen Antall prøvepunkter Plassering av prøvepunkter Konklusjon... 4

29 PG CAMPUS ÅS Revisjon: Dokumentnummer: PGCAas-RIGm-INOT-11 Dato: Tittel: Antall prøvepunkter for miljøteknisk grunnundersøkelse Side: 3 av 4 1 Innledning I forbindelse med samlokaliseringen av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), Veterinærhøyskolen (VHS) og Veterinærinstituttet (VI) ble en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 1) utført i november 211. Forurensningsforskriftens kapittel 2 inneholder bestemmelser om forurenset grunn og behov for undersøkelser ved terrenginngrep. I 2-4 Krav om undersøkelser heter det: Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der terrenginngrep er planlagt gjennomført, og videre, Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å klarlegge omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Miljødirektoratets veileder (TA-2553/29) formulerer akseptkriterier for forurenset grunn, der akseptkriteriene er relatert til planlagt arealbruk. Veilederen stiller også bruks- og arealavhengige krav om antall prøvepunkter som kreves ved undersøkelser. Forurensede masser med forurensning under fastsatte akseptkriterier, kan omdisponeres på den aktuelle eiendom, men graden av forurensning må tas hensyn til ved deponering av overskuddsmasser. Det er foreløpig ikke klart hvorvidt tiltakene vil medføre masseoverskudd. 2 Oppsummering av den innledende undersøkelsen Den innledende undersøkelsen ble basert på: Gjennomgang av Miljødirektoratets database over registrert grunnforurensning. Studier av eldre og nyere flyfoto Kontakt med UMB, ÅS kommune og lokalkjente personer. Undersøkelsen konkluderte med at det ikke forelå mistanke om grunnforurensning, og ytterligere miljøtekniske undersøkelser er således ikke lovpålagt. Imidlertid ble det anbefalt et prøvetagningsprogram for å få kunnskap om de kjemiske forhold i jordbunnen. For eksempel kan diffus forurensning fra nedbør gi metallverdier over Miljødirektoratets normverdier, og dette vil ha konsekvenser for disponeringen av overskuddsmasser. Det ble foreslått et prøveprogram med prøvepunktene spredt over tiltaksområdet, men med en noe høyere tetthet rundt mulige kildeområder som bygninger, gamle branntomter eller nedgravde tanker. Da det vil kreves undersøkelser av grunnen i forbindelse med etablering av barnehager (egen veileder) bør det også sjekkes på slike steder for å kunne unngå mer omfattende kartlegging hvis det er ren jord. For en mer detaljert beskrivelse av undersøkelsen vises det til Multiconsult notat RIGm-ENOT-1 (vedlegg 1). 2.1 Antall prøvepunkter For å beregne arealer av tiltaksområder er det benyttet tall fra Reguleringsplan for Campus Ås og geotekniske tegninger for supplerende undersøkelser. Planlagt arealbruk for tiltaksområdene er «offentlig eller privat tjenesteyting barnehage, skole», «uteoppholdsanlegg» og «industri og trafikkarealer».

30 PG CAMPUS ÅS Revisjon: Dokumentnummer: PGCAas-RIGm-INOT-11 Dato: Tittel: Antall prøvepunkter for miljøteknisk grunnundersøkelse Side: 4 av 4 Det totale areal for tiltaksområdet for nybygg inkludert nye veier er ca. 1 da. I henhold til veilederen kreves det da 116 prøvepunkter som, ved diffus forurensning, bør være systematisk fordelt. På grunnlag av de innledende undersøkelser anser imidlertid PG Campus Ås prøvetagningen som orienterende, og antall prøvepunkter kan reduseres til halvparten, dvs. ca. 6 punkter. For prøvetagning langs veier og ved veiutbygginger er det varierende praksis, og Miljødirektoratet gir ingen direkte føringer for antall prøvepunkt. For eksempel ble det ved veiutbyggingen av E6 i Trondheim 27 anvendt en prøvefrekvens på ett prøvepunkt pr. 3 m vei (Merethe Mork, Multiconsult, pers. med. 214). Denne frekvensen var basert på en beregning av det massevolum en prøve da ville representere, og det forelå på forhånd mistanke om forurensning. I Ås foreligger det ikke mistanke om annen forurensning enn generell påvirkning fra vei, og et eventuelt masseoverskudd vil trolig være av moderat størrelse. Dette tilsier lavere tetthet av prøvepunkter, og en hyppighet på ett prøvepunkt pr. 5 m vei anses å gi en adekvat indikasjon på forurensningstilstanden. En total veilengde på ca. 1 km vil bli berørt av tiltak, og dette betyr at ca. 2 prøvepunkter vil kreves for å kartlegge veistrekningene. 2.2 Plassering av prøvepunkter På tiltaksområdet for nybygg og grøntarealer anbefales det en systematisk plassering av prøvepunkter, men med en noe høyere tetthet rund f. eks. gamle bygninger og oppstillingsplasser for maskiner. I utgangspunktet vil det være hensiktsmessig å fordele 45-5 punkter systematisk, for deretter å kunne konsentrere de resterende 1 15 punkter til lokaliteter med eventuelle funn. Prøvepunktene langs eksisterende veier som skal utbedres, bør plasseres i/nær grøftekanten, i en avstand der veipåvirkning er relevant. 3 Konklusjon Den innledende undersøkelse konkluderte med at det ikke forelå mistanke om forurenset grunn i tiltaksområdet på Campus Ås. Imidlertid ble et orienterende prøvetagningsprogram anbefalt for å etablere større sikkerhet vedrørende jordas kjemiske tilstand. PG Campus Ås anbefaler et program med ca. 5 systematisk plasserte prøvepunkter i tiltaksområdet for nybygg og ett prøvepunkt pr. 5 m vei. En total veilengde på ca. 1 km vil bli berørt av tiltak, og dette betyr at ca. 2 prøvepunkter vil kreves for å kartlegge veistrekningene. For å klarlegge naturlig bakgrunnsnivå av tungelementer bør et utvalg av analysene utføres på prøver av uforstyrret, naturlig avsatte masser (marin leire og morenejord eller ev. glasifluviale avsetninger).

31

32 Campus Ås Miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 MULTICONSULT anledningen til å bli kvitt masser av ukjent sammensetning og noen ganger også avfall, uten at den ansvarlige for utfyllingen er kjent med det. Tegn på oppfylling eller andre terrengendringer bør derfor som regel undersøkes nærmere, med mindre det kan dokumenteres at det bare er benyttet rene fyllmasser. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot mulige forekomster av stoffer som omfattes av Klifs prioriterte miljøgifter. Innhold av forurensning vil begrense muligheten for gjenbruk av gravemasser og i verste fall også kan medføre at det av helsemessige grunner kan bli restriksjoner på fremtidig arealbruk. Et viktig utgangspunkt har derfor vært å finne frem til virksomheter som kan ha håndtert miljøfarlige stoffer eller generert farlig avfall og som kan ha hatt lokale deponier eller utslipp til grunnen. For dette formål er det studert eldre flybilder (vertikalbilder) fra Multiconsults arkiv og nyere bilder, hentet fra internett. I tillegg er Klifs database sjekket for registrerte forurensningslokaliteter, og Ås kommune er kontaktet for å undersøke om de har opplysninger om relevante forurensningssaker eller om annet som kan være av betydning. UMB er kontaktet for å komme i kontakt med personer med mulig kjennskap til forhold som bør undersøkes nærmere. Tolking av flybilder og kart Det er studert flybilder i sort-hvitt fra 1964 (oppgave 1514, K4-K6) og sammenlignet med andre vertikalbilder tilgjengelig på internett (finn.no og gule sider.no) samt kart fra UMBs hjemmeside som viser bygninger og navn på virksomheter innen det aktuelle området. Avgrensning av prosjektområdet For avgrensning av prosjektområdet er det tatt utgangspunkt i tegn. nr RIG1-V1 som viser lokalisering av geotekniske undersøkelser og planlagte nye bygninger. Ved vurdering av mulig forurensning er det likevel tatt med en ganske vid sone rundt dette området, for å ha sikkerhet mot mulig spredning inn i prosjektområdet. Mulige forurensningskilder på området Området inneholder en rekke bygninger av forskjellig størrelse og alder, hvorav mange vil måtte rives. Selve bygningsmassen må før rivning gjennomgås for å avdekke mulige forekomster av helse- og eller miljøfarlige bygningsmaterialer som asbest, PCB og tungmetaller. På grunn av det store antallet bygninger mener vi at mer detaljert informasjon om bruk og innhold av mulige miljøfarlige stoffer må sammenstilles ved å foreta egne bygningsbesiktigelser for å planlegge riving/sanering. Det må da vurderes om bygningsmaterialer også kan være kilde til forurenset grunn (f. eks pga. avrenning fra utvendig maling med innhold av tungmetaller og PCB, eller takbelegg/beslag med PAH og tungmetaller). Virksomheter/installasjoner knyttet til verksteder og laboratorier og oljefyringsanlegg kan dessuten være kilde til forurensning av bygningsmassen. Utvendig kan det skje påvirkning fra nedgravde oljetanker, bruk av plantevernmidler på friland (og i veksthus), og andre kilder til forurensning kan være lagring og håndtering av kjemikalier. Behov for avklaring om bygninger gjelder også for dem som er revet eller har brent ned. Med mindre det er oppført nybygg på samme tomt og foretatt full utgraving, er det stor sannsynlighet for at det kan ligge igjen bygningsavfall som innebærer forurensningsfare. Virksomheter kan ha hatt utslipp som har forurenset grunnen via vann og luft, og de kan ha generert avfall (f. eks brukt emballasje). Tidligere håndtering av f. eks. avfall besto ofte i å brenne det eller grave det ned, ofte i nærheten av der avfallet oppsto. Dette gjelder også for kjemikalieavfall, og slik praksis er kjent fra bl. a universitetene i Bergen og Oslo. Bygningene på området består i stor grad av fjøs, hønsehus og annet som er relatert til husdyrhold hvor det er stor sannsynlighet for utslipp og spredning av gjødsel og organisk materiale med innhold av nitrogen og fosfor. Vi har valgt å ikke regne slike stoffer som forurensning ettersom de ikke kan anses som miljøgifter og ha betydning for gjenbruk av masser på eller utenfor området /olt 16. november 211 Side 2 av 3 w:\o121\12169 campus ås\rig\4_notater\rigmiljø\12169-rigm-not-1 miljøteknisk_fase 1_undersøkelse_campus_aas.docx

33 Campus Ås Miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 MULTICONSULT Resultater Klifs database over lokaliteter med forurenset grunn inneholder ikke registreringer av forurensning eller annet som indikerer påvirkning fra avfallsdeponier, nedlagt industri el. lignende. Bortsett fra mindre endringer i vegetasjonsmønsteret og at det er kommet til betydelig flere bygninger i løpet av nesten 5 år er det ikke mulig å se indikasjoner på terrengendringer utover det som skyldes nye veier og planering rundt nye bygninger. Ingen ting tyder derfor på at det har foregått utfylling eller annen form for terrengarrondering. Det kan på dette grunnlag ikke pekes ut steder som vi mener bør undersøkes ved å ta prøver for kjemisk analyse eller andre studier. Kontakt med UMB, Ås kommune og enkeltpersoner som har lokalkunnskap om området og/eller virksomheter der har ikke gitt noen konkret tilleggsinformasjon, og må anses å støtte vurderingen av at det ikke er sannsynlighet for at det foreligger deponier eller andre forekomster av forurensning/avfall. En kommentar om at mye rart kan være gravd ned i landbruket henspeiler etter Multiconsults oppfatning på at kassert landbruksutstyr nok vil kunne finnes, men at dette neppe er å regne som miljøfarlig avfall Det kan ikke utelukkes at jord på området kan inneholde rester etter lokal bruk av sprøytemidler, men ut fra det vi vet har ikke disse arealene vært benyttet til forsøk med plantevernmidler eller annen virksomhet som gir mistanke om at forurensning som kan ha betydning for planlagt utbygging. Ut fra bruken av eksisterende bygningsmasse er det lite som taler for mistanke om forurensning fra kjemikalier eller oljeprodukter. Mange av bygningene mangler fyringsanlegg. Konklusjon Det er sammenstilt data/opplysninger om tidligere aktiviteter knyttet til bygninger og tidligere virksomheteri området - ut fra flybilder og kart, samt opplysninger som har fremkommet i samtaler med ansatte ved UMB og i Ås kommune. Ikke noe av dette gir grunnlag for mistanke om forurensning i grunnen eller annet som tilsier at det trengs mer detaljerte undersøkelser av forurensningstilstanden i utbyggingsområdet. Klifs database har heller ingen registreringer i området eller i nærheten. Ut fra dette stiller ikke forurensningsforskriften krav om videre undersøkelser eller at det må utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn. Før rivning eller ombygging av eksisterende bygninger må det likevel foretas en registrering av mulig helse- og miljøfarlige bygningsmaterialer samt av ev. utstyr som kan føre til utslipp og forurensning, så som olje- og kjemikalietanker, oljeutskillere og septiktanker, maskineri og installasjoner. I denne sammenheng er det derfor viktig å få opplysninger om nedgravde oljetanker, og eventuelt undersøke om disse har ført til forurensning. Dette gjelder ikke minst for tanker som skal fjernes /olt 16. november 211 Side 3 av 3 w:\o121\12169 campus ås\rig\4_notater\rigmiljø\12169-rigm-not-1 miljøteknisk_fase 1_undersøkelse_campus_aas.docx