Møteinnkalling. Breheimen nasjonalparkstyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Breheimen nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Norsk Fjellmuseum Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 36/15 ST 37/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste - val av to medlemmar til å skrive under protokoll saman med styreleiar Sak Breheimen nasjonalpark - Restaurering av stig og hogging av tre - Guro og Steinar Øygard. ST 38/15 Sak - Høydalen landskapsvernområde - Restaurering av seterhuset på Runningssetra på Søre Høydalen seterstul - Ingvill Hanslien Skamsdalen. ST 39/15 ST 40/15 Sak - Breheimen nasjonalpark - Landing med helikopter - Hydro Energi Sogn Sak - Breheimen nasjonalpark - Hogst av ved på baksida av Røykjeskålsvatnet - Steinar Åmot. ST 41/15 2. gongshandsaming - Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon Omlegging og merking av ny trase delar av ruta Skjåk-Trulsbu - DNT Oslo og Omegn. ST 42/15 DS 38/15 DS 39/15 DS 40/15 DS 41/15 DS 42/15 Sak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av helikopter eller snøscooter for å hente ut ein gravstein frå området Høgkulen - Anders Folven. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Bruk av motorbåt på Lundadalsvatnet ved jakt og fiske - Vidar Vange. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor til fiske og ettersyn av beitedyr sesongen Tor Erik Myhren. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor til fiske på Lundadalsvatnet - Tor Andersbakken. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Bruk av motorbåt på Lundadalsvatnet - Odd Steinar Andersbakken. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalesvatnet til fiske og villreinjakt - Åge Frøyse Referatsaker Endelig vedtak - Klage - Breheimen nasjonalpark - Mysubytta landskapsvernområde - Rekreasjonskjøring med snøskuter til seter og 2003/ / / / / / / / / / / / /563 Side3

4 DS 43/15 hytte - Sigmund Lilleødegård Delegert sak - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Lågtflyging og landing med helikopter i Berget for transport av materialar og utstyr - Johan Mørkrid Referatsaker Høyring - Forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde Referat frå Ope møte - Rådhuset i Gaupne Høyring av forvaltningsplan for verneområda i Breheimen Referat frå ope møte på Dønnfoss Høyring av forvaltningsplan for verneområda i Breheimen Referat frå ope møte på Galdesand Høyring av forvaltningsplan for verneområda i Breheimen Avtalen om kjøp av teneste - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Utbetring av sti ved Liabrua Avtale om kjøp av teneste - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Haustbeite i Knivabakkli- Knivabakkgjerdet Avtale om kjøp av teneste - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Slått på Knivabakkgjerdet Avtale om kjøp av teneste - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Slått på Dulsete Avtale om kjøp av teneste - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Haustbeite på Dulsete Avtale om kjøp av teneste - Vigdalen landskapsvernområde - Rydding av stølsvollen på Vigdalstølen Avtale om kjøp av teneste for hogst av gran- Mørkridsdalen landskapsvernområde - Skjolden Bygdeservice SA Høydalen landskapsvernområde - Tilskot til dekning av kostnader med restaurering av veg og parkeringsplass etter ras og flaum. Breheimen nasjonalpark - Bestillingsdialogen Rydding av båtdrag ved Rauddalsvatnet. Rapport frå synfaring av lokalitet i Tundragjelet for klatring - Tor Gunnar Lundemo Synfaringsrapport frå Stilla - utbetring av stig og hogging av tre - Guro og Steinar Øygard. 2015/ / / / / / / / / / / / / / / /4837 Side4

5 Synfaringsrapport - Breheimen nasjonalpark - Plassering av naust ved Glittervatnet ifb. med flytting - Kari Ousten og Jo Trygve Lyngved. Høydalen landskapsvernområde -Vøling/Retting av veg etter flom - Lom fjellstyre. Høydalen landskapsvernområde - Restaurering av seterhus i Søre Høydalen - Runningen seter - Ingvill Skamsdalen Hanslin Referat frå synfaring til Tussen Breheimen nasjonalpark Etablering av basestasjonar for naudnett i Reinheimen nasjonalpark, Mørkridsdalen landskapsvernområde, Dalsida landskapsvernområde og Nærøyfjorden landskapsvernområde Reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar for Breheimen nasjonalparkstyre. Reviderte vedtekter og delegering av forvaltningsansvar - Honnsrøve naturreservat Invitasjon til feltdag med Barnas naturoppsyn - Breheimen nasjonalpark Villreinens områdebruk - Ottadalen villreinområde 2014/ / / / / / / / /5000 Side5

6 ST36/15Godkjenningavinnkallingogsakliste-valavtomedlemmartilå skriveunderprotokollsamanmedstyreleiar2003/4333 Side6

7 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 37/ Sak Breheimen nasjonalpark - Restaurering av stig og hogging av tre - Guro og Steinar Øygard. Forvaltar si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre gjev Guro og Steinar Øygard løyve til følgjande: - å hogge eit furutre som står sør for hytta ved Stilla og ei bjørk som ligg over stigen opp til Mysubyttvegen. Båe trea er registrert av nasjonalparkforvaltar. Løyvet blir gjeve med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 2.3 bokstav b. - omlegging av stigen ned til hytta på to korte strekk på 10 meter i bakken nord for hytta, og eit strekk på 30 meter i bakken ned for parkeringsplassen ved Mysubyttvegen. Desse strekka er registrert av nasjonalparkforvaltar. Løyvet blir gjeve med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3, pkt. 1.3 bokstav d - Klopplegging av to korte parti av stigen på inntil 5 meter kvar. Løyvet blir gjeve med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3, pkt.1.3 bokstav c. Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: I samband med hogst av to spesifiserte tre: Trea skal fjernast og kvist som ikkje er brukbar til ved skal spreiast i skogen. I samband med klopplegging: Kloppene kan vera opptil 60 cm breie og det skal brukast furuvirke teke utanfor verneområdet. I samband med restaurering/omlegging av stigen: Omlegging av stigen skal skje skånsamt. Stein som blir fjerna frå stigen skal gravast ned, eller leggast på kanten med vegetert side opp. Grus for jamning/tetting av hol skal takast i kanten av stigen. Hogging/klipping av vegetasjon som ligg inn i stigen kan skje utan særskild løyve. Tiltaket må ikkje føre til at stigen blir oppgradert med bl.a. større breidde, anna enn der den er spesielt smal. Tiltaka skal bære preg av vedlikehald av eksisterande stig, utan større inngrep. I tillegg til løyve frå Breheimen nasjonalparkstyre må hogst og restaurering av stigen avklarast med grunneigar (Skjåk allmenning). Side7

8 Søknaden Etter invitasjon frå Steinar Øygard vart det halde synfaring, med nasjonalparkforvaltaren den ved hytta han og søstera, Guro Øygard, har ved Stilla i Breheimen nasjonalpark. Bakgrunnen var at Øygard ynskje å utbetre stigen mellom hytta og Mysubyttvegen, samt hogge to tre og rydde etter stigen. Verneforskrift, verneformål og framlegg til forvaltningsplan Breheimen nasjonalpark ble oppretta 7. august Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. Forvaltningsmynda har vurdert omsynet til verneverdiane i området særleg i forhold til verdifull vegetasjon og friluftsliv som er mest relevant i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1,4 og 5 samt 7, jr Verneplanen for Breheimen tek vare på omsyna i 1, 4 og 5 i naturmangfaldlova. I medhald av verneforskrifta 3, pkt. 2.1 er all vegetasjon, med dette daude buskar og tre, freda mot all form for skade og øydelegging. Forvaltningsmyndet kan etter 3 pkt. 2.3 bokstav b, gje løyve til rydding av skog og kratt kring hytter i samsvar med retningsliner fastsett i forvaltningsplanen, jf. 5». I medhald av verneforskrifta 3, pkt. 1.2 bokstav b er ikkje reglane til hinder for m.a: - vedlikehald av eksisterande stigar, trasear, skiløyper, skilt bruer vardar og likande i samsvar med retningslinjer fastsette i forvaltningsplanen, jf. 5. I medhald av verneforskrifta 3, pkt. 1.3 bokstav d kan forvaltningsmyndet gje løyve til: - oppsetting av skilt og merking av nye stiar og skiløyper i samsvar med retningsliner fastsette i forvaltningsplanen, jf 5. I medhald av verneforskrifta 3, pkt. 1.3 bokstav e kan forvaltningsmyndet gje løyve til: - bygging av bruer og legging av klopper. Vurdering Den aktuelle hytta ligg ved Stilla, nord/aust for Røykjeskålsvatnet innanfor Breheimen nasjonalpark. Det er totalt to hytter ved Røykjeskålsvatnet-Stilla. Skogen består av blandingsskog med furu og bjørk. I tillegg ei og anna selje og rogn. I framlegg til forvaltningsplanen er det utarbeidt forslag til nærare retningsliner for bruer og klopper: Retningsliner for forvaltning og bruk Løyve til oppsetting av nye bruer og klopper vil bli gjeve etter søknad når det ligg føre eit dokumentert behov som ikkje på rimeleg måte kan dekkast av andre eksisterande anlegg, og når tiltaket ikkje kjem i strid med verneformålet. Det blir lagt vekt på om brua er til nytte for stig- og skiløypenettet eller om den kan føre til ferdsle på stader der det ikkje er ønskjeleg. Det kan vere aktuelt å gi løyve til å føre oppatt bruer på stader der det står gamle brukar. Ved søknad skal det opplysast om kven som er eigar av brua og ansvarleg for vedlikehald. Opphavleg storleik og utforming på brukar og klopper skal til vanleg vere som før, og det skal nyttast naturvenlege materialar. Elles gjeld dei generelle retningslinene som er gitt innleiingsvis i kap Ved handsaming av slike søknader kan det setjast vilkår om plassering, storleik, utforming, farge, opprydding, eigar og ansvarleg for vedlikehald osv. Ved bygging av ny bru som erstattar eldre bru skal den gamle brua rivast og fraktast ut or verneområdet dersom ho ikkje har ein viktig funksjon. Side8

9 Legging av klopper må vurderast i høve til slitasjen i terrenget og kor mykje stigen er nytta (sjå og delkapitlet om tilrettelegging nedanfor). Etter søknad kan det vere aktuelt å gi løyve til tilrettelegging med universell utforming nokre få utvalde stader i nasjonalparken eller landskapsvernområda, t.d. ved Sota. I framlegg til forvaltningsplanen er det utarbeidt forslag til nærare retningsliner for stigar og løyper: Retningsliner for forvaltning og bruk Eksisterande stigar og løyper kan haldast ved like og haldast opne utan særskild løyve frå nasjonalparkstyret. Omfanget av slikt vedlikehald må ikkje vere større enn tidlegare standard på stien. Det kan ryddast langs stigane dersom vegetasjon gjer det vanskeleg å ta seg fram, t.d. for tilkomst til stølar og for beitebruken. Veiting og bortleiing av vatn vert rekna som vedlikehald, så lenge det ikkje er snakk om å grave nye grøfter med maskin og legging av røyr osv. som endrar utsjånaden på stien/vegen. Mindre inngrep som å lage stikkrenner av stein osv. er også vedlikehald. Ved merking av skiløyper skal det nyttast kvist. Elles gjeld dei generelle retningslinene som er gjeve innleiingsvis i kap Eit prinsipp som skal leggast til grunn ved vurdering av søknader om merking av nye stiar er at det til vanleg er nok med ein merkt stig/skiløype mellom to punkt. Etter søknad kan det vere aktuelt å gi løyve til tilrettelegging med universell utforming nokre få utvalde stader i nasjonalparken eller landskapsvernområda, t.d. ved Sota. Merking av stigar og løyper krev også løyve frå grunneigar. Vurdering Dei miljørettslege prinsippa i naturmangfaldlova er vurdert slik: Det er god kunnskap om området som er synfare slik at ein har god oversikt over status i området i dag. Hogst av to tre vil ikkje påføre økosystemet nemneverdig svekking eller belastning. Forvaltninga har godt overblikk over området det gjeld. Det går ein stig langs Ostravassdraget nede i dalbotnen der hytta til Øygard ligg. Den er av DNT Oslo og Omegn brukt som kulturstigen med oppsette skilt på enkelte stader. Setervegen(bilvegen) til Mysubytta går parallelt med denne stigen lenger oppe i lia. Frå bilvegen går det to stigar ned til DNT stigen. Øygard sin stig er ein av desse. Restaurering av stigen blir vurdert som nyttig for den eksisterande bruken. Stigane og bilvegen er einaste tilrettelegginga som er gjort i området. Det er to hytter ved vassdraget mellom Sota og Mysubytta. Øygard si hytte er ei av desse. I tillegg ligg Geitsetra ovanfor bilvegen ved Øygard si hytte. Utover dette er det ingen inngrep i området. Den samla effekten av tiltaket på naturverdiane sett saman med tidlegare tiltak blir vurdert som liten. Ein har ikkje registrert andre framtidige tiltak som kan påverke verneverdiane. Tiltaka som er skissert vil i fyrste omgang vera utbetring p.g.a. slitasje på eksisterande stig. Stigen har vore brukt i 80 år og ein del stor stein har kome opp i dagen. Det er ikkje kjende spesielle naturverdiar som vil ta skade av restaurering, som mindre omlegging. Stigen er viktig for kanallisering av trafikken i området. Det vert sett vilkår for å unngå skade. Evt. kostnader ved miljøsvekking skal lastast tiltakshavar. Ein ser det ikkje som aktuelt å bruke føre-var-prinsippet i dette tilfelle. Nasjonalparkforvaltaren har vurdert omsynet til verneverdiane i området, jf. verneforskrifta 2, og meiner tiltaket, med dei vilkåra som er sette i løyvet, ikkje kjem i strid med verneformålet. Samstundes har ein vektlagt at tiltaket er nødvendig for restaurering av stigen og kanallisering av friluftslivet i området. Side9

10 Side10

11 Synfaring av stig ned frå Mysubyttvegen til hytte ved Stilla- Guro og Steinar Øygard. Synfaring av stigen vart gjort saman med Steinar Øygard Stigen vart oppgått frå Hytta og opp til Mysubyttvegen. Like nord for hytta byrjer stigninga opp til vegen. Her er det ynskje om å legge om traseen over 5-6 meter i bratta for å få lettare trase og unngå stein. Diverse parti er svært steinete i stigfaret. Øygard ynskjer å få fjerna desse og planert litt samt klopplegge to mindre parti for å betre tilkomsten. Like før ein kjem opp til vegen er det ei bratt stigning. Her ynskjer Øygard å legge om stigen for å få slakare stigning. Ei bjørk har lagt eg over stigen omtrent midt på strekninga mellom vegen og hytta. Denne bjørka kan hoggast og takast til ved. Elles er det mykje vegetasjon som vekst inn i stigen og som ein ynskjer å fjerne. Ved hytta står det ei furu svært nær mønet ut mot vatnet. Denne kan hoggast dersom grunneigar godkjenner det. Bilde av ein del lokalitetar: Omlegging av stigen nord for hytta. Side11

12 Typisk terreng der det er ynskje om å fjerne nokre steinar. Ynskje om å legge om stigen ned for Mysubyttvegen. Side12

13 Hogst av bjørk som har lagt seg over stigen Bjørn Dalen Tre merka med raud firkant ynskjer Øygard å felle. Side13

14 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 38/ Sak - Høydalen landskapsvernområde - Restaurering av seterhuset på Runningssetra på Søre Høydalen seterstul - Ingvill Hanslien Skamsdalen. Forvaltar si innstilling: Dokument i saka: - Melding - Høydalen landskapsvernområde Om sak vedkomande restaurering av Runningen seter v/ingvill Skamsdalen Hanslien - Lom fjellstyre - Uttalelse - Høydalen landskapsvernområde - Restaurering av seterhus i Søre Høydalen - Runningen seter - Ingvill Skamsdalen Hanslien Søknaden Eigar av Runningen seter driv med geithald, og treng ein stad å ha kjea for å halde dei unna geitene som mjølka. Det er derfor ønskje om å få setja i stand og bruke setra til dette formålet. Setra består av to bygningar - seterhus og fjos, som er samanbygdt med en skut (gang) i mellom. Seterhuset består av ei tømmerkasse som er delt i to rom - seterstugu og ostbu. Huset er utvendig kledd med panel, og taket er tekt med bølgeblekk. Tømmerkassa er i bra stand. Fjøset er bygd i reisverk og kledd med panel. Det er lagt nytt bølgeblikktak på fjøsdelen, etter at det gamle taket kollapsa rundt Mellom fjøset og seterhuset er det en skut (gang) i reisverk med pipe og ystepanne samt ei seng. Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Høydalen landskapsvernområde, dagsett 7.august Naturmangfaldlova, dagsett 19, juni 2009 nr.100. Verneforskrift og verneformål og framlegg til forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap og kulturminne, jf. verneforskrifta 2 (Formål) og naturmangfaldlova 1(Formål), 4 og 5 (om forvaltningsmål for Side14

15 naturtypar, økosystem og artar) samt 7(prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Høydalen landskapsvernområde er m.a. ta vare på eit verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart, Etter verneforskrift for Høydalen landskapsvernområde, er vedlikehald av bygningar lov j. f. verneforskrifta 3 pkt. 1.2 bokstav a vedlikehald av bygningar, andre anlegg og innretningar. Vedlikehald skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpassast landskapet. Vedlikehald omfattar ikkje ombygging eller utviding. Etter verneforskrifta kan Breheimen nasjonalparkstyre gje løyve til mellom anna, j. f. verneforskrifta 3 pkt.1.3 bokstav a - ombygging og utviding av bygningar. Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpassast landskapet. I skissa til forvaltningsplan er det gjeve nærare føringar om bygge verksemd i landskapsvernområdet. Saksopplysingar for vurdering av saka Området ligg ved gamle Strynsfjellsvegen som er ein av dei nasjonal turistvegane og freda av Riksantikvaren. Vegen vart bygd på 1800-talet og stod ferdig i Vegen skal takast vare på med grusdekke og stabbesteinar. Hytta ligg ca m.o.h. og ca. midtfjells etter Strynsfjellsvegen, 15 km frå Grotli. Den er bygdt rundt 1918 da telefonlina over fjellet stod ferdig. Hytta ligg på ein haug og på nedre sida av vegen ligg Kongsvarden, eit svært gamalt kulturminne som har gjeve namn til hytta. Området ligg i mellomalpin sone, med snaufjell og næringsfattig berggrunn (gneis) som gjev karrig vegetasjon dominert av grasartar og lav. Like vest for hytta ligg Langvatnet der grensa mot LNF-området i Stryn kommune går. Det ligg 4 eldre hytter etter Strynsfjellsvegen i landskapsvernområde, spreidd langs vegen. Hyttene har hatt ymse føremål opprinneleg, men er i dag alle fritidsbustader. Om dei omsøkte tiltak er i strid med verneformålet og/eller treng dispensasjon frå verneforskriftene må vurderast i saka. Om byggeverksemd heiter det forvaltningsplan: Vedlikehald av bygningar og anlegg Vedlikehald av eksisterande bygningar og anlegg krev ikkje særskild løyve i verneområda. Med vedlikehald meiner ein her alt av innvendig vedlikehald, og utvendig vedlikehald som gjeld utskifting av material og/eller utstyr med nytt av same type og dimensjon, til dømes dører eller vindauge. Eit anna døme på slikt vedlikehald er når kledningsbord blir skifta ut med nye bord i same dimensjon. Betre isolering fell innanfor definisjonen av vedlikehald. Arbeid som vert gjort med sikte på bruksendring i nasjonalparken krev likevel løyve etter verneforskrifta. I landskapsvernområda er det ikkje noko krav om løyve til vedlikehald med bruksendring som formål etter verneforskriftene. Bruksendring krev likevel ofte løyve etter planog bygningslova, og søknad om bruksendring må då skje på vanleg måte Ombygging, mindre utviding av, og tilbygg til bygningar Det kan gjevast løyve i nasjonalparken og landskapsvernområda til ombygging og utviding av eksisterande bygningar etter søknad. I nasjonalparken kan det berre gjevast løyve til mindre utvidingar. Det skal førast ein streng praksis. Vedlikehald som endrar bygningen sin karakter skal vurderast som ombygging. Dette gjeld tiltak som inneber andre materialar og/eller dimensjonar og utsjånad for ytterpanel, dører og vindauge, pipeløp og taktekking. Likeins er det ombygging i fall det i samband med vedlikehaldet blir gjort synlege konstruksjonsmessige endringar, som til dømes endra takvinkel. Side15

16 Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til ombygging og til mindre tilbygg. Siktemålet med regelen er å gje høve til tilbygg som er naudsynt for oppbevaring av utstyr og liknande etter bygningen sitt noverande bruksformål og bruksomfang. Eventuelle tiltak skal skje i samråd med kulturminnestyresmaktene. Særleg om freda bygningar, verneverdige bygningar og bygningar med kulturhistorisk verdi For tiltak som nemnt over, skal det takast særlege omsyn dersom det gjeld freda, verneverdige eller kulturhistorisk verdifulle bygningar. Ved alle tiltak kan det bli sett krav til utføring og val av material, og det skal ikkje skiftast ut meir skada material enn naudsynt. Tidlegare ubehandla kledning skal ikkje målast eller beisast. Her blir det og lagt stor vekt på kulturminnestyresmaktene si vurdering om, korleis eit tiltak skal gjerast, og kulturminnestyresmaktene si vurdering om eit kulturminne bør restaurerast, og korleis restaurering eventuelt bør skje. Sidan det her gjeld eit byggverk som er snrt 100 år gamalt og med ei spesiell historie har sekretariatet innhenta uttale frå fagmyndet Oppland fylkeskommune v/kulturarveininga. Dei seier i sitt brev dagsett til Breheimen nasjonalparkstyre: «Vi viser til oversendt søknad og fotografier og vedrørende søknad om utbedring av Kongsvardhytta og vurdering av verneverdi for bevart telefonstolpe ved bygningen. Fakta: Kongsvardhytta ligger innenfor Strynefjellet landskapsvernområde langs Gamle Strynefjellsvegen. Hytta ble bygd i 1918 av Telegrafverket, og ble opprinnelig benyttet til overnatting i forbindelse med ettersyn og vedlikehold av telefonlinja over fjellet mellom Skjåk og Stryn. Denne telefonlinja skal ha vært enormt viktig for sambandet i 1940 da sambandet gjennom Ottadalen ble ødelagt av tyskerne. Telefonlinja ble tatt ned på 1980-tallet, og det ble da bevart en telefonstolpe med barduner like ved Kongsvardhytta. Hytta er godt bevart og framstår som relativt autentisk utvendig med en enkel standard. I oversendt materiale går det fram at hytta nå er solgt til private og at ny eier har søkt om og delvis gjennomført en rekke tiltak. Tiltak som allerede er utført er nytt shingeltak, nye vindskier, ny pipe og beising av hytte og utedo. I tillegg er det så vidt vi kan se søkt om å sette inn et nytt vindu på baksiden samt ny trapp og port. Vurdering: Kulturarvenheten vurderer Kongsvardhytta og bevart telefonstolpe som verneverdige. Dette er kulturminner som sammen med Gamle Strynefjellsvegen vitner om viktig samband og samferdsel i området. Som en hovedregel skal det ved vedlikehold, istandsetting eller skjøtsel av bygninger med kulturhistorisk verdi benyttes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Det er ønskelig at Kongsvardhytta fortsatt skal framstå som en enkel hytte oppført i forbindelse med telesamband over fjellet. Det er ikke ønskelig at den bygges om slik at den framstår som en ordinær fritidsbolig. Eksisterende fasader med upanelt tømmer bør bevares. Dersom det er behov for ytterligere isolering på disse veggene bør det skje på innside av vegg. Vi vil ikke motsette oss at det settes inn et nytt vindu på baksiden av hytta. Port eller inngangsdør bør bevares, men kan eventuelt settes i stand og isoleres innvendig. Dersom det er nødvendig å skifte den ut vil vi anbefale at det lages en kopi. Vi vil ikke anbefale at trappen endres. Når det gjelder allerede utførte arbeider hadde det vært ønskelig å videreføre eksisterende tekking med korrugerte takplater for å beholde det enkle preget på bygningen, eller at det hadde vært valgt en lysere gråtone på shingelen slik at den harmonerte bedre med resten av bygningen. Vindskiene på bygningen bør skråskjæres tilsvarende tidligere vindskier. Vi vil anbefale at vindskiene ikke beises. Det er vanskelig å se utfra tilsendt dokumentasjon hvordan pipe har vært utført tidligere. Vi vurderer det imidlertid slik at tidligere utførelse trolig har vært vanskelig å forene med nytt tak.» Side16

17 Med hilsen Magnhild Apeland Kulturminnekonsulent Vurdering Breheimen nasjonalparkstyre må vurdere om tiltaka kan gjennomførast, og om tiltaka som er gjennomført før søknaden er behandla, er innanfor dei ramene som verneforskrifta set, j.f. framlegget til forvaltningsplanen. I tillegg om kulturminnemyndet si uttale vil påverke tiltaket. Skjåk kommune vil så i ettertid vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningslov med tilhøyrande reglar. Utgangspunktet må vere at kulturarveininga vurderer både sjølve telegrafhytta, og telefonstolpen som er satt att etter riving av lina, som verneverdige objekt i tilknyting til gamle Strynsfjellsvegen. Lokaliteten er spesiell sidan den har den intakte telegrafhytta med utedo, ein attståande telefonstolpe ved hytta, Strynsfjellsvegen som går forbi nedanfor hytta, og Kongsvarden på andre sida av vegen. I tillegg er det i vegskjeringa ned for hytta funne ein del pilespissar tidlegar. Lokaliteten utgjer derfor eit viktig kulturmiljø knytt til samferdsla over fjellet. I utgangspunktet skal det brukast opprinnelege materialar og handverksteknikkar for å vedlikehalde slike bygningar. Generelt skal hytta fram stå som ei enkel hytte oppført i forbindelse med telesambandet over fjellet. Kva er gjort? Under synfaring den 12.september såg nasjonalparkstyret på hytta. Da var det gjennomført: - Lagt nytt tak - shingelpapp. - Skifta vindskier - Pipa er kledt med blikk i ei ljosmåla farge. Det som står att etter tiltakshavars planar er: - Sette inn vindauge i boden. - Ny trapp og port (d.e. inngangsdør). - Beise hytta og utedoen. Kulturminnemyndet tilrår nasjonalparkstyret å leggje avgjerande vekt på: - Det kan setjast inn vindauge på baksida av hytta. - Ved evt seinare vedlikehald av taket utvending bør korrugerte tak plater brukast for å behalde det enkle preget på bygningen, eller ein kunne valt ein ljos grå tone på shingelen slik at den harmonerte betre med resten av bygningen - Inngangsdør, eller port, bør takast vare på, men kan evt isolerast på innsida. Skal den skiftast ut er tilrådinga at det blir laga ein identisk kopi. - Trappa bør vere som ho er. - Vindskiene bør skråskjærast som tidlegare vindskier dei bør ikkje beisast. - Eksisterande fasadar med tømmer må takast vare på - Ytterlegare isolering må evt skje frå innsida. Side17

18 Ein vurderer det slik at tiltaket ikkje vil skape presedens for andre liknande tiltak i området. Dei miljørettslege prinsippa vurderer ein slik at ( 8) kunnskapsgrunnlaget er godt med fagleg vurdering frå kulturminnemyndet i fylkeskommunen og gjennom Naturbase, lokalhistorisk litteratur som Strynsfjellsvegen 100 år og verneplan for Strynsfjellsvegen. Ein vurderer kunnskapen som god nok og at ( 9) føre-var- prinsippet ikkje er aktuelt i denne saka. Det er ikkje avdekt at bruken av hytta har ført til vesentleg, alvorlege eller irreversible skader ( 10) dei ca. 100 år den har stått der. Tiltaket vil ikkje, ut ifrå erfaringsbasert kunnskap, forringe naturmangfaldet. Det er viktig å ta vare på kulturmiljøet rundt Strynsfjellsvegen som gjer historia om sambandet mellom aust og vest rikare. Framtidig bruk vil vere sterkt avgrensa ut ifrå storleik og tilkomst. Gamle Strynsfjellsvegen blir ikkje opna før 10.juni kvart år. Naturmangfaldet i verneområda er godt tekne vare på og påverknadane er små. Tiltaka blir vurdert som innanfor dei ramane som er tilrådelege utan at ein får forringelse av miljøet ( 11). Tiltaket med skifting av tak, som er gjennomført, ligg i grenseland mellom vedlikehald som er søknadspliktig og tiltak som ha løyve etter verneforskrifta. Slik tiltaka er gjennomført vurderer ein det som gangbart og ikke vil skape presedens i høve andre framtidige tiltak. Miljøforsvarlege ( 12) bygningsmessige teknikkar er vurdert av fagmyndet Oppland fylkeskommune v/kulturverneininga og desse vil påverke framlegget til nasjonalparkstyret når det gjeld forslag til. Ellers vil kommunalt mynde måtte vurdere tiltaka i samband med reglar i plan- og bygningslova. Sekretariatet vurderer saka slik at tiltaka ligg godt innanfor rama dei miljørettslege prinsippa set og tiltaka kan gjennomførast under føresetnad av at vilkåra blir oppfyllt. Sekretariatet sitt framlegg til vedtak: Breheimen nasjonalparkstyre vedtek med heimel i verneforskrift for Strynefjellet landskapsvernområde 3 pkt.1.3 bokstav a å gje Sigrun Johanne Nesset løyve til å reparere Kongsvardhytta på Strynsfjellet på følgjande vilkår: Vilkår - Det kan setjast inn vindauge på baksida av hytta (mot nord). Vindauga må ikkje vera større enn dei andre vindauga. Vindauge bør vera delt i 6 felt eller påsett laus sprosse som vist på skisse vedlagt søknaden. Skal vindauge mot aust (som er øydelagt)skiftast må det ha same storleik som det eksisterande vindauge og med inndeling som vindauge på baksida. - Ved evt seinare vedlikehald av taket utvendig skal korrugerte takplater brukast for å behalde det enkle preget på bygningen. - Inngangsdøra (port) skal takast vare på, men kan evt isolerast på innsida. Skal døra skiftast må det lagast ein identisk kopi. - Trappa skal vere som ho er, men kan vølast om det er behov og skal da ha sitt opprinnlege preg i storleik og utsjånad. Side18

19 - Vindskiene skal skråskjærast som tidlegare vindskier dei skal ikkje beisast. - Eksisterande fasadar med tømmer, samt utedo, må takast vare på og ikkje beisast. - Ytterlegare isolering må evt. skje frå innsida. - Telefonstolpen som er satt att ved hytta som eit minne om telesambandet over fjellet skal stå som den er. - Alt søppel/materiale rundt hytte skal fjernast og frakast ut av verneområdet etter ferdigstilling av bygginga/vedlikehaldet. - Når arbeidet er utført skal Breheimen nasjonalparkstyret ha ein rapport om kva som er utført, seinast 1. desember Dette vedtaket vedkjem reglar i forhold til naturmangfaldlova med forskrifter. Når det gjeld anna lovverk må det takast kontakt med kommunen (Skjåk kommune) eller grunneigar (Skjåk Almenning). Side19

20 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 39/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Landing med helikopter - Hydro Energi Sogn Forvaltar si innstilling Saksopplysningar Vurdering Side20

21 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 40/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Hogst av ved på baksida av Røykjeskålsvatnet - Steinar Åmot. Forvaltar si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre gjev Steinar Åmot, Permovegen 29, 2690 Skjåk, løyve til plukkhogst og tynning av bjørk til ved på si hytte ved Røykjeskålsvatnet i Breheimen nasjonalpark. Tillatelsen blir gjeve med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark, 3 pkt. 2.3 bokstav a. Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: Det kan hoggast ved rundt hytta Hogsten skal skje som plukkhogst og tynning i bjørkebestanda langs med det flate partiet langs elva 200 meter austover og 200 meter vestover, samt 100 meter oppover hellinga frå hytta. Det skal ikkje snauhoggast. Særmerkte, dekorative levande og daude tre som pregar landskapet skal ikkje hoggast. Løyvet gjeld hogst av bjørk. Omfanget av uttaket er inntil 10 småsekkar ved. Løyvet gjeld for I tillegg til løyve frå Breheimen nasjonalparkstyre må det innhentast løyve frå grunneigar (Skjåk Almenning). Søknaden Søknad motteke pr. e-post , frå Steinar Åmot. Det blir søkt om løyve til å hogge ved til hytta på baksida (sørsida) av Røykjeskålsvatnet i Breheimen nasjonalpark. Hogsten er grunngjeven med behovet for ved til hytta. Og i samtale om at det er behov for å hogge eit par bjørk for å få sikt til parabolantenne. Breheimen nasjonalpark formål og forskrift Breheimen nasjonalpark ble oppretta 7. august Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. I medhald til fredingsforskrifta 3 nr. 2.1 er all vegetasjon, med dette daude buskar og tre, freda mot all form for skade og øydelegging. Forvaltningsmyndet kan etter 3 pkt. 2.3 bokstav a, gje løyve til uttak av ved til hytter og setre i nasjonalparken i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplanen. I skissa til forvaltningsplan er det gjeve nærare føringar om hogst og tynning innanfor nasjonalparken. Hogsten skal ikkje endre landskapsbildet og stormsterke tre rundt hyttene skal stå. Særmerket og dekorative levande og daude tre som pregar landskapsbildet skal ikkje fjernast. Side21

22 Vurdering I høyringsframlegget til forvaltningsplanen er gitt nærare retningsliner for blant anna uttak av ved. Den aktuelle hytta ligg ved Røykjeskålsvatnet innanfor Breheimen nasjonalpark. Det er totalt to hytter ved Røykjeskålsvatnet-Stilla som har behov for ved. Skogen består av blandingsskog med furu og bjørk. I tillegg ei og anna selje. Lauvskogen kan med fordel tynnast. Men det må gjerast slik at trea samla framleis eit slutta bestand dvs. at avstanden ikkje gjer at det blir «hol»/snaue flater i bestandet. Med den ressursen som skogbestanda representer er det naturlig å kunne gje løyve til å rydde rundt hytta, framfor å måtte køyre ved inn til hytta. Nasjonalparkforvaltaren synfor området ved hytta på vår/vinteren 2015 Under synfaringa var det tydeleg at ein del av bjørkebestanda, serleg aust for hytta kan tynnast. I lia ved Røykjeskålsvatnet er det gamalskog/urskog med særlege verdiar knytt til furuskogen. Forvaltningstyremakta vil derfor setja grense på uttaket av ved og avstanden frå hytta. Når det gjeld fleirårig løyve så er det gjort framlegg om slik ordning i forslaget til forvaltningsplan. Planen er enno ikkje godkjent og det blir derfor ikkje gjeve fleirårig løyve enda. Forvaltningsmynda har vurdert omsynet til verneverdiane i området særleg i forhold til verdifull vegetasjon og friluftsliv som er mest relevant i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1,4og 5 samt 7, jr Verneplanen for Breheimen tek vare på omsyna i 1, 4 og 5 i naturmangfaldlova slik vi vurderer det. Dei miljørettslege prinsippa i naturmangfaldlova er vurdert slik. Kunnskapen om området og påverknad på dette er god. Hogsten vil gå føre seg på eit avgrensa område rundt hytta. Det dreier seg om hogst av bjørk. Omfanget av hogsten samt metoden, og dette vurdert opp mot verneverdiane, finn vi grunnlag for å gjeva løyve til uttak av ved. I store delar av verneområda i Breheimen er attgroing eit problem. Den samla belastninga for alle verneområda i Breheimen sett under eitt er liten. Det er lagt vekt på å setja vilkår til vedtaket som skal sikre at det ikkje oppstår nemneverdig skade etter uttaket. Dersom hogst viser seg å kome i strid med verneformålet vil forvaltningsstyresmakta kunne leggje føringar for hogsten utover det som er gjort i denne saka. Ein finn det derfor ikkje aktuelt å bruke før-var-prinsippet i denne saka. Sekretariatet finn det derfor forsvarleg å gje kunne foreslå løyve til hogst rundt hytta med nemnte gjevne vilkår. Fare for miljøskade er minimal i dette tilfelle. Vi vurderer det slik at dette ikkje er relevant i dette tilfellet. Det vert sett vilkår for å unngå snauhogst, og sørgje for at ein får ei mest mogleg jamn bestykning i hogstområdet etter uttak. Spesielle store tre skal få stå att. På bakgrunn av vurderinga over kan ikkje forvaltningsmynda sjå at tiltaket vil få særleg negative konsekvensar på verneformålet eller verneverdiane og vil med gjevne vilkår kunne gi løyve til vedhogst ved hytta. Side22

23 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/793-9 Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 41/ gongshandsaming - Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon Omlegging og merking av ny trase delar av ruta Skjåk-Trulsbu - DNT Oslo og Omegn. Forvaltar si innstilling: Breheimen nasjonalparkstyre viser til at Skjåk Almenning og Skjåk beite- og sankelag har inngått avtale slik at vilkåra for drift, vedlikehald og ansvar for gangbrua ved Røysflaten i Breheimen nasjonalpark er oppfyllt. Likeeins har nasjonalparkstyret vurdert det nye alternativet etter dei miljørettslege prinsippa nml. 8-12, og klarlagt at brua om brua blir ståande så vil det ikkje gå utover verneføremålet. Dokument i saka: - Breheimen nasjonalparkstyre sak 16/ Utskrift av møteprotokoll frå Skjåk allmenningsstyre sak 22/ Kontrakt mellom Skjåk allmenning og Skjåk beite- og sankelag dagsett / , avtale om bru i Lundadalen. Saksopplysningar Den norske turistforening Oslo og Omegn søkte i brev dagsett / om å få rive den gamle brua på Røysflaten i Lundadalen og føre opp ein ny bru 5 km lenger inne i dalen ved Lundadalsvatnet. Samtidig søkte dei om å få legge om eit tildsvarande strekk av stigen mellom Røysflaten og Lundadalsvatnet. Sak vart handsama av Breheimen nasjonalparkstyre i sak 16/2015. I vedtaket vart søknaden delvis imøtekomen. Styret ville ha ei ny vurdering av om den gamle brua hadde nokon annan nytte funksjon som villefalle bort ved riving: Tillegget i vedtaket lydde: Nasjonalparkstyret utset handsaming av pkt.1 og 5 i saka. Av omsyn til beitebruk, jakt, fiske og anna friluftsliv i området, ønskjer nasjonalparkstyret ei avklaring om nokon vil ta ansvaret for drifta av den gamle brua ved Røysflaten i Lundadalen. Spørsmålet må vere avklara innan 1. september Dersom ingen ønskjer å ta ansvar for drifta av brua må punkt 1 og 5 i saka takast opp til ny handsaming i styret. Punkt 1 og 5 i innstillinga lydde: 1. Riving av eksisterande bru DNT har ved Røysflatan i Lundadalen. Side23

24 Løyvet er gitt med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 3, pkt.1.3 bokstav h. Vilkår a. Alle materialar og byggkonstruksjonar skal demonterast og frakast ut av verneområdet. b. Alle forankringar/bergefeste skal fjernast frå fast fjell. c. Frist for opprydding og fjerning av brua er 20.april d. 2. Løyve til uttransport av demontert bru med helikopter og/eller snøskuter. Løyvet er gitt med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 3, pkt.6.3 bokstav f. Vilkår a. Det blir gjeve løyve til 4 turar-returar for å frakte ut av nasjonalparken den gamle brua. b. Køyrerute Lundadalen Tundradalen (Gjelåflatan Herbergsbakkan) Sota. c. Det skal nyttast leigekøyrar. d. All transport skal vera avslutta innan 20.april e. SNO v/øyvind Angard (tlf ), skal ha beskjed om når transporten skjer. f. Det skal førast køyrebok over talet på turar. Nasjonalparkstyret skal ha tilsendt køyreboka innan 1.juli Vurdering Etter at saka av oppe til handsaming 24.mars Vart vedtaket sendt Skjåk Almenning, med beskjed om at allmenningen skulle ta kontakt med Skjåk beite- og sankelag for at dei kunne vurdere om brua hadde ein nytteverdi som ikkje kunne dekkast av de nye brua. Dette har Skjåk Almenning gjort og i sakutgreiinga til allmenningstyraren heiter det mellom anna: Beitebrukarane i Lundadalen har i brev dagsett 11. mai gjeve uttrykk for at dei ynskjer at den gamle brua blir verande. Dei peikar på at brua er til særs stor nytte for villreinjegerar, men også for beitebrukarar og turgåarar. Elva er vanskeleg å krysse store delar av sesongen, og for jegerar og gjeterar blir det langt å gå heilt ut til vatnet for å krysse. Å gå på sørsida av Lundadalen, og krysse Sandgrove, er vanskeleg sidan det er gått ras der og dårleg stig. Beitelaget ynskjer ikkje å ta på seg ansvar når det gjeld drift og vedlikehald, og begrunnar dette med at det er urimeleg i og med at arbeidet då fell på enkeltbrukarar. Ein brukar har imidlertid sett seg viljug til å bidra med å ta av og på lemmar vår og haust, fordi brua er viktig for vedkomande i næringssamanheng. DNT Oslo og Omegn har ikkje noko i mot at Skjåk Almenning eventuelt tek over brua, for deira del slepp dei då kostnaden med å rive og transportere ho ut. Nasjonalparkstyret for Breheimen har gjeve løyve til å la den gamle brua stå, under føresetnad at nokon tek over eigarskap, ansvar og vedlikehald. Det er sett vilkår om at dette er må vere avklart innan 1. september Skjåk Almenning har etter kvart mange bruer å sjå etter, og vedlikehalde rundt omkring. Ein ser nytten av å ha ei bru der for vår del akkurat under reinsjakta, men på den tida av året er elva stort sett mogleg å krysse. I andre liknande prosjekt, mellom anna ved restaurering av råk ved Vestre Sandåe i Raudalen, har beitebrukarane vore med å bidrege med arbeidsinnsats. Allmenningsstyrar tykkjer ikkje det er urimeleg at dersom beitebrukarane har interesse av åbehalde den gamle brua, kan dei også bidra litt med å ta ansvar for drift og enkelt vedlikehald av den gamle brua. Skjåk Almenning kan stå som eigar og ansvarleg for brua, samt bidraøkonomisk ved større vedlikehald og naudsynte reparasjonar. Skjåk Almenning og Skjåk beite- og sankelag har inngår skriftleg avtale om drift og vedlikehald av brua. Avtala er dagsett 19/8-26/ Side24

25 Sidan det ikkje var teke høgde for at den gamle brua skulle bli ståande i Breheimen nasjonalparkstyre sak 16/15, må konsekvensen av at brua blir ståande vurderast på nytt i forhold til at ein også får ei ny bru 5 km lenger oppe. Kart over området og installasjonar frå sak 16/15. Kunnskapen om området er god. Området har høg verneverdi med storslått natur. Bruken og verdiane i området er godt dokumentert. Både gjennom rapportar og databaser og den overvakinga som går føre seg kontinuerleg. Ved at brua blir ståande vi ein ikkje bli kvitt installasjonen som opphavleg tenkt i sak 16/15. Men brua vil ikkje lenger kanalisere friluftslivet slik at dei går på andre sida. Brua vil såleis bli mindre brukt og dekke behovet for villreinjegerar i perioden 10.august 10 september kvart år. Eit av dei beste jaktområda ligg på sørsida av dalen inne på Storberka. Når det gjeld beitebruken så har den minka på sørsida av dalen. Det er likevel slik at ein del dyr kryssar dalen og det er derfor behov for å over på den sida. Det er svært vanskeleg å jage dyr nedover dalen på den sida som beitenæringa påpeikar. Brua er plassert slik i terrenget at ho ikkje pregar landskapet i serleg grad. Ei vurderer situasjonen slik at den gamle brua har ein stor nytteverdi i jakta og for beitenæringa. Brua ligg også godt plassert i landskapet. Ein vurderer det derfor slik at det ikkje er nødvendig å bruke føre-var-prinsippet. Sett i forhold til heile verneområdet så vil det at brua blir ståande verken føre til betring eller svekking av verneverdiane på lang sikt. Reinen har delvis tilhald i dalen om sumaren, men er mest i høgda, spesielt når det er varmt. Dalen er vid, og bruken av installasjonen vil ikkje føre til ekstra forstyrring. Nasjonalparkforvaltaren vurderer det derfor slik at den gamle brua på Røysflaten kan blir ståande. Side25

26 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 42/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av helikopter eller snøscooter for å hente ut ein gravstein frå området Høgkulen - Anders Folven. Forvaltar sitt framlegg til vedtak: Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å avslå søknaden om å frakte ut ein stein frå Høgkulen i Breheimen nasjonalpark. Avslaget er gitt med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.1, som omhandlar at landskapet er verna mot inngrep m.a. fjerning av større stein og blokker. Samtidig set verneformålet i verneforskrifta krav om å: - ta vare på ein variasjonsrik geologi med særprega geologiske førekomster, vegetasjon og landskap. Tiltaket kan også danne presedens for liknande tiltak i verneområda. Dokument i saka: Søknad pr. e-post frå Anders Folven, dagsett Bakgrunn for saka: Anders Folven søkjer om å få frakte ut av nasjonalparken ein stein Som ligg ved Høgkulen mellom Tundradalen og Ostradalen. Steinen har ein storleik på 100 cm x 80 cm x 15 cm. Den er kvit farga (mest truleg ei flyttblokk av kvarts). Formålet er å bruke han som gravminne. Det blir søkt om bruk av helikopter eller snøskuter til uttransporten. Søknaden blir vurdert i samsvar med: 1. Verneforskrift for Breheimen nasjonalpark dagsett 7.august Naturmangfaldlova, dagsett 19.juni 2009 nr.100. Verneforskrift, verneformål og framlegg til forvaltningsplan Breheimen nasjonalpark med til liggjande verneområde vart oppretta gjennom verneplan for Breheimen, av Kongen i statsråd 7.august Breheimen nasjonalparkstyre vart konstituert fyrste gongen 19.januar Noverande styre vart konstituert 27. januar Styret har fått delegert forvaltningsmyndet for verneområda som omfattar mellom anna Breheimen nasjonalpark. Hovudformålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande, og for det meste urøyvd naturområde som inneheld særeigne og representative økosystem og landskap som er utan tyngre naturinngrep (jf. 2 i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark). Eit av verneformåla med oppretting av nasjonalparken er: - ta vare på ein variasjonsrik geologi med særprega geologiske førekomster, vegetasjon og landskap.(jf. 2 i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark). Side26

27 Det er forbod mot mellom anna: - fjerning av større stein og blokker (jf. 3 pkt.1.1 Vern mot inngrep i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark) Det er opna for at reglane ikkje skal vera til hinder for - plukking av mindre steinar (j.f. 3 pkt.1.1 bokstav e, i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark). I forslaget til forvaltningsplan, som no ligg ute på høyring, er det ikkje teke inn i retningslinene noko i forhold til eit slikt tiltak som søkt om. Søknaden må derfor vurderast etter den generelle dispensasjonsregelen, 4 i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, jf. 48 i naturmangfaldlova(nml.) for å sikre om det ligg føre andre grunnar for å gje dispensasjon: «-Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverka verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova 48.»(verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, 4). Vurdering Verneforskrifta set eit generelt forbod mot å frakte noko ut av verneområdet. Det er likevel opna for at det kan takast med mindre stein. Ein stein på 100cm x 80 cm x 15 cm er for stor til at ein person kan bere han med seg ut av verneområdet. Den kjem derfor ikkje under kategorien «mindre stein», jf. verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, 3 pkt.1.3 bokstav e. Her er det tenkt på at folk kan ta med seg mindre stein når dei er ute på tur d.v.s så at lett folk kan bere dei med seg. Nasjonalparkforvaltaren har vore i kontakt med grunneigar, Skjåk Almenning v/allmenningstyrar Jo Trygve Lyngved og allmenningen som grunneigar stiller seg negative til eit slikt uttak. Saka må vurderast etter dei miljørettslege prinsippa i naturmangfaldlova jf. nml. 7. Kunnskapsgrunnlaget er godt dokumentert gjennom verneplan for Breheimen med kartleggingar og konsekvensutgreiing. Det er såleis god oversikt over kva som kan påverke natur- og kulturmiljøet i området, jf. naturmangfaldlova 8. Det er ikkje andre inngrep innanfor nasjonalparken i det aktuelle området. Det er eit mål at nasjonalparken skal vere mest mogleg inntakt slik han var på vernetidspunktet. Å fjerne noko frå nasjonalparken som er ein del av han er i utgangspunktet forbode, og det blir ført ein streng praksis i slike saker. Ei slik sak vil også kunne skape presedens i andre liknande saker. Området kring Høgkulen ligg i sentralt i indre delar av verneområdet mellom Tundradalen og Ostradalen og er 1627 meter over havet. Det er goldt høgfjell i området med lite vegetasjon. Hovedbergarten er gneis og landskapsformene består delvis av eit peneplan, eit svært gamalt inntakt viddelandskap utan inngrep. Dette er ein del av leveområdet til villrein i Ottadalen villreinområde - sør. Motorferdsel skal vere på eit minimum i verneområdet. Det er berre i naudsynte nytteføremål at ein vik frå denne regelen, og da med køyring etter faste trasear. Etter nasjonalparkforvaltaren si vurdering ligg det føre tilstrekkeleg kunnskap om naturmangfaldet og kva effektar tiltaket vil ha på dette mangfaldet. Kunnskapsgrunnlaget er så godt at ein ikkje kan tilleggje føre-var-prinsippet vekt i saka, jf. naturmangfaldlova 9. Effekten av tiltaket isolert sett er liten. Saman med tidlegare tiltak er også effekten liten. Det er verknaden av dette, og eventuell framtidige tiltak, som dette tiltaket kan danne presedens for som gjer at den skjønnsmessige konklusjonen blir negativ. Ut ifrå regelen i verneforskrift 3 pkt.1.1 om at landskapet er verna mot eit slike inngrep som å ta ut stein, samt ei streng haldning til motorferdsel i område meiner nasjonalparkforvaltaren at tiltaket kjem i strid med verneforskrifta. Med den presedensverknad saka vil ha i liknande saker både i nasjonalparken og andre verneområde må ein og ta høgde for at det kan bli søkt om liknande tiltak. Etter vurderinga meiner nasjonalparkforvaltaren at tiltaket strir mot formålet med vernet og at det fyrste vilkåret i 4, jf. naturmangfaldlova 48 fyrste ledd ikkje er oppfylt. Det andre vilkåret som må vere oppfylt etter 4, jf. naturmangfaldlova 48 fyrste ledd, er at tiltaket «ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig». Verneverdiane er i følgje Side27

28 verneforskrifta for nasjonalparken, å ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald. I tillegg ta vare på ein variasjonsrikdom i geologi med særprega geologiske førekomstar, vegetasjon og landskap, jf. verneforskrifta 2. Som det går fram av vurderinga etter 8 ovanfor, vil det aktuelle tiltaket stort sett ikkje påverke naturverdiane, økosystem, kulturlandskap eller friluftsliv nemneverdig isolert sett. Men sjølv om eit slikt tiltak vil kunne opne for ein praksis som gjer at vernet blir svekka over tid. Nasjonalparkforvaltaren meiner difor at det andre vilkåret i 4, jf. naturmangfaldlova 48 fyrste ledd er oppfylt. At vilkår er oppfylt gjev likevel ikkje søkjar krav på løyve. Det må gjerast ei konkret vurdering om det skal gjevast løyve, der ein vurderer fordelar og ulemper ved løyve. Konklusjon Tiltaket er vurdert opp mot verneforskrift og dei miljørettslege prinsippa i naturmangfaldlova I tillegg er saka vurdert etter verneforskrifta 4 jf. 48 i naturmangfaldlova som omhandlar dei generelle dispensasjonsreglane. - I verneforskrifta 3 punkt 1.1. er det satt ein direkte forbod mot å fjerne større stein og blokker frå verneområdet. - Nasjonalparkforvaltaren meiner at tiltaket vil føre til ei svekking av verneformålet ved at ein opnar for at også andre kan søke om liknande tiltak (presedens verknad). - Tiltaket kjem i strid med verneformålet for nasjonalparken som lyder: - ta vare på ein variasjonsrik geologi med særprega geologiske førekomster, vegetasjon og landskap.(jf. 2 i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark). Fyrste vilkåret i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark, 4, jf. naturmangfaldlova 48 fyrste ledd ikkje er oppfylt. Ut ifrå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at nasjonalparkstyret må avslå søknaden om å transportere ut av nasjonalparken større stein. D.v.s. at tiltaket ikkje kan gjennomførast. Side28