Fylkesdirektøren for plan og samfunn rår hovudutvalet for plan og næring til å gjere slikt vedtak:

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Mona Elisabeth Steinsland, Plan- og samfunnsavdelinga Øyvind Nondal, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 14/ Tettstadforming - nye retningsliner Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren for plan og samfunn rår hovudutvalet for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1. Nye retningsliner for tettstadforming, som vist i eige vedlegg, vert vedteke med følgjande endringar: 2. Retningslinene for tettstadforming trer i kraft 1. januar Vedlegg: 1. Tilskot til tettstadforming - retningsliner, i kraft 1. januar Føresegn for distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar 3. Retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar, KMD 4. Tilrettelegging for tettstadutvikling - utfyllande retningsliner, søknadsfrist 21. mars 2014 SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag På bakgrunn av drøftingssak 72/13 i hovudutvalet for plan og næring 23. oktober i Måløy er det utforma nye retningsliner for tildeling av tilskot til tettstadforming. Det er og lagt til grunn nye føringar for forvaltninga av utviklingsmidlane over statsbudsjettet kap. 551, post 60, frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennom føresegn og retningsliner. Denne saka er lagt fram for hovudutvalet til godkjenning av nye retningsliner til tettstadforming, som vist i eige vedlegg. 2. Bakgrunn for saka 2.1 Drøftingssak om retningsliner for tildeling av tettstadmidlar Følgjande vedtak i sak 72/13 ligg til grunn etter møtet i Måløy 23. oktober 2013: 1. Hovudutvalet for plan og næring ber om at drøftingane i møtet vert lagt til grunn for det vidare arbeidet med å utforme nye retningsliner for tilskotsordninga 2. Hovudutvalet ber om at det vert lagt vekt på følgjande punkt: Tilskotsordninga vert meir fleksibel tilpassa rytmen i dei kommunale plan- og utviklingsprosessane

2 Side 2 av 5 Tettstadmidlane skal bidra til å styrke tettstadane sine særpreg Ordninga skal bidra til å styrke kompetanse knytt til tettstadutvikling Ordninga skal bidra til sterkare involvering av lokalsamfunnet i planlegging og gjennomføring Fremje vekst og utvikling i folketal, kultur og næringsliv Referat frå møtet: Tettstadforming - namnet på ordninga: I drøftinga vart namnet endra frå tettstadutvikling til tettstadforming. Dagens ordning er knytt til kommunesentra og dei store tettstadane. Kommunesentra: Det vart drøfta om ein skal opne for at fylkeskommunen kan nytte tilskotsordninga til å utvikle og forme bygdesentra ut over kommunesentra. I drøftinga kom det fram ønskje om at ein kan få meir effekt av midlane på små plassar og at større plassar kan bruke andre virkemidlar. Nokre kommunar har fleire tettstadar. Når det gjeld kva bygder og sentra fylkeskommunen skal støtte, skal kvalitetane, og grunngjevinga (kvifor og kva) ligge til grunn for tildelinga. Under drøftinga vart det semje om at det er viktig å styrkje «motorane» (dei store stadane/byane). Tettstadmidlane monnar ikkje i dette, men skal bidra til å utvikle kvalitet på tettstadane ut frå lokalt særpreg. Konklusjon: Vurdere søknad etter kvifor og kva, ikkje kvar. Tildelingar - fleksibilitet i søknadsprosessen: I dag er det tildeling av tettstadmidlar ein gong i året. Det vart drøfta å endra tildeling til to gonger i året. Konklusjon: Det er riktig å tilpasse tilskotsordninga til kommunane sine plan- og utviklingsprosessar. Forankring - lokalt og regionalt: Det vart drøfta om ein skal etablere retningsliner som går ut over minstekrava i plan- og bygningslova om medverknad, for å sikre reell påverknad og medverknad både i utforming av tiltak og i gjennomføringa. Konklusjon: Under drøftinga vart det einigheit om krav til brei forankring, og å styrkje «motorane» (dei store stadane/byane). Tettstadmidlane monnar ikkje i dette, men skal bidra til å utvikle kvalitet på tettstadane ut frå lokalt særpreg. Tettstadens særpreg - faglege kriterium: Krava for tildeling av midlar vart drøfta. Ved å dreie fokus frå tiltak til effektar vil det og gje nye innspel til den politiske handsaminga og prioritering av tiltak. Konklusjon: Under drøftinga gjekk det fram at vi skal legge vekt på særpreget til tettstadane og eigenkarakteren. I dette vert det viktig å grunngje kvifor og kva. Effektane bør vere å skape aktivitet som viser utover fylket, som mellom anna kan styrke tilflytting av ungdom, samt styrke lokal, nasjonal og regional samanheng om mogleg. Effektane skal fremje vekst og utvikling i kultur, folketal og næring. Medverknad - identitet, særpreg og kreative løysingar: Gode medverknadsprosessar er å formidle kva lokalt særpreg kan vere. Kultur og historie kan vere like viktige som reine estetiske kvalitetar. Konklusjon: Under drøftingane vil fylkeskommunen prioritere meir ressursar i arbeidet med utvikling av identitet og særpreg i lokalsamfunna. 2.2 Føringar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 Side 3 av 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet legg føringar for forvaltninga av utviklingsmidlane over statsbudsjettet kap. 551, post 60, i føresegn og retningsliner. Hovudfunn i føresegn: Krav til søknad; frå 1. januar 2014 er det obligatorisk å sende søknader gjennom rapporterings- og sakshandsamingssystemet jf. 10 bokstav a til f. Vedtak og avslag jf. 11 bokstav a til d. Vedtak om tildeling av tilskot eller avslag er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2 første ledd bokstav b. Hovudfunn i retningslinene til KMD: Utløysande effekt; Tilskot frå fylkeskommunen skal ha utløysande effekt, jf. pkt Med utløysande effekt meinast at tiltak som elles ville blitt gjennomført ikkje kan få støtte. Tilskot skal vere nødvendig for at tiltaket vert gjennomført, eller gjennomført i same omfang og tid. Retningslinene til fylkeskommunen for tilskotsordninga skal innehalde mål, kriterium for måloppnåing, tildelingskriterium, oppfølging og kontroll, og evaluering, jf. pkt. 4 listepunkt Vurdering og drøfting av nye retningsliner Fylkesdirektøren meiner det er behov for å drøfte i kva grad vi kan gjere dagens retningsliner klårare, og vil i dette kapittelet gå gjennom punkt der vi vil foreslå særskilte endringar i nye retningsliner. Sjå framlegg med endringar til struktur og innhald i nye retningsliner i vedlegg 1. Tiltak som kan få støtte I dei gamle retningslinene står det følgjande: «Utarbeiding av stadanalyse som grunnlag for kommunal plan (kommunedelplan og/eller områderegulering). Tiltak som er forankra i vedteken kommunal plan: Opparbeiding av uterom (torg, plassar, parkar m.m.) for ålmenta. Opparbeiding av strukturar (grøntstrukturar, allmenningsstrukturar m.m.) for ålmenta.» «Tiltak skal styrke tettstadens særpreg, eigenkarakter og sikre felles verdiar og ressursar. Tiltak skal vere økologiske og berekraftige og byggje på stadens natur- og kulturverdiar. Alle tiltak skal bygge vidare på analyser og kartlegging tilpassa stad og føremål. Tiltak skal vere forankra og tufta på vedteken kommunal plan. Fylkeskommunen prioriterer to ulike satsingsområde: 3.1 Bakgrunn Analysar, kartlegging og skissering som grunnlag for kommunalt planarbeid og/eller konkrete tiltak. 3.2 Handling Konkretisering av tiltak som er vedteken i kommunal plan som til dømes skissering i full målestokk (1:1) på staden, prosjektering og bygging av økologiske og berekraftige samfunnsstrukturar for ålmenta. Nærare omtale bakgrunn: Skal innehalde kartlegging av felles verdiar, særpreg og eigenkarakter for staden. Den skal vise eigenskapar, kvalitetar og føresetnader. Dette gjeld klima, landskap, historie og bruk. I tillegg skal kartlegging og analyse vise skisse til tiltak, tolking og klare problemstillingar. Skissering i full målestokk (1:1) på staden bør inngå i bakgrunnsarbeidet. Sjølvstendige arkitektoniske uttrykk med lokal og regional forankring

4 Side 4 av 5 som vekkjer interesse og engasjement for staden. Dette fordrar til ei aktiv deltaking ute i felten og styrka demokratisk medverknad i samfunnet. Komplementære samfunnsstrukturar (fyller ut kvarandre) i motsetjing til konvensjonelle løysingar (ordinære): klimatisering i høve mikro- og lokalmeteorologi økologiske strukturar; vegetasjon i soner, drag, felt, forbindingar, «øyer», einskildelement blå-grøne strukturar i høve til hydrologi (vatn, bekkar, elvar og sjø) og økologi allmenne strukturar for rekreasjon og produksjon Tilskot frå fylkeskommunen skal ha utløysande effekt. Tilskot skal vere nødvendig for at tiltaket vert gjennomført, eller gjennomført i same omfang og tid.» Fylkesdirektøren meiner at satsing på komplementære samfunnsstrukturar bør gå føre konvensjonelle løysingar. Komplementære løysingar kan skape og stimulere til større aktivitet som gjer det meir interessant å bu og leve i sentrum. Tiltak som fell utanfor ordninga Til dette punktet er det gjort ei oppreinsking og sortering. Sjå gjeldande retningsliner i vedlegg 4 (side 6). «Eksempel på tiltak som ikkje får støtte: areal som stenger for allmenn bruk - privatisering tiltak andre offentlege sektorar har etablert ordningar for drift av næringsverksemd og eller organisasjonar kostnad til legging av stikkleidningar og leidningsnett i grunnen reine reparasjons- og vedlikehaldstiltak opparbeiding av veg, vatn, overvatn og avløp opparbeiding av parkeringsplassar, tradisjonelle gang- og sykkelvegar, fotgjengarfelt anlegg for fritidsbåtar inkludert mudring for, og skjerming av anlegg tilrettelegging av næringsområde grunnerverv, erstatning og byggjelånrente tiltak som vert finansiert med avgifter/leigeinntekter» Kommunesentra Fylkesdirektøren viser til drøftinga om behovet for å styrke «motorane» (dei store stadane/byane). Fylkesdirektøren trur ikkje at ordninga med direkte tilskot kan gjere dei store effektane for regionsentra og dei store tettstadane. Fylkesdirektøren meiner dei store effektane her vil skje gjennom auka kompetanse og forståing av korleis utvikle gode og attraktive tettstadar og sentrumsområde. Fylkesdirektøren meiner og at dei gode prosjekta er viktigare enn om tiltaket er knytt til eit kommunesenteret. Fylkesdirektøren meiner at det er opp til kommunane å prioritere. Tildelingar fleksibilitet i søknadsprosessen På drøftingsmøtet vart det konkludert med at ein burde ha 2 søknadsfristar i året eller ei fortløpande handsaming av søknadane som ei meir fleksibel tilpassing til plan- og utviklingsprosessane i kommunane. Fylkesdirektøren meiner at ei fortløpande handsaming av søknader kan føre til at søknader tidlig på året vert forfordelt («Først til mølla»), og gjer framlegg om å etablere to faste årlege søknadsfristar (til dømes mars og oktober). Sats for støtte I dei gamle retningslinene står det fylgjande: «Normal tilskotsprosent av tilskotsgrunnlaget er opp til 40%. Tiltak som det er normalt å finansiere med avgifter/leigeinntekter kan ikkje støttast.

5 Side 5 av 5 Det kan ikkje gjevast støtte til areal der det er oppretta eksklusive avtalar med spesifiserte enkeltbrukarar, som stenger for almen bruk.» «Normal tilskotsprosent er inntil 40 prosent av totalkostnad.» Retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar utgjeve av Kommunal- og moderniseringsdepartementet opnar for at fylkeskommunen kan gi 100 prosent støtte til tiltak. Fylkesdirektøren meiner at avgrensa støttesats på normalt 40 prosent av totalkostnad er ønskjeleg for å sikre lokal forankring og investering i kommunen. Vurdering av søknad Fylkesdirektøren har følgjande framlegg til nytt punkt: «Fylkeskommunen sine retningsliner ligg til grunn for vurdering av søknad. I vurderinga av søknaden blir det lagt vekt på at tiltak: skaper nye og sikrar felles verdiar i tettstaden styrkjer særpreg og eigenkarakter på staden sikrar demokratisk medverknad styrkjer økologisk mangfald og berekraftig utforming og utvikling byggjer på kartlegging og analysar er forankra i kommunale plan- og utviklingsprosessar Søknaden skal vise reell framdrift og gjennomføring.» Bakgrunn for framlegget er å tydeleggjere korleis søknader vert vurdert og at det vert teke omsyn til fylkeskommunen sine hovudintensjonar. I vurderinga av tildelingskriterium er det også teke utgangspunkt i Regional planstrategi Viser til følgjande strategiar for å nå måla om å auke folketalet: Styrke attraktiviteten til kommune- og regionsentra Styrke utviklinga av lokalsamfunn med vekt på kultur, trivsel, tryggleik og god helse og arbeidsmåtar for å nå måla i strategien: Etablere fleire og sterkare bu- og arbeidsmarknadsregionar Bygge meir urbanitet og styrke tilboda i tettstadane (regionsentra/kommunesentra) 4. Tilråding Fylkesdirektøren for plan og samfunn rår til at nye retningsliner for tettstadforming, vert vedteke slik dei ligg føre. Fylkesdirektøren rår til at dei nye retningslinene for tettstadforming trer i kraft 1. januar 2015 og at det vert etablert to faste søknadsfristar i året.