Innhold «GODKJENTE OG SERTIFISERTE VIRKSOMHETER» ÅRSBERETNING Styrets beretning Regnskap Noter til regnskapet...

Transkript

1

2 MEDDELELSEN «GODKJENTE OG SERTIFISERTE VIRKSOMHETER» Innhold Vi gjør oppmerksom på at meddelelsen «Godkjente og sertifiserte virksomheter pr. 30. april» ikke lenger inngår i vår årsberetning. Vi har i stedet valgt å konsentrere oss om den ajourførte oversikt som finnes på vår hjemmeside: Her vil man enkelt og raskt kunne søke på foretak innen en produktgruppe, geografisk område eller et enkeltforetak. Hjemmesiden vår er relativt ny og vi er derfor takknemlig for tilbakemelding fra brukerne. På hjemmesiden finnes også tilgjengelig ytterligere informasjon om oss, selve sertifiseringsprosessen og mange av de tekniske bestemmelsene samt søknadsskjemaer. Vi vil imidlertid fortsatt kunne være behjelpelig med å sende ut papirkopier av aktuelle deler av oversikten over de godkjente og sertifiserte virksomhetene. De som ønsker slike kopier bes vennligst om å henvende seg til oss enten skriftlig eller pr. telefon. Vi vil også gjøre oppmerksom på at meddelelsen fortsatt vil være å få som trykksak fra Byggtjeneste AS. Heftet har i alle år inngått som en del i Byggnormserien og det vil det fortsatt gjøre. Heftet inngår i; Byggnormserien Perm 3 Skilleblad 23 Produktdokumentasjon Hefte Kontrollrådet for betongprodukter De som ønsker å abonnere på denne serien eller kjøpe kun heftet, kan henvende seg til; Byggtjeneste Postboks 1575 Vika 0118 Oslo Telefon : Telefaks: E-post : firmapost@byggtjeneste.no Hjemmeside : Styrets beretning... 2 Regnskap... 4 Noter til regnskapet... 6 Revisjonsberetning... 8 Nye utfordringer... 9 Vedtekter Organisasjon Administrasjon Forsidefoto: Vi har denne gangen benyttet oss av UPCs nye hovedkontor i Oslo som forsidefoto. Arkitekter for dette spennende bygget har vært Niels Torp Arkitekter AS, byggherre er Avantor ASA og totalentreprenør for bygget med bruttoareal ca kvm har vært Selmer Skanska A/S. Foto: Byggeindustrien Ansvarlig redaktør: Jan Karlsen Sats og layout: SB Grafisk Trykt i eks. hos Merkur-Trykk, Oslo Ettertrykk med kildeangivelse er tillatt. Oslo, juni 2002 KONTROLLRÅDET for betongprodukter Postboks 53 Blindern, 0313 OSLO Telefon Telefax E-post: post@kontrollbetong.no Web:

3 Vi lar Nes Kulturhus stå som eksempel på et flott offentlig byggverk. Bygget er på omkring kvm med Romerike Arkitekter AS som arkitekt for bygget. Foto: Byggeindustrien 2 Styrets beretning Virksomheten Styret har i 2001 hatt følgende sammensetning: Øyvind Kaspersen, formann oppnevnt av Norsk Fabrikkbetongforening Kjetil Johansen, nestformann oppnevnt av Betongelementforeningen Trygve Isaksen, medlem oppnevnt av Norsk Betongforening Ola T. Solheim, medlem oppnevnt av Norsk Kommunalteknisk Forening Per Arne Dahl, medlem oppnevnt av Forsknings- og prøvingsinstitusjonene Lasse Opseth, medlem oppnevnt av Norsk Betongindustriforening Finn Fluge, medlem oppnevnt av Statens Vegvesen. Vegdirektoratet Tom J. Myrvang, medlem oppnevnt av Pukkog Grusleverandørenes Landssammenslutning Styret avholdt i 2001 i alt fire møter. I tillegg til normale styresaker behandlet styret følgende hovedsaker i det foregående år: innføring av moms fra 1. juli revisjon av strategi- og handlingsplan inklusive Kontrollrådets vedtekter godkjenning av reviderte tekniske bestemmelser innføring av nye produktstandarder evaluering av Kontrollrådets kvalitets- og HMS-system Styret vil i tillegg fremheve at Kontrollrådet i 2001 oppnådde status som utpekt teknisk kontrollorgan i henhold til Teknisk forskrift kapittel 5. Dette innebærer at Kontrollrådet nå formelt kan tilby vurdering og erklæring av samsvar iht. forskriftens 5.14 på de produktområder der dette kreves. Disse områdene vil være fastlagt gjennom de kommende harmoniserte europeiske standardene. Pr. i dag er det klart at på områdene armerte betong- og lettbetongprodukter, armeringsstål, sement, tilsetningsstoffer og tilsetningsmaterialer, murverksprodukter og enkelte bruksområder for tilslag, vil det kreves slik samsvarserklæring fra et teknisk kontrollorgan. Denne utpekingen er underbygget av Kontrollrådets akkreditering både som produktsertifiseringsorgan og kvalitetssystemsertifiseringsorgan. Utpekingen innebærer også en plikt for Kontrollrådet til å delta i et samarbeid med tilsvarende andre utpekte europeiske organer for å sikre enn ensartet praksis på de ulike produktområdene. Etter en del usikkerhet ved årsskiftet 2000/ 2001 ble det avklart at Kontrollrådet kom inn under utvidelsen av Lov om moms til også å gjelde moms på tjenester fra 1. juli. Dette fikk imidlertid ikke konsekvenser for Kontrollrådets kunder idet alle tidligere var omfattet av momsloven. For Kontrollrådet innbar imidlertid innføring av moms fra 1. juli at Kontrollrådet fra samme tidspunkt fikk trukket fra moms på egne innkjøp av varer og tjenester. Idet Kontrollrådet ikke tidligere hadde kunnet trekke fra moms i sine regnskaper, innebar således innføring av moms et positivt bidrag i regnskapet. Styret foretok høsten 2001 sin årlige gjennomgang og revisjon av Kontrollrådets strategi- og handlingsplan. I hovedsak ble det gjort korreksjoner i handlingsplanen basert på oppnådde mål i foregående år. Styret opprettholdt således de hovedmål som er satt i handlingsplanen. I tilknytning til revisjonen ble styrets forhold til bransjeorganisasjonene og de tekniske utvalg diskutert. Dette blant annet med bakgrunn i endringer i strukturen til bransjeorganisasjonene. Med bakgrunn i diskusjonene ble det vedtatt å foreta revisjon av Kontrollrådets vedtekter. Endringene ble foretatt spesielt med bak- Bildet viser et utsnitt av UPCs nye hovedkontor i Oslo benyttet som forsidebilde til vår årsbertning. Foto: Byggeindustrien grunn i at rollen til de tekniske utvalgene synes å bli faset ut. Dette fordi rollen til de tekniske utvalgene i stadig større grad vil overtas av tilsvarende felleseuropeiske organer. Styret ønsker imidlertid fortsatt å ha en sterk bransjetilknytning og således trekke bransjen inn i viktige tekniske saker gjennom å opprettholde en form for tekniske utvalg. Disse vil imidlertid sammensettes ad hoc fra sak til sak og vil også kunne spenne over flere produktområder. Styret vedtok i 2001 nye reviderte tekniske bestemmelser innenfor klassene K Armeringsstål og klasse S Teglstein. I tillegg vedtok styret reviderte Administrative bestemmelser for sertifiseringsvirksomheten samt helt nye tekniske bestemmelser klasse T Montasje av betongelementer. Revisjonene innebar justering av eksisterende bestemmelser i forhold til erfaring fra praktisering av bestemmelsene samt en tilpasning til kommende europeiske standarder. Etableringen av klasse T var imidlertid et nytt skritt for Kontrollrådet i form av å bevege seg ut fra de rene produksjonsbedrifter. Bestemmelsene ble utarbeidet etter ønske fra og i nært samarbeid med elementbransjen. Fjoråret ble for Kontrollrådets del også preget av arbeidet med å sette seg inn i kommende europeiske standarder. Dette gjaldt i første rekke den kommende europeiske betongstandarden EN som ble vedtatt som EN i Standarden vil få stor betydning for betongbransjen og Kontrollrådet har vært opptatt av å følge arbeidet med å lage nasjonale tilleggsbestemmelser der EN åpner for dette. I tillegg til denne standarden har det også vært arbeidet med nasjonal tilpasning av standarder for betongrør og kummer samt på markbetongområdet. Dette er områder hvor Kontrollrådet har arbeidet tett sammen med bransjen. På markbetongområdet ble det også vedtatt å holde et felles informasjonsmøte med bransjen for gjennomgang og felles forståelse av kravene i de nye standardene. I tillegg til forannevnte har Kontrollrådet gjennom et eget teknisk utvalg for tilslag arbeidet intensivt med å revidere klasse P samt å se på tilpasning til de kommende europeiske standardene med tanke på å utvide ordningen klasse P til å dekke alle de nye bruksområdene som blir standardisert. Styret ble også orientert om resultatene fra ledelsens gjennomgang av Kontrollrådets eget KS-system. Styret sluttet seg til de kvalitetsforbedrende tiltak som ble anbefalt fra administrasjonens side basert på gjennomgangen. I denne sammenheng ble styret også orientert om resultatene fra Norsk Akkrediterings årlige bedømmerbesøk hos Kontrollrådet. Styret sier seg godt tilfreds med hvordan systemet fungerer i forhold til styrets overordnede målsetting for virksomheten til Kontrollrådet. Etter styrets mening er også HMS-delen av Kontrollrådets virksomhet tilfredsstillende ivaretatt. Styret kan konkludere med at 2001 har vært et svært aktivt år for Kontrollrådet og at det fortsatt ligger store utfordringer foran oss i form av innføring av felles harmoniserte europeiske standarder. Dette vil innebære en fortsatt høy aktivitet og et behov for Kontrollrådets tjenester også i fremtiden. Kontrollrådets virksomhet virker ikke forurensende på det ytre miljø. Organisasjon og personale Antall ansatte i Kontrollrådet var ved årets utgang 11. Dette var uendret i forhold til Kontrollrådet hadde to ansatte i fødselspermisjon i deler av året, fikk en tilbake fra fødselspermisjon og foretok en nyansettelse i starten på året. Dette medførte noe kapasitetsmessige problemer i første halvår. Administrasjonen hadde i 2001 nok et svært arbeidskrevende år. Sertifiseringsprosessen for mange av bedriftene spesielt innen klasse P var inne i en tung fase. I tillegg ble det ut over den rene inspeksjons- og sertifiseringsvirksomheten lagt ned mye arbeid i å oppdatere administrasjonen i forhold til krav i kommende europeiske standarder samt revisjonsvirksomhet for en del av bestemmelsene. Styret sier seg således meget godt fornøyd med det arbeid som ble lagt ned fra administrasjonens side. Sykefraværet på ca. 0,9 % må også for 2001 betegnes som svært lavt. Det lave sykefraværet sees som et resultat av et godt arbeidsmiljø. Økonomi Kontrollrådets regnskap for 2001 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Det relativt store overskuddet kom som et resultat av de positive effektene ved innføring av momsregnskap, en netto tilvekst av antall tilsluttede virksomheter samt et etterslep fra 2000 i form av ekstra inspeksjoner. Styret sier seg således godt fornøyd med årets regnskap. Det avgitte regnskap og balanse for 2001 gir etter styrets mening et uttrykk for at Kontrollrådet fortsatt har en god og sunn økonomi. 3

4 Regnskap for 2001 Kontrollrådet for Betongprodukter RESULTATREGNSKAP Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Gebyrinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Verdiendr. av markedsb. finansielle oml.m Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER Kontrollrådet for Betongprodukter BALANSE PR Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Markedsbaserte obligasjoner Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 31. desember mars

5 Noter 2001 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kap. 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kap. 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper: Anleggsmidler Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved beregning av avskrivningsbeløp. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekkeantatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Pensjonsforpliktelser Selskapet har pensjonsavtale gjennom en forsikringsavtale. Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidlene er ikke oppført i regnskapet. Årets betalte premie er bokført i resultatregnskapet. Note 1 Lønnskostnad Gjennomsnittlig antall ansatt i regnskapsåret er 12 personer. Spesifikasjon av lønnskostnader I år I fjor Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Total lønnskostnad Ytelser til ledende personer og revisor Lønn og annen godtgjørelse Daglig leder Revisor Note 2 Avskrivning på varige driftsmidler Avskrivningstablå for varige driftsmidler Driftsløsøre inv Maskiner Sum verktøy kontorm og anlegg Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Bokført verdi pr. 31/ Prosentsats for ord.avskr Note 3 Investeringer i aksjer og andeler Selskap / forretningskontor Antall andeler Balanseført Markedsverdi 1870 SKANDIA INDEKS NORGE 2.517, DNB NORDEN 1.619, Sum Investeringer i aksjer og andeler 4.137, Note 4 Obligasjoner og andre fordringer Lån til ansatte Samlede lån til ansatte utgjør kr ,- Note 5 Markedsbaserte obligasjoner Debitorkategori Balanseført verdi Markedsverdi Firstnordic Norsk Likviditet , ,80 Totalt , ,80 Note 6 Grunnkapital 2010 KAPITALKONTO Sum Grunnkapital Kontrollrådet er organisert som en stiftelse. Stiftelsens grunnkapital er ihht vedtektene kr ,-. Oslo, 7. mars 2001 Øyvind Kaspersen Kjetil Johansen Trygve Isaksen Formann Nestformann Per Arne Dahl Lasse Opseth Finn Fluge Ola T. Solheim Tom J. Myrvang Jan Karlsen Daglig leder 6 7

6 Nye utfordringer Clarion Bryggen Hotell Tromsø er tegnet av arkitektfirmaet Kristiansen & Bernhardt AS. Bygget er på ca kvm og er nok et spennende byggverk. Foto: Arkitekt Kristiansen & Bernhard AS Generelt Med basis i 2001 fortsetter Kontrollrådet med flere viktige saker videre fremover. Dette er naturlig nok saker som berører både Kontrollrådet og bransjen, men det må også kunne sies at hele BA-bransjen berøres i større eller mindre grad. Spesielt gjelder dette innføringen av stadig flere harmoniserte byggevarestandarder. Fra å ligge flere år frem i tid har vi nå fått de første standardene og de kommer nå med stor tyngde de nærmeste årene. Dette setter store krav til alle aktører i BA-bransjen uansett. Slik vi har sett det gjennom et flerårig arbeid, er standardene svært omfattende og relativt tunge å sette seg inn i. Behovet for opplæring er derfor svært aktuelt og her ligger det derfor en stor utfordring for hele bransjen. Skal man ha mulighet for å sette seg inn i, følge, dokumentere, prøve, be om og kontrollere dokumentasjon er man nødt til å kjenne standardene. En stor utfordring for norske standardiseringsorganer vil også være å sørge for norsk oversettelse av de europeiske standardene. For mange aktører vil det være en forutsetning at standardene foreligger på norsk. I motsatt fall kan man ikke forvente at de blir tatt i bruk og man vil ha et stort problem mht. å innføre standardene i den takt som er forutsatt. Dette kan igjen medføre problemer i forhold til dokumentasjon som forutsatt i Teknisk forskrift 97 og CE-merking av aktuelle byggevarer. Arbeidsoppgaver i Kontrollrådet Kontrollrådet var i 2001 preget av stor aktivitet. I hovedsak var det ingen større endringer i totalt antall tilsluttede virksomheter innenfor de ulike godkjennings- og sertifiseringsområdene våre, jfr. tabell 1. Inspeksjons- og revisjonsaktivetene ble gjennomført etter planen uten spesielle problemer. Arbeidet med å oppnå status som fullt utpekt teknisk kontrollorgan ble også sluttført da Kontrollrådet ble registrert med nummer 1111 i databasen over tekniske kontrollorgan i EØS-området. Som utpekt teknisk kontrollorgan har også Kontrollrådet forpliktet seg til å delta i arbeidet blant tilsvarende andre europeiske organer på samme området. Dette har også vært gjort ved at Kontrollrådet har deltatt aktivt i de komiteene som arbeider innenfor 4 sektorgrupper. Dette gjelder sektorgruppe 2 for ferdigbetong, sement, tilsetningsstoffer og materialer samt tilslag, sektorgruppe 10 som gjelder murverk, sektorgruppe 13 som gjelder armerte betongelementer og sektorgruppe 14 som gjelder armeringsstål. Gjennom arbeidet i disse sektorgruppene skal det sikres at alle tekniske kontrollorgan innen samme område operer på samme måte. Etter vår erfaring er arbeidet i disse sektorgruppene svært viktig og man har ved å delta absolutt mulighet for å påvirke det som i neste omgang vil bli deler av ens egne rammebetingelser. Med bakgrunn i kommende europeiske standarder gjennomførte også Kontrollrådet informasjon og opplæring internt. Dette gjaldt i første rekke den kommende standarden EN som vil avløse betongkapitlet i NS Standarden ventes i løpet av 2002 og vil kreve Tabell 1. Godkjente virksomheter Betongprodusenter Forhandlere av betongprodukter Tetningsmateriale av gummi Laboratorier Armeringsstål Støpejern Sement Tilslagsprodusenter Totalt

7 Det nye Hamar Rådhus er på omkring kvm og er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta AS. Rådhuset fremstår med en svært flott arkitektur med spennende fasader. Foto: Snøhetta AS 10 ytterligere opplæring og informasjon. I tillegg til ovennevnte standard ble det også planlagt og gjennomført informasjon og opplæring i de nye standardene for rør og kummer samt for belegningstein, heller og kantstein. Disse gjennomføringene skjedde i samarbeid med bransjen og produsentene og var en meget nyttig måte å gjennomføre arrangementet på. En av effektene av dette er å sikre en felles forståelse av standardene og således en felles plattform som senere ventelig vil redusere arbeidet med innføringen av standardene. I tillegg til arbeidet med nye standarder har det også vært arbeidet med revisjon av tekniske bestemmelser. Arbeidet med klasse K Armeringsstål ble sluttført og reviderte bestemmelser er trådt i kraft. Dette arbeidet ble i stor grad utført for å tilpasse bestemmelsene til de kommende europeiske standardene. I tillegg ble det gitt mer detaljerte regler for armeringsverksteder som også er inkludert i de nye europeiske standardene. Dette gjelder i første rekke armeringsverksteder som anvender kamstål i kveil for videre produksjon av rette lengder eller armeringsdetaljer som bøyler, ringer, kurver etc. Dette fordi slik videre bearbeiding av kamstål i kveil har vist seg å kunne gi vesentlige endringer i kamstålets egenskaper. Kontrollrådet har også under arbeid en revisjon av klasse P Betongtilslag. Dette arbeidet ble påbegynt i mai 2001 og vil ventelig avsluttes høsten Arbeidet har vært svært omfattende både mht. nødvendig revisjon av eksisterende bestemmelser og nødvendig tilpasning til den kommende europeiske standarden EN I tillegg til dette arbeidet, ble det også nødvendig å revidere Kontrollrådets Metodesamling med bakgrunn i nye europeiske prøvingsstandarder. Det er i tillegg arbeidet med revisjon av prøvingsmetoden mht. alkalireaktivitet samt å fastlegge regler for kvalifisering av det personell som utfører mikroskopering tilknyttet undersøkelse av alkalireaktivitet. Da revisjonsarbeidet har vært relativt omfattende, planlegges det gjennomført informasjonsmøter sent på året 2002 før innføring av bestemmelsene. Innenfor tilslagsområdet vil det også arbei- des videre for å utvide ordningen klasse P til å dekke alle bruksområder som ligger i mandatet fra EU. Dvs. at det også vil bli utarbeidet nødvendige tekniske bestemmelser for områdene vei, asfalt, jernbane, mørtel, lettilslag og plastringsstein. Kontrollrådet deltar også i prosjektet RESIBA hvor man arbeider for større utnyttelse av resirkulert tilslag. I denne forbindelse utarbeides det en egen deklarasjonsordning for resirkulert tilslag og denne vil bli tilbudt fra Kontrollrådet. For øvrig har Kontrollrådet også under etablering to øvrige prosjekter som vi forventer mye av. Det ene prosjektet iverksettes med bakgrunn i en revisjon av vår hjemmeside. I tilknytning til dette ønsker vi å etablere en egen lukket del som vil være bruker- og passordbeskyttet. Denne delen ønsker vi å benytte til å utveksle dokumenter mellom oss og våre kunder. Dette vil kunne rasjonalisere og forenkle dokumentflyten mellom oss og produsentene og være med på å forenkle våre forberedelser og gjennomføring tilknyttet våre besøk. Dette vil etter planen kunne være etablert for forsøksdrift tidlig høsten Vårt andre vesentlige prosjekt vil være arbeidet med å etablere et tilbud om sertifisering innen miljøområdet. Vi tar i utgangspunktet for oss både miljøsystemsertifisering og sertifisering av miljøvaredeklarasjoner. Begge typer sertifisering vil bli utredet gjennom prosjektet da begge mulighetene ligger åpne. Prosjektet ventes gjennomført i løpet av 2002 med en anbefaling til Kontrollrådets styre. Dokumentasjon og markedskontroll av byggevarer Idet vi i 2001 fikk den første harmoniserte standarden på vårt område, sementstandarden NS-EN 197-1, finner vi det igjen riktig å fokusere på kravene til dokumentasjon i Teknisk forskrift 97 kapittel 5. Dette ut fra at vi i den nærmeste fremtid også kan vente oss flere felleseuropeiske byggevarestandarder, blant annet for tilsetningsstoffer, blokkprodukter og mørtler, fabrikkblandet betong, tilslag og armeringsstål. Felles for alle disse standardene er at de krever at deler av dokumentasjonen skal skje gjennom et utpekt teknisk kontrollorgan. I tillegg kommer flere felleseuropeiske standarder som ikke angir at dokumentasjonen skal skje gjennom et teknisk kontrollorgan, men som produsentene uansett må dokumentere at de leverer i henhold til. Dette gjelder for eksempel standardene for belegningsstein, heller, kantstein samt kummer og rør. Vi vil i denne for- Statens Vegvesen Sogn og Fjordane fullførte i fjor Rugsundbrua som er en fritt-frembygg bru med totallengde 302 m og med lettbetong i hovedspennet. Foto: Byggeindustrien bindelse presisere at disse felleseuropeiske standardene uansett medvirkning av et teknisk kontrollorgan eller ikke, setter krav til at produsentene skal ha utarbeidet og følge et nærmere spesifisert system for produksjonskontroll angitt i de respektive produktstandardene. Vi vil understreke at en produsent av en byggevare har en klar plikt til å sørge for at varen er dokumentert å være i samsvar med en aktuelle tekniske spesifikasjon før den bringes på markedet, herunder at det beskrevne system for produksjonskontroll er etablert og følges. En byggevare som ikke er dokumentert å være i samsvar med den aktuelle tekniske spesifikasjon er således ulovlig brakt på markedet. Statens bygningstekniske etat er ansvarlig for markedskontrollen i Norge og følger opp at byggevarer som omsettes i Norge har nødvendig dokumentasjon. Vi har selv innrapport flere tilfeller til Statens bygningstekniske etat (BE) og har gjennom dette sett at systemet med markedsovervåkning fungerer. I flere av tilfellene har BE pålagt produsenten å stanse omsetningen av den aktuelle byggevare. BE har også mandat til å ilegge tvangsmulkt i slike tilfeller. For å presisere og informere om vårt gjeldende regelverk, har vi sakset følgende informasjon fra forslag til ny veiledning til Teknisk forskrift kapittel 5. Veiledningen er ute på høring frem til 15. juni 2002 og ventes å foreligge mot slutten av året. Den gir god informasjon og mange nyttige presiseringer, og de deler vi mener er spesielt nyttige i forhold til vår oppgave følger herved: «Målet med reglene er å sikre at produkter og byggevarer som produseres eller omsettes for å inngå i byggverk har de egenskapene som er nødvendige for at byggverket skal oppfylle de krav som er satt til det i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er derfor innført plikt for enhver byggevareprodusent til å sørge for at varens egenskaper er dokumenterte før den markedsføres. Statens bygningstekniske etat skal føre tilsyn med at ordningen virker etter hensikten. Reglene omfatter enhver byggevare og ethvert produkt som inngår i byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven og den tekniske forskriften. De gjelder også for varer som inngår i byggverk som omfattes av annen lovgivning. Det spiller ingen rolle om tiltakene er helt eller delvis fritatt fra plan- og bygningsloven og dens forskrifter forøvrig. Dokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilgjengelig og bygningsmyndigheten skal kunne hente opplysninger om produktet hos produsenten, agenten eller importøren. I de tekniske spesifikasjonene vil det være angitt hvilke egenskaper som skal dokumenteres, hvilken form for produksjonskontroll produksjonen skal underlegges, og hvilke dokumenter produsent og eventuelt tredjepartsorgan skal utstede Tekniske spesifikasjoner I Rdir 89/106/EØF, Byggevaredirektivet, forutsettes at de vesentlige krav som settes til det ferdige byggverk sikres ved at de produkter som inngår i byggverket tilfredsstiller kravene i de tekniske spesifikasjonene som ligger til grunn for produksjonen. Harmoniserte standarder produseres av CEN, Den europeiske standardiseringskomiteen, på oppdrag (mandat) fra EU-kommisjonen og EFTA. Retningslinjer for Europeisk teknisk godkjenning (European Technical Approval ETA), lages av EOTA, Den europeiske organisasjon for teknisk godkjenning med, samme oppdragsgivere som over. 11

8 Norsk Vegmuseum byggetrinn 2 er ca kvm og er tegnet av JAF Arkitektkontor AS. Museet ligger i Øyer kommune og er et utpreget betongbygg. Foto: Byggeindustrien 5-13 Tekniske kontrollorgan Med tekniske kontrollorgan menes sertifiseringsorgan, inspeksjonsorgan og prøvelaboratorier, organer med virksomhet som er regulert av: Lov om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar etter EØS-avtalen av 16 juni 1994 nr Tekniske kontrollorganer etter forskriften er utpekt av de sentrale bygningsmyndigheter, dvs. Kommunal- og regionaldepartementet, som også har et ansvar for å følge opp organets virksomhet hva angår kompetanse, korrekt saksbehandling o.a. Sistnevnte oppgaver er delegert til Statens bygningstekniske etat Produkt med mangel Tilbakekalling av et produkt med mangler kan være en frivillig handling av produsent eller hans representant. I slike fall skal ansvarlig myndighet allikevel underrettes. Myndighetene kan selv iverksette tilbakekalling i en eller annen form, heving av kjøpet, bytting av produktet med produkt uten mangel, reparasjon eller endring av produktet for å fjerne mangelen, tilbaketrekking for destruksjon av produktet. Markedskontroll Markedskontrollen av produkter til byggverk er lagt til Statens bygningstekniske etat som sentralt organ med den nødvendige kjennskap til både førmarkedskontrollen og saksbehandlings- og kontrollbestemmelser. Kommunaldepartementet er instansen for klage på avgjørelser tatt av tilsynsorganet for produkter til byggverk. Dersom Statens bygningstekniske etat finner at en mistanke om at et produkt med mangel omsettes, plikter etaten å foreta markedskontroll, dvs en kontroll med et produkt før det installeres eller monteres i et byggverk. Slik begrunnet mistanke vil foreligge hvis etaten får beskjed om at et produkt ikke tilfredsstiller de krav det er merket etter. Underretning om et slikt forhold kan komme fra andre produsenter, fra en del i omset- ningsleddet eller fra kommunale myndigheter. Statens bygningstekniske etat har også rett til å føre tilsyn med produktomsetningen på eget initiativ. Forhandlerleddet plikter å gi tilsynsmyndigheten adgang til de nødvendige arealer slik at en kontroll kan gjennomføres, om nødvendig med bistand fra politiet, og produsenten plikter å gi de nødvendige opplysninger om produktet og dets førmarkedskontroll for å stadfeste om produktet er riktig eller galt merket. Det faktum at et produkt ikke innehar de påkrevde egenskaper er et eksempel på feilmerking. Hvis det viser seg ved kontroll at produktet ikke tilfredsstiller de krav det er merket etter, skal Statens bygningstekniske etat gi pålegg om å stanse omsetningen av produktet inntil det er riktig merket. Dette kan innebære at produktet må fjernes fra salgsleddet og tilbakeføres produsenten. Det vil bli vurdert fra tilfelle til tilfelle av mangelfulle, markedsførte produkter om det er riktigere å reagere med andre midler enn krav om tilbakekalling. En tilbakekalling vil omfatte usolgte og solgte produkter så langt det lar seg gjøre og inkludere alle ledd der omsetning foregår. Sanksjoner Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift er bestemmende for sanksjonsmåtene. Sanksjoner vil som hovedregel, rettes mot produsent/installatør eller dennes representant.» Vi håper nevnte informasjon kan være til nytte både for produsenter og andre aktører i byggebransjen. Vi vil samtidig igjen fremheve at Kontrollrådet i 2001 ble fullt utpekt som teknisk kontrollorgan på de av våre produktområder hvor det er vedtatt at et teknisk kontrollorgan skal medvirke ved dokumentasjon av byggevaren. Kontrollrådet er som tidligere angitt også akkreditert både som produkt- og systemsertifiseringsorgan. CE-merking av byggevarer CE-merking av byggevarer er innført som en enkel dokumentasjon av at varen tilfredsstiller de vesentlige krav i Byggevaredirektivet, for eksempel krav til helse, miljø og sikkerhet. Det har allerede vært benyttet gjennom flere år på for eksempel leketøy, maskin- og elektroprodukter og er således ikke et ukjent merke. Idet vi nå i de nærmeste årene vil få en rekke nye harmoniserte europastandarder, vil dette merket bli stadig mer aktualisert også for byggevarer. I flere av landene i EØS-området et det obligatorisk å merke produktene med CE- Det nye Clarion Bryggen Hotell Tromsø har 123 rom og er tegnet av arkitekt Kristiansen og Bernhard AS. Totalentreprenør har vært Selmer Skanska AS Foto: Arkitekt Kristiansen & Bernhard AS merket når de er dokumentert å være i samsvar med den aktuelle harmoniserte standarden. Til forskjell fra de fleste andre EØS-land har imidlertid ikke Norge gjort slik merking obligatorisk. Dette kan gjøre bildet i Norge noe forvirrende i og med at enkelte importerte byggevarer er CE-merket, mens tilsvarende norskproduserte ikke er det. En norsk produsent som ønsker å eksportere sine byggevarer, kan tilsvarende være nødt til å CE-merke byggevaren fordi det er et krav i mottakerlandet selv om han ikke må gjøre det for hjemmemarkedet. CE-merket er i utgangspunktet et merke som skal sikre byggevaren fri flyt innen EØSområdet og dokumentere at varen tilfredsstiller de kravene som er angitt i den harmoniserte delen av den aktuelle standarden. Andre deler av den samme standarden kan være ikke-harmonisert og inneholde nærmere krav til kvalitet, nøyaktighet i utførelse, egnethet for bruk i ulike sammenhenger osv. CE-merket er derfor ikke et kvalitetsmerke og det er således svært viktig at brukerne ikke forveksler det med de kvalitetsmerkene de har vært vant til frem til i dag. Innholdet i de kommende europeiske standardene er for øvrig svært forskjellig og de bærer preg av å være kompromisser mellom krav i svært mange land og regioner. Noen standarder har svært detaljerte krav i den harmoniserte delen av standarden. Dette gjelder sementstandarden, men her har man til gjengjeld fått svært mange sementtyper standardisert. Et annet ytterpunkt er standardene for armeringsstål der det stort sett ikke er angitt krav i det hele tatt. I denne standarden er det i hovedsak overlatt til produsenten å deklarere egenskapene på det armeringsstålet som produseres. Dette gjelder i stor utstrekning også for blokkprodukter. Standardene angir her hvilke egenskaper som skal deklareres, men det er produsentene som angir verdiene. Det vil derfor i svært mange tilfeller i fremtiden være helt avgjørende at den prosjekterende enten på forhånd angir kravene til de byggevarene som er forutsatt brukt i byggverket eller at det prosjekteres med byggevarer med kjente egenskaper. Denne utfordringen gis igjen videre til den som kjøper inn og skal bruke byggevarene riktig. En i utgangspunkt lik byggevare kan også som ytterste konsekvens produseres med ulike egenskaper avhengig av bruksområdet eller av produsent. Totalt sett vil derfor dette nye systemet kunne stille mye strengere krav til en bruker med hensyn til kunnskap om varens egenskaper og bruksområder. Risikoen for feil bruk kan derfor være økende hvis man ikke er oppmerksom på hva CE-merkingen innebærer. Det vil spesielt være viktig at man kjenner egenskapene til de aktuelle byggevarer før man tar dem i bruk slik at de kan brukes som forutsatt. Det er derfor ikke lenger nødvendigvis godt nok å angi at man skal ha en byggevare i samsvar med en spesifisert standard, men man må i mange tilfeller også be om den aktuelle produktspesifikasjonen fra produsenten. Dersom prosjekterende og brukere ikke er oppmerksom på disse endringene som følger av det nye europeiske systemet, kan dette få store konsekvenser for våre byggverk. Norsk byggevareindustri kan også i slike tilfeller bli lidende ved at produkter fra lavkostland med tildels lav kvalitet i forhold til våre forhold, blir preferert i første omgang pga. lav pris fordi man ikke er oppmerksom på kvalitetsforskjellen og kan ta hensyn til det ved innebygging i byggverket. Pga. disse usikkerhetene vil det etter vårt syn fortsatt eksistere en rekke frivillige merkeordinger for å sikre brukerne den forventede kvalitet. I første rekke vil de eksisterende godkjennings- og merkeordningene i stor grad bli videreført. De signaler vi får i dag, er at de fleste land vil videreføre sine eksisterende ordninger fordi det foreløpig hersker så vidt stor usikkerhet rundt CE-merkingen. Disse vil riktig nok bli videreført som helt frivillige godkjennings- og merkeordninger, men vi tror at markedet vil etterspørre disse merkene i flere år fremover. Det synes derfor som at det i uoverskuelige fremtid både må være rom for en CEmerking som sikrer brukerne at gitte minimumskrav er oppfylt og markedsdrevne frivillige ordninger som sikrer brukernes forventinger til produktene

9 1 Generelt Kontrollrådet for betongprodukter (heretter kalt Kontrollrådet eller stiftelsen) er en uavhengig, privat stiftelse sammensatt av representanter for offentlige instanser, bruker- og bransjeorganisasjoner. 2 Formål Kontrollrådets formål er å være et ledende teknisk kontrollorgan innen sine virksomhetsområder. Dette medfører at Kontrollrådet skal: gjennomføre vurdering, revisjon, godkjenning og sertifisering av produkter og produsenter i henhold til gjeldende lover og forskrifter samt hva hermed står i forbindelse. Dessuten annen virksomhet av tilsvarende art som nevnt i disse vedtekter gi bedriftene og kundene tilbud om tjenester det er behov for og man ser seg tjent med samt å sikre at tjenestene tilfredsstiller forventet kvalitet og krav til økonomi utvikle samarbeid nasjonalt og internasjonalt for å møte krav til kompetanse, kvalitet og rasjonell drift. 3 Grunnkapital Kontrollrådets grunnkapital er kr Styret 4.1 Styrets oppgaver Styret er Kontrollrådets høyeste myndighet. Styrets oppgaver er bl.a. å: ansette daglig leder og administrasjonens øvrige nøkkelpersoner, samt å oppnevne statsautorisert revisor, fastsette stillingsinstrukser for daglig leder og eventuelt andre nøkkelpersoner samt gi daglig leder de fullmakter som er nødvendig for å lede administrasjonens arbeide på en betryggende og rasjonell måte, fastsette Kontrollrådets administrative og tekniske bestemmelser vedrørende godkjenning og sertifisering, fastsette regler for bruk av det registrerte varemerket, avholde styremøter slik at det er ajour med administrasjonens arbeide, påse at det forefinnes et kvalitetssystem som omfatter kvalitetshåndbok samt helse-, miljø- og sikkerhetshånd- 14 VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONTROLLRÅDET FOR BETONGPRODUKTER Fastsatt 10. april Revidert 17. juni 1998, 11. mars 1999, 7. desember 1999 og 7. mars bok i henhold til Internkontrollforskriften, påse at kvalitets- samt helse-, miljø- og sikkerhetspolitikken etterleves, sikre Kontrollrådets drift og økonomi, sikre en hensiktsmessig fremtidsutvikling av virksomheten. 4.2 Styrets sammensetning Styret skal bestå av åtte medlemmer med personlige varamenn. Medlemmer og varamenn skal ha relevant faglig kompetanse og erfaring innen ett eller flere av Kontrollrådets virksomhetsområder. Av styrets åtte medlemmer skal fire representere offentlige instanser og brukersiden mens fire skal representere de foretak som er godkjent eller sertifisert av Kontrollrådet. Medlemmene og deres personlige varamenn skal primært oppnevnes av institusjoner som representerer disse interessene. Styret beslutter hvilke institusjoner som skal anmodes om å foreta slik oppnevning. Styrets medlemmer oppnevnes for to år av gangen og sitter hele perioden ut i kraft av sin kompetanse. Dersom et medlem slutter i foretak godkjent eller sertifisert av Kontrollrådet, foretakets godkjenning eller sertifikat trekkes tilbake eller medlemmet av andre grunner ønsker å trekke seg ut av styret, trer det personlige varamedlemmet inn som medlem i resterende del av oppnevningsperioden. Maksimal sammenhengende funksjonstid for et medlem er åtte år. Funksjonstiden for nyoppnevnte medlemmer begynner ved styrets konstituerende møte. Styret velger selv sin formann og nestformann for ett år av gangen. 4.3 Møter Styremøter Styremøte skal holdes dersom formannen, minst tre av de øvrige styremedlemmer eller daglig leder ønsker det. Styremøtene ledes av styrets formann eller nestformann dersom formannen ikke er tilstede. Hvert styremedlem har en stemme. Sakene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er formannens stemme utslagsgivende. Dersom formannen ikke er til stede, er det nestformannens stemme som er utslagsgivende. Styret er beslutningsdyktig når minst fem av medlemmene er til stede Styrets årsmøte Styrets årsmøte skal holdes innen utgangen av mars hvert år. Følgende saker skal behandles: årsberetning revidert regnskap valg av revisor andre saker nevnt i innkallelsen Konstituerende møte Styrets konstituerende møte skal holdes innen utgangen av mars hvert år. Følgende saker skal behandles : konstituering av nytt styre valg av formann og nestformann andre saker nevnt i innkallelsen Åpent orienteringsmøte Et åpent orienteringsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innbydelse til møtet skal sendes til samtlige som Kontrollrådet har gitt godkjennings- og/eller sertifiseringsstatus, de tekniske utvalgene og til dem som Kontrollrådet forøvrig bestemmer. Møteleder skal oppnevnes av styret og blant styrets medlemmer. Møtet skal behandle følgende: orientering om Kontrollrådets virksomhet andre saker som er nevnt i innkallelsen. 5 Daglig leder Kontrollrådet skal ha daglig leder som forestår den daglige ledelse av administrasjonen ifølge stillingsinstruksen. Daglig leder er styrets sekretær og skal holde styret løpende orientert om stiftelsens virksomhet. 6 Administrasjonen Administrasjonen skal ivareta den daglige drift av Kontrollrådets virksomhet. Administrasjonen kan i tekniske spørsmål etter behov rådføre seg med de tekniske utvalgene før sakene forelegges styret. 7 Tekniske utvalg 7.1 Oppgaver De tekniske utvalgene skal bistå ved utarbeidelse av Kontrollrådets bestemmelser samt ved løsning av konkrete oppgaver fastlagt av styret. 7.2 Sammensetning De teknisk utvalgene skal sammensettes av personer med spesiell ekspertise og erfaring innenfor det fagområdet som styret ønsker utvalget skal dekke. Samme person kan ikke samtidig være medlem av styret og et tekniske utvalg. Medlemmene oppnevnes for den konkrete periode utvalget skal virke Møter Daglig leder, eller den han bemyndiger, er de tekniske utvalgenes sekretær og leder møtene. 8 Registrert varemerke Kontrollrådet har registrert følgende merke («K-merket»). 9 Finansiering Kontrollrådets drift finansieres ved inntekter av virksomheten. 10 Klager Klager behandles i samsvar med regler fastsatt i egne administrative bestemmelser for virksomheten. 11 Vedtektsendring Endring av Kontrollrådets vedtekter kan foretas når minst seks av styrets medlemmer inkludert formannen og/eller nestformannen er enige. 12 Omdanning Omdanning, herunder oppløsning av stiftelsen, kan skje når det er besluttet av minst seks styremedlemmer, inkludert formannen og/eller nestformannen, i to påfølgende styremøter som er innkalt med minst tre måneders varsel og som er avholdt med minst tre måneders mellomrom. Alle styremedlemmene skal være representert. Formålet skal være et av følgende: omdanning ved overføring av hele eller deler av stiftelsens midler til offentlig virksomhet innen samme eller annet produktområde/bransje, omdanning av hele eller deler av virksomheten til en annen hensiktsmessig selskapsform, sammenslutning med annen organisasjon som driver lignende virksomhet innen samme eller andre produktområder/bransjer, omdanning eller oppløsning skjer for annet formål som må anses hensiktsmessig for å fremme den virksomhet stiftelsen har drevet. Meddelelse om omdanning eller oppløsning skal straks sendes de instanser Kontrollrådet har inngått avtale med. Kontrollrådets eventuelle gjenværende midler forvaltes i overensstemmelse med vedtak om søknad om oppløsning. 15

10 Organisasjon Administrasjon HVEM GJØR HVA I KONTROLLRÅDET STYRET ADMINISTRASJONEN Tekniske utvalg Utvalg Kl. A Utvalg Kl. B Utvalg Kl. C Utvalg Kl. D Utvalg Kl. E Utvalg Kl. F JAN KARLSEN Daglig leder Direkte tlf.: Mobil tlf.: E-post: jan.karlsen@kontrollbetong.no VERA NÆSS Kontorleder Direkte tlf.: E-post: vera.naess@kontrollbetong.no ARNHILD HELLAND Sekretær Direkte tlf.: E-post: arnhild.helland@kontrollbetong.no Forestår den daglige ledelse av administrasjonen og er styrets sekretær. Arbeider innen alle Kontrollrådets virksomhetsområder. Økonomi, personal, kontoradministrasjon og korrespondanse. Korrespondanse, oppfølging og arkivering. Administrasjon og vedlikehold av database. Utvalg Kl. H Utvalg Kl. K Utvalg Kl. N Utvalg Kl. P Utvalg Kl. R Utvalg Kl. S STEINAR ASK Teknisk leder Direkte tlf.: Mobil tlf.: E-post: steinar.ask@kontrollbetong.no Teknisk leder innen alle områder. Kvalitetsleder og stedfortreder for daglig leder. Utviklings- og utredningsarbeid. Inspeksjoner og oppfølging innen alle fagområder. Styrets medlemmer 2001 Norsk Kommunalteknisk Forening... Overing. Ola T. Solheim Norsk Betongforening... Siv.ing. Trygve Isaksen Forsknings- og prøvingsinstitusjoner... Forsker Per Arne Dahl Statens Vegvesen Vegdirektoratet... Dr.ing. Finn Fluge Norges Betongindustriforbund... Salgssjef Kjetil Johansen nestformann Norges Betongindustriforbund... Adm. dir Lasse Opseth Norsk Fabrikkbetongforening... Dir. Øyvind Kaspersen formann Pukk- og grusleverandørenes Landssammenslutning... Disponent Tom J. Myrvang Administrasjonens ansatte: Daglig leder Jan Karlsen... fra CECILIE HAGBY Avdelingsingeniør Direkte tlf.: E-post: cecilie.hagby@kontrollbetong.no INGVILD JØRGENSEN Fagansvarlig tilslag Direkte tlf.: Mobil tlf.: E-post: ingvild.joergensen@kontrollbetong.no ANNE GRETHE HEWITT Avdelingsingeniør Direkte tlf.: Mobil tlf.: E-post: anne.grethe.hewitt@kontrollbetong.no STEINAR FROST Inspektør Direkte tlf.: Mobil tlf.: E-post: steinar.frost@kontrollbetong.no Prosjekter og utvikling innen tilslagsområdet. Utvikling, utredning og ledelse innen tilslagsområdet. Inspeksjon og oppfølging av tilslagsprodusentene. Spesiell oppfølging og inspeksjoner innen puss- og murmørtelområdet. Inspeksjoner og oppfølging innen betong- og tilslagsområdet. Stedfortreder for teknisk leder. IKT-leder. Inspeksjoner generelt, men spesielt innen tilslagsområdet. Teknisk leder Steinar Ask... fra Distriktsing. Terje Søreng... fra Distriktsing. Odd M. Slungård... fra Distriktsing. Jarle Berntsen... fra Distriktsing. Alf Askeland... fra Kontorleder Vera Næss, deltid... fra Avd.ing. Cecilie Hagby, deltid... fra ALF ASKELAND Distriktsingeniør Kontortlf./faks.: Mobil tlf.: E-post: alf.askeland@kontrollbetong.no JARLE BERNTSEN Distriktsingeniør Kontortlf.: Mobil tlf.: E-post: jarle.berntsen@kontrollbetong.no Inspeksjoner innen betongområdet og av laboratorier i fylkene Rogaland, Hordaland samt Sogn og Fjordane. Inspeksjoner innen betongområdet og av laboratorier i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Troms og Finmark Sekretær Arnhild Helland, deltid... fra Avdelingsing. Anne Grethe Hewitt, deltid... fra Avdelingsing. Ingvild Hudø Jørgensen, deltid... fra permisjon fra Inspektør Steinar Frost... fra ODD SLUNGÅRD Distriktsingeniør Kontortlf/faks : Mobil tlf.: E-post: odd.slungaard@kontrollbetong.no TERJE SØRENG Distriktsingeniør Direkte tlf.: Mobil tlf.: E-post: terje.soereng@kontrollbetong.no Inspeksjoner innen betongområdet og av laboratorier i fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag samt Nordland Inspeksjoner innen betongområdet og av laboratorier i fylkene Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder 16 17

11 Returadresse: Pb. 6 Leirdal 1008 OSLO B Forskningsveien 3 b, Postboks 53 Blindern, 0313 Oslo SB GRAFISK 2002