AFRIKANSKE KULTURIMPULSER

Transkript

1 AFRIKANSKE KULTURIMPULSER a" FRIDTJOV BIRKELI P% veien ut. ti1 nlin barndoms xifrika i 1033, la jeg veien on1 det brune Berlin. Der var tnye % se og h@re. Szrlig husker jeg en imponerencle gobelin i keiserslottet. Den forestilte Afrika. D ~ L vau fruktbarhet og ro~nantikk for alle pengene. Men praktfull veggpytlt var det. NX eksisterer den vel ikke lenger. Men selve idken: Afrika som europeisk veggpryd og raritet, som tnan passivt kan beskue, er nok dessverre s% altfor utbrcdt. Afrika i all sin realistiske velde, sotn et mektig kontinent fullt av ungt, skapende liv, - Afrika som Iretntidens oppkomme av sunn medmenneskelighet, er em]% ikke blitt en del av v2r daglige virkelighet. For mange er det vel slik at de ikke kan tenke seg ordet kultur i forbindelse tned Afrika. Det er jo clet ville, usivilisertc og primitive kontinent. Mange er nok av den oppfatning at det ville vzre en mot sannlleten % talc om kulturi~npulser Ga et slikt kontinent. For andre igjen - og det p2 den motsatte il@y - fortoner det seg vel slik at det i Afrika er en verdifull kultur som Vesten har gjort sitt beste for fidelegge. Fy)r det er for scnt, b@r man rendyrke et afrikansk kult~~rparadis, renset for all annen plvirk~ ning. Jeg forstir goclt begge disse ytterstandpunkter. Noe riktig er clet i dem hegge, fordi Afrika er s% start og mat~gfolclig. Afrikaneren kan lure og beclra omtrent like godt som europeeren. Og han kan vise en ro og verdighet og harmoni pi hylyde med en lrarmonisk europeer. Men jeg sir allikevel mot begge ytterstandpunktene, fordi virkeligheten og historien cr mcr sarnmensatt enn som si. 23

2 Det lille jeg har i si om kulturimpulser fra Afrika ti1 verden i dag og i morgen, mi n@dvendipvis begynne rned litt tilbakeblikk, bide for i motbevise begge de to ytterstandpunkter jeg nevnte, og for i fi en rett bakgrunn for det jeg egentlig har pi hjertet. Vi er n@dt ti1 i finne frem ti1 hele kontinentets passiva og aktiva i dets kulturstatus, f@r jeg kan si noe overbevisende om selve kulturimpulsene. La oss begynne rned i sli fast at Afrika er det unge kontinent. Samtidig er det her man har funnet rester av det eldste kjente menneske. SB paradoksalt er faktisk alt som angir Afrika. Ogsi her vokser det frem, uten at noen kan stanse det, en teknisk sivilisasjon. Samtidig er det fascinerende i lete seg frem ti1 fjellvegg- og huletegninger, naturalistisk velproposjonerte giraffer, fyldige kyr og andre dyr, men ogsl mennesker. En inner dem i Uganda, Tanganyika like ti1 Zululand. Ingen har kunnet avgj@re alderen. Sividt jeg vet, gjettes det Era tusen ti1 ca. tre tusen ir. Her lever for@vrig mennesket pi alle stadier, Era det mest primitive ti1 det mest siviliserte. Vi forvirres av det. Og skal vi bed@mme dette kontinent ut fra den kulturbagasje enhver europeer har rned seg fra Athen, Jerusalem og Rom, si blir det nok et sp@rsmil om det overhodet er mulig for en europeer i vrere meningsberettiget, iallfall ikke uten at hail selv har levet sammen rned Afrika en tid. Selvom det er Afrika s@r for Sahara vi szrlig har i tankene, si skal vi ikke glemme at Egypt er en del av kontinentet og at den egyptiske kultur hadde sin blendende storhetstid f@r bide Athen og Rom, og at Egypts innflytelse den gang gjennem flere irhundrer strakte seg dypt inn i Afrika, efter det vi ni vet. Men dessuten har store deler av kontinentet mottatt kulturimpulser Era knlturer ved Middelhavet og det indiske osean. Det er f. eks. ingen grunn ti1 i betvile at f@nikierne seilte rundt Afrika alt 600 f. Kr. Idken om tusenirig kulturell stillstand eller mange1 pi kultur kan man derfor gi opp f@rst som sist. Nir vi i dag rned oppriktig beundring kan tale om den irhundregainle Ife- og Benin-kultur (i det nivzrende Nigeria) rned deres fine bronse-, tre- og elfenbenskulpturer som avbilder religi@se seremonier,

3 byliv, statsliv, kongeportretter og andre bronsehoder i en livfull og naturalistisk stil og med klart afrikansk szrpreg, si stir vi overfor afrikanske kulturutslag som Europa pi ingen mite kan ta zren for, lleller ikke Islam. Her er kanskje nettopp egyptisk pivirkning. Skulpturene forteller da ogsi om fremmede handelsmenn. Selvom denne Ife- og Benin-kulturen fremdeles er gitefull, si er man skjont enige om at den har et klart afrikansk stempel. Men la oss forst minne om at ogsi Islam pi sitt hoyeste kom ser for Sahara og gjorde seg sterkt gjeldende ogsi politisk i en flere hundre ir lang ekspansjonsperiode. Englenderen Thomas Hodgkin minner med rette om at f. eks. i altsi det ir vir egen Harald Hardride d@de - da blomstret rett s@r for Sahara, som et storrike, det egentlige Ghana, med pelbygde byer og lzrde menn. Det begynte som et rent afrikansk rike, men ble erobret av Islam. Her finnes ruiner som forteller sin egen historie om glemt velstand og fremskritt ir senere er det ~Mali-riket som er blitt den ledende stormakt, med en blomstrende handel og med en sultan som hadde musikanter med solv- og gullcither. Den nordafrikanske reisende Ibn Battuta skriver i en beretning ha midten av 1300-tallet om sitt 8-mineders besok i Mali. Han sier negrene der har stor rettferdighetssans, de avskyr urettferdighet mer enn andre folk. Det rider en god sikkerhet i landet. Hverken reisende eller innbyggerne beh@ver i frykte for rovere. De konfiskerer ikke en hvit manns eiendom, selvom han d@r i deres land, og selvom det dreier seg om en stor formue. Kunne man gi datidens, eller for den saks skyld nitidens Europa det samme skussmil? Si tar Hodgkin et nytt sprang ti1 1513, da Norge altsi befant seg i sin adanske natta og Luther enni ikke var begynt sitt verk. Da var det et Gao-rike som var den ledende afrikanske stormakt rett sor for Sahara og flere hundre kilometer nord for det nivzrende Ghana. I Gao hadde man en ganske vel ntviklet sentral regjeringsmakt for finanser, rettsvesen osv. Man hadde ti1 og med et eget departement for hvite! De bodde szrlig ved imperiets nordgrense. Dertil var det en tendens ti1 desentralisert 25

4 styre ved Ogsi fra denne tiden har vi en interessant nordafrikansk beretning om forholdene i Gao. Kj@pmenn og lrerde hadde stor innflytelse, fortelles det. Innbyggerne i byen Timbuktu er rike. Der finnes mange dommere, leger og klerker, som alle er godt betalt av kongen. Det rider stor eftersp@rsel efter hindskrevne b@ker. Man tjener mer pr handel rned b@ker enn med noe annet(!) pi denne kanten av 1500-irs Afrika. Timbuktu var nemlig et stort intellektuelt sentrum. Der fantes da et universitet rned kurser i bl. a. islamisk lov, teologi, retorikk, gramatikk og litteratnr, rned egne lzrde og gjesteforelesere fra Kairo. De riker vi her har nevnt, var gjennem 500 Hr en blanding av fremmed islamisk innflytelse og selvstendige afrikanske impulser. Noe lignende var situasjonen langs hele sarsiden av Sahara i kontinentets tverrsnitt. Og det er grunn ti1 i anta at f@r-kristus gammeltestamentlige impulser ogsi ant veien langt s@r for Sahara her og der, foruten at en mi sli fast at av kristne kirker var det bare den koptiske i Egypt og den ortodokse i Etiopia som motsto det islamiske trykk og overlevet ti1 denne dag. Hva forandret si disse islamisk-akikanske stormakters stilling og satte i gang en kraftig degenerasjon? Svzrt forenklet kan det sies rned en setning: geuarets og kanonens ankomst s@r for Sahara. En invasjon fra Marokko rned disse nye vipen gjorde iallfall ende pi Gao-rikets ro og stabilitet. Vi kan av disse Middelhavskulturenes tidlige innpass i nesten halvdelen av Afrikakontinentet rned en efterf@lgende stagnasjon. Den vestafrikanske kulturelle storhetstid topper seg i den serie rned interessante statsdannelser som vi fir langs kysten ut mot S@r-Atlanteren. Det vil f@re for langt i nevne dem alle. Men her er det over hele linjen en mer szrpreget og ensidig afrikansk kulturutfoldelse enn tidligere lenger nordpi. Og mest representativ er alts2 Benin helt inne i bukten. Vi har flere beretninger om byen Benin rned de brede gater og lange hnsrader, et enormt palass, statuer og relieffer i bronse, men ogsi fattigdom og slaveri og uvitenhet, som ellers i hele verden.

5 Gir vi si raskt over ti1 den andre siden av kontinentet, d m@ter vi her pi bred front pivirkning av de forskjellige kulturer omkring det indiske osean. Det er forstaelig at araberne her i mange irhundrer spilte en viktig rolle langs hele Men de var p.% irlgen mite alene. Perserne var med, likeledes inderne, kineserne og indoneseme i tur og orden og samtidig. Mynt- og perlefunn og andre arkeologiske kjensgjerninger og spraklige studier, er usvikelige beviser. Sannsynligvis fra begynnelsen av vir tidsregning og oppover har det vzrt en rekke handelssteder Her m@ttes handelsskipene, som szrlig fnlgte med monsunene, med lastkaravanene som kom fra det indre av Afrika, srerlig med gull og elfenben, men ogsi med andre ting foruten slaver. Handelsnettet har vzrt vidt forgrenet innover i dette m@rke fastland. Man mener ni.% ha funnet beviser for at nettet rakk like ti1 de store statene vi har omtalt i Vest-Afrika. Myten om en rendyrket afrikansk kultur kan man derfor ogsi la fare jo f@r jo heller. En av de st@rste giter har vzrt den indonesiske bebyggelse av Madagaskar. Men ni kan det anses for klarlagt at alt fra ca. ir 400 e. Kristus og videre fremover slo indoneserne seg ned p5 den store en invasjon med handelsformil som selvsagt strakte seg over mange irhundrer. Det finnes faktisk en persisk beretning Era 900-tallet som forteller om at sj@folk p.% den tid hadde sett en mektig armada av indonesiske skip i det som vi ni kaller Mosambikk-kanalen. Og den kano som er i brnk i like ti1 den dag i dag, er en klar arv Era indoneserne. Vi vet om et Zang-rike her pi estkysten. Og da vir tidligere nevnte nordafrikanske reisende Ihn Battuta ogsi kom hit pi 1300-tallet, beskriver han f. eks, byen Kilura som en vakker og velbygget by. Her var da bide arabiske, persiske og indiske handelsmenn, sier han. Men selvom livet i Zangriket var sterkt p& virket utenfra, ser vi av gammel swahilidiktning at livet likevel forble afrikansk i sin karakter. Trommen og elfenbenshornet er med. De rike som svinger sine vipen og b@yer halsen, gjorde det pi ekte afrikansk vis. Og si har vi det gitefulle Zimbabwe- 27

6 riket med sine merkelige steinruiner. De ligger langt inne i det som i dag d@dsens stille villmarker. De har enni ikke avgitt sin hemmelighet. Men si pass synes ni forskerne i vzre enige om, at disse mektige steinruiner tross alt har sitt umiskjennelige afrikanske szrpreg uten en eneste prosaisk rett linje. Kanskje har vi her et rike blitt ti1 ved folkevandring nord- Fra og pi et sted der gnllforekomstene laget handel med kysten. Perler og lignende funnet i ruinene peker disse veier. I det hele tatt har det her vzrt en del statsdannelser i samarbeid mellom hamitiske eller semitiske og de mer opprinnelige afrikanske elementer. Og si fir vi nevne at man ogsi i Kongo fikk noen interessante statsdannelser pi 1600-tallet i Katanga og omegn. Man fremhever her szrlig bakubaene, som utviklet et styresett med kongeog folkedemokrati (unnskyld uttrykket, men her passer det). Hindverk og handel blomstret og skapte stadig kulturell fornyelse. Folkets unge menn gjennemgikk en spesiell samfunnsutdannelse og ble samtidig en irsklasse i hzren. Det hersket ro og en viss orden. Og skulpturene ti1 bakubaene har vzrt sammenlignet med Benin-skulpturene i kvalitet. Altsi ogs% i hjertet av Afrika skaptes det interessant nytt, men selv hit kom innflytelsene utenfra. Intet sto stille selv i denne avkrok av kontinentet. Disse antydninger Fra det Ahika-bilde som modeme forskere i dag pr@ver i sette sammen ti1 et hele, viser oss et kontinent som gir og tar handelsmessig og vel ogsi kulturmessig. Livets gang er ni en gang slik. Det har altsi faktisk gitt for seg i Afrika som ellers i verden. Innerst inne er mennesket og dets historie merkelig lik overalt pi kloden. Vi har bare antydet ordet folkevandring. Det har sannsynligvis vzrt likesi meget av dette i AFrika som ellers i verden. Men her er det jo slavehandelen kommer inn som et forferdelig afrikansk fenomen. Den gikk ikke bare ti1 Amerika, afrikanske slaver fant ogsi veien like ti1 det kinesiske hoff. Det er for@vrig to skyldige parter i slavehandelen: asiatene og europeeme som kj@pte, og de herskende klasser i Afrika som solgte. 28

7 Denne trafikk ga nok en del av de afrikanske stater en siste oppblomstring ved de nye vapen de fikk for slavene. Men i det lange lgip ble den en kjempestor katastrofe for hele kontinentet lned sin lammende og forvirrende virkning. Si fikk stammefeidene igjen fritt spillerom lett sammen rned elendige hygieniske forhold. Daglig trelldom under overtro og fedresnder fgirte dessuten ogsa ti1 uro, frykt og drap. Den glade afrikaneren var ogsi en plaget afrikaner. Inn i denne situasjon kom hvit erobring og kolonisasjon. Og selvsagt var ikke denne periode bare god eller bare ond. Ogsi her ligger sannheten et sted imellom. De svake stammer ble f. eks. ti1 dels reddet fra undergang, og de store hindret i i sliss. Kommunikasjoner, helsetilstand osv. ble efterhvert bedret. Ni ble hele kontinentet ntsatt for en dobbel pivirkning fra den hvite rase. Pi den ene siden kolonimaktens diktatoriske ordning av samfunnslivet, rned sverdet som kjennetegn og uten i spgirre folket, slik de afrikanske hgivdinger faktisk i virkeligheten mitte &re. De voksne afrikanere hadde hatt sin del av styret og makten. Det var en form for demokrati fra styret av landsbyen ti1 styret av riket. Ni ble det satt en strek over alt dette. Ni styrte en hvit diktator alt. Men de hvite fikk gjort meget, det s% jo alle. Pi den annen side kom den kristne misjon rned en ganske amen innflytelse og rned kjzrlighetsgjerningen som kjennetegn, rned forkynnelse, sykepleie og skoleundervisning f#r kolonimakten skikkelig kom i gang rned det. Protestantisk misjon har alltid vzrt skole- og hospitalskapende. Yrkesskoler og opplzring i jordbruk, matstell og husstell fulgte ogsi med. Tusener ble opplzrt i all slags bindverk fgir kolonimyndighetene kom s% langt. Denne den hvite rases dobbeltbevegelse inne i hele Afrika betydde selvfgilgelig en bred kulturinnflytelse. De hadde begge den hvite hud ti1 felles, de var begge fremmede. Fordi misjonzrene de fleste steder kom f@r kolonimaktene, ble ikke de to kulturfaktorer alltid slitt i hardtkorn. En spydig ikke-kristen afrikaner sa en gang: Jeg m% legge meg inn pi misjonshospitalet for i 2 den medisin jeg skal ha. Pi statens hospital hjelper ikke engang 29

8 bestikkelser! Men det hendte saktens at folk som ikke visste bedre, mente det var ett med koloni og misjon. Og mangen misjonzr glemte ogsh i kampens hete i tenke prinsipielt nok, szrlig hvis han hadde samme nasjonalitet som kolonimakten. At misjonene fikk gjort si meget med d lite for si mange ved si f% i de mer enn 100 ir de var helt alene med kjempeoppgavene i helse og undervisning, er for meg et konstant under, som jeg ikke finner noen grunn ti1 i hemmeligholde. Det ble ogsi mer kontinuitet over arbeidet i misjonen enn i kolonisasjonen. For statsfunksjonzrene ble ofte kort tid og hadde korte arbeidsperioder, mens misjonzrene baddet viet hele livet og hadde lange arbeidsperioder av hensyn I hvert fall er det udisputerlig at den kristne afrikanske kirke er blitt et faktum i nesten hvert eneste land. Den b3t ikke sammen i og med kolonizraens opph@r. Tvert imot gir den ni frem som enda mer av en nasjonal afrikansk kirke, med ikke bare en stor indelig, men ogsi kulturell innflytelse, og gjerne villig ti1 i absorbere amkanske trekk i sitt liv, sin sang og sin organisasjon under stadig sterkere afrikansk ledelse. Med hensyn ti1 kolonimakten som i h$y grad sto for innflytelsen fra Vestens tekniske sivilisasjon, szrlig i forbindelse med industrialiseringen og den dermed stiende oppriving av det afrikanske familieliv, si ble den efterhvert gjenstand for adskillig uvilje. Kritikken slo ut i lys lne efter to verdenskriger for menneskeverdet uten at det ble mer menneskeverd for afrikanerne. De gode resultater ble ofte glernt pi grunn av hvit brntalitet og arroganse. Men kolonizraen gir nt med en lang rekke statsdannelser som stort sett er blitt ti1 i fred, om enn ikke alltid like vellykket, og rned over 200 millioner mennesker som har sitt afrikanske szrkjenne, samtidig soln de iallfall i de siste r bar vzrt utsatt for og absorbert i seg de mest forskjellige 3nds- og kulturimpulser, og som nd skal begynne ph et nytt stort kapitel i sin historie. Hva er si dagens situasjon? Kan f. eks. vi andre vente noen kulturimpnlser fra det hold? Jeg antar mange vil skynde seg

9 3 svarc: de~ kan ikke bli stoi-t, for de cr jo enns bani, son1 altfor tidlig liar fxtt selvstyre. Ja, det er en naiv og typisk et~ropeisk feiltagelse 2 ville betrakte og belrandle afrikanernc soln barn. Dc er nenllig ihhe barn. De er voksne, Inen i en annen kultursammenlieng elin vir og ps en annen mite. Det vi liar fstt ca Sr ti1 S forcl@ye og helrerske, det skal de mestre i l@pet av noen fi ir, so111 ti1 og rrred har kastet detn ut i en komplett ny situasjon riled pengeltusl~oldning, lnternasjonal handel og en nlaskintilvxrelse so111 fordrer et visst slektskap lned maskinen. Men dette slektskap med nlaskinen eier ikke afrikaneren, enda i hvert fall. Han er enda et Spent lnenneske som lever livet pi en lner opprinnelig mxte enn oss, og derfor oftc sx ubelljelpelig overfoi- Vestens normer. Ikke desto mindre kan det kanskje nettopp her vxre et afrikansk bidrag i vente ti1 en verden soln has renclyrket hykleriet og forstillelsen i irhundrer, inntil det kjedsotnmelig maskinmcssigc. Apen og uforstilt afrikansk frcmfercl kan kanskje yare ined pi i gj@re virt felles liv lner xrlig og verdilullt, lner sant og ekte. Hvis afrikanerne er oppriktige barn og. vi forstilte voksne, da er det jo ikke tvil om at det er afrika- 1tel-nes del vi har lilest bruk for i fremtiden. En alrikansk f@rsteminister kan gjflre noe ss uventet hjertelig som i kalle salnmen l~ovedstaclens barn og Iiolde et veldig selskap for dem pi brus og kaker f@r ha11 sir over ti1 en nieget viktig debatt i landets parlament. Hvilken europeisk politiker viger i gj;jpre ham det efter? Her kan det kanskje vzre pi sin plass S lilotsi Albe~t Schzoeitze7- en srnule. So111 kjent har han ikke vrert altfor ivrig efter X gi afrikaneren fri rett ti1 ved skolegang i forsyne seg av det lian vil av den nye kulttrr son1 liele lllenneskelicten ni snart liar felles. Og mange er nok enige rned ham. Er kanskje ikke liele liontinentet ni i slyngelalderen? Men livis ss er tilfelle, avskaffer Inan ikke slyngelalderen ved S stanse undervisningen og oppdragelsen. Det mx alt fi gi sin gang inntil man er gjenneln overgangstiden. Scl~~\reitzer er selvl'@lgelig enig i at vi er bmdre, afrikaneme og europeerne. Men europeeren er dell eldl-e brov. Og pi eui-opeisk h@res clette ganske bra nt. For europeeren er jo kommet si meget lenger i Vestens i~ltellekti~elle ntvikling og 3 1

10 livsform. Han ser lett sin yngre afrikanske brors xfeil og mangler~. Men Schweitzers seldre brors-teori liter ikke fullt si bra pi3 afrikansk. For i Afrika er tankegangen stort sett den at den eldre bror alltid er ovenpi, - ham kommer den yngre aldri opp pi siden av si lenge livet varer. Det blir den eldre brors nedlatende diktatur i kraft av alderens rett. Og fra en slik undertrykt bror er det ikke lett for den eldre % fi kulturimpulser. For da mi de vzre likestillet i bjertets dyp, ellers blir det ikke kontakt. Ja, men det er jo notorisk at det kulturellt er et stort sprang mellom europeeren og afrikaneren, innvender man. Vi ser det ni som korrupsjon og diktatur raskt gdelegger de nye statene. Er det demokrati nir de nye politikerne gir hverandre si hgye lgnninger at statskassen ikke tiler det? Vi bar lzrt dem demokrati, og si hopper de like godt ut i sitt eget diktatur? Det er da bevis godt nok for at de ikke holder mill Men er det det? Hvorfor ble de ikke forlengst opplzrt i 2 styre seg selv? Den hvite mann har hatt god tid ti1 det, massevis av tid. Og nir lzrte vi dem egentlig demokrati? Det de si i kolonizraen var som regel det reneste hvite guverngrdiktatur, av og ti1 riktignok ved hjelp av en diktert form for h6vdingstyre. Ndabaningi Sitole fra Rhodesia har slitt kraftig fast at nir ca. 190 av 200 millioner afrikanere pi enhver mite var underlagt ca. 3 mill. hvite, si kunne det ikke godt kalles for demokrati. Afrikanerne initte faktisk reise ti1 Europa for i studere demokrati i praksis, og nir de si kom hjem igjen, m@tte de piny det hvite diktatur. Pi en slik bakgrunn er det faktisk vidunderlig at det har gitt som det har gitt i stat efter stat rundt hele kontinentet. Men selvf@lgelig mi vi vente dirlig styrte afrikanske stater, kanskje i irtier freinover. Det er bare ikke utelukkende deres egen skyld. Og nir en betenker hvor mange irhundrer Europa har trengt for i stamme seg gjennom demokratiets ABC og enda er langt fra i ha lzrt leksen sin i store deler av virt kontinent, si er det den eneste naturlige ting at det ogsi vil ta tid i Afrika. Jeg vet vel at f. eks. Ghanas K~vame Nkrumah i lgpet av de siste irene synes i ha gjennemgstt en foruroligende utvikling henimot diktaturet. Og man kan sagtens spgrre om det er den

11 gamle historien om makten, som gir ham ti1 hodet, men det er og blir hans uvisnelige zre at han sitt folk som det for Sahara, ti1 frihet fra hvitt styre uten terror og blodsutgydelse. Og mens jeg satt derinne i den ga~nle Christiansborg, med Ghanas flagg vaiende over de zrvzrdige murer, understreket han selv at han pi ingen mite tok sikte pi en politistat. Han slo fast at Afrika liar rett ti1 i styre seg selv. <Vi blir n@dt ti1 i styre oss selv dirlig, inntil vi kan styre oss selv godtx. Og hvor lang tid den prosess tar, er det vel ingen gitt i spi. Der hvor afrikanerne itnidlertid er blitt samvittighetsfullt lzrt opp ti1 3 styre seg selv, der ser vi jo at det gir forblgffende bra. Jeg venter faktisk nettopp fra Afrika en impuls ti1 fornyet demokrati, nir de fir summet seg og innlemmet det beste i sitt gamle administrasjonssyste~n i den nye statsdannelsen, som har erklzrt Stammeordningen krig. For en som har sett hvordan hele den voksne befolkning er med pi i styre landsbyen, og tildels faktisk ogsi styre kongen og hans rid, ved sine opinionsytringer. sett hvordan folket og lederne organisk h@rer sammen, er det natnrlig i vente at i sin tid skal nettopp afrikanerne fortelle oss godt nytt om tillempet afrikansk demokrati i afrikanske stater. Ja, jeg venter mer. Nir afrikanerne fir den n@dvendige hjelp ~ned alle de moderne problemer i overgangen fra naturalhusholdning ti1 pengepolitikk, og ti1 H finne sin plass i vir tekniske tidsalder, da tror jeg de vil ha et overskudd som vil komme ogsi internasjonal politikk tilgode. Vi har alt hatt glimt i den retuing. Hvem var det som tok affzre i FN overfor mannen med st#velen, uten en afrikaner, nemlig Sekou Tour6 fra Guinea. Han utsatte hjemreisen sin bare for i fortelle Krustsjov at s%nt gj@r man ikke. Og hvem var det som leste de store stater teksten i Hovedforsamlingen uten Nigerias utenriksminister. Han sa bl. a,: evi venter ledelse av dere, dere gir oss rot. Vi venter orden av dere, dere gir oss forvirring. Vi venter inspirasjon fra dere, men dere gir oss det motsatten. Det kommer nok mer av samme sort, eftersom tiden gir. Her i Europa er sikkert mange av den oppfatning at Afrikas og kulturelt, ville vzre en afro-europeisk 3 - Norsk Tidnskrilt for illisjon. - I. 33

12 nkse. Afrika har rbtoffene, vi har det tekniske apparat i rner enn en henseende. Sammen med Europa ville Afrika gi en lys fremtid i m@te. Men fra afrikansk synspunkt er det slik at de pi mange miter llar fitt nok av det overlegne Europa. adet forstir vi,~ roper Asia..La oss heller danne en afro-asiatisk blokk. Det er vi som borer sammen og som virkelig kan hjelpe hverandre.~ Pi et stort internasjonalt m@te i 1958 i Afrika, opp. fordret en inder med glodende veltalenhet afrikanerne ti1 i kaste av seg europeernes ik og sli f$lge med Asia og lrere av det. Da sto professor Baeta fra Ghana opp og sa ti1 inderen og ti1 oss alle: <<Ta det med ro. Vi kommer nok, men nir vi kommer kan jeg forsikre dere alle om at det hverken blir Europas og Amerkas vei eller Asias vei. Det blir ua"7- egen afrikanske uei,,. Og det ligger uendelig meget i det svaret. Det ligger bl. a. det i det at en irhundrelang kolonizra likevel ikke har utryddet afrikansk vilje ti1 selvstendig liv, materielt og indelig. Og da skal det sannelig bli spennende i se hva det kan utvikle seg til. I kunstnerisk henseende tror jeg f. eks. vi kan vente oss adskillige afrikanske impulser med irene. Utsiktene lover godt for musikken, nir en barer dem synge ahikansk i det hi eller kristne hymner i kirken. Negro spirituals er jo dog en form for afrikansk folkekunst som har gjennemgitt en amerikansk metamorfose. Jeg har hart bantu spirituals laget si og si pi stiende fot av en guttegruppe og med denne samtidige dype tone av ubendig glede og fortvilet sorg. Et besok ved kunstakademiet ved Makerere universitet i Uganda var litt av en opplevelse. Det ga hip om i f i se afrikansk maleri - srerpreget - ikke si meget ved fargeklang som ved valg av motiv - med spenning og drama. Jeg glemmer ikke si fort bildet av den korsfestede sorte Kristus. Det er nesten overalt lett i merke at afrikansk Eormende evne lever sterkere enn noensinne f$r. Treskulpturer pi alle torv minner om det. Intet under at europeiske kunstnere i tur og orden forlengst har s$kt fornyelse i afrikansk formsprik. Det blir mer av det i hemtiden. Si har vi diktningen. Vi har vel alle h$rt navn som Leopold Sedar Senghor, Peter Abrahams og noen fi til. Ja, er det egent-

13 lig si forfriskende og nytt det de farer med? Senghor's harselas over New York sitter forresten igjen. Men er de originale nok ti1 i love oss nye rike kulturimpulser? Det er selvfelgelig fortjenstfullt av svensken Per WLtberg i gi oss en antologi av afrikanske forfattere i sin bok <<Afrika berattar,, men i sitt glimrende forord gir Wastberg klar beskjed om antologiens begrensning. Den er faktisk bare et kor av den gruppen av afrikanske litterater som behersker et europeisk sprik: engelsk, fransk, portugisisk. Det er i virkeligheten ikke Afrika som beretter. Det er et stykke intellektuelt emigrant-afrika som vi stifter bekjentskap med. De kan den kunst i anrette det slik som europeerne vil ha det. De sterkeste rester Era folkedypet, og de genuine afrikanske dikterne har vi enni ti1 gode i here. Men nir de begynner i lyde, kommer vi ti1 % lytte for alvor. Den madagassiske dikter Jean Joseph Rabearivelo er f. eks. i Wastbergs antologi representert med to av sine franske dikt, forevrig ypperlig oversatt ti1 svensk. Men Rahearivelos egentlige diktning skrev han pi sitt eget morsmil. Her bier han, her lengter han, her ber og kjemper og fortviler han. Pi Eransk derimot, er det mer eller mindre europeisk oppvisning. Og han er et eksempel blant mange. Skal en for alvor lytte ti1 Afrika-impulser, kommer en ikke forbi de tusener og alter tusener av billedrike ordsprik fylt med lunt hum@r og sunn eksistensiell livsvisdom og almenmenneskelig moral om godt og ondt, rett og urett. Her gir den ene generasjon noe av sitt heste forrid ti1 en ny generasjon. Og vi andre kan gjerne lytte ti1 dette oppkomme av livsvisdom Era den afrikanske hytten. Med det medfedte talent for fortellerkunst og vilje ti1 lidelse og drama og endelig seier, ligger alt ti1 rette for verdifull afrikansk litteratur i irene som kommer. Imidlertid tenker jeg altsi personlig lner pi de kultur- og Sndsimpulser vi kan fi ha Afrika for vir daglige omgangstone og vreremite her pi kloden. Den glade medmenneskelighet, solidariteten med sine omgivelser, lojaliteten mot et annet levende menneske. Det er slike ting jeg synes afrikaneren har litt mer av 35

14 enn oss andre. Det er slikt vi si sirt trenger i dag. Han er hjelpsom, gjestfri og vennesel, - med sitt religigse sinn vil llan aldri kunne ngye seg med en tallerkenflat sivilisasjon uten hjertelag. Ja, for afrikaneren er religigs. Det er et srerkjenne ved hatn som alle som skal ha med liam i gjgre bgr forsti og respektere. Og det er kanskje nettopp her at mange europeere gj@r sine stgrste feiltagelser. Selvfglgelig er ikke alle like her heller. Tenker man imidlertid pi massene, holder det nok stikk. Religigse og godslige, - men kjzre, hva si med grusomhetene: Mao-Mao og Kongo? Ja, de skal ikke bortforklares, men de er for barnestreker i regne sammenlignet med den rihet og brutalitet Europa har prestert i sitt mest siviliserte irhundre. I likhet med europeerne er ogsi afrikaneren g-rusom, fordi ogsi han er et syndig meuneske. Og fordi det enda ikke er bygget opp nok av indens forsvarsskanser, fir grusomheten ti1 daglig si mange grelle og simple utslag. Likevel gjentar jeg at vi pi mange miter kan lzre praktisk livskunst 110s afrikanerne, dersom vi bare vil ta imot. Nir de smiler, si smiler de. Nir de synger, si synger de - og mumler ikke som vi. Nir de hjelper, si hjelper de rett og slett. Og nir de griter, si griter de. Jeg gjentar hva jeg si ofte har sagt, at hvis Europa er tankens og zrgjerrighetens kontinent, Amerika teknikkens og Asia mystikkens, ja, si er Afrika hjertelagets kontinent. Og her kan det ikke unngl at det er i en slik afrikansk rekke av kristne kulturpersonligheter soln Aggrey fra Gullkysten, Haile Selassie fra Etiopia, Awolo~vo og Francis Ibiam fra Nigeria, Julius Nyerere fra Tanganyika og Luthuli fra S@r-Afrika at jeg personlig ser hipet om en sterk innflytelse ti1 oss alle fflr eller siden fra hjertelagets Afrika. Nir det fra hvit side i S@r-Afrika liar vrert hevdet at kristen kultur i Afrika skal forsvares ved apartheid, si er det ikke desto mindre en kjensgjerning at kristen forkynnelse har gitt Afrika et syn pi menneskeverdet som ser pi apartheid soln svart egoisme, og som har gitt anskuelsesundervisning pi det i skoler, hospitaler, i familielivet og ved middagsbordet, foruten selvf@lgelig i kirken. Det er ut fra dette kristne syn pi mennesket at

15 Nyerere i Tanganyika milbevisst har forsylkt i bygge opp et samfunn der alle raser skulle fi sin rettferclige plass i en felles innsats, det sikalte smulti-racial societys. Personlig hiper jeg at grunnen ti1 at han ni stir utenfor selve regjeringen er den at han derved enda bedre enn f@r vil forberede hele sitt folk pi den rette medmenneske1ig.e samfunnsstruktur. Albert Luthuli i Sgr-Afrika gir i sine tanker i gunnen enda lenger, nir han l~evder at sa~nfunnet skal vzre non-racial, det skal overhodet ikke ta hensyn ti1 raser, men bare ti1 medmennesker som alle er like overfor Gud og som alle ogsi mi vzre like overfor lover og samfunn her pi jorden. I det hele har jo nettopp denne mann under sitt be@k her i Norge i sin person gjort lys levende for oss alle det som jeg i gi uttrykk Eor. Han var seg sin afrikanske personlighet og kulturelle bakgrunn bevisst. Han hadde sine impulser fra Ghandi, men ganske szrlig fra Kristus, som han selv sa han skyldte alt. I det hele tatt er det svzrt fi av Afrikas nye ledere som ikke har gitt pi en eller annen misjonsskole. Luthuli har ogsi det. Tross den behandling han har fitt i sitt hjemland, var han trygg, glad, sterk, +en, nbgyelig, harmonisk og hjertelig. Pi tross av presset fra myndighetene, er han ikke blitt smilig og bitter. Tvert imot, han ga uttrykk for respekt for sine motstandere. Bedre og rikere kulturimpulser har AFrika neppe gitt oss hitti1 enn de han ga oss midt i vinterens m@rke, - vipenlyls men likevel seierssterk. Han kan meget vel bli et symbol for en internasjonal kristen reisning, edel og uselvisk som han er, hgyverdig moralsk og villig ti1 i gi alt for idealene. Det er nettopp slike impulser vi i h@y grad trenger i dagens noe usikre Europa. Og fremdeles trenger Afrika hjelp utenfra, ikke bare fra den kristne misjons forkynnelse og barmhjertighetsarbeide. Det vil fortsette mer intenst enn fer. Ikke bare fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, - de mi fortsette sin hjelp ti1 selvhjelp. Men det som trenges mest i denne oppbyggingsperiode som Afrika ni stir overfor, er nzennesker, levende mennesker som er villige ti1 enten en kortere tid, eller et helt liv i marsjere i takt med dette hjertelagets kontinent, tross alle forskjeller ellers.