AFRIKANSKE KULTURIMPULSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AFRIKANSKE KULTURIMPULSER"

Transkript

1 AFRIKANSKE KULTURIMPULSER a" FRIDTJOV BIRKELI P% veien ut. ti1 nlin barndoms xifrika i 1033, la jeg veien on1 det brune Berlin. Der var tnye % se og Szrlig husker jeg en imponerencle gobelin i keiserslottet. Den forestilte Afrika. D ~ L vau fruktbarhet og ro~nantikk for alle pengene. Men praktfull veggpytlt var det. NX eksisterer den vel ikke lenger. Men selve idken: Afrika som europeisk veggpryd og raritet, som tnan passivt kan beskue, er nok dessverre s% altfor utbrcdt. Afrika i all sin realistiske velde, sotn et mektig kontinent fullt av ungt, skapende liv, - Afrika som Iretntidens oppkomme av sunn medmenneskelighet, er em]% ikke blitt en del av v2r daglige virkelighet. For mange er det vel slik at de ikke kan tenke seg ordet kultur i forbindelse tned Afrika. Det er jo clet ville, usivilisertc og primitive kontinent. Mange er nok av den oppfatning at det ville vzre en mot sannlleten % talc om kulturi~npulser Ga et slikt kontinent. For andre igjen - og det p2 den motsatte - fortoner det seg vel slik at det i Afrika er en verdifull kultur som Vesten har gjort sitt beste for fidelegge. Fy)r det er for scnt, man rendyrke et afrikansk kult~~rparadis, renset for all annen plvirk~ ning. Jeg forstir goclt begge disse ytterstandpunkter. Noe riktig er clet i dem hegge, fordi Afrika er s% start og mat~gfolclig. Afrikaneren kan lure og beclra omtrent like godt som europeeren. Og han kan vise en ro og verdighet og harmoni pi hylyde med en lrarmonisk europeer. Men jeg sir allikevel mot begge ytterstandpunktene, fordi virkeligheten og historien cr mcr sarnmensatt enn som si. 23

2 Det lille jeg har i si om kulturimpulser fra Afrika ti1 verden i dag og i morgen, mi begynne rned litt tilbakeblikk, bide for i motbevise begge de to ytterstandpunkter jeg nevnte, og for i fi en rett bakgrunn for det jeg egentlig har pi hjertet. Vi er ti1 i finne frem ti1 hele kontinentets passiva og aktiva i dets kulturstatus, jeg kan si noe overbevisende om selve kulturimpulsene. La oss begynne rned i sli fast at Afrika er det unge kontinent. Samtidig er det her man har funnet rester av det eldste kjente menneske. SB paradoksalt er faktisk alt som angir Afrika. Ogsi her vokser det frem, uten at noen kan stanse det, en teknisk sivilisasjon. Samtidig er det fascinerende i lete seg frem ti1 fjellvegg- og huletegninger, naturalistisk velproposjonerte giraffer, fyldige kyr og andre dyr, men ogsl mennesker. En inner dem i Uganda, Tanganyika like ti1 Zululand. Ingen har kunnet alderen. Sividt jeg vet, gjettes det Era tusen ti1 ca. tre tusen ir. Her lever mennesket pi alle stadier, Era det mest primitive ti1 det mest siviliserte. Vi forvirres av det. Og skal vi dette kontinent ut fra den kulturbagasje enhver europeer har rned seg fra Athen, Jerusalem og Rom, si blir det nok et om det overhodet er mulig for en europeer i vrere meningsberettiget, iallfall ikke uten at hail selv har levet sammen rned Afrika en tid. Selvom det er Afrika for Sahara vi szrlig har i tankene, si skal vi ikke glemme at Egypt er en del av kontinentet og at den egyptiske kultur hadde sin blendende storhetstid bide Athen og Rom, og at Egypts innflytelse den gang gjennem flere irhundrer strakte seg dypt inn i Afrika, efter det vi ni vet. Men dessuten har store deler av kontinentet mottatt kulturimpulser Era knlturer ved Middelhavet og det indiske osean. Det er f. eks. ingen grunn ti1 i betvile at seilte rundt Afrika alt 600 f. Kr. Idken om tusenirig kulturell stillstand eller mange1 pi kultur kan man derfor gi opp som sist. Nir vi i dag rned oppriktig beundring kan tale om den irhundregainle Ife- og Benin-kultur (i det nivzrende Nigeria) rned deres fine bronse-, tre- og elfenbenskulpturer som avbilder seremonier,

3 byliv, statsliv, kongeportretter og andre bronsehoder i en livfull og naturalistisk stil og med klart afrikansk szrpreg, si stir vi overfor afrikanske kulturutslag som Europa pi ingen mite kan ta zren for, lleller ikke Islam. Her er kanskje nettopp egyptisk pivirkning. Skulpturene forteller da ogsi om fremmede handelsmenn. Selvom denne Ife- og Benin-kulturen fremdeles er gitefull, si er man skjont enige om at den har et klart afrikansk stempel. Men la oss forst minne om at ogsi Islam pi sitt hoyeste kom ser for Sahara og gjorde seg sterkt gjeldende ogsi politisk i en flere hundre ir lang ekspansjonsperiode. Englenderen Thomas Hodgkin minner med rette om at f. eks. i altsi det ir vir egen Harald Hardride - da blomstret rett for Sahara, som et storrike, det egentlige Ghana, med pelbygde byer og lzrde menn. Det begynte som et rent afrikansk rike, men ble erobret av Islam. Her finnes ruiner som forteller sin egen historie om glemt velstand og fremskritt ir senere er det ~Mali-riket som er blitt den ledende stormakt, med en blomstrende handel og med en sultan som hadde musikanter med solv- og gullcither. Den nordafrikanske reisende Ibn Battuta skriver i en beretning ha midten av 1300-tallet om sitt 8-mineders besok i Mali. Han sier negrene der har stor rettferdighetssans, de avskyr urettferdighet mer enn andre folk. Det rider en god sikkerhet i landet. Hverken reisende eller innbyggerne i frykte for rovere. De konfiskerer ikke en hvit manns eiendom, selvom han i deres land, og selvom det dreier seg om en stor formue. Kunne man gi datidens, eller for den saks skyld nitidens Europa det samme skussmil? Si tar Hodgkin et nytt sprang ti1 1513, da Norge altsi befant seg i sin adanske natta og Luther enni ikke var begynt sitt verk. Da var det et Gao-rike som var den ledende afrikanske stormakt rett sor for Sahara og flere hundre kilometer nord for det nivzrende Ghana. I Gao hadde man en ganske vel ntviklet sentral regjeringsmakt for finanser, rettsvesen osv. Man hadde ti1 og med et eget departement for hvite! De bodde szrlig ved imperiets nordgrense. Dertil var det en tendens ti1 desentralisert 25

4 styre ved Ogsi fra denne tiden har vi en interessant nordafrikansk beretning om forholdene i Gao. og lrerde hadde stor innflytelse, fortelles det. Innbyggerne i byen Timbuktu er rike. Der finnes mange dommere, leger og klerker, som alle er godt betalt av kongen. Det rider stor efter hindskrevne Man tjener mer pr handel rned enn med noe annet(!) pi denne kanten av 1500-irs Afrika. Timbuktu var nemlig et stort intellektuelt sentrum. Der fantes da et universitet rned kurser i bl. a. islamisk lov, teologi, retorikk, gramatikk og litteratnr, rned egne lzrde og gjesteforelesere fra Kairo. De riker vi her har nevnt, var gjennem 500 Hr en blanding av fremmed islamisk innflytelse og selvstendige afrikanske impulser. Noe lignende var situasjonen langs hele sarsiden av Sahara i kontinentets tverrsnitt. Og det er grunn ti1 i anta at gammeltestamentlige impulser ogsi ant veien langt for Sahara her og der, foruten at en mi sli fast at av kristne kirker var det bare den koptiske i Egypt og den ortodokse i Etiopia som motsto det islamiske trykk og overlevet ti1 denne dag. Hva forandret si disse islamisk-akikanske stormakters stilling og satte i gang en kraftig degenerasjon? Svzrt forenklet kan det sies rned en setning: geuarets og kanonens ankomst for Sahara. En invasjon fra Marokko rned disse nye vipen gjorde iallfall ende pi Gao-rikets ro og stabilitet. Vi kan av disse Middelhavskulturenes tidlige innpass i nesten halvdelen av Afrikakontinentet rned en stagnasjon. Den vestafrikanske kulturelle storhetstid topper seg i den serie rned interessante statsdannelser som vi fir langs kysten ut mot Det vil for langt i nevne dem alle. Men her er det over hele linjen en mer szrpreget og ensidig afrikansk kulturutfoldelse enn tidligere lenger nordpi. Og mest representativ er alts2 Benin helt inne i bukten. Vi har flere beretninger om byen Benin rned de brede gater og lange hnsrader, et enormt palass, statuer og relieffer i bronse, men ogsi fattigdom og slaveri og uvitenhet, som ellers i hele verden.

5 Gir vi si raskt over ti1 den andre siden av kontinentet, d vi her pi bred front pivirkning av de forskjellige kulturer omkring det indiske osean. Det er forstaelig at araberne her i mange irhundrer spilte en viktig rolle langs hele Men de var p.% irlgen mite alene. Perserne var med, likeledes inderne, kineserne og indoneseme i tur og orden og samtidig. Mynt- og perlefunn og andre arkeologiske kjensgjerninger og spraklige studier, er usvikelige beviser. Sannsynligvis fra begynnelsen av vir tidsregning og oppover har det vzrt en rekke handelssteder Her handelsskipene, som szrlig fnlgte med monsunene, med lastkaravanene som kom fra det indre av Afrika, srerlig med gull og elfenben, men ogsi med andre ting foruten slaver. Handelsnettet har vzrt vidt forgrenet innover i dette fastland. Man mener ni.% ha funnet beviser for at nettet rakk like ti1 de store statene vi har omtalt i Vest-Afrika. Myten om en rendyrket afrikansk kultur kan man derfor ogsi la fare jo jo heller. En av de giter har vzrt den indonesiske bebyggelse av Madagaskar. Men ni kan det anses for klarlagt at alt fra ca. ir 400 e. Kristus og videre fremover slo indoneserne seg ned p5 den store en invasjon med handelsformil som selvsagt strakte seg over mange irhundrer. Det finnes faktisk en persisk beretning Era 900-tallet som forteller om at p.% den tid hadde sett en mektig armada av indonesiske skip i det som vi ni kaller Mosambikk-kanalen. Og den kano som er i brnk i like ti1 den dag i dag, er en klar arv Era indoneserne. Vi vet om et Zang-rike her pi estkysten. Og da vir tidligere nevnte nordafrikanske reisende Ihn Battuta ogsi kom hit pi 1300-tallet, beskriver han f. eks, byen Kilura som en vakker og velbygget by. Her var da bide arabiske, persiske og indiske handelsmenn, sier han. Men selvom livet i Zangriket var sterkt p& virket utenfra, ser vi av gammel swahilidiktning at livet likevel forble afrikansk i sin karakter. Trommen og elfenbenshornet er med. De rike som svinger sine vipen og halsen, gjorde det pi ekte afrikansk vis. Og si har vi det gitefulle Zimbabwe- 27

6 riket med sine merkelige steinruiner. De ligger langt inne i det som i dag stille villmarker. De har enni ikke avgitt sin hemmelighet. Men si pass synes ni forskerne i vzre enige om, at disse mektige steinruiner tross alt har sitt umiskjennelige afrikanske szrpreg uten en eneste prosaisk rett linje. Kanskje har vi her et rike blitt ti1 ved folkevandring nord- Fra og pi et sted der gnllforekomstene laget handel med kysten. Perler og lignende funnet i ruinene peker disse veier. I det hele tatt har det her vzrt en del statsdannelser i samarbeid mellom hamitiske eller semitiske og de mer opprinnelige afrikanske elementer. Og si fir vi nevne at man ogsi i Kongo fikk noen interessante statsdannelser pi 1600-tallet i Katanga og omegn. Man fremhever her szrlig bakubaene, som utviklet et styresett med kongeog folkedemokrati (unnskyld uttrykket, men her passer det). Hindverk og handel blomstret og skapte stadig kulturell fornyelse. Folkets unge menn gjennemgikk en spesiell samfunnsutdannelse og ble samtidig en irsklasse i hzren. Det hersket ro og en viss orden. Og skulpturene ti1 bakubaene har vzrt sammenlignet med Benin-skulpturene i kvalitet. Altsi ogs% i hjertet av Afrika skaptes det interessant nytt, men selv hit kom innflytelsene utenfra. Intet sto stille selv i denne avkrok av kontinentet. Disse antydninger Fra det Ahika-bilde som modeme forskere i dag i sette sammen ti1 et hele, viser oss et kontinent som gir og tar handelsmessig og vel ogsi kulturmessig. Livets gang er ni en gang slik. Det har altsi faktisk gitt for seg i Afrika som ellers i verden. Innerst inne er mennesket og dets historie merkelig lik overalt pi kloden. Vi har bare antydet ordet folkevandring. Det har sannsynligvis vzrt likesi meget av dette i AFrika som ellers i verden. Men her er det jo slavehandelen kommer inn som et forferdelig afrikansk fenomen. Den gikk ikke bare ti1 Amerika, afrikanske slaver fant ogsi veien like ti1 det kinesiske hoff. Det er to skyldige parter i slavehandelen: asiatene og europeeme som og de herskende klasser i Afrika som solgte. 28

7 Denne trafikk ga nok en del av de afrikanske stater en siste oppblomstring ved de nye vapen de fikk for slavene. Men i det lange lgip ble den en kjempestor katastrofe for hele kontinentet lned sin lammende og forvirrende virkning. Si fikk stammefeidene igjen fritt spillerom lett sammen rned elendige hygieniske forhold. Daglig trelldom under overtro og fedresnder fgirte dessuten ogsa ti1 uro, frykt og drap. Den glade afrikaneren var ogsi en plaget afrikaner. Inn i denne situasjon kom hvit erobring og kolonisasjon. Og selvsagt var ikke denne periode bare god eller bare ond. Ogsi her ligger sannheten et sted imellom. De svake stammer ble f. eks. ti1 dels reddet fra undergang, og de store hindret i i sliss. Kommunikasjoner, helsetilstand osv. ble efterhvert bedret. Ni ble hele kontinentet ntsatt for en dobbel pivirkning fra den hvite rase. Pi den ene siden kolonimaktens diktatoriske ordning av samfunnslivet, rned sverdet som kjennetegn og uten i spgirre folket, slik de afrikanske hgivdinger faktisk i virkeligheten mitte &re. De voksne afrikanere hadde hatt sin del av styret og makten. Det var en form for demokrati fra styret av landsbyen ti1 styret av riket. Ni ble det satt en strek over alt dette. Ni styrte en hvit diktator alt. Men de hvite fikk gjort meget, det s% jo alle. Pi den annen side kom den kristne misjon rned en ganske amen innflytelse og rned kjzrlighetsgjerningen som kjennetegn, rned forkynnelse, sykepleie og skoleundervisning f#r kolonimakten skikkelig kom i gang rned det. Protestantisk misjon har alltid vzrt skole- og hospitalskapende. Yrkesskoler og opplzring i jordbruk, matstell og husstell fulgte ogsi med. Tusener ble opplzrt i all slags bindverk fgir kolonimyndighetene kom s% langt. Denne den hvite rases dobbeltbevegelse inne i hele Afrika betydde selvfgilgelig en bred kulturinnflytelse. De hadde begge den hvite hud ti1 felles, de var begge fremmede. Fordi misjonzrene de fleste steder kom kolonimaktene, ble ikke de to kulturfaktorer alltid slitt i hardtkorn. En spydig ikke-kristen afrikaner sa en gang: Jeg m% legge meg inn pi misjonshospitalet for i 2 den medisin jeg skal ha. Pi statens hospital hjelper ikke engang 29

8 bestikkelser! Men det hendte saktens at folk som ikke visste bedre, mente det var ett med koloni og misjon. Og mangen misjonzr glemte ogsh i kampens hete i tenke prinsipielt nok, szrlig hvis han hadde samme nasjonalitet som kolonimakten. At misjonene fikk gjort si meget med d lite for si mange ved si f% i de mer enn 100 ir de var helt alene med kjempeoppgavene i helse og undervisning, er for meg et konstant under, som jeg ikke finner noen grunn ti1 i hemmeligholde. Det ble ogsi mer kontinuitet over arbeidet i misjonen enn i kolonisasjonen. For statsfunksjonzrene ble ofte kort tid og hadde korte arbeidsperioder, mens misjonzrene baddet viet hele livet og hadde lange arbeidsperioder av hensyn I hvert fall er det udisputerlig at den kristne afrikanske kirke er blitt et faktum i nesten hvert eneste land. Den b3t ikke sammen i og med kolonizraens Tvert imot gir den ni frem som enda mer av en nasjonal afrikansk kirke, med ikke bare en stor indelig, men ogsi kulturell innflytelse, og gjerne villig ti1 i absorbere amkanske trekk i sitt liv, sin sang og sin organisasjon under stadig sterkere afrikansk ledelse. Med hensyn ti1 kolonimakten som i h$y grad sto for innflytelsen fra Vestens tekniske sivilisasjon, szrlig i forbindelse med industrialiseringen og den dermed stiende oppriving av det afrikanske familieliv, si ble den efterhvert gjenstand for adskillig uvilje. Kritikken slo ut i lys lne efter to verdenskriger for menneskeverdet uten at det ble mer menneskeverd for afrikanerne. De gode resultater ble ofte glernt pi grunn av hvit brntalitet og arroganse. Men kolonizraen gir nt med en lang rekke statsdannelser som stort sett er blitt ti1 i fred, om enn ikke alltid like vellykket, og rned over 200 millioner mennesker som har sitt afrikanske szrkjenne, samtidig soln de iallfall i de siste r bar vzrt utsatt for og absorbert i seg de mest forskjellige 3nds- og kulturimpulser, og som nd skal begynne ph et nytt stort kapitel i sin historie. Hva er si dagens situasjon? Kan f. eks. vi andre vente noen kulturimpnlser fra det hold? Jeg antar mange vil skynde seg

9 3 svarc: de~ kan ikke bli stoi-t, for de cr jo enns bani, son1 altfor tidlig liar fxtt selvstyre. Ja, det er en naiv og typisk et~ropeisk feiltagelse 2 ville betrakte og belrandle afrikanernc soln barn. Dc er nenllig ihhe barn. De er voksne, Inen i en annen kultursammenlieng elin vir og ps en annen mite. Det vi liar fstt ca Sr ti1 S og helrerske, det skal de mestre i av noen fi ir, so111 ti1 og rrred har kastet detn ut i en komplett ny situasjon riled pengeltusl~oldning, lnternasjonal handel og en nlaskintilvxrelse so111 fordrer et visst slektskap lned maskinen. Men dette slektskap med nlaskinen eier ikke afrikaneren, enda i hvert fall. Han er enda et Spent lnenneske som lever livet pi en lner opprinnelig mxte enn oss, og derfor oftc sx ubelljelpelig overfoi- Vestens normer. Ikke desto mindre kan det kanskje nettopp her vxre et afrikansk bidrag i vente ti1 en verden soln has renclyrket hykleriet og forstillelsen i irhundrer, inntil det kjedsotnmelig maskinmcssigc. Apen og uforstilt afrikansk frcmfercl kan kanskje yare ined pi i virt felles liv lner xrlig og verdilullt, lner sant og ekte. Hvis afrikanerne er oppriktige barn og. vi forstilte voksne, da er det jo ikke tvil om at det er afrika- 1tel-nes del vi har lilest bruk for i fremtiden. En alrikansk kan gjflre noe ss uventet hjertelig som i kalle salnmen l~ovedstaclens barn og Iiolde et veldig selskap for dem pi brus og kaker ha11 sir over ti1 en nieget viktig debatt i landets parlament. Hvilken europeisk politiker viger i gj;jpre ham det efter? Her kan det kanskje vzre pi sin plass S lilotsi Albe~t Schzoeitze7- en srnule. So111 kjent har han ikke vrert altfor ivrig efter X gi afrikaneren fri rett ti1 ved skolegang i forsyne seg av det lian vil av den nye kulttrr son1 liele lllenneskelicten ni snart liar felles. Og mange er nok enige rned ham. Er kanskje ikke liele liontinentet ni i slyngelalderen? Men livis ss er tilfelle, avskaffer Inan ikke slyngelalderen ved S stanse undervisningen og oppdragelsen. Det mx alt fi gi sin gang inntil man er gjenneln overgangstiden. Scl~~\reitzer er enig i at vi er bmdre, afrikaneme og europeerne. Men europeeren er dell eldl-e brov. Og pi eui-opeisk clette ganske bra nt. For europeeren er jo kommet si meget lenger i Vestens i~ltellekti~elle ntvikling og 3 1

10 livsform. Han ser lett sin yngre afrikanske brors xfeil og mangler~. Men Schweitzers seldre brors-teori liter ikke fullt si bra pi3 afrikansk. For i Afrika er tankegangen stort sett den at den eldre bror alltid er ovenpi, - ham kommer den yngre aldri opp pi siden av si lenge livet varer. Det blir den eldre brors nedlatende diktatur i kraft av alderens rett. Og fra en slik undertrykt bror er det ikke lett for den eldre % fi kulturimpulser. For da mi de vzre likestillet i bjertets dyp, ellers blir det ikke kontakt. Ja, men det er jo notorisk at det kulturellt er et stort sprang mellom europeeren og afrikaneren, innvender man. Vi ser det ni som korrupsjon og diktatur raskt gdelegger de nye statene. Er det demokrati nir de nye politikerne gir hverandre si hgye lgnninger at statskassen ikke tiler det? Vi bar lzrt dem demokrati, og si hopper de like godt ut i sitt eget diktatur? Det er da bevis godt nok for at de ikke holder mill Men er det det? Hvorfor ble de ikke forlengst opplzrt i 2 styre seg selv? Den hvite mann har hatt god tid ti1 det, massevis av tid. Og nir lzrte vi dem egentlig demokrati? Det de si i kolonizraen var som regel det reneste hvite guverngrdiktatur, av og ti1 riktignok ved hjelp av en diktert form for h6vdingstyre. Ndabaningi Sitole fra Rhodesia har slitt kraftig fast at nir ca. 190 av 200 millioner afrikanere pi enhver mite var underlagt ca. 3 mill. hvite, si kunne det ikke godt kalles for demokrati. Afrikanerne initte faktisk reise ti1 Europa for i studere demokrati i praksis, og nir de si kom hjem igjen, de piny det hvite diktatur. Pi en slik bakgrunn er det faktisk vidunderlig at det har gitt som det har gitt i stat efter stat rundt hele kontinentet. Men mi vi vente dirlig styrte afrikanske stater, kanskje i irtier freinover. Det er bare ikke utelukkende deres egen skyld. Og nir en betenker hvor mange irhundrer Europa har trengt for i stamme seg gjennom demokratiets ABC og enda er langt fra i ha lzrt leksen sin i store deler av virt kontinent, si er det den eneste naturlige ting at det ogsi vil ta tid i Afrika. Jeg vet vel at f. eks. Ghanas K~vame Nkrumah i lgpet av de siste irene synes i ha gjennemgstt en foruroligende utvikling henimot diktaturet. Og man kan sagtens spgrre om det er den

11 gamle historien om makten, som gir ham ti1 hodet, men det er og blir hans uvisnelige zre at han sitt folk som det for Sahara, ti1 frihet fra hvitt styre uten terror og blodsutgydelse. Og mens jeg satt derinne i den ga~nle Christiansborg, med Ghanas flagg vaiende over de zrvzrdige murer, understreket han selv at han pi ingen mite tok sikte pi en politistat. Han slo fast at Afrika liar rett ti1 i styre seg selv. <Vi blir ti1 i styre oss selv dirlig, inntil vi kan styre oss selv godtx. Og hvor lang tid den prosess tar, er det vel ingen gitt i spi. Der hvor afrikanerne itnidlertid er blitt samvittighetsfullt lzrt opp ti1 3 styre seg selv, der ser vi jo at det gir forblgffende bra. Jeg venter faktisk nettopp fra Afrika en impuls ti1 fornyet demokrati, nir de fir summet seg og innlemmet det beste i sitt gamle administrasjonssyste~n i den nye statsdannelsen, som har erklzrt Stammeordningen krig. For en som har sett hvordan hele den voksne befolkning er med pi i styre landsbyen, og tildels faktisk ogsi styre kongen og hans rid, ved sine opinionsytringer. sett hvordan folket og lederne organisk sammen, er det natnrlig i vente at i sin tid skal nettopp afrikanerne fortelle oss godt nytt om tillempet afrikansk demokrati i afrikanske stater. Ja, jeg venter mer. Nir afrikanerne fir den hjelp ~ned alle de moderne problemer i overgangen fra naturalhusholdning ti1 pengepolitikk, og ti1 H finne sin plass i vir tekniske tidsalder, da tror jeg de vil ha et overskudd som vil komme ogsi internasjonal politikk tilgode. Vi har alt hatt glimt i den retuing. Hvem var det som tok affzre i FN overfor mannen med st#velen, uten en afrikaner, nemlig Sekou Tour6 fra Guinea. Han utsatte hjemreisen sin bare for i fortelle Krustsjov at s%nt man ikke. Og hvem var det som leste de store stater teksten i Hovedforsamlingen uten Nigerias utenriksminister. Han sa bl. a,: evi venter ledelse av dere, dere gir oss rot. Vi venter orden av dere, dere gir oss forvirring. Vi venter inspirasjon fra dere, men dere gir oss det motsatten. Det kommer nok mer av samme sort, eftersom tiden gir. Her i Europa er sikkert mange av den oppfatning at Afrikas og kulturelt, ville vzre en afro-europeisk 3 - Norsk Tidnskrilt for illisjon. - I. 33

12 nkse. Afrika har rbtoffene, vi har det tekniske apparat i rner enn en henseende. Sammen med Europa ville Afrika gi en lys fremtid i Men fra afrikansk synspunkt er det slik at de pi mange miter llar fitt nok av det overlegne Europa. adet forstir vi,~ roper Asia..La oss heller danne en afro-asiatisk blokk. Det er vi som borer sammen og som virkelig kan hjelpe hverandre.~ Pi et stort internasjonalt i 1958 i Afrika, opp. fordret en inder med glodende veltalenhet afrikanerne ti1 i kaste av seg europeernes ik og sli f$lge med Asia og lrere av det. Da sto professor Baeta fra Ghana opp og sa ti1 inderen og ti1 oss alle: <<Ta det med ro. Vi kommer nok, men nir vi kommer kan jeg forsikre dere alle om at det hverken blir Europas og Amerkas vei eller Asias vei. Det blir ua"7- egen afrikanske uei,,. Og det ligger uendelig meget i det svaret. Det ligger bl. a. det i det at en irhundrelang kolonizra likevel ikke har utryddet afrikansk vilje ti1 selvstendig liv, materielt og indelig. Og da skal det sannelig bli spennende i se hva det kan utvikle seg til. I kunstnerisk henseende tror jeg f. eks. vi kan vente oss adskillige afrikanske impulser med irene. Utsiktene lover godt for musikken, nir en barer dem synge ahikansk i det hi eller kristne hymner i kirken. Negro spirituals er jo dog en form for afrikansk folkekunst som har gjennemgitt en amerikansk metamorfose. Jeg har hart bantu spirituals laget si og si pi stiende fot av en guttegruppe og med denne samtidige dype tone av ubendig glede og fortvilet sorg. Et besok ved kunstakademiet ved Makerere universitet i Uganda var litt av en opplevelse. Det ga hip om i f i se afrikansk maleri - srerpreget - ikke si meget ved fargeklang som ved valg av motiv - med spenning og drama. Jeg glemmer ikke si fort bildet av den korsfestede sorte Kristus. Det er nesten overalt lett i merke at afrikansk Eormende evne lever sterkere enn noensinne f$r. Treskulpturer pi alle torv minner om det. Intet under at europeiske kunstnere i tur og orden forlengst har s$kt fornyelse i afrikansk formsprik. Det blir mer av det i hemtiden. Si har vi diktningen. Vi har vel alle h$rt navn som Leopold Sedar Senghor, Peter Abrahams og noen fi til. Ja, er det egent-

13 lig si forfriskende og nytt det de farer med? Senghor's harselas over New York sitter forresten igjen. Men er de originale nok ti1 i love oss nye rike kulturimpulser? Det er selvfelgelig fortjenstfullt av svensken Per WLtberg i gi oss en antologi av afrikanske forfattere i sin bok <<Afrika berattar,, men i sitt glimrende forord gir Wastberg klar beskjed om antologiens begrensning. Den er faktisk bare et kor av den gruppen av afrikanske litterater som behersker et europeisk sprik: engelsk, fransk, portugisisk. Det er i virkeligheten ikke Afrika som beretter. Det er et stykke intellektuelt emigrant-afrika som vi stifter bekjentskap med. De kan den kunst i anrette det slik som europeerne vil ha det. De sterkeste rester Era folkedypet, og de genuine afrikanske dikterne har vi enni ti1 gode i here. Men nir de begynner i lyde, kommer vi ti1 % lytte for alvor. Den madagassiske dikter Jean Joseph Rabearivelo er f. eks. i Wastbergs antologi representert med to av sine franske dikt, forevrig ypperlig oversatt ti1 svensk. Men Rahearivelos egentlige diktning skrev han pi sitt eget morsmil. Her bier han, her lengter han, her ber og kjemper og fortviler han. Pi Eransk derimot, er det mer eller mindre europeisk oppvisning. Og han er et eksempel blant mange. Skal en for alvor lytte ti1 Afrika-impulser, kommer en ikke forbi de tusener og alter tusener av billedrike ordsprik fylt med lunt og sunn eksistensiell livsvisdom og almenmenneskelig moral om godt og ondt, rett og urett. Her gir den ene generasjon noe av sitt heste forrid ti1 en ny generasjon. Og vi andre kan gjerne lytte ti1 dette oppkomme av livsvisdom Era den afrikanske hytten. Med det medfedte talent for fortellerkunst og vilje ti1 lidelse og drama og endelig seier, ligger alt ti1 rette for verdifull afrikansk litteratur i irene som kommer. Imidlertid tenker jeg altsi personlig lner pi de kultur- og Sndsimpulser vi kan fi ha Afrika for vir daglige omgangstone og vreremite her pi kloden. Den glade medmenneskelighet, solidariteten med sine omgivelser, lojaliteten mot et annet levende menneske. Det er slike ting jeg synes afrikaneren har litt mer av 35

14 enn oss andre. Det er slikt vi si sirt trenger i dag. Han er hjelpsom, gjestfri og vennesel, - med sitt religigse sinn vil llan aldri kunne ngye seg med en tallerkenflat sivilisasjon uten hjertelag. Ja, for afrikaneren er religigs. Det er et srerkjenne ved hatn som alle som skal ha med liam i gjgre bgr forsti og respektere. Og det er kanskje nettopp her at mange europeere sine stgrste feiltagelser. Selvfglgelig er ikke alle like her heller. Tenker man imidlertid pi massene, holder det nok stikk. Religigse og godslige, - men kjzre, hva si med grusomhetene: Mao-Mao og Kongo? Ja, de skal ikke bortforklares, men de er for barnestreker i regne sammenlignet med den rihet og brutalitet Europa har prestert i sitt mest siviliserte irhundre. I likhet med europeerne er ogsi afrikaneren g-rusom, fordi ogsi han er et syndig meuneske. Og fordi det enda ikke er bygget opp nok av indens forsvarsskanser, fir grusomheten ti1 daglig si mange grelle og simple utslag. Likevel gjentar jeg at vi pi mange miter kan lzre praktisk livskunst 110s afrikanerne, dersom vi bare vil ta imot. Nir de smiler, si smiler de. Nir de synger, si synger de - og mumler ikke som vi. Nir de hjelper, si hjelper de rett og slett. Og nir de griter, si griter de. Jeg gjentar hva jeg si ofte har sagt, at hvis Europa er tankens og zrgjerrighetens kontinent, Amerika teknikkens og Asia mystikkens, ja, si er Afrika hjertelagets kontinent. Og her kan det ikke unngl at det er i en slik afrikansk rekke av kristne kulturpersonligheter soln Aggrey fra Gullkysten, Haile Selassie fra Etiopia, Awolo~vo og Francis Ibiam fra Nigeria, Julius Nyerere fra Tanganyika og Luthuli fra at jeg personlig ser hipet om en sterk innflytelse ti1 oss alle fflr eller siden fra hjertelagets Afrika. Nir det fra hvit side i liar vrert hevdet at kristen kultur i Afrika skal forsvares ved apartheid, si er det ikke desto mindre en kjensgjerning at kristen forkynnelse har gitt Afrika et syn pi menneskeverdet som ser pi apartheid soln svart egoisme, og som har gitt anskuelsesundervisning pi det i skoler, hospitaler, i familielivet og ved middagsbordet, foruten i kirken. Det er ut fra dette kristne syn pi mennesket at

15 Nyerere i Tanganyika milbevisst har forsylkt i bygge opp et samfunn der alle raser skulle fi sin rettferclige plass i en felles innsats, det sikalte smulti-racial societys. Personlig hiper jeg at grunnen ti1 at han ni stir utenfor selve regjeringen er den at han derved enda bedre enn vil forberede hele sitt folk pi den rette medmenneske1ig.e samfunnsstruktur. Albert Luthuli i Sgr-Afrika gir i sine tanker i gunnen enda lenger, nir han l~evder at sa~nfunnet skal vzre non-racial, det skal overhodet ikke ta hensyn ti1 raser, men bare ti1 medmennesker som alle er like overfor Gud og som alle ogsi mi vzre like overfor lover og samfunn her pi jorden. I det hele har jo nettopp denne mann under sitt her i Norge i sin person gjort lys levende for oss alle det som jeg i gi uttrykk Eor. Han var seg sin afrikanske personlighet og kulturelle bakgrunn bevisst. Han hadde sine impulser fra Ghandi, men ganske szrlig fra Kristus, som han selv sa han skyldte alt. I det hele tatt er det svzrt fi av Afrikas nye ledere som ikke har gitt pi en eller annen misjonsskole. Luthuli har ogsi det. Tross den behandling han har fitt i sitt hjemland, var han trygg, glad, sterk, +en, nbgyelig, harmonisk og hjertelig. Pi tross av presset fra myndighetene, er han ikke blitt smilig og bitter. Tvert imot, han ga uttrykk for respekt for sine motstandere. Bedre og rikere kulturimpulser har AFrika neppe gitt oss hitti1 enn de han ga oss midt i vinterens - vipenlyls men likevel seierssterk. Han kan meget vel bli et symbol for en internasjonal kristen reisning, edel og uselvisk som han er, hgyverdig moralsk og villig ti1 i gi alt for idealene. Det er nettopp slike impulser vi i grad trenger i dagens noe usikre Europa. Og fremdeles trenger Afrika hjelp utenfra, ikke bare fra den kristne misjons forkynnelse og barmhjertighetsarbeide. Det vil fortsette mer intenst enn fer. Ikke bare fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, - de mi fortsette sin hjelp ti1 selvhjelp. Men det som trenges mest i denne oppbyggingsperiode som Afrika ni stir overfor, er nzennesker, levende mennesker som er villige ti1 enten en kortere tid, eller et helt liv i marsjere i takt med dette hjertelagets kontinent, tross alle forskjeller ellers.

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 140 ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 22.06 Mens det i den nye bibeloversettelse brukes ordet Engel, på den som nå taler til Johannes, så er det i den gamle oversettelse brukt ordet Han. Dette har gjort at

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Kyss mer, hopp mer, gi opp et prosjekt, les Samuel Johnson, og andre forsøk på å mestre hverdagen OVERSATT FRA ENGELSK AV GUNNAR NYQUIST

Kyss mer, hopp mer, gi opp et prosjekt, les Samuel Johnson, og andre forsøk på å mestre hverdagen OVERSATT FRA ENGELSK AV GUNNAR NYQUIST GRETCHEN RUBIN LYKKEPROSJEKTET HJEMME Kyss mer, hopp mer, gi opp et prosjekt, les Samuel Johnson, og andre forsøk på å mestre hverdagen OVERSATT FRA ENGELSK AV GUNNAR NYQUIST Til Elizabeth Det å være lykkelig

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Eva Joly Judith Perrignon. Liras øyne. Thriller. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen, MNO

Eva Joly Judith Perrignon. Liras øyne. Thriller. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen, MNO Eva Joly Judith Perrignon Liras øyne Thriller Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen, MNO Originalens tittel: Les Yeux de Lira I JULI Abuja, Nigeria Det var en gang en mann som het kong Okanagba. En

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

7. Afrika på 1800-tallet. Sør og nord... Den store urotiden i det sørlige Afrika. Zuluerobringene... Boerne i Kappkolonien...

7. Afrika på 1800-tallet. Sør og nord... Den store urotiden i det sørlige Afrika. Zuluerobringene... Boerne i Kappkolonien... Innhold Innledning........................................... 1. Et kontinent blir bosatt.............................. Menneskets forhistorie. Utvikling av redskaper og språk... Fangst- og fiskersamfunn...

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Det autentiske menneske

Det autentiske menneske Det autentiske menneske Av Trine Bjørgan Høiberg, transpersonlig psykoterapeut Vårt samfunn trenger mennesker som våger å være det samme som det gjør. Som tørr la hjertet være utgangspunktet for handling

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen hans. Osiris var herskeren over dødsriket. Anubis med sjakalhode var balsameringens

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer