ARSMELDING [il FISKERIRETILEDEREN. l SKJERVØY, KVÆNAR6EN OG NORDREISA . _ ,.

Transkript

1 o. ARSMELDING [il FISKERIRETILEDEREN l SKJERVØY, KVÆNAR6EN OG NORDREISA. _ ,. - l V

2 l. OVERSIKT; Kommunegrenser SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNAGNEN

3 INNHOLDSFORTEGNELS~ SIDE 2.1. RETTLEDNINGSTJENESTEN VIRKSOMHET OG FUNKSJON 3 l. l Fiskerikontoret Personal. et Korrespondanse Møtevirksomhet /viktige prosjekt i Skjervøy Nordreisa og Kvænangen Tjenestereiser Fiskerinemndene i Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Møtevirksomhet i nemndene Viktige fiskerinemndssaker i Skjervøy,Nordreisa og Kvænangen SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskarmantallet i Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen ' Fiskarmantallet fordelt etter alpersgrupper i Skjervøy~Nordreisa og Kvænangen a FISKEFLATEN 3.1~a. Merkeregistret for Skjervøy 3.l.b~ Merkeregistret fgr Nordreisa 3.l.c. Merkeregistret for Kvænangen 3.3 Konsesjopsbilde for Skjervøy og Nordreisa 4. FOREDLINGSLEDDeT 4.1- a 4.l.. b 4.1.c Fiskeindustribedrifter i Skjervøy kommune Fiskeindustribedrift~r i Kvænamgen kommune Fiskeindustribedrifter i Nordreisa kommune Råstoff)' produksjon og anvendelse i Skjervøy 18

4 5. FISKEOPPDRETT/ AKVAKULTUR 5.1 a Oppdrettsdata for Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner LANE OG FINANSIERINGSKILDER Statens Fiskarbank Søknader fra Skjervøy Nordreisa og Kvænangen kommuner 24' Sluttord 29

5 KAPITTEL l RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1. Kontoret: Fiskerikontoret holder til i kommunalt utleiebygg sør for Skjervøy Rådhus. Kontoret er inndelt i 3 rom på tilsammen 52 m2. Fiskerirettleoe+en bruker formannskapssalen på rådhuset til møterom for fiskerinemda Personalet! a. Fiskerirettleder 1/1 stilling b, Konsulent l/l stilling. c. Kontorfullmektig 2/3 stilling 1.3. Rorrespodanse: I løpet av året 1990 har fiskerikontoret mottatt og sendt 1240 brev. I realiteten er antall mottatte/sendt~ brev høyere da rnøteinnkallelserr protokoller til f{skerinemndene og brev i forbindelse med rullering av fiskarmantallet blir registert.som an forsendelse. Tidskrifter, brosjyrer og visse typer åpne forsendelser er ikke oppført i brevjournalen. 1.4 Møtevirksomhet/ viktige prosjekter: Skjervøy! - Arsmøte Skjervøy fiskarlag og Arviksand fiskarlag. Byggningsrådsmøter, - - Fiskerinemdsmøter. - Etableri~g av lineegnesentral på Skjervøy. Nordreisa: - Kontordager i Nordreisa en dag pr. mnd. - Fisker~nemdsmøter. - NUG-konferanse på Storslett ~vænangen: - Kontordager i Kvænangen en dag pr_ mnd. - Fiskerinemdsmøter. - Oppdrettsmøte på Gildetun. Oppdrettsforeningen. - Kystsoneplan i Kvænangen.

6 1.5 Tjenestereiser utenfor rettledarsonen: - Møte i Tromsø om fiskeflåten på Skjervøy. Oppdrettsmøte i Tromsø.. Torsk Samling i Balestrand. l ukes kurs for alle ansatte. - Torskeforskning på Arnøya. - Etatssamling i Lavangen FISKERINEMNDENE I SKJERVØY$ NORDREISA OG KVÆNANGEN l.6.a. Fiskerinemnda i Skjervøy Formann: Nestformann: Medlexn: 11 Il Varamedlem: Hedly Ottesen, 9195 Arviksand Jan Johansen, 9195 Arviksand Otta Reiersen, Sandvåg 9180 Skjervøy Reidar Johansen, Simavåg 9180 Skjervøy Reidun Monsen,Klaus Dreyersv.3,~180 Skjervøy Johanne Flåten, Maursund, 9180 Skjervøy Tor Nygård, 9194 Lauksletta Harald Jørgensen/ Taskeby, 9180 Skjervøy Nemda er valgt av Skjervøy kommunestyre fo~ periodeu ,.._ l.6.b. Fiskerinemnda i Nordreisa. Formann Nestform~nn 11 " Knut Larsen, Bakkeby, 9087 aamneidet Knut Evanger, 9086 Sørkjosen Johannes Wiik} Kroken 2, 9080 Storslett Rønnaug Pedersen, Ringv.10, Storslett Gunnar J. Johansen~ 9086 Sørkjosen

7 Varamarlem " u fl " 11 " fl Peder Larsen, 9089 Oksfjordhamn Ragnild Rask, Hansbakøl8, 9080 Storslett Sigmund Jensen, 9078 Hamnnes Ragnar Johansen, 9078 Hamnnes Klara Pedersen, Ringv. 30, 9080 Storslett Eiolf Henriksen, 9080 Storslett Klaus Pedersen, Storvik, 9080 Storslett Kåre Pedersen, Bakkeby,"'9078 Hamneidet Eilif Johansen, 9089 Ok~fjor~hamn, Nemnda er valgt av Nordreisa kommunestyre for perioden c. Fiskerinemda i Formann Nestformann Medlem " varamedlem li 11 fl fl Kv~nangen Einar Haukland,9092 Sørstraumen Arvid Hansen, 9098 Jøkelfjord Dagny Severinsen, 9092 Sø~straumen. Karen Svendsen, ~098 Jøkelfjord - Sigurd Mortensen, 9092 Sørstraumen Birger Johnsen, 9092 Sørstraumen Laurits Johnsen, 9092 Sørstraumen Hagbart Hansen, 9185 Spildra Bodil Isaksen, 9184 Reinfjord Ole Isaksen, 9185 Spildra ' - Nemnda er valgt av Kvænangen kommunestyre fo~ perioden MØTgviRKSOMHET I NEMNDENE. 1.7.a. Skjervøy fiskerinemnd. Det ble holdt 4 møter i løpet av 1990 i Skjervøy fiskerinemnd. Tilsammen 62 saker ble behandlet,inklusive referatsaker. Total møtetid var 11.5 timer. Den korte møtetiden sett i forhold til antall saker; skyldes at mange enkeltsaker er tatt opp med formannen i fiskerinemnda og nemndsmedlemmer.. Økning i antall saker var på 32 % s~tt i forhold til 1989.

8 1.7~h. Nordreisa fiskerinemnd: Det ble holdt 4 møter i løpet av 1990 i Nordreisa fiskerinemnd Tilsammen 33 saker ble behandlet~inklusive referatsaker. Total møtetid var 14 timer. Økning i antall saker var på 136 % i 1990 i forhold til l.7.c. Kvænangen fiske~inemnd. Det ble holdt 4 møter i løpet av 1990 i Kvænangen fiskerinemnd. Tilsammen 27 saker ble behandlet,inklusive referatsaker. Total møtetid var 12 timer. l.s. VIKTIGSTE FISKERISAKER l.b.a. Skjervø~ fiskerinemnd - Søknader om lån i Statens F:tskarbank (SFB) trl nybygg. - Søknader om rente - og avdragsutsettelser i SFB. - Søknader om lån med kontraheringstils. og investeringstilskudd i SFB. - Søknader om LK - tilskudd (Sysepakken) til gjeldsanering i SFB. - Søknader om rentestøtte (Sysepakken) i SFB - Søknader om tilskudd til arbeidsmiljøinvesteringer i SFB. - Søknader om kondemneringstilskudd av fartøy t SFB. - Garantikassen ~ uttalelser. \, - Forskjellige låne og tilskuddsordninger i SFB. - Fiskarmantallsaker. - Fiskeridirektoratet - søknader om ei~ndomsrett til nybugg. - Uttalelser vedr. overdragelse av lån i SFB. - Kystsoneplan for Skjervøy kommune- - Søknader om konsesjon for torsk. l.8.b. Nordreiaa fiskerinemnd. - Søknader om lån i SFB til nybygg~ ~ Søknader om rente - og avdragsutsettelser i SFB. Søknader om ~ån med rentesubsidier og investeringstilskudd i SFB. - Søknader LK- tilskudd (Sysepakken) til gjeldsanering i SFB. - Søknader om rentestøtte (Sysepakken) i SFB. ~ Søknader om tilskudd til kondemnering av fartøy i SFB... Søknader om tilskudd til arbeidsmiljøinvesteringer i SFB. - Garantikassen - uttalelser. ~ Forskjellige låne og tilskuddsordninger i SFB ~ Fiskarmantallsaker. - Fiskeridirektoratet - søknader om eiendomsrett til nybugg. - Søknader om konsesjon for torsk. - Søknader om lån/tilskudd fra kommunens næringsfond.

9 l.s.c. Kvænangen fiskerinemnd- - Søknader on LK - tilskudd (Sysepakken) til gjeldsanering i SFB. - Søknader om rentestøtte (Sysepak;ken} i SFB. - Søknader om lån til kjøp av brukte fa~tøyer i SFB. - Fi skarmantall saker...; Garantikassen - uttalelser. Søknader om lån og tilskudd fra næringsfondet i Kvænangen ko{mlune. - Kvænangen kommune - etableringstilskudd til unge fiskere. - Kystsoneplan for Rvænangen kommune. - Søknader om lån og investeringstilskudd til fiskeindustrianlegg. - Søknader om konsesjon for torsk

10 KAPITTEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskarmantallet pr Tabell 2.1.l.a. Fisk~rmantallet i Skjervøy kommune~ Fiskere fordelt etter'aldersgrupper p~ blad A og B Kilde: Egne registreringer. Aldg:r Blad A Blad B Totalt l < <50 lo < < < Tabell 2.1~2-a. Fiskarmantallet i Skjervøy kommune. >>> 54 o 54 totalt Totalt antall fiskere på blad A+B sammenlignet med tidligere år:-- Kilde: Egne registreringer. Kateqori/år t,l990, 1Q~2 Blad B Blad A! Tgtalt ! ! Tabell a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune. Kretsvis fordeling av fiskere i Skjervøy kommune Krets/kate.gori Uløybukt Nikkeby Akkarvik 1\rnøuhamn Lauksletta Arviksand Skjervøy Totalt Kilde; Egne registreringe~~ C- Blad A Blad B Tota) t

11 l 2.l.l.b. Fiskarmantallet i Nordreisa kommune. Fiskere fordelt etter aldersgrupper på blad A og B Kilde; Egne registreringer. Aldgr <20 <30 <40 <50 <60. <67 <70 >> :totalt Blad A o l Blad B l 127 Totalt l Tabell b. Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune. Totalt antall fiskere på blad A + B sammenlignet med tidligere år. Kilde; Egne registreringer. XQtegori{årat. 1Q90 Blad B 127 Blag A 83 Totalt Q ? Tabell b. Fi$karmantallet i Nordreisa kommune. Kretsvis fordeling av fiskere i Kilde; Egne registreringer_ Nordreisa kommune. - Krets.(kategOri Blad B 1990 Blad A 1990 Totalt Hamnes 14 s 22 Rotsund Hamneidet Sørkjosen Storslett Oksfjordhamn Totalt

12 Tabell c. Fiskarmantallet i Kvænangen kommune Fiskere fordelt etter aldersgrupper på blad A og B Kilde; egne registreringer. Alder ~20 <30 40 <5-0 <60 <67 <7Q >> Totalt l3lad A lo 12 a Blad B lo 6 l o 60 Totalt 7! ! Tabell c. Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune Totalt antall fiskere på blad A+B sammenlignet med tidligere år. Kilde egne r~istreringer. Kategori{årst.l Blad A Blad B Totalt Tabell '-, c. Fisker~mantallet i Kvænangen kommun$. Kretsvis fordeling av fiskere i kommune. Kvænangen Kilde: Egne registreringer: Kr~ts/kategori Burfjord Jøkelfjord Reinfjord Seglvik Spildra Sørst~aumen Valanhamn ~jækan Totalt Blad A 129-o Blad B 1990 Totalt o 2 l o l

13 Kommentarer til tabellene - fiskarmantallet i Skjervøy kommune. Totalt antall fiskere i kommunen hadde en nedgang med 27 sammenlignet med Blad B hadde nedgang med 27 og på blad A nedgang med 4. Arviksand Nikkeby og Skjervøy hadde nedgang i aptall fiskere, mens de andre kretsene hadde en viss økning. Størst Økning hadde Arn~yhamn med 2 på blad A og 4 på blad B. Aldersmessig sammensetning av fiskere på blad A og B ser ut til å være normal. Kommentarer til tabellene - fiskarmantallet i Nordreisa kommune. Totalt antall fiskere i kommunen hadde en nedgang med 22.På blad B var det en nedgang på 30, og på blad A en økning-på 8. Nedgangen skyldes at mange fiskere har gått over til andre yrker, på gr. av krisen i torskefisket. Aldersmessig sammensetning blandt fiskere på blad B ser ut å være som normalt, med flest fiskere i alderen år. På blad A er det flest fiskere over 50 år. Kommentarer til tabellene - fiskarmantallet i Kvænangen kommune. Antall fiskere i kommunen hadde en nedgang med 6 fra Blad B hadde en nedgang med 10, mens blad A hadde en økning med 4. Nedgangen skyldes at fiskere har gått over til andre yrker, på gr.. av svikten i torskefiskeriene.. Aldersmessig sammensetning ser ut til å være normal,med flest fiskere på blad B mellom år, og på blad A over 60 år.

14 KAPITTEL 3. FISKEFLATEN Tabell 3.1.a. Merkeregi$teret pr~ i Skjervøy kommune. Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidlige-re år.. Kilde: Egne registreringerv Båtstr.Lår Under 6 m o - 6m m lom m lo - 15m m m m m m o o --r 30 40Ill - l. l o - Ov m >> 40m Tabell l.a. Merkeregistret pr J Skjervøy kommune Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Skjervøy kommune.. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter. Rilde: Egne registreringer- KretsLbåtstr. <6m 6-lOm l l0-15m Uløybukt 13 4 o Nikkeby 7 2 o Akkarvik Arnøyhamn Lauksletta Arviksand Skjervøy Totalt m o l l m o l m >40 o o o o l 2 l 2

15 Tabell a. Merkeregisteret pr i Skjervøy kommune. Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøy i Skjervøy kommune sammenlignet med tidligere år.. Kilde: Egne registreringer.. Krets/ r tall Uløybukt Nikkeby Akkarvik Arnøyhamn Lauksletta Arviksand Skjervøy Q Q Totalt Kommentarer til merkeregisteret i Skjervøy kommune. Trass i en nedgang på 28 båter i 1989,så har det skjedd noe mere positivt m.h~t. nyregistreringer -for 1990 med 12 nye t'egistreringer. Tabell 3-l.b. Merkeregisteret pr i Nordreisa kommune. Antall merkeregistrerte fiskefartøy i kommunen sammenlignet med tidligere år. Båtstørrelsen er oppgitt i lengs~e lengde i meter. Kilde: Fiskeridirektoratet og egne registreringer. Båtstr./år.l u - 6m u- 6m m lom m l0-15m m lo 15-20m m l o o l 20-30m o o o 24-30m o o o o 30-40m o o o > - 30m l o o l >>40m o o o Totalt

16 Tabell 3.1.l.b. Merkeregisteret pr i Nordreisa kommune Kretsvts fordeling av merkeregistrerte fiskefartøy i Nordreisa kommune. Krets/å]\et.. Kilde: u-6m Hamnnes 12 Rotsund 23 Hamneidet 7 Sørkjosen 5 Storslett 12 Oksfjorghamrt 14 Totalt 73 Fiskeridirektoratet og egne registreringer. 6-lOm l0-15m 15-20m 20-30m 30-40m 5 o o o o 17 o l o o 5 o l o o 10 l l o o 14 2 o o o 5 l l o o o o >>40 o Tabell b. Merkeregisteret pr i Nordreisa kommune.. Kretsvis fordeling av merkeregistrerte fiske - fartøy i Nordreisa kommune sammenlignet med tidligere år. Kilde: Fiskeridirektoratet og egne r~gistreringer..kretslårst Hamnnes Rotsund Hamneidet Sørkjosen Storslett OJ!efjordhem!! To~al:t 1~4 l24 ''124, Kommentarer til merkeregisteret 1 Nordreisa kommune. Nordreisa kommune hadde 13 nyregistr~ringer i løpet av Størst tilgang var det på båter under 6 m. med 10 stkv Det ser ut som at stadig flere vil sikre seg retten til å fiske på ~aksimalkvoten som er på 6000 kg (rund vekt) på båter under 7 m.

17 Tabell 3.l.c. Merkeregisteret pr i Kvænangen kommune. Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere Ar. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter. Kilde: Merkelovens ti l synsmann.. B tst./år t ~ , u - 6m u- 6m m lOm m 11 9 lo 8 l0-15m m l l m o o l 18-24m l D o o 20-30m l l l 24-30m o o o o m o o o over 30m o o Q o >> 40m o o o!ota!t 310 ~ ! Tabell 3.l.l.c. Markeregisteret pr i Rvænangen kommune Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiakefartøyer i Kvænangen ko~une. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde i-meter. Kilde: Merkelovens tilsynsmann i Kvæn&ngen KretsLbåtstr. ut::6m 6 - lom 10-15m' tn 20,... ~om Burfjord o l Jøkelfjord 8 9- o o o Kjækan l o o o o Reinfjord 9 2 l o o Segelvik 3 3 o o o Spildra o o Sørstraumen o o o Valanhamn l l o o o TQj;alt o l

18 Kommentarer til merkeregisteret i Kvænangen kommune. I løpet av 1990 har Kvænangen kommune mistet 5 merkeregistrerte fartøyer over 10 meter, og en tilgang på 2 under 10 meter~ 3.3 KONSESJONER I FISKET FOR KOMMUNENE~ Tabell 3.3.a. Konsesjoner i kommunene Skjervøyr No~dreisa og Kvænangen. Skjervøy ko~une: Ferskfisktrålere over 200 brt M/S "Kågøy, M/S "Skjervøyfisk" Reketrålkonses joner: M/S "Alf red son" 1 M/S "Sverdrups-on" 1 M/S "Sandra B", M/S "Haukøysund" p Småtrålkonsesjon Lodde/kolmule Drivgarn etter laks M/S "Alfredson" M/S "Hau:kØY!SUnd 11, M/S "Ja~o Jr." l. M/K ttlaila" T-40-S, M/K ''Gevinst" T-313-S M/K "Nordpynt" T Nordreisa kommune: Småtrålkonsesjon Driv-garn etter laks M/K 11 Liten Jr." T-73-N, M/K "Laksen" 1'-29-N, M/K "Dansktind" T-84-N. Kvænangen kommune: Reketrålkonsesjon : M/S "Skorpesund"

19 4. KAPITTEL FOREDLINGSLEDDET Tabell 4.1.a. Antall og type fiskeindustribedrifter i Skjervøy kommune. Videreforedlings fiskebedrifter Skjervøyfisk A/S Skjervøy Arnøybruket A/S Arviksand Konvensjonelle _. -~_Rekebedri fter fiskebedrifter Arnøybruket A/S Lauksletta Skjervøybruket A/S Skjervøy. Mottaksanleg Kåre Renø A/8. Arnøyhamn Akkarvik Tabell 4.. l.b. Antall og type fiskeindustribe<iiifter i Kvænangen Konvensjonelle fiskebedrifter Harry Kristiansen A/S Jøkelfjord Reinfiordfisk h/s, Rginfjqrd MotaKsanlE!99 Bad der en Burfjord Segelvik Tabell 4.lrc. Antall og type fiskeindustribedrifter i Nordreisa l Konv~nsjonelle fiskebedrifter~ Ottar Gamst, Rotsund Johs. H. Giæver, Hamnes~ Mqtaksanlegg Klubbenes Kommentarer: Skjervøy: Polar Skjervøy A/S gikk konkurs, og motaket av fisk stoppet i uke 22. I uke 42 ble det ny start i bedriften da med nye eiere under navnet Skjervøyfisk A/S. Leinebø & Larsen i Arviksand gikk også konkurs i -90~ Her har det også blitt eierskifte~oe nye eiere driver i lokalene til-leinebø & tarsent under navnet Arnøybruket A/S. Sysselsettingen ved bedriften har vært noe varierende gjennom året. Det opplyses at det har vært 35 heltidsansatte og 30 sesongansatte der.

20 Kvænangen: Det ser ut som at konkursbølgen i fiskeindustrien er over i Kvænangen. I 1990 fungerte fiskebrukene normalt, men sysselsettingen var lav og det skyldes at tilgangen til fisk har vært. liten.. Harry Kristiansen A/S sysselsatte 5 på~beltid og 10 sesongansatte~ Nordreisa: I Nordreisa kommune ~r det bare Ottar Gamst i Rotsund som driver produksjon av fisk. Sysselsettingen er sesongbetont og det meldes om 2 heltidsansatte og i tilegg 6 isesongene~ 4.2. RASTOFF, PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING. Tabell 4.2.a. Total ilandført kvantum fisreråstoff fordelt på fiskeslag i Skjervøy kommune (hele tonn}. ' Kilde: Opplysninger fra rlen enkelte bedrift.. Fiskeslag/år Tors:k ~ Sei = 1~4: Hyse Steinbit Blåkveite 3 o Brosme {) Uer Reker lr ; Annet Total!; ~ ~0.542

21 Tabell 4.2.l.a. Totalt ilandført fiskeråstoff fordelt på redskaper i Skjervøy kommune (hele tonn). Kilde: Fiskeribedriftene Redskap/år " Garn Line Juksa Not Trål Snurrevad o o Reketrål Andre e76~ e351 Tab$ll a. Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff i Skjervøy kommune fordelt på anvendelse (hele tonn). Kilde: Fiskeribedriftene Anvende l sg- Fersk Frysing Sal ting; Heging Totalt ' Kommentarer: Totalt ilandført fisk eksklusive reker i 1990 var 53% mindre enn forgående års totalkvantum. Det var størst nedgang for torsk med 1464 tonn. Seifisket var også dårlig og kvantumet gikk ned med 884 tonnt en nedgang med 37% i forhold til -89 kvantummet. Alle andre fiskeslag hadde tilbakegang,og størst for uer med hele 73%. Det mest positive var rekefisket som hadde en kvantumøkning med 1350 tonn..

22 Tabell 4.2.b. Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på fiskeslag i kvænangen kommune (hele tonn). Kilde: Fiskeribedriftene. Fiskeslag/år ea Torsk Sei Hyse 4 17 l Steinbit o l o Blåkveite o o o o 6 6 Brosme/lange 3 3 l uer l Reker o o o o Anget o ~ Tabell b... Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskaper i kvænangen kommune {hele tonn). Kilde:Fiskeribedriftene Redskap/år Garn Line o Juksa Not Trål o o - -.o Snurrevad o o 3 l 123 o Reketrål o o 3 o ann~t o 4 3 o TQtS!lt }Anvendelse Frysing Salting Fersk Henging Totalt ~~l~------~1~------~73~1~--~--~4~9~----~7~8~2~-

23 Kommentarer: I landført kvantum i ;._90 er på 782 tonn, som er ca.29% mindre en fjordårets kvantum. Alle fiskeslag hadde en markert nedgang, men kvantummessig var nedgangen størst på torsk og sei. Det er to fiskebruk og tre motaksanlegg som kjøper fisk, Harry Kristiansen i Jøkelfjord med to motaksanlegg og Reinfjordfisk A/S med en motaksanlegg. Størst kvantum hadde Harry Kristiansen A/S med 484 tonn og Reinfjordfisk A/S med 298 tonn. Største andel av kvantumet gikk til salting og henging. Tabell 4.2.c;. Totalt ilandført kvantum fisker~stoff fordelt pa fis~eslag, Nordreisa kommune (hele tonn). Kilde; Fiskeribedriftene. Fiskeslag/år _ Torsk Sei Hyse Steinbit o 4 2 Blåkveite o o 3 Brosme/lange Uer ?6 17 Annet Reker o 13 Totalt ~ ~423 Anvendelse Fersk Frysing Salting Henging Totalt

24 Tabell 4.2.l.c.. Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskaper i Nordreisa kommune (hele tonn) Kilde: Fiskeribedriftene. Redskap/år Garn ? Line Juksa Not Trål o l 2 Snurrevad o o Reketrål annet l Totalt "Kommentarer; Bedriften Ottar Gamst~ Rotsund var den eneste fiskeribedriften i Nordreisa kommune som drev produksjon av fisk i Sammenlignet med 1989 så er nedgangen hele 32%. 'Nedgangen skyldes i hovedsak li te tilgang på sairåstoff. '

25 5. KAPITTEL FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR Tabell S.l*a. Oppdrettsdata fo~ Skjervøy kommune. Kilde: Egne registeringer. Antall Konsesjon Antall Konsesjonstall Ar matfiskan., volum settefiskanl= for settefisk m3 l m3 l m m m m Tabell 5-l.b. Oppdrettsdata for Nordreisa ko~une* Kilde: Egne registeringer. Antall Konsesjon Antall Konsesjonstall Ar matfiskan. volum sett~fiskanl.. for settefisk 1985 l 8000 m m3. - o m3 o o m m3 l m3 l 45000

26 Tabell 5.l.c. Oppdrettsdata for Kvænangen kommune. Kilde: Egne registeringer. Antall Konsesjon Antall Konsesjonstall Ar matfiskan.. volum sett~fl,skanl. for settefisk m3 l stk fl m ff m m " n m ,, m Tabell 6.1 a~ Oversikt over produksjon av laks i Skjervøy kommune ~ilde: Matfiskanleggene Produksjon Utsatt smolt Ant.syssels. Forv.produksjon '-. Tabell 6.1 a: Oversikt over prq uksjon av laks i Nordreisa kommune Kilde: Matfiskanleggene Produksjon Utsatt smolt Ant.syssels. Forv.produksjon Tabell 6.1 a. Oversikt over produksjon av laks i Kvænangen kommune Kilde: Matfiskanleggene

27 Produksjon Utsatt smolt Ant.syssel$. Forv.produksjon Produksjon av settefisk i Skjervøyr Nordreisa og ~vænangen. Driftstall: Produksjon av smolt i stk. Forventa produksjon av smolti stk.. Innlagt mengde rogn i liter ~ f Kommentarer: Oppdrettsnæringen i vårt distrikt har blapdede ærfaringer fra For Skjervøys vedkommende har den vært preget av en del usikkerhet pga~ banksituasjonen. De fleste anleggene mistet sin bankforbindelse og drift uten bank sier seg selv hva som blir resultatet. For Nordreisa og Kvænangen har det vært en pen økning i produsert kvantum. Dette må tilskrives fornuftig drift og god bakkekontakt forøvrig. Kvænangen kommune er den største oppdrettskommunen mht. produsert tonn pr.år, og begynner å få gode tall å vise til både i omsetning og sysselsetting. Smbltsituasjonen ser ut til å være stabil. Selvom innføring av sonebegrensing kommer, vil regionen ha smolt nok til å dekke behovet. Dette viser at god planlegging i utgangspunktet gir resultater. Det er dermed gode muligheter til å innfri forutsetningene.. Sykdom i oppdrettsanlegg har ikke forekommet i 1990, og det er derfor ikke brukt medisin til dette. Det må være en sensasjon når en sammenligner seg med landet forøvrig, og en må håpe at 1991 vil gi de samme resultater.

28 LAN OG FINANSIERING Tabell 6.l.a. Omsøkt-og innvilgede lån i Statens Fiskarbank fur ulike søknadstyper i SkjervØy kommune Ant. Søknads type Nybygg 6 Brukt fartøy 6 ombygging/ i Rep.fiskefartøy l Motorer l Fiskeredskap 2 Fiskeind. i Fiskeriserviceanl. Oppdrettsanlegg 37 i LK -tilsk.til gjelds~/ Rentedekning 5 Arbeidsmiljø 4 Kondemnering Søkt lån o , , , , r- innv. lån , Totalt QQ, , ,- Sammenligning med andre år. ( kr.looo,- ) , , {), , , ,- Ant. Totalt Om~ økt: lån!rtnvilg~t i %,, _ % 63 --" % 50 --" % 29 _.,..rt...,._ ,5% 36 --" % fl ,6% 44 --" t4% _... u... _ %.

29 Kommentarer: Søknadsmassen til Statens Fiskarbank var hovedsaklig for nybygg, brukte fartøyer og likviditetslån. Over 30% av omsøkte lån gjalt likviditetslån, Dette forteller litt om situasjonen for fiskerne i Skjervøy kommune. Tabell Ant. l 3 l l.b. Omsøkt-og innvilgede lån i Statens Fiskarbank for ulike søknadetyper i Nordreisa kommune Søknad type Søkt lån Innv.. lån Nybygg Brukt fartøy o Ombygging Dekksutstyr. Motoranlegg Rep. fiskefartøy Fiskeredskap o Fiskeind. Fiskeriserviceanl. Oppdrettsanlegg Settefisk LK - tilskudd til \. gjelds4/rentedekning Arbeidsmiljø Kondemnering lo Totalt sanunenligning med andre år ( kr. 1ooo,- ). Ant. Totalt Oms økt lån Innvilget i % lo --" % lo --" % 18 --" % 5 ~-" ,4% 9 --t'-~ ,8% " ,2% 3 --" % %

30 Kommentarer: Det var stor nedgang på den totale lånemassen fra Nordreisa. Hovedmengden søkte om likviditetslån/tilskudd, og bare en søkte for ombygging. Nedgangen i antallet søknader var på nele 50%. Tabell 6.1.c. Orosøkt-og innvilgede lån i Statens riskarbank for ulike søknadstyper i Kvænangen kommune. Ant. 3 4 Søknads type Søkt lån Innv.lån Nybygg Brukt fartøy Ombygging Dekksutstyt. Motorer Rep. fiskefartøy Fiskeredskap Fiskeind. Fiskeriserviceanl. Oppdrettsanlegg Settefisk \ LK-tilskudd til gjelds.jrent~dekning Arbeidsmiljø Kondemnering Totalt ~37. OQO r- Sammenligning med andre år ( kr. looo,- ). - Ant. Totalt Oms økt lån Innvilget i ~ o. 7 --" % ""100!11 lo % 12 --"-- u ft % 8 " % lo --" % 3,,.,..., % 5 --" %

31 Kommentarer: Det var ikke søknader fra Kvænangen på fartøyer i Fiskeindustrien søkte og fikk innvilget en søknad. Det var ingen som fikk likviditetslån i 1989.

32 SLUTTORD: FISKERI: 1989 var et dårlig år for fiskerne i vårt distrikt grunnet fiskestoppen som ble innført den.18.mars, derfor var det svartmaling av situasjonen da. For å beskrive-situasjonen i 1990 trenges mere enn svartmaling, de ordene som skal beskrive situasjonen bør bare brukes en gang hver mannsalder og ~like ord egner seg helst ikke på trykk. Dem som har samlet på avisutklipp vedr. fiskeriene har det beste materialet, og bør gjemme disse for framtida. Situasjonen var som nevnt helt vanskelig, de fleste fiskerne fikk merke det på pengboka. At fiskerne klarte seg såpass som dem gjorde viser bare hvilke nøysomme yrkesutøvere man har med å gjøre. Hvis noen av utøverne i næringen har trodd at fiskeri er "jappetilværelse" må dem snarest revurdere sine tanker, for fiskeri er fortsatt arbeid og slit hvis man skal lykkes. FISKEINDUSTRI: Fiskeindustrien i Skjervøy hadde de største problemene i Alle anleggene måtte reorganiseres både økonomisk og bemanningsmessig. Vi gir fiskerikrisa hele skyldat enkelt og greit. Mangel på råstoff og små muligheter til langsiktig planlegging skaper problemer for fiskeindustri~n i hele regionen. OPPDRETT: Oppdrettsnæringen hadde også store p~oblemer i Næringa er såpass ny i regionen at det ikke er så mange som har stor nok egenkapital til å takle vanskelige t{der. Når så bankene ikke makter å bidra med kapital er m~n inne i en vond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Dette har ~ørt til flere konkurser i næringa. FRAMTIDSØNSKER: FISKERI For fiskeriene er hovedønsket at kvotene kommer på et nivå som gjør det mulig for fiskerne å berges økonomisk både for båt og hjem. Videre er det å håpe at tilgjengeligheta til fisken holder seg stabil slik at ikke krisen blir ytterligere forsterket når kvotene engang er akseptale. Dessuten må myndighetene snarest oppdage og vedkjenne seg den gedigne tabben som ble gjort da

33 sjarkflåten ble regulert. Dessuten må strukturen til fiskeflåten rettes opp slik at vi får fartøyer i alle størrelser og ikke hovedvekta plassert hos sjarkflåten. Ved større båtprosjekt må rederisamarbeidjrederikontor være en naturlig del av drifta. Det er nermest uhørt at båter i millionsklassen drives av personer som mesteparten av året befinner seg ute på fiskefeltet, uten at noen på land tar seg av papirarbeidet og administrasjonen av båtene~ Hvilke bedrifter som er f en slik priskl?sse på land kan det'? t u, FISKEINDUSTRI Fiskeindustrien vil naturlig nok få bedre tider når kvotene til fiskerne økes. Når økonomien igjen kommer på et akseptabelt nivå må nytenking og videreforedling komme sterkt på banen. Samarbeid er et ord som begynner å bli forslitt i årsmeldingssammenheng. Fiskeindustrien blir likevel påminnet om viktigheta med å samarbeide~ Det vil helt sikkert være mye å hente ved å innlede ti l et regionalt samarbeid på ola. råstofffardeling, salg m. v. OPPDRETT Oppdrettsnæringen har mange fordeler i vår region. Hovedfordelen ligger i rent miljø og gode lokaliteter. rlette har også slått positivt ut hittil med god kvalitet på fis~en og lite og ingen sykdom. Samarbeidstanken på de områder hvor det er fornuftig har også fått fotfeste, dette vil være med på å høyne næringen. Om noen ikke innser den fulle nytten med samarbeid bør disse få så ørene flagrer for å presses inn igjen. Outsidere som gambler med skummel smolt og annet lureri må innse at den som blir lurt tilslutt er dem selv. Helse og miljøplanen for fylket bør inngå i leksa til oppdretterne i vår re~ion. Age B. Henriksen konsulent ti.~ Øy~ Isaksen fiskeri rettleder do.i{a "hh~e Laila J6~~nsen kontorfullmektig