BIND VII - HEFTE 1 og 2 NORSK ENTOMOLOGISE FORENING) OSLO 1943 :: A. W. BRBQEIERS BOKTRYKKERI A/g. ' LI# om Yauhu pt3llh, F. [Tap. Noad) 1 Mm$e.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIND VII - HEFTE 1 og 2 NORSK ENTOMOLOGISE FORENING) OSLO 1943 :: A. W. BRBQEIERS BOKTRYKKERI A/g. ' LI# om Yauhu pt3llh, F. [Tap. Noad) 1 Mm$e."

Transkript

1 NORSK ENTOMOLOGISE FORENING) mdmg ti1 kumahpb m s-.l=llldata, =.(Lsp. &mt4 Av Oh? HvaUMm ' LI# om Yauhu pt3llh, F. [Tap. Noad) 1 Mm$e. BIND VII - HEFTE 1 og 2 Utgift mad statsbidrag og:bidrag au Nansenfondet i OSLO 1943 :: A. W. BRBQEIERS BOKTRYKKERI A/g. I. -I....:.,' 3 h

2 NORSK ENTOMOLOGISK FORENING vll se sln hovedoppgave 1 h fremma tiq6 ~ k 1 vllrt land og danne et blndehdd daedmrn de htaaesserb. Seknad om opptagelse 1 forenlap rsadao tll fuhnannen. Medl~mskontlngsnren er for fddid.ea 'kr pr. ir. Alle medlemma fllr tldsskdftet graiia Ukeadt. TU ikke-msdlemmer og 1 bokhandelrn selges komplette bidd for en prls beregnet etter kr pr 48 slder. Enkelthebr selges ikke. ForiaMarne, son aelv er ansvarug for slne meddelelser, ml levere bydellge manuskrlpter, helak 1 maalinskmvet stand. Blyantnotater ml ikke lorekornrne. Tilfeyelaar eller rettelaer 1 korrekturen nom belascr trykkingskonben i uforholdsmeesig grad, vll bll debltert forratteren. ForfattPre aom brukor fremmeds sp* bur la en spr4kmann gjennomg xnanuskriptet pa forhand. Redaksjonen lorbeholder seg adpnq dl ll la dette ulfcare pp forfatterena bc&oetnlng, nar d ~ n flnner det nedvendig. TU veglednlng tor mtleren ehl brukaa falg~nde tegn: helfete typer med dobbelt rpsk under, halvfete med eokelt, sperret nled prlkket linje og kuraiv med bslgellnje. Forlatteren Isr 50 slerkrykk mtis og bar re# ti1 4 lrjep~ ytlrrligere inotll 100 for egen regnlng. Det henstilles tll lorlatbrne at de ved anglvdse av den geograflske utbredehe av norrke arter benytter den inndeling i faunlstiske omriider son er uhrbeldet av fullmektlg Andr. Strand og trykt 1 v&tt tidsskritt Bd. VI side 208 o. flg. NORSK ENTOMOLOGISK FORENIN(--1 STYRE OG TJENESTEMENN Formann og kassersr ZooIogisk Muse~im, Tr. hjemsvn. Nestformann hllmektig ANDREAS STRAND, Telegrafstyret, Oslo Sekreteer... Lmrer OLAV KVALHEIM, Cappelens gate 3, Oslo Redakter... Statsentornolog T. H. SCH~YE Zrsologiak Museum, Oslo, Red.-komitk. StataentomologT. H.~cR~YF,N, dos L. R. NATVIG.

3 UTQITT AV NORSK ENTOMOLOQISK FORENING MED STATSBIDRAG OG BIDRAG AV NANSENFONDET BIND VII OSLO A. W. B R0GGERS BOKTRYKKERI A/S

4 Hette 1 og 2 kom ut i desember 1943 = 3 = 4 = september 1945 = 5 = = desember 1946

5 Innhold. Hemlptera. Side HOLGERSEN, HOLOER: Norske sikader (Hornoptera cicadina) 111. De norske arter av slekten Thamnotettix ZETT Om den del norske fulgorider. (Norske sikader, Homoptera cicadina, IV) OSSIANNILSSON, PREY: A Correction to *The Hemiptera of the Tromse Museum Neuroptera. Mecoptera. Trichoptera. BREKKE, REIDAR: Norwegian Caddisflies (Trichoptera) TJEDER, Bo: Catalogus Neuropterorum et Mecopterorurn Norvegiae 93 Coleoptera. STRAND, ANDREAS: Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius SCHM. (Col.Liod) Koleopterologiske bidrag 111 og IV , Kafer im Nest einer Sumpfohreule (Asio flammeus) Seven New Species of Coleoptera from Norway Some Remarks on the Genus Gyrophaena MANNH. and the Descrip- tion of a New Species G. Hanseni. (Col. Staph) Zettersteds funn av norske Coleoptera Lepidoptera. KNABEN, NILS: Amphitrota suecica AURIV. (Lep. Noct.) fra Bsverdalen i Norge BVALHEIM, OLAV: Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrhapallidata SCHIFF. (Lep. Geom.) OPHEIM, MAGNE: Hvor godt er vhrt land undersekt med hensyn ti1 Macrolepidoptera? I. Ssr-Norge... 18i - Litt om Monima gracilis, F. I Norge. (Lep. Noct) Macrolepidoptera Prom the Mountains of Southern Norway I Nye funn og finnesteder for Macrolepidoptera Dlptera. NATVIG, LEIF R.: Notes on Culex alpinus L. and Addes nigripes ZETT Differential Characters of the Female Addes nigripes ZETT and A. nearcticus Dyar. (Dipt. Cul.)

6 Fo rskjellig. NATVIG, LEIF R.: Entomologien ved Det kgl. Frederiks Universitet. I Tidsrommet Lover for Norsk Entomologisk Forening Arsmeldinger , 139,!93 Bokann~eldelser Side , 137, 204 Kart over Norge ti1 bruk ved faunistiske oppgaver Norske insektkasser JOAAN PER ABRAHAM ROMAN. Personalia. RYOGE. In memoriam In memoriam Nybeskrivelser. Coleopfera. side I Side Hydnobius hyperboreus A. Strand, Norge Hydnobius clauiger A Strand, Norge Clambus borealis A. Strand, Norge Ptilium nanum A. Strand, Norge 168 Acrotrichus nana A. Strand, Norge Oxytelus clauatus A. Strand, Norge Philonthus astutoides A. Strand, Norge Oxypoda Hansseni A. Strand, Norge Trypodendron piceum A. Strand, Norge Gyrophaena Hanseni A. Strand, Norge Lepidop fera. Parnassius apollo, L. ssp. jotun. ensis, Opheim, Norge

7 I Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet.' Et bidrag til zlorsk entornologis historie. I. Tidsrommet Av Leif Reinhardt Natvig, Oslo. Norge har entomologien, i motsetning ti1 zoologiens cavrige disipliner, alltid inntatt en forholdsvis kskjeden plass. De vilkir som ble budt dem som vilde spesialisere seg pi studiet av insekter eller andre landartropoder har ikke vaert scerlig fristende, og fcarst i forholdsvis nyere tid er det blitt opprettet egne stillinger for entomologer i vibt land. Dim forhold har sikkert hindret tilgang pb nye krdter ti1 faget, og entom'ologiens historie i Norge blir, stort wtt, en beretning om enkeltmenns innaats. Den kontinuitet i faget som har brakt st% store resultater for entomologien i vhre naboland, har vi alltid savnet. Vire fi entomloger hax sittet spredt ut over land&, uten den oppmntntring og stcatte et entomologisk mil je kunde gitt dea og deres arbeid har ikke alltid mtt den forstblse Ira myndighetenes side som man kunde vent&. I betraktning av disc forhold kan man ikke annet enn i ibeundre det arbeid som mange av vlre eldre entomologer har y&t, og det er bare h beklage at flere av de verdifulle gamle samlinger og notater er &tt ti1 grunne, fordi det ikke hax vcert noen ettevfcalger som kunde vareta og fortsette det phbegynte arbeid. En samlet fremstilling av entomologiens historie i Norge foreligger ikke, frasett et par generelle oversikter over norske zoologer, hvor ogd entomologien vies en kortere omtale. I et enni utrykt arbeid av professor dr. Hjalmar Broch om zoologiens historie i Norge, som forfatteren elskverdigst har lht meg, finnes diverse opplysninger cnn flere av v&re entomologer. Adskillig materiale er spredt i permnalhistoriske og andre tidsskrifter, men det kreves adskillig forarbeid fcar stoffet kan bli 1 - Norsk Entornologisit Tidsskr. B. VII. - H

8 2 Leif Reinhardt Natvig samlet pb en tilsredsstillende mlte, & man kan fl en oversikt over norsk entomologi. Da det av mange lrsaker er onskelig at vi nb fir publisert hva det er ydet av norske forskere angbnde landartropoder, har jeg som et forste bidrag mkt l samle det tilgjengelige rnateriale vedrwende entomologien ved Universitetet. Dessverre er museeits arkiv hverken komplett eller oversiktlig ordnet, saerlig for den eldre tids vedkommende, men ved en gjennorngaebe av gamle brevpakker er det lykkes l bringe fram fra gleaselens dyp adskillige opplysninger om insektsamlingene. &ge opplysninger har jeg ogd funnet i ccbudstikken>> for 1817 og 1818, ctkpartements-tidende>> for hene , ccnowke Universitets- log Skole Annaler, for 1835/36, 1842 og 1844, og ikke minst i ccdet Kongelige Norske Frederiks Universitets Aarsberetning)) for brene saat i Universitetets festskrift i anledning 100-brsjublieet: ccdet Kongelige Frederiks Universitet >>. For personalia er ssrlig benyttet Halvorsen: ccnomk Forfatterleksikm>>. Forskjellige litteratur- og personalopplysninger har jeg ogsa mottatt fra: professor dr. Knut Dahl, Oslo; ingenior A. T. Deinboll, Oslo; froken Antonette Bernhoft, Oslo; konservator Bernhoft-Osa, Stavanger; preparant G. Iverm, konservator J. Lid, statsentomolog T. H. Schoyen og fru Sig. Thor, Oslo. Universitetssekrebr M. Hagen har elskverdigst stillet litteratur ti1 min disposisjon, og Universitetsbiblioteket har vaert behjelpelig med litteraturopplysninger. Da det som nevnt foreligger sb lite publisert om norskz entom~ologer, har jeg funnet det onskelig i denne oversikt A ta med ikke alene opplysninger om Universitetets insektsamlinger og de fast ansatte funksjonaerer, men ogsi alle de entomologer og andre hvis samlinger ag biblioteker er kommet i Universitetets eie eller som pl annen mhte har bidratt ti1 entomologiens vekst ved Universitetet. Under mitt mangebrige arbeid med en nyordning av museets insektmmlinger, har mangelen pl tilstrekkelige applysninger oftest vaert den hindring scun har vanskeliggjort utnyttelsen av magasinsamlingene. Ikke sjelden st& hele samlinger bare for-

9 Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 3 synt med numre, me-ns den tilhrarende liste var forsvunnet. Etter hvert som det er lykkes a identifisere flere av de gamle samlinger, har jeg samlet notater, brevskaper og forsendelseslister i et eget arkiv, og for sikre dette for framtiden har jeg funnet det snskelig a publisere denne oversikt. Da dette lille skrift ferst og fremst har adrewe ti1 vkre entomologer, har jeg sskt 5 fb med mest mulig detaljer angbende samlingene, og for personenes vedkommende er det fortninsvis deres entomologiske virke som er behandlet. Stoffet kan gamke naturlig deles i 2 hovedavsnitt: 1) perioden , hvor Universitetets insektsamlinger ble grunnlagt og etter hvert utvidet, inntil overflytningen ti1 det nye zoologiske museum p& Tsyen, og 2) Hrene etter 1908 da de mange enkeltsamlinger ble sammenstillet i sbrre hovedsamlinger og en egen insektavdeling med sarskilt bibliotek ble bygget opp. Insektavdelingen, som den na kalles, omfatter for evrig ikke bare insekter, men ogsa Arachnidae, Onychophora og M yriopoda. Det er meg en kjaer plikt her b bringe en takk ti1 styret for Universitetets jubileumsfond for lstipendiebidrag samt ti1 alle dem som ellers pa forskjellig vis har vaert meg behjelpelig med dette arbeid. Den eldste tid ( ). Naturdlmuseet i Moestues gird og i Rlaribogixden. Ved reskript av 2. septembr 1811 ble det av Frederik VI. bestemt opprettelsen av et fullstendig universitet i og for Norge. En fullstendig redegjsrelse for de begivenheter schm star i forbindelee med opprettelsen av et eget norsk. universitet ligger utenfor ramen av dette arbeid, og interesserte henvises ti1 festskriftet : <<Det Kongelige Frederiks Universitet >>. Irnidlertid bar det i all korthet nevnes at J oh an Ern st G u n n e r u s, som etter oppdrag av Strueme fikk vervet b reorganisere Universitetet i Ksbnhavn, i 1771 kunde framlegge ikke alene en plan for det danske universitets reorganisasjon, men ogsa for opprettelsen av et nytt no*. I Niorge ble saken tatt opp av den ansette naturfomker, sunnmraringen H a n s St rsm, som siden 1771 var sogneprest ti1 Eiker. Han vendte seg umiddelbart ti1 kronprinsen og la ham i et inntrengende brev saken pa sinne. Baketter skrev han: <<En nordmands for-

10 4 Leif Reinh.ardt Natvig Jens Rathke. dringer ti1 sine landsmsndv, en bok som angas framkalt ved et tidligere velvillig skrift for Norges sak av den danske filosolf Tyge Rothe. I kongens reskript skjenkedes ti1 det nye universitet bl. a. den Colbjernsenske boksamling med dublettene i det store kongelige bibliotek i K~benhavn, forskjellige dubletter av naturalier og den bergseminaret tilherende minerahamling. Blant de 6 frarste universitetslsrere som ble utnevnt 16. januar 1813 var ogsk Jens Rathke, som pa den lid virket som professor i zoologi ved universitetet i K0- benhavn og som ferst ut pb vbren ankom ti1 Norge. J e n s R at h k e var fedt i Kristiania den 14. novernber Han kom ti1 Universitetet i 1787 og studerte forst teologi. Etter fullendt embetseksamen la han seg spesielt etter natur- vitenskap, ssrlig under p~afessor V. Vahls veiledning. Ha. un'derkastet seg en av Naturhistorieselskabet avholdt eksamen og ble av dette sendt ti1 Norge i Blant de avhandlinger som framkom som resultat av denne reise er ogd: centomologislce Zagttagelser)> (Naturh. Selsk. Skr. V, 1, p ) et arbeid av arachnologisk innhold. I var Rathke i Middelhavet og pl Madeira,.sierlig for b studere fiskeriet. Som resultat av denne reise kom en avhandling : <<Bidrag ti1?%ogle af de for Scedartene slcudelige Znsekters Naturhistorie med Forslag ti1 at indskrcenke deres Skadelighed>) (Nnturh. Selsk. Skr. V, 2, p , 1802). I det ovennevnte universitetsfestskrift sier H. H. Gran at man hadde all gnlnn ti1 a tro at man hadde truffet et heldig valg da Jens Rathke ble ansatt som den frarste professor i zoologi. Han hadde utf~rt flere lovende arbeider i rent vitenskapelig retning, og hans arbeid over dammuslingens indre bygning (1794) gjorde betydelig oppsikt, da han bl. a. oppdaget dens nervesystem. Han var ogsb utgiver av Ascanius og Vahls posthume arbeider, og etter Tender Lunds drad kserget han utgivelsen av Naturh. Selsk. Skr. VI. bind. Pa sine reiser i Norge, fra Bergen ti1 Lafoten i og i Nordland og Pimarken i hadde han gjort en rekke verdifulle iakttagelser over de norske fiskerier s m tydet pb at han var den rette mann ti1 5 kunne anvende sin vitenskap ti1 nieringsveienes fremme. I

11 Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 5 180S10 var Rathke igjen i Norge, denne gang i administrativt erende, og etter hjemkomsten ble han utnevnt ti1 prof. extr. i zoologi ved Universitetet, men allerede etter 2 krs forlap ble han utnevnt ti1 prorfessor ved det nyopprettede universitet i Kristiania. I Universitetets farste praelektionskatalog for hwtsemestret 1813 h e r man falgende kunngjerelse: xj. Rathke, professor i Naturhistorien, agter i naervaerende akademiske Aar at laese over den geologiske Dee1 af Naturvidedaberne med fortrinligt Hensyn ti1 Faeblandet, Mandag, Onsdag, Fredag cg hverdag fra Klokken Skulde Nogen desruden anlske Plante-Physiologie og enkelte fortrinlige Stykker af Zoologie forklarede, da vil han med Fornaielse serge at opfylde deres 0&e, naar de vil aftale den dertil bequemne Tid.)) Angbende Rathkes virke ved vbrt universitet meddeler Bredo Morgenstierne (Univ. Festskr., s ) : ccefter hans ansaettelee i 1813 som professor i naturhistorie ved IIiristiania universitet blev der lagt lsterkt beslag paa hans kraefter baade ti1 undervisning - ogsaa utenfor hans egentlige undervisningspligt - og ved Universitetets forvaltning. Det taler godt for hans interesse for Universitetet og hans uegennytte, at da han efter lektor Flors dm3 i 1820 paany overtok sine allerede tidliigere holdte botaniske forelaesninger, gjorde han det ti1 betingelse, at lektorgagen skulde anvendes ti1 forakelse av den botanis,ke haves bibliotek og av naturalmuseet. Denne utstrakte laerervirksomhet var medvirkende til, at hans videnskabelige produktion ikke blev saerdeles stor. Det svakket hans videnskabelige anseelse, at han farst tok sin avsked som 76-aarig mand i 1854 og laenge efter at han hadde ophart helt at magte dt embede og fdge med i sin videnslwb. Lmidlertid var han i sin ungdom og manddom hait skattet av sin samtid, og hans zoologiske arbeider ansees for vaerdifulde. Han dade ugift i 1855 og blev en av de forste legatststere blandt Universitetets laerere, idet han testamenterte hele sin fomue ti1 dannelsen av det stipendiefond for videnskabelge reiser, som bzerer hans navn, og for hvis midler i aarenes lap saerdeles meget er utrettet ti1 dsse videnskabers freme i vort land., Det framglr ikke av de foreliggende kilder noe om hvorvidt Rathke har arbeidet med entomologi siden han kom ti1 Norge, men i hvent fall ble Universitetets insektsamling grunnlagt i hans tid, og det Rathkeske Legat har i brenes lrrrp bidratt i vesentlig grad ti1 den ento'm~ololgiske forskning i v5rt land. Det er derfor naturlig at professor Rathke vies en omtale i norsk entomologis historie. Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) Goach 11, 2, , 111, 244; Gran, H. (Festskr. 1911): ; Henriksen, Kai L ; Morgenstierne (Festskr. 1911) : 7-8.

12 6 Leif Reinhardt Natvig Mariboes gbrd. Den sterrste vanskelighet Universitetet led under i det ferste semester var den omtrent fullstendige mange1 pb bsker og andre vitenskapelige hjelpemidler, idet biblioteket ennb ikke var sendt fra Kerbenhavn, og de universitetslaerere som kom derfra hadde heller ikke fbtt med seg sine private bker. En beskjeden begynnelse ti1 gmnnleggelsen av naturhistoriske samlinger ble gjort h~stsemestret 1813, dels ved kjep og dels ved gaver, men ferst i Universitetets brsberetning ved utgangen av bret 1817 (ctbudstikkenz 1818) finner vi en fortegnelse over <<Naturalrnuseet,s samlinger, hvoriblant anferres: <<I 000 Doubletter af Provst Deinbolls Insektsamling, hvilke han har skjaenket Universitetet., I denne beretning bemerkes videre: <<Noget eget Locale har Naturalmuseet endnu ikke; hvad man Didhenherrende besidder har derfor hidtil, uden at kunne opstilles, vreret bevaret i et lidet Vaerelse i den Gaard hvor Universitetets Forelaesningsr hidtil have vaeret holdt. - - Endnu maa i Anledning af Naturalsamlingene anmrkes, at det ved den Kongelige Resolution af 2den Sept er bestemt, at Norges Universitet ti1 dets Naturalmusreum skulde modtage Doublettene af den Mbltkeske, det Kerbenhavnske Universitet tilhsrende, Naturalsamling, samt andre danske offentlige Samlingers Doubletter., k n bygning hvor Universitetets samlinger ble oppbevart var rbdmnn Moestues gbrd, som lb pb hjarnet av Kirkestraede eller Ostre gate og Kirkegaten, pb d e tomt ~ hvor nb posthusbygningen stbr. I

13 Entomologien ved Det KongeQge Frederiks Universitet kjopte irnidlertid Universitetet kaptein Mariboes gkrd pk hjernet av Kongens gate, Prinsens gate og Nedre Slottsgate, og antagelig ble dingene overferrt hit i I de naermeste kr synes naturalsamlingen L ha f5tt adskillig tilvekst, sii man matte mke A skaffe oket plass ti1 den. Dette skjedde ved at det i 1831 ble leiet nye lokaler ti1 de nineralogske samlinger sl ccde ornithologiske og andre zoologiske samlingern fikk bedre plass i de g d e rom i universitetsgkrden. De opptok nk 6 v~relser i annen etasje ut mot Kongens gate. & en oversikt perioden Halvor Heyerdahl Rasch framgfir at natural- ~lliuseet og& hadde ervervet enkelte insektsamlinger. Foruten de tidligere nevnte dubletter fra Deinboll anfores: <<En betydelig Samling af brasilimske Insecter, Skj~nkede i 1820 af Generalconsul Westin, en sanding Doubletter, skjaenkede i 1827 af Universitetet i Upsala, hvoriblandt -- henved 500 Insecter. -- Betydelige Bidrag har Smlingen ogsaa erholdt ved Bestrebel- Fer af den ved same antagne hanuensils, Stud. med. H. Rasch, der blandt andet har mskaltet og utstoppet flere hundre F'ug1e.n Halvor Heyerdahl Rasch er fodt 8. januar 1805 i Ejdsberg og ble student Deretter studerte han forst botanikk, senere hovedsakelig zmlogi. Da prof. Rathke var blitt opp merksom pk hans lyst og anlegg for disse disipliner, ble han i 1825 matt som amanuensis ved Universitetets wologiske kabinett og k'omrvator ved museet. I 1833 foretok han en reise langs Norges vestkyst for k studere skjaergkrdens fugleliv og i dro han pl en istudiereise ti1 Holland, Belgia, Frankrike, Sveits og Tyskland. I ccnorske Universitets- og Skole- Annaler, for 1844 har han publisert en inngkende og meget bseverdig beretning fra denne reise, som gir et interessant bilde av forholdene ved en rekke av Europas storre museer i f~rste halvdel av forrige krhundre. Jeg har funnet det av interesse nedenfor k sitere ham bexnerkninger om entamologiske forhold. Alle hans biogrder framhever den store betydning han hadde som forfatter av arbeider over lanvendt naturvitenskap, men det synes lite piaktet. Rasch var ogsl en framsynt. og dyktig museumsmann, som har bidratt i vesentlig grad ti1 oppbyggingen av

14 8 Leif Reinh,ardt Natvig Universitetets zoologiske samlinger. Han begynner, karakteristisk nok, sin beretning slik: <<I min underdanigste Anssgning om et Reisestipendium opgav jeg sm Reisens Oiemed. at bessge og undermge de fornemste naturhistoriske Museer paa Continentet, for i drisse ikke alene at gjsre mig bekjendt rned deres Indhold, men ogsaa med Praeparations-, Conservations- og Opstillingmethoderne, samt at indlede Forbindelser mellem vort Museum og de udenlandske. Ved at frequentere de naturhistoriske Foredrag vilde jeg tilllige srage at erholde Kundskab om Maaden, hvorpaa Zoologien foredrages ved de hsiere Underviisningsanstalter.)) Hans reise gikk over Amsterdam ti1 Leiden, hvor han studerte i noen tid, derfra videre ti1 Uitrecht cg Rotterdam, hvor han: ctindledede en Byttehandel med Dr. van Dalen, der er Eier af en meget betydelig Insect- og Conchyliesamling)). Over Antwerpen gikk reisen ti1 Briissel hvis naturhistori~ske samlinger han ogsb studerte. Han nevner her bl. a.: <<Robyns entomologiske Samlinger ere fo~baueende righddige, imr Lepidopterne, men maadelig ordnede. Liitticher Universitetebs endnu unge 05 uordnede Samlimg er i en staerk Tilvaext, og har i Prafessor Lacordaire en af Europas dygtigste Entomologer, en virksom og duelig Direkteur.)) Fm Briissel dro han ti1 Paris hvor han oppholdt seg i mer enn 4 mbneder. Ogd her studerte han lnuseenes samlinger og innredning, bes~kte forelesninger og var ellers beskjeftiget med <<at Gjennemse en Maengde Naturaliehandleres Samlinger og Magaziner, notere mig Priserne hos hver enkelt, og siden utvaelge, af!pudse og indpakke de, som ifslge min Indsigt kunde vaere meest nsdvendig for vort Museum, og sorn jeg kunde erholde ti1 de billigste Priser. Det er naesten utroligt hvilken Difference man heri finder>. Blant de mer rimelige forretninger nevner han Dupont, Evans, Deyrolle og Brunnet. <<Den fsrstnaevnte af diss? besidder naest Hope i London den stsrste Coleopter-Samling sorn exsisterer.)) Det har nok ikke vaert greit for den unge zoolog b fb utnyttet alle de chanser son b9d xg med de begrensede midler han hadde ti1 disposisjon. Etter gjentagne skrivelser hjem stillet kollegiet 300 Spd. ti1 hams forfsyning, men Rasch kjopte ytterligere for 280 fr. av egne midler og erklaerte i skrivelse ti1 kollegiet at han var villig ti1 selv b beholde disse saunlinger, der- sorn kollegiet ikke befalt hans innkjsp. <<At jeg ved Anskaffelsen af disse Gjenstande, som alle i god Stand ere ankomne hertil, ikke alene har havt overordentlig meget Arbeide og Bryderie, men ogsaa ikke faa Udgifter, sorn jeg ikke kan vente refunderede, kan jeg paa aere forsikre. At jeg deswgtet med Glaede har gjort denne Opofrelse for vort Museum, er Noget, som jeg visst ikke behsver at bemaerke.,

15 Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 9 F'ra Paris gikk reisen over Lyon ti1 Genf. ttbegunstiget af &t berligste Veir gjennemvandrede jeg indtil Slutningen af September Maaned det herlige Schweiz (med nogle Lnsecter, som jeg &r indsamlede, har jeg foreget Universitetets entomologiske &ding), -.>> I Miinchen, ttdette saakaldte Tysklands Athen,, ble han 1 mined. ttpaa Hjem~reisen knyttede jeg i Niirnberg Forbindeke med de baade soun Artister og Naturhistorikere fordeel- Mge bekjendte Sturm'er (Fader og 2 Sonner), hvis zoologiske og botaniske Samlinger ere af betydelig Vaerd., Over Frankfurt a/& og Leipzig dro han videre ti1 IEalle, hvis museum han ogd beskriver. Han nevner spesielt: ((Den entomologiske Samling er allerede meget betydelig, og vil sandsynlig inden nogle Aar blive en af Hovedsamlingerne da Directeuren (Bumeister) isaer er beskjaeftiget med denne Dyreklase, og regnes blandt Nutidens U t e Forfattere. Under mit Ophold i Paris havde jeg i over 14 Dage nydt denne grundige Naturforskers daglige Omgang. Berliner-Universitetets zodogiske Samlinger horer blandt de fortrinligste i Europa. 1 entomologisk Henseende indtager det vistnok u'bestridelig den ferste Rang3 Under mtalen av de enkelte avdelingel- framhever han ytterligere: ttikke rnindre Roes tilkomimer Kliige og Erichson for den herlige Orden, hvori den entamologiske Samling befindem. Den siste by han bessker er Kmbenhavn, ag han skriver her: ((Den kongelige Samling i Kjobenhavn er i vise Henseender, navnlig for den arctiske Zoologie af stor Interesse. -- Samlingen af de hviwellese Dyr er hverken righoldig eller ordnet, hvilket Savn i Kjobenham dog ikke er feleligt Pomedelst de rige Privatsamlinger i disise Afdelinger., Av in~sektsamlinger nevner han grosserer Westennans entom~ologiske samling, om hvilken han bemerker: (ti det Mindste overgaar den i Elegants og skjen Opstilling enhver offentlig Samling, som jeg paa min Reise har havt Anledning ti1 at gjare mig bekjendt med. Den datter ogsaa, hviliket er saa yderligt sjeldent, den hele Ent~~mologie i en temmelig jaevn Fullstendighed)>. Rasch har tydelig nok tilfulle gjennomfert det arbeidspr~gram han stillet opp for sin reise, og han ferte med seg hjem verdifulle zoologiske -linger foruten kolleksjoner av fr0 ti1 den botaniske hage likesolm han skaffet vbrt unge museum en rekke forbindeleer for framtiden. L 1843 ble Rasch stipendiat i zoologi, i 1847 lektos og i 1852 ble ham utnevnt ti1 professor i zoologi. Han betegnes sm en bide dyktig og avholdt laerer. I 1874 tok han avskjed rned pensjon. Ham har utgitt en rekke arbeider over jakt, fiskeri, esterskultur og andre emner og hans arbeid har satt varige sspor bl. a. i vhr jaktlovgivning og fiskerikultur. Hans entmologiske publikasjloner

16 10 Leif Reinhardt Natvig er fb: <<Om Veiledning i Bikultu~en>> (Christiania Posten No. 579), <<Om Biavl)> (Morgenbladet, No. 88), <Om den nye Bi~ergtningsmethode>> (Morgenbladet, No. 17). bsch var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1857) og av det Kgl. Norsk Vid. Selsk. i Trondhjem. Dessuten var han medlem eller credem av en rekke andre foreninger, bl. a. medlem av Societk entomologique i Paris. I 1863 ble han R. St Han dode i Kristiania i Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.); Gran, H. H. (Festskr.): s ; Halvorsen IV: s ; Falck Ytter: s Naturalmuseets insektsamling fikk i 1833 en verdifull tilvekst. I brsberetningen for dette &r finner vi angitt: <En betydelig, systm,atisk ordnet entomologisk Samling, bestaaende af henved Species, indkjerbt aif Provst Deinboll.)) Forskjellige andre samlinger mb og& vcre innkolnmet i denne tid, for i Brsberetningen for 1836 opplyses at insektsamlingen n5 omfatter eksemplarer og er oppstillet i 7 skap. De pengemidler man hadde ti1 disposisjon har vcrt temelig begrensede, for i en redegjerrelse i Departements-Tidende for 1838 opplyses at det i Brene ble bevilget Naturalmseet en sum av 280 Spd. brlig, og dette belop skulde deles melllom de zoologiske, mineralogiske og botaniske avdelinger. Museets forvaltning har muligens ogsb vcrt noe patriarkalsk, for i samme oversikt meddeles at professor Rathke i brene 1835 og 1836 hadde utbetalt 342 Spd. 19 Sh. av sin private kasse for den zoologiske slamling. Da hans ti1 Kollegiet innsendte regnskap var i full orden ble belopet refundert ham av museets oppspaxte tilgodehavende hos kvestor. Peter Vogelius Deinboll, hvis insektsamling dannet. grunnstamrnen for Universitetets entornologiske samlinger, ble fodt i Kerbenhavn i Da gutten var Br gammel, derde hans mr og faren flyttet ut pa landet, men satte sine to sernner i kost i K~benhavn. Peter Vogelius kom ti1 en enkemadam som ga ham en eiendommelig oppdragelse. NAr han fikk tillatelse ti1 lerrdags ettemliddag A dra ut pb landet, skjedde det p% betingelm av at han selv skaffet seg koslten at han gikk barbent. Ofts 18 han slik om natten ute i skogen, men dette liv herdet ham sb at han like opp ti1 oldingalderen ikke vilde bytte fottoy nrr han ble vbt pb fettene. cchan vildes, sa han, ctved saadan Forsigtighed blot forkjele sig, og derved sv~kke sin Evne ti1 at taale Strabadser, kulde og fuktigt Veir., <Pas en af disse Landag Skovture st~dte han, idet han, med Hatten fuldt besat med Insekter, lab efter en Sommerfugl, like mod Etatsraad T~lnder Lund, der gik sammen med Botanikeren Wahl. Lund gav sig da i Smtale med ham. Samtalen endte rned tilladelsen til, at Deinboll, om han dertil havde Lyst, kunde besage Lund. Saaledes fik,,

17 Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 11 Deinboll Adgang ti1 at se Lunds Insektsamling, hvoraf Lund ogsaa gav ham Exemplarer.,, I 1800 ble han student rned Laud. pmceteris, og i 1802 reiste han ti1 Norge hvor han ble huslaerer pb Raaen i Eker. Hans Norgesopphold ble dog ikke av lang varighet, for allerede i 1804 var han igjen i K0- benhavn hvor han begynte A studere disin. Imidlertid besvimte han under en operasjon hvor han assisterte prof. Thode, og det holdt nesten pi i gi galt med operasjonen. Den ergerlige professor utbr0t da: ccgaa han hen og bliv Praest, Far! Han duer ikke ti1 at vaere Laege.,, binboll fulgte rbdet og Peter Vogelius Deinboll. begynte i 1806 i studere teologi. Sarnme ir ble han huslaerer hos grev Otto Moltke, som tidligere hadde vaert amtmann i Kriatiansands stift. Under Kobenhavns bombardement i 1807 brente den gird hvor Moltke bodde, og Deinboll mistet sine samllinger av insekter og planter foruten det maste av sine eiendeler. Pi denne tid mottok Deinboll tillbud om en huslaererpost i Hohestrand, og da reisen over Sverige var sprret pb grunn av krigen, dro han rned en armert kutter fra Fladby ti1 Norge. Underveis ble de jaget av et engelsk linjeskiip, og det var.& vidt kutteren fikk reddet seg inn ti1 Kristiansand. I 1811 ble Deinboll beskikket som kirkesanger for Bragernes menighet og laerer ved Borgenskolen. Av noen nedskrevne ctnaturbetragtninger framgir at han i 1812 dro pb en ctalpevandring)) i ovre Telemark sammen med lic. m~ed. C. Smith, overlaerer Flor og oand. jur. Schouw. Da de kom ti1 Fiskumvannet kunde han ikke holde seg fra B bes0ke ctde uf~orglemmelige Egne hvor han som Yngling i to lykkelige A'ar tog sin Barndoms tabte Glaeder igjen,). I 1815 tok Dleinbll teologisk embetseksamen og allerede Bret etter ble han k~n~stituert. som sogneprest ti1 Vads0. Ved avreisen fra Kristiania etterlot han sin insektsamling som besto av <<omtrent 3600 Insektarter eller Insekter), ordnet

18 12 Leif Reinhardt Natvig i 4 skap. Sdingen ble tatt i forvaring av prof. Rathke, som cclod den hensztte i Universitetets Varelser paa Terien indtil den kunde blive solgt for den fastsatte Prim. A reise med familie helt ti1 F'innaark var i den tid et temmelig strabasierst foretagende. Deinboll dro sjcaverts ti1 Bergen i august 1815, men ferrst 29. jmi neste br kom han ti1 Vadw, hvor han fant prestegirden i en nesten ubeboelig forfatning, sb han mbtte serke ccfogedkassen~~ om forskudd for b bewrge de nerdvendige reparasjoner innen vinterens lwmme. I 1819 pbla biskopen ham ogsh B overta bestyrelsen av 0stfinnmarkens prosti, s5 cchans Liv blev et nasten uafbrudt anstrangt Reiseliv tilscas og tillands)). Det distrikt hvor Deinboll fungerte som eneste prest, var (iferlge Skilling-Magazinet) allerede i 1883 oppdelt i 6 sognekall og betjentes da av 7 prester. Foruten sitt geistlige embete fikk Deinboll arbeid med skolesak og ligninmvesen og han dtte endog etter evne yde l~gehjelp til sine sognebarn. Det er meget forstbelig art han under disse forhold mkte rekreasjon i sine botanislke og entcrmologlske studier, har ikke alle kretser sett med blide oyne pb prestens biinteresser. I et brev Dehboll i 1817 sendte biskop N. B. Krogh, sier han nemlig: cdnderlig glader det mig, at De ikke har den iforutfattede Mening om mig, mm jeg ved mage har, at jeg af utidig Lyst efter at sarnle Blmster og fange Insekter er draget op til disse arktiske Egne. -- Vel kan jeg ikke negte, at Naturens Studium er mig dyrebart og at jeg ikke vil kunne ganske fonsage Interessen derfor - - men Gud er mit Vidne, at det var Religionens og Skolevasenets Tam -- der gjorde Udslaget i min Beslutning., Deinbodl virket som prest i Finnmark ti og, iferlge Ove Dahl (1934) undersralkte han ~erlig traktene ved Vamngerfjorden, men botaniserte og.4 ellers pb forskjellige steder i Vest- og 0st- Finnmark. I 1820 foretok han pb bek~~stning av Det Kgl. Norske Videnskabem Selskab en naturvitenskapelig studiereise ti1 dz davarende norsk-msiske fellesdistrikter. Ove Dahl har (1895) publisent Deinbolls brever ti1 prof. Hornemann, hvor han skildrer sine reiser i Fimmirk. Bare i et brev fra Porsanger 8. august 1822 nevner han insekter: ccmin undskyldning ti1 Westerwald, at jeg denne Gang ikke sender Insecter, da jeg kun var en Time hjeme, efterat Skibet kom.)) Det er ikke umulig at danske arkiver kan ha opplysninger om Deinbolls entomologiske funn i Finnaark, unen for tiden lar det seg ikke gjere b fb dette narmere undermkt. I 1824 ble Deinboll utnevnt ti1 sognqrest i biten, i 1832 ti1 Bolse i Romsdalen og i 1844 ti1 prost i Romsdals pnosti. Under sin embetstid i Molde foretok han ofte sommerreiser innen arntet

19 Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 13 og samlet planter. I juli-august 1846 dro han dedes pb en mndreise gje?nom Romsdalen, Lesje, Dovre, Foldal, Opdal og en del av Nordmore. I 1851 reiste han i forskjellige distrikter i Bergens stift ti1 Kvinsherred prestegbrd og herfra ti1 Vikedal. Aret etter deltok han i et mte i Bergen, ag dro senere ti1 Vikedal, derfra ti1 Stavanger, over Jeren ti1 Krirstiansand og kysten nmdt ti1 Kristiania. Videre over Toten ti1 Lillehammer og gjennam Gudbrandsdalen tikbake ti1 Molde. Den insektsamling som Univerdtetet i 1833 kjopte atr Deinboll (for 700 Spd.) ml, foruten de 4 skap han deponerte pi Toien i 1815 ogsk ha omfattet hans arktiske inwkter. Hagen bemerker nemlig (1844) : <<Wie mir Herr Deinboll selbst rnitteilte ist ihr wichtigster Theil eine ziedfich vollstandige Smlung Iiapplandischer Insecten, Namentlich Coleopteren, von H. Deinboll -- selbst gesammelt.)> Werner beskriver (1917) en imektsamling fra hiten (samlet i Brene ), nemlig antagelig er dette bare en dublettsamling som Deinhll hw etterlatt seg der. Med sikkerhet lar dilsse sporsdl seg for tiden ikke avgjore, da bare en del av Deinbolls insektsamlinger er kommet ti1 rette. Deinbolls insektsamling nemes av Zetterstedt i hans <<Riesa genom Sweriges och Norriges Lappmarker forrattad Br 1821)>, og Hagen vier den en omtale i Stettinger Enltomologische Zeitung for I Deinbolls biografi (i Skill.-Mag.) meddeles ogsb Pra hans opphold som stortingsrepremtant i Estiania i 1824: <<Den 17. Mai blev Deinboll tilsagt at mode i Pdaeet hos Vicekongen, som lenge underholdt sig med ham om Rmmarken, og ikke blot om Landet og Grendseforholdene, men ogslaa om hvad han vidste at herre ti1 Deinbolls Yndlingsstudier, nemlig Botanik og Insekt&gi.)> I Brene 1821 og 1824 var Deinboll stortingsrepresentant for Fiark, og i 1847 utnevntes han <<for almennyttig Forfattervirksomhet)> ti1 ridder av St. Olav. Deinboll tok avskjed som prest i 1857, men opp ti1 sine siste ir dyrket han sine interesser, og en rekke fornoyelige brev vitner om hans bdfriskhet like opp ti1 oldingalderen. Han d0de i Litteratur: 0. Dahl (1895): s ; (1934): s ; K. L. Henriksen (1921)-37): s. 78; L. R. Natvig (1942): s : Skilling-Magazin (18831: 14L149; E. Strand (1919): s ; Werner (1917): s Universitetets insektsamling fikk etter hvert en betydelig forerkelse ved de innkjop aom kmsemator bsch hadde gjort pi sin utenlandsreise. I krsberetnizlgen for 1841 anfores ferlgende tilvekst : <<Af Insecter : En Samling Coleqptera, 5ornemmelig bestaaende af Syctfranske og nordafrikanske Arter, i 20 med Glaslaag forsynede Kaer, indehddende 900 Arter i Exemplarer. En Do. fra Madagascar og Colwnbien, indeholdende 227

20 14 Leif Reinhardt Natvig Arter i 350 Exemplarer. En Samling fra Gr~kenland, Syrien, Senegal og Sydafrica, 57 Arter i 100 Exemplarer. En Do. 140 Arter, udwgte af Duponts SWnger i Paris. Exemplarernes Antal er 151 fra Forskjellige Verdensdele. En Samling af Coleoptera fra Nordgr~kenland, tilbyttet af dr. Fleschenitz i Miinchen. En Samling fra Sturm i Niimberg.)) Allerede i neste Brs beretning opplyses: ccden starste Deel af de i 1841 indkj~bte Insecter ere systemti& ordnede og udstillede i Sagen. De, med hvilke dette ikke er Tilfzldet, have ikke kunnet ~opstilles af Mange1 paa Plads, da man ikke har funnet det hmsigtsmaessigt at anskaffe nye Skabe, der maaske ikke vilde passe for det nye Locale, hvori Samlingen inden et Par Aar vil blive hedyttet.)) Imidlertid synes allerede tilgangen B bli falelig stor for de disponible arbeidskrdter: ccuagtet den vedholdende Flid af det ved Samlingen ansatite Personale, nemlig Conservator cvg Amanuensis Rasch, Przparanten og en fra November Maaned 1842 scrm Assistent antagen Dreng, wilde disse Ekholdninger dog ikke i et meget langt Tidsrum kunne oparbeides, saameget meer som nye Saralinger fremdeles ankomme fra de Steder hvormed Conservator Rasch under sin Reise i Udlandet har bragt vort Musaeum i Forbindelse. Muszet havde ved Universitetets Stiftelse kun ubetydelige ~ldre Samlinger at slutte sig til. Alt maatte oparbeides fra Nyt af, idet denne, ligesaalidt som Universitetets ~vbvnige Samlinger, ncvgensinde erholdt fra Danmark den Gave af Dmbletter af de offentlige Samlinger, der hidtil havde vzret fdleds for de forenede Riger, hvorom der ved Universitetets Oprettelse var givet det norske Universitet et kongeligt Tilsagn.), Professor Boeck som var medlem av Universitetets bygningskommisjon ble av Kollegiet anmodet om H utarbeide et utkast for den zoologiske samlings fordelse, oppstilling, ordning og katalogisering. I dette utkast bemerkes bl. a.: ccved at gjennemgaae de forskjellige Dyreclasser troer man at burde meddele falgende Bemaerkninger: --- Arachnides: De fiaa Arachnider som findes i Samlingen, ere udenlandske Arter. Af indenlandske find- ingen, hverken af Familien Aranea eller Acarina. Myriupodu: Med Myriapoderne forholder det sig paa samme Maade som med foregaaende Classe. Insecta: Med Insecter er Samlingen bedre forsynet, og man har ogsaa en stor Deel norske Arter. Ektydelige Samlinger, henharende ti1 denne Classe, bleve i Lrabet af forrige Aar mskaffede ved Canservator Rasch, deels ved Kjrab deels ved Bytte. I dette Aar har Hr. Gartnersvend Moe opfyldt det af ham ved Kjabet af hans Sding i 1838 givne bfte, at supplere denne med de Arter af Coleoptera, som han senere maatte finde og som manglede i den af ham solgte Samling. -- Catalogen over Tilgang og Afgang er fuldstaendig, hvorimod en Nummercatalog og en

21 Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universifet 15 systematisk Catalog endnu savnes, dog ere de ndvendige Protocoller bcrtil anskaffede. - -.>> Christian Peter Bianco Boec k er fradt ph Kongsberg 1798 og ble cand. med I kene 182S27 foretok han en Riee ti1 Damnark, Tyskland og Frankrike for i studere veterinlervitanskap og husdyravl. Etter hjemkonsten ble han 1828 utnevnt ti1 lektor ved en planlagt veterinerskole, som imidlertid ikke kom i stand. I 1837 ble Boeck overdratt forelesninger i kjemi og fysiologi, komparativ anatomi og veterinlenmedisin. Han grunnla og bestyrte Universitetets iootomiske Christian Peter Bianco Boeck, museum og den fysiologiske samling, og han var en av stifterne av ((Den Physiographiiske Forening~. Boeck betegnes som <<en sjelden indsigtsfuld Polyhistor~, og han har bl. a. ogd foretatt zoololgiske underwkelser langs vbr kyst. Han ble benyttet ti1 en rekke offentlige verv, og som medlem av tibynskomiteen for zoololgisk museum framla han sitt syn hvor han syntes ordningen og bearbeidelsen av de store samlinger kunde organiseres pi en bedre dte. Blant hans mange vitenskapelige publikasjoner er ingen av entomologisk innhold, men pl det 2. Naturforskerm0te i Kerbenham, hvor han deltok i diskusjonen om ccforekomstea af Larva i den ~nenneskelige Hud>>, ga han opplysninger om nowke forhold. Boeck var medlem av Videnskabsselskabet i Trondhjem; Kgl. Svenl&a Vetenskaps-Akademien; Kgl. Vetenskaps- och Vitter.-Samhalla i G~teborg: Verein f. Naturw. z. Hennannstadt; k. k. zoo1.-bot. Gesch. i Wien; det Kgl. danske V~idenskabernes Selskab, foruten en rekke medisinske selskaper. Han var R. a. L. (1841), R. N. 0. (1851), R. St (1862) og K. St (1866). Han drade i Kristliania 1877 og begravelsen foregikk fra Universtetets aula. Litteratur: Broch (manuskr.); Halvorsen I: s. 3-89: Laake (Festskr.): s. 163; Kobro I: s Niels Green Moe er fdt pi Modum I 1827 ble han antatt som gartnerllerling ved Trayen botaniske hage, 1835 ansatt som gartnersvenn og 1857 konstituert som Universitetets botaniske gartner. Ved siden av botanilkken interesserte Moe seg srerlig for entomologi og i dette studium fikk han bide veiledning og stertte av L. Esmark. Med offentlige stipendier har Moe siden

22 16 Leif Reinhardt Natviy 1839 foretatt tallrike reiser i Norge for i studere plante- og insektlivet. PB en reise han i 1841 foretok i Finnmark, sammen med professor Blytt, fant han bl. a. Colias hecla. Da han i 1878 feiret 60-ins dagen for sin ansettek i den botaniske hage, mottok han etter innstilling av det akademiske kollegium kong Oscar 1I.s medalje i gull for fortjenstfull virksomhet. Moe var bl. a. medlem av Entomologiska Foreningen i Stockholm, Sa11- skapet Pro Fauna et Flora Fenniea i Helsin,gfors og Stettiner entomologischer Verein. I en nekrolog i Ent. Tidwkr. (1892) Niels Green Moe. skriver W. M. Schoyen bl. a.: <<I Dyktighed ism Samler baade i botaniak og entomologisk Henseende var det ikke let at finde Gartner Moes Lige. Ham saavel af Naturen uwdvanlige skarpe, som gjennem lang og flittig 0velse i denne retning end yderligere skjznpede Syn, i forbindelse med en medfadt sjelden Iagttagelsesevne, satte ham istand ti1 at opdage meget nytt og interessant, --.>> Flere planter samt av hsekter Platynus moei Thoms. er oppkalt ti1 =re for ham. Sehoyen fortsetter: ~Ogsaa aif Inseeter har Moe indsamlet en stor Mkngde, navnlig af Coleoptera, som han szrskilt interesserede sig for, og hvoraf han efterlader sig en aif de rigeste Samlinger her i Landet., Blant Mws skrifter er bare ett om insekter: c<nyttige og skadelige Insekter med Oplysning om deres Virksomhed i Nuturen, systematisk ordnede og samlede av N. G. Mom, Kr.a 1874, men Schayen nevner at han i 1876 deltok i en avisstrid om barkbiller i c<morgenbladet>>, hvor han i et par artikler hevdet billenes uskadelighet. IEan dade i Hans insektsamlinger er delvis komrnet ti1 Universitetets zoologiske museum. I museebs arkiv foreligger 2 hindskrevne fortegnelser over insekter fra Moe. Den ene, hvor bide artenes navn og finnested er an'gitt, omfatter 321 arter Coleoptera, 3 arter Hemiptera og diverse Lepidoptera og Hymenoptma, i alt 683 eksemrplarer. Den annen liste er pi 136 artes Coboptera i 246 e-ksemplarer, uten lokalitetsangivelse, og ti1 slutt stir kjepesummen: 6 Spd. 18 Sh. med Moes kvittering og datering 12. mai Det ser for ovrig ut ti1 at museet har flere insekter enn die fra Moes sarnlinger. Litteratur: Halvorsen IV, s ; Schoyen (1892): s

23 Entomologien wed Dat Kmgelige Frederiks Universitet 17 I Bmberetningen for 1843 finner vi: <<Herr Barth medbragte ogsaa fra en Reise gjennen Guldbrandsdalen og Normwr -- llere alpine Insecter fra Davre Den betydeligste Tilv~st bar imidlertid Musat erholdt ved Overdragelsen af de ved afdde Cand. theol. Stuwits i Newfoundland og Labrador samlede Naturalier hvoraf de zoologiske ere deponerede i M u ~ tmaga- s dn.~ (I insektavdelingens magasiner finnes en gammel samling obestemte insekter fra Newfoundland, som etter alt B dermme mi tilhere de ovennevnte innsamlinger.) Arbeidsf orholdene ved museet synes ikike & ha bedret seg, for i Arsberetningen for 1845 anmerkes: <Den store Tilvaext, mm Samlingene i de senere Aar have erholdt, de foregede Magazinforraad, den hyppigere Afbenyttel~se af Samlingenes Specimina og den sterke Frequents af Publikum i de Timer, hvori Adgangen ti1 Musieet staaer aaben, alt dette bidrager forervrigt ti1 at baade Praparanternes og Conservators Arbeide st* bliver besvaerligere.>> Ved Rmohs utnevnelse ti1 lektor i zoologi i begymelsen av 1847 ble den ledige kon'servatorstilling baatt med universitetsstipendiat oand. philos. buritz Esmark. hnnen: 200 Spd. Brlig, <<er ved sidste Storthings Beslutning bleven forerget for -mark personlig ti1 500 Spd. aarlig,. Laurdtz Martin Esmark er ferdt 1806 pi Kongsberg. Etter anneneksamen begynte han B studere medisin, og ved siden av naturvite~~skap, saerlig zoologi. Like etter ekrsamen artium reiste han,pi egen bekolstning ti1 Kerbenham, hvor han studerte de rike insektsamlinger som tilharte professor Colsmann og grosserer Westermann. Fra 1824 foretok han stadig reiser i Norge, dels med universitetsstipendier eller statsmidler, deb pb egen bekmtning. I et etterlatt manuskript: <Zoologiske Bemmrkninger paa en Reise i Norge (1832)>>(publisert i Nmsk Ent. Tidsskr. 11) skildrer E)smark sin raise over Lraiten, Stange-Lillehammer, gjennom Gudbrandsdalen ti1 Dovre, hvor han traff slammen med de svenske naturfonskere Boheman, den kjente Afrikareisende J. G. Wahlberg og E. Munch af Rosenschiold. Smen med di'sse fortsatte han reisen over Vb&-Lom-Jwtedalen-Sogn og tilbake over Filefjell-Valdres ti1 Kristiania. Han nwner i denne reisebeskrivelse en rekke forskjellige insekter mm ble innsamlet, og gir flere interessante opglysninger om artenes morfologi og synonymi. I 1833 var Esmark med pb en oppmdlingsreise i Nordland og Lofoten og i 1866 bewkte han F'innmark helt ti1 Pasvikelven. Under et 4 man&rs studieapphold i London ble han tilbudt stilling wm ~Ltent ved Bribish Museum, men avslo dette tilbud. I Brene fulgte han korvetten pfi en tokt i Middelhavet og besplkte ogsb Egypten. PB Malta forlot han korvetten og vandret i 4 dneder pb Sicilia, dro s& over Neapel og Roma, gjennom Nord-Italia og Sveits ti1 Berlin, hvor han studerte museet. 2 - Norsk Entomologisk Tidsskr. B. VII. - H

24 1s Leif Reinhardt Natvig Fra denne reise brakte han hjem betydelige samlinger, bl. a. av insekter. Allerede Bret etter besskte han Stockholm, i 1858 studerte han i Holland, saerlig i Leyden museum og i 1862 var han igjen pb et kortere studieopphold i London. Sin lengste reise foretok Esmark i , da hm, med offentlig stipendium besskte Amerika. Etter a ha studert museene i de store byer i Oststatene, foretok han en ekskursjon over store strekninger i Vesten. Derfra dro han ti1 San Francisco, hvor han oppholdt seg i 1% Br, reiste sb over Meksiko og Panama til- Lauritz Martin Esmark. bake ti1 New ~oik. Ogs& fra denne reitae brakte han hjem store samlinger, og i museets magasiner finnes adskillige amerikanske insekter rned Esmarks etiketter. I en reiseberetning fra professor bark, trykt i Universitetets Brsberetning for 1862 finne'r vi bl. a. en opplysning om en hittil ukjent norsk insektsamling. Det heter i vedkommende avmitt: <<Medens jeg opholdt rnig i Christimsand i Haab om, at alle de naevnte forhindrede Omstaendigheder af sig selv endelig vilde ophsre, foretok jeg mig Udtlugter ti1 Omegnen for at unders~ge hsekffaunaen. Disse bragte mig et meget ringe Udbytte, deels fordi Regnen var mig naesten bestandig ti1 Hinder, deels fordi denne i forbiielse med et koldt Veirligt hindrede Insecternes Udvikling. Der var saaledes kun yderst faa Insecter at ee paa disse Udtlugter. Jeg havde irnidlertid Anledning ti1 at lyre at kjende dog nnoget d Egnens Fauna ved at gjennemgaa Dr. Wolfis InsectsamSng.>> Esmark ble i 1854 utnevnt ti1 ekstraordinaer lektor i zoologi og bestyrer av zoologisk museum, i 1863 ble han profeesor i zoologi og virket i denne stilling ti1 sin dcad. Han ble i 1882 ogd utnevnt til bestyrer av den zootdske sannling. Han var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania, av det Kgl. Norske Vd.Selsk. i Trondhjem, korr.med1. av The British ass. for the adv. of science og av flere amrikanske institusjoner. R. Fr. Z. L. (1856) R. N. 0. (1871) og i 1880 ble han R. St <<for videnskabelig Fortjeneste,. Han dde i Esmark har utgitt flere zoologiske arbeider, men hans entomologiske publikasjoner er f%: <Om Fluelarver under Huden paa Bern,

25 Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 19 (Ugeskr. f. Medicin og Pharmacie. lste Aarg. Christiania 1842); ridere er det i Forhandl. v. d. skand. Naturforskeres fjerde Made i (Juietiania 1844 (1847) referert en redegjarelse av Esmark om <En rrlsn Form af Dipter-Larver der er fundet hos Mennesket under Eden> og endelig har han publisert <<Om en for Bkandinavien ny Zhgmmerfugl samt om nogle sjeldent forekommende Tusmerke- -ere> (Forh. Vid. Selsk. Aarg. 1870). Litteratur: Gran (Festskrift 1911): s. 546; Halvorsen 11: s PU; Miinster: s ; Natvig (1939): s Esmarks Ierste arbeid sorn konservator framglr av bmberetningen for 1847 hvor det heter: <<Conservator har restaurert adskillige Specimina i den enthmologiske Samling som ved skjedesles Behandling af de Studerende, der har havt Tilladelse ti1 at lbenytte den, vare blevne beskadigede. For at undgaae at overlade Samlingen ti1 saadan Benyttelse, har han gjort et Udvalg af Specimina ti1 de Studerendes Brug. --. )> Insektsamlingen oker stadig og i Brsberetningen for 1848 meddeles: <<Den enthmololgiske Samling erholdt en betydelig Foregelse ved Indkj~bet af en smuk Saanling der tilherer Pastor Bergs Boe. Den bestod fornemmelig af nowke Insekter, dog vare mange italienske, tyske, lfranske og andre exotiske, deriblandt. Den var udrnerket vel conserveret og ordnet og indeholder mange sjeldne Arter.>> Jens Fredrik Berg er fedt i Kristiania i 1807, tok i 1832 teologisk embetseksamen og dro derpii i Brene pb reiser gjennom Tyskland, Sveits og Frankrike. Denne reise har han skildret i brever hjem, som hans mor lot trykke som manuskript, men etter sennens emske ble boken ikke utdelt. Boken, sorn for evrig nb er en sjeldenhet, skildrer pb en fornoyelig mbte hans inntrykk av kmt- og kulturliv i de byer han besekte, og innirnellom kommer ogsb noen entomlogiske antegnelser, sorn jeg har funnet av interesse B sitere her. I Kebenhavn har han eyensydig hatt liten tid ti1 overs for entomologien, idet han bare nevner at han fer sin avreise ugjenndoer nogle Skuffer af Westermanns Samling,,. Fra Berlin derimot har han mere B berette om sine kjrere insekter. I et brev datert 8. juni 1833 heter det: c<r.... enskar, herer jeg, at vide axn jeg har faaet mange Insecter, hvilket vel ogsaa kan internssere G.. Af W... og B... i Kj~benhavn samt R... i Lund har jeg faaet nogle, deriblandt Sc. Typheus, Tr. eremita, M. graminicola, Tillus elongatus, Car. arvensis og clathratus, Bupr. gigantea, Carc. imperialis, Harp, leucopthalmm et serripes, albipes, dimidiatus, Dyt. latissimus, dimidiatus etc., hvilke formodentlig S tage med dg ti1 Norge. G... maa abnebsken. Du troer vel at jeg har fundet mange lselv, men Intet mindre: her i Berlin hdes kun een Sort Insecter, nemlig Mel. Horticola; men af dern ere det tilstrrekkelig;

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Tegneskolens tegneundervisning Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Standard progresjon i akademienes kunstskoler Frihåndsklasse elementærklasse tegning etter fortegninger og geometriske figurer Gipsklassen

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING SJETTE BIND (AARGA NG ENE 1920 OG 1921) KRISTIAN la 1922 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI ANDEHSEN, O. INDHOLD En kort meddelelse om geologiske iakttagelser

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

Trondhjems fiskeriselskab

Trondhjems fiskeriselskab Privatarkiv nr. 25 ObjID: 81b008442 Trondhjems fiskeriselskab Selskapet ble opprettet i 1880 av b.l.a konsul Claus Berg. I 1888 ble det vedtatt å opprette et fiskerimuseum og det ble til det formål samlet

Detaljer

Medisinsk foreningsliv i Selskabet

Medisinsk foreningsliv i Selskabet Medisinsk foreningsliv i Selskabet 11 Jens Grønbech Døderlein (1787 1867) 34 Fra 1833 hadde Det norske medicinske Selskab en fast struktur å holde seg til. Det ble mer orden og mer system. Man hadde lært

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Tromsø Privatarkiv nr. 9 - Karl Pettersen

Universitetsbiblioteket i Tromsø Privatarkiv nr. 9 - Karl Pettersen Universitetsbiblioteket i Tromsø Privatarkiv nr. 9 - Karl Pettersen Om Karl Pettersen Karl Pettersen (døpt til Carl Johan Pettersen) ble født i Tromsø i 1826, og døde i 1890. Han vokste opp i Storgata

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen En samtale mellom forfatteren Oskar Braaten og ordfører Harald Johnsen på toget til Kristiania en dag i september 1919, ser ut til å være selve opptakten

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

REKTOR DR. O. T. GRØNLIE

REKTOR DR. O. T. GRØNLIE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 35 REKTOR DR. O. T. GRØNLIE Minnetale i Norsk Geologisk Forening 9/12-54 AV OLAF HOLTEDAHL I tiden omkring siste århundreskifte var kvartærgeologien for en tid sterkt i forgrunnen

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Tromsø. Privatarkiv nr. 4 Lars Berg Bokmanus og privatarkiv, 1920-1969

Universitetsbiblioteket i Tromsø. Privatarkiv nr. 4 Lars Berg Bokmanus og privatarkiv, 1920-1969 Universitetsbiblioteket i Tromsø Privatarkiv nr. 4 Lars Berg Bokmanus og privatarkiv, 1920-1969 Om Lars Berg Lars Kornelius Edvard Berg (født 16. mai 1901 på Kvaløya i daværende Hillesøy kommune, død 11.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Personalia. Andre enn B. Iversen a. Erindringer af Fru Baard Iversen. 49b1. maskinskr. Forarbeider og notater m. tit.: Bedstemors Erindringer.

Personalia. Andre enn B. Iversen a. Erindringer af Fru Baard Iversen. 49b1. maskinskr. Forarbeider og notater m. tit.: Bedstemors Erindringer. Privatarkiv nr. 66 Baard Iversen, grosserer i Trondheim, 1836-1920 g. m. Anna Junge, 1842- Arkivet omfatter Arene 1849-1932 (hans kones etterlatte arkivalia 1921-1932) Proveniens: Gave fra skipsmegler

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER 2016 Oversetterens forord Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utkom i København 30. juli 1849, etter å ha blitt sendt

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Norsk entomologisk forening

Norsk entomologisk forening 1 Norsk entomologisk forening I perioden har foreningen hatt følgende personer i ombud: NEFs styre: Formann Nestformann Sekretær Kasserer Styremedlemmer Styret for NEFs fond Distributør Revisor Valgkomité

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

1 Hvorfor en bok om Eyr?

1 Hvorfor en bok om Eyr? 1 Hvorfor en bok om Eyr? Bidro det første, norske medisinske tidsskriftet Eyr både til å skape en nasjonal, norsk medisin og til å utforme en spesifikt norsk legerolle? Finnes det en medisin og en legerolle

Detaljer

IAESTE Traineerapport Elise Skottene. Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015

IAESTE Traineerapport Elise Skottene. Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015 IAESTE Traineerapport Elise Skottene Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015 12. juni 2015 reiste jeg til en liten by i Bayern i Tyskland som få har hørt om. Jeg hadde selv aldri hørt om Bayreuth, og det tok

Detaljer

HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid. Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld

HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid. Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld OECD-konvensjonen av 21. november 1997 Europarådets korrupsjonskonvensjon trådte

Detaljer

Kilde B1 Fra Grimstad fattigkommisjons møtebok, 1850. KA0904_1971 Grimstad kommune, Fattigstyre/Sosialstyre, 13.1.1, Møtebok, 1841-1862

Kilde B1 Fra Grimstad fattigkommisjons møtebok, 1850. KA0904_1971 Grimstad kommune, Fattigstyre/Sosialstyre, 13.1.1, Møtebok, 1841-1862 Kilde B1 Fra Grimstad fattigkommisjons møtebok, 1850 KA0904_1971 Grimstad kommune, Fattigstyre/Sosialstyre, 13.1.1, Møtebok, 1841-1862 Kilde B1 Oversatt utdrag 21. mai 1850 var fattigkommisjonenes medlemmer

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2006/4 Klager: X Innklaget: DnB NOR Markets 0021 Oslo Saken gjelder: Levering

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole 1 2 Forfatteren Agnar Mykle født 8. august 1915 i Trondheim, død 14. januar 1994 i Asker 3 Debuterte i 1948 med novellesamlingen Taustigen Mest kjent

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 KA: Hva har du gjort etter studiene i Roma? Etter studiene i Roma tok jeg først en årsenhet i statsvitenskap på Universitetet

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Det er far til kjøparen, kanselliråd og amtmann Erik Must på Moldegård, som gjer opp med Meinche. Innleiinga på dokument nr. 1 i samlinga.

Det er far til kjøparen, kanselliråd og amtmann Erik Must på Moldegård, som gjer opp med Meinche. Innleiinga på dokument nr. 1 i samlinga. Gardshistorie for Årønes Dokumentsamlinga På Årønes finnes det ei rikholdig dokumentsamling som tidligare ikkje har vorte systematisk lest og avskrive. I 1996 og 1997 las og ordna Helge Hovdenak heile

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Folkeopplyseren Henrik Wergeland

Folkeopplyseren Henrik Wergeland Folkeopplyseren Henrik Wergeland Folkeopplyseren Henrik Wergeland Månedens dokument for april er en forhandlingsprotokoll fra Selskabet for Oslo Byes Vel fra 1841. Etter søknad fra Henrik Wergeland innvilges

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania

Detaljer

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN HVORHEN JAPAN? Av RAGNAR WISL0FF NILSSEN Japan - soloppgangens land. Av Aadel Brun Tschudi. H. Asohehoug & Co.s forlag. Oslo 1957. 161 s. Innb. kr. 2600. Japanske Perspektiver. Av Johannes Aagaard. 0.

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer

UTDRAG FRA: Russiske Aktstykker FRA DET 17DE ÅRHUNDREDE TIL FINNMARKS OG KOLAHALVØENS HISTORIE AV OLAF BROCH OG CHR. S. STANG OSLO

UTDRAG FRA: Russiske Aktstykker FRA DET 17DE ÅRHUNDREDE TIL FINNMARKS OG KOLAHALVØENS HISTORIE AV OLAF BROCH OG CHR. S. STANG OSLO UTDRAG FRA: Russiske Aktstykker FRA DET 17DE ÅRHUNDREDE TIL FINNMARKS OG KOLAHALVØENS HISTORIE AV OLAF BROCH OG CHR. S. STANG OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 6 CO (W. NYGAARD) 1961 I. Sak angående skatteoppkreveren

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Finnmark fylkesbibliotek Tjenesteproduksjon. Hva, hvorfor, hvordan? Stine Qvigstad Jenvin

Finnmark fylkesbibliotek Tjenesteproduksjon. Hva, hvorfor, hvordan? Stine Qvigstad Jenvin Finnmark fylkesbibliotek Tjenesteproduksjon. Hva, hvorfor, hvordan? Stine Qvigstad Jenvin Sommarøy, 12. juni 2015 Finnmark fylkesbibliotek Bibliotekutvikling Litteraturformidling Samarbeid med bibliotek

Detaljer

Om "Idioter" og "Tullinger" i statistikken

Om Idioter og Tullinger i statistikken Om "Idioter" og "Tullinger" i statistikken I hundre år samlet myndighetene informasjon om "de sinnssyke" gjennom folketellingene. Det var ikke bare enkelt, verken for dem som fylte inn skjemaene eller

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Ved nogle statistikker skal man angive den bibliografiske base. Det er koden for det bibliografiske

Ved nogle statistikker skal man angive den bibliografiske base. Det er koden for det bibliografiske 1. UDVIDET STATISTIK For stort set alle statistikker gælder, at man kan anvende en inddata fil. Inddata filen kan fx være en søgning, der er lagret på serveren. Den kan også være et udtræk vi jobbet ret-01.

Detaljer

En brosjyre fra White Star Line som reklamerer for cruise til Norge. Slike cruise var populære i mellomkrigstiden. Fra privat samling.

En brosjyre fra White Star Line som reklamerer for cruise til Norge. Slike cruise var populære i mellomkrigstiden. Fra privat samling. En brosjyre fra White Star Line som reklamerer for cruise til Norge. Slike cruise var populære i mellomkrigstiden. Fra privat samling. Hver deltager på fredscruiset kunne kjøpe en slik folder som inneholdt

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater BOKANMELDELSE LÆREBOK I ERSTATNINGSRETT 6. utgave Peter Lødrup med bistand av Morten Kjelland Gyldendal Akademisk Forlag Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater 1. Generelt innledende

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Trompettreet har funnet melodien i Bergen

Trompettreet har funnet melodien i Bergen Trompettreet har funnet melodien i Bergen Per M. Jørgensen og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Bergen Museum, DNS, Universitetet i Bergen, Mildeveien 240, N-5259 Hjellestad (post@sah.uib.no)

Detaljer

Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen?

Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Landskapsarkitekt Marit Arnekleiv Danielsen Prestegårdslåna Melhus 28.10.2010 Innledning Tidsramme Forståelsen av hagebegrepet Hagetradisjon

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Møtebok for Skårer menighetsråd

Møtebok for Skårer menighetsråd Møtebok for Skårer menighetsråd Tid: Tirsdag 5. februar 2013, kl. 19.00 20.40 Sted: LØRENSKOG HUS, 7. etasje (kirkekontorene) Fremmøtt: Tor Einar Ljønes Oda Noven Kjersti Nordberg Berit Strand Odd Gunnar

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

"Fisketur" eller tre kællær på biltur

Fisketur eller tre kællær på biltur "Fisketur" eller tre kællær på biltur Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg. Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. GJELD - Informasjon om invaliditetsdekning. Forsikrede tegnet i 1985 en gjeldsforsikring som omfattet en ren dødsrisikodekning. I juni 89 ble det

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. GRUPPELIV - Spørsmål om forsikringens varighet - FAL 19-6. Forsikrede ble 1.5.92 utmeldt av arbeidsgiverens gruppelivsforsikring etter at han i februar

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Geir Karlsen, Roger A Lippert, Tor-0ystein Solberg og Artjom Stalmakov.

Geir Karlsen, Roger A Lippert, Tor-0ystein Solberg og Artjom Stalmakov. Styre har i perioden bestitt av. Forman Nestleder Kasserer Vara Geir Karlsen Roger A Lippert Heidi Olsen Ase Hegerland Trsen Turid Kjos Linn Wien Tor-0ystein Solberg. Linn Wien trakk seg fra styret i lrapet

Detaljer

Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland

Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland Martin Nag Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland Essays KVEKERFORLAGET 1999 Innhold Forord 11 I stedet for en innledning: Omkring moderne norsk Kielland-forskning (1) Gerhard Gran - til minne

Detaljer

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer