MØTEBOK. Den kulturelle skulesekken ved DKS koordinator Øyvind Høstaker. Orientering og omvising på Kystmuseet ved avdelingsdirektør Berit Høyvik.

Transkript

1 Møtebok Hovudutval for næring og kultur MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for næring og kultur Svanøy hovudgård Møtedato Kl Faste medlemer til stades: Karen Marie Hjelmeseter, Sp, leiar Jakob Andre Sandal, SV, nestleiar Aleksander Øren Heen, Sp Erlend Haugen Herstad, Sp Hilmar Høl, Ap Torbjørn Vereide, Ap Anne Lilleaasen, H Marita Gunn Aarvik, Frp Jon Olav Kvamme, KrF Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Fylkesdirektør Jan Heggheim Assisterande fylkesdirektør Endre Høgalmen Assisterande fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad Helga Bjørkhaug Ingen merknader til innkalling og sakliste. Møtebok frå vart godkjend utan merknader. Orienteringar 20. juni: Flora kommune sitt arbeide med kultur i omsorgssektoren ved kommunalsjef Norunn Stavø, pleie - og omsorgssjef Ragnhild Holm og rådgjevar Jorunn Bakke Nydal, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Den kulturelle skulesekken ved DKS koordinator Øyvind Høstaker. Orientering og omvising på Kystmuseet ved avdelingsdirektør Berit Høyvik. Omvisning på oppdrettsanlegget til Marø Havbruk ved Elin Tveit Sveen. Kampen mot lakselusa: Bruk av laser mot lakselus ved Geir Inge Rødseth, Stingray. Behandling med varmt ferskvatn ved Elin Tveit Sveen, Marø Havbruk. Side 1 av 7

2 Møtebok Hovudutval for næring og kultur Bruk av rensefisk i matfiskproduksjonen ved Elin Tveit Sveen, Marø Havbruk. Aurerogn, eit nytt eksportprodukt ved Ola Sveen. Ulike konsept for lukka oppdrettsanlegg: FLO Marine ved dagleg leiar Gunnar Stavøstrand. Ecomerden ved Fredrik Kyrkjebø. Omvisning på Svanøy Røykeri med smaksprøver ved Gro Tveit Sveen. Orienteringar 21. juni: Marin næringsutvikling ved fagkoordinator Lena Søderholm. Marin forvaltning ved seniorrådgjevar Elisabeth Aune. Etableraropplæring nye kurs ved assisterande fylkesdirektør Endre Høgalmen. Omvisning på Svanøy hovudgård ved Ole Svanøe og Rannveig Solheim. Omvisning på Norsk Hjortesenter ved dagleg leiar Johan Trygve Solheim. Side 2 av 7

3 Møtebok Hovudutval for næring og kultur SAK 64/16 Skriv og meldingar - hovudutval for næring og kultur VEDTAK: 1. Svar på søknad - nærings- og samfunnsutvikling Prosjekt: Sikringshytte til Skålatårnet. 2. Svar: Tilskot til Prosjekt: Tretopphytter 3. Svar - Søknad om støtte til Prosjekt: Visuell marnadsføring - Gloppen 4. Svar - Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling Prosjekt: Framtidas Landbruk 5. Eit avbrekk ved Lærdalselvi? Invitasjon til orienteringsmøte om sjøaure- og laksefiske 6. Lev Vel prosjektet - informasjon SAK 65/16 Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg - fullmakt til fordeling av tilskot. VEDTAK: 1. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilskotet til lokale kulturbygg ut frå følgjande prinsipp og i prioritert rekkefølgje: a) Gjenteken søknad. b) Tiltak som reduserer energiforbruket, (ENØK- tiltak)/kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar. c) Tilleggsløyving. 2. Fordelinga vert referert for hovudutvalet i septembermøtet. 3. Søkjarar som har fått avslag men har ein godkjend søknad, kan fornye sine søknadar i Søkjarar med søknadar som ikkje er godkjende, kan rette opp manglane og sende inn søknaden på nytt i neste søknadsrunde SAK 66/16 Desentralisert ordning tilskot til kulturbygg VEDTAK: Lokalt kulturliv treng gode rammevilkår for å vekse og utvikle seg, og eigna lokaler er ein viktig faktor der staten kan spele på lag med kulturlivet i heile landet. Sogn og Fjordane fylkeskommune er uroa for den store og raske statlege nedbygginga av tilskotsordninga Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg med ein halvering i avsettinga av spelemidlar til føremålet i løpet av dei siste to åra. Behova i kommunar og lokalsamfunn er store, og reduksjonen i løyvingane til lokale og regionale kulturbygg vil derfor ha svært negative konsekvensar for det lokale kulturlivet. Side 3 av 7

4 Møtebok Hovudutval for næring og kultur Sogn og Fjordane fylkeskommune oppmodar om at staten anerkjenner viktigheita av denne tilskotsordninga på same måte som ein anerkjenner viktigheita av gode ordningar som finansierer anlegg til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Vi ventar at ordninga vert oppretthelden, og at løyvingane vert auka opp i tråd med behovsvurderingane, minimum til 2014-nivå. Tal søknader i Sogn og Fjordane til ordninga har auka, medan løyvingane går ned. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at kriteria for tildeling vert endra til ei behovsprøving. Vi utfordrar staten til å samarbeide med representantar for lokalt og regionalt kulturliv for å utvikle ordninga til beste for kvardagskulturen i heile landet SAK 67/16 Bruk av fondsmidlar til styrking av friluftslivstiltak VEDTAK: Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponere kr som er avsett på bunde fond (konto ) til prosjektering og arkitektkonkurranse i samband med prosjekt «Dagsturhytte med friluftslivsbibliotek» SAK 68/16 Deltaking i EU-prosjektet "Rural focused European creative and cultural cooperation project." VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek som partner i «Rural focused European creative and cultural cooperation project». 2. Prosjektet har som mål å utveksle erfaring med turnering av kultur i rurale område og å utveksle kulturprogram mellom dei ulike partnerlanda. Prosjektet går over tre år med oppstart våren 2017, og vert ein prioritert innsats i Den kulturelle skulesekken i prosjektperioden. 3. Det vert løyvd (tilsvarande om lag 1,4 mill kr) av fondsmidlar øyremerka Den kulturelle skulesekken, funksjon SAK 69/16 Regionale utviklingsmidlar fordeling 2 Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutvalet for næring og kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Bergen matfestival 2016 får avslag på søknaden om støtte. Side 4 av 7

5 Møtebok Hovudutval for næring og kultur Sogn og Fjordane fylkeskommune ser det som viktig at det snarleg vert utarbeidd eit økonomisk grunnlag som synleggjer kostnadane med bygging og utrusting av eit nytt opplæringsfartøy. Fylkeskommunen gjev eit tilskot på kr for å gjennomføre arbeidet med å prosjektere eit nytt opplæringsfartøy og få ein kvalitetssikra pris frå verft på kostnadane. I prosjektet skal representantar frå oppdretts- og fiskerinæringa, personell frå kokkelinja og frå andre relevante bransjar trekkast inn i prosessen for å sikre den rette infrastrukturen og dei fysiske fasilitetane om bord til skipet sine planlagde føremål. 3. Opplæringsfartøy AS får kr til prosjektering av nytt opplæringsfartøy. 4. Sogn og Fjordane fylkeskommune nyttar restmidlar frå tidlegare prosjekt og avsette midlar i 2016 til regional medfinansiering av breibandprosjekt i 2016, totalt 2,3 mill. kr. a. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilgjengelege breibandmidlar. b. Hovudutval for næring og kultur skal regelmessig informerast om status i breibandutbygginga i fylket. 5. Njøs næringsutvikling AS får eit tilskot på kr. til prosjektet «Nye frukt- og bærkulturar» for Fjordkonferansen vert støtta med kr samla for åra 2016 og Sunnfjord Næringsutvikling vert støtta med kr til finansiering av Tour des Fjords Sogn og Fjordane Forum for natur og friluftsliv (FNF) vert støtta med kr i Eventuell støtte for dei komande åra vert å kome attende til på grunnlag av søknad. 9. Solund kommune får avslag på søknad om tilskot til prosjektet «Overvaking av havørn ved oppdrettsanlegg forprosjekt». 10. Sogn og Fjordane fylkeskommune løyver 2,5 mill. kr til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune» 11. 4H Sogn og Fjordane vert støtta med kr til arrangementet Barnas Matfestival. 12. Norges Vel får avslag på søknad om tilskot til etablering av eit Economusee i Balestrand. 13. Mo og Øyrane videregåande får støtte til: a. kurset «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» med kr. b. kurset «Masseforflyttingsmaskin» med kr. 14. Tilskota vert finansiert slik: a. Tilskot til Opplæringsfartøy AS vert dekka med disponible restmidlar frå tidlegare år. b. Tilskotet til Njøs næringsutvikling AS vert dekka med midlar sett av til næringsretta tiltak innan landbruk i budsjett 2016, tenesteområde c. Tilskotet til Fjordkonferansen vert dekka med restmidlar frå 2015 sett av til tenesteområde 7018 kunnskap. d. Tilskotet til Tour des Fjords vert dekka med midlar frå infrastruktur i reiselivet. e. Tilskotet til Forum for natur og friluftsliv (FNF) vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde 7164 friluftsliv. f. Løyvinga til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune» vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde 7018 Kunnskap g. Tilskotet til Barnas Matfestival vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk. h. Tilskotet til kursa «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» og «Masseforflyttingsmaskin» vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk. Side 5 av 7

6 Møtebok Hovudutval for næring og kultur Endringsframlegg: Fylkesdirektøren trekte pkt. 2 i tilrådinga. Dei andre punkta vert justerte punktvis. Høgre sette fram slikt framlegg til endring under pkt. 7 og pkt. 14d: Pkt 7: Sunnfjord Næringsutvikling vert støtta med kr til finansiering av Tour des Fjords Sogn og Fjordane Pkt 14d: Forutset at tilskot til Tour des Fjords vert dekka med midlar frå infrastruktur i reiselivet. Avrøysting: Det vart røysta alternativt over tilrådinga frå fylkesdirektøren og endringsframlegget frå Høgre. Tilrådinga frå fylkesdirektøren fekk 6 røyster og vart dermed vedteken. Anne Lilleåsen, Hilmar Høl og Marita Gunn Aarvik røysta for endringsframlegget frå Høgre som vart forkasta. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Bergen matfestival 2016 får avslag på søknaden om støtte. 2. Opplæringsfartøy AS får kr til prosjektering av nytt opplæringsfartøy. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune nyttar restmidlar frå tidlegare prosjekt og avsette midlar i 2016 til regional medfinansiering av breibandprosjekt i 2016, totalt 2,3 mill. kr. a. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilgjengelege breibandmidlar. b. Hovudutval for næring og kultur skal regelmessig informerast om status i breibandutbygginga i fylket. 4. Njøs næringsutvikling AS får eit tilskot på kr. til prosjektet «Nye frukt- og bærkulturar» for Fjordkonferansen vert støtta med kr samla for åra 2016 og Sunnfjord Næringsutvikling vert støtta med kr til finansiering av Tour des Fjords Sogn og Fjordane Forum for natur og friluftsliv (FNF) vert støtta med kr i Eventuell støtte for dei komande åra vert å kome attende til på grunnlag av søknad. 8. Solund kommune får avslag på søknad om tilskot til prosjektet «Overvaking av havørn ved oppdrettsanlegg forprosjekt». 9. Sogn og Fjordane fylkeskommune løyver 2,5 mill. kr til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune» 10. 4H Sogn og Fjordane vert støtta med kr til arrangementet Barnas Matfestival. 11. Norges Vel får avslag på søknad om tilskot til etablering av eit Economusee i Balestrand. 12. Mo og Øyrane videregåande får støtte til: a. kurset «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» med kr. b. kurset «Masseforflyttingsmaskin» med kr. 13. Tilskota vert finansiert slik: a. Tilskot til Opplæringsfartøy AS vert dekka med disponible restmidlar frå tidlegare år. Side 6 av 7

7 Møtebok Hovudutval for næring og kultur b. Tilskotet til Njøs næringsutvikling AS vert dekka med midlar sett av til næringsretta tiltak innan landbruk i budsjett 2016, tenesteområde c. Tilskotet til Fjordkonferansen vert dekka med restmidlar frå 2015 sett av til tenesteområde 7018 kunnskap. d. Tilskotet til Tour des Fjords vert dekka med midlar frå infrastruktur i reiselivet. e. Tilskotet til Forum for natur og friluftsliv (FNF) vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde 7164 friluftsliv. f. Løyvinga til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune» vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde 7018 Kunnskap g. Tilskotet til Barnas Matfestival vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk. h. Tilskotet til kursa «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» og «Masseforflyttingsmaskin» vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk SAK 70/16 Ny partnarskapsavtale mellom fylkeskommunane og Fjord Norge VEDTAK: 1 Ny partnarskapsavtale med Fjord Norge AS vert godkjent slik den ligg føre Side 7 av 7

8 Side 1 av 2 MØTEIN N KALLIN G Organ: H OVUDUTVAL FOR NÆRIN G OG KULTUR Møtestad: Svanøy Møtedato: Tid: 09:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møte t. Ev entuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlem e r møter berre etter særskild innkalling. Program for samlinga juni finn du på neste side. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 64 / / 4861 Skriv og meldingar - hovudutval for næring og kultur / / Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg - fullmakt til fordeling av tilskot. 66 / / 4657 Desentralisert ordning tilskot til kulturbygg 67 / / 4780 Bruk av fondsmidlar til styrking av friluftslivstiltak 68/16 16/4678 Deltaking i EU - prosjektet "Rural focused European creative and cultural cooperation project." 69 / / 1608 Regionale utviklingsmidlar fordeling 2 70 / / 4891 Ny partnarskapsavtale mellom fylkesko mmunane og Fjord Norge

9 Side 2 av 2 Hovudutval for næring og kultur si samling i Florø og Svanøy juni 2016 Program: Mandag 20. juni: Kl 10.00: Frammøte på Kystmuseet, Florø Kaffi/te og litt å bite i frå kl 0945 Orientering om Flora kommune sitt arbeide med kultur i omsorgssektoren ved kommunalsjef Norunn Stavø, pleie - og omsorgssjef Ragnhild Holm og rådgjevar Jorunn Bakke Nydal. Orientering om Den kulturelle skulesekken ved DKS koordinator Øyvind Høstaker. Orie ntering og omvising på Kystmuseet ved avdelingssdirektør Berit Høyvik. Kl 12.30: Avreise til Svanøy med skyssbåt. På vegen ut svingar vi innom eit oppdrettsanlegg og får orientering av eigaren. Kl 13.30: Kl 14.15: Kl 15.15: Lunsj på Svanøy hovedgård Tema: ulik e konsept for lukka oppdrettsanlegg Presentasjon av Ecomerden ved dagleg leiar Jan Erik Kyrkjebø Presentasjon av FLO Marine ved dagleg leiar Gunnar Stavøstrand Tema: kampen mot lakselusa Luselaser ved Elin Tveit Sveen, Marø Havbruk Behandling med varmt ferskvatn ved Elin Tveit Sveen, Marø Havbruk Kl 16.00: Bruk av rensefisk i matfiskproduksjonen ved Elin T. Sveen, Marø Havbruk Kl 16.15: Aurerogn, eit nytt eksportprodukt ved Ola Sveen Kl 16.40: Omvisning på Svanøy Røykeri med smaksprøver Kl 18.30: Middag (kanskje etterfølgt av Quiz alle må ha med mobiltlf. eller nettbrett) Overnatting på Svanøy Hovedgård. Tysdag 21. juni: Frokost Kl 09.00: Møte i hovudutval for næring og kultur Kl 11.30: Lunsj Kl 12.30: Fylkeskommunene sitt arbeid med marin sektor Kl 13.00: Kl 14.00: Kl 15.20: Kl 15.50: Omvisning på Svanøy hovedgård Omvisning på Norsk Hjortesenter Avreise frå Svanøy med rutebåt Kjem til Florø kai - heimreise

10 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Helga Bjørkhaug, Nærings- og kulturavdelinga Sak nr.: 16/ Skriv og meldingar - hovudutval for næring og kultur Svar på søknad - nærings- og samfunnsutvikling Prosjekt: Sikringshytte til Skålatårnet. 2. Svar: Tilskot til Prosjekt: Tretopphytter 3. Svar - Søknad om støtte til Prosjekt: Visuell marnadsføring - Gloppen 4. Svar - Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling Prosjekt: Framtidas Landbruk 5. Eit avbrekk ved Lærdalselvi? Invitasjon til orienteringsmøte om sjøaure- og laksefiske 6. Lev Vel prosjektet - informasjon

11 Side 1 av 2 Nærings - og kulturavdelinga Bergen og Hordaland Turlag Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy E - post: Ingeborg. Lysne. Mcevoy@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Svar på søknad - nærings - og samfunnsutvikling Prosjekt: Sikringshytte til Skålatårnet. Vi viser til søknad datert der de søkjer om tilskot til å bygge ei sikringshytte til Skålatårnet. Seksjon for kultur har ansvaret for fordeling av spelemidlar, ei ordning som blant anna støttar søknad om hyttebygging i fjellet. Vi viser til kap. 4 i Før esegner om tilskot til anlegg for idrett o g fysisk aktivitet 2015, sjå På grunnlag av at fylkeskommunen allereie har ei støtteordning for hyttebygging har fylkesdirektøren vedteke å avslå søknaden retta mot tilskot til nærings - og samfunnsutvikling. Avslaget er gjort med heimel i administrativ fullmakt. De har høve til å klage på vårt vedtak innan tre veker etter at de har motteke dette brevet. Ein eventuell klage sender de til S ogn og Fjordane fylkeskommune. Nærare opplysningar om retten til å klage finn du i vedlagte skjema. Meir utfyllande informasjon finn du i Klagehandboka på Eventuelle spørsmål i tilknyting til dette brevet kan rettast til sakshandsamar. Med helsing Jan Heggheim Ingeborg Lysne Mcevoy fylkesdirektør for kultur og næring. rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Klageskjema Mottakar (ar) Bergen og Hordaland Turlag Kopi til: Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

12 Side 2 av 2 Birte Tuxen Bø, N A M ELDIN G OM RETT TIL Å KLAGE OVER FORVALTNIN GSVEDTAK 1 Namnet på forvaltningsorganet/underinstans: Næringsavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune 2 Mottakar/part: 3 Klageinstans: 4 Dato for utsendt vedtak: 5 Adresse for innsending av klage: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger, eller postmottak.sentraladm@sfj.no Du har rett til å klage over vedtaket. Du kan klage til klageinstansen, dvs. det organet som er nemnt i rubrikk 3 ovanfor. Men klaga skal fyrst handsamast av underinstansen. Underinstansen er vanlegvis det organet som gjorde vedtaket det vert klaga på (jf. rubrikk 1). Dersom ikkje dette organet endrar vedtaket sitt som følgje av klaga, vil klaga bli sendt vidare til klageinstansen for å bli avgjort der. Klagefristen er 3 veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt innan fristen er ute. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg oppgje når du fekk denne meldinga. Dersom klaga blir sendt for seint, kan saka bli avvist. Har du særleg grunn til det, kan du likevel søkje om å få klagefristen forlenga. Du bør då i tilfelle op plyse kvifor klaga er forseinka. Dersom du ikkje har fått grunngjeving for vedtaket, kan du setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunkt du får grunngjevinga. I klaga skal du skriva kva for eit vedtak du klagar på, og nemne den eller dei endringane som du ønskjer. Du bør også grunngje kvifor du klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når klaga skal vurder ast. Klaga skal underskrivast Sjølv om du har klagerett, dette utsett til klagefristen av klagaren. kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. Du kan likevel søkje om å få er ute, eller til klaga er avgjort. Med visse avgrensingar har du ret t til å sjå saksdokumenta. Du må i så fall vende deg til det forvaltningsorganet som har sendt deg denne meldinga, jf. rubrikk 1. Der kan du også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis du skal gå fram når du klagar og om reglane for sakshandsaming a elles.

13 Nærings - og kulturavdelinga Side 1 av 2 Sakshandsamar: Jo - Andreas Lunde Meisfjordskar E - post: Jo - Andreas. Lunde. Meisfjordskar@sfj.no Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Hallvard David Falck Husum Alfheim Skog og Jakt AS Vedk søknad om t ilskot til Prosjekt Tretopphytter Vi viser til søknad datert der de søkjer om kr til å bygge Tretopphytter for utleige i Amla Nedre i Sogndal kommune. Dette prosjektet blir vurdert til å være ei bedriftsretta s atsing, inn mot ei bedrift. Slike søknader skal rettast til Innovasjon Norge, eller til kommunale næringsfond som kommunen eller næringsselskapet forvaltar. Fylkeskommunen tildeler midlar til Innovasjon Norge, og til kommunar som forvaltar dei kommunale næringsfonda. Fylkeskommunen si bedriftsretta satsing skjer følgjeleg gjennom desse. Fylkeskommunen støttar tiltak som når breitt i motsetning til bedriftsretta tiltak som hovudsakleg rettar seg mot ei bedrift. Retningslinene for virkemiddelbruk peikar på Innovasjon Norge og kommunale næringsfond med tenke på støtte ein einskildbedrifter. Vi kan følgjeleg ikkje imøtekome sø knaden dykkar om støtte. Avslaget er gjort med grunnlag i dei nemnde retningslinene for virkemiddelbruk. Vi er elles kjent med at søknaden dåkkar er behandla hos Innovasjon Norge. De har høve til å klage på vårt vedtak innan tre veker etter at de har m otteke dette brevet. Ein eventuell klage sender de til S ogn og Fjordane fylkeskommune. Nærare opplysningar om retten til å klage finn du i vedlagte skjema. Meir utfyllande informasjon finn du i k lagehandboka. Eventuelle spørsmål i tilknyting til dette brevet kan rettast til sakshandsamar. Med helsing Endre Høgalmen Jo - Andreas M eisfjordskar Ass. f ylkesdirektør for næring og kultur trainee Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Mottakar Hallvard David Falck Husum Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

14 Side 2 av 2 SOGN OG FJORDAN E FYLKESKOM M UN E M ELDIN G OM RETT TIL Å KLAGE OVER FORVALTNIN GSVEDTAK 1 Namnet på forvaltningsorganet/underinstans: 2 Mottakar/part: 3 Klageinstans: 4 Dato for utsendt vedtak: 5 Adresse for innsending av klage: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger, eller postmottak.sentraladm@sfj.no Du har rett til å klage over vedtaket. Du kan klage til klageinstansen, dvs. det organet som er nemnt i rubrikk 3 ovanfor. Men klaga skal f y rst handsamast av underinstansen. Underinstansen er vanlegvis det organet som gjorde vedtaket det vert klaga på (jf. rubrikk 1). Dersom ikkje dette organet endrar vedtaket sitt som følgje av klaga, vil klaga bli sendt vidare til klageinstansen for å bli avgjort der. Klagefristen er 3 veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt innan fristen er ute. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett ti d, ber vi deg oppgje når du fekk denne meldinga. Dersom klaga blir sendt for seint, kan saka bli avvist. Har du særleg grunn til det, kan du likevel søkje om å få klagefristen forleng a. Du bør då i tilfelle opplyse kvifor klaga er forseinka. Dersom du ik kje har fått grunngjeving for vedtaket, kan du setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunkt du får grunngjevinga. I klaga skal d u skriva kva for eit vedtak du klagar på, og nemne den eller dei endringane som du ønskjer. Du bør også grunng je kvifor du klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når klaga skal vurderast. Klaga skal underskrivast Sjølv om du har klagerett, dette utsett til klagefristen av klagaren. kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. Du kan likevel søkje om å få er ute, eller til klaga er avgjort. Med visse avgrensingar har du rett til å sjå saksdokumenta. Du må i så fall ven de deg til det forvaltningsorganet som har sendt deg denne meldinga, jf. rubrikk 1. Der kan du også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis du skal gå fram når du klagar og om reglane for sakshandsaminga elles.

15 Side 1 av 2 Nærings - og kulturavdelinga Gloppen Camping og fritidssenter AS Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy E - post: Ingeborg. Lysne. Mcevoy@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Svar Søknad om tilskot til næring - og samfunnsutvikling - Prosjekt: Visuell marknadsføring - Gloppen Vi viser til søknad datert der de søkjer om tilskot til visuell marknadsføring av Gloppen. Prosjektet som er skissert i søknaden gjeld marknadsføring av reiselivet i ein kommune. Fylkeskommunen yt er midlar til Visit Nordfjord som har ansvaret for marknadsføring av reiselivet i Gloppen kommune. Fylkesdirektøren har difor vedteke å avslå søknaden og oppmodar søkjar om å ta kontakt med Visit Nordfjord om prosjektet. Avslaget er gjort med heimel i administrativ fullmakt. De har høve til å klage på vårt vedtak innan tre veker etter at de har motteke dette brevet. Ein eventuell klage sender de til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nærare opplysningar om retten til å klage finn du i vedlagte skjema. Meir utfyllande informasjon finn du i Klagehandbok a på Eventuelle spørsmål knytt til dette brevet kan rettast til sakshandsamar. Med helsing Jan Heggheim Ingeborg Lysne Mcevoy fylkesdirektør for næring og kultur rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Klageskjema Mottakar (ar) Gloppen Camping og fritidssenter AS Kopi til: Birte Tuxen Bø, N KA Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

16 Side 2 av 2 M ELDIN G OM RETT TIL Å KLAGE OVER FORVALTNIN GSVEDTAK 1 Namnet på Næringsavdelinga Sogn og Fjordane forvaltningsorganet/underinstans: fylkeskommune 2 Mottakar/part: 3 Klageinstans: 4 Dato for utsendt vedtak: 5 Adresse for innsending av klage: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger, eller postmottak.sentraladm@sfj.no Du har rett til å klage over vedtaket. Du kan klage til klageinstansen, dvs. det organet som er nemnt i rubrikk 3 ovanfor. Men klaga skal fyrst handsamast av underinstansen. Underinstansen er vanlegvis det organet som gjorde vedtaket det vert klaga på (jf. rubrikk 1). Dersom ikkje dette organet endrar vedtaket sitt som følgje av klaga, vil klaga bli sendt vidare til klageinstansen for å bli avgjort der. Fristen Klagefristen er 3 veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt innan fristen er ute. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg oppgje når du fekk denne meldinga. Dersom klaga blir sen dt for seint, kan saka bli avvist. Har du særleg grunn til det, kan du likevel søkje om å få klagefristen forlenga. Du bør då i tilfelle opplyse kvifor klaga er forseinka. Dersom du ikkje har fått grunngjeving for vedtaket, kan du setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunkt du får grunngjevinga. I klaga skal du skriva kva for eit vedtak du klagar på, og nemne den eller dei endringane som du ønskjer. Du bør også grunngje kvifor du klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når klaga skal vurderast. Klaga skal underskrivast av klagaren. Sjølv om du har klagerett, kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. Du kan likevel søkje om å få dette utsett til klagefristen er ute, eller til klaga er avgjort. Med visse avgrensingar har du rett til å sjå saksdokumenta. Du må i så fall vende deg til det forvaltningsorganet som har sendt deg denne meldinga, jf. rubrikk 1. Der kan du også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis du skal gå fram når du klagar og om reglane for sakshandsaminga elles.

17 Side 1 a v 2 Nærings - og kulturavdelinga Stryn Næringshage Grandevegen STRYN AS Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy E - post: Ingeborg. Lysne. Mcevoy@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Svar - Tilskot til nærings - og samfunnsutvikling Prosjekt: Framtidas Landbruk Vi viser til dykkar søknad datert der Stryn Næringshage AS søkjer om kr i tilskot til prosjektet «Framtidas landbruk». Vi viser også til e - post datert frå fylkeskommunen til Knut - Henning Hjellbakk. Søknaden vart sendt til Fylkesmannen si landbruksavdeling (FM LA) for ei vurdering då delar av søknaden omhandlar arbeidsområde som fell under deira ansvar. FM LA svara at søknaden vart vurdert for tildeling av midlar til utgreiing og tilrettelegging, tidligare kalla BU - midlar. Søknaden kunne ikkje støttast fordi de n var for lite næringsretta. FM LA si tilbakemelding var også at søknaden er for omfangsrik og at det vil vere lurt å gjere ei kartlegging av kva prosjekt som er i gang innafor tema «produksjon og etterspørsel» og «merkevarebygging/sal» slik at prosjektet d ykkar kan treffe betre. FM LA har fleire prosjekt innafor desse tema. Prosjektet er godt, men fylkesdirektøren ser likevel ikkje at vi kan støtte søknaden. I tillegg til momenta ovanfor, vert prosjektet finansiert av Stryn kommune med midlar frå kommunalt næringsfond. Desse midlane er det fylkeskommunen som deler ut, dermed er vi allereie med i prosjektet gjennom desse midlane. Avslaget vert gjort med heimel i administrativt vedtak. Dersom søkjar vil å gå vidare med prosjektet vil fylkesdirektøren oppmo de om at det vert gjort ei kartlegging av pågåande prosjekt i ei innleiande fase i forprosjektet slik at problemstillingane vert konkretisert og kan treffe behovet for undersøking. Sakshandsamar av søknaden dykkar har elles informert om at delar av søknade n kan rettast mot utlysing av tilskot til rekruttering og kompetanseheving. De har høve til å klage på vårt vedtak innan tre veker etter at de har motteke dette brevet. Ein eventuell klage sender de til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nærare opplysninga r om retten til å klage finn du i vedlagte skjema. Meir utfyllande informasjon finn du i Klagehandboka på Har du fleire spørsmål om dette kan du kontakte sakshandsamar. Eventuelle spørsmål knytt til dette brevet kan rettast til sakshandsamar. Med helsing Jan Heggheim Ingeborg Lysne Mcevoy fylkesdirektør for næring og kultur rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Klageskjema Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

18 Side 2 av 2 M ELDIN G OM RETT TIL Å KLAGE OVER FORVALTNIN GSVEDTAK 1 Namnet på forvaltningsorganet/underinstans: 2 Mottakar/part: 3 Klageinstans: 4 Dato for utsendt vedtak: 5 Adresse for innsending av klage: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger, eller postmottak.sentraladm@sfj.no Du har rett til å klage over vedtaket. Du kan klage til klageinstansen, dvs. det organet som er nemnt i rubrikk 3 ovanfor. Men klaga skal fyrst han dsamast av underinstansen. Underinstansen er vanlegvis det organet som gjorde vedtaket det vert klaga på (jf. rubrikk 1). Dersom ikkje dette organet endrar vedtaket sitt som følgje av klaga, vil klaga bli sendt vidare til klageinstansen for å bli avgjort d er. Klagefristen er 3 veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt innan fristen er ute. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg oppgje når du fekk denne meldinga. Dersom klaga blir sendt for seint, kan saka bli avvist. Har du særleg grunn til det, kan du likevel søkje om å få klagefristen forlenga. Du bør då i tilfelle opplyse kvifor klaga er forseinka. Dersom du ikkje har fått grunngj eving for vedtaket, kan du setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunkt du får grunngjevinga. I klaga skal du skriva kva for eit vedtak du klagar på, og nemne den eller dei endringane som du ønskjer. Du bør også grunngje kvifor du klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når klaga skal vurderast. Klaga skal underskrivast Sjølv om du har kl agerett, dette utsett til klagefristen av klagaren. kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. Du kan likevel søkje om å få er ute, eller til klaga er avgjort. Med visse avgrensingar har du rett til å sjå saksdokumenta. Du må i så fall vende deg til det forva ltningsorganet som har sendt deg denne meldinga, jf. rubrikk 1. Der kan du også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis du skal gå fram når du klagar og om reglane for sakshandsaminga elles.

19

20 Prosjekteigar: Flora kommune. Samarbeidspartar Sogn og Fjordane fylkeskommune, utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Kystmuseet, Flora vidaregåande skule

21 LEV VEL - Gode kvardagar Mål og rammer Bakgrunn Lev Vel aktiv senior er eit prosjekt som starta opp i 2015 og vil vare ut Dette prosjektet vektlegg tverrfagleg samarbeid mellom tenester, frivillige lag og organisasjonar. Det er forankra i Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, Omsorgsplan 2020, Helse-, sosial- og omsorgsplan for Flora kommune, kulturstrategi for Sogn og Fjordane fylkeskommune, regional plan for fysisk aktivitet i Sogn og Fjordane, folkehelselova og regional plan for folkehelse i Sogn og Fjordane. For å møte morgondagens utfordringar innan pleie- og omsorg er førebyggande arbeid og heilskapstenking i omsorg nøkkelen for at ein skal lukkast. Undersøkingar viser at dei som deltek i kulturaktivitetar opplever betre helse, livskvalitet og mindre førekomst av angst og depresjon. Samspel mellom praksis, utdanning og forsking gjev grunnlag for kompetanse. Difor er dette prosjektet knytt tett til praksisfelt, utdanningsinstitusjon og regionale aktørar. Målgruppa i LEV VEL er heimebuande seniorar, institusjon og heimeteneste. Prosjektet starta våren 2015 og vil vare ut Det vektlegg gode tiltak og rutinar for tverrfagleg arbeid. Ein har som mål at prosjektet skal drivast fram innanfor dei økonomiske rammer som er pr. i dag. Prosjektet skal vere ein motivasjon og hjelp for å samordne eksisterande og nye tiltak og samarbeide på tvers. Samarbeidspart er Sogn og Fjordane fylkeskommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane Prosjektet skal bidra til å: o Etablere sosiale nettverk og hindre utanforskap o Legge til rette for at seniorar kan bli aktive i frivillige organisasjonar o Førebygge sjukdom, einsemd og sosiale problem o Skape trivsel og tryggleik i kvardagen o Tilretteleggje for møteplassar på tvers av generasjonar og kulturar o Framsnakke og synleggjere eit rikt kulturtilbod som skal vere tilgjengeleg for alle o Legge til rette heilskapstenking og livskvalitet i pleie- og omsorgssektor 1

22 Kultur, helse og omsorg må ha som mål i arbeid med eldre, at det må planleggast og gjennomførast ut ifrå eit heilskapleg syn. Det omfattar at dei fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov vert ivareteke. Staten vektlegg at det skal satsast på kultur, aktivitet og trivsel som heilt sentrale og grunnleggjande element i eit heilskapleg omsorgstilbod. Mangel på kulturelle aktivitetar er ein av dei største svakheitene i dagens tenester. Aktivitet sosialt, kulturelt, fysisk og åndelig betyr mykje for den einskilde. Visjon LEV VEL gode kvardagar for eldre Kultur og eldre heilskapstenking for betre helse. Prosjektmål A. Organisere kulturopplevingar, møteplassar, fellesskap, deltaking for alle over 67 år i Flora kommune seniorar (frå 67 år) utan omsorgsteneste heimeteneste dagsenter institusjon (Omsorgssenter, Furuhaugane, Eikefjord ) B. Verkeleggjere tverrsektoriell samhandling i offentleg, privat og frivilig sektor for å oppnå dei synergiane. a. Samarbeidsmøter b. Opparbeide for rutine for vedvarande samarbeid C. Utvikling / forsking Legge til rette for å initiere forsking og utviklingsarbeid. Gjennom kompetanseheving, dokumentasjon, datainnsamling og praksisstad vil ein knytte seg tett opp til eksterne samarbeidspartar ( Høgskulen i Sogn og Fjordane, USHT og Sogn og Fjordane fylkeskommune). Prosjektet vil arbeide kontinuerleg med dokumentasjon og initiere forsking gjennom vitskapleg artikkel og fagartiklar. D. Spreiing / Evaluering Motivere og gje kompetanse til kommunane i Sogn og Fjordane gjennom nettverk, kurs og rettleiing. Ramme Prosjektet er leia med eit styringsgruppe og arbeidsgruppe i prosjektet. Det er tett samarbeid med brukarorganisasjonar, frivillige organisasjonar, og andre innan offentleg og privat sektor

23 Organisering Prosjektleiing Prosjekteigar: Flora kommune Styringsgruppa består av leiarar frå prosjekteigar og samarbeidspartar: Flora kommune, Flora kommunes eldreråd, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester, Kystmuseet og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Arbeidsgruppa består av: institusjon, dagsenter, heimeteneste, kultur og fritid ( bibliotek, frivilligsentral og DKSS), Kystmuseet, Fysio- og ergoterapiavd, folkehelse, kulturskule og fylkeskommunen. Prosjektet har som mål å nå alle seniorar, dvs.: seniorar som bur heime, er knytt til heimetenesta, bur på institusjon eller har tilbod på dagsenter. Dette blir arenaene prosjektet skal arbeide mot og samarbeide med. Seniorar ( over 67 år) LEV VEL Styringsgruppe Flora kommue Sogn og FJordane fylkeskommune, Utvklingssenter for sjukeheimar og heimetenester, Flora eldreråd Arbeidsgruppe pleie- og omsorg, folkehelse, bibliotek, kultur og fritid, frivilligsentral, Kystmuseet, fylkeskommuenen, helse v/ ergo- og fysioavd., fylkeskommunen Institusjon Dagsenter Heimeteneste Oppfølging LEV VEL skal legge til rette for tett samarbeid mellom sektorane i kommunen. Det skal vere ein brubyggjar mellom tenestene og lag og organisasjonar, der ein skal finne og identifisere seniorane som har mest behov for positive opplevingar i kvardagen. Tenestene skal og arbeide tett for å gje eit endå betre tilbod til bebuarar på institusjon og som er knytt opp mot heimeteneste. 3

24 Risiko og kvalitetssikring Kritiske suksessfaktorar o Å nå målgruppa; det vil seie alle o Mobilisere til eit felles løft i arbeidet for ein god kvardag for eldre i Flora o God informasjonsflyt o open for å sjå på struktur, endring og organisering for å kunne lukkast. Kvalitetssikring o Lokalisere målgruppa gjennom kartlegging og intervju o Kompetanse og opplæring til tilsette og frivillige som ynskjer å bidra o Forankra på alle nivå i kommunen o Gjere det attraktivt å arbeide med eldre på frivillig og på heiltid, gjennom å vise til rekruttering og kompetansebygging. Døme på tiltak som er starta eller skal gjennomførast i 2016 Leseombod. - Eit samarbeid med bibliotek og pleie- og omsorg. - Kursa frivillige opplesarar - Lesestunder på institusjon og heime Kystmuseet i Sogn og Fjordane: - Faste besøk og opplegg for demente på museet - Utstillingar på institusjonane - Formidling på institusjonane - Generasjonssang - Babysang på dagsenter Musikkterapi - 100% musikkterapeut tilsett i omsorgssektor. - Musikkgrupper - Individuell musikkterapi - Den kulturelle spaserstokken - Konsertar på institusjonar og på ulike kulturarena Besøkshund - Samarbeid med Røde kors Fysisk aktivitet

25 - Trimgrupper for eldre Kompetanse - Kurs og fagdagar for tilsette og frivillige - Markering av eldredagen - Samle kunnskap og kartlegge kvifor seniorar ikkje deltek på aktivitetar og kva som hindrar dei. Vidare vil ein kome med konkrete anbefalingar til korleis vi kan få fleire til å nytte seg av dei etablerte tilboda og anbefale oppstart av nye behovsretta tilbod i samarbeid med frivillige lag/organisasjonar. Fleire aktive - Minst 50 nye heimebuande som blir med som frivillig eller deltakar på organisert aktivitetar i kommunen. Dette gjeld seniorar som ikkje er med på noko aktivitet i dag. Styrke eksisterande kulturtilbod ved å tilby gratis kulturaktivitet/fritidsaktivitet/møteplassar til alle ein gong i månaden. Til dømes kino, open symjehall, bowling, teater, museumsbesøk, bibliotekbesøk osb. Opprette kulturvertar på institusjon Brukarmedverknad - Tettare samarbeid med eldreråd, pensjonistlag og pårørande Oppsummering Prosjektet LEV VEL har eit godt utgangspunkt for å lykkast med å redusere einsemd, utanforskap, betre heilskapstenking i pleie- og omsorg. Flora kommune samarbeider godt på tvers av tenester, har eit sterk kultursektor og kulturliv og har i tillegg ein nystarta frivilligsentral som er eit bindeledd mellom tenestene og dei frivillige lag og organisasjonane. Saman med Sogn og Fjordane fylkeskommune og dei andre samarbeidspartane vil dette vere eit prosjekt dei regionale aktørane vil lyfte opp gje kompetanse vidare til dei andre kommunane i fylket. Målet er å skape gode kvardagar for fleire seniorar i Sogn og Fjordane

26 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for næring og kultur Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 64 / 16 Tittel: Skriv og meldingar - hovudutval for næring og kultur Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Svar på søknad - nærings - og samfunnsutvikling Prosjekt: Sikringshytte til Skålatårnet. 2. Svar: Tilskot til Prosjekt: Tretopphytter 3. Svar - Søknad om støtte til Prosjekt: Visuell marnadsføring - Gloppen 4. Svar - Tilskot til nærings - og samfunnsutvikling Prosjekt: Framtidas Landbruk 5. Eit avbrekk ved Lærdalselvi? Invitasjon til orienteringsmøte om sjøaure - og laksefiske 6. Lev Vel prosjektet - informasjon

27 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Lillebø Aarseth og Guro Høyvik, Nærings- og kulturavdelinga Sak nr.: 15/ Desentralisert ordning for tilskot til lokale kulturbygg 2016 fullmakt til fordeling av tilskot. Fylkesdirektøren rår hovudutval for næring og kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilskotet til lokale kulturbygg ut frå følgjande prinsipp og i prioritert rekkefølgje: a) Gjenteken søknad. b) Tiltak som reduserer energiforbruket, (ENØK- tiltak)/kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar. c) Tilleggsløyving. 2. Fordelinga vert referert for hovudutvalet i septembermøtet. 3. Søkjarar som har fått avslag men har ein godkjend søknad, kan fornye sine søknadar i Søkjarar med søknadar som ikkje er godkjende, kan rette opp manglane og sende inn søknaden på nytt i neste søknadsrunde. Vedlegg: 1. Retningsliner for tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Søknadar om tilskot SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Stortinget har ved handsaminga av St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 sett i verk ei desentralisert ordning for tilskot til kulturhus og ei ordning om tilskot til regionale møteplassar og formidlingsarenaer for kultur, jf. Innst. S. nr. 155 ( ). Ordninga vert finansiert med delar av overskotet frå Norsk Tipping, spelemidlar. Kulturdepartementet administrerer ordninga, og fylkeskommunane forvaltar ordninga. Sogn og Fjordane fylkeskommune har vedteke eigne retningsliner som kjem i tillegg til dei statlege føringane. I tråd med retningslinene var fristen for kommunane å sende inn søknader Det har komme inn 18 søknader med ein total søknadssum på i ca. 11 mill. kr. Rammeløyvinga frå Kulturdepartementet er ikkje klar enno, men er lovt i løpet av juni. På bakgrunn av dette ber fylkesdirektøren om at hovudutval for næring og kultur gir fullmakt til fylkesrådmannen til å fordele tilskottet ut frå prinsippa som er lista opp i framlegg til vedtak.

28 Side 2 av 4 2. Årets søknader I år har det kome inn 18 søknader, mot 15 i 2015, 9 i 2014 og 7 i Den fylkesvise fordelinga av midlar til denne ordninga, og det samla tilskotet til Sogn og Fjordane, vert klart i regjeringskonferanse i løpet av juni. Melding om eksakt tilskot vert sendt frå Kulturdepartementet i etterkant av dette. Kulturdepartementet har informert om at det i proposisjonen er varsla 63. mill. kroner til desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg i Fylkesdirektøren vurderer det slik at Sogn og Fjordane vil få tilnærma same del av totalpotten som i Avsetjinga av spelemidlane til den desentraliserte ordninga for tilskot til kulturbygg vert delt mellom fylkeskommunane etter slik nøkkel: folketal (60 % av totalbeløpet), areal (5 % av totalbeløpet) og ei lik fordeling til alle fylkeskommunane tilsvarande 35 % av totalbeløpet. Til skilnad frå spelemidlane til idrettsføremål har altså ikkje søknadsmenga og total godkjend søknadssum for tiltaka i fylka innverknad på rammeløyvinga. I 2015 fekk Sogn og Fjordane ein del av totalpotten på om lag 3,3%. Legg ein dette til grunn for årets tildeling saman med ein totalpott på 63 mill. kroner anslår fylkesdirektøren at fylket samla vil få om lag 2 mill. kroner til fordeling i I 2015 var rammeløyvinga på 3,2 mill. Saman med ein reduksjon frå 2014 til 2015 på 24 % er dette negativt, i og med at søkjartalet i Sogn og Fjordane aukar med 50 % i same periode. Dette heng saman med at delen av spelemiddeloverskotet som vert sett av til lokale kulturbygg er redusert. Avsetjinga er halvert på to år. Dette gir fylkesdirektøren grunn til otte for dette fagfeltet og viser til eiga sak der dette vert handsama som uttale til ordninga. Løyvde, men ikkje utbetalte midlar, står på eigen konto. Rentene frå desse vert lagt til ramma for tildeling. Opptente rentemidlar for 2015 er kr ,42. Etter tildelinga i 2015 stod det att kr ,89 som ikkje vart løyvd. Desse midlane vart gjort tilgjengelege for ev. klagesaker. Det var ingen klagesaker i etterkant av løyvingane i 2015, og midlane vert lagt til ramma for tildeling i Midlane fylkeskommunen sjølv disponerer til denne ordninga pr. i dag er såleis kr ,31. Etter at rammeløyvinga frå Kulturdepartementet til fylket er klar, ynskjer fylkesdirektøren å fordele alle midlane vidare til søkjarane så raskt det let seg gjere. Søkjarane kan då komme vidare med sine prosjekt utan å måtte vente på eit vedtak over sommaren. 3. Oversyn over søknadane 14 av søknadane vert definert som nye. 3 er fornya og 1 søknad er gjentatt (Naustdal barneog ungdomsskule, kulturhusfunksjonar). Den gjentekne søknaden må få vidare løyving i år. Anl. nr. Namn Kommune Første søkn. Komm. prioritet Godkjend søknadssum Eikefjord kulturstove Flora / Gamlebua i Stavang Flora / Breidvik og Bålen grendahus Gulen Lifjorden Grendahus Hyllestad Lavikdal grendahus Høyanger Ungdomshuset Leikvang - tilleggsløyving Sogndal kulturhus, nytt kulturareal Leikanger Sogndal 2012* 1 / Sogndal kulturhus, vetlesalen Sogndal /

29 Side 3 av Holmedal bygdehus Askvoll 2015 / Askvoll samfunnshus Askvoll 2016 / Naustdal barne- og ungdomsskule, kulturhusfunksjonar Naustdal barne- og ungdomsskule bibliotek Naustdal / Naustdal / Realen kulturhus Bremanger / Kulturhuset Heimen Bremanger / Strandhall / Ryland Grendahus Bremanger / Grendahuset Mardal skule Gloppen Loen bygdehus Stryn / Aldaheim Stryn / Totalt *Søkte i 2012 men fekk ikkje søknad godkjent. Søkte i 2014, men søknaden vart ikkje sendt vidare frå kommunen til fylkeskommunen for sakshandsaming. 4 Vurdering av søknadane Tiltaka i årets søknadar gjeld hovudsakleg rehabilitering og modernisering av eldre bygg/ lokale, tilrettelegging som gjev betre funksjon for brukarane av huset og også nokre ENØKtiltak. I tillegg gjeld to av søknadane etablering av nye lokale med kulturbyggfunksjonar (Naustdal). Det er søkt om tilskot til eit kulturbygg, der fylkesdirektøren har sett søknadssummen i tråd med retningslinjene for eit kulturbygg med regional funksjon (Sogndal). Elles er det søkt om tilskot til lokale kulturbygg som er viktige i sitt nærmiljø. I hovudsak er tiltaka er i tråd med dei typane tiltak som den desentraliserte ordninga for kulturbygg skal dekke. Med unntak av ein søknad hadde alle nye søknadar større eller mindre manglar då dei vart sende inn. Ny/ytterlegare dokumentasjon er sendt inn av søkjarane og søknadane er vurderte på nytt. Til tross for dette vart det fire søknader som ikkje vart godkjent. Med meir dokumentasjon og utfyllande søknader vil desse truleg kunne godkjennast i Det er ei utfordring til både søkjar og kommunane om å syte for at søknadane tilfredsstiller krava ved oversending til fylkeskommunen for handsaming. På same måte som i tidlegare syner årets søknadar at det kan vere eit behov for kompetanseheving blant mogelege søkjarar. Framleis bør Sogn og Fjordane fylkeskommune, som regional utviklar, ha eit mål om å auke kvaliteten på søknadane og med det m.a. redusere arbeidet i tida mellom søknadsfrist og politisk handsaming. Dette kan ein oppnå gjennom kompetansehevande tiltak. Fylkesdirektøren har eit samarbeid om satsing på kulturbygg med Sogn og Fjordane ungdomslag si satsing «Huset i bygda» og Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane. Vi ønskjer å legge til rette for at Sogn og Fjordane skal få fleire godkjende kulturbyggsøknader, med mål om på sikt å auke midlane som går til Sogn og Fjordane. «Huset i Bygda» si rolle vert å bidra til å spreie informasjon til eigarar av kulturbygg i fylket. Fylkeskommunen forvaltar tilskotsordninga og skal også spreie informasjon, hjelpe søkjarar med ulike spørsmål og handsame søknader om spelemidlar, slik som i dag. Sparebankstiftinga tek imot søknader til kulturbygg og kan gje tilskot til gode prosjekt, som igjen kan verte brukt som eigenkapital i ein søknad om spelemidlar. Prioritering for tildeling av midlar

30 Side 4 av 4 I vurderinga av kva av søknadane som vert tilrådd tilskot vil fylkesdirektøren legge vekt på følgjande kriterium: - Restløyving til gjentekne søknader frå Prioritere tiltak som reduserer energiforbruket (ENØK- tiltak). - Prioritere kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar. - Legge kommunale prioriteringar til grunn og følgje desse tilrådingane. - Fordele tilskot til flest mogeleg kommunar i fylket. Det er ikkje grunn til å tru at rammeløyvinga frå Kulturdepartementet vil vere stor nok til at alle godkjende søknadar kan prioriterast for løyving i år, heller ikkje kan ein prioritere alle søknader som er på førsteplass i kommunal prioritering. Søknadane som er godkjende kan fornyast til neste år. Det same gjeld søknadane som ikkje er godkjende, søkjar kan rette opp manglane og sende inn søknaden på nytt i neste søknadsrunde. Tiltaka det vert søkt om midlar til må vere fullfinansiert, inkl. eit ev. tilskot frå denne ordninga, for at ein søknad skal kunne verte godkjend og tilrådd løyving. Det er mogeleg å gi ein søknad ei delløyving. Søkjer må då sende inn ein gjenteken søknad for den resterande søknadssummen i neste søknadsrunde. Fylkesdirektøren rår til at ein set av minimum kr til ev. klagehandsaming. 5. Konklusjon Fylkesdirektøren ber hovudutval for næring og kultur om å gi fylkesrådmannen fullmakt til å fordele tilskottet ut frå prinsippa som er lista opp i tilrådinga. Fylkesdirektøren ynskjer i tråd med gjeldande retningsliner å legge vekt på tildeling av restløyving til søknadar som er gjentekne frå 2015, tilskot til ENØK- tiltak og til kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar. Fylkesdirektøren vil vidare legge kommunale prioriteringar til grunn og følgje desse tilrådingane, og fordele tilskot til flest mogeleg kommunar i fylket.

31 Retningsliner for tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane. Desse retningslinene definerer krava og omfang av desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg. Ordninga er finansiert av overskot frå statlege spel, kalla spelemidlar. Omfanget av årleg tildeling vert vedteke ved kongeleg resolusjon, fordelt av Kulturdepartementet og forvalta av fylkeskommunen. Retningslinjene har to delar. Den fyrste er fastsett av Kulturdepartementet, gjeldande frå 1. januar Del 5 og 6 i retningslinjene frå Kulturdepartementet er utelatt frå dette dokument, då dette gjeld krav til fylkeskommunen. Den andre delen er fastsett av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 1. Vilkår for tilskotsordninga fastsett av Kulturdepartementet: 1.1. Føremål Tilskota skal bidra til eigna lokale, bygningar og arenaer ute som gjev rom for ulik kulturell verksemd. Tilskot kan gjevastil kulturhus, fleirbrukslokaleller spesiallokale for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokale, konsertsal eller formidlingslokale for biletkunst. Midlane kan nyttast til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygning, men ikkje til vedlikehald eller drift Vilkår for tilskot Lokala må vere planlagt ut frå definerte behov og bør vere fleksible. Kulturhusa bør lokaliserast sentralt i lokalsamfunnet eller regionen. Bygget skal i størst mogele grad fungere som kulturelle møtestader for alle grupper. Lokala skal vere opne for all lovleg kulturverksemd. Ingen må stengast ute av religiøse, sosial eller politiske omsyn Utforming Bygg som mottar tilskot skal utførast i samsvar med dei til kvar ei tid gjeldande reglar i plan- og bygningslova, jf. bl.a. 29 i plan- og bygningslova. Fylkeskommunen må medverke til at bygga vert hensiktsmessige ut frå føremåla for prosjekta Kvalitetssikring av planane Planane for tiltaket må kvalitetssikrast med omsyn til funksjonalitet. Fylkeskommunen må i kvalitetssikringav planane hente inn uttale frå relevant fagleg hold med mindre fylkeskommunen har slik kompetanse. Riksteatret kan kontaktast i kvalitetssikringav planar om scenekunstlokale.

32 Universell utforming Kulturlokala eller -arenaer som tek i mot tilskot skal være universelt utforma i samsvar med plan- og bygningslova og forskrifter til denne, sjå Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Dette gjelder både tilskot til nybygg og til rehabilitering, modernisering eller ombygging Arkitektonisk utforming Kulturbygget eller utandørsarenaen må gjevast ein god arkitektonisk utforming i samsvar med bygningen eller arenaen sin funksjon og etter reglar gjeve i plan- og bygningslova Trygd Kulturbygg som tek imot tilskot skal nyttast til kulturføremål i minst 20 år etter at midlane er utbetalt. Fylkeskommunane må sjå til tilstrekkeleg tryggleik for tilskotet i denne perioden. Dette kan gjerast ved krav om at søkjaraneksplisitt pliktar seg til å stille lokala til disposisjon for kulturformål i 20 år. Av fylkeskommunane sine retningsliner kan det gå fram at bruksendring til anna enn kulturføremål ikkje kan skje utan skriftleg førehandsgodkjenning frå fylkeskommunen Tilskotssatsane Tilskotet kan utgjere inntil 1/3 av godkjende prosjektkostnader for kulturbygget. For søkjarar som har krav på refusjon av meirverdiavgift skal tilskotsdelen på 1/3 regnast ut frå prosjektkostnadene med fråtrekk av meirverdiavgift. Om kulturbygget skal lokaliserast saman med andre verksemder, skal det gjerast ei kostnadsdeling av fellesareal og sambruksareal Vilkår som kan fastsetjast av fylkeskommunane I tillegg til vilkåra i del 1 kan den enkelte fylkeskommune fastsette nærare vilkår for søknadar om tilskot, mellom anna: opplysningar om funksjon, aktivitetar, behovsunderlag og søkjar teikningar med tilhøyrande omtale av prosjektet prosjektbudsjett, med avsetningar til kunst, usikkerhet og reserve dokumentasjon av gjennomførings- og fullfinansieringsansvar framdriftsplan finansieringsplan eigaransvar etter at tiltaket er ferdig driftsfinansiering og plan for forvaltning, drift og vedlikehald. Søknadane må innehalda dei opplysningane som er naudsynt for at fylkeskommunane skal kunne oppfylle rapporteringskrava kulturdepartementet stiller i del 6 av sine retningsliner Kunngjering og søknadsfristar Fylkeskommunane skal kunngjere at det kan søkjast om tilskot frå den desentraliserte ordninga for tilskot til kulturbygg. Den enkelte fylkeskommune sine retningslinjer for ordninga skal gjerast tilgjengeleg for potensielle søkjarar.

33 Søknadane skal fremjast gjennom den kommunen der bygget skal liggje. Fylkeskommunane fastset frist for kommunane sin innsending av prioriterte innstillingar av søknader. Kommunane avgjer søknadsfrist i eigen kommune Klagerett Forvaltningslova 28 andre ledd gjev søkjar rett til å klage på enkeltvedtak. Vedtaket kan klagast inn til det forvaltningsorganet som er nærast overordna det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak gjort av fylkeskommunane i saker vedrørande forvaltninga av denne ordninga. I fylkeskommunane sine svar til søkjarane om vedtak, skal det blant anna gjevast opplysningar om rett til å klage og klagefrist, jf. forvaltningslova 27 tredje ledd. 2. Vilkår for tilskotsordninga fastsett av Sogn og Fjordane fylkeskommune: 2.1. Fylkeskommunale prioriteringar: Følgjande søknadar skal prioriterast ved tildeling av midlar: Tiltak som reduserer energiforbruket, (ENØK- tiltak) Kulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar 2.2. Kommunane si rolle: Kommunen skal sikre at søknadane fyller dei formelle krava, og gje uttale om behovsvurderinga Når det ligg føre fleire søknadar frå ein kommune, inkludert regionale og interkommunale tiltak, skal det liggje føre ei politisk vedteken prioritering av søknadane Søknaden skal sendast digitalt gjennom Kommunen skal opprette anleggsnummer og verksemd for søkjar. Det er søkjar som skal leggje inn søknaden med alle vedlegg i Kommunen skal sikre at dette er riktig gjort og deretter overføre søknaden til fylkeskommunen innan vedteken søknadsfrist Kven kan søkje Søkjarar om tilskot til kulturbygg kan vere: Kommunar og fylkeskommune Friviljuge lag og organisasjonar Aksjeselskap/allmennaksjeselskap og kommunale føretak Stiftingar Andre samanslutningar Det vert ikkje opna for å gje tilskot til tiltak eller organisasjonar der føremålet er organisasjonen eller privatpersonar sin eigen økonomiske vinning. Går eit kulturbygg med overskot skal overskotet nyttast til vidare drift eller vidare investering i kulturbygget Søknadsfrist: Kommunane skal overføre søknadar frå sin kommune til Sogn og Fjordane fylkeskommune innan 30. april kvart år.

34 2.5. Tilskotssum: Minste tilskotssum er kr Minste tilskotssum til tiltak som gjev universell utforming er kr Maksimal tilskotssum: Då omfanget av denne desentraliserte tilskotsordninga er avgrensa er det naudsynt å setje ein maksimal tilskotssum for kvart tiltak. Tilskot kan utløysast gjennom ein søknad, eller gjennom fleire. Omfanget av samla tilskot vert rekna frå første gjevne tilskot innanfor ein 20 årsperiode. Lokalt kulturbygg: Eit lokalt kulturbygg kan maksimalt innanfor ein 20 årsperiode få tildelt kr Kulturbygg med regional funksjon: Eit kulturbygg med regionale funksjonar kan maksimalt innanfor ein 20 årsperiode få tildelt kr I dei tilfelle der eit lokalt kulturbygg delvis har regionale funksjonar kan hovudutval for kultur gjere skjønsmessige vurderingar av samla tilskot Andre vilkår: Bruksendring til anna enn kulturføremål kan ikkje skje utan skriftleg førehandsgodkjenning frå fylkeskommunen Opphør av aktivitet eller endring av bruken av kulturlokala skal meldastil fylkeskommunen dei fyrste 20 åra etter at tilskot er gjeven. Fylkeskommunen kan då kalle attende heile eller delar av tilskotet Søkjar skal dokumentere rett til bruk av eigedom og anlegg i minimum 20 år. Retten skal ha heimel i eit av følgjande forhold: Tinglyst eigedomsrett, som skal dokumenterast av utskrift av grunnboka. Tinglyst feste/ leigeavtale og stadfesta utskrift av grunnboka For anlegg på kommunal eller fylkeskommunal grunn skal det leggjast fram ei avtale med grunneigar om bruk av denne Avgrensingar: Det er eit grunnleggande prinsipp at spelemidlar ikkje skal gjerast om til forteneste for private fortenestebaserte aktørar Følgjande vedlegg skal følgje søknad: Dokumentasjon på kven som er eigar av tiltaket/ bygget Framdriftsplan Skriftleg presentasjon av tiltaket, inkludert ei behovsvurdering Teikningar av tiltaket Detaljert kostnadsoverslag for tiltaket. Administrasjonskostnadar, medrekna utgifter til revisjon, kan maksimalt utgjere 5 % av godkjend totalkostnad. Finansieringsplan. Denne skal gjere greie for finansieringav dei samla kostnadane med tiltaket. All finansiering skal vere dokumentert.

35 Ved ombygging, modernisering og rehabilitering skal det liggje ved omtale av eksisterande drift og bruk av kulturbygget. Plan for bruk, drift og forvaltning av kulturbygget. Planen skal mellom anna gje opplysningar om brukstid og brukargrupper. Tinglyst rett til bruken av grunnen lokala står på, minimumstid er 20 år Utbetaling: Utbetaling av tilskot skjer i samsvar med framdrift og likviditetsbehov. Sluttutbetaling skjer etter at ferdigattest og revidert rekneskap er lagt fram. Rekneskapen skal reviderast av kommunerevisjonen. Inntil revidert rekneskap ligg føre skal fylkeskommunen halde attende minst 20 % av tilskotet Definisjonar: Kulturbygg er eit frittståande bygg eller delar av eit bygg der funksjonaliteten gjev rom for ulik kulturell verksemd. Nybygg: eit nytt bygg kan vere eit komplett nytt kulturbygg, men og eit eksisterande bygg som endrar funksjonalitetil kulturbygg. Ombygging vert å rekne som endring av funksjonaliteten ved eksisterande areal eller gjennom påbygging av eksisterande byggningsmasse. Modernisering er å rekne som ei oppgradering av eksisterande areal og funksjonar, slik at kvaliteten og funksjonen er i tråd med moderne kvalitetskrav, teknologi, miljøkrav m.m. Rehabilitering er istandsetting av ei eining, ein bygning eller delar av denne for oppgradering til nåtidig føremål og kvalitetskrav. Lokalt kulturbygg: Eit lokalt kulturbygg er eigd av ein organisasjon og har som målgruppe brukarar frå eit avgrensa geografisk område innan eigen kommune. Kulturbygg med regionale funksjonar : Eit kulturbygg med regionale funksjonar kan eigast av ein eller fleire aktørar. Målgruppa og brukarane skal vera innbyggjarar i fire eller fleire kommunar. Funksjonane og kvaliteten på tilboda skal ha høg kvalitet og ha regional interesse. Har bygget ein scene skal denne tilfredstille Riksteateret sine krav til å nytte scenen. Vedlikehald er tiltak med det føremål å oppretthald ein tilstand som gjer ei eining i stand til å utføre sin funksjon og som hindrar forfall. Vedlikehaldet har som mål å oppretthalde den kvalitet og funksjon eininga hadde då den var ny.

36 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for næring og kultur Møtedato: Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 16 Sak: 65 / 16 Tittel: Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg - fullmakt til fordeling av tilskot. Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilskotet til lokale kulturbygg ut frå følgjande prinsipp og i prioritert rekkefølgje : a) Gjenteken søknad. b) Tiltak som reduserer e nergiforbruket, (ENØK - tiltak)/k ulturbygg som samlar ulike kulturaktivitetar. c) Tilleggsløyving. 2. Fordelinga vert referert for hovudutvalet i septembermøtet. 3. Søkjarar som har fått avslag men har ein godkjend søknad, kan fornye sine søknadar i Søkjarar med s øknadar som ikkje er godkjende, kan re tte opp manglane og sende inn søknaden på nytt i neste søknadsrunde.

37 Side 1 av 4 Saksbehandlar: Sissel Lillebø Aarseth, Nærings- og kulturavdelinga Sak nr.: 16/ Desentralisert ordning tilskot til kulturbygg Uttale Fylkesdirektøren rår hovudutval næring og kultur til å vedta følgjande uttale: Lokalt kulturliv treng gode rammevilkår for å vekse og utvikle seg, og eigna lokaler er ein viktig faktor der staten kan spele på lag med kulturlivet i heile landet. Sogn og Fjordane fylkeskommune er uroa for den store og raske statlege nedbygginga av tilskotsordninga Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg med ein halvering i avsettinga av spelemidlar til føremålet i løpet av dei siste to åra. Behova i kommunar og lokalsamfunn er store, og reduksjonen i løyvingane til lokale og regionale kulturbygg vil derfor ha svært negative konsekvensar for det lokale kulturlivet. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppmodar om at staten anerkjenner viktigheita av denne tilskotsordninga på same måte som ein anerkjenner viktigheita av gode ordningar som finansierer anlegg til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Vi ventar at ordninga vert oppretthelden, og at løyvingane vert auka til opp i tråd med behovsvurderingane, minimum til 2014-nivå. Tal søknader i Sogn og Fjordane til ordninga har auka, medan løyvingane går ned. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at kriteria for tildeling vert endra til ei behovsprøving. Vi utfordrar staten til å samarbeide med representantar for lokalt og regionalt kulturliv for å utvikle ordninga til beste for kvardagskulturen i heile landet. Vedlegg: Løyvingar til Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING I denne saka ber fylkesdirektøren om at hovudutvalet uttalar seg om ordninga «Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg». Uttalen går til kulturdepartementet, med kopi til KS og stortingsrepresentantane frå Sogn og Fjordane. 1. Bakgrunn for saka Den statlege avsettinga av spelemidlar til tilskotsordninga «Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg», frå no kalla kulturbyggmidlar, er redusert frå 128 til 63 mill. kr dei to siste åra, og altså meir enn halvert i denne perioden. Kommunenes Sentralforbund (KS) fekk mandat av landstinget i februar 2016 å også arbeide med kultur i den neste 4-årsperioda. M.a. gjennom formuleringane:

38 Side 2 av 4 Landstinget: - forventer at KS arbeider for å styrke egen organisasjon på kulturfeltet - mener at staten må øke rammetilskuddene slik at kulturanlegg kan prioriteres og bygges ut i kommunene. Konsultasjonsmøte på kulturfeltet mellom KS og kulturdepartementet I november 2015 vart m.a. eit nasjonalt kulturløft drøfta. Her vart det slått fast at «den kulturelle grunnmuren trenger vedlikehold og rehabilitering» jf. Kulturutgreiinga Vidare vart det sagt at «KS kan forslå et samarbeid om et felles løft for å utvikle en nasjonal kulturpolitikk som er tuftet på et levende lokalt og regionalt kulturliv der KS, som kommunenes interesseorganisasjon, vil kunne ta en rolle som fasilitator.» Her skal ein starte med: «1. Kartlegging av status på lokaler som brukes til kulturformål i kommunene og fylkeskommunene for å få en oversikt over hvordan status er, og hvilke behov som kan ligge til grunn for et lokalt og regional kulturløft nasjonalt. 2. Skape lokal, regionale og nasjonale dialogarenaer som har til hensikt å skape en oppstrøms prosess som bygger på, og kobler nasjonal kulturpolitikk tettere til lokalt og regionalt kulturliv.» Fylkeskultursjefane har drøfta situasjonen med dei reduserte rammene, og meiner dette er ei sak der det bør setjast politisk tyngde bak. Vi utfordrar med dette til politisk engasjement rundt denne saka framover. Fleire fylkeskommunar har alt gitt politiske uttaler i tråd med det som ligg i fylkesdirektøren sitt framlegg til uttale. 2. Saksopplysningar Fylkeskommunane har i dag ansvar for desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg. Midlane er svært viktige for å kunne oppretthalde og utvikle ein infrastruktur for det lokale og regionale kulturlivet. Fylkeskommunane har ikkje registrert at behovet for gode øvings- og framføringsarenaer er redusert. Tvert om, er det stort etterslep både når det gjeld tilrettelegging, rehabilitering, og nye arenaer. Kulturutgreiinga 2014 viste at den lokale kvardagskulturen den kulturelle grunnmuren måtte styrkast i kulturpolitikken. Tilskota til kulturbygg har vore viktige byggesteinar nettopp i den kulturelle grunnmuren, og det er difor oppsiktsvekkande at midlane til dette formålet no er halvert. Fylkesvis fordeling av spelemidlar til kulturbygg Fylke Kulturbygg statleg løyving og tal søknadar Løyving 2015 Mill. Søkn Løyving 2014 Mill. Søkn Løyving 2013 Mill. Søkn Løyving 2012 Mill. Søkn Mill. kr p.r. søkn Telemark 3, 9 1 5, ,1 1 3,9 Sør-Trøndelag 5,5 1 7, ,7 1 5,5 Finnmark 3,2 3 4, ,4 3 1,0 Aust-Agder 3,19 5 4, ,3 7 0,6 Buskerud 5,0 6 6, ,2 5 0,8 Nordland 5,0 6 6, ,3 18 0,8 Rogaland 7,1 6 9, ,2 26 1,1 Møre og R. 4,9 7 6, ,1 5 0,7 Nord-Trønd.l. 3,6 7 4, ,7 16 0,5 Troms 3,9 8 5, ,1 7 0,4 Vestfold 4,5 10 5, ,7 8 0,4

39 Hedmark 4,3 11 5, ,5 21 0,3 Akershus 8, , ,5 2 0,6 Sogn og Fj. 3,2 14 4,2 9 4,4 8 3,4 6 0,2 Hordaland 7,7 25 9, ,9 30 0,3 Østfold 5,0 * 6,5 5,2? Oslo 9,0 * 11,5 9,1? Oppland 4,2 * 5,6 4,4? Vest-Agder 3,9 * 5,0 4,0? SUM Side 3 av 4 * Manglande informasjon på KD sin nettsider. Nasjonale kulturbygg vs. lokale og regionale kulturbygg I drøftingar med kulturdepartementet kjem det fram at departementet ikkje ser på det som ei statleg oppgåve å støtte opp om kulturbygg, difor kjem kanskje også denne reduksjonen i spelemidlar til kulturbygg dei siste åra. Dei viser også til at kulturutgreiinga 2014 viser til at det er brukt mykje pengar på kulturbygg dei siste åra, og at fokuset no bør dreiast til å skape innhald i husa. Fylkesdirektøren er einig i at ein må fokusere på innhald i husa, men vil samtidig korrigere biletet til at Kulturutgreiinga 2014 sitt fokus var på dei mange store nasjonale og landsdelsdekkande kulturhusa som er bygd med store statlege løyvingar dei siste åra. Vi viser her til Operaen i Bjørvika, Kilden i Kristiansand, Kulturhuset på Hamar og Stormen i Bodø. Det har så langt fylkesdirektøren ser ikkje vore Kulturutgreiinga sin intensjon å svekke dei lokale møteplassane og kulturbygga, tvert om er konklusjonen i kulturutgreiinga at ein må styrke den kulturelle grunnmuren, der dei lokale kulturbygga har ein naturleg plass. Kulturdepartementet har tinga ei kartlegging av aktiviteten i kulturarenarar i norske kommunar. Denne skal skje i januar til juni Kartlegginga vert gjort av Uni Research Rokkansenteret og vert gjennomført i to fasar. I mars var det sendt eit skjema til kommunane for ei første kartlegging. Svara frå denne kartlegginga vert følgt opp med et meir detaljert spørjeskjema. Fylkeskommunane som forvaltar ordninga er ikkje involvert i dette kartleggingsrabeidet, og så langt heller ikkje s purt om behovet. Fylkesdirektøren kjenner såleis heller ikkje til vidare arbeid i denne saka. 3. Vurderingar og konsekvensar Løyvingane til kulturbygg gjennom denne ordninga har vore relativt stabile fram til og med 2014, jf. vedlagte oversikt. I åra etter har det vore ein reduksjon i løyvingane på meir enn 30 mill. kr årleg. Dette er grunna med at stadig nye tiltak, som tidligare har vore finansiert over statsbudsjettet, i staden skal bli finansiert av spelemidlane. Salderingsposten har da vore løyvinga til kulturbygg. Fylkesdirektøren meiner det er god grunn til å stille spørsmål ved disse endringane, og vil framheve at: - Tilskot til lokale og regionale kulturbygg er av stor betyding for den kulturelle grunnmuren, og derfor for det lokale og regionale kulturlivet. - Behova i kommunar og lokalsamfunn er store, og reduksjonen i løyvingane til lokale og regionale kulturbygg vil difor ha svært negative konsekvensar. - Det er grunn til å reise prinsipielle spørsmål ved at stadig nye tiltak skal finansierast av spelemidlane. Sjølv om ein kan forstå eit politisk ønskje om å frigjere midlar, har føremålet med spelemidlane aldri vore at dei skulle være ein salderingspost. Intensjonen var tvert om at spelemidlane skulle skjermas for politiske konjunkturar. Dette er også eit berande argument for å oppretthalde spelmonopolet. - På lik line med ansvaret staten tek for finansiering av lokale og regionale anlegg for idrett og friluftsliv må staten ta ansvar for finansiering av lokale og regionale anlegg for kultur. - Samla gjer dette også fylkeskommunen si forvalting og prioritering av midlane uføreseieleg og svekker i stor grad fylkeskommunen sin moglegheit til å vere en regional utviklar også innan kulturområdet. Sogn og Fjordane

40 Side 4 av 4 Søknadstalet i Sogn og Fjordane har auka myke dei siste åra. Det er dobla på dei siste to åra. I 2016 har vi 18 søknader, mens det i 2012 var 6 søknader. Vi ser samtidig at i 2015 fekk Sogn og Fjordane ei løyving p.r. søknad på 0,2 mill., medan vi hadde den nest høgaste søknadsmassen. Sør-Trøndelag har ei løyving på 5,5 mill. til sin eine søknad. Kulturbyggmidlane vert delt mellom fylkeskommunane etter folketal (60 % av totalbeløpet), areal (5 % av totalbeløpet) og ei lik fordeling til alle fylkeskommunane tilsvarande 35 % av totalbeløpet. Fylkesdirektøren meiner at på lik line med spelemidlar til idrett og friluftslivsføremål må eit av kriteria vere behovsprøving av tal søknader. Sogn og Fjordane ville truleg få større utteljing i samla løyvingssum med eit slikt kriterium lagt til grunn. Dette handlar om viktige rammevilkår for den lokale kvardagskulturen. 4. Konklusjon Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg, har over tid vist seg å være svært viktig. Den drastiske reduksjonen i løyvingane til dette føremålet dei to siste åra vil difor ha svært negative konsekvensar for det lokale og regionale kulturlivet i heile landet. Ein ytterligare reduksjon vil sette heile ordninga i fare. Fylkeskommunen forventar difor eit tydeleg signal om at staten anerkjenner viktigheita av denne tilskotsordninga, at den vert oppretthaldt, og vert auka til minimum same nivå som før 2015.

41 Side 1 av 1 Løyvingar til Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg. Forslag til bevilgning til regionale kulturbygg i statsbudsjettet (Prop. 1 S KUD) Budsjettår Forslag til (mill. Kommentar kr) ,7 Reduksjonen er motivert slik i statsbudsjettet for 2016.: "Departementet foreslår for 2016 at en større andel av tilskuddene til Frifond som har vært budsjettert under kap. 315, post 72 på statsbudsjettet, i stedet finansieres over tippenøkkelen (kulturfor mål). Det legges til grunn at tilskuddet til Frifond over spillemidlene økes med 32,5 mill. kroner, og at tilskuddene til regionale kulturbygg reduseres med samme beløp." , 2 Ny tippenøkkel. I tillegg ble enkelte tiltak som inntil da ble finansiert over statsbudsjettet, flyttet til tippenøkkelen. De nye tiltakene som heretter skulle bli finansiert over tippenøkkelen var i følge KUD i hovedsak søknadsbaserte tilskuddsordninger som egner seg for spillemiddelfinansiering. I tillegg ble skværriggerne f oreslått finansiert av spillemidler , , , , , , ,

42 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for næring og kultur Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 66 / 16 Tittel: Desentralisert ordning tilskot til kulturbygg Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Lokalt kulturliv treng gode rammevilkår for å vekse og utvikle seg, og eigna lokaler er ein viktig faktor der staten kan spele på lag med kulturlivet i heile landet. Sogn og Fjordane fylkeskommune er uroa for den store og raske statlege nedbygginga av ti lskotsordninga Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg med ein halver ing i avsettinga av spelemidlar til føremålet i løpet av dei siste to åra. Behova i kommunar og lokalsamfunn er store, og reduksjonen i løyvingane til lokale og regionale kultur bygg vil derfor ha svært negative konsekvensar for det lokale kulturlivet. Sogn og Fjordane fylke skommune oppmodar om at staten anerkjenner viktigheita av denne tilskotsordninga på same måte som ein anerkje nner viktigheita av gode ordningar som fi nansier er anlegg til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Vi ventar at ordninga vert oppretthelden, og at løyvingane vert auka opp i tråd med behovsvurderingane, minimum til nivå. Tal søknader i Sogn og Fjordane til ordninga har auka, medan løyvingane går ned. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at k riteria for tildeling vert endra til ei behovsprøv ing. Vi utfordrar staten til å samarbeide med representantar for lokalt og regionalt kulturliv for å utvikle ordninga til beste for kvardagskulturen i heil e landet.

43 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Atle Skrede, Nærings- og kulturavdelinga Sak nr.: 16/ Bruk av fondsmidlar til styrking av friluftslivstiltak. Fylkesdirektøren rår hovudutval for næring og kultur til å gjere slikt vedtak: Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponere kr som er avsett på bunde fond (konto ) til prosjektering og arkitektkonkurranse i samband med prosjekt «Dagsturhytte med friluftslivsbibliotek». SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Coast Alive var eit EU-finansiert prosjekt som vart avslutta i Prosjektet hadde som mål å utvikle strategiar for å få fleire til å bruke lokale stiar og utandørsfasilitetar til rekreasjon og trening. På same tid var det eit viktig mål i prosjektet å ta vare på kultur- og naturarven. Prosjektet bygde på Nave Nortrail (Nordsjøløypa) og North Sea Cycle Route (Nordsjøsykkelruta), to tidlegare EU-finansierte prosjekt som utvikla km med stiar i områda rundt Nordsjøen. Sogn og Fjordane fylkeskommune var aktiv deltakar i prosjekta. Endeleg rekneskap for Coast Alive vart gjort opp i fjor, og fylkeskommunen fekk då etterbetalt kr som er avsett på bunde fond (vår del av EU-finansieringa). Denne saka handlar om korleis desse midlane kan nyttast i tråd med intensjonane i Coast Alive-prosjektet for å styrke arbeidet med friluftsliv i fylket. 2. Vurdering og konsekvensar Fylkesdirektøren ønskjer, i samarbeid med fleire instansar, å setje i verk tiltak med mål om å styrke rammevilkåra og tilgjenge for friluftsliv i fylket. Målet er å etablere ei dagsturhytte i kvar kommune. Hytta skal vere eit enkelt opphaldsrom som ly for ver og vind, og også vere ein attraksjon i seg sjølv som turmål. Hytta kan plasserast på ein fjelltopp, midtvegs til ein fjelltopp eller langs eit vatn, gjerne i eit område med kulturminne. Hytta skal ha lik utforming med arkitektoniske kvalitetar etter ein utlyst arkitektkonkurranse, og innehalde eit friluftslivs-bibliotek med bøker om friluftsliv, botanikk, barnebøker, m.m. Tiltaket har som målsetjing å få fleire enn i dag til å gjere seg nytte av naturen som rekreasjonsstad, vere lenger i naturen og kjenne gleda av å vere ute i friluft. Hytta skal finansierast av spelemidlar, støtte frå Sparebankstiftinga og kommunane. Den skal vere eigd og drifta av kommunane. Utveljing av stad for etablering, vert valt av kommunane sjølve etter lokale prosessar der interesserte kan bidra med forslag til plassering. Det er planlagt 26 hytter etablert innan 1.august Vi ser føre oss at tiltaket kan styrke friluftslivssatsinga i fylket, vere med på å styrke identiteten vår. Hytta kan også vere eit bidrag til å styrke reiselivsnæringa lokalt i fylket.

44 Side 2 av 2 Fylkesdirektøren meiner at dei avsette midlane (saman med arbeidsinnsats) kan vere fylkeskommunen sitt bidrag i prosjektet, og gå inn og dekkje grunnlagskostnader i dagsturhytteprosjektet, slik som prosjektering, arkitektkonkurranse, m.m. Fylkesdirektøren meiner det vil vere i tråd med måla i Coast Alive-prosjektet å nytte midlane på denne måten. 3. Konklusjon Fylkesdirektøren viser til vurderingane og rår til at fondsmidlar (konto ) vert nytta i samsvar med framlegg til vedtak.

45 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for næring og kultur Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 67 / 16 Tittel: Bruk av fondsmidlar til styrking av friluftslivstiltak Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponere kr som er avsett på bunde fond (konto ) til prosjektering og arkitektkonkurranse i samband med prosjekt «Dagsturhytte med friluftslivsbibliotek».

46 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Øyvind Sunde Høstaker, Nærings- og kulturavdelinga Sak nr.: 16/ Deltaking i EU-prosjektet Rural focused European creative and cultural cooperation project. Fylkesdirektøren rår hovudutvalet for næring og kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek som partner i «Rural focused European creative and cultural cooperation project». 2. Prosjektet har som mål å utveksle erfaring med turnering av kultur i rurale område og å utveksle kulturprogram mellom dei ulike partnerlanda. Prosjektet går over tre år med oppstart våren 2017, og vert ein prioritert innsats i Den kulturelle skulesekken i prosjektperioden. 3. Det vert løyvd 150 (tilsvarande om lag 1,4 mill kr) av fondsmidlar øyremerka Den kulturelle skulesekken, funksjon Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka The National Rural Touring Forum (England, Wales and Scotland) har tatt initiativ til prosjektet Rural focused european creative and cultural cooperation project med målsetting å sende prosjektsøknad til Creative Europa oktober Prosjektet vil ha varigheit på tre år med oppstart mai Målsetting for prosjektet er: Styrke kapasitet og kompetanse innan performativ kunst (dans, teater og musikk) gjennom internasjonalt samarbeid om programmering, formidling og produksjon. Dele kunnskap om kunstformidling i distrikta for å kunne møte dei særskilte regionale utfordringane på dette området. Finansiere turnear på tvers av landegrensene og etablering av eit nytt europeisk nettverk for turnear i område med eit avgrensa kulturtilbod. Styrke publikum sin tilgang på kulturopplevingar i distrikta på lik line med urbane strøk. Styrke forsking for å kunne møte felles utfordringar i partnerskapslanda når det gjeld kunstformidling i distrikta. Norsk scenekunstbruk vart i utgangspunktet ønskt som norsk partner i prosjektet. Norsk scenekunstbruk er ikkje ein turneorganisasjon, og utforda vidare Sogn og Fjordane fylkeskommune til å gå inn som norsk partner gjennom sitt arbeid med Den kulturelle skulesekken (DKS). Fylkesdirektøren vurderte dette som interessant, og deltok i mai på eit innleiande møte mellom partnerane der ein avklarte innhald og storleik, leadpartner og vidare framdrift av prosjektet.

47 Side 2 av 3 Møte i Tallin mai 2016 Partnerane i prosjektet hadde arbeidsmøte i Tallin mai. Her vart det sett opp økonomiske råmer for prosjektet The National Rural Touring Forum (NRTF) vart oppnemnt som leadpartner Det var drøfting av innhald og type kulturproduksjonar for utveksling mellom landa Avtalt møte i august for avklaring før søknad vert sendt Avtalt å sende søknad for prosjektet 1.oktober 2016 Partnerane for prosjektet er: 1. The National Rural Touring Forum (England, Wales and Scotland) - Leadpartner 2. Region Varmland/Riksteatern Varmland (Sweden) 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune (DKS) (Norway) 4. Eesti Tantsuagentuur (Estonia) 5. Zuviesakis/Plartforma (Lithuania) Økonomi Totalbudsjettet for prosjektet er Finansiering frå Creative Europa vil utgjere av dette. Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt bidrag er ( ) pr. år i tre år, finansiert gjennom spelemidlar til turnering i DKS. Fylkeskommunale kostnader knytt til arbeidstid, reise og opphald i prosjektet vert dekt innanfor ordinært årsbudsjett. Kostnader til skriving av søknaden, Sogn og Fjordane sin del er 600, dette vert dekt innanfor ordinært budsjett i Vurderingar og konsekvensar «Kunst og kultur kan bygge bru mellom kulturar og etniske grupper og skape grobotn for demokratriske prinsipp, toleranse og sosial rettferd» heiter det i St.meld. nr 8 om Kulturell skulesekk for framtida. Rural focused Eurpoean creative and cultural cooperation project inneber ei utveksling av erfaring med å turnere kunst og kultur i rurale område. DKS er ei godt utbygd ordning for å turnere kunst og kultur, og fylkeskommunen har lang erfaring med å turnere i område med store utfordringar i samband med reise, naturtilhøve og skiftande klimatiske forhold. Fylkesdirektøren vurderer det som viktig og interessant for Sogn og Fjordane fylkeskommune å delta i dette prosjektet, og grunnlaget for prosjektdeltakinga er god ved at vi kan knytte prosjektdeltakinga direkte opp til eksisterande aktivitet. Prosjektdeltakinga vil også gje oss nye erfaringar som kan nyttast i arbeidet vårt, samtidig som vi vil kunne formidle eit godt innarbeid formidlingsopplegg til våre naboar i andre delar av Europa. Samarbeidet mellom landa vil innebere utveksling av erfaring og turnering av produksjonar frå dei ulike landa. DKS vil programmere uttrykk frå eitt eller fleire av partnarlanda for skuleåra Dette vil bli gjort som del av det ordinære tilbodet i DKS og følgjeleg finansiert gjennom spelemidlar fylket får tilført til ordninga. Fylkeskommunen vil på si side legge til rette lokale kulturproduksjonar som skal turnere i partnerlanda. Landa har ulike omsyn å ta for kva type produksjonar som vil vere best eigna å turnere, m.a. vil det vere språklige utfordringar. Frå Sogn og Fjordane vil dans og musikk vere område som vil høve i ein internasjonal samanheng, og som er nær knytt til vår kultur. Prosjektet vil såleis vere eit godt høve til å gje oppdrag til våre kunstnarar som såleis kan få ein utvida marknad å arbeide innan. Fylkeskommunen får årleg tilført om lag 7 mill kroner av overskotet av Norsk Tipping til turnering i Den kulturelle skulesekken. For å sikre at vi har midlar til dei turneane/prosjekta vi planlegg, har vi sett av noko av desse midlane til bunde fond. Kostnadane med deltaking i det aktuelle EUprosjektet kan dekkast av fondsmidlane. Pr. i dag har vi om lag 2,5 mill. kroner på fond. Fylkesdirektøren rår til at 150 (tilsvarande om lag 1,4 mill kroner) av fondsmidlane vert øyremerka deltaking i prosjektet. Løyvinga gjeld for heile prosjektperioden på tre år. 3. Konklusjon

48 Side 3 av 3 Prosjektet er i tråd med DKS si målsetting om å turnere kunst og kultur til alle, uavhengig av geografiske og logistiske utfordringar. DKS har også som mål å formidle ei breidde av kultur både i utrykk og nasjonale særtrekk. DKS har opparbeidd seg høg kompetanse i høve det å turnere i rurale område og dette kan tilføre viktig erfaring i prosjektet. Utveksling av kultur er også ei viktig målsetting i prosjektet. Sogn og Fjordane vil kunne formidle gode utøvarar som formidlar kultur frå fylket i landa som er parter i prosjektet. Fylkesdirektøren rår til at Sogn og Fjordane fylkeskommune går med som partnar i Rural focused Eurpoean creative and cultural cooperation project. Prosjektdeltakinga vil kunne gjennomførast innan eksisterande økonomiske rammer avsett til Den kulturelle skulesekken.

49 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for næring og kultur Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 68 / 16 Tittel: Deltaking i EU - prosjektet "Rural focused European creative and cultural cooperation project." Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek som partner i «Rural focused Europ ean creative and cultural cooperation project». 2. Prosjektet har som mål å utveksle erfaring med turnering av kultur i rurale område og å utveksle kulturprogram mellom dei ulike partner landa. Prosjektet går over tre år med oppstart våren 2017, og vert ein prioritert innsats i Den kulturelle skulesekken i prosjektperioden. 3. Det vert løyvd (tilsvarande om lag 1,4 mill kr) av fondsmidlar øyremerka Den kulturelle skulesekken, funksjon

50 Side 1 av 24 Saksframlegg Saksbehandlar: Jo - Andreas Lunde Meisfjordskar, Nærings - og kulturavdelinga Sak nr.: 16 / Regionale utviklingsmidlar fordeling 2 : : : Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutvalet for næring og kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Bergen matfestival 2016 får avslag på søknaden om støtte. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune ser det som viktig at det snar leg vert utarbeid d eit økonomisk grunnlag som synleggjer kostnadane med bygging og utrusting av eit nytt opplæringsfartøy. Fylkes kommunen gjev eit tilskot på kr for å gjennomføre arbeidet med å prosjekter e eit nytt opplæringsfartøy og få ein kvalit etssikra pris frå verft på kostnadane. I prosjektet skal representantar frå oppdretts - og fiskerinæringa, personell frå kokkelinja og frå andre relevante bransjar trekkast inn i prosessen for å sikre den rette infrastrukturen og dei fysiske fasilitetane om bord til skipet sine planlagde føremål. 3. Opplæringsfartøy AS får kr til prosjektering av nytt opplæringsfartøy. 4. Sogn og Fjordane fylkeskommune nyttar restmidlar frå tidlegare prosjekt og avsette midlar i 2016 til regional medfinansiering av breibandprosj ekt i 2016, totalt 2,3 mill. kr. a. Fylkes rådmannen får fullmakt til å fordele tilgjengelege breibandmidlar. b. Hovudutval for næring og kultur skal regelmessig informerast om status i breibandutbygginga i fylket. 5. Njøs næringsutvikling AS får eit tilskot på kr. til prosjektet «Nye frukt - og bærkulturar» for Fjordkonferansen vert støtta med kr samla for åra 2016 og Sunnfjord Næringsutvikling vert støtta med kr til finansiering av Tour des Fjords Sogn og Fjordane Forum for natur og friluftsliv (FN F) vert støtta med kr i Ev entuell støtte for dei komande åra vert å kome attende til på grunnlag av søknad. 9. Solund kommune får avslag på søknad om tilskot til prosjekte t «Overvaking av havørn ved oppdrettsanlegg forprosjekt». 10. Sogn og Fjordane fylkeskommune løyver 2,5 mill. kr til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune» 11. 4H Sogn og Fjordane vert st øtta med kr til arrangementet Barnas Matfestival. 12. Norges Vel får avslag på søknad om tilskot til etablering av eit Economusee i Balestrand. 13. Mo og Øyrane videregåande får støtte til: a. kurset «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» med kr. b. kurset «Masseforflyttingsmaskin» med kr. 14. Tilskota vert finansiert slik:

51 Side 2 av 24 a. Tilskot til O pplæringsfartøy AS vert dekka med disponible restmidlar frå tidlegare år. b. Tilskotet til Njøs næringsutvikling AS vert dekka med midlar sett av til n æringsretta tiltak innan landbruk i budsjett 2016, tenesteområde c. Tilskotet til Fjordkonferansen vert dekka med restmidlar frå 2015 sett av til tenesteområde 7018 kunnskap. d. Tilskotet til Tour des Fjords vert dekka med midlar frå infrastruktur i reisel ivet. e. Tilskotet til Forum for natur og friluftsliv (FN F) vert dekka over budsjett 2016, teneste område 7164 friluftsliv. f. Løyvinga til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune» vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde 7018 Kunnskap g. Tilskotet til Barnas Matfestival vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk. h. Tilskotet til kursa «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» og «Masseforflyttingsmask in» vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk. : : : Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg : 1. Søknad Bergen matfestival Søknad frå Njøs Næringsutvikling AS 3. Søknad frå stiftinga Fjordkonferansen 4. Søknad frå Sunnfjord Næringsutvikling 5. Søknad frå forum for natur og friluftsliv 6. Tilleggsbrev frå forum for natur og friluftsliv 7. Søknad frå Solund kommune 8. Søknad frå 4H Sogn og Fjordane 9. Søknad frå Norges Vel SAKSFRAM STILLIN G Innhold 1. Søknad om medfinansiering av Bergen Matfestival Midlar til prosjektering og kostnadsoverslag av nytt opplæringsfartøy Fullmakt til fordeling at fylkeskommunale breibandmidlar Søknad om finansiering til prosjektet «Nye frukt - og bærkulturar» Fjordkonferansen Søknad om finan siering av Tour des Fjords Sogn og Fjordane FN F Sogn og Fjordane styrking av FN F og medlemsorganisasjonane i samfunnsutviklande arbeid S olund kommune Overvaking av havørn ved oppdrettsanlegg forprosjekt Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune. Tema internasjonalisering Søknad om tilskot til Barnas Matfestival

52 Side 3 av Søknad om finansiering til etablering av Economusee i Balestrand Søknad om finansiering av to korte kurs ved Mo og Øyrane vidaregåande skule... 22

53 Side 4 av Søknad om medfinansiering av Bergen Matfestival 2016 ( Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy) 1.1 Bakgrunn for saka Bergen matfestival er ein arena for presentasjon og sal av kortreist mat i Hordaland og Sogn og Fjordane. Festivalen er viktig møtestad for mataktørar og forbrukarar og synleggjer vår matkultur og historie. Festivalen har fokus på både blå og grøn mat og heile verdikjeda vil vere til stades på festivalen, frå produsent og salskanalar (restaurantar) til sluttbrukar. Eit slikt arrangement er med på å utvikle og styrke m atidentiteten i regionen. Tidlegare vedtak: H PN sak 49/11: Matfestivalen i Bergen fekk tilskot på kr. i tilskot til gjennomføring H PN sak 33/12: Bergen matfestival fekk kr. i tilskot til gjennomføring 2013: Søknaden vart handsama av fylke sdirektør for næring med administrativ fullmakt, Bergen matfestival fekk kr. i tilskot til gjennomføring, tilskotsbrev ligg på journalpost 13/ : Søknaden vart handsama med administrativ fullmakt og vart støtta med kr. der kr. skulle gå til Bergen matfestival og kr. skulle gå til Barnas Matfestival, tilskotsbrev ligg på journalpost 14/ H PN sak 32/15: Bergen matfestival fekk kr. i tilskot 1.2 Kort om søknaden Fylkesmannen i Hordaland har vore arrangør for Bergen Matfestival i 14 år. Dei siste åra har det vore eit mål å få på plass ein eigen organisasjon som kan ta over festivalen. Det er no vedteke at Matarena AS tek over som arrangør av Bergen matfestival, me n festivalsjefen frå Fylkesmannen vil fortsette som festivalsjef også i Matarena AS er eigd av Smak av Kysten, H M P Bergen, Bergen Bondelag, Samarbeidsrådet for landbruksorganisasjonane i Hordaland og Sogn og Fjordane, Hanen Vest og Bondens marknad. O rganisasjonen er etablert som ein samhandlingsorgan mellom sjømat - og landbruksnæringen med formål om å utvikle kunnskap om mat i Hordalandsregionen spesielt. Arrangøren ynskjer å gje festivalen eit løft til å bli eit komplett opplevingskonsept for lokal mat, stimulere til mangfald, innovasjon og vekst i næringa, samt styrke forbrukaren sin kunnskap om lokale mattradisjonar, matkultur og historie. Bergen matfestival vil ha tiltak retta mot born og unge for å auke kompetansen og kunnskap om lokale råvare r og til styrka rekruttering til matfaget generelt. Dette vil blant anna skje i eit samarbeid med dei vidaregåande skulane i Hordaland. Det vil også vere auka fokus på kulturelle aktivitetar innan musikk, barneaktivitetar og teater, underhaldning og ulike former for matrelaterte konkurranse. Bergen Ølfestival er ein av samarbeidspartnarane under festivalen med eige festivalområde. Festivalane har felles inngangsbillett. I 2015 vart festivalen flytta frå Bryggen i Bergen til Bergenhus/Koengen for å få eit s tørre areal. Ved å ha festivalen på eit avgrensa område vart det lettare å ta inngangsbillettar. I 2015 vart det seld billettar til ein tredagars festival. Det var gratis inngang for skuleklassar og unge under 18 år. Totalt estimert rundt per sonar var innom Bergen matfestival i Det var 93 utstillingsboder som hadde ei totalomsetning på 7-8 mill. kr. under festivalen. Av desse var det 19 utstillarar frå Sogn og Fjordane jamfør e - post frå arrangør Vurdering og konsekvensar Bergen matfestival er ein viktig arena for å synleggjere mangfaldet av leverandørar av kortreist mat og skape ein møtestad for heile verdikjeda. Det er positivt at festivalen vil ha tiltak retta mot barn og unge med fokus på kunnskap og kompetanse, dette er viktig for rekruttering inn mot landbruk og matfaget. Vidare er det positivt at festivalen har nådd målet om å flytte

54 Side 5 av 24 organiseringa frå Fylkesmannen i Hordaland til ein sjølvstendig kommersiell aktør. Prosjektet har hatt ein positiv vekst dei siste 5 å ra. Fylkeskommunen var med å finansiere fyrste gong i 2011 då totalbudsjettet var på kr For 2016 er totalbudsjettet på kr som gjev ei auke på 103 % på 5 år. Festivalen er også flytta til eit større, avgrensa areal slik at fleire uts tillarar får plass, samt at det gjer det mogleg å ta inngangsbillett. Fylkesdirektøren har vurdert søknaden og vore i kontakt med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane si landbruksavdeling og Hordaland fylkeskommune som også har mottatt søknad. Dei stiller seg positive og er innstilt på å støtte søknaden. Fylkesdirektøren er likevel tilbakehalden når det gjeld støtte frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Grunnen er tilskot frå næringsavdelinga skal vere eit bidrag for å starte opp prosjekt og hjelpe dei i gang. Bergen Matfestival har eit omfang og eit budsjett som viser at dei har god utvikling og er over i ein driftsfase. Næringsavdelinga har retningsliner som seier at vi ikkje skal gje støtte til drift og difor vert det feil å støtte søknaden. Fylkesdirektøre n viser også til retningslinjer for verkemiddelbruk der det står at vi kan vere med å finansiere eit prosjekt i inntil 5 år. Vi har vore med å finansiere prosjektet sidan 2011 og 2016 vil vere det 6. året vi mottar ein søknad om støtte til matfestivalen. V idare står det at eit tilskot skal ha utløysande effekt. Eit tilskot på kr utgjer 1 % av totalbudsjettet og har dermed ingen utløysande effekt. Prosjektet kan gjennomførast utan store endringar utan tilskot frå fylkeskommunen. Sogn og Fjordane er r epresentert gjennom Fylkesmannen si landbruksavdeling sitt tilskot. Det er meir riktig at dei er med å støttar prosjektet sidan lokalmat og landbruk er innafor deira satsingsområde. 1.4 Tilråding På grunnlag av argumenta som er presentert vil fylkesdi rektøren råde hovudutvalet til å avslå søknaden frå Matarena AS. 2. Midlar til prosjektering og kostnadsoverslag av nytt opplæringsfartøy ( Sakshandsamar: Lena Merete Søderholm) 2.1 Bakgrunn for saka Vi har fått søknad frå Opplæringsfartøy AS om tilskot til å utarbeide anbodsgrunnlag og innhente pristilbod for nytt opplæringsfartøy til erstatning for Skulebas AS. Historikk - tidlegare vedtak Vedtak frå tilleggsframlegg i protokoll frå finansutvalet sitt møte der ein vil nytte kr til å prosjekter e a og kostnadsberekn e eit nytt opplæringsfartøy. Verdiskapingsplanen har under «Sjømatnæringane» peika på at nytt opplæringsfartøy vil vere eit viktig element for å auke rekrutteringa til dei marine utdanningane ved Måløy vidaregåande skule. De t har vore gjennomført i 2015 eit forprosjekt finansiert av Opplæringsfartøy AS og Nordfjord Vekst der ein konkluderte med at om ein skulle bygge eit nytt opplæringsfartøy så vil eit kombinert fiske -, oppdretts - og servicefartøy vere mest hensiktsmessig Vurderingar og konsekvensar Opplæringsfartøyet Skulebas AS er no over 40 år gamalt og ved ny klassifisering i 2019 må vi rekne med tunge økonomiske investeringar for godkjenning. Likevel vil vi sitte med eit gamalt skip som ikkje tilstrekkeleg spegl ar notidas krav og moglegheiter. Fartøyet ikkje eigna til bruk for oppdrettsnæringa. Det er difor svært interessant å sjå på kva kostnadar ein må rekne med ved å bygge eit heilt nytt opplæringsfartøy. Eit nytt opplæringsfartøy bør vere utrusta slik at båte n kan nyttast til føremål i akvakulturnæringa, i kokk - og restaurantfaga, i forskings - og utviklingsaktivtetar (FoU) og t.d. til maritime serviceoppdrag.

55 Side 6 av 24 I søknaden ber søkjar om kr i midlar til å få ein kvalitetssikra pris frå verft på eit nytt opplæringsfartøy. Dette prosjektet vil vere ein svært viktig basis for seinare vurderingar som fylkeskommunen må gjere i om det vil vere økonomisk forsvarleg å bygge eit nytt opplærings - fartøy. I handlingsplanen for 2015 under «Sjømatnæringane» i verdisk apingsplanen er det sett av inntil kr for å prosjektere nytt opplæringsfartøy. Det er sett som ein føresetnad at det prosjekterte skipet også må vere tenleg for oppdrettsnæringa og kunne nyttast til enklare FoU - verksemd. Det kan også vere interess ant å sjå på om ein kan utruste skipet til også å leigast ut til ulike maritime oppdrag i periodar skulen sjølve ikkje nyttar skipet. For å sikre den rette infrastrukturen og dei fysiske fasilitetane om bord, må forprosjektet organiserast slik at ein tre kker med ressurspersonar frå oppdrett - og fiskerinæringa, frå kokkelinja og andre aktuelle bransjar for å legge premissar for arbeidet. Prosjektet skal gjennomførast i løpet av Tilråding Sogn og Fjordane fylkeskommune ser det som viktig at det snarleg vert utarbeida eit økonomisk grunnlag som syner kostnadane med å bygge eit nytt opplæringsfartøy. Fylkeskommunen gjev eit tilskot på kr for å gjennomføre arbeidet med å prosjektera eit nytt opplæringsfartøy og få ein kvalitetssikra pr is frå verft på kostnadane. I prosessen skal også representantar frå oppdretts - og fiskerinæringa, personell frå kokkelinja ved Måløy vidaregåande skule og andre aktuelle bransjar delta for å sikre gode nok fasilitetar til skipet sine planlagde føremål. 3. Fullmakt til fordeling at fylkeskommunale breiband midlar (Sakshandsamar: Olav Skarsbø) 3. 1 Bakgrunn for saka Frå 2014 vert det innført ei ny tilskotsordning for breibandutbygging i område det ikkje er lønnsamt å bygge ut for leverandørane. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forvaltar støtteordninga etter oppdrag frå Samferdseldepartementet. Kommunane og fylk eskommunane kan søke N KOM om tilskot ein gong i året. Søknadsfristen i år var 10.mai og tildeling av midlar er venta i september/ oktober Sogn og Fjordane fylkeskommune har i samarbei d med IT - forum og kommunane kom e fram til ein modell der kommunane søker via fylkeskommunen. Dette er ein modell som ga god utteljing i 2014 og Saman med lokale midlar frå fylkeskommunen, kommunane, husstandane og leverandørane vert det no realisert ei utbygging i kommunane for totalt 150 millionar kroner. Vi forventar at konkurransen i år vert enda sterkare enn tidlegare. Behovet er enda svært stort og mange har lagt ned mykje arbe id i sø knadane. Sogn og Fjordane er framleis fylke t med lågast breibanddekning Nærare omtale Staten bidreg med om lag 1/3 av totalkostanden med breibandutbygging i område der det ikkje er kommersielt lønnsamt å bygge for leverandørane. Det resterande må fi nansierast lokalt. Sogn og Fjordane fylkeskommune har sendt tre søknader. I d en høgst prioriterte søknaden søker vi om 24 millonar kroner. Dei 20 prosjekta har ein totalkostand på 72 millonar kroner. I vår søknad til Nkom har vi fordelt kostandane 33,3%: N KOM slik:

56 Side 7 av 24 33,3%: Fylkeskommunen, kommunane, innbyggarane, grendelag, m.fl 33,3%: Breibandleverandørane Sogn og Fjordane fylkeskommune har i år 2,3 millonar kroner til fordeling. R estmidlar: 1,28 mill. kr Unytta 2015: 0,5 mill. kr Renter 2015: 0,1 mill. kr Budsjett 2016: 0,45 mill. kr = 2,3 mill. kr 3. 3 Tilråding Fylkesdirektøren tilrår at Sogn og Fjordane fylkeskommune nyttar restmidlar frå tidlegare prosjekt og avsette midlar i 2016 til regional medfinansiering av breibandprosjekt i 2016, totalt 2,3 millionar kroner. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilgjengelege breibandmidlar. Hovudutval for næring og kultur skal regelmessig informerast om status i breibandutbygginga i fylket. 4. Søknad om finansiering til prosjektet «Nye frukt - og bærkulturar» 2016 ( Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy) 4.1 Bakgrunn for saka Sidan 2005 har det vore gjennomført ei satsing på nye frukt - og bærkulturar for Sogn og Fjordane gjennom eit forprosjekt (2005) og eit basisprosjekt ( ), finansiert av Sogn og Fjordane fylke s kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I 2015 vart prosjektet fullfinansiert av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det vart søkt om fullfinansiering frå Fylkesmannen også i 2016, men retningsliner for UTM - midlar gjer at dei berre kan løyve 75 % av total prosjektkostnad på kr. Prosjektet har fått tilsegn om finan s i ering for 2016 frå Fylkesmannen under føresetnad av at dei får finanisert dei resterande 25 % frå andre kjelder. For å kunne fortsette den kontinuerlege og langsiktige satsinga på utvikling av nye frukt - og bærkulturar for fylket, og for å oppnå full utteljing av dei prosjektmidlane som er sett inn i perioden , er det vesentleg at denne satsinga blir vidareført Kort om søknaden Basisprosjektet "Nye frukt - og bærkulturar for Sogn og Fjordane" er ei langsiktig sats ing for å finne nye produkt som har potensial for lønsam kommersiell produksjon i fylket. Kulturar som gje n nom basisprosjektet syner slikt potensial blir så søkt vidareutvikla i separate prosjekt. Basisprosjektet «Nye frukt - og bærkulturar for Sogn og Fjordane" er spesifikt omtalt som ei satsing på side 29 i Handlingsplan 2016 for Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane og er såleis godt forankra i landbrukssatsinga i Verdiskapingsplanen. Prosjektet omfattar desse elementa: Kontinuerleg søk etter potensielle nye kul turar gjennom litteratur, internett, kontaktnett, internasjonale fagmøte og studieturar. Kontinuerleg formidling av innsamla informasjon. Utarbeiding av rapportar om dei kulturane som vert tekne inn i prøving. Inntak av materiale, etablering og stell av pr øvefelt / demonstrasjonshage. Kartlegging av eigenskapar hos materiale i prøvefelt og formidling av resultat frå prøvinga. Første vurdering av nye kulturar som produkt for direktekonsum, restaurantkjøkken og råvare for industri. Første vurdering av produks jonsøkonomi for lovande kulturar.

57 Side 8 av 24 Prosjektet bli gjennomført av Njøs næringsutvikling AS. Prosjektet blir leia av ei styringsgruppe som i 2015 bestod av Torbjørn Takle (Fylkesmannen, leiar), Rikard Lysne (dyrkar Lærdal), Olav J. Bøtun (dyrkar Fresvik), Pr osjektleiar er sekretær for styringsgruppa. Det blir no vurdert ny samansetnad av styringsgruppa i 2016 ettersom Torbjørn Takle gjekk av med pensjon i Prosjektet samarbeider med dyrkarar, frukt - og bærmottak, Norsk landbruksrådgiving, lokal konserves industri, restaurantar og BAM A i direkte utprøving av kulturane og råvarer frå prøvinga. Målgrupper for prosjektet er Frukt - og bærdyrkarar (produsentar av råvare) Frukt - og bærmottak (mottak og vidaresending av råvare) Konservesindustri og småskalaprodusentar (vidareforedling av råvare) Grossistar for omsetnad av frukt og bær til friskkonsum (omsetnad av råvare) 4.3 Vurdering og konsekvensar Med eit tilskot frå fylkeskommunen vil prosjektet vere finansiert med 100 % offe ntlege midlar, noko som er høgt sett i lys av at ein vanlegvis går inn med maksimalt 50 % offentleg støtte. Det er likevel viktig at prosjektet vert vidareført med tilskot frå fylkeskommunen og Fylkesmannen då det er vanskeleg å finne andre finansieringskjelder som vil fokusere spesielt på utvikling av frukt - og bærnæringa i Sogn og Fjordane. Prosjektet er eit konkurransefortrinn ved at det er i front på utvikling av nye frukt - og bærprodukt og fylkesdirektøren meiner såleis at finansieringa kan forsvarast. 4.4 Tilråding Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutval for næring og kultur til å støtte Njøs Næringsutvikling AS med kr. F or å sikre vidareføring av prosjektet «Nye frukt - og bærkulturar basisprosjekt». Tilskotet vert dekka med midlar se tt av til næringsretta tiltak innan landbruk i budsjett F jordkonferansen (Sakshandsamar: Birte Tuxen Bø) 5.1 Bakgrunn Hovu d utval for næring og kultur gjorde i møte , sak 29/15, følgjande vedtak: «Fjordkonferansen får tildelt kr for perioden med atterhald om at Møre og Romsdal går inn med tilsvarande støtte. Møre og Romsdal fylkeskommune har vedteke at dei ikkje støttar tiltaket utover det dei tidlegare har bunde seg til, dvs. totalt kr Vilkåret i møte frå den i hovudutval for næring og kultur, sak 29/16, er soleis ikkje ste tta og Fjordkonferansen kan ikkje få støtte frå Sogn og Fjordane fylkeskommune med bakgrunn i dette vedtaket. Vi opna for at Stiftinga Fjordkonferansen kunne søkje på nytt, no ko dei no har gjort. Sogn og Fjordane fylkeskommune har tidlegare støtta Fjordkonferansen med kr No søkjer Stiftinga Fjordkonferansen om kr samla for åra 2016 og 2017, i samsvar med tilskot frå Møre og Romsdal. 5.2 Nærare omtale St iftinga Fjordkonferansen er organisert som eit prosjekt i Stiftelsen for etterutdanning og vitenformidling, c/o Høgskolen i Ålesund. Opphaveleg var det eit prøveprosjekt i to år.

58 Side 9 av 24 Fokuset for Fjordkonferansen er fagleg utvikling med mottoet «av fagfolk fo r fagfolk», der hovudmålet er å bidra til ein auke i publiseringar av vitskaplege artiklar frå Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal («Fjordregionen»). Dette skal føre til fleire doktorgrader ved institusjonane. Styret i stiftinga består av representantar frå ulike vitskaplege miljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Styret har per dags dato følgjande samansetning: Øyvind Helgesen (leiar), Høgskolen i Ålesund Jon Gunnar Nesse (nestleiar), Høgskulen i Sogn og Fjordane Jørgen Amdam, Høgskulen i Volda Solfrid Vatne, Høgskolen i Molde Harald M. Hjelle, Høgskolen i Molde Eirik Nesset, Høgskolen i Ålesund Lars J. Halvorsen, Møreforsking Volda Øivind Heimset Larsen, Vestlandsforsking Støtta Fjordkonferansen fekk frå fylkeskommunen i 2012 vart nytta til å utvikle ein samlingsplass (konferansar m.m.) for fagmiljøa i Fjordregionen. Møtestaden skal gje grunnlag for utveksling av erfaringar og idear mellom einingar og institusjonar for å kunne ha positiv effekt på publisering, fagleg utvikling og samarbeid mellom fagf olk frå ulike institusjonar og mellom institusjonane. I tillegg til innleiingskonferansen i 2012 er det gjennomført tre konferansar, der det har vore 260 deltakarar totalt sett. Konferansane har hatt følgjande tema: 2013: Kvalitet 2014: Regional utvikling 2015: Innovasjon Til konferansane vert det utarbeidd artiklar som vert presentert og drøfta av fagfeller for vidare arbeid. Godkjente artiklar kan kome med i ein antologi (Fjordantologien). Publiseringa er eit «låg - terskel - tilbod» der «nye» forfattarar kan arbeide med meir røynde forfattarar (råd og rettleiing). Til no er to antologiar publisert, 2013 og I antologien er det 17 vitskaplege artiklar der eitt bidrag er frå Sogn og Fjordane og i antologien er det 16 artiklar og to bidrag er frå Sogn og Fjordane. På konferansen i juni i 2015 var det dobbelt så mange artiklar som på dei to første k onferansane, og det var heile 18 innlegg frå Sogn og Fjordane (Høgskulen i Song og Fjordane, Helse Førde). Dette utgjorde 30 % av talet på presentasjonar av «paper», og indikerer at talet på bidrag frå Sogn og Fjordane kjem til å auke i komande antologi (l igg an til å verte to antologiar basert på artiklar frå Fjordkonferansen 2015). Presenterte artiklar vert sendt inn til endeleg godkjenning (skjer i starten av 2016), etter å ha blitt revjua og arbeidt med hausten Publikasjonsarbeidet er lagt opp som ein syklus over 2 år, derfor opererer søkjar med ein tidshorisont på Alle artiklane vil verte tilgjengeleg på nettet, også dei to første antologiane. Fjordkonferansen 2016 skal arrangerast juni på Alexandra hotell i Loen (hittil 90 påm elde). Temaet er «Immat e riell kapital» og konferansen vert den fjerde i rekka. «Sogn og Fjordane» har arrangement - ansvaret dette året, dvs. representantar frå Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Redaktøransvaret for kommande antologi vil ogs å vere frå dette fagmiljøet. 5.3 Økonomi Frå kommande konferanse er det lagt opp til at alle deltakarane må betale fullt ut for opphaldet (hotell), slik at det som skal dekkast av Fjordkonferansen utgjer ein mindre sum (føredragshaldarar, inviterte etc.). Fjordkonferansen skal framleis dekke kostnadane for antologien inkl. revjukostnadar der ein må leige inn hjelp, samt sjølve programkostnadane for arrangementet. I forhold til førre søknad har Fjordkonferansen justert finansieringsplanen slik at det fell meir på høgskulane/initiativtakarane.

59 Side 10 av 24 Ei eventuell støtte frå fylkeskommunen utgjer 6 % av totalbudsjettet. 5.4 Vurdering Vurderinga frå førre søknad står seg. Opphaveleg var Fjordkonferansen eit prøveprosjekt på to år. I dag har konferansen vorte ein etablert samlingsplass for utdanningsinstitusjonane i fjordregionen, med over 260 deltakarar dei siste tre åra og allereie 90 påmelde til årets konferanse. Endringar innanfo r organiseringa av høgare utdanning og FoU - organisasjonar aukar behovet for ein akademisk samlingsplass, og det er såleis positivt at vi har ein samlingsstad som Fjordkonferansen, for utveksling av kunnskap, erfaringar og nettverksbygging mellom fagmiljøa i regionen. Fleire artiklar vil kunne gje auka kvalitet på institusjonane ved at dei kan tilby fleire og betre studium, og studia i seg sjølv vil kunne få fleire søkjarar. Samtidig er det ikkje berre «fleire artiklar» stiftelsen Fjordkonferansen søkjer å få til, men også kvalitet i desse ved å dra nytte av kvarandre sine erfaringar og idear. Fylkesdirektøren meiner at utdanningsinstitusjonane lokalisert i fjordregionen er viktige samfunnsutviklarar, og studentane er ein av dei viktigaste ressursane fylke t har å ta av på sikt. Ein samlingsplass som Fjordkonferansen kan derfor vere avgjerande for den akademiske utviklinga i fylket, og ein auke i publiseringsaktiviteten kan føre til styrka fagmiljø gjennom fleire doktorgrader. Ei eventuell støtte på kr frå Sogn og Fjordane fylkeskommune gjer at Fjordkonferansen vert støtta med lik sum frå begge fylkeskommunane i fjordregionen. 5.5 Tilråding Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutvalet for næring og kultur til å støtte Fjordkonferansen med kr samla for åra 2016 og Tilskotet vert dekka med restmidlar frå 2015 sett av til tenesteområde 7018 kunnskap.

60 Side 11 av S øknad om f inansiering av Tour des Fjords Sogn og Fjor dane 2017 ( Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy) Bakgrunn for saka Sunnfjord Næringsutvikling (SN U) har sidan Februar 2016 jobba på vegne av kommunane Balestrand, Gaular, Jølster og Førde med å få ei etappe av sykkelrittet Tour des Fjords til Sogn og Fjordane i Tour des Fjords var på synfaring i april i Førde og Balestrand for å sjå på start og avslutning for ei mulig etappe, samt å møte representantar frå sykkelklubbane, idrettslag, næringslivet og politikarar. SN U og Tour des Fjords signerte 9. mai avtale om å arrangere etappen mellom Balestrand og Førde i Tidspunkt for etappen er ikkje endeleg avklart men dei mest aktuelle tidspunkta er i månadsskiftet august/september eller mai/juni i Kort om søknade n Tour des Fjords er eit profesjonelt sykkelritt som har etablert seg i Rogaland og Hordaland med årleg arrangement. I 2017 tek dei sikte på å etablere ei etappe i Sogn og Fjordane, dette vil i så fall vere det fyrste profesjonelle sykkelrittet i fylket med internas jonale namn og folkefest langs heile løypa. Målet er å få dette til å bli eit årleg arrangement som skal leggast til ulike delar av fylket for kvart år. 6.3 Finansiering SN U og Tour des Fjords signerte 9. mai avtale om å arrangere etappen mellom Balest rand og Førde i Gjennom avtalen garanterer Sunnfjord Næringsutvikling for eit beløp på kr som er den summen Tour des Fjords krev frå ein startstad og ein målstad. Summen på kr. d ekkjer den sentrale arrangøren, Tour des Fjords, sin e kostnader til TV - produksjon, teknisk arrangement ved start og mål, samt overnatting for ryttarar, teammedlemmar og TV - team. I tillegg til summen på 1,5 mill. kr. b udsjetterer arrangementet med kr til andre kostnader som prosjektleiing, adminis trasjon, marknadsføring og andre arrangement utover proffrittet. For å finansiere rittet vil kommunane Balestrand, Jølster og Gaular gå inn med kr. K var. Førde kommune med kr. Dei kommunale midlane vil ikkje hentast frå dei kommunale næring sfonda og kjem såleis ikkje i konflikt med eit eventuelt tilskot frå fylkeskommunen. Sunnfjord Næringsutvikling AS jobbar med finansiering frå næringslivet og har vore i dialog med det private næringsliv om deira bidrag. Dei har fått positive signal og e r trygg på at dei vil klare å hente inn den finansieringa som trengst frå det private næringsliv. Organisering Eit slikt arrangement krev betydeleg innsats frå både frivillige, kommunane, og næringslivet, både i forkant og under sjølve arrangementet, for at det skal bli vellukka og at ein skal realisert potensialet som ligg i eit slikt arrangement. SN U vil ha ansvaret for prosjektleiinga av prosjektet Tour des Fjords Sogn og Fjordane Det vil bli etablert eigne delprosjekt i kvar kommune for å s ikre engasjement og tilhøyr til arrangementet lokalt. Kostnadar til prosjektleiing vil dekkast inn gjennom budsjettet til arrangementet. Den økonomiske organiseringa av prosjektet er ikkje endeleg avklara. Det er per i dag 2 alternativ som vert vurdert som ak tuelle, 1) at SN U handterer det økonomiske innanfor SN U, eller 2) det blir etablert eit eige AS for Tour des Fjords Sogn og Fjordane. Meirverdiar og etterbruk Sykkelrittet gjev ein folkefest og trekk jer til seg store, internasjonale namn innan landevegs ykling. Tour des Fjords har avtale med TV2 om TV - produksjon av arrangementet. Etappen vil få 3-4 timar direktesendt TV i Norge, i tillegg vil det bli sendt på TV utanfor Nor ge. Interessa rundt sykkelsporten gjer at dette er TV s endingar som får ei stort me ngde TV -

61 Side 12 av 24 sjåarar. Sykkel - VM i 2017 vert arrangert i Bergen og dette gjer rittet ekstra spennande i eit TV - perspektiv då både sykkelinteressa blant publikum vil være ekstra stor, i tillegg til at rittet blir meir attraktivt for dei gode ryttarane og laga. E ksponeringa som etappen vil skape merksemd for reiselivet og anna næringsliv i traseen til rittet. Destinasjonsselskapa for områda som løypa vil gå gjennom har gode moglegheiter til å påverk e TV - produksjonen, dette gjer det mogeleg å trekke fram bedrifter, reisemål og attraksjonar langs løypa etter ynskje. Ei slik eksponering vil være svært verdifull og har ein høg marknadsføringsverdi som ein får ved eit slikt arrangement. Det er ei klar målsetting å bruke Tour des Fjords til å skape me i r verdiar og etter bruk utover sykkelrittet si eine etappe. Arrangementet vil skape ein folkefest i dagane før og etter rittet som gjer at innbyggjarane i kommunane rittet går gjennom og innbyggjarane elles i Sogn og Fjordane føler stoltheit, eigarskap og engasjement rundt r ittet. Deltakarar og deira team vil komme til startområdet nokre dagar før og blir gjerne nokre dagar etter løpet er ferdig, dette gjev meirverdi for reiselivsbedrifter og næringslivet elles. Det er ein klar intensjon for både Sunnfjord Næringsutvikling og Tour des Fjords at dei saman skal jobbe for at det kjem etappar av rittet til Sogn og Fjordane i åra etter Dette er difor eit prosjekt for heile Sogn og Fjordane. Realiseringa av årlige etappar vil avhenge av blant anna finansiering og at logisti kken knytt til rittet totalt sett er mogeleg å gjennomføre. Tour des Fjords jobbar også saman med sine partnarar for å få finansiering til rittet over statsbudsjettet etter tilsvarand e modell som Arctic R ace of Norway opererer under Vurdering og konsekvensar Fylkesdirektøren og reiselivsrådgjevar ved næringsseksjonen har delteke på møte med styret til Tour des Fjords, SN U og ordførarane frå kommunane som er involvert, for å bli informert og følgje utviklinga i prosjektet. Søknaden er sendt inn på bakgrunn av desse møta. Etter møta og presentasjonar frå leiinga i Tour des Fjords er fylkesdirektøren trygg på dei har erfaringar med sporten og arrangementet som vil sikre god gjennomføring av eit sykkelritt av ein slik skala. Arrangemen tet vil vise fram fylket og Fjord Norge, ei slik form for eksponering kan ikkje skapast gjennom marknadsføring elles og ein når ei kundegruppe som ein ikkje nødvendigvis når ut til gjennom vanleg marknadsføring. Dei som er aktive innan sykkelsport er ei sv ært kjøpesterk kundegruppe, og sykling som aktivitet er i følgje Innovasjon Norge den aktiviteten som har størst auke i tal konsumentar. Dette gjer det desto meir interessant å ynskje Tour des Fjords velkommen til fylket. 6.5 Tilråding Fylkesdirektøren f or næring og kultur rår hovudutval for næring og kultur til å støtte Sunnfjord Næringsutvikling med kroner til finansiering av Tour des Fjords Sogn og Fjordane Tilskotet vert dekka av midlar sett av til infrastruktur i reiselivet. 7. FN F Sogn og Fjordane styrking av FN F og medlemsorganisasjonane i samfunns utviklande arbeid (Sakshandsamar: Torbjørn Hasund ) 7.1 Bakgrunn F orum for natur og friluftsliv (FN F) Sogn og Fjordane har søkt om midlar til prosjekt for styrking av medlemsorganisasjonane sitt arbeid med samfunnsutvikling, gjennom ordninga «Tilskot til nærings - og samfunnsutvikling.» 11. mai hadde vi eit møte med dagleg leiar Elisabeth Dale og styrelei ar i arbeidsutvalet Marino Ask. Etter møtet kom dei med eit tilleggsbrev til søknaden, dagsett

62 Side 13 av 24 Vi har i perioden hatt ei utviklingsavtale med FN F. Føremålet med utviklingsavtalen har vore å utvikle og forsterke organisasjonen og f ylkeskommunen sitt arbeid. Målet har vore å finne samsarbeidsformer som gjer at komplementær kompetanse vert nytta og utvikla til beste for begge partar og for samfunnet. 7.2 Nærare omtale FN F er eit samarbeidsforum mellom natur - og friluftsorganisasjon ar i fylket. Ei lang rekkje frivillige organisasjonar inkludert deira lokallag er tilknytt nettverket, inkludert Sogn og Fjordane turlag, N JFF, Naturvernforbundet og Forbundet Kysten. Vi legg opp til å vidareføre avtalen med FN F. Dei har gjennom utviklingsavtalen tidlegare fått prosjektstønad for å vere med å følgje opp strategiar i vedtekne regionale planar i fylket. Som paraplyorganisasjon har FN F eit godt utgangspunkt for å leie arbeidet med å styrke dei frivillige organisasjonane sin kapasitet og evne til å kunne delta i regionalt plan - og utviklingsarbeid og vidareutvikle kompetansen sin. Organisasjonane sit inne med kunnskap vi ikkje har, og vil kunne bidra med komplementær kompetanse i samfunnsutviklinga i høve å: a rbeide for friluftsliv fo r alle s timulere til og leggje til rette for auka fysisk aktivitet s etje naturverdiar og friluftsliv på dagsorden i samfunnet Dette arbeidet krev ein organisasjon som er i stand til å delta i regionalt og kommunalt plan - og utviklingsarbeid og : u tvikle st rategiske verkty for deltaking i samfunnsutviklinga styrke organiseringa og samarbeidet mellom organisasjonane d elta i regionalt og kommunalt planarbeid Prosjektmål Styrke arbeidet i forumet, administrativt og i organisasjonane. Styrke deira rolle som samf unns - aktør, samfunnsutviklar og primærleverandør innan friluftsliv og fysisk aktivitet. Styrking av samarbeidet mellom frilufts organisasjonane og andre regionale samfunnsutviklande organisasjonar, inkludert Sogn og Fjordane fylkeskommune. 7.3 Kostnads - o g finansieringsplan Kostnadsplan Tittel Sum Personalkostnader Sum kostnader Finansieringsplan Tittel Sum Sogn og Fjordane fylkeskommune Sum finansiering

63 Side 14 av Vurdering Målet med prosjektet er å gjere dei ulike organisasjonane betre i stand til å ta del i det samfunns - utviklande arbeidet som er nemnt over, også etter at prosjektperioden er over. Målet er at det vert etablert kunnskap og strukturar som vil hjelpe dei ulike aktørane til å i større grad på eiga hand kunne direkte medverke og delta i ulike typar planarbeid som har påverknad på sine interessefelt. Kompetanse og mobilisering. Gjennom prosjektet får vi testa ut kva rolle FN F bør ha i ei n utvida partnarskap inn mot oppfølging av planarbeidet i fylket. Fylkeskommunen si støtte til FN F bidreg til at breidda av frivillige natur - og friluftslivsorganisa - sjonar får høve til reell medverknad i regionale planar og mange store saker innan sine interesse - felt. Utan det koordinerande arbeidet og kompetansen som FN F - sekretariat og styre kan bi dra med, ville det vo re vans keleg for dei fleste organisasjonane å bidra inn i høyringsprosessane i viktige saker på ein god måte. Deira rolle som koordinerande organ sørgjer for at kompetanse n kjem alle organisasjonane til gode, og at innspel frå dei blir tatt med i felles uttalar. 7.5 Tilråding Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutvalet for næring og kultur til å støtte Forum for natur og friluftsliv (FN F) med kr i Støtta vert dekka over budsjett 2016, teneste 7164 friluftsliv. Ev støtte for dei komande åra ve rt å kome attende til på grunnlag av søknad. 8. Solund kommune Overvaking av havørn ved oppdrettsanlegg forprosjekt (Sakshandsamar: Torbjørn Hasund) 8. 1 Bakgrunn Solund kommune vil saman med Sulefisk AS overva ke havørn ved oppdrettslokaliteten i Juvika, sør for Krakhella. Uni Research vil gjennomføre eit forprosjekt for å k artlegge aktiviteten til havørn i området. Oppdrettsanlegget i Juvika vart i 2008 plassert rett ved eit eldre havørnreir. Reirlokaliteten er framleis stabilt i bruk, og er eigna til å sjå nærare på korleis aktiviteten på anlegget påverkar havørnene. 8.2 Nærare omtale Det har opp i gjennom åra vore enkelte situasjonar der det har vore arealkonfliktar mellom havørn og oppretting av nye oppdrettslokalitetar. Med aukande hekkebestand av havørn og aukande aktivitet i oppdrettsnæringa er potensialet for fleire slike arealkonfliktar og aukande. Det er difor viktig å få fram meir kunnskap om havørna sin arealbruk i område med oppdrettslokalitetar. Målet er at prosjektet skal auke kunnskapen o m tilhøvet mellom menneskeleg aktivitet og havørna sin hekkeaktivitet. Prosjektet skal ha overføringsverdi til andre delar av landet og vere med på å dempe konfliktnivået mellom havørn og akvakultur. Overva king a vil i første omgang skje gjennom feltunders øk ingar, som då vil gje oss kunnskap om aktiviteten til havørna i området, kopla til aktiviteten på anlegget. Denne type kunnskap, om arealbruk og hekkeaktivitet for havørn, vil vere viktig i høve moglege konfliktar knytt til lokalisering av oppdrettsanleg g. 8.3 Kostnads - og finansieringsplan Kostnadsplan Tittel Sum Administrasjon, eigeninnsats Kjøp av tenester, feltarbeid Kjøp av tenester, rapportering Møter i styringsgruppa, eigeninnsats Transport / båt

64 Side 15 av 24 Sum kostnader Mesteparten av kostnadane i prosjektet knyter seg til kjøp av konsulenttenester Finansieringsplan Tittel Sum Eigeninnsats, Solund kommune Eigeninnsats, Sulefisk Tilskot frå Sulefisk Tilskot til nærings - og samfunnsutvikling Sum finansiering Vurdering Utgangspunktet for prosjektet, det å få meir kunnskap om korleis vi kan unngå konfliktar mellom akvakultur og havørn er positivt, både i høve næring og biologisk mangfald. Akvakulturaktiviteten vil mest sannsynleg auke, og det same gjeld havørnbestanden. O m ikkje akkurat her så i andre delar av fylket og landet. Det vil kunne vere viktig for forvaltninga, ikkje minst fy lkeskommunen som tildelingsstyresmakt for akvakulturkonsesjonar, å vite meir om korleis ein best mogleg kan legge til rette for akvakultur u tan å leggje unødig press på havørnbestanden. Vi vurderer prosjektet slik det ligg føre i søknaden til å vere noko uferdig, og vi er usikre på verdien av prosjektet. Vi er klar over at dette er eit forprosjekt. Men det er i søknaden og under prosjektmål ikkje sett opp tydeleg definerte problemstillingar som gjer oss trygge på nytten og overføringsverdien av prosjektet. Vidareføringa inn i eit større hovudprosjekt er heller ikk je skissert utover vidare overva king av det same havørnparet og samanstilling me d annan tilgjengeleg kunnskap. Det vert i søknaden også sagt lite om kva som ligg føre av eksisterande kunnskap, og korleis denne undersøkinga skal ta eksisterande kunnskap vidare. Vi har diskutert prosjektet med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane si miljøv ernavdeling ved Tore Larsen. Raudlista artar er deira ansvarsområde, og forvaltar og ei tilskotsordning over Miljø - direktoratet retta mot truga artar. Vi ser det som føremålstenleg at forskings - og overvakings - prosjekt som dette vert knytt opp til fylkesma nnen og deira behov for vidare kunnskapsutvikling innan fagfeltet. 8.5 Tilråding Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutvalet for næring og kultur til å avslå søknad frå Solund kommune om tilskot til prosjektet «Overvaking av havørn ved oppdre ttsanlegg forprosjekt». 9. U tviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune. Tema internasjonalisering. Arkivsak 15/8311 (Sakshandsamar : Lars Hustveit ) 9.1 Bakgrunn Utviklingsavtalar mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking og Sogn og Fjordane fylkeskommune har som mål å styrke begge forskingsmiljøa på faglege tema som også er viktige for regionalt utviklingsarbeid i fylket. Tidlegare vedtak:

65 Side 16 av 24 Utvikling savtale datert vart handsama i Hovudutval for plan og næring 29.september 2015 i sak 49/15. Hovudutvalet gjorde følgjande vedtak: «Fylkeskommunen løyver kr til utviklingsavtalen mellom Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og fylkeskommunen for Hovudutvalet ber om at det blir utarbeidd tilleggsavtale frå 2016 der ein har ei felles satsing mot Horisont 2020 med føremål å hente internasjonale forskingsmidlar.» Med unnatak for kr reservert til føremålet internasjonalisering, var aktiviteten fullfinansiert for treårsperioden Avtalen for 2016: Avtalen for 2016 bygger på vedtaket referert til ovanfor og handlar derfor om temaet internasjonalisering. Kr avsett til føremålet i sak 49/15, i nngår i finansieringa. Avtaleutkastet er kalkulert til i alt kr og det er føresett kr (inkl. dei som allereie er løyvde) frå fylkeskommunen. Vårt mål har vore å fullfinansiere kvar avtale. 9.2 Nærare omtale av søknaden Hov udaktivitetane i prosjektet er omtala slik: «Delaktivitetet 1: Bygge og vedlikehalde oversikt over dei mest relevante program og utlysingar 1.1 Analysere Horizon 2020, Interreg Nordsjø, Northerne periphery, Baltic Sea og Europe (og EØS - midlar) og utarbeid er oversikt/prioritering over kva som er meste relevant for miljøa i S&Fj 1.2 Etablere oversikt/kalendar med utlysingar i 2016 / 2017, og vurdere kva som kan vere muleg i høve til interessentar, personkapasitet og sum av ulike utlysingar og tidsrom 1.3 P lanlegge og gjennomføre motivasjons - og informasjonsaktivitetar saman med aktuelle partnerar som FK, FM, N H O, etc 1.4 Vedlikehalde oversikten og revidere 2 gonger pr år Delaktivitet 2: Etablere oversikt over relevante nettverk og plattformer for samarbeid om søknader 2.1 Utfrå tilrådingane i 1.1 og 1.2 lage oversikt over eksisterande nettverk og sa marbeidspartnerar som er relevante for dei aktuelle utlysingane 2.2. Utfrå tilrådingane i 1.1 og nettverket i 2.1 spesifiserer og finne supplerande partnerar både i S&Fj og i EU/EØS som kan vere aktuelle partnerar i nye prosjekt 2.3 Utfrå prioriteringane ovanfor delta på informasjonsmøte og partnersøkmøte etter behov i Horizon 2020 og Interr eg - programma 2.4 Delta i EU - nettverk med både institutt og UH - sektoren og lokale nettverk 2.5 Etablere rutiner for å vedlikehalde kontakt med og dialog med aktuelle partnerar Delaktivitet 3: Vidareutvikle og dokumentere kunnskap om søknadsprosessar so m støtte til aktuelle fagpersonar som skal i gang med EU - søknader 3.1 Kunnskap om program og krav til søknadar 3.2 Kunnskap om finansielle og administrative krav 3.3 Kunnskap om generiske modular som o prosjektleiing og koordinering o formidling o re sultatutnytting o relevans & effektar o evaluering 3.4 Halde oversikt over støtteordningar for prosjektutvikling frå Forskingsrådet Delaktivitet 4: Initiere / kople på søknadsprosessar utfrå resultata ovanfor 4.1 Bidra i søknadsarbeidet med utvikling av prosjektide for ulike partnersøkeprosessar 4.2 Søke aktivt etter prosjektpartnerskap som har tilsvarande prioriteringar 4.3 Støtte aktuelle fagpersonar i eit første sett av prosjektutviklingsprosessar»

66 Side 17 av Kostn ads - og finansieringsplan Kalkyle: år 0 år 1 år 2 år 3 Sum arbeid (månadsverk) Møtekostnader Reiser Diverse Sum utlegg Sum totalt Forskingsmiljøet ber om at kalkylen vert justert i samsvar med faktisk oppstartspunkt. Dette vil ikkje føre til endring i budsjettet. I juni 2016 informerer også Vestlandsforsking oss om at dei har lukkast i å engasjere ein EU - seniorrådgjevar/forskar med bakgrunn frå EU - kommisjonen som startar i arbeid 1. juli «Denne personen vil styrkje oss vesentleg både kompetansemessig og i kapasitet til å følgje opp interessante og relevante initia tiv i Sogn og Fjordane», skriv Vestlandsforsking. Finansieringsplan: Vedteke i 2015 kr Søknad i 2016 kr Eigeninnsats VF + H SF kr Total finansiering kr Vurdering Det vart gitt eit politisk signal i sak 49/15 om at fylkeskommunen ønskjer medverke til at forskingsmiljøet i Sogn og Fjordane vert betre i stand til å delta i internasjonale prosjekt. Vestlandsforsking har vore aktive og kunnige aktørar i internasjonal prosjektaktivitet. Eit føremål er å vidareutvikle denne styrken samstundes som Høgskulen i Sogn og Fjordane vert trekt aktivt med. Det vil telje positivt for forskingsmiljøet i Sogn og Fjordane å dokumentere deltaking i Horisont «Nålauget er lite». Av heile søknadsmassen er det 14% som lukkast i å oppnå finansiering i verdas største forskings - og innovasjonsprogram. Innsatsen er likevel ikkje bortkasta sidan mange søkjarmiljø kan revidere ambisjonane og oppnå nasjonal finansiering. Forsking og u tvikling er prioritert del av satsinga kunnskap i verdiskapingsplanen. I vårt samarbeid med Noregs forskingsråd er det ein tydeleg ambisjon frå forskingsrådet at fylka ikkje berre tenkjer Regionalt Forskingsfond og Skattefunn, men også medverkar til å bruk e nasjonale og europeiske forskingsprogram for å legge til rette for næringsutvikling. I avtalen vert både Interreg - programma, EØS - midlane og Horisont 2020 nemnt som program forskingsmiljøet ønskjer å nytte. Fylkesdirektøren vil ikkje setje grenser, men vil i tilsegnsbrevet understreke at forskings og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 må ha klar prioritet. Det tidlegare forskingsprogrammet i EU har i denne programperioden vorte utvikla til eit forskings og innovasjonsprogram. Denne endringa har mellom anna ført til at forskinga tydlegare enn før skal medverke til å løyse samfunnsutfordringar (utlysingar innan «societal challenges») eller utvikle innovasjon i bedrifter (utlysingar innan «innovation in SM Es»). Forskarane må såleis ha med seg offentlege samfunnsaktørar og/eller bedrifter. Fylkesdirektøren vil derfor understreke at fylkeskommunen og fylkespartnarskapen må ta ei aktiv rolle som partnarar når søknader gjeld utlysing innan «samfunnsutfordringar». Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsfors king er forskingsmiljø i små tette samfunn. Det er viktig at vi forstår å utnytte den konkurranseføremona dette gir våre miljø samanlikna med dei tunge institusjonane i meir uoversiktlege metropolar. Ei god og tydeleg rolle for samfunnsaktørar som fylkesk ommunen, god og nyskapande FoU - innhald i samsvar med behov prioritert i strategiske planar og dokumentert interesse i form av medverknad og delfinansiering, er viktige kriterium for å lukkast. Budsjettet for avtalen er i overkant av kva vi har sett av midlar til. Fylkesdirektøren har hatt ein dialog med forskingsmiljøet og har føreslått følgjande: Både Høgskulen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune har gåande prosessar om samanslåing. I skrivande stund er utfallet av desse prosess ane ikkje avklara. Gitt at forskingsmiljøa vil bruke avtalen til å arbeide med å fremje søknad(er) som er strategisk viktige for å posisjonere forvaltnings - og forskingsmiljøet i fylket, så vil fylkesdirektøren tilrå finansiering som omsøkt. Fylkesdirekt øren spesifiserer ikkje her nærare kva temaet bør vere. Poenget er at samfunnsutfordringa er viktig for fylket og at temaet er eit attraktivt arbeidsfelt både for forskingsmiljøet og fylkeskommunen.

67 Side 18 av 24 Denne føringa gjeld deler av aktivitet 3 og aktivitet 4; jfr omtalen av aktivitet ovanfor. Tilbakemeldinga frå forskingsmiljøet på dette framlegget er formulert slik i e - post 6. juni: «Forskingsmiljøa er positive til føringane som er foreslått for delar av aktivitet 3 og 4 om å nytte avtalen til å fremje s øknader som er strategisk viktige for å posisjonere forvaltnings - og forskingsmiljøet i fylket. Vidare at ein skal arbeide med samfunnsutfordringar som er viktig for fylket og innanfor tema som attraktive arbeidsfelt både for forskingsmiljøa og fylkeskomm unen». Saka er resultat av forhandlingar mellom fylkeskommunen og dei to forskingsmiljøa. Det er såleis naturleg at fylkesdirektøren tilrår finansiering som føresett i finansieringsplanen. Gitt positivt vedtak i hovudutvalet, vil fylkesdirektøren i tils egnsbrevet tilpasse budsjettet til faktisk oppstartstidspunkt. Fylkesdirektøren vil i tilsegnsbrevet formulere inn føringane som er omtala i saksutgreiinga ovanfor. 9.4 Tilråding Hovudutval for næring og kultur løyver kr til «Utviklingsavtale 2016 mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking Sogn og Fjordane fylkeskommune. Tema internasjonalisering». Inklusiv løyvinga i 2015 gir dette i sum kr i støtte til dei to forskingsmiljøa over ein 3 - årsperiode og med føremål å sty rke institusjonane som aktive deltakarar i internasjonale program på tema som er viktige for regional utvikling i fylket. Løyvinga er klart tidsavgrensa. Løyvinga på kr vert henta frå midlar sett av i på tenesteområde 7018 Kunnskap. 10. Søknad o m tilskot til Barnas Matfestival 2016 ( Sakshandsamar: Jo - Andreas Meisfjordskar ) 10.1 Bakgrunn for saka 4H Sogn og Fjordane søkjer om kroner til Barnas matfestival Barnas Matfestival blir organisert av 4H Sogn og Fjordane. I 2015 hadde 4H eit samarbeid med Sogn Jord - og Hagebruksskule og Sogndal vidaregåande skule, knytt til økologisk workshop og gjennomføring av Barnas Matfestival under Matamål. Matamål er ein årleg matfestival som blir arrangert siste helga i september i Gloppen. Basert på desse erfaringane ønskjer dei å gjenta prosjektet no i 2016, og gjere det til ein fast aktivitet Kort om søknaden Målgruppa for prosjektet er elvar ved restaurant - og matfaget, 4H - medlemer i aldersgruppa 10 til 14 år og besøkande ved Matamål lok almatfestival. Hovu dmål er å auke kunnskapen til elevane ved skulane og 4H - arane sin kunnskap om kortreist, berekraftig og økologisk mat og servere berekraftige rettar til publikum under Matamål Matfestival. Målet vil oppnåast gjennom følgande resultatmål: 1. Elevar ved restaurant - og matfag ved Sogndal vgs. deltek på økologisk workshop i september. Dette vert leia av elevar ved Sogn Jord - og Hagebruksskule. El e vane vil då lære om maten sin veg frå jord til bord. 2. Elevane ved restaurant - og mat fag ved Sogndal vgs. deltek på bedriftsbesøk, set saman ein «berekraftig meny» og førebur og instruerer under matkurs for H - arar i alderen 10 til 14 år. 3. 4H - medlemer og vaksne frå 4H - klubbar i Gloppen driftar Barnas Matfestival under Matamål laurda g 24. September, saman med elevar ved restaurant - og matfag ved Sogndal vgs. På Barnas Matfestival kan publikum kjøpe ulike rettar og sunt snop, og delta på forskjellige aktivitetar Kostnads - og finansieringsplan

68 Side 19 av Vurdering Barnas matfestival har vore eit godt tilskot til Matamål og involverer nye målgrupper i tankegangen rundt økologisk landbruk og kosthald. Det vert vurdert som eit godt tiltak at 4H her har eit prosjekt som tar sikte på å ta i bruk fleire aktørar gjennom wo rkshop, bedriftsbesøk og kurs. Såleis kan det også skape grobotn på eit framtidig nettverk av personar med utdanning innanfor restaurant - og matfag, som er innført i økologisk landbruk og kosthald. Her nemner vi spesielt maten sin veg frå jord til bord, so m kan skape positive ringverknader for jordbruket i Sogn og Fjordane. Dette kan gjere det meir aktuelt for framtidige kokkar å bruke lokal, økologisk og kortreiste ingrediensar i matproduksjonen. Dette kan gjere tematikken meir aktuell hos bedriftene også Tilråding Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutval for næring og kultur til å støtte 4H Sogn og Fjordane med kroner til arrangementet Barnas Matfestival. Tilskotet vert dekka over budsjett 2016, tenesteområde landbruk.

69 Side 20 av Søknad om finansiering til etablering av Economusee i Balestrand ( Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy) 11.1 Bakgrunn for saka Prosjektet vil etablere eit nytt Economusee i Balestrand samt styrke infrastrukturen kring handversbedrifta med omsyn til ko mmersiell kompetanes, rekruttering, innovasjon, nettverk og utvikling av fullstendige verdikjeder. Dette vil skje i eit samarbeid med Innovasjon Norge, N CE Tourism Fjord Norge og internasjonale partnarar og bedrifter. Det vert utvikla ei rekkje nye teneste r innafor ramma av dette EU prosjektet, blant anna ungdomsutplasseringar, blå økonomi og lokalsamfunnsutvikling. I Sogn og Fjordane har vi eitt Economusee frå før, Aurlandsskoen i Aurland fekk status som Economusee i Eit Economuse e er ikkje eit mus eum i vanleg forstand, men ei levande handverkarbedrift der ein i tillegg til å produsere og selje tradisjonelle handverksprodukt legg til r ette for ei reiselivsoppleving. Dette vert gjort ved at handverkstradisjonane og den historiske samanhengen vert syn leggjort og opna opp for dei besøkande, i tillegg til å selje produkta. Ei Economusee - verksemd får ein ekstra arena for omsetjing av sine produkt direkte til kjøpar gjennom utvikling av nye formidlingsverkty og kompetanse. Det er etablert 10 Economusee i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane og til saman 32 i den nordatlan tiske samarbeidsregionen sidan I det nye EU prosjektet er det ein målsetnad om å etablere ytter le gare 22 Economusee i løpet av av desse skal etablerast på Vestlandet. C iderhuset i Balestrand vil vere det tredje nye Economuseet på Vestlandet som det no vert søkt om støtte til Kort om søknaden Craft Reach prosjektet har som mål å utvikle Ciderhuset i Balestrand som eit nytt Economusee i Utviklinga av Ciderhuset vil føre til auka innov as jon, realisering av potensiale for lønnsemd og betre konkurransekraft for både deltakarbedrifter og relaterte næringar som til dømes reiselivsnæringa elles i Balestrand. Prosjektet vil også støtte oppunder målsetninga om å skape fleire innovative næringsmiljø gjennom utvikling av ei klynge av Ec onomusee - bedrifter på Vestlandet med Ciderhuset som deltakarbedrift. Klynga har stor t vekstpotensial som gjev grunnlag for sikring av arbeidsplassar i dei eksisterande verksemdene på Vestlandet. Norges Vel har eit nasjonalt fokus og ønskjer å utvikle nye bærekraftige Economusee verksemder i kystfylka våre, frå Rogaland til Nordland. Dei bedriftene som blir med, vil få ein ekstra arena for omsetnad av sine produkt direkte til kjøp ar, og eit økt økonomisk grunnlag for vidareføring av handverkskunnskapen. Eit Economusee får erfaringsmessig auka besøk og auka verdiskaping med fleire nye arbeidsplassar. Den nasjonale satsinga på reiselivet i Fjord - Norge, N CE - Norwegi an Centre of Experti se har blant anna godkjent Economusea som eit opplevingsnettverk og kulturformidlingstiltak for reiselivet på Vestlandet. Etableringa av ei Economusee verkse md har utgangspunkt i utvelj inga av relevante bedrifter som tilfredsstill ar dei internasjonale krit eria og som har eigne motiv for å kunne bli omforma til eit attraktivt opplevingssenter. Til bedriftene leverer prosjektet faglege råd og ein heilskapleg 6 - trinns utstillingsmodell for besøkande, frå resepsjon, verkstad, formidlingsdel, innovasjon og nys kapingsrom, til dokumentasjon/bibliotek og butikk. Prosjektet blir gjennomført i tråd med dei ordinære krava til statsstøtte, innkjøp og EU sine krav til prosjekt og revisjonar. Eventuelle bygningsme ssige krav og andre investeringar er bedrifta sitt eige a nsvar.

70 Side 21 av Vurdering og konsekvensar Etablering av Economusee er eit positivt tiltak med tanke på næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Omlegginga til eit Economusee er med på å ta vare på handtverk og kulturhistorie og gjev ei bedrift eit internasjonalt nettverk. Slik fylkesdirektøren vurderer søknaden er det ingen tvil om at Ciderhuset passar godt til ein slik transformasjon og vonar at tiltaket kan vere med på å st yrke bedrifta si posisjon i reiselivet med både servering og besøkstilbod. I handsaminga av søknaden har sakshandsamar vore i kontakt med Innovasjon Norge for å få deira vurdering av søknaden då dette kan tolkast som ein søknad om tilskot til bedriftsutv ikling. Tor Holsen er kundeansvarleg for Ciderhuset som har mottatt tilskot frå Innovasjon Norge. I ein epost til sakshandsamar datert skriv Tor Holsen: Eg har saksa litt frå eit notat årsrapporten frå Ciderhuset i høve Vekst prosjektet, 2016 er det 3. og siste året i prosjektperioden. «Vi har bestemt å overdra den delen av verksemda som gjeld produksjon av alkoholhaldige drikkevarer til Balholm AS gjennom ei kapitalutviding der Ciderhuset sin andel går inn som tinginnskot. Vi oppnår dermed ca 87 % eigardel og har såleis absolutt fleirtal i generalforsamling og styre... Det arbeidet som då står att i 2016 for dette prosjektet i Vekstfinansieringa, vil såleis vera å utvikla opplevingsdelen i Ciderhuset med servering, kulturaktivitetar og eige n butikk. Vi har hatt møte og ei første planleggingsøkt med fagfolka som er engasjerte i Economusee - satsinga i Noreg. Dei må først gjere ferdig arbeidet med Oleana og ein annan kandidat før dei for alvor tek fatt på eit felles utviklingsarbeid saman med os s. Vi ser føre oss å gå i gang no våren 2016 med praktisk tilrettelegging for ny butikk som kan opne denne sommaren. Ciderhuset blir såleis Balholm - produkta sitt utstillingsvindauge og vil reindyrka sin

71 Side 22 av 24 profil som opplevingsattraksjon og profesjonell Ekonomuseums - bedrift med formidling om cider og frukt i Sogn, utstillingar, gardsbutikk og restaurant. Dette vil bringe oss inn i eit norsk og internasjonalt nettverk der vi særleg har vo ner til å lære av ciderprodusentar i andre land» Og som de ser er det frå bedrifta si side skissert ei glidning/overgang til arbeidet med å utvikle Ciderhuset til ei Ecomusee - bedrift. Vekst - løyvinga er ikkje slutt - utbetalt endå og det vil vere naturleg å sjå siste del av utviklingsaktivitetane i vekstprosjektet i samanheng med initativet som er teke for å utvikle Ciderhuset til ei Ecomusee - bedrift. I etterkant av dette har sakshandsamar og Tor Holsen deltatt på telefonmøte med Norges Vel der ein represen tant frå Hordaland fylkeskommune deltok for å sei e noko om korleis Hordaland har vurdert søknadar om transformasjon til Economusee. Fylkesdirektøren har tatt søknad og informasjon som har kome inn i etterkant av at søknaden vart sendt inn til vurdering. S jølv om det er element i søknaden som kan tale for støtte frå fylkeskommunen er graden av bedriftsutvikling for stor til å forsvare støtte utan at dette kjem i konflikt med prinsippet om samfinansiering. Søknaden vert altså vurdert til å vere ein søknad om bedriftsutvikling. Her er det snakk om at ein konsulent kjem inn for å gjere ein jobb for bedrifta, det er altså ikkje bedrifta sjølv som søkjer. Arbeidet som skal utførast er like fullt for å utvikle bedrifta. Såleis er dette ein søknad som Innovasjon Norge må vurdere for tilskot Konklusjon Fylkesdirektøren tilrår at søknaden frå Norges vel om finansiering til etablering av eit Economusee i Balestrand vert avslått 12. Søknad om finansiering av to korte kurs ved Mo og Øyrane vidaregåande skule ( Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy) 12.1 Bakgrunn for saka Landbruks - og matdepartementet fordeler kvart år 20 millionar som skal gå til rekruttering og kompetanseutvikling i landbruket i fylka. Sogn og Fjordane har fått tildelt 1, 6 mill. kr. som skal fordelast på korte kurs og langsiktige prosjekt som skal auke rekruttering og kompetansehevande tiltak i landbruket. Midlane vart lyst ut 1. april 2016 med søknadsfrist 15. mai for både korte kurs og langsiktige prosjekt. Frå tidligare har vi lyst ut meir midlar enn vi har hatt til rådighet og dette måtte dekkast med tilskotet som vi fekk i år. Difor har vi kr. for tildeling til prosjekt og korte kurs. I alt kom det inn søknadar med samla søknadssum på kr. Dette betyr at vi er nøyd de til å gjere ei prioritering av kven som skal få tilskot i år. Mo og Øyrane har levert søknad på sju korte kurs og to langsiktige prosjekt, blant anna agronomutdanning som vert finansiert med desse midlane slik det kjem fram i «Plan for rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane 2016». Fire av kursa og begge dei langsiktige prosjekta har fått støtte Kort om søknadane

72 Side 23 av 24 To av dei korte kursa som ikkje har fått støtte er «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekve nsar» og «Masseforflyttingsmaskin». Kursa er viktige, men nådde ikkje opp i prioriteringa av søknadane. Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar Dette er eit grunnleggande kurs (Modul 1.1) som er obligatorisk for alle som skal ta kursbevi s for truck og masseforflyttingsmaskin. Kursinnhaldet er knytt opp mot regelverk for sikker bruk av arbeidsutstyr, lover og forskrifter. Kurset varar 1 dag. Kurset er ope for 12 deltakarar og kursavgifta er 1200 kr. per deltakar. Masseforflyttingsmaskin Dette kurset er for dei som brukar kompaktlastar eller liknande til fôrutlegging i større driftsbygningar. Kravet i dag er at maskiner over 15 kw er underlagt same krav til sjåføren som det å køyre gravemaskin, hjullastar, doser, truck eller dumper. Difor tilbyr Mo og Øyrande vidaregåande skule eit 24 timars kurs i Masseforflyttingsmaskin (Modul 1.2) frå hausten av. Kurset vil bli arrangert som helgekurs over to helgar. Kurset vert avslutta med evaluering og deltakarane får tilsendt kursbevis frå «Sentralre gistrert for Sikkerhetsopplæring (SFS)». Kurset er ope for 12 deltakarar og kursavgifta er 3600 kr. per deltakar. Kostnads - og finansieringsplan for kurset Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar

73 Side 24 av 24 Kostnads - og finansieringsplan for kurset Masseforflyttingsmaskin 12.3 Vurdering og konsekvensar Det er gjort endringar i nasjonale retningslinjer som gjer at båsfjøs til kyr ikkje lengre vil vere lovleg frå Dette gjer at bøndene må leggje om til lausdrift sfjøs for å kunne fortsette mjølkeproduksjonen i tråd med dei nye krava. Dette stiller også nye krav til bonden sin kompetanse for å kunne drifte ein lausdriftsfjøs, for eksempel må bonden ha kurs for å kunne legge ut fôr til dyra. Mo og Øyrane tilbyr dett e i to kurs som heng saman ved at ein må ha det eine godkjent for å kunne gå vidare med neste. Fylkesdirektøren ser det som positivt at vi får inn fleire søknadar enn det vi kan støtte, men det er viktig at vi er med å støttar ut over desse midlane om vi s er det som naudsynt. Kursa bør støttast for å kunne i møtekomme krava om lausdriftsfjøs. Tilskotet kan dekkast med midlar sett av til næringsretta tiltak i landbruket Tilråding Fylkesdirektøren for næring og kultur rår hovudutvalet for næring og kultur at søknad om at kurset «Grunnleggande kurs i arbeidsmiljø, ansvar og konsekvensar» vert støtta med kr. og at søknad om støtte til kurset «Masseforflyttingsmaskin» vert støtta med kr.... Sett inn saksutredningen over denne linja

74 Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane Askedalen LEI KANGER Prosjektnavn: Bergen Matfestival Prosjektansvarlig: Matarena AS v/ Alex andra Krage Angell Prosjektleder: Ingerid W. Wembstad, Matarena AS Start: Slutt: MÅL OG RAMMER Matarena AS søker Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane om kroner til finansiering av Bergen Matfestival 2016, i tråd med søknad og vedlagt budsjett. 1.1 Bakgrunn Bergen Matfestival arrangeres september 2016, i år for 15. gang. Bergen Matfestival er en viktig arena for presentasjon og salg av bærekraftig kortreist mat i Hordaland og Sogn og Fjordane og synliggjøring av vår stolte matkultur og historie. Det er en stadig økende etterspørsel blant forbru kere og turister etter lokal mat, og med Bergens nye status som medlem i UNESCOs nettverk for kreative byer City of Gastronomy er det en svært god mulighet til å fremme den unike matkulturen i regionen. Festivalen gir både lokalmatprodusenter og sjømatleverandører inspirasjon og motivasjon til å videre utvikle både tradisjonelle og innovative mat produkter basert på regionens særegne råvarer. Bergen Matfestival er i en omstillingsfase, og konseptet skal videreutvikles til å bli et større mat opplevelseskonsept med bærekraftige lokale råvarer som fundament. Med hele verdikjeden tilstede; fra lokalmatprodusenter fra grønn og blå sektor salgskanaler restauranter og sluttbrukere, ser vi muligheten til å bli den viktigste årlige arena for presentasjon av gode lokalmat initiativ og synliggjøring av Bergens medlemsskap i UNESCOs nettverk for kreative byer City of Gastronomy. Her er møteplassen mellom mataktører og forbrukere. Her kan vi sammen, på tvers av grønn og blå sektor, vise og selge hva som er de unike råvarer og retter i Hor daland og Sogn og Fjordane. Her vil vi styrke forbrukernes kunnskap og interesse for våre lokale mattradisjoner og ikke minst fremm e sunne matvaner og livskvalitet. Her vil regionenes matidentitet utvikles og styrkes, og brans jen v il fremstå tydelig og samlet. Festivalen skal stimulere til mangfold, innovasjon, kreativitet og være årets viktigste møteplass mellom lokalmataktører på tv ers av blå og grønn sektor og forbrukere. Bergen Matfestival skal gjennomføre tiltak rettet mot barn og unge som skal bidra til økt kompetanse og kunnskap om lokale råvarer og til styrket rekruttering til matfaget generelt. Som et eksempel vil vi samarbe ide med de videregående skolene, og tilrettelegge for både meningsfulle aktiviteter og konkurranser. Konkret i 2016 vil de kokkefaglige vider egående skolene i Hordaland avholde finalen i en matkonkurranse under Bergen Matfestival, med fokus på Bergen s rette r med en ny vri. Matarena AS Strandgaten 6, 5013 BERGEN Org.nr side 1

75 Videre blir det økt f okus på kulturelle aktiviteter innen musikk, barneaktiviteter og teater, underholdning og ulike former for matrelaterte konkurranser. Vi skal gi forbr ukerne en ekstra motivasjon til å besøke Bergen Matfestival, lokalbefolkning såvel som turister. Vi vil benytte muligheten til å sette et internasjonalt fokus på festivalen, og invitere noen av de øvrige City of Gastronomy byene i UN ESCO nettverket. Matarena AS vil jobbe for et tett samarbeid e med hele verdikjeden for mat og i tillegg knytte seg tett på reiselivet. Bergen Matfestival skal videreutvikles til å bli det samlende årlige arrangementet som setter lokalmat og gastronomi på kartet, og som fremmer innovasjon, kunnskap og entusiasme for vår felles matkultur, mat identitet og historie. 1.2 Budsjett Bergen Matfestival vil i 2016 ha en budsjett ert inntekts - og kostnads ramme på kr Viser til vedlagt budsjett. Vi budsjetter med en økning mht betalende besøkende på 20%, est. kr i billettinntekter. Utstillere vil gjennom standleie dekke ca. kr , - inklusiv strøm, infrastruktur og parkering m.m. Vi søker finansiering fra Bergen Kommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, BU midler i Sogn og Fjordane og i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. 2. Prosjektorganisering Fylkesmannen i Hordaland har gjennom 14 år arrangert Bergen Matfestival (tidligere Bønder i Byd n ). Det er beslut tet at Fylkesmannen ikke skal stå som arran gør av festivalen lengre, men festivalsjef Gunnar Nagell Dahl fra Fylkesmannen vil fortsette som festivalsjef også i Øvrig stab fra Fylkesmannen vil forøvrig ikke arbeide med festivalen. Ny arrangør og prosjektansvarlig for Bergen Matfestival : Matarena AS v/ Alexandra Krage Angell. Adresse: Strandgt. 6, 5013 BERGEN. Org.nr Prosjektleder: Ingerid W. Wembstad, Matarena AS Festivalsjef: Gunnar Nagell Dahl Styringsgruppe: Styret i Matarena AS vil utgjøre styri ngsgruppen i Bergen M atfestival. Det etableres en arbeidsgruppe som involverer landbruks -, sjømat -, reiselivs - og kulturnæringene Om Matarena AS Matarena AS er eid av aktører innen både landbruks - og sjømatnæringen, herunder Smak av Kysten, H M P Bergen, Hordaland Bondelag, Samarbeidsrådet for landbruksorganisasjonene i Hordaland og Sogn og Fjordane, Hanen Vest og Bondens marked. Matarena AS er etablert som et samhandlingsorgan mellom sjømat - og landbruksnæringen med formål om å utvikle kunnskap o m mat i Hordalandsregionen spesielt. Selskapet er opprettet som et resultat av beh ov for mer koordinert utvikling og skal bidra til økt samarbeid mellom de to næringene når det gjelder kompetanse -, produkt - og kvalitetsutvikling. Her vil samarbeidet knytte t til Bergen Matfestival være en viktig del av dette arbeidet. Matarena AS Strandgaten 6, 5013 BERGEN Org.nr side 2

76 2.2. Samarbeidspartnere Bergen Ølfestival er en av samarbeidspartnerne under festivalen med eget festivalområde på Koengen. Inngangsbillettene gjelder for både Bergen Ølfestival og Bergen Matf estival. Ølfestivalen har forøvrig egen organisasjon og regnskap. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med reiselivet og restaurantnæringen, de videregående skolene, Bergenskokkenes Mesterlaug, kulturarrangører, sjømats - og landbruksnæringen. Øvrige samarbeidspartnere hvor det vil leies inn bistand fra: Bergen Live / evt andre aktuelle : konsulenttjenester innen teknisk, vaktmester, beredsskapsplan, ROS analyse, billettsalg og kontroll. Bright / evt. andre aktuelle : teknisk leverandør Verksemda Arrangeme ntstjenester / evt andre aktuelle : leie av utstillertelt mm Sem Sikkerhet AS / evt. andre aktuelle : vakthold, omskilting, trafikksikring Visk Sikkerhet AS / evt. andre aktuelle : nattevakttjenester 3. Forankring Bergen Matfestival er forankret i Strategisk Næringsplan for Bergensregionen, tiltak 15. Nasjonalt kompetansesenter for lokalmat : Gjennom etableringen av et kompetansesenter skal sjømat - og landbruksnæringen sammen med blå/grønt samarbeid, styrke interess en for mat, ta i bruk og formidle kunnskap om mat, styrke interessen for næringene blant ungdom som skal gjøre yrkesvalg, etablere felles kunnskapsprogram som retter seg mot barn og unge og utvikle bruken av lokalmat inn mot reiselivsnæ ringen. Bergen Ma tfestival er også forankret i strategien Veivalg for lokalmat i Hordaland samt til strategi knyttet til Bergens UN ESCO medlemsskap i nettverket for kreative byer City of Gastronomy. Bergen Matfestival har gjennom flere år vært en viktig arena for lokalmatpr odusentene i Hordaland og Sogn og Fjordane, og har bidratt til at næringen har fått inspirasjon og kunnskap til å kontinuerlig videreutvikle lokale råvarer. Festivalen er en god salgskanal og et viktig utstillingsvindu som har bidratt til at Bergensregionen har utviklet seg til å bli en anerkjent matby, nå medlem i UN ESCOs nettverk for kre ative byer City of Gastronomy. Festivalen presenterer mangfoldet som regionen har å by på, fra jord og fjord til bord, og bidrar til en styrking av identiteten til Hordaland og Sogn og Fjordane som matregion. Forbrukerne får økt kunnskap og interesse for de ulike lokale matprodukter og matkultur, og festivalen bidrar dermed også til økt markedsforståelse og verdiskapning innen både grønn og blå matse ktor. Bergen Matfestival vil i forbindelse med Bergens nye status som medlem i U NESCOs nettverk for kreative byer City of Gastronomy, sette fokus på å formidle det unike med regionens lokale råvarer og mattradisjoner. Det skal arrangere s matkonkurranse r for ulike målgrupper. Blant annet er det planlagt en Gastrocup i samarbeid med Bergen Kokkemesterlaug for å synliggjøre moderne og attraktive retter laget av regionens beste råvarer. S om arrangør ønsker vi å gi festivalen et betydelig løft til å bli e t komplett opplevelseskonsept for lokalmat, stimulere til mangfold, innovasjon og vekst i næringen, samt styrke forbrukernes kunnskap om lokale mattradisjoner, matkultur og historie. Matarena AS Strandgaten 6, 5013 BERGEN Org.nr side 3

77 4. Oppsummering Bergen Matfestival 2015 I 2015 ble det gjort en del st ore endringer. Festivalen ble flyttet fra Bryggen til Bergenhus / Koengen for å få større tiltrengt areal, det ble innført billettsalg, ny profil lansert og festivalen økte også aktivitets - og underholdningstilbudet til stor glede for publikum. Billettene v ar felles for Bergen Ølfestival og Bergen Matfestival, og d et ble solgt ca billetter (varte for alle tre festivaldager). Det var gratis inngang for skoleklasser og unge under 18 år. T otalt estimert rundt personer var innom Bergen Matfestival Det var 93 utstillerboder og ca 400 personer som jobbet i bodene. Snitt omsetning pr. utstiller var på ca. kr , - og totalomsetning est. 7-8 millioner kroner. Det ble fokusert på økt markedsføring av festivalen, spesielt siden den ble flyttet til ny lokasjon som ligger utenfor vanlig ferdselsåre. I tillegg til skilting, festivalflyers, nettsider og annonsering på print og i sosiale medier, ble det også satt opp en gratis shuttlebuss som gikk 4 ganger i timen fra b lomsterpaviljongen til Koengen. 5. Målgrupper Besøkende fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Vestlandet forøvrig Matinteresserte forbrukere i alle aldre Barnefamilier Bransjefolk Skoleklasser Turister Presse; lokal, nasjonal og internasjonal 6. Markedsføring og aktiviteter 6.1 Markedsføring Markedsføring av Bergen Matfestival er en viktig og ressurskrevende oppgave. Vi har planlagt å øke antall betalende besøkende med 2 0%, noe som krever en offensiv markedsplan. Planlagte markedsaktiviteter: Pr esse aktiv bearbeiding av presse, pressemeldinger, intervju Nettsider, matfest.no Matfravest.no som inkluderer presentasjon av alle utstillere Facebook Twitter Instagram Annonsering ; BT, BA, lokalaviser i Hordaland, Sogn & Fjordane, Vestlandet forøvrig Annonsering sosiale medier Festival flyers Plakater Festival banners Gratis shuttlebuss Interninformasjon utstillere For å sikre at Bergen Matfestival videreutvikles i tråd med forbrukernes interesser og behov, er det planlagt å gjennomføre en forbrukerundersøkelse knyttet til årets matfestival. Matarena AS Strandgaten 6, 5013 BERGEN Org.nr side 4