Straffeprosess utvalgte emner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Straffeprosess utvalgte emner"

Transkript

1 Straffeprosess utvalgte emner Professor Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 1

2 Undervisningsopplegg/læringskrav/pensum 1. Undervisningsopplegg Forelesninger gi oversikt over faget alle dager Misjonssalen Mandag 30. mars kl. 10:15-12:00 Tirsdag 31. mars kl. 10:15-12:00 Onsdag 1. april kl. 10:15-12:00 Torsdag 2. april kl. 10:15-12:00 Fredag 3. april kl. 10:15-12:00 Onsdag 15. april kl. 10:15-12:00 Torsdag 16. april kl. 10:15-12:00 Mandag 20. april kl. 10:15-12:00 Tirsdag 21. april kl. 10:15-12:00 Onsdag 22. april kl. 10:15-12:00 Torsdag 23. april kl. 10:15-12:00 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 2

3 Undervisningsopplegg/læringskrav/pensum 1. Undervisningsopplegg Forelesninger gi oversikt over faget Kursene har likt opplegg brukes til å løse oppgaver (praktiske og teoretiske) 2. Litt om læringskravene 3. Pensum 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 3

4 Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger 1. Hva er straffeprosess? 2. Grunnkrav i straffeprosessen 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosessens regler? 4. Prosessens rettskilder 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 4

5 1. Hva er straffeprosess? 1.1. To prosessarter - straffeprosess og sivilprosess 1.2. Hvorfor to prosessarter? To grunnleggende forskjeller: a) Staten har mye sterkere interesse i straffesaker enn i sivile saker b) Sivilprosessen er i all hovedsak en domstolsprosess. Straffeprosessen behandler også den delen av prosessen som finner sted før domstolsbehandlingen. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 5

6 1. Hva er straffeprosess? 1.2. Forts. hvorfor to prosessarter? Forskjeller i reglene om domsbehandling: 1. I straffesaker er domstolsbehandlingen nødvendig (Jfr. Grl. 96 ingen straff uten dom) 2. Interessemotsetninger 3. Offentlig påtalemyndighet 4. I straffesaker - stor maktforskjell mellom partene 5. Domstolenes undersøkelsesplikt 6. Partenes adgang til å binde retten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 6

7 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.2. Grunnprinsipper i straffeprosessen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 7

8 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning Materielt riktige avgjørelser (særlig viktig at ingen uskyldige blir dømt) Tilittvekkende (legitimitet i befolkningen) Hurtig (preventive virkninger av straffen, langvarige prosesser er belastende og dyre) Prosessøkonomisk Hensynsfull (ovenfor de involverte) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 8

9 2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.2. Prosesuelle grunnprinsipper Anklageprinsippet Opportunitetsprinsippet Favor defensioris-prinsippet Prinsippet om rettens ansvar for å opplyse saken Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsippet om lekfolks deltakelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 9

10 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. 1 Saker om straff behandles etter reglene i denne lov når ikke annet følger av lovgivningen ellers Straffeprosessloven sier ikke noe om hva som er straff - det avgjørende er om lovgivningen betegner noe som straff. En rekke forhold som likner på straff (har et klart straffeformål), men ikke betegnes som straff i lovgivningen faller utenfor 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 10

11 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. 1. Utgangspunktet er at alle saker om straff skal behandles etter straffeprosesslovens regler, men stpl. 1 inneholder et unntak:...når ikke annet følger av lovgivningen ellers 3.2. Strpl. 2 - Rettsfølger som ikke er straff (formelt) men som skal behandles etter straffeprosesslovens regler 3.3. Borgerlige rettskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 11

12 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.1. Straffeprosessloven Straffeprosessloven - lov om rettergangsmåten i straffesaker (lov av 22.mai nr ) er den viktigste loven om straffeprosess 4.2. Politiloven og politiinstruksen Fordi politiet spiller en så sentral rolle i strafferettspleien kan man også regne politiloven (lov av 4. august 1995 nr. 53) og politiinstruksen (Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av ) som en del av kildegrunnlaget for straffeprosessen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 12

13 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.3. Påtaleinstuksen Det er gitt en egen instruks om påtalemyndighetens organisering og virksomhet (Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten av ) Hva inneholder påtaleinnstruksen Påtaleinnstruksens rettslige karakter 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 13

14 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.4. Straffeprosess og menneskerettigheter Både EMK og SP inneholder regler om rettigheter til personer som er mistenkt eller siktet for straffbare handlinger. Disse reglene kan deles i to hovedgrupper: 1: Regler som gir vern mot frihetsberøvelse og 2: Regler som stiller krav til rettergangen i straffesaker Retten til frihet og sikkerhet EMK art avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 14

15 4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen Rettergangskrav i straffesaker Oversikt over folkerettslige krav i straffesaker Retten til rettferdig rettergang EMK art. 6 nr. 1 (herunder vernet mot selvinkriminering) Uskyldspresumsjonen EMK art. 6 nr Minsterettigheter i straffesaker EMK art. 6 nr Gjentatt straffeforfølning og dobbeltstraff (EMK TP 7-4) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 15

16 Del II. Straffeprosessens aktører 1. Påtalemyndigheten - oppbygging og kompetanse 2. Mistenkt / siktede 3. Siktedes forsvarer 4. Fornærmede 5. Straffedomstolene - sammensetning/kompetanse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 16

17 1. Påtalemyndigheten 1.1. Påtalemyndighetens oppgaver Påtalemyndigheten har 5 hovedoppgaver 1. Etterforske (lede etterforskning) 2. Avgjøre om forfølgning skal iverksettes 3. Begjære eller beslutte bruk av tvangsmidler 4. Føre straffesaker 5. Beslutte fullbyrdelse (av straffen) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 17

18 1. Påtalemyndigheten 1.2. Fordelingen av kompetanse innen påtalemyndigheten Kongen i Statsråd Riksadvokaten Statsadvokatene Påtalemyndigheten i politiet Lensmennene 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 18

19 1. Påtalemyndigheten Kongen i Statsråd a) Kompetanse til å reise tiltale strpl ledd b) Kompetanse til å beslutte påtaleunnlatelse strpl ledd c) Påtalebegjæring fra Kongen d) Instruksjons og omgjøringsmyndighet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 19

20 1. Påtalemyndigheten Riksadvokaten I Organisering se strpl. 56 Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste leder, utnevnes av Kongen II Kompetanse til å reise tiltale Forbrytelser som kan straffes med 21 års fengsel (strpl. 65 nr.1) Forbrytelse mot nærmere angitte straffebestemmelser (strpl. 65 nr.2) Forbrytelse ved trykt skrift - strpl. 65 nr. 3 III Kompetanse til å henlegge IV Instruksjons og omgjøringsmyndighet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 20

21 1. Påtalemyndigheten Statsadvokatene I Påtalekompetanse Statadvokatenes påtalekompetanse er negativt avgrenset i strpl. 66 som lyder: Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd, riksadvokaten eller politiet. II Påtaleunnlatelse strpl. 69 III Kompetanse til å gjennomføre saker IV Tvangsmidler - fullbyrdelse - instruksjon og omgjøring 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 21

22 1. Påtalemyndigheten Politiet I Kompetanse til å etterforske og reise siktelse - strpl. 67 første ledd II Kompetanse til å beslutte eller begjære bruk av tvangsmidler - strpl. 67 første ledd III Kompetanse til å reise tiltale - strpl. 67 annet ledd Nesten alle forseelsessaker og store grupper av forbrytelsessaker IV Foreleggskompetanse der politiet har kompetanse til å reise tiltale har de også kompetanse til å utferdige forelegg se også strpl. 67 tredje ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 22

23 1. Påtalemyndigheten Forts. - politiet V Kompetanse til å henvise saker til megling i konfliktråd - Strpl. 67 fjerde ledd VI Henleggelseskompetanse - påt. inst VII Ankekompetanse strpl. 68 første ledd (se også 3. ledd) VIII Kompetanse til å forberede og føre saker - strpl. 76 IX Fullbyrdelseskompetanse - strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 23

24 1. Påtalemyndigheten Lensmennene A) Har kompetanse til å sette i verk etterforskning på egen hånd (ikke kompetanse til å reise siktelse Rt 2004, s. 173) B) Kongen kan- som et ledd i en prøveordning - gi lensmennene i bestemmt distrikt kompetanse til å henvise saker om visse straffbare handlinger til megling i konfliktråd strpl ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 24

25 1. Påtalemyndigheten 1.3. Delegasjon Hovedregelen -delegasjon er ikke tillatt uten særlig hjemmel - underordnet organ kan overlates å forberede saker - underordnet organ kan stå for utferdigelsen av en beslutning 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 25

26 1. Påtalemyndigheten 1.4. Saksbehandlingsregler for påtalemyndigheten Habilitetskrav Begrunnelsesplikt a) Henleggelsesbeslutninger b) Tiltalebeslutning, forelegg, påtaleunnlatelse, 248 c) Avgjørelser om tvangsmidler Omgjøring a) Beslutning under etterforskning b) Omgjøring av beslutning om tvangsmidler c) Omgjøring av tiltalebeslutning d) Omgjøring av overordnet organ 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 26

27 2. Anmeldte-mistenkte-siktede 2.1. Introduksjon - om begrepene 2.2. Anmeldte Når er man anmeldt? Anmeldelse rettet mot en bestemt person Rettsvirkninger av anmeldelse - Innhabilitet - Uriktige anmeldelser kan gi anmeldte stilling som fornærmet i forhold til bestemmelsene om falsk anklage 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 27

28 2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.3. Mistenkte Når får en stilling som mistenkt? Begrepet mistenkt er ikke definert i loven avgjørende om politiet og påtalemyndigheten behandler vedkommende som mistenkt Rettsvirkninger av posisjonen som mistenkt A) Begjære rettergangsskritt for å avkrefte mistanken B) Rett til dokumentinnsyn C) Rett til å la seg bistå av forsvarer D) Skal gjøres oppmerksom på manglende forklaringsplikt E) Retten til å forsvare seg F) Andre virkninger av mistanke 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 28

29 2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4. Siktede Når blir en siktet? Når vilkårene i strpl. 82 er oppfylt - 3 alternativer: A) Siktet gjennom uttrykkelig erklæring B) Siktet ved at forfølgning innledes for domstolene Tiltalebeslutning, begjæring om tilståelsesdom, forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd, rettslige etterforskningsskritt, dommeravhør C) Siktet ved bruk av tvangsmidler Besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 29

30 2. Anmeldte-mistenkte -siktede Hvor lenge varer statusen som siktet? Siktedes rettigheter 1. Retten til dokumentinnsyn 2. Retten til å begjære rettergangsskritt til avkreftelse av mistanke 3. Retten til forsvarer 4. Retten til varsel om rettsmøter 5. Retten til å være til stede 6. Retten til å uttale seg og retten til å nekte å forklare seg 7. Retten til å føre bevis 8. Retten til å bruke rettsmidler 9. Retten til erstatning for uberettiget forfølgelse 10. Retten til å uttale seg om spørsmålet om offentlighet 11. Vern mot at forfølgningen gjennopptas 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 30

31 2. Anmeldte-mistenkte -siktede Siktedes plikter 1. Plikt til å finne seg i legemsundersøkelser 2. Plikt til å finne seg i ransaking 3. Plikt til å avgi fingeravtrykk og la seg fotografere 4. Plikt til å tåle inngrep i den personlige frihet 5. Plikt til å tåle inngrep i fredsretten 6. Plikt til å tåle formuesinngrep 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 31

32 2. Anmeldte-mistenkte -siktede Andre virkninger av siktetstatus 1. Foreldelse avbrytes 2. Inhabilitet 2.5. Hvem utøver mistenkt/siktedes rettigheter? Mindreårige strpl Sinnslidende m.v. strpl Umyndiggjort som ikke er sinnssyk Juridisk person - strpl. 84a 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 32

33 3. Siktedes forsvarer 3.1. Offentlig og privat forsvarer 3.2. Når skal siktede ha en offentlig forsvarer? Alvorlig sinnslidende (strpl. 96 sjette ledd) Der det er tale om å idømme særreaksjon eller forvaring (strpl. 96 femte ledd) Mentalundersøkelse/innleggelse i psykiatrisk sykehus (strpl. 165/167) Bruk av tvangsmidler hvor underretning til siktede utelates (strpl. 100a) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 33

34 3. Siktedes forsvarer 3.2. Forts. når skal siktede ha en offentlig forsvarer? Varetektsfengsling (strpl. 98) Tilståelsessak for tingrett Utgangspunkt 6 måneder-regel (srpl. 99) Hovedforhandling Hovedregel - forsvarer (strpl. 96 første ledd) Bevisopptak Anke Andre grunner til oppnevnelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 34

35 3. Siktedes forsvarer 3.3. Virkninger av at forsvarer ikke er oppnevnt Det er en saksbehandlingsfeil dersom det ikke er oppnevnt forsvarer der dette skulle vært gjort Der feilen (ikke forsvarer) ikke er gjort til ankegrunn - kan dommen oppheves dersom feilen kan ha påvirket dommens innhold (jfr. strpl. 342 første ledd nr. 3 og 4.) Der feilen er gjort til ankegrunn fører den til ubetinget opphevelse (jfr. strpl. 343 annet ledd nr. 7) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 35

36 3. Siktedes forsvarer 3.4. Hvem skal være forsvarer ( kvalifikasjonskrav i strpl. 95)? 3.5. Fritt forsvarervalg (strpl. 102 første ledd) 3.6. Habilitietskrav til forsvarere (strpl. 106) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 36

37 3. Siktedes forsvarer 3.7. Forsvarerens oppgaver a) Skal bistå sin klient - siktede b) Rett til ukontrollert samkvem med klienten c) Retten til dokumentinnsyn d) Krav på varsel e) Retten til å være til stede f) Rett til å uttale seg 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 37

38 4. Fornærmede 4.1. Hvem er fornærmet Loven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet fornærmede. Løses på ulik måte avhengig av: a) Direkte lovregulert b) Indirekte lovregulert c) Der loven ikke løser spørsmålet Innehaveren av en slik interesse som vedkommende straffebud tar sikte på å beskytte 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 38

39 4. Fornærmede 4.2. Fornærmedes stilling i offentlig straffesak a) Fornærmede er ikke part i saken b) Påtale betinget av fornærmedes begjæring c) Privat straffesak d) Fornærmede som har borgerlige krav 4.3. Bistandsadvokaten Når har fornærmede rett til bistandsadvokat? Strpl. 107a regulerer når fornærmede har rett til bistandsadvokat (seldelighetssaker strl , 199 og 200, tvangsekteskap strl ledd, besøksforbud strl. 222a/ 342, og i andre saker der fornærmede har fått betydelig skade på legem/helbred) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 39

40 4. Fornærmede Oppnevning av bistandsadvokat Bistandsadvokatens oppgaver - strpl. 107c - vareta fornærmedes interesser i saken (etterforsking/hovedforh) - gi fornærmede annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig - skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. - rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken - rett til å stille ytterligere spørsmål ved avhør av fornærmede - rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved/utilbørlig - skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. - skal gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 40

41 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.1. Tingretten Organisasjon Saklige kompetanse - strpl. 5 Første innstans for alle straffesaker Avsier dom i tilståelsessaker - jfr. strpl Medvirke ved rettslig etterforskning Avgjør spørsmålet om tvangsmidler (når spørsmålet er lagt til retten) Behandler begjæring om gjenopptakelse av vedtatt forelegg jfr. strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 41

42 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse Tingrettens sammensetning - strpl. 276 Som førsteinstans i straffesaker Normalt - en fagdommer og to meddommere Forsterket tingrett - 2 fagdommere og 3 meddommere (2+3 aldri påbudt) Når tingretten avsier dom i tilståelsessaker, medvirker ved rettslig etterforskning eller avgjør spørsmålet om tvangsmidler er det kun en dommer (ingen meddommere) som deltar - jfr. dstl. 21 annet ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 42

43 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsrett Organisasjon Lagmannsrettens saklige kompetanse - strpl. 6 Under lagmannsretten hører: 1) anke i saker som er behandlet ved tingretten, 2) anke over vedtakelsen av forelegg 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 43

44 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten Lagmannsrettens sammensetning Særskilt anke over kjennelse og beslutning - 3 fagdommere (domstol. 12) Begrenset anke a) Saksbehandling og rettsanvendelse - 3 (fag)dommere (domstol. 12) b) Reaksjonsfastsettelse inntil 6 år - 3 fagdommere (domstol. 12) c) Reaksjonsfastsettelse mer enn 6 år - 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. 332) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 44

45 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten Lagmannsrettens sammensetning Fullstendig anke a) Fengsel inntil 6 år - retten settes som meddomsrett - 3 fagdommere og 4 meddommere som avgjør både spørsmålet om skyld og straffutmåling (strpl. 332) b) Fengsel i mer enn 6 år - retten settes med lagrette/jury som avgjør skyldspørsmålet (strpl. 352) - straffespørsmålet avgjøres av 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. 376e) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 45

46 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.3. Høyesteretts ankeutvalg - kompetanse Høyesteretts ankeutvalg avgjør anke over kjennelser og beslutninger strpl. 7 annet ledd. Kan gi samtykke til at saker som hører under lagmannsrett bringes direkte inn for Høyesterett strpl. 8 Avgjør om en anke til Høyesterett er rettidig fremsatt og for øvrig oppfyller lovens krav jfr. strpl Avgjør om det skal gis samtykke til å fremme en anke til Høyesterett jfr. strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 46

47 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.4. Høyesterett - kompetanse Strpl. 7: Under Høyesterett hører anke i saker som er behandlet ved lagmannsrett Strpl. 306 annet ledd at: Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Kan altså kun ankes over straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 47

48 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.5. Sammensetningen av Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg domstl. 5 (1. ledd) I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere. (2. ledd) I andre saker enn etter første ledd første punktum settes Høyesterett med fem dommere. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 48

49 5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.5. Sammensetningen av Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg domstl. 5 (4. ledd) I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 49

50 III. Anmeldelses- og etterforskingsstadiet 1. Anmeldelse 2. Etterforsking 3. Oversikt over tvangsmidlene 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 50

51 1. Anmeldelsen 1.1. Anmeldelser - strpl Anmeldelsesplikt? 1.3. Anmeldelsens form - Strpl. 223 første ledd 2. setning 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 51

52 2. Etterforskingen 2.1 Formålet med etterforskning 2.2. Avgrensning mot annen virksomhet 2.3. Når skal etterforskning iverksettes - strpl. 224? Ikke plikt til å etterforske alle straffbare handlinger 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 52

53 2. Etterforskingen Hva ligger i rimelig grunn? 1. Saklighet 2. Sannsynlighet 3. Forholdsmessighet Kan domstolen prøve om det foreligger "rimelig grunn"? 2.4. Hvordan foregår etterforskningen? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 53

54 3. Tvangsmidlene - innledning 3.1. Innledning Oversikt - straffeprosesslovens fjerde del Hva er tvangsmidler? Når benyttes tvangsmidler? Hva er formålet med tvangsmidler? 1. Sikre at saken kan gjennomføres og dom fullbyrdes, eller 2. Finne eller sikre bevis for påtalemyndigheten eller domstolene, eller 3. For å hindre at siktede begår nye lovovertredelser mens saken er under behandling. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 54

55 3. Tvangsmidlene - grunnvilkår Grunnvilkår for bruk av tvangsmidler strpl. 170a: Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det ettersakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. I bestemmelsens første ledd finner man en hensiktsmessighetsbegrensning. Bestemmelsens annet ledd gir uttrykk for det generelle prinsipp om forholdsmessighet som gjelder for hele strafferettspleien. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 55

56 3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.2. Pågripelse og varetektsfengsling Å pågripe noen betyr at vedkommende pålegges å møte for påtalemyndigheten (politiet) eller at vedkommende bringes inn med makt. Varetekt innebærer forvaring i fengsel. Vilkårene for pågripelse og varetekt er de samme - de fremgår av strpl jfr. 184 annet ledd. - pågripelse og varetektsfengsling behandles derfor under ett i denne sammenheng. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 56

57 3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling Materielle vilkår for pågripelse og fengsling Grunnvilkårene - strpl. 171 første ledd jfr. 184 annet ledd Strpl. 171 første ledd første setning lyder slik: Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan.. a) Hva er skjellig grunn til mistanke b) Mistanke om straffbar handling c) Fengsel i mer enn 6 måneder 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 57

58 3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling Tilleggsvilkårene - strpl. 171 første ledd 2. setn. I tillegg til de 3 grunnvilkårene må minst et av følgende 4 tilleggsvilkår være oppfylt: a) Fluktfare b) Bevisforspillelsesfare c) Gjentakelsesfare d) Anmodning om fengsling Rettshåndhevelsesarrest - strpl Forholdsmessighet - surrogater 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 58

59 3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling Formelle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling Pågripelse - kompetanse Pågripelse - beslutning og gjennomføring Varetektsfengsling - kompetanse Varetektsfengsling - fremstilling for retten Varetektsfengsling - rettens kjennelse Varetektsfengsling - fengslingens varighet -strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 59

60 3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling Varetektsfengsling - fengsling med restriksjoner a) Brev og besøks forbud/kontroll - strpl. 186 b) Islolasjon - strpl. 186a Kovensjonskrav ved pågripelse og fengsling Retten til frihet og sikkerhet etter EMK art Vilkårene for pågripelse etter EMK art Underretning om pågripelsesgrunn/siktelsen Plikten til å fremstille den pågrepne for en dommer straks Varetekttidens lengde Innhold av varetekt særlig om isolasjon 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 60

61 3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.3. Innbringelse som ikke er pågripelse Innbringelse etter 4 timers regelen - politiloven Inngrep ovenfor berusede personer - politiloven Inngrep overfor barn - politiloven Inngrep overfor syke - politiloven avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 61

62 3. Tvangsmidlene ransaking 3.4. Ransaking Hva er ransaking Hva er formålet med ransakingen Utendørs ransaking - strpl Innendørs ransaking Ransaking overfor mistenkte - strpl. 192 første ledd Ransaking hos andre enn mistenkte - strpl. 192 annet ledd Ransaking av offentlig tilgjengelige lokaler - strpl Razzia - strpl Ransaking av person Ransaking av mistenkte - strpl. 195 første ledd Ransaking av andre enn mistenkte - strpl. 195 annet ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 62

63 3. Tvangsmidlene ransaking Kompetanse til å beslutte ransaking Hovedregel - Beslutning treffes av retten (strpl. 197 første ledd) Unntak 1: Skriftlig samtykke (strpl. 197 første ledd) Unntak 2: Påtalemyndigheten treffe avgjørelsen når det ikke er tid til å innhente rettens samtykke (strpl. 197 annet ledd. Unntak 3: Politimann kan foreta ransaking A) på sted som er tilgjengelig for alle B) når mistenkte forfølges på fersk gjerning eller ferske spor C) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven ville medføre en strengere straff en fengsel inntil 6 måneder og formålet med ransakingen ville bli ødelagt dersom han var nødt til å vente (strpl. 198) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 63

64 3. Tvangsmidlene ransaking Gjennomføring av ransaking Hemmelig ransaking - strpl. 200a Kroppslig undersøkelse - strpl Annen ransaking av person (ikke tvangsmiddel) - Visitasjon etter politiloven 10 - Både fengselsreglementet, tolloven og konkurranseloven gir omfattende adgang til ransaking. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 64

65 3. Tvangsmidlene beslag og utleveringspålegg 3.5. Beslag og utleveringspålegg Beslag Materielle vilkår for beslag a) Hva kan beslaglegges? Etter strpl. 203 kan det tas beslag i ting som kan tjene som bevis, ting som antas å kunne inndras (f.eks. utbytte av en straffbar handling) eller antas å kunne kreves utlevert av fornærmede (f.eks. tyvgods) b) Begrensninger i beslagsretten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 65

66 3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg Formelle vilkår for beslag Beslag besluttes av påtalemyndigheten (strpl. 205). Kan bringes inn for retten av den som rammes (strpl. 208) Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (strpl. 206). Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (strpl. 206) Hemmelig beslag - strpl. 208a 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 66

67 3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg Utleveringspålegg Ordinært utleveringspålegg - strpl Fremtidig utleveringspålegg - strpl. 210b Hemmelig utleveringspålegg - strpl. 201a og 210c 3.6. Båndlegging av formuesgoder og heftelse Båndlegging av formuesgoder - strpl. kap 15b Heftelse - strpl. kap avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 67

68 3. Tvangsmidlene 3.7. Teknisk overvåkning/sporing Skjult fjernsynsovervåkning - strpl. 202a Teknisk sporing av gods - strpl. 202b Teknisk sporing av person mv. - strpl. 202c Kommunikasjonskontroll - strpl. kap. 16a 3.8. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet Kap. 17 b. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 68

69 3. Tvangsmidlene - besøksforbud 3.9. Besøksforbud, oppholdsforbud mv. strpl. Kap 17a Besøksforbud - strpl. 222a Oppholdsforbud Ordinært oppholdsforbud - strpl. 222b Oppholdsforbud i eget hjem Oppholdsforbud for mindreårige 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 69

70 IV. Påtale- og pådømmelsesstadiet 1. Påtalespørsmålet 2. Bevis 3. Domstolens avgjørelser 4. Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 6. Tilståelsesdom 7. Rettskraft (bla. forbudet mot dobbeltforfølgning) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 70

71 1. Påtalespørsmålet 1.1. Oversikt - avgjørelse av påtalespørsmålet Hva omfatter påtalespørsmålet Ulike måter å avgjøre påtalespørsmålet: a) Saken bringes inn for retten ved at det utferdiges tiltalebeslutning eller begjæres tilståelsesdom i tingretten (det er kun dette punktet som behandles i disse forelesningene) b) Utferdige forelegg c) Påtaleunnlatelse/konfliktråd d) Henleggelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 71

72 1. Påtalespørsmålet 1.2. Tiltalebeslutning Hva er en tiltalebeslutning? Tiltalebeslutningens oppgaver a) Trekke opp rammene for saken b) Gi den tiltalte beskjed om hva han skal forsvare seg mot 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 72

73 1. Påtalespørsmålet Tiltalebeslutningens form og innhold Strpl. 252 lyder slik: Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde: 1) betegnelse av domstolen, 2) tiltaltes navn og bopel, 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted. Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger. Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 73

74 1. Påtalespørsmålet Straffebestemmelsene - strpl. 252 første ledd nr Beskrivelse av faktum - strpl. 252 første ledd nr. 4 To tilfeller der beskrivelsen av faktum er vanskelig: 1. Straffebestemmelser med skjønnsmessige vurderinger 2. Når tiltalen gjelder likeartet realkonkurrens Annet innhold i tiltalebeslutningen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 74

75 1. Påtalespørsmålet 1.3. Forelegg Når utferdiges forelegg strpl Kompetanse til å utferdige forelegg Foreleggets innhold - strpl Forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning når det ikke vedtas - strpl Virkninger av vedtakelse av forelegg - strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 75

76 1. Påtalespørsmålet 1.4. Påtaleunnlatelse Innebærer skyld konstatering er en strafferettslig reaksjon Kompetansen til å beslutte påtaleunnlatelse følger kompetansen til å reise tiltale Ordinær påtaleunnlatelse - strpl Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse - strpl Overføring til konfliktråd - strpl. 71a 1.6. Overføring til barnevernet - strpl. 71b 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 76

77 1. Påtalespørsmålet 1.7. Henleggelse Hva en henleggelse? De ulike henleggelsesgrunnene Kompetanse til å henlegge Følger påtalekompetansen, med to unntak: - påt. inst strpl Formkrav ved henleggelse - påt.inst Underretning - påt. inst Rettsvirkninger av henleggelse Klage 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 77

78 2. Bevis 2.1. Innledning 2.2. Bevismidlene 2.3. Begrensinger i den frie bevisførsel 2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 78

79 2.1. Bevis - innledning Begrepet bevis Grunnprinsipper Forhandlingsprinsippet Fri bevisførsel og fri bevisvurdering Beviskrav Bevis og menneskrettigheter 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 79

80 2.1.Bevis - innledning Begrepet bevis a) To betydninger språklig b) Bevistema, bevisføring - Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis) - Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 80

81 2.1 Bevis - innledning Grunnprinsipper Det er en rekke grunnprinsipper i norsk prosess, disse ble behandlet under del I pkt Grunnprinsipper i straffeprosessen (f.eks. kontradiksjon, offentlighet osv.) her skal jeg bare nevne to grunnprinsipper som er særlig knyttet til bevis bevisumiddelbarhet og muntlighet Bevisumiddelbarhet Muntlighet Prinsippet om muntlighet følger av strpl Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig manuskript som leses opp i retten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 81

82 2.1. Bevis - innledning Forhandlingsprinsippet strpl. 294 Forhandlingsprinsippet går ut på at det overlates til partene å skaffe til veie bevismidlene. For det andre går prinsippet ut på at retten ikke kan bygge sin avgjørelse på et annet faktisk grunnlag enn det som er påberopt av en part prinsippet gjelder med store begrensninger straffeprosessen. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 82

83 2.1. Bevis - innledning Fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse - Fri bevisførsel I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel partene fører de bevis de ønsker. Dette prinsippet fremgår ikke direkte av strpl. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slåttfast i en rekke dommer bl.a. Rt s Fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 Bølgepappsaken - Fri bevisbedømmelse Bevisbedømmelsen er i utgangspunktet fri. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 83

84 2.1. Bevis - innledning Beviskrav a) Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven. Kommer tilbake til dette i pkt. 2.4 b) Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 84

85 2.1. Bevis - innledning Bevis og menneskerettigheter Vernet mot selvinkriminering SP art. 14 nr. 3 g og EMK art. 6 nr. 1 (innfortolket i kravet om rettferdig rettergang) Uskyldspresumsjonen SP art 14 nr. 2 og EMK art. 6 nr avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 85

86 2.1. Bevis - innledning Bevis og menneskerettigheter Retten til å føre vitner og andre bevis SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d Retten til krysseksiminasjon Herunder spørsmålet om opplesning av forklaringer og anonyme vitner SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 86

87 2.2. Bevismidlene Hovedinndeling Siktedes forklaring Forklaring fra vitner Sakkyndige Dokumentbevis Reelle bevis og åstedsundersøkelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 87

88 2.2. Bevismidlene Hovedinndelingen 3 hovedgrupper av besvismidler I. Forklaringer II. Reelle bevis eller tinglige bevis III. Dokumentbevis 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 88

89 2.2. Bevismidlene Siktedes forklaring Møteplikt - strpl. 85 Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har møteplikt ( 85 bokstav a) Ikke forklaringsplikt - strpl. 90 og Verdien av siktedes forklaring 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 89

90 2.2. Bevismidlene Forklaring fra vitner Generelt Møteplikt - strpl Hovedregel - alle har møteplikt - Fjernavhør - ved lange avstander - Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte? - Hva skjer dersom vitnet ikke møter? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 90

91 2.2. Bevismidlene Forklaring fra vitner Forklaringsplikten - Hovedregel - forklaringsplikt strpl Innholdet av forklaringsplikten: a) Den rene og fulle sannhet - strpl. 131 b) Kommer saken ved - strpl. 136 c) Bare faktiske omstendigheter strpl. 133 d) Ikke sakkyndige vurderinger - Pålegg om å ta med dokumenter eller friske opp hukommelsen strpl Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg (dstl. 206 og strpl. 137) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 91

92 2.2. Bevismidlene Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten Forhold det er forbudt å motta vitneprov om a) Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - strpl Hvilke yrkesgrupper omfattes? - Hvilke opplysninger omfattes? b) Forbud mot vitneprov om statshemmeligheter strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 92

93 2.2. Bevismidlene c) Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt, forvaltningsmessig taushetsp - strpl 118 d) Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om strpl. 120 e) Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås (tvl (2)) f) Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse (tvl. 22-2) g) Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve (tvl (4)) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 93

94 2.2. Bevismidlene Fritak fra vitneplikten a) Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer strpl. 122 b) Vitneprov som kan medføre straff for vitnet (dets nærmeste) strpl. 123 c) Tap av eller tap av sosialt omdømme for vitnet (dets nærmeste) - strpl 123 c) Vesentlig velferdstap - strpl. 123 d) Forretnings- og driftshemmeligheter - strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 94

95 2.2. Bevismidlene Fritak fra vitneplikten e) Presse/kringkastingsmedarbeideres anonymitetsrett - strpl. 125 f) Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten advokatbevilling - strpl. 121 g) Ulovfestede regler om fritaksrett 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 95

96 2.2. Bevismidlene Anonyme vitner - strpl. 130a Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s. 869 Skrik I Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en 130a i strpl. som åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker Etter strpl. 130a er det retten som treffer beslutning om anonym vitneførsel i form av kjennelse Dommeravhør og observasjon - strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 96

97 2.2. Bevismidlene Sakkyndige - stpl. kap Hva menes med sakkyndige? Hva kan det oppnevnes sakkyndige til? Når skal sakkyndige oppnevnes? Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig strpl Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige? Habilitetskrav - strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 97

98 2.2. Bevismidlene Sakkyndige Antallet sakkyndige - strpl Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl Betydningen av sakkyndiges forklaring Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 98

99 2.2. Bevismidlene Dokumentbevis Hva er dokumentbevis Plikten til å fremlegge dokumentbevis Beslag og utleveringspålegg - strpl. kap Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring Granskning Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle bevismidler - strpl. 203 og avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 99

100 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Utgangspunkt Bevisavskjæring Behandlingen av spørsmålet om bevisavskjæring? Konsekvenser av at avskjæring er forsømt 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 100

101 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Utgangspunkt Fri bevisførsel Utgangspunktet er at partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre Regler om avskjæring - oversikt Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det en rekke både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne hovedregelen. Grunnbestemmelsen finner man i strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 101

102 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Bevisavskjæring Bevisforbud Regler i strpl. om at retten ikke må ta i mot visse forklaringer f.eks taushetsbelagte opplysninger innebærer en plikt for retten til av avskjære forklaringene som bevis. Også noen ulovfestede bevisforbud for eksempel regelen om at dommere (fagdommere og meddommere) ikke kan føres som vitne når det gjelder forståelsen av de dommer de har avsagt også slike forklaringer må avskjæres. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 102

103 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte a) Utgangspunktet Straffeprosessloven inneholder ikke regler om avskjæring av bevis som er ervervet på ulovlig måte - overlatt til rettspraksis/teori b) Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig/illojalt? c) Når skal bevis ervervet på ulovlig/illojal måte avskjæres? - Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse hovedregel = avskjæring - Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse interesseavveining 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 103

104 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Løgndetektor prøve Strpl. Inneholder ikke forbud mot løgndetektorprøve Rt s slår fast at løgndetektorprøve ikke kan brukes som bevis Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter senere bruk i straffesaker 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 104

105 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Erklæringer avgitt i anledning saken strpl. 297 Utgangspunktet er at erklæringer avgitt i anledning saken ikke kan brukes som bevis. a) Når er en erklæring avgitt i anledning saken? b) Hvilke erklæringer kan avskjæres? c) Unntak fra adgangen til å avskjære 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 105

106 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker a) Tiltaltes egen forklaring Utgangspunktet strpl politiet skal gjøre mistenkte kjent med hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14 nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort oppmerksom på dette - skal forklaringen alltid avskjæres? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 106

107 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Problemstillingen: Et vitne som tidligere har gitt forklaring til politiet, møter ikke i retten eller møter men nekter å forklare seg. Spørsmålet er om politiforklaringen kan leses opp? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 107

108 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Utgangspunkt: Strpl. 296 (når vitnet er tilstede i retten) og 297 (når vitnet ikke er tilstede) i disse ser det ut som om opplesningsadgangen er veldig stor. Men disse bestemmelsene må sees i sammenheng med EMK art. 6 nr. 3 d som oppstiller retten til å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot han (krysseksaminasjon) som en av siktedes minsterettigheter. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 108

109 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Av EMDs praksis kan man utlede følgende: I saker der vitnet ikke er tilstede i retten kan forklaringen ikke leses opp dersom en domfellelse utelukkene eller i vesentlig grad skal baseres på den oppleste forklaringen, og siktede/forsvareren ikke på noe tidspunkt i saken har hatt anledning til å imøtegå forklaringen og stille spørsmål til vitnet. I saker der vitnet er tilstede i retten vil det avgjørende være om siktede/forsvareren har fått en passende og tilstrekkelig anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 109

110 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Der siktede/forsvareren får tilstrekkelig anledning til å imøtegå vitnets forklaring og stille spørsmål til vitnet er siktedes rett til krysseksaminasjon etter EMK tilfredsstilt, selv om vitnet ikke vil forklare seg eller nekter å svare på spørsmålene se Rt 2003 s HR kom til tilsvarende konklusjon i Rt s avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 110

111 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Avgjørelsen fra 2004 ble bragt inn for EMD. I dom av 9. november 2006 konkluderte EMD med avgjørelsen Rt 2004 s krenket de siktedes rettigheter etter EMK art. 6 (krysseksaminasjon). I Rt s hadde forsvareren ikke fått anledning til å stille spm. til vitnet det var klart at vitnet ikke ville forklare seg/svare og siktedes forsvarer fikk ikke anledning til å stille spm. retorisk poeng av at vedkommende ikke svarer 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 111

112 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Bevis om vandel og troverdighet strpl. 134/ Rettssetninger strpl Bevis som er uten betydning for dommens innhold forhold som allerede er bevist, bevis uten beviskraft strpl Bevis i tilståelsessaker strpl Preklusjon - strpl. 293/ 295 Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent Anonyme vitner - Strpl. 292 tredje ledd og 292a 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 112

113 2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles? Strpl. 30, 54 og 292a/272a Konsekvensene av at avskjæring er forsømt 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 113

114 2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav Bevisbedømmelse Hva kan tas i betraktning? a) Ført under saken Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette følger av strpl. 305 b) Vitterlige kjennsgjerninger unntak fra ført under saken Vitterlige kjennsgjerninger trenger ikke bevis - må gjelde i straffeprosessen selv om dette ikke fremgår utrykkelig av strpl. (fremgår utrykkelig av tvl (3)) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 114

115 2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav Bevisbedømmelse Forts. hva kan tas i betraktning? c) Erfaringssetninger unntak fra ført under saken Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som dommerne har selv om disse ikke har vært fremholdt under hovedforhandlingen d) Formodninger unntak fra ført under saken Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast eiendom skjer skriftlig) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 115

116 2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav Bevisbedømmelse Fri bevisvurdering a) Ingen regler om bevisenes verdi Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges. b) Innrømmelser Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. 184 første ledd (tvl (3) Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen men regel om avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 116

117 2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav Forts. fri bevisvurdering c) Hvor fri er den frie bevisbedømmelse Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 117

118 2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav Beviskrav/bevisbyrde Noen utgangspunkter a) Begrepet bevisbyrde Reglene om hvor høy grad av sannsynlighet som kreves for domfellelse kalles regler om bevisbyrde b) Subjektiv og objektiv bevisbyrde Det som er beskrevet som bevisbyrde ovenfor har noen ganger blitt kalt objektiv bevisbyrde. Noen ganger brukes begrepet bevisbyrde om den som har byrden for bevisføringen - altså hvem som må tilbakevise de bevis motparten har lagt frem dette kalle subjektiv bevisbyrde 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 118

119 2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav Beviskrav/bevisbyrde Uskyldspresumsjonen «In dubio pro reo» eller all tvil skal komme tiltalte tilgode, er utgangspunktet. Prinsippet innebærer ikke at enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Regelen blir anvendt slik at enhver rimelig eller fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode Prinsippet er fremgår ikke av straffeprosessloven 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 119

120 2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav a) Skyldsspørsmålet Når det gjelder de fire straffbarhetsvilkårene så gjelder reglen om at all tvil skal komme tiltalte til gode fullt ut. b) Reaksjonsutmålingen Uten for skyldspørsmålet er ikke grensene for prinsippet om at all tvil skal komme tiltalte til gode like skarpe. c) Straffopphør 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 120

121 3. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 3.1. Tre slags rettslige beslutninger: Dommer, kjennelser og andre rettslige beslutninger. Formvalget har betydning for: avsigelse, begrunnelse, omgjøring og rettsmidler Dommer - strpl. 30 avgjørelser som avgjør sakens realitet er dommer. Formen dom brukes også ved avgjørelse av anke over dom 3.3. Kjennelser - strpl. 30 annet ledd. Kjennelsesformen brukes i to situasjoner: 1. Når avgjørelsen avslutter saken uten å avgjøre realiteten og 2. Når det er særlig bestemt at kjennelsesformen skal brukes 3.4. Beslutninger- Alle rettslige avgjørelser som ikke er dommer eller kjennelser kalles rettslige beslutninger. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 121

Straffeprosess utvalgte emner

Straffeprosess utvalgte emner Straffeprosess utvalgte emner Professor Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett ragnhild.hennum@jus.uio.no 4. avdeling/h-2009 Straffeprosess/Hennum 1 Forelesninger 04.11.09 onsdag 10:15-12:00 05.11.09

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

Innf0ring i straffeprosess

Innf0ring i straffeprosess Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

steinar fredriksen innføring i straffeprosess

steinar fredriksen innføring i straffeprosess steinar fredriksen innføring i straffeprosess Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave 2006 2. utgave 2009 3. utgave 2013, 1. opplag ISBN 978-82-05-44925-1 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Type-it

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Norsk straffeprosess

Norsk straffeprosess Johs. Andenaes Norsk straffeprosess 4. utgave Samlet utgave ved Tor-Geir Myhrer UNIVERSITETSFORLAGET INNLEDNING Kap. 1. Sivilprosess og straffeprosess 1 I. Uttrykket prosess 1 II. Kravene til en god prosessordning

Detaljer

Besl. O. nr. 42. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 42. Jf. Innst. O. nr. 27 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( )

Besl. O. nr. 42. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 42. Jf. Innst. O. nr. 27 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( ) Besl. O. nr. 42 (2007-2008) Odelstingsbeslutning nr. 42 Jf. Innst. O. nr. 27 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) År 2008 den 7. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 8 Jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 64 (1998-1999) År 1999 den 26. oktober holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i NORGES HØYESTERETT Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01540-U, (sak nr. 2011/1243), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00050-A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, A (advokat Knut Rognlien) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

Lovvedtak 3. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 57 L ( ), jf. Prop. 141 L ( )

Lovvedtak 3. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 57 L ( ), jf. Prop. 141 L ( ) Lovvedtak 3 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 57 L (2010 2011), jf. Prop. 141 L (2009 2010) I Stortingets møte 16. november 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( )

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( ) Lovvedtak 87 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2015 2016), jf. Prop. 68 L (2015 2016) I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i HR-2013-01859-U, (sak nr. 2013/1369), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

Besl. O. nr. 96. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 96. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 39 ( )

Besl. O. nr. 96. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 96. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 39 ( ) Besl. O. nr. 96 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 96 Jf. Innst. O. nr. 66 (2007 2008) og Ot.prp. nr. 39 (2007 2008) År 2008 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

STRAFFEPROSESSFORELESNINGER II H 12 Professor Jon T. Johnsen

STRAFFEPROSESSFORELESNINGER II H 12 Professor Jon T. Johnsen STRAFFEPROSESSFORELESNINGER II H 12 Professor Jon T. Johnsen KONTROLL DOMSPRINSIPPET 1 DOMSGRUNNER 1.1 Sakens gjenstand og straffekravene 1.1.1 "Gjenstand" 1.1.2 Straffepåstandene 1.2 Avgjørelsesgrunner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2397), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2397), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00626-A, (sak nr. 2013/2397), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

OM VARETEKTSFENGSLING

OM VARETEKTSFENGSLING Rundskriv Del nr. 1/1, fra RIKSADVOKATEN R. 76/76 Oslo, 18. mars 1976. Statsadvokaten i OM VARETEKTSFENGSLING I. Bruk av varetektsfengsel. Det er særlig i den senere tid fremkommet kritikk mot politiets

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: MED-OTIR/02. Saksnr: Rettens leder: Meddommere: Lillian Steen Finn Arne Karlsen. Nygaard.

OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: MED-OTIR/02. Saksnr: Rettens leder: Meddommere: Lillian Steen Finn Arne Karlsen. Nygaard. OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 19.09.2012 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 12-092501MED-OTIR/02 Tingrettsdommer Tone Haave Lillian Steen Finn Arne Karlsen Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Kai-Gunnar

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NY OMGJØRINGSFRIST ETTER STRAFFEPROSESSLOVEN 75 NY ANKEFRIST FOR PÅTALEMYNDIGHETEN TILLEGG TIL RUNDSKRIV NR. 2/1996 OM KLAGER

NY OMGJØRINGSFRIST ETTER STRAFFEPROSESSLOVEN 75 NY ANKEFRIST FOR PÅTALEMYNDIGHETEN TILLEGG TIL RUNDSKRIV NR. 2/1996 OM KLAGER Rundskriv fra Rundskriv nr. 4/2002 Riksadvokaten Oslo, 30. september 2002 Ra 02-221 646.0 NY OMGJØRINGSFRIST ETTER STRAFFEPROSESSLOVEN 75 NY ANKEFRIST FOR PÅTALEMYNDIGHETEN TILLEGG TIL RUNDSKRIV NR. 2/1996

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 6 Se kilde: http://www.itslearning.no//file/fs_folderfile.aspx?folderfileid=1985 Høyesterett - Kjennelse. -------------------------------------------------------------------------------- INSTANS:

Detaljer

Adgangen til å bruke siktedes forklaringer som bevis i straffesak.

Adgangen til å bruke siktedes forklaringer som bevis i straffesak. Adgangen til å bruke siktedes forklaringer som bevis i straffesak. Herunder både forklaringer avgitt til politiet og forklaringer avgitt til kontrollmyndigheter. Kandidatnummer: 737 Leveringsfrist: 25.11.2016

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Høring forslag til endringer i vergemålsloven mv. taushetsplikt og bevisføring fra oppnevnte verger

Høring forslag til endringer i vergemålsloven mv. taushetsplikt og bevisføring fra oppnevnte verger Vergemålsavdelingen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

Det synes ut fra innholdet i epos ten din å være uklart om det er ment å fremsette en anke over tingrettens dom av

Det synes ut fra innholdet i epos ten din å være uklart om det er ment å fremsette en anke over tingrettens dom av POLITIET HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT Rune Leander Hansen 5568 VIKEBYGD Deres referanse '[/år referanse D ato 12656375 9850/ 13-32 03.09.2014 D ok.nr. 17 Din epost av 04.08.2014 Anke Det vises

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i HR-2016-2533-U, (sak nr. 2016/2195), straffesak, anke over dom: A (advokat Brynjar

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i HR-2017-2063-U, (sak nr. 2017/1437), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 04-135 612.2 Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV PÅTALEKOMPETANSE I MEDHOLD AV STRAFFEPROSESSLOVEN 67 TREDJE LEDD ANNET PUNKTUM

Detaljer

Straffesaker. I Tilståelsesdom. I Meddomsrettssaker. I En dommer dømmer i. r Fagdommeren far med seg to lekdommere. I Spesielle vilkår, den tiltalte

Straffesaker. I Tilståelsesdom. I Meddomsrettssaker. I En dommer dømmer i. r Fagdommeren far med seg to lekdommere. I Spesielle vilkår, den tiltalte Straffesaker I Tilståelsesdom I n dommer dømmer i saken I Spesielle vilkår, den tiltalte må tilstå og godta dom på dette stadiet I Meddomsrettssaker r Fagdommeren far med seg to lekdommere I Tiltalte møter

Detaljer

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo postmottak@jd.dep.no Deres ref. 15/2883 Høring forslag til prøveprosjekt i Oslo

Detaljer

Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016

Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016 Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016 Skrevet av: anonym DEL 1 Spørsmål 1 Hovedproblemstillingen er om tiltalen mot Peder Ås for mishandling i nære relasjoner etter strl. 282 er for vagt

Detaljer

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring:

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring: Tabellarisk oversikt for lovregler om kildevern m.v. ajourført per september 2013. Av Nils E. Øy, Norsk Redaktørforening. KILDEVERNBESTEMMELSER - med merknader fra NR her Tvisteloven, endret 21. desember

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00756-A, (sak nr. 2008/232), straffesak, anke, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

RVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt

RVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt RVTS - MIDT Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold Her menes både barn som har blitt direkte utsatt for vold,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02033-A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

RVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt. Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold

RVTS - MIDT. Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt. Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold RVTS - MIDT Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold Her menes både barn som har blitt direkte utsatt for vold,

Detaljer

ULOVFESTET BEVISAVSKJÆRING I STRAFFESAKER

ULOVFESTET BEVISAVSKJÆRING I STRAFFESAKER ULOVFESTET BEVISAVSKJÆRING I STRAFFESAKER Kandidatnummer: 581 Leveringsfrist: 25.04.2007 Til sammen 17 996 ord 19.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling og avgrensning 1 1.2 Rettskilder

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

BEGRENSNINGER I RETTEN TIL DOKUMENTINNSYN

BEGRENSNINGER I RETTEN TIL DOKUMENTINNSYN BEGRENSNINGER I RETTEN TIL DOKUMENTINNSYN - SÆRLIG OM ENDRINGER I STRAFFEPROSESSLOVEN AV 2007 Kandidatnummer: 684 Veileder: Marie Ljones Fjulsrud Leveringsfrist: 25. april 2008 Til sammen 17 510 ord 09.07.2008

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen JUSTITIARIUS I HØYESTERETT Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 23. juni 2010 Jnr. 8903/2010 Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen Høyesterett

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 6. juni 2017 NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov Kommentarer til bestemmelser som vedrører kriminalomsorgens virksomhet. Skrevet av Thomas Jørgensen, seniorrådgiver/jurist

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/234), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/234), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. mai 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-00971-A, (sak nr. 2011/234), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02211-A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. januar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00181-A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01461-A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Retningslinjene gjelder for behandling av tvister som er underlagt nemndsbehandling etter ASA 4313 punkt 8 og 12.3, jf. punkt 23.

Retningslinjene gjelder for behandling av tvister som er underlagt nemndsbehandling etter ASA 4313 punkt 8 og 12.3, jf. punkt 23. VEDLEGG 4 Retningslinjer for nemndsbehandling av vilkår for overdragelse og innløsning av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet med kommunal driftsavtale 1. Virkeområde Retningslinjene er

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen)

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 58 Lov om endringer i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer