Favner bredt. - møt ildsjelene i Gamle Lillestrøm. Det skjer noe på. Jakten på Kastanjene VIL DU BLI FLYKTNINGGUIDE?

Transkript

1 SKEDSMO KOMMUNE Informasjonsavis for Skedsmo kommune. Nr: 5/ årgang. Det skjer noe på bråtejordet Arkitektfirmaer utformer planer for området. Side 16 Jakten på Kastanjene Bli med barna i Volla barnehage på skattejakt. Favner bredt - møt ildsjelene i Gamle Lillestrøm Side 15 Side 4 og 5 BYUTVIKLING IFE FYLLER 60 ÅR - IFA var, og er et energi- og miljøteknologisk instrument for samfunnet. SAMFUNN VIL DU BLI FLYKTNINGGUIDE? Side 20 Side 3 Side 19 HISTORIE STRØMMENS NYE HISTORIE PÅ PLASS Omtaler etterkrigstiden fra årene

2 2 SKEDSMONYTT En utfordrende høst Høsten er tid for budsjett, så også i Skedsmo. Statsbudsjettet som gir rammen for kommunens økonomi, gir oss pusterom, men ikke mer handlingsrom neste år. Det viser rådmannens forslag til budsjett som skal endelig vedtas 3. desember. Frem til da blir det en utfordring for oss alle å finne ut hvordan vi kan gi budsjettet den form og innhold som vi ønsker. En ting tror jeg vi alle kan være enig om - rammen gir begrenset handlefrihet og det blir en utfordring for oss politikere å få til alt vi som vi ønsker på vegne av våre innbyggere. Av erfaring vil vi komme i mål også i år, etter mange og lange diskusjoner. Det gjør meg stolt at Team Strømmen igjen spiller kvinnenes cupfinale. All honnør til jentene og Hege Riise som klarte å nå og denne angen vinner vi! cupfinalen og denne gangen vinner vi! At sølvmedaljen er innen rekkevidde i årets serie, viser at Team Strømmen er et av Norges beste lag. Jeg vil også benytte anledningen til gratulere Institutt for energiteknikk (IFE) som i år er 60 år. IFE ble grunnlagt etter krigen for å gi Norge kunnskap om atomenergi. Da oljealderen kom til Norge på 70-tallet, ble IFE også en viktig aktør for å utvikle utvinnings- og transportteknologi. Etter hvert har fokuset blitt bredere og inkluderer flere kilder til energi. Vi har forventninger til den forskning som gjøres på blant annet solenergi og utvikling av hydrogen som energibærer på transportsiden. Et gjennombrudd her vil ha store positive konsekvenser for hele verdenssamfunnet. Som ordfører er jeg også opptatt av at virksomheter i vår kommune opplever tilhørighet til lokalsamfunnet. IFE er en slik virksomhet og har vært spesielt viktig for etablering og utviklingen av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Så all honnør og gratulasjoner til en sprek 60-åring! 3 Boka om Strømmens nyere historie på plass Tredje boka om Strømmen, med hovedvekt på etterkrigsperioden er klar. 4/5 Favner bredt Ildsjelene i Gamle Lillestrøm blåser liv i Kvartal 2. 6 På beredskapskurs - Vil du si at det er trygt å sende elevene på denne skolen?, spør TV2-journalisten etter en «knivstikkings episode» i en skolegård i Skedsmo veiledere i felten Helsearbeiderfaget erstatter utdanningene som tidligere het hjelpepleier og omsorgsarbeider. Kommunen har skolert sine egne veiledere i faget. 8/9 En smeltedigel av kulturer 17 av Skedsmos foreninger presenterte seg på kommunens første mangfolsfest på Lillestrøm kultursenter. 10 I dialog med kommunen Kommunen inviterer foreldre med annen kulturbakgrunn Innhold til dialogkonferanse 26. november. 11 Setter farge på tilværelsen - Det er artigere å male med farger enn med svarthvitt, sier brukerne på Bjerkegården. 12 Tok helt av Demente fra Åråsen boog behandlingssenter fikk oppleve Romerike fra luften. 13 To generasjoner møtes rundt grytene Frivillighetssentralens medhjelpere strekker ut en hjelpende hånd til elevene på Gjellerås. 14/15 Markerte 10-årsdagen med sang og musikk Tæruddalen skole 10 år! 16 Utviklingen av Bråtejordet Tre arkitektfirmaer lager i disse dager skisser til «fremtidens Bråtejorde». 18 En reise i fred Skoleeleven Sarah Cecilie Hexebergs betraktninger fra en skoletur til Polen. 19 Eli er flyktningguide Skedsmo trenger flere. Hvordan du kan bli det, kan du lese her. 20 IFE, en vital 60-åring 22 NM i helsefag Skedsmo kommune kom på 4.plass. 25 Profilen [FAST SPALTE] Intervju med Tone Lintorp, lærer ved Asak skole. 26 Lillestrøm kåret til Norges beste sykkelby! 27 Tilbakeblikk [FAST SPALTE] Hilde Gunn Slåttemo skriver Skedsmos historie. 29 Bibliotekets hjørne [FAST SPALTE] Bokanmeldelser og aktuelt stoff fra biblioteket. 30/31 Hva skjer? [FAST SPALTE] Kulturkalender med oversikt over kommunens fritidstilbud. Anita Orlund ordfører KOLOFON Utgiver: Skedsmo Kommune Besøksadresse: Rådhuset Jonas Lies gate 18, Pb 313, 2001 Lillestrøm Tlf: Fax: Opplag: Ansvarlig redaktør: Torstein Leiro Redaktør: Stig Ervland Fotojournalist: Mette Johnsrud Layout: Mette Johnsrud og Elisabeth Lundgreen Redaksjon: Mette Johnsrud, Elisabeth Lundgreen, Stig Ervland Trykk: Nr1 Trykk AS Distribusjon: Posten Annonsesalg: Cato Ruud Mobil: Neste utgave: Uke 51 Annonsefrist 1.desember 08 skedsmonytt

3 SKEDSMONYTT 3 Boka om Strømmens nyere historie på plass Før og nå: Offiserbrakka som ble stående frem til 1960 (se bildet nede til venstre) var plassert der Stalsberg skole er i dag. På bildet er en av hovedforfatterne: Steinar Bunæs. Denne uka lanseres den tredje boka i serien om Strømmen. Hovedvekten er denne gang lagt på etterkrigstiden fra 1945 til TEKST: METTE JOHNSRUD FOTO: METTE JOHNSRUD OG PRIVAT I tillegg inneholder boka som ble presentert på Skedsmo bibliotek mandag denne uka, en del stoff fra eldre tid. Hovedforfatterne Alf Stefferud og Steinar Bunæs skriver om de store gårdene som eide både grunn og fallrettigheter - det siste var svært viktig med tanke på drift av sager og møller. Videre finnes det i boka en ny fortegnelse over steder hvor det på et tidspunkt har stått sagmesterboliger, hvilesteder eller skjenkestuer. Dette er en oversikt som forteller atskillig om Strømmens store sagperiode som varte fra rundt 1520 til Boka er et resultat av en kjempedugnad, understreker Bunæs. Mer enn 100 strømlinger har bidratt med historier eller bilder, og det er jobbet fram 1500 personnavn til fototekstene. Boka som er på 252 sider, inneholder nærmere 400 illustrasjoner. Offiserbrakka som ble stående frem til 1960, var plassert der Stalsberg skole er i dag. Den tyske leiren på Laakejordet Av oversikter fra de senere år, nevner Bunæs en fullstendig fortegnelse over den store tyske leiren på Laakejordet, eller det som i dag kalles Nyjordet. Også utnyttelsen av brakkene i etterkrigstiden er kartlagt. - I tillegg presenterer boka en oversikt over alle virksomheter langs Strømsveien - både i 1950 og En tabell over samtlige som over årene 1975 til 2001 har mottatt hedersstatuetten Strømlingen, er det også blitt plass til i den nye boka. - Den første Strømmenboka ble utsolgt på seks uker. Mange positive tilbakemeldinger i etterkant av boka ga oss inspirasjon til å skrive mer. At tidligere lanseringsmøter har samlet mer enn 200 mennesker, er et annet signal om at interessen for stedets lokale historie er stor og ekte, mener Bunæs. Penger til oppgangssag Utgiverne kan samtidig glede seg over at bøkene bidrar til å hente inn klingende mynt til det store målet: en oppgangssag i talls utgave. Skedsmo kommune har bidratt med kroner til bokutgivelsen. I tillegg har 15 rause sponsorer bidratt til å dekke produksjonskostnadene til den nye boka. - Når så redaksjonsstaben jobber uten lønn, blir det en pen netto på forlagsvirksomheten, sier Bunæs. Tidlig i år ble kroner passert, og innen sagprosjektet står klart håper utgiverne å ha kommet godt over millionen. - Kommunen er inne med fundamentene og demningene til oppgangssaga, og tre millioner kroner ligger inne i prosjektet for neste år, opplyser kultursjef Roald Hansen. f FAKTA I de seneste årene har Sagelvas Venner utgitt følgende materiale om Strømmens historie alene eller sammen med Strømmen Vel: 2004 Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år Et hefte som beskriver elva med de mange demningene fra eldre tid Strømmen historier om stedet og folket Bok med fokus på perioden , med eget kapittel om Milorg Gisledal mølle et hundreårsminne for Strømmen 2008 Strømmen II fra frigjøringen til åttiårene Bok med fokus på perioden , året da Strømmen Storsenter overtok Strømmen Stål. Boka er resultat av en kjempedugnad: Mer enn 100 strømlinger har bidratt med historier eller bilder, og det er jobbet fram 1500 personnavn til fototekstene. Hovedforfattere er som tidligere Alf Stefferud og Steinar Bunæs. Første nybygg etter krigen, oppsatt av tømmermester Reidar Martinsen høsten Bok om møller, handel, industri og folk i Sagdalen

4 4 SKEDSMONYTT Favner bre Rikke Kommisar (Akershus kunstsenter), Gøran Stensrud (Skedsmo Bluesklubb), Terje Andersen (driftsansvarlig Gamle Lillestrøm), Oddlaug Askerød (Doktorgården), Trine Tveter (Lillestrøm Kulturpub) og Turid Gjertsen (kunstner) samarbeider og tilbyr et bredt spekter at kulturaktiviteter i bygningene i Gamle Lillestrøm. Med dugnadsånd, idealisme, og et drivende engasjement, har ildsjelene i Gamle Lillestrøm klart å skape liv i de gamle husene i kvartal 2.

5 SKEDSMONYTT 5 dt TEKST: METTE JOHNSRUD FOTO: METTE JOHNSRUD OG PER KRISTIANSEN Doktorgården, Kirkegaten skole (betegnes senere i teksten som Skolen) og Lærerboligen ligger som byens eneste opprinnelige kvartal fra før forrige århundreskifte. Bygningene eies av Skedsmo kommune, og leies ut til andelslaget Gamle Lillestrøm BA for 1 krone i året. Til gjengjeld har Gamle Lillestrøm forpliktet seg til å ta vare på bygningene - restaurere og vedlikeholde dem, foreløpig fram til Neste jobb på agendaen, er å skifte taket på den tidligere Lærerboligen, samt å restaurere uthuset. Beløpet anslås til cirka 1,8 millioner kroner. Vi er kanskje de eneste i landet som driver et så bredt spekter av kultur på et ikke-kommersielt plan Finansieres av utleie Gamle Lillestrøm finansieres av utleie. Alle som leier Doktorgården eller Skolen, bidrar dermed til å bevare de gamle ærverdige bygningene. -Vi er kanskje de eneste i landet som driver et så bredt spekter av kultur på et ikke-kommersielt plan, sier driftsansvarlig Terje Andersen. - Ingen tvil om at det er en sterk grad av idealisme som driver oss, sier han. -Gi besøkende en totalpakke En høstdag i slutten av september drodles det rundt bordene på Kulturpuben Gamle Lillestrøm. Seks personer med sitt daglige virke i de tre ærverdige trehusene, tenker høyt om hvordan de kan utvide samarbeidet dem imellom. - Kanskje vi kunne gi våre besøkende en totalpakke, med en visitt i hele kvartalet i Gamle Lillestrøm, sier Rikke Komissar, daglig leder i Akershus Kunstsenter. Det kunne for eksempel være en idé å tilby fremtidige konferansegjester i Doktorgården et kunstnerisk innblikk på kunstsenteret eller i et av atelierene beliggende i annen etasje i Skolen. -En spennende idé, mener kunstner Turid Gjertsen én av sju som leier ateliér på Skolen. - Det som er spennende med Gamle Lillestrøm, er at vi favner så bredt, sier Gøran Stensrud, leder av Skedsmo Bluesklubb som også holder til på Skolen. Publikummet vårt er langt i fra ensartet. Og for bluesklubbens vedkommende, må jeg si at noen av mine beste øyeblikk er når jeg ser enkelte fra den eldre garde trampe takten til musikken på en av våre blueskonserter. Den typiske bluestilhengeren er ikke lenger en rufsete kar med svart skinnvest, understreker han. Skedsmo Bluesklubb ble i fjor kåret til landets beste. I høst og vinterprogrammet skilter klubben med store bluesnavn som Vidar Busk og Paal Flaata. Strategisk beliggenhet - Noe av det første tilreisende med tog og buss til Lillestrøm får øye på er de gamle husene i kvartal 2, Gamle Lillestrøm. Denne delen av Lillestrøm er klart adskilt fra den nyere delen av byen. Nærheten som husene har til hverandre, samt Spiller på mange strenger i kulturbupen i Gamle Lillestrøm. Fra venstre: Trine Tveter, Terje Andersen og Gøran Stensrud. den ideelle plasseringen til stasjonsområdet gjør at premissene ligger til grunn for et stort besøkstall - også i fremtiden, avslutter Komissar fra Akershus Kunstsenter. Kunstneren Turid Gjertsen har ateliér i annen etasje i den gamle skolebygningen. - Her har jeg holdt hus siden 1999, og jeg stortrives her, «midt i smørøyet». i Fakta om de gamle husene i Kvartal 2 Doktorgården Det er rimelig å regne Lillestrøms grunnleggelse til ca. 1860, da de første dampsagene startet opp etter at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Norge, særlig landdistriktene, var på den tiden dårlig forsynt med leger. Lillestrøm fikk relativt tidlig en apoteker, men den første legen som slo seg ned her kom først 21 år senere. Doktor Carl August Bjurstedt bygde Doktorgården som sto ferdig i I 1928 døde Carl August Bjurstedt, og sønnen Carl Severin Bjurstedt tok over Doktorgården. Han var ikke lege. Dr. Løchen tok over praksisen etter Dr. Bjurstedt da han døde, men den hadde han først et annen sted i Lillestrøm. Dr. Løchen kjøpte så Doktorgården i 1946 og hadde deretter både legepraksis og bolig der. Han eide et av stedets første privatbiler, og bygde på stallen i uthuset for å få plass til bilen. Dette utbygget på skjulet mot Kirkegaten ble av vittige hoder kalt Vorta. Dr. Løchens familie bodde i huset til rundt 1970, da det ble overtatt av kommunen og brukt til blant annet kontorer for noen politiske partier. Da Gamle Lillestrøm BA overtok tidlig på 1990-tallet var huset i svært dårlig forfatning, og en totalrestaurering av huset måtte til. Byningen brukes i dag til utleie av selskapslokaler. Kirkegaten skole Kirkegaten skole var Lillestrøms første kommunale folkeskole fra På gamle fotografier kan vi se det nesten to meter høye gjerdet Bjurstedt fikk bygget for å holde ungene ute fra sin fine hage. Bygningen hadde funksjon som folkeskole helt til Volla skole sto ferdig i Også senere, for eksempel under andre verdenskrig, har det vært folkeskole her. Bygningen har senere huset blant annet en middelskole, et postkontor, politi og legeformidling. I en lang periode hadde flere av de politiske partiene i Skedsmo kontorer her. I dag leier Kulturpuben Gamle Lillestrøm hele første etasje. De to øverste etasjene huser flere kunstnere og deres atelierer, samt Skedsmo viseklubb og Human-Etisk forbund Nedre Romerike. Lærerboligen Storgata 4 ble bygget som bolig for lærere, og sto ferdig i (På denne tiden lå stasjonsbygningen noe lenger øst enn i dag, og hadde adresse Storgata 2) Her bodde fire lærere og deres familier. Mye senere ble huset brukt som politistasjon, og nå husker vel de fleste lillestrømlinger bygningen under navnet «Politistasjonen». Politiet holdt til i huset helt til den nye bygningen ved siden av Skedsmo rådhus på Dampsagtomta sto ferdig. I dag holder Akershus Kunstsenter til i bygningen. Kunstgalleriet driver også Pilotgalleriet og Kunstvisitten. Pilotgalleriet lager og formidler utstillinger for den kulturelle skolesekken, og formidler kunst for over elever i Akershus. Kunstvisitten produserer utstillinger og kurs for ulike helseog sosialinstitusjoner.

6 6 SKEDSMONYTT På beredskapskurs Geir Pettersen, rektor på Skjetten skole blir intervjuet av en fiktiv TV2-reporter (Einar Schwenke) om en «knivstikking-sak» på skolen. Kursdeltagerne syntes det var utfordrende å svare på spørsmål «på direkten». - Vil du si at det er trygt å sende elevene på denne skolen?, spør TV2-journalisten etter en «knivstikking episode» i en skolegård i Skedsmo. Riktignok er det bare et rollespill med media tilstede som foregår på rådhuset denne høstdagen i september. Mediehåndtering er én av flere øvelser som står på dagsorden i et beredskapskurs som tilbys samtlige rektorer og undervisningsinspektører i Skedsmo. - Øvelsene er en del av undervisningssektorens arbeid med å holde fokus på trygt skolemiljø og være beredt på å møte og takle uforutsette hendelser, sier rådgiver Kåre Mæland. Beredskapsøvelsene er lagt opp mest mulig realistisk og praktisk. Scenariene er basert på reelle situasjoner som kan oppstå på en skole. Denne kursdagen var tematikken og handlingene spunnet rundt en elev som var blitt knivstukket av en medelev i skolegården. - Må være beredt - Beredskap for å takle det uventede er viktig for å sikre trygge skoler. Medieoppslag viser at en også må være beredt på alvorlige hendelser, sier sektorsjef Helge Dulsrud. - Øvelsene i Skedsmo som nå foregår ble bestemt i vår, og kommer som en oppfølging av at vi da hadde en gjennomgang av krav i Opplæringsloven om å ha «et forsvarlig system» for å sikre at blant annet retten til et trygt skolemiljø ivaretas. Et eksternt firma med krisehåndtering som ett av sine spesialfelt, ble hyret inn for å gjennomføre beredskapsøvelsene.øvelsene består av en teori - og en praksisdel. Etter en innledende teoribolk, ble deltagerne tildelt ulike roller, der målet var å følge en beredskapsplan mest mulig til punkt og prikke. Evalueres - På bakgrunn av erfaringene som er gjort av det forebyggende arbeidet og beredskapsøvelsene på skolene så langt, skal undervisningssektoren i løpet av året evaluere arbeidet, og ta stilling til hvordan tematikken og arbeidet skal følges opp videre, sier Mæland. På jakt etter en ny hobby? Oversikt over mer enn 250 lag og foreninger finner du på vår hjemmeside. Er du på jakt etter en ny hobby eller aktivitet er dette plassen for deg. Er ditt lag eller forening ikke registrert her ennå, kan du gjøre dette selv ved å registrere ditt lag eller forening på Kursdeltagerne ble tildelt ulike roller på kurset. Her er rektor Geir Pettersen og undervisningsinspektør Jorunn Jakobsen i aksjon i rollespillet. I bakgrunnen: Anders L.Bøe fra firmaet Sikkerhetsledelse.

7 SKEDSMONYTT 7 30 veiledere klare i felten - Det er første gang vi kjører skolering på egenhånd, og første gang vi har satset på så mange veiledere og lærlinger, sier prosjektleder Tommy Kristiansen Nettum. Prosjekt helsefagarbeider har skolert cirka 30 medarbeidere som har trådd inn i rollen som veiledere. I dag er de utplassert med hver sin lærling på ulike institusjoner i kommunen. Egen grunnskolering for veilederne I forbindelse med den nye utdanningen, har det i følge Nettum vært mye å ta tak i hva angår veilederrollen. - Tidligere har våre veiledere vært deltagere ved felleskurs i regi av opplæringsring og Fagopplæringen, men nå har vi valgt å lage en egen skolering. I forbindelse med dette, har styringsgruppa med prosjektleder i spissen, i samarbeid med Fagopplæringen i Akershus utviklet en grunnskolering for veiledere. Skoleringen har vært fordelt over fire kursdager, hvor Fagopplæringen har hatt en dag. -Internt har vi hatt to halvdagssamlinger, og faglærere ved Strømmen videregående skole har hatt en halvdagssamling, sier Nettum. - Formålet med dette er jo at vi skal få engasjerte veiledere som er trygge i rollen sin - som er «up to date» på faget sitt, og ikke minst har lyst til å være veiledere. Bidrar til rekruttering - Bakgrunnen for at vi har etablert prosjekt helsefagarbeider, er at vi ønsker å være en god lærebedrift innenfor helsearbeiderfaget, sier sektorsjef Trine Wikstrøm. - Prosjektets essens er å lage gode rutiner for mottak av lærlinger, øke kompetansen blant våre veiledere og profilere oss på en måte som appellerer til de unge. Det er viktig at vi som bedrift bidrar til rekruttering til faget, både i et samfunnsaspekt og for egen organisasjon. Prognoser viser at det er for få som utdanner seg i denne retning, og for oss er det viktig å bidra til å snu denne trenden. Lærling Julia Bjørnstad og veileder Camilla Marie Aarvold med Ingerborg Dahlen i midten. Helsearbeiderfaget erstatter utdanningene som tidligere het hjelpepleier og omsorgsarbeider. Kommunen har skolert sine egne veiledere i faget. Avdelingsleder Mojdeh Rajabian, lærling Julia Bjørnstad og veileder Camilla Marie Aarvold utenfor Lillestrøm bo- og behandlingssenter. Miljøskapende med ungt og friskt blod Camilla Marie Aarvold (30) er veileder for Julie Bjørnstad på 20 på Lillestrøm Bo- og behandlingssenter (LIBOS). Fra 1.september i år og ett år fremover i tid, skal Aarvold være 20-åringens faste følgesvenn på kortidsavdelingen på LIBOS. I løpet av praksisperioden på behandlingssenteret, skal de innom temaer som grunnleggende sykepleie, hygiene, omsorg ved livets slutt og kosthold og ernæring. - Jeg ønsker å være en god rollemodell for Julie den tid hun tilbringer her, sier Aarvold. Jentene har en god tone seg i mellom, og skryter av en god kjemi som gjør samarbeidet ukomplisert. Bjørnstad fikk lyst til å bli lærling etter endt sommerjobb på LIBOS i sommer. Hun trives i lærlingrollen, og synes hun har lært mye på kort tid. 2.året av praksisperioden skal hun tilbringe seks måneder i hjemmesykepleien. Andre halvår skal hun arbeide på en avdeling for psykisk utviklingshemmede. Avdelingsleder Mojdeh Rajabian på LIBOS gir skryt til sin lærling på avdelingen. -Min erfaring er at praktikanter og lærlinger er veldig nøyaktige i jobbsituasjonen. Dessuten virker det svært miljøskapende for avdelingen å få tilføyd ungt og frisk blod. f FAKTA Prosjekt helsefagarbeider Prosjektet ble opprettet i januar av Helse- og Sosialsektoren. Politikerne i Skedsmo har bevilget to millioner kroner for at sektoren skal kunne ta inn ti lærlinger årlig i helsearbeiderfaget. Prosjektet med prosjektleder Tommy Kristiansen Nettum i spissen skal sørge for: - mottak av lærlinger. - profilering av Skedsmo kommune som lærebedrift i helsearbeiderfaget, samt internopplæring/kompetanseheving av veiledere. Prosjektleder Tommy Kristiansen Nettum

8 8 SKEDSMONYTT En smeltedigel av kulturer Kultursjef Roald Hansen og medarrangør Mehmoona Mahmood fra Samarbeidsrådet for flerkulturelle grupperr på mangfoldsfest på Lillestrøm kultursenter.

9 SKEDSMONYTT 9 17 av Skedsmos foreninger presenterte seg på kommunens første mangfoldsfest i Lillestrøm kultursenter. - Vi arrangerte denne festen i samarbeid med Samarbeidsrådet for flerkulturelle grupper for å feire det kulturelle mangfoldet i Skedsmo, sier prosjektleder Kirsten Arnesen fra kultursektoren i Skedsmo kommune. Foruten om foreningsdeltagerne, var blant annet sceneinnslag med utdrag fra stykket «Kvinnestemmer», fore- Kvinneforum. - Dette er et fint utstillingsvindu for foreningene. Flere tar kontakt, og for vår del ønsker vi oss også etnisk-norske medlemmer til Kvinneforum. Det kan være med på å bli bedre kjent med og skape større forståelse for hverandres kulturer, mener Jabbin. I dag har foreningen afghanske, kurdiske og pakistanske medlemmer. - En møteplass som denne hvor ulike kulturene får presentert seg for hverandre, tror jeg er svært nyttig, og jeg håper at vi kan gjøre dette til en tradisjon i kommunen, avlutter Arnesen. Tesfay Beraki fra Eritrea smaker på en pakistansk varmrett. f FAKTA Regjeringen har erklært 2008 som et norsk markeringsår for kulturelt mangfold. Det skal bidra til å stimulere nye og eksisterende miljøer som arbeider med å fremme kulturelt mangfold. Skal styrke etablerte kulturinstitusjoners samhandling, med utøvere og publikum med minoritetbakgrunn. Skal utvikle det flerkulturelle perspektivet innenfor tiltaks- og tilskuddsordninger. Og etablere arenaer der de ulike aktørene kan utfordre hverandre. drag om Halal, og kurdisk moteshow på plakaten på kultursenteret denne lørdagsettermiddagen i oktober. Stort mangfold Norske og internasjonale foreninger presenterte seg med infostands og salg av brukskunst, klær, bøker og musikk. Eritreisk kulturforening, Skedsmo husflidslag, vietnamesisk barnegruppe, norsk-tyrkisk vennskapsforening og Skjetten internasjonale folkedansgruppe var alle der. For de besøkende som var innom, ble festen en smaksrik (og kanskje lærerik) opplevelse. Bak bardisken sto nemlig kvinner fra kurdisk ungdomsforening for serveringen av både varmretter og søte desserter fra hjemlandet. Ønsker etnisknorske til foreningen - Med dette arrangementet, ønsker vi å bryte ned noen nasjonale og etniske skiller sier Arnesen. Denne ideen får hun full støtte for fra Farhana Jabbin i foreningen Farhana Jabbin fra Kvinneforum ønsker seg flere medlemmer til foreningen.

10 10 SKEDSMONYTT I dialog med kommunen Illustrasjonsfoto Kommunen inviterer foreldre med annen kulturbakgrunn til en dialogkonferanse i rådhuset 26.november. - Hensikten med konferansen er å oppdatere hverandre om tiltak og tilbud overfor barn og unge (og foreldre) i Skedsmo, og å gi mulighet for innspill og samarbeid, sier oppvekstleder Guri Sæther. I kommunestyresalen i rådhuset i Lillestrøm, vil representanter fra samtlige sektorer være tilstede for å komme spørsmålsstillere i møte. Arrangementet som starter klokka 17, rundes av cirka Det er første gang vi arrangerer en slik konferanse, og jeg er spent på hvordan vi treffer og engasjerer, sier Sæther. Forelder mellom to kulturer Hovedtemaet på dialogkonferansen er hvordan er det å være forelder mellom to kulturer? - Eller som en kollega av meg så fint sier det. Hvordan kan foreldre med en annen kulturbakgrunn finne tilhørighet uten å miste seg selv? Sentrale spørsmålsstillinger på konferansen vil være: Hvordan har foreldre med annen kulturbakgrunn det, med tanke på barneoppdragelse i Norge? Hva ønsker foreldrene at vi skal få til på kort sikt og på lengre sikt? Hvem tar ansvar for hva? Hva tar foreldrene selv ansvar for? - Vi håper at de vanskelige spørsmålene omkring denne tematikken vil bli tatt opp på konferansen, understreker Sæther. Tilrettelagt med språkgrupper og lekekrok Konferansen starter med registrering, mat og generell informasjon om konferansen og de ulike sektorenes tjenester. -Vi planlegger bemannede infostands i foajeen og i kommunestyresalen, der vi vil svare på spørsmål og ulike henvendelser, opplyser Sæther. En lekekrok for barn muliggjør at foreldre kan ta med seg sine små denne ettermiddagen/kvelden. - Dessuten har vi tenkt til å samle deltagerne på konferansen i ulike språkgrupper. Dette delvis for å forhindre språkproblemer, siden det ikke skal være tolker tilstede på arrangementet. - Dette handler i all hovedsak om å få til en god samtale mellom kommunen og foreldre med flerkulturbakgrunn. Hva fremmer god integrering, slik denne foreldregruppen ser det? spør Sæther. Skedsmo kommune med Guri Sæther i spissen inviterer til dialogkonferanse. f FAKTA En dialogkonferanse er en åpen dialog mellom innbyggere og kommunen om et avgrenset tema og med en avgrenset målgruppe. Konferansen har som målsetting å bidra til positiv utvikling av lokalsamfunne for målgruppen. Et nasjonalt verdiprosjekt har samlet inn data for hva vi mener med gode lokalsamfunn. Her var det følgende fire verdier gikk igjen i de svarene: Trygghet (for arbeid, helse, mot vold/kriminalitet, mot trafikkulykker, mot rovdyr) Frihet (valgmuligheter, dynamikk, personlig livsutfoldelse, anonymitet) Identitet (tilhørighet, sjel, lokal kultur, tradisjon) Nærhet (møteplasser, kommunikasjon, integrasjon mellom generasjoner og kulturer Kilde: Verdikommisjonen under Bondevik II-regjeringen og prosjektet «Det gode lokalsamfunn».

11 SKEDSMONYTT 11 Setter farge på tilværelsen Det er lystigere å male med farger enn svart-hvitt, sier 10 brukere på Bjerkegården. Malerinstruktør Knut Thorstensen veileder en av brukerne på Bjerkegården. (Ingen av deltagerne ønsker å ha navnet sitt på trykk) Det er tid for femte leksjon i et malekurs på brukerhuset Bjerkegården. Hit kommer mennesker som sliter med psykiske lidelser. Blant dem er huset høyt verdsatt som et samlingssted i hverdagen. - Nå må dere male lag på lag for å få frem kontrast og gjennomskinnelighet i bildene deres, sier maleinstruktør Knut Thorstensen til de fremmøtte. I fjor høst gjennomførte kursdeltagerne et malekurs med svarthvitt og grånyansemaling. Nå er temaet for malekurset grunnleggende problematikk i maleriet, og metoder for å lære å skape illusjoner av landskap og mennesker. - Godt å tenke på noe annet - Jeg blir glad av malingen, sier en av brukerne. Når jeg maler slapper jeg av og tenker på noe helt annet enn det jeg vanligvis gjør i hverdagen. - Noe av det mest morsomme med malingen, er å se hvor forskjellig bildene blir, med tanke på at vi alle startet med samme utgangspunkt, sier en annen. Av «malermesteren» får de skryt på grunn av sin store arbeidslyst til å gå i gang med nye perspektiver. Hvor skal dere henge opp bildene etter fullført kurs? - Noen vil nok ha dem med hjem, mens andre gir bort bildene sine til kommunale institusjoner i Skedsmo, sier miljøterapeut Gye Evjenn. - I sommer pusset vi opp annen etasje her på Bjerkegården, så jeg har et håp om at noen av bildene vil bli hengende her. f FAKTA Bjerkegården brukerhus Bjerkegården brukerhus er et dagtilbud til mennesker med psykiske lidelser. Bjerkegården er bemannet med helse- og sosialfaglig personell og har et variert tilbud innenfor: fysiske aktiviteter kreative aktiviteter kulturelle aktiviteter sosiale aktiviteter Aktivitetene kan for eksempel være maling, keramikk, musikk, gåturer, trening, svømming, IT, matlaging, håndarbeid, foto, skiturer, konserter, kafè, utstillinger, festligheter, ballspill med mer. Daglig leder er Anita Kristoffersen. Hun kan nåes på telefon , eller anita.kristoffersen@ skedsmo.kommune.no Kursdeltagerne i dyp konsentrasjon på Bjerkegården. Daglig leder på Bjerkegården, Anita Kristoffersen.

12 12 SKEDSMONYTT Tok helt av Klar for avgang! Oddmar Stenhaug sjekker at alt er i orden før take-off. Det ble noen uforglemmelige øyeblikk for fire brukere fra Åråsveien bo- og omsorgssenter da de fikk oppleve Romerike fra luften. Brede smil møtte hobbyflyveren Oddmar Stenhaug i det brukerne - alle med en dementdiagnose nærmet seg Cessna-flyet som snart skulle ta dem i luften, med avgang fra Kjeller flyplass. Etter den obligatoriske rutinesjekken, var det tid for ombordstigning og første flyrunde. - En av dem som er med i dag gikk lenge med en plan om å ta småflysertifikat. Derfor var det et stort øyeblikk for han å oppleve denne stunden i lufta, sier daglig leder av dagsenteret i Åråsveien, Turid Bratlie. Det var hjelpepleier Kjersti Ånerud som kom med ideen om å få med brukerne som hadde et ønske om en tur i småfly, om å bli med på lufteturen. - Brukerne våre går ofte tur forbi Kjeller Flyplass. Det var på en av disse turene av tanken om å kontakte Nedre Romerike Flyklubb for å arrangere en flytur dukket opp. Pengestøtte fra frivillige organisasjoner gjorde til stor glede for brukerne, Åneruds idé realiserbar. Hjelpepleier Kjersi Ånerud tok initiativet til flyturene. Her avbildet med flyveren Oddmar Stenhaug.

13 SKEDSMONYTT 13 To generasjoner møtes rundt grytene Frivillighetssentralens medhjelpere strekker gjerne ut en hjelpende hånd i heimkunnskapstimen på Gjellerås. Vel og merke hvis maten blir laget fra bånn av. På matlagingskurs på Gjellerås skole finnes det ei noe som heter halv - eller helfabrikata. I løpet av fire kursdager á tre timer, skal ni 5.klassinger lære seg å lage forskjellige hovedretter og desserter. I dag står hamburger og salat på menyen. Til dessert: pærer med flytende sjokoladesaus. Med bordet fullt av råvarer i heimkunnskapsrommet, hakker noen elever løk, mens andre blander salt og pepper i en bolle med kjøttdeig. På spørsmålet om hvor mange av elevene som kunne tenke seg å bli kokk i fremtiden, rekker fem jenter og gutter hendene opp i været. Verdsetter møtet mellom gammel og ung - Det er fint å lære noe nytt som å lage middag helt fra bånn av. Det er vi ikke vant til å gjøre hjemme, sa Christian Alessandro Utke og Markus Mæhlum fra klasse 5b. Frivillighetssentralens medhjelpere Kjell Iversen, Karin Herne og Bjørn Rakkestad skryter av elevenes engasjement og innsats. - Men vi bommet litt på menyen i dag, siden tre av elevene kun spiser Halalkjøtt, sier Rakkestad. Neste kursdag skal vi lage laks. Jeg regner med at det er et trygt valg. Rakkestad og de andre to «læremestrene» setter pris på å tilbringe litt tid med de unge. - Du kan si vi blir litt besteforeldrefigurer for barna, og den type kontakt er fin. Dessuten er det veldig viktig å føle at man gjør litt nytte for seg i samfunnet. Akkurat det er all tre skjønt enige om. Sehar Ishtiaq og Marius Dragseth, begge 10 år, lærer å lage hamburgere av Kjell Iversen og Karin Herne. Politiske saker på nett Markus Mæhlum og Christian Alessandro Utke trives med å lage mat. Gode råd får de fra Frivillighetssentralens folk. På Gjellerås skole på Skjetten hjelper Frivillighetssentralen til med leksehjelp, matlaging- og håndarbeidkurs. Ønsker du å følge med på hva som skjer på den politiske arenaen i kommunen, er var hjemmeside stedet. Under temaet Politikk & samfunn finner du oversikt over alt som har med politikk og demokratisk medvirkning. Se kommune.no

14 14 SKEDSMONYTT Elever, lærere og ordfører hyllet Tæruddalen skoles bursdag med brask og bram gjennom en hel skoleuke i september. Markerte 10-års dagen - Et godt sted å være, som gir lyst til å lære, sa elevrådsleder Mia Ausen Myhagebråten på dag én av 10-års markeringen ved skolen. Slik kvitterte rektor Liv Røsbak Holmen på det utsagnet: - Dere er heldige som får være elever her i tre år! Jeg er enda heldigere som har fått lov til å arbeide her i ti år! Da skolen åpnet for ti år siden, var det 300 elever ved skolen. I dag er antallet økt til 473, fordelt på 46 lærere og fire administratorstillinger. Nåværende og tidligere elever invitert Skolegården var full av mennesker da et elevband åpnet «ballet» med lystige toner og dansende drillpiker. Scenen var pyntet med flagg og blomster som utgjorde en fin ramme rundt de mange sceneinnslagene denne formiddagen. Både lærere og elever fremførte musikalske numre inn i mellom talene som ble holdt av rektor, elevrådsleder og ordfører Anita Orlund. Sistnevnte overrekte en bursdagssjekk på 7000 kroner. 473 champagnebrus og et tilsvarende antall boller ventet elevene etter fullført program på dag én av feiringen. Møteplass for alle Tirsdag og onsdag i jubileumsuka fikk tidligere elever, foreldre og ansatte muligheten til å komme på åpen kafé og/eller følge enkelte elevers kveldsundervisning disse Dere er heldige som får være elever her i tre år! Jeg er enda heldigere som har fått lov til å arbeide her i ti år! dagene. - Torsdag hadde elevene vanlig skole frem til klokka Så var det duket for gjenforeningsfest, sier Anne Line Gudbjørgsrud, primus motor for skolearrangementet. Hele sju band med bakgrunn fra Tæruddalen bidro til en storartet fest denne torsdagskvelden. Fredag ble jubileet avsluttet med en stafett for skolens elever. - Fellesskapsfølelsen står i sentrum for dette arrangementet, avslutter Gudbjørgsrud før hun haster av gårde til neste avtale. Redaktørene Emilie Brandsæter og Tim Raaum Kristiansen i arbeid. Skoleavis på timeplanen 10.klassingene på Asak skole lager skoleavis. Jentene konkurrer med gutta om den mest innholdsrike avisa. TEKST OG FOTO : METTE JOHNSRUD - Det ble bare slik at jentene og gutta hadde lyst til å lage hver sin avis, sier redaktørene Emilie Brandsæter og Tim Raaum Kristiansen, begge 15 år. To redaksjoner er i disse dager i gang med å produsere innhold til to skoleaviser, som i sluttspurten skal evalueres og karaktersettes av kontaktlærer Lene Vister Hansen. Det er langt i fra første gang at elever på Asak skole lager skoleavis. - Dette er noe som har stått på timeplanen flere år. I fjor var temaet for avisa miljø. I år står elevene helt fritt til å velge tema og innhold, sier Hansen. Gode tips til avisutformingen fikk elevene da de i høst besøkte VGs mediesenter. - Avisa skal innholde alt fra lokale nyheter, til sport, kommentarer, enqueter (fem på skolen), og tegneseriestriper. Har redaktørene noen ambisjoner om å bli journalist i fremtiden? - Nei, lyder et klinkende klart og bestemt svar fra både han og henne. Tegneseriestripene til «gutteavisa» velges ut med omhu.

15 SKEDSMONYTT 15 med sang og musikk Skoleelever ved Tæruddalen i full vigør under markeringen av 10-årsjubileet til skolen. Lærerne fremførte sangen «Elever som kommer» - en ny vri av Di Derres velkjente låt «Jenter som kommer, jenter som går». Kristina Duna og Kristian Åsah Østby, begge elever i klasse 10a viser frem minnetavlene som elevene har laget av gamle avisutklipp som rektor Liv R.Holmen har tatt vare på. - Vi trives godt her. Miljøet er godt fordi det er lite mobbing her, sier Kristina Duna. Jakten på kastanjene Barna i avdelingen «Gresshoppa» på Volla barnehage skal lage gaver til den årlige basaren som arrangeres i barnehagen i Lillestrøm. Godt kledd, og ut på tur i høstens åpenbaring av en fargeskala, bar de frukter av livets tre. Av kastanjenøtter, kan det nemlig lages fine kjeder... På vei: - Er det klart fra venstre, barn? Trafikkreglene terpes på for små, myke trafikanter. Et kastanjetre! : - Dette gamle, ærverdige treet bærer på kastanjer, forteller fagarbeider Elin Bjerke. Treet står i inngangspartiet til Lillestrøm videregående skole. Se! - Hva skjuler seg under skallet, mon tro? For de aller fleste barnehagebarna er dette et første møte med kastanjen. Jippi! Skatten er funnet, ivrer Oliver på fem. En kastanjenøtt! Fant mange: Dette blir det mange fine presanger av til høstens basar, konstaterer Abi på fem. Lomma full: Oliver på fem går ei tomhendt tilbake til Volla barnehage etter en vellykket høstutflukt.

16 16 SKEDSMONYTT Utviklingen av Bråtejordet i gang Plansjef Torild Fagerbekk og sjefsarkitekt Rolf Jansen foran utbyggingsområdet på Bråtejordet. Tre arkitektfirmaer lager i disse dager skisser til «fremtidens Bråtejorde.» Formålet er å legge et grunnlag for regulering og videre planprosesser for området. Innleveringsfristen for besvarelsene er satt til 14.november. Før jul skal en evalueringsgruppe bestående av en representant fra Strømmen Vel, en representant for grunneieren, to representanter fra kommunens fagadministrasjon, samt en sivilarkitekt fra Norske Arkitekters Landsforbund vurdere de ulike forslagene. I januar eller februar 2009 skal det arrangeres et folkemøte med en presentasjon av prosjektene. - Siden det legges opp til en videre planprosess med en bredest mulig demokratisk forankring, og kommunen selv ikke er grunneier, kan resultatet bli at vi enten sitter med tre eller ingen «vinnere» av paralelloppdraget, sier plansjef Torild Fagerbekk. I følge Fagerbekk kan det imidlertid ikke utloves oppfølgingsoppdrag for noen av deltakerne. Kommunen har fobeholdt seg retten til å nyttegjøre seg alt innlevert materiale i sitt videre arbeid med planområdet. Hver av besvarelsene blir honorert med kroner. Mange kriterier Evalueringsgruppen skal vurdere de tre forslagene både plan- og arkitektfaglig i forhold til økonomi og gjennomføring. Følgende forhold skal vektlegges særskilt i evalueringen. Løsningens helhetlige plan- DETTE ER SAKEN messige og arkitektoniske hovedgrep og kvaliteter Nyskapende arkitektur med vekt på miljø- og energiøkonomiske løsninger Stedsidentitet, samspill mellom kulturlandskap, kulturminner, bebygde og ubebygde områder Kommunikasjon/trafikk tilgjengelighet og samspill mellom ulike delområder Miljømessig og teknisk realistisk løsning og jennomførbarhet U t b y g g i n g s ø k o n o m i, herunder mulig utbyggingsvolum, optimalisering av utbyggingsmulighetene og tilrettelegging for etappevis utbygging Kryssende interesser På et oppstartmøte i september redegjorde kommunen for bakgrunnen for parallelloppdraget. Der presenterte også grunneier og grunneiers representanter sine prioriteringer i forhold til en fremtidig utbygging. Grunneieren legger vekt på en bærekraftig utbyggingsøkonomi, gårdtunets avgrensning og et ønske om at området ved skihytta skal inngå i planene. Strømmen Vel legger vekt på behovet for en fotballbane, grønne arealer og bygging av omsorgsboliger. Skjetten Vel er opptatt av Bråteåsen som et nærfriluftsområde, og vil ikke tøye grensen for planområdet på vestsiden av Bråteveien. Strømmens nåværende og fremtidige rolle som kollektivknutepunkt, med bakgrunn i stedets vekstpotenisal og den regionale satsingen på kollektivtransport, ble også diskutert på møtet. - Kryssende interesser som i denne saken er daglig kost for oss som jobber med regulering og planprosesser, er Fagerbekks kommentar til interessekonflikten vedrørende Bråtejordets fremtid. Skedsmo kommunestyre vedtok ved behandling av kommuneplanens arealdel ( ) at Bråtejordet på Strømmen (Bråte gård) skal legges ut til utbyggingsområde for boliger, offentlige formål og friområde/idrettsanlegg. Kommunestyret vedtok også å utlyse parallelle arkitektoppdrag som grunnlag for regulering og videre planprosesser. På bakgrunn av dette ble arkitektfirmaene Code Arkitektur, LPO Arkitektur & Design og Lund Hagem Arkitekter invitert til å delta i parallelle arkitektoppdrag for utforming av Bråtejordet. Bildet til høyre: flyfoto av området som skal utbygges.

17 SKEDSMONYTT 17 Ny leder på Ungdommens Hus Tønsbergdamen Liv Tøgersen (39) er ansatt som daglig leder på Ungdommens Hus i Lillestrøm. Hun har tatt over stillingen etter Amir Keyani, som i dag er nærmiljøkonsulent i kommunen. Som daglig leder, har Tøgersen personalansvar og drifter husets aktiviteter i samarbeid med ungdom og brukerne av huset - Jeg har et håp om at Ungdommens Hus i fremtiden skal romme mange ulike aktiviteter - deriblant et mediarom der ungdommen kan få mulighet til å lage radio og avis. På nyåret skal hun og brukerne ut av huset i Voldgata og inn i nye lokaler. Hvor de lander, er foreløpig uavklart. Tøgersen kommer fra samme stilling i Tønsberg kommune, der hun har jobbet på Ungdomskontoret i nesten 13 år. Liv Tøgersen foran Ungdommens Hus i Voldgata i Lillestrøm. Nå kan du kontakte kommunen per SMS Skedsmo kommune tilbyr nå innbyggere og andre å benytte SMS når de kontakter kommunen. - Vi jobber stadig med å utvikle våre tjenester og servicen vi kan gi overfor publikum. Endelig kan vi tilby SMS til dem som ønsker å benytte det i sin kontakt med oss, sier informasjonsrådgiver Stig Ervland. Send skedsmo+melding til Annonsèr i SkedsmoNytt Kommuneavisa SkedsmoNytt utgis seks ganger i året og distribueres til alle innbyggere og næringsdrivende i kommunen. Avisen inneholder nytt fra kommunen. Distribueres til alle husstander Distribueres til alle næringsdrivende Tilgjengelig på stativ på kjøpesentrene i kommunen Eksklusiv plassering, maks. 2 annonser pr. side. Pdf. format på kommunens hjemmeside For spørsmål om annonsering ring Cato Ruud, mob: eller e-post; cato.ruud@online.no

18 18 SKEDSMONYTT n reise i fred TEKST: SARAH CECILIE HEXEBERG FOTO: KJETIL SKAMSAR Forventningene bygde seg opp da vi stod og ventet på bussen en kjølig, mandag morgen. Vi hadde da ingen anelse om hvilke inntrykk som ventet, men jeg må si at reisen virkelig la opp til ettertanke og refleksjoner om både våre egne, og samfunnets holdninger, fordommer og hvor de menneskelige verdiene en gang i tiden tok veien. Jeg velger å tro at de fleste av oss ble inspirert til å holde fast ved, og legge vekt på ivaretakelsen av menneskelige verdier. Dagens ungdom vil ved hjelp av prosjekter som dette være generasjonen som vokser opp og representerer en ny tid, i full blomstring, og bringe fram budskapet verden så sårt trenger en påminnelse om; Vi er alle likeverdige. Vi er alle likeverdige Ved hjelp av et titalls antall timer tilbrakt på buss og båt ble det mye tid til å ta initiativ til å bli kjent med mange nye mennesker, og samtidig bli bedre kjent med folk du allerede hadde møtt. Det var en sterk opplevelse å for det første sammenligne våre egne, gjennomsnittlige levekår med Polens, der utsikten bød på variasjon i forfalne hus og bygårder. Men samtidig kunne en ikke unngå å beundre Krakows herlige, folkelige kultur som vi også fikk nyte godt av da vi fikk oppleve folklore i hotellets spisesal, med god mat og tiltredelse på dansegulvet for hver og en! Og når vi først snakker om musikk kan vi jo ikke unngå å la tankene fly hen til vår vakre kampanjesang og video; Verden er et vakkert sted, skrevet av Anne Grete Preus. For de fleste av oss sitter refrenget dypt igjen i minnet, og forteller at ungdommene som deltok på årets fredsreise virkelig forstod betydningen av reisen, ikke alle har det like godt som deg selv, noe som tydelig kan bekreftes ved at det ble satt i gang en heidundrane underskriftskampanje på bussen! Det ble tid til shopping i Krakow, og hyggelig sosialt samvær ble det selvfølgelig lagt vekt på. Vi fikk nyte utsikten med flott natur, og avla et koselig besøk i Saltgruvene der vi fikk en omvisning flere meter under jordens overflate. Noen av gutta fikk vist hva de var gode for på dreiehjulet, mens andre nøt et vakkert lysshow, og tuslet rundt, opp og ned i trapper. 395 trappetrinn, nei, hei hvor det gikk! Selv om vi til tider stresset mer enn hva bør være godt for hjertet, så holdt vi oss i godt humør, fant fram et bredt smil om munnen og sang og skravlet oss igjennom en forrykende reise. Det er likevel viktig å minnes at ikke alle erfaringene vi gjorde oss på turen var like lette å ta inn over seg. Kjølige briser, frysninger, fornemmelser og sterke inntrykk er et fåtall av de ord som kan være med på å beskrive vår opplevelse av Auswitch og Birkenau. Noen av oss brast i gråt, andre tydde til stille tanker og noen av oss trengte tid til å samle inntrykkene av dagen før reaksjonene lusket fram. Men en ting er sikkert, ingen av oss kommer til å glemme den dagen vi satte foten inn i blokkene og gasskammeret. Vi kommer til å kunne fornemme den stramme lukten som nesten slo oss i bakken i noen av blokkenes rom, kjenne følelsen av å ikke være alene på kroppen og de tankene som raste ned i hodene våre da vi innså at alt var ekte. Det var ikke til å komme unna å forstå hvor omfattende hele hendelsen hadde vært, og en kunne ikke unngå å føle at det var for uvirkelig til å kunne være sant. Vi sto der, som en gjeng utenforstående og kikket inn i utstillingsvinduer fylt opp med personlige eiendeler, hår, kofferter og barnetøy. Utrolig nok kjenner jeg fortsatt hentydning til tårer som ønsker å renne, og jeg lar dem gjøre nettopp det. For en slik reaksjon viser at man har innsett at det ikke bare var mennesker som ble rammet, det var mennesker, like levende og individuelle som deg og meg. Livsglade mennesker som ønsket å leve livet sitt i fred, mennesker som ønsket å hjelpe, inspirere og blomstre, akkurat som deg og meg. Det er da det er lov til å la tårene renne, det er da det er lov til å innse hvor mange barn som aldri fikk vokse opp, hvor mange inspirerende mennesker som aldri fikk utfolde seg og gjøre verden til et bedre sted. Den oppgaven har de etterlatt seg slik at vi som følger etter må sørge for at katastrofale hendelser lik denne aldri skal gjenta seg! På reisen tror jeg vi alle har hengt oss fast ved hvor godt det føles å ha noen som støtter deg når du har det vondt, at noen er der for å le med deg når du har det godt og er der for å dele opplevelsen med deg i tiden som følger. Og jeg skal bare nevne at om man først er på tur med mennesker fra Røde Kors, så er man på tur med medmennesker som gjør alt for at akkurat DU skal ha det bra. På en kort liten uke har vi altså grått, ledd, falt og reist oss opp igjen sammen, og skapt minner vi vil dele for resten av livet. Vi har lært betydningen av felleskap, og hvor sterke vi er når vi står sammen, at et menneske kan utgjøre en stor forskjell i kampen mot urett, at alles meninger skal bli hørt, at alle har rett til å være seg selv og være stolte av den de er, og har valgt å være. Derfor vil jeg avslutte med å fortelle at reisen er et av de viktigste tiltakene Skedsmo kommune har satt i gang i arbeidet for å engasjere ungdom i nærmiljøet og at vi alle nå og da trenger en påminnelse om at; Verden er et vakkert sted for noen. For noen er det helvete på jord. Dersom VI ikke samarbeider om å gjøre den bedre.

19 SKEDSMONYTT 19 Vil du bli flyktninguide? Skedsmo Røde Kors og kommunen trenger din bistand. f FAKTA En flyktningguide hjelper nyankomne flyktninger til å skape et sosialt nettverk i sitt nye lokalsamfunn. Ordningen gir dessuten nordmenn en anledning til å bli kjent med andre kulturer. - Dette er en virkningsfull og inkluderende måte å motvirke fordommer på, sier Rachel Harviken fra ressursgruppen i Flyktningguiden i Skedsmo. - Guide og flyktning møtes hvereller annenhver uke (cirka åtte timer per måned) i cirka et år. Hva man gjør sammen er litt opp til den enkelte, men eksempler kan være cafébesøk, leksehjelp, sportslige og/eller kulturelle opplevelser, spaserturer, matlaging osv. - En viktig del av denne ordningen, er at den nyankomne får muligheten til å praktisere norsk - både muntlig og skriftlig, undertreker Harviken. Nyttig erfaring og et nytt vennskap Studenten Anett Kyhen (22) er flyktningguide for Letina Girmay (33) fra Eritrea. Girmay er gift og har to barn. Hun har bodd i Norge i tre år, og er til daglig student på Skedsmo Voksenopplæringssenter. - Fra vårt første møte i august, vil jeg si at norskkunnskapene til Letina er blitt betraktelig bedre, sier Kyhen. Sammen øver de på å skrive og prate norsk sammen. I tillegg går de på café og spiser av og til middag hos hverandre. Nå vil Letina lære seg å svømme, og satser på å få med seg sin flyktningguide og nye venn på svømmetrening. - Stort behov for flere guider - Vi er fem personer som har dannet en ressursgruppe og startet opp Flyktningguiden i Skedsmo Røde Kors. Tidligere var dette en organisert stilling i Skedsmo Røde Kors, men den ble avsluttet for noen år tilbake. Vi synes at det er et så bra tiltak at vi bestemte oss for å ta tak i arbeidet selv, men nå som en frivillig aktivitet, sier Hartviken. - Det er mange som trenger oss, så interesserte som kan tenke seg å være flyktningguide, kan henvende seg til Rachel Hartviken på telefon , eller pr på adressen flyktningeguiden@ skedsmo.redcross.no Det kreves ingen utdannelse eller forkunnskaper for å delta, men man må være fylt 16 år. Flyktningene er i alle aldere og i fra forskjellige land. Flyktningguide Anett Kyhen lærer Letina Girmay å skrive på Skedsmo Voksenopplæringssenter. Flyktninguidetjenesten Flyktningeguiden sorterer under besøkstjenesten i Skedsmo Røde Kors. Den nyankomne og flyktningguiden blir innkalt til et intervju, der ressursgruppen blant annet kartlegger interesser, hobbyer etc for å få til en best mulig match mellom flyktning og guide. Skedsmo kommune gikk inn med økonomisk støtte til flyktningguiden i en oppstartsfase på tre år, fra midten av Midlene går til en ansatt i Akershus Røde Kors som bidrar i oppstartsfasen av prosjektet. Kommunen bidrar også med sin flyktningfaglige kompetanse. STRØMMEN - SKOLEGATA 4 ENKLERE OG TRYGGERE FOR DEG! VELKOMMEN TIL EN TRYGG BOLIGHANDEL! Visningsleiligheten er åpen hver mandag kl Leiligheter fra 42 m 2 til 80m 2 Priser fra kr til kr ,- Innflytningsklart fra desember 2008 Borettslag med 30 % innskudd og 70 % felleslån fra OBOS IN-ordning, mulighet for nedbetaling av fellesgjeld Dobbelt-bo forsikring OBOS er forretningsfører Lukket garasjeanlegg Lukket oppgang Kom inn og se nærmere på prosjektet! Megler: Geir Nyland Tlf: / Mobil:

20 20 SKEDSMONYTT IFE, en vital 60-åring I seks tiår har IFE og reaktoren vært et landemerke på Kjeller og i Lillestrømområdet. Nå feirer et av Norges største forskningssentre 60 år. Victor Wikstrøm foran Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller IFE ble etablert som en del av en nasjonal visjon for fremtiden. Fremtreende politikere som blant annet tidligere forsvarsminister Jens Chr. Hauge, var med opprettelsen av Institutt for atomenergi (IFA), som det het den gangen.. Tanken var at de land som ikke hang med i den teknologiske utviklingen ville sakke akterut. På slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet var atomkraft det mest avanserte innen industriell teknologiutvikling. IFA, stod helt sentralt i Gerhardsen regjeringens planer for utviklingen av Norge som en moderne industrinasjon. - IFA var, og IFE er nå et energiog miljøteknologisk instrument for samfunnet som i år fyller 60 år, sier informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm jr. ved Institutt for energiteknikk. Han legger også til at IFEs viktigste bidrag er at Instituttet har lykkes med å ta avansert forskning fra laboratoriene, til praktisk anvendelse for industrien og samfunnet. - Vår forskning har bidratt til at industrien har kunnet utnyttet energi mer effektivt. Den har også bidratt til å redusere energiforbruket og på den måten spart miljøet. IFE har også stått helt sentralt i utviklingen av norsk petroleumsvirksomhet. For eksempel hadde det ikke vært mulig å bygge ut flere av de store feltene som Troll-olje, Ormen Lange eller Snøhvit uten IFEs flerfaseteknologi, opplyser Wikstrøm. Fornybar satsing - Vi representerer i dag det største forskningsmiljøet på fornybar energi som sol og vind og hydrogen som energibærer og den posisjonen ønsker vi å beholde, forklarer Wikstrøm. IFE har også omfattende virksomhet innen CO2-håndtering og ser på muligheter for å skape ny industriell virksomhet hvor CO2 inngår som en del av verdikjeden. Ved siden av dette kan informasjonssjefen opplyse om at den internasjonale interessen for kjernekraft er sterkt økende. Dette innebærer at forskning på kjernekraftsikkerhet fortsatt vil være betydelig også i årene som kommer. IFE ønsker å være med på en omlegging av dagens fossilbaserte energisystem til et system som ikke slipper ut CO 2. Informasjonssjef Wikstrøm ønsker imidlertid å presisere at det vil ta mange tiår, og i mellomtiden må vi utnytte våre olje- og gassressurser på en effektiv måte. - Norge vil være en olje- og gassnasjon i minst 100 år til, så petroleumsforskning vil utgjøre en stor del av vår virksomhet i lang tid fremover, fastslår Wikstrøm. Må levere resultater i toppklasse At IFE feirer 60 år som en av Norges ledende forskningssentre står det respekt av. Spesielt med tanke på debatten som raste på 70-tallet om Norges forhold til kjernekraft. Likevel er det, i følge informasjonssjefen, en meget vital jubilant som i år feirer 60-års drift. Vi er i dag det mest internasjonale teknologiske forskningsinstituttet i Norge. Jeg tror nøkkelen til at vi også skal kunne fylle 100 år er at vi fortsatt vil lykkes i å tilfredsstille våre internasjonale og norske kunder, med å levere forskning i verdensklasse. Dette samtidig med at vi opprettholder en god økonomisk lønnsomhet, avslutter Wikstrøm. IFEs første administrerende direktør, Gunnar Randers og Albert Einstein. Ordføreren gratulerer -Det er en glede å gratulere Institutt for energiteknikk (IFE) med sine 60 år. Instituttets arbeid har aldri vært viktigere enn nå, med de utfordringer vi står overfor på miljø- og energisiden. Jeg er stolt av å ha IFE i vår kommune og det IFE bidrar med i sin virksomhet inter-nasjonalt, nasjonalt og ikke minst lokalt til kommunens identitet, sier Anita Orlund.