Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.16:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar

2 Orienteringssaker: Orientering om Vestnes kommune sitt biobrenselanlegg v/driftsleiar Håvard Fiskaa. Orientering om status for politiske saker våren 2008 v/ordførar Øyvind Uren Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 57/2008 PS 58/2008 RS 2/2008 RS 3/2008 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Møteprotokoll nr 2/2008 frå kontrollutvalet Orientering om kulturhus - søknad om skisseprosjekt PS 59/2008 Rekneskapsrapport pr. mai 2008 PS 60/2008 PS 61/2008 Reguleringsplan Helland sentrum - område sør - godkjenning Brannstasjon - kjøp av tomt PS 62/2008 Rullering av alkoholpolitisk plan i 2008 PS 63/2008 Salsløyve for alkohol for perioden PS 64/2008 Skjenkeløyve for alkohol for perioden PS 65/2008 PS 66/2008 PS 67/2008 Uønska deltid innan pleie- og omsorgssektoren i Vestnes kommune Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes - Interpellasjon frå Vestnes Venstre v/oddgeir Anundsen Milano Restaurant - skjenkeløyve på uteområde

3

4 PS 57/2008 Godkjenning av innkalling

5 PS 58/2008 Godkjenning av protokoll frå siste møte

6 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET MØTEPROTOKOLL NR. 2/08 Møtedato: Møteleiar: Sak nr: Medlemmer som møtte: Forfall: Frå sekretariatet: Frå revisjonen: 14. mai 2008 kl til kl Martin Kjøpstad 9/08-16/08 Birger Lilleheim og Line Bj ermeland Britt Bergem og Oddgeir Vikås Terje Nakken Laila Sivertsen 2008 ILTSTNES KOMMUNE I tillegg deltok administrasjonssjef Tone Roaldsnes og regnskapssjef Sveinung Talberg i møtet. Det var ingen merknader til innkalling, ei heller til sakslista, som vert godkjent utvida med sak 16/08. Til handsaming: Sak 9/08 Godkjenning av protokollen frå møtet 19. februar 2008 I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: 1. Protokollen frå møtet 19. februar 2008 vert godkjent. 2. Kontrollutvalet sine protokollar skal for framtida oversendast kommunestyret som referatsak. Sak 10/08 Vestnes kommune sin rekneskap for 2007 Administrasjonssjef Tone Roaldsnes, rekneskapssjef Sveinung Talberg og rekneskapsrevisor Laila Sivertsen gjorde innleiingsvis greie for rekneskapen, slik det var lagt fram. I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: Vestnes kommune sin rekneskap for 2007 er lagt fram i samsvar med lover og kan godkjennast. og forskrifter,

7 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET I tilknyting til rekneskapshandsaminga, vart kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen utarbeid, og denne skal følgje saka til vidare handsaming i formannskapet og kommunestyret. Sak 11/08 Skatterekneskapen for Skatt Midt-Norge sin kontrollrapport Administrasjonssjef Tone Roaldsnes gjorde innleiingsvis litt greie for skatterekneskapen og kontrollrapporten, slik desse var framlagt. I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: 1. Vestnes kommune sin skatterekneskap for 2007, saman med Skatt Midt-Norge sin kontrollrapport for året 2007, vert tatt til vitande. 2. Kontrollutvalet ber administrasjonssjefen om å treffe tiltak, slik at skatteoppkrevjarfunksjonen forframtida vil fungere tilfredsstillande. Sak 12/08 Varsling innan Vestnes kommune -kommunen sitt uttalereglement Innleiingsvis gjorde administrasjonssjef Tone Roaldsnes kort greie for dei politiske vedtaka som allereie var gjort i saka. I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: Kontrollutvalet tar svaret frå administrasjonssjefen til vitande, og vil avvente den vidare politiske handsaminga før endeleg vedtak i saka vert gjort. Sak 13/08 Oppfølging av politiske vedtak I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: Kontrollutvalet har ikkje merknader til administrasjonssjefen si oppstilling over ikkje iversette vedtak, og saka vert soleis tatt til vitande.

8 VESTNES KOMMUNE - KONTROLLUTVALET Sak 14/08 Orienteringssak: Val av styremedlem i Tresfjordbrua AS I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: Formannskapet sitt vedtak i sak 22/2008 vert tatt til vitande. Sak 15/08 Orienteringssak: Brev til administrasjonssjefen som vedkjem oppstart av nytt forvaltningsrevisjonsprosjekt I samsvar med sekretæren si tilråding, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: Brevet frå distriktsrevisjonen vert tatt til vitande. Sak 16/08 Klage i samband med utbetaling av tapt arbeidsforteneste i barnevernssak. U. Off: Off.l. 5a, jf FVL 13 nr. 1 Saka vart referert/utdelt direkte i møtet, og administrasjonssjefen gjorde innleiingsvis greie for hennar delhandtering av saka. I samsvar med forslag framsett i møtet, gjorde kontrollutvalet samrøystes slikt vedtak: Saka vert tatt til vitande, i det kontrollutvalet konstaterar at administrasjonssjefen på vegne av kommunen har beklaga i dette høve ei "rotete" sakshandsaming. Kontrollutvalet har vidare fått stadfesta at dekning for tapt arbeidsforteneste er utbetalt i mai månad i år. Martin Kjøpstad leiar Birger Lilleheim Line Bjermeland Terje Nakken kontrollsekretær

9 Kulturhusnemnda 2008 VESTNES K^.^h.^MIJ r^ar_ Vestnes, Til Vestnes kommunestyre SØKNAD OM MIDLAR TIL SKISSEPROSJEKT Kulturhusnemnda blei oppnemnd av formannskapet i februar 2008 og har til no hatt 4 møter og ei synfaring til Rauma Kulturhus. I tillegg har vi hatt eit møte l Vestnes Næringsforum. Mandatet til nemnda skulle vere kjend. Nemnda har ei meining om kva kulturhuset i all hovedsak skal innehalde; teatersal/konsertsal, kinosal, bibliotek, kulturskule og utstillingslokale. Ungdomsrådet i Vestnes har tankar om at ein må få til ein samlingsstad for ungdom ; der ein kan ha fleire ulike tilbod om aktivitetar. Nemnda har vurdert ulike samlokaliseringsløysingar og har konkludert med at Kataholmen er best egna for reising av eit kulturhus for Vestnes. Fleire ulike løysingar kan kome på tale; kulturhus /rådhus,(frigjering av plass til eldreomsorg i kommunehuset), kulturhus/lei ligeitskompleks og kulturhus/hotell. Nemnda skal no ta til med arbeidet med å vurdere investeringsbehov og finansieringsmodellar. For å kome vidare i prosessen meiner nemnda at det no er på sin plass med å få fram eit skisseprosjekt på dei ulike alternativa. Dette også for at næringslivet skal få større interesse for prosjektet. Til dette trengs midlar og nemnda søker med dette kommunestyret om kr ,- til utarbeiding av skisseprosjekt. For kulturhusnemnda 2008 Elsa Rypdal Einar Baltzersen sekretær leiar

10 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 2008/1902 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Rekneskapsrapport Utval Møtedato Utvalssak Drifts- og forvaltningsutvalet /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek følgjande tiltak for å få balanse i drifta i 2008: Avsatt sum til å dekke ekstra kostnader som følgje av tariffoppgjer 2008 er 11,0 mill. kr. Vestnes kommunestyre finn ikkje rom til å auke denne summen. Dersom kostnaden vert høgre, får driftseiningane dekka tilsvarande mindre, og må sjå på dette som eit ekstra sparetiltak. 3. Vestnes kommunestyre vedtek at det vert innført tilsettingsstopp for alle stillingar utanom turnuspersonale i pleie- og omsorg og undervisningspersonale/barnehage. Administrasjonssjefen får fullmakt til å lyse ut ledige stillingar der det etter ei samla vurdering er funne strengt nødvendig.

11 Innleiing Driftsbudsjett for 2008 vart godkjent av kommunestyret i sak KST 139/07. Administrasjonssjefen vil i denne saka gje ei orientering om korleis rekneskapssituasjonen ser ut ved utgangen av mai. Vurderingane er gjort med grunnlag i forbruk første 5 månader og ikkje minst signal frå regjeringa, gitt i revidert nasjonalbudsjett. Den økonomiske situasjonen for 2008, og også for 2009, ser ut til å være svært vanskeleg. Truleg vil det bli underskott på drifta. Dette grunna manglande inntekter, høgst lønsoppgjer, auka rente og driftsutgifter. Driftsutgiftene må reduserast. Administrasjonssjefen ynskjer no politiske signal om på kva områder ein skal redusere budsjettrammene. Driftsutgifter - forbruk pr. mai Forbruk pr. mai Budsjett Forbruk i % Formål Sentraladm./fellesutg ,4 54,0 Kyrkjelege føremål ,6 42,3 Grunnskule m/sfo ,6 43,1 Barnehage ,2 53,1 Vestnes kulturskule ,2 58,2 Kulturtiltak ,7 31,9 Barne og ungd. Tenester ,3 44,0 Helsevern ,1 43,6 Nav sosial - kommune ,4 67,7 Pleie- og omsorg ,6 44,4 Bustaddrift ,7 24,5 Tekniske tenester ,9 11,9 Kjøp tenester Tremek ,0 50,0 Avsatt lønsoppgjer ,8 45,2 Driftsutgiftene i år har auka med 12,3 mill. kr, eller 9 %, i forhold til same periode i Auken er høgre enn det lønsglidninga i perioden utgjer. Pr. mai i år har vi brukt 46,8 % av budsjettet, mot 45,2 i Forbruket i år er høgre enn i tilsvarande periode i I dei små sektorane skal ein ikkje legge så stor vekt på endring i forbruk frå i fjord til i år. Innan dei to store sektorane, undervisning og pleie- og omsorg, er det ein markert auke i forbruket i år. Det gjev nok eit signal om at det vert vanskeleg å holde budsjettet her.

12 Årsak til auke i forbruket Erfaringar frå tidlegare er at det er vanskeleg å holde stramme budsjett og unngå auke i driftsutgiftene i år etter at ein har hatt stort overskott. Det vart nok både frå administrasjon og politisk hald, lempa litt på krava til stram økonomisk drift i I tillegg var det val i 2007 og det også førte til at det var lettare å auke driftsnivået meir enn ein elles ville gjort. Auken som skjedde i 2007 gjev seg fullt utslag i år. Det er innarbeidd mange sparetiltak i årets budsjett, m.a. alle lønspostar redusert 3% på alle einingar, og reduserte løyvingar til inventar og utstyr. Dette gjer årets budsjett strammare enn i 2007 og det er difor vanskelegare å holde rammene. For mange sektorer, spesielt innan grunnskulen, har sparetiltaka enno ikkje gitt effekt og vil først gje seg utslag i 2. halvår. Oppsummering Mange av sparetiltaka for 2008 har enno ikkje gitt effekt og vil først gje utslag i 2. halvår. Administrasjonssjefen vil også innskjerpe overfor driftsleiarane alvoret i den økonomiske situasjonen og be om streng økonomisk styring resten av året. Det er difor vanskeleg å anslå korleis resultatet vert, men administrasjonssjefen reknar med at ein ikkje klarer å holde budsjettramma med den drifta vi har i dag. Vi antyder eit meirfforbruk på 3,0 4,0 mill. kr på sjølve drifta. Evt. nye sparetiltak som vert vedtekne kan betre dette resultatet

13 Driftsinntekter (eksterne) Prognose 2008 Budsjett Prognose Avvik Skatt og rammeoverføring Vertskommunetilskott Tilskott ressurskr. brukarar Momskompensasjon Andre statlege overføringar Skatt og rammeoverføring Kommunestyret fastsette skatt- og rammeoverføring til 246,0 mill. kr. Dette er 7,0 mill. kr høgre enn det som vart vedtatt i statsbudsjettet (korrigert for befolkningsendring). I revidert statsbudsjett, som regjeringa la fram no i mai, vert det peikt på at skatteinngang i 2008 ser ut til å bli større enn rekna med i statsbudsjettet, det skal kommunane få beholde. Ut frå signala frå signala frå regjeringa vil Vestnes då vil få til saman om lag 241,0 mill. kr. Erfaringane frå tidlegare er at skatteinngangen i år med hovudlønsoppgjer ofte vert noko høgre enn regjeringa sine prognoser. Administrasjonssjefen antyder at skatt- og rammeoverføringar vert 243,0 mill. kr i 2008; 3,0 mill. kr mindre enn budsjettert. Tilskott til ressurskrevjande brukarar Kommunane får dekka 85 % av kostnadane over kr ,- for kvar ressurskrevjande brukar. Tidlegare år vart det inntekstført refusjonen for året før. Frå 2008 skal vi inntektsføre det som har vore relle kostnad i år. Dette vil vi først ha nøyaktig oversikt over ved årets slutt. Ut frå refusjonskrav for 2007, og det vi kjenner til i dag, reknar vi med at refusjonssummen for ressurskrevande brukarar vert 1,0 mill. kr mindre enn budsjettert. Oppsummering Vi reknar med at eksterne driftsinntekter vert mindre enn budsjettert. Antyda 4,0 mill. kr mindre enn budsjettert. Grunnen til dette er at skatt- og rammeoverføring nok var budsjettert urealistisk høgt.

14 Avkastning kraftfond Det er budsjettert med 11,0 mill. kr som avkastning frå kraftfondet. Det tilsvarer 7,5 % avkastning. Utvikling januar april Første del av 2008 har det vore eit svært uroleg aksjemarked. Aksjeverdien gjekk kraftig ned i januar og det har vore snakka om både krise og stagnasjon, april og mai har det derimot vore positiv utvikling. Fram t.o.m. april har avkastninga av kraftfondet hatt følgjande utvikling: Avkastning Januar februar 40 Mars -775 April 2718 Avkastning Januar februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Vurdering for resten av året Det er svært vanskeleg for oss å vurdere korleis utviklinga i aksjemarkedet, og dermed avkastning av aksjefondet, vert resten av året. Administrasjonen har hatt møte med alle 3 forvaltarane for å få signal om deira vurdering av framtidsutsiktene. Deira si vurdering er positiv utvikling resten av 1. halvår og eit rolegare marked og ein positiv trend i 2. halvår. Dei trur at opparbeidd tap vil være inndekka innan utgangen av juni.

15 Sum avkastning 2008 Avkastning Budsjett Januar februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Ved utgangen av april hadde vi eit tap på 3,3 mill. kr. Avkastning frå kraftfondet vil bety mykje for korleis driftsresultatet vert i Med ei budsjettert inntekt på 11,0 mill. kr, som i verste fall kan komme ut med tap i staden for inntekt, så er situasjonen usikker. Men dersom det vert ei god og positiv utvikling av aksjemarkedet i 2. halvår kan ein likevel ta inn att det tapte og også få ei avkastning som nærmar seg det budsjetterte. Administrasjonssjefen trur likevel det kan være vanskeleg å få inn heile summen som er budsjettert. Renter Vi har budsjettert med ei rente på 6,0 % i Renta har auka meir enn det som var signala i haust når budsjettet vart utarbeidd. I dag betaler vi 6,7 % rente på våre lån, og signala er at den fortsatt kan auke litt til. Renteutgiftene i 2008 kan bli 3,0 mill. kr høgre enn budsjettert.

16 Lønsoppgjer I budsjett for 2008 er det avsattt ein sum på 11,0 mill.kr til å dekke lønsoppgjeret i år. Det dekker ein lønsauke på 5,5 frå frå Lønsoppgjeret er no ferdig for dei fleste av gruppene, med unnatak av Unio som ikkje har godteke forhandlingsresultatet. Forhandlingsresultatet har ei ramme på 6,2 % tillegg, altså over det vi har avsatt. Oppgjeret har m.a. prioritert lavtlønsgruppene. Nemner at assistenter og hjelpepleiar får tillegg på 9,0 %. Vi har ein langt større andel av dei tilsette i desse gruppene enn ein gjennomsnittkommune, grunna ansvarsreforma. Kvelds-/ nattillegg og søndagstillegg (tillegg vesentleg i pleie- og omsorg) aukar med heile 30 % for mange av dei tilsette. Samla utgjer dette tillegget 16,0 mill. kr, auken berre her kan bli opp mot 5,0 mill. kr. Også her får vi ein langt større auke enn gjennomsnitt grunna stor pleie- og omsorgssektor. Det er all grunn til å rekne med at lønsoppgjeret for vår kommune får ei høgre ramme enn gjennomsnitt. Vi har enno ikkje nok informasjon til å vite nøyaktig kor mykje auken utgjer. Administrasjonssjefen antyder likevel at kostnaden vert 3,0 5,0 mill. kr høgre enn avsatt sum. Grunna manglande budsjettdekning ser administrasjonssjefen ikkje at avsatt sum til å dekke lønsoppgjeret kan aukast. Kostnader utover dette må difor driftseiningane dekke innanfor eige budsjett. Dette må ein sjå på som eit eige sparetiltak, nærmast etter ostehøvelprinsippet, og vil truleg føre til redusert tenestetilbud. Administrasjonssjefen er usikker på om vi klarer å ta denne reduksjonen, då det allereie er innarbeidd mange sparetiltak for dei fleste driftseiningane.

17 Tiltak Driftsnivået må ned for å få balanse i drifta. Administrasjonsjefen har mange gonger lagt fram forslag om tiltak for å redusere utgiftene, alternativt auke inntektene, utan å få politisk tilslutning. Seinast i framlegg til økonomiplan for vart det føreslått ei rekkje tiltak for å få balanse i drifta som ikkje vart politisk godteke. For å unngå ein ny diskusjon om tiltak som ikkje er politisk akseptable, ynskjer administrasjonssjefen no å få politiske signal om kva tiltak vi skal iverksette for å få balanse i drifta. Administrasjonssjefen kjem difor ikkje med tilråding til kva tiltak ein skal iverksette denne gangen. Administrasjonssjefen vil likevel peike på at pleie- og omsorg og undervisning er dei to store sektorane i kommunens drift. For å få innsparing må vi nok diverre inn på desse sektorane. Undervisning Innan grunnskulen vil reduksjon i budsjettrammene bety redusert undervisningstimar. Timetalet er allereie redusert både i 2008 og føreslått ytterlegare redusert i 2009 (økonomiplan). Ut frå dei tilbakemeldingane administrasjonssjefen får frå driftsleiarane i grunnskulene vil ein ytterlegare reduksjon i timetalet bli særdeles vanskeleg. Alternativet til dette er ein omfattande strukturendring. Eit slikt alternativ krev god utgreiing og bør ikkje skje i ei budsjettkorrigeringssak. Administrasjonssjefen vil derimot peike på kulturskulen der vi bruker meir enn fylkesgjennomsnittet. Eit alternativ kan være ein større reduksjon her. Ved ein reduksjon av ramma med 1,0 mill. kr vil vi likevel ligge over fylkesgjennomsnitt. I fall det er politisk vilje til det må det kome signal no slik at ein kan få gjennomført innsparinga frå hausthalvåret. Ein bør unngå å starte med undervisningstilbud som ein av økonomiske grunnar må stoppe midt i eit skuleår.

18 Pleie- og omsorg Administrasjonssjefen vil peike på at skal ein redusere utgiftene må ein m.a. sjå på institusjonsomsorga. For å få innsparing her må ant. institusjonsplassar reduserast. For å få økonomisk effekt må reduksjonen av plassar skje på same institusjon slik at ein kan få redusert personale. Slik reduksjon bør skje ved inntaksstopp. Vi har då følgjande alternativ Stenge eine etasjen ved Tresfjord trygdeheim Stenge ei avdeling ved Vestnes sjukeheim Stenge dei 6 nye plassane sjukeheimen tok i bruk på aktivitetssenteret (rehabiliteringsavdelinga) Siste alternativet er kanskje det som lettast kan gjennomførast, og kan gje ein spareeffekt på 2,5 mill. kr når alle plassane er frigjorte. Motførestilling mot å stenge denne avdelinga er at dette er dei nyaste og beste romma sjukeheimen disponerer m.h.t. størrelse og arbeidsforhold for personale. Det er såleis mange ting som talar for at ein bør ha desse romma i bruk. Frå fagleg hald vert det peikt på at å stenge underetasjen ved Tresfjord trygdeheim, med 8 plassar, er det alternativet som samla sett kan gje minst negative konsekvensar. Spareeffekt 1,7 mill. kr. Det vert då peika på at ved reduksjon av institusjonsplassar vil fortsatt dei mest svaktfungerande og ressurskrevande brukarane være på institusjon. Det er Vestnes sjukeheim som har mest fagleg og medisinsk kompetanse og som elles er best tilrettelagt for sjukeheimspasientar. Reduksjon av institusjonsplassar vil nok krevje meir arbeid for heimetenestene. Kor mykje ekstrautgifter dei får er umogeleg å antyde. Også pårørande må rekne med meir belastning. Tilsettingsstopp For å redusere utgiftene er eit alternativ å holde stillingar vakante i kortare eller lengre tid. I ein del stillingar slik som turnuspersonale i pleie- og omsorg, undervisnings- og barnehagestillingar, kan dette være svært vanskeleg skal drifta gå sin gang. Administrasjonssjefen vil likevel rå til at det vert innført tilsettingsbegrensingar i alle andre stillingar. Alle stillingar som vert ledige, enten ved permisjon eller at tilsette sluttar, skal i utgangspunkt holdast vakant i alle fall ein periode. Alle slike stillingar må godkjennast av administrasjonssjefen før dei kan lysast ut. Innkjøpsstopp Administrasjonssjefen vil ikkje rå til innkjøpsstopp då dette er svært vanskeleg å gjennomføre i praksis dersom drifta skal gå sin gang. Men ein vil likevel be driftsleiarane utsette så mykje av innkjøpa som det let seg gjere, spesielt inventar og utstyr, til hausten for å sjå korleis den økonomiske situasjonen vert.

19 Avslutning Ut frå det driftsnivå vi har i dag og dei signal vi får om statlege overføringar kan vi pr. i dag antyde følgjande avvik frå godkjent budsjett: Mindre statlege overføringar enn budsjettert 4,0 mill. kr Auka renteutgifter 3,0 mill. kr Meirforbruk på drifta 4,0 mill.kr Lønsoppgjer, kostnad utover avsatt sum 4,0 mill. kr I tillegg til dette er det svært usikkert kor stor avkastninga på kraftfondet vert. Det er budsjettert ei inntekt på 11,0 mill. kr, ved utgangen av april har vi eit tap på 3,3 mill. kr. Utviklinga i 2. halvår vil være heilt avgjerande for sluttresultatet. Som orientert om i kommunestyret må det skje eit økonomisk jordskjelv dersom vi skal unngå eit underskott i Det som er usikkert er størrelsen på underskottet. Saksprotokoll i Drifts- og forvaltningsutvalet Behandling: Framlegg til nytt punkt 1 framsett av Arnfinn Stige (Kr.f.) Framlegg I DFU ser alvoret i Vestnes kommune sin økonomiske situasjon. Det blir no arbeidd med forslag til omfattande tiltak der alle område blir vurdert. Dette ventar vi å få lagt fram for kommunestyret Framlegg til nytt punkt 2, framsett av Frode Larsen (Fr.p.) Framlegg II Administrasjonssjefens innstilling tas ut inntil konsekvensene av dette tiltaket blir utredet, og at eventuelle besparelser/konsekvenser blir belyst i kommunestyret. Avrøysting: Det blei røysta punktvis. Punkt 1 i administrasjonssjefen si innstilling fekk: 0 røyster. Framlegg til nytt punkt 1 framsett av Arnfinn Stige (Kr.f.), fekk: 8 røyster Punkt 2 i administrasjonssjefen si innstilling fekk: 0 røyster.

20 Framlegg til nytt punkt 2 framsett av Frode Larsen (Fr.p.), fekk: 8 røyster Vedtak: Drifts- og forvaltningsutvalet legg saka fram for komunestyret med slik innstilling: 1. DFU ser alvoret i Vestnes kommune sin økonomiske situasjon. Det blir no arbeidd med forslag til omfattande tiltak der alle område blir vurdert. Dette ventar vi å få lagt fram for kommunestyret Administrasjonssjefens innstilling tas ut inntil konsekvensene av dette tiltaket blir utredet, og at eventuelle besparelser/konsekvenser blir belyst i kommunestyret. 3. Vestnes kommunestyre vedtek at det vert innført tilsettingsstopp for alle stillingar utanom turnuspersonale i pleie- og omsorg og undervisningspersonale/barnehage. Administrasjonssjefen får fullmakt til å lyse ut ledige stillingar der det etter ei samla vurdering er funne strengt nødvendig. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Framskrittspartiet v/knut Flølo (Fr.p.) sette fram følgjande framlegg til vedtak: Framlegg I 1. Vestnes kommunestyre vedtek følgjande for å få balanse i drifta. 1.a Det vert innført kjøpestopp f.o.m b Det vert innført inv.stopp f.o.m Som administrasjonssjefen si innstilling. 3. Som administrasjonssjefen si innstilling. Alliansen sette fram følgjande framlegg: Framlegg II Forslag vert lagt fram i møtet Avrøysting: Ved alternativ avrøysting fekk: Framlegg I pkt.1 framsett i møtet: 3 røyster (Knut Flølo (Fr.p.), Mareno Nakken (Fr.p.), Gayle Vestnes (Fr.p.) Framlegg II pkt.1 framsett i møtet: 6 røyster (Øyvind Uren (Ap), Anne Iversen (Ap), Guttorm Kjelsvik (Sp), Siv K. Tomren (Sp), Ellen Andreassen (Kr.f.), Jan Rune Jacobseb (H) Pkt.2 og 3 i administrasjonssjefen si innstilling: Samrøystes vedtekne. Vedtak:

21 Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: 1. Forslag vert lagt fram i møtet Avsatt sum til å dekke ekstra kostnader som følgje av tariffoppgjer 2008 er 11,0 mill. kr. Vestnes kommunestyre finn ikkje rom til å auke denne summen. Dersom kostnaden vert høgre, får driftseiningane dekka tilsvarande mindre, og må sjå på dette som eit ekstra sparetiltak. 3. Vestnes kommunestyre vedtek at det vert innført tilsettingsstopp for alle stillingar utanom turnuspersonale i pleie- og omsorg og undervisningspersonale/barnehage. Administrasjonssjefen får fullmakt til å lyse ut ledige stillingar der det etter ei samla vurdering er funne strengt nødvendig. Særutskrift til: Ingen

22 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/510 Saksbehandlar: Sven Michaelis Dato: Reguleringsplan Helland sentrum - område sør - godkjenning Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling I medhald av plan- og bygningslova 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Reguleringsplan Helland sentrum - område sør med tilhøyrande føresegner slik denne er vist på teikning og tekstdokument datert Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Knut Flølo (Fr.p.) reiste spørsmål om han og Sonja Flølo (Fr.p.) sin habilitet. Planutvalet tok spørsmålet opp til avrøysting: Knut Flølo (Fr.p.) og Sonja Flølo (Fr.p. ) vart samrøystes erklært habil. Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Planutvalet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: I medhald av plan- og bygningslova 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Reguleringsplan Helland sentrum - område sør med tilhøyrande føresegner slik denne er vist på teikning og tekstdokument datert

23 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Forslag til reguleringsplan for HELLAND SENTRUM SØR har vore ute til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova 27-1 pkt. 2. Frist for å komme med merknader til planforslaget var sett til Følgjande merknader ble mottatt: 1. Fylkesmannen Møre og Romsdal Planfag: 1. Krysset ved posten er regulert som køyreveg I forhold til bruksfunksjonen som tettsstadprosjektet legg opp til bør gjennomkøyring i dette krysset... fungere som ein sekundærfunksjon. 2. Paragraf bør ikkje opne for hyblar/leilegheiter i kjellaren. 3. Paragraf 5-2 legg opp til at opparbeidd uteareal.. ikkje skal vere mindre enn 150m2. På grunn av plassforhold i sentrum bør kommunen vurdere ei frikjøpsordning. Tettstadsutvikling 4. Dersom kommunen ønskjer ei hamnevandring langs sjøgata, må 90 gr. parkering endrast til langsgåande parkering. ellers tar hamnevandring av arealet som er regulert til sjøareal småbåthamn. Kommentar: Til 1.: Krysset er endra (primærfunksjon gangveg). Til 2.: Føresegner er endra (..ikkje tilatt å bruke kjellaren til bustad/hyblar ). Til 3.: Kommunesenteret er lite og avstand til friområde er kort, slik at det per i dag ikkje er nødvendig å vurdere ein frikjøpsordning for uteareal. Føresegnene er endra frå skal til bør og er i tillegg formulert slik at utearealet også kan utformast som felles terrasse/takhage. Til 4.: I området for hamnevandring viser planen langsgåande parkering. Langs resten av Sjøgata er det ikkje planlagt hamnevandring, men tradisjonelt fortau. 2. Kystverket 1. Framlegg til føresegner for F1 og F2 tillet aktivitet som vi ser vil generere aktivitet i trafikkområdet i sjø, dvs. hamnebassenget... vi bed.. kommunen sjå til at verken tilkomst til, eller bruk av småbåthamn får reduserte vilkår,.. manøvreringsareal. 2. Vi finn at 6 må vere noko meir presis Vi føreset såleis at føresegna ikkje gjeld for området småbåthamn, kai, molo. 3. Etter vårt syn bør landområdet av småbåthamn framstillast meir detaljert, evt. bør det setjast krav om bebyggelsesplan for området areal for parkering, kvar evt. bygg skal plasserast.. Kommentar: Til 1.: Føresegner er supplert med 6b. Til 2.: Føresegner er endra og er meir presise. Til 3.: 4 stiller krav om utomhusplan som skal vise plassering av bygg, parkering og andre terrenginngrep. Området er eit privat småbåtanlegg, som såleis skal utviklast i privat regi. 3. Statens vegvesen: Ingen merknader.

24 4. Vestnes Næringsforum Vestnes næringsforum uttaler seg i hovudsak positivt til planforslaget. Dei meiner at hvis noen ønskjer å bygge ut forretningslokalar også i 2. etasje, bør det være muligheiter for dette. Dei ønskjer seg ein formuleringsendring i 5, de andre etasjane skal i all hovudsak nyttes til kontor eller bustad. Kommentar: Føresegnene er endra. 5. Vegar Storvik, entreprenør for gbnr 46/37 (Vestnes Park) 1. Han stiller spørsmål om utforming av toppetasjen. 2. Han peikar på formulering i 5 (150 m2 uteareal) som er vanskeleg å gjennomføre for alle i sentrum. 3. Han reiser spørsmål om det gjeld like parkeringskrav for kontor og alle forretningstypar. 4. Han ber om presisering av føresegner når det gjelder plassering av bygg (avvik frå byggegrensa i frå 2. etasjen). Kommentar: Til 1.: Føresegnene er endra ( møne/saltak eller inntrekt toppetasje ). Til 2.: Sjå merknaden frå MR Fylke, kommentar 3. til 3.: Krav til parkering ble ikkje endra. (vedtak KST 0167/04, Vedtekter til PBL 69 nr 3 og 4) 6. Sollaug, May Britt, Jan Robert og Siv Iren Larsen 1. Dei meiner at det nye og breiare gatetunet gjennom sentrum ned til Sjøgata reduserer talet på parkeringsplassar på deira eigedom samt at ny byggegrense reduserer framtidig muleg tomteutnytting. Vidare at dette medfører verdiforringing av tomta. 2. Dei stiller spørsmål om ikkje den nye byggegrensa (som går ut i spiss vinkel frå Kirkeslettbygget ) på Søraastomta heller burde gå rett fram. Vidare stiller dei spørsmål om kvar Vestnes Park sitt nybygg skal ha innkjørsel? Dei meiner det nye forslaget til reguleringsplan vil gjere det trongt og kaotisk for varelevering og manøvrering av trailerar. Kommentar: Til 1.: Adm.sjefen meinar det er nødvendig å knytte saman den nye Byparken med Sjøgata via ein rimelig brei korridor (9m mellom byggegrensene, herav 5m til formålet gatetun/gangveg). Vestnes kommune har dessverre ikkje sikra seg nødvendig areal for ein slik korridor. I ein prosess med gjennomføring av heilskapeleg sentrumsplanlegging, må Vestnes kommune både ta omsyn til den enkelte private eigedom og til fellesskapet sine interesser. I praksis vurderer adm.sjefen ulempene for grunneigaren i dette tilfellet som svært små, sidan arealet også i framtida må brukast som trafikkareal for å sikre tilkomst til bygg og parkering. Situasjonen blir såleis den same som i dag og representerer dermed inga verdiforringing. Snarare vil ei slik etablering av gatetun gjere området meir attraktivt. Parkering kan skje på same måten som i dag, med den forskjellen at parkeringa som er vist på planen er trekt sørover av omsyn til den nye byggegrensa. Utifrå desse vurderingane er det derfor ingen grunn til endring av plan og føresegner. Til 2.: Utforming av den nye byggegrensa( Søraas-tomta ) tar omsyn til ønskeleg fortetting i området. Utforminga på parkeringsplassen i dag er lite effektiv og dannar ikkje ein passende plasstruktur i forhold til den gamle riksvegen og den nye byparken. Å føre byggegrensa i spiss vinkel rundar plassen av og gir den ein meir spennande

25 geometri. Det vil ikkje føre til færre parkeringsplassar. Manøvreringsarealet blir noko mindre, men tilstrekkelig (også for varelevering). Grunneigarane av Vestnes butikksenter, Kirkeslettbygget og Søraastomta, som i hovudsak er berørt av desse endringane, er einig om dette (ref. drøfting med sentrumsnemnda hausten 2006 ). Tilkomst til Søraastomta (garasje) er mest ønskeleg på sørvesthjørnet av tomta men må avklarast i drøftinga av rammesøknaden. Tilkomsten er likevel avgrensa i planen og er berre muleg via den eksisterande parkeringsplassen (på vestsida). Utifrå desse vurderingane er det derfor ingen grunn til endring av plan og føresegner. For å i møtekomme grunneigarens behov og unngå framtidige konfliktar ble det gjennomført eit drøftingsmøte med grunneigarane Larsen. Med småe justeringar i planen kunne ein arbeide fram ei løysning som ble akseptert av grunneigarane. Det var ikkje reist motsegn til reguleringsforslaget. Med dei tilpassingane som er nemnt ovanfor, som også har vore drøfta med Møre og Romsdal fylke, låg det til rette for kommunal eigengodkjenning av reguleringsplanen. I DFP-møte ( ) ble saka trekt på grunn av: 1. manglande avklaring av framtidig bruk av Livneset (mulig plassering av brannstasjonen) 2. manglande avklaring av bruksmuligheiter/restriksjonar (biltrafikk, parkering, varelveranse) av gatetun-området (Kjøpmannsgate og Tverrforbindelse) Reguleringsplanen skulle settes på venteliste inntil plassering av brannstasjonen er avgjort og sentrumsnemnda har utarbeidet eit endelig prosjektforslag for området. I løpet av 2007/2008 har fleire grunneigarar i sentrumsområdet fremja utbyggingsprosjekt for delar av området (Søraastomt, Kataholmen-Sjøgate, Lars-Westnes-tomt). Utryggleik om framtidig regulering av området blir meir og meir til ein bremse for disse prosjekter. Kommunen bør derfor i interesse av ei kontinuerlig utvikling/næringsutvikling i sentrum jobbe vidare med denne reguleringsplanen. I 2007/2008 har arbeidet for å finne ein ny plassering for brannstasjonen ikkje ført til eit endelig vedtak (sist i Kommunestyret ). Adm.sjefen meinte derfor at området Livneset må ein ta ut av planområdet. Semtrumsnemnda har i 2007 i lag med arkitektkontoret CUBUS utarbeidet eit skisseprosjekt som viser ei løysning for bruken av gatetun-området. Basert på denne løysninga ble det formulert nye føresegner som regulerer trafikken i området ( 6-3 Gatetun). Med slike endringar ble reguleringsplanen lagt ut til offentleg ettersyn for 2. gong. Frist for å komme med merknader til planforslaget var sett til Følgjande merknader er mottatt: 1. Møre og Romsdal Fylke: ingen merknader 2. Statens vegvesen: ingen merknader 3. Fiskeridirektoratet: ingen merknader 4. Kystverket (vedlegg 1): Kystverket aksepterer eigengodkjenning av planen når følgjande punkt rettes opp:

26 - føresegner 4, ordet Fyllingsarbeid bli erstattast med Arbeid/tiltak - 6, Trafikkområde på land rettast til Offentleg vegareal - det skal tilførast nytt avsnitt 6-1, Offentleg havnareal må endrast, fortøying er i utgangspunk bare tillatt inntil kai skal bli til fortøying er bare tillatt inntil kai - teiknforklaring må endrast, Småbåthavn, Havn, Kai skal bli til Havn (Molo, Kai) - på plankart må det påførast ordet kai på austsida av F1 og F2 Kommentar: Plankart og føresegner ble endra. 3. Lars Westnes (vedlegg 2 og 3): Han kritiserer plasseringa av gatearealet mellom gbnr 46/40 og gbnr 46/39. Gatearealet ligger i den siste planløysninga fullstendig på hans eigedom, gbnr 46/40. Han meinar at kommunen skulle plasserast arealet midt i mellom disse 2 grunneigarane. Kommentar: Kommunen har vurdert plasseringa av gatearealet etter behov for leidningar og i samsvar med resten av vegsystemet i sentrum. Med omsyn til dagens leidningskvalitet og framtidige vedlikehaldsmuligheiter blei det funnet ein delvis ny traseføring mellom gbnr46/40 og gbnr 46/39. Gatearealet ble plassert etter den nye leidningstraseen og ligger nå slik at 2/3 er på gbnr46/40 og 1/3 er på 46/39. Oppsummering Det er ikkje reist motsegn til reguleringsforslaget. Med dei tilpassingane som er nemnt ovanfor ligg det til rette for kommunal eigengodkjenning av reguleringsplanen. Vurdering: Administrasjonssjefen meiner at det no ligg til rette for at reguleringsplanen for Reguleringsplan Helland sentrum - område sør kan eigengodkjennast. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Innspel - Reguleringsplan Helland sentrum - sør 2 Møtereferat - byggeprosjekt Bjørn Flate 3 Kommentar og rettelse til møtereferat 4 Reg.bestem. Helland sentrum syd Plankart Helland sentrum syd

27 KYSTVERKET MIDT-NORGE Vestnes kommune 6390 VESTNES Deres ref Vår ref Arkiv nr Saksbehandler Dato 2089/ / Oddbjørn Sæther Høringsuttalelse - Reguleringsplan Helland sentrum - Plan 66 - Område syd Vestnes kommune - Møre og Romsdal fylke Viser til oversendingsbrev av med vedlegg. Etter vedtak i det faste planutvalget sak nr 23 er planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn/sendt på høring. Planen omfatter areal ved og i sjøen. Kystverket skal ved behandling av kommunale arealplaner ta vare på formålet i "Lov om havner og farvann mm av 8 juni 1984 nr 51 ". Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdselen. Kystverket viser til vår tidligere planuttalelse av Det nye planforslaget er fortsatt ikke avklarende. Kystverket aksepterer at planen egengodkjennes under forutsetning av at følgende punkt rettes opp slik: Bestemmelse 4 - Fellesføresegner Kapittel om Fyllingsarbeid. Ordet "Fyllingsarbeid" i de opplista punkta nedover rettes til "Arbeid/tiltak i sjø". (Vi gjør oppmerksom på at søknadsplikten gjelder både fyllinger, kaier, flytebrygger, utdyping, rør//ledninger i sjø m.m) Tegnforklaringen i kartet: Off.trafikkområder (mørk grå farge) viser Småbåthavn, Havn, Kai. Vi kan fortsatt ikke se hva som skiller mellom de ulike benevningene. Kommer heller ikke fram av bestemmelser. Ordbruken i tegnforklaringen rettes til: "Havn (Molo og Kai)". Bestemmelse ^ 6-1 "Trafikkområde på land (ikke småbåthavn, havn, molo)" rettes til: "Offentlige vegareal" og med første setning slik: Vegareala skal opparbeides... Nytt avsnitt tilføres under 6-1: Offentlig havneareal med ny bestemmelse: Formålet omfatter areal til molo for skjerming av innseilingen og havnebassenga på innsida. Videre omfatter det områder vist med påtegningen Kai på kartet, hvor kai skal tillates langs KYSTVERKET MIDT-NORGE Sentral postadresse: Kystverket, Serviceboks 2, Telefon: Internett: ALESUND Telefaks: E-post: post@kystverket.no Besøksadr.: Nørvevika, ALESUND Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.Nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

28 formåla Fl og F2. Kaier skal ha sikker utførelse med nødvendige kaiskjørt, kaifrontlist og fortøyningsanordninger tilpasset de båtstørrelser havna tilrettelegges fora Plankartet: Påføres ordet "Kai" på de 2 mørkegrå områda langsmed østsiden av Fl og F2. Dette er de eneste områda vi kan se av plankartet som signaliserer kai nevnt i bestemmelsen 6-3, første setning. Bestemmelse 6-3: Første setning endres som følger: "Fortøyning er bare tillatt inntil kai". Bestemmelse 8 må rettes slik: rettes til 8-1. Søknader for tiltak i/over sjø innenfor planområdet sendes til lokalt havnedistrikt, Molde og Romsdal havn IKS, for behandling etter havne og farvannsloven. Eventuelle dispensasjoner fra plan eller endringer av plan sendes Kystverket. ********** Egengodkjent plankart og bestemmelser sendes Kystverket, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Med hilsen Terje B. Misund Avdelingssjef Plan og forvaltningsavdelingen Kopi til : - Molde og Romsdal Havn IKS, Pb 281, 6401 MOLDE Side 2

29 VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Notat Til: Øyvind Uren Kopi : Lars Paul Westnes Bjørn Flate Vår ref. Saksbehandler / tittel Dato 2973/2008 Sven Michaelis planlegger Møtedato: 25.mars kl Møtested : Vestnes rådhus Frå: Sven Michaelis møtereferat - byggeprosjekt Bjørn Flate Thema: Orientering om byggeprosjekt på gbnr 46/40 Bjørn Flate orienterte om storleiken, plassering og bruk av byggeprosjektet sitt. Produksjon (utan støy, lite sjenerande) og parkering i kjellaren Slag i 1. etasje Leilegheiter i 2. etasje Bygningen skal reises i same bredde som Smia -restaurant i dag (ca. 16m) og trekkast frå Smia nedover til Sjøgata (avstand frå Sjøgata ca. 9m, 3 m fortau, 6m parkering) Lars Westnes kritiserte plasseringa av gatearealet mellom gbnr 46/40 og gbnr 46/39. Han meinar at kommunen skulle plasserast arealet midt i mellom disse 2 grunneigarane. Kommunen skal vurdere plasseringa etter behov for ledninger og i samsvar med resten vegsystemet i sentrum. Kommunen påpeikte at Bjørn Flate må vurdere parkeringsbehovet for prosjektet sitt og finne fram til ei løysning i lag med kommunen. Helsing Sven Michaelis planleggjar - 1 -

30 Page 1 of 1 Hei Sven! Takker for referatet. Mulig undertegnede ikke har framlagt tydelig nok antall etasjer i bygningen, men dette fremkommer: - kjelleretasje med parkering og produksjon / lager - 1. etg. utstilling og salg - 2. etg. kontorer / eller andre tjenester - 3. etg. leiligheter På nåværende tidspunkt ønsker vi ikke å kopiere og dele ut grunnlagstegninger på bygget. Siden kommunen anlegger en gate i forbindelse med nybygget og som skal gå fra Kjøpmannsgata og til Sjøgata, mister en delvis muligheten til parkering øst for bygningen. Dette må taes med under nye drøftinger om parkeringsareal for et event. nytt bygg av denne størrelsen. Med vennlig hilsen Badinteriør Bjørn Flate Kopi sendt Lars Westnes Fra: postmottak@vestnes.kommune.no [mailto:postmottak@vestnes.kommune.no] Sendt: 27. mars :02 Til: sven michaelis; bjørn flate Emne: møtereferat - byggeprosjekt Bjørn Flate Sender med dette møtereferat. Hilsen Sven Michaelis file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2008\03\28\4055.html

31 VESTNES KOMMUNE Bygg og planarbeid REGULERINGSPLAN FOR Helland Sentrum område sør REGULERINGSFØRESEGNER Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. Planområdet vert regulert til følgjande formål: Byggeområde (pbl 25 pkt. 1): Offentleg trafikkområde (pbl 25 pkt. 3) Friområde (pbl 25 pkt. 4) Fellesområde (pbl 25 pkt. 7) Spesialområde (pbl 25 pkt. 6) 1 Forretning/Kontor/Bustader Forretning Kjøreveg Gang-/sykkelveg Gatetun Anna vegareal Hamneområde Trafikkområde i sjø/vassdrag Park, turveg, leik Felles avkjørsel Felles parkering Privat Småbåthamn (land- og sjøgrunn) Utkast: Verknad av reguleringsplanen Etter at planen er vedtatt i medhald av pbl 27-2 er den bindande for alle tiltak som er nemnt i lova sine 81, 86a, 86b og 93 innafor planområdet. Det same gjeld frådeling til slike formål. Det kan ikkje gjennom private servituttar eller avtalar opprettast forhold som er i strid med gjennomføringa av planen. Reguleringsplanen for Helland sentrum område sør og desse føresegnene erstattar eldre reguleringsplanar med tilsvarande føresegner. 3 Avvik og dispensasjon Avvik og endringar frå planen skal i hovudsak behandlast som reguleringsendring. Det faste utvalet for plansaker i kommunen kan, når konsekvensen av ei endring er svært avgrensa, vedta denne som mindre vesentleg. Jfr. pbl

32 Det faste utvalet for plansaker i kommunen har myndigheit til etter pbl 7 å gje dispensasjon frå reguleringsplanen og desse føresegnene. Det er eit vilkår at det kan dokumenterast særlege grunnar for slikt avvik. Bygningsutforming Utomhusareal Tilgjengelighet Kulturminne Arbeid/tiltak i sjø Støy Søppel 4 Fellesføresegner Planar for nye bygg eller vesentlege ombyggingar skal vise dei estetiske kvalitetane både i sjølve bygget og dette sett i samanheng med dei tilgrensande områda. For tiltak innafor planområdet skal det saman med byggesøknad også leverast plan for ubebygd del av tomta og fellesområde (utomhusplan) i målestokk 1:500. Utomhusplanen skal vise: Plassering av bygningar, garasje og biloppstillingsplassar, herunder høgdeplassering målsett ved inngangspartiet/sokkel. Utnytting av fellesareal for leik, parkeringsløysingar og anna disponering av ubebygde delar av private og fellesareal - også terrengplanering og støttemurar med gitt høgde der terrengtilhøva krev slike tiltak. Utomhusarealet skal ferdigstillast samtidig med bygget. Det skal tilretteleggast for god tilgjengelighet for rørslehemma og andre kategoriar funksjonshemming både i bebyggelse, utomhusareal og trafikkområde. Etter kulturminnelovens 14 tredje ledd samt 8 anna ledd, er tiltakshavar pålegget aktsomhet- og meldeplikt ved mistanke om eller funn av kulturminnar under arbeida. Før arbeid/tiltak i sjø og vassdrag kan gjennomførast, skal det gjevast løyve etter Lov om havner og farvann ( nr.51). Fyllingsarbeid i sjøen skal til ei kvar tid skje slik at det ikkje fører til forureining og tilslamming av sjøområda. For alle bygg som inneheld rom for varig opphald eller arbeidsplassar som blir utsette for vegtrafikkstøy, skal det ved byggemelding leggast fram berekningar som visar at støybelastninga ligg innanfor gjeldande grenseverdiar. I kvart kvartal skal grunneigarar bestemme ein fellesareal som skal brukast til utplassering av felles avfallsstasjonar og returpunkt for søppel. 5 Byggeområde 5-1 Forretning/Kontor/Bustader. I området kan det oppførast bygningar for forretningar, mindre handverksbedrifter, kontor, samt bustader med tilhøyrande anlegg. Bygningane kan utførast som samanhengande bygningar. 2

33 Område FB7-FB11 Trafikkareal Uteareal Bygningane skal ha forretningsverksemd i 1. etasje. Dei andre etasjane skal i all hovudsak nyttast til kontor eller bustad. Det er ikkje tillatt å bruke kjellaren til bustad (hyblar/leilegheiter). Bygningar skal på gateplan plasserast innanfor byggegrensa. Overliggande etasjar kan trekkast inn i frå byggegrensa eller alternativ overskride denne (maks. 2 m). Bygningar kan førast opp med største høgde frå terreng til møne eller topp på 17 meter frå høgdekote 3 i plangrunnlaget. Bygningar skal ha møne/saltak eller ha inntrekt toppetasje. Det skal på eigen grunn settast av nødvendig areal til av- og pålessing og parkeringsplass for ein bil pr. 50 m 2 golvareal forretning (salgsareal/publikumsareal), ein bil pr. bueining pluss 0,25 bil pr. bueining til gjesteparkering. Hotell skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil pr. rom, restaurantar o. l. for ein bil pr. 10 sitjeplassar. Alternative parkeringsareal/-plassar skal dokumenterast med kopi av evt. avtale. Det er ein føresetnad at det i tilknyting til bustader blir opparbeidd utearel på min. 5m 2 pr. bustad. Slik areal bør ikkje vere mindre enn 150m 2 og kan også utformast som felles terrasse/takhage. Område F1, F2 Plankrav Trafikkareal 5-2 Forretning. I området kan oppførast bygningar for forretning i samanheng med reiseliv og turisme. Bygningar skal orientere seg i storleik, utforming og farge etter den eksisterande Sjøbua. Møneretninga skal vere tilnærma vinkelrett på sjøen. Bygningar skal førast opp med største høgde frå terreng til møne eller topp på 7 meter frå høgdekote 2 i plangrunnlaget. For felta F1 og F2 er det stilt krav om bebyggelsesplan, som skal godkjennast av det faste utvalet for plansaker, før byggeløyve blir gitt. Bebyggelsesplanen skal vise: plassering av bygningar, medrekna høgdeplassering målsett ved inngangspartiet. høgde og møneretning, og annan disponering av ubebygde deler av private tomter og fellesareal. Planen skal også vise ev. eksisterande trær som skal bevarast og terrengplanering/støttemurer med gitt høgde, der terrenget krev slike tiltak. tilkomstvegar. Område der tekniske anlegg og andre terrenginngrep får konsekvensar for vegetasjonen. Som vedlegg til bebyggelsesplan skal det sendast inn utomhusplan i 1:500 etter 4. Det skal på eigen grunn settast av nødvendig areal til av- og pålessing og parkeringsplass for ein bil pr. 50 m 2 golvareal forretning (salgsareal/publikumsareal). Hotell skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil pr. rom, restaurantar o. l. for ein bil pr. 10 sitjeplassar. Alternative parkeringsareal/-plassar skal dokumenterast med kopi av evt. avtale. 3

34 6 Offentleg trafikkområde Inndeling 6-1 Offentleg vegareal Vegareal skal opparbeidast med slik inndeling av køyreveg, gang- /sykkelveg og parkeringsareal som vist på plankart. Brann-, sjuke-, flytte- og renovasjonsbilar kan trafikkere på gang - /sykkelvegar når dette er nødvendig. Inndeling 6-2 Offentleg hamneareal Formålet omfattar areal til molo for skjerming av innseilingen og hamnebassenga på innsida. Vidare omfattar det områder vist påteikninga Kai på kartet kor kai skal tillates lang formåla F1 og F2. Kaier skal ha sikker utføring med nødvendige kaieskjørt, kaiefrontlist og fortøyingsanordningar tilpasset den båtstorleiken hamna tilretteleggast for. Utforming Gatetun sone 1 Gatetun sone Gatetun Områdane skal være tilgjengelig med rullestol. All møblering skal være gjennomgåande for de ulike deler av gågata slik at lysarmaturar, gatemøblar, søppelkasser, vegetasjon, treomramninger og pullerter kan gjenkjennes langs hele gate. Møbleringa skal holde høy kvalitet og tåle daglig røff bruk og vinterklima. Belegg skal holde høy kvalitet, og ha stor innslag av lokale og regionale materialar i gatebellegningen. Det skal tilstretes ein variert materialbruk med avstemte fargevariasjonar. Ved nyplanting bør det i hovudsak velgast busker og trær med lite pollenutslipp. Området regulerast til formål gatetun. Det viktigaste moment i området er trafikksikkerleiken for myke trafikantar, og det nye kjøremønsteret må i størst mulig grad ta omsyn til fotgjengarar og syklistar. Området er kjørbar og det tillates varelevering og kjøring som tilkomst til parkeringsplassar. Kjøringa skal forgår med lav tempo (10 km/h) og med mest mulig omsyn til myke trafikantar. Det tillates kjøring inn og ut Kjøpmannsgate ( sone 1) og frå Kjøpmannsgate til Sjøgate. Området regulerast til formål gatetun. Innanfor området tillates varelevering innanfor tidsrommet 7-12 måndag til laurdag. Brannbil, sjukebil og politi frita frå disse restriksjonane. Innanfor området tillates kjøring med lastebil. For handlende på Torget tillates kjørsel med varebil. Ved innkjørsel til gågate plasserast det skilt som orienterer om tidspunkt for varelevering og om nødvendig det leggast til rette for flyttbar/ låsbar fysisk stengsel for å kunne forvalte disse restriksjonane. Det leggast for resten til rette for skilting i det omfang det er nødvendig. 4