INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE NORD RHF, DEN 27. APRIL 2005

Transkript

1 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Styrets medlemmer og varamedlemmer i Helse Nord RHF INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE NORD RHF, DEN 27. APRIL 2005 Det vises til tidligere avtalt møteplan. I samråd med styreleder innkalles det herved til styremøte i Helse Nord RHF onsdag, den 27. april 2005 fra kl på Fru Haugans Hotell, Mosjøen. Etter behandling av styresak og lukkes styremøte for offentligheten for behandling av styresaker og/eller orienteringer som er unntatt offentligheten. Det åpne styremøte starter igjen ca. kl Vedlagt følger saksdokumenter til styrets møte. Eventuelle forfall bes meldt Helse Nord RHF s administrasjon, styresekretær/adm.leder Karin Paulke på tlf Vel møtt. Med vennlig hilsen Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: Helse Nord RHF Sjøgata Epost: postmottak@helse-nord.no 8038 BODØ Organisasjonsnummer:

2 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK GODKJENNING AV SAKSLISTE Møtedato: 27. april 2005 I samråd med styreleder inviteres styret for Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for styremøte, den 27. april 2005: Sak Godkjenning av saksliste Side 2 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 18. april 2005 Side 3 Sak Hålogalandssykehuset HF oppnevning av nye Side 7 styremedlemmer Sak Stab- og støttefunksjoner: Organisering av IKT-funksjonen i Side 8 Helse Nord Sak Søknad om etablering av sykehusseksjon ved Side 25 Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad AS Sak Policy for bruk av private aktører i Helse Nord Side 32 Sak Kommersialisering av forskningsresultater behov for felles Side 42 regelverk Sak Etablering av kontrollkomité Side 48 Sak Endring av geografiske ansvarsområder for helseforetakene Side 50 Sak Videre utvikling av ambulansetjenesten i Helse Nord Side 55 Sak Orienteringssaker Side Informasjon fra styreleder til styret muntlig Side Informasjon fra adm. direktør til styret muntlig Side Fordeling av midler til kronikersatsning Side Modernisering og utbygging av Nordlandssykehuset Bodø Side 67 oppfølging av styresak , tilbakemelding 5. Evaluering omstilling og nedbemanningsprosesser i Side 71 foretaksgruppen perioden 2003/ kvartalsrapport Helse Nord Side Økonomisk bæreevne i forhold til investeringsplan Side Tiltaksplan Psykisk Helse Side 111 Sak Referatsaker Side Brev av 8. mars 2005 fra Troms Fylkeskommune ad. de eldres brukerrepresentasjon Sak Eventuelt Side 114 Bodø, den 20. april 2005 Lars Vorland Adm. direktør 2

3 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 18. APRIL 2005 Møtedato: 27. april 2005 PROTOKOLL STYREMØTE 18. APRIL 2005 Styret for Helse Nord RHF avholdt styremøte, den 18. april 2005 fra kl til kl Møtet ble avviklet som telefonmøte i Helse Nord RHF s lokaler i Bodø. Til stede på telefon: Styreleder Olav Helge Førde, styremedlem Stig Fossum, Anders Eira, Lisbeth Flågeng, Nina Schmidt, Bente Christensen, Kari B. Sandnes og Odd Oskarsen. Fra administrasjonen: Adm. direktør Lars Vorland, styresekretær/adm. leder Karin Paulke, informasjonssjef Kristian I. Fanghol og kst. organisasjonsdirektør Edvard Andreassen. Forfall: Johan Petter Barlindhaug. STYRESAK GODKJENNING AV SAKSLISTE Sak Godkjenning av saksliste Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 16. mars 2005 Sak KLP forslag om omdanning til allmennaksjeselskap Sakspapirene ble ettersendt. Sak Eventuelt Styrets vedtak: Sakslisten godkjennes. STYRESAK GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 16. MARS 2005 Styrets vedtak: Protokoll fra styremøtet, den 16. mars 2005 godkjennes. 3

4 STYRESAK KLP FORSLAG OM OMDANNING TIL ALLMENNAKSJESELSKAP Styremedlem Kari B. Sandnes fremmet følgende forslag: Styremøte utsettes til 19. april 2005 for å avvente arbeidsrettens dom som faller i ettermiddag. Forslaget falt mot tre stemmer (Bente Christensen, Kari B. Sandnes og Odd Oskarsen). Saken ble realitetsbehandlet. Styremedlem Odd Oskarsen fremmet følgende forslag til nytt vedtak: Nytt punkt 1: Med utgangspunkt i at det ikke er oppnådd flertall ved behandlingen i helseforetakene for omdanning av KLP til et AS, slutter styret seg til anbefalingen fra mindretallet i KLP s styre om at KLP omdannes til en gjensidig eid selskap med grunnfondsbevis som kapitalinstrument. Forslaget falt mot tre stemmer (Bente Christensen, Kari B. Sandnes og Odd Oskarsen). Administrasjonens forslag til vedtak pkt. 1: 1. Styret i Helse Nord RHF slutter seg til anbefalingen fra KLP s styre om at KLP omdannes til aksjeselskap. Forslaget falt mot én stemme (Anders Eira). Nytt forslag til vedtak fremmet av styreleder Førde: 1. Styret i Helse Nord RHF viser til brev av fra helseministeren. Styret tar til etterretning at helseministeren ber RHF-styrene støtte anbefalingen fra KLP s styre om at KLP omdannes til aksjeselskap. 2. Styret anmoder representanter fra valgkretsen Helse Nord om å stemme for anbefalingen fra KLP s styre på generalforsamling, den 21.april Styret understreker betydningen av at helseforetakene opptrer samlet i denne saken på generalforsamlingen. Forslaget ble vedtatt mot tre stemmer (Bente Christensen, Kari B. Sandnes og Odd Oskarsen). Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF viser til brev av fra helseministeren. Styret tar til etterretning at helseministeren ber RHF-styrene støtte anbefalingen fra KLP s styre om at KLP omdannes til aksjeselskap. 4

5 2. Styret anmoder representanter fra valgkretsen Helse Nord om å stemme for anbefalingen fra KLP s styre på generalforsamling, den 21.april Styret understreker betydningen av at helseforetakene opptrer samlet i denne saken på generalforsamlingen. Protokolltilførsel til styresak : Ansattes representanter beklager at flertallet i Helse-Nord ikke velger å utsette behandlingen av denne saken i påvente av Arbeidsrettens dom i KLP saken. Vi tar også sterk avstand fra at Helseminister Ansgar Gabrielsen gjør dette til en politisk sak og kommer med instruksjoner utenfor et foretaksmøte. Helseministerens trussel om inngripen via foretaksmøte(r) viser med all tydelighet at han ikke har tillit til at styret behandler saken på en objektiv og hensiktsmessig måte. Helseministerens inngripen i saken er med på å undergrave styrets autoritet i saker av betydning. I behandlingen av denne saken i Helseforetakene er det 2 foretak som stemmer for Grunnfondsbevis og et tredje foretak hadde stemmelikhet slik at styreleder bruker sin dobbelstemme,( jfr. Lov om Helseforetak med mer 27), for å få til et flertall for AS, stemmetallene viser da at det totalt er 20 stemmer for AS og 20 stemmer for Grunnfondsbevis. Det er derfor vanskelig å gi representantene fra foretakene en anmodning om å opptre samlet i denne saken. Vi håper likevel at de tar med seg disse synspunkter sett fra ansatte i foretakene: KLP bygger på ideen om sosial og økonomisk trygghet for arbeidstakere og på et fellesskap mellom norske fylkeskommuner, kommuner og offentlig tilknyttede virksomheter. Det er som en del av det norske velferdssystem, noe langt mer enn en bedrift og et marked. Det har også vært en bærende ide i KLP at de ansatte selv skal være med å ta ansvar for utviklingen av pensjonsordningen de betaler inn til, og i styring og kontroll av hvordan pensjonsmidlene forvaltes. Selskapet er et av de meste vellykkede resultatene av forretningsdrift med utgangspunkt i offentlig virksomhet. KLP er tjent med eiere som har et allsidig formål med sitt eierskap. Pensjon og investeringer handler bl.a. om økonomi, velferd, etikk og finansiering. Et bredt samfunnsbevisst perspektiv gir erfaringsmessig også mest lønnsomhet. KLP s egenart som en spesiell tjener av kommuneog helsesektoren, og med et særlig nært forhold til arbeidslivets parter, har utvilsomt vært selskapets sterkeste konkurransefortrinn. En AS-modell medfører at alt eierskap og kontroll overføres til aksjonærene. Kundene vil ikke ha innflytelse på selskapets fremtidige utvikling. Omdanning til et AS vil være en kortsiktig løsning der KLP settes i spill. Utenlandske aktører vil kunne kjøpe opp KLP og flytte styringen av selskapet til utlandet. En AS-modell er derfor ingen god løsning for forvaltning av pensjonskapitalen for de ansatte i spesialisthelsetjenesten, og svekker tryggheten for våre framtidige pensjoner. 5

6 En fortsatt gjensidig modell, men hvor egenkapitalen omdannes til omsettelige grunnfondsbevis, innebærer at kundene beholder kontrollen over selskapet selv om de velger å redusere sin eierposisjon gjennom salg av grunnfondsbevis. Kundene vil dermed ha full kontroll over selskapets utvikling og forvaltning av pensjonsforpliktelsene. Grunnfondsbevis er et fullgodt kapitalinstrument som ikke setter selskapet i spill. Partene i NAVO Helse-området er enige om å utrede pensjonsforholdene for de ansatte i helseforetakene, under forutsetning av at alle sider av pensjonsforholdene fryses under dette arbeidet. Blant annet er det enighet om at helseforetakene ikke kan skifte leverandør etter någjeldende tariffbestemmelser. Det er helt uakseptabelt dersom helseforetakene ved sin stemmegivning bidrar til at KLP nå omdannes til AS, for dermed å legge til rette for salg/fusjon av selskapet. Ansattes representanter mener at KLP også i framtida må bestå som et selvstendig, gjensidig og norskeid selskap. Dette gir størst trygghet for de ansattes pensjoner. Vi støtter en modell med grunnfondsbevis, som både sikrer tilgang på kapital og fortsatt kundeinnflytelse. En slik endring, der arbeidstakerne er enige, vil være i samsvar med tariffbestemmelsene. Kari B. Sandnes /s/ Odd Oskarsen /s/ Bente Christensen /s/ STYRESAK EVENTUELT Ingen saker ble fremmet. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Protokoll fra styremøtet, den 18. april 2005 godkjennes. Bodø, den 20. april 2005 Lars Vorland Adm. direktør 6

7 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK HÅLOGALANDSSYKEHUSET HF OPPNEVNING AV NYE STYREMEDLEMMER Møtedato: 27. april 2005 Styremedlemmer i Hålogalandssykehuset HF, Aud Nergård og Kjersti O. Sæther, har trukket seg fra sine verv. Samtidig har styreleder Einar Hannisdal bedt om å bli fritatt fra sitt verv, siden han slutter i stilling som fagdirektør før sommeren. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Som styremedlemmer i Hålogalandssykehuset HF for perioden 27. april 2005 og fram til valgperiodens utløp oppnevnes velges som styreleder, og velges som nestleder. Bodø, den 20. april 2005 Lars Vorland Adm. direktør 7

8 Saksbehandler: Bjørn Nilsen, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK STAB- OG STØTTEFUNKSJONER: ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Møtedato: 27. april 2005 Formål/sammendrag Helse Nord RHF gjennomførte våren 2004 et prosjekt om fremtidig organisering av stab- og støttefunksjoner i regionen. Resultatet av arbeidet ble presentert styret i styresak Her foreslås ytterligere beslutninger om modell for organisering, organisasjonsform, lokalisering og personellmessige implikasjoner knyttet til IKT. På bakgrunn av den utvikling som har vært i arbeid med saken foreslås her en modell for organisering som går lenger enn styrevedtaket i innhold og omfang mht. til å etablere en felles regional IT organisasjon Helse Nord IKT. Det er noe ulik vurdering av den foreslåtte løsningen blant helseforetakene. Bakgrunn/fakta I vedtak i styresak ba styret i Helse Nord RHF administrasjonen fremlegge en egen sak om lokalisering av den nye IT-organisasjonen. Høsten 2004 ble det sendt en forespørsel til helseforetakene om lokalisering av nytt driftsenter i regionen. Helse Nord RHF mottok 3 svar fra henholdsvis UNN HF, Nordlandssykehuset HF samt Helgelandssykehuset HF. Besvarelsene fra NLSH og UNN innholdt konkrete forslag til videre utvikling av innholdet og omfang på en ny IT organisasjon i regionen. Disse synspunktene gjorde det nødvendig å gjennomføre dialoger med helseforetakene for om mulig å ta et ytterligere samlende og mer omfattende grep omkring IKT i regionen. I saken omhandles fire tema; modell for organisering av IKT i Helse Nord,, organisasjonsform, lokalisering samt personellmessige implikasjoner. Modell for organisering av IKT-funksjonen i Helse Nord Lokalisering av den nye IKT-enheten var basert på Modell A som organiseringsalternativ, jfr. styrets vedtak, med eventuelle tillegg hvis dette skulle fremkomme i det oppfølgende prosjektet. Enheten skulle etableres som en sentralisert organisasjon, jfr. sluttrapporten fra Stab/støtte prosjektet vedrørende IT. I dialog med helseforetakene har vi vurdert muligheten for etablering av en større enhet enn skissert i opprinnelig styrebeslutning. Konklusjonen er at det er en betydelig villighet og ønske om å se de samlede IT-ressurser i regionen under ett. Standpunktene varierer mht. hvor raskt en bør gå fram i etableringen.. I eget høringsnotat har Helse Nord RHF bedt om synspunkter på en ny organisering av IKT funksjonen i Helse Nord. Den foreslåtte modellen var basert på en felles regional IKT enhet med desentral lokalisering av personellressursene. Hovedkontoret var foreslått lagt til Tromsø. For øvrig var det forutsatt at oppgaveløsningen kunne skje desentralisert på områder hvor det var hensiktsmessig. Det er lagt til grunn at samtlige personellressurser overføres til den nye organisasjonen. 8

9 Helseforetakenes synspunkt på ny organisasjon Høringsuttalelsene fra helseforetakene er vedlagt i fullt format. Helse Finnmark HF Direktøren i Helse Finnmark har i sin uttalelse bl.a. fokusert følgende: Hovedspørsmålet dreier seg om omfang/fart i arbeidet med å etablere en regional IKT-enhet. Helse Finnmark foreslår at det utvikles en felles IKT-organisasjon i to faser. Fase 1 omfatter etableringen av en felles IKT-driftsorganisasjon (NIT-A). Hovedbegrunnelsen fra Helse Finnmark HF er at kompleksitet, usikkerhet og risikobilde ved en slik modell er langt mindre sammenlignet med den alternative modellen. For Helse Finnmark HF er framdrift og forutsigbarhet i dette arbeidet viktig. I fase 2 kan en samlet IKT-virksomhet for Helse Nord RHF etableres basert på behov, erfaringer, teknologiske muligheter, etc. Enheten foreslås organisert som en avdeling tilknyttet Helse Nord RHF. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge fattet i møte den 18, mars følgende vedtak i sak 24/05 Høring stab- og støttefunksjoner: Organisering av IKT-funksjon i Helse Nord: Styret for Universitetssykehuset Nord-Norge HF anbefaler at den felles IKT-funksjon i Helse Nord organiseres etter NIT-A modellen og den sentrale driftsenheten legges til Tromsø, Videre anbefaler styret at det opprettes en prosjektgruppe bestående av it-ledere fra alle helseforetakene i Helse Nord for å få en best mulig gjennomføring av dette Nordlandssykehuset HF I sak til styret for Nordlandssykehuset som skal behandles 25. april foreslås følgende vedtak: 1. Styret ved Nordlandssykehuset slutter seg til forslaget fra Helse Nord om at en felles ITenhet etableres etter modell NIT-B, dvs. en felles desentral enhet med alle ressurser samlet under en organisasjon som en selvstendig juridisk enhet. 2. For Nordlandssykehuset er det uakseptabelt med en modell hvor ansvaret for hele eller deler av IT legges til ett av helseforetakene. 3. Styret ved Nordlandssykehuset ber om at det vurderes som alternativ å gjennomføre et arbeid med utarbeidelse av kravspesifikasjon slik at en variant av modell NIT-A kan realiseres gjennom outsourcing hvor egen juridisk enhet i Helse Nord vil være ett alternativ. Strategisk IT ressurs vil da kunne beholdes i det enkelte helseforetak. Styrets endelige vedtak vil bli distribuert på møtet 27. april 2005 Helgelandssykehuset HF Styret for Helgelandssykehuset HF vedtok på sitt møte 15. april følgende: Styret gir sin tilslutning til at hovedkontoret lokaliseres i Tromsø. Styret forutsetter minst like god kvalitet på tjenesten som i dag, et høyere beredskapsnivå enn i dag og til lavere kostnader for sykehuset. Styret forutsetter videre at det arbeides for å etablere andre felles administrative løsninger i Helse Nord, og at dette sikrer arbeidsdeling og fordeles mellom alle helseforetakene. Før økt sentralisering av IKT iverksettes forventer vi at de økonomiske og driftsmessige konsekvenser utredes 9

10 Hålogalandssykehuset HF Styret gjorde følgende vedtak: Styret ser nødvendigheten av å samordne og effektivisere IKT- funksjonen i Helse Nord Styret anbefaler valg av modell NIT- A som forventes å gi - tjenesteleveranse til en lavere totalkostnad - minimum like god kvalitet som i dag - stabilitet i levering - høyere beredskapsnivå/servicestandard - bedre utnyttelse av kjernevirksomheten med lokal support Fullstendig styresak ettersendes. Drøfting med arbeidstakerorganisasjonene Drøfting med de konserntillitsvalgte er gjennomført. Drøftingsprotokoll ettersendes. Anbefaling av modell for organisering av IKT i Helse Nord Administrasjonen i Helse Nord RHF anbefaler at det etablerer en felles regional IKT organisasjon. Den nye organisasjonen som tar opp i seg samtlige ressurser i de eksisterende IT avdelingene ved alle helseforetakene. I forbindelse med etablering av den nye organisasjonen har Helse Nord RHF i samarbeid med helseforetakene ansvar for å avklare hvilke oppgaver som må ivaretas i helseforetakene (bl. a. strategiske, bestillerfunksjon etc.) og hva som skal ivaretas i felles regional IKT organisasjon.. Forslaget innebærer at samtlige medarbeidere overføres den nye enheten Helse Nord. Dette innebærer at vi foreslår en annen løsning enn det vi tidligere anbefalte og styret i Helse Nord RHF vedtok. Anbefaling av organisasjonsform Tre organisasjonsformer ble i prosjektet vurdert som aktuelle. Dette var: Outsourcing Aksjeselskap Avdeling under RHF Om outsourcing er følgende er trukket frem i tidligere omtalt styresak: Gjennom prosjektperioden ble det klart at det knapt finnes standardiserte prosesser på tvers av foretakene i Helse Nord RHF. Vi anser det derfor uheldig direkte å outsource noen av de tjenestene vi har vurdert slik de i dag fungerer. Det vil være aktuelt å vurdere outsourcing på et senere tidspunkt. Av gjenstående modeller foreslår vi den nye organisasjonen etablert som en avdeling under Helse Nord RHF Helse Nord IKT. 10

11 Som avdeling under RHF kan følgende elementer trekkes frem: Avdelingen etableres innenfor den eksisterende foretaksstrukturen Det forventes at denne organisasjonsformen er mer ønskverdig blant de ansatte i regionen og således redusere motstanden mot og risikoen for implementering. IKT avdelingen vil likebehandles andre helseforetak Ved valg av denne modellen vil Helse Nord RHF stå fritt til på et senere tidspunkt å velge en annen organisasjonsform slik som AS Organisasjonen vil bli etablert i et regulert avtaleområde hvor NAVO modellen automatisk vil inntre. Leveranser kan basere seg på tjenestenivåavtaler Helse Nord RHF ser for seg å etablere klare krav om å hente ut effektiviseringsgevinster/reduksjon av kostnadene ved leveranse av driftstjenester fra den nye enheten ved. Krav om kostnadsreduksjoner på leveranser bør settes til minimum 2-4 % årlig gjeldende fra år 1. Dette er primært. relatert til drift av systemer og infrastruktur. Likeledes er det viktig at denne produksjonsgevinsten er tiltenkt benyttet for håndtering av de fremtidige krav som IT avdelingen vil møte slik som skissert i utredningens avsnitt om Trender og forutsetninger. Anbefaling om lokalisering Basert på de lokaliseringskriterier (se senere i utredningen) som ble benyttet i vurderingen av hovedkontor/driftssenter fremstår Tromsø som den plass i regionen hvor det er naturlig å etablere denne type virksomhet. Personellmessige implikasjoner Som skissert i saken anbefales at en ny felles regional IKT-organisasjon etableres som en desentralisert organisasjon som tar opp i seg de eksisterende IT-avdelingene/medarbeiderne i regionen. I prosessen med å bemanne det nye selskapet anbefales at en forholder seg til de rammebetingelser som fremgår av lover og regler ved virksomhetsoverdragelse. I etableringen av den nye organisasjonen er det en forutsetning at arbeidstaker organisasjonene informeres og medvirker i tråd med de etablerte avtalemessige krav knyttet til denne type prosesser. For å skape best mulig grunnlag for nødvendig omstilling må det kjøres ryddige prosesser der linjeledelsen gis støtte i forhold til det ansvar de har. Likeledes må tillitsvalgte aktivt involveres og det må sikres god informasjonsflyt til de berørte ansatte. Det henvises til overordnede prinsipper for omstilling og nedbemanning i Helse Nord. Konklusjon Her foreslås å etablere en ny felles regional IKT organisasjon Helse Nord IKT som overtar samtlige ansatte i dagens IT-avdelinger i helseforetakene. Organisasjonen etableres som avdeling under Helse Nord RHF med hovedkontor/driftssenterfunksjon i Tromsø. Som grunnlag for konkretisering av styrets bestilling i tråd med styresak vil vi foreslå å legge følgende til grunn Vedtakene skal være retningsgivende for konkretiseringen av den nye IKT-organisasjonen. Endelig vedtak om implementering følger av styrets tidligere retningslinjer og forutsettes konkretisert i et oppfølgende prosjekt hvor resultatet presenteres styret i forbindelse med etablering av avdelingen 11

12 Saken inneholder også et avsluttende kapittel med mulige andre felles prosjekter innen stabsog støttefunksjoner i Helse Nord. Dette vil vi komme tilbake til på et senere tidspunkt.. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Som grunnlag for konkretisering av styrets bestilling i tråd med styresak inviteres styret til å fatte følgende vedtak. Vedtakene skal være retningsgivende for konkretiseringen av den nye IT-organisasjonen i regionen og endelig vedtak knyttet til implementering følger av styrets tidligere retningslinjer og forutsettes konkretisert i et oppfølgende prosjekt hvor resultatet presenteres styret. 1. Det etableres en ny felles regional IKT organisasjon Helse Nord IKT som en avdeling under Helse Nord RHF. 2. Enheten etableres som en desentralisert organisasjon i Helse Nord. Eksisterende ITavdelinger med samtlige ansatte overføres den nye avdelingen jfr. prinsippene ved virksomhetsoverdragelse.. 3. Selskapet etableres med hovedkontor/driftssenter i Tromsø. Oppgaver som kan løses desentralisert vil bli vurdert lagt andre steder. 4. Styret forutsetter at arbeidet med å etablere den nye organisasjonen med ny ledelse starter umiddelbart. Styret ber om en orientering om etablering av den nye organisasjonen på styremøtet i juni. Rapportering på framdrift skjer i forbindelse med hvert styremøte 5. I prosessen med etableringen av den nye organisasjonen er det en forutsetning med tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og at formell medbestemmelse ivaretas i tråd med de etablerte avtalemessige krav knyttet til denne type prosesser. 6. Styret ber administrasjonen i Helse Nord RHF etablere dialog med Helgelandssykehuset HF med den målsetningen å videreutvikle de initiativer som er igangsatt i foretaket med tanke på regional utbredelse. Bodø, den 20. april 2005 Lars Vorland Adm. direktør Trykte vedlegg: Høringsuttalelser 12

13 UTREDNING Historikk Våren og høsten 2002 gjennomførte Helse Nord en prosess for etablering av en felles IT strategi i regionen. Resultatet av denne prosessen ble presentert styret oktober 2002 i styresak I forbindelse med arbeidet ble det gjennomført en kartlegging av IT-miljøene i regionen. Oppsummert fant man følgende forbedringsområder: De fleste HF-ene har begrenset tilgang på IT-ressurser Sterk konkurranse med andre sektorer IT-kompetansen i Helse Nord er spredt På områder som databasedrift, applikasjonsforvaltning og interne nettverk etableres det parallelle kompetansemiljøer som er relativt små Kompetanseprofilene til IT-ressursene er vide Få ressurser krever stor grad av oversikt og spredning på ulike kompetanseområder IT-organisasjonen er sårbar Enkeltpersoners fravær kan skape store problemer på visse områder Det forslås nå å tas ytterligere samordnende grep knyttet til IT-organisering og styring i regionen initiert av Stab/støtte prosjektet. De grep som foreslås gjennomført kan leses til å være mer vidtgående enn hva som er foreslått i den opprinnelige IT-strategien. Administrasjonen i Helse Nord RHF vurderer de forslag som er fremlagt i Stab/støtte prosjektet til å være mer egnet til å realisere de forbedringsområder som ble identifisert i ITstrategien for Helse Nord samt imøtekomme de trender og forutsetninger som beskrives i det følgende. Trender og forutsetninger Generell utvikling av behov i regionen Spesialisthelsetjenesten generelt har en sterkt voksende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette viser seg f eks i at mer medisinsk utstyr blir digitalt mer pasientinformasjon blir håndtert digitalt samhandling internt i spesialisthelsetjenesten og mellom første og andrelinje baseres i større grad på nettbaserte tjenester volumene i digitalt representert informasjon øker radikalt, spesielt innen radiologi etablering av krevende utnyttelse av IKT i heldigitale sykehus krever 24/7/365 drift og support foretakene bruker IKT i prosessforbedringer Konsekvensen av disse endringene er at det stilles strengere leveransekrav til ITorganisasjonen. Det forventes bedre tilgjengelighet og beredskap, det stilles større krav til kvalitet, og volum på IT-leveransene øker fort. I utgangspunktet vil dette føre til en betydelig kostnadsvekst på IT-området, noe man må søke å motvirke med ulike virkemidler. 13

14 Føringer i Helse Nords IT-strategi I tråd med Helse Nords IT-strategi foregår det en stadig sterkere standardisering og konsolidering av de kliniske og merkantile systemene i regionen. Konsekvensen knyttet til dette er at en økende andel av applikasjoner vil bli sentralt driftet og konfigurert stadig likere. Helse Nord arbeider parallelt med dette for å etablere forvaltningsgrupper hvor de funksjonelle brukerne i stadig sterkere grad tar ansvar for applikasjonene og innholdet i disse samt driver videre den funksjonelle/foretnings Oversikt over standardiseringstiltak i Helse Nords IT-tjenester Standardisering av applikasjoner Følgende fellessystemer er implementert Felles lønnssystem - kjøres hos ekstern leverandør (IBM) Felles økonomisystem - kjøres hos ekstern leverandør (Ergo) Turnussystem (NLsH) Kvalitetssystem (NLsH) Følgende applikasjoner er i prosjektfase men ikke implementert Felles Blodbanksystem Felles RIS/PACS Innkjøpssystem Mikrobiologi Følgende apllikasjoner skal utredes for fellesdrift Sympaty patologidatabaser Sentralisering av DIPS drift Standardisering av infrastruktur Felles katalog i regionen Standardisering av IKTtjenesteplattform (Nettverks OS, verktøy for helpdesk, applikasjonsdistribusjon, osv). Andre tiltak: Etablering av informasjonssikkerhetsforum i regionen. Løsninger til Primærhelsetjenesten Epikrise/Henvisning Oppkobling av legekontor Stillbilde Hud E-V@kt Booking av Helsetjenester messige utviklingen. Det er Helse Nords strategi i slike sammenhenger å vektlegge den betydning disse applikasjoner har for de kliniske og merkantile områders muligheter for å gjennomføre forbedringer av virksomheten (prosessforbedring). Derav denne sterke vektleggingen av de funksjonelle behovene i denne type anskaffelsesprosesser. Disse endringene medfører et betydelig større behov for koordinering mellom foretakene relatert til ønsker om ny funksjonalitet. Endringene gir også et fundament for å understøtte organisasjonsmessige endringer i de kliniske miljøene og i de medisinske og ikke-medisinske støttefunksjoner. På samme måte som for applikasjoner skal det gjennomføres en standardisering av IKTinfrastrukturen i regionen. Helse Nord har en uttrykt målsetting å bevege seg mot en tilstand som kjennetegnes av felles standarder på arbeidsstasjoner, servere, operativsystem og andre infrastrukturkomponenter. En sentral forutsetning for felles utnyttelse av applikasjoner og infrastruktur, er at regionen har et linjenett som klarer å håndtere de store datamengder som vil gå på tvers av foretakene i regionen. For en fullstendig oversikt vises det til vedtatt IT-strategi for Helse Nord (Styresak ). Endring i kompetansekrav Med de endrede kravene som er beskrevet over, vil det stilles stadig strengere krav til kompetanse i IT-miljøene i regionen. Dette er en utfordring spesielt med mange og fragmenterte miljø. Dagens organisering fører til at man må bygge opp til dels parallell kompetanse. 14

15 Strengere økonomiske krav Foretaksgruppen i Helse Nord er i likhet med resten av spesialisthelsetjenesten i Norge underlagt nye og strengere økonomiske rammer. IT-miljøene må bidra til å møte disse utfordringene ved effektivisering, besparelser og prosessforbedringer. Innen IKT er det vedtatt en strategisk satsing. Erfaringene de siste tre årene er at det er gjort en rekke systemanskaffelser som er felles i regionen (se tidligere tabell). De generelle trender som beskrives i dette kapittel, samt introduksjon av systemstøtte innfor arbeidsprosesser som i dag ikke innehar slik, indikerer et potensial for en kraftig kostnadsøkning de nærmeste årene. Forståelsen knyttet til beskrivelser av effektivisering og gevinstrealisering må derfor ikke leses som konkrete tiltak for kutt i dagens personell og ressurser, men heller sees på som et virkemiddel for håndtering av de produksjonsøkninger som forventes og da innenfor dagens bemanningssituasjon. Likeledes ønskes det påpekt de økonomiske prinsipper som nå ligger til grunn for investeringer. Det forventes at grunnet endring i investeringsregimet vil de driftsmessige avskrivinger øke de nærmeste årene og således gi høyere driftsmessige kostnader for IKT området. Det er viktig at man etablerer en organisering knyttet til IKT i regionen hvor man i størst mulig grad sikrer kontroll over kostnadsutviklingen samt legger til rette for optimal ressursutnyttelse. Nasjonale føringer Det blir i stadig sterkere grad signalisert behov for nasjonal koordinering og standardisering innen sektoren fra Helse- og Omsorgsdepartementet. For 2005 fremkommer følgende i departementets bestilling til de regionale helseforetakene: I 2005 vil det bli lagt økt vekt på nasjonal samordning og samarbeid mellom de fem regionale helseforetakene. Dette gjelder bl.a. samordning og standardisering av IKT og vurdering av landsdekkende støttefunksjoner innen bl.a. lønn, økonomi, innkjøp, logistikk. Nasjonal ledelsesutvikling og retningslinjer for styrearbeid vil bli fulgt opp. Helse Nord RHF vil med denne bakgrunn delta i et prosjekt knyttet til samordning og standardisering av IKT for å besvare bestillingen fra departementet. Resultatet av første fase i prosjektet forventes avlevert ved utgangen av De utviklingstrekk og trender som skisseres her gir klare føringer for etablering av en annen type organisering innen IKT området enn hva som er tilfelle i dag og danner således referansebakgrunnen for Stab/Støtte prosjektets gjennomføring innen IKT området. Arbeidet etter vedtak i Stab/Støtte- prosjektet (sak ) I styresak vedtakspunkt 6 ba styret i Helse Nord RHF administrasjonen fremlegge en egen sak for styret om lokalisering av den nye IT-organisasjonen. Ved forespørsel til helseforetakene høsten 2004 ble det særlig lagt vekt på styrets beslutning og hensynet til stedlig kompetanse og fremtidige rekrutteringsmuligheter. Helse Nord RHF mottok 3 svar. I besvarelsene fra to av foretakene (UNN HF og Nordlandssykehuset HF) kom en også inn på valg av organisasjonsmodell. Det ble anbefalt å se bredere enn den modellen som forelå som besluttet i styresak Nordlandssykehuset HF (NLSH) var skeptisk til opprettelsen av en organisasjon som kun skulle levere IT-tekniske tjenester og helt mangle kunnskap om bruk av disse tjenestene i en sykehusorganisasjon. NLSH mener Helse Nord ville være tjent med en større felles desentralisert organisasjon lokalisert på det enkelte sykehuset med kunnskap om bruken av IT-verktøy i sykehus. 15

16 Det vil imidlertid fortsatt være slik at det enkelte foretak vil ønske å beholde intern kompetanse på enkelte områder, men vil da få en regional organisasjon (med lokal tilstedeværelse) som i tillegg til driftstjenester også vil kunne levere tjenester rundt innføring og anvendelse av IKT-løsninger i sykehusene, i samarbeid med de lokale ressurser. Universitetssykehuset Nord-Norge mente det er tre alternative organisasjonsformer, med alternative tilpassninger for en felles IKT enhet, ved etablering i Tromsø: 1. Etablering underlagt UNN HF som en del av UNN IKT. 2. Etablering som en frittstående organisasjon utenfor UNN og UNN IKT. 3. Flytting av hele UNN IKT til RHF og videreutvikling av denne til felles IKT enhet. UNN HF ønsker primært alternativ 1. Alternativet er enkelt å etablere og kan ta i bruk logistikk og infrastruktur som allerede finnes på UNN og hos UNN IKT. Foretaket konkluderer med følgende: Felles driftsenhet for IKT-systemer bør legges til Tromsø Enheten bør organiseres som en seksjon av UNN s IT-avdeling (UNN IKT) Alternativt kan hele UNN IKT og felles IKT enhet organiseres i tilknytting til HN RHF Lokalisering utenfor Tromsø frarådes Organisering som fordrer splitting av felles driftsenhet og UNN IKT frarådes. På bakgrunn av disse innspill, som framstod som radikale i forhold til styrets vedtak, har vi i dialog med foretakene valgt å bygge videre på de innspillene som kom. Dette har medført at saken har trukket ut i tid. Etter prosesser med helseforetakene er vi nå klar for å endelige beslutninger om modell for organisering, organisasjonsform, lokalisering og personellmessige implikasjoner. Det vil danne grunnlag for arbeidet med å konkretisere den nye organisasjonen. Potensielle gevinster synliggjøres ikke her fordi gevinstkartleggingen i det opprinnelige Stab/Støtte prosjektet for IKT var knyttet til modell C som innebar en fysisk flytting av IKT ressursene til en sentral lokasjon. Det vil ikke være korrekt å benytte dette grunnlaget for beskrivelse av gevinster ved den modell det nå er snakk om. Når det gjelder de ikke kronedefinerte effekter vises det til Stab/støtte rapportens kapittel 6 som beskriver disse. Modellene i Stab/Støtte prosjektet var basert på følgende overordnede formål å gi alle miljø i foretaksgruppen et likt basistilbud og totalt sett et bedre tilbud enn dagens å gi et bedre tilbud for miljø som har spesielle behov å utnytte ressurser bedre enn i dag 16

17 Modell for organisering av IKT i Helse Nord Styrets vedtak innebar en etablering av IT-organisasjon etter modell A med eventuelle tillegg. Det skulle etableres en sentralisert organisasjon som skissert i sluttrapporten fra Stab/støtte prosjektet vedrørende IT og forankret i styresak Fremtidig organisering av Stabog Støttefunksjoner. Med basis i innspillene fra NLSH og UNN og ytterligere dialog med helseforetakene gjør administrasjonen i Helse Nord RHF s følgende vurdering av den vedtatte modell: Utfordringer i den valgte modellen (modell A), kan oppsummeres slik: Modell A legger opp til lokale anskaffelser og avtaleforvaltning dette kan være i konflikt med intensjonene i stab/støtteprosjektet om Innkjøpsfunksjonen samt den regionale IKT strategien. Foretnings-/tjenesteutvikling gjennomføres i regi av hvert enkelt foretak 1. Prosjekter skal i større grad gjennomføres uten sentral/felles prosjektledelse fra Helse Nord RHF. Forskning knyttet til nye løsninger skal ivaretas av foretakene lokalt. Det vil ikke foreligge krav eller insentiver om sentralisert drift av alle de lokale småsystemer som finnes. Det etableres et delt leveranseansvar mellom den nye organisasjonen og IT-avdelingene i foretakene. Ved problemer må brukerne forholde seg til to ulike juridiske enheter som skal bedrive feilløsing. Foretakene vil beholde betydelige driftsressurser for lokaldrift av PC-er, servere og nettverk. Det vil være vanskelig å definere hvilke medarbeidere som skal følge med i det nyetablerte selskapet. Basert på ovennevnte har Helse Nord RHF gjennomført dialoger med foretakene for å vurdere muligheten for etablering av en større felles regional enhet enn skissert i opprinnelig styrebeslutning. Konklusjonen er at det er grunnlag for å se de samlede IT-ressurser i regionen under ett. Anbefaling Administrasjonen i Helse Nord RHF anbefaler at Helse Nord etablerer en felles regional IKT organisasjon Helse Nord IKT. som tar opp i seg de eksisterende IT avdelingen med samtlige medarbeidere. Dette ble dokumentert i et høringsnotat som ble sendt på høring. Synspunktene fra høringen framgår av styresaken og vedlagte høringsuttalelser. Organisasjonsform Ved valg av organisasjonsform er det tre hovedalternativer Outsourcing Aksjeselskap Avdeling under RHF 1 Det gjøres oppmerksom på at dette kan innebære en svekkelse i Helse Nords IT-strategi vedtatt 2002 (s.44). I strategien forutsettes det at Helse Nord går mot en større grad av fellesløsninger og at utviklede løsninger i størst mulig grad skal tas i bruk av alle. 17

18 Noen av usikkerhetsmomentene ved AS strukturen kan synes løst med bakgrunn i etableringen av Norsk Helsenett AS. Det forutsettes at dette er en valid organisasjonsform basert på erfaringer med Nordnorsk Helsenett AS og etablering av Norsk Helsenett AS. Velges AS formen er en juridisk vurdering nødvendig. Om outsourcing følgende er trukket frem i styresak : Hovedprinsippet er gjennomgang og effektivisering av egne organisasjoner og prosess før outsourcing av utvalgte prosesser/hele avdelinger. Ved en direkte outsourcing er det en stor utfordring å følge opp og finne ønsket nivå for de tjenester som outsources, samtidig som en effektiviseringsgevinst fort kan gå i ekstern leverandørs favør. Det er få standardiserte prosesser på tvers av foretakene i Helse Nord. Derfor er det uheldig direkte å outsource noen av de tjenestene vi har vurdert slik de i dag fungerer. Som avdeling under RHF kan følgende elementer trekkes frem: Avdelingen etableres innenfor den eksisterende foretaksstrukturen Det forventes at denne organisasjonsformen er mer ønskverdig blant de ansatte i regionen og således redusere motstanden mot og risikoen for implementering. IKT avdelingen vil likebehandles andre helseforetak Avdelingen kan ikke slås konkurs slik som et AS Ved valg av denne modellen vil Helse Nord RHF stå fritt til på et senere tidspunkt å velge en annen organisasjonsform slik som AS Organisasjonen vil bli etablert i et regulert avtaleområde hvor NAVO modellen automatisk vil inntre. Leveranser kan basere seg på tjenestenivåavtaler Helse Nord RHF ser for seg at organisering av IKT i regionen som en avdeling under RHF vil kunne etableres med et eget driftsstyre. Dette er en modell som er benyttet for etablering av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Imidlertid er ikke rollene mellom styret i avdelingen og administrasjonen i Helse Nord RHF klart definert. De styringsmessige prinsipper samt rollene til henholdsvis administrasjonen og styret må klargjøres ved valg av denne modellen. Ved organisering som AS kan følgende trekkes frem: Forholdet mellom den nye organisasjonen og RHF/foretakene må lovmessig forankres i leveranseavtaler (jfr. Aksjeloven 3-9) Helse Nord kan vurdere å invitere inn partnere i det nye selskapet basert på følgende behov: o Salg av aksjer for styrking av egenkapitalen i selskapet o Salg av aksjer for styrking av likviditet for eiere o Salg av aksjer til strategisk partner for styrking av kompetansen i selskapet Organisasjonsformen er lovregulert (jfr. Aksjeloven) Organisasjonsformen er kjent for Helse Nord basert på erfaringer fra Nordnorsk Helsenett AS Organisasjonsformen kan innebære mindre detaljert styring fra eier enn avdeling under RHF. Dette gir selskapet frihetsgrader til å initiere egen proaktiv foretningsutvikling og innovasjon herunder også kostnadsreduserende tiltak. Organisasjonsformen vil innebære at selskapet drives innen foretningsmessige sunne prinsipper. 18

19 Det vil søkes om fellesregistrering med Helse Nord RHF slik at uttaks MVA kan unngås jfr. Mervediavgiftsloven 12 tredje ledd. Det vil søkes om status som skattefritt selskap til ligningskontoret jfr. Skatteloven 2-32 første ledd. For øvrig anses anskaffelsesreglementets kapittel om egenregi å komme til anvendelse for relasjonen mellom selskapet og Helse Nord. Dette betyr at leveranser mellom selskapet og Helse Nord ikke behøver konkurranseutsettes. Eiendeler fra helseforetakene til det nye selskapet ser på dette tidspunkt å overdras i form av kjøp det vil i prosessen ikke beregnes verdi på immaterielle verdier. Organisasjonsformen gir Helse Nord RHF et godt informasjonsgrunnlag for deltagelse i nasjonal prosesser knyttet til eventuell nasjonal organisering av IKT innen sektoren. Slike prosesser er indikert i foretaksmøtet med eieravdelingen i Helsedepartementet. Helse Nord RHF kan som eneeier/majoritetseier alltid stille krav til hvordan arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår skal ivaretas Ved en eventuell senere outsourcing av hele eller deler av selskapet vil prissammenligninger mellom intern/ekstern drift kunne gjennomføres basert på etablerte tjenestenivå avtaler. Det oppnevnes et styre som får ansvar for å etablere en ledelse, arbeidsdeling i og dimensjonering av selskapet. Preliminær sammensetning av styret vurderes til å bestå av styreleder, en representant fra Helse Nord RHF, en representant fra helseforetakene, to eksterne representanter samt ansatte representanter. Generalforsamlingen for det nye selskapet kan bestå av administrerende direktør i Helse Nord RHF. I en nylig avsagt dom i EF-domstolen av 11. januar 2005 Stadt Halle vs. RPL Recyclingpark GmbH er det imidlertid fastlagt at følgende: Dersom noe private, selskaper eller personer har eierinteresser i datterselskapet av den offentlige etat kan man ikke tildele kontrakter til dette selskapet i egenregi uten å kunngjøre konkurranse om kontrakten i hh. t. lov om offentlige anskaffelser. Dette gjelder uansett hvor liten eierinteresse de private har i selskaper. Konkret innebærer dette at Helse Nord må konkurranseutsette leveransene hvis eksterne partnere inviteres inn med en eierandel. Likeledes foreligger det brev fra Finansdepartementet som indikerer at fellesregistrering er problematisk hvis eksterne parter inviteres inn i selskapet med en prosentvis andel. Helse Nord RHF ser for seg å etablere klare krav om å hente ut stordriftsfordeler ved leveranse av driftstjenester fra det nye selskapet gjennom å forankre krav om kostnadsreduksjoner på leveranser på minimum 2-4 % årlig gjeldende fra år 1 knyttet til drift av infrastruktur og applikasjoner. Anbefaling Helse Nord RHF foreslår at den nye organisasjonen etableres som en avdeling under Helse Nord RHF. Lokalisering Helse Nord RHF har bedt helseforetakene om innspill knyttet til lokalisering av ITorganisasjonen. Argumentene skulle bygges på kriterier fastsatt av Helse Nord RHF. Vedlagt følger vurderinger av de svar som er innkommet fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF samt Helgelandssykehuset HF. 19

20 Stedlig kompetanse Universitetssykehuset Nord-Norge HF I besvarelsen fra UNN HF vektlegges at det i Tromsø finnes en rekke IT-driftsmiljø som drifter lokale og nasjonale løsninger. Samarbeidet med universitetets EDB senter vektlegges som fordelaktig. UNN IKT inneholder 45 % av IT ressursene i regionen. Nordlandssykehuset HF Av leverandører med tilknytning til Bodø vurderes DIPS, ITET, Telenor, EDB-konsernet og Catch som mulige samarbeidspartnere ved lokalisering av driftssenter til Bodø. Helgelandssykehuset HF Mo i Rana fremstår som et alternativ med driftsmiljøer som innehar kompetanse på drift av større løsninger. Basert på innspillene synes IT-driftsmiljøet i Tromsø å fremtre som det dominerende i regionen. Fremtidige rekrutteringsmuligheter Av de tre besvarelsene fremtrer IT miljøet i Tromsø som det sterkeste i regionen. Næringsstrukturen samt lokalisering av utdanningsinstitusjoner i Tromsø vurderes som større og tyngre enn Bodø og Mo. Vurdert ut fra fremtidige rekrutteringsmuligheter vektes Tromsø tyngst. Lokalisering utenfor eksisterende eiendomsmasse Av de tre stedene har IKT ved UNN i dag tilhold utenfor eksisterende bygningsmasse, mens Bodø og Mo er avhengig av å gå ut og leie lokaliteter. Fra UNN HF skisseres kvadratmeterprisen på den nå leide eiendomsmassen til 1000 kroner pr. kvm. Fra Bodø og Mo signaliseres en årlig. kvm pris på henholdsvis 1260 og kroner. Det kan se ut som om leieprisen på lokaler ligger marginalt lavere i Mo enn Bodø, men det foreligger ingen estimater fra Mo knyttet til leiepriser på datarom. For leie av datarom forefinnes i tillegg til UNN HF ett estimat som er presentert av Bodø. Prisen skisseres til pr. mnd. Årskostnaden vil med dette være rundt ,- Leiepris for datarom utenfor UNN HF skisseres til å ligge i størrelsesorden 750 kroner pr. kvm. UPS (nødstrømsbatterier) kommer i tillegg. Basert på et estimert behov på 100 KVM utgjør dette 75000,- Basert på tilgang til datarom med fasiliteter som holder høy standard fremtrer Bodø som det beste alternativ. Imidlertid synes det kostnadsmessige elementet å trekke i retning av Tromsø. 20

21 Ressurser disponible fra foretaket Universitetssykehuset Nord-Norge HF Basert på modell A sier UNN følgende: Vi antar at en felles IKT enhet trenger opptil 35 spesialister for å kunne drifte alle kliniske og administrative felles systemer i regionen. Ved UNN IKT er allerede de fleste av disse spesialistene på plass for å drifte våre egne systemer. Hvis felles IKT enhet legges hit vil UNN IKT trenge bare i underkant av 10 nye stillinger. Flere av disse stillingene kan etableres via fjernjobbing slik at noen av de som eventuelt blir frigjort fra de andre sykehusene kan bekle stillinger ved den sentrale driftsorganisasjonen uten nødvendigvis å måtte flytte. I dialoger med IKT-avdelingen ved UNN understrekes det at antallet er basert på at fellesapplikasjonene fysisk samles i Tromsø. Nordlandssykehuset HF Antall ressurser er ikke synliggjort fra foretaket da grensegangen mellom den nye organisasjonen og helseforetaket var for uklar i forhold til den modellen som var aktuell på høringstidspunktet. Helgelandssykehuset HF Antall ressurser ikke synliggjort, men neppe mer enn en-to. Når det gjelder ressurser disponible fra foretakene er Tromsø det desidert tyngst i regionen. I en desentralisert organisasjon er det muligheter for deling av arbeidsoppgaver. Det er en forutsetning at de tyngste oppgavene primært ivaretas ved driftssenteret. Andre funksjoner kan lokaliseres andre steder. Eksempel på dette kan være lokalisering av brukerstøtte til Bodø. Helse Nord RHF ser det ikke aktuelt å fragmentere oppgavene for mye i regionen. Konsekvensen av dette vil være en strategisk satsing på Tromsø som hovedkontor, men hvor visse tjenester kan tillegges andre deler av organisasjonen. Det blir i tillegg viktig å avklare oppgaver til de øvrige ansatte i helseforetakene som del av selskapets totale virksomhet, herunder lokale supportoppgaver. Det understrekes imidlertid at denne strategiske satsingen på Tromsø, og tildels Bodø, ikke innebærer fysisk flytting av personale fra andre helseforetak inn til disse sentraene ved etableringen av selskapet, men det vil ligge handlingsrom for selskapet til å optimaliseres driften basert på løpende vurderinger. Imidlertid ser en for seg at en fremtidig sentralisering av ressurser til de strategiske sentraene vil løses ved naturlig avgang. Dette innebærer at ledige stillinger ved enheter geografisk lokalisert utenom de strategiske sentra vil søkes rekruttert opp sentralt eller bli effektivisert bort. I denne prosessen må i tillegg tjenesteleveranser til det tilknyttede helseforetaket tas stilling til slik at tjenestenivået til det geografiske berørte helseforetaket ikke marginaliseres. Etableringen skal redusere kostnadene over tid og ikke medføre økte kostnader for noen av helseforetakene. Dette innebærer industrialisering av driften. Dette kravet sees i forhold til nivået på dagens produksjon og kostnadsmasse. Anbefaling lokalisering Basert på de vurderinger skissert ovenfor foreslås det at hovedkontor/driftssenter for den nye organisasjonen etableres i Tromsø. Det taes her ikke stilling til behovet for antall medarbeidere, jfr. innspillet fra UNN HF. 21

22 Personellmessige implikasjoner Som skissert anbefales det etablert en ny felles regional IKT organisasjon som tar opp i seg de eksisterende IT-avdelingene med samtlige medarbeidere i regionen. For å skape best mulig grunnlag for nødvendig omstilling må det kjøres ryddige prosesser der linjeledelsen gis støtte i forhold til det ansvar de har. Likeledes må tillitsvalgte aktivt involveres og det må sikres god informasjonsflyt til de berørte ansatte. Det henvises til overordnede prinsipper for omstilling og nedbemanning i Helse Nord. Det anbefales at en i prosessen med å bemanne den nye avdelingen forholder seg til de rammebetingelser som fremgår av lover og regler om virksomhetsoverdragelse. En virksomhetsoverdragelse betyr at ansatte som har sitt hovedarbeidsområde i den virksomhet som overdras har rett og plikt til overføring til den nye virksomheten. Etablert praksis er at personer med mer enn 50 % av sin stilling i (i denne sammenheng) eksisterende IT-avdelinger vil omfattes av overdragelsen. Virksomhetsoverdragelsen i seg selv medfører ingen nedbemanning/overtallighet. Virksomheten som har fått overdratt ressurser står imidlertid fritt til i etterkant å omorganisere seg. Dette kan bety endringer i arbeidsoppgaver for de medarbeidere som berøres. Eventuell gevinstrealisering/overtallighet skal håndteres av den nye organisasjonen som en del av den strategiske utviklingen slik som skissert tidligere. Foreløpig tidsplan for gjennomføring Det er i nedenstående figur utarbeidet en skisse til aktiviteter på et overordnet nivå. Enkelte av aktivitetene vil måtte fortsette inn i det første operative år for IT-organisasjonen. Fremdriftsplanen må konkretiseres i forbindelse med oppstart av prosjektet. Avdelingen forventes etablert innen utløpet av Hovedaktiviteter 2. kvartal kvartal. 4. kvartal 1. kvartal kvartal 3. kvartal Prosjektorganisering Etablere prosjektorganisasjon for etableringsfasen Planlegging Organisasjon og bemanning Detaljert organisasjonsdesign Ansette leder(e) for ny enhet Bemanne ny enhet Bemanningsplan per lokasjon Overf ø re personell Utnevne (interim - )styre for ny enhet Styringsmodell for IT i Helse Nord Virksomhetsavtale med RHF, overordnet oppdragsbeskrivelse Detaljere mottaksfunksjonen i HF er og velge ut personell Definere og utnevne systemeieransvar Organisere og etablere fellesfora Serviceniv å - avtaler med kundene Leveransemodell internt i ny enhet Prosesser, roller, ansvar, tjenester, KPIer etc.) Ø konomi Finansieringsmodellfor ny enhet, å r 1 Prisingsmekanismer for å r 2+ Budsjetter, å r 1 Overf ø ring av utstyr, prising etc. (dvs. fastsette å pningsbalanse ) 22