MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 09.00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf Varamedlemer får særskilt innkalling dersom nokon melder forfall. Program: Kl I desse reformtider. Innleiing frå fylkesmannen og fylkeskommunen. Sjå vedlagt rapport om reformer i offentleg sektor og kva det betyr for regionen vår. kl Gruppemøte og lunsj. Kl Handsaming av sakene på saklista. ca kl vert det synfaring i dei nybygde bustadane i Løkjane sameiege på Grandmo. SAKLISTE Sak Tittel 44/16 Godkjenning av møtebok 45/16 Søknad om tilskot til utbetring av "Ottumvegen" 46/16 Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen 47/16 Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet 48/16 Fråsegn - framlegg til ny kommunelov 49/16 Bustadstrategi for Sogn 50/16 Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av flyktningtenesta 51/16 Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. 52/16 Suppleringsval formannskapet, varamedlem. 53/16 Ruspolitisk handlingsplan /16 Utgreiing av kulturskuletilbodet i Luster

2 55/16 Plan for forvaltningsrevisjon /16 Referat- og drøftingssaker LUSTER KOMMUNE Gaupne, Ivar Kvalen Ordførar Anita Bjørk Ruud Politisk sekretariat

3 Sak 44/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 44/16 Kommunestyret Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16/3426 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Godkjenning av møteboka frå møtet den 16. juni Val av to til å skrive under på møteboka. Møtebok 16. juni 2016.

4 Sak 45/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 74/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Søknad om tilskot til utbetring av "Ottumvegen" Arkivsak: 16/2110 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivkode: 223 Q15 Luster kommune løyver eit tilskot på 50% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr ,- til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Løyvinga vert finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 74/16 Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune løyver eit tilskot på 50% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr ,- til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Løyvinga vert finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet.

5 Sak 46/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 75/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen Arkivsak: 16/3305 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Arne Kristian Borger Arkivkode: MTR Vassvolavegen Med heimel i 56 i Veglova får styret for vegen Vassvollane løyve til å krevje inn bompengar for motorisert ferdsel på vegen mellom Engjadalen og parkeringsplassen ved Vassvollane. Betalinga for å passera bommen skal vera kr. 50,- for dagskort og kr. 500,- for årskort. Inntekta skal gå til vedlikehald og utbetring av vegen. Offentlege tenestepersonar i teneste skal kunne nytta vegen vederlagsfritt. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 75/16 Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Med heimel i 56 i Veglova får styret for vegen Vassvollane løyve til å krevje inn bompengar for motorisert ferdsel på vegen mellom Engjadalen og parkeringsplassen ved Vassvollane. Betalinga for å passera bommen skal vera kr. 50,- for dagskort og kr. 500,- for årskort. Inntekta skal gå til vedlikehald og utbetring av vegen. Offentlege tenestepersonar i teneste skal kunne nytta vegen vederlagsfritt.

6 Sak 47/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 77/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet Blanderiet Arkivsak: 16/3368 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Olav Grov Arkivkode: 252 U5 Blanderiet AS får eit lån i næringsfondet stort kr Lånet er eit pantelån og vert gjeve med to års rente- og avdragsfri periode. Lånet skal deretter betalast ned over 6 år. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 77/16 Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Blanderiet AS får eit lån i næringsfondet stort kr Lånet er eit pantelån og vert gjeve med to års rente- og avdragsfri periode. Lånet skal deretter betalast ned over 6 år.

7 Sak 48/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 78/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Fråsegn - framlegg til ny kommunelov Arkivsak: 16/1632 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkivkode: 00 &13 Luster kommunestyre vedtek uttale til framlegget til ny kommunelov som referert i saka. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 78/16 Handsaming: Formannskapet drøfta bruk av kommunestyremedlemmar i styret for KF. Formannskapet er samd i at kommunestyremedlemmar bør kunne nyttast som styremedlemmar, men det er ulike syn om korleis ein skal vurdere habilitet når føretaket sine saker skal handsamast i kommunestyret. Fråsegna vert ev supplert i kommunestyrehandsaminga. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken med denne merknaden. Vedtak: Luster kommunestyre vedtek uttale til framlegget til ny kommunelov som referert i saka.

8 Sak 49/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 79/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Bustadstrategi for Sogn Arkivsak: 16/3380 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkivkode: 613 Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 79/16 Handsaming: Saka er og tema på felles formannskapsdag i SR. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten.

9 Sak 50/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 80/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av flyktningtenesta Arkivsak: 16/3336 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivkode: F30 1. Frå august 2017 tek Luster kommune sjølv ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. 2. Dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta i NAV Luster vert vidareført. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 80/16 Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Frå august 2017 tek Luster kommune sjølv ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. 2. Dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta i NAV Luster vert vidareført.

10 Sak 51/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 62/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. Arkivsak: 16/2321 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkivkode: Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall Formannskapet og næringsutvalet Sak : 81/16 Handsaming: Rådmann orienterte om rapporten og tilrådinga m/ei mindre endring; Tiltak Gaupne idrettshall er utsett og løyving til det tiltaket vert trekt inn med kr (tal retta frå ) Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

11 Vedtak: 1. Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall

12 Sak 52/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 52/16 Kommunestyret Suppleringsval formannskapet og valstyret, varamedlemer Arkivsak: 16/3431 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 &15 Kommunestyret føretek følgjande suppleringsval til formannskapet og valstyret: Tredje varamedlem formannskapet: Tredje varamedlem valstyret:

13 Sak 53/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 7/16 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Ruspolitisk handlingsplan Arkivsak: 16/345 Komiteen si tilråding: Sakshandsamar: Mellombels komitè Arkivkode: 144 F60 1. Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt. 2. Rådmannen vert oppmoda om å arbeida ut ein plan for å sikra betre koordinering av tenestene innafor rusfeltet. Arbeidet skal gjerast gjennom ei gruppe med deltakarar frå dei aktuelle fagområda inkludert NAV. 3. Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter. 4. Endra regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve: Med grunnlag i Ruspolitisk handlingsplan, vert sals- og skjenkeløyve for verksemder som har generelt løyve i Luster kommune, ikkje opphøyrt frå 31. mars Løyva vil gjelda vidare for perioden 31. mars 2016 til 31. september Kommunen skal føreta løpande vandelskontroll, minst ein gong pr. år. 5. For å møte framtidige utfordringar i høve til narkotika og doping, må dette området få auka fokus i høve til det holdningsskapande og førebyggande arbeidet i kommunen.

14 Sak 54/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 54/16 Kommunestyret Utgreiing av kulturskuletilbodet i Luster Arkivsak: 16/1436 Sakshandsamar: Mellombels komitè Arkivkode: A30 Mellombels komité si tilråding: 1. Luster kommune seier opp sin avtale med Sogn kulturskule innan Etter gjeldande avtale er fristen for oppseiing eitt år. Det må etablerast ein organisasjon for utvikling av ein ny kommunal kulturskule med oppstart Denne rapporten samt vedtak i kommunestyret dannar utgangspunkt for arbeidet. 2. Luster kommune må leggje opp til ei ny administrativ organisering ved oppstart av Luster kulturskule. I tråd med rapporten «kulturskuletilbodet i Luster kommune» må det opprettast ei felles eining med felles leiar som får ansvaret for både kulturskule og øvrige kulturaktivitetar i Luster kommune..

15 Sak 55/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 55/16 Kommunestyret Plan for forvaltningsrevisjon Arkivsak: 16/305 Sakshandsamar: Kontrollutvalet Arkivkode: 216 Kontrollutvalet si tilråding: Kommunestyret i Luster vedtek framlagde plan for forvaltningsrevisjon for Luster kommune og framlagde plan for selskapskontroll for Luster kommune

16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 56/16 Kommunestyret Referat- og drøftingssaker Arkivsak: 16/3427 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Framlagt: Skriv frå fylkesmannen dat Vedtak i klagesak som gjeld tilskot frå næringsfond. Frå Hovudorganisasjonen Virke, dat Gjeld ny lov om offentleg innkjøp. Frå Kommunal og moderniseringsdep, dat Endringar i inndelingslova og kommunelova med verknad frå 1. juli Frå Kommunal og moderniseringsdep. Dat Endringar i vallova. Informasjon: Stine Sandvik, H har meldt flytting til anna kommune. Utifrå kommunelova 15.1 går ho difor ut av kommunestyret. Kommunelova 15.1 lyder slik: «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.» Ingar Norberg har fått melding om at han er fast medlem i kommunestyret. Dersom Stine Sandvik flytter attende til Luster i løpet av 2 år, har ho rett og plikt til å møte i kommunestyret att. Det er eiga sak på suppleringsval av varamedlemer i formannskapet og valstyret.

17 Rapport Samfunnseffektar av endringar i fylkeskommune og regional statsforvaltning Leikanger, Sogndal og Luster Årdal/ Bergen/ Oslo, Kontaktpersonar: Harald Husabø - harald.husabo@bdo.no Vegard Sjursen vegard.sjursen@bdo.no Sven - Erik Antonsen sven - erik.antonsen@bdo.no Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt. All anna bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivars rekning og risiko. BDO vil ikkje kunne gjerast ansvarleg overfor ein tredjepart.

18 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Innhald 1. Samandrag Innleiing Bakgrunn Om BDO Pro blemstilling Om prosjektet og metode No - situasjonen Oversikt over aktørane Innleiing Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Direktora tet for forvaltning og IKT (Difi) NAV Økonomiteneste Skatteetaten NAV Fylke Høgskulen i Sogn og Fjordane Studentsamskipnaden Distriktssenteret Statkraft Statnett Innovasjon Norge Statens Vegvesen Kompetanse Rekruttering Oversikt nasjonale og regionale reformer Innleiing Kommunereforma Regionreforma Samanslåing av fylkesmannsembeta Politireforma Høgskulereforma NAV - varsla endringar (r apport frå mai/juni) Skatteetaten - mulige endringar innan skatteinnkrevjing og kontroll Scenario og drøfting direkte og indirekte verknader Innleiing Scenario 1 Oppgåver blir flyt ta ut av Sogn og Fjordane Scenario 2 oppgåver blir flytta til Sogn og Fjordane Scenario 3 balansert utvikling Direkte og indirekte verknader Flytting og befolkningsverknader Andre effektar Oppsummering og tilrådingar til vidare prosess Side 2 av 45

19 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 1. Samandrag Denne rapporten er laga på oppdrag frå Sogn Næring, som represent erer kommunane Leikanger, Sogndal og Luster i Byregionprogrammet. Bakgrunnen for utgreiinga er dei pågåande reformene som kan påverke fylkeskommune og regional statsforvaltning. Formålet har vore å gi ei oversikt over dei ulike involverte akt ørane, kva dir ekte og indirekte verknader dette kan få for sysselsetting, befolkning og kompetanse, kommentere på eventuelle kompetansebehov eller rekrutterings - utfordringar. Grunnlaget for analysen er basert på ulike type intervju, dokumentanalysar og offentlege tilgj engelege kjelder. Sterkt integrert arbeidsmarknad og stort offentleg næringsmiljø Leikanger, Sogndal og Luster har ein tett integrert arbeidsmarknad som ved utgangen av hadde sysselsette og innbyggjarar. Dei er og ein del av arbeidsmark nadsregionen Indre Sogn som på same tid hadde sysselsette og innbyggjarar. Det er store pendle straumar mellom desse kommunane, og d ei 3 kommunane har gått frå å ve re ein bustadregion med netto utpendling til å bli ein arbeids plass region med n etto innpendling. Dei 3 kommunane har hatt ein vekst i tal arbeidsplassar på 1 1,5% sidan 2008 mot 2,5% nasjonalt. Det er spesielt innan statleg forvaltning (41 %) og kommunal forvaltning (21 %) ein har hatt sterkast vekst som ligg godt over landssnittet. Of fentleg sektor er den største sektoren med 44% (3.575 sysselsette ) av sysselsettinga der 21 % er stat ( sysselsette ) og fylke skommunen (420 sysselsette). Det er stor breidde i ulike verksemder innanfor offentleg sektor og eit av dei største næringsmi ljøa i Sogn og Fjordane. Det er ei n av få regionar utanfor dei store byane med ei slik breidde i offentlege arbeidsplassar. Dette kan gi store muligheiter for anna næringsliv framover dersom e in klarer å behalde aktørane lokalt og utvikle tettare samarbeid. Dei offentlege verksemdene har stor breidde i yrkesgrupper og kompetanse. Det er ein stor del med masterkompetanse og høgare utdanning, ca 51 % av ca tilsette i kartlagde verksemder. Det blir og rekruttert god bachelor kompetanse frå høgskulemiljø et i Sogndal. Ingen av leiarane/einingane uttrykker utfordringar med å rekruttere den kompetansen dei har behov for. Ein opplev i dag god tiltrekkingskraft som fylgje av stor breidde i arbeidsplassar som gjer det enkelt for «begge» å få arbeid, samt attrak tiviteten til Sogndal knytt til friluftsliv og naturbaserte opplevingar. Ulike scenario: Det er g jennomført vurderingar av ulike scenario knytt til flytting av offentlege oppgåver som fylgje av ulike reformer og utviklingstrekk som kan påverke kommunane i ulike grad : Scenario 1 oppgåver blir flytta u t av Sogn og Fjordane Scenario 2 oppgåver blir flytta til Sogn og Fjordane Scenario 3 - balansert utvikling Konsekvensar for over 570 arbeidsplassar Våre analysar viser at i scenario 1 er over 570 arbeidsplassar utsett på lang sikt fram mot 2025 gjennom direkte - og indirekte verknader. Konsekvensane av ei eventuell fylkessamanslåing og regionalisering dersom arbeidsplassar blir flytta ut vil kunne ha direkte konsekvens på lang sikt fram mot 2025 for 299 arbeidsplassar gjennom Fylkeskommunen (1 56), Fylkesm ann (1 1 3) og NAV Fylke (30). Det er pågåande forhandlingar med Hordaland og Rogaland om framtidig organisering av fylkeskommunane i ein ny region. Resultatet av desse forhandlingane vil vere avgjerande for kor mange som blir påverka og kva område/funksjona r ein vil kunne behalde lokalt. Det er grunn til å tru at Fylkesmann og NAV Fylke si organisering vil fylgje organisering av fylkeskommunane. Høgskulereforma med vedteken fusjon av Høgskulen i Sogn og Fjordane med Høgskulen i Bergen og Høgskulen Stord/ Haugesund vil medføre at sentraladm inistrasjon i Sogndal med 84 tilsette vil vere utsett. Det er vedteke at rektor skal sitte i Bergen. Samtidig har det vore forhandlingar om framtidig organisering av Studentsamskipnaden (SI SOF) som ynskjer å behalde lokal leiing og mynde for å sikre lokal utvikling og fleksibilitet. Det vil i tillegg kunne bli reduksjon ved Skatteopplysninga Side 3 av 45

20 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS (SOL) 42 arbeidsplassar, som vi trur på lang sikt vil vere utsett for auka digitalisering/automatisering. Dei direkte verknadane på totalt 425 arbeidsplassa r i Leikan ger, Sogndal og Luster vil medføre indirekte verknader gjennom endring i etterspurnad til konsum og underleveransar. Dette er berekna til 153 arbeidsplassar i arbeidsmarknads regionen Indre Sogn med hovudeffekt i dei 3 kommunane. Dersom desse arbeidsplassan e blir flytta ut av Leikanger og Sogndal kan følgjene i dei 3 kommunane og regionen bli eit tap i folketal på 867 personar. Dette vil avhenge av korleis den enkelte arbeidstakar tilpassar seg til flytting, pendling og arbeidsløyse. Vi trur at dette er for siktig anslege då dei langsiktige følgjeverknadane for regionen sin attraktivitet og vekstkraft vil kunne bli større. Dersom ein vel scenario 2 med å flytte heile fylkesadministrasjonen og fylkesmann frå Hordaland til Sogn og Fjordane vil dette kunne gi e in direkte verknad på opp mot 500 arbeidsplassar. Dette vil kunne gi dei motsette effektane vekst og tilflytting. Dette vil ha mindre effekt for den totale arbeidsmarknaden i Bergen der statleg forvaltning utgjer ein mindre del av den totale sysselsettinga og næringslivet utanfor lettare vil absorbere dei som vert ledige. Forventning om balansert utvikling I forhandling med dei andre fylkeskommunane har ein som utgangspunkt ei områdefordeling av oppgåver/funksjonar som vil kunne gi ei balansert utvikling. Det er grunn t il å tru at dette vil v e re utgangspunktet for å kome i mål med ei forhandling. Her vil utgangspunktet kunne vere løysinga ein har fått til i Trøndelag, men utfordringa er kanskje større når ein er 3 tett stader som skal dele på oppgåver. Resultatet av forha ndlingane vil vise kva som er mogleg å få til og kor mange fylke skommunar som er med. Vi trur det mest realistiske alternativet er Hordaland og Sogn og Fjordane med ei deling mellom Bergen og Leikanger som kan innebere både geografisk områdeorganisering me d funksjonar på begge stader og spesialisering av funksjonar på ein stad. Side 4 av 45

21 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 2. Innle iing 2.1. Bakgrunn Leikanger, Sogndal og Luster er ein sterkt integrert bu og arbeidsmarknadsregion som har mange arbeidsplassar i offentleg sektor. L eikanger som fylkeshovudsete har mange tilsette i både fylkeskommunen og hjå fylkesmann en, samt andre statlege forvaltningsoppgåver. Sogndal har spesielt mange tilsette på Høgskulen. Det er starta struktur prosessar knytt til både regionalisering og andre s tatlege reformer som vil kunne påverke desse organisasjonane framover. BDO Rådgiving har fått i oppdrag å levere ei utgreiing av samfunnseffektar av endringar i fylkeskommune og regional statsforvaltning for d ei tre kommunane Leikanger, Sogndal o g Luster (LSL). Sogn Næring AS er næringsselskapet til Sogndal kommune, og oppdragsgjevar på vegne av Utviklingsprosjektet for Luster, Sogndal og Leikanger. Utviklingsprosjektet for LSL er ein del a v Byregionprogrammet til Kommunal - og moderniseringsdepartementet Om BDO BDO er eit revisjons - og rådgivingsselskap med omlag partnarar (2016) og medarbeidarar fordelt på kontor over heile landet. BDO bidreg til verdiskaping og vekst hjå over kundar. Vi tilbyr revisjon og rådgiving innanfor revisjonsnære og finansielle tenester, og våre advokatar tilbyr rådgiving inna nfor skatte - og avgiftsområdet. BDO Rådgiv ing består av fem t enesteområde, i tillegg til ei ei ga kompetansegruppe særsk ilt retta mot offentle g sektor med utrednings - og analyseekspertise. Strategi og verksemdstyring Transaksjonsrådgiving Granskingstenester og førebygging av økonomisk kriminalitet Sikkerhets - og bere dskapstenester IT - revisjon og IT - risikostyring Rådgiving i offentleg sektor Vi viser til våre h e i mesider: for e i n nær are presentasjon av selskapet. Internasjonalt er BDO tilknyt t BDO International med over til sette i over 150 land. Dette er med på å gi oss e i bre iare kontaktflate og e i n operasjonel l internasjonal samarbeidspartna r. For me i r informasjon om BDO International: Problemstilli ng Oppdragsgjevar Sogn Næring AS har behov for å danne eit bilete av regionale og nasjonale strukturendringar som no kan påverke fylket og kva samfunnseffektane av dei vil kunne verta. Formålet med rapporten er å kartlegge og presentere ein oversikt over d ei statlege og fylkeskommunale verksemdene og analysera aktuelle scenario på kort og lengre sikt. Følgjande problemstillingar ynskjer ein belyst: Lage ei oversikt over offentlege verksemder i regionen, og kva verksemder som kan verte påverka av regional omstrukturering. Kartlegge dagens lokalisering, sysselsetting og kompetanse. Skildre mogelege eller sannsynlige endringar innan desse og kva konsekvensar det vil ha for tal arbeidsplassar og struktur i verksemda. Analysere direkte og indirekte verknader for sysselsetting, befolkning og kompetanse i dei tre kommunane som følgje av moglege strukturendringar Utføre scenarioanalyse som skal omfatte i kva grad endringar/flyttingar i offentlege verksemder vil påverke samfunnsutviklinga i regionen. Side 5 av 45

22 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 2.4. Om prosj ektet og metode Ressursramme og problemstillingane dannar føringar for perspektiv, metode og gjennomføring av prosjektet. Problemstillingane går ut på å analysere direkte og indirekte verknader for sysselsetting, befolkning og kompetanse som krev eit regio nal økonomisk perspektiv. Vi vil analysere dei aktuelle verksemdene og deira påverknad på sysselsetting direkte og indirekte gjennom u nderleverandør og etterspørselsverknader. I prosjektet har vi gjennomført fylgjande hovudaktivitetar: - Innsamling av data frå utvalde verksemder i dei 3 kommunane gjennom e - post, intervju, telefonintervju og offentleg informasjon. U tvalet er gjort i samråd med oppdragsgivar. - Dokumentstudiar tidligare utredningar og rapportar for aktuelle verksemder. - Regionaløkonomisk analyse, sysselsettingseffektar direkte og indire kte, påverknad på pendling/flytting, befolkningsendringar. I gjennomføringa har vi intervjua leiarar i utvalde verksemder for å forstå status i verksemdene knytt til tilsette, funksjonar og kompetanse, samt pågåande prosessar internt, samanslåingskonsekv ensar og aktuelle framtidige scenario. Vi har motteke rapportar og vurderingar som er gjort tidlegare, samtidig som vi har innhenta rapportar og utredningar som omhandlar dei aktuelle verksemdene. Vårt arbeid og våre vurderingar er byg d på dei samtalar vi har hatt med representantar for verksemdene og materialet som er stilt til vår disposisjon, og våre analyser er avgrensa til denne informasjonen. Vi har forsøkt å verifisere deler av informasjonen vi har motteke, vi kan ikkje gå god for at all informasjonen er fullstendig. Vårt arbeid er gjennomført innanfor ei avgrensa tidsramme og tidsperiode, og omfange t og fullstendet av analysane som er føreteke må sjåast i lys av dette. Vi kan ikkje gå god for at alle relevante forhold er avdekka eller analysert. Oppdragsgivar har vore oppteken av å sjå til dei vurderingar som er gjort i tilsvarande prosess i Trøndelag. Her er det utarbeidd ein rapport frå Trøndelag Forsking og Utvikling om Steinkjer som administrasjonssenter, og samfunns effektar av endringar i fylkeskommune og regional statsforvaltning. Det har vore ynskje om å gjere tilsvarande vurderingar av situasjonen i dei 3 kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Oppdragsgivar ser at utfordringane er like og ynskjer tilsvarande vurd eringar, men prosjektet har avgrensa rammer tilgjengeleg til å gjere fullstendige analysar for dei 3 kommunane. Med bakgrunn i dette har ein derfor i prosjektet gjort seg nytte av deler av analysegrunnlaget og føresetnadene som er nytta i Trøndelag. Ein d el av føresetnadene i våre vurderi ngar er dei indirekte verknadane av endring i arbeidsplassar i offentleg forvaltning. Her har Trøndelag Forsking og Utvikling nytta det regionale modellverktøyet PANDA (Plan - og Analysesystem for Næring, Demografi og Arbeid smark na d) til å analysere dette. Analysen ser på verknader i underleveransar og direkte etterspørsel frå husholdningane gjennom konsum. Resultatet viser av bereknin gane for Steinkjerregionen at 1 00 arbeidsplassar innan offentleg forvaltning gir i snitt 1 2 a ndre arbeidsplassar i regionale underleverandørverknader og 24 arbeidsplassar i regionale konsumverknader. D en totale effekten er 36 arbeidsplassar i andre næringar som følgje av vekst eller nedgang i 1 00 arbeidsplassar i offentleg sekt or. Side 6 av 45

23 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Gjennomsnittlege indirekte verknader i arbeidsmarknadsregionen pr. arbeidsplass i offentleg forvaltning. (kjelde Trøndelag Forskning og Utvikling) Av tabellen kan ein lese at konsum effekten er størst for etterspørsel etter offentlege tenester, bygg/anlegg og varehandel. Spesielt etterspørsel etter offentlege tenester vil bli sterkt påverka, 36% av konsum effekten. Dette vil være etterspørsel etter barneha ge, skule, helsetenester, osv. Når det gjeld underleverandør effektar er desse størst i b ygg/anlegg, forretningsmessig tenesteyting og privat tenesteyting. Det er normalt slik at underleverandør verknadane er større i større byar enn i mindre byar/regionar. Dette kan og gjelde spesielt innan forretningsmessig tenesteyting der ein ofte har færre miljø enn i større byar og ein kjøper inn utanfrå. Vi vurderer at des se berekningane vil kunne vere relevante for Leikanger, Sogndal og Luster saman med Sogneregionen. Næringsstrukturen i Steinkjerregionen er svært samanfallande med Sogneregionen. Dette gjeld og for delen inn og utpendling til/frå regionane. Det sentrale i den vidare analysen er korleis dei yrkesaktive tilpassar seg endringar i arbeidsplasstilbodet. Ved nedgang i tal arbeidsplass ar vil ein i analysen vurdere alternative løysingar for pendling, flytting og arbeidsløyse. Tilpas s ingsform Ved arbeidsplass - nedg ang Ved arbeidsplass - vekst Flytting Pendling Arbeidsløyse Utflytting, % av bortfallet i arbeidsplasser Utpendling, % av bortfallet i arbeidsplasser Arbeidsløyse, % av bortfall et i arbeidsplasser Innflytting, % av arbeidsplass - vekst Innpendling, % av arbeidsplass - vekst Ikk j e aktuelt ( arbeidsløysa vil i praksis gå ned) SUM tilpa s sing a r 100 % 100 % Arb eidsmarkedstilpasninger ved nedgang eller vekst i arbeidsplasser I praksis vil tilpassinga variere ut frå fleire samfun nsmessige og økonomiske kriterium og den vil v ariera over tid. Sannsynet for flytting vil for eksempel variere med familietilknyting til opphavleg bustad, økonomiske bindingar (bustadgjeld eller liknande), arbeidsplasstilbod for evt. ektefelle/partnar, yrkeskompetanse, osv. Side 7 av 45

24 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Sannsynet for pendling vil variere med avstand (reisekostnader og tid), arbeidsplasstilbod andre st a der og familieforhold ved evt. veke pendling. Sannsynet for arbeids løyse kan s jåast som e in residual etter at andre tilpass ingslø ysingar er utprøvd. Sannsynet for arbeid sløyse er dermed påv e rk a av de i same forhold a som flytting og pendling, med negativ fortegn. Sannsynet for arbeidsløyse vil etter dette vere e i t resultat av stor og kostbar reiseavstand til andre arbeidsplass a r, sterke økonomiske binding a r (for eksempel b u stad gjeld og reduserte lokale ei g edomsverdi a r), avgrensa yrkeskompetanse og sterke sosiale binding a r til opphavleg b u st a d (sk u lebarn, familieforhold osv.). Utval av personar for intervju er gjort saman med oppdragsgivar. Ein har ynskt intervju med alle leiarar i verksemder på stat og fylkesnivå i dei 3 kommunane. Persona r som er blitt intervjua og som vi har hatt statusmøte med i prosessen: Arbeidsplass kontaktperson Tittel Fylkeskommunen Tore Eriksen Fylkesrådmann HISF Rasmus Stokke Rektor NAV Tore Thorsnes Direktør NAV Økonomi Ellen Marie Njos Lillesvangstu Direktør Difi Torgeir Strypet Direktør Fylkesmann Anne Karin Hamre Fylkesmann Distrikssenteret Steinar Fredheim Direktør IN Halvor Flatland Direktør Skatteetaten Ove Nyland Direktør Vegvesenet Tone Oppedal Direktør Statkraft Kjærvik Norman Informasjonssjef Studentsamskipnaden Randi Marie Sjøholt Administrerande direktør Leikanger kommune Jon Håkon Odd Ordførar Sogndal kommune Jarle Årvoll Ordførar Luster kommune Olav Grov Næringssjef Sogn Næring Per Odd Grevsnes Dagleg Leiar Sogn Næring Lisbeth Bringebøen Rådgivar/prosjektleiar Side 8 av 45

25 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 2.5. No - situasjonen For å kunne vurdere samfunnsmessige effektar av endringar i statleg og regional forvaltning vil vi sjå på kva strukturar som eksisterer i dag knytt til befolkning, sysselsetting og pendling. Sysselsette etter arbeidsstad (syss elsette som har arbeidsstaden sin i ein av dei 3 kommunane) og folketal (kjelde: SSB) Komm unane Leikanger, Sogndal og Luster har totalt sysselsette som har arbeid s stad en sin i dei 3 kommunane, og totalt innbyggjarar. Det er Sogndal som er den største kommunen når ein ser på både sysselsette og folketal. Dei er og ein del av ein større bu og arbeidsmarknadsr egion i Indre Sogn. Av figur under ser ein at det er sysselsette i denne regionen og eit folketal på Sysselsette etter arbeidsstad og folketal (kjelde: SSB) Dei 3 kommunane har hatt ein vekst i tal i arbeidsplassar på 11,5%(842) sidan 2008, dette er ein sterk vekst samanlikna med nasjonal vekst på 2,5%. Vekst i sysselsette som bur i kommunane er på 4,9% (378) som tydar på at pendlinga har auka i perioden og at det har gitt effekt for kommunane i regionen. Veksten i arbeidsplassar har g itt ein f o lketalsvekst på 8,8% (1.227) i perioden frå 2008 mot nasjonalt 8,6%. Side 9 av 45

26 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Utvikling i s ysselsette (venstre) og folketal (høgre) for kommunane Leikanger, Sogndal og Luster (kjelde: SSB) Dei 3 kommunane har tidlegare vore ein bustad region som har hatt netto utpendling til arbeidsplassar i andre kommun ar i regionen. Gjennom veksten i arbeidsplassar har dette endra seg og frå har ein hatt eit netto ove rskot av arbeidsplassar og blitt eit område ein pendlar inn til som vi ser av figuren under. Utvikling i s ysselsette som arbeidar (arbeids s tad) og sysselsette som bur (bustad) for kommunane Leikanger, Sogndal og Luster (kjelde: SSB) Pendling: Figurane under viser pendling inn og ut av dei aktuelle kommunane. Som ein ser av figurane er d ei 3 kommunane sterkt integrerte. D ei største pendlestraumane er pendling frå Luster til Sogndal, 500 arbeidstakarar, og over 400 som pendlar frå Sogn dal til Leikanger. Leikanger har hovudsakleg innpendling som ein arbeidsstadkommune og Luster hovudsakleg utpendling som ein bustadkommune. Vi ser og at det er ei betydeleg pendling òg frå andre nabokommunar, Førde, Oslo og Bergen inn til desse 3 kommunane. Tal sysselsette som pendlar (kjelde: SSB ) Side 1 0 av 45

27 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Tal sysselsette som pendlar (kjelde: SSB ) Tal sysselsette som pendlar (kjelde: SSB) Næringsstruktur: Næringsstrukturen i dei 3 kommunane kan ein sjå av figuren under. Av totalt sysselsette ser ein at 44% er sysselsett i offentleg sektor. 21% av desse er sysselsett i stat og fylke skommune som er fokus område for dette prosjektet. Av andre næringar er det tenestyting, handel og bygg/anlegg som er dei største. D el av sysselsette i ulike sektorar av total sysselsetting i Leikanger, Sogndal og Luster (kjelde: SSB) Side 11 av 45

28 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Ved å bryte opp tilsette i offentleg sektor ser vi a t det er tilsette i stat og 420 i fylke. F okus i denne utgreiinga etter ynskje frå oppdragsgivar vil vere på tilsette i offentleg administrasjon i fylke skommune og stat, samt undervisning i stat. Sysselsettetter arbeidsstad (kjelde: SSB) Utviklinga i sysselsette innan offentleg sektor dei s iste åra har vore ein sterk vekst. Dette spesielt innan kommunal og statleg forvaltning. Fylkeskommunal forvaltning har vore stabil i perioden frå Veksten innan statleg forvaltning har vore på 41 % (381 ) i dei 3 kommunane samanlikna med nasjonal vekst på 1 6%. Dette viser at ein har hatt ei veldig god utvikling innanfor dei statlege funksjonane som i dag eksisterer i spesielt Leikanger og Sogndal. Veksten i kommunal forvaltning har vore på 21 % (317) mot nasjonalt 1 2%. Dette heng delvis saman med ve kst i arbeidsplassar og folketal i perioden som etterspør offentlege tenester. Veksten i fylkeskommunal forvaltning er på 8% og er nesten på linje med nasjonale tal på 6,5%. Sysselsett ingsutvikling off entleg sektor Leikanger, S o gndal og Lutster etter arbeidsstad (kjelde: SSB) Oppsummering: Leikanger, Sogndal og Luster er ein bu og arbeidsmarknad som er sterkt integrerte med store pendlestraumar. Ein ser og at dei 3 kommunane har hatt veldig god vekst i sysselsetting i perioden frå , og spesielt innanfor statleg og kommunal forvaltning. Dette har gjort a t ein har gått frå å vere ein bustadregion med netto utpendling til å bli ein arbeidsregion med netto innpendling. Dei 3 kommunane er blitt viktigare som arbeidsmarknad for heile regionen i Indre Sogn som består av sysselsette og innbyggjarar. Side 1 2 av 45

29 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 3. Oversikt over aktørane 3.1. Innleiing I dette kapitlet viser vi resultat frå kartlegginga av dei aktuelle verksemdene. Verksemdene blir skildra kort knytt til organisasjon, tilsette, oppgåver og kompetanse. Den offentlege næringsklynga i Leikanger, Sognda l og Luster består av eit mangfald av aktørar: Oversikt over offentlege aktørar med ta l sysselsette i dei 3 kommunane (kjelde: SSB og eigne berekningar) Basert på vår datainnsamling (SSB) er det tilsette i offentleg sektor i dei tre kommunane. Dette er eit miljø med mange ulike aktørar s om gjer at det er ein attraktiv arbeidsmarknad der arbeidskraft kan flyte rundt og jobbe innanfor ulike organisasjonar. Det er mange fagdisiplinar inne i dette miljøet frå økonomar, ingeniørar, juristar, IKT spesialistar, miljø kompetanse, til undervisning i ulike fag på høgskulen. Dette er heilt klart eit av dei stør ste næringsmiljøa i Sogn og Fjordane, og e i t av få miljø utanfor dei store byane med ei slik breidde i offentlege arbeidsplassar og kompetanse. Dei ulike einingane jobbar for å bli best mogleg innanfor sitt ansvarsområde som er grunnlaget for at dei får u tvikle seg vidare lokalt. Dette har dei vist gjennom den store veksten i arbeidsplassar sidan Det er etablert nokre felles møteplassar mellom ein del av aktørane, men her ligg det eit større potensial framover for å samarbeide på tvers og å dra nytte av kvarandre sin kompetanse Sogn og Fjordane f ylkeskommune O rganisering og tilsette Sogn og Fjordane f ylkeskommune er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i fylket Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen er underlagt politisk st yring, med fylkestinge t som øv ste organ, og har ansv ar på område som opplæring, kultur, samferdsel, tannhelse, næringsutvikling og regional utvikling. Figuren ned a nfor viser korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune er organisert. Side 13 av 45

30 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Sogn og Fjordane f ylkeskommune har rundt tilsette. Rundt tilsette jobbar i dei vidaregåande skul a ne og ca. 131 er tilsett i den lokale tannhelsetenesta. Fokus i denne utgreiinga har vore på dei administrativt tilsette i «utsette» stillingar i f orbindelse med pågåande prosessa r for region reform og ei eventuell samans låing med Hordaland f ylkeskommune, eventuelt og Rogaland. Vi har vidare analysert og trekt ut data for å kunne spesifisere omfang av ti lsette i sentraladministrasjon på Leikanger. Totalt er det rundt 156 tilsette i Leikanger i sentraladministrasjon. Då har vi trekt ut: 1. Alle skular og tannklinikkar 2. K ulturtilsette som arbeider i Førde (22 stk., inklusive 3 fylkesmusikarar) 3. F ylkesbiblioteket (dei er også eit operativt/produksjonsledd) med 9 tilsette i Førde 4. 2 tilsette i fylkesrådm an n sstaben som arbeider på opplæringskontoret i Førde 5. 6 tilsette i Samferdsleavdelinga som arbeider i Førde tilsette ved IKT - avdelinga som i dag har kontorstad i Dale. Dei 1 56 tilsette som sorterer til sentraladministrasjon (inkl. fylkesarkiv) er forde lt slik: Kjelde: Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 14 av 45

31 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Rundt 135 er fast tilsett, 21 er midlertidig tilsett eller i vikariat Kompetanseoversikt I fylkeskommunen har over 50% av dei tilsette 3 - årig høgare utdanning eller meir. Basert på motteke data er det ikkje mogleg for oss å kategorisere konkret ih ht. Phd, m aster, bachelor eller vidaregåande utdanning utover at over 50% har dokumentert 3 - årig høgare utdanning. På meir generell basis er det kompetansekrav at kring 70 % av stillingane i sentraladministras jonen krev spesialkompetanse på hovudfag/ingeniør nivå. Ikkje alle tilsette har tileigna seg spesialkompetanse gjennom utdanning, nokre av dei har gjort det gjennom lang yrkeserfaring. Dvs. at om stillinga skal lysast ut så vil kravet vere t.d. hovudfag el ler lang arbeidserfaring innan dei konkrete arbeids - og ansvarsområ da til stillinga. Det er og slik at tilsette med lang utdanning går i st illingar som ikkje krev spesial kompetanse. Fylkeskommunen opplev god tilgang på kvalifisert arbeidskraft når dei lys e ut nye stillingar Bustad 1 07 av dei 1 57 tilsette har bustad i Leikanger, Sogndal og Luster. Dei 50 andre pendlar inn til Leikanger Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen er staten s in representant i fylket, og har ansvar for å følgje opp ved tak, mål og retningslinjer frå Stortinget og Regjeringa. Fylkesmannen utfører oppgåver for 12 departement og 9 fagdirektorat. Fylkesmannen skal dessutan fremje fylket sine interesser, og kan dermed ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styresmakter. Fylkesmannen sine roller og oppgåver kan delast i frem grupper, jf. «Fylkesmannsrollen. Utvikling og utfordring»: Fylkesmannen er sektormyndigheit på ei rekke viktige politikkområde, og er staten sin representant i fylket på vegne av departement og d ire ktorat. Som sektormyndigheit har Fylkesmannen oppgåver knytte til både tilsyn, rettleiing og rådgjeving. Fylkesmannen er r egional samordningsmyndigheit. I dette ligg det ei forventning om samarbeid og samordning mellom aktivitetane som staten driv inn mot kommunane. Fylkesmannen er rettstryggleiksmyndigheit som klageinstans overfor vedtak som vert gjort i kommunalforvaltninga og tilsynsmyndigheit på velferdsområde som kommunane forvaltar. Fylkesmannen har ei i nitiativrolle m ed utgangspunkt i rolla som regje ringa sin representant og skal arbeide til beste for fylket og ev. ta initiativ på område som treng særleg merksemd. Fylkesmannen er informasjonsknutepunkt og skal halde sentrale styremakter or ienterte om viktige spørsmål i fylket, og formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og regionale statlege verksemder om tilhøve som har samanheng med deira verksemd. Side 1 5 av 45

32 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har kring 135 tilsette som er organisert i seks avdelingar: Landbruksavdelinga held til i Førd e og er derfor ikkje med i denne utgreiinga. Avdelinga har 22 tilsette. Fokus i denne utgreiinga har vore på tilsette på Leikanger i «utsette» stillingar i forbindelse med pågåande prosessar for regionreform. Dei tilsette (ekskl. landbruk) er fordelt slik : Kjelde: Fylkesmann i Sogn og Fjordane Arbeidsområda kommune økonomi, kommunikasjon, samfunnstryggleik og beredskap er organisert i stab under leiinga. Fylkesm annen i Sogn og Fjordane har og ein eigen IKT - seksjon (15 stk. ), som blant anna utfører utvik lingsoppgåver for andre fylkesmenn Kompetanseoversikt Over 50% av dei tilsette har universitet/høgskule utdanning med høgare grad (71 stk. ). 42 stk. har universitet/ høgsku le utdanning med lågare grad ( bachelor ). 24 stk. har vidaregåande skule eller lik nan de Bustad Halvparten av dei tilsette er busett på Leikanger, ca. 40% i Sogndal og resterande i andre kommunar. Side 16 av 45

33 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 3.4. Direktoratet for forvaltning og I KT (Difi) Direktoratet for forvaltning og I KT (Difi) blei etabler t i 2008 i Oslo og Leikanger. I dag har Dif i ca tilsette fordelt på Oslo og Leikanger. Digitalisering er det største området og Difi leverer blant anna: Nasjonale felleslø ysingar til he i le offentl e g sektor Premissgiv a r felles arkitektur, tryggleik, digitaliseringsråd, prosjektfinansiering N orge.no satsinga utgjorde starten på Le ikanger kontoret og dei hadde då rundt 20 tilsette. Sidan har Difi Leikanger vore i ster k vekst og har hatt e i n årlig gjennomsnittleg sysselsettingsvekst på rundt 27%. Det er i dag rundt 110 tilsette på Leikanger ford elt på yrkesgruppene: Leiarar, prosjektleiarar Jurist a r Økonomar Kundekonsulent a r, f agkonsulent a r, r ådgiv arar I T - spesialist a r o Systemutvikl ar, I T - arkitekt a r, p roduktsjef a r Difi Leikanger er organisert i 3 avdelingar : Avd eling I DU (84 tilsette) Nasjonale fe lleslø ysingar til offentle g sektor 12 personer i Oslo Avd eling Digitalisering (13 tilsette ) Premissgiv a rrolle for offentl e g sektor opne data, felles arkitektur De i fleste tilsette i avdelinga sit i Oslo (50) Tilsynet for Universell Utforming (11 tilsett e ) Alt lokalisert på Leikanger Tilsyn av universell utforming for nettst a der og automat a r Dei strategiske hovudmål a til DI FI avdeling I DU er: God leverandør av felleslø y sing a r til he i le offentle g sektor Sterk bidragsyt a r til digitalisering og effektiviser ing av offentl e g sektor Gje i nnbygg ara ne enklare tilgang til offentle ge tenester og dokument Vere e i n kostnadseffektiv og god internleverandør av I T - tenester i Difi I 2015 ble i det strategiske ansvaret for styring, leiing og leveranse av heile verdikjed a til Difi plassert i Leikanger. Dette sama n med at tilsyn for universell utforming ble i etablert på Leikanger i 2014 har representert e i t viktig strategisk vegskilje for Leikanger miljøet. M iljøet er i dag eit svært viktig nasjonalt kompetansemiljø for eit a v dei viktigaste satsingsområda i offentleg sektor. Difi er ein svært attraktiv arbeidsgivar, blant anna arrangerer dei «DifiCamp» på sommar en for å bevisstgj e re og tiltrekke seg toppstudent a r fr å blant anna NTNU Kompetanseoversikt Blant dei rundt t ilsette i Difi Leikanger har over 50% Mastergrad eller høgare og verksemda er sål ei s ei høg kompetanse verksemd. Kompetansen fordeler seg slik: Anna utdanning 1 1 tilsette Master / Siv. Ingeniør (universitet og høgskule) 5 3 tilsette Bachel or (universitet og høgskule) 32 tilsette Vidaregåande utdanning 1 1 tilsette Bustad Over 50 % av dei tilsette er busett på Leikanger. Dei andre bur i nabokommunar rundt. Side 1 7 av 45

34 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 3.5. NAV Økonomi teneste NAV Økonomiteneste vart etablert i 2003 for å spesialisere økonomi og rekn eskaps oppgåver for NAV. Ansvarsområdet er utvida fleire gonger. NAV Økonomiteneste utfører i dag landsdekkande funksjonar, blant anna: - Tid, løn og reise for alle tilsette i NAV - Rekneskapsføring og S - rapport for alle tilsette i NAV - Sentralt fakturamottak for NAV - Autorisere/utbetale (drift og stønad). - Årsrekneskap med notar - Internkontroll og analyse - Styringsinformasjon til ulike nivå i etaten - Brukarstøtte, opplæring og kurs knytt til økonomitenesta sine tenester Kundemassen er primært NAV tilsette, oppdr agsgjevarar (direktorat/departement) og leverandørar til NAV. Viktige samarbeidspartnarar er blant anna leverandørar, bankar, Arbeids - og Velferdsdirektoratet, ASD, Riksrevisjonen og Difi. Ein av «konkurrentane» til NAV Økonomiteneste er Direktorat for Øko nomistyring (DFØ). Med jamne mellomrom ( ca. annakvart år) vert det gjennomført ei «benchmark» undersøking der både DFØ og ØT deltek. I undersøkinga skårar NAV Økonomiteneste godt på viktige parametrar som kvalitet og effektivitet. NAV økonomiteneste har hatt ei imponerande utviklingskurve sidan etableringa i 2003 og har jobba mykje med forbetring, digitalisering og automatisering av arbeidsprosessar for å vere konkurransedyktige. Mykje på grunn av fokus på kontinuerlig forbetring og spesialisering i NAV har NAV økonomiteneste fått tilført nye arbeidsoppgåver som har resultert i ei bemanningsauke frå 20 til over 1 00 frå etablering. Dei siste åra har tal arbeidsplassar våre nokolunde stabil. NAV Økonomiteneste har pr. d.d. rundt 1 05 tilsette i Leikanger i nkl. rundt 8 midlertidig tilsette. Dette utgjer rundt 1 00 årsverk. Økonomitenesta er leia av direktør og er organisert i 5 seksjonar: Samordning og styring (1 1 tilsette) Lønnsseksjonen (39 tilsette) Faktura og rekneskap (25 tilsette) Stønadsutbetaling (1 0 tilsette) Internkontroll og analyse (1 3 tilsette) Kompetanseoversikt Dei fleste av dei tilsette ved NAV Økonomi teneste har utdanning innan økonomi og administrasjon. Utdanningsgrad varierer frå universitet og høgskule til enkeltfag. Dei fleste har høgsku le med lågare grad (3 år eller mindre). Fordeling er ca. slik: Master (Høgskule eller Universitet) 20 tilsette Bachelor (Høgskule eller Universitet) 45 tilsette Ikkje registret grad (inkl. dei med vidaregåande og dei med ikkje registret utdanning) 41 tilsette NAV har i liten grad utfordring med rekruttering av den kompetanse dei har behov for Bustad Dei fleste av dei tilsette ved NA V Økonomiteneste bur i Sogndal i tillegg til Leikanger og Luster. Side 1 8 av 45

35 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 3.6. Skatteetaten Skatteetaten har to einingar på Leikanger: Skatteopplysninga (SOL) og Skatt Vest, avdeling Leikanger. Den største endringa i høve til tilsette/funksjonar etter reorganiseringa av Skatteetaten (ROS) i 2008 var plasseringa av styrings - og forvaltningsansvaret for Skatteopplysninga p å Leikanger. Dei 42 årsverka Skatteopplysninga har på Leikanger kom som fylgje av dette Skatteopplysinga (SOL) Skatteopplysninga har to avdelingar på Leikanger og totalt 42 årsverk: Skatteopplysninga Vest, avdeling Leikanger har 30 årsverk. Denne avdelinga arbeider med 1.linjetenester som betyr å svare alle som tek kontakt med skattefaglege spørsmål, spørsmål om avgifter og tenester som ligg under folkeregisteret. I tillegg har avdelinga personar som arbeider med leiing og administrative oppgåver. Styringseininga i Skatteopplysninga har 12 årsverk på Leikanger. Styringseininga er ei avdeling som utgjer stabsfu n ksjonen for Skatteopplysninga med 330 tilsette fordelt på åtte stader i landet. Avdelinga har arbeidsoppgåver innan styring, utvikling, tra fikkplanlegging, bemanni ngsstyring, kompetanseutvikling, kvalitetssikring, HR - funksjonar, informasjonsoppgåver, risikovurdering og risikostyring. I tillegg har avdelinga personar som arbeider med leiing og administrative oppgåver Skatt Vest Skatt Vest ha r to avdelingar på Leikanger og totalt 35 årsverk: Avdeling for kontroll og rettsanvendelse har 23 årsverk. Denne avdelinga arbeider hovudsakleg med bokettersyn i næringsverksemder, driv saksbehandling og rapportering etter kontrollaktivitetar. I tillegg har avdelinga personar som arbeider med leiing og administrative oppgåver. Avdeling for fastsetjing og dokumentsenter har 1 2 årsverk. I arbeidet med fastsetjing er behandling av likningsoppgåver, kontrollarbeid i samband med likninga og saksbehandling vi ktige funksjonar. Dei som arbeider på dokumentsenteret har arbeidsoppgåver innan arkiv og j ournalføring. Avdelinga har og ansvar for publikumsmottak der arbeidsoppgåver innan I D - kontroll er ein sentral og viktig funksjon. I tillegg har avdelinga personar s om arbeider med leiing og administrative oppgåver Kompetanseoversikt Dei fleste i Skatteopplysninga har bachelor utdanning eller høgare: Master 2 tilsette Bachelor 24 tilsette Anna - 8 tilsette har div. anna utdanning, 8 tilsette har Skattefagleg ut danning i Skatteetaten Fordeling av kompetanse innan Skatt Vest er: Master 1 4 tilsette Bachelor 21 tilsette Yrkesgruppene innanfor Skatteetaten er blant anna: juristar, skatterevisorar/revisor, økonomar og sivilingeniørar Bustad Hovuddelen av dei til sette bur i kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Ca 1 0% pendlar inn til Leikanger frå andre nabokommunar. Side 1 9 av 45

36 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Strategi og planar framover Finansdepartementet ga i starten av 2016 Skatteetaten i oppgåve å: 1. utgreie dagens kontorstruktur i Skatteetaten og, 2. u tgreie dagens organisering og framtidig oppgåveløysing. Skatteetaten overleverte 1. juni ei tilråding til Finansdepartementet om ny kontorstruktur for Skatteetaten. Denne er til behandling i departementet. Tilrådinga om framtidig organisering og oppgåv eløysing skal overleverast Finansdepartementet innan 4. april Det pågår for tida eit omfattande arbeid i Skatteetaten for å arbeide fram ei tilråding til framtidig organisering og oppgåveløysing for dei arbeidsoppgåvene, tenestene og ansvaret Skattee taten forvaltar NAV Fylke Arbeids - og velferdsetaten er underlagt Arbeids - og sosialdepartementet. Etaten blir brukt som namn p å den statlege delen av NAV, medan forvaltninga blir brukt om den totale orga nisasjonen som inkluderer partnarskapet med kom munane. Gjennom samarbeidsavtala ne med kvar enkelt kommune tilbyr NAV - kontoret e i rekke kommunale tenester. Kjelde: Over er organiseringa i NAV presentert. NAV er fylkesorganisert i forhold til innbyggjaran e når det gjeld tenestelinja, medan y telse - og økonomilinja er fagle g organisert. I Sogn og Fjordane er det rundt 30 tilsette som arbeid e r ved Leikanger kontoret med fylkesoppgåver Kompetanse Vi har ikkje kompetanseoversikt på til sette Bustad Vi har ik kje overs ikt over kor de i tilsette bur Pågåande endringsprosess a r I NAV er det kontinuerle ge endringsprosess ar. Ei av dei mest omfattande utgreiingane om «eit betre NAV» som er utført i det siste er frå ei ekspertgruppe leia av Sigrun Vågeng. Sluttrappor t vart presentert i april Vågengutvalet har foreslått å legge ned NAV fylkeskontor og etablere eit nytt regionalt mellomnivå. Innføring av eit regionledd vil ifølge ekspertutvalet medføre at ein del fell e soppgåver går til større Side 20 av 45

37 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS regiona l ledd eller at dei blir sentraliser te. Ekspertutvalet meiner at innføring av ny regional NAV struktur i stor grad vil avhenge av den framtidige strukturen til Fylkesmann embete som no er under utgreiing Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har om lag st udentar og 380 tilsette fordelt på studiestadane Sogndal og Førde, og er fordelt på seks fagområde. Organisasjonsstrukturen er vist i modell en under: Kjelde: Høgskulen ha dde totalt 384 t ilsette i Rundt 2 94 av dei tilsette har kontorplass i Sogndal. Leiing og fellesadministrasjon er lokalisert i Sogndal. Totalen av tilsette fordeler seg slik per utgangen av Årsverk Tilsette AHF 56,75 72 AIN 37,4 40 ALI 99, AS F 69,9 78 FADM 78,4 84 Kjelde: Høgskulen i Sogn og Fjordane Kompetanseoversikt Kompetanseoversikt og tilsette er trekt ut frå databasen Statistikk for høgare utdanning (DBH) Kompetanseovers ikt på administrative tilsette har ikkje vore mog e leg å hente ut, men kompetanseoversikt på faglege avdelingar fordeler seg slik: Side 21 av 45

38 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Kjelde: Høgskulen i Sogn og Fjordane Bustad Hovuddelen av dei tilsette har bustad i Sogndal, Leikanger og Luster Kort om pågåande endringsprosess a r 9. juni 2016 vedtok dei tre høgskulestyra å søkje Kunnskapsdepartem entet (KD) om å fusjonere Høgsku len i Bergen, Høgsku len i Sogn og Fjordane og Høgsku len Stord/Haugesund til ein ny institusjon med namnet Høgskulen på Vestlandet. Høgskulen på Vestlandet skal vere ein institusjon som har god forankring i nær - regionane for dei tre høgsku lane og på dei fem studiestadane Haugesund, Stord, Bergen, Sogndal og Førde. Fusjonen skjer mellom tre likeverdige partar. Fusjonspartane legg til grunn at ingen studiestadar vert lagde ned i samband med fusjonen. Verksemda ved HiB, HiSF og HSH skal gå mest mogeleg som normalt i fusjons - og implementeringsfasen med fokus på studiekvalitet og arbeidsvilkår. Ingen tilsette skal seiast opp eller måtte byte hovudarbeidsstad som følgje av fusjonsprosessen. 1 Som normalt i fusjonsprosessar skal organisasjonen evaluerast og det er grunn til å anta at fellesadministrative tenester og leiing er i kategorien «utsette» i den forstand at tilsette kan få andre a rbeidsoppgåver. Blant anna er det bestemt at rektor skal vere tilsett i Bergen Studentsamskipnaden Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) er service - og velferdsorganisasjonen for studentane i Sogn og Fjordane. SISOF sine tenesteområde er blant anna bygging og drift av studentbustader, barnehagedrift, kantineteneste, bokhandel og rådgivingsteneste knytt til studentliv og helse. SISOF administrasjon er plassert i Sogndal og dei har tenestetilbod i både Sogndal og Førde. SISOF har totalt 47 tilset te. SISOF er ein viktig lokal samfunnsaktør i Sogndal som bidreg sterkt til den gode rekrutteringsveksten av studentar. SISOF er lokalstyrt og er strategisk tett på studentmiljøet og lokalmiljøet, noko som blir framheva som ein stor suksessfaktor. SISOF d riv og godt økonomisk Kompetanseoversikt Kompetansen i administrasjon og leiing, samt helse og barnehage er knytt opp mot master og bachelor nivå. I dei andre tenestene er det hovudsakleg personell med fagbrev Bustad Dei tilsette bur i kommunane Sognda l, Luster og Leikanger. 1 Fusjonsavtale Side 22 av 45

39 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Kort om pågåande endringsprosessar SISOF er no i samtaler med studentsamskipnaden i Bergen og Stord/Haugesund om fusjon som ein følgje av fusjonsprosessen med høgskulane. Resultat av dialog/forhandlingar er ikkje klare på dette tids punktet. SISOF har ynskje om å bestå som samskipnad, men dersom det blir ein fusjon, har ein som mål å komme styrka ut av prosessen Distriktssenteret Distriktssenteret er eit uavhengig fagleg forvaltingsorgan oppretta i 2008 under Kommunal - og modernis eringsdepartementet. Det er ei offentleg verksemd som jobbar for å styrke kommunar og regionar si evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn. Viktige målgrupper er eldsjeler og kommunar. Kommunane har særleg nytte av å få innspel om korlei s funn i forskinga kan brukast i det praktiske utviklingsarbeidet. Dei strategiske hovudmåla til Distriktssenteret er: g i kommunane kunnskap dei treng for å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn gi Kommunal - og moderniseringsdepartementet kunns kap dei kan bruke for å gjere politiske val formidle kunnskap basert på praktiske erfaringar og forsking om lokal samfunnsutvikling Senteret har 25 tilsette fordelt på avdelingskontor i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Ved kontoret i Sogndal er det 8 tilsette. Distriktssenteret har fått nye oppgåver og blitt styrka, spesielt gjennom byregionprogrammet. Regionreforma kan opne nye mogelegheiter i området mellom kommunane og regionane. Samstundes kan reduserte rammer til regional/fylkeskommunal utvikling vere ein trussel mot utvikling av Distrik t ssentere t Kompetanseoversikt Fordeling av utdanningsgrad for dei tilsette ved Distriktssenteret Sogndal er ca. slik: Master (Høgskule eller Universitet) 6 tilsette Bachelor (Høgskule eller Universitet) 2 tilsette Distriktssenteret har i liten grad utfordrin gar med rekruttering av den kompetanse dei har behov for Bustad Alle bur i Sogndal eller Leikanger Sta t kraft I 1994 vart Statkraft Region Midt - Norge skipa med hovudkontor i Gaupne. Dette kontoret har styringsansvaret for alle Statkraft sine kraftanle gg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal - inkludert vindmølleparken på Smøla og store kraftanlegg kring Sunndalsøra og Trollheimen lengst i nord. Frå 1998 kom og kraftstasjonane i Høyanger under Statkraft - kontoret i Gaupne. Regionkontoret i Gaupne sysse lset 47 personar, og i Region Midt - Norge er det 200 tilsette. Side 23 av 45

40 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Statnett Statnett har ikkje kontor eller fast stasjonerte tilsette i regionen i dag, men har arbeidsgruppe r som reiser rundt på vedlikehaldsjobbar blant anna i Sogndal. Statnett er ein aktø r som skal i nvestere kraftig nasjonalt dei neste åra og det er forventa større prosjekt lokalt i regionen. BDO har ikkje prioriter t Statnett i denne utgreiinga då det ikkje er signal på strukturelle endringsprosessa r (sentralisering, regionalisering elle r liknande) som har konsekvensar for arbeidsmarknaden i Sogndal, Leikange r eller Luster. Statnett har fokus på vekst og flyttar arbeidsplassar ut av Oslo, det er blant anna sterk vekst i Trondheim. Dei store investeringsplanane kan på sikt få ein positiv e ffekt på arbeidsmarknaden i Sogndal Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distrikta og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næring sliv og Norge som reisemål. Hovu dmålet er å utlø y se bedrifts - og samfunnsøkonomisk lønnsam næringsutvikling og næringsmessige moglegheiter i ulike regionar. Innovasjon Norge har kontor i alle landets fylke og kontor i Sogn og Fjordane er plassert på Leikanger. I tillegg er landsdek kande teneste for grü ndersenter og handsam ing a v etabler e r tilskot fase 1 lokalisert i Førde. Det er pågåande prosess a r i Innovasjon Norge knytt til effektivisering og restrukturering, men i følge vår informant er det lite som tyde r på risiko for reduksjon i tilsette på Leikanger Kompetanseoversikt I Leikanger er det 1 4 tilsette med spesialkompet anse på forskjellige felt opp mot Innovasjon Norge sine t enesteområde. 1 2 av dei tilset te har master utdanning, 2 har bachelor, dei fleste har økonomibakgrunn Bustad Vi har ikkje oversikt over kor de i tilsette bur Statens Vegvesen Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehald av riks - og fylkesvegane og tilhøyrande ferjesamband, samt ansvar for tilsyn med trafikantar og kjøretøy. Trafikksikring og miljø er viktige satsingsområde i arbeidet. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem regionar. Regionvegkontoret for region vest er lokalisert på Leikanger, og regionen er organisert med stabar, regionale fagavdelingar og tre fylke savdelingar for høvesvis Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Ansvarsområda er mellom anna vegvedlikehald, prosjekt/utbygging/planlegging og trafikkavdeling. Statens vegvesen region vest avdeling Leikanger/ Sogndal har 201 tilsette organisert i følgja nde avdelingar: Leiing og stab (37 tilsette) Fagavdelingar (plan, geo, bygg) (77 tilsette) Prosjekt (30 tilsette) Vegavdeling (40 tilsette) Trafikant og køyretøy (1 7 tilsette) Side 24 av 45

41 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Innanfor Statens vegvesen sine ansvarsområde føregår det ingen prosessar som på verkar sysselsettinga i verksemda. Nasjonal transportplan for dei neste 12 åra legg føringar på prioriteringar og aktivitet framover. Med bakgrunn i at prioriteringskriterie i nye prosjekt er samfunnsøkonomisk verdi, forventar ein auka prosjektaktivitet næ r byane. Utvikling den siste tida er og har vore at vegvesenet aukar tal tilsette i Bergen og Stavanger. Nye stillingar spesifiserer ikkje kontorstad i regionen, men det kan synast som ein trend at leiarar og andre som blir tilsett bur rundt Bergen sjølv om ein har kontorstad Leikanger Kompetanseoversikt Blant dei rundt 200 tilsette i Statens vegvesen region vest avdeling Leikanger/Sogndal har ca. 58% Mastergrad eller høgare og verksemda er såleis ei høgkompetanse verksemd. Kompetansen fordeler seg slik: Anna utdanning 48 tilsette Master (universitet og høgskule) 116 tilsette Bachelor (universitet og høgskule) 36 tilsette Statens vegvesen har i liten grad lokale utfordringar med rekruttering av den kompetanse dei har behov for. Dei har likevel fas te bemanningsrammer og forventar ikkje vekst i sysselsetting framover Bustad Vi har ikkje oversikt over kor de i tilsette bur Kompetanse I prosjektet har vi forsøkt å samle inn og analysere kompetanse på dei ulike verksemdene for å forstå omfanget av k omp e tansemiljøet som eksisterer. Vi har ikkje lukkast å få tilgang på alle nødvendige data frå alle og har måtte gjort nokre føresetnader på enkelte av aktørane. Det gir likevel eit bilde av kompetansemiljøet dei ca tilsette i dei aktuelle verksemde ne har. Av diagrammet under ser ein at ca. 46% av alle har mastergrad, det er spesielt Høgskulen, Vegvesenet og DIFI som trekk opp. Høgskulen er den som har flest med Phd, her har ein og eit miljø på Vestlandsforsking (25 tilsette ) som ikkje er med i overs ikta. Kjelde: Eigne berekningar Side 25 av 45

42 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Yrkesgruppene innanfor dei ulike verksemdene er mangfaldige frå økonomar, ingeniørar, ju ristar, revisor ar, geologar, samfunnsvitarar/planleggar, lektorar til sjukepleiarar/legar Rekruttering I intervju med dei lokale leiarane er det ingen som uttrykker utfordringa r med å rekruttere den kompetansen dei til ei kvar tid har behov for. Dei får både topp kvalifiserte søkjarar til seniorstillingar og til nyutdanna blant anna frå NTNU. Det dei statlege leiarane trekk frem som ein suksessfaktor er å synleggjere den totale bre i dda av moglegheiter i lokalmiljøet og tiltrekkje seg attraktive søkjarar gjennom å tilby «meir enn ein arbeidsplass». Det er køyrt fleire kampanjar i dei seinare åra for å auke attraktiviteten i kommunane. Det ser ut til at ein har å oppnådd den effekten ein ynskjer med tanke på å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Fleire trekk fram arbeidet som er gjort knytt til friluftsliv og naturbaserte opplevingar som viktig for å tiltrekke seg personar til regione n, ein har bygd ei viktig merkevare. Side 26 av 45

43 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 4. Oversikt nasjonale og regionale reformer 4.1. Innleiing Det er fleire pågåande prosessar både nasjonalt og regionalt for å vurdere s truktur a r for offentl e g tenesteproduksjon og regulering frå styresmaktene. Ned a nfor vil vi kort beskrive de i største reformene og vurdere kva effekt a r ulike alternative lø y sing a r kan ha Kommunereform a Stortinget ga i samband med handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen for tilslutni ng til at det skulle gjennomføra s t e i kommunereform. Reforma har som målsetting å styrke lokaldemokratiet og sette kommuna ne i bet re stand til å møte dagens og fr a mtid a s velferdsoppg åver. Utgangspunktet for reforma er at dette skal skje gjennom å etablere ny kommunestruktur med færre og større kommun a r. Alle kommunane i landet har blitt invitert til å ut greie styrk a r og svakhe i ter ved dagens inndeling og gjennomføre samtal a r med nabokommun a ne. Dette med mål om å avklare om det er interesse for å slå kommun a ne sam a n. Kommun a ne i Sogn har og gjennomført dette arbeidet. Luster kommunestyre vedtok i møte den 26.november i at de i ønskjer å halde fram som eigen kommune, og avslutt a med dette det vid a re arbeidet med kommunereform a. Sogndal og Leikanger inng jekk e i n felles intensjonsavtale med Balestrand og Vik i slutten av februar I denne avtalen var t det avklart at kommunesenteret sk al liggje i regionsenteret Sogndal, me dan Leikanger sk al ha e i sentral rolle som administrasjonssenter. I avtalen var t det avklart at kommunesenteret sk al inneh a lde det strate giske nivået for avgjerder (ordfør a r, rådmann og kommunalsjef a r) og med tilhø y r a nde stabsfunksjon a r (økonomisjef, plansjef, personalsjef, næringssjef, sentral beredskap, sentralarkiv). Vid a re var t det i intensjonsavtalen avklart at administrative fellesopp g å ver i kommun a ne slik som I KT - drift, skattekontor og re kneskap skontor sk al lokaliser ast i Leikanger. Både Leikanger og Sog ndal gjennomførte i juni rådgiva nde folkeavstemming a r. I Leikanger deltok 60 % av de i med stemmerett, og nesten 62 % stemte mot kom munesam a nslåing. Kommunestyret handsama saka om kommunestruktur på møte 1 8. juni Kommunen har arbeid ut frå to ulike alternativ til ny kommunestruktur. Eit alternativ der alle kommunane i Sogn, med unntak av Høyanger, gjekk saman til ein kommune, og eit alternativ basert på kommunane på nordsida, med Leikanger, Sogndal, Luster, Balestrand og Vik. Basert på drøftingane vart det inngått ein intensjonsavtale om ein ny Sogn kommune, med Balestrand, Leikanger, Sogndal og Vik. Ut frå nemnte folkeavstemming vedtok kommunestyret at Leikanger ynskjer å bestå som eigen kommune for framtida. I Sogndal var det 61 % som stemte for kommunesam a nslåing, og det var alternativet med sam a nslåing med Balestrand, Leikanger og Luster som f e kk flest stemmer. I møte 9. juni vedtok kommunestyret at de i y nsk j er e i sam a nslåing med Sogndal, Balestrand, Leikanger og Luster. Kommunestyret e r i tillegg positive til at fle i re kommun a r kan bli del av e i n ny kommune. I Balestrand var resultatet av folkeavstemmi nga at 51 % ynskjer samanslåing. Kommunestyret vedtok i møtet 1 6. juni at dei er positive til ei samanslåing, men at det ikkje eksisterer eit grunnlag for å få dette til. Kommunen vedtok i same sak at dei held fram seg eigen kommune. Side 27 av 45

44 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS I løpet av hausten vil fy lkesmannen ko me med si vurdering av om vedtak i kommunen er i tråd med intensjonen i reforma og anbefale ei n fr a mtidig kommunestruktur. Vedtaka i kommunane og fylkesmannen s i vurdering av d e sse vil vere innsp el til departementet s i utarbeiding av forslag til ny kommunestr uktur og nye oppg å ver til kommunane. Den fr a mtidige kommunestrukturen vil, etter planen, bli vedteken i Stortinget før somm a ren Eitt av dei store spørsmåla er om regjeringa legg opp til at det skal nytt a s t tvang, dvs. at de i f øreslår å slå sam a n kom mun a r der kommunestyret har vedteke at de i ønsk j er å halde fram som e i gen kommune. Det har ikk j e kome nye signal i forhold til bruk av tvang i sam a nslåingsspørsmål. Ulike scenario: a) Held fram som e i gne kommun ar (+ at oppgå ver blir flytta fr å kommun a ne og t il regionnivået. PPT, barnevern, byggesaksbehandling, plansaksbehandling, GEO data, samferdsel, psykiatri, fastlege osv. Det er mange oppgåver som det er enklare å flytte den vegen, og grunngi det med behovet for større fagmiljø) b) Sogndal/ Leikanger/ Balestra nd som ein ny kommune. Dersom regjeringa legg opp til at folkeavstemmingane skal vere retningsgivande for vedtaket som kommunestyra gjer, kan det vere ei mogelegheit for at fleirtalet frå folkeavstemminga i Balestrand (sjølv om dette var i ein annan konste llasjon) og ønsket om kommunesamanslåing i Sogndal, vil gjere at Leikanger hindrar ein ny større kommune, og dermed gjer at regjeringa kan bruke høvet til tvang Regionreforma Stortinget ba d i regjeringa om å gå gjennom oppgåvene til det regionale folkeval d e nivået parallelt med arbeidet med å gi fle ire oppgåver til kommuna ne. Regionreform a har derfor som mål å legge til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet. «Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning, sam ordning av sektorer og prioriteringer, og for sektorovergripende initiativer i regionene» (Meld. St :6). I samband med dette la Regjering a fr a m den nye regionmelding a om nye folkeval d e region a r rolle, struktur og oppg å ver 5. april Reg jering a me i ner at dagens fylkeskommunale struktur ikk j e er hensiktsmessig. Ein f oreslår derfor at landet heller bør del a s t inn i 10 folkeval de region a r. Dette blir grunngitt med at de i nye region a ne vil vere be t re i stand til å s jå funksjonelle område i sa m a nheng som grunnlag for samfunnsutvikling. Ein meiner og at større region a r vil be t re legge til rette for bre ie fagmiljø med kapasitet og kompetanse til å ivareta rollene og oppgåvene i framtida. «Departementet har tidligere bedt fylkeskommunene om å disk utere den regionale strukturen. Departementet ber fylkeskommunene om å fatte sine vedtak innen 1. desember 2016» (Meld. St :8). Det er og viktig å påpe i ke at den nye regionmelding a fr a mhev a r mangl a nde sam a nfall mellom fylkesinndeling a og stat en s i regionale inndeling som skaper samhandlingsutfordring a r. I lys av de i nye fylkeskommunale grensene som skal vedta kast i Stortinget etter 1. desember vil regjering a gå gjennom de i statl e ge regiongrensene med mål om å skape e i n me i r samordn a stat ove r for kommun a r og fylkeskommun a r. Dette vil altså skje etter e i regionreform er vedteken. Ut fr å ordlyden i stortingsmelding a kan ein lese det som om regjering a legg opp til å bruke den nye regioninndeling a som mal for resten av dei statl e ge inndeling a ne. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok på møtet 1 4. juni e i sak om Framtidig Vestlandsregion status, organisering og framdrift. Som vedlegg til denne sak a var det også e i t utkast til Side 28 av 45

45 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Intensjonsplan for sam a nslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Roga land. I dette utkastet kjem det fram at dei oppne mnde forhandlingsutvala fr å kvar av dei tre fylkeskommun a ne skal diskutere om e i n ny fylkeskommune bør organiser ast etter e i n sentralisert eller e i n desentralisert modell. Arbeidet med å forhandle fram e i n f elles intensjonsplan/ - avtale start a r i slutten av august. Utfallet av d e sse forhandling a ne vil ha stor innv erknad på korleis utvikling a i tal arbeidsplass a r knytt til fylkeskommunen vil bli. Når det gjeld nye oppgåver foreslår regjeringa at dagens oppgåve r blir ført vidare i nye region a r, med unntak av oppgå ver som «Oppgavemeldinga» peiker på som mogeleg å overføre til kommunane som del av kommunereforma. I sum er det derfor lite konkrete nye store oppgåver som blir vurdert foreslått overført til nye regio nar. Av dei oppgåvene som «Oppgavemeldinga» peiker på er Tannhelsetenesta den oppg å v a som har det største omfanget i forhold til tal tilsette, men de i aller fleste av d e sse er knytt til tannklinikk a r som er lokalisert rundt i kommun a ne i fylket. Ved flytti ng av ansvaret for denne oppg å v a til kommunen vil mest tr uleg lokalisering a av klinikk a ne fortsatt ha e i n desentralisert struktur. I denne reform a er det også viktig å merke seg at stortingsfle i rtalet har opna for å bruke tvang. Scenari o : a) Held fram med dag ens struktur b) Opprett a r region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) + evt Møre og Romsdal Det vil bli kamp om hovudsete og Bergen vil peike seg ut som eit naturl e g hov u dsete, og Leikanger og Stavanger vil kunne bli sett på som utkantar. I e i n slik ny region, og dersom ein vel å dele hov u dsetet til fylkeskommunen og fylkesmannen, vil Leikanger i så fall måtte forhandle med Stavanger om lokaliseringa av embetet. c) Ny region med Hordaland og Sogn og Fjordane, som i hovudsak er i samsvar med Politiet si organisering og som er eit alternativ (regionsmodell) i utredninga om fylkesmannen si framtidige struktur frå Kommunal - og moderniseringsdepartementet Samanslåing av fylkesmannsembeta Kommunal - og moderniseringsdepartementet (KMD) har sett i gang eit arbeid for å sjå på fr a mtidig struktur for fylkesmannsembet a. I starten av juli utarbeidde og sendte KMD e i n foreløpig rapport om Fylkesmannen s in fr amtidige struktur. Målset tinga med arbeidet har v ore å finne e i hensiktsmessig inndeling av embet a basert p å de i oppg å vene som Fylkesmannen har n o og fr a mover. Rapporten skildrar tre ulike modell a r som utredning a har tatt utgangspunkt i: Modell Skildring Konsolideringsmodellen Fører til ei mindre justering av dagens struktur ( ) Regionmodellen Fører til eit tal mellomstore embet e (8-1 3) Landsdelsmodellen Fører til eit tal store e i n ingar (4-7) Vida re er det i rapport en definert fem hov u dprinsipp for den fr a mtidige inndeling a av embet a : 1. Gi tilstrekkel e g innbygg ja rgrunnlag for fagl e g og økonomisk bærekraf tige e iningar Dette er e i inndeling som sikr a r at alle embet a får e i t befolkningsgrunnlag som legg til rette for effektiv ressursbruk og dimensjonering av fagmiljø med tilstrekkel e g kapasitet og spesialisert kompetanse. 2. Ivareta geografisk funksjonalitet D ette betyr at inndelinga ikkje skal splitte opp inndelingar som felles bu - og Side 29 av 45

46 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS arbeidsmarknadsområde, viktige interkommunale samarbeidsområde eller område som høyrer saman ut frå lokale fellesskap eller regional identitet. 3. Sikre god tilgjengel e ghe i t for kom mun a r og innbygg jarar Det skal vere rimel eg og forsvarleg reisetid mellom embeta og det som er omtalt som hov u ddelen av kommunane i fylket. 4. Styrke føresetnadene for samvirke og samordning i staten Fylkesmannsembet a skal i størst m ogeleg grad ha e i inndeli ng som samsvar a r med andre statl e ge inndeling a r. Rapporten peiker på at dette er etat a r som har oppg å ver som i stor grad er rett a mot kommun a ne og ulike beredskapsetat a r. 5. Størst mogeleg grad av felles inndeling med folkevalt regionalt nivå Fylkesmannsembe t a bør i størst m ogeleg grad samsvare med de i nye region a ne. I avtalen mellom Nord - og Sør - Trøndelag er det avklart at regionens administrasjonssenter med rådmannsfunksjon skal lokaliserast på Steinkjer, medan ordførarfunksjonen blir lagt til Trondheim. F ylkesmannen skal ha hovudsete på Steinkjer, men vere lokalisert på begge stader. Avstand er i underkant av 2 timar med bil og Steinkjer har i overkant av innbyggjarar og høgskulemiljø. I tillegg er det togsamband mellom stadene. E i tilsvar a nde lø y si ng for Vestregion en med fylkeskommunen i Bergen og fylkesmannen på Leikanger vil gi e i reisetid på rundt 3,5 tim a r, Leikanger/Sogndal/Luster har ca innbygg j arar og eit tilsvarande h øgskulemiljø. Det er flyplass i Sogndal med flytid 35 min. E i t alte rnativ til å lokalisere fylkesmannen på Leikanger vil vere Stavanger. Reisetid a med bil vil vere tett på 5 tim a r f rå Bergen, men begge har storflyplass. Flytid a er ca. 40 minutt. Kor vanleg er det at fylkeskommunen og fylkesmannen er geografisk skilt? FYLK E FYLKESKOMMUNEN FYLKESMANNEN ØSTFOLD Sarpsborg Moss OSLO/AKERSHUS Oslo Oslo HEDMARK Hamar Hamar BUSKERUD Drammen Drammen TELEMARK Skien Skien ROGALAND Stavanger Stavanger SOGN OG FJORDANE Leikanger Leikanger SØR - TRØNDELAG Trondheim Trondheim NORD LAND Bodø Bodø FINNMARK Vadsø Vadsø OPPLAND Lillehammer Lillehammer VESTFOLD Tønsberg Tønsberg AUST - OG VEST AGDER Arendal og Kristiansand Arendal og Kristiansand HORDALAND Bergen Bergen MØRE OG ROMSDAL Molde Molde NORD - TRØNDELAG Steinkjer Steinkjer TROMS Tromsø Tromsø Østfold er det einaste fylket som har delt lokaliseringa av fylkeskommunen og fylkesmannen på to ulike byar (Sarpsborg Moss). Sarpsborg har innbygg jarar og Moss Med bil t ek det 30 minutt å k øyre, og de i har samband med tog. Side 30 av 45

47 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 4.5. Politireform a Politireforma vart vedteken i juni og er i ferd med å bli iverks e tt. Det er tilsett n ye politimeistrar for dei ulike distrikta og ut fr å politiet s ine e i gne plan a r er tidslinj a slik at arbeidet med å implementere den nye organis ering a skal vere ferdigstilt inn a n For de i tre distrikt a som er aktuelle i denne ut greiinga er hov u dset a lagt til Ålesund (Møre og Romsdal), Bergen (Vest) og Stavanger (Sør - Vest). I regjeringa sitt forslag til reform av politiet (Prop. 61 LS ) er det i kapittel synleggjort korleis ein tenker å halde fram med grunnstrukturen med ei to - nivåinndeling med politidistrikt leia av ein politimeister og geografisk baserte einingar (lensmannskontor og politistasjonar) le ia av e i n lensmann eller e i n politistasjonssjef. Ifølg j e Politidirektoratet s i oversikt var det per februar politistasjon a r, lensmannskontor og politipost a r. Av de sse har 129 under fem årsverk, me dan 28 har 100 eller fle i re årsverk. I politianalysen blir det argumentert for færre tenestestader, og for at avgjerdsfullmakta knytt til oppretting og endring av politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt skal leggast til Politidirektoratet. Politianalysen, som regjeringa sitt forslag til politireform byggjer på, tek til ordet for ei nedbygging av dei små lokale kontora for å sikre betre kapasitet og kompetanse. Politimeistrane har fram til 1 5. oktober med å utforme eit forslag til ny tenestestruktur som skal sendast til kommunane på høyring. Kommunane får tida fram til 1. desem ber med å vedta eit høyringssvar, og innan 1 5. desember skal politimeistrane sende sitt forslag til tenestestruktur til politidirektoratet. Tenkte scenario: a) Ingen endring b) Luster lensmannskontor blir slått saman med Sogndal og Leikanger lensmannskontor c) Eta blering av eitt lensmannskontor i Indre Sogn Side 31 av 45

48 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 4.6. Høgsku lereform a Regjeringa har iverks e tt ei strukturreform i universitets - og høgskulesektoren. Ifølgje Stortingsmelding 18 - Konsentrasjon for kvalitet ønsk j er regjering a å etablere større utdannings e iningar enn dagens. Blant målsetning a ne er det å sikre kvalitet og at sk u l ane er robuste utdanningsinstitusjon a r. I arbeidet med å vurdere sam a nslåing a ne har departementet identifisert følg ja nde kriteri um for kvalitet og robusthe i t: Årsverk i førstestill ing a r Søking Gjennomføring Student a ne s i tidsbruk Publisering Eksterne forskingsinntekter St orleik på doktorgradsutdanning a ne Internasjonal orientering Samsp el og samarbeid I kartet under er det framheva kva slags samanslåingar som blei vedtatt i første runde. Side 32 av 45

49 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS I etterkant av at dette kartet ble i presentert er det også komme fleire sam a nslåing a r, mellom anna den som omfatt a r Høgsk u len i Bergen, Høgsk u len Stord/Haugesund og Høgsk u len i Sogn og Fjordane. Kva slags fun ksjonar som held fram ved høgskulen vil vere avgjerande for tal arbeidsplassar NAV - v arsla endringar ( rapp ort fr å m ai/juni ) Stortingsmelding 33 - NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet som regjeringa la fram 20. mai tek utgangspunkt i gjennomgangen av arbeids - og velferdsforvaltninga som ei ekspertgruppe leia av Sigrun Vågeng gjennomførte i 2014/2015. Ein av konklusjonane i ekspertutvalet s in rapport var at de i så g at det var behov for å redusere tal NAV - kontor. I høyringsuttalen frå Arbeids - og vel ferdsdirektoratet skriv dei at det bør vere tilstrekkeleg med 200 N AV - kontor mot dagens 454. I rapportane er det ikkje sagt noko om kva slags kontor som eventuelt bør leggjast ned Skatteetaten - mulige endringar innan skatteinnkrev j ing og kontroll Skatteetaten sende 1. juni ein rapport til Finansdepartementet om framtidig kontorstruktur. Hovudkonklusjonen i denne er at tal kontor bør reduserast fr å 107 til 53. Konklusjonen er utarbeidd med utgangspunkt i følgjande kriterium: «Etterlevelseshensy n» Tenestetilbod og til gjenge for viktige bruk a rgrupper St orleik på fagmiljø a God regional fordeling av arbeidsplass a r Effektiv ressursbruk Retts tryggleik og likebehandling Skatteetaten tilrår at kontoret på Leikanger held fram, me dan kontor a i Sogndal og Årdal blir slått sam an med kontoret på Leikanger. Side 33 av 45

50 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 5. Scenario og d røfting direkte og indirekte verknader 5.1. Innleiing I dette kapitlet viser vi resultat av våre analyser knytt til direkte og indirekte verknader som fylgje av endringar i aktue lle verksemder. Vi har i vå re vidare vurderingar vurdert konsekvensar for dei 3 kommunane og regionen opp mot ein ny region med Hordaland. Det er dette alternativet som blir peika på i region modellen for Fylkesmann og slik Politiet i dag er organisert. D ette gjer at samanlikningar og vurderingar er gjort opp mot Hordaland/ Bergen. Vi har i kapittel 2 synleggjort sysselsetting og pendlestrukturar i dei 3 kommunane og i regionen. I analysen knytt til verknader av at ein arbeidsplass blir lagt ned eller kjem til skal ein ha med i vurderingar at, ein arbeidsplass i ein stor by gir normalt større lokale ringverknader enn kva ein arbeidsplass i ein liten by. Bakgrunn for dette er at det er større underleverandørverknader og mindre handelslekkasje i dei større by ane på grunn av eit større tilbod, Sand et al. (201 5). Vurderingane som vart gjort for Steinkjer og Trondheim viste marginale forskjellar som fylgje av blant anna pendle strukturar. Leikanger/ Bergensregionen Sogndal/ Sogne Bergen Luster regionen Folketal Sysselsette med bustad i regionen Sysselsette som pendlar inn i regionen Sysselsette som pendlar ut av regionen Sysselsatte med arbeidssted i regionen Andel sysselsette offentleg forvaltning, utdanning og helse 30 % 30 % 44 % 41 % Andel sysselsette adm forvaltning stat/fylke 5 % 4 % 12 % 7 % Innpendling 23 % 6 % 14 % 8 % Utpendling 12 % 7 % 13 % 11 % Busette arbeidstakarar offentleg adm Arbeidsplassar offentleg adm Busette arbeidstakarar/arb.plassar. Off adm 91 % 100 % 87 % 95 % Folketal, sysselsetting og pendling (kjelde: SSB) Tabellen over viser at innpendling til Bergen er betydeleg større enn til dei 3 kommunane (LSL), men dersom ein tek regionsperspektivet er dei meir like. Bergensregionen er her definert som kommunane i Bergensalliansen (22 kommunar), Sogne regionen er her definert som Sogn Re gionråd (9 kommunar). Det er eit stort tal kommunar i Bergensregionen som gjer at innpendling blir svært låg. Vi vurderer at innpendling til regionen er ganske lik og at det ikkje er grunnlag for at effektane skal vere vesentleg forskjellige i dei to regio nane. Tabellen viser og at utpendlinga er noko større frå LSL og Sogne r egionen, enn for Bergen og Bergensregionen. Dette kan tolkast som at Sogneregionen er noko meir attraktiv som bu stad. Vi ser av tabellen at Bergen er 18 gonger så stor knytt til folke tal og sysselsette samanlikna med LSL. Dette gjeld og for Bergensregionen, samanlikna med Sogn. D elen sysselsette i offentleg sektor er betydeleg større i LSL og Sogn samanlikna med Bergen. Dette tydar på at offentleg sektor har ei viktigare rolle som næri ngsmiljø i LSL/ Sogn enn i Bergen/ Bergens regionen. Av tabellen ser ein og at delen som jobbar i offentleg sektor og bur i regionen er høgare i Bergen/Bergensregionen enn i LSL/ Sogneregionen. Dette tydar på at effekten vil bli noko større av å flytte av ei n arbeidsplass i Bergen enn i LSL der det er meir lekkasje ut av regionen. Side 34 av 45

51 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Vår vurdering med dei rammer som er tilgjengeleg er at arbeidsplassane vil få tilsvarande indirekte verknader i begge regionane. Det vil krevje meir gjennomgåande analyser for å ku nne gi eit meir «presist» bilde på dette som vi ikkje har anledning til i dette prosjektet. Generelle funn: Gjennom våre samtalar med dei lokale leiarane i dei aktuelle verksemdene kjem det klart fram tydeleg funn som har påverka utviklinga fram til i dag som og vil vere viktig e framover: Rekruttering ingen av leiarane/einingane kommuniserer utfordringar med rekruttering. Det blir kommunisert at ein får gode og relevante søkarar, og at mangfaldet innanfor offentleg sektor og anna næringsliv gjer det lett å få arbeidsplass til «begge». Det er tydeleg at det arbeidet som er gjort med marknadsføring av friluftsliv og naturbaserte opplevingar i regionen har vore viktig for å sette Sogndal og regionen på kartet. Dette har medført at ein har lukkast å trekke ti l seg nødvendig kompetanse. Hø gskulen har hatt utfordringar på lik linje med resten av landet knytt til å rekruttere enkelte fagdisiplinar med spisskompetanse. Kompetanse einingane har hatt god tilgang på kompetanse og høgskulen lokalt har forsynt aktøra ne med dyktige medarbeidarar. Det er i tillegg ein stor del masterkompetanse som er rekruttert inn utanfor regionen. Lokalt leiarskap det blir presisert frå einingane kor viktig det er med lokale leiarar med ansvar og mynde for å kunne styre utviklinga l okalt. Alle einingane som har hatt sterk vekst i den siste perioden har hatt dette. Dette blir og viktig når ein går inn i struktur debattar og for å sikre seg nye oppgåver lokalt. Dette er eit trusselbilete knytt til dei regionale aktørane der det er fare for at leiinga blir flytta ut av regionen. Aktuelle scenario i den vidare drøftinga: 1. Scenario 1 oppgåver blir flytta ut av Sogn og Fjordane («Worst case») - Fylkeskommune, Fylkesmann, N AV Fylke flytta til Bergen - Skatteoppl y s ninga (SOL) vil kunne gradvis bli bygd ned som fylgje av auka digitalisering/automatisering - Høgskulen si administrasjon blir sentralisert til Bergen 2. Scenario 2 oppgåver blir flytta til Sogn og Fjordane («Best case») - Fylkeskommune, Fylkesmann, N AV Fylke flytta til Leikanger - Høgskulen si administrasjon blir værande i Sogndal 3. Scenario 3 - balansert utvikling («realistisk case») - Område organisering og s pesialisering /deling av funksjonar - Forhandling om plassering av funksjonar Side 35 av 45

52 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 5.2. Scenario 1 Oppgåver blir flytta ut av Sogn og Fjordane Dette scenarioet vurderer konsekvensar av at oppgåver blir flytta ut av Sogn og Fjordane. Vi gjer vurderingar på kva som vil kunne skje på kort sikt fram mot 2020 og på lengre sikt fram mot Dette h eng saman med at regionalreform e ne skal tre i kraft frå Vi vil i det fylgjande drøfte kva som vil vere direkte utsette arbeidsplassar Nasjonale oppgåver Det er ikkje identifisert direkte reformtrusl a r for DI FI, NAV Økonomi, Skatt eopplysninga (SOL), Distriktssenteret men det er grunn ti å tru at ein vil oppleve ei lågare vekstrate i disse tre verksemdene i tida framover samanlikna med dei siste åra. Alle aktørane jobbar kontinuerlig med forbetring av a rbeidsprosess a r og auka automatisering/digitalisering. Dette vil kunne bety redusert bemanning sbehov framover som vil kunne vere ein trussel. Leiarane i desse einingane peikar likevel på at ein jobbar kontinuerlig med å vere best på å levere sine tenester for å kunne ta på seg/få nye oppgåver. Lokal leiing og styringsrett som kritisk sukse ssfaktor for desse verksemdene blir peika på som ein nøkkelfaktor for den utviklinga dei har hatt siste åra. Tildeling av oppgåver innanfor eksisterande oppgåve område vil vere mest realistisk dersom ein skulle få vekst. Sannsynet for å få tildelt nye statlege arb eidsplassar utanfor eksisterande aktørar blir vurder t som låg. Analysar viser at 86% av arbeidsplassar som er flytta ut av Oslo seinaste åra er tildelt andre større byar. Dette gjer det meir krevjande å nå opp i kampen om desse arbeidsplassane, samtidig so m ein er avhengig av nasjonale politiske s t øttespelarar som ein kanskje ikkje har like sterke i dag som tidlegare. DIFI signalet frå eininga er at dei går inn i ein konsolideringsfase der dei reduserer veksttakten. Dei ynskjer å få kontroll og god drift på dei løysingane ein driftar, samtidig ser dei at det fortsatt er store oppgåver vidare innanfor digitalisering av offentleg sektor som vil gi moglegheiter for ytterligare vekst internt. Vår vurdering er at DI FI har ei sterk rolle internt og at det ligg vekst moglegheiter framover med auka satsing på ytterligare digitalisering. NAV Økonomi eininga har fått ei sentral rolle knytt til økonomistyring, rekneskap og lønsfunksjonen i NAV. Dei er den einaste eininga som ligg utanfor DFØ som handterer desse o ppgåvene og kjem veldig godt ut i årlege «benchmarking» mot DFØ. Ein har evna å ta på seg stadig nye oppgåver og automatiser t /effektivisert desse. Det er ein klar filosofi i leiinga på at ein berre ynskjer å ta på seg oppgåver der ein ser at ein kan levere gode tenester. Det er grunn til å tru at ein vil oppleve effektiviseringar framover i deler av organisasjonen og at ein vil vekse i andre deler av organisasjonen. Vi trur ikkje det er risiko på kort sikt knytt til denne eininga, og heller ikk je vesentlege endringar på lang sikt. Det som kan vere både ein trussel og muligheit er dersom eininga blir lagt under DFØ. Dette kan medfør e at ein blir fråteken oppgåver, alternativt at ein blir tildelt oppgåver i større grad der ein allereie leverer svært godt. Ska tteopply s ninga (SOL) eininga blir leia frå Leikanger med 8 kontorstader i Norge. Det er førebels oppslutnad om å behalde den manuelle opplysningstenesta med over 300 tilsette i Norge. Det er ingen signal i dag på at denne vil bli redusert, men vår vurder ing er at denne tenesta i eit lengre perspektiv vil vere utsett for digitalisering og automatisering. I kva grad og kor raskt er vanskeleg å vurdere, men denne vil vere utsett. Eininga har sterk kompetanse på fleire område, deriblant fag, kundeservice og a nalyse og kan ta på seg nye oppgåver framover med dagens organisasjon. Vi vurderer likevel dagens tenester til å vere utsett fram mot Distrik t ssenteret eininga er ei av 3 kontorstader i Norge. Dei har fått tildelt nye utredningsoppgåver etter ny r egjering og det er grunn til å tru at dei vil vere ein aktør som skal støtte opp under utvikling i nye kommunar og regionar framover. Trusselen vil vere reduserte ramme r til regionalutvikling framover. Vurdering kort sikt: Ingen forventa negativ effekt p å sysselsetting i desse verksemdene. Side 36 av 45

53 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Vurdering lang sikt: Vår vurdering er at 42 tilsette (1 2 sentral leiing og 30 lokal avdeling) i Skatteopplysninga er utsett fram mot 2025 som fylgje av auka digitalisering og automatisering. Dette vil kunne vere tenest er som blir mindre etterspurte framover og som kan løys ast digitalt. Det er difor grunn til å tru at omfanget av tenesta vil bli redusert Regionale oppgåver Det er stor politisk einigheit om å gjennomføre regionreforma og ein har starta sonderingar knytt til f ylkeskommunen. For Sogn og Fjordane har ein innleia desse saman med Hordaland og Rogaland for å kunne etablere ein st erk region som motvekt til Oslo. Det er grunn til å tru at Sogn og Fjordane og Hordaland er det mest realistiske alternativet slik de t er skissert i som eit alternativ i regionsmodellen blant Fylkesmennene med 1 0 regionar og slik Politiet hovudsakleg er organisert i dag. Ein stor modell med alle 3 fylka vil innebere store avstandar og reisetid. I ein prosess med alle tre fylka involvert vil Sogn og Fjordane bli små og Leikanger / Sogndal/ Luster eit lite miljø se tt opp mot Bergen og Stavanger. Vi minner igjen på at r apporten frå KMD (Kommunaldepartementet) peikar på nokre hovudprinsipp knytt til framtidig organisering av Fylkesmannsembeta som ein og bør vurdere knytt opp mot f ylkeskommunen Gi tilstrekkeleg innbyggjargrunnlag for fagleg og økonomisk bærekraftige einingar Ivareta geografisk funksjonalitet Sikre god tilgjengelegheit for kommun a r og innbygg jarar (reisetid) Styrke f øresetnadane for samvirke og samordning i staten (lik inndeling med andre) Størst mulig grad av felles inndeling med folkevalt regionalt nivå Regionreform a vil representere en trussel på lang sikt fram mot 2025, den skal implementerast frå Fylkeskommunen eininga har 1 56 tilsette i sentraladministrasjonen på Leikanger som er utsett i forbindelse med regionreforma. Det er grunn til å tru at dei tenesteproduserande e iningane ikkje vil bli påverka. Samanlikning av funksjonar med Hordaland viser at dei har de i same funksjonane, men at Hordaland har fleire tilsette. Signal frå leiinga er at ein forventar ei fordeling av oppgåver mellom stadene, men dette er ikkje gitt og vil vere avhengig av forhandlingar. Fylkes mann eininga har tilsett på Leikanger som er utsett i forbindelse med regionreforma. Nærleik til kommunane vil vere viktig for enkelte av oppgåvene, det er omtalt ei maks reisetid på enkelte oppgåver. Forha ndling om oppgåver vil som for f ylkeskommunen kunne behalde deler av organisasjonen og styrk ast på enkelte område. NAV Fylke organisasjon med 30 tilsette på Leikanger er sterkt trua og vil mest sannsynleg bli samla i Bergen. Det er føreslege frå eit ekspertutval at den framtidige strukturen bør følgje strukturen til Fylkesmannsembeta. Kontore t på Leikanger er lite samanlikna med Bergen og vil mest sannsynleg gli saman med Bergen over tid. Som fylgje av prosess knytt til kontorstruktur for lokalkontor vil dei lokale kontora blir større. D et er grunn til å tru at desse i framtida kan bli styrka med enkelte funksjonar /oppgåver frå dagen s fylkeskontor. Statens Vegvesen organisasjon med 201 tilsette på Leikanger. Det er ingen signal om at regionveg kontoret er trua eller at det er struktur endringar. Dei nye prioriteringane i Nasjonaltransportpla n gir lite grunnlag for forventning om vekst lokalt. Det skjer ei sentralisering mot dei store byane ved at veksten har vore der dei siste åra. Utlysing av stillingar spesifiserer ikkje kontorstad og dette er ei risiko for vidare auke i byane og mindre vek st på Leikanger. Fleire av dei nye leiarane har ikkje bustad lokalt, men rundt Bergen. Det er ikkje kommunisert direkte truslar for nedgang i eininga på Leikanger. Skatt Vest organisasjon med 35 tilsette der dei vil bli samla på Leikanger gjennom strukt urreform. Denne vil ikkje ha påverknad på total sysselsetting i regionen. Side 37 av 45

54 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Politiet organisasjon med 23 tilsette som gjennom strukturreform vil bli samla i Sogndal. Denne vil ikkje ha påverknad på total sysselsetting i regionen. Innovasjon Norge organ isasjon med 1 4 tilsette på Leikanger. Er i flytteprosess mot Sogndal. Det er ikkje varsla endringar i struktur, men det er grunn til å tru at organisering vil fylgje fylkesorganisering. Dette kan medføre at ein vil bli leia frå Bergen. Vi trur at miljøet s tår sterkt og at dei vil få ein rolle med like mange tilsette i ein regionsmodell med Hordaland. Nærleik til næringslivet vil vere viktig og framover. Risikoen ligg på tildeling av rammer til næringsutvikling i ein eventuell ny region. Vurdering kort sikt : Ingen forventa negativ effekt på sysselsetting i desse verksemdene. Nye strukturar skal etablerast frå 2020 og vil først ha effekt i etterkant av dette. Vurdering lang sikt: Vår vurdering er at 1 56 tilsette i f ylkeskommunen, tilsette hjå Fylkesmann og 30 tilsette i NAV Fylke er utsette knytt til regionalreforma. Dersom leiinga blir plassert utanfor Sogn og Fjordane for desse einingane vil det auke risikoen for at det blir færre tilsette lokalt ved at ein har mindre lokal styring og mynde. Utviklinga vil vere avhengig av å etablere ein forhandlingsstrategi knytt til kva ein kan behalde og identifisere kva særtrekk/konkurransefortrinn ein har lokalt Andre oppgåver Andre reforme r som påverkar arbeidsplassar i Leikanger, Sogndal og Luster er høgskuleref orma. Det har vore ein lengre prosess knytt til kva veg Høgskulen i Sogn og Fjordane skal ta. Det er vedteke at ein vil f usjone re me d høgskulane Stord/ Haugesund og Bergen. Det er her sett eit nytt styre som skal forme den nye høgskulen på Vestlandet som sk al tre i kraft frå Studentsamskipnadane på dei 3 stadane er samtidig i diskusjon om framtidig struktur der ein ynskjer at dei skal bli ein del av Studentsamskipnaden i Bergen. Dette er vedteke på Stord/ Haugesund, men ikkje i Sogndal. Det er ei t sterkt engasjement for å behalde ein sjølvstendig studentsamskipnad i Sogndal for å sikre lokal handlefridom og utvikle seg etter behov som eksisterer lokalt i Sogndal og Førde. Arbeidet til studentsamskipnaden er viktig for å skape det gode studentmiljø et og gjere Sogndal/ Førde til attraktive studiestadar. Ein har ei veldig viktig rolle i marknadsføringa av Sogndal som studiestad. Statkraft organisasjon med 47 tilsette i Luster. Forventar ikkje endringar som fylgje av reformer. Kort sikt - > 2020: Høgs kulefusjonen skal tre i kraft frå , forventar små effektar fram mot 2020 ved at ingen blir oppsagt i prosessen. Det kan starte ei gradvis skyving mot Bergen. Lang sikt - > 2025: Høgskulen i Sogn og Fjordane - vår vurdering er at 84 tilsette i sent raladministrasjonen i Sogndal vil vere utsett som fylgje av flytting av leiing og gradvis samkøyring av funksjonar for å ta ut synergiar av fusjonen. Dette vil vere oppgåver knytt til leiing, opptaksfunksjon, studieadministrasjon, osv. Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane ( SISOF ) dersom SI SOF blir ein del av Studentsamskipnaden i Bergen vil lokal leiing gradvis kunne bli flytta mot Bergen. Side 38 av 45

55 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 5.3. S cenario 2 oppgåver blir flytta til Sogn og Fjordane Dette er å sjå på som eit «best case» scenario for utviklin ga i Leikanger, Sogndal og Luster. Dersom ein flyttar funksjonar frå Bergen til Leikanger vil dette gi tilsvarande positive effektar som det gir negative effektar ved utflytting. Fylkeskommunen, Fylkesmann og NAV Fylke i Hordaland har over 500 arbeidsplass ar knytt til seg og vil kunne føre med seg ein stor vekst moglegheit og bety svært mykje for regionen. Effekten vil vere tilsvarande negativ for Bergen, men delen av total sysselsetting i Bergensregionen vil vere betydeleg mindre og det vil vere enklare å absorbere ledige inn i arbeidsmarknaden i Bergen. Vi har valt å ikkje gå inn i detaljar rundt dette scenarioet utover at dei negative effektane i scenario 1, vil ha tilsvarande positive effektar i dette scenarioet Scenario 3 balansert utvikling Dette e r eit scenario som ligg mellom dei ekstreme alternativa. Det ligg moglegheit for ei balansert utvikling ved bruk av geografisk områdeorganisering og funksjonsdeling. Ein geografisk område organisering vil kunne innebere at ein opprettheld oppgåver på begge stader, f.eks. administrasjon knytt til opplæring eller miljø og klima med kvar sin leiar. Dette blir ofte brukt for organiseri ng av bydelar i større byar. Ei funksjonsdeling inneber at ein lokaliserer fellesoppgåver eller funksjonar på ein stad med ein l eiar, f.eks. økonomi, I T, innkjøp, osv. Det kan skisserast ulike løysingar for organisering ved at ein kan ha t oppleiing med tilhøyrande fellesadministrasjon ein stad og balansering ved områdeorganisering og å flytte stabsfunksjonar og sakshandsaming til e in stad. Dette er ikkje heilt i tråd med nokre av føringane frå rapporten frå Kommunaldepartementet knytt til Fylkesmannsembeta der ein ynskjer å samle funksjonar på ein stad. Det vil vere argument for å samle den politiske toppleiinga og toppleiinga hjå Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Bergen som fylgje av befolkningstyngda. Ein ser likevel at ein har funne fram til andre løysingar i Trøndelag der ein har skilt fylkeskommunen og Fylkesmann, der Fylkesmann blir liggande i Steinkjer og ein opprettheld organ isasjon på begge stader. Dette er viktig for Steinkjer si vidare utvikling, og vil vere like viktig for utviklinga i Leikanger, Sogndal og Luster. Dersom ein ikkje lukkast med å plassere toppleiinga på Leikanger vil det kunne vere ei rekke oppgåver som kan løysast andre stader enn der toppleiinga sit. Det er likevel ein risiko at oppgåver blir sentralisert rundt leiinga. Plassering av toppleiinga på Leikanger vil kunne ha både positive og negative verknader i ein ny region. Den ville vere med på å sikre ei balansert utvikling i regionen, og sikre at det og skjer ein vekst utanfor Bergen. Det vil bli utfordringa framover i ein ny stor region å sikre utvikling og vekst i heile regionen. Slik utviklinga er no er det regionen rundt Bergen som har sterk vekst, sa mt at vi har ein vekst rundt Sogndal og Førde. Dersom ein flyttar større oppgåver ut av Sogndal og Førde vil regionen berre stå igjen med Bergen som eit vekstsentrum. Dette vil vere utfordrande for ein ny region og ved å plassera leiinga på Leikanger vil d et fylkeskommunale fokuset på utvikling utanfor Bergensregionen kunne bli større. Vi trur at scenarioet med balansert utvikling er det mest realistiske scenarioet framover og resultatet av forhandlingane med Hordaland og evt. Rogaland vil vise kva ein end ar på. Det er likevel grunn til å tru at det vil kome ei endring i dagens organisasjonar hjå dei regionale aktørane som vil måtte medføre reduksjon i tilsette for at dei nye organisasjonane skal ta ut synergiar og effektiviseringar. Side 39 av 45

56 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 5.5. Direkte og indirekte ve rknader I denne delen vil vi sjå på dei direkte og indirekte verknadane av endring i offentlege arbeidsplassar. Vi vil her hovudsakleg konsentrere oss om verknadane av scenario 1, konsekvensar av at arbeidsplassar er utsett og kan blir flytta ut. Vi viser her til kapittel 2.3 der vi gjorde greie for føresetnader knytt til indirekte verknader av at offentlege arbeidsplassar blir lagt ned. Organisert LSL speglar på tilsette i einingane som har arbeidsplass i kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Utsette tilsette viser til arbeidsplassar i LSL som vi meiner vil kunne bli påverka av endringar av ulike reformer eller struktur endringar. Direkte verknader viser til dei arbeidsplassane som blir direkte påverka Indirekte verknader viser til våre anslag på korleis flytting av arbeidsplassar ut av området vil påverke andre arbeidsplassar i arbeidsmarknadsregionen (Indre Sogn, 9 kommunar) Sum tilsette Indre Sogn viser til våre samla anslag på verknader innanfor arbeidsmarknadsregionen (Indre Sogn, 9 kommuna r) Kort sikt er vurdering av effektar fram mot 2020 Lang sikt er vurdering av effektar fram mot 2025 Organisert LSL Utsette tilsette Direkte verknader LSL Kort sikt - > 2020 Lang sikt - > 2025 Indirekte verknader Indre Sogn Kort sikt - > 2020 Lang sikt - > 2025 Sum tilsette Indre Sogn Kort sikt - > 2020 Lang sikt - > 2025 Nasjonale Skatteopplysning (SOL) DIFI N AV Økonomi Distrikssenteret Sum Nasjonale Regionale Fylkeskommunen Fylkesmann N AV Fylke Skatt Vest Vegvesenet Politiet Innovasjon Norge Sum regionale Andre HISF Statkraft Sum andre Sum potensielle Tabell direkte og indirekte verknader i Leikanger, Sogndal og Luster, samt region Indre Sogn (kjelde: eigne berekningar) Våre vurderingar jamfør drøf ting under scenario 1 er at 425 arbeidsplassar i Leikanger og Sogndal er utsett. Dette er knytt til Skatteopplsyning a (SOL), f ylkeskommunen, Fylkesmann, NAV Fylke og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Tabellen i kapittel 2.3 viser at pr offentlege arbeidsp lass er det berekna at det vil kunne få indirekte påverknad på 36 arbeidsplassar i arbeidsmarknadsregionen gjennom konsum verknader (24) og underleverandør verknader (1 2). Dette vil kunne bety ein ytterligare reduksjon på 1 53 arbeidsplassar i regionen Indr e Sogn som vi har definert som bu og arbeidsmarknadsregionen. Vi har ikkje analyse grunnlag for å sei noko om kvar i regionen dette vil slå ut, men det er bransjane offentlege tenester, bygg/anlegg og forretningsmessig tenesteyting Side 40 av 45

57 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS som får dei største effe ktane. Det er grunn til å tru at dette vil få størst effekt for dei 3 kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Den totale effekten av dette har vi berekna til 578 arbeidsplassar for arbeidsmarknadsregionen som utgjer 4% av alle arbeidsplassar i regionne, og ca. 7% av alle arbeidsplassane i dei 3 kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Dette vil få store konsekvensar for utviklinga i dei 3 kommunane og regionen Flytting og befolkningsverknader Konsekvensen av endringar i arbeidsplassar som skissert under 5.5 vil vere avhengig av korleis dei yrkesaktive tilpassar seg endringane. Ved ein nedgang som skissert her vil dei alternative løysingane vere pendling, flytting eller arbeidsløyse i vente på nye/ledige arbeidsplassar. Vi har i kapittel 2.3 gjort greie f or nokre av dei faktorane som vil kunne påverke dette valet. Ein kan tru at det på kort sikt vil få mindre effektar på folketalet ved at dei fleste tilsette vil få tilbod om jobb i Bergen som gjer at ein god del vil pendle i starten. Erfaring basert på t idligare undersøkingar har vist i Trøndelag at halvparten flyttar innan 5 år så lenge reiseavstanden er over minutt. I dette tilfellet vil det vere ein reiseavstand på 3-4 timar for dei fleste i pendling. Den vidare flyttinga vil avhenge av kva tilkn yting den enkelte har til staden ein bur gjennom bustad, økonomiske bindingar, ektefelle/partnar, osv. Det er grunn til å tru at attraktiviteten i bustad ma rknaden vil gå ned og at bustad prisane vil bli reduserte. Det er liten grunn til å tru at resterande arbeidsmarknad i regionen vil klare å absorbere store deler av dei som blir ledige. Det vil delvis vere personar med høg - og spisskompetanse, samt ein del med generell kompetanse med bachelor og m aster grader. Utfordringa ligg i at kommunane som kunne rekr uttert deler av dette, vil få eit press på eigen økonomi ved at folketalet går ned og ein må redusere i eigen organisasjon. Ein del av personane vil vere omstillingsdyktige til å kunne gå inn i nye yrker/bransjar, men dette kan ta tid. Analysane som er gj ennomført for Steinkjer viser at ca. 75% på lang sikt vil flytte frå Steinkjer mot Trondheim. Resterande vil då fortsette å pendle eller finne seg anna arbeid i regionen. Vår analyse bygger på dei same føresetnadene knytt til flytting mot Bergen/ Bergensreg ionen. Dette basert på at det er lenger avstand å pendle. Det som kan argumentere mot dette er korleis fråfallet av desse arb eidsplassane vil påverke bustad marknaden og moglegheiter til å få selt bustaden. Befolkningsverknadane av dette kan bevege seg i r etning av 2 gangen når det gjeld endring i lokal sysselsetting, Sand et al. (201 5). Det er då lagt til grunn moderat tal barn pr. utsett yrkesaktiv. Dette betyr at ein reknar i snitt 2 som flyttar pr. arbeidstakar som flyttar. Effekten av dette for Leikan ger, Sogndal og Luster og regionen kan ein lese av tabellen under. Dei 578 arbeidsplassane som var berekna som direkte og indirekte verknader i regionen vil medføre at 434 flyttar ut av regionen og vil kunne medføre ei samla flytting på 867 personar ut av regionen. Sidan pendling inn til Leikanger, Sogndal og Luster utgjer 1 4% er det grunn til å tru at 80-90% av dette vil få konsekvens i desse 3 kommunane. Dette har vi ikkje ressursar til å analysere i detalj i dette prosjektet. Ved eit forsiktig anslag på 80% vil det bety at ca. 700 personar vil flytte ut av dei 3 kommunane som er 4,5% av folketalet. Side 41 av 45

58 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Arbeidstakar som Arbeidsplassar flyttar Total flytting Regionen Regionen Regionen Nasjonale Skatteopplysning (SOL) Sum Nasjonale Regionale Fylkeskommunen Fylkesmann N AV Fylke Sum regionale Andre HISF Sum andre Sum potensielle Tabell samla direkte og indirekte verknader av flytting av arbeidsplassar på befolkning i regionen Indre Sogn (kjelde: eigne berekningar) 5.7. Andre effektar Effekten av ei slik flytting vil medføre fleire konsekvensar som ikkje er like lett å kvantifisere men som er viktige for eit lokalsamfunn og ein region. Aktørane sitt engasjement i lokalmiljøet o Dei offentlege aktørane spelar ofte ei lite sentral rolle i lokalmiljøet då dei har eit breiare fokus enn den enkelte kommunen. Dette kan skilje seg frå lokale bedrifter som kan engasjere seg sterkt inn i lokalmiljøet. o Det er likevel ein viktig faktor knytt til nærleiken til dei kommunale organisasjonane som er vi ktige for å sikre kompetanseoverføring og løyse problemstillingar raskt. Dersom desse arbeidsplassane forsvinn vil avstanden bli større. Dette gjeld både NAV Fylke, Fylkesmann og f ylkeskommunen. o Høgskulen sin organisasjon med SI SOF i spissen spelar ei veld ig viktig rolle i lokalmiljøet som kan bli svekka dersom ein ikkje har lokal mynde og fleksibilitet. Fråfall av lokale ressurspersonar i andre delar av næringslivet o I dag er det vanlig med to karriere familiar og dei som ikkje jobbar for ein av dei offent lege aktørane er viktige som lokal arbeidskraft og ressurspersonar i det resterande næringslivet. Dette kan vere kritisk der det er personar med kompetanse kom kan vere vanskeleg å rekruttere til regionen. Fråfall av ressurspersonar i lokalmiljøa innanfo r politikk og foreiningsliv (frivillig sektor) o Levande lokalmiljø er avhengig av eldsjeler og ressurspersonar som tek på seg framskotne rollar lokalt. Denne gruppa med høgt utdanna personar er ei ressursgruppe inn i politikk og frivillig arbeid i ulike for einingar. Ei slik flytting vil ramme denne sektoren både på deltakar sida, men og på leiarsida som gjer det meir krevjande å drifte desse. Desse foreiningane er viktig for attraktiviteten til lokalsamfunna. Side 42 av 45

59 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS 6. Oppsummering og t ilrådingar til vidare pro sess Leikanger, Sogndal og Luster har ein tett integrert arbeidsmarknad som ved utgangen av hadde sysselsette og innbyggjarar. Dei er og ein del av arbeidsmark nadsregionen Indre Sogn som på same tid hadde sysselsette og innbyggjarar. Det er store pendle straumar mellom desse kommunane, og d ei 3 kommunane har gått frå å ve re ein bustadregion med netto utpendling til å bli ein arbeids plass region med n etto innpendling. Dei 3 kommunane har hatt ein vekst i tal arbeidsplassar på 1 1,5% sidan 2008 mot 2,5% nasjonalt. Det er spesielt innan statleg forvaltning (41 %) og kommunal forvaltning (21 %) ein har hatt sterkast vekst som ligg godt over landssnittet. Of fentleg sektor er den største sektoren med 44% (3.575 sysselsette ) av sysselsettinga der 21 % er stat ( sysselsette ) og fylke skommunen (420 sysselsette). Det er stor breidde i ulike verksemder innanfor offentleg sektor og eit av dei største næringsmi ljøa i Sogn og Fjordane. Det er ei n av få regionar utanfor dei store byane med ei slik breidde i offentlege arbeidsplassar. Dette kan gi store muligheiter for anna næringsliv framover dersom e in klarer å behalde aktørane lokalt og utvikle tettare samarbeid. Dei offentlege verksemdene har stor breidde i yrkesgrupper og kompetanse. Det er ein stor del med masterkompetanse og høgare utdanning, ca 51 % av ca tilsette i kartlagde verksemder. Det blir og rekruttert god bachelor kompetanse frå høgskulemiljø et i Sogndal. Ingen av leiarane/einingane uttrykker utfordringar med å rekruttere den kompetansen dei har behov for. Ein opplev i dag god tiltrekkingskraft som fylgje av stor breidde i arbeidsplassar som gjer det enkelt for «begge» å få arbeid, samt attrak tiviteten til Sogndal knytt til friluftsliv og naturbaserte opplevingar. Ulike scenario: Det er g jennomført vurderingar av ulike scenario knytt til flytting av offentlege oppgåver som fylgje av ulike reformer og utviklingstrekk som kan påverke kommunane i ulike grad : Scenario 1 oppgåver blir flytta u t av Sogn og Fjordane Scenario 2 oppgåver blir flytta til Sogn og Fjordane Scenario 3 - balansert utvikling Konsekvensar for over 570 arbeidsplassar Våre analysar viser at i scenario 1 er over 570 arbeidsplassar utsett på lang sikt fram mot 2025 gjennom direkte og indirekte verknader. Konsekvensane av ei eventuell fylkessamanslåing og regionalisering dersom arbeidsplassar blir flytta ut vil kunne ha direkte konsekvens på lang sikt fram mot 2025 for 299 arbeidsplassar gjennom Fylkeskommunen (1 56), Fylkesm ann (1 1 3) og NAV Fylke (30). Det er pågåande forhandlingar med Hordaland og Rogaland om framtidig organisering av fylkeskommunane i ein ny region. Resultatet av desse forhandlingane vil vere avgjerande for kor mange som blir påverka og kva område/funksjona r ein vil kunne behalde lokalt. Det er grunn til å tru at Fylkesmann og NAV Fylke si organisering vil fylgje organisering av fylkeskommunane. Høgskulereforma med vedteken fusjon av Høgskulen i Sogn og Fjordane med Høgskulen i Bergen og Høgskulen Stord/ Haugesund vil medføre at sentraladm inistrasjon i Sogndal med 84 tilsette vil vere utsett. Det er vedteke at rektor skal sitte i Bergen. Samtidig har det vore forhandlingar om framtidig organisering av Studentsamskipnaden (SI SOF) som ynskjer å behalde lokal leiing og mynde for å sikre lokal utvikling og fleksibilitet. Det vil i tillegg kunne bli reduksjon ved Skatteopplysninga (SOL) 42 arbeidsplassar, som vi trur på lang sikt vil vere utsett for auka digitalisering/automatisering. Dei direkte verknadane på totalt 425 arbeidsplassa r i Leikan ger, Sogndal og Luster vil medføre indirekte verknader gjennom endring i etterspurnad til konsum og underleveransar. Dette er berekna til 153 arbeidsplassar i arbeidsmarknads regionen Indre Sogn med hovudeffekt i dei 3 kommunane. Dersom desse arbeidsplassan e blir flytta ut av Leikanger og Sogndal kan følgjene i dei 3 kommunane og regionen bli eit tap i folketal på 867 personar. Dette vil avhenge av korleis den enkelte arbeidstakar tilpassar seg til flytting, pendling og arbeidsløyse. Vi trur at dette er for siktig anslege då dei langsiktige følgjeverknadane for regionen sin attraktivitet og vekstkraft vil kunne bli større. Side 43 av 45

60 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS Dersom ein vel scenario 2 med å flytte heile fylkesadministrasjonen og fylkesmann frå Hordaland til Sogn og Fjordane vil dette kunne gi e in direkte verknad på opp mot 500 arbeidsplassar. Dette vil kunne gi dei motsette effektane vekst og tilflytting. Dette vil ha mindre effekt for den totale arbeidsmarknaden i Bergen der statleg forvaltning utgjer ein mindre del av den totale sysselsettinga og næringslivet utanfor lettare vil absorbere dei som vert ledige. Forventning om balansert utvikling I forhandling med dei andre fylkeskommunane har ein som utgangspunkt ei områdefordeling av oppgåver/funksjonar som vil kunne gi ei balansert utvikling. Det er grunn t il å tru at dette vil v e re utgangspunktet for å kome i mål med ei forhandling. Her vil utgangspunktet kunne vere løysinga ein har fått til i Trøndelag, men utfordringa er kanskje større når ein er 3 tett stader som skal dele på oppgåver. Resultatet av forha ndlingane vil vise kva som er mogleg å få til og kor mange fylke skommunar som er med. Vi trur det mest realistiske alternativet er Hordaland og Sogn og Fjordane med ei deling mellom Bergen og Leikanger som kan innebere både geografisk områdeorganisering me d funksjonar på begge stader og spesialisering av funksjonar på ein stad. Tilrådingar vidare prosess: Vi har sett at få av dei statlege leiarane fryktar ein negativ utvikling på kort sikt (0-5 år). I våre intervju har vi opplevd ein kultur der ein ynskjer å bruke mulig heitsrommet på kort sikt til å vere proaktive og definere konkrete satsingsområde som aukar sannsynet for å tiltrekkje seg fleire statlege arbeidsplassar, enten som nyetableringar eller som vidareutvikling av dei allereie eksisterande verksemdene. BDO vil trekkje frem eit par hovudpoeng som vi har observert i løpet av dette prosjektet: Indre Sogn bør anerkjenna og vida reutvikle den offentlege næringsklynga ein har, spesielt på Leikanger, og sterkare samk ø y re kompetansebehovet i framti d a med høgskulemiljøe t / Vestlandsforsking. Ein bør analysere og utgreie potensialet for å utvikle ei formell «offentleg næringsklynge», skape nokre suksess historier og utvikle produkt og løysingar som kan eksporterast både nasjonalt og internasjonalt inna n for offentlege verksem der. Indre Sogn bør tydeligare synle ggjera den totale breidda i bu - og arbeidsmarknaden i «regionen» og iverkset t e ein strategiprosess for korleis ein kan kapitalisera på den offentlege næringsklynga og skapa konkurransefortrinn. Indre Sogn bør ha ein t ydeligare felles plan om å «clustre» nokre av fagområda ein har i regionen og i større grad legge til rette for kompetansedeling og kompetanseutveksling gjennom hospitering, felles utviklingsprosjekt eller liknande. Dette kan vere for yrkesgrupper som til dømes juristar, økonomar, I T - ingeniørar med meir. Dessa anbefalingane er ei oppsummering av det vi meine r er kritiske suksessfaktorar for ei nødvendig utvikling av den offentl e ge næringsklynga i Leikanger, Sogndal og Luster. Side 44 av 45

61 BDO Rapport Samfunnseffektar BDO AS LITTERATURLISTE Kommunal og moderniseringsdepartementet (2016): Utredning av fylkesmannens fremtidig struktur, datert Kommunal og moderniseringsdepartement Sand, R (2015): Steinkjer som administrasjonssenter, Samfunnseffektar av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning. TFoU - rapport 2015:13, Trøndelag Forsking og Utvikling, Steinkjer. Sogn Næring (2015): Samfunnsanalyse Leikanger, Luster og Sogndal (LLS), april 2015, Sogn Næring Prop. 61 LS ( ) - Proposisjon til Stortinget, «Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen)» Meld. St. 33 ( ) Melding til stortinget, «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» Meld. St. 18 ( ) - Melding til Stortinget, «Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren» Skattedirektoratet ( 2016 ): «Ny kontorstruktur i Skatteetaten», datert 1. juni 2016 Sluttrapport frå Ekspertgruppa (2016): «E i t NAV med muligheiter», datert april 2015 Arbeids - og velferdsdirektoratet (2015): «Høringsuttal elsen om Eit NAV med muligheiter», datert 31. august 2015 Intensjonsavtale om samanslåing av kommunane, Balestrand, Vik, Leikanger og Sogndal Vedtak i kommunestyrene om fremtidig kommunestruktur. - og - Fjordane/ content/uploads/2016/06/fusjonsavtale - endeleg.pdf Side 45 av 45

62 MØTE P ROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtest a d: Rådhuset Møtedato: Start kl.: 09:00 Slutt kl.: Til stades på møtet Medl.: Ingar Norberg møtte som fast medlem i kommunestyret etter at Stine Sandvik har flytta frå kommunen. Forfall: Karita Nes, Kjell Sindre Schmidt, Knut Stokkenes, Anja Iren Hilleren. Gunn Beate T Lefdal fekk permisjon frå kl Varamedl.: Tor Bremer, Eivind Steig, Grete Kristin Leirdal, Tom Idar Kvam. Finn Skaret kom til som varamedlem kl og deltok i sak Tor Bremer deltok ikkje i sak Fr å adm. (evt. Rådmann Jarle Skartun, Politisk sekretariat v/ Ruud andre): Fylkesmann Anne Karin Hamre informerte om prosess kring kommunereform og fylkesmannsst r uktur, Sogn og Fjordane fylkeskommune v/ Ole Inge informerte om intensjonsavtalen Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Næringssjef Olav Grov informerte om den regionale rapporten, samfunnseffektar av regionreformer. Styreleiar i stiftinga Luster Utleigebustader, Jan Kåre Norberg og byggeleiar Jarle Systad informer te om bustadprosjekt Løkjane sameige. Møtet var kunngjort i lokalavisa og på Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. Ordføraren informerte om innmelde in terpellasjonar og spørsmål som vert handsama under referat - og drøftingssaker. Kommunestyret var på synfaring ved stiftinga Luster utleigebustader sine nye bustader i Løkjane sameige på Grandmo. Frå fekk kommunestyret orientering om kommunereform, fylkesmanns - struktur, regionreform og rapport omkring s amfunnseffektar av dei reformene det vert arbeidd med. Presentasjonar følgjer som vedlegg til protokollen. Saksnr. Tittel 44 / / 3426 Godkjenning av møtebok SAKLISTE 45 / / 2110 Søknad om tilskot til utbetring av " Ottumvegen" 46 / / 3305 Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen Side 1 av 11

63 47 / / 3368 Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet Blanderiet 48 / / 1632 Fråsegn - framlegg til ny kommunelov 49 / / 3380 Bustadstrategi for Sogn 50 / / 3336 Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av flyktningtenesta 51 / / 2321 Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. 52 / / 3431 Suppleringsval formannskapet 53 / / 345 Ruspolitisk handlingsplan / / 1436 Utgreiing av kulturskuletilbodet i Luster 55 / / 305 Plan for forvaltningsrevisjon / / 3427 Referat - og drøftingssaker Underskrifter: Vi stadfester møtet. at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på Møteprotokoll er sendt til:

64 Medlemene, varamedlemer, rådmann, revisor, kontrollutvalet, bibliotek et i kommunen, lokalavis a, N RK - Førde og Luster radio.

65 44 / 16 Godkjenning av møtebok Handsaming: Geir Paulsen hadde merknad til møteboka sak 41, ruspolitisk handlingsplan. Saka vart utsett og debatten vart stoppa då utsetjingsframlegget kom. Då meiner Paulsen det er feil at Ap sine endringsframlegg ligg i protokollen. Arne Johannessen sa at han ba om at endringsframlegget deira vart vedlagt møteprotokollen. Ordførar Ivar Kvalen sa at han godkjende protokollen fordi Ap sitt framlegg kunne forklare kvifor saka vart utsett. Protokollen vart godkjent mot 1 røyst (Geir Paulsen). VEDTAK: M øteboka frå møt et den 16. juni 2016 vert godkjent. Anette Stegegjerdet Norberg og Kjersti Eikum Tang vart valde til å skrive under på møteboka. Møtebok 16. juni / 16 Søknad om tilskot til utbetring av "Ottumvegen" Handsaming: Rådmannen gjorde merksam på at vegen i framlegget er dobbeltfinansiert. Setning om finansiering gjennom disposisjonsfond vert stroken. Næringsutvalet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Luster kommune løyver eit tilskot på 50% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr , - til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet.

66 46 / 16 Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Med heimel i 56 i Veglova får styret for vegen Vassvollane løyve til å krevje inn bompengar for motorisert ferdsel på vegen mellom Engjadalen og parkeringsplassen ved Vassvollane. Betalinga for å passera bommen skal vera kr. 50, - for dagskort og kr. 500, - for årskort. Inntekta skal gå til vedlikehald og utbetring av vegen. Offentlege tenestepersonar i teneste skal kunne nytta vegen vederlagsfritt. 47 / 16 Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet Handsaming: Næringsutvalet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Blanderiet AS får eit lån i næringsfondet stort kr Lånet er eit pantelån og vert gjeve med to års rente - og avdragsfri periode. Lånet skal deretter betalast ned over 6 år. 48 / 16 Fråsegn - framlegg til ny kommunelov Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrløystes vedteken. VEDTAK: Luster kommunestyre vedtek uttale til framlegget til ny kommunelov som referert i saka. 49 / 16 Bustadstrategi for Sogn Handsaming: Saka er òg tema på felles formannskapsdag i Sogn Regionråd. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK:

67 Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten. 50 / 16 Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av flyktningtenesta Handsaming: Framlegg frå AP om eit tilleggspunkt: Ordninga skal evaluerast etter to år. Framlegg frå Knut Hauge: Luster kommune held fram med dagens ordning for opplæring og organisering av flyktningetenesta. Formannskapet si tilråding med tilleggsframlegg frå AP vart vedteken med 21 mot 4 røyster ( Knut Hauge, Emma Nyløy, Geir Paulsen, Kjersti Eikum Tang). VEDTAK: 1. Frå august 2017 tek Luster kommune sjølv ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. 2. Dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta i NAV Luster vert vidareført. 3. Ordninga ska l evaluerast etter to år. 51 / 16 Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. Handsaming: Rådmannen kommenterte det som var skrive om aktitiviteten ved KA (korttidsavdelinga) og vil rette opp i T2 rappporten. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: 1. Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon

68 Bilar Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall / 16 Suppleringsval formannskapet Handsaming: Framlegg frå Geir Arve Sandvik: Ingar Norberg vert føreslegen som tredje varamedlem i formannskapet og valstyret. VEDTAK: Kommunestyret føretek følgjande suppleringsval til formannskapet og valstyret: 3. varamedlem formannskapet: Ingar Norberg, H 3. varamedlem valstyret: Ingar Norberg, H 53 / 16 Ruspolitisk handlingsplan Handsaming: Leiar i mellombels komitè, Per Steinar Sviggum la fram tilrådinga frå komiteen. Framlegg frå Krf ved Torodd Urnes: Som komiteen si tilråding, med følgjande tillegg til punkt 1: Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt, med følgjande endring: Det vert ikkje gjeve løyve til skjenking i kommunale bygg. Komiteen si tilråding vart vedteken med 23 mot 2 røyster (Torodd Urnes, Geir Paulsen). Mindretalet røysta for framlegget frå Urnes. VEDTAK: 1. Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt. 2. Rådmannen vert oppmoda om å arbeida ut ein plan for å sikra betre koordinering av tenestene innafor rusfeltet. Arbeidet skal gjerast gjennom ei gruppe med deltakarar frå dei aktuelle fagområda inkludert N AV. 3. Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava t il skjenkestyrar og godkjende vakter. 4. Endra regelverk for fornying av sals - og skjenkeløyve: Med grunnlag i Ruspolitisk handlingsplan, vert sals - og skjenkeløyve for verksemder som har generelt løyve i Luster kommune, ikkje opphøyrt frå 31. mars 2016.

69 Løyva vil gjelda vidare for perioden 31. mars 2016 til 31. september Kommunen skal føreta løpande vandelskontroll, minst ein gong pr. år. 5. For å møte framtidige utfordringar i høve til narkotika og doping, må dette området få auka fokus i høve til det holdningsskapande og førebyggande arbeidet i kommunen. 54 / 16 Utgreiing av kulturskuletilbodet i Luster Handsaming: Leiar i mellombels komitè, Morten Johan Vigdal, la fram tilrådinga frå komiteen. Framlegg frå SP/V: 1. Luster kommune ber om tingingar med Sogndal og Leikanger om vidare samarbeid om Sogn kulturskule. 2. Luster kommune ynskjer å ta på seg vertskommuneansvaret for Sogn kulturskule. Rådmannen får fullmakt til å inngå tingingar med Sogndal og Leikanger kommune på dette, og legg r esultatet fram i kommunestyremøtet i desember Luster kommune bør leggje opp til ein ny administrativ organisering av Sogn kulturskule. I tråd med rapporten «kulturskuletilbodet i Luster kommune» bør det opprettast ei felles eining med felles leiar s om får ansvaret for både kulturskule og øvrige kulturaktivitetar i Luster kommune. Kommunestyret ber rådmannen utgreie alternativ på slik organisering. Framlegget frå SP/V vart vedteke med 16 mot 9 røyster (Ap, Ernst Veum, Kjetil Hovland). Mindretalet rø ysta for komiteen si tilråding: 1. Luster kommune seier opp sin avtale med Sogn kulturskule innan Etter gjeldande avtale er fristen for oppseiing eitt år. Det må etablerast ein organisasjon for utvikling av ein ny kommunal kulturskule med oppstart Denne rapporten samt vedtak i kommunestyret dannar utgangspunkt for arbeidet. 2. Luster kommune må leggje opp til ei ny administrativ organisering ved oppstart av Luster kulturskule. I tråd med rapporten «kulturskuletilbodet i Luster kommune» må de t opprettast ei felles eining med felles leiar som får ansvaret for både kulturskule og øvrige kulturaktivitetar i Luster kommune. VEDTAK: 1. Luster kommune ber om tingingar med Sogndal og Leikanger om vidare samarbeid om Sogn kulturskule.

70 2. Luster kommune ynskjer å ta på seg vertskommuneansvaret for Sogn kulturskule. Rådmannen får fullmakt til å inngå tingingar med Sogndal og Leikanger kommune på dette, og legg resultatet fram i kommunestyremøtet i desember Luster kommune bør leggje opp til ein ny a dministrativ organisering av Sogn kulturskule. I tråd med rapporten «kulturskuletilbodet i Luster kommune» bør det opprettast ei felles eining med felles leiar som får ansvaret for både kulturskule og øvrige kulturaktivitetar i Luster kommune. Kommunestyre t ber rådmannen utgreie alternativ på slik organisering. 55 / 16 Plan for forvaltningsrevisjon Handsaming: Leiar i kontrollutvalet, Anders Bolstad møtte og informerte om saka. Kontrollutvalet si tilråding vart samrøystes vedteken. Framlegg i møtet vart også samrøystes vedteke. Ev. endringar og omprioriteringar i planen for forvaltningsrevisjon vert delegert til kontrollutvalet. VEDTAK: 1. Kommunestyret i Luster vedtek framlagde plan for forvaltningsrevisjon for Luster kommune og framlagde plan for selskapskontroll for Luster kommune Ev. endringar og omprioriteringar i planen for forvaltningsrevisjon vert delegert til kontrollutvalet. 56 / 16 Referat - og drøftingssaker Handsaming: Framlagt: Skriv frå fylkesmannen dat Vedtak i klagesak som gjeld tilskot frå næringsfond. Frå Hovudorganisasjonen Virke, dat Gjeld ny lov om offentleg innkjøp. Frå Kommunal og moderniseringsdep, dat Endringar i inndelingslova og kommunelova med verknad frå 1. juli Frå Kommunal og moderniseringsdep. Dat Endringar i vallova. Informasjon: Stine Sandvik, H har meldt flytting til anna kommune. Utifrå kom munelova 15.1 går ho difor ut av kommunestyret.

71 Kommunelova 15.1 lyder slik: «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkesko mmunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.» Ingar Norberg har fått melding om at han er fast medlem i kommunestyret. Dersom Stine Sandvik flytter attende til Luster i løpet av 2 år, har ho rett og plikt til å møte i kommunestyret att. Det er eiga sak på suppleringsval av varamedlemer i formannskapet og valstyret. Interpellasjonar: Arne Johannessen om grasvekst i Hafslovatnet. Svar f rå ordførar Ivar Kvalen. Ernst Veum om tilhøva kring Skjolden cruiseka i og Oddvar Røysi sine investeringar. Svar frå ordførar Ivar Kvalen. Veum takka for svaret og er glad for at det er positiv vilje i Luster til større satsing i Luster /Skjolden. Kjersti Eikum Tang om IKT satsing i skulen. Svar frå ordførar Ivar Kvalen. T ang takka for svaret og kommenterte at større skular treng større ressursar. Interpellasjonane og svara følgjer vedlagt protokollen. Spørsmål frå Jon Ove Lomheim: Eg og Venstre registrerer positivt at rådmann har konkludert med at «heimeteneste» og «sjuk eheimsteneste» er blitt til felles «omsorgsteneste». Den gjenstår no utfordring med omstilling av drifta før ein får inn nye bebuarar direkte til «rett» sjukeheim - eller omsorgsplass. For dei som har slik plass på omsorgssentera, stiller eg her spørsmå l om: 1. Blir det nødvendig å flytte personar med sjukeheimplass - eller omsorgsplass frå eit omsorgssenter til eit anna? 2. Blir det nødvendig å flytte personar med demens og sjukeheimplass - eller blir det som det vart sagt av leiar under høyringa, at «ein vil «tilstreba heildøgns omsorgsplass» for å unngå flytting? 3. Tilleggsspørsmål: Oppdatering på framdrift (når er det forventa 100 % drift etter ny modell? Rådmannen svara at nye tildelingar av tenester vert, så langt det er mogleg, tildelt etter ny struktur. I forhold til flytting, skal varig flytting vere frivillig. I høve til utføring av arbeid på Hafslo kan det vere at nokon vil få midlertidig flytting. Me gjer det me kan for at slik midlertidig flytting også skal vere frivillig. Dei som har omsorgsplass, vil få styrka tilbod med fast bemanning slik at dei skal få heildøgnsomsorg der dei er. Ny organisering gjeld frå Ny årsturnus startar , og då vil omsorgstenestene bli drifta etter den nye modellen. Overgang vil gje nnomførast gradvis. Ny organisering med leiarskap er på plass. Planlegging av nytt tilbod pågår for fullt i samband med budsjettprosessen. Spørsmål frå Geir Arve Sandvik: Han spurde om status i høve til saka om fotgjengarovergang i Marifjøra. Ordføraren s vara at det vil han kome tilbake til. Saka er ikkje gløymt, men må truleg

72 meldast inn i høve til arbeidet med trafikktryggleiksplan. Spørsmål frå Anette Stegegjerdet Norberg: Når kjem saka om Friskhuset på den politiske dagsorden, og kva er det som ev. he ng. Rådmannen svara at Friskhuset er eit flott og godt prosjekt, men krevjande både i høve til investering og drift. Formannskapet har starta budsjettprosessen og rådmannen har kommentert prosjektet både i ØP - notat 1 og 2. Dersom ikkje rådmannen får andre signal frå formannskapet, vil Friskhuset bli handsama i budsjett/økonomiplansaka. Til slutt i møtet, vart møteplanen for formannskapet og kommunestyret endra: Formannskapet den 11. oktober vert flytta til torsdag 27. oktober. Kommunestyret den 27. oktober vert flytta til fredag 4. november. Kommunestyret den 15. desember vert flytta til fredag 16. desember. Kommunen har fått informasjon om at det blir tunnelopning på Veitastrondsvegen med stor festivitas den 15. desember. VEDTAK: Det vart ikkje gjort v edtak i saka.

73 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunereform og fylkesmansstruktur Luster kommunestyre Anne Karin Hamre

74 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunereforma - oppdraget vårt frå KMD Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket, og gi råd om framtidig kommunestruktur.. Tilrådning må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur Fylkesmannens tilrådning skal sendes innen 1. oktober 2016.

75 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen vurdering og tilråding Dette blir vektlagd: Sentrale vedtak og føringar Lokale prosessar, innhald og vedtaka til kommunane Måla for kommunereforma Kriteria for god kommunestruktur Heilskapen i regionen og fylket

76 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Innleiing: Fakta om kommunen(ane) og fylket (innbyggjartal, areal, busettingsmønster, avstandar, kommunikasjon, folketalsutvikling, sentrale nøkkeltal ) Sentrale vedtak og føringar: Proposisjonar, meldingar, utgreiingar, rettleiarar og brev frå KMD og statsråden Lokale prosessar, innhald og vedtaka til kommunane: Oversyn over kommunen sine vedtak frå oppstart til endeleg vedtak Organisering av arbeidet med reforma, framdrift, ressursbruk, informasjon, involvering Kva alternativ har vore diskutert nabopratar, forhandlingar som ikkje førte fram Utgreiingar Høyringar resultat av folkemøte, spørjeundersøkingar, folkerøystingar Intensjonsavtalar

77 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Måla for kommunereforma: Oppfyller kommunane måla, ny kommune eller å halde fram åleine? Legge vekt på at kommunane i framtida (20 30 års perpektiv) kan gje innbyggjarane gode og likeverdige tenester, skape eit godt grunnlag for samordna og styrka lokal og regional samfunnsutvikling, berekraftig og solid økonomi og eit styrka lokaldemokrati. Utvikling av folketal og demografi blir viktig. Grunnlag: sentrale fag- og økonomidata, informasjon frå kommunane og eigenkunnskap Kriteria for god kommunestruktur: Kommunane og Fylkesmannens vurderingar av status, (sterke svake sider), moglegheiter, utfordringar for eigen kommune og i ein ny og større kommune (intensjonsavtalane) etter rollene: Tenesteyting Myndigheitsutøving (rettstryggleik) Samfunnsutvikling Lokaldemokrati

78 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Heilskapen i regionen og fylket: Felles bu og arbeidsområde (kvardagskommunen) - Pendling i dag og utviklinga siste år - Samferdsle/kommunikasjonar endringar sidan førre kommunereform på 1960-talet - Kultur- og fritidstilbod - Servicetilbod Noverande samarbeid (interkommunalt samarbeid) oversyn frå kommunane sine utgreiingar Felles vedtak om samanslåing, kommunar, kommunar som blir «ufrivillig åleine» og kommunar som gjer vedtak om å stå åleine «Ja» og «Nei» vedtak der det har vore felles prosessar

79 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

80 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannsstruktur prosess - November 2014: Regjeringa vedtok å slå saman embeta i Aust- og Vest-Agder - April 2015: Mandat for utgreiingsprosessen klart - Mai 2016: Regjeringa vedtok å slå saman embeta i Nord- og Sør-Trøndelag : Utgreiing frå KMD på førelegging, med frist for innspel Før jul: Tilråding frå KMD til politisk leiing - Vinteren/våren 2017: Regjeringa tek avgjerd - Innan : Iverksetjing

81 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

82 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fem inndelingsprinsipp 1. Tilstrekkeleg innbyggjargrunnlag for fagleg og økonomisk bærekraftige einingar 2. Ivareta geografisk funksjonalitet (ikkje dele opp tettstader, bu- og arbeidsområde mv) 3. Sikre tilgjenge for kommunar og innbyggjarar (avstanden mellom embetet og hovuddelen av kommunane må vere innanfor rimeleg og forsvarleg reisetid) 4. Styrke føresetnadene for samvirke og samordning i staten (meir felles geografi = betre samordning) 5. Størst mogleg grad av felles inndeling med regionalt folkevalt nivå

83 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Lokalisering «Valg av lokalisering bør gjøres ut fra prinsipielle vurderinger og funksjonelle behov og i tråd med Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon» «Det understrekes at lokaliseringsbeslutninger i størst mulig grad må ha som utgangspunkt at embetet skal være en integrert organisatorisk enhet med felles lokalisering» Kap 6.5 om kompenserande tiltak for å motverke avstandsulemper ein distribuert/utlokalisert forvaltningsmodell. Utfordringar: kostnader, dobbeltarbeid, fjernleiing, manglande utnytting av kompetanse.

84 Rapporten tilrår ikkje, men argumenterer tydeleg for regionmodellen. Eitt av døma: til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

85 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Geografiske avstandar Måløy-Bergen = 170 km i luftlinje Oslo-Ringebu = 170 km i luftlinje

86 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Våre innspel til høyringa Geografi og avstandsulemper behov for delt løysing i regionmodell i fylke med store avstandar Nærleik til kommunane må vektast tyngre Balansert regional fordeling av arbeidsplassar. SF har god og stabil kompetanse, lang erfaring med IKT-verktøy og leiing/ samhandling på tvers av geografisk avstand spele inn område der vi kan ta ei lands- eller regiondekkande rolle Samordning handlar om meir enn fysisk samlokalisering Fylkesmannen si initiativrolle og rolla som lyttepost er for lite vektlagd

87 INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET Ole I. Gjerald, Sogn og Fjordane fylkeskommune

88 Hovudløpet for regionreforma Naboprat frå 2015 (jf. KMD-invitasjon ) Meld. St 22 ( ) våren 2016 Stortinget handsama meld. i juni 2016 (om lag 10 regionar) Sommar/haust 2016: Kven ønskjer å slå seg saman? Vedtak i fylkestinga innan KMD set ned nytt «ekspertutval» (våren 2017) Stortingsproposisjon og -vedtak vår -17, nytt «kart» Fylkeskommunane førebur ev. gjennomføring frå

89 Formelt forhandlingsgrunnlag Politiske vedtak og oppfølging o Sogn og Fjordane fylkesting (sak ) o Fylkesordføraren i Sogn og Fjordane (brev ) o Rogaland fylkesting (sak ) o Hordaland fylkesting (sak ) o Sogn og Fjordane fylkesutval (sak ) o Rogaland fylkesting (sak ) o Sogn og Fjordane fylkesting (sak ) o Hordaland fylkesting (sak ) o Rogaland fylkesting (sak )

90 Prosess Fellesaktivitetar o Dialogmøte 1 ( ) o Forventningsbrev til KMD ( ) o Dialogmøte 2 ( ) o Stortingshøyring ( ) o Forhandlingsutvala - planlegging ( ) o Felles styringsgruppemøte ( ) o Fellesmøte m. statsråd Sanner ( ) Intensjonsplanforhandlingar o Møte 1: Os ( ) o Møte 2: Sola ( ) o Møte 3: Førde ( )

91 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Innhald 1. Innleiing 2. Mål for samanslåing 3. Eit nytt regionalt nivå på Vestlandet 4. Leiing, organisering og arbeidsdeling 5. Framtidig tenesteyting 6. Tilsette 7. Økonomi 8. Fellesnemnd for perioden Val av nytt regionting 10. Premissar for Vestlandsregionen

92 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 1:10 Innleiing o Fylkeskommunane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland vurderer å slå saman dei tre fylka frå o Dagens tre fylkeskommunar vert då erstatta av ein ny region som dekker store deler av Vestlandet. o Intensjonsplanen dannar grunnlaget for vedtak om samanslåing. Vedtaka vert gjort i dei respektive fylkestinga etter at det er gjennomført ei brei, offentleg høyring av planen hausten o Dei tre fylkestinga søkjer eventuelt Stortinget om å bli slegne saman i ein ny folkevald region

93 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 2:10 Mål for samanslåing Vestlandsregionen skal vere ein sterk, attraktiv og kompetent samfunnsutviklar og tenesteytar under regional folkevald styring 1. Sterkare demokrati gjennom ein ny folkevald region 2. Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet 3. Høg kvalitet i tenestene 4. Strategisk infrastrukturbygging 5. Kultur- og identitetsbygging 6. Berekraftig forvaltning av samla ressursar

94 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 2:10 Mål for samanslåing Vestlandsregionen skal vere ein sterk, attraktiv og kompetent samfunnsutviklar og tenesteytar under regional folkevald styring 1. Sterkare demokrati gjennom ein ny folkevald region 2. Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet 3. Høg kvalitet i tenestene «I samarbeid med kommunar og andre samfunnsaktørar skal Vestlandsregionen sikre busettingsmønster, attraktivitet og eit allsidig næringsliv i heile regionen» «Vestlandsregionen skal gjennom ei kontinuerleg satsing på infrastruktur og kommunikasjonar nytte synergiar mellom vekstkraftige sentra og omlandet betre» 4. Strategisk infrastrukturbygging 5. Kultur- og identitetsbygging 6. Berekraftig forvaltning av samla ressursar «Auka samhandling og utvida bu- og arbeidsmarknadsregionar skapar sjølvgenererande vekst- og utvikling. Realisering av opprusta og ferjefri E39 vil vere ein viktig faktor for å utvikle Vestlandet som nasjonal vekstregion.»

95 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 3:10 Eit nytt regionalt folkevalt nivå på Vestlandet Formelle avklaringar samla i kap. 3: 1. Namn og merke: Vestlandsregionen fellesnemnda drøftar merke/våpen 2. Representantar i regiontinget: Valordning: Ein valkrins med mogleg utjamningsmandatordning 4. Politisk styreform: Formannskapsmodellen 5. Administrasjonssenter og politisk leiing: Bergen 6. Regiontinget sine samlingar og utvala sine møte: Regiontinget skal ha årlege samlingar i Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger. Regionutval og hovudutval vil ha ein fast «base» som utgangspunkt

96 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 4:10 Leiing, organisering og arbeidsdeling Politisk organisering intensjonsplanen sine føringar: o Regionting o Regionutval o Hovudutval: o Kultur og idrett o Næring o Opplæring o Samferdsle Administrasjonssenter Politisk og administrativ leiing Områdeansvar Administrativ leiing Bergen Leikanger/Førde Stavanger Leiing sentrale stabs- /støttefunksjonar Regional planlegging Klima og miljø Folkehelse Sektorleiing Kultur Samferdsle/veg Fellesnemnda gjer framlegg om endeleg politisk organisering innanfor desse rammene. Tannhelsetenesta og nye oppgåver skal her også vurderast. Områdeansvar Administrativ leiing Sektorleiing Næring Opplæring Idrett (kultur) Kollektivtransport

97 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 5:10 Framtidig tenesteyting Vestlandsregionen vidareutviklar tenestetilbodet gjennom ein brukarnær og desentralisert struktur, og skal yte best muleg tenester overfor innbyggarane på Vestlandet gjennom: o Ein opplæringsstruktur med eit breitt og likeverdig tilbod med fridom til å velje studieprogram o Eit effektivt, miljøvenleg og framtidstidsretta kollektivtransportsystem o Ein kvalitativt god standard på vegnett og ferjesamband o Eit kulturtilbod med gode og tilgjengelege idrettsanlegg Samordning på tvers av sektorar skal vere eit prioritert og tydeleg kjenneteikn ved all tenesteyting

98 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 6:10 Tilsette Vi vil skape betre føresetnader for ein kompetent og effektiv administrasjon og tenesteproduksjon, med attraktive og utviklande arbeidsplassar: o Ingen som er tilsette i dei tre fylkeskommunane på samanslåingstidspunktet skal kunne seiast opp som følgje av samanslåinga o Endringar i stilling og arbeidsoppgåver må likevel kunne reknast med o Vern mot oppseiing av medarbeidarar som ev. vert overtalige som følgje av samanslåinga, skal vare i fem år frå samanslåingsdato o Dersom lokalisering av arbeidsplassar medfører endra arbeidsstad for tilsette, skal det leggjast til rette for fleksible overgangsordningar

99 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 7:10 Økonomi Økonomien i den nye regionen skal forvaltast av det nye regiontinget til beste for innbyggjarane, samfunn og næringsliv i heile den nye Vestlandsregionen. Då Sogn og Fjordane fylkeskommune har relativt høge netto formuesverdiar og høge lokale inntekter i form av aksjeutbytte og konsesjonskraftvinst, blir fylket gitt høve til å byggje opp eit investerings- og disposisjonsfond fram mot regionetableringa i Heile beløpet frå salet av Fjord1 AS skal kunne inngå i eit slikt fond. Fondsmidlane skal kunne nyttast til særskilde investerings- og utviklingsprosjekt i fylket. Det samla fondsbeløpet kan bli inntil 1,5 mrd.kr. Fellesnemnda får i oppgåve å utarbeide forslag til vedtekter for fondet. Regiontinget vil forvalte fondet, men kan ev. delegere denne oppgåva til eit eige fondsstyre

100 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 8:10 Fellesnemnd for overgangsperioden I arbeidet med innføring av Vestlandsregionen vert det oppnemnd ei fellesnemnd som går ut frå dei tre noverande fylkestinga i samsvar med ordningane nedfelte i Inndelingslova. Nemnda skal vere samansett av til saman 30 medlemer frå fylkestinget i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland med følgjande fordeling av representantar: o Sogn og Fjordane: 7 representantar o Hordaland: 12 representantar o Rogaland: 11 representantar

101 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 9:10 Val av nytt regionting Representantar til det nye regiontinget vert valde hausten Konstituering av det nye regiontinget vert gjort seinast

102 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 10:10 Premissar for Vestlandsregionen Krav for å etablere Vestlandsregionen: 1. Viktige samfunnsoppgåver vert overførte frå statleg til regionalt folkevalt nivå, og desse vert sett i samanheng med sentrale ansvarsområde som fylkeskommunane har i dag. 2. Ansvaret for kollektivtransport og vidaregåande opplæring skal framleis liggje til regionen/fylkeskommunane. 3. Regionen skal ha ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta. 4. Fylkeskommunane føreset at fylka i sin heilskap inngår i den nye Vestlandsregionen. 5. Fylkeskommunane legg til grunn at fylkesmannsembetet får ei organisering og ei regional inndeling som samsvarer med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur. Det vert lagt til grunn at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke, med leiing frå Sogn og Fjordane

103 Fylkesrådmannen si tilråding 1. Fylkestinget legg intensjonsplanen for samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar ut på ei brei, offentleg høyring i perioden Sogn og Fjordane fylkeskommune legg til grunn at fylkestinga i Rogaland og Hordaland også legg intensjonsplanen ut på høyring i sine fylke. Dersom ikkje alle tre fylkestinga gjer vedtak om høyring, og gjennom høyringsvedtaket signaliserer at prosessen for å realisere Vestlandsregionen held fram, får fylkesutvalet fullmakt til å vurdere om Sogn og Fjordane fylkeskommune skal starte ein dialog med fylkeskommunar som ønskjer å vurdere moglege nye regionløysingar. 3. Fylkestinget i Sogn og Fjordane tek sikte på å gjere vedtak i høve vidare arbeid med regionreforma i desember Då vil ein ta stilling til om det er aktuelt å sende ein felles søknad til Stortinget om samanslåing av Sogn og Fjordane fylkeskommune med andre fylkeskommunar

104 Innbyggarhøyring Inndelingslova 10 rår til at det vert gjennomført innbyggarhøyring ved kommunesamanslåingar. Lova seier ikkje kva form eller innhald ei slik bør ha. To alternativ har vore drøfta i forhandlingsutvala: Innbyggarundersøking: Her vil det vere høve til t.d spørsmål som gjev eit breiare kunnskapsgrunnlag knytt til identitet, kunnskapsnivå og haldningar til temaet og ikkje berre eit «ja» eller «nei» til samanslåing (jf. folkerøysting). Vi kan køyre ei innbyggarundersøking samstundes med den offentlege høyringa, basert på telefonintervju, som grunnlag for FT-saka i desember. Folkerøysting: Kommunar og fylkeskommunar kan leggje saker ut til rådgjevande folkerøysting, men har ikkje reglar som opnar for rettsleg bindande lokale folkerøystingar. Ei utfordring med folkerøystingar er at det tradisjonelt er låg valdeltaking ved slike i Noreg, særleg på kommune-/regionnivå. Ei folkerøysting stiller krav om ei god og målretta informasjonsverksemd i framkant, og ein tydeleg debatt som gjer konsekvensar/utfall av ulike valresultat tydelege

105 Kontaktinfo: Ole I. Gjerald Seniorrådgjevar Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2, 6863 Leikanger sentralbord: mob.:

106 OPPDRAG Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse 1. Lage ei oversikt over offentlege verksemder i regionen, og kva verksemder som kan verte påverka av regional omstrukturering Kartlegge dagens lokalisering, sysselsetting og kompetanse. Skildre moglege eller sannsynlige endringar innan desse Kva konsekvensar det vil ha for tal arbeidsplassar og kontorstruktur i verksemda. 2. Analysere direkte og indirekte verknader for sysselsetting, befolkning og kompetanse i dei tre kommunane som følgje av moglege strukturendringar 3. Gjere greie for kompetansebehov i verksemdene og deira rekrutteringsmål. Skildre arbeidsmarknaden i regionen, og gjere gap-analyse. Tilrå moglege tiltak for å avstemme arbeidsgjevar sine behov med tilbodet i arbeidsmarknaden.

107 BU OG ARBEIDSMARKNAD INDRE SOGN 2015 SYSSELSETTE FOLKETAL Vik (1.256) Aurland (828) Lærdal (1.058) Balestrand (528) Leikanger (1.646) Sogndal (4.513) Vik (2.689) Aurland (1.764) Lærdal (2.172) Balestrand (1.294) Leikanger (2.298) Sogndal (7.839) Årdal (2.699) Luster (1.987) Årdal (5.359) Luster (5.093) sysselsette innbyggjarar (kjelde: SSB) (kjelde: SSB)

108 BU OG ARBEIDSMARKNAD LEIKANGER, SOGNDAL OG LUSTER 2015 SYSSELSETTE FOLKETAL Leikanger (1.646) Leikanger (2.298) Sogndal (4.513) Sogndal (7.839) Luster (1.987) Luster (5.093) sysselsette (kjelde: SSB) innbyggjarar (kjelde: SSB)

109 BU OG ARBEIDSMARKNAD LEIKANGER, SOGNDAL OG LUSTER Vekst i arbeidsplassar på 11,5% sidan 2008, nasjonalt 2,5% Folketalsvekst på 8,8% i perioden, nasjonalt 8,6%. Vekst i sysselsette som i bur i kommunane på 4,9% sidan Vekst har gitt god effekt for kommunane i regionen - Auka pendling inn til regionen frå Førde, Bergen og Oslo Dei 3 kommunane har netto overskot av arbeidsplassar frå Netto innpendling Stor pendling mellom dei tre kommunane - Leikanger har størst netto innpendling - Luster har størst netto utpendling, spesielt til Sogndal - Vesentleg utpendling frå Leikanger til Sogndal

110 Off arbeidsplassar Vekst i arbeidsplassar i perioden LSL Statlig forvaltning på 41% Fylkeskommunal forvaltning 8% Kommunal forvaltning 21% Vekst i arbeidsplassar i perioden nasjonalt Statlig forvaltning på 16% Fylkeskommunal forvaltning 6,5% Kommunal forvaltning 12%

111 OFFENTLEG NÆRINGSKLYNGE - LEIKANGER, SOGNDAL OG LUSTER STAT/FYLKE Helse Førde VF (25) SISOF (47) HISF (292) Fylkesmann (113) DISTRIKTS SENTERET (8) Skatteetaten (77) INVANOR (14) STATKRAFT (47) Statens Vegvesen (201) NAV ØKONOMI (105) DIFI (108) NAV Fylke (30+20) FYLKES KOMMUNE (156) Leikanger kommune (270) Sogndal Vidaregåande (192) Sogndal Kommune (835) Luster Kommune (737) sysselsette

112 REKRUTTERING Ingen av leiarane/einingane kommuniserer utfordringar knytt til rekruttering. Gode og relevante søkarar Mangfaldet innanfor offentleg sektor og anna næringsliv gjer det lett å få arbeidsplass til «begge» Arbeidet som er gjort knytt til friluftsliv og naturbaserte opplevingar i regionen har vore viktig for å sette Sogndal og regionen på kartet. Høgskulen har hatt utfordringar på lik linje med resten av landet knytt til å rekruttere enkelte fagdisiplinar med spisskompetanse.

113 Scenario 1 - oppgåver blir flytta ut av Sogn og Fjordane Direkte og indirekte verknader - reformer Kjelde: Eigne berekningar Organisert LSL Utsette tilsette Direkte verknader LSL Kort sikt -> 2020 Lang sikt - > 2025 verknader Indre Sogn Kort sikt -Lang sikt - > 2020 > 2025 Sum tilsette Indre Sogn Kort sikt -> 2020 Lang sikt - > 2025 Nasjonale Skatteopplysning (SOL) DIFI NAV Økonomi Distrikssenteret Sum Nasjonale Regionale Fylkeskommunen Fylkesmann NAV Fylke Skatt Vest Vegvesenet Politiet Innovasjon Norge Sum regionale Andre HISF Statkraft Sum andre Sum potensielle

114 Telemarksforsking Rapporten vert lagd fram for på felles formannskapsmøte i Sogn Regionråd den Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK

115 Næringsutvikling Sogn frå 2000-samandrag Sogn har hatt en arbeidsplassutvikling som er langt svakere enn ellers i landet siden Dersom arbeidsplassveksten i Sogn hadde vært den samme som i resten av landet, ville det vært flere arbeidsplasser i regionen i dag. Utviklingen har vært svak i både offentlig og privat sektor, men svakest i privat sektor. Et positivt trekk er at arbeidsplassveksten de siste årene har kommet opp på nivå med resten av landet. Det er to strukturelle forklaringer på den svake arbeidsplassveksten i Sogn. For det første har Sogn store deler av næringslivet i bransjer som har nedgang i Norge. Det er tilsvarende liten andel av næringslivet i bransjer som har hatt vekst i denne perioden. Bransjestrukturen i regionen har dermed virket negativt inn på veksten. For det andre er befolkningsutviklingen i Sogn svakere enn ellers i landet. Det gir mindre stimulans til bedriftene som har et lokalt og regionalt marked. Sogn hadde negativ næringsattraktivitet fra 2005 til Den siste treårsperioden har imidlertid Sogn fått en positiv næringsattraktivitet. Næringslivet vokser nå mer enn forventet i Sogn. Det er store forskjeller i næringsattraktivitet mellom kommunene i regionen. Sogndal og Luster har hatt ganske god næringsattraktivitet, mens de andre kommunene har hatt lav.

116 Utvikling i næringslivet Sogn Næringsutviklingen har variert en god del mellom kommunene i Sogn. Sogndal, Leikanger og Luster har hatt en økning i antall arbeidsplasser i næringslivet, men den prosentvise veksten har vært lavere enn i Norge som helhet. Dei tre kommunene scorer best i Sogn

117 Næringsattraktivitet Sogndal har den beste næringsattraktiviteten av alle kommunene i fylket i denne perioden, fulgt av Luster på andreplass. De er rangert som henholdsvis nummer 60 og 77 av de 428 kommunene i landet. Den positive næringsattraktiviteten i Sogndal har gitt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på 8,5 prosent. I Luster har bidraget blitt 6,9.

118 Fra: Ruud Anita Bjørk Til: Post Luster kommune Kopi: Sendt: :14:24 Emne: VS: Interpellasjon til kommunestyre 22. september Vedlegg: Til journalføring. Ny arkivsak. Anita Fra: Ernst Veum Sendt: 19. september :45 Til: Ruud Anita Bjørk Emne: Interpellasjon til kommunestyre 22. september Herr ordførar I Sogn Avis sitt referat frå formannskapsmøte kan ein lesa at ein hadde fått nok av Oddvar Røysi i Luster. Ein investor som har brukt over 250 mil so langt og er villig å bruka meir skal ein altså ha fått nok av. Det kan vel ikkje væra slik Herr ordførar at det er berre dei som kjem å spør etter midlar frå kommunen eller kjem med ein statsråd det skal satsast på. Frå media kan ein få inntrykk av at det var Luster kommune sin investering på Gullringen som utløyste cruiskaien. Me som fylgde prosessen veit at det var Oddvar Røysi sin satsing på cruskaien som utløyste Gullringen. Ein vinn- vinn situasjon. Det skal væra stor motstand mot helikopterbase og gondol blir det hevda. Må få minna om at då Mørefly ville flytta sin base frå Gaupne var det stor motstand mot det. Dåverande ordførar arbeidde for å beholda basen i Gaupen, men lukkast ikkje med det. Det var og motstand då gondolbana til Harastølen skulle leggast ned. Investor Oddvar Røysi kunne sikkert ha sagt og gjort ting annleis. Men det forhindrar ikkje at me må setja pris på alt det positive som skjer på Skjolden og betydningen det har for næringslivet i Luster. Me veit at ordføraren har ein god dialog med Oddvar Røysi. Ein får håpa på at dette fører til gode løysingar for alle. Ei løysing utover å berre ha eit tilbod med busstransport. Kan visa til kva som skjer blant anna i Loen. Ordføraren er vel einig i att Luster kommune ser positivt på Oddvar Røysi sin investering på Skjolden og vil prøva å leggja forholda til rette slik at ein kan få ei god løysing både for helikopter trafikk og gondol. Ordføraren er vel og einig i at me ikkje har fått nok av Oddvar Røysi sin investering i Luster kommune.

119 Ernst Veum Sendt fra min ipad

120 Svar til Ernst Veum: Ordføraren ser positivt på Oddvar Røysi sine investeringar i Skjolden. Dette har heilt klart ført til eit betydeleg løft for Skjolden, Luster kommune og regionen. Eg vil hevde at ein i dag snakkar om eit Skjolden før og etter Røysi, bygda har i dag fått ein fin utvikling på fleire områder, Skjolden Cruisekai AS og Skjolden Resort AS har vore vesentleg bidragsyter til dette. Eg som ordførar vil legge til rette for at dialogen og den vidare prosessen framover kjem inn på eit konstruktivt spor. Eg meiner å ha heile det politiske miljøet med meg i at det er viktig for Luster og Skjolden at Oddvar Røysi framleis driftar og utviklar si verksemd i Kommunen.

121 Interpellasjon til ordføraren i kommunestyremøte 22.september Attgroing av Hafslovatnet Luster AP syner til det store folkemøte på Hafslo torsdag 6.november Det var eit klart og tydeleg folkeleg engasjement for å ta grep i høve til attgroinga av Hafslovatnet. Det møtte representantar frå Fylkesmannen og Luster kommune, som begge gav uttrykk for bekymring i høve til utviklinga. Luster kommune sin naturforvaltar Inger Moe signaliserte hastestatus på tiltaksida, men ho gav også klart tilkjenne at framdrifta er avhengig av Fylkesmannen sin framdrift og sakshandsaming. No er det snart gått 2 år sidan møte. Luster AP vil utfordra ordføraren på kva som er status i saka. Kva er gjort frå kommunen si side og kva vil verta gjort for å stoppa denne negative utviklinga. Beste helsing Arne Johannessen Gruppeleiar AP

122 Interpellasjon til ordføraren i kommunestyremøte 22.september Attgroing av Hafslovatnet Luster AP syner til det store folkemøte på Hafslo torsdag 6.november Det var eit klart og tydeleg folkeleg engasjement for å ta grep i høve til attgroinga av Hafslovatnet. Det møtte representantar frå Fylkesmannen og Luster kommune, som begge gav uttrykk for bekymring i høve til utviklinga. Luster kommune sin naturforvaltar Inger Moe signaliserte hastestatus på tiltaksida, men ho gav også klart tilkjenne at framdrifta er avhengig av Fylkesmannen sin framdrift og sakshandsaming. No er det snart gått 2 år sidan møte. Luster AP vil utfordra ordføraren på kva som er status i saka. Kva er gjort frå kommunen si side og kva vil verta gjort for å stoppa denne negative utviklinga. Beste helsing Arne Johannessen Gruppeleiar AP Svar på interpellasjon om krypsiv Arbeidet med å redusere grasveksten i Hafslovatnet fuglefredingsområde var starta lenge før det «store folkemøte» på Hafslo 6 november Interpellanten er truleg godt kjend med at om lag heile område med grasproblematikk ligg innanfor fuglefredingsområde, og såleis har heilt klåre føringar på korleis ein kan gripe inn i område, kva verkemiddel ein kan setje i verk og om tiltaka bryt med verneformålet. Det har vore gjennomført ei grundig undersøking av område for å kartlegge grasveksten. Undersøkinga vart utført av NIVA. I samband med dette arbeidet gjort funn av den «svartelista» grasarten krypsiv. Det har i etterkant av dette vore ei arbeidsgruppe med grunneigarar, Sognekraft, kommunen og fylkesmannen for å få på plass ein tiltaksplan for opprensking av krypsiv.

123 Det vert straks gjeve løyve til maskinell oppreinsking i Kvamsbukti våren I resten av området vart konkludert med at ein skulle gjere forsøk med innfrysing fyrst, det var erfaring med at dette kunne ha god effekt. Sognekraft senka Hafslovatnet i ein periode i januar ( januar), då det var stabilt låge temperaturar. Heile Hafslovatnet fraus fint til, men i Tverbergsvatnet og Straumavatnet vart det ikkje skikkeleg isdekke. Det er i desse to vatna krypsiv-problematikken er størst. Liv Byrkjeland i SNO har laga ein rapport på oppdrag frå kommunen om tiltaket. Det kan tyde på at ein i år ikkje lukkast med tiltaket der krypsiv problemet er størst. Likevel melder Sognekraft om at dei måtte køyra bort store mengder daudt kryspiv frå rista ved utløpet i Osen etter vårløysinga. Dette indikerer tydeleg at isen har raska med seg mykje grasvekst likevel. Representatar frå grunneigarane hevdar og at innfrysinga har hatt god effekt, det er også rimeleg å tenkja at tiltaket har hatt god effekt i sjølve Hafslovatnet, men noko dårlegare lenger opp i vassdraget. 7 oktober skal arbeidsgruppa ha nytt møte. Det vil her verta evaluert tiltaket som er utført og starta planlegginga for ny innfrysing kommande vinter.

124 Interpellasjon frå Kjersti Eikum Tang vedk. IT satsing i skulen. Lurer på ein del ting når det gjeld satsinga på IT i kommunen. Jobbar sjølv i kommunen som lærar på Hafslo Barne- og Ungdomsskule. På skulen vår går det 212 elevar, dvs ca 1/3 av elevane i Luster. På ungdomsskulen har alle elevane datamaskin i klasserommet. Me har eit datarom med xx maskiner som er disponibelt for elevane på barneskulen, og som dei 8 klassane der vekslar på å bruke. Desse maskinene blir og brukte av dei ungdomsskuleelevane som har koding som valfag, då desse maskinene har den programvara som trengst der. Me har og eit skåp med 18 berbare maskiner som skal kunne nyttast i klasseromma på barneskulen. Me har desverre ikkje fått trådlaust nett enno, så dei blir ikkje nytt slik me kunne ynskt, men det kjem forhåpentlegvis..? 8 av 12 klasserom har smartboard med tilhøyrande datamaskin. Dei 4 siste skulle vere klar til elevane sin skulestart, men er no lova klar etter haustferien. I tillegg til alle desse maskinene har alle lærarane kvar si maskin administrasjonen har datamaskiner, og assistentane på Sfo har maskin. Eg har ikkje summert kor mange maskiner dette blir, men det er ein stor og heilt sikkert kostbar datapark me har, og me er heldige her i Luster som har tilgang påså mykje utstyr. Men så mykje utstyr skal og driftast og oppdaterast. Me som jobbar der blir introdusert for nye satsingar og system. Ein av satsingane no er at alle skal lære å bruke office 365 og onenote. Fantastisk hjelpemiddel som elevane kan bruke heime og på skulen. Om det virkar. Fram til no har det berre vore enkelt elevar det har virka for. På opplæringsdagen for oss lærarar var heller ikkje våre maskiner klare for dette, og alle fekk ikkje tilgang. Utfordringa er at om det er oppdateringar som skal gjerast på heilt vanlege program må ein via administrator. Om eg td. skal visa ein filmsnutt i naturfagtimen og flashplayer ikkje virkar, jau då lyt administrator inn. Adninistrator sit i Gaupne. Dvs det kan ta ei stund før det ordnar seg.

125 Mykje av dette kan administrator fjernstyre, men langt frå alt. I nokre tilfeller må folk frå IT i Gaupne komme fysisk til skulen for å fikse det. Mange av dei som jobbar hjå oss har god kompetanse innan It dei veit korleis ting fungerer, og dei fiksar det dei kan. Men dei får ikkje tilgang til administrator. I tillegg er det snakk om tid. Elevar og undervisning må sjølvsagt komme først, og tid til å hjelpe andre med datatrøbbel vil då sjølvsagt gå ut over eigen planleggingstid Eg lurer på kor stor resurs IT har til å bistå skulane og deira dataparkar? Korleis blir desse resursane fordelte? Går det på antal maskiner, antal elevar, eller er det førstemann til mølla prinsippet? Kravet om bruk av IT i skulen aukar stadig, og digital kunnskap er eit av basisferdigheitene i læreplan. Har kommunen teke dette innover seg i tal stillingar på IT? Er det måtar å omorganisere på som gjer det enklare å nytte det me har av utstyr? Eg meinar at dette er noko me må sjå på, då me veit at dei digitale krava ikkje blir mindre etterkvart.

126 SVAR PÅ SPØRSMÅL OM IT; Bakgrunn: Det har i 2016 vore ei sterk satsing på digitale løysingar i skulane i Luster. Dette som resultat av ein IKT-analyse i 2015 med påfølgjande budsjettprioritering. Dette gjeld både nye system og kompetanseutvikling og det er og vert mellom anna brukt ekstern spisskompetanse i arbeidet med kompetanseutvikling. Med innføringa av fleire nye IT system og innflytting i nye lokalar, vil det ta noko tid før ein er over i ein god driftssituasjon. Utbygginga av HBU er litt av forklaringa på at nokre ting ikkje er på plass som føresett. Trådlaust nettverk: Det var i utgangspunktet lagt til grunn at skulane i Luster skulle ha kabla nettverk og dette kabla nettverket kan og brukast i dag. Det er likevel dei seinare åra installert trådlause nettverk, men prioriteringa og framdrifta i dette har vore noko ulik mellom dei ulike skulane. Det er planlagt og sett av sentrale midlar til trådlaust nettverk ved Hafslo barne- og ungdomsskule, og det vert arbeidd med montering av trådlauspunkt. Administrator: Administrator tilgangen må vere avgrensa for å ha kontroll på oppdateringar og kva som vert installert. I dag ligg administratortilgangen sentralt hjå IKT og den er delegert til IT kontakt ved kvar skule, også på HBU. Dette er likevel eit område ein kan vurdere nærare. Elevane sine basisferdigheitar: Som ein del av den digitale satsinga har Luster kommune brukt ekstern spisskompetanse i arbeidet med kompetanseutvikling. Vedkommande si tilråding er klar på at den viktigaste faktoren for gode basisferdigheiter hjå elevane er lærarane sin IT kompetanse, og her er det store variasjonar. Det vert difor viktig å vidareføre arbeidet med kompetanseutvikling.

127 Ressurs: IT avdelinga har i dag 3 fagstillingar og 3 lærlingar. Tal lærlingar vart auka frå 2 til 3 i august i år. Av dei 3 fagstillingane er det ein som arbeider på systemnivå mot heile organisasjonen, ein har hovudansvar for oppvekst og ein for helse og omsorg. Samstundes deltek alle etter behov med arbeid inn mot heile organisasjonen. I tillegg er det etablert eit system med ein IT kontakt per skule. Det er etablert ei brukar-hjelp teneste som normalt vert bemanna av lærlingane. Ein skal her kunne hjelpe til med ordinære driftsutfordringar. Konkret tyder dette at ulike utfordringar ved skulane vert løyst av ulike personar. Noko kan løysast av IT kontakt og noko av lærlingane, medan andre må løysast av IT konsulent (ar). Type problemstilling vil avgjere dette. Samstundes har mange av IT systema eigen supportteneste, som kan kontaktast direkte for spørsmål til det konkrete systemet. I tillegg vert det kjøpt eksterne konsulenttenester til både drift og utvikling. IT avdelinga arbeider både med drift og utvikling/ innføring av nye system. Innføring av nye system følgjer normalt ein plan medan drifta i stor grad vil vere avhengig av kva utfordringar som dukkar opp og kven som bør løyse dette. Det er difor ikkje mogleg og ikkje føremålstenleg å detaljplanleggje drifta utifrå t.d. kor mange maskiner ein skule har.

128 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16 / 3426 Godkjenning av møtebok Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Godkjenning av møteboka frå møtet den 16. juni Val av to til å skrive under på møteboka. Møtebok 16. juni ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

129 Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

130 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 44 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16 / 3426 Behandling: Geir Paulsen hadde merknad til møteboka sak 41, ruspolitisk handlingsplan. Saka vart utsett og debatten vart stoppa då utsetjingsframlegget kom. Då meiner Paulsen det er feil at Ap sine endringsframlegg ligg i protokollen. Arne Johannessen sa at han ba om at endringsframlegget deira vart vedlagt møteprotokollen. Ordførar Ivar Kvalen sa at han godkjende protokollen fordi Ap sitt framlegg kunne forklare kvifor saka vart utsett. Protokollen vart godkjent mot 1 røyst (Geir Paulsen). Vedtak: M øteboka frå møt et den 16. juni 2016 vert godkjent. Anette Stegegjerdet Norberg og Kjersti Eikum Tang vart valde til å skrive under på møteboka. Møtebok 16. juni Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

131 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: 223 Q15 Arkivsaksnr.: 16 / 2110 Søknad om tilskot til utbetring av "Ottumvegen" Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Luster kommune løyver eit tilskot på 5 0% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr , - til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Løyvinga vert finansiert ved bruk av disposisjonsfon d. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet. ::: Sett inn innsti llingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

132 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Søknad om tilskot Plan og kostnadsoverslag Uprenta vedlegg : Samandrag: Oppsitjarane på Ottum har søkt Luster kommune om eit tilskot på kr , - til oppgradering av tilkomstvegen til grenda. Standarden på vegen er for dårleg i dag til at han er framkomeleg med dei vanlege køyretøya som vert nytta til fast busetnad og landbruksdrift. Det er uta rbeidd plan for oppgradering av vegen til ein standard som interesentane ser seg tente med, kostnadsrekna til kr , - + mva. i I tillegg kjem kostnad med riving av garasje nede ved fylkesvegen som vegvesenet krev fjerna for å godkjenna ny avkøyr sle. Det offentlege har vanlegvis vore tungt inne på finansieringssida i vegprosjekt som fører fram til fast busetnad og rådmannen vil tilrå søknaden imøtekomen. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: På vegner av oppsitjarane på Ottum har Jan Henry Tverberg søkt om eit tilskot frå kommunen på kr , - til opprusting av gardsvegen dit. I dag er vegen både for bratt og smal og med for knappe svingar til at han er framkomeleg med aktuelle køyretøy og reiskapar som krevst for buse tnad og vanleg landbruksdrift. Det er utarbeidd plan og kostnadsoverslag for oppgradering av vegen til ein standard som interessentane ser seg tente med. Etter gjeldande vegnormalar vil vegen etter planlagd oppgradering bli å rekna som traktorveg klasse 7 med topplag, med noko avvik i kravet til grøfter einskilde strekningar. Vanleg standard på vegar for tilkomst til gardsbruk i dag er landbruksbilveg klasse 3 eller 2. Men å løfta denne vegen til ein slik standard vil krevja omfattande omlegging, ikkje minst for å stetta kravet til stigning. Dette ser ikkje interessentane seg syn med på grunn av kostnaden. Den utarbeidde planen går ut på å byggja ny avkøyrsle og opparbeida heilt ny veg dei første 200 m frå fylkesvegen for å oppnå akseptabel stigning og kurvatur. Ut over dette vil eksisterande vegbane stort sett bli nytta, justert med sprenging for utviding og etablering av grøfter. Den samla kostnaden er utrekna til kr , - u. mva. (april 2014). Påslag fram til byggjetidspunkt kan reknast til o mlag 10%. I tillegg kjem kostnad med med riving av garasje nede ved fylkesvegen som vegvesenet set krav om for å kunna godkjenna den nye avkøyrsla. Etter den gamle finansieringsordninga for gards - og grendeveganlegg tok staten og kommunen til saman 90% og interessentane 10% av kostnaden. Men frå 1994 vart statstilskotet teke bort ettersom ordninga vart mindre aktuell. Vurdering: Tilfredsstillande vegtilkomst må reknast som ein føresetnad for fast busetnad i dag. Den planlagde oppgraderinga er såpa ss omfattande at det er naturleg å vurdera søknaden i klasse med nyanlegg. Rådmannen ser det som naturleg at kommunen bidreg med ein vesentleg del av kostnaden til denne type anlegg og vil tilrå søknaden imøtekomen.

133 Til samanlikning kan nemnast at siste veganlegget her i kommunen av denne typen var vegen til Langeteig i Luster i I tillegg til den vanlege kommunedelen valde kommunestyret den gongen også å ta den delen av kostnaden som etter gamal ordning var dekka av staten. Til jorbruksvegar har k ommunen ein ordning der ein har ytt eit tilskot på 20%. Etter rådmannen si vurdering bør kommunen kunne gi eit tilskot som dekkar 50% av den dokumenterte kostnaden avgrensa oppover til den omsøkte summen på Dato Jarle Skartun Steinulf Skjerdal rådmann Landbrukssjef Særutskrift skal sendast: Jan Henry Tverberg, Ottum, 6872 Luster m/kopi til: Økonomiavdelinga, Her... Sett inn saksutredningen over denne linja

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 74 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om tilskot til utbetring av " Ottumvegen" Arkivsak: 16 / 2110 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune løyver eit tilskot på 5 0% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr , - til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Løyvinga vert finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

150 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 45 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om tilskot til utbetring av " Ottumvegen" Arkivsak: 16 / 2110 Behandling: Rådmannen gjorde merksam på at vegen i framlegget er dobbeltfinansiert. Setning om finansiering gjennom disposisjonsfond vert stroken. Næringsutvalet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune løyver eit tilskot på 50% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr , - til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

151 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 74 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om tilskot til utbetring av " Ottumvegen" Arkivsak: 16 / 2110 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune løyver eit tilskot på 5 0% av dokumentert kostnad, avgrensa oppover til kr , - til oppgradering av tilkomstvegen til Ottum. Løyvinga vert finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Inntil 75% av tilskotet kan utbetalast etter kvart som anleggsarbeidet skrir fram, siste delen etter ferdiggodkjenning av anlegget og framlagt byggjererekneskap som kommunen kan godkjenna. Løyvinga vert dekka av næringsfondet. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

152 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Arne Kristian Borger Arkiv: MTR Vassvolavegen Arkivsaksnr.: 16 / 3305 Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Med heimel i 56 i Veglova får styret for vegen Vassvollane løyve til å krevje inn bompengar for motorisert ferdsel på vegen mellom Engjadalen og parkeringsplassen ved Vassvollane. B etalinga for å passera bommen skal vera kr. 50, - for dagskort og kr. 500, - for årskort. Inntekta skal gå til vedlikehald og utbetring av vegen. Offentlege tenestepersonar i teneste skal kunne nytta vegen vederlagsfritt. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

153 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg : Samandrag: Styret for vegen Vassvollane v/ Per Høyheim vil ha løyve til å ta inn bompengar på vegstrekninga frå Engjadalen til parkeringsplassen ved Vassvollane. Det er kommune n som gjev løyve i slike saker. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Etter 56 i Veglova må eigarar av private vegar søkja kommunen om løyve til å ta bompengar. Veglova seier o g at kommunen skal fastsetja storleiken på avgifta. Den omsøkte vegen til Vassvollane tek av frå vegen som går til Råum, ca 700 meter etter vegkrossen Vegaskiljet i Engjadalen. Sjølve vegen til Vassvollane er ca. 800 meter i strekning. Styret for vegen Vassvollane ved Per Høyheim søkjer om å få godkjend omsøkte satsar som er kr. 50 for dagskort og kr. 500 for årskort. Dette er i samsvar med kva som er vanleg på slike vegar. Vegen er by gd på slutten av talet og det vart tidlegare kravd bompengar for vegen. Etter kvart vart vegen i så dårleg stand at ein ikkje lenger så det som riktig å krevje inn bompengar. Vurdering: Alle landbruksve gar med laust dekke og stigning vert utsett får både klimaskade og slitasje etter trafikk. Det er difor rett og rimeleg at veganlegget treng inntekt til drift og vedlikehald av vegen, og vilkåra for innkrev j ing er og at midlane vert brukt til dette. Vegen er nyleg rusta opp og parkeringsplassen i enden er oppjustert. Dato: Jarle Skartun Arne Kristian Borger rådmann - skogbruks sjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

154 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 46 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen Arkivsak: 16 / 3305 Behandling: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Med heimel i 56 i Veglova får styret for vegen Vassvollane løyve til å krevje inn bompengar for motorisert ferdsel på vegen mellom Engjadalen og parkeringsplassen ved Vassvollane. Betalinga for å passera bommen skal vera kr. 50, - for dagskort og kr. 500, - for årskort. Inntekta skal gå til vedlikehald og utbetring av vegen. Offentlege tenestepersonar i teneste skal kunne nytta vegen vederlagsfritt. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

155 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 75 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om å få krevja bompengar på Vassvollavegen Arkivsak: 16 / 3305 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Med heimel i 56 i Veglova får styret for vegen Vassvollane løyve til å krevje inn bompengar for motorisert ferdsel på vegen mellom Engjadalen og parkeringsplassen ved Vassvollane. Betalinga for å passera bommen skal vera kr. 50, - for dagskort og kr. 500, - for årskort. Inntekta skal gå til vedlikehald og utbetring av vegen. Offentlege tenestepersonar i teneste skal kunne nytta vegen vederlagsfritt. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

156 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 252 U5 Arkivsaksnr.: 16 / 3368 Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Blanderiet AS får eit lån i næringsfondet stort kr Lånet er eit pantelån og vert g jeve med to års rente - og avdragsfri periode. Låne t s kal deretter betalast ned over 6 år. ::: Sett inn innstilling en over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

157 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg : Søknad Samandrag: Blanderiet AS vart skipa i Blanderiet driv betongproduksjon på Røneidsgrandane. Ruth Schønning Vigdal, Erling Vigdal og Klaus Vigdal er eigarar. Erling Vigdal er dagleg leiar. Det er komme ein søknad frå Blanderiet om lån i næringsfondet til utvikling og oppgradering av verksemda. Rådmannen tilrår lån. Utval som har vedtaksmyn de: Kommunestyret Fakta: Blanderiet AS vart skipa i Blanderiet driv betongproduksjon på Røneidsgrandane. Ruth Schønning Vigdal, Erling Vigdal og Klaus Vigdal er eigarar. Erling Vigdal er dagleg leiar. Det er komme ein søknad frå Blanderiet om lån i næringsfondet til utvikling og oppgradering av verksemda. I søknaden står det ma: Verksemda vår har investert og oppgradert seg i heile perioden etter oppstart. Pr august 2016 har verksemda moderne digitalt styrt blandeverk, hall for sand, fem ulike sementsiloar. Verksemda har 10 bilar totalt, dei fleste under fem år gamle. Tre av bilane er pumpebilar. Blanderiet har hatt aukande omsetning i perioden etter oppstart. Marknaden er hovudsakleg Sogn på nordsida av fjorden. Blanderiet har hatt store jobbar dei siste åra td rassikring på Veitastrond, småkraft i Fjærlandsfjorden, studentbustadene i Sogndal, ny tt omsorgsbygg Sogndal. Det er no 12 tilsette ved verksemda. Blanderiet er lærebedrift og har ein lærling. I 2015 omsette verksemda for kr 19.3 mill og med eit resultat på kr. Marknad framover Det er mange småkraftanlegg som er aktuelle å leve re til kommande år, det skal byggast større bygg i Sogndal. Erfaringane er at det stadig kjem aktuelle større jobbar ut i marknaden, i tillegg er det jamnt marked med husbygging, driftsbygningar, støttemurar etc. Investering i oppgradering/nybygg i sam band med blandeverk nr 2. Blanderiet AS er avhengige av å ha to blandeverk for å kunne ha nok kapasitet ved store oppdrag og backup ved service av anlegget eller anna stopp. Det har vore investert i dette prosjektet over noko tid, nytt blandeverket er in nkjøpt årsskiftet 15/16, no i haust skal det byggast bygg som er funksjonelt som blandeverket skal stå i.

158 Kostnaden er stipulert til om lag 5.9 mill kr for heilt ferdig anlegg. Kostandsestimata er gjort i samarbeid med entreprenør. Ein god del av oppgrad eringsarbeidet er under gjennomføring: Blandeverk 2,4 mill Innkledning av blandeverk/sandsilo 1.0 mill Strøm med graving og trafo, og bygg til trafo 0,7 mill Div betongarbeid, bakkemurar, vaskeplass, parkering 1.2 mill Vaskemaskin til lastebil 0,6 mill Total 5,9 mill Det er tenkt fylgjande finansiering: Eigenkaptal og eigeninnsats kr 2.9 mill kr Lån Luster Sparebank (løyvd) kr 2.2 mill kr Lån Luster kom m une k r 0.8 mill kr Vurdering : Blanderiet As har utvikla ein relativt stor aktivitet. Dei har investert mykje i anlegg og uts t yr for å kunne vere ein god og stabil leverandør av betong. Skal verksemda få oppdrag hjå større entreprenørar med store prosjekt er kvalitet på leverans en avgjerande. Omsetninga i var på 19 mill kr med eit overskot på om lag kr. Fyrste halvår i 2016 har selskapet hatt omsetning på 14.5 mill kr og har eit solid driftsoverskot. Pr 25. august 2016 var omsetninga på 17 mill k r. Blanderiet har fått løyvd lån i næringsfondet i samband med utvikling av verksemda si, totalt 1.6 mill kr. Desse låna er no nedbetalte til om lag kr. Kvalitet på produkt og leveranse er avgjerande for å lukkast i denne bransjen. Det har derfor vore nødvendig med investeringar båd e for å auka kapasitet og sikre kvalitet. Rådmannen vil tilrå eit lån i næringsfondet stort kr Dato: Jarle Skartun Olav Grov rådmann Næringssjef Særutskrift skal sendast: blanderiet@blanderiet. no m/kopi til: Luster Sparebank Berit Øyen, her

159 ... Sett inn saksutredningen over denne linja

160 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 47 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet Blanderiet Arkivsak: 16 / 3368 Behandling: Næringsutvalet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Blanderiet AS får eit lån i næringsfondet stort kr Lånet er eit pantelån og vert gjeve med to års rente - og avdragsfri periode. Lånet skal deretter betalast ned over 6 år. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

161 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 77 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Blanderiet AS. Søknad om lån i næringsfondet Blanderiet Arkivsak: 16 / 3368 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Blanderiet AS får eit lån i næringsfondet stort kr Lånet er eit pantelån og vert g jeve med to års rente - og avdragsfri periode. Låne t s kal deretter betalast ned over 6 år. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

162 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 00 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 1632 Fråsegn - framlegg til ny kommunelov Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Luster kommunestyre vedtek uttale til framlegget til ny kommunelov som referert i saka. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denn e linja

163 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Høyringsdokument Uprenta vedlegg : Samandrag: Framlegg frå kommunelovutvalget om endringar i kommunelova er sendt ut på høyring. Rådmannen har delteke i eit arbeid i Sogn Regionråd som har sett på forslaget. Det er utarbeidd framlegg til uttale som vert lagt fram for møte i Sogn Regionråd Likelydande uttale er lagt fram her; Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Fråsegn Ny Kommunelov NOU 2016:14 Kommunal - og moderniseringsdepartementet har sendt på h øyring forslag til ny kommunelov. Høyringsfrist er sett til Vurdering/uttale; Kommunane har ansvar for dei mest basale tenestene for alle innbyggarane og som samfunnsutviklar og tilretteleggar for næringsliv og arbeidsplasserundt om i landet. Eit grunnleggande prinsipp i demokratiet vårt er at kommunar er styrt av politikarar som er vald av innbyggarane. Mange av forslag i N OU - en er bra, men vi er bekymra for at nokre overordna forslag vil en dre grunnleggande kva ein kommune er. Eit velfungerande lokalt demokrati, med god og brei rekruttering, krev at kommunane vert organisert på ein måte som gjer det attraktivt å være folkevald. Luster kommune meiner at samfunnet er tent med å styrke kommunan e som folkevalde, sjølvstyrte forvaltningsorgan som ivaretek innbyggarane og næringsliv gjennom partsbasert utviklingsarbeid, og utan å vere kommersialiserte. Serskilde kommentarar Formålet Ein sentral del av vårt demokrati er at innbyggarane vel personar til å representere seg i sitt lokalmiljø, i sin kommune. Nettopp det at desse representantane er valt for å styre kommunen på vegne av innbyggarane, er bakgrunnen for at vi i Norge seier vi har folkestyre. Difor er det problematisk at fokuset i fo rslag til nyt formål i 1 er «sjølvstyrte kommunar», og at folkestyre er tatt ut av lovteksten. Sjølvstyre er sjølvsagt viktig for kommunar, men utan at det er folkevalde som styrer, kan vi få heilt andre kommunar enn vi har i dag, sidan også for eksemp el aksjeselskap er sjølvstyrte. Kommunane sitt sjølvstryer er forøvrig godt dekka i kapittel 2 i lova, i tillegg til at kommunalt sjølvstyre er grunnlovsfesta. Luster kommune ønskjer å vidareføre dagens formålsparagraf der folkestyret er hovudfokus og stø ttar mindretalet si innstilling til «formålsparagraf» i 1-1. Folkevald - definisjon I kapittel 5 vert innhaldet i definisjonen av «folkevald» svekka fordi også «personer som et folkevalt organ har valt inn i et folkevalt organ» er å sjå som folkevalt ( 5-1, 4. ledd). Det er

164 vanlegvis dei politiske partia og ikkje dei valte politikarane som vel personar til å styre verksemder eller til å vere styrerepresentantar der. Det gjer imidlertid ikkje desse utvalte personene til «folkevalte», men til oppnemnte a v kommunen. Når i tillegg definisjonen av kva som er eit folkevalt organ vert utvida til å omfatte mellom anna styre for ein institusjon, styre for deler av kommunal verksemd eller kommunalt føretak og regionråd ( 5-1), vert den verkelege folkevalte styri nga med kommunen og kommunens verksemd svekka. Dette er spesielt problematisk i forhold til innsyn/openheit og allmenne omsyn, der ein ikkje valt person å avgjere om ei sak skal haldast for lukka dører, jfr ledd. Luster kommune støtter ikkje den utvida definisjonen av «folkevalgt» og ønskjer ein klar regel for at folkevalte berre er dei som vert valt eller er vara til kommune - og fylkestingsval. Luster kommune støtter elles fleirtalet si innstilling om å oppretthalde at minst 40 % skal vere repres entert frå kvart kjønn ved val til folkevalte organ ( ledd) Administrasjonen og rådmannen si rolle Det vert foreslått at rådmannen, som er foreslått endra til kommunedirektør, skal få større ansvar for tilsette og større ansvar for oppgåver ( 13-1 ). Luster kommune er einig i at administrasjonen og rådmannen som administrativ sjef skal ha klare ansvarsområder. På den bakgrunn støttar og Luster kommune utvalet sitt forslag om at rådmannen(kommunedirektøren) skal ha eit lovfesta ansvar for personalsaker. Luster kommune støtter imidlertid ikkje den nye stillingstittelen kommunedirektør, som blir brukt i Danmark. I Sverige er stillinga kommunesjef. I Norge er rådmann ein godt innarbeidd stillingstittel som speglar oppgåver og funksjonen til ko mmunen sin øverste administrative leiar på ein god måte. Ordførar Luster kommune meiner det er uheldig at ein folkevalt ordførar skal kunne avsettast, til tross for sterke krav, og støttar mindretalet si innstilling til 7-11 andre, fjerde og femte ledd. Det er ingen parallell til slik regulering innan vårt demokratiske system. Økonomireglementet Fleire retningslinjer i økonomireglementet er vidareføringar, med ein del innskjerpingar og klargjeringar som Luster kommune er positive til. Mellom anna presiseringa av skilje mellom drift og investering i 14-9, lovregulering av sjølvkost 15-1 og krav til at det skal vedtakast måltall om kommunens økonomi, 14-2 c. Fram til no har skiljet mellom drift og investering vert r egulert gjennom forskrift og utdjupa av «God kommunal regnskapsskikk»(gkrs), medan sjølvkost berre har vert knytt til enkelte områder. Luster kommune meiner det er fornuftig at desse forholda vert regulert direkte i lova og at dei vert utdjupa i forskrift. Internkontroll Luster kommune støtter også forslaga i NOU - en om betre internkontroll. Luster kommune meiner at styrka internkontroll må innebere redusert omfang av statleg tilsyn med kommunane, slik utvalet sjølv peikar på. Luster kommune at ei lovendring om betre internkontroll i kommunane må kombinerast med ei rapporteringsordning for statlege tilsynsorgan som viser utviklinga i omfanget av statleg tilsyn retta mot kommunane. Omfanget av statleg tilsyn bør jamleg drøftast i konsultasjonsmøta m ellom regjeringa og KS. Oppgåvefellesskap

165 Det vert opna for ein ny type samarbeid mellom kommunar som ønskjer å få utført ei oppgåve i fellesskap, kalla oppgåvefellesskap, jfr I eit slikt oppgåvefellesskap vil kvar enkelt deltakar ha uavgrensa ø konomisk ansvar for sin del av fellesskapet sine plikter. Dei oppgåvefellesskapa som vert skilt ut som eigne rettssubjekt, blir nærast å betrakte som de noverande Interkommunal selskap med eit representantskap som øverste organ, jfr Luster kommune konstaterer at retningslinjene i 19-1 er å lese som kan, og legg til rette for at kommunalt oppgåvefellesskap også kan etablerast som ein del av kommunen som rettssubjekt. Kontrollutval Det vert vurdert å ikkje lovfeste eksisterande praksis om at kont rollutvalet sin leiar skal vere frå eit anna parti enn det som ikkje blir sett på som i posisjonen i kommunestyret. Denne praksisen er viktig i demokratisk samanheng og Luster kommune foreslår at dette vert lovfesta i eigen paragraf. Kommunale føretak Det er foreslått av utvalet at kommunestyrerepresentantar og vararepresentantar ikkje kan vere styremedlemmer i kommunale føretak, jfr ledd. Grunngjeving er habilitetsproblem og dobbeltroller. Kommunar er ikkje - kommersielle forvaltningsorgan som skal ivareta innbyggarar og næringsliv. Luster kommune meiner difor det er uproblematisk at styremedlemmene i kommunale føretak vert valt av og blant kommunestyret sinemedlemmer. Det kan tvert i mot v ere ein fordel for den totale styringa av kommunen si verksemd at det vert valt representantar som har kunnskap om ei bestemt verksemd som styrerepresentant. Luster kommune meiner at det er først når det er kommersielle interesser at spørsmålet om habilit et er relevant. Spørsmålet om habilitet er viktig, men då i forhold til moglegheitene til å skaffe fordeler til seg sjølv. I ei kommunal verksemd vil ikkje ei grunngjeving utfrå forretningsløyndom vere relevant. Luster kommune føreslår difor at le dd vert stroke. Dato: Jarle Skartun rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

166 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Kapittel 1 23 kontrollutvalgets «bestilleransvar», overføres til regnskapsrevisor for fast kontroll 5. øke minimumskravet til antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem, videreføre de strenge valgbarhetsreglene for valg til kontrollutvalget samt utelukke personer med sentrale verv eller stillinger i kommunale selskaper fra valg til kontrollutvalget 6. etablere en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren 7. styrke fylkesmannens rolle ved samordning av tilsyn ved at fylkesmannen gis mer myndighet overfor øvrige statlige tilsynsmyndigheter til å hindre at omfang og detaljeringsgrad ved tilsyn mot den enkelte kommune blir for stort Forenkling Utvalget har i arbeidet med ny kommunelov ønsket å forenkle regelverket. Utvalget har søkt å utforme en lov med en struktur hvor det skal være lett å finne frem til de relevante lovbestemmelsene. Utvalget har lagt vekt på at mer uttømmende regler ofte kan ha et pedagogisk formål da dette vil kunne gjøre reglene enklere å forstå. Utvalget har også valgt å løfte flere bestemmelser fra forskrift til lov. Dette gjør loven noe større, men regelverket blir mer tilgjengelig for brukerne. Utvalget har, med bistand fra Språkrådet, gjort en rekke språklige endringer i lovteksten med tanke på at reglenes innhold skal bli lettere tilgjengelig for den allmenne br ukeren av loven. Språket i kommuneloven må tilpasses til at loven brukes av mange uten juridisk kompetanse, eksempelvis folkevalgte og saksbehandlere i administrasjonen. Utvalget har på den annen side søkt å ivareta at språklige forbedringer ikke går på bekostning av juridisk tydelighet, slik at det ikke oppstår uklarheter og tolkningstvil. Lovspråkarbeidet har i hovedsak foregått i en egen lovtekstgruppe bestående av enkelte utvalgsmedlemmer, sekretariatet og medarbeidere fra Språkrådet. Utvalget har også vært opptatt av å gjøre forenklinger i lovgivningen der det har vært grunnlag for det. Én slik forenklin g er at bestemmelser som gjelder kommunesektoren generelt, plasseres i kommuneloven i stedet for at de gjentas i en rekke særlover, for eksempel for reguleringen av internkontroll. En annen forenkling er å lovfeste enkelte forhold som i dag reguleres av ulovfestet rett. Utvalget har blant annet foreslått å regulere avtalerettslige rettsvirkninger hvor det treffes disposisjoner i strid med reglene om garantier, lån mv. 1.3 Sammendrag Innledning Utvalget gir her et sammendrag av utvalgets vurderinger og forslag i de enkelte kapitlene. Utvalgets lovforslag er i hovedsak enstemmig. Utvalget har på enkelte punkter delt seg i et flertall og mindretall. I sammendraget her omtales kun flertallets lovforslag. Mindretallets forslag er omtalt i de enkelte kapitlene Internasjonal og nordisk rett (kapittel 2) I kapittel 2 har utvalget en kort omtale av internasjonal og nordisk rett. Mest sentralt er det europeiske charteret om lokalt selvstyre Formål (kapittel 3) Utvalget foreslår en ny og modernisert formålsbestemmelse. I tillegg til å videreføre elementer fra dagens formålsbestemmelse foreslår utvalget å ta inn at loven skal fremme det kommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for selvstyret. Loven skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven skal også legge til rette for at kommunene kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne, og den skal bidra til at kommunene er effektive, tillitsskapende og bærekraftige Kommunalt selvstyre (kapittel 4) Det kommunale selvstyret er grunnleggende og sentralt i Norge. Det ble understreket allerede i mandatet og understrekes også av utvalget i kapittel 4. Det kommunale selvstyret er i dag ikke lovfestet, hverken i lov eller grunnlov. Utvalget mener at en slik regulering er viktig, og foreslår at de sentrale elementene ved det kommunale selvstyret fremgår av en egen bestemmelse. Forutsetningen for selvstyret, at Norge er inndelt i kommuner med egen folkevalgt ledelse, foreslås tatt inn loven. Videre foreslås det å lovfeste at hver kommunene er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. I tillegg bør rammene for selvstyret fremgå av loven. Kommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Skal det kommunale selvstyret begrenses,

167 24 NOU 2016: 4 Kapittel 1 Ny kommunelov må slik begrensning gjøres i lov eller med hjemmel i lov. Utvalget foreslår videre å lovfeste tre prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og kommunene. Prinsippene er for så vidt ikke nye, men en lovfesting av disse er nytt. Ett slikt prinsipp er at det kommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Et annet prinsipp er at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til organer som er så nær innbyggerne som mulig. Det tredje prinsippet som foreslås lovfestet, er at innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Disse bestemmelsene foreslås lovfestet som bør -bestemmelser, det vil si at de gir uttrykk for hvordan nasjonale myndigheter bør utøve sin myndighet Virkeområde (kapittel 5) I kapittel 5 foreslås at kommunelovens virkeområde skal være kommunal virksomhet. Dette inkluderer både egeninitierte aktiviteter og lovpålagte oppgaver. Utvalget har vurdert om virkeområdet bør utvides dersom kommunen har organisert sin virksomhet i en annen organisasjonsform, som aksjeselskap eller interkommunalt samarbeid, eller dersom andre rettssubjekter utfører oppgaver for kommunen. Utvalget har kommet til at det generelle virksomhet sområdet ikke bør utvides. For andre organisasjonsformer gjelder andre lover som aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Hvis kommuneloven skal gjelde for enkelte tilfeller her, bør dette følge av særskilte lovbestemmelser i kommuneloven eller i særlover. Etter utvalgets vurdering er det også viktig at kommunene tilpasser informasjonsarbeidet til brukerne av informasjonen, enten dette er inn - byggere, presse eller andre. Utvalget foreslår der - for at kommunene også skal ha plikt til å legge til rette for at alle kan få tilgang til informasjon. Bestemmelsen gir ikke innbyggerne krav på å motta noen spesiell informasjon. Kommunene må selv ut fra lokale forhold vurdere hva innbyggerne skal informeres om, og hvordan de skal informeres Innbyggerdeltakelse (kapittel 7) Utvalget redegjør i kapittel 7 for ulike former for innbyggerdeltakelse. Utvalget foreslår ikke å lov - regulere andre deltakelsesordninger enn dem som er regulert i gjeldende kommunelov, det vil si innbyggerforslag og folkeavstemninger samt alminnelig ettersyn av fo rslag til økonomiplan og årsbudsjett. Dette fordi en lovfesting av andre deltakelsesordninger vil kunne innskrenke kommu - nenes handlingsrom med hensyn til om og even - tuelt hvordan de ønsker å involvere innbyggerne i lokaldemokratiet. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre reglene om innbyggerforslag og folkeavstemnin - ger. Utvalget foreslår likevel å øke kravet til antall innbyggere som må stå bak et innbyggerforslag. Dette blant annet fordi utviklingen med internett, sosiale medier mv. har gjort det enklere å samle inn underskrifter. Utvalget mener hovedregelen bør være at åtte prosent av innbyggerne må skrive under på et innbyggerforslag, mot to prosent i dag. Underskrifter fra 1000 innbyggere skal likevel være tilstrekkelig, mot i dag 300 i kommunene og 500 i fylkeskommunene Kommuners informasjonsplikt (kapittel 6) I kapittel 6 drøfter utvalget hvilken informasjonsplikt kommunene bør ha. Utvalget mener det er viktig at kommunene aktivt informerer om virksomheten sin. Tilgang til informasjon har betydning for innbyggernes mulighet til å delta i lokaldemokratiet, til å ivareta sine rettigheter og til å kunne stille de folkevalgte til ansvar for den politikken de fører, og for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Utvalget foreslår derfor at kommunene ikke bare skal ha plikt til aktivt å informere om egen virksomhet, men at de også skal ha plikt til å informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommunene Folkevalgte organer og administrasjonen (kapittel 8) Kommunestyret og de øvrige folkevalgte orga - nene ivaretar den politiske styringen av en kommune. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre dagens regler om folkevalgte organer. Utgangspunktet er at kommunestyret innenfor visse rammer har frihet til å organisere de underordnede folkevalgte organene slik de selv finner hensiktsmessig og ønskelig. Samtidig er det viktig med regler som blant annet sikrer god saksbehandling og åpenhet i det arbeidet de folkevalgte gjør. I for - slaget til ny lov tydeliggjøres hvilke folkevalgte organer som kan opprettes i kommunen, hvilke regler som gjelder for dem, og hvilke navn som skal brukes om dem. Det tydeliggjøres også at

168 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Kapittel 1 25 med folkevalgt menes både medlemmer av kommunestyret og andre personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ. Videre foreslås det at komiteer og faste utvalg etter dagens kommunelov 10 fjernes som egne typer organer og erstattes med organet utvalg. Saksbehandlingsreglene, inkludert reglene om åpenhet, vil gjelde fullt ut for alle utvalg. Utvalgene kan være faste eller midlertidige, og de kan bli tildelt beslutningsmyndighet, innstillingsrett eller bare utredningsoppgaver. Dagens kommunedelsutvalg, kontrollutvalg og partssammensatte utvalg vil være omfattet av de generelle reglene for utvalgene, samtidig som det fortsatt er noen særregler for disse utvalgene. For at rammene for utvalgene og andre folkevalgte organer skal være klare, foreslås det at det skal fastsettes et reglement som gir de sentrale rammene for organet, som virkeområdet, eventuell vedtaksmyndighet og tidsperiode. Kommunestyret er som kommunens øverste organ ansvarlig for kommunens beslutninger og handlinger. Kommunestyrets rolle er tydeliggjort i lovforslaget, blant annet ved at adgangen kommunestyret har til å delegere sin myndighet til andre folkevalgte organer, ordføreren, kommunedirektøren og andre rettssubjekter er tatt eksplisitt inn i loven. Utvalget ønsker en fe lles, kjønnsnøytral og dekkende tittel på lederen for kommunens administrasjon, og foreslår kommunedirektør som en slik ny tittel. Kommunedirektørens rolle og ansvaret for en forsvarlig utredning av saker tydeliggjøres i forslaget. Det samme gjelder kommunedirektørens ansvar for å iverksette vedtak og plikt til å gjøre de folkevalgte organene oppmerksom på eventuelle nye faktiske eller rettslige spørsmål som har sentral betydnin g for iverksettelsen. Utvalget foreslår at kommunedirektøren får et lovfestet ansvar for personalsaker. Kommunestyret vil fortsatt ha det overordnede ansvaret for personalpolitikken, mens ko mmunedirektøren vil ha det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse og så videre, uten å måtte få delegert denne myndigheten. Utvalget understreker at samspillet mellom administrasjonen og de folkevalgte er særdeles viktig. De folkevalgte og administrasjonen har ulike roller og oppgaver, og de er gjensidig avhengig av hverandre for at kommunen skal kunne drives på en demokratisk og faglig god måte. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at det skal være et skille mellom de folkevalgte og administrasjonen. Etter utvalgets vurdering er det viktig med både et velfungerende samarbeid og en prinsipiell avstand. Utvalget foreslår å tydeliggjøre roller, ansvar og oppgaver i lo ven, både for de folkevalgte og for administrasjonen ved kommunedirektøren, og mener dette vil kunne bidra til å styrke rollen både til de folkevalgte og administrasjonen. Til slutt i kapitlet drøfter utvalget problemstillingen om kommunen blir bundet dersom noen i kommunen foretar disposisjoner uten å ha fullmakt eller myndighet til å gjøre dette. Utvalget mener det er behov for å regulere dette nærmere, og redegjør for alternative måter å regulere dette på som høringsinstansene kan gi sine innspill på Overordnede styringsmodeller. Særlig om parlamentarisme (kapittel 9) Kommunene kan velge mellom to overordnede styringsmodeller, formannskapsmodellen og parlamentarismemodellen. Formannskapsmodellen og de sentrale organene i parlamentarismemodellen omtales nærmere i kapittel 8. I kapittel 9 redegjør utvalget hovedsakelig for enkelte særlige problemstillinger knyttet ti l parlamentarismemodellen. Utvalget mener begge styringsmodellene bør videreføres i den nye lo ven, men formannskapsmodellen bør fortsatt være hovedmodellen. Utvalget foreslår derfor at et vedtak om å innføre parlamentarisk styreform må treffes med minst 2/3 av de avgitte stemmene i kommunestyret. Utvalget mener videre at det er behov for å styrke både opposisjonens og kommunestyrets stilling i en parlamentarisk styrt kommune. Utvalget foreslår derfor at kommunerådet minst én gang i halvåret skal rapportere til kommunestyret om vedtak rådet har truffet i saker som har prinsipiell betydning. Utvalget foreslår også at enkeltmedlemmer av kommunestyret skal kunne få satt saker på dagsordenen i kommunestyret ved at de får en rett til å fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet for kommunestyret. Utvalget fremmer forslag om at kommunerådet kan opprette politiske stillinger knyttet til rådet eller dets medlemmer. Personer som ansettes i politiske stillinger, må fratre sine folkevalgte verv så lenge de har et slikt ansettelsesforhold Ordfører (kapittel 10) Utvalget vurderer i kapittel 10 om ordførerens rolle og myndighet bør reguleres nærmere. Ordføreren har i praksis en sentral rolle i kommunen som øverste folkevalgte le der, representant for

169 26 NOU 2016: 4 Kapittel 1 Ny kommunelov kommunen utad og bindeledd mellom de folkevalgte og administrasjonen. Formelt har imidlertid ordføreren begrenset med myndighet etter kommuneloven. Utvalget foreslår å åpne for at kommuner som selv ønsker å delegere mer myndighet til ordføreren, kan gjøre dette. Ordføreren kan etter forslaget gis fo rslagsrett i folkevalgte organer der ordføreren ikke selv er medlem, myndighet til å opprette enkelte utvalg og myndighet til å fatte enkelte hastevedtak. Dersom slik myndighet blir delegert, skal ordføreren rapportere tilbake til kommunestyret om hvordan myndigheten er benyttet. Utvalget foreslår videre å åpne for at kommunene kan beslutte at ordføreren skal velges direkte av innbyggerne i kommunen. Direkte valg av ordfører vil kunne styrke ordførerrollen. Det vil også kunne ha positiv effekt på interessen for lokalpolitikk og lokalvalg. Reglene for ordføreren foreslås å gjelde likt for både kommuner og fylkeskommuner, og det vil være opp til den enkelte fylkeskommune om tittelen skal være fylkesordfører eller ordfører Kommunale foretak (kapittel 11) Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å organisere deler av den kommunale virksomheten i kommunale foretak. Utvalget foreslår i hovedsak også å videreføre regelverket for kommunale fore - tak. Utvalget mener at de generelle reglene om hvem som er valgbare og hvem som er utelukket fra valg til folkevalgte organe r, også bør gjelde ved valg til styret i kommunale foretak. Dette innebærer en innstramming sammenlignet med gjeldende rett. Utvalget foreslår videre at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke skal kunne velges til styret i kommunale foretak. Dette for å unngå uheldige dobbeltroller. Utvalget foreslår også enkelte nye særregler for kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner. Utvalget foreslår at kommunestyret skal kunne delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kapitlet om kommunale foretak til kommunerådet. Myndigheten til å opprette eller nedlegge kommunale foretak skal likevel ikke kunne delegeres. Utvalget foreslår dessuten at rådet skal kunne videredelegere den myndigheten det har fått fra kommunestyret, til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommun estyret har bestemt noe annet Valgbarhet. Ombudsplikt og suspensjon mv. (kapittel 12) I dette kapitlet drøfter utvalget regler om valgbar - het, ombudsplikt, fritak, suspensjon og å frata folkevalgte vervet. Utvalget foreslår at de alminnelige reglene om å være valgbar til og utelukket fra valg i utgangspunktet bør være de samme ved valg av medlemmer til alle folkevalgte organer. Utvalget foreslår likevel enkelte unntak fra dette. For det første mener utvalget at kravet om at man må være bosatt i kommunen, ikke bør gjelde ubetinget der det folkevalgte organets oppgaver er mer driftspregede enn politiske. Utvalget foreslår derfor at personer som er bosatt i andre kommuner, men som oppfyller de øvrige valgbarhetsvilkårene, skal kunne velges til styre for institusjon, styre til å lede deler av den kommunale virksomheten i par - lamentarisk styrte kommuner, folkevalgt organ for kommunalt oppgavefelleskap, med unntak av representantskapet, og styre for kommunalt foretak. For det andre mener utvalget at det bør gjelde visse særregler ved valg av medlemmer til styrer og andre styringsorganer for kommunale oppga - vefellesskap. Etter valgloven kan en person kreve seg fritatt fra valg til kommunestyret dersom vedkommende avgir skriftlig erklæring om at han eller hun ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. Utvalget mener det bør innføres en tilsvarende fritaksrett ved valg til underordnede organer i kommunene. Fritaksretten gjelder etter forslaget ikke ved valg til formannskapet. Dette fordi medlemmene av formannskapet skal velges blant med - lemmene av kommunestyret. Utvalget foreslår å videreføre at det skal mye til for å få fritak fra verv etter at man er valgt inn i et folkevalgt organ. Utvalget mener ombudsplik - ten er grunnleggende i lokaldemokratiet. Utvalget mener at det bør innføres en utvidet adgang til å suspendere ordføreren dersom han eller hun blir tiltalt for et forhold som kan straffes med fengsel i mer enn tre år. Vedtak om å suspen - dere ordføreren må treffes av kommunestyret selv med minst 2/3 av de avgitte stemmene. Utvalget foreslår videre at folkevalgte som blir suspendert, på visse vilkår skal ha krav på erstat - ning for tapt arbeidsfortjeneste og krav på tapt arbeidsgodtgjøring. I forlengelsen av den utvidede adgangen til å suspendere ordføreren, foreslår utvalget at det også skal være adgang til å frata en folkevalgt ver - vet som ordfører. Dette kan kun skje hvis ordføreren ved sin oppførsel viser at han eller hun er

170 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Kapittel 1 27 uskikket til å ivareta vervet. Vedtak om å frata ordføreren vervet må treffes med minst 90 prosent av de avgitte stemmene Valg av medlemmer til folkevalgte organer (kapittel 13) Utvalget vurderer i dette kapitlet hvordan valg av medlemmer til folkevalgte organer skal skje. Reglene om valg av medlemmer til kommunestyret blir ikke behandlet, da dette blir regulert av valgloven. Utvalget ser særlig på spørsmålene om representasjon av begge kjønn og adgangen til å rette på stemmesedlene ved forholdsvalg av medlemmer. Utvalget mener at begge kjønn må sikres god representasjon i folkevalgte organer. Kommunene vil ellers kunne oppfattes som mindre legitime. Etter utvalgets vurdering bidrar ikke de gjeldende reglene om forholdsvalg av medlemmer til folkevalgte organer i tilstrekkelig grad til å sikre at begge kjønn blir godt nok representert. Utvalget foreslår derfor å innføre en ny bestemmelse om at kravet til representasjon av begge kjønn ved forholdsvalg ikke bare skal knytte seg til det enkelte listeforslaget, men også til sammensetningen av organet som helhet. Utvalget foreslår også å fjerne den eksisterende adgangen til å rette på stemmesedlene ved forholdsvalg av medlemmer til folkevalgte organer. Dette innebærer at når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få i organet, skal medlemmene fra listen pekes ut i den rekkefølgen de står oppført i på det innleverte listeforslaget Godtgjøring og velferdsgoder (kapittel 14) Økonomiske støtteordninger for personer som er valgt til kommunale tillit sverv, er viktige for å sikre en bredest mulig rekruttering til slike verv. Utvalget mener dagens støtteordninger stort sett er tilfredsstillende. Utvalget foreslår derfor i hovedsak å videreføre gjeldende regelverk på området. Utvalget foreslår samtidig enkelte nye ordninger. Utvalgte foreslår for det første en egen bestemmelse om godtgjøring ved frikjøp av folkevalgte. Utvalget fremmer for det andre forslag om at folkevalgte som ved fratreden har verv på minst halv tid, etter søknad har rett til ettergodtgjøring i inntil tre måneder. I dette kapitlet redegjør utvalget også for i hvilken grad folkevalgte har rett til ulike velferdsgoder som sykelønn, foreldrepermisjon, feriepenger, pensjon mv. Utvalget fremmer ingen konkrete forslag til endringer i særlovgivningen på disse områdene. Utvalget gir likevel uttrykk for at lovgivningen bør endres, eventuelt tydeliggjøres, for å sikre at personer som har et kommunalt tillitsverv som tilsvarer minst 50 prosent stilling, får samme rett til ulike velferdsgoder som det ansatte i kommunene har Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte (kapittel 15) I kapittel 15 ser utvalget nærmere på de folkevalgtes rett til innsyn i administrasjonens dokumenter. Utgangspunktet er at alle opplysninger som de folkevalgte trenger for å treffe vedtak, skal fremgå av de dokumentene administrasjonen legger frem til behandling i det folkevalgte organet. Dersom de folkevalgte ønsker in nsyn i andre dokumenter fra administrasjonen og administrasjonen ikke ønsker å gi ut disse, kan de folkevalgte selvsagt be om innsyn etter offentlighetsloven. I tillegg har de folkevalgte etter ulovfestede regler i dag en innsynsrett som går noe lenger enn dette. Dette er imidlertid regler som er uklare og praktiseres på ulik måte i kommunene. Utvalget foreslår derfor å lovfeste og presisere en slik utvidet innsynsrett for de folkevalgte. De folkevalgte gis rett til innsyn også i taushetsbelagte opplysninger og i opplysninger som kan unntas fra offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. Begrunnelsen er å sikre at de folkevalgte har den informasjonen de trenger for å utføre vervet sitt, og for dermed å styrke de folkevalgtes muligheter til å ivareta ansvaret for styring og kontroll av kommunen. Denne innsynsretten skal ligge til de folkevalgte organene, og ikke til den enkelte folkevalgte. Det foreslås også nærmere krav til stemmegivningen mv. når organet skal ta stilling til om de vil kreve slikt innsyn. Som en konsekvens av denne utvidede retten til innsyn foreslår utvalget en bestemmelse i kommuneloven som pålegger de folkevalgte taushetsplikt for slike opplysninger. Hvis folkevalgte får opplysninger som er ta ushetsbelagte med hjemmel i forvaltningsloven e ller særlovgivningen, har de allerede i dag taushetsplikt i slike situasjoner. Også hvis de folkevalgte får utvidet innsynsrett til opplysninger som kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven foreslås det at de folkevalgte skal ha taushetsplikt om slike opplysninger. Utvalget foreslår også at et dokument som blir oversendt til et folkevalgt organ på bakgrunn av krav om innsyn etter en slik utvidet innsynsrett, ikke mister sin status som internt dokument som

171 28 NOU 2016: 4 Kapittel 1 Ny kommunelov kan unntas fra innsyn. Det betyr at allmennheten ikke automatisk får rett til innsyn fordi innsyn allerede er gitt til et folkevalgt organ Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer (kapittel 16) I kapittel 16 vurderes saksbehandlingsreglene for de folkevalgte organene. Dette er blant annet regler om at saksbehandlingen i folkevalgte organer i hovedsak skal skje i møter og med åpenhet om innkalling, saksliste og selve møtene. Disse reglene skal ivareta de særlige hensyn som er viktige for at folkevalgte organer og lokaldemokratiet skal fungere best mulig. Utvalget foreslår derfor at dagens regler i hovedsak videreføres, men med enkelte endringer, justerin ger og språklige forenk - linger. Virkeområdet for saksbehandlingsreglene foreslås forenklet og noe utvidet ved at reglene i utgangspunktet skal gjel de for alle folkevalgte organer, også det som i dag kalles komiteer, og som etter forslaget skal inngå i den type organ som kalles utvalg, se kapittel 8. Åpenhet skal således være hovedregelen for alle organer. Det fore - slås imidlertid at møter der organet skal motta informasjon fra kommunens advokat, skal kunne lukkes for offentligheten. Slike saker kan også sladdes på sakslisten. Saker som gjelder en arbeidstakers tjenstlige forhold, skal ikke føres på den sakslisten eller fremgå av den møteprotokollen som er tilgjengelig for allmennheten. Utvalget har her også vurdert om det er ønskelig å tillate lukkede møter i noen flere situasjoner, blant annet ved saksforberedende opplæring av folkevalgte. Utvalget har kommet til at det ikke er ønskelig å tillate dette. Utvalgets vurdering er at hensynene som ligger bak prinsippet om åpenhet, veier tyngre enn de konkrete behovene for å kunne lukke møtene. Utvalget foreslår videre at folkevalgte organer skal kunne avholde fjernmøter i langt større grad enn i dag. Så lenge de ordinære saksbehandlingsreglene overholdes, og så lenge møtedeltakerne kan se, høre og kommunisere med hverandre i sanntid, mener utvalget at møter i folkevalgte organer som en hovedregel skal kunne avholdes selv om møtedeltakerne ikke fysisk er på samme sted Inhabilitet for folkevalgte og ansatte (kapittel 17) I kapittel 17 går utvalget gjennom reglene om inhabilitet for folkevalgte og for ansatte. Utvalget mener at disse reglene er viktige for å sikre korrekte avgjørelser og partenes rettssikkerhet, for å sikre at de som behandler sakene ikke tar utenfor - liggende hensyn, og for å opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og til forvaltningen som sådan. Reglene vil også beskytte beslutningstakerne selv mot at det sås tvil om deres troverdighet, ved at de slipper å behandle saker der de selv eller deres nærs tående har personlige interesser. Etter utvalgets vurdering dekker reglene i dagens kommunelov, sammenholdt med forvaltningsloven, behovet for regler om inhabilitet for folkevalgte eller tjenestemenn. Utvalget ser derfor ikke grunn til å endre hovedinnholdet i dagens regler om inhabilitet i kommuneloven. Det er imidlertid behov for enkelte presiseringer, klargjøringer og språklige forenklinger Interkommunalt samarbeid (kapittel 18) I kapittel 18 behandler utvalget interkommunalt samarbeid. Utvalget redegjør blant annet for motiver for og utfordringer ved interkommunalt samarbeid. Utvalget foreslår å ta inn en overordnet bestemmelse i loven som slår fast at kommuner kan samarbeide om å utføre felles oppgaver. Utvalget mener det er viktig at kommunene tilbys lovregulerte samarbeidsformer som er tilpasset både små og store kommuner, som tar hensyn til innbyggerne, og som er tilpasset samarbeid om alle typer oppgaver. Utvalget foreslår to nye samarbeidsformer til erstatning for interkommunalt samarbeid etter 27 i gjeldende kommunelov. Dette er for det første kommunale oppgavefellesskap som er beregnet på samarbeid om enkeltstående tjenester. Utvalget foreslår for det andre å lovfeste en regionrådsmodell. Modellene er ment å være enklere samarbeidsordninger sammenlig - net med for eksempel samarbeid etter lov om interkommunale selskaper Økonomiforvaltning (kapittel 19) I kapittel 19 behandler utvalget de ulike reglene om økonomiforvaltning i ett felles kapittel. Innled - ningsvis redegjør utvalget for de sentrale hensyn som kommunelovens regler om økonomiforvaltning skal ivareta. Videre gir utvalget en kort beskrivelse av kommunal økonomi, deriblant det kommunale budsjett- og regnskapssystemet, utviklingen i kommuneøkonomien og enkelte forhold som vil prege kommuneøkonomien de neste årene.

172 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Kapittel 1 29 I punkt 19.4 foreslår utvalget at det lovfestes en generalbestemmelse for økonomiforvaltningen. Dette løfter frem kommunestyrets ansvar for å forvalte økonomien slik at kommunens økonomiske handleevne blir ivaretatt i et langsiktig perspektiv. Sammen med kravet om at kommunene skal bygge sin virksomhet på planlegging, og kravene til en forsvarlig finansforvaltning, danner dette de overordnede bestemmelsene om økonomiforvaltningen. I punkt 19.5 foreslår utvalget å løfte frem og samle kommunestyrets plikter til å styre og ha kontroll med kommunens økonomi gjennom økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning og finansreglement. Her foreslår utvalget også en ny plikt for kommunene til å fastsette et økonomireglement og fastsette finansielle måltall for kommunens økonomiske utvikling (målsettinger for utviklingen i driftsresultat, gjeld og annet). Dette er verktøy som skal støtte opp under en langsiktig økonomistyring. I tillegg foreslår utvalget flere nye krav som kan støtte opp om bedre helhetlig planlegging og styring. Dette er krav om at økonomiplanen skal kunne utgjøre handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel, krav til standardiserte oppstillinger av inntekter og utgifter i økonomiplanen og krav om å synliggjøre gjelden i økonomiplanen og årsbudsjettet. Videre foreslås det en plikt for kommunene til å utarbeide et samlet (konsolidert) regnskap for kommunen som juridisk enhet. For årsberetningen stiller forslaget krav om at det skal gis en vurdering av om den økonomiske utviklingen og stillingen er forsv arlig og ivaretar handleevnen i et lengre perspektiv I punkt 19.6 drøfter utvalget om det bør foretas endringer i kravet til budsjettbalanse. Utvalget foreslår at reglene om budsjettbalanse videreføres med en ny ordlyd, som blant annet løfter frem at det må foretas avsetninger som bidrar til en sunn økonomi. Videre foreslår utvalget flere endringer som skal bidra til at inndekningen av merforbruk ikke skyves unødig frem i tid. For det første foreslår utvalget nye regler for hvordan kommuneregnskapet skal avsluttes. Forslaget innebærer at merforbruk i årets regnskap skal dekkes inn før regnskapet avsluttes så langt det finnes tilgjengelige midler på disposisjonsfond. Forslaget innebærer også at mindreforbruk i årets regnskap skal dekke inn eventuelle merforbruk fra tidligere år før regnskapet avsluttes. For det andre foreslår utvalget en plikt for kommunedirektøren til å foreslå endringer i årets budsjett hvis fjorårets regnskap viser et merforbruk, og en frist for kommunestyret til å behandle forslaget senest 30. juni i budsjettåret. Forslagene bidrar til å redusere størrelsen på merforbruk som fremføres til inndekning i senere år. I punkt 19.7 foreslår utvalget å lovfeste en hovedregel om at kommunenes drift bare skal finansieres av løpende inntekter. Utvalget mener at dette prinsippet er bærende for en sunn økonomi. Nærmere regler om skillet mellom drift og investering må gis i forskrift. Utvalget foreslår at gjeldende forskriftsregler for håndtering av inntekter fra salg av aksjer videreføres og lovfestes. Dette er et unntak som innebærer at en viss andel av inntekten fra salg av aksjer kan regnes som driftsinntekt. Utvalget foreslår i tillegg en hjemmel for departementet til å gi dispensasjon fra forbudet mot å benytte kapitalinntekter til å finansiere løpende utgifter. Dette gir departementet mulighet til i særlige tilfeller å fastsette at kapitalinntekter likevel kan benyttes i driften. I punkt 19.8 går utvalget inn på hvordan loven bør bidra til en forsvarlig gjeldsutvikling i kommunene. Utvalget mener at loven ikke bør regulere gjeldsbyrden direkte, eksempelvis gjennom et lovfestet gjeldstak. Utvalget foreslår å videreføre balansekravet og låne godkjenningen for ROBEK - kommunene som de grunnleggende virkemidlene for en forsvarlig gjeldsutvikling. Videre foreslår utvalget endringer som forenkler og klargjør reglene om årlige minimumsavdrag på lån. Dette skal på en bedre måte sikre at det betales årlige avdrag, og at avdragstiden ikke blir urimelig lang. Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å ta opp lån til videre utlån (formidlingslån), men med et nytt vilkår om at det ikke kan tas opp slike lån hvis utlånet innebærer vesentlig økonomisk risiko. Dette skal ikke legge hindringer i veien for kommunenes formidling av Husbankens startlån. Det foreslås også endringer som klargjør reglene for bruken av mottatte avdrag på formidlingslån. Utvalget foreslår videre å utvide adgangen til å låne ut igjen midler som er tilbakebetalt til kommunen. Utvalget drøfter også om loven av hensyn til det kommunale selvstyret og kommunenes rolle som samfunnsutvikler bør åpne opp for flere lovlige låneformål. Utvalget legger avgjørende vekt på at reglene om lån skal bidra til å trygge kommuneøkonomien. Utvalget har kommet til at loven fortsatt ikke bør tillate at det tas opp lån til andres investeringer (investeringstilskudd) eller til kjøp av aksjer. Utvalget foreslår likevel at det åpnes for å lånefinansiere anskaffelse av eiendom gjennom kjøp av såkalte single-p urpose eiendomsselskaper,

173 30 NOU 2016: 4 Kapittel 1 Ny kommunelov hvor selskapet har som eneste formål å eie og drifte en eiendom. I punkt 19.9 foreslår utvalget å videreføre gjeldende regler om finansfo rvaltning, deriblant forbudet mot å ta vesentlig finansiell risiko og kravet til å ha et finansreglement. Lovforslaget presiserer at reglene også gjelder for kommunenes gjeldsforvaltning. I punkt foreslår utvalget å videreføre den statlige godkjenningen for garantier og forbudet mot å garantere for næring. Utvalget gir en nærmere omtale av hvordan kommunelovens begrep næringsvirksomhet må forstås. I tillegg foreslår utvalget at hensynet til økonomisk forsvarlighet blir tydeliggjort med et nytt vilkår om at det ikke kan stilles garantier som innebærer vesentlig økonomisk risiko for kommunen. Utvalgets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å harmonisere kommunelovens garantiregler med EØS-reglene om offentlig støtte, siden kommuneloven skal ivareta hensynet til økonomisk forsvarlighet. Kommunene må dermed fortsatt alltid vurdere om det å stille garanti for et konkret tilfelle er i tråd med EØS-reglene om offentlig støtte. Dette gjelder også garantier som er godkjent etter kommuneloven. At en garanti er godkjent etter kommuneloven, må ikke forstås som en bekreftelse på at garantien er tillatt etter støttereglene. I punkt foreslår utvalget å videreføre hovedtrekkene i ordningen med statlig kontroll av årsbudsjettet og låneopptak for kommuner med økonomisk ubalanse (ROBEK). Utvalget foreslår at kommuner som har opparbeidet seg et vesentlig merforbruk (over tre prosent av driftsinntektene) skal omfattes av kontrollordningen. Også kommuner som unnlater å vedta økonomiplan, årsbudsjett eller årsregnskap, skal omfattes. Utvalget foreslår videre å lovfeste at departementets myndighet til å godkjenne låneopptak i tillegg skal omfatte myndighet til å fastsette begrensninger på hvilke investeringer som lånene kan brukes til. Utvalget foreslår i tillegg en særskilt plikt for kommunene i ROBEK til å utarbeide en tiltaksplan for hvordan økonomien skal bringes tilbake i balanse Disposisjoner i strid med reglene om lån og garantier mv. (kapittel 20) I kapittel 20 peker utvalget på at det er behov for å klargjøre i kommuneloven hva som skal være de privatrettslige virkningene av brudd på økonomibestemmelsene. Spørsmålet er om avtaler som strider mot bestemmelsene om lån, garantier og finansforvaltning mv., skal lede til at avtaleforpliktelsene skal falle bort som ugyldige. Utvalgets lov - forslag inneholder flere nye bestemmelser som klargjør rettsvirkningene av disposisjoner i strid med økonomibestemmelsene. Utvalget foreslår blant annet at låneavtaler som gjelder andre for - mål enn det kommuneloven tillater, skal være privatrettslig ugyldige hvis långiver kjente til eller burde ha kjent til lovbruddet, det vil si hvis långiver ikke var i aktsom god tro Selvkost (kapittel 21) Etter utvalgets vurdering bør det ikke innføres et generelt selvkostprinsipp som en alminnelig begrensning på brukerbetalinger i kommunesek - toren. Selvkostprinsippet bør bare gjelde for betalinger for bestemte type r tjenester, og det bør reguleres i særlov, slik systemet er i gjeldende lovverk. Utvalget foreslår at det lovfestes enkelte over - ordnede regler for beregning av selvkost i kommuneloven. Forslaget bygger på de etablerte prin - sippene i Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for beregning av selvkost (rund - skriv H-3/14). Nærmere regler må gis i forskrift. Dette skal bidra til å forbedre praktiseringen av selvkostprinsippet på de områdene hvor kommunale brukerbetalinger er underlagt selvkost etter regler i særlov Kommunene som markedsaktør. Forholdet til statsstøtteregelverket (kapittel 22) Det har over tid vært en betydelig utvikling i hvordan kommunene organiserer virksomheten sin. Blant annet har det vært en stor økning i bruken av selskaper og lignende som en måte å organisere den kommunale virksomheten på. Kommu - nene opptrer også i større grad som aktører i et økonomisk marked ved at de enten selv eller via ulike samarbeid eller selskaper tilbyr tjenester i markedet. Utvalget redegjør i kapittel 22 for statsstøtterettslige problemstillinger som kan oppstå når kommunene er i markedet, og om dette medfører behov for å endre kommuneloven eller andre lover. Utvalget fremmer ikke noen lovforslag på dette området, men mener at det er hensiktsmessig at regjeringen fortsetter det arbeidet den har startet med disse problemstillingene.

174 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Kapittel Kontroll og tilsyn med kommunene (kapittel 23) Dette kapitlet inneholder en overordnet beskrivelse av ulike kontroll- og tilsynsordninger med kommunene. De ulike kontroll- og tilsynsordningene blir nærmere beskrevet i egne kapitler i utredningen Internkontroll (kapittel 24) I kapittel 24 behandles spørsmålet om regulering av internkontroll i kommuneloven. Utvalget fremhever at internkontroll er sentralt i kommunenes egenkontroll. Utvalget mener at kommunedirektørens ansvar for internkontroll bør tydeliggjøres i en noe mer omfattende regulering enn dagens kommunelov. I dag er dette kort regulert i kommuneloven og med stadig mer omfattende bestemmelser i særlovgivningen. Utvalget fore - slår derfor en egen bestemmelse i kommuneloven som kan erstatte reguleringen i særlovgivningen. Utvalget mener krav til internkontroll hører naturlig hjemme i kommuneloven, og at en samlet bestemmelse i kommunelo ven til erstatning for særlovgivningen vil gjøre reguleringen mer samordnet, helhetlig og enklere å forholde seg til for kommunene. Særlovgivningen foreslås derfor gjennomgått i en egen prosess med sikte på at lovbestemmelser og tilhørende forskrifter om internkontroll for kommuneplikter (plikter som bare er pålagt kommuner) kan oppheves slik at kun kommunelovens internkontrollbestemmelse skal gjelde. Utvalget ønsker også å styrke internkontrollen ved å foreslå lovkrav som kan gjøre internkontrollen bedre og mer målrettet uten at den nødvendigvis blir mer omfangsrik. Internkontrollen bør avdekke og forebygge feil og bidra til god læring og utvikling i kommunene. Dette vil styrke kommunenes arbeid generelt og dermed deres selvstyre. Det foreslås å lovfeste et krav om at det skal føres systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges. Kontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Kommunens egen risikovurdering og andre lokale og konkrete tilpasninger er sentralt for å styrke og målrette internkontrollen til der behovet er størst, og heller redusere kontrollen der behovet ikke er så stort. Videre foreslås blant annet krav til avviksoppfølgning og dokumentasjon. Bestemmelsen angir hva som minimum må gjøres av internkontroll etter kommuneloven. Kommunene vil selvsagt kunne utføre annen og mer omfattende internkontroll i tillegg, enten fordi det følger av andre lovkrav, eller fordi de selv ønsker det. Utvalget foreslår videre at kommunedirektøren skal rapportere om internkontrollen til kommunestyret. Det foreslås også en hjemmel for statlig tilsyn med internkontrollen. Statlig tilsyn er begrenset til internkont roll som gjelder kommuneplikter Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet (kapittel 25) I kapittel 25 drøfter utvalget kontrollutvalgets sammensetning. Utvalget foreslår å utvide antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem, for å styrke kontrollutvalgets arbeid og legitimitet. Utvalget mener at det ikke bør innføres særlige regler for hvem som skal kunne velges som leder av kontrollutvalget. Utvalgets forslag viderefører gjeldende regler om hvem som kan velges til kontrollutvalget. I tillegg foreslår utvalget at den som er leder eller har en ledende stilling i et selskap som kan være gjenstand for kontroll etter bestemmelsene om eierskapskontroll eller forvaltningsrevisjon, eller den som er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen for et slikt selskap, ikke skal være valgbar til kontrollutvalget. Utvalget har vurdert om det bør lovfestes nærmere regler for gjennomføring av høringer i regi av kontrollutvalget, men har kommet til at det fortsatt bør være opp til den enkelte kommune å fastsette lokale reglementer for gjennomføring av slike høringer. Utvalget foreslår å videreføre kravene om at kontrollutvalgets sekretariat skal være uavhengig. Dette innebærer blant annet at kommunens revisjon ikke kan være sekretariat for kontrollutvalget. Det presiseres at kontrollutvalgssekretariatet ikke kan utføre revisjonsoppgaver. Utvalgets vurdering er at det ikke bø r innføres kompetansekrav til kontrollutvalgssekretariatet. Det bør være opp til kontrollutvalget og kommunen selv å vurdere sekretariatets oppgaver (innenfor de rammer loven gir), og deretter selv å sette de krav til kompetanse som er nødvendig for å utføre oppgavene Revisjon (kapittel 26) I kapittel 26 foreslår utvalget endringer som klargjør innholdet i regnskapsrevisjon og regnskapsrevisors rolle i kommunene. I hovedsak viderefø-

175 32 NOU 2016: 4 Kapittel 1 Ny kommunelov rer dette regnskapsrevisors mandat. Utvalget foreslår samtidig at regnskapsrevisors oppgaver på økonomiområdet utvides noe, for å styrke den folkevalgte kontrollen med økonomiforvaltningen. Forslaget innebærer at regnskapsrevisor skal utføre enkle kontroller med om bruken av kommunens midler har hjemmel i kommunestyrets budsjettbevilgning. Forslaget innebærer videre at regnskapsrevisor skal gjennomføre en forenklet kontroll med etterlevelsen av bestemmelser og vedtak i økonomiforvaltningen. Regn - skapsrevisor får med dette et tydeligere ansvar for å ta tak i svakheter på økonomiområdet og rapportere slike til kontrollutvalget. For kontrollutvalget betyr forslaget en tydeliggjøring av ansvaret for å ha tilsyn med økonomiforvaltningen. Videre foreslår utvalget i hovedsak å videre - føre gjeldende regler om forvaltningsrevisjon. Utvalget understreker at forvaltningsrevisjon er en av bærebjelkene i kommunenes egenkontroll. Utvalget foreslår at loven slår fast at kommunestyret skal vedta en plan for forvaltningsrevisjon for hver valgperiode, og at planen skal baseres på en risiko- og vesentlighetsvurdering. Forslaget må forstås slik at det regelmessig skal gjennomføres forvaltningsrevisjon i alle kommuner i et omfang som samsvarer med kommunens størrelse, kompleksitet og risiko. Utvalget foreslår at det etableres en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren, og at dette forankres i kommuneloven, etter mønster av den kvalitetskontrollen som revisorer i privat sektor er underlagt etter revisorloven. En slik ordning vil bidra til fortsatt kvalitetsutvikling i kommunal revisjon. Utvalget har ikke utarbeidet et lovforslag til dette. Det må arbeides videre med hvordan en slik ordning skal reguleres og utformes. Utvalget har kommet til at det ikke bør etableres en statlig sertifiserings- og tilsynsordning for kommu nal revisjon. Et statlig tilsyn med kommunerevisor kan og bør etter utvalgets mening ikke erstatte den folkevalgte kontrollen og det folkevalgte ansvaret for å ha betryggende revisjon Kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomh et (kapittel 27) I kapittel 27 har utvalget vurdert hvordan kommunestyret kan ivareta den politiske styringen og kontrollen når ansvaret for oppgaveløsing er lagt til ulike enheter utenfor kommunens egen administrasjon, for eksempel til kommunale foretak, interkommunale samarbeid, aksjeselskaper e.l. Etter utvalgets oppfatning er de viktigste styringsvirkemidlene allerede på plass i lovverket, men utvalget foreslår likevel enkelte lovendringer som kan bidra til å styrke den politiske styringen og kontrollen. For å styrke kommunens eierstyring foreslås et krav om å utarbeide eierskapsmeldinger som skal si noe om kommunens prinsipper for eierstyring og gi en oversikt over selskapene og de for - mål kommunen har med disse. Med eierstyring menes den styringen kommunen har med selska - per, kommunale foretak og andre virksomheter som kommunen har eierinteresse eller tilsva - rende interesse i, og den måten kommunen forvalter sitt eierskap på. Når en ekstern virksomhet utfører oppgaver eller tjenester for en kommune, bygger det som regel på en oppdragsavtale. En slik avtale kan gi kommunen rett til innsyn i og opplysninger fra den eksterne virksomheten, men utvalget mener det er behov for å lovfeste en rett til informasjon som kommunen trenger for å undersøke om kon - trakten blir oppfylt, for de tilfellene der avtalene ikke gir tilstrekkelig grunnlag. Utvalget foreslår at det er kontrollutvalget og revisjonen som skal få en slik utvidet rett til innsyn og til undersøkelser overfor virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Utvalget mener at det eksisterende regelver - ket for selskapskontroll i kommuneloven i utgang - punktet fungerer etter hensikten, og at det derfor ikke foreligger behov for store endringer i regelverket. Utvalget foreslår im idlertid å tydeliggjøre at eierskapskontroll er en oppgave for revisjonen, og at kontrollutvalgssekretariatene dermed ikke kan utføre slik kontroll. Utvalget foreslår videre at kontrollutvalget skal lage en samlet plan for gjen - nomføring av forvaltningsrevisjon i kommunene og i selskapene. Det skal utarbeides en egen plan for eierskapskontroll Kommunen som tilsynsinstans (kapittel 28) Kommunen er på enkelte områder tilsynsinstans og fører selv tilsyn med kommunale tjenester og vedtak. Dette er ordninger som er hjemlet i sær - lovgivningen, og som i praksis skal erstatte, eventuelt supplere, det statlige tilsynet på disse konkrete områdene. Kommune nes tilsynsansvar kan her omfatte både kommunal, privat og statlig virk - somhet. Disse ordningene utfordrer objektiviteten, nøytraliteten og tilliten til det kommunale tilsynet, siden kommunene f år en dobbeltrolle når den skal føre tilsyn med seg selv og kanskje også med sin egen konkurrent.

176 NOU 2016: 4 Ny kommunelov Kapittel 1 33 Utvalget tar ikke stilling til om og når tilsyn bør organiseres på denne måten, men foreslår at der kommunen skal gjennomføre lovpålagt tilsyn med egen virksomhet eller eiendom, så skal kommunen legge til rette for at likebehandling sikres, og at kommunens tilsyn blir så uavhengig som mulig Statlig kontroll og tilsyn mv. (kapittel 29) Utvalget behandler i dette kapitlet statlig lovlighetskontroll av kommunale vedtak og statlig tilsyn med kommuners oppfyllelse av lovpålagte plikter. I tillegg omtales kort reglene for klage på kommunale vedtak og spørsmålet om å etablere en tvisteløsningsordning ved uenighet mellom stat og kommune. Etter utvalgets vurdering er det viktig å kunne få prøvd om kommunale vedtak er lovlige. Utvalget foreslår derfor at hovedstammen i regelverket for lovlighetskontroll blir videreført, men mener det er behov for enkelte innholdsmessige endringer og tydeliggjøringer i regelverket for lovlighetskontroll. Utvalget foreslår å videreføre at tre eller flere kommunestyrerepresentanter kan kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Lovlighetskontroll skal imidlertid ikke være en generell adgang for statsforvaltningen til å kontrollere lovligheten av kommunale vedtak, men bør være en sikkerhetsventil som benyttes med tilbakeholdenhet. Utvalget foreslår derfor at det blir tatt inn i loven et vilkår om at det må foreligge særlige grunner for at departementet på eget tiltak skal kunne ta opp et vedtak til lovlighetskontroll. Etter gjeldende rett er det kun endelige avgjørelser (vedtak) og den offentligrettslige siden av et vedtak som kan være gjenstand for lovlighetskontroll. Dette fremgår imidlertid ikke av lovens ordlyd. Utvalget mener disse begrensningene bør fremgå direkte av loven, og foreslår derfor at dette blir presisert. Utvalget har videre sett på om det er behov for justeringer i regelverket om statlig tilsyn. De grunnleggende prinsipper og rammer for det statlige tilsynet skulle utvalget, etter mandatet, ikke vurdere. Utvalget foreslår å klargjøre at kommunen kan klage på vedtak og utøve andre partsrettigheter etter reglene i forvaltningsloven når staten fører tilsyn med kommunene. For at de aktuelle reglene om prosess og klage i forvaltningsloven og i kommuneloven skal henge bedre sammen, foreslås det også at ordningen i gjeldende kommunelov med en særskilt rettefrist før pålegg benyttes, tas ut. Det innebærer at de alminnelige reglene i forvaltningsloven om blant annet forhåndsvarsel om pålegg vil gjelde. Videre foreslår utvalget å styrke samordningen av tilsyn som utføres av ulike tilsynsmyndigheter, slik at tilsynet blir bedre og mer effektivt både for tilsynsorganene og for kommune, og slik at belastningen på enkeltkommuner ikke blir unødvendig stor. Utvalget foreslår derfor at fylkesmannen og de statlige tilsynsmyndighetene pålegges enkelte konkrete saksbehandlingsplikter. Fylkesmannen skal blant annet vurdere det samlede omfanget av tilsyn med den enkelte kommune, og skal kunne pålegge øvrige tilsynsmyndigheter å tilpasse tilsynsaktivitetene for å unngå at det samlede omfanget blir større enn forsvarlig. Tilsynsmyndighetene skal videre kjenne til relevante revisjonsrapporter i komm unen og eventuelt vurdere å avlyse planlagte tilsyn dersom kommunen nylig selv har gjennomført kontroll med det samme temaet Økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 30) I kapittel 30 redegjør utvalget for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Lovforslaget innebærer enkelte nye plikter for kommunene og statsforvaltningen som hver for seg kun har mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Etter utvalgets vurdering vil lovforslaget også samlet sett kun medføre mindre kostnader. Samtidig vil det kunne medføre besparelser i et lengre perspektiv. Utvalget har ikke sett det som mulig å gi et konkret anslag for de merutgiftene som forslaget medfører. Utvalgets samlede vurdering er at lovforslaget ikke innebærer vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser hverken for kommunesektoren eller for staten.

177 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 78 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Fråsegn - framlegg til ny kommunelov Arkivsak: 16 / 1632 Behandling: Formannskapet drøfta bruk av kommunestyremedlemmar i styret for KF. Formannskapet er samd i at kommunestyremedlemmar bør kunne nyttast som styremedlemmar, men det er ulike syn om korleis ein skal vurdere habilitet når føretaket sine saker skal handsamast i kommunestyret. Fråsegna vert ev supplert i kommunestyrehandsaminga. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken med denne merknaden. Vedtak: Luster kommunestyre vedtek uttale til framlegget til ny kommunelov som referert i saka. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

178 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 48 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Fråsegn - framlegg til ny kommunelov Arkivsak: 16 / 1632 Behandling: Formannskapet si tilråding vart samrløystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre vedtek uttale til framlegget til ny kommunelov som referert i saka. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

179 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 16 / 3380 Bustadstrategi for Sogn Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten. :: : Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

180 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Bustadstrategi for Sogn rapport frå Norconsult, Uprenta vedlegg : Samandrag: Sogn regionråd har over tid arbeidd med tema bustadutvikling, bustadstrategi. Dette har resulterte i eit utgreiingsarbeid med ei arbeidsgruppe og innleigd prosjektleiar. Det ligg no føre ein rapport «Bustadstrategi for Sogn» til handsaming i regionen. Rådmannen meiner «Bustadutvikling, bustadsosialt arbeid, bustadattraktivitet og bustadmarknadsføring» er viktig for Luster kommune framover. Det arbeidet som er gjort vil vere nyttig verktøy i det te arbeidet. Sogn regionråd prioriterar av sine utviklingsmidlar ressursar til oppfølging. Det vert og søkt anna ekstern finansiering og kommunane sin del er i utgangspunktet eige arbeid, ev eiga sak for medverknad i delprosjekt. I saka er regionrådssaka referert og rådmann tilrår at Luster kommune deltek i vidare arbeid. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret. Fakta: Sogn regionråd sine hovudmål i regionalplanen for er auka folketal og styrka næringsutvikling, og vi arbeider for tilflytting og rekruttering til regionen. Eitt av måla er å sikra busetjing og ein av stra tegiane er å utvikla bulyst. I møtet tilrådde Sogn regionråd kommunane å vera med å utarbeida bustadstrategiar. Etter ein anbodsrunde gjekk oppdraget til Norconsult AS og Arne Kringlen har vore prosjektleiar. Arbeidet vart starta opp mars i å r. Deltakarar i arbeidsgruppa har vore planleggjarar frå kommunane, prosjektleiar for bustadsosialt arbeid (Sogndal kommune), representantar frå fylkeskommunen, Fylkesmannen, Distriktssen teret og Husbanken. Det var også møte i mai med brei deltaking frå ak tørar i bustadmarknaden. Føremålet med strategiarbeidet for bustadutvikling er å vidareutvikla Sogn som ein attraktiv region og bu og flytte til og få auka folketal og sysselsetting. Målet med strategiarbeidet er: å få auka kunnskap om bustadmarknaden i Sogn, å skapa større grad av kontakt og felles forståing av regionale bustadutfordringar og få meir variert bustadmarknad slik at bustadbehovet i større grad samsvarer med etterspurnaden i marknaden. Rapport en peikar på fem strategiområde for bustadutv ikling i Sogn: 1. Aktivisera kommunane si bustadpolitiske rolle 2. Auka variasjonen i bustadtilfanget 3. Auke kompetansen om bustadmarknaden og verkemiddel i bustadforsyninga 4. Meir målretta arealplanlegging koordinert med bygging av kommunal infrastruktur 5. Meir samor dna informasjon om Sogn som felles bustadarena.

181 Strategiane legg opp til at kommunane tek ein tydlegare posisjon i bustadmarknaden enn før. Vidare viser rapporten til at politisk forankring og prioritering av ressursar til gjennomføring av strategiane er avgjerande for å lukkast. Det er skissert tilta k for kvar av dei fem strategiane. Gjennomføring av tiltaka vil krevje innsats frå kommunane. Mellom anna gjeld det deltaking i tverretatleg bustadgruppe, møte med bustadnæringa, regionalt nettverk for kunnskapsbygging og utarbeiding av bustadpolitisk plan. Distrikta sine bustadutfordringar er i mindre grad knytta til press på areal og bustadprisar. For distrikta er utfordringane meir knytta til folketalsnedgang og tomme bustader, men også manglande tilgang på attraktive bustader for tilflyttarar og eigne innbyggjarar som vil endre bustad etter kva livsfase dei er i. Også kommunar med stagnerande eller fallande folketal kan ha eit bustadbyg gebehov som er vesentleg høgare enn det prognosane tilseier. Som rapporten peikar på vil dette særleg vere tilfelle dersom kommunane ønskjer å bruke bustadtilbodet som tiltak for tilflytting og etablering. Vurdering: Rådmannsgruppa drøfta strategiane i møtet og det var ulike synspunkt om omfanget av felles oppfølgingsarbeid og kor mykje fellesprosjektet burde organiserast opp. Det vart stilt spørsmål om etablering av regionalt nettverk og samordning av informasjon om Sogn som bustadarena. Rådmen nene ønskjer å drøfta omfang/utforming av regional nettverksorganisering /nettverksmøte og marknadsføringa (meir samordna informasjon om Sogn) før arbeidet vert sett i gang. Administrasjonen vurderer strategidokumentet til å vera eit godt grunnlag for å v idare arbei d med bustadutvikling i Sogn, og tilrår at regionrådet prioriterer arbeidet. Strategiane som er føreslegne vil vera relevante og vil svare på utfordringar uavhengig av kommunen sin situasjon i høve til t.d. folketalsutvikling og press i marknade n. Sogneregionen er delt inn i to og kanskje tre bu - og arbeidsområde. For kommunar i sterkt integrerte bu - og arbeidsområde vil effekte n av arbeidet vera størst om arbeidet går parallelt. Erfaringar frå bustadst rategisk arbeid andre stader er at samarbei d og samhandling er sentralt for å få til utviklingsarbeid og resultat. Samhandling kan gå internt i kommunar, mellom kommunar og andre aktørar. Deltaking i nettverk vil gje kunnskapsbygging og utviklingskraft i arbeidet. Andre måtar å jobba på i ein org anisasjon med knappe ressursar, krev tydeleg politisk forankring, vilje og interesse. Samordna informasjon for Sogn (informasjonsplattform) er også i tråd med rådet sitt mål om å sikra busetjing og rekruttering til regionen, men det vil vera opp til den en kelte kommune å ta stilling til seinare. Fleire av tiltaka vil liggje til kommunane å gjennomføra. Det er likevel synspunkt på, mellom anna frå rådmennene, at kommunane ikkje er rigga for å gå vidare med dette arbeidet og i alle fall ikkje på ei felles pl attform. For å sikre framdrift, at arbeidet blir koordinert og tilrettelegging av arbeidet for kommunane tilrår administrasjonen at det blir sett av midlar til prosjektleiing ut Arbeidet må vera ein del av ei langsiktig satsing viss ein skal få god e ffekt av ressursbruken. Administrasjonen tilrår at det årleg blir sett av inntil kr av regionale utviklingsmidlar til prosjektleiing og gjennomføring av felles tiltak slik det er skissert i rapporten. Vi kjem til å søkje om eksterne midla r og d et vil bli laga prosjektplan for arbeidet.

182 Viktige faktorar fo r å lukkast med arbeidet er: Involvering og forankring av administrativ og politisk leiing, og dialog i administrasjonen og hos politikarane At kvar kommune prioriterer arbeidet Samarbeid med aktøra r som kan bidra i arbeidet Kontinuerleg prosjektoppfølging, planlegging og etablering av realistiske framdriftsplanar Strategidokumentet bør handsamast politisk for godkjenning i kommunane etter handsaminga i dette rådsmøtet. Det bl ir orientering om bustadstrategien på felles formannskapsdag ************** Rådmannen sluttar seg til saksutgreiinga frå Sogn Regionråd. Dato: Jarle Skartun rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

183 Sogn Regionråd Bustadstrategi for Sogn Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D03 Versjon:

184 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Oppdragsg jevar : Sogn Regionråd Oppdragsg jevar s kontaktperson: Karina Nerland Rådg jevar : Norconsult AS, Firdavegen 6, NO Førde Oppdragsl e ia r: Arne Kringlen Fagansvarl e g: Arne Kringlen Andre nøkkelperson a r: Lina M. Ø rnehaug Side 2 av 32

185 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn I n n ha l d 1 INNLEIING FEM STRATEGIAR FOR B USTADUTVIKLING I SOG N GRUNNL AG FOR STRATEGIANE - TILTAK OG FRAMDRIFT AKTIVISERE KOMMUNANE SI BUSTADPOLITISKE R OLLE AUKE VARIASJONEN I BU STADTILFANGET AUKE KOMPETANSEN B USTADMARKNADEN OG VE RKEMIDDEL I BUSTADFO RSYNINGA MEIR MÅLRETTAREALPL ANLEGGING KOORDINERT MED BYGGING AV KOMM UNAL INFRASTRUKTUR MEIR SAMORDNA INFORMA SJON OM SOGN SOM BUSTADARENA STATUS OG UTVIKLINGS TREKK I BUSTADMARKNA DEN MOBILITET OG ATTRAKTI VITET BUSTADPREFERANSAR GEN ERELT BUSTADPREFERANSAR I SOGN BUSTADMARKNADEN I SOGN SÆRSKILT OM KOMMUNANE 3 DELT BUSTADSTRATEGISK RO LE OG VERKEMIDDEL KOMMUNAR SOM LYKKAST MED BUSTADSTADSTRATE GISK SATSING KOMMUNANE SITT HANDLI NGSROM KVA KAN GJERAST? HUSBANKEN SINE ORDNIN GAR KJELDER VEDLEGG HAMARØYMODELLEN BERGENSMODELLEN NASJONALE TRENDAR I B USTADMARKNADEN Side 3 av 32

186 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 1 I n nl ei in g Sogn regionråd sine hovudmål i regionalplan f or er auka folketal, styrka næringsutvikling og auka tilflytting og rekruttering til regionen. Eitt av delm å la er å sikr e busetjing og rekruttere arbeidskraft til regionen og ein av strategiane i planen er å utvikle bulyst. Som oppfølg ing av dette har Sogn regionråd dei siste åra retta fokus på bustadutvikling som nødvendig tiltak for auka busetjing og tilflytt ing til regionen. Det er laga ei analyse av bustadmarknaden (ideas2evidence, 2014). Analysen gav kunnskap om bustadmarknaden i Sogn, status, utfordringar, fellestrekk og særtrekk og forslag til kva tiltak som kan iverksetjast. Det vart også gjennomført ein temadag i regi av regionrådet i april 2015 og bustadutvikling har vore drøfta i det regionale næringsnettverket. Sak om vidare arbeid med bustadutvikling vart handsama i region rådet 6. november 2015, og råd et stilte seg positiv e til eit samarbeid om regi o nale bustadstrategiar og tilrådde at kommunane delto k i arbeidet. På dette grunnlaget er strategiarbeidet starta opp med ei interkommunal arbeidsgruppe av planleggarar frå kom munane og representantar frå fylkeskommunen, Fylkesmannen og Distriktssenteret. I notat frå regionrådet om utfordringar og arbeidsplan er føremålet med strategiarbeidet formulert slik: «Føremålet er å vidareutvikle Sogn som ein attraktiv region å bu i og flytte til, og få auka folketal og sysselsetting». M ålet med det regionale strate giarbeidet er definert som følgjer : Å få auka kunnskap om bustadmarknaden i Sogn Å skapa større grad av kontakt og felles forståing om regionale bustadutfordringar Å få meir variert bustadmarknad slik at bustadtilbodet i større grad samsvarer med etterspu rnaden i marknaden. Strategiarbeidet starta opp med eit arbeidsmøte med kommunane 4. april der ein gjekk gjennom kjent kunnskap om tema og status i kommunane. Deretter vart det arrangert ei samling 11. mai, med brei deltaking frå aktørar i bustadmarknaden. Kommunane, eigedomsmeklarar, byggebransjen og overordna styresmakter deltok. Arbeidsgruppa var deretter samla 14. juni for å semjast om dei viktigaste utfordringane og utvikle strategiar for å løyse dei. Med dette som grunnlag er det peika ut 5 felles str ategiar for bustadutviklinga i Sogn og desse er presentert først i dokumentet. Kunnskapen som ligg til grunn for val av strategiar er presentert i kapittel 4 og aktuelle verk emiddel er presentert i kapittel 5. Side 4 av 32

187 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 2 Fem strategiar for bustad utvikling i Sogn Sett i lys av status og trend ar i bustadmarknaden (kapittel 4 og 5) og tilbakemelding frå kommunane og aktørar i bustadmarknaden, er det 5 s trategiområde som peikar seg ut. 1. Aktivisere kommunane si bustadpolitiske rolle ved å analysere målgrupper og bustadbehov som grunnlag for ein sam la bustadpolitisk handlingsplan som vert integrert i kommunen sitt plan - og styring sy stem. K ommunane sitt bustadsosiale ansvar må også i nkluderast i denne planen. 2. Auke variasjonen i bustadtilfanget ved å vurdere etablering av meir offentleg - privat samarbeid, eventuelt etablere regionalt tomte - og bustadselskap, for å få fram bustadprosjekt som den private bustadmarknad en ikkje får fram åleine. 3. Auke kompetansen om bustadmarknaden og verkemiddel i bustadforsyninga ved å etablere kommunale bustadgrupper og regionalt nettverk som i felles s kap byggjer opp regionen sin kompetanse om Husbanken sine ordningar og andre relevante verkemiddel. 4. Meir målretta arealplanlegging ko ordinert med bygging av kommunal infrastruktur ved oftare rullering av kommuneplanen for avgrensa tema som gjeld bustadareal, koordinert med investeringsbudsjette t på kommunal infrastruktur. 5. Meir s amordna informasjo n om Sogn som felles bustadarena ved å utvikle ein informasjonsplattform etter modell av «Visit Sognefjord», der Sogn som felles bustad og arbeidsmarknad har fokus framfor kvar enkelt kommune. Strategiane legg opp til at kommunane tek ei n tydlegare posisjon i bustadmarknaden enn før. Pol itiske forankring og prioritering av ressursar til gjennomføring av strategiane er avgjerande for å lukkast. Arbeidet må også vere del av ei langsiktig satsing viss ein skal få god effekt av ressursbruken. D ei 5 strategiane er utforma slik at dei er relevante for alle 9 kommunane i Sogn region, sjølv om dei har ulike utfordringar i bustadmarknaden. Strategiområda samsvarar også godt med sukseskriterium som er trekt fram i Husbanken si evaluering av satsinga «Boligetablering i distriktene». To eller fleire kommunar med like utfordringar eller sterkt integrerte BAS område 1, kan velje å samarbeide særskilt om nokre av strategiane /tiltaka, til dømes «felles tomte og bustadselskap». Slike samarbeid må likevel setjast inn i ein regional kontekst for å få full effekt. 1 BAS område er Bustad, Arbeids - og Serviceområde. Side 5 av 32

188 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 3 Grunnlag for strategiane - tiltak og framdrift 3.1 Aktivisere kommunane si bustadpolitiske rolle Status er at b ustadpolitikk og bustadforsyning er på dagsorden i alle kommunane, mest i samband med rullering av kommuneplanen sin arealdel og når enkeltsaker/reguleringsp lanar skal avgjerast. Alle kommunane har fortetting i etablerte senter som strategi, men har også sett av byggeområde i mindre sentrale strok. Balestrand kommune er den einaste kommunen som har laga ei n bustadpolitisk handlingsplan,der mål, tiltak og inns atsom rådet er definert og samordna. Utfordringane er at det er for lite langsiktig plan - og utviklingstenking i kommunane sin bustadpolitikk. Det er også for lite kunnskap i administrasjonen og politisk leiing om alle mekanismar og verkemiddel som er tilgj engeleg. Bustadpolitikk og bustadforsyning er ikkje høgt nok oppe på den politiske dagsorden over tid. O rganiseringa i kommunane er ofte mangelfull med tanke på at det sjeldan er avklart kven som har ansvar for dette tema. Arbeidet med bustadutvikling er ikkje systematisk samordna med det årlege handlingsplan og budsjettarbeidet og difor er det sjeldan sett av nok ressursar til gjennomføring. Erkjenning a om at politikarane kan ta heilskapleg grep og kan styre/har eit handlingsrom i bustadforsyninga, mangla r i stor grad. Tilrådd strategi er å løfte b ustadpolitikk inn i arbeidet med planstrategi/kommuneplan, gjerne gjennom å lage ein bustadpolitisk handlingsplan i kvar kommune som også omfattar det bustadsosiale arbeidet. Konkrete tiltak må inn i årshjulet (handlingsprogram, budsjett). Det må vere koor dinering mellom planar/plannivå slik at bustadpolitikk er på den politiske dagsorden over tid og k om m unane må ta stilling kva rolle dei skal i bustadforsyninga. Sterk politisk forankring er avgjerande viktig. Tiltak Kommentar Neste periode Feles mal for bustadpolitisk handlingsplan Nettverket av planleggarar i Sogn utviklar ein felles mal og prosedyre for utarbeiding av bustadpolitisk handlingplan. Utarbeide b ustadpolitisk handlingsplan Integrerer b ustadpolitikk i pågåande planarbeid og neste planstrategiperiode Analysere bustadbehovet og målgrupper i den enkelte kommune og utvikle handlingsplan som vert integrert i handlings og økonomiplan for budsjett Alle planarbeid som kjem i berøring med bustadutvikling. Etablere årleg ar ena for kontakt mellom aktørane i bustadmarknaden. Side 6 av 32

189 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 3.2 Auke v ariasjon en i bustad t ilfanget Status i Sogn er at Høyanger og særskilt Årdal utmerkar seg med å ha betre variasjon av bustader enn dei andre kommunane, mykje på grunn av deira historie som ind ustristader med rask folketalsauke. Alle kommunane i Sogn har sett av bra med areal i kommuneplanen til bust ad, men det er utbyggarane og grunneigarane som i stor grad bestemmer kva prosjekt som vert starta opp og kva type bustader som vert bygde. Nokre ko mmunar regulerer bustadområde sjølv, men dei fleste lar dette bli styrt av private utbyggarar. Utfordringane i Sogn er at p rivate utbyggarar naturleg gå r for dei prosjekta som gjev mest avkastning og i mange tilfelle dekkje r ikkje dette heile bustadbehovet i kommunen. Dei fleste kommunane har manglar i tilbodet til målgruppa med bustad sosiale beho v og målgruppa i mellomsjiktet som ikkje har bustadsosiale behov, men likevel ikkje har kjøpekraft nok til å komme seg inn på bustadmarknaden slik den er i dag. Ma nge kommunar har ikkje nok bustad areal i sentrumsområda sine som også er attraktive. D et tek lang tid å få sett av slike areal i kommuneplanen. Kap 4.4 viser at bustadmarknaden i mange kommunar med mange einebustader ikkje er i takt med bustadbehovet i bef olkninga som består av mange små husstandar. Mange som vil skifte ut einebustaden med noko enklare og meir sentralt, finn ikkje slike tilbod i eigen kommune og blir verande i einebustaden eller flyttar og beheld einebustaden som feriehus. Dette gjev m indre tilgang på einebustader til barnefamiliane og stoppar sirkulasjonen i bustadmarknaden. Tilrådd strategi er at k ommunane analysere r korleis dei ulike målgruppene sine bustadbehov er dekka i eigen kommune. På denne bakgrunn må kommunane vurder kva verkemidd el som som kan løyse deira utfordringar. Dette kan vere offentleg - privat samarbeid slik som «Bergens modellen» eller «Hamarøymodellen» (sjå vedlegg 7.1 og 7.2) eller etablering av regionalt tomte og bustadselskap mellom to eller fleire kommunar. Tiltak Komm entar Neste periode Vurdere etablering av regionalt tomte og bustadselskap Vurdere offen tleg privat samarbeid ala Bergensmodellen eller Ha marø ymodellen Gjennomgang av utleigerutinar Etablere prosje kt frå kommunale leige til privat eige. Eit selskap for planlegging, finansiering, bustadforsyning, drift og vedlikehald. Vurderast i samband med utvikling av bustadpolitisk handlingsplan. Vurderast i samband med utvikling av bustadpolitisk handlingsplan. Vurderast i samband med utvikling av bustadpolitisk handlingsplan. Vurderast i samband med utvikling av bustadpolitisk handlingsplan. Side 7 av 32

190 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 3.3 Auke kompetansen om bustadmarknaden og verkemiddel i bustadforsyninga Status er at a dministrasjonane i kommunane er små og dei skal dekkje mang e fagområde. Det er lite rom for spesialisering. Kommuna ne brukar ein del verkemiddel til bus tadsosiale behov, men det er potensiale for meir systematisk bruk av desse. Få kommunar har jamlege møter med bustadnæringa utanom når konkrete saker skal drøftast. Kommunane uttalar at dei veit lite om mekanismane i bustadmarknaden og byggenæringa gjev utrykk for at dei offentlege planprosessane tek for lang tid. Kjennskapen til kvarandre sine utfordringar er mangelfull og kommunane er redde for å få skuldingar om «forfordeling» viss dei opprettar tett dialog med private utbyggarar. Utfordringa er at når kommuneadministrasjonane ikkje har ressursar til å spesialisere seg, blir terskelen for høg til å ta i bruk dei verkemiddel som er tilgjengeleg. Lite kontakt mello m kommunar og bustadnæring utanom konkrete saker kan ofte føre til at kommunikasjonen vert konfliktorientert og lite konstruktiv. Kommunen er både myndigheitsutøvar og samfunnsutviklar og dei ulike rollene kan vere vanskeleg å balansere. For lite kjennskap til kvarandre sine utfordringar og moglegheiter gjer utviklingsarbeidet vanskelegar enn nødvendig. Tilrådd strategi er at kvar kommune peikar ut ei n person som i neste 4 års periode har særskilt ansvar for bustadforsyning, inkludert bustadsosiale beho v. Det bør etablerast eit regionalt nettverk for desse personane for å byggje felles kunnskap, særskilt om Husbanken sine ordningar. For gjennomføring av tiltak bør det etablerast ei tverretatl e g bustadgruppe i kommunen for tildeling av startlån og bustadt ilskot til enkeltpersonar. Kommunen si planavdeling som både er myndigheitsutøvarar og samfunnsutviklarar, bør vere representert i gruppa og det bør gjennomførast faste møter med bustadnæringa for informasjonsutveksling. Gruppa bør vere arbeidsgruppe f or bustadpolitisk handlingsplan, med tydeleg mandat frå politisk leiing. Tiltak Kommentar Neste periode Peike ut «bustadansvarleg» Tilpassast arbeidet med bustadpolitisk og tverretatleg handlingsplan. bustadgruppe i kommunen Etablere region alt nettverk for kunnskapsbygging Jamlege møter med bustadnæringa Undersøkje verkemiddel i utbyggingspolitikken Etablere nettverket gjennom Sogn regonråd Faste opne møte med inforasjonsutveksling om aktuelle utviklingsprosjekt og bustadbehov. B åde dei lovpålagde og dei sjølvvalde Side 8 av 32

191 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 3.4 Meir målretta arealplanlegging koordinert med bygging av kommunal infrastruktur Status er at kommuneplanprosessar ofte er så omfattande og tidkrevjande at det går lang tid mellom kvar rullering. Planprosessane i Sogn tek ikkje særskilt lenger tid enn andre stader, men med lang tid mellom rulleringane vert arbeidet omfattande. Ofte kan overordna langsiktig tematikk i kommuneplanarbeidet sperre for meir kortsiktige behov for byggeklare areal. Interessentar til bygg jeområde er mest aktive på reguleringsnivå. Luster kommune praktiserer medverknad med byggenæringa når aktuelle byggjeområde er kome på plankartet, før den formelle handsaming av planen. Dette gjev kommunen kjennskap til korleis marknaden vurderer dei ulik e områda. Utfordringa med omfattande planprosessar er at det v ert v anskeleg å forsyne marknaden med attraktive byggeområde raskt nok. Kapitalkreftene er utolmodige av natur og søkjer nye prosjekt viss det går for lang tid. Byggenæringa framhevar at det gå r for lang tid før attraktive areal vert byggeklare og kostnader med infrastruktur gjer terskelen for høg til å komme i gang. Likeins meiner dei at mange kommunar ikkje har vilje til å prioritere dei mest attraktive areala til bustadbygging. Kommunane på s i side opplever at byggenæringa ikkje forstår kva lovkrav som planarbeidet må tilfredstille og har urealistiske forventingar til tidsbruken. Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging» seier både noko om effektive planprosessar, ber ekraft og klimatilpassing. Dette er ressurskrevjande for kommunane å følgje opp forventingane. Tilrådd strategi er oftare rullering av arealdelen av kommuneplanen eller styring av planlegginga inn mot oppdaterte kommunedelplan for sentrum. Med ei målretta planlegging inn mot bustadforsyning kombinert med plan for bygginga av kommunal infrastruktur kan kommunen teste ut aktuelle areal og løysingar på bustadnæringa tidleg i planprosessen. Det må arbeidast aktivt med fylkesmannen og fylkeskommunen om korleis e in kan gjennomføre raskare, enklare og meir målretta rulleringar av arealdelen, eller om vegen å gå er oppdaterte kommunedelplanar med tydeleg prioriteringar. Tiltak Kommentar Neste periode Oftare og meir målretta rullering av kommuneplanen s in arealdel Teste ut byggeområde på byggenæringa. Etablere dialog med fylkesmann og fylkeskommune om korleis gjennomføre raskare rulleringar av arealdelen i kommuneplanen. T ema i regionalt plannettverk dei neste 2 åra. Bruke etablert nettverk mellom «tverret at leg bustadgruppe» og byggenæringa i kommunen. Kommunal infrastruktur Vurdere korleis kommunen kan bidra med utvikling av infrastruktur. Side 9 av 32

192 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 3.5 Meir s amordna informasjon om Sogn som bustadarena Status er at kommunane kvar for seg profiler e r seg som attraktive bukommunar, men er avhengig av e it større omland (BAS region) for å kunne tilby arbeidsplassar og tenester til innbyggarane sine. Tilflyttarar utan lokal tilknyting vil i fyrste rekke foku sere på aktuelle arbeidsplassar, r eiseavstandar, nærleik til offentleg teneste tilbod og kultur - /aktivitetstilbod i nærleiken. Dette er også viktig for t i lflyttarar med lokal tilknyting, men dei er også opptekne av kva stad og kommune dei flyttar til og nærleik til familie og nærmiljø som dei kjenner frå før. Utfordringa er at kvar kommun e si marknadsføring lett forsvinn i mengda av informasjon. For dei som ikkje har lokalkunnskap er det vanskeleg å oppfatte samanhengane og utfordrande å setje seg inn i korleis området fungerer som felles region for arbeid, bustad og service. Kor mange moglegheiter fin ne s det inna n for aksep t a ble reisetider. M ange er villig e til å reise 30 minutt for å komme på arbeid, kanskje opp mot minutt, viss reisekvaliteten er god. Korleis ligg skular og b arnehagar i forhold til dette, korleis er bustadmarknaden og korleis er transportsystemet?. Tilrådd strategi er å samarbeide om å få fram denne informasjonen, s lik at det kan setjast inn st ørre ressursar på å gjere den p rofesjonell og lett tilgjengeleg. Det bør på plass ein informasjonskanal og samarbeid liknande «V isit Sognefjord» s om løftar fram heile Sogn i marknadsføringa. Framtidsfylket jobbar med ein slik informasjonskanal for heile fylket, etter modell av pilot prosjektet «Bu i Sunnfjord». Sogn region bør knyte seg på dette arbeidet og sikre seg høve til å påverke korleis det skal utformast. Dette er eit n aturleg opp følgingsarbeid for regionrådet. Tiltak Kommentar Neste periode K nyte seg opp til Framtidsfylket sitt prosjekt «Bu i Sogn og fjordane» G å i dialog med framtidsfylket og sikre at Sogn sine interesser og behov vert ivaretatt i produktutviklinga Side 10 av 32

193 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 4 Status og utviklingstrekk i bustadmarknaden Sjølv om presset på areal og bustadprisar er størst i byane, opplever også distrikta bustadutfordrin gar. Nokre gjeld folketalsnedgang og tomme bustader, men også fleire distriktskommunar erfarer manglande tilgang på gode og attraktive bustader for tilflyttarar og eigne innbyggarar som vil endre bustad etter kva livsfase dei er i. 4.1 Mobilitet og attraktivit et Sentraliseringa i Norge er tydlegare enn nokon gong og desse prosessane skjer lokalt, nasjonalt og globalt. Mobiliteten er stor og dei siste åra er det sett rekord i innanlands flytting. Folk flyttar internt i kommunen og mellom kommunar og hovudstraum en går til sentrale strøk. Ei aldrande befolkning i periferien er ein naturleg konsekvens av at det i hovu dsak er dei unge som flyttar til større sentra og bidreg med fødselsoverskot der. Prosessaner sjølvforsterkande. Folk flyttar av ulike årsaker; Atte ndeflytting, livsfaseflytting, karriereflytting arbeidsinnvandring og innvandring på humanitært grunnlag. Mangel på bustader for sal eller leige er dei siste åra trekt fram som ein viktig grunn til at ikkje fleire vel å busetje seg i distrikta. Stader som er attraktive for busetjing dreg til seg innflyttarar og held på dei som allereie bur på staden. Slike stader er kjenneteikna ved at dei får ei betre folketalsutvikling enn veksten i arbeidsplassar skulle tilseie. Nettoflyttinga heng hovudsakleg saman med arbeidsplassutviklinga på staden. Nokre strukturelle tilhøve bidreg også. Dette er: Storleiken på staden store stader veks meir enn små, også relativt sett Arbeidsmarknadsintegrasjonen det gjev vekst å vere ein del av ein større arbeidsmarknad Nabove kst kommunar som har pendling til kommunar med arbeidsplassvekst får auka busetjing Figur 1 : effekten av strukturelle flyttefaktorar på kommunane sin nettoflytting Talet bak kommunane gjeld plassering blant al le landets kommunar. Telemarksforsking. A v figuren 1, ser vi at Leikanger har positiv effekt av god arbeidsmarknadsintegrasjon. Sogndal og Årdal har litt positiv effekt av eigen storleik. Dei andre kommunane ha r negative effektar av dei strukturelle tilhøva. Side 11 av 32

194 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn A rbeidsmarknadsintegrasjonen kan kommunane gjere noko med, ved å arbeide for betre vegsamband/kollektivtilbod. Hovu dsakleg er det likevel arbeidsplassutviklinga som påverkar tilflytting. Ein bustadmarknad so m fungerer og kan tilby høvelege bustader til etterspurnaden er eit viktig bidrag, ikkje minst for at tilflyttarane og dei som bur der i dag skal velje å bli verande. 4.2 Bustadpreferansar generelt Hushald med 1 person er eit typisk trekk ved samfunnet i dag, serleg i byane, og vert gjerne sett i samanheng med auke i samlivsbrot og nye buformer. Nær 70% av hushalda i Norge er 1 og 2 personar. Det er gjort fleire undersøkingar om kva bustadkjøparane ser etter i bustadmarknaden. NIBR rapport 2014:1, om bu stadp referansar i distrikta summerast slik: Tilbakeflyttarar i familiefase har lokal tilknyting og etterspør einebustader i barnevennlege område, med kvalitetar knytt til det emosjonelle. Dei har lokalkunnskap om staden og tek eit aktivt val om å flytte heime e tter fleire år med byliv. Gjerne der dei sjølve har tilknyting og sentrum ikkje spesielt viktig. Tilflyttarar utan lokal tilknyting synast å vere meir opptekne av funksjonelle kvalitetar ved staden til dømes nærleik til senterfunksjonar kalla «Rurbane» k valitetar. Livsstils - flyttarar søkjer småbruk. Unge vaksne frå staden etablerer seg tidlegare enn tilbakeflyttarane. Dei ynskjer utleige - leilegheit men drøymer om einebustad. Seniorane tek meir enn tidlegare eit livsstilsval, og kjøper noko lettstelt og s entrumsnært med moderne komfort. Arbeidsinnvandrarar og flyktningar er helst ute etter rimelege utleigeleilegheiter, sentrumsnært. Ved familieflytting er einebustad førstevalet. Gjerne opp ussingsobjekt. Draumen om einebustad er tydeleg blant dei fleste gru pper som vel å busetje seg i distrikta, truleg mykje fordi det er dette mange har vakse opp med. Førstegongsetablerarar har ikkje kapital til einebustad og må inn på leigemarknaden, som tradisjonelt ikkje står sterkt i distriktskommunar. 4.3 Bustadpreferansar i Sogn Den dominerande bustadtypen i Sogn er einebustader. Sogndal, Årdal, Leikanger og Høyanger har ein større variasjon i bustadtype enn dei andre kommunane. Prøvebustader og leilegheiter er ei mangelvare i mange kommunar. Alle kommunane har sett av tils trekkeleg areal til bustadbygging og dei planlegg bustadareal i alle deler av kommunane. Spørsmålet er om kommunane har set av dei areala som marknaden etterspør. Side 12 av 32

195 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Ofte er det ikkje nok sentrumsnære areal til leilegheitsprosjekt i kommunane, slik at dei so m ynskjer å skifte einebustaden med ei meir lettstelt leilegheit opplever at dei må flytte ut av kommunen eller bli i einebustaden. Dette gjer at einebustadane som barnefamiliane etterspør ikkje kjem ut på marknaden. E igedomsmeklarar i Sogn 2 erfarer at s må barnsfamiliar med to barn eller fleire i stor grad etterspør einebustad, men rekkjehus er også aktuelt for denne gruppa. Dei små leilegheitene med 2 til 3 rom er mest aktuelle hjå unge nyetablerarar, både par, single/fråskilde. I Sogndal er desse leileghei tene også etterspurt av studentar. Dei større leilegheitene med 4 til 5 rom vert ofte kjøpte av etablerte godt vaksne og eldre, gjerne pensjonistar. Når det gjeld utviklinga framover, vert det peika på følgjande: Tilbakemeldinga frå kommunane og aktørane i bustadmarknaden er at bustad er stadig meir vert set t på som eit investeringsobjekt og fleire eldre enn før investerer i fast eigedom. Folk skiftar type bustad og lokalisering fleire gonger i løpet av livet enn før og er difor oppteken av å få verdiauke so m grunnlag for neste investering. Stadig fleire vil bu sentralt og ha det enkelt i kvardagen. I ein del kommunesenter i Sogn (ikkje alle) vil ein kunne realisere ein gevinst ved sal av bustad, i alle fall etter ei viss tid. E it stykke utanfor sentrum kan d et vere fe riehusverdien som set standard og ein kan oppleve at byggekostnaden langt overstig verdien bustaden har i marknaden. Fleire unge vil inn på bustadmarknaden enn før og foreldre hjelper til med finansieringa. Standarden skal vere høg og plasseringa er avgjerande. 2 Mellom anna Jan Rune Årøy i Eigedomsmekling Sogn og fjordane AS Side 13 av 32

196 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 4.4 B ustadmarknaden i Sogn Folketalsutviklinga Folketalsutviklinga går i ulik retning for dei ni kommunane i Sogn; Sogndal med nabokommunane Leikanger og Luster har hatt solid vekst i folketalet, medan Høyanger, Vik og Balestrand har hatt ne gativ folketalsutvikling. Årdal har hatt negativ folketalsutvikling sidan 2010, medan Lærdal og Aurland har hatt ein høvesvis stabil utvikling i perioden. itle T is x A Framskriving Sogn - region Moderat anslag. Høyang er Vik Balestra nd Leikang er Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Figur 2 : F ramskriving av folketalsutviklinga for kommunane i Sogn i period en SSB/Fylkeskommunen Framskrivinga over viser framleis vekst for Sogndal og dei næraste naboane, Luster og Leikanger. Balestrand, Aurland og Lærdal er stabile i folketal, mens Høyanger, Vik og Årdal har negativ utvikling. Fødselsoverskot er ein indikator på god demografisk berekraft i ein kommune. I Sogn er det berre Sogndal som over lengre tid har hatt eit solid fødselsoverskot, medan dei fleste andre kommunar har hatt fleire døde enn fødde i perioden. Flytting I perioden hadde kommunan e Sogndal, Leikanger, Luster og Aurland meir tilflytting enn utflytting. Høyanger, Balestrand, Vik og Lærdal har hatt positiv flyttebalanse enkelte år, men samla sett negativ flyttebal anse. Årdal hadde negativ flyttebalanse heile perioden. Side 14 av 32

197 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Figur 3 : Nettoflytting dei siste 5 åra. SSB Utflytting er viktigaste årsak til at innbyggartalet går ned i Sogn, dette til trass for høvesvis høg innvandring til regionen. Det er også ein overvekt av unge kvinner som flytter ut av kommunane, og mange kjem ikkje attende til oppvekstkommunen. Dette fører til at dei fleste kommunane i Sogn har negativ fødselsbalanse, noko som ytterlegare svekker folketilveksten. Utan tilflytting frå utlandet ville alle kommunane i regionen hatt fleire utflyttarar en n innflyttarar ved utgangen av 2010 og 2013, men unntak av Leikanger og Luster. Til og med vekstkommunen Sogndal ville hatt fleire utflyttarar enn innflyttarar om det ikkje hadde vore for tilflytting av innvandrarar. Innvandring har størst betyding i Høyan ger, Vik, Balestrand og Årdal. Alderssamansetning og kjønnsfordeling. Alderssamansetninga i kommunane i Sogn skil seg frå landssnittet ved at dei fleste kommunane har færre under 20 år, færre mellom 20 og 64 år og ein langt høgare del over 64 år. Det er be rre Sogndal, Høyanger og Luster som har ein høgare del under 20 år enn landssnittet, og det ingen kommunar som kjem betre ut enn landssnittet i dei to andre alderskategoriane. Sogndal er kommunen som kjem nærast. Sogn og fjordane har eit systematisk kvinne underskot. Slik er det også i Sogn og dette heng saman med at flest kvinner tek høgare utdanning og flyttar for å ta denne utdanninga. Tilsvarande fleire kvinner enn menn etablerer seg difor også utanfor fylket. Jamfør kunnskapsgrunnlaget til regional plan strategi. Side 15 av 32

198 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Figur 4 : framskriving av aldersgruppa 67 år og eldre. SSB/Fylkeskommunen. Figur 5 : Framskriving av kjønnsfordeling. SSB/Fylkeskommunen Hushaldningsstorleik Hushaldstorleiken i Sogn skil seg frå landssnittet ved å ha lågare del 1 personhushald og høgare del hushald med 5 eller fleire personar. For hushald med 2, 3 og 4 personar ligg Sogn likt med landet elles. Det er til dels store skilnader mellom kommunane i Sogn med omsyn til hushaldstorleik ; Aurland og Balestrand har begge 41 prosent hushald som består av ein person, medan Leikanger har 31 prosent. Snittet for kommunane i Sogn er 37 prosent og landssnittet er 39,6 prosent. Årdal har 39 prosent med 1 personhushald og ligg på landssnittet. Dei fleste andre kommunane i Sogn ligg godt under landssnittet. Ein stor del hushald med 1 person vert sagt å vere eit typi sk trekk ved samfunnet i dag, sæ rleg i byane, og vert gjerne sett i samanheng med auke i samlivsbrot og nye buformer. Dette kan vere t ilfelle for Aurland og Balestrand også, men det er større grunn til å tru det skuldast anten høg arbeidsinnv andring av einslege eller høg del eldre eller begge deler. Vi veit frå andre undersøkingar at arbeidsinnvandrarar ofte kjem som einslege i første omgang for å prøvebu og prøvearbeide, for så i neste omgang få resten av familien til kommunen. Vel og merke om ein vel å bli buande i kommunen. Tabell 6 : Hushaldstorleik 2011 i Sognekommunane. Prosentfordeling. SSB. Bustadbyggebehov Side 16 av 32

199 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn PANDA 3 - prognosane seier at det berre er Sogndal og Luster av kommunane i Sogn som vil ha eit vesentleg bustadbyggebehov fram mot Sog ndal årleg 90 og Luster ca 20. D ei andre har eit busta dbehov frå 0-10 bustader årleg. PANDA - prognosane byggjer på historiske data og SSB si framskriving av folketal. fleire faktorar som påverkar bustadbyggebeho vet i kommunane er ikkje teke omsyn til: Endringar i hushaldsstruktur med færre personar pr. bustad. Bustader vert feriehus ved arv/eigarskifte/flytting. Endra bustadpreferansar Lokal sentralisering med stadig fleire tomme hus i utkanten og bustadmangel i sentrum. Busetjing av flykt n ingar Samla sett inneber dette at også kommunar med stagnerande eller fallande folketal kan ha eit bustadbyggebehovesentleg høgare enn det PANDA - prognosane tilseier. Dette vil særleg vere tilfelle dersom kommunane ynskjer å b ruke bustadtilbodet som tiltak for tilflytting og etablering. Av tabellen under finn vi at vel 70 % av bustadmassen i Sogn er einebustader. Når vi jamfører med tabell 5 som viser at nesten 70 % av hushaldningane i Sogn består av 1 og 2 personar, ser vi tei kn til ein bustadmarknad som ikkje er i takt med bustadbehovet i befolkninga. Tabell 7 : Bustadmassen i Sogn i 2013 etter bustadtypen. Prosentvis fordeling. SSB Bustadtype Einebustaden (inkl. våningshus) er det dominerande bustadty pen i Sogn. Årdal skil seg ut med vesentleg innslag av andre bustadtypar som rekkjehus, tomannsbustader og bustadblokker. Høyanger, Leikanger og Sogndal har òg alle ein viss del rekkjehus, medan det berre er Sogndal som har vesentleg innslag av bufellesska p på grunn av mange studentar. 3 PANDA står for plan - og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked. Side 17 av 32

200 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn I følgje folke - og bustadteljinga i 2011 eigde om lag 72 prosent bustadane sine sjølv i Sogn, medan om lag 25 prosent leiger bustaden. Berre rundt 4 prosent eig bustaden gjennom burettslag. Andelen sjølveigarar er høgare i So gn enn i landet sett under eitt der andelen ligg på 66 prosent, men samstundes er eigarskap gjennom burettslag mykje lågare. Her ligg andelen på rundt 15 prosent landet sett under eitt. 4.5 Særskilt om kommunane 3 delt Med bruk av dei fem kriteria folketalsu tvikling, sentralitet, næringsstruktur, bustadbygging og integrasjon kan vi identifisere ein tredeling av kommunane i Sogn med omsyn til fellestrekk og særtrekk. Leikanger, Sogndal og Luster skil seg ut grunna positiv folketalsutvikling, høg sentralitet, gunstig næringsstruktur, nok areal til venta bustadetter spurnad og stor grad av arbeids integrasjon. Dette er ein fungerande felles bustad og arbeidsmarknad som supplerer og styrkar kvarandre sin vekst. I regional planstrategi 2016 er det peika på at ein i arbeidet med regional transportplan ser at terskelen for pendling ligg på mellom 30 og 45 min i fylket. Når det gjeld regionstorleik i høve til sjølvgenererande vekst, tyder forsking på at denne ligg mellom arbeidsplassar 4. Områda kring Sogndal og Førde ligg i dag nærast desse tersklane. Figur 8 : Ei tredeling av kommunane i Sogn. Bustadmarknaden i Sogn. IDEAS2EVIDENCE. Årdal, Vik og Høyanger har fleire likskapstrekk, som negativ folketalsutvikling, låg sentralitet, høg del basisnæringar og svak eller middels integrasjon. For både Vik og Høyanger er det like naturleg og vende se g til andre regionsenter enn Sogndal (Voss og Førde). Lærdal, Aurland og Balestrand kjem i ei mellomstilling. Alle tre kommunane har prognose på nokolunde stabilt folketal framover, men har litt for lang avstand til Sogndal, til at det gjev store effektar på veksten. Aurland har kortare reiseveg til Voss enn til Sogndal. Alle kommunane rapporterer om at dei har sett av nok areal til bustadbehovet framover. Spørsmålet er om dei har sett av dei rette areala og kor høge tersklar det er for å starte bygging der. Slike tersklar kan vere sikring mot ras/flaum, arkeologiske undersøkingar og infrastrukturkostnader. 4 Engebretsen, Ø. og Gjerdåker, A. (2012a): Potensial for regionforstørring, TØI - rapport 1208/2012. Oslo, Transportøkonomisk institutt. Side 18 av 32

201 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Kommunane utanfor «den indre kjerne» kan i liten grad leve på regionsenteret sin vekst. Dei må skape eigenvekst basert på dei kvalitetane dei har i nærin gslivet, levande tettstader og aktive lokalsamfunn. For desse kommunane er arbeidsplassutvikling og reisetidsforkorting avgjerande og ein velfungerande bustadmarknad vil vere eit viktig bidrag til utviklingsarbeidet. Side 19 av 32

202 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 5 Bustadstrategi sk roll e og verkemi ddel S amla er det ei rekke verkemiddel som kan setjast inn i bustadmarknaden. Utfordringa ligg i å identifisere kva som høver den enkelte kommune, eller samling av kommunar. For relativt små kommunar vil det også vere utfordrande å halde oversikt og kompetanse p å dei ulike ordningane. 5.1 Kommunar som lykkast med bustadstadstrategisk satsing Distriktssenteret har undersøkt kva som kjenneteiknar kommunar som har lykka st med bustadstrategisk satsing 5. Kommunen si rolle Eit viktig kjenneteikn ved kommunar som lykkast e r at dei er bevist kva rolle kommunane har i arbeidet med bustadetablering og bustadutvikling. Dei har også sett av ress ursa r til å gjennomføre rolla. Ein finn særleg to roller i de i kartlagde kommuna ne: den e i ne er den proa ktive og strategiske, som legg t il rette for og initierer s amarbeid; den andre er den styrande med heilskapleg fokus og bruk av ve rkemi ddel, der kommunen i mange tilfelle bygg j er bustader sjølv. Kommuna ne er kjenneteikna ved at de i har sikra seg god politisk forankring og v ilje til endri ng hos folkevalde og ordfører, og god administrativ forankring og vilje hos administrativ leiing. Økonomiske f øresetnade r Prosjekt og tiltak som er gjennomført i kommunane krev økonomiske midlar og finansiering. Kommunane har ulike økonomiske føresetnader, og har nytta seg av ulike økonomiske virkemiddel. Hos eksempelkommunane ser ein bruk av kommunale økonomiske verkemiddel og regionale/ nasjonale tilskotsmidlar. Vi ser også at økonomisk investeringsvilje i næringslivet er viktig for utviklinga i kommunan e. Eldsjela Eldsjela, i ein eller annan form, er ein viktig bidragsytar og føresetnad for både gjennomføring av prosjekt/tiltak og resultat. Eldsjela (ein eller fleire) kan skildrast som ein utviklingsaktør, der deira arbeid styrker kommunen sitt arbeid fo r å nå de måla som er definert for utviklinga av lokalsamfunnet og bustadutviklinga. Kjenneteikn ved eldsjela i dei kartlagde kommunane er at dei har eit lokalt engasjement og eigarskap for utviklinga i kommunen, og ynskjer å utvikle kommunen til ein meir attraktivt stad å bu. Plan og strategi, markna dskompetanse og målgruppe Et viktig kjenneteikn med kommunane som har lykkast med sine bustadstrategiske tiltak, er at tiltak og prosjekt er forankra i ein plan og strategi i kommunen heilt opp på kommun e styren ivå. Her er mål, tiltak og 5 Distriksenteret rapport 2014: Gode ekse mpler, boligstrategiske tiltak i distriktet (Rambøll) Side 20 av 32

203 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn innsatsområde for tiltaksarbeidet definert. Planen og/eller strategien har gjeve arbeidet ei retning, og vert omtalt som viktige kjelder og verkty for å lykkast i arbeidet. Kommunane har gjennom kartlegging og analyse av bustadma rknaden i kommunen opparbeida seg god marknadskompetanse om kommunal og privat bustadmasse, samt noverande og framtidig bustadbehov. 5.2 Kommunane sitt handlingsrom kva kan gjerast? Kommunane har ei rekke med roller og verkemiddel som kan setjast inn i bust admarknaden. Lista under er sett saman av bidrag frå samlinga med aktørane i bustadmarknaden i Sogn 11. ma i 2016 og andre bustadstrategiske arbeid, til dømes frå Hardanger. Husbanken si evaluering av satsinga «Boligetablering i distriktene» er også lagt ti l grunn. Administrative tilhøve Effektiv sakshandsamingjennom tverrfagleg samarbeid, høg fagkompetanse og koordinering av ressursar. Opprette tverretatleg bustadgruppe i kommunen for tildeling innafor Husbanken sine ordningar Informere om attraktive to mter for utvikling, som legg til rette for gode soltilhøve, utsikt, nærleik til fjorden og tilgang til fjellet. Kartlegge og synleggjere privat bustadmasse med behov for oppgradering til heilårsbruk. Ta i bruk ordningane til Husbanken, Enova, fylkeskommu ne og andre instansar som ønskjer å stimulera til best mogleg samfunnsutvikling. Desse ordningane krev i mange tilfelle at kommunen går inn med ein eigendel. Utvikle tydelege retningsliner og rutin er for bruk av utbyggingsavtaler Vurdere betalingsplan for betaling av kommunale tomter/gebyr for å senke terskelen for å komme i gang. Gjennomføre kartlegging og analyser av bustadmarknaden (bustadpolitiske planar) Definere kva bustadpolitisk rolle kommunen skal ha og deretter forankre dette i kommunen sitt plan verk Opprette regionalt nettverk for planleggjarar med fokus på bustadutvikling Gjennomføre eigedomsmarknadsanalyse, formalisert verktøy - eigedomsmeklarbransjen. Behov, etterspørsel, flytting, kjøpekraft, betalingsevne. Kommunale bustadordningar Vurdere bru k av kommunal involvering i private prosjekt gjennom leigeavtalar, slik at dei vert realisert. Legge til rette for gjennomgangsbustadar gjennom tidfesta husleigeavtalar. Regulere dei kommunale utleigesatsane, og gjere dei betre tilpassa marknaden for utl eigebustadar, også for private. Side 21 av 32

204 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Oppretthalda tidsriktig kvalitet av kommunale bustadar ved å sikre gode rutinar for naudsynt vedlikehald og utskifting. «Frå leige til eige» er ein bustadmodell der hushald inngår ein leiekontrakt med kommunen og samtidig f år ein avtale der dei blir gitt rett til å kjøpe bustaden etter 5 år. Vurdere etablering av tomte og bustadselskap for planlegging, finansiering, bustadframskaffing, drift, vedlikehald m.m. (kommunalt/regionalt) Forskoterer grunnkostnader ROS, Kulturminne, konsekvensutgreiingar Arealbruk Oppgradering av eksisterande bustadfelt gjennom å investere i infrastruktur naudsynt for å realisera fleire byggjeklare tomter. Reguleringsendringar for å vurdere mogelegheita for integrering av varierte reguleringsføremål i høvelege område gjennom reguleringsarbeid, særleg i bygdesentera og tettstadane. Prioritere kvar nye bustadområde skal komme. Prioriteringa av kvar kommunen skal regulere bustadfelt bør vurderast opp mot kvar det er press på marknaden og muligheita for at den plasseringa skapar ei føremålstenleg samfunnsutvikling. Byggje infrastruktur i samsvar med prioriteringane. Leggja til rette for tomannsbustadar, rekkehus o.l. og rekkjehus i nye og eksisterande bustadareal. Støtte nyskapande bustadformer, f.eks. «TUN+».4 Nyskapande bruksendringar Leggja til rette for bruk av næringsbygg på gardar som bustad. 5.3 Husbanken sine ordningar Husbanken har ei rekke økonomiske verkemiddel som kan setjast inn i bustadmarknaden. I tillegg driv dei større utviklingsprosjekt som gjev kompetanseutvikling på området. Det er mellom anna gjennomført ei 3 årig satsing frå 2012 til 2014 kalla «Boligetablering i distriktene», med mål om å produsere me i r kunnskap om korleis ein kan skaffe fle i re bustader i distrikta, samt teste ut ny e ti lskots ordning ar. Satsinga er avslutta, men erfaringane vert no nytta til erfaringsoverføring. Husbanken har ei viktig rolle som rådgjevar og tilretteleggjar i kommunane sitt arbeid. Dei har også økonomiske verkemiddel som er lista opp under. Grunnlån Grun nlånet kan nyttast til å byggje nye bustader, utbetring av bustader, ombygging av bygningar til bustader, og kjøp av nye og brukte utleigebustader for prioriterte grupper. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån. F or å kunne få grunnlån, må b ustaden være innanfor gjeldande arealkrav og oppfyl le enkelte kvalitetskrav knytt til tilgjenge (universell utforming) og miljøeffektivitet. Nokre av desse kvalitetskrava er strengare enn gjelda nde byggeforskrifter (TEK 10). Sjå meir om grunnlån hos Husbanken.no. Side 22 av 32

205 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Startlån Startlån er ei behovsprøvd låneordning som skal medverke til at husstandar med svak økonomi, som unge i etableringsfasen, barnefamiliar, einslege for sørgjarar, funksjonshemma, flyktningar, personar med opphaldsløyve på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskelegstilte husstandar, skal kunna skaffa seg ein nøktern og eigna bustad. Startlånet kan nyttast til kjøp av bustad, oppføring av bustad, utbe tring av bustad og refinansiering. Startlån vert vanlegvis gitt som ei toppfinansiering som vert brukt i kombinasjon med bankfinansiering. Sjå meir om startlån hos Husbanken.no. Bustøtte Bustøtte er ei statleg økonomisk støtteord ning som tek sikte på å redusere buutgiftene for private husstandar. Ordninga er rettighetsbasert, og føremålet med den statle ge bustøtta er å sikra husstanda r med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad. Tildelinga av bust øtte er behovsprøvd. Det vil sei at det vert stilt krav til husstanden og bustaden. Deretter er det forholdet mellom buutgifter og inntekter som avgjer utmålinga av bustøtte. Sjå meir om bustøtte hos Husbanken.n o. Investeringstilskot til omsorgsbustader Tilskot skal stimulera kommunane til å fornya og auka tilbodet av omsorgsbustadar for personar med behov for helse - og sosialtenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Aktuelle tiltak kan vere : Oppføring av ny bustad. Kjøp av bustad. Ombygging. Dette kan omfatte for eksempel endring av rominndeling/bygging av nye bad. Utbetring. Dette kan omfatte heving av standard og kan for eksempe l være tiltak som heis, sprinkla ranlegg samt ulike tiltak kny tt til omsorgsteknologi i eksisterande bygningsmasse. Ombygging og utbet ring. Dette skal utførast med tanke på målgruppene for tiltaket. Det skal takast omsyn til dei tilrådingar som er gitt til bu gruppe for personar med demens og kognitiv svikt. Ved omby gging/utbetring av eksisterande bygning som er, eller skal takast i bruk som omsorgsbustad/sjukeheim, føresett at krava i retningslinene vert følgt så langt som mogleg inna n for tekniske avgrensingar og akseptable økonomiske rammer. Leige. Det kan også gj evast investeringstilskot når kommunen leige r lokale til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Husbanken har elles ei rekke tilskotsordningar og oversikta finn ein på Husbanken.no. Side 23 av 32

206 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 6 Kjelder Ref. Tittel /nanm Dato /år Utgj evar 1 Bustadmerknaden i Sogn ein gjennomgang. IDEAS2EVIDENCE rapport 6/ Følgeevaluering - sluttrapport: boligetablering i distriktene 2014 Sogn regionråd 2014 Husbanken 3 Boligpreferanser i distriktene. NIBR rapport 2014: Distriktssenteret 4 Boligstrategiske tiltak i distriktene. Rambøll Distriktssenteret 5 Regional planstrategi Sogn og Fjordane fylkeskommune 6 Regionalt strategidokument for bustad i Hardanger Hardangerrådet 7 Dei nasjonale forventingane til regionale - og kommunale planlegging 8 Regionalt strategiarbeid for bustadutvikling utfordringsn otat og arbeidsplan 2015 Regjeringa 2015 Sogn regionråd 9 Statistikk for Sogn region 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune 10 Regional analyse for Årdal 2015 Telemarksforsking 11 Arbeidsmøte med kommunale planleggjarar, Fylkesmannen, fylkeskommunen og distrikssenteret 2016 Norconsult 4 april og 14. juni Samling mellom kommunane og bustadnæringa 11. mai Norconsult 13 Eigedomsmeklar Jan Rune Årøy Rådgjevar Trude Risnes i Distrik t ssenteret Seniorrådgjevar Annlaug Kjelstad i Sogn og Fjord ane fylkeskommune Seniorrådgiver Olav Ohnstad i Husbanken 2016 Side 24 av 32

207 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 7 Vedlegg 7.1 Hama r øymodellen Teksten er henta frå «Regionalt strategidokument for bustad i Hardanger 2013» og er skrive av Olav Ohnstad, seniorrådgjevar, Husbanken Region Vest. Gjen nom samarbeid med private har Hamarøykommune fått 40 nye bustader på to år, utan å auka kommunens bustadmasse og utan auka driftsutgifter. I 2010 erkjente kommunen at det ikkje var ledige bustader verken i kommunal eller privat regi. Kommunen erkjent at de n måtte revurdere sitt bustadpolitiske ansvar og definera si rolle på bustadmarknaden. Kommunen laga eit tilbod der dei bad ein privat aktør om å stilla til rådvelde eit visst tal einingar med nærare definert storleik/standard til leigetakarar som er rekna som vanskelegstilte på bustadmarknaden. Kommunen har tildelingsrett på desse einingane. Det vert inngått ein avtale om tildelingsrett for 10 år, med opsjon på 10 år, totalt 20 år. I tillegg krev kommunen at utbyggjar leverer eit tilsvarande tal bueiningar til den ordinære opne marknaden. Utbyggjar må og disponera tomt innafor definert sentrumsplan, dette for å unngå press mot kommunen og lokalisering langt frå sentrum. I og med at kommunen inngår langsiktige leigeavtaler med private utbyggjarar går kommune n god for at det er eit bustadbehov. Dette er ei føresetnad for å få finansiering i Husbanken. Modellen er eit godt eksempel på korleis kommunar og private kan samarbeide om best mogleg utnytting av dei statlege verkemidla. Heile bustadprosjektet er organi sert innafor Lov om offentleg anskaffing og utan å auka den kommunalt eigde bustadmassen. I ein tradisjonell OPS-modell overtar staten eigendomen etter 20 år, men i Hamarøymodellen blir eigendomen på private hender. Skildring av nokre av prosjekta i Hamarø y kommune: Blankbygda Eiendom AS v/linda Steffensen har oppført utleigeprosjektet((svingen hybelhus)), som inneheld seks bueiningar, fire toromsleilegheiter og to treromsleilegheiter. De fire minste leilegheitene skal leigast ut til vanskelegstilte på bus tadmarknaden, og kommunen disponerer dei i 20 år. Bustadane er finansiert gjennom lån til alle seks einingane, og tilskot til dei fire minste. Tysf jord Eiendom AS v/bernt Langås har oppført seks utleigebustader i prosjektet((telegraftunet)) på Oppeid, fir e toroms og to treromsleilegheiter, i tillegg til næringsareal i underetasjen. Alle seks bu-einingane er retta mot vanskelegstilte på bustadmarknaden, og kommunen har 20 års tildelingsrett på dei. Alle leilegheitene er finansiert gjennom lån og tilskot. In nhavet Trans port Eiendom AS v/sten Hilling har oppført åtte bueiningar på Innhavet; fire toromsleilegheiter og fire treroms. Halvparten av desse er mynta på vanskelegstilte på bustadmarknaden, og kommunen har tildelingsrett til leilegheitene i 20 år. Bu-ei ningane er finansiert gjennom Husbanklån til alle åtte, og tilskot til fire av dei. Side 25 av 32

208 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Andre m å tar å organisera kommunal utleige p å : Kommunale utleigebustader i kommunale bustadprosjekt Dette er den modellen som er vanleg i dei fleste kommunar, og som fungere r føremålstenleg for dei aller fleste forhold. Likevel har økonomiske rammer for finansiering utfordra modellen. Dei økonomiske konsekvensane av reglane for husleigefastsetting har vist seg å være ei utfordring for kommunane da dei ikkje kan ta kostnadsdekende husleige. Men kommunalt disponerte bustader vil oppnå fullfinansiering i Husbanken med grunnlån og bustadtilskot. ((Hamarøy-modellen)) kan vera ein regional samarbeidsmodell for framskaffing av kommunalt disponerte utleigebustader i Hardanger. Innlei ge av private bustader Ein kommune vil òg kunne leiga inn bustader frå den private utleigebustadmarknaden for å leiga ut bustadane til husstandar i prioriterte målgrupper. Her er det viktig at kommunen er klar over at det er den som er ansvarleg for at hus leigeavtale og husleigebetaling vert halden. Dette kan føre til kompliserte forhold mellom den private huseigar, kommunen som leiger og utleigar og den som får tildelt bustaden av kommunen, det gjeld difor å ha klare avtaler. Erfaring tilseier at ein enkla re strategi for kommunane er å formidla private bustader for inngåing av leigeeavtalar direkte mellom privat utleigar og leigetakar, og der kommunen garanterer som «selvskyldner»(standard dokument utarbeidd av KRD) for deler av husleiga. Side 26 av 32

209 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn 7.2 Bergensmodellen Teksten er henta frå «Regionalt strategidokument for bustad i Hardanger 2013» og er skrive av Olav Ohnstad, seniorrådgjevar, Husbanken Region Vest. Boligetaten i Bergen kommune startet i august 2011 et prosjekt rettet mot beboere i kommunens utleiebolig er som har en økonomisk mulighet til etablering i egen bolig ved hjelp av startlån. Aktuelle målgrupper er flyktninger, barnefamilier, unge og andre husstander som har fått en bedret inntektssituasjon etter innflytting i kommunal utleiebolig, og hvor en pa kke med aktiv rådgivning, startlån samt evt tilskudd og bostøtte muliggjør kjøp av egen bolig. Beboerne i kommunens utleieboliger har i utgangspunktet en leiekontrakt på 3 år, deretter må de søke om kontraktsforlengelse. Ved denne vurderingen gjennomgås bl a husstandens økonomiske situasjon, og har husstanden for høy inntekt vil man få avslag på søknaden om forlengelse av leiekontrakten, og må flytte fra boligen. I denne sammenheng gis leietaker informasjon om kjøp av bolig ved startlån/boligtilskudd, og vei ledning til søknadsprosessen. I 2012 vil kommunen videre forsøke ut en utvidet modell i samarbeid med utbygger Walde hvor man prøver ut fra leie til eie som en mulighet/modell i Bergensmodellen - samarbeid mellom kommunen og Walde om utleieboliger hvor Wa lde eier noen boliger og kommunen disponerer noen i ett boligprosjekt eid av Walde, eventuelt i et kombinert/seksjonert boligprosjekt med både leie og eieboliger - og overganger fra leie til eie. Prosjekteier er Boligetaten. Dette gir gode muligheter til å se virkemidlene i sammenheng, og derved kunne oppnå gode langsiktige resultater, videre at erfaringer, rutiner, metodikken implementeres i driften. Samarbeid om mulige «Hardanger - start - boliger» Det bør kunne utvikles en integrert samarbeidsmodell for utlei e av boliger for unge og tilflyttere til Hardanger etter mønster fra Bergensmodellen, det bør etableres «Hardanger - start - boliger». For å etablere et oversiktlig boligmarked for målgruppen unge/ tilflyttere som skal etablere seg i Hardanger er det behov for å bygge på oversiktlige og kjente organisasjonsmodeller for boligene. Med utgangspunkt i dagens regelverk gjennomgås kort to hovedalternativer for eie: Eierseksjon i eierseksjonssameie. Dette er en eierform som stiller eier i en sterk posisjon der han i utgangspunktet står fritt til å selge og leie ut til hvem han vil på hvilket tidspunkt han vil og til hvilken pris han vil. Det er eierne i sameiet som bestemmer hva som skal stå av begrensninger i vedtektene. Når det gjelder fellesområder og fremtidig vedlikehold vil det være vanskelig å få sikkerhet for et forsvarlig opplegg. Sameiet kan heller ikke ta opp felleslån slik som i et borettslag. Side 27 av 32

210 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Borettslag. Et borettslag sikrer muligheten til eie fra hver av boligeierne definert som andelseierbruksrett. Et borettslag bygger på en lov - og vedtektsregulert organisasjonsform som sikrer integrering, medvirkning og en forsvarlig drift av boligprosjektet med skikkelig oppfølgning av fellesområder og vedlikehold. Borettslagsformen anbefales som organisasjonsform fo r å muliggjøre overganger fra leie til eie boliger. Borettslaget er en god og sikker organisasjonsform for unge boligetablerere og tilflyttere som sikrer integrering, involvering og medvirkning. For unge og tilflyttere vil dette være et godt boligtilbud som også muliggjør etablering og investering i boligmarkedet. Denne organisasjonsformen bygger i tillegg under regjeringens hovedmålsetning om at flest mulig skal kunne eie sin bolig. Leieboliger etter Bergensmodellen --- også integrert i borettslag Flere boligbyggelag og utbyggere har opprettet utleieboliger etter den såkalte Bergensmodellen hvor utbygger/ boligbyggelag står som eier og drifter av utleieboligprosjekter øremerket un ge etablerere, og hvor kommunen disponerer antall utleieboliger tilpasset kommunens og/eller husbankens tilskudds --- og eller innskuddsbeløp i prosjektet. En oppnår god integrering i disse prosjektene hvor utbygger/boligbyggelag disponerer de resterende bo ligene til sine unge medlemmer. Det er mulig å benytte denne samarbeidsmodellen til en startboligsatsing i Hardanger. Boligene kan oppføres og driftes av et boligbyggelag/utbygger som også vil kunne legger kapital i prosjektet og får disponere boliger til sine medlemmer/leietakere i forhold til innskuddskapitalen, kommunens bidrag vil kunne være tomt,. Husbankens bidrag vil være å få partene sammen og gi prosjektet en gunstig fellesfinansiering ( 75 % grunnlån). En slik samarbeidsmodell vil også kunne gj ennomføres hvor boligene organiseres i et borettslag, hvor vedtektene fastlegger målgruppen, pris med mer - -- utleieandelen vil da kunne utgjøre inntil 30% av boligene i et integrerte borettslag hvor man også bør kunne prøve ut en integrert samarbeidsmodell for utleieboliger for unge og tilflyttere som muliggjør fra leie til eie etter mønster fra Bergensmodellen --- vi vil derfor i det videre konsentrere oss om en mer grundig sammenstilling av organisasjonsformen borettslag --- eierseksjonssameie, og til si st peke på de mulighetene som samarbeid om utleieboliger etter Bergensmodellen gir. Hva er et borettslag? Borettslaget er et selskap på samme måte som et aksjeselskap Andelseierne eier selskapet gjennom hver sin andel på samme måte som en aksjonær eier en eller flere aksjer i et aksjeselskap Andelseierne har vanligvis gitt et lån til borettslaget innskuddet Det er borettslaget som selskap som eier bygningene med alle boligene Side 28 av 32

211 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn bestemt bolig Andelseiernes disposisjonsrettil boligene er regulert gjennom en boret t, enerett til en o o o Konklusjon: Borettslag er en indirekte eierform Man fokuserer på at beboerne er andelseiere Utviklingen har gått i retning av se på borettslagsboliger som en type eierboliger I den nye loven av 2003 har man tatt konsekvensen e av dette Når det gjelder boliger for unge og tilflyttere til Hardanger anbefaler vi borettslag fremfor eierseksjonssameie som organisasjonsmodell grunnet blant annet: God integrering- medvirkning og involvering, gode boliger for unge og tilflyttere Fleks ible eie- leie muligheter, kun borettslaget åpner for 10+20= 30% andel av boligene kan eies av kommunen(e) eller utbygger til utleie. Hovedregelen i eierseksjonsloven 22 tredje ledd er at ingen kan erverve mer enn to boligseksjoner. Vedtekter som gir muli ghet for viktige føringer for brukerne og fellesområda måte Vedtektsveto for kommunen lar seg kun gjennomfør i et borettslag på en hensiktsmessig Hensyne til eiermodeller i fellesområda Fremtidig vedlikehold Finansiering, risiko. Felleslån 75% Toppfinansi ering fra eierne reduserer behov for tilskudd Eierforhold i borettslag eie, leie og overgang frå leie til eie. Borettsloven. Når borettslag benyttes som juridisk organisasjonsmodell for fremskaffelse av boliger kan man ta utgangspunkt i følgende eierforde ling: 30 % av borettslagsboligene kan eies av kommunen eller utbygger/boligbyggelag til utleie for unge husstander/ tilflyttere. Hvis ønskelig kan 20 % av disse borettslagsleilighetene på sikt bli startboliger for leietakere/tilflyttere til Hardanger,- f ra leie til eie -, mens de resterende 10% eksempelvis kan bli værende som utleieboliger for kommunene i Hardanger. Boligene kan eies av kommunen/ boligbyggelaget/utbygger som fremskaffer boligene, mens de disponeres av kommunen som finansierer boligene og utleier dem til målgruppen unge husstander/tilflyttere. Husbanken tildeler kommunen tilskudd og lån til finansiering av boligene innenfor ordinære retningslinjer for utleieboliger, eventuelt startlån når de overtas av leierne.. 70% av boligene i borettslag et er vanlige borettslagsboliger som prioriteres solgt fra boligbyggelaget, utbygger til unge familier i etableringsfasen/tilflyttere. Disse kan søke toppfinansiering ( startlån) i kommunen. Vedtektene for borettslaget skreddersys til målgruppen og intensj onene med prosjektet Side 29 av 32

212 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Ved å tilknytte borettslaget til et boligbyggelag sikres en langsiktig forsvarlig drift og vedlikehold av boligprosjektet. Samtidig sikres at bruken av boligene går til målgruppen unge ved at vedtektene ikke kan endres uten videre, og man kan utarbeide bestemmelser i samarbeidsavtalen som sikrer at beboerne gis veiledning i det å bo og forvalte. Samarbeidsmodellen boliger i borettslag har flere viktige kvaliteter for målgruppen: god integrering, god finansiering, åpner for en form for' delt eierskap' med mulighet for overganger fra leie til eie, trygg bosituasjon i gode bomiljø forvaltet av langsiktige samarbeidsparter. Ingen har mer erfaring enn boligbyggelagene på forvaltning og drift både av boliger og mennesker og forholdene dem i me llom. Finansiering av borettslaget og boligene i borettslaget: Borettslaget; 75% fellesgjeld, husbanklån. Borettlaget som sjølvstendig juridisk organisasjon opptar 75% av lånet som fellesgjeld, grunnlån i husbanken. Dette lånet betjenes som boligens måne dlige leie/ fellesutgifter, det trengs derved ikke å fremskaffe investeringsmidler på de kommunale budsjetter for 75% av finansieringsbehovet. Boligenes toppfinansiering (andelsinnskudd) på 25% finansieres av boligenes eiere enten ved egenkapital, lån elle r tilskudd. Det vil være eieren av den enkelte boligen som må fremskaffe toppfinansieringen som i denne sammenheng kun utgjøre 25% av finansieringsbehovet da borettslaget har tatt opp de resterende 75% som betjenes over den enkeltes leie. Toppfinansieringe n vil da kunne være egenkapital, lån eller tilskudd avhengig av kjøper: kommunene som eier vil kunne ta opp lån som ved kjøp av kommunale utleiebolig, Utbygger, boligbyggelag vil kunne finansiere boligen med lån/tilskudd når det er en kommunalt disponert b olig private kjøpere; unge, tilflyttere med egenkapital, startlån og eller boligtilskudd. Samarbeid mellom boligbyggelag, utbyggere/forvaltere og kommuner om utleieboliger (Bergensmodellen) til prioriterte målgrupper Flere boligbyggelag har opprettet egne selskaper som fremskaffer/forvalter utleieboliger for ungdom etter den såkalte Bergensmodellen. Modellen forutsetter et tett samarbeid med samarbeidsavtaler mellom kommune og boligbyggelag hvor boligbyggelaget eier/fremskaffer/bygger og forvalter utleieb oliger i boligprosjekter øremerket unge under 35 år. Slike boligprosjekter fullfinansieres av Husbanken med lån og tilskudd, alle boligene eies av boligbyggelaget. I den opprinnelige modellen disponerer kommunen et antall boliger som tilsvarer Husbankens u tmålings - prosent av boligtilskudd i boligprosjektet, boligbyggelagetildeler de resterende boligene til sine unge medlemmer. En oppnår god integrering i disse prosjektene, og har full styringsmulighet ved tildeling og prioritering av beboere. Side 30 av 32

213 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Både boligby ggelag, utbyggere/ forvaltere og kommuner har gitt uttrykk for at modellen i dag er vanskelig å gjennomføre på grunn av lav tilskotsutmåling da dagens retningslinjer kun gir mulighet til utmåling av tilskudd til de utleieboligene i boligprosjektet som disp oneres av kommunen, ikke til hele boligprosjektet som tidligere. Imidlertid er det mulig, Husbanken har finansiert et nytt samarbeidsprosjekt mellom Walde og Bergen kommune, og kommunen ønsker i sin ambisiøse satsing på nye bustader å prioritere denne type samarbeidsprosjekter til fremskaffelse av kommunalt disponerte boliger til prioriterte grupper fremover - en justert Bergensmodell som gir gode, integrerte og rimelige boliger for vanskeligstilte. 7.3 Nasjonale t rendar i bustadmarknaden (Kilde: Trend 1 Samvær. Nesten ni av ti seier at heimen er ein stad der eg kjenner meg trygg. Tre fjerdedelar av dei spurte seier også at heimen først og fremst er ein plass der eg kan vera nær familie og vener. Trend Nedskalering. Tilflyttinga til ulike stadar rundt om i verda har pågått i lang tid, men mykje tyder på at denne trenden kjem til å bli enda sterkare dei neste årene. I takt med at byane blir trongare vert me tvinga til mindre og smartare bustad løysingar. Trend 3 Lyset står sterkt. Fargar og mønster kan variera, men lyset har kome for å bli. Heile 54 prosent av dei spurte meiner at lyset er avgjerande for å skape ein heim og trivast der. Med mindre bustader inneber dette ofte større vindauger for å få meir lys inn, som til gjengjeld kan være en utfordring med tanke på energisparing. Trend 4 Lev landleg, men bu i byen. At fleire av oss er på veg mot storbyen er ein tydeleg trend. Samtidig er det ei utvikling som mange er tvilsame til. Undersøk inga viser nemleg at kvar femte som bur i byen skulle ynskja at dei heller budde på landet. Blant dei som allereie bur på landet er det berre kvar tjuande som heller vil bu i byen. For å kunne handtera dette paradokset med by - land er det også mange som p røver å gjera sin bustad i byen så landleg som mulig gjennom materialval, planter og dekorasjon - som leder tankane til landet. Trend 5 Handverk og tradisjon. I ei kommersialisert verd har mange byrja å leita etter det som vert opplevd som ekte ein søk en som også er i handverkets og tradisjonens tilbakevending i bustadinteriøret Trend 6 Gje meg energi. Tre av ti nordmenn oppgjev at mangelen på energi er størst, mens ein fjerdedel av dei spurte føler at tid er det dei har minst av. Trenden er også tyde leg når det gjeld unge, der så mange som 35 prosent av dei som er født på 80 - tallet saknar energi, mens motsvarande del med dei som er født på 40 - tallet ligg på veil ti prosent. Alle løysingar i heimen som kan spare tid og energi for individet har med bakg runn i denne trenden store moglegheiter dei neste åra: Møbler med fleire funksjonar og teknikk som sparer tid er eksempel på dette. Side 31 av 32 31

214 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: D 03 Versjon: Bustadstrategi for Sogn Trend 7 Gjør det smart. The Internet of Things er eit populært uttrykk som seier noko om kor samfunnet vårt er på vei. Int ernett er ikkje lenger berre for datamaskiner og mobil, men spreier seg så vel til TV som til kjøleskap og oppvarming. Der ny teknikk støtter opp om nokon av trendane over, kjem den framover til å bli implementert i aukande grad for å spara for eksempel en ergi, plass og tid. Avstanden til jobb, venner og utelivstilbod topper lista over kva folk er mindre nøgde med i bustadområdet sitt. Det betyr at sentral lokalisering får auka fokus framover. Støynivå og utsikt kjem også høgt opp på lista. Går ein inn i bu staden, er det energiløysinga, lydisoleringa og planløysinga som skaper mest misnøye. Side 32 av 32

215 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 79 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Bustadstrategi for Sogn Arkivsak: 16 / 3380 Behandling: Saka er og tema på felles formannskapsdag i SR. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

216 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 49 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Bustadstrategi for Sogn Arkivsak: 16 / 3380 Behandling: Saka er òg tema på felles formannskapsdag i Sogn Regionråd. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

217 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 79 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Bustadstrategi for Sogn Arkivsak: 16 / 3380 Behandling: Saka er og tema på felles formannskapsdag i SR. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommune tek rapporten «Bustadstrategi for Sogn» av til vitande og meiner rapporten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Luster kommune vil delta i det vidare arbeidet som skissert i rapporten. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

218 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkiv: A02 & 031 Arkivsaksnr.: 16 / 3336 Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av F lyktningtenesta Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Frå august 2017 tek Luster kommune s jølv ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. 2. Dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta i NAV Luster vert vidareført. ::: Sett inn innstillingen over denne linj a... Sett inn saksutredningen under denne linja Side 1 av 10

219 Saksutgreiing: Lenker: I ntroduksjonsloven Opplæringslova IMDi si heimeside Meld. St. 30 ( ). I nte g ringsmeldinga Samandrag: Saka er todelt med (1) ei vurdering av framtidig organisering av opplæringa for vaksne flyktningar busett i Luster og (2) organisering av F lyktningtenesta i Luster. Kommunestyret har bedt rådmannen vurdere om Luster sjølv, heilt eller delvis, skal/kan ta ansvar for opplæringa i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. Bakgrunn for saka er mellom anna ulemper for flyktningane ved dagens organisering og eit stort fråvær frå heimkommunen, som igjen er negativt for integreringsarbeidet. Etter ei samla vurdering vert det tilrådd at Luster frå august 2017 tek ansvaret for denne opplæringa sjølv. Kommunestyret har og signalisert eit ynskje om ei vurdering av dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta. Flyktningtenesta i Luster er i dag organisatorisk lagt til NAV Luster. Fordelane ved denne organiseringa vert vurdert som fleire enn ulemp ene ikkje minst i lys av nasjonal e føringar om auka arbeidsretting samt tidleg og tett samarbeid mellom NAV og Flyktningtenesta. Det vert difor tilrådd ei vidareføring av dagens organisering. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Bakgrunn: Komm unestyret har i budsjettet for 2016 (B - 16) vedteke følgjande: Innan sommaren 2016 skal det avklarast om Luster sjølv, heilt eller delvis skal/kan ta ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktningar. Denne tenesta vert i dag kjøpt av Sogndal. Det kan og gjerast nærare vurderingar om flyktningtenesta skal or ganiserast uavhengig av NAV. Det vart før sommaren avklara i formannskapet at handsaminga av saka vart utsett til fyrste møte i kommunestyret etter sommarferien. Saksutgreiinga er todelt: 1) Opplæring for vaksne flyktningar busett i Luster og 2) O rga nisering av F lyktningtenesta i Luster. Opplæring for vaksne flyktningar busett i Luster Fakta : Føringane for opplæringa i norsk og samfunnsfag er formelt regulert i introduksjonsloven og på IMDi si heimside finn ein utfyllande forklaringar. Luster og Leikanger kjøper i dag desse tenestene frå Sogndal og tenestekjøpet er regulert i ein avtale frå mars Opplæringa i norsk og samfunnsfag er ein del av introduksjonsprogrammet og Luster har i dag 20 deltakarar på denne opplæringa som vert gjennomført av Norskopplæringa i Sogndal. Rett til grunnskuleopplæring for vaksne flyktningar er regulert i opplæringslova og Luster har for tida 3 elevar som tek slik opplæring. Det er etablert ein eigen klasse for elevar i denne gruppa ved Norskopplæringa i Sogndal. Det vert lagt til grunn a t flyktningar busett i Luster Side 2 av 10

220 med rett til grunnskuleopplæring også i framtida kan få gjennomføre denne opplæringa i Sogndal. Økonomi: Tenestekjøpet for opplæring i norsk og samfunnsfag vert finanisert av statstilskot og Luster vart i 2015 fakturert av Sogndal med kr I tillegg kjem ein årleg kostnad på kr for busskort. Samla årleg kostand vert da i overkant av 1,6 mill. kr. Statstilskotet er delt i eit grunntilskot som for tida er på kr og eit persontilskot på kr per år per person. Persontilskotet gjer at det samla statstilskot et vil variere noko i høve til tal deltakarar i opplæringa. Finansieringa av tenestekjøpet er regulert i avtalen med Sogndal og grunnlaget for årleg faktura er heile persontilskotet og 85 % av grunntilskotet. Det vert ikkje gjeve statstilskot til grunnsku leopplæring etter opplæringslova og finansieringa av denne opplæringa er slik sett ein rein kommunal opplæringskostnad. Erfaringane syner at det er få flyktningar som ynskjer og som er kvalifisert til å gjennomføre denne opplæringa. Nasjonale føringar for o rganisering og gjennomføring av opplæringa: Det er klare nasjonale føringar for organisering og gjennomføring av opplæringa i norsk og samfunnsfag. Det er mellom anna eit krav at kommunen, i samarbeid med den einskilde deltakar, skal utarbeide ein individuell plan tilpassa den einskil de sin kompetanse, føresetnadar, livssituasjon og vidare planar for livet i Noreg. Opplæringa må starte så raskt som mogleg og skal så langt som mogeleg vere knytt direkte mot arbeid eller utdanning. I læreplanen er språkferdigheitene skildra på fire nivå: A1, A2, B1 og B2 og norsko pplæringa skal org aniserast i tre spor med ulik tilrettelegging og framdrift. Spora er skildra slik: Spor 1 : For deltakere som har liten eller ingen skolegang. Her finnes også en alfabetiseringsmodul for personer som er helt uten lese - og skriveerfaring. Spor 2 : For de ltakere med noe skolebakgrunn. Spor 3 : For deltakere med god allmennutdanning, påbegynt eller fullført utdanning på høyskole - eller universitetsnivå. Av deltakarane frå Luster er det for tida 15 på nivå A1 og 5 på nivå A 2. Luster har så vidt ein forstår for tida ingen a nalfabetar som deltak i opplæringa og heller ingen på det høgste B1/B2 nivået. Eit fleirtal av f lyktninga r som kjem til Luster vil truleg vere på A1 eller A2 nivå. Læreplanen opnar vidare for ei arbeidsretta norskopplæring skildra slik: Læreplanen åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller deltakerens arbeidsplass. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (spor 1) og analfabeter vil det være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få arbeids - erfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. For deltakere med en del skolegang (spor 2) kan det passe bedre med et opplæringsløp med norskopplæring kombiner t med fagopplæring og arbeidspraksis. For deltakere med god almenndanning (spor 3) bør opplæringen legge til rette for at deltakeren raskt kommer ut i selvstendig arbeid, slik at de får arbeidserfaring og fast tilknytnig til arbeidslivet. Av Luster sine 20 deltakarar er f or tida 19 i språk -/arbeids praksis. Flykningane frå Luster har i dag normalt 3 heile dagar med skule i Sogndal og 2 dagar med språk -/arbeidspraksis i Side 3 av 10

221 Luster. Det er F lyktningtenesta i Luster som er ansvarleg for at flyktningar får språk - /arbeids praksis. Ny stortingsmelding - integr er ingsmeldinga : I integreringsmeldinga vert det lagt opp til at introduksjonsordninga skal bli meir arbeidsretta og at opplæringa i norsk og samfunnsfag skal bli meir yrkesretta. O pplæringa og deltaking i arbeidslivet må sjåast i samanheng og norskopplæringa bør i større grad bør gjennomførast på ein arbeidsplass der opplæringa vert opplevd som relevant. Det bør vere god samanheng mellom opplæringa i klasserommet og oppgåve ne på praksisplassen, og det som skjer i klasserommet bør i større grad rettast inn mot arbeidslivet ved val av tema og materiell. Det vert vidare vist til at programmet skal vere individuelt tilpassa og at eit fast/standardisert løp på to år ikkje er i tråd med føresetnadane i introduksjonslova sine føresetnadar om at lengda på programmet skal tilpassast den einskilde sine føresetnadar og behov. Hurtigsporet: I integrerings meldinga vert også det såkalla hurtigsporet skildra, og regjeringa og partane i arbeidslivet signerte 31. mai i år ei samarbeidserklæring som skal få fleire flyktningar rakt i jobb. I samarbeidserklæringa ligg ei konkretisering av hurtigsporet med følgjand e tiltak: Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse. NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for opp f ølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging. Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kom petanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid. Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år. Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer. Man er dermed enige om å ikke ha egne særregler for flyktninger, som for eksempel innslusningslønn. Med samarbeidserklæring a har part a ne i arbeidslivet forplikt a seg til å: aktivt bidra til å skaffe flere og varierte ti ltaksplasser i arbeidslivet, og aktivt bidra til at flyktninger får relevant arbeidserfaring og jobb spre kunnskap om hurtigsporet og informasjon om virkemidler, og hva som bidrar til raskere overgang til arbeid Arbeids - og velferdsetaten har forplik t a seg til å: bidra faglig med å legge en individuell plan for nye deltakere i introduksjonsordningen som kunne være aktuelle for et hurtigspor etablere arbeidstreningsavtaler og lønnstilskuddsavtaler på relevante arbeidsplasser sikre tett oppfølging av delt akere og arbeidsgivere i hurtigsporet I ntegreringsmeldinga vidarefører tidlegare nasjonale føringar, men det er ei klar presisering av kommunen sine krav til at kvar flyktning skal ha ein individuell plan slik at opplæringsløp et vert tilpassa den einskild e sine føresetnadar og behov. Det vert under dette lagt stor vekt på arbeids - og yrkesretting og under dette at norskopplæringa i større grad bør gjennomførast på ein arbeidsplass der opplæringa vert opplevd som relevant. Vurdering : Det er etter rådmannen si vurdering i hovudsak 3 alternativ for vegen vidare: Halde fram som i dag. Norskopplæringa i Sogndal gjennomfører undervisning i Gaupne (Satellittløysing). Luster tek over opplæringa sjølv. Side 4 av 10

222 Halde fram som i dag: Bakgrunn for at saka kjem opp er mellom anna følgjande utfordringar med dagens løysing: Flyktningane opplever det som krevjande å reise inntil 2 timar kvar skuledag. Å reise tidleg og kome heim seint fører med seg fleire praktiske utfordringar for flykt ningane, og da særleg for dei som har born som skal leverast og hentast. De er svært krevjande å tilby heil - og fulltids introduksjonsprogram f or f øresette med b o rn i barnehage og SFO grunna reise i høve til opningstider i barnehage og SFO. I dei tilfella ein ikkje klarer å stette krava om heil - og fulltids introduksjonsprogram må programmet utvidast. For kvar deltakar som får utvida program med 6 md vil det kome ein tilleggskostnad på om lag kr , - (tillegg til årleg kostnad på om lag 1,6 mill. ). Dersom føresette skal følgje born til tannlege, helsestasjon, lege osv. må dei ofte ta fri ein heil dag grunna transportvanskar. Om born vert sjuke hjå barnepassar må dei gjerne vente i fleire timar for å bli henta av føresette som er avhengig av buss. Reise og samla fråvær kan bety mindre deltaking i fritidsaktivitetar mm. i Luster. Fråvær et frå heimkommunen er i sum stort og dette vert negativ t for integreringa. Det er krevjande å koordinere opplæringa i Sogndal m ot språk -/arbeidspraksi s hjå arbeidsgjevarar i Luster. Dette vert særleg krevjande på grunn av relati vt hyppige endringar i timeplan (ein må da ofte endre tidspunkt for språk -/arbeidspraksis). Arbeidsgjevarar i Luster vil oppleve hyppige skifter i arbeidstid som negativ t. Det o rganisatoriske skiljet ved at N orskopplæringa i Sogndal har ansvaret for klasseroms - undervisninga og Flyktningtenesta i Luster for språk -/arbeidspraksis, gjer det krevjande å få til godt individtilpassa opplæringsløp. På grunn av bussreise til Sogndal kan ein berre busetje i Gaupne/aksen Gaupne - Hafslo. Utfordringar må vurderast mot fordelar ved dagens løysingane, og sentrale fordeler er: Norskundervisninga i Sogndal kan gje deltakarane ei meire tilpassa klasseroms - undervisning i høve spor og nivå enn ei lokal løysing i Luster. Betre tilpassa opplæring gjev betre språkkunnskapar tidlegare, og der med betr e grunnlag for integrering i arbeidsliv og samfunn. Norskopplæringa i Sogndal har eit større fagmiljø og flyktningane frå Luster kan delta i eit størr e og breiare læringsmiljø. Flyktningane frå Luster vert kjende med flyktningar og andre frå Sogndal og Leikanger. God stabilitet og kontinuitet i opplæringa med eit større lærarkollegie og vikarar som kan dekke opp fråvær og ferie. Fordeler og ulemper må vurderast opp mot det samla læringsutbytte. Læringsutbytte frå Norskopplæringa i Sogndal kan målast med eksamensresultat, og dei ansvarleg e for opplæringa i Sogndal viser til ei positiv utvikling på eksamensresultat. Flyktningtenesta i Luster har ikkje tilgang til desse resultata, og det er difor vanskeleg å ta stilling til/vurdere. Det er likevel grunn til å tru at godt tilpassa klasseroms - undervisning kan gje grunnlag for gode eksamensresultat. I tillegg vil truleg kvaliteten på lær aren vere avgjerande. Samstundes er det slik at flyktningane har særs mange norsktimar i klasserom, og mange må ha fleire timar enn dei har krav på for å nå læringsmål. Det toårige introduksjonsprogram met går svært raskt og d et er difor viktig å vurder kva type opplæring som gjev best effekt for ulke individ. A ndre kommunar har til dømes lukkast godt med eit opplegg basert på opplæring i klasserom tidleg i det toårige løpet, med gradvis overgang til berre språk - og arbeidspraksis. Ved å leggje eit tilbod til Gaupne, med godt kvalifiserte lærarar, kan ein fjerne dei fleste ulempene ved dagens løysing. Opplæringa kan knytast tettare saman med lokalsamfunnet, kommunale tilbod samt privat - og frivillig sektor. Det kan bli enklare å lag e eit individuelt Side 5 av 10

223 tilpassa løp som er arbeids - og praksisretta, og integrering a i lokalsamfunnet kan bli betre. Ei auka innretting mot praksis og arbeidslivet vil og vere i tråd med nasjonale føringar, jf.: For deltakere med liten eller ingen skolebakgr unn (spor 1) og analfabeter være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få arbeids - erfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass vil det Sølv om den individuelle tilpassinga i klasseromsituasjonen kan bli noko dårlegare ved ei lokal løysing, kan de n samla individuelle tilpassinga, samla læringsutbyttet og integreringa bli betre. Satellittløysing: For å kunne dra nytte av det godt etablerte tilbodet og dei gode lærekreftene ved Norskopplæringa i Sogndal i ei lokal løysing i Luster, er det nærliggjande å tenke at lærarar frå Norskopplæringa i Sogndal kan gjennomføre undervisning i Gaupne. Ein kunne da ha eliminert utfordringane knytt til reise, fråvær frå heimkommunen osv. (jf. over). På spørsmål om mogle gheitene for ei slik satellittløysing svarer Sogndal mellom anna at det etter deira vurdering er ei betre løysing, både pedagogisk og økonomisk, å halda på undervisninga i Sogndal. Det vil g je deltakarane frå Luster ei meir tilpassa opplæring, både i høve til spor og nivå, enn ein kan greie med ein satellitt i Gaupne. Det vert vidare vist til at b etre tilpassa opplæring gjev betre språkkunnskapar tidlegare, og med det betra grunnlaget for integrering i arbeidsliv og samfunn. Den tilpassa opplæringa norsku ndervisninga no gjev viser att i ei positiv utviking på eksamensresultata. Dersom Luster likevel ønskjer ei løysing med undervisning lokalisert til Gaupne er Sogndal sitt forslag at ein testar ut eit opplegg for eitt skuleår med evaluering etter eitt år. Sogndal sitt forslag til opplegget for dette prøveåret er: Flyktningar som er vurderte til å vere Alfa - deltakarar eller spor 1 - deltakarar held fram med undervisning i Sogndal. Det same gjeld deltakarar på B2 - nivå. Resten får opplæringa si i Gaupne, av lærarar frå norskopplæringa i Sogndal. N orskopplæring a vert godt planlagd og koordinert mot arbeidspraksis og andre lokale opplæringstilbod ved at Flyktningtenesta i Luster deltek i planlegginga av skuleåret. Grunnen til at Sogndal tilrår ei slik deling er at spor 1 - deltakarar treng særskild tilrettelegging i høve til progresjon og arbeidsmetodar som det er svært krevjande å få til i ei gruppe med fleire ulike spor blanda. Dersom dei kjem i reine spor 1 - grupper i Sogndal, vil spor 1 deltakarane få betre tilpassa opplæring. Det same gjeld for dei som får opplæringa si i Luster. Samstundes vert det vist til at e i delt løysing vil føre til ei n meirkostnad for Norskopplæringa ved at ein treng lærarar til undervisning i Gaupne. Om ein flyttar deltakarane frå Luster ut av gruppene, vil gruppene framleis vere så store at dei ikkje kan bli slått saman utan at det vil gjere kvaliteten på opplæringa dårlegare for deltakarane. Etter Sogndal si vurdering vil det vere trong for om lag 38,4 undervisningstimar i Lust er per veke, inkludert kontaktlærarteneste. Dette tilsvarar 1,8 lærarstillingar. I tillegg kjem utgifter til reise for lærarar frå Sogndal til Gaupne. E kstrakostnaden for eitt år på 1,2 til 1,5 mill. kr. Det vert vidare vist til at ein må rekne grundigar e på dette når endeleg opplegg er vald, og det må drøftast nærare korleis ekstrakostnad skal dekkast inn mellom dei tre samarbeidande kommunane. Økonomien ved norskopplæringa er i balanse med dagens opplegg. Side 6 av 10

224 Om Luster skal gå inn på ei satellittløysing må det truleg leggjast til grunn at kommunen må ta ekstrakostnaden på 1,2 1,5 mill. kr. sjølv. Dette vil da kome i tillegg til dagens kostnad, minus at færre busskort. Samla kostnad f or Luster vert da truleg på 2,7 3 mill. kr. Luster har for tida ein samla kostnad for denne opplæringa på i overkant av 1,6 mill. Dette tyder at Luster ved ei ev satellittløysing vi l få ein auka kostnad i område 1,1 1,4 mill. kr. Denne auka kostnaden gje r i seg sjølv at ei satellittløysing vert vurdert som mindre aktue ll. Samstundes er det i ulike kommunar ulike løysingar for korleis ein organiserer opplæringa, set saman læringsgrupper osv. Flyktningtenesta i Luster si tilråding er at analfabetar og elevar på B1 og B2 nivå (høgste nivå) får si opplæring i Sogndal, medan dei andre på A1 og A2 nivå uansett kommunal organisering bør få si opplæring lokalt i Gaupne. Av flyktningane som kjem til Luster syner erfaringane at dei fleste er på A1 og A2 nivå. Det er normalt ikkje mange analfabetar og heller ikkje mange p å høgste nivå (B1 og B2). Den auka kostnaden ved ei ev satellittløysing tilseier i seg sjølv at ei slik løysing er lite aktuell. Ein står da att med anten å halde fram som i dag eller at Luster tek over opplæringa sjølv. Luster tek over opplæringa sj ølv: Ved ei løysing der Luster tek over opplæringa sjølv vil d et overordna ansvaret bli lagt til kommunalsjef oppvekst. I tråd med den administrative organiseringa i Luster v il d et administrative, faglege og økonomiske ansvaret bli lagt til Flyktningtenes ta. Flyktningtenesta er i dag bemanna med 3 heile stillingar med godt kvalifiserte og motiverte medarbeidarar. Flyktningtenesta vert da ansvarleg for å gjennomføre ei innleiande kartlegging og utarbeide ein individuell plan. Det må her mellom anna avkla ras t kva nivå den einskilde er på, om vedkommande bør få ei særskild arbeidsretta opplæring, bruk av hurtigsporet osv. Med grunnlag i tal elevar og erfaringar frå andre kommunar, kan det vere aktuelt å organisere elevene i to grupper, men dette kan variere. I nokre kommunar er det til dømes organisert med undervisning kvar dag fram til lunsj, og andre aktivitetar (t.d. språkpraksis) etter lunsj. Andre har ein kombinasjon av gruppedeling før lunsj og felles opplegg etter lunsj 3 dagar i veka, og 2 dagar med arbeidspraksis. I fellesøkta etter lunsj arbeider el e vane med individuelle oppgåver med lærarar til stades, eller har fellesopplæring med tema som er relevant for alle. Det kan til dømes arrangerast opplæring i samfunnsfag i samarbeid med aktuelle instansar i kommunen, og dei som har born i skulen kan lære å lese borna sine arbeidsplanar, meldingar frå skulen osv. Det er og døme på at ein i andre kommunar har lagt inn fysisk aktivitet, opplæring i helse og ernæring, innkjøp av mat, matlaging osv. i timeplan. Alt d ette er detaljar som må vurderast nærare, og om ei slik løysing vert vedteke bør Flyktningtenesta i Luster hente erfaringar frå andre kommunar som har lukkast godt. Ved ei slik lokal løysing må det og vurderast næ rare kva som vert det beste tilbode for analfabetar og dei på høgste nivå (B1 og B2). Dette vil ikkje vere mange og det må anten lagast eit lokalt tilbod eller det må avklarast om dei kan få høve til å gå i aktuell e gruppe r i Sogndal. I høve dei på høgste nivå kan det og vere aktuelt med nettbaserte tilbod med rettleiing frå lærar. Det må og vurderast nærare kor opplæringa i Luster ev skal lokaliserast, men ei aktuel l og god løysing kan vere i det nyleg opp - pussa Grandmo lagshus. Skulane i Gaupne har etter kvart lang erfaring med opplæring av flyktningborn og Flyktningtenesta bør etablere eit tett samarbeid med skulane i høve opplæringsarbeidet. Side 7 av 10

225 Avtalen med Sogndal kommune har ei oppseiingstid på 12 månadar. Sidan politisk handsam ing av denne saka vart utsett frå juni til september i vart det tidleg i juni i år sendt ei skriftleg oppseiing av avtalen med Sogndal, med atterhald om utfall av politisk handsaming i Luster. Ved eit ev. vedtak i kommunestyret i Luster 22. september om at Luster tek dette sjølv, vil det d ifor vere mogleg med oppstart i Gaup n e i august Økonomi: Det må vurderast nærare kor stor lærarressurs som er naudsynt, men med om lag 20 elevar vil to heile stillingar vere ein go d ressurs. Flyktningtene sta vil d a få totalt 5 årsverk. To heile lærarstillingar vil gje ein årleg k ostnad på om lag 1,3 mill. kr. I tillegg vil det kome k ostandar til undervisningsmateriell, lærebøker, lokaler, kurs, reise r mm. og til flyktningar som ev skal gå i Sogndal (analfabetar og dei på B1/B3 nivå). Detaljar i høve opplegg og samla kostand må vurderast nærare men det bør vere mogleg å løyse dette innafor ei ramme på om lag 1, 5 mill. kr. - ikkje minst når ein ser dette i sam anheng med ressursar og kompetanse i den etablerte flyktningtenesta og den samla kommunale organisasjonen. Luster får i dag eit statstilskotet til opplæring i norsk og samf unnsfag på om lag 1,5 mill. kr. Avsluttande vurdering: Etablering av ei satellitt løysing vert vurdert som lite aktuell på grunn av den store kostnads - auken. Ved ei etablering i Gaupne vil ein få eliminert dei fleste av ulempene ved dagens løysing skildra over. Ei negativ side ved ei etablering i Gaupne kan vere at det vert meir krevja nde med ei individuell tilpassing i klasserommet. Ei lokal løysing vert og meir sårbar og det vil kunne ta tid å opparbeide kompetanse til å gjennomføra ei god norskopplæring. Det vil heller ikkje vere mogeleg å «skreddersy» tilbod/opplæring på same måte s om i ei større norskopplæring som i Sogndal med fleire grupper etter språk og nivå. Samstundes syner erfaringar frå andre kommunar at dette kan løysast på ein god måte, og andre fordeler ved ei lokal løysing kan seiast å vege opp for denne ulempa. Dette gjeld særleg betra moglegheiter til individtilpassing og arbeidsretting, samt auka deltaking i lokalsamfunnet og betra grunnlag for god integrering. Ein viktig føresetnad for å få dette til er at det vert dei same personane som vert ansvarleg for opplæ ringa i norsk og samfunnsfag, språk -/arbeidspraksis og andre aktuelle aktiviteter. Dette vil og gjere det enklare å sikre eit introduksjonsprogram som stetter krava til heil - og fulltid. Reint økonomisk bør det vere mogleg å etablere dette tilbodet innafor ei økonomisk ramm e på om lag 1, 5 mill. kr. Det vert da lagt til grunn at ein allereie har 3 årsverk i flyktningtenesta som vil ta del i dette arbeidet, samt at andre element i kommuneorganisasjonen kan bidr a. Utifrå ei samla vurdering vert det tilrådd Luster frå august 2017 tek over ansvaret for opplæringa i norsk og samfunnsfag for vaksne f lyktningar. Rådmannen beklaga r at tilrådinga er å avvikle dette kjøpet av tenester i norskopplæringa i Sogndal, nok o som vil kunne få negative verknader og for deira opplæringstilbod ved at volumet vert mindre. Ulempene med det lokale integreringsarbeidet i noverande opplegg vert likevel vurdert slik at ein må prøve anna løysing og satellittløysing framstår som for kos tbar til å gå inn på den. Til dette kjem og at dei som arbeider i lokal flyktningeteneste sterkt ivrar for ei lokal løysing. Om dette vert vedteke må arbeidet med planlegging det kan innarbeidast i B av tilbodet starte denne hausten slik at O rganisering av flyktningtenesta i Luster Side 8 av 10

226 Fakta: Før NAV reforma og etablering av NAV Luster i 2008 låg ansvaret for flyktningarbeidet til sosialkontoret i rådhuset. Dei sosiale tenestene vart med NAV reforma lagt inn i det nye NAV kontoret, og ansvaret for flyktningarbeidet fylgde med i denne oppgåveoverføringa. NAV kontoret har ei såkalla dobbel styringsline ved at NAV leiaren rapporterer både i ei statleg og i ei kommunal line. NAV leiaren i Luster rapporterer slik sett til rådmannen i Luster i høve dei kommunale oppgåvene som er lagt til NAV kontoret. Det er under dette ikkje tvil om at rådmannen i Luster har ei direkte styringsline til Flyktningtenesta i NAV kontoret. Flyktningtenesta er i dag bemanna med fagleiar, flyktningkonsulent og miljøter apeut, totalt 3 heile stillingar. Kompetansen i tenesta er god. Flyktningtenesta ligg i tenesteeininga NAV som vert leia av NAV leiar, som har 50 % kommunal og 50 % statleg stilling. Ho har same mynde som andre einingsleiarar i Luster kommune, og er fast m edlem i rådmannen si leiargruppe. NAV leiar har ansvaret for drifta av Flyktningtenesta og deltek sjølv aktivt i dette arbeidet. Flyktningtenesta var tidlegare bemanna med 1 flyktningkonsulent og dagens bemanning var på plass tidleg i Styrkinga a v tenesta har gått i takt med auka mottak av flyktningar, men det er samstundes heilt klart at oppgåvene vart for mange for ein flyktningkonsulent og NAV leiar dei fyrste åra etter Kompleksiteten i arbeidet til Flyktningtenesta er stor. Den kommu nale organiseringa av flyktningarbeidet varierer men mange, og da kanskje særleg mange mindr e kommunar, har lagt dette til NAV kontoret. Ei alternativ organisering er at Flyktningtenesta vert trekt ut av NAV kontoret og lagt inn under eit anna tenesteområde i den kommunale organisasjonen. Dette er ofte vanleg i større kommunar med mange flyktningar. Vurdering: Kommunestyret ber i B - 16 om at det vert gjort ei nærare vurdering av om Flyktningtenesta skal organiserast uavhengig av NAV. Noko av bakgrunn for dette kan vere at NAV kontoret av mange vert oppfatta som eit statleg forvaltningsorgan som ev kan vere vanskeleg å foreine med den sida av flyktningarbeidet som handlar og hjelp, støtte og rettleiing. I tillegg kan noko av bakgrunnen vere at NAV kontoret har opningstider som gjer at nokre flyktningar kan oppleve tenesta som vanskeleg å kome i kontakt med (lite tilgjengeleg). Om ein ev hadde trekt Flyktningtenesta ut av NAV kontoret må den reint organisatorisk leggjast til eit anna tenesteområde, ev. i rådmannen sin stab, og nokon må ta over det det ansvaret og dei oppgåvene NAV leiar har for Flyktningtenesta i dag. Slik admi nistrasjonen er organisert i dag er det vanskeleg å sjå at dette kan gjerast utan at det vert tilført ekstra ressursar. Ved ei slik flytting må Flyktningtenesta ta med mange forvaltningsoppgåver, som til dømes forvaltninga av integreringsløna til flyktning ane. I dette ligg at Flyktningtenesta fortsett må leve med dei to rollene som forvaltar og hjelpar, og ein kan vanskeleg organisere seg vekk frå denne situasjonen (som vil vere den same for mange kommunalt tilsette). Flyktningtenesta var lenge bemanna med 1 flyktningkonsulent. I høve oppgåvemengda og kompleksiteten vart dette ei svært krevjande stilling. I dette ligg at flyktningkonsulenten måtte prioritere hardt i høve oppgåveløysing og dette gjekk naturleg nok utover både kva oppgåver som vart gjort, kva liteten på arbeidet og tilgjengelegheit. Med grunnlag i desse erfaringane/utfordringane og auke i tal flyktningar, er Flyktningtenesta monaleg styrka. Situasjonen i dag er difor ein heilt annan enn for berre 1 2 år sidan. Dette har etter rådmannen si vurdering kome til uttrykk i det arbeidet som no vert utført i tenesta. Dei viktigaste argumenta for å vidareføre dagens organisering med Flyktningtenesta som ein integrert del av NAV kontoret er etter rådmannen si vurdering: NAV Luster disponerer alle dei viktige statlege og kommunale økonomiske midlane. Side 9 av 10

227 Døme på dette er bruk av kommunal sosialstønad og statlege tilskot (t.d. lønstilskot). Bruken av desse midlane kan vurderast i samanheng og tiltaka vert koordinert. Ved eit organisato risk skilje vil det bli utfordringar i høve koordinert innsats. NAV Luster sit på ein samla sett god og relevant kompetanse. NAV Luster er eit godt og relevant fagmiljø for Flyktningtenesta. Det er under dette vanskeleg å sjå eit anna fagmiljø i den komm unale organisasjonen som er like bra. Overordna målsetjing for f lyktning arbeidet er at flyktningar kjem i arbeid og dette er ei primæroppgåve for NAV. NAV har under dette tett kontakt med ulike arbeidsgjevarar. Flyktningtenesta er ei styrke for eit elle s relativt sett lite og sårbart NAV kontor. Rådmannen vil i tillegg streke under at i den nye i integreringsmeldinga vert viktigheita av eit tett samarbeid mellom k ommune og NAV peika på som svært viktig i arbeidet med integrering. Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse. NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer mu ligheter for jobb og nødvendig oppfølging. Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kompetanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid. Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeids plassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år. Ei endra organisering der ein trekker Flyktningtenesta ut av NAV kontoret vil etter rådmanne si vurdering gjere det meir krevjande å å følgje opp nasjonale føringar. Rådmannen si samla v urdering er difor at fordelane ved dagens organisering er fleire enn ulempene. Det vert difor tilrådd at dagens organisering vert vidareført. Dato: 7. september 2016 Jarle Skartun John Olaf Røhme rådmann Kommunlasjef/ass. rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja Side 10 av 10

228 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 50 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av flyktningtenesta Arkivsak: 16 / 3336 Behandling: Framlegg frå AP om eit tilleggspunkt: Ordninga skal evaluerast etter to år. Framlegg frå Knut Hauge: Luster kommune held fram med dagens ordning for opplæring og organisering av flyktningetenesta. Formannskapet si tilråding med tilleggsframlegg frå AP vart vedteken med 21 mot 4 røyster ( Knut Hauge, Emma Nyløy, Geir Paulsen, Kjersti Eikum Tang). Vedtak: 1. Frå august 2017 tek Luster kommune sjølv ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. 2. Dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta i NAV Luster vert vidareført. 3. Ordninga skal evaluerast etter to år. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

229 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 80 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Opplæring for vaksne flyktningar og organisering av flyktningtenesta Arkivsak: 16 / 3336 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Frå august 2017 tek Luster kommune sjølv ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne flyktningar busett i Luster. 2. Dagens organisatoriske plassering av Flyktningtenesta i NAV Luster vert vidareført. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

230 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/2321 Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

231 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: T2, rapport av Uprenta vedlegg: Budsjett 2016, T Samandrag: Gjennomgang av kommuneøkonomien så langt i 2016 er vurdert i T2 Rådmann tilrår nokre endringar i budsjettet på område der det er større ubalanse. Rådmann tilrår endringar i investeringsprogram ut frå behov og framdrift. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret. Fakta/vurdering: I samsvar med årshjul for rapportering vert det lagt fram rapport pr , T Dei generelle føresetnadane og driftsområda er vurderte. Oppsummering: Rapporten syner rimeleg bra balanse mellom budsjett og forbruk pr 2. tertial, med nokre større unnatak; Det er på pleie og omsorg det er størst utfordringar med budsjettbalansen, og pr T2 er desse litt større enn tidlegare rekna med; Det var lagt inn innsparing på 2,5 million kroner. Omstillingsarbeidet tek tid. Innsparing vil ikkje fullt ut kunne innfriast og i tillegg er det nye utfordringar/tiltak innan ressurskrevjande teneste. Vikarsituasjonen gjennom sommaren har vore krevjande og utløyser meirkostnader. Tal brukarar er høgt. Rådmannen si vurdering er at driftsrammene for tenesteområde er i ubalanse med om lag 3 million kroner. Budsjett vert tilrådd regulert opp med 2 million kroner som må hentast frå disposisjonsfondet. Ramme for 2017 må i lys av dette drøftast nærare i budsjettprosessen. Dei andre tenesteområde synes vere i god budsjettbalanse der det kan vere realistisk med plusstal samla sett. I generaløkonomien er det, som tidlegare meldt, svikt når det gjeld konsesjonskraft og aksjefond. I høve budsjettet er prognosen svikt på 2 million kroner for kvar av dei. Svikt i kraftinntekter og pårekneleg mindreavkasting på aksjefond vert balansert med bruk av bufferfond, jf kommunestyret si føring på dette. Det betyr at det vert budsjettert med 4 million kroner ved bruk av bufferfond. Det er og mindreinntekter på eigedomsskatt med om lag 0,5 million, men desse kan balanserast med å skrive opp skatt/rammetilskot med tilsvarande beløp. Ev margin på lønsoppgjer vert ikkje nytta i budsjettregulering på dette tidspunktet. Tilbakebetaling av næringslån gir «ei kunstig» bedring av netto driftsresultat (6-7 mill.), men er positiv for likviditet i næringsfondet og vidare næringssatsing. Når det gjeld investeringsprogrammet så vil ein halde opning for ny budsjettregulering i møte i november slik at periodisering mellom år vert så god som mogeleg. Det er likevel påkreva å justere nokre postar no for kjende avvik og å ta stilling til gjennomføring eller ikkje; HBU overforbruk +/- 1,5 mill vil delvis kunne regulerast med mindrebelastning på «byggelån.»(jf m.a. låg rente). Vert endeleg finansiert via byggjerekneskap. Drægni, kommunal bustad infrastruktur. Overskriding 1 mill. Innkjøp bil til ATS, utløysing av leasing av legebil 0,5 mill. Brannstasjon. (meirkostnader og tilskot til øvingssenter) 0,5 mill. Samla investeringsprogram vert ikkje auka, tillegg på desse postane (2 mill.) vert balansert mot mindreforbruk på andre postar.

232 Budsjettsituasjonen samla i framkant av budsjett/øp- arbeidet må på bakgrunn av ovannemnde oppsummering karakteriserast som meir krevjande enn rekna med enn i gjeldande økonomplan. (jf fondsbruken som krevst for å balansere.) Endringar i inntektssystemet og pårekneleg utvikling når det gjeld eigedomsskatt forsterkar dette. Jf oppstarta budsjettarbeid. Dato: Jarle Skartun Kjell Sverre Snøtun rådmann økonomisjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til: Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

233 Luster kommune Handsama: Rådmannen - Tertialrapport T2

234 Årshjulet Luster kommune R Å BD Å MU LD K TP R BU-BH BU-S B R ØP PP Å T2 IS Politisk T1 BD MS Rådmannen VR BD TP Einingsleiarane Teiknforklaring - Raud og Blå aktivitet styringsdialog TP - Tenesteplan B - Budsjett ØP - Økonomiplan PP - Planleggingsprogram Teiknforklaring - Grøn aktivitet medarbeidar- og brukardialog LD - Leiardialog BU-BH - Brukarundersøking barnehage BU-S - Brukarundersøking Skule BD - Brukardialog R- Rekneskap MS - Medarbeidarsamtale anna kvart år (2015 og 2017) Å - Årsmelding VR - Vernerunde T1 - Tertialrapport 1. tertial IS - Introduksjonsseminar nye medarbeidarar T2 - Tertialrapport 2. tertial MU - Medarbeidarundersøkjing anna kvart år (2016 og 2018) K - Kostra rapportering

235 1 ) IN N LEIIN G Rådmannen legg med dette fram tertialrapport Rapporten skal gi eit oversyn over aktivitet, uføresett, resul tat og nye tiltak fram til i høve budsjettet. Saka tek og u tgangspunkt i rekneskap for 2015, budsjett 2016, T 1, feil/korrigeringar og utviklinga så langt i 2016 med kommentarar og vurderingar som ein må ta omsyn til i vidare plan - og budsjettarbeid. Me prøver og å omtale endringar for resten av året der det synest vere behov for å endre budsjettet/økonomiplanen sit t opplegg. 2) SAM AN DRAG Den økonomiske utviklinga betring i drifta. pr andre tertial er rimeleg god, men det skuldast i liten grad Hovudårsaka er eit vesentleg betre finansresultat enn i fjor, med spesiell årsak, og lågare pensjonskostnader. Tilbakebetaling av næringslån og mindre utlån gir det høge netto driftsresultatet. Årsakene til eit godt finansresultat pr. dato vil halda seg, men aksjefonda vil ikkje oppnå budsjettert verdiauke i Pensjonskostnaden vil jamna seg ut i høve fjoråret, og det omsynteke, er bruttoresultatet pr mill kr betre enn i Når det gjeld statens opplegg for kommunesektoren så skal situasjonen etter revidert, med kompensasjon skatt/ramme, vere nær uendra, ev med eit lite pluss på skatt. I dri fta er det godt samsvar mellom budsjett og resultat i tenesteområda med unnatak av pleie og omsorg der utfordringane er litt større enn tidlegare rekna med. Det er der pårekneleg med eit mindre meirforbruk i staden for ei innsparing som det vart budsjettert med. Det er framleis rådmann si vurdering at det er bra prognose på å gjennomføre arbeidsoppgåver og det er rimeleg god framdrift i utviklingsarbeid. Når det gjeld anna planarbeid, og reguleringsplanarbeid spesielt, så er det kapasitetsmes sig og framdriftsmessig noko utfordrande. (jf og ØP - notat m/statusvurdering) Investeringsprogrammet har nokre avvik både på framdrift og resultat. Det er rådmann si vurdering at det bør vere mogeleg å forbetre resultat i eiga drift utover i året og det vert søkt prosessar for betring og realisering av gevinstar. Det vert tilrådd tilpassingar i budsjettet som det er påkreva å ta stilling til no Det vert lagt vekt på å få eit best /rettast mogeleg budsjettgrunnlag for 2016 og ØP. Netto driftsresultat første og andre tertial; Side 1 av 11

236 Serie1 Serie2 Serie Serie 1:2014 Serie 2:2015 Serie 3:2016 Akkumulert n etto driftsresultat sy ner eit resultat som er om lag 15,7 mill kr. betre enn i B ruttorekneskap syner eit driftsresultat som er 7,4 mill kr. betre enn i Den store skilnaden mellom nettoresultat og bruttoresultat i høve til 2015, skuldast lågare finans ugifter (sjå pkt. 3.2). Auken i bruttoresultatet skuldast i stor grad utgifter til pensjon. (sjå pkt. 3.4). 3) KOM M U N E N SIN E IN N TE KTE R OG U TGIFTE R 3.1 FRIE IN N TEKTE R. Tal i 1000kr R 2016 B 2016 R 2015 B aug heile året 31. aug heile året Skatt på formue/inntekt ( ) ( ) ( ) ( ) Rammetilskot ( ) ( ) ( ) ( ) Eigedomsskatt ( ) ( ) ( ) ( ) Konsesjonsavgifter - ( ) - ( ) Andre direkte tilskot (7 167 ) ( ) (5 080 ) ( ) Sum frie inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Det er pr bokført frie inntekter på 271,3 mill kr. Tilsvarande tal i 2015 var 260,5 mill kr. Dette utgjer 69,3% av budsjetterte frie inntekter medan tilsvarande tal i 2015 var 69,8%. Det er ei anna fordeling mellom skatt og rammetilskot i år enn det var i fjor, men samla er det motteke om lag same prosentandel i høve budsjett 2016 som i H.h.vis 67,4% i g 67,2% i Side 2 av 11

237 Ny prognose frå KS pr , basert på RNB, syner om lag same budsjettal som er brukt i vårt reg budsjett (T1). Fordelingen mellom dei to inntektspostane vil truleg bli ein annan når ein får meir eksakte skattetal utover hausten. Eigedomsskatten er fakturert ut for heile året og vil bli 0,465 mill kr. lågare e nn bud sjett. Rådmannen tilrår ein reduksjon i budsjettet med tilsvarande beløp. med 0,465 mill kr. Skatt kan oppskrivast Når det gjeld andre direkte tilskot vil tilskot til flyktningar i stor grad påverke den summen. I budsjettet er det budsjettert med tilskot som dekker løn til flykt n inge - konsulent /budsjetterte utgifter. Utgifter til flyktninga r vert avrekna mot tilskotet. Evt. overskot/underskot skal inngå i den ordinære driftsrekneskapen. (Tilskotet er ikkje bundne midlar. ) 3.2 FINANSUTGIFTER OG IN NTEKTER Tal i 1000 kr R 2016 B 2016 R201 5 B aug heile året 31.aug heile året Renteinntekter ( ) (5 600 ) (5 091 ) (7 490 ) Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter Det er pr bokført renteinntekter på 11,8 mill kr. Dette omfattar både renteinntekter og avdrag på lån i næringsfondet. Kapitaliseringa av renteinntektene gjer at noko fyrst vil verta inntektsført seinare på året. Renteinntektene i 2015 var 3,4 mill kr på årsbasis. Grunnen til det store avviket i høve til 2015 skuldast ekstra innbetalingar av avdrag på næri ngslivslån, nærare 7 million kroner. Kommunen har ein stor del av midlane plassert i bank. Dette gjev no ei avkastning omlag 1,1 %. Det vart i samband med utbygging av Gullringen teke opp lån på 115 mill kr. til forskottering av tunnelen. Det er i 2. tert. motteke 60.4 mill kr frå Fylkeskommunen til dette prosjektet. Beløpet er gått til nedbetaling av nemde lån. Vi har i 2016 buds jettert med eit rentenivå på 2,2 % på den flytande låneportefølgjen. Pr. juli månad ligg rentenivået på om lag 1,5 % Næringsfondet er bunde fond og nedbetaling/mindre forbruk, etter prognose om lag 7 million kroner, vert tillagt fondet. Plasseri nga i aksjefond har pr slik e ndring i høve status pr : Realisert Kjøpt Verdi Gevinst/tap Verdi 1 og 2. tertial 1 og 2. tertial og 2.tertial ,1-0,7 66,8 på D et har ikkje v ore føreteke kjøp/sal i 1 og 2. tertial. Verdiane h ar i denne perioden gått ned med med 0,7mill kr p r er verdien 66,1 mill kr. Det er budsjettert med ein verdiauke /gevinst på 4,5 mill. Aksjefonda hadde stor verdinedgang i byrjinga av året. Dei seinare månadene har me hatt ein relativt jamn verdiauke, men det er lite som tilseier at ein vil nå budsjettet. Rådmannen tilrår ei n reduksjon i budsjettet dekka ved bruk av bufferfond. med 2, 0 mill til 2, 5 mill. Reduksjonen vert Side 3 av 11

238 3.3 KON SE SJON SKRAFT I budsjett for 2016 er føresett ei inntekt på konsesjon skraftsal på 6,15 mill kr. Denne blei i T1 redusert med 0,6 mill kr til 5,55 mill kr. For 2015 var inntekta 3,6 mill kr for heile året. Pr er er de t bokført ei inntekt på 2,6 mill kr. Tilsvarande periode i fjor hadde ei inntekt på 2,4 mi ll. Truleg vil inntekta bli høgare enn i 2015, men klårt lågare enn budsjettert. Pr dato er det ikkje sikra prisar for noko av krafta. Prognosen vert redusert med 2 million i høve opphaveleg budsjett til 4,15 mill. kr. Svikt vert dekka av bufferfond. Kommunen har eit samla bufferfond (finansforvaltning og konsesjonskraftsal) på 15,3 mill kr. 3.4 PE N SJON SKOSTN ADE R I budsjett for 2016 er det totalt budsjettert med pensjonskostnader på 33,3 mill kr. Av dette 26,0 mill til K LP og 7,3 mill til SPK. I prognosen frå KLP frå april 2016, er det ein marginal auke i pensjonskostnadene i høve prognosen som ligg til grunn for budsjettet. Denne pr ognosen syner ein auke i budsjett på 0,7 mill kr. inkl arbeidstakar sin andel. Reguleringspremien i år er vesentleg lå gare enn i fjor grunna lågare lønsauke enn forventa. Det vil koma ny e pensjonsprognosar i september. Avsetningane til pensjon, i fjordårets T2, var vesentleg hø g are enn i år. Avsetningane i fjor var for store og blei reversert dei tre siste månadene i året. 3.5 LØN - LØN SRE GU LE RIN G Lønsoppgjer 2016 Partane vart samde om kun sentralt oppgjer for hovudgruppene i kap. 4 i No står vi føre dei lokale forhandlingane i kap. 3 og 5 der ein vil ta utgangspunkt i det same økonomiske grunnlaget som partane sentralt og ein vil sjå hen mot gjennomsnittleg lønsgliding, lønsoverheng og årslønsvekst. Rammene for oppgjeret i kap. 4 var på ca. 2,4%. I 1. tertial vart budsjettet for lønsoppgjeret redusert med 1,5 millionar. Hovudårsaka til dette var at det ikkje vert gjennomført lokale forhandlingar for kap. 4 i år, og at det var noko for høgt budsjettert. Budsjettet for lønsoppgjeret 2016 ser ut til å gå i balanse, ev. noko lite i pluss. Side 4 av 11

239 4) Drifta. 4.1 STATUS RAMM EOMRÅDA PR ; BUDSJETTSKJEMA 1 B R. Budsj Reknskap T2 Brukt % Tal i kr Politisk verksemd ,4 Administrasjo n, styring og fellesutgifter ,4 Barnehagar ,8 Grunnskuleopplæring ,0 Kommunehelse ,3 Pleie og omsorg ,5 Sosialteneste ,7 Barnevern ,0 Teknisk drift ,7 Teknisk forvaltning * ,3 Brann - og ulykkesvern ,5 VAR * ,2 Næringsutvikling og naturforvaltning * ,3 Kultur ,8 Kyrkje ,8 Oversikten syner nettoresultat på dei ulike rammeområda i budsjettet. Ei jamn fordeling av utgifter over året tilseier eit forbruk på 63.6% på lønsutgifter og 66,7 % på dei fleste andre utgiftene. Avika i tabellen, frå eit slikt forbruk, har i stor grad samanheng med at inn - og utbetalingar ikkje kjem jamt over tid (periodisering), men det er og for nokre o mråde resultat som heng saman med ein krevjande budsjett - situasjon. På nokre andre område ( merka med *) gir tabellen eit dårleg bilde grunna innbetalingar /store inntekter /avrekning mot fond som ikkje er periodiserte pr tertial. Budsjett pr tertial med god periodisering Det vil vere eit arbeid å sjå nærare på. ville gitt eit betre bilde av utviklinga. Dei ulike tenesteområda er nærare kommentert nedanfor. Side 5 av 11

240 4.2 TENESTEOMRÅDA Folkevalde. B R % forbruk Politisk verksemd ,4 - Normal t forbruk og aktivitet så langt i året. Mykje årsavrekningar er belasta Administrasjon. Administrasjon, styring og fellesutgifter ,4 - Ein del økonomi skal både godskrivast og belastast på operative einingar. Dette gjeld internsal oppvekst, plan, eigedom, aktivering av timar o g fordelte timar på intern service. - Ikkje spesielt større avvik som påverkar resultat Oppvekst. Barnehagar ,8 - Forbruk og aktivitet så langt er godt samsvarande med budsjett. - Reservert løyving til nytt barnehageår er mindre enn forbruk et, men kan verte dekka opp av andre postar med mindreforbruk/meirinntekter. - Det er god kapasitetsutnytting av plassar og pd er det utfordringar med kapasitet spes. på Hafslo. - Tilbygg /ombygg I ndre Hafslo er klart til over haustferien. - Det vert ikkje tilrådd endringar i netto budsjettramme. Grunnskuleopplæring ,0 - Forbruk og aktivitet så langt er godt samsvarande med budsjett. - Ut frå endringar i klassetal og 70 pluss elevar innan spes.ped vert det gjort nokre interne rokeringar mellom skulane. - SFO har forbruk innanfor budsjettramma, men det er store variasjonar mellom SFO - ane. Vanskeleg å få god ressursutnytting i dei små tilboda. - Det er framleis stor aktivitet med positivt utviklingsarbeid; kompetanseutvikling, tidleg innsats, lese og skrivevanskar, dysleksi, leseplan/leseopplæring oppvekstbibliotek og etterutdanning. - Fellesutgifter oppvekst har ekstra utgifter til norskopplæring i grunnskulen. - IKT satsinga, surface m.m gjer at utstyrsbudsjett er pressa. - Kjøp av tenester Sogn PPT er lågare enn avsett i budsjettet. - Det vert ikkje tilrådd endringar i netto budsjettramme Helse. Kommunehelse ,3 - Forbruk og aktivitet så langt er godt samsvarande med budsjett. - Bakvakt for vikarlegar som manglar kompetanse til å køyre legevakt åleine er innført Pleie og omsorg Pleie og omsorg ,5 Luster sjukeheim s teneste ,8 Luster heimeteneste ,3 ATS ,7 Side 6 av 11

241 Luster sjukeheimsteneste; - Rekneskap etter 2.tertial viser eit forbruk 69 % av årsbudsjettet. - Dette forbruket tek omsyn til innlagt innsparing på tenesta på 2,5 million kroner. - Fleire tilsette har fått auka stilling ut frå lovverk om stillingsauke ved jamleg vikar - og ekstravakter. Stillingane er ikkje heimla og vert belasta ekstrahjelp.(som dermed vert noko høgare enn reelt.) - Kapasitetsutnytting i sjukeheimstenesta er om lag som budsjettert, med noko ledig kapasitet, 4-5 plassar på omsorgsplass.(mindre inntektssvikt for tenesta.) - Stor aktivitet KA på forsommar, mindre aktivitet/ledig kapasitet på ettersommaren. - Det vert ikkje tilrådd endringar i netto budsjettramme. Luster heimeteneste; - Rekneskap etter 2.tertial viser forbruk på 82,3 %,. - Netto resultat er betre då det skal korrigerast for statstilskot - I heimetenesta er det spesielt utfordringar innan ressurskrevjande teneste med ny/nye brukarar. - Brukar som var budsjettert i sjukeheimsteneste er flytta til heimetenesta og der til kjøp av teneste. - Krevjande vikarsituasjon har utløyst noko stort forbruk av overtid/ekstravakter. Framleis ikkje etterspørsel etter 6 ledige omsorgsbustader i Luster. - Budsjettområde t vert styrka med netto 2 million kroner ATS; - Forbruk er over budsjett, men skuldast i stor grad periodisering. - Aktivitet så langt er godt samsvarande med budsjett Sosial/barnevern Sosi alteneste ,7 - Budsjettet er auka ut frå oppsett budsjett fordi tilskot til flyktningar er ei fri inntekt som i prinsippet kan nyttast fritt. Tidlegare har tilskotet vore vurdert som eit bunde tilskot som berre kunne nyttast til flyktningar. Det vil likevel vere aktuelt å setja av ev ikkje nytta statstilskot til seinare års bruk via eit disposisjonsfond. - Relativt stort overforbruk økonomisk sosialhjelp til flyktningar m.a. mangelfull oppfølging av aktivitetar i introduksjonsprogrammet. - Mellom bels styrking av kontoret med ein tilsett, permisjonssak Sogn barnevern. (frå april 2016.) Finansiert av ledige lønsmidlar/prosjektmidlar. - Det er fortsatt m indreforbruk på ordinær økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsordninga. God kontroll og system på oppfølging og vurdering av økonomisk sosialhjelp sup p lert med økonomisk rådgjeving. Barnevern ,0 - Resultat ovanfor er a - konto utbetaling til Sogn barnevern. (50%) - F ramskriving til , drift /244, er forventa eit mindreforbruk på om lag Prognose for tiltak i heimen og tiltak utanfor heimen (251/252) er prognosert med eit meirforbruk på om lag , som ev vil gi eit meirforbruk samla. - Grunna usikker prognose vert det ikkje tilrådd endringar i netto budsjettramme til tenesta. Side 7 av 11

242 Tekniske tenester Teknisk drift ,7 - Periodisering/fordeling tilseier om lag normalt forbruk. - Vedlikehald inkludert posten «større vedlikehald» vil kunne gå om lag i balanse dersom ikkje noko større uførsett skulle inntreffe. - Kommunal veg, det same, med «normal haust/første del av vinter. - Det vert ikkje tilrådd endringar i netto budsjettramme Teknisk forvaltning ,3 - Aktivitet er som fø resett. Brann - og ulykkesvern 5080 * ,5 - Aktivitet er som føresett, også økonomi slik at resultat ovanfor skal korrigerast. 2/3 av driftstilskot er utbetalt SBR, feiegebyr er inntektsført, skal avreknast. VAR * ,2 - Aktivit et er i stor grad som føresett. Inntektene er ført for heile året. - Vedlikehald vassforsyning er det område der budsjettet er knappast og der det kan bli overskriding. - Årsgebyr er om lag som planlagt med noko mindreinntekter på tilknytingsgebyra Næring/naturforvaltning Næringsutvikling og naturforvaltning ,3 - Aktivitet er som føresett. Resultat ovanfor skal korrigerast. (periode/inntekter/fondsavsetjing) - Utlån til næringstiltak har vore lågare enn tidlegare år, jf og omtale tidlegare om tilbakebetaling av næringslån Kultur og kyrkje. Kultur ,8 - Kulturområdet har aktivitet og forbruk i samsvar med det planlagde. - Oppbygging av oppvekstbibliotek vil få noko meirforbruk, vil ev kunne «fonds/ tilskotsfinansierast. - Lustrabadet har hatt gode besøkstal. Kyrkje ,8 - Driftstilskot for kyrkjeleg fellesråd for året 2015 er utbetalt. Side 8 av 11

243 5) I N VESTE RIN G AR. Gjennomgang av investeringsprogrammet syner nokre avvik både på tal og framdrift. Jf omtale nedanfor. Det er pårekneleg med ei reguleringssak på investeringsprogrammet i november - 15 slik at periodisering mellom år kan verte så god som mogeleg. 5.1 IN VE STE RIN GSPROGRAM T iltak frå opphaveleg B med framdrifts / budsjettkonsekvensar; H BU, utbygging. Bygging gjennomført i samsvar med plan. Bygge - I store trekk er det uteområde som rekne skap. gjennstår. Overforbruk +/ - 1,5 mill vil Ev. delvis kunne regulerast med mindre - BR.nov - 16 belastning på «byggelån.»(jf m.a. låg rente). Vert endele g finansiert via byggjerekneskap. Rådhuset Er så langt i samsvar med plan, kan verte B - 17 behov for mindre tillegg, vert vist til B Luster ungdomsskule Større tiltak avventar Friskhuset, mindre BR.nov - 16 utbetringar etter språklab er gjort. Indre Hafslo oppvekstsenter Bygging pågår, ferdig til haustferien. Som budsjettert. Jostedal oppvekst - senter /barnehage Planlegging pågår i samsvar m/plan. Bygging 2017 BR.nov - 16 B17. Lustrabadet Tiltak i kjellaren m/ventilasjon m.m BR.nov - 16 Yrkesskulebygget/Friskhuset. Planarbeid fram til avgjerdsgrunnlag er BR.nov - 16 gjort. Høgare kalkyle enn B /ØP. Avventar B17. investeringsavgjerd. Brannstasjon Kommunal ferdigstilling er på det næraste T2 ferdigstilt. Noko meirkostnader knytta til arbeidsmiljøkrav, ventilasjon, brann m.v Skal kommunen yte eit visst tilskot til å få øvings - og kursaktiviteten opp å stå må budsjettet aukast. ATS Vidare planarbeid er utført. Høgare kalkyle B17 enn B /ØP. Avventar investeringsavgjerd. Gaupne idrettshall, rehab. N ytt tak prosjekt er stoppa, vesentleg høgare kostnader enn kalkyle, nye T2 vurderingar under arbeid. B17 Byggutvikling Tiltak som prioritert i budsjett, Bilar og maskiner. Budsjettpost er nytta som føresett. B il innan ressurskrevjande teneste kan finansierast med leigeinntekter og sparde km - kostnader v/ bruk av eigen bil. Leasingavtale legebil er gått ut, tilråding om å kjøpe ut bilen. Gaupne sentrum. Noko tiltak v/inngang Pyramiden er gjennomført. Brann sikring Solvorn Som budsjettert Anlegg idrett og friluftsliv Anleggsutvikling Som budsjettert Trafikktryggingstiltak T2 BR.nov - 16 Side 9 av 11

244 Veglys Hafslo kyrkje - Moane. Innhenta tilbod er innanfor budsjett. Ev gir budsjettet og rom for å skift e pærer i tilstøytande anlegg. Vassforsyning Avløpstiltak Bustadfelt Beheim II Bustadfelt Verket II Bustadfelt Lundshaugen Bustadfelt Høyheimsvik Bustadfelt Kvitevollen Bustadfelt Bolstadmoen Fortun kommunal utleigebustad IKT Felles inventar og utstyr Oppmåling Adresseprosjektet Som budsjettert Som budsjettert midlar frå 2016 som delfinansiering, avklaring pågår. Tilretteleggingstiltak vart vesentleg dyrare enn føresett, både tomt, vassforsyning og avløpsløysing. Behov for ekstraløyving på 1 mill. T2 Regulering investeringsprogram; Brannstasjon ; Ferdigstilling av kommunal stasjon krev ei løyving på (ventilasjon, brannvegg og asfaltering) Rådmann tilrår at ein og løyver som anleggsbidrag til øvings - og kursområde. Det skal lagast avtale med Sogn Brann og redning om leige av anlegget. Sum løyving inntil Bilar og maskiner ; Kjøp av bil ressurskrevjande teneste/ats og utkjøp av leasingbil legevakt krev ei løyving inntil Rådmann tilrår dette. Fortun kommunal utleigebustad ; Ekstraløyving på er nødvendig. Gaupne idrettshall ; L øyving til rehabilitering av tak vert trekt inn, programmet vert redusert med ) BUDSJETTEN DRIN GAR PR oppsummert. Med tilvising til ovannemnde vil rådmannen tilrå slike endringar i budsjett : Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Side 10 av 11

245 Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall J sk Side 11 av 11

246 Luster kommune - organisasjonsmodell Politiske organ Kontrollutval Formannskapet/ Næringsutvalet Kommunestyret Mellombelse komitear Plan- og forvaltningsstyret Kommunestyret (25 representantar) er kommunen sitt øvste organ. Alle store/viktige saker vert avgjorde her, etter tilråding frå formannskapet/næringsutvalet (7) eller plan- og forvaltningsstyret (7). Dei to sistnemnde organ avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå kommunestyret. I tillegg får kommunestyret også nokre saker frå eige kontrollutval (5) og frå mellombelse komitear (særskilde saker). Alle val til faste politiske organ er for 4 år. Ordføraren er kommunen sin fremste representant. Han leiar møta i kommunestyret og formannskapet/næringsutvalet. Rådmannen Rådmann Rådmannen leiar administrasjonen, har tilrådingsrett i alle saker til politiske organ og har ein overordna oppfølgings- og støttefunksjon for alle underliggjande tenesteeiningar. Rådmannen avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå kommunestyret. Rådmannen har 10 ulike stabseiningar til å hjelpe seg i dette arbeidet. Dette er personal/organisasjon, økonomi, eigedom, oppvekst, kultur, folkehelse, plan, næring, IKT og servicetorget. Rådmannen har, blant sine stabsleiarar, peika ut primære kontaktpersonar for alle tenesteeiningane. Kommunale foretak Lustrabadet KF Lustrabadet KF er organisert som eit kommunalt foretak med eit styre som rapporterar til Formannskapet / Kommunestyret 5 oppvekstsenter 1) Helse 3 grunnskular 2) 3 barnehagar 3) PPT (Pedagogisk psykologisk teneste) Bibliotek Luster heimeteneste Luster sjukeheimeteneste Arbeids- og treningssenteret Landbruk og naturforvaltning Teknisk drift NAV Luster 4) Sogn kulturskule SIMAS Sogn brann og redning Sogn barnevern Tenesteeiningane Kommunen har 20 tenesteeiningar som primært yter tenester til innbyggjarane. Kvar eining har ein eigen leiar som rapporterar til rådmann, då primært til ovannemnde kontaktperson. Desse leiarane arbeider med grunnlag i eit eige administrativt delegeringsreglement, fastsett av rådmannen. 1) Kommunen har fylgjande oppvekstsenter: Skjolden oppvekstsenter, Luster oppvekstsenter, Jostedal oppvekstsenter, Indre Hafslo oppvekstsenter og Solvorn oppvekstsenter. 2) Kommunen har fylgjande grunnskular: Gaupne skule, Luster ungdomsskule og Hafslo barne- og ungdomsskule (administrerer også Veitastrond) 3) Kommunen har fylgjande barnehagar: Gaupne barnehage, Gamlestova barnehage og Hafslo barnehage. 4) NAV Luster er leia i partnarskap mellom stat og kommune. Interkommunalt samarbeid Kommunen har fylgjande interkommunale samarbeid: - Sogn kulturskule ( Leikanger er vertskommune) - Sogn barnevern (Sogndal er vertskommune) - SIMAS (IKS) - Sogn brann og redning (IKS) I tillegg kjem fleire mindre interkommunale samarbeid

247 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 81 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. Arkivsak: 16 / 2321 Behandling: Rådmann orienterte om rapporten og tilrådinga m/ei mindre endring; Tiltak Gaupne idrettshall er utsett og løyving til det tiltaket vert trekt inn med kr (tal retta frå ) Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

248 Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

249 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 51 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. Arkivsak: 16 / 2321 Behandling: Rådmannen kommenterte det som var skrive om aktitiviteten ved KA (korttidsavdelinga) og vil rette opp i T2 rappporten. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

250 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 81 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Rekneskapsrapport pr. 2. tertial Budsjettendringar. Arkivsak: 16 / 2321 Behandling: Rådmann orienterte om rapporten og tilrådinga m/ei mindre endring; Tiltak Gaupne idrettshall er utsett og løyving til det tiltaket vert trekt inn med kr (tal retta frå ) Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret tek framlagt tertialrapport T til orientering. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i budsjettet 2016: Driftsbudsjettet; Reduksjon eigedomsskatt Auka skatteinngang Reduserte inntekter sal konsesjonskr Redusert avkastning aksjefond Bruk av bufferfond Luster heimeteneste, auka netto utg Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet; Brannstasjon Bilar Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

251 Fortun, utleigebustad Gaupne idrettshall Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

252 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 16/3431 Suppleringsval formannskapet og valstyret Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kommunestyret føretek følgjande suppleringsval til formannskapet og valstyret: 3. varamedlem formannskapet: 3. varamedlem valstyret: ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

253 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg: Fakta: Stine Sandvik H er flytta frå kommunen og går difor ut av kommunestyret og andre utval i kommunen, jf. informasjon under referatsak til dette møtet. Ho er 3. varamedlem i formannskapet og valnemnda for Høgre, Krf. Og Frp. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Kommunelova sine reglar: 16.Opprykk og nyvalg. 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.

254 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Vurdering: Rådmannen legg fram valsaker utan tilråding på personar. Dato: Jarle Skartun Anita Bjørk Ruud rådmann Leiar servicetorget Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

255 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 52 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Suppleringsval formannskapet Arkivsak: 16 / 3431 Behandling: Framlegg frå Geir Arve Sandvik: Ingar Norberg vert føreslegen som tredje varamedlem i formannskapet og valstyret. Vedtak: Kommunestyret føretek følgjande suppleringsval til formannskapet og valstyret: 3. varamedlem formannskapet: Ingar Norberg, H 3. varamedlem valstyret: Ingar Norberg, H Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

256 SAKSFRAM LE GG Sakshandsamar: Mellombels komitè Arkiv: Arkivsaksnr.: 16 / 345 Ruspolitisk handlingsplan Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt. 2. Rådmannen vert oppmoda om å arbeida ut ein plan for å sikra betre koordinering av tenestene innafor rusfeltet. Arbeidet skal gjerast gj ennom ei gruppe med deltakarar frå dei aktuelle fagområda inkludert NAV. 3. Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter. 4. Endra regelverk f or fornying av sals - og skjenkeløyve: Med grunnlag i Ruspolitisk handlingsplan, vert sals - og skjenkeløyve for verksemder som har generelt løyve i Luster kommune, ikkje opphøyrt frå 31. mars Løyva vil gjelda vidare for perioden 31. mars 2016 til 31. september Kommunen skal føreta løpande vandelskontroll, minst ein gong pr. år. 5. For å møte framtidige utfordringar i høve til narkotika og doping, må dette området få auka fokus i høve til det holdningsskapande og førebyggande arbeidet i kommunen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

257 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Framlegg til ruspolitisk handlingsplan Uprenta vedlegg : Samandrag syner fremst i plandokumentet. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Kommunestyret valde i møte den ein mellombels komite som skulle utarbeide framlegg til ruspolitisk handlingsplan for handsaming i kommunestyret den 16. juni. Komitemedlemer: Per Steinar Sviggum (leiar), Marianne Bugge, Odd Atle Stegegjerdet, Elin Hauge og Geir Arve Sandvik. Komiteen har hatt møte der fleire involverte einingar og instansar møtte, m.a politi, helsesøster, ruskonsulent, ass. rektor ved Luster ungdomsskule, NAV, erfaringsko nsulent, folkehelsekoordinator. Komiteen har utarbeida eit framlegg til ruspolitisk handlingsplan. Denne er sendt på høyring til sals - og skjenkeverksemder og offentlege instansar og har lege ute til offentleg ettersyn. Planen var føre i kommunestyret den 16. juni, der den vart sendt attende til komiteen med ein del signal om endringar. Desse er drøfta i komiteen, og endringar viser i planen med raud skrift. Mellombels komite legg med dette fram si nye tilråding til ny ruspolitisk han dlingsplan. Dato: Per Steinar Sviggum leiar i komiteen Særutskrift m/kopi til: skal sendast:... Sett inn saksutredningen over denne linja

258 Luster kommune Handsama: Ruspolitisk komitè sitt framlegg September 2016 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr:

259 Samandrag. Ruspolitisk handlingsplan byggjer i stor grad på førre plan. Status for rusfeltet i kommunen er at vi har misbruk av alkohol og narkotiske stoff, men rusgranskinga i Sogn (2015) viser at rusbruken i Sogn ligg under gjennomsnittet nasjonalt. I forslag til ny handlingsplan har vi spissa målsetninga og lagt særskilt vekt på førebyggjande arbeid retta mot ungdom. Vidare er handlingsplanen vorten meir tydeleg på kven som har ansvar for dei ulike aktivitetane. Det vil gjera det lettare å følgje opp at aktivtetar vert gjennomført. Det blir nytta store ressursar frå kommunen si side både i høve til førebygging og rehabilitering. Det har under arbeidet med planen vorte avdekka at det er behov - og ynskje for - sterkare samordning av innsatsen frå dei ulik fagetatar i kommunen og NAV. Sjølv om det i dag er møtepunkt med samhandling vil komiteen tilrå at rådmannen set i gang ein prosess der ein sikrar betre koordinering av tenestane innafor rusfeltet. Det er frå 2016 stilt nye og strengare krav til kontrollørar og kontroll av skjenkestader. Med dette som bakgrunn er det i alkohollova opna for at kommunen kan gje løyve for periodar inntil 4 år utan at verksemdene må søke om fornying. Komiteen vil tilrå at generelle sals- og skjenkeløyve blir gitt for 4 nye år utan søknad, men at det vert gjennomført vandelskontrollar i løpet av heile fireårsperioden. Dersom vandelskontrollar for sentrale personar i verksemdene ikkje fyller vilkåra for å ha løyve, må kommunen iverksetje sak om inndraging av løyve. Dagens praksis med løyve til skjenking av alkohol i kommunale bygg har som ein konsekvens at vi ikkje likestiller ulike bygder/ arrangement. Det er viktig at vi i kommunen greier å oppretthalde sosiale møteplassar og komiteen tilrår difor at det generelt kan tildelast løyve etter søknad til Rådmann. Løyve kan Rådmannen gje kun ved spesielle høve som årmålsdagar, bygdefestar/ arrangement retta mot ålmenta. Lag og organisasjonar kan i dag få skjenking ved lukka lag eller ved at det blir leigd inn eksterne som har løyve til skjenking. Lukka lag er i samsvar med definisjon i alkohollova svært strengt. Ved å bruke eksterne aktørar som har løyve til skjenking, vil det ofte ha ei økonomisk side som medføre at tenkte arrangement ikkje blir gjennomført. Ein tilrår difor eit tredje alternativ der lag og organisasjonar kan får tildelt løyve til skjenking av einskildarrangement under føresetnad av at dei stettar formelle krav til skjenkestyrar og godkjente vakter. Når det gjeld sal- og skjenketider for Luster er det i planen ein vidareføring av dagens praksis. 16. juni sende kommunestyret planen attende til komiteen etter drøftingar i kommunestyremøtet. Komiteen har drøfta innspela frå kommunestyret og har gjort suppleringar i planen. I tillegg har komiteen kome med nye konkrete framlegg. Alle endringar syner med raud skrift, for betre synleggjering. Det har kome nye avsnitt under kapittel 2 om narkotika, dop og akan. Her er status omtala og framlegg. I kapittel 4 føresler komiteen fleire målsetjingar, slik kommunestyret etterspurde. Tiltaksplanen har også nokre suppleringar. Komiteen har vurdert framlegg i kommunestyret om auka straff frå 1 veke til 1 mnd når ei verksemd har fått 12 prikkar. Alkoholforskrifta kap 10 har reglane om prikktildeling og straff fastset straff til ei Side 1 av 37

260 veke. «Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.» Kommunen kan ikkje fastsetje at straffa skal vere ein mnd. Kommunen tildelar prikkar, som seinare fastset straffa. Det er elles å merke seg at alkohollova 1-8 har reglar om inndraging av løyve for resten av løyveperioden eller for ei kortare tid dersom vilkår i høve til vandel ikkje lenger er oppfylt. Det er såleis ikkje berre prikksystem som regulerer sanksjonsreglar, sjå også 3.10 og 3.11 her i planen. Framlegg til vedtak: 1. Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt. 2. Rådmannen vert oppmoda om å arbeida ut ein plan for å sikra betre koordinering av tenestene innafor rusfeltet. Arbeidet skal gjerast gjennom ei gruppe med deltakarar frå dei aktuelle fagområda inkludert NAV. 3. Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter. 4. Endra regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve: Med grunnlag i Ruspolitisk handlingsplan, vert sals- og skjenkeløyve for verksemder som har generelt løyve i Luster kommune, ikkje opphøyrt frå 31. mars Løyva vil gjelda vidare for perioden 31. mars 2016 til 31. september Kommunen skal føreta løpande vandelskontroll, minst ein gong pr. år. 5. For å møte framtidige utfordringar i høve til narkotika og doping, må dette området få auka fokus i høve til det holdningsskapande og førebyggande arbeidet i kommunen. Side 2 av 37

261 Innhald Samandrag Innleiing Lovgiving Arbeid med planen Nasjonale mål/retningsliner Regjeringa sin handlingsplan innan Rus og psykisk helse Folkehelse Helsedirektoratet si informasjonssatsing Endringar i alkohollova frå Arbeidet på rusfeltet/nosituasjonen i Luster Organisering Rusmiddelproblematikk i Luster Narkotika (ny) Doping (ny) AKAN (ny) Verksemder Omsetjingstal Folkehelseoversikt Luster kommune Tverrfagleg samarbeid Familieforum: Samhandlingsgruppa/Koordinerande eining (SG/KE) HSP møter: SLT Politiråd Leikanger, Luster og Sogndal Folkehelseråd Foreldresamarbeid tverrfagleg samarbeid skule Ungdomskontrakt OT- tenesta Rusrelaterte førebyggingstiltak Aktivitetstilbod Ungdomskontakt Luster danseverkstad ME`N`U Fritidsklubbar: Regionalt nettverk for ungdomsarbeidarar Nattuglene Side 3 av 37

262 Ungdata Transport for ungdom mellom og busett i Luster Vaktverksemd ved festførestellingar: Frivillige organisasjonar: Tiltak grunnskule Læreplanen Ungdomstrinnsatsinga Motivasjon og meistring for betre læring.( ) Pals: Olweusprogrammet: Samarbeidspartar: Psykisk Helseteam/ Kommunepsykologen Tiltak helse Helsestasjonen/skulehelsetenesta Helsestasjon for ungdom Tiltak som politiet har relatert til rusførebygging Rusgranskinga gjennomført av politiet i 2015: Blås Grønt: Tiltak i høve rusmisbrukarar Behandling/oppfylging Psykisk helseteam Kommunepsykologen Ruskonsulenten Erfaringskonsulent Helsestasjonen NAV Høve til å skaffe og behalde eigen bustad Økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving til vanskelegstilte Politiet «Bekymringssamtalen»: Sogn barnevern Handlingsplan i høve Lov om kommunale krisesentertilbod Alkohollova sals- og skjenkeløyve for alkohol Sal av alkohol - Alkohollova Skjenking av alkohol Generelt løyve for servering av brennevin, vin og øl kan tildelast: Generelt løyve for servering av vin og øl kan tildelast: Ambulerande skjenkeløyve alkohollova 4-5: Løyve for ein enkelt bestemt anledning kan tildelast: Serverings- og drikkeforbod 8-9: Alkoholservering utan løyve ledd Side 4 av 37

263 3.8. Definisjon på slutta lag Definisjon på" offentlege» samfunns- og ungdomshus" Lokale der det er forbode å drikke eller servere alkohol utan løyve Inndraging Sanksjonsreglement Sal- og skjenketider for Luster (jf. alkohollova 3-7) Kontroll Gebyr Prikktildelingssystem Enklare regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve Rusfeltet i Luster kommune vidare framover. ( ) Tiltak førebygging Interkommunalt/Tverrfagleg Behandling/Oppfylging Reglar for sal og skjenking av alkohol Side 5 av 37

264 1. Innleiing 1.1. Lovgiving Lovgivinga set råmer for rusmiddelpolitikken, og kommunen er pålagt å løyse ei rekkje oppgåver etter ulike lover: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.(alkoholloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om barnevernstjenester Lov om vern mot smittsame sjukdommer Lov om psykisk helsevern Lov om folkehelsearbeid Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Forskriftene for sal og skjenking av alkohol Forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) Alkohollova har slik føremåls paragraf, 1-1: Reguleringa av innførsel og omsetning av alkoholhaldig drikk etter denne lov har som mål å avgrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebere. Som et ledd i dette sikter loven på å avgrense forbruket av alkoholhaldige drikkevarer. Forskrift for omsetning av alkohol 2-1 seier vidare at sal og skjenking av alkoholhaldige drikkar skal gå føre seg på ein slik måte at skadeverknadene vert avgrensa og alkoholpolitiske og sosiale omsyn vert ivaretekne Arbeid med planen Kommunen er pålagd å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkohollova 1-7d. Planen skal rullerast for kvar kommunestyreperiode, og skal no gjelda for perioden Kommunestyret valde i møte den ein komite for handsaming av planen. Medlemer: Per Steinar Sviggum, SP Marianne Bugge, SP Odd Atle Stegegjerde, AP Elin Hauge, AP Geir Arve Sandvik, H Leiar: Per Steinar Sviggum Aktuelle einingar vart kalla inn til «arbeidsmøta» for å få høve til å vera med i planprosessen. Desse har delteke: Ruskonsulent Anniken Meisterplass, erfaringskonsulent Jonny Gjerde, skulepsykolog Olfert Øvrebø, folkehelsekoordinator Britt Veum Hauge, helsesøster Anne Helen Strandabø, lensmann Asle Karoliussen, Nav v/hanne Bisgaard, rektor Kristin Vee. Sekretær :Karin Leirdal. Side 6 av 37

265 1.3. Nasjonale mål/retningsliner Regjeringa sin handlingsplan innan Rus og psykisk helse Rus og psykisk helse er høgt prioriterte område. Det har vore eit mål og auke barn, unge og vaksne sin kunnskap om alkoholen sine skadeverknader og om effektive tiltak innan alkoholpolitikken. Gravide, foreldre, trafikantar og arbeidsgjevarar er døme på målgrupper i arbeidet. I regjeringa sin opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er rus- og psykisk helse fortsatt eit satsingsområde. Tidlegare satsing med å oppnå ein tydleg reduksjon i dei sosiale og helsemessige skadane av rusmiddelbruk har gitt resultat, men det er store utfordringar som ikkje i tilstrekkeleg grad er møtt med konkrete tiltak og verkemiddel. Konkrete mål i planen handlar om sentrale område for levekår, som arbeid, økonomi, sosiale tilhøve, skule, utdanning, bustad, barnevern, ernæring og helse, samt omsorg. Planen inneheld ei rekke tiltak for å styrka brukaren sin innflytelse, møta dei pårørande sitt behov og skape ei teneste der hjelpa kjem tidleg inn. Opptrappingsplanen er i hovudsak retta mot personar som er i ferd med å utvikle eit rusproblem (tidleg innsats.) Eit av måla er å sikra at personar som står i fare for å utvikla eit rusproblem skal fangast opp og hjelpast tidleg. Dei to andre satsingsområda er dei som allereie har etablert eit rusproblem med behandling og ettervern/oppfylging. Dette m.a. med fritt behandlingsval, fleire brukarstyrde løysingar, samt utvikla og auka bruken av alternative straffereaksjonar og gjennomføring av desse. Nasjonalt er det stort fokus på auka fysisk aktivitet, noko og folkehelsearbeidet stadfestar Folkehelse Samhandlingsreforma - Ny folkehelselov Folkehelsearbeidet handlar om alt frå kvalitet i barnehage og skule, gode bu- og nærmiljø, økonomisk tryggleik, arbeidssituasjon til ytre miljø og helsefremmande arealplanlegging. Godt folkehelsearbeid er god samfunnsplanlegging. Gjennom samhandlingsreforma har kommunen fått eit større ansvar for å leggje til rette for eit framtidsretta folkehelsearbeid på tvers av kommunen sin organisasjon. Alle avdelingar og einingar har derfor eit ansvar for å fremme folkehelsa og utjevne sosiale helseforskjellar. Lov om Folkehelse gjev eit nytt fundament til å styrke eit systematisk folkehelsearbeid i politikk, samfunnsutvikling og planarbeid Helsedirektoratet si informasjonssatsing Helsedirektoratet har bl.a. sidan 2004/2005 køyrt kampanjen sette grenser som er retta mot ungdom og deira foreldre. Ei anna satsing har vore informasjon til alle til alle sals- og skjenkestadene i Norge. Det er kommunane som har ansvar for forvaltning av alkohollova. Gjennom samhandlingsreforma (frå 2012) og ny folkehelselov har kommunane hatt som oppgåve å setja i verk naudsynte tiltak for å møta utfordringar på rusfeltet. Helsedirektoratet har, med sitt fag og mynde, ei sentral rolle i å rettleie og formidle ny kunnskap, og har utarbeida ei rekkje rettleiarar og retningsliner. Kommunane blir oppmoda til å ta ein aktiv Side 7 av 37

266 rolle overfor utelivsbransjen med kurs, kontrollar, rettleiing og samarbeid. Det vil føre til auka forståing av regelverket og kommunen sin rolle. Målet er å redusere skjenking til mindreårige og personar som er openbart påverka av alkohol Endringar i alkohollova frå Rundskriv 2015 frå Helsedirektoratet presiserer: «Det blir drukke meir alkohol, og omfanget av alkoholskader og problem aukar med forbruket. Sjølv om løyveordningane bidreg til å redusere forbruk og skade, er det store utfordringar knytt til overskjenking og sal og skjenking til mindreårige. Bruken av reaksjonar er låg. Det har medført endringar i alkohollova frå Arbeidet på rusfeltet/nosituasjonen i Luster Organisering Luster kommune har eigne stillingsressursar. Arbeidet som desse utfører er særleg lagt vekt på i den nye ruspolitiske planen. Ein har i tillegg tilsett ungdomskontakt i 50% stilling. Stillinga har som viktigaste oppgåve å samarbeide med lag og organisasjonar for å kunne tilby barn og unge attraktive rusfrie aktivitetar og møteplassar. Stillingar innan rus og psykiatri pr. i dag: Leiar psykisk helseteneste (psyiatrisk sjukepleiar) 100% Psykiatrisk sjukepleiar 80% Miljøterapeut/ruskonsulent 100% Fagarbeidar (erfringskonsulent) rusomsorg (prosjektstilling 2016) 80% Kommunepsykolog 100% Psykiatrisk vernepleiar (vidareutdanning) 100% ferdig juni Rusmiddelproblematikk i Luster Det er registrert misbruk av alkohol, narkotika, medikament og kjemiske stoff i kommunen. Det er ein kjend komorbiditet mellom rus og psykiatri. Det vil sei at mange med rusproblem og har psykiske lidingar som angst/depresjon, bipolar liding, schizofreni, ADHD og personlegdomsproblematikk Narkotika (ny) Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Noreg som i resten av den vestlege verda. Den europeiske skuleundersøkinga (ESPAD) syner at det i Noreg var ei klar auke frå 1995 til 1999 i andelen åringar som har brukt cannabis, men at det så var ei jamn nedgang i dei tre neste spørjeundersøkingar 2003, 2004 og I 1999 svarte 12% at dei har brukt cannabis nokon gonger, medan det i 2011 var gått ned til berre 5%. Frå 2011 og til 2015 har det vore ei auke til 7 % som svara at dei har brukt cannabis. Heroin er kategorisert som det mest skadelege narkotiske stoffet på grunn av den høge døds risikoen. Med også andre opioider - naturlege/halvsyntetiske/reint syntetiske - Side 8 av 37

267 kan brukast hyppig og i dosar som forårsaka dødsfall, så vel som sosiale problem og helseskadar. I Norge var det ein sterk auke i narkotikadødsfall gjennom heile 90 talet. Talet på dødsfall relatert i narkotika ser ut til no å ha stabilisert seg på om lag 205 for året. ( SIRIUS 2015) Sogn og Fjordane: I Sogn og Fjordane var det i 2015 registrert 169 narkotika og dopingsaker. Antall narkotikabeslag i fylket ( 2015) fordeler seg slik: Cannabis 100 Amfetamin/ metaamfetamin 34 Benzodiazeoiner 34 Kokain/Heroin/MDMA/GHB 10 Luster: Eksakt faktagrunnlag er ikkje mogeleg å framskaffe. Har tal på saker som er etterforska ved Luster lensmannskontor: Totalt 70 narkotikasaker og 1 dopsak i perioden til saker saker i saker i saker i saker fram til i Fleire saker kan tilhøyra andre lensmannskontor i distriktet. Fleire av sakene er og "henlagt pga bevisets stilling", då ikkje bevist at det har vore noka narkotikasak. Det har vore ein nedgang i tal saker i Sogn som mellom anna heng saman med at politiet ikkje har hatt nok trykk/ressursar på dette. ( SLT ) I enkelte miljø i Sogn er det registrert ei liberal holdning til bruk av hasj. Dette er ei sak som er teken opp i SLT og er sett fokus på. Vi ser og ein gryande debatt frå ein del ungdomspolitikar som tek til ordet for ei meir liberal holdning til bruk av hasj. Dette er bakteppe som er viktig å ha med seg i det førebyggjande arbeidet retta mot ungdom Doping (ny) Bruk av dopingmidla har auka i ungdomsmiljøa i løpet av det siste tiåret. Politisaker viser at produksjon, distribusjon og sal av dopingmidla også her i landet er ein del av den organiserte kriminaliteten. Det er difor behov for å intensivera og løfte fram det førebyggande antidopingarbeidet i samfunnet generelt og mellom dei unge spesielt. Side 9 av 37

268 Misbruk av dopingpreparat spesielt anabole steroider er ikkje lenger å finna kun hjå subkulturar på einskilde treningssentra, men eksistera på dei aller fleste treningssentera og er etablert i eit mangfald av sosiale miljø og kretsar. Doping tilhøyrer ikkje berre idrettsarenaen. Stadig fleire unge tyr til dopingmiddel som ein snarveg til å endre utsjånad og/eller sjølvbilde. Mange kjem på denne måten også i kontakt med anna rus og kriminalitet. Bruk av dopingpreparat vil kunne medføre alvorleg helserisiko og skade. Luster Sjølv om vi ikkje har godt bilde av omfanget i Luster er det all grunn til at antidopingarbeid bør innarbeidas som ein del av det systematiske rusarbeidet. Luster Treningssenter er sertifisert som «Rent Senter» som er ei sertifiseringsordning som Antidoping Norge står for. Det er eit førebyggande antidopingprogram med fokus på kompetanseheving, informasjon og høve til dopingkontroll. Som ein del av programmet, og for å bli sertifisert Rent Senter, skal treningssenteret implementere antidopingreglar i sine medlemsvilkår. Alle medlemmar må signere senteret sine antidopingreglar ved innmelding, og skal få opplyst at senteret har avtale med Antidoping Norge (ADNO). Datatilsynet har gitt aksept for gjennomføring av dopingkontroller på treningssentre. Gjennomføring av dopingkontroller stiller som krav at senteret er eit sertifisert Rent Senter. Antidoping Norge har ei tilsvarande sertifisering for idrettslag - ingen lag i Luster er pr dato sertifisert. Ren-konsepta er gratis og er ferdig utvikla som E-læringsprogrammer Som ein del av det haldningsskapande arbeidet bør kommunen oppmoda om at alle idrettslag i kommunen arbeider for å bli sertifisert som «Rent idrettslag» AKAN (ny) Dei fleste kommunar og andre større verksemder har AKAN-kontakt og eventuelt eit AKAN-utval. Det er anonymitet i sakene, og kun AKAN-kontakten kjenner den einskilde saka. Verksemda har ein unik muligheit til å gripe inn når en arbeidstakar har eit problematisk forhold til alkohol/andre rusmiddel som påverkar jobben. Det er avgjerande for den einskilde at arbeidsgjever ikkje seier vedkommande opp, men tilbyr oppfølging i jobbsituasjonen så lenge arbeidstakaren held AKAN-avtalen som er inngått. Oppfølging skjer i høve til AKAN-avtalen. Det er viktig at AKAN-kontakt og personalansvarleg har naudsynt kompetanse og at dei får rom for å utføre dette arbeidet. Det er også avgjerande å få ut informasjon om AKAN slik at både leiarar og tilsette veit at det finst, og korleis det fungerer. Side 10 av 37

269 Luster kommune har etablert AKAN ordning. Luster kommune oppmodar andre verksemder i Luster om å etablere AKAN-ordning. Som største verksemd i kommunen, kan Luster kommune vere rettleiar for andre verksemder som ynskjer å etablere AKAN-ordning Verksemder Luster kommune hadde pr , 5118 innbyggjarar. I Luster kommune finst det pr. dato 26 verksemder som har løyve til skjenking av alkohol med bl.a. 7 hotell, 1 campingplass med servering av øl og vin samt nokre kafear/pubar, turisthytter og gardar som driv ymse aktivitetar. Det er pr. i dag 10 butikkar som sel øl og rusbrus. Vinmonopolutsal er etablert i kommunen. Dei fleste av skjenkeverksemdene (unnateke Pyramiden kafé) driv turisme i tillegg til tradisjonelle feiringar, julebord etc. Dei vil ikkje vere typiske møteplassar som samlar mykje ungdom. Mange verksemder held stengt om vinteren. Arrangement som samlar mest ungdom i Luster der det er skjenkeløyve er dei 3-4 sommarfestane i Parken kvart år Omsetjingstal Omsetjing av alkohol i Luster kommune: Tal i liter: År Sal øl sider / Skjenking Skjenking Skjenking rusbrus øl vin brennevin ,5 347, År Sal øl-sider/ Skjenking Skjenking Skjenking rusbrus Øl vin brennevin Tala er basert på oppgåver frå daglegvarehandelen og skjenkeverksemdene. Oppgang og nedgang i skjenking av øl, vin og brennevin skuldast i hovudsak aktiviteten på hotella (turistar og arrangement). Sal av øl i butikkane har gått litt ned samanlikna med Folkehelseoversikt Luster kommune Luster kommune har etter Lov om folkehelsearbeid utarbeida ein oversikt over helsetilstanden til befolkninga i Luster. Dokumentet vert kalla Folkehelseoversikt Side 11 av 37

270 2020 og her ser ein mellom anna korleis lustringar kjem ut samanlikna med fylket og landet elles på ei rekkje område. Dokumentet skal syne viktige ressursar og utfordringar for folkehelsa i kommunen og skal nyttast som grunnlagsdokument for arbeid med plan og budsjett. Oversikta skal haldast løpande oppdatert, med hovudrevisjon kvart fjerde år. Mål og strategiar skal vedtakast i kommunestyret og forankrast i planprosessar. Helsetilstanden vår blir påverka av måten vi lever liva våre på. Det vil sei kor mykje vi er i aktivitet, kva vi et, kor mykje alkohol vi drikk, om vi røyker eller snusar osv. Det er difor særs viktig å rette merksemd mot indikatorane under helserelatert åtferd då vi veit at dårlege nivå her vil kunne føre til sjukdom seinare i livet. Nasjonale tal visar at barn og unge ikkje er fysisk aktive i den grad det er ynskjeleg. Det er ikkje grunn til å tru at lustringar skil seg frå dette. Barnehage og skule er dei viktigaste stadene der ein med sikkerheit vil nå nesten alle barn og der ein har moglegheit til å skape gode aktivitetsvanar. Tobakksrøyking er redusert mykje både nasjonalt og lokalt over ein lengre tidsperiode. Det er ein klar sosial gradient både for aktivitetsnivå og tobakksrøyking. Alkoholforbruket hjå vaksne er aukande på landsnivå, men det har flata ut for unge og etter årtusenskiftet har det vore ein reduksjon. Foreldra sine grenser i heimen har stor påverknad på unge sin rusbruk. Politiet meinar ein skal vere obs i høve bruk av cannabis. I enkelte ungdomsmiljø er det eit liberalt syn på det, og det er viktig med auka fokus og bevisstgjering i ungdomsmiljøa på tema. Dette bl.a gjennom å formidle kunnskap om syntetisk hasj og kor farleg det er. Rusgranskinga i Sogn vart gjennomført av politiet i Held vi vidaregåande skule utanfor, finn vi høgast bruk av sigarettar på Luster og Hafslo ungdomsskule og høgast bruk av øl på Luster ungdomsskule av ungdomsskulane i Sogn som var med i undersøkinga. Samla sett ligg rusbruken i Sogn under gjennomsnittet nasjonalt. Undersøkinga vil bli jamleg gjennomført slik at vi kan følgje utviklinga Tverrfagleg samarbeid Familieforum: Familieforum er eit tverrfagleg samarbeidsmøte på systemnivå. Her er det mogeleg å drøfte enkeltsaker i mindre grupper. Dette er ein møteplass for faggrupper som har barn, unge eller familiar som målgruppe. Møteplassen skal vere eit fora for å legge til rette for god samhandling mellom faggruppene. Faggruppene som deltek: helsestasjon /skulehelsetenesta, PPT, barnevern, psykisk helseteam (inkl. ruskonsulent),konsulent for funksjonshemma, ungdomskontakt og oppvekst. BUP deltek på forumet fire gonger i året. Leiande helsesøster er leiar for forumet. Alle har ansvar for å melde inn saker. Føremålet med forumet er bla: Drøfte tverrfaglege problemstillingar(t.d. rus, psykiske plager, åtferd) Informere kvarandre om kva som skjer eller er planlagt framover i dei ulike instansane Utvikle felles strategi i høve til ulike problemstillingar Planlegge felles deltaking på kurs Gi innspel til kompetanseplan Intern kompetanseheving Samhandlingsgruppa/Koordinerande eining (SG/KE) Samhandlingsgruppa er eit organ for samhandling, koordinering og rådgjeving. Konsulent for funksjonshemma har rolla som koordinator, med ansvar og oppgåver som ligg til denne funksjonen. Faste medlemmar i samhandlingsgruppa er: helsesjef, leiar i Luster sjukeheimsteneste, leiar for Luster heimeteneste, leiar psykisk helseteam, leiar for Side 12 av 37

271 helsestasjonen, leiande fysioterapeut, konsulent for funksjonshemma, leiar for ATS og ergoterapeut. Status, individuell plan (IP) og trong for IP er fast sak på møta. Leiande fysioterapeut er leiar for gruppa, og kallar inn møta og skriv referat. Fast møtetid er første onsdag kvar månad. Ved behov blir leiar for NAV, PPT, ruskonsulent og rådmann kalla inn HSP møter: Tverrfagleg møte i skular og barnehagar. Deltakarar er rektor/styrar, aktuelle lærarar, helsesøster, PPT og barnevern. Fast møteplan, ulik hyppigheit etter størrelse på skulen/barnehagen, 3-6ggr i året. Tema er aktuelle problemstillingar knytt til t.d. åtferd, fråvere, evt. andre bekymringar ein har i høve barn. Anonyme drøftingar eller med samtykke SLT Politiråd Leikanger, Luster og Sogndal Kommunane Luster, Leikanger og Sogndal har etablert eit regionalt SLT Politiråd (SLT = Samordninga av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak). SLT er ein modell for samordning og ikkje eit aktivitetsprogram. Målet er å få meir ut av allereie i gangsette tiltak ved at forskjellige sektorar støttar og utfyller kvarandre sitt arbeid. Særleg fokus: barn og unge. Organet er eit samarbeid mellom dei tre kommunane, der kvar kommune har ei undergruppe/arbeidsgruppe lokalt. Organet er forankra i kvar kommune ved ordførarane og representant(ar) frå administrasjonen, og politiet ved regionlensmann. Det er avtalt å halde 4 møter i året og det har etter kvart blitt eit godt organ for informasjonsutvikling mellom politi og kommune. Referata frå møta er offentlege Folkehelseråd Med grunnlag i oppfølging av samhandlingsreforma og Lov om folkehelse har kommunen etablert folkehelseråd. Det er eit organ for deling av informasjon og drøfting av utfordringar, samt rådgjeving i høve planar og tiltak på kort og lang sikt. Folkehelserådet dekker funksjonen som lokalt SLT politiråd. Faste medlemmar er ordførar (leiar), rådmann/ass. rådmann, lensmann i Luster, folkehelsekoordinator, leiar oppvekst, helsesjef, leiar NAV, leiar Sogn barnevern og leiar eigedom. Dette fungerer etter intensjonen Foreldresamarbeid tverrfagleg samarbeid skule. Skulane har fått tilbod frå politiet om samarbeid i høve til førebygging. Det er svært positivt. Sjølv om undersøking syner gode resultat for Lustraungdomen, er det viktig å være i forkant. Skulane har pr. i dag tverrfaglege tema-møter om rus. Det bør gjerast vurdering av om desse møta skal skje tidlegare enn 9. trinn, som er aktuelt for nokre pr. i dag. Det er viktig å bruke lokal kompetanse og lage eit godt opplegg som ligg i skulane sitt årshjul. Side 13 av 37

272 Ungdomskontrakt Tilbod til ungdom mellom 15 og 18 år som har begått ein eller fleire straffbare handlingar. Tilbodet er alternativ til straffeforfølging når lovbrotet er skadeverk, mindre grov voldskriminalitet, vinningskriminalitet og bruk av narkotika. I staden for straff vil reaksjonen vere påtaleunnlating med vilkår. Det betyr at straffbare tilhøve ikkje vil kome på ein ordinær politiattest ved fullført kontrakt. Det er ein skriftleg avtale mellom ein ung lovbrytar og dens føresette, politi og kommunalt hjelpeapparat OT- tenesta Oppfylgingsteneste for ungdom som ikkje søker vgs., ikkje tek i mot skule/læreplass og eller sluttar på vgs eller læreplass i løpet av opplæringstida. Det er fylkeskommunen som har hovudansvaret for OT; men tenesta bygger på eit samarbeid mellom ulike instansar som har ansvar for ungdom. OT samarbeidar med rådgjevarar og lærarar i vgs og ungdomsskule, opplæringskontor, PPT, NAV, helse Rusrelaterte førebyggingstiltak Luster kommune har dei seinare åra hatt mange gode tiltak innanfor rusførebygging. Tiltak vil ofte måtte endrast grunna nasjonale satsingsområde, nye/endra læreplanar osv. For å unngå at det vert for mange like tiltak «lag på lag», har nokre blitt avslutta eller vidareført i andre former Aktivitetstilbod Luster er ein stor geografisk kommune som har mange bygder med kvar sine særpreg og der kvar har sine ulike treffpunkt og lag og organisasjonar. Tradisjonelt har det vore viktig å satse på aktive nærmiljø og bygder ved å oppretthalde skular og barnehagar. Ein oversikt over aktivitetstilbod og møteplassar i bygdene i Luster kommune viser eit stort tilbod og mangfald. Luster har mange tilbod til born og unge: Kulturskule, Luster danseverkstad, Sogn skisenter, MENU, Lustrabadet, i tillegg til eit rikt lag og organisasjonsliv og fleire ungdomsklubbar. I fleire bygder er det gode nærmiljøanlegg for born og unge til å driva med eigenorganisert fysisk aktivitet. Skular og samfunnshus vert nytta både til organisert og uorganisert aktivitet. Forsking syner at på vidaregåande nivå er den uorganiserte aktiviteten viktig. Meir omtale om sosialt miljø i Luster kan ein lese i dokumentet Folkehelseoversikt Friskhuset Det er i 2015 gjennomført eit prosjektarbeid med vurdering av tiltak for førebyggjande folkehelsearbeid i kommunen. Prosjektgruppa har målsetjing om realisering av Friskhuset i yrkesskulebygget. Nytt dag dagsenter, trenings-senter, ny organisering av Frivillingsentralen er dei sentrale målsetjingane Ungdomskontakt Ein har tilsett ungdomskontakt i 50% stilling. Stillinga har som viktigaste oppgåve å samarbeide med lag og organisasjonar for å kunne tilby barn og unge attraktive rusfrie aktivitetar og møteplassar Luster danseverkstad Side 14 av 37

273 Luster danseverkstad blir drifta av og for barn og ungdom i Luster kommune. Dans er ein plass for alle. Eit flott tilbod for fysisk aktivitet, fellesskap. Spreiing av glede, gode holdningar og verdiar. Sidan oppstart i 2006 har frivillig ungdom vært unginstruktørar og gitt hundrevis av barn og unge danseglede i sine lokalmiljø i Luster. I tillegg til å være utøvande dansarar, unginstruktørar og koreografar, jobbar instruktørane bevisst med å vere gode førebilde for elevane. Instruktørane har dansetilbod i Gaupne, Hafslo og Luster. Ny instruktørgruppe er under opplæring og det var om lag 60 barn både vårsemester og haustsemester som var med i ME`N`U ME`N`U er ein aktivitetsklubb for og med ungdom mellom år i Luster kommune. ME`N`U har aktivitetstilbod annan kvar fredag frå september til juni. ME`N`U er eit rusfritt tilbod til ungdomane som gir dei ein sosial møteplass. I tillegg arrangerer dei ulike fysiske aktivitetar som for eksempel: kveldskøyring i skitrekket, kveldscup i idrettshallen og danse kurs på ungdomshuset. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom Luster kommune, Frivilligsentralen, kyrkja i Luster og ungdommens kommunestyre. Det er foreldre som stiller som vakter på aktivitetskveldane. Det har vore innom ungdommar på klubbkveldane annakvar fredag. Størst deltaking er det ved aktivitetar som kveldsope skitrekk og open idrettshall Fritidsklubbar: Det er fritidsklubbar som har inngått partsavtale med Luster kommune på Hafslo og i Jostedal. I Gaupne er det ME`NÙ med partsavtale. I dei andre bygdene er det ulike møtearena for ungdom. Hauk på Hafslo har ikkje vore i drift i år, m.a. på grunn av ombygginga ved skulen. Det vil truleg kome ny søknad til hausten Regionalt nettverk for ungdomsarbeidarar Nettverket er ei samarbeidsgruppe med representantar frå kommunane i Sogn. Overordna mål med nettverket er erfaringsutveksling og kompetanseheving blant ungdomsarbeidarar. Nettverket skal spesielt arbeide for å styrke kommunane sitt førebyggande arbeid. Nettverket skal òg væra ei prosjektgruppe i utvalde prosjekt Nattuglene Nattuglene er eit interkommunalt samarbeid. Nattuglene er foreldre og andre frivillige vaksne som er ute i gatebilde i Sogndal på fredagar, laurdagar, og ved andre større arrangement. Det er også nattugler ved store arrangement i Gaupne. Dei spelar ei sentral rolle i kriminal- og rusførebyggande arbeid. Årleg informasjon og rekruttering på foreldremøte ved lensmann og ungdomskontakten. Det har vore bra rekruttering av nattugler, og det ar ordførarane stiller opp natt til 1. mai har gjev ein god signaleffekt. Dette å berre vera tilstade har vist seg å vere nyttig. Ein er nattugler for alle, men har fokus på ungdommen. Justisministar deltok 1. mai for tre år sidan. Frivilligsentralen er sekretariat og det fungerer godt. Økonomien er god og ein får støtte av fleire bankar og kommunar Ungdata Kommunen har vore med i ungdomsundersøking i regi av fylkeskommunen ( ). Denne er no avslutta og som del av folkehelselov i samband med å skaffe oversikt over helsetilstand i befolkninga vil kommunen starte med Ungdata sin spørjeundersøking Side 15 av 37

274 frå Datamateriell frå Ungdata blir lagt inn i ein nasjonal database. Nøkkeltal og rapportar er offentlege og blir publisert på Ungdata sine heimesider der vi kan samanlikne eigne resultat med andre kommunar. Statistikk frå Ungdata vert og brukt som indikatorar i folkehelseprofilane for kommunane Transport for ungdom mellom og busett i Luster. Det er framleis eit ope tilbod. Fylkeskommunen løyver midlar, og det vart løyvd pengar i fjor. Det må søkast på nytt i år og kommunen har no fått invitasjon til å søka. Frist for søknad er innan april og svar blir gitt i løpet av mai. Når økonomisk råme er klargjort er det opp til Ungdomen sitt kommunestyre (UK) korleis dei organiserer tilbodet Vaktverksemd ved festførestellingar: Ny forskrift pålegg dei som har ordensvakter å ha vakter som fyller kravet til utdanning/kompetanse. Dvs. at det blir stilt krav til at ordensvakter innehar naudsynt kompetanse, jf. Forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften Frivillige organisasjonar: Det viktige arbeidet lokalsamfunnet utfører, td. Idrettslaga, Røde Kors, korpsa, 4H Tiltak grunnskule Rusførebygging er ein del i undervisninga i religion, naturfag, samfunnsfag og norsk. Der er det som mål at elevane skal kunne gjere greie for korleis bruk av rusmidlar kan føre til helseskader og drøfte korleis den enkelte og samfunnet kan førebygge helseskadane Læreplanen Læreplanen seier fylgjande om dette området: Naturfag: «Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort (opplegg med helsestasjon/prest i 10. klasser) Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon frå ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Samfunnsfag: Beskrive utvikling og konsekvenser av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel KRL: Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofil og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.» Side 16 av 37

275 Pr. i dag har skulane fleire tiltak inne enn det læreplanen pålegg. Tiltak varierer litt ut frå kompetanse me har tilgjengeleg til eikvar tid og kva kurs/tilbod som er aktuelt når det gjeld tema Ungdomstrinnsatsinga Motivasjon og meistring for betre læring.( ) Dette er eit førebyggande tiltak som byggjer på NY GIV ( ), men omfattar alle tilsette og alle elevane Målsetjinga er auka motivasjon og meistring i ungdomsskulen (Meld.ST.22) for å redusere fråfall i vidaregåande skule. Dei grunnleggjande ferdigheitene i lesing, skriving og rekning skal styrkast. Klasseleiing er og eit satsingsområde. Ungdomstrinnsatsinga rettar seg mot alle elevane, og kommunane og skulane vel eit av fire satsingsområda som dei vil arbeide særleg med. Tiltaket er skulebasert og omfattar skulen, med leiing og alle tilsette og organisasjonsutvikling står sentralt for å få til meir praktisk, relevant og variert undervisning. Det er tett samarbeid med Høgskulen, som er ute på skulane. Utviklingsarbeidet skal gje auka læringsutbyte for elevane Pals: PPT har medverka i høve opplæring i PALS. Det er eit forsøk over tre år som to skular prøver ut og som tek sikte på å førebygge problemutvikling og fremme eleven sin sosiale og skulefaglege kompetanse Olweusprogrammet: Olweusprogrammet er eit haldningsskapande arbeid mot mobbing og dårleg sosial åtferd og arbeid for auka kompetanse. PALS/Oleweus: Hafslo barne- og ungdomsskule har Pals, medan dei andre skulane fylgjer det mobbeførebyggjande programmet Olewus. Det er nettverk knytta mot dette arbeidet, og kommunen har ein koordinator som styrer dette. Gjennom undersøkingar kan ein fylgje desse programma og evaluere nytteeffekt. Rapport om «Forebyggende innsatser i skolen» syner at begge desse programma vert vurdert å tilhøyre kategori 3: Program med dokumenterte resultat. Komiteen merkar seg at Pals og Oleweus er to ulike program. Kunne det vurderast om programma kunne vore samkøyrde, om det hadde vore ei betre løysing å ha like program på skulane i Luster.? Samarbeidspartar: Skulane samarbeider tett med PPT. Skulane samarbeider med Sogn barnevern, helsestasjonen, BUP, samt tverrfagleg team som er samansett av personar frå helse, sosial og psykisk helse. Det er samarbeid med folkehelsekoordinatoren når det gjeld førebyggande arbeid. - Tidleg oppdage problem hjå unge, og vurdere tiltak som kan setjast inn for å hindre utvikling av skadelg åtferdsmønster Psykisk Helseteam/ Kommunepsykologen. Psykisk Helseteam arbeider både førebyggjande og behandlande. Kommunepsykolog i heis stilling gjev klar styrking av tilbodet til menneske med psykiske problem og/eller rusmiddelproblem. Det skal leggjast vekt på barn og unge, særskild dei som står i fare for å falle ut av, eller har falle ut av skulen. (Sjå vidare avsnitt om oppfylging/rehabilitering) Side 17 av 37

276 2.9. Tiltak helse Helsestasjonen/skulehelsetenesta Helsestasjonen/skulehelsetenesta har stor merksemd på førebyggjande og helsefremjande arbeid både psykisk og fysisk. Sentrale i dette arbeidet er å oppdage tidleg og tidleg innsats. Helsestasjonen/skulehelsetenesta har i utgangspunktet eit førebyggjande perspektiv i all aktivitet, også når det gjeld rusproblematikk. Rus er fast tema ved. 1. svangerskapskonsultasjon hjå jordmor, og ved 1.ste heimebesøk etter fødsel, av helsesøster. Ved behov ved seinare konsultasjonar. Helsesøster har fast heimebesøk til alle nyfødde. I skulehelsetenesta er rus tema i samlivsundervisninga i 10 klasse, elles etter forespørsel frå den enkelte skule/lærar. Helsestasjonen og skulehelsetenesta har fokus på kva som har verknad på barn, unge og dermed er det også viktig kva som skjer elles i familien. Det som rammer dei vaksne, vil ha påverknad på barna deira. Ein har som mål å støtte foreldre til å vere trygge, gode foreldre, for dermed å kunne bygge trygge barn. Ein veit at rus og psykiatri kan vere med å forrykke dette samspelet, med påverknad av vidare utvikling. Helsestasjonen og skulehelsetenesta for barn og familiar vil vere med å kunne førebygge problem, fange opp problemstillingar tidleg, og dermed frå sett inn tiltak tidleg, samt støtte foreldre i å handtere utfordringar sjølv. Dette skjer ved tidleg kontakt med gravide og ved kontakt gjennom heile barne- og ungdomsalderen. Dette kan skje ved slike tiltak: Tematisere avhengigheit, enten det gjeld rus eller spel. Fast tema ved fleire kontaktar på Helsestasjonen og ved skulestart. Foreldrerettleiing ved behov. Delta i skulen, tverrfagleg, t.d. med politi, ruskonsulent. Tiltak retta mot både foreldre og barn. Foreldremøte årleg med felles program for alle skular i kommunen Helsestasjon for ungdom Luster helsestasjon har kvar onsdag ettermiddag open dør helsestasjon for ungdom på helsesenteret. Målgruppa er ungdom i alderen år som bur eller går på skule i Luster kommune. Tilbodet er gratis. Rus er tema etter behov Tiltak som politiet har relatert til rusførebygging Rusgranskinga gjennomført av politiet i 2015: Undersøkinga er ei gransking for ungdomsskular/vidaregåande i Vik, Leikanger, Sogndal og Luster der 627 elevar har svart på spørsmål. 52% er gutar og 48% er jenter. Den er gjennomført i 8., 10. klasse og 1 og 3 kl. på VGS (både under og over 18 år). Kartlegging av korleis ungdom i bygdene Sogndal, Kaupanger, Gaupne, Hafslo, Leikanger og Vik svarar på spørsmål om skule og fritid, nære relasjonar, sjølvkjensle og forholdet til rusmiddelbruk. Generelt viser ikkje resultata påfallande forskjellar frå andre undersøkingar. Kjønn spelar ei rolle særlig med omsyn til typen alkoholhaldig drykk (rusbrus, øl, brennevin vin), men også i høve sjansen for å bruke reseptmedisin. Jentene har eit dobbelt så høgt forbruk av medisin som gutane. Utviklingstrekk: - Det store bildet er særs bra. Side 18 av 37

277 - Ungdom drikk litt mindre. - Tilgang er lett; 79% svarar at dei får hjå venner, 21% kjøp i butikk og 10% får hjå foreldre. - Fleire heimeåleinefestar; endra arena. - Obs auke i høve mobbing; sosiale media/nettmobbing. Politiet er på tilbodssida ynskjer å presentere undersøkinga på alle skulane på foreldremøta samt i dialog med elevane. Fokusområde er: Alkohol, narkotika og mobbing. Sist, men ikkje minst er det eit viktig spørsmål om rusbruk i Sogn og Fjordane fylke er på same, høgare eller lågare nivå i samanlikning med resultat i Noreg elles. Her viser data at rusbruken i Sogn ligg under gjennomsnittet nasjonalt. Dette gjeld både for vidaregåande skule og ungdomskulane Blås Grønt: Dette er eit tiltak i regi av Ungdommen sitt kommunestyre til ungdomane i Luster kommune. Blås Grønt har UK på eige initiativ prioritert som ein fast aktivitet natta til 17. mai. Mellom dei som vert registrerte, og som har blåst grønt, vert det trekt ut premiar. Komiteen vil føreslå at tiltaket Blås Grønt bør vurderast til å gjelda for andre arrangement i staden for eller i tillegg til 1. og 17. mai. Kunne det t.d. ha vore ein aktivitet i Parken på Lustrabalder? Tiltak i høve rusmisbrukarar Behandling/oppfylging Ein vil ha fokus på å tilby rusmisbrukarar og deira pårørande eit heilskapleg og relevant tilbod. Dette ved å bl.a. ha individuell plan på plass når det er trong for samansette og koordinerte behov (dersom brukaren samtykker til det), jf.» Lov om kommunale helseog omsorgstjenesten 7-1» og «Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-5 Eit viktig ledd i behandlinga er ei individretta tilnærming til kvar enkelt brukar. Individuelle samtalar har auka. Ruskonsulenten brukar motiverande intervju (MI), «mentaliseringsbasert» terapi (MBT), løysingsfokusert tilnærming (LØFT) og bygging av tillit til å meistre (BAM) som metode, men understrekar at relasjonsbygging er eit viktig ledd i behandlinga. Oppfølging kan bestå av: Individuelle samtalar, råd, rettleiing, motivasjonssamtalar og tett oppfylging av den enkelte brukar. Det kan vere kartlegging av (behandlings) behov, kartlegging av (mis)bruk av rusmidlar, utgreiing av somatisk helsetilstand. Det kan vere par- samtalar, barn- og pårørande arbeid, hjelp til søknad om psykiatrisk / rus institusjon, oppfølging før, under og etter innlegging i institusjon. Viktig med kontakt/deltaking i samarbeidsmøter under opphald på sjukeheim. I tillegg kan det vere trong for rettleiing til f. eks legebesøk, NAV, arbeid/arbeidstrening og skule/studie Psykisk helseteam er ei tverrfagleg samansett gruppe. Organisatorisk er dei lagt under eininga helse. Teamet har ein leiar. Personalgruppa består av psykiatriske Side 19 av 37

278 sjukepleiarar, vernepleiar med vidareutdanning i psykisk helse, psykolog, erfaringskonsulent og treningsterapeut/aktivitør. Ruskonsulenten er ein del av teamet. Arbeidsområde: Førebyggande arbeid Oppfølging av kronisk sjuke brukarar Lågterskel tilbod til nye brukarar Kontakt med pårørande til psykisk sjuke og rusmisbrukarar EttervernRettleiing til andre instansar i kommunen Utvikling og drift av dagsenter/aktivitetstilbod til brukarane Drift av omsorgsbustader/ psykiatribustader Kriseintervensjonsteamet i Luster Kommune Psykisk Helseteam vitjar brukarane i heimen og gir eit tilrettelagt tilbod. Dei har også tilbod om samtalar på kontoret for dei som ynskjer det. Telefonkontakt er ein viktig del av kommunikasjonen med brukarane og deira familiar og pårørande. Psykisk Helseteam kjøper tenester i «Inn på Tunet», har tilbod om treningskontakt, samarbeid med fysioterapeut ( basalkroppskjennskap ), arrangerer KID kurs (kurs i å meistra depresjon) og samarbeider med helsestasjonen om tilbod på vidaregåande skule. Huset er ein møteplass i Gaupne (Nesgården) for sosialt samvær og aktivitet. Opningstider måndag og onsdag «Huset» er eit lågterskeltilbod for samtalar og aktivitetar, samt på «Bruvoll» er det eit eige butilbod. Teamet har eige tilbod om fysisk aktivitet med miljøterapeut/aktivitør. Leiar er koordinator i psykososialt kriseteam. Heile psykisk helseteam deltek etter behov Kommunepsykologen. Psykisk helseteam er styrka med kommunepsykolog i heil stilling. Statstilskot på pr. år vil delfinansiere utvidinga. Kommunen må finansiere resterande. Tidlegare leiar av PPT er gått inn i stillinga. I dette ligg ei klar styrking av tilbod til menneske med psykiske problem og/eller rusmiddelproblem. Det skal leggast vekt på barn/unge og særskild dei som står i fare for å falle ut av, eller har falle ut av skulen. Kommunepsykologen varetek kommunepsykologiske oppgåver i samarbeid med m.a. helsestasjonen, legane, psykiatriteamet, ruskonsulenten og Sogn Barnevern. Han er dessutan AKAN-kontakt Ruskonsulenten. Ruskonsulenten gjev eit individuelt tilpassa tenestetilbod til alle som har eit rusproblem. Fokus på førebygging, behandling og rehabilitering. Ruskonsulenten har samarbeid både innanfor eigen organisasjon, samt eksterne partnarar. Oppfølginga består av individuelle samtalar, heimebesøk, rettleiing, kartlegging, arbeid med familiar, koordinering og oppfølging på arbeids- og treningssenter. Tett samarbeid med interne og eksterne instansar. Ein har samarbeid med: Legane, NAV, spesialisthelsetenesta. Eks:psykolog, psykiater, fysioterapi, politiet, pårørande, kriminalomsorg i frihet KIF, denoffentlige tannhelsetenesta, interkommunalt barnevern, helsestasjon, oppfølgingstenesta Sogndal Vidaregåande skule (OT), Luster Treningssenter, lokale bedrifter/arbeidsgjevarar, ATS Arbeids- og treningssenteret og skulane. Side 20 av 37

279 Erfaringskonsulent Psykisk helseteam har for tida eit nytt prosjekt: Ei 80% prosjektstilling som erfaringskonsulent tilknytt ruskonsulenten. Målsetjinga er å få fleire personar med rusrelaterte problem ut i jobb og/eller meiningsfull aktivitet. Aktivitet og arbeidsmeistring er naudsynt for å få til gode betringsprosessar for denne brukargruppa. Med aktivitet meiner ein alt som kan auke livskvalitet for den det gjeld. Det førebyggjande arbeidet skal og prioriterast. Tiltaket medfører ei klar styrking av rusarbeidet i kommunen. Prosjektet er finansiert ved hjelp av Fylkesmannen Helsestasjonen Helsestasjonen samarbeider med ruskonsulenten i småbarnsfamiliar der det er rusproblem. Helsestasjonen har og samarbeid med fastlege og NAV rundt einskildpersonar med definert rusproblem NAV NAV sin innsats for å styrke arbeidsinkluderinga for personer med psykisk og/eller rusrelatert helseproblematikk, her ved ei rekke ulike arbeidsretta tilbod er prioritert. Å arbeide er ein grunnleggjande føresetnad for å kunne ta del i samfunnsfellesskapet. Arbeidet gjev det økonomiske grunnlaget for eit sjølvstendig liv, og har positive effektar på helse og livskvalitet. Tal personar med psykisk helse- og rus problem som står utanfor arbeidslivet, og dermed er avskåret fra desse økonomiske og helsebringande godene, er uforholdsmessig høg. Tilboda bygger på ei individuell tilnærming som skal styrke brukaren sine eigne ressurser og mogelegheter for deltaking i ordinært arbeidsliv. Høg grad av brukarmedverknad lar den enkelte deltakar få eit best mogleg tilbod tilpassa sitt behov. Brukarmedverknad sikrar aktive brukarar, og gir størst sjanse for vellukka arbeidsinkludering. Samarbeid med rustenesta og psykiatri er avgjerande for eit vellukka resultat. NAV samarbeider med, og yter bistand til, arbeidsgjevarar og tilsette slik at sjukmeldte med rusproblem kan kome tilbake til jobben sin. NAV deltek på dialogmøte 1 dersom det er ynskjeleg og har ansvar for å kalle inn til dialogmøte 2 ved behov. Dei disponerer tiltak som arbeidsretta rehabilitering og tilretteleggingstilskot m.m. Dersom personen ikkje har arbeidsgjevar, kan NAV kontakte bedrifter med tanke på arbeidspraksis, dersom det er hensiktsmessig i forhold til behandlinga. NAV unngår å formidle personar med eit aktivt rusmisbruk til praksis i ordinære bedrifter. Det er eit mål at tiltak frå NAV i kombinasjon med oppfølging frå andre deler av hjelpeapparatet, kan gi personen den hjelp han treng for å lukkast. Ruskonsulenten i psykisk helsetema har høve til møte på NAV Luster sine kontormøte den siste torsdagen kvar månad. Det er viktig for tenesta til brukar, at det er eit tett og heilheitleg samordna tenestetilbod. Individuell plan er eit verktøy som kan støtte opp under ein slik samordning og brukar sitt mål, dette ilag med tverfagleg samarbeidsmøte. Inntektssikring: Dersom det er dokumentert at rusbruken, under behandling, medfører helseproblem for personen, fysisk eller psykisk, kan vedkomande ha rett på sjukepengar eller arbeidsavklaringspengar. Andre kan ha rett på økonomisk stønad til livsopphald. Det gjeld personar som ikkje kan sørgje for seg sjølv gjennom arbeid eller ved å gjere gjeldande andre rettar som t.d. trygdeytingar. Sosialhjelp vert ytt ut frå ein individuell behovsvurdering og skal sikre livsnødvendige ting som mat, straum og bustad. Side 21 av 37

280 Høve til å skaffe og behalde eigen bustad Bustad til vanskelegstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltninga skal medverke til å skaffe bustader til vanskeligstilte personar som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser i bustadmarknaden. Alle innbyggjarar har ansvar å skaffe seg eigen bustad. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problem gjer at ein del har problem med å skaffe seg bustad eller behalde den. Målet med bustadsosial handlingsplan er at kommunen skal få eit godt styringsredskap for å møte behova til desse gruppene. Det har vore ei utfordring for nok bustader og bustadsosialt arbeid, i høve til budsjett, forvaltning og tiltak som ligg på fleire offentlege områder og etatar. Ein ser at personar med rusmiddelmisbruk lett hamnar i økonomiske vanskar, og at dette igjen går ut over betaling av husleige m.m. Følgjene kan være at ein mister husvære m.m. Ein ser også at personar med psykiatrisk sjukdom kan hamne i slike situasjonar. Dette er ikkje berre et økonomisk problem. Det er også kunnskap om korleis ein utfører viktige oppgåver i eigen bustad, motivasjon til å halde orden både i sjølve huset, og evne til å leve sitt liv slik at det ikkje er til sjenanse for naboar. Eit godt bustadsosialt arbeid vil få positive konsekvensar for måloppnåing innan arbeid, helse utdanning og integrering. Bustadsosial handlingsplan Bustadsosial handlingsplan er ein plan som handlar om bustader og butiltak for grupper som har vanskar med å skaffe seg eller behalde ein tilfredsstillande bustad på eiga hand. Bustadsosial handlingsplan vart vedteken i kommunestyret den 5. mars Det vil i 2016 bli arbeidd med oppfylging av handlingsplanen: Prioriterte tiltak er: Auka sirkulasjon i bustadmassen ved at fleire eig bustad «leige til eige» Leigekarar i kommunale bustader med ynskje og potensiale om å eige bustad, får tilbod om kjøp av bustaden der han bur eller i annan kommunal bustad. Startlån til fleire personar med lita innteningsevne. Kommunen kan ta ut auka risiko og med dette tildele fleire startlån. Utarbeide nye retningsliner for bustadsosiale arbeid i tråd med sentrale føringar som skal sikre at økonomiske verkemiddlar, tildeling av tenester og bustad blir sett under eitt ved tildeling. Samarbeide aktivt med privat leigemarknad. Housing First er ein modell som har gjeve gode resultat i det bustadsosiale arbeidet. Modellen byggjer på prinsipp og valfridom og brukarmedverknad til type bustad og oppfølging. Bustad er ein menneskerett, og det gjeld og for menneske som har problem med rus og/eller psykisk helse. Tillit til at deltakar veit best kva som er bra for seg og styrkar opplevinga av å ta styring over eige liv. Auka ansvarsfølelse og ynskje å ta vare på heimen kan vere ein konsekvens. I dette ligg å bli integrert i ordinære bumiljø, i eit ordinært nabolag utan opphoping av andre i same situasjon. For å få eit differensiert tilbod og fukus på å bli integrert i ordinære bumiljø vil ein sjå nærare på modellen Housing First og jobbe for å innføre prinsippa i modellen. Side 22 av 37

281 og skal sikre livsnødvendige ting som mat, straum og bustad. Tilskot til etablering/tilpassing. Bustadtilskot et skal medverke til etablering i eigen bustad for vanskelegstilte på bustadmarknaden. Tilskotet skal og sikre at vanskelegstilte kan bli buande i ein eigen bustad. Det kan og søkjast om tilpassing til bustad dersom nokon i husstanden har nedsett funksjonsevne og har særskilte behov for å gjere bustaden betre eigna. Startlån Husbanken gjev lån til kommunen for vidare utlån til enkeltpersonar. Startlån skal syte for at personar med langvarige bustadfinansieringsproblem kan skaffe seg ein eigna bustad og behalde denne. Føremålet med startlåner er at det skal bidra til gode løysingar for vanskelegstilte på bustadmarknaden slik at desse kan få eit tryge og godt buforhold. Bustønad Bustønad er ei statleg økonomisk støtteordning for dei som har høge bu-utgifter og låg inntekt Økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving til vanskelegstilte. For perioden vart det tilsett ei prosjektstilling som for Luster utgjorde om lag 33 %. Målet er å hindre fattigdom hjå barn og deira familiar, samt auke kompetansen i kontora. Prosjektet vart vidareført i 2015 med ein eigenandel frå kommunen. Tiltaket vert vidareført som ei fast 100% stilling mellom Luster og Sogndal. Leikanger kjøper ev. tenester etter behov Politiet «Bekymringssamtalen»: Dette er tiltak retta mot ungdom i alderen år. Samtale med ungdom anten åleine eller saman med foreldre. Hensikta er å bryte ei negativ utvikling i høve til rus og/eller kriminalitet Dette er et nytt tiltak frå Sogn barnevern Barnevernet har av og til saker der foreldre har rusproblem. Men det er ikkje hovudproblemet som barnevernet arbeider med. Stort sett all oppfylging når det gjeld rus går gjennom fastlege eller ruskonsulenten i kommunen. Ved behov blir ruskonsulenten kopla inn for samtale/rusmiddeltesting Handlingsplan i høve Lov om kommunale krisesentertilbod Luster kommune har eit tilbod til utsette for vold/rus og det gjeld begge kjønn. Dette tilbodet blir levert av Krisesenteret i Florø. Luster kommune har sett av kr ,- til dette for Det er og kjøpt tenester frå senter for seksuell vold som er plassert på Sys-lkl i Førde. Dette blir brukt ved overgrep. I tillegg tilskot til senter mot inscest. Dei gjev informasjon og støtte til dei som har vore utsette for dette. Kommunelegen si erfaring er at dette fungerer godt som tilbod til dei det gjeld. Vi er for små til å byggje opp eigne tilbod. Side 23 av 37

282 3. Alkohollova sals- og skjenkeløyve for alkohol 3.1. Sal av alkohol - Alkohollova 3. Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4,75 volumprosent alkohol - til forbrukar mot vederlag for drikking utanfor salsstaden. Sal kan berre gjevast på grunnlag av løyve og slikt mynde ligg til Formannskapet. Kommunestyret har vidaredelegert til formannskapet. Løyve kan tildelast daglegvarebutikkar, samt butikkar i tilknyting til kjøpesenter og/eller bensinstasjon Skjenking av alkohol Skjenkeløyve Alkohollova 4 Med skjenking meinast sal av alkoholhaldig drikk for drikking på staden. Skjenking kan berre skje på grunnlag av løyve, mynde ligg til Formannskapet Generelt løyve for servering av brennevin, vin og øl kan tildelast: hotell og andre overnattingsverksemder restaurantar og andre serveringsverksemder der kommunen meiner at staden sin karakter tilseier at brennevinsservering kan forsvarast restaurant i kjøpesenter etter at butikkane er stengde, fredag, laurdag etter kl , samt to dagar i julehelga og to dagar i vekedagar til slutta lag Generelt løyve for servering av vin og øl kan tildelast: serveringsstader med annan karakter enn restaurantar pubar ferjer og båtar i chartertrafikk pensjonat og mindre overnattingsverksemder utandørs-serveringsstader 3.5. Ambulerande skjenkeløyve alkohollova 4-5: Løyve til servering av brennevin, vin og øl i slutta lag 3.6. Løyve for ein enkelt bestemt anledning kan tildelast: Verksemder som har serveringsløyve Rådmannen kan i spesielle høve gje løyve i kommunale bygg. Side 24 av 37

283 Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter Serverings- og drikkeforbod 8-9: Alkoholservering utan løyve ledd. Det er forbod mot å drikke eller servere alkohol med mindre det føreligg løyve til dette, og sjølv om dette skjer utan vederlag: 1. i lokale med der det blir drive serveringsverksemd 2. lokale som til vanleg er ålment tilgjengeleg for det offentlege 3. i forsamlingslokale eller andre felleslokale 4. på anna stad der offentlege møter, festar, utstillingar eller andre tilstellingar finner stad 5. på gate, torg, veg, i park eller på anna offentleg plass 6. på skip, fly, tog, buss eller annan innanriks transportmiddel for ålmenta. På stader som nemnd i første ledd, må heller ikkje eigar eller annan ansvarleg oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol. Forbodet mot drikking og servering av alkohol i lokale som nemnd i første ledd nr. 1,2 og 3 gjeld ikkje når eigar, leigar, drivar eller tilsett disponerer lokala til eige bruk i slutta selskap. Forbodet mot drikking og servering av alkohol i lokale som nemnd i nr. 2 og 3 gjeld heller ikkje når lokalet vert leigd eller lånt ut til privatperson for ein enkelt bestemt anledning til slutta selskap. Det vil sei: Privatpersonar som leiger/låner eit lokale kan servere alkohol utan løyve ved særskilt løyve og ved slutta lag. Lova sitt utgangspunkt er at all servering av alkohol mot vederlag krev løyve, medan servering utan vederlag (når ein spanderer) normalt er tillat utan løyve. Det er kun tilgang til alkoholservering utan løyve ved slike private arrangement når utleigar/lånar eller hans/hennar representantar ikkje er involverte i arrangementet på nokon annan måte enn å stille lokalet til rådvelde, og der leigetakar bringar med sine eigne drikkevarer. Dersom utleigar/utlånar står for innkjøp eller servering av mat eller drikke, vil det krevje løyve, sjølv om dette blir gjort utan vederlag. Det krev også løyve dersom eit utanforståande firma står for innkjøp eller servering av både mat og alkohol. For at alkoholserveringa skal kunne skje utan løyve må dei alkoholhaldige varene alltid skaffast av privatpersonen sjølv på same måte som ein hadde gjort ved ein fest heime. Hensikta er å gje privatpersonar høve til å ha arrangement som eit privatselskap/fest, der eiga stove blir for lita og det er trong for eit større lokale Definisjon på slutta lag Med slutta lag meinast at det allereie før skjenkinga startar, er danna ein slutta krets av personar, som samlast for eit bestemt føremål i eit bestemt lokale på skjenkestaden. Det er ikkje tilstrekkeleg at ein før skjenkinga har skrive seg på ei liste eller kjøpt billettar. Klubbar t.d. med avgrensa medlemskap blir ikkje rekna som slutta selskap. I tvilstilfelle må kommunen, etter skjønn, avgjere om eit selskap kan reknast som slutta selskap i alkohollova sin forstand. Kretsen av personar må ikkje vera open for utanforståande. Side 25 av 37

284 Deltakarane må ha ei eller anna tilknyting til den eller dei som inviterer til selskapet. Vanlegvis må initiativet kome utanfrå, ikkje frå skjenkestaden. Det hjelp ikkje at tal gjester er avgrensa, eller at arrangementet i innbydinga eller i avertissement er omtala som slutta selskap. Vanlege medlemsmøter i ei foreining vil ikkje oppfylle lova sitt krav til slutta selskap. I følgje lova vil eit slutta lag vere avhengig av korleis ein inviterer til selskapet. Ein person kan for eksempel invitere venner til eit selskap i slutta lag, men viss vennene igjen inviterer andre med seg til selskapet (venners venners selskap) blir det ikkje å rekna som slutta lag. Det skal peikast ut ein styrar som er ansvarleg for løyvet jf. 1-7c første ledd. Det er ikkje krav om bestått kunnskapsprøve. Det er ikkje krav om at det skal hentast inn uttale frå politiet og NAV før løyve vert gitt Definisjon på" offentlege» samfunns- og ungdomshus" Lokale der det er forbode å drikke eller servere alkohol utan løyve. Ålment tilgjengelege lokale som er eigd eller leigd, eller vert drive av private eller offentlege organ og der ålmenta vanlegvis har tilgang f.eks rådhus samfunnshus, teater, kino, utstillingslokale, danselokale, spelehallar, forretningslokale. Forsamlingslokale og andre felleslokale som er eigd eller vert drive av private organisasjonar, verksemder, foreningar o.l. Lokala er offentlege sjølv om dei kun er rekna med til eige bruk og sjølv om dei til vanleg berre er tilgjengelege for medlemar eller andre tilknytta personar. Ålment tilgjengelege tilstelningar. Alle typar tilstelningar som er opne for ålmenta, uavhengig av kor desse finn stad, f.eks konsertar, festivalar, opne messer og tivoli Inndraging Kommunen har rett til inndraging av løyve ved følgjande brot på alkohollova/kommunale retningsliner: Skjenking utover skjenketid Skjenking til rusa personar Skjenking av mindreårige Narkotikamisbruk Ikkje levert omsetjingstal i rett tid Ikkje betalt løyveavgift i rett tid Andre vesentlege brot på alkohollova Sanksjonsreglement Prosedyre og tiltak skal setjast i verk overfor sals og skjenkestader som ikkje driv i samsvar med alkohollovgjevinga, andre relevante lover og kommunale retningsliner for alkoholomsetnaden: Dersom alkoholkontrollørane etter kontroll meiner å påvise brot på Side 26 av 37

285 alkohollova/kommunale retningsliner ved sals eller skjenkestad, skal kontrollørane skrive utfyllande, detaljert rapport til kommunen. Administrasjonen sender gjenpart av rapporten til den aktuelle sals eller skjenkestade og ber om merknader og/eller kallar inn til samtale for å klargjere dei faktiske tilhøva. I samtalar skal sals- eller skjenkestaden gjere greie for korleis dei vil syte for at eventuelle brot på alkoholloven/ kommunale retningsliner ikkje skal skje i framtida. Dersom det er påvist klare lov- eller regelbrot, skal administrasjonen ved fyrste gongs tilfelle sende skriftleg åtvaring til den aktuelle verksemda. Formannskapet skal bli orientert om saka. Dersom det er påvist klare lov- eller regelbrot trass i tidlegare åtvaring, skal det fremjast sak om inndraging av sals og skjenkeløyvet for Formannskapet. Dersom lov- eller regelbrotet etter administrasjonen si vurdering er av særs alvorleg karakter, skal det fremjast sak til Formannskapet om inndraging av sals eller skjenkeløyvet middelbart. Ved lov- eller regelbrot av alvorleg karakter, har administrasjonen fullmakt til å trekke sals eller skjenkeløyvet attende, med verknad straks fram til Formannskapet har fått saka til handsaming Sal- og skjenketider for Luster (jf. alkohollova 3-7) Salstider: Eiga forskrift for Luster kommune - i verksett På vanlege kvardagar mellom kl og kl På dagar før søndag- og helgedagar mellom kl og kl Skjenketider: Luster kommune har utvida skjenketider - eiga forskrift - sett i kraft Skjenking av brennevin skal vere avslutta kl Skjenking av vin og øl innandørs skal vere avslutta kl Skjenking av vin, øl og brennevin utandørs skal vere avslutta kl , men formannskapet har fullmakt til å tillate felles skjenketid ute og inne der det ligg til rette for det. Det må vere ei restriktiv handsaming av søknadene som kjem inn. Kvar søknad skal handsamast individuelt. I sak nr.198/08 valde formannskapet å vurdere søknader ut frå fylgjande kriterium dersom skjenkeverksemder søkjer om utvida skjenketid på sitt utandørs område: 1. Sjenanse i høve til naboar. Her vert avstand og lyd vektlagd. 2. Direkte innsyn frå trafikkareal eller område der folk ofte ferdast Kontroll. Nye krav frå til kontrollørar og kontroll av skjenkestader. Kommunen har med heimel i alkohollova ansvar for kontroll med utøving av kommunalt Skjenkeløyve. I følgje kommunen sitt delegasjonsreglement er Formannskapet kommunalt kontrollutval. Kontroll av sals og skjenkestader blir gjennomførde av innleigde kontrollørar. Side 27 av 37

286 Det er frå innført strengare krav til kommunane sin reaksjon ved brot på alkohollova, og auka krav til kommunen sin kontroll med løyva. Til saman skal desse endringane sikre eit tryggare uteliv. Det blir stilt krav om at kontrollørar må ha dokumentert kunnskap om alkohollova og forskriftene. I tillegg er det innført krav om at kontrollar skal gjennomførast med minst 2 kontrollørar ved kontroll av skjenkestader. Alkoholforskriftene kapittel 9 Kontroll med sals- og skjenkeløyve Gebyr. Auka gebyr for sal og skjenking. Gebyra er auka med 5% fordi skjenkekontrollane skal utførast med to kontrollørar. Alkoholforskrifta Prikktildelingssystem. Nye reglar om prikktildeling tredde i kraft , og kommunen vil vere plikta til å tildele sals- og skjenkestader eit bestemt tal prikkar ved regelbrot. 12 tildelte prikkar i løpet av to år vil føre til standardreaksjon på inndraging av løyvet i ei veke. Jf. Alkoholforskriftene kapittel 10 - Inndraging av sals- og skjenkeløyve Enklare regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve. Kommunen kan no avgjere at gjeldande sals- og skjenkeløyve skal gjelde vidare, utan at det er naudsynt for løyvehavar å søke om fornying for dei neste 4 åra. I staden for krav om fornying, kan kommunen endre eller fastsetje nye retningsliner og vilkår for løyve i same utstrekning som ved handsaming av nye løyve. Ein føresetnad for å fatte vedtak er at kommunen har føreteke ein gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalet. for eks. i samband med revidering av Ruspolitisk handlingsplan jf. Alkohollova 1-6 nytt 3dje og 4de ledd. Side 28 av 37

287 4. Rusfeltet i Luster kommune vidare framover. ( ) Lokale målsetjingar Hovudmålet Hovudmål for Luster kommune sin ruspolitikk er å redusera dei samla rusmiddelskadane og den belastning alle typar rusmisbruk fører med seg. Ein skal ha særskilt fokus på førebyggande arbeid retta mot ungdom. Delmålet Vere god på koordinering og fagleg oppfølging av kommunen sitt førebyggande rusarbeid. Ansvarleggjering av foreldre/føresette som den viktigaste aktør i rusførebyggande arbeid. Heve den gjennomsnittlege debutalder for alkohol. Ingen foreldre/føresette gjev alkohol til barn og unge under 18 år. Motverke narkotikabruk og dopingbruk, eksperimentering og rekruttering, særleg blant barn og unge under 18 år. Motverke alkoholmisbruk. Ta i bruk Ungdata som verktøy for å få best mogleg faktagrunnlag og med det meir målretta førebyggande arbeid. Drive godt førebyggande arbeid frå barnehage til og med vidaregåande skule. Arbeide aktivt for gode informasjons- og handlingsprogram. Vere god på koordinering og fagleg oppfølging av den einskilde rusmisbrukar. Individuelt tilpassa tenester som inkluderer alle og inneheld førebygging, hindre rekruttering, behandling og rehabilitering. Oppfølging som består av samtalar, rettleiing, kartlegging, arbeid med familiar (råd, rettleiing og hjelp), koordinering og samarbeid med eksterne instansar. Tiltak for å nå måla: Førebyggjande tiltak Oppfølging og rehabilitering av misbrukarar Reglar for sal og skjenking av alkohol Side 29 av 37

288 4.1. Tiltak førebygging. Tiltak Ansvar Føremål Status Ungdomstinnsatsing Motivasjon og meistring for betre læring. Skule Auka motivasjon og meistring i ungdomsskulen. Redusere fråfall i vidaregåande skule. Tiltak Pals Oleweus programmet Foreldremøte i løpet av ungdomsskuletida Ungdomskontakt/ Luster Danseverkstad M EN U FriMoro Gymsalen ved Ungdomsskulen. Bedehuset Rektor Skule Rektor Skule Rektor Skule barn/unge ungdomskontakt Ungdomskontakt, Lag/org, Ungdom Ungdomskontakt, Lag/org Tiltaksmodell for å styrke sosial kompetanse, førebygge problemutvikling og meistre åtferdsproblem. Haldningsskapande arbeid mot mobbing og dårleg sosial åtferd. Arbeid for auka kompetanse. Informasjon om rus og rusførebygging. Skape lågterskel aktivitetsnivå. Legge til rette for drift av Luster Danseverkstad. Instruktørar - gode forbilde for elevane. Aktivitetsklubb for unge år i kommunen. Sosial rusfri møteplass, samt fysiske aktivitetar ski, idrett, dans. Førebygge god helse hjå ungdom. Friluftsdagar for barn, to dagar med friluftsaktivitetar 4-7 klasse. Aktivitetar for ungdom Tiltak på Hafslo ungd.skule. 10% stilling utlyst 50% stilling. Hundrevis av danseglade born. Også i ferien i 2016 Nattuglene Blås Grønt Transport for ungd. mellom år i Luster kommune Frivllige organisasjonar Andre aktivitetstilbod for barn og unge Ungdomskontakt, Politi Ungd. Politi Kom/fylke org. Foreldre og frivillige vaksne er ute i gatebilde. Spelar sentral rolle i rus og førebyggjande arbeid. Natt til 17. mai. Ungdom som bles grønt vert trekt ut premiar. Fylkeskommunen løyver pengar. Ungd.komm. organiserer tilbodet. Viktig arbeid lokalsamfunnet gjer t.d. idrettslag, Røde Kors, Korpsa, 4H. Kulturskule, Sogn Skisenter, Lustrabadet, nærmiljøanlegg lokalt. Fritidsklubbar kom/org Hafslo, Jostedal, Gaupne. Partsavtale med Luster kommune. Støtte av kommunar og bankar. Bra rekruttering. Også i 2016 Løyvd pengar i år og. Hafslo frå hausten att. (Ny skule) Side 30 av 37

289 Tiltak Ansvar Føremål Status Friskhuset Kommunen, Lag, org. Prosjektarbeid tiltak for førebyggande helsearbeid. Nytt dagsenter, treningssenter, ny organisering av Frivillingsentralen. Psykisk helsevern Kom. psykolog Kommunepsykolog. Styrking av tilbod til menneske med psykiske problem. Helsestasjonen helsesøster Førebyggjande og helsefremjande arbeid både fysisk og psykisk frå 0 år til 10 klasse. Helsestasjon for Ungdom «Open dør» helsesøster Ungd år i Luster. Rus er tema etter behov. Under arbeid Sak til KOM. Statstilskot til delfinansiering Ynskje om betre tverrfagleg koordinering. Side 31 av 37

290 4.2. Interkommunalt/Tverrfagleg. Tiltak Ansvar Føremål Status Frisklivsentralen Sogn Regionalt nettverk for Ungdomsarbeidarar SLT Politiråd/ Folkehelseråd SLT folkehelse koordinator Interkom. kompetansesenter på livsstilsendring for Leikanger, Luster, Sogndal. Kurs- og aktivitetstilbod. Individuelle tilbod til pers. som har behov for hjelp til å endre helseåtferd. Samarbeidsgruppe - kommunane i Sogn. Erfaringsutveksling, Kompetanseheving blant ungdomsarbeidarar. Luster, Leikanger, Sogndal. Samordning. Få meir ut av tiltak Rådgjeving, støtte og utfylle kvarandre. Kriminalitestførebyggjande arbeid: Fokus: Barn,unge. Samarbeidspartar Skule Samarbeid mellom skule, PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen, og BUP, samt tverrfagleg team, helse, sosial, psyk. helse. Familieforum Samarbeidsmøte på systemnivå. Møteplass/ Samhandling for faggrupper Målgruppe: Barn, unge, familie. Samhandlingsgruppe Gruppe/Koord.eining (SG/KE) HSP møter Organ for samhandl. Koordinering, rådgjeving. Fast sak, status og trong, og plan for IP. Rettleiiande/rådgjevande gruppe for skule og barneh. Skal kunne rådspørje faggrupper. Foreldresamarbeid politi Foreldresamarbeid- tverrfagleg samarbeid med skule i høve til førebygging Sogn barnevern Av og til saker der foreldre har rusproblem. OT tenesta Ungdata Politiet si Ungdomsundersøking. Gransking for ungd. VGS/skule NAV/helse/PPT Skule, Folkeh.k. KO.rus Politi, ungdsk. høgsk. Und. som ikkje søker skule læreplass eller sluttar i løpet av opplæringstida. Datamateriell blir lagt i nasjonal base. Samanlikne eigne resultat med andre kommunar. Indikator for folkehelseprofilane for kommunane. Kartlegging korleis ungdom i bygdene svarar på spørsmål. Samt samanlikne Side 32 av 37 Drift fordelt i samsvar med avtale. Fleire tilbod er under planlegging. Fungerer etter intensjonen Felles PP teneste Luster, Sogndal, Vik. Leikanger. Aurland frå aug.16 Interkom. Spørjeundersøking frå Gjennomført i 2015 Neste Haust 2017

291 Tiltak Ansvar Føremål Status skular/vidaregåande. med andre kommunar. Handlingsplan for Voldsutsatte kvinner og barn interkom Tilbod til utsette for vold/ rus for begge kjønn, samt seksuell vold. Luster har sett av kr i Side 33 av 37

292 4.3. Behandling/Oppfylging Tiltak Ansvar Føremål Status Psy.helseteam/ Ruskonsulent komm. Individuell oppfylging. Samtalar, intervju. råd, rettleiing, behandling. Erfaringskonsulent kom Målretta får å få folk ut i jobb og aktivitetar Styrking av rusarbedet Betre livskvalitet. NAV NAV Samarbeider for å få folk tilbake i jobb/arbeidspraksis. Deltek på dialogmøter. Intektssikring, øk. Stønad til livsopphold. Helsestasjonen helsesøster Samarbeider med ruskonsulenten, NAV, fastlege i familiar med rusproblem. Bustadsosial Handlingsplan Housing first. Huset, (Nesgården) Samt Bruvoll folkeh. koord. Bustad til grupper som har vanskar med å skaffe eigen Bustad og behalde den. Modell for valfridom, brukarmedverknad til type bustad og oppfylging. Psyk.helseteam Møteplass for sosialt samvær og aktivitet lågterskeltilbod. Fysisk aktivitet med miljøterapeut/aktivitør. Bekymringssamtale politi Tiltak retta mot ungdom år. Bryte ei negativ utvikling i høve rus og/eller kriminalitet. Ungdomskontrakt politi Tilbod til unge som har begått straffbare handlingar. Alternativ straff. (15 18 år) Prosjekt. 80% stilling Arb. med opp- Fylging. Blir jobba for å innføre modellen Side 34 av 37

293 4.4. Reglar for sal og skjenking av alkohol. Tiltak Ansvar Føremål Status Skjerpa regelverk Prikkbelastning for verksemdene skj.ktr. og leiar for servicetorg Ferre brot på alkohollova og forskriftene Frå Krav til sals og Skjenkekontrollen Komm. avgift for sal/skjenking Endra regelverk for Fornying av sals- og skjenkeløyve skj.ktr. servicetorget servicetorget Pålagd kunnskapsprøve for kontrollør, og krav på 2 kontrollørar ved skjenke- Kontrollar. Hindre overskjenking og Skjenking til mindreårige Auka gebyr fordi skjenkekontrollen skal utførast med to kontrollørar. Verksemdene som har generelt sals- og skjenkeløyve, får løyve for 4. nye år utan å søke. For å sikre at vilkår for sals- og skjenkjeløyve er oppfylt, skal kommunen gjennomføre løpande (minst ein gong pr. år) vandelskontroll av løyvehavar og andre sentrale personar i verksemda. Kommunen skal dra inn løyve dersom vandelskrava ikkje lengre er oppfylt. Frå Frå Side 35 av 37

294 Kjelder Norge. Lov av 2. juni 1989 nr. 27, siste endra , i kraft om omsetning av alkoholhaldig drikk. Forskrift 01. juli 2005, sist endra Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk. Forskrift i kraft om sals- og skjenketider for Luster kommune Regjeringa sin handlingsplan mot rusmiddelproblem Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Luster kommune for perioden Sosial og helsedirektoratet avd. rus. Web. Norsk folkehelseinstitutt Folkehelseprofil Web. Side 36 av 37

295 Side 37 av 37

296 Luster kommune Handsama: Vedteken i kommunestyret , sak 53/16 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr:

297 Samandrag. Ruspolitisk handlingsplan byggjer i stor grad på førre plan. Status for rusfeltet i kommunen er at vi har misbruk av alkohol og narkotiske stoff, men rusgranskinga i Sogn (2015) viser at rusbruken i Sogn ligg under gjennomsnittet nasjonalt. I forslag til ny handlingsplan har vi spissa målsetninga og lagt særskilt vekt på førebyggjande arbeid retta mot ungdom. Vidare er handlingsplanen vorten meir tydeleg på kven som har ansvar for dei ulike aktivitetane. Det vil gjera det lettare å følgje opp at aktivtetar vert gjennomført. Det blir nytta store ressursar frå kommunen si side både i høve til førebygging og rehabilitering. Det har under arbeidet med planen vorte avdekka at det er behov - og ynskje for - sterkare samordning av innsatsen frå dei ulik fagetatar i kommunen og NAV. Sjølv om det i dag er møtepunkt med samhandling vil komiteen tilrå at rådmannen set i gang ein prosess der ein sikrar betre koordinering av tenestane innafor rusfeltet. Det er frå 2016 stilt nye og strengare krav til kontrollørar og kontroll av skjenkestader. Med dette som bakgrunn er det i alkohollova opna for at kommunen kan gje løyve for periodar inntil 4 år utan at verksemdene må søke om fornying. Komiteen vil tilrå at generelle sals- og skjenkeløyve blir gitt for 4 nye år utan søknad, men at det vert gjennomført vandelskontrollar i løpet av heile fireårsperioden. Dersom vandelskontrollar for sentrale personar i verksemdene ikkje fyller vilkåra for å ha løyve, må kommunen iverksetje sak om inndraging av løyve. Dagens praksis med løyve til skjenking av alkohol i kommunale bygg har som ein konsekvens at vi ikkje likestiller ulike bygder/ arrangement. Det er viktig at vi i kommunen greier å oppretthalde sosiale møteplassar og komiteen tilrår difor at det generelt kan tildelast løyve etter søknad til Rådmann. Løyve kan Rådmannen gje kun ved spesielle høve som årmålsdagar, bygdefestar/ arrangement retta mot ålmenta. Lag og organisasjonar kan i dag få skjenking ved lukka lag eller ved at det blir leigd inn eksterne som har løyve til skjenking. Lukka lag er i samsvar med definisjon i alkohollova svært strengt. Ved å bruke eksterne aktørar som har løyve til skjenking, vil det ofte ha ei økonomisk side som medføre at tenkte arrangement ikkje blir gjennomført. Ein tilrår difor eit tredje alternativ der lag og organisasjonar kan får tildelt løyve til skjenking av einskildarrangement under føresetnad av at dei stettar formelle krav til skjenkestyrar og godkjente vakter. Når det gjeld sal- og skjenketider for Luster er det i planen ein vidareføring av dagens praksis. 16. juni sende kommunestyret planen attende til komiteen etter drøftingar i kommunestyremøtet. Komiteen har drøfta innspela frå kommunestyret og har gjort suppleringar i planen. I tillegg har komiteen kome med nye konkrete framlegg. Det har kome nye avsnitt under kapittel 2 om narkotika, dop og akan. Her er status omtala og framlegg. I kapittel 4 føresler komiteen fleire målsetjingar, slik kommunestyret etterspurde. Tiltaksplanen har også nokre suppleringar. Komiteen har vurdert framlegg i kommunestyret om auka straff frå 1 veke til 1 mnd når ei verksemd har fått 12 prikkar. Alkoholforskrifta kap 10 har reglane om prikktildeling og straff fastset straff til ei veke. «Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 Side 1 av 36

298 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.» Kommunen kan ikkje fastsetje at straffa skal vere ein mnd. Kommunen tildelar prikkar, som seinare fastset straffa. Det er elles å merke seg at alkohollova 1-8 har reglar om inndraging av løyve for resten av løyveperioden eller for ei kortare tid dersom vilkår i høve til vandel ikkje lenger er oppfylt. Det er såleis ikkje berre prikksystem som regulerer sanksjonsreglar, sjå også 3.10 og 3.11 her i planen. Framlegg til vedtak: 1. Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt. 2. Rådmannen vert oppmoda om å arbeida ut ein plan for å sikra betre koordinering av tenestene innafor rusfeltet. Arbeidet skal gjerast gjennom ei gruppe med deltakarar frå dei aktuelle fagområda inkludert NAV. 3. Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter. 4. Endra regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve: Med grunnlag i Ruspolitisk handlingsplan, vert sals- og skjenkeløyve for verksemder som har generelt løyve i Luster kommune, ikkje opphøyrt frå 31. mars Løyva vil gjelda vidare for perioden 31. mars 2016 til 31. september Kommunen skal føreta løpande vandelskontroll, minst ein gong pr. år. 5. For å møte framtidige utfordringar i høve til narkotika og doping, må dette området få auka fokus i høve til det holdningsskapande og førebyggande arbeidet i kommunen. Side 2 av 36

299 Innhald Samandrag Innleiing Lovgiving Arbeid med planen Nasjonale mål/retningsliner Regjeringa sin handlingsplan innan Rus og psykisk helse Folkehelse Helsedirektoratet si informasjonssatsing Endringar i alkohollova frå Arbeidet på rusfeltet/nosituasjonen i Luster Organisering Rusmiddelproblematikk i Luster Narkotika (ny) Doping (ny) AKAN (ny) Verksemder Omsetjingstal Folkehelseoversikt Luster kommune Tverrfagleg samarbeid Familieforum: Samhandlingsgruppa/Koordinerande eining (SG/KE) HSP møter: SLT Politiråd Leikanger, Luster og Sogndal Folkehelseråd Foreldresamarbeid tverrfagleg samarbeid skule Ungdomskontrakt OT- tenesta Rusrelaterte førebyggingstiltak Aktivitetstilbod Ungdomskontakt Luster danseverkstad ME`N`U Fritidsklubbar: Regionalt nettverk for ungdomsarbeidarar Nattuglene Side 3 av 36

300 Ungdata Transport for ungdom mellom og busett i Luster Vaktverksemd ved festførestellingar: Frivillige organisasjonar: Tiltak grunnskule Læreplanen Ungdomstrinnsatsinga Motivasjon og meistring for betre læring.( ) Pals: Olweusprogrammet: Samarbeidspartar: Psykisk Helseteam/ Kommunepsykologen Tiltak helse Helsestasjonen/skulehelsetenesta Helsestasjon for ungdom Tiltak som politiet har relatert til rusførebygging Rusgranskinga gjennomført av politiet i 2015: Blås Grønt: Tiltak i høve rusmisbrukarar Behandling/oppfylging Psykisk helseteam Kommunepsykologen Ruskonsulenten Erfaringskonsulent Helsestasjonen NAV Høve til å skaffe og behalde eigen bustad Økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving til vanskelegstilte Politiet «Bekymringssamtalen»: Sogn barnevern Handlingsplan i høve Lov om kommunale krisesentertilbod Alkohollova sals- og skjenkeløyve for alkohol Sal av alkohol - Alkohollova Skjenking av alkohol Generelt løyve for servering av brennevin, vin og øl kan tildelast: Generelt løyve for servering av vin og øl kan tildelast: Ambulerande skjenkeløyve alkohollova 4-5: Løyve for ein enkelt bestemt anledning kan tildelast: Serverings- og drikkeforbod 8-9: Alkoholservering utan løyve ledd Side 4 av 36

301 3.8. Definisjon på slutta lag Definisjon på" offentlege» samfunns- og ungdomshus" Lokale der det er forbode å drikke eller servere alkohol utan løyve Inndraging Sanksjonsreglement Sal- og skjenketider for Luster (jf. alkohollova 3-7) Kontroll Gebyr Prikktildelingssystem Enklare regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve Rusfeltet i Luster kommune vidare framover. ( ) Tiltak førebygging Interkommunalt/Tverrfagleg Behandling/Oppfylging Reglar for sal og skjenking av alkohol Side 5 av 36

302 1. Innleiing 1.1. Lovgiving Lovgivinga set råmer for rusmiddelpolitikken, og kommunen er pålagt å løyse ei rekkje oppgåver etter ulike lover: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.(alkoholloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om barnevernstjenester Lov om vern mot smittsame sjukdommer Lov om psykisk helsevern Lov om folkehelsearbeid Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Forskriftene for sal og skjenking av alkohol Forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) Alkohollova har slik føremåls paragraf, 1-1: Reguleringa av innførsel og omsetning av alkoholhaldig drikk etter denne lov har som mål å avgrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebere. Som et ledd i dette sikter loven på å avgrense forbruket av alkoholhaldige drikkevarer. Forskrift for omsetning av alkohol 2-1 seier vidare at sal og skjenking av alkoholhaldige drikkar skal gå føre seg på ein slik måte at skadeverknadene vert avgrensa og alkoholpolitiske og sosiale omsyn vert ivaretekne Arbeid med planen Kommunen er pålagd å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkohollova 1-7d. Planen skal rullerast for kvar kommunestyreperiode, og skal no gjelda for perioden Kommunestyret valde i møte den ein komite for handsaming av planen. Medlemer: Per Steinar Sviggum, SP Marianne Bugge, SP Odd Atle Stegegjerde, AP Elin Hauge, AP Geir Arve Sandvik, H Leiar: Per Steinar Sviggum Aktuelle einingar vart kalla inn til «arbeidsmøta» for å få høve til å vera med i planprosessen. Desse har delteke: Ruskonsulent Anniken Meisterplass, erfaringskonsulent Jonny Gjerde, skulepsykolog Olfert Øvrebø, folkehelsekoordinator Britt Veum Hauge, helsesøster Anne Helen Strandabø, lensmann Asle Karoliussen, Nav v/hanne Bisgaard, rektor Kristin Vee. Sekretær :Karin Leirdal. Side 6 av 36

303 1.3. Nasjonale mål/retningsliner Regjeringa sin handlingsplan innan Rus og psykisk helse Rus og psykisk helse er høgt prioriterte område. Det har vore eit mål og auke barn, unge og vaksne sin kunnskap om alkoholen sine skadeverknader og om effektive tiltak innan alkoholpolitikken. Gravide, foreldre, trafikantar og arbeidsgjevarar er døme på målgrupper i arbeidet. I regjeringa sin opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er rus- og psykisk helse fortsatt eit satsingsområde. Tidlegare satsing med å oppnå ein tydleg reduksjon i dei sosiale og helsemessige skadane av rusmiddelbruk har gitt resultat, men det er store utfordringar som ikkje i tilstrekkeleg grad er møtt med konkrete tiltak og verkemiddel. Konkrete mål i planen handlar om sentrale område for levekår, som arbeid, økonomi, sosiale tilhøve, skule, utdanning, bustad, barnevern, ernæring og helse, samt omsorg. Planen inneheld ei rekke tiltak for å styrka brukaren sin innflytelse, møta dei pårørande sitt behov og skape ei teneste der hjelpa kjem tidleg inn. Opptrappingsplanen er i hovudsak retta mot personar som er i ferd med å utvikle eit rusproblem (tidleg innsats.) Eit av måla er å sikra at personar som står i fare for å utvikla eit rusproblem skal fangast opp og hjelpast tidleg. Dei to andre satsingsområda er dei som allereie har etablert eit rusproblem med behandling og ettervern/oppfylging. Dette m.a. med fritt behandlingsval, fleire brukarstyrde løysingar, samt utvikla og auka bruken av alternative straffereaksjonar og gjennomføring av desse. Nasjonalt er det stort fokus på auka fysisk aktivitet, noko og folkehelsearbeidet stadfestar Folkehelse Samhandlingsreforma - Ny folkehelselov Folkehelsearbeidet handlar om alt frå kvalitet i barnehage og skule, gode bu- og nærmiljø, økonomisk tryggleik, arbeidssituasjon til ytre miljø og helsefremmande arealplanlegging. Godt folkehelsearbeid er god samfunnsplanlegging. Gjennom samhandlingsreforma har kommunen fått eit større ansvar for å leggje til rette for eit framtidsretta folkehelsearbeid på tvers av kommunen sin organisasjon. Alle avdelingar og einingar har derfor eit ansvar for å fremme folkehelsa og utjevne sosiale helseforskjellar. Lov om Folkehelse gjev eit nytt fundament til å styrke eit systematisk folkehelsearbeid i politikk, samfunnsutvikling og planarbeid Helsedirektoratet si informasjonssatsing Helsedirektoratet har bl.a. sidan 2004/2005 køyrt kampanjen sette grenser som er retta mot ungdom og deira foreldre. Ei anna satsing har vore informasjon til alle til alle sals- og skjenkestadene i Norge. Det er kommunane som har ansvar for forvaltning av alkohollova. Gjennom samhandlingsreforma (frå 2012) og ny folkehelselov har kommunane hatt som oppgåve å setja i verk naudsynte tiltak for å møta utfordringar på rusfeltet. Helsedirektoratet har, med sitt fag og mynde, ei sentral rolle i å rettleie og formidle ny kunnskap, og har utarbeida ei rekkje rettleiarar og retningsliner. Kommunane blir oppmoda til å ta ein aktiv Side 7 av 36

304 rolle overfor utelivsbransjen med kurs, kontrollar, rettleiing og samarbeid. Det vil føre til auka forståing av regelverket og kommunen sin rolle. Målet er å redusere skjenking til mindreårige og personar som er openbart påverka av alkohol Endringar i alkohollova frå Rundskriv 2015 frå Helsedirektoratet presiserer: «Det blir drukke meir alkohol, og omfanget av alkoholskader og problem aukar med forbruket. Sjølv om løyveordningane bidreg til å redusere forbruk og skade, er det store utfordringar knytt til overskjenking og sal og skjenking til mindreårige. Bruken av reaksjonar er låg. Det har medført endringar i alkohollova frå Arbeidet på rusfeltet/nosituasjonen i Luster Organisering Luster kommune har eigne stillingsressursar. Arbeidet som desse utfører er særleg lagt vekt på i den nye ruspolitiske planen. Ein har i tillegg tilsett ungdomskontakt i 50% stilling. Stillinga har som viktigaste oppgåve å samarbeide med lag og organisasjonar for å kunne tilby barn og unge attraktive rusfrie aktivitetar og møteplassar. Stillingar innan rus og psykiatri pr. i dag: Leiar psykisk helseteneste (psyiatrisk sjukepleiar) 100% Psykiatrisk sjukepleiar 80% Miljøterapeut/ruskonsulent 100% Fagarbeidar (erfringskonsulent) rusomsorg (prosjektstilling 2016) 80% Kommunepsykolog 100% Psykiatrisk vernepleiar (vidareutdanning) 100% ferdig juni Rusmiddelproblematikk i Luster Det er registrert misbruk av alkohol, narkotika, medikament og kjemiske stoff i kommunen. Det er ein kjend komorbiditet mellom rus og psykiatri. Det vil sei at mange med rusproblem og har psykiske lidingar som angst/depresjon, bipolar liding, schizofreni, ADHD og personlegdomsproblematikk Narkotika (ny) Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Noreg som i resten av den vestlege verda. Den europeiske skuleundersøkinga (ESPAD) syner at det i Noreg var ei klar auke frå 1995 til 1999 i andelen åringar som har brukt cannabis, men at det så var ei jamn nedgang i dei tre neste spørjeundersøkingar 2003, 2004 og I 1999 svarte 12% at dei har brukt cannabis nokon gonger, medan det i 2011 var gått ned til berre 5%. Frå 2011 og til 2015 har det vore ei auke til 7 % som svara at dei har brukt cannabis. Heroin er kategorisert som det mest skadelege narkotiske stoffet på grunn av den høge døds risikoen. Med også andre opioider - naturlege/halvsyntetiske/reint syntetiske - Side 8 av 36

305 kan brukast hyppig og i dosar som forårsaka dødsfall, så vel som sosiale problem og helseskadar. I Norge var det ein sterk auke i narkotikadødsfall gjennom heile 90 talet. Talet på dødsfall relatert i narkotika ser ut til no å ha stabilisert seg på om lag 205 for året. ( SIRIUS 2015) Sogn og Fjordane: I Sogn og Fjordane var det i 2015 registrert 169 narkotika og dopingsaker. Antall narkotikabeslag i fylket ( 2015) fordeler seg slik: Cannabis 100 Amfetamin/ metaamfetamin 34 Benzodiazeoiner 34 Kokain/Heroin/MDMA/GHB 10 Luster: Eksakt faktagrunnlag er ikkje mogeleg å framskaffe. Har tal på saker som er etterforska ved Luster lensmannskontor: Totalt 70 narkotikasaker og 1 dopsak i perioden til saker saker i saker i saker i saker fram til i Fleire saker kan tilhøyra andre lensmannskontor i distriktet. Fleire av sakene er og "henlagt pga bevisets stilling", då ikkje bevist at det har vore noka narkotikasak. Det har vore ein nedgang i tal saker i Sogn som mellom anna heng saman med at politiet ikkje har hatt nok trykk/ressursar på dette. ( SLT ) I enkelte miljø i Sogn er det registrert ei liberal holdning til bruk av hasj. Dette er ei sak som er teken opp i SLT og er sett fokus på. Vi ser og ein gryande debatt frå ein del ungdomspolitikar som tek til ordet for ei meir liberal holdning til bruk av hasj. Dette er bakteppe som er viktig å ha med seg i det førebyggjande arbeidet retta mot ungdom Doping (ny) Bruk av dopingmidla har auka i ungdomsmiljøa i løpet av det siste tiåret. Politisaker viser at produksjon, distribusjon og sal av dopingmidla også her i landet er ein del av den organiserte kriminaliteten. Det er difor behov for å intensivera og løfte fram det førebyggande antidopingarbeidet i samfunnet generelt og mellom dei unge spesielt. Side 9 av 36

306 Misbruk av dopingpreparat spesielt anabole steroider er ikkje lenger å finna kun hjå subkulturar på einskilde treningssentra, men eksistera på dei aller fleste treningssentera og er etablert i eit mangfald av sosiale miljø og kretsar. Doping tilhøyrer ikkje berre idrettsarenaen. Stadig fleire unge tyr til dopingmiddel som ein snarveg til å endre utsjånad og/eller sjølvbilde. Mange kjem på denne måten også i kontakt med anna rus og kriminalitet. Bruk av dopingpreparat vil kunne medføre alvorleg helserisiko og skade. Luster Sjølv om vi ikkje har godt bilde av omfanget i Luster er det all grunn til at antidopingarbeid bør innarbeidas som ein del av det systematiske rusarbeidet. Luster Treningssenter er sertifisert som «Rent Senter» som er ei sertifiseringsordning som Antidoping Norge står for. Det er eit førebyggande antidopingprogram med fokus på kompetanseheving, informasjon og høve til dopingkontroll. Som ein del av programmet, og for å bli sertifisert Rent Senter, skal treningssenteret implementere antidopingreglar i sine medlemsvilkår. Alle medlemmar må signere senteret sine antidopingreglar ved innmelding, og skal få opplyst at senteret har avtale med Antidoping Norge (ADNO). Datatilsynet har gitt aksept for gjennomføring av dopingkontroller på treningssentre. Gjennomføring av dopingkontroller stiller som krav at senteret er eit sertifisert Rent Senter. Antidoping Norge har ei tilsvarande sertifisering for idrettslag - ingen lag i Luster er pr dato sertifisert. Ren-konsepta er gratis og er ferdig utvikla som E-læringsprogrammer Som ein del av det haldningsskapande arbeidet bør kommunen oppmoda om at alle idrettslag i kommunen arbeider for å bli sertifisert som «Rent idrettslag» AKAN (ny) Dei fleste kommunar og andre større verksemder har AKAN-kontakt og eventuelt eit AKAN-utval. Det er anonymitet i sakene, og kun AKAN-kontakten kjenner den einskilde saka. Verksemda har ein unik muligheit til å gripe inn når en arbeidstakar har eit problematisk forhold til alkohol/andre rusmiddel som påverkar jobben. Det er avgjerande for den einskilde at arbeidsgjever ikkje seier vedkommande opp, men tilbyr oppfølging i jobbsituasjonen så lenge arbeidstakaren held AKAN-avtalen som er inngått. Oppfølging skjer i høve til AKAN-avtalen. Det er viktig at AKAN-kontakt og personalansvarleg har naudsynt kompetanse og at dei får rom for å utføre dette arbeidet. Det er også avgjerande å få ut informasjon om AKAN slik at både leiarar og tilsette veit at det finst, og korleis det fungerer. Side 10 av 36

307 Luster kommune har etablert AKAN ordning. Luster kommune oppmodar andre verksemder i Luster om å etablere AKAN-ordning. Som største verksemd i kommunen, kan Luster kommune vere rettleiar for andre verksemder som ynskjer å etablere AKAN-ordning Verksemder Luster kommune hadde pr , 5118 innbyggjarar. I Luster kommune finst det pr. dato 26 verksemder som har løyve til skjenking av alkohol med bl.a. 7 hotell, 1 campingplass med servering av øl og vin samt nokre kafear/pubar, turisthytter og gardar som driv ymse aktivitetar. Det er pr. i dag 10 butikkar som sel øl og rusbrus. Vinmonopolutsal er etablert i kommunen. Dei fleste av skjenkeverksemdene (unnateke Pyramiden kafé) driv turisme i tillegg til tradisjonelle feiringar, julebord etc. Dei vil ikkje vere typiske møteplassar som samlar mykje ungdom. Mange verksemder held stengt om vinteren. Arrangement som samlar mest ungdom i Luster der det er skjenkeløyve er dei 3-4 sommarfestane i Parken kvart år Omsetjingstal Omsetjing av alkohol i Luster kommune: Tal i liter: År Sal øl sider / Skjenking Skjenking Skjenking rusbrus øl vin brennevin ,5 347, År Sal øl-sider/ Skjenking Skjenking Skjenking rusbrus Øl vin brennevin Tala er basert på oppgåver frå daglegvarehandelen og skjenkeverksemdene. Oppgang og nedgang i skjenking av øl, vin og brennevin skuldast i hovudsak aktiviteten på hotella (turistar og arrangement). Sal av øl i butikkane har gått litt ned samanlikna med Folkehelseoversikt Luster kommune Luster kommune har etter Lov om folkehelsearbeid utarbeida ein oversikt over helsetilstanden til befolkninga i Luster. Dokumentet vert kalla Folkehelseoversikt Side 11 av 36

308 2020 og her ser ein mellom anna korleis lustringar kjem ut samanlikna med fylket og landet elles på ei rekkje område. Dokumentet skal syne viktige ressursar og utfordringar for folkehelsa i kommunen og skal nyttast som grunnlagsdokument for arbeid med plan og budsjett. Oversikta skal haldast løpande oppdatert, med hovudrevisjon kvart fjerde år. Mål og strategiar skal vedtakast i kommunestyret og forankrast i planprosessar. Helsetilstanden vår blir påverka av måten vi lever liva våre på. Det vil sei kor mykje vi er i aktivitet, kva vi et, kor mykje alkohol vi drikk, om vi røyker eller snusar osv. Det er difor særs viktig å rette merksemd mot indikatorane under helserelatert åtferd då vi veit at dårlege nivå her vil kunne føre til sjukdom seinare i livet. Nasjonale tal visar at barn og unge ikkje er fysisk aktive i den grad det er ynskjeleg. Det er ikkje grunn til å tru at lustringar skil seg frå dette. Barnehage og skule er dei viktigaste stadene der ein med sikkerheit vil nå nesten alle barn og der ein har moglegheit til å skape gode aktivitetsvanar. Tobakksrøyking er redusert mykje både nasjonalt og lokalt over ein lengre tidsperiode. Det er ein klar sosial gradient både for aktivitetsnivå og tobakksrøyking. Alkoholforbruket hjå vaksne er aukande på landsnivå, men det har flata ut for unge og etter årtusenskiftet har det vore ein reduksjon. Foreldra sine grenser i heimen har stor påverknad på unge sin rusbruk. Politiet meinar ein skal vere obs i høve bruk av cannabis. I enkelte ungdomsmiljø er det eit liberalt syn på det, og det er viktig med auka fokus og bevisstgjering i ungdomsmiljøa på tema. Dette bl.a gjennom å formidle kunnskap om syntetisk hasj og kor farleg det er. Rusgranskinga i Sogn vart gjennomført av politiet i Held vi vidaregåande skule utanfor, finn vi høgast bruk av sigarettar på Luster og Hafslo ungdomsskule og høgast bruk av øl på Luster ungdomsskule av ungdomsskulane i Sogn som var med i undersøkinga. Samla sett ligg rusbruken i Sogn under gjennomsnittet nasjonalt. Undersøkinga vil bli jamleg gjennomført slik at vi kan følgje utviklinga Tverrfagleg samarbeid Familieforum: Familieforum er eit tverrfagleg samarbeidsmøte på systemnivå. Her er det mogeleg å drøfte enkeltsaker i mindre grupper. Dette er ein møteplass for faggrupper som har barn, unge eller familiar som målgruppe. Møteplassen skal vere eit fora for å legge til rette for god samhandling mellom faggruppene. Faggruppene som deltek: helsestasjon /skulehelsetenesta, PPT, barnevern, psykisk helseteam (inkl. ruskonsulent),konsulent for funksjonshemma, ungdomskontakt og oppvekst. BUP deltek på forumet fire gonger i året. Leiande helsesøster er leiar for forumet. Alle har ansvar for å melde inn saker. Føremålet med forumet er bla: Drøfte tverrfaglege problemstillingar(t.d. rus, psykiske plager, åtferd) Informere kvarandre om kva som skjer eller er planlagt framover i dei ulike instansane Utvikle felles strategi i høve til ulike problemstillingar Planlegge felles deltaking på kurs Gi innspel til kompetanseplan Intern kompetanseheving Samhandlingsgruppa/Koordinerande eining (SG/KE) Samhandlingsgruppa er eit organ for samhandling, koordinering og rådgjeving. Konsulent for funksjonshemma har rolla som koordinator, med ansvar og oppgåver som ligg til denne funksjonen. Faste medlemmar i samhandlingsgruppa er: helsesjef, leiar i Luster sjukeheimsteneste, leiar for Luster heimeteneste, leiar psykisk helseteam, leiar for Side 12 av 36

309 helsestasjonen, leiande fysioterapeut, konsulent for funksjonshemma, leiar for ATS og ergoterapeut. Status, individuell plan (IP) og trong for IP er fast sak på møta. Leiande fysioterapeut er leiar for gruppa, og kallar inn møta og skriv referat. Fast møtetid er første onsdag kvar månad. Ved behov blir leiar for NAV, PPT, ruskonsulent og rådmann kalla inn HSP møter: Tverrfagleg møte i skular og barnehagar. Deltakarar er rektor/styrar, aktuelle lærarar, helsesøster, PPT og barnevern. Fast møteplan, ulik hyppigheit etter størrelse på skulen/barnehagen, 3-6ggr i året. Tema er aktuelle problemstillingar knytt til t.d. åtferd, fråvere, evt. andre bekymringar ein har i høve barn. Anonyme drøftingar eller med samtykke SLT Politiråd Leikanger, Luster og Sogndal Kommunane Luster, Leikanger og Sogndal har etablert eit regionalt SLT Politiråd (SLT = Samordninga av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak). SLT er ein modell for samordning og ikkje eit aktivitetsprogram. Målet er å få meir ut av allereie i gangsette tiltak ved at forskjellige sektorar støttar og utfyller kvarandre sitt arbeid. Særleg fokus: barn og unge. Organet er eit samarbeid mellom dei tre kommunane, der kvar kommune har ei undergruppe/arbeidsgruppe lokalt. Organet er forankra i kvar kommune ved ordførarane og representant(ar) frå administrasjonen, og politiet ved regionlensmann. Det er avtalt å halde 4 møter i året og det har etter kvart blitt eit godt organ for informasjonsutvikling mellom politi og kommune. Referata frå møta er offentlege Folkehelseråd Med grunnlag i oppfølging av samhandlingsreforma og Lov om folkehelse har kommunen etablert folkehelseråd. Det er eit organ for deling av informasjon og drøfting av utfordringar, samt rådgjeving i høve planar og tiltak på kort og lang sikt. Folkehelserådet dekker funksjonen som lokalt SLT politiråd. Faste medlemmar er ordførar (leiar), rådmann/ass. rådmann, lensmann i Luster, folkehelsekoordinator, leiar oppvekst, helsesjef, leiar NAV, leiar Sogn barnevern og leiar eigedom. Dette fungerer etter intensjonen Foreldresamarbeid tverrfagleg samarbeid skule. Skulane har fått tilbod frå politiet om samarbeid i høve til førebygging. Det er svært positivt. Sjølv om undersøking syner gode resultat for Lustraungdomen, er det viktig å være i forkant. Skulane har pr. i dag tverrfaglege tema-møter om rus. Det bør gjerast vurdering av om desse møta skal skje tidlegare enn 9. trinn, som er aktuelt for nokre pr. i dag. Det er viktig å bruke lokal kompetanse og lage eit godt opplegg som ligg i skulane sitt årshjul. Side 13 av 36

310 Ungdomskontrakt Tilbod til ungdom mellom 15 og 18 år som har begått ein eller fleire straffbare handlingar. Tilbodet er alternativ til straffeforfølging når lovbrotet er skadeverk, mindre grov voldskriminalitet, vinningskriminalitet og bruk av narkotika. I staden for straff vil reaksjonen vere påtaleunnlating med vilkår. Det betyr at straffbare tilhøve ikkje vil kome på ein ordinær politiattest ved fullført kontrakt. Det er ein skriftleg avtale mellom ein ung lovbrytar og dens føresette, politi og kommunalt hjelpeapparat OT- tenesta Oppfylgingsteneste for ungdom som ikkje søker vgs., ikkje tek i mot skule/læreplass og eller sluttar på vgs eller læreplass i løpet av opplæringstida. Det er fylkeskommunen som har hovudansvaret for OT; men tenesta bygger på eit samarbeid mellom ulike instansar som har ansvar for ungdom. OT samarbeidar med rådgjevarar og lærarar i vgs og ungdomsskule, opplæringskontor, PPT, NAV, helse Rusrelaterte førebyggingstiltak Luster kommune har dei seinare åra hatt mange gode tiltak innanfor rusførebygging. Tiltak vil ofte måtte endrast grunna nasjonale satsingsområde, nye/endra læreplanar osv. For å unngå at det vert for mange like tiltak «lag på lag», har nokre blitt avslutta eller vidareført i andre former Aktivitetstilbod Luster er ein stor geografisk kommune som har mange bygder med kvar sine særpreg og der kvar har sine ulike treffpunkt og lag og organisasjonar. Tradisjonelt har det vore viktig å satse på aktive nærmiljø og bygder ved å oppretthalde skular og barnehagar. Ein oversikt over aktivitetstilbod og møteplassar i bygdene i Luster kommune viser eit stort tilbod og mangfald. Luster har mange tilbod til born og unge: Kulturskule, Luster danseverkstad, Sogn skisenter, MENU, Lustrabadet, i tillegg til eit rikt lag og organisasjonsliv og fleire ungdomsklubbar. I fleire bygder er det gode nærmiljøanlegg for born og unge til å driva med eigenorganisert fysisk aktivitet. Skular og samfunnshus vert nytta både til organisert og uorganisert aktivitet. Forsking syner at på vidaregåande nivå er den uorganiserte aktiviteten viktig. Meir omtale om sosialt miljø i Luster kan ein lese i dokumentet Folkehelseoversikt Friskhuset Det er i 2015 gjennomført eit prosjektarbeid med vurdering av tiltak for førebyggjande folkehelsearbeid i kommunen. Prosjektgruppa har målsetjing om realisering av Friskhuset i yrkesskulebygget. Nytt dag dagsenter, trenings-senter, ny organisering av Frivillingsentralen er dei sentrale målsetjingane Ungdomskontakt Ein har tilsett ungdomskontakt i 50% stilling. Stillinga har som viktigaste oppgåve å samarbeide med lag og organisasjonar for å kunne tilby barn og unge attraktive rusfrie aktivitetar og møteplassar Luster danseverkstad Side 14 av 36

311 Luster danseverkstad blir drifta av og for barn og ungdom i Luster kommune. Dans er ein plass for alle. Eit flott tilbod for fysisk aktivitet, fellesskap. Spreiing av glede, gode holdningar og verdiar. Sidan oppstart i 2006 har frivillig ungdom vært unginstruktørar og gitt hundrevis av barn og unge danseglede i sine lokalmiljø i Luster. I tillegg til å være utøvande dansarar, unginstruktørar og koreografar, jobbar instruktørane bevisst med å vere gode førebilde for elevane. Instruktørane har dansetilbod i Gaupne, Hafslo og Luster. Ny instruktørgruppe er under opplæring og det var om lag 60 barn både vårsemester og haustsemester som var med i ME`N`U ME`N`U er ein aktivitetsklubb for og med ungdom mellom år i Luster kommune. ME`N`U har aktivitetstilbod annan kvar fredag frå september til juni. ME`N`U er eit rusfritt tilbod til ungdomane som gir dei ein sosial møteplass. I tillegg arrangerer dei ulike fysiske aktivitetar som for eksempel: kveldskøyring i skitrekket, kveldscup i idrettshallen og danse kurs på ungdomshuset. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom Luster kommune, Frivilligsentralen, kyrkja i Luster og ungdommens kommunestyre. Det er foreldre som stiller som vakter på aktivitetskveldane. Det har vore innom ungdommar på klubbkveldane annakvar fredag. Størst deltaking er det ved aktivitetar som kveldsope skitrekk og open idrettshall Fritidsklubbar: Det er fritidsklubbar som har inngått partsavtale med Luster kommune på Hafslo og i Jostedal. I Gaupne er det ME`NÙ med partsavtale. I dei andre bygdene er det ulike møtearena for ungdom. Hauk på Hafslo har ikkje vore i drift i år, m.a. på grunn av ombygginga ved skulen. Det vil truleg kome ny søknad til hausten Regionalt nettverk for ungdomsarbeidarar Nettverket er ei samarbeidsgruppe med representantar frå kommunane i Sogn. Overordna mål med nettverket er erfaringsutveksling og kompetanseheving blant ungdomsarbeidarar. Nettverket skal spesielt arbeide for å styrke kommunane sitt førebyggande arbeid. Nettverket skal òg væra ei prosjektgruppe i utvalde prosjekt Nattuglene Nattuglene er eit interkommunalt samarbeid. Nattuglene er foreldre og andre frivillige vaksne som er ute i gatebilde i Sogndal på fredagar, laurdagar, og ved andre større arrangement. Det er også nattugler ved store arrangement i Gaupne. Dei spelar ei sentral rolle i kriminal- og rusførebyggande arbeid. Årleg informasjon og rekruttering på foreldremøte ved lensmann og ungdomskontakten. Det har vore bra rekruttering av nattugler, og det ar ordførarane stiller opp natt til 1. mai har gjev ein god signaleffekt. Dette å berre vera tilstade har vist seg å vere nyttig. Ein er nattugler for alle, men har fokus på ungdommen. Justisministar deltok 1. mai for tre år sidan. Frivilligsentralen er sekretariat og det fungerer godt. Økonomien er god og ein får støtte av fleire bankar og kommunar Ungdata Kommunen har vore med i ungdomsundersøking i regi av fylkeskommunen ( ). Denne er no avslutta og som del av folkehelselov i samband med å skaffe oversikt over helsetilstand i befolkninga vil kommunen starte med Ungdata sin spørjeundersøking Side 15 av 36

312 frå Datamateriell frå Ungdata blir lagt inn i ein nasjonal database. Nøkkeltal og rapportar er offentlege og blir publisert på Ungdata sine heimesider der vi kan samanlikne eigne resultat med andre kommunar. Statistikk frå Ungdata vert og brukt som indikatorar i folkehelseprofilane for kommunane Transport for ungdom mellom og busett i Luster. Det er framleis eit ope tilbod. Fylkeskommunen løyver midlar, og det vart løyvd pengar i fjor. Det må søkast på nytt i år og kommunen har no fått invitasjon til å søka. Frist for søknad er innan april og svar blir gitt i løpet av mai. Når økonomisk råme er klargjort er det opp til Ungdomen sitt kommunestyre (UK) korleis dei organiserer tilbodet Vaktverksemd ved festførestellingar: Ny forskrift pålegg dei som har ordensvakter å ha vakter som fyller kravet til utdanning/kompetanse. Dvs. at det blir stilt krav til at ordensvakter innehar naudsynt kompetanse, jf. Forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften Frivillige organisasjonar: Det viktige arbeidet lokalsamfunnet utfører, td. Idrettslaga, Røde Kors, korpsa, 4H Tiltak grunnskule Rusførebygging er ein del i undervisninga i religion, naturfag, samfunnsfag og norsk. Der er det som mål at elevane skal kunne gjere greie for korleis bruk av rusmidlar kan føre til helseskader og drøfte korleis den enkelte og samfunnet kan førebygge helseskadane Læreplanen Læreplanen seier fylgjande om dette området: Naturfag: «Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort (opplegg med helsestasjon/prest i 10. klasser) Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon frå ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Samfunnsfag: Beskrive utvikling og konsekvenser av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel KRL: Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofil og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.» Side 16 av 36

313 Pr. i dag har skulane fleire tiltak inne enn det læreplanen pålegg. Tiltak varierer litt ut frå kompetanse me har tilgjengeleg til eikvar tid og kva kurs/tilbod som er aktuelt når det gjeld tema Ungdomstrinnsatsinga Motivasjon og meistring for betre læring.( ) Dette er eit førebyggande tiltak som byggjer på NY GIV ( ), men omfattar alle tilsette og alle elevane Målsetjinga er auka motivasjon og meistring i ungdomsskulen (Meld.ST.22) for å redusere fråfall i vidaregåande skule. Dei grunnleggjande ferdigheitene i lesing, skriving og rekning skal styrkast. Klasseleiing er og eit satsingsområde. Ungdomstrinnsatsinga rettar seg mot alle elevane, og kommunane og skulane vel eit av fire satsingsområda som dei vil arbeide særleg med. Tiltaket er skulebasert og omfattar skulen, med leiing og alle tilsette og organisasjonsutvikling står sentralt for å få til meir praktisk, relevant og variert undervisning. Det er tett samarbeid med Høgskulen, som er ute på skulane. Utviklingsarbeidet skal gje auka læringsutbyte for elevane Pals: PPT har medverka i høve opplæring i PALS. Det er eit forsøk over tre år som to skular prøver ut og som tek sikte på å førebygge problemutvikling og fremme eleven sin sosiale og skulefaglege kompetanse Olweusprogrammet: Olweusprogrammet er eit haldningsskapande arbeid mot mobbing og dårleg sosial åtferd og arbeid for auka kompetanse. PALS/Oleweus: Hafslo barne- og ungdomsskule har Pals, medan dei andre skulane fylgjer det mobbeførebyggjande programmet Olewus. Det er nettverk knytta mot dette arbeidet, og kommunen har ein koordinator som styrer dette. Gjennom undersøkingar kan ein fylgje desse programma og evaluere nytteeffekt. Rapport om «Forebyggende innsatser i skolen» syner at begge desse programma vert vurdert å tilhøyre kategori 3: Program med dokumenterte resultat. Komiteen merkar seg at Pals og Oleweus er to ulike program. Kunne det vurderast om programma kunne vore samkøyrde, om det hadde vore ei betre løysing å ha like program på skulane i Luster.? Samarbeidspartar: Skulane samarbeider tett med PPT. Skulane samarbeider med Sogn barnevern, helsestasjonen, BUP, samt tverrfagleg team som er samansett av personar frå helse, sosial og psykisk helse. Det er samarbeid med folkehelsekoordinatoren når det gjeld førebyggande arbeid. - Tidleg oppdage problem hjå unge, og vurdere tiltak som kan setjast inn for å hindre utvikling av skadelg åtferdsmønster Psykisk Helseteam/ Kommunepsykologen. Psykisk Helseteam arbeider både førebyggjande og behandlande. Kommunepsykolog i heis stilling gjev klar styrking av tilbodet til menneske med psykiske problem og/eller rusmiddelproblem. Det skal leggjast vekt på barn og unge, særskild dei som står i fare for å falle ut av, eller har falle ut av skulen. (Sjå vidare avsnitt om oppfylging/rehabilitering) Side 17 av 36

314 2.9. Tiltak helse Helsestasjonen/skulehelsetenesta Helsestasjonen/skulehelsetenesta har stor merksemd på førebyggjande og helsefremjande arbeid både psykisk og fysisk. Sentrale i dette arbeidet er å oppdage tidleg og tidleg innsats. Helsestasjonen/skulehelsetenesta har i utgangspunktet eit førebyggjande perspektiv i all aktivitet, også når det gjeld rusproblematikk. Rus er fast tema ved. 1. svangerskapskonsultasjon hjå jordmor, og ved 1.ste heimebesøk etter fødsel, av helsesøster. Ved behov ved seinare konsultasjonar. Helsesøster har fast heimebesøk til alle nyfødde. I skulehelsetenesta er rus tema i samlivsundervisninga i 10 klasse, elles etter forespørsel frå den enkelte skule/lærar. Helsestasjonen og skulehelsetenesta har fokus på kva som har verknad på barn, unge og dermed er det også viktig kva som skjer elles i familien. Det som rammer dei vaksne, vil ha påverknad på barna deira. Ein har som mål å støtte foreldre til å vere trygge, gode foreldre, for dermed å kunne bygge trygge barn. Ein veit at rus og psykiatri kan vere med å forrykke dette samspelet, med påverknad av vidare utvikling. Helsestasjonen og skulehelsetenesta for barn og familiar vil vere med å kunne førebygge problem, fange opp problemstillingar tidleg, og dermed frå sett inn tiltak tidleg, samt støtte foreldre i å handtere utfordringar sjølv. Dette skjer ved tidleg kontakt med gravide og ved kontakt gjennom heile barne- og ungdomsalderen. Dette kan skje ved slike tiltak: Tematisere avhengigheit, enten det gjeld rus eller spel. Fast tema ved fleire kontaktar på Helsestasjonen og ved skulestart. Foreldrerettleiing ved behov. Delta i skulen, tverrfagleg, t.d. med politi, ruskonsulent. Tiltak retta mot både foreldre og barn. Foreldremøte årleg med felles program for alle skular i kommunen Helsestasjon for ungdom Luster helsestasjon har kvar onsdag ettermiddag open dør helsestasjon for ungdom på helsesenteret. Målgruppa er ungdom i alderen år som bur eller går på skule i Luster kommune. Tilbodet er gratis. Rus er tema etter behov Tiltak som politiet har relatert til rusførebygging Rusgranskinga gjennomført av politiet i 2015: Undersøkinga er ei gransking for ungdomsskular/vidaregåande i Vik, Leikanger, Sogndal og Luster der 627 elevar har svart på spørsmål. 52% er gutar og 48% er jenter. Den er gjennomført i 8., 10. klasse og 1 og 3 kl. på VGS (både under og over 18 år). Kartlegging av korleis ungdom i bygdene Sogndal, Kaupanger, Gaupne, Hafslo, Leikanger og Vik svarar på spørsmål om skule og fritid, nære relasjonar, sjølvkjensle og forholdet til rusmiddelbruk. Generelt viser ikkje resultata påfallande forskjellar frå andre undersøkingar. Kjønn spelar ei rolle særlig med omsyn til typen alkoholhaldig drykk (rusbrus, øl, brennevin vin), men også i høve sjansen for å bruke reseptmedisin. Jentene har eit dobbelt så høgt forbruk av medisin som gutane. Utviklingstrekk: - Det store bildet er særs bra. Side 18 av 36

315 - Ungdom drikk litt mindre. - Tilgang er lett; 79% svarar at dei får hjå venner, 21% kjøp i butikk og 10% får hjå foreldre. - Fleire heimeåleinefestar; endra arena. - Obs auke i høve mobbing; sosiale media/nettmobbing. Politiet er på tilbodssida ynskjer å presentere undersøkinga på alle skulane på foreldremøta samt i dialog med elevane. Fokusområde er: Alkohol, narkotika og mobbing. Sist, men ikkje minst er det eit viktig spørsmål om rusbruk i Sogn og Fjordane fylke er på same, høgare eller lågare nivå i samanlikning med resultat i Noreg elles. Her viser data at rusbruken i Sogn ligg under gjennomsnittet nasjonalt. Dette gjeld både for vidaregåande skule og ungdomskulane Blås Grønt: Dette er eit tiltak i regi av Ungdommen sitt kommunestyre til ungdomane i Luster kommune. Blås Grønt har UK på eige initiativ prioritert som ein fast aktivitet natta til 17. mai. Mellom dei som vert registrerte, og som har blåst grønt, vert det trekt ut premiar. Komiteen vil føreslå at tiltaket Blås Grønt bør vurderast til å gjelda for andre arrangement i staden for eller i tillegg til 1. og 17. mai. Kunne det t.d. ha vore ein aktivitet i Parken på Lustrabalder? Tiltak i høve rusmisbrukarar Behandling/oppfylging Ein vil ha fokus på å tilby rusmisbrukarar og deira pårørande eit heilskapleg og relevant tilbod. Dette ved å bl.a. ha individuell plan på plass når det er trong for samansette og koordinerte behov (dersom brukaren samtykker til det), jf.» Lov om kommunale helseog omsorgstjenesten 7-1» og «Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-5 Eit viktig ledd i behandlinga er ei individretta tilnærming til kvar enkelt brukar. Individuelle samtalar har auka. Ruskonsulenten brukar motiverande intervju (MI), «mentaliseringsbasert» terapi (MBT), løysingsfokusert tilnærming (LØFT) og bygging av tillit til å meistre (BAM) som metode, men understrekar at relasjonsbygging er eit viktig ledd i behandlinga. Oppfølging kan bestå av: Individuelle samtalar, råd, rettleiing, motivasjonssamtalar og tett oppfylging av den enkelte brukar. Det kan vere kartlegging av (behandlings) behov, kartlegging av (mis)bruk av rusmidlar, utgreiing av somatisk helsetilstand. Det kan vere par- samtalar, barn- og pårørande arbeid, hjelp til søknad om psykiatrisk / rus institusjon, oppfølging før, under og etter innlegging i institusjon. Viktig med kontakt/deltaking i samarbeidsmøter under opphald på sjukeheim. I tillegg kan det vere trong for rettleiing til f. eks legebesøk, NAV, arbeid/arbeidstrening og skule/studie Psykisk helseteam er ei tverrfagleg samansett gruppe. Organisatorisk er dei lagt under eininga helse. Teamet har ein leiar. Personalgruppa består av psykiatriske Side 19 av 36

316 sjukepleiarar, vernepleiar med vidareutdanning i psykisk helse, psykolog, erfaringskonsulent og treningsterapeut/aktivitør. Ruskonsulenten er ein del av teamet. Arbeidsområde: Førebyggande arbeid Oppfølging av kronisk sjuke brukarar Lågterskel tilbod til nye brukarar Kontakt med pårørande til psykisk sjuke og rusmisbrukarar EttervernRettleiing til andre instansar i kommunen Utvikling og drift av dagsenter/aktivitetstilbod til brukarane Drift av omsorgsbustader/ psykiatribustader Kriseintervensjonsteamet i Luster Kommune Psykisk Helseteam vitjar brukarane i heimen og gir eit tilrettelagt tilbod. Dei har også tilbod om samtalar på kontoret for dei som ynskjer det. Telefonkontakt er ein viktig del av kommunikasjonen med brukarane og deira familiar og pårørande. Psykisk Helseteam kjøper tenester i «Inn på Tunet», har tilbod om treningskontakt, samarbeid med fysioterapeut ( basalkroppskjennskap ), arrangerer KID kurs (kurs i å meistra depresjon) og samarbeider med helsestasjonen om tilbod på vidaregåande skule. Huset er ein møteplass i Gaupne (Nesgården) for sosialt samvær og aktivitet. Opningstider måndag og onsdag «Huset» er eit lågterskeltilbod for samtalar og aktivitetar, samt på «Bruvoll» er det eit eige butilbod. Teamet har eige tilbod om fysisk aktivitet med miljøterapeut/aktivitør. Leiar er koordinator i psykososialt kriseteam. Heile psykisk helseteam deltek etter behov Kommunepsykologen. Psykisk helseteam er styrka med kommunepsykolog i heil stilling. Statstilskot på pr. år vil delfinansiere utvidinga. Kommunen må finansiere resterande. Tidlegare leiar av PPT er gått inn i stillinga. I dette ligg ei klar styrking av tilbod til menneske med psykiske problem og/eller rusmiddelproblem. Det skal leggast vekt på barn/unge og særskild dei som står i fare for å falle ut av, eller har falle ut av skulen. Kommunepsykologen varetek kommunepsykologiske oppgåver i samarbeid med m.a. helsestasjonen, legane, psykiatriteamet, ruskonsulenten og Sogn Barnevern. Han er dessutan AKAN-kontakt Ruskonsulenten. Ruskonsulenten gjev eit individuelt tilpassa tenestetilbod til alle som har eit rusproblem. Fokus på førebygging, behandling og rehabilitering. Ruskonsulenten har samarbeid både innanfor eigen organisasjon, samt eksterne partnarar. Oppfølginga består av individuelle samtalar, heimebesøk, rettleiing, kartlegging, arbeid med familiar, koordinering og oppfølging på arbeids- og treningssenter. Tett samarbeid med interne og eksterne instansar. Ein har samarbeid med: Legane, NAV, spesialisthelsetenesta. Eks:psykolog, psykiater, fysioterapi, politiet, pårørande, kriminalomsorg i frihet KIF, denoffentlige tannhelsetenesta, interkommunalt barnevern, helsestasjon, oppfølgingstenesta Sogndal Vidaregåande skule (OT), Luster Treningssenter, lokale bedrifter/arbeidsgjevarar, ATS Arbeids- og treningssenteret og skulane. Side 20 av 36

317 Erfaringskonsulent Psykisk helseteam har for tida eit nytt prosjekt: Ei 80% prosjektstilling som erfaringskonsulent tilknytt ruskonsulenten. Målsetjinga er å få fleire personar med rusrelaterte problem ut i jobb og/eller meiningsfull aktivitet. Aktivitet og arbeidsmeistring er naudsynt for å få til gode betringsprosessar for denne brukargruppa. Med aktivitet meiner ein alt som kan auke livskvalitet for den det gjeld. Det førebyggjande arbeidet skal og prioriterast. Tiltaket medfører ei klar styrking av rusarbeidet i kommunen. Prosjektet er finansiert ved hjelp av Fylkesmannen Helsestasjonen Helsestasjonen samarbeider med ruskonsulenten i småbarnsfamiliar der det er rusproblem. Helsestasjonen har og samarbeid med fastlege og NAV rundt einskildpersonar med definert rusproblem NAV NAV sin innsats for å styrke arbeidsinkluderinga for personer med psykisk og/eller rusrelatert helseproblematikk, her ved ei rekke ulike arbeidsretta tilbod er prioritert. Å arbeide er ein grunnleggjande føresetnad for å kunne ta del i samfunnsfellesskapet. Arbeidet gjev det økonomiske grunnlaget for eit sjølvstendig liv, og har positive effektar på helse og livskvalitet. Tal personar med psykisk helse- og rus problem som står utanfor arbeidslivet, og dermed er avskåret fra desse økonomiske og helsebringande godene, er uforholdsmessig høg. Tilboda bygger på ei individuell tilnærming som skal styrke brukaren sine eigne ressurser og mogelegheter for deltaking i ordinært arbeidsliv. Høg grad av brukarmedverknad lar den enkelte deltakar få eit best mogleg tilbod tilpassa sitt behov. Brukarmedverknad sikrar aktive brukarar, og gir størst sjanse for vellukka arbeidsinkludering. Samarbeid med rustenesta og psykiatri er avgjerande for eit vellukka resultat. NAV samarbeider med, og yter bistand til, arbeidsgjevarar og tilsette slik at sjukmeldte med rusproblem kan kome tilbake til jobben sin. NAV deltek på dialogmøte 1 dersom det er ynskjeleg og har ansvar for å kalle inn til dialogmøte 2 ved behov. Dei disponerer tiltak som arbeidsretta rehabilitering og tilretteleggingstilskot m.m. Dersom personen ikkje har arbeidsgjevar, kan NAV kontakte bedrifter med tanke på arbeidspraksis, dersom det er hensiktsmessig i forhold til behandlinga. NAV unngår å formidle personar med eit aktivt rusmisbruk til praksis i ordinære bedrifter. Det er eit mål at tiltak frå NAV i kombinasjon med oppfølging frå andre deler av hjelpeapparatet, kan gi personen den hjelp han treng for å lukkast. Ruskonsulenten i psykisk helsetema har høve til møte på NAV Luster sine kontormøte den siste torsdagen kvar månad. Det er viktig for tenesta til brukar, at det er eit tett og heilheitleg samordna tenestetilbod. Individuell plan er eit verktøy som kan støtte opp under ein slik samordning og brukar sitt mål, dette ilag med tverfagleg samarbeidsmøte. Inntektssikring: Dersom det er dokumentert at rusbruken, under behandling, medfører helseproblem for personen, fysisk eller psykisk, kan vedkomande ha rett på sjukepengar eller arbeidsavklaringspengar. Andre kan ha rett på økonomisk stønad til livsopphald. Det gjeld personar som ikkje kan sørgje for seg sjølv gjennom arbeid eller ved å gjere gjeldande andre rettar som t.d. trygdeytingar. Sosialhjelp vert ytt ut frå ein individuell behovsvurdering og skal sikre livsnødvendige ting som mat, straum og bustad. Side 21 av 36

318 Høve til å skaffe og behalde eigen bustad Bustad til vanskelegstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltninga skal medverke til å skaffe bustader til vanskeligstilte personar som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser i bustadmarknaden. Alle innbyggjarar har ansvar å skaffe seg eigen bustad. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problem gjer at ein del har problem med å skaffe seg bustad eller behalde den. Målet med bustadsosial handlingsplan er at kommunen skal få eit godt styringsredskap for å møte behova til desse gruppene. Det har vore ei utfordring for nok bustader og bustadsosialt arbeid, i høve til budsjett, forvaltning og tiltak som ligg på fleire offentlege områder og etatar. Ein ser at personar med rusmiddelmisbruk lett hamnar i økonomiske vanskar, og at dette igjen går ut over betaling av husleige m.m. Følgjene kan være at ein mister husvære m.m. Ein ser også at personar med psykiatrisk sjukdom kan hamne i slike situasjonar. Dette er ikkje berre et økonomisk problem. Det er også kunnskap om korleis ein utfører viktige oppgåver i eigen bustad, motivasjon til å halde orden både i sjølve huset, og evne til å leve sitt liv slik at det ikkje er til sjenanse for naboar. Eit godt bustadsosialt arbeid vil få positive konsekvensar for måloppnåing innan arbeid, helse utdanning og integrering. Bustadsosial handlingsplan Bustadsosial handlingsplan er ein plan som handlar om bustader og butiltak for grupper som har vanskar med å skaffe seg eller behalde ein tilfredsstillande bustad på eiga hand. Bustadsosial handlingsplan vart vedteken i kommunestyret den 5. mars Det vil i 2016 bli arbeidd med oppfylging av handlingsplanen: Prioriterte tiltak er: Auka sirkulasjon i bustadmassen ved at fleire eig bustad «leige til eige» Leigekarar i kommunale bustader med ynskje og potensiale om å eige bustad, får tilbod om kjøp av bustaden der han bur eller i annan kommunal bustad. Startlån til fleire personar med lita innteningsevne. Kommunen kan ta ut auka risiko og med dette tildele fleire startlån. Utarbeide nye retningsliner for bustadsosiale arbeid i tråd med sentrale føringar som skal sikre at økonomiske verkemiddlar, tildeling av tenester og bustad blir sett under eitt ved tildeling. Samarbeide aktivt med privat leigemarknad. Housing First er ein modell som har gjeve gode resultat i det bustadsosiale arbeidet. Modellen byggjer på prinsipp og valfridom og brukarmedverknad til type bustad og oppfølging. Bustad er ein menneskerett, og det gjeld og for menneske som har problem med rus og/eller psykisk helse. Tillit til at deltakar veit best kva som er bra for seg og styrkar opplevinga av å ta styring over eige liv. Auka ansvarsfølelse og ynskje å ta vare på heimen kan vere ein konsekvens. I dette ligg å bli integrert i ordinære bumiljø, i eit ordinært nabolag utan opphoping av andre i same situasjon. For å få eit differensiert tilbod og fukus på å bli integrert i ordinære bumiljø vil ein sjå nærare på modellen Housing First og jobbe for å innføre prinsippa i modellen. Side 22 av 36

319 og skal sikre livsnødvendige ting som mat, straum og bustad. Tilskot til etablering/tilpassing. Bustadtilskot et skal medverke til etablering i eigen bustad for vanskelegstilte på bustadmarknaden. Tilskotet skal og sikre at vanskelegstilte kan bli buande i ein eigen bustad. Det kan og søkjast om tilpassing til bustad dersom nokon i husstanden har nedsett funksjonsevne og har særskilte behov for å gjere bustaden betre eigna. Startlån Husbanken gjev lån til kommunen for vidare utlån til enkeltpersonar. Startlån skal syte for at personar med langvarige bustadfinansieringsproblem kan skaffe seg ein eigna bustad og behalde denne. Føremålet med startlåner er at det skal bidra til gode løysingar for vanskelegstilte på bustadmarknaden slik at desse kan få eit tryge og godt buforhold. Bustønad Bustønad er ei statleg økonomisk støtteordning for dei som har høge bu-utgifter og låg inntekt Økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving til vanskelegstilte. For perioden vart det tilsett ei prosjektstilling som for Luster utgjorde om lag 33 %. Målet er å hindre fattigdom hjå barn og deira familiar, samt auke kompetansen i kontora. Prosjektet vart vidareført i 2015 med ein eigenandel frå kommunen. Tiltaket vert vidareført som ei fast 100% stilling mellom Luster og Sogndal. Leikanger kjøper ev. tenester etter behov Politiet «Bekymringssamtalen»: Dette er tiltak retta mot ungdom i alderen år. Samtale med ungdom anten åleine eller saman med foreldre. Hensikta er å bryte ei negativ utvikling i høve til rus og/eller kriminalitet Dette er et nytt tiltak frå Sogn barnevern Barnevernet har av og til saker der foreldre har rusproblem. Men det er ikkje hovudproblemet som barnevernet arbeider med. Stort sett all oppfylging når det gjeld rus går gjennom fastlege eller ruskonsulenten i kommunen. Ved behov blir ruskonsulenten kopla inn for samtale/rusmiddeltesting Handlingsplan i høve Lov om kommunale krisesentertilbod Luster kommune har eit tilbod til utsette for vold/rus og det gjeld begge kjønn. Dette tilbodet blir levert av Krisesenteret i Florø. Luster kommune har sett av kr ,- til dette for Det er og kjøpt tenester frå senter for seksuell vold som er plassert på Sys-lkl i Førde. Dette blir brukt ved overgrep. I tillegg tilskot til senter mot inscest. Dei gjev informasjon og støtte til dei som har vore utsette for dette. Kommunelegen si erfaring er at dette fungerer godt som tilbod til dei det gjeld. Vi er for små til å byggje opp eigne tilbod. Side 23 av 36

320 3. Alkohollova sals- og skjenkeløyve for alkohol 3.1. Sal av alkohol - Alkohollova 3. Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4,75 volumprosent alkohol - til forbrukar mot vederlag for drikking utanfor salsstaden. Sal kan berre gjevast på grunnlag av løyve og slikt mynde ligg til Formannskapet. Kommunestyret har vidaredelegert til formannskapet. Løyve kan tildelast daglegvarebutikkar, samt butikkar i tilknyting til kjøpesenter og/eller bensinstasjon Skjenking av alkohol Skjenkeløyve Alkohollova 4 Med skjenking meinast sal av alkoholhaldig drikk for drikking på staden. Skjenking kan berre skje på grunnlag av løyve, mynde ligg til Formannskapet Generelt løyve for servering av brennevin, vin og øl kan tildelast: hotell og andre overnattingsverksemder restaurantar og andre serveringsverksemder der kommunen meiner at staden sin karakter tilseier at brennevinsservering kan forsvarast restaurant i kjøpesenter etter at butikkane er stengde, fredag, laurdag etter kl , samt to dagar i julehelga og to dagar i vekedagar til slutta lag Generelt løyve for servering av vin og øl kan tildelast: serveringsstader med annan karakter enn restaurantar pubar ferjer og båtar i chartertrafikk pensjonat og mindre overnattingsverksemder utandørs-serveringsstader 3.5. Ambulerande skjenkeløyve alkohollova 4-5: Løyve til servering av brennevin, vin og øl i slutta lag 3.6. Løyve for ein enkelt bestemt anledning kan tildelast: Verksemder som har serveringsløyve Rådmannen kan i spesielle høve gje løyve i kommunale bygg. Side 24 av 36

321 Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei formelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter Serverings- og drikkeforbod 8-9: Alkoholservering utan løyve ledd. Det er forbod mot å drikke eller servere alkohol med mindre det føreligg løyve til dette, og sjølv om dette skjer utan vederlag: 1. i lokale med der det blir drive serveringsverksemd 2. lokale som til vanleg er ålment tilgjengeleg for det offentlege 3. i forsamlingslokale eller andre felleslokale 4. på anna stad der offentlege møter, festar, utstillingar eller andre tilstellingar finner stad 5. på gate, torg, veg, i park eller på anna offentleg plass 6. på skip, fly, tog, buss eller annan innanriks transportmiddel for ålmenta. På stader som nemnd i første ledd, må heller ikkje eigar eller annan ansvarleg oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol. Forbodet mot drikking og servering av alkohol i lokale som nemnd i første ledd nr. 1,2 og 3 gjeld ikkje når eigar, leigar, drivar eller tilsett disponerer lokala til eige bruk i slutta selskap. Forbodet mot drikking og servering av alkohol i lokale som nemnd i nr. 2 og 3 gjeld heller ikkje når lokalet vert leigd eller lånt ut til privatperson for ein enkelt bestemt anledning til slutta selskap. Det vil sei: Privatpersonar som leiger/låner eit lokale kan servere alkohol utan løyve ved særskilt løyve og ved slutta lag. Lova sitt utgangspunkt er at all servering av alkohol mot vederlag krev løyve, medan servering utan vederlag (når ein spanderer) normalt er tillat utan løyve. Det er kun tilgang til alkoholservering utan løyve ved slike private arrangement når utleigar/lånar eller hans/hennar representantar ikkje er involverte i arrangementet på nokon annan måte enn å stille lokalet til rådvelde, og der leigetakar bringar med sine eigne drikkevarer. Dersom utleigar/utlånar står for innkjøp eller servering av mat eller drikke, vil det krevje løyve, sjølv om dette blir gjort utan vederlag. Det krev også løyve dersom eit utanforståande firma står for innkjøp eller servering av både mat og alkohol. For at alkoholserveringa skal kunne skje utan løyve må dei alkoholhaldige varene alltid skaffast av privatpersonen sjølv på same måte som ein hadde gjort ved ein fest heime. Hensikta er å gje privatpersonar høve til å ha arrangement som eit privatselskap/fest, der eiga stove blir for lita og det er trong for eit større lokale Definisjon på slutta lag Med slutta lag meinast at det allereie før skjenkinga startar, er danna ein slutta krets av personar, som samlast for eit bestemt føremål i eit bestemt lokale på skjenkestaden. Det er ikkje tilstrekkeleg at ein før skjenkinga har skrive seg på ei liste eller kjøpt billettar. Klubbar t.d. med avgrensa medlemskap blir ikkje rekna som slutta selskap. I tvilstilfelle må kommunen, etter skjønn, avgjere om eit selskap kan reknast som slutta selskap i alkohollova sin forstand. Kretsen av personar må ikkje vera open for utanforståande. Side 25 av 36

322 Deltakarane må ha ei eller anna tilknyting til den eller dei som inviterer til selskapet. Vanlegvis må initiativet kome utanfrå, ikkje frå skjenkestaden. Det hjelp ikkje at tal gjester er avgrensa, eller at arrangementet i innbydinga eller i avertissement er omtala som slutta selskap. Vanlege medlemsmøter i ei foreining vil ikkje oppfylle lova sitt krav til slutta selskap. I følgje lova vil eit slutta lag vere avhengig av korleis ein inviterer til selskapet. Ein person kan for eksempel invitere venner til eit selskap i slutta lag, men viss vennene igjen inviterer andre med seg til selskapet (venners venners selskap) blir det ikkje å rekna som slutta lag. Det skal peikast ut ein styrar som er ansvarleg for løyvet jf. 1-7c første ledd. Det er ikkje krav om bestått kunnskapsprøve. Det er ikkje krav om at det skal hentast inn uttale frå politiet og NAV før løyve vert gitt Definisjon på" offentlege» samfunns- og ungdomshus" Lokale der det er forbode å drikke eller servere alkohol utan løyve. Ålment tilgjengelege lokale som er eigd eller leigd, eller vert drive av private eller offentlege organ og der ålmenta vanlegvis har tilgang f.eks rådhus samfunnshus, teater, kino, utstillingslokale, danselokale, spelehallar, forretningslokale. Forsamlingslokale og andre felleslokale som er eigd eller vert drive av private organisasjonar, verksemder, foreningar o.l. Lokala er offentlege sjølv om dei kun er rekna med til eige bruk og sjølv om dei til vanleg berre er tilgjengelege for medlemar eller andre tilknytta personar. Ålment tilgjengelege tilstelningar. Alle typar tilstelningar som er opne for ålmenta, uavhengig av kor desse finn stad, f.eks konsertar, festivalar, opne messer og tivoli Inndraging Kommunen har rett til inndraging av løyve ved følgjande brot på alkohollova/kommunale retningsliner: Skjenking utover skjenketid Skjenking til rusa personar Skjenking av mindreårige Narkotikamisbruk Ikkje levert omsetjingstal i rett tid Ikkje betalt løyveavgift i rett tid Andre vesentlege brot på alkohollova Sanksjonsreglement Prosedyre og tiltak skal setjast i verk overfor sals og skjenkestader som ikkje driv i samsvar med alkohollovgjevinga, andre relevante lover og kommunale retningsliner for alkoholomsetnaden: Dersom alkoholkontrollørane etter kontroll meiner å påvise brot på Side 26 av 36

323 alkohollova/kommunale retningsliner ved sals eller skjenkestad, skal kontrollørane skrive utfyllande, detaljert rapport til kommunen. Administrasjonen sender gjenpart av rapporten til den aktuelle sals eller skjenkestade og ber om merknader og/eller kallar inn til samtale for å klargjere dei faktiske tilhøva. I samtalar skal sals- eller skjenkestaden gjere greie for korleis dei vil syte for at eventuelle brot på alkoholloven/ kommunale retningsliner ikkje skal skje i framtida. Dersom det er påvist klare lov- eller regelbrot, skal administrasjonen ved fyrste gongs tilfelle sende skriftleg åtvaring til den aktuelle verksemda. Formannskapet skal bli orientert om saka. Dersom det er påvist klare lov- eller regelbrot trass i tidlegare åtvaring, skal det fremjast sak om inndraging av sals og skjenkeløyvet for Formannskapet. Dersom lov- eller regelbrotet etter administrasjonen si vurdering er av særs alvorleg karakter, skal det fremjast sak til Formannskapet om inndraging av sals eller skjenkeløyvet middelbart. Ved lov- eller regelbrot av alvorleg karakter, har administrasjonen fullmakt til å trekke sals eller skjenkeløyvet attende, med verknad straks fram til Formannskapet har fått saka til handsaming Sal- og skjenketider for Luster (jf. alkohollova 3-7) Salstider: Eiga forskrift for Luster kommune - i verksett På vanlege kvardagar mellom kl og kl På dagar før søndag- og helgedagar mellom kl og kl Skjenketider: Luster kommune har utvida skjenketider - eiga forskrift - sett i kraft Skjenking av brennevin skal vere avslutta kl Skjenking av vin og øl innandørs skal vere avslutta kl Skjenking av vin, øl og brennevin utandørs skal vere avslutta kl , men formannskapet har fullmakt til å tillate felles skjenketid ute og inne der det ligg til rette for det. Det må vere ei restriktiv handsaming av søknadene som kjem inn. Kvar søknad skal handsamast individuelt. I sak nr.198/08 valde formannskapet å vurdere søknader ut frå fylgjande kriterium dersom skjenkeverksemder søkjer om utvida skjenketid på sitt utandørs område: 1. Sjenanse i høve til naboar. Her vert avstand og lyd vektlagd. 2. Direkte innsyn frå trafikkareal eller område der folk ofte ferdast Kontroll. Nye krav frå til kontrollørar og kontroll av skjenkestader. Kommunen har med heimel i alkohollova ansvar for kontroll med utøving av kommunalt Skjenkeløyve. I følgje kommunen sitt delegasjonsreglement er Formannskapet kommunalt kontrollutval. Kontroll av sals og skjenkestader blir gjennomførde av innleigde kontrollørar. Side 27 av 36

324 Det er frå innført strengare krav til kommunane sin reaksjon ved brot på alkohollova, og auka krav til kommunen sin kontroll med løyva. Til saman skal desse endringane sikre eit tryggare uteliv. Det blir stilt krav om at kontrollørar må ha dokumentert kunnskap om alkohollova og forskriftene. I tillegg er det innført krav om at kontrollar skal gjennomførast med minst 2 kontrollørar ved kontroll av skjenkestader. Alkoholforskriftene kapittel 9 Kontroll med sals- og skjenkeløyve Gebyr. Auka gebyr for sal og skjenking. Gebyra er auka med 5% fordi skjenkekontrollane skal utførast med to kontrollørar. Alkoholforskrifta Prikktildelingssystem. Nye reglar om prikktildeling tredde i kraft , og kommunen vil vere plikta til å tildele sals- og skjenkestader eit bestemt tal prikkar ved regelbrot. 12 tildelte prikkar i løpet av to år vil føre til standardreaksjon på inndraging av løyvet i ei veke. Jf. Alkoholforskriftene kapittel 10 - Inndraging av sals- og skjenkeløyve Enklare regelverk for fornying av sals- og skjenkeløyve. Kommunen kan no avgjere at gjeldande sals- og skjenkeløyve skal gjelde vidare, utan at det er naudsynt for løyvehavar å søke om fornying for dei neste 4 åra. I staden for krav om fornying, kan kommunen endre eller fastsetje nye retningsliner og vilkår for løyve i same utstrekning som ved handsaming av nye løyve. Ein føresetnad for å fatte vedtak er at kommunen har føreteke ein gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalet. for eks. i samband med revidering av Ruspolitisk handlingsplan jf. Alkohollova 1-6 nytt 3dje og 4de ledd. Side 28 av 36

325 4. Rusfeltet i Luster kommune vidare framover. ( ) Lokale målsetjingar Hovudmålet Hovudmål for Luster kommune sin ruspolitikk er å redusera dei samla rusmiddelskadane og den belastning alle typar rusmisbruk fører med seg. Ein skal ha særskilt fokus på førebyggande arbeid retta mot ungdom. Delmålet Vere god på koordinering og fagleg oppfølging av kommunen sitt førebyggande rusarbeid. Ansvarleggjering av foreldre/føresette som den viktigaste aktør i rusførebyggande arbeid. Heve den gjennomsnittlege debutalder for alkohol. Ingen foreldre/føresette gjev alkohol til barn og unge under 18 år. Motverke narkotikabruk og dopingbruk, eksperimentering og rekruttering, særleg blant barn og unge under 18 år. Motverke alkoholmisbruk. Ta i bruk Ungdata som verktøy for å få best mogleg faktagrunnlag og med det meir målretta førebyggande arbeid. Drive godt førebyggande arbeid frå barnehage til og med vidaregåande skule. Arbeide aktivt for gode informasjons- og handlingsprogram. Vere god på koordinering og fagleg oppfølging av den einskilde rusmisbrukar. Individuelt tilpassa tenester som inkluderer alle og inneheld førebygging, hindre rekruttering, behandling og rehabilitering. Oppfølging som består av samtalar, rettleiing, kartlegging, arbeid med familiar (råd, rettleiing og hjelp), koordinering og samarbeid med eksterne instansar. Tiltak for å nå måla: Førebyggjande tiltak Oppfølging og rehabilitering av misbrukarar Reglar for sal og skjenking av alkohol Side 29 av 36

326 4.1. Tiltak førebygging. Tiltak Ansvar Føremål Status Ungdomstinnsatsing Motivasjon og meistring for betre læring. Skule Auka motivasjon og meistring i ungdomsskulen. Redusere fråfall i vidaregåande skule. Tiltak Pals Oleweus programmet Foreldremøte i løpet av ungdomsskuletida Ungdomskontakt/ Luster Danseverkstad M EN U FriMoro Gymsalen ved Ungdomsskulen. Bedehuset Rektor Skule Rektor Skule Rektor Skule barn/unge ungdomskontakt Ungdomskontakt, Lag/org, Ungdom Ungdomskontakt, Lag/org Tiltaksmodell for å styrke sosial kompetanse, førebygge problemutvikling og meistre åtferdsproblem. Haldningsskapande arbeid mot mobbing og dårleg sosial åtferd. Arbeid for auka kompetanse. Informasjon om rus og rusførebygging. Skape lågterskel aktivitetsnivå. Legge til rette for drift av Luster Danseverkstad. Instruktørar - gode forbilde for elevane. Aktivitetsklubb for unge år i kommunen. Sosial rusfri møteplass, samt fysiske aktivitetar ski, idrett, dans. Førebygge god helse hjå ungdom. Friluftsdagar for barn, to dagar med friluftsaktivitetar 4-7 klasse. Aktivitetar for ungdom Tiltak på Hafslo ungd.skule. 10% stilling utlyst 50% stilling. Hundrevis av danseglade born. Også i ferien i 2016 Nattuglene Blås Grønt Transport for ungd. mellom år i Luster kommune Frivllige organisasjonar Andre aktivitetstilbod for barn og unge Ungdomskontakt, Politi Ungd. Politi Kom/fylke org. Foreldre og frivillige vaksne er ute i gatebilde. Spelar sentral rolle i rus og førebyggjande arbeid. Natt til 17. mai. Ungdom som bles grønt vert trekt ut premiar. Fylkeskommunen løyver pengar. Ungd.komm. organiserer tilbodet. Viktig arbeid lokalsamfunnet gjer t.d. idrettslag, Røde Kors, Korpsa, 4H. Kulturskule, Sogn Skisenter, Lustrabadet, nærmiljøanlegg lokalt. Fritidsklubbar kom/org Hafslo, Jostedal, Gaupne. Partsavtale med Luster kommune. Støtte av kommunar og bankar. Bra rekruttering. Også i 2016 Løyvd pengar i år og. Hafslo frå hausten att. (Ny skule) Side 30 av 36

327 Tiltak Ansvar Føremål Status Friskhuset Kommunen, Lag, org. Prosjektarbeid tiltak for førebyggande helsearbeid. Nytt dagsenter, treningssenter, ny organisering av Frivillingsentralen. Psykisk helsevern Kom. psykolog Kommunepsykolog. Styrking av tilbod til menneske med psykiske problem. Helsestasjonen helsesøster Førebyggjande og helsefremjande arbeid både fysisk og psykisk frå 0 år til 10 klasse. Helsestasjon for Ungdom «Open dør» helsesøster Ungd år i Luster. Rus er tema etter behov. Under arbeid Sak til KOM. Statstilskot til delfinansiering Ynskje om betre tverrfagleg koordinering. Side 31 av 36

328 4.2. Interkommunalt/Tverrfagleg. Tiltak Ansvar Føremål Status Frisklivsentralen Sogn Regionalt nettverk for Ungdomsarbeidarar SLT Politiråd/ Folkehelseråd SLT folkehelse koordinator Interkom. kompetansesenter på livsstilsendring for Leikanger, Luster, Sogndal. Kurs- og aktivitetstilbod. Individuelle tilbod til pers. som har behov for hjelp til å endre helseåtferd. Samarbeidsgruppe - kommunane i Sogn. Erfaringsutveksling, Kompetanseheving blant ungdomsarbeidarar. Luster, Leikanger, Sogndal. Samordning. Få meir ut av tiltak Rådgjeving, støtte og utfylle kvarandre. Kriminalitestførebyggjande arbeid: Fokus: Barn,unge. Samarbeidspartar Skule Samarbeid mellom skule, PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen, og BUP, samt tverrfagleg team, helse, sosial, psyk. helse. Familieforum Samarbeidsmøte på systemnivå. Møteplass/ Samhandling for faggrupper Målgruppe: Barn, unge, familie. Samhandlingsgruppe Gruppe/Koord.eining (SG/KE) HSP møter Organ for samhandl. Koordinering, rådgjeving. Fast sak, status og trong, og plan for IP. Rettleiiande/rådgjevande gruppe for skule og barneh. Skal kunne rådspørje faggrupper. Foreldresamarbeid politi Foreldresamarbeid- tverrfagleg samarbeid med skule i høve til førebygging Sogn barnevern Av og til saker der foreldre har rusproblem. OT tenesta Ungdata Politiet si Ungdomsundersøking. Gransking for ungd. VGS/skule NAV/helse/PPT Skule, Folkeh.k. KO.rus Politi, ungdsk. høgsk. Und. som ikkje søker skule læreplass eller sluttar i løpet av opplæringstida. Datamateriell blir lagt i nasjonal base. Samanlikne eigne resultat med andre kommunar. Indikator for folkehelseprofilane for kommunane. Kartlegging korleis ungdom i bygdene svarar på spørsmål. Samt samanlikne Side 32 av 36 Drift fordelt i samsvar med avtale. Fleire tilbod er under planlegging. Fungerer etter intensjonen Felles PP teneste Luster, Sogndal, Vik. Leikanger. Aurland frå aug.16 Interkom. Spørjeundersøking frå Gjennomført i 2015 Neste Haust 2017

329 Tiltak Ansvar Føremål Status skular/vidaregåande. med andre kommunar. Handlingsplan for Voldsutsatte kvinner og barn interkom Tilbod til utsette for vold/ rus for begge kjønn, samt seksuell vold. Luster har sett av kr i Side 33 av 36

330 4.3. Behandling/Oppfylging Tiltak Ansvar Føremål Status Psy.helseteam/ Ruskonsulent komm. Individuell oppfylging. Samtalar, intervju. råd, rettleiing, behandling. Erfaringskonsulent kom Målretta får å få folk ut i jobb og aktivitetar Styrking av rusarbedet Betre livskvalitet. NAV NAV Samarbeider for å få folk tilbake i jobb/arbeidspraksis. Deltek på dialogmøter. Intektssikring, øk. Stønad til livsopphold. Helsestasjonen helsesøster Samarbeider med ruskonsulenten, NAV, fastlege i familiar med rusproblem. Bustadsosial Handlingsplan Housing first. Huset, (Nesgården) Samt Bruvoll folkeh. koord. Bustad til grupper som har vanskar med å skaffe eigen Bustad og behalde den. Modell for valfridom, brukarmedverknad til type bustad og oppfylging. Psyk.helseteam Møteplass for sosialt samvær og aktivitet lågterskeltilbod. Fysisk aktivitet med miljøterapeut/aktivitør. Bekymringssamtale politi Tiltak retta mot ungdom år. Bryte ei negativ utvikling i høve rus og/eller kriminalitet. Ungdomskontrakt politi Tilbod til unge som har begått straffbare handlingar. Alternativ straff. (15 18 år) Prosjekt. 80% stilling Arb. med opp- Fylging. Blir jobba for å innføre modellen Side 34 av 36

331 4.4. Reglar for sal og skjenking av alkohol. Tiltak Ansvar Føremål Status Skjerpa regelverk Prikkbelastning for verksemdene skj.ktr. og leiar for servicetorg Ferre brot på alkohollova og forskriftene Frå Krav til sals og Skjenkekontrollen Komm. avgift for sal/skjenking Endra regelverk for Fornying av sals- og skjenkeløyve skj.ktr. servicetorget servicetorget Pålagd kunnskapsprøve for kontrollør, og krav på 2 kontrollørar ved skjenke- Kontrollar. Hindre overskjenking og Skjenking til mindreårige Auka gebyr fordi skjenkekontrollen skal utførast med to kontrollørar. Verksemdene som har generelt sals- og skjenkeløyve, får løyve for 4. nye år utan å søke. For å sikre at vilkår for sals- og skjenkjeløyve er oppfylt, skal kommunen gjennomføre løpande (minst ein gong pr. år) vandelskontroll av løyvehavar og andre sentrale personar i verksemda. Kommunen skal dra inn løyve dersom vandelskrava ikkje lengre er oppfylt. Frå Frå Side 35 av 36

332 Kjelder Norge. Lov av 2. juni 1989 nr. 27, siste endra , i kraft om omsetning av alkoholhaldig drikk. Forskrift 01. juli 2005, sist endra Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk. Forskrift i kraft om sals- og skjenketider for Luster kommune Regjeringa sin handlingsplan mot rusmiddelproblem Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Luster kommune for perioden Sosial og helsedirektoratet avd. rus. Web. Norsk folkehelseinstitutt Folkehelseprofil Web. Side 36 av 36

333 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 53 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Ruspolitisk handlingsplan Arkivsak: 16 / 345 Behandling: Leiar i mellombels komitè, Per Steinar Sviggum la fram tilrådinga frå komiteen. Framlegg frå Krf ved Torodd Urnes: Som komiteen si tilråding, med følgjande tillegg til punkt 1: Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt, med følgjande endring: Det vert ikkje gjeve løyve til skjenking i kommunale bygg. Komiteen si tilråding var t vedteken med 2 3 mot 2 røyster (Torodd Urnes, Geir Paulsen). Mindretalet røysta for framlegget frå Urnes. Vedtak: 1. Ruspolitisk handlingsplan for vert vedteken som framlagt. 2. Rådmannen vert oppmoda om å arbeida ut ein plan for å sikra betre koordinering av tenestene innafor rusfeltet. Arbeidet skal gjerast gjennom ei gruppe med deltakarar frå dei aktuelle fagområda inkludert N AV. 3. Lag og organisasjonar kan få tildelt løyve til skjenking ved einskildarrangement, føresett at dei stettar dei fo rmelle krava til skjenkestyrar og godkjende vakter. 4. Endra regelverk for fornying av sals - og skjenkeløyve: Med grunnlag i Ruspolitisk handlingsplan, vert sals - og skjenkeløyve for verksemder som har generelt løyve i Luster kommune, ikkje opphøyrt frå 31. mars Løyva vil gjelda vidare for perioden 31. mars 2016 til 31. september Kommunen skal føreta løpande vandelskontroll, minst ein gong pr. år. 5. For å møte framtidige utfordringar i høve til narkotika og doping, må dette området få auka fokus i høve til det holdningsskapande og førebyggande arbeidet i kommunen. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

334 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Mellombels komitè Arkivsaksnr.: 16/1436 Arkiv: A30 Utgreiing av kulturskuletilbodet i Luster Komiteen si tilråding: 1 Luster kommune seier opp sin avtale med Sogn kulturskule innan Etter gjeldande avtale er fristen for oppseiing eitt år. Det må etablerast ein organisasjon for utvikling av ein ny kommunal kulturskule med oppstart Denne rapporten samt vedtak i kommunestyret dannar utgangspunkt for arbeidet. 2 Luster kommune må leggje opp til ei ny administrativ organisering ved oppstart av Luster kulturskule. I tråd med rapporten «kulturskuletilbodet i Luster kommune» må det opprettast ei felles eining med felles leiar som får ansvaret for både kulturskule og øvrige kulturaktivitetar i Luster kommune.

335 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Kulturskuletilbodet i Luster. Rapport frå mellombels komitè. Mellombels komite notat dat etter høyringsrunde. 5 innspel før rapporten vart skriven: Geir Inge Fossøy, Jostedal ungdomslag, Gaupne skuleog ungdomskorps, Jostedal spel- og dansarlag, Grandmo busenter. Tilsette i Sogn kulturskule, uttale Jostedal spel- og dansarlag, uttale Arve Bjørn Røneid, uttale Sogndal songlag, uttale Foreldrestyret til ungdomskoret Røyst, uttale Maria Molland, uttale Sogndal kommune sitt vedtak og saksutgreiing på kulturskule Sogndal kommune, saksutgreiing Sogndal ungdomsråd Jostedal ungdomslag, uttale. Rådmannen i Luster, notat Leikanger kommune vedtak Leikanger kommune saksutgreiing. Bakgrunn for arbeidet: I samband med K sak 53/15, Status og utviklingsplan for Sogn Kulturskule, vart det vedteke å velje ein mellombels komité for å vurdere event. ny kommunal kulturskule opp mot dagens Sogn Kulturskule. I møte den , K sak 76/15 vart det gjort fylgjande vedtak: 1. Komiteen får slik samansetjing: Morten Vigdal Ap, leiar Hanne Teigen Ap Kjersti Eikum Tang Sp Kjetil Hovland Sp Ernst Veum Frp 2. Mandat: Overordna målsetnad: Korleis kan Luster kommune få ein betre kulturskule? Dette skal gruppa gje svar på: ulemper og føremoner med interkommunalt kulturskulesamarbeid ulemper og føremoner med å ta kulturskulen attende til kommunen kva er viktige kulturskuletilbod for Luster korleis gjev ein kulturskuletilbod nærare elevane korleis aukar ein rekrutteringa til kulturskulen vurdere alternative administrative modellar Komiteen skal legge fram sitt arbeid innan 1. juli 2016.» Før komiteen la fram sin rapport, ba me om innspel. Innspela ligg vedlagt saka. Framlegget frå komiteen vart sendt på høyring og uttalane ligg vedlagt saka og er omtalte i notatet dat frå komiteen. Komiteen viser elles til framlagde rapport og notat dat Dato: Morten Johan Vigdal

336 Leiar i mellombels komitè Særutskrift skal sendast: m/kopi til:

337 Luster kommune Handsama: Rapport frå mellombels komitè Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr: