Retningslinjer og krav til Masteroppgaven i klinisk helsevitenskap

Transkript

1 1 av 11 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Retningslinjer og krav til Masteroppgaven i klinisk helsevitenskap Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU Gjelder fra høst Målsetting med masteroppgaven Formålet med masteroppgaven er å videreutvikle en vitenskapelig, problemorientert tenkemåte hos studentene og fremme deres evne til livslang læring. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene øvelse i å arbeide og løse problemer selvstendig, i informasjonssøking og trening i kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur, til å formulere klare problemstillinger og å anvende vitenskapelige metoder som benyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Som ledd i arbeidet med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, skal studenten lære å: formulere en vitenskapelig problemstilling vitenskapelig forsøke å besvare/teste/undersøke problemstillingen bearbeide resultatene av en slik undersøkelse sammenstille dette i form av en vitenskapelig rapport Som ledd i arbeidet med og anvendelsen av vitenskapelig litteratur, skal studenten lære: metoder for søking av originallitteratur kritisk lesing, kildekritikk og utnyttelse av vitenskapelig litteratur Emnet for masteroppgaven skal være relevant for medisinsk og helsefaglig teori eller praksis i vid forstand. Masteroppgaven kan være et vitenskapelig arbeid som bygger på originale observasjoner innen et avgrenset felt. Det er ønskelig at studenten deltar i innsamling av egne data, men det kan også være aktuelt å benytte allerede innsamlede data. For å fremme den overordnete målsettingen for NTNU om samarbeid og samspill på tvers av disiplingrenser må studenter ved Det medisinske fakultet (DMF) gjerne samarbeide med andre utenom DMF der dette er mulig og naturlig. Videre må gjerne to studenter arbeide med komplementære problemstillinger innenfor samme tema.

2 2 av Plassering i studiet og omfang av masteroppgaven Planleggingen av masteroppgaven bør starte tidlig i studiet. Mastergradsavtalen med vurderingsskjema og forsøksprotokoll (se pkt. 3 nedenfor) skal innleveres ved slutten av andre semester. Fordelen med tidlig planlegging er at opplæringsdelen kan tilpasses oppgaven, slik at man kan dra nytte av emner som tematisk støtter arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven utgjør 60 studiepoeng og svarer til ett års full arbeidsinnsats. 3. Forberedelse til masteroppgaven Studentene oppfordres sterkt til å velge en oppgave innenfor kompetanseområder, pågående forskning og forskningsmiljøer ved DMF. Dette vil gjøre det lettere å finne veileder og å gjennomføre oppgaven innenfor normert tid. To eller flere studenter kan gjerne samarbeide innenfor et større, felles prosjekt. Studentene må imidlertid levere individuelle masteroppgaver med klart atskilte problemstillinger. Det er ikke anledning til å levere felles masteroppgave. Innlevering av forsøksprotokoll: Studenten må søke om formell godkjenning av ansvarlig veileder og forsøksprotokoll ved å levere skjemaene Avtale om masteroppgave i klinisk helsevitenskap og Vurdering av protokoll for masteroppgave i klinisk helsevitenskap sammen med selve protokollen innen 10. mai på første skoleår. Skjemaene kan lastes ned fra nettsiden Mastergradsavtalen og vurderingsskjema skal underskrives av både student og veileder(e) sammen med en protokoll på inntil 10 sider pluss eventuelle vedlegg. Innlevering skjer til studiekonsulenten ved det instituttet som har ansvar for studentens studieretning. Fakultetet skal normalt gi tilbakemelding om godkjenning av protokollen innen en måned. Student og veileder har felles ansvar for å utarbeide forsøksprotokollen. Det er viktig at prosjektet er gjennomførbart innenfor rammen av masteroppgaven, dvs. ett års fulltids arbeid. Protokollen skal være tydelig skrevet og inneholde: Tittel Studentnummer og navn, kull/opptaksår Bakgrunn/Introduksjon med henvisning til relevant bakgrunnslitteratur. Innledningen skal presentere grunnlaget for studien så kort og presist som mulig, inkludert hva som er kjent og hva som er ukjent innenfor tematikken, og derigjennom lede naturlig fram til en kort og relevant problemstilling. Metoder: Beskrivelse av forsøkspersoner og rekrutteringsprosedyrer, setting, forsøksdesign, testprosedyrer, variabler (herunder identifisere hovedutfallsvariabelen), utvalgsstørrelse (hvis relevant) og statistiske analysestrategier. Budsjett, økonomi og redegjørelse for hvordan utgifter skal inndekkes der dette er relevant. Etiske forhold knyttet til oppgaven Tidsplan for gjennomføring Vedlegg: Pasientinformasjonsskriv og samtykkeerklæring hvor dette er nødvendig.

3 3 av 11 Vedlegg: REK godkjenning der dette er nødvendig (kan ettersendes). 4. Veiledning av masteroppgaven Masteroppgaven anses som en meget verdifull del av utdannelsen, bl.a. fordi studenten får konkret erfaring med den vitenskapelige prosessen og blir konfrontert med den vitenskapelige tilnærming gjennom praktisk arbeid. Studenten oppfordres til selv å ta kontakt med potensielle veiledere ved DMF, eventuelt henvende seg til sitt institutt for hjelp med å finne veileder. Det er kun krav om én veileder (ansvarlig veileder). Om kandidaten ønsker å ha flere veiledere, er kravet at ansvarlig veileder må være ansatt i vitenskapelig stilling ved NTNU, fortrinnsvis ved DMF, mens faglig veileder kan komme fra eksternt miljø. Uavhengig av tilknytning må veileder ha relevant kompetanse og utdanning på doktorgrads- eller mastergradsnivå. Eventuell veileder utenfor NTNU kan ikke påregne honorar for veiledningsarbeidet. Det poengteres at masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid og hvor studentene skal ha et selvstendig ansvar for form og innhold. Veiledningen skal ligge på et overordnet nivå og i liten grad på detaljnivå. Oppgaven danner grunnlaget for karakter og eventuelt senere kvalifikasjon til phd utdanning. Veileder skal derfor ikke sette sitt personlige preg på oppgaven i samme grad og omfang som på en artikkel/medforfatterskap i en stipendiats avhandling. Hver student har krav på veiledning som svarer til et tidsforbruk for veileder på 50 timer totalt, inkludert for- og etterarbeid. Studenten kan ikke kreve mer veiledningstid enn dette omfanget, selv om studenten arbeider med oppgaven utover normert tid. Veileder har plikt til å gi studenten veiledning og studenten har rett og plikt til å benytte sin veileder. Tidspunkt og frekvens for veiledning avtales direkte mellom student og veileder. I planlegging av tidsrammen for arbeidet med oppgaven er det viktig at studenten beregner forsinkelser av praktisk art, bl.a. mulig fravær av veileder. Vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet har plikt til å påta seg veiledningsansvar for masteroppgaver. Studenter som har fått adgang til å utføre arbeidet med masteroppgaven utenfor DMF/universitetsklinikken (f.eks. ved andre fakultet ved NTNU, andre sykehus), skal likevel ha en godkjent ansvarlig veileder ved NTNU, fortrinnsvis ved DMF. Veileder ved Det medisinske fakultet skal fortrinnsvis ha hovedansvaret for å veilede studenten i planleggingen av oppgaven. Det understrekes at veileder og student skal være enige om omfanget på arbeidet og at studenten får hjelp til å foreta en realistisk bedømmelse av den tiden som kreves. Oppgaven skal kunne gjennomføres innenfor ett års fulltids arbeid. Fra et utdanningssynspunkt er prosessen viktigst, nemlig at studenten i størst mulig grad deltar i planlegging, gjennomføring og presentasjon av et forskningsprosjekt.

4 4 av 11 Dersom en av partene ikke overholder sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte og i henhold til beskrivelsene i dette dokumentet, eller veiledningsforholdet blir problematisk, kan vedkommende part på dette grunnlag be om å bli løst fra veiledningsavtalen. Studenten kan da be fakultetet om å få oppnevnt ny veileder. 5. Form, innhold og omfang på masteroppgaven Masteroppgaven utgjør 60 studiepoeng som svarer til ett års full arbeidsinnsats. Nivå og kvalitet på oppgaven er viktigere enn antall sider. Siden oppgaven også skal fremme studentens evne i å formulere seg kort og presist, understrekes det at den ikke bør ha et vesentlig større omfang enn det som er normalt for vitenskapelige artikler innenfor vedkommende emne- eller metodefelt (se under). Oppgaven skal likevel ha en litt mer fyldig teoridel (under Bakgrunn) og diskusjon for å sette arbeidet inn i en noe utvidet sammenheng utover de valg som er gjort (for eksempel; finnes det andre måter å gjøre dette på?). Formålet med masteroppgaven er at studenten skal demonstrere innsikt i vitenskapelig, problemorientert tenkemåte og alle fasene i den vitenskapelige arbeidsprosess. Det omfatter problemformulering, litteratursøking, strukturering, evt. datainnsamling, analyse samt framstilling og kritisk vurdering av arbeidet. Det legges derfor stor vekt på at studenten går gjennom alle disse fasene i arbeidet med oppgaven. For å fastholde oppmerksomhet om den vitenskapelige tankegang og arbeidsprosess, bør oppgaven disponeres i en form og et språk som svarer til vitenskapelige artikler innenfor oppgavens emne- og metodeområde. Masteroppgaven skal ha form og oppbygging som en vitenskapelig artikkel (se under) på linje med et manuskript som innsendes for publisering til et medisinsk eller helsefaglig, vitenskapelig tidsskrift. Den eneste forskjellen er at man ikke forventer et like omfattende datamateriale (f.eks. antall forsøkspersoner, oppfølgingstid, o.l.) eller kunnskap om avanserte statistiske metoder. Analysene bør være på et nivå som er mulig for studenten å gjennomføre og forstå på egen hånd. Det er ikke fastsatt en grense for minste/største antall sider for masteroppgaven. Antall sider vil dessuten avhenge av det tema oppgaven omhandler. Som nevnt, er nivå og kvalitet på oppgaven viktigere enn antall sider. Veileder bør være til støtte i dette. Generelt når det gjelder artikler som sendes til vitenskapelige tidsskrift er lengden etter formatet som her skisseres på ca sider med referanseliste, figurer og tabeller. I masteroppgaven, i motsetning til en vitenskapelig artikkel, krever man imidlertid en litt mere omfattende teoridel i innledningen og diskusjon til slutt. Begrunnelsen for dette er at studenten skal kunne dokumentere en noe utvidet teoretisk forståelse for faglig bakgrunn, tilnærminger og metodevalg innen emnet utover de valg som er gjort i oppgaven. Herunder å demonstrere en kritisk vurdering og diskusjon av sentral litteratur innen emnet snarere enn bare å henvise til denne litteraturen. Innledningskapittelet (Bakgrunn) deles derfor i to underkapitler. Introduksjon er første underkapittel og skal i form og innhold utformes etter samme mal som i vitenskapelige artikler innenfor det medisinske og helsefaglige felt (hva er kjent, hva er ukjent, problemstilling), og utgjør vanligvis 2-3 sider. Andre underkapittel ( Teoretisk bakgrunn ) gir anledning til å utdype og redegjøre for viktige avveininger og valg, relevans og teoretiske rammer for tematikken i masteroppgaven. Den teoretiske delen skal underbygges med

5 5 av 11 eksiterende kunnskap og litteratur og vil oftest være noe lengre enn introduksjonen. En masteroppgave i dette formatet skal ha figurer og tabeller innpasset i manuskriptet og ikke overskride 50 sider. Vedlegg kommer i tillegg. Oppgaven skal skrives med tekstbehandlingsutstyr på norsk eller engelsk, men for at studenten skal få trening i formidling på internasjonalt nivå oppfordres det til å bruke engelsk. I oppgaven skal 1 1/2 linjeavstand benyttes, en skriftstørrelse svarende til 12 pkt. og marger på 2,5 cm. Følgende struktur og inndeling benyttes i oppgaven; Første side: Tittel og Kandidatens navn (se krav til forsiden under). Om norsk benyttes som språk i oppgaven skal engelsk tittel oppgis i parentes under den norske. Andre side: Abstract (maks. ½ side) og Relevance (maks. ¼ side), begge må være på engelsk. Tredje side og videre skal organiseres med følgende overskrifter (i kursiv): o Bakgrunn/Innledning med underkapitlene (1) Introduksjon, som er tilsvarende i en vitenskapelig artikkel og skal munne ut i studiens problemstilling, og (2) Teori eller o Teoretisk bakgrunn som skal belyse tematikken litt bredere (se over) o Materiale og metoder o Resultat o Diskusjon o Referanser og evt. vedlegg. Undertitler tillates. Innholdsfortegnelse kan settes inn foran Bakgrunn/Innledning. Illustrasjoner, tabeller og figurer skal innbakes i manuskriptet hvor innholdet i disse omtales. Der det er relevant skal oppgaven inneholde et flytskjema. Forsiden på oppgaven skal angi oppgavens tittel, kandidatens navn, Masteroppgave i klinisk helsevitenskap (Master Thesis in Clinical Health Science), studieretning, innleveringmåned og år,, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin og universitetets logo. Abstract skal skrives i strukturert form med minimum undertitlene Background, Purpose, Material and methods, Results og Conclusions. Som retningslinjer for litteraturreferanser, tabeller og figurer benyttes forfatterveiledningen i Tidsskrift for Den norske legeforening Imidlertid oppfordres det til å bruke anbefalingen fra ICMJE (International Committee of Medical Journal Editors) Recommendations, som tillater inntil seks forfattere i referanselisten (

6 6 av Råd og vink i forhold til masteroppgaven Til hjelp i arbeidet med protokollen og masteroppgaven er det følgende ment som en begrunnelse av logikken i en vitenskapelig framstilling. ICMJE er også en god kilde til hjelp i utforming av oppgaven ( Bakgrunn/Innledning: Presentasjon av det problem eller fenomen som oppgaven omhandler, ihvilken sammenheng og omfang problemet /fenomenet finnes, samt referanser til tidligere forskning der en spesielt peker på hvorvidt den nåværende viten er mangelfull eller motsetningsfylt. Hva man ønsker å svare på med oppgaven angis til slutt i innledningen som forskningsspørsmålet Hensikten med studien / Formålet med studien eller lignende. Innledningen komponeres etter tredelingen Hva er kjent, Hva er ukjent, Problemstilling/Studiens formål. Vanlige svakheter: Referanser til tidligere forskning mangler, er ufullstendig, uklar eller irrelevant. Det benyttes indirekte kildehenvisning i stedet for direkte henvisning til originallitteratur. Tilfeldig utplukk av litteratur. Manglende sammenheng mellom hva som er kjent, hva som er ukjent og hvorfor dette fører til valgte problemstilling. Problemet er upresist, ikke nevnt eller feil formulert. Koblingen til tidligere forskning på området er uklart. Forskningsspørsmålet er i uoverensstemmelse med det arbeidet omhandler, eller er umulig å svare på. Materiale og Metode: Beskrivelse av rekrutteringsprosedyrer, forsøkspersoner, setting, forsøksdesign, testprosedyrer og hvordan studien gjennomføres og statistiske analysemetoder. Redegjør for avhengige og uavhengige variabler og hva som er primærutfall. Skal beskrives detaljert nok at andre kan gjenta studien. Vanlige svakheter: Valg av forskningsdesign og metoder som er lite formålstjenlig, eller svak kobling mellom forskningsspørsmålet og variabler som skal benyttes for å svare på forskningsspørsmålet. Pasientutvalg som ikke er representative for den populasjonen som ønskes studert. Mangelfull redegjørelse for primær- evt. sekundære utfallsvariabler og hvilke analyser som skal gjennomføres. Etiske aspekter, tidsplan og nødvendige ressurser er mangelfullt beskrevet. Resultat: Svar på spørsmål som er stilt ved hjelp av data som er samlet inn. Presenter viktigste funn i tabell eller figur, men ikke gjenta i teksten alle resultatene som står angitt i tabell eller figur. Resultat angis med mål på sentraltendens (gjennomsnitt eller median) og adekvat spredningsmål. Unngå utstrakt bruk av p-verdier og angi aldri et resultat med kun p-verdier. Vanlige svakheter: Mangel på sammenheng mellom presenterte resultater og framsatte spørsmål eller hypoteser; sammenblanding mellom resultater og diskusjon; presentasjon av flere data enn det som er relevant for å belyse problemet. Diskusjon: Kritikk av den anvendte metoden (styrker og svakheter) og resultatenes pålitelighet og relevans; sammenligning med andres forskningsresultater. Vanlige svakheter: Konklusjoner som ikke har støtte i studiens data eller fortolkninger som går for vidt i forhold til studiens resultater, f.eks. rene gjetninger som ikke har grunnlag i data fra studien; framkasting av nye problemstillinger og diskusjon av disse. Svakheter i studien er ikke diskutert.

7 7 av 11 Repeterer resultatene. Klarer ikke å løfte fram hovedfunnene. Resultatene diskuteres ikke opp mot funn i andre sentrale studier innenfor tematikken. Diskusjonen er fragmentarisk, usammenhengendeog uten en klar retning. Konklusjon: Presist svar på hovedformålet med studien. Konsekvenser av resultatene, f.eks. følger for videre forskning, utvikling av nye teorier og eventuelt betydning for praksis. Vanlige svakheter: Konklusjonene går ut over resultatene eller bygger på andre data enn de som stammer fra undersøkelsen; konklusjonen viser ingen sammenheng med formålet. 7. Etikk Det er en alminnelig forutsetning at all medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller bruk av helseopplysninger som ikke er av en slik art at det kan regnes som en del av vanlig etablert behandlingsprosedyre legges fram for en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk til uttalelse og forhåndsgodkjenning. Slik forskning omfatter også pilotstudier og utprøvende behandling. Det er hensynet til forsøkspersonene/pasientene (de etiske sider ved prosjektet) og deres frivillighet til å delta i studien (skriftlig informert samtykke) som ligger til grunn for dette. For masteroppgaver innenfor disse rammer stilles det de samme etiske krav som for annen medisinsk og helsefaglig forskning. Generelt må REK søkes når prosjektet involverer pasienter, eller at subjektene som inngår i studien skal oppgi helseopplysninger. Det vises for øvrig til websidene for de forskningsetiske komiteer ( Kravet om å forelegge masteroppgaveprotokollen for etikkomiteen gjelder kliniske eller andre oppgaver der studenten innhenter helseopplysninger i et utvalg av personer gjennom spørreskjema, intervju, klinisk undersøkelse eller prøvetaking. Bruk av data og/eller prøvemateriale som alt er innsamlet, kan ikke benyttes til andre formål enn det (kliniske) formålet de var samlet inn for uten at pasientens samtykke innhentes. Det innebærer at slike prosjekt må forelegges etikkomiteen på vanlig måte. Studenters adgang til og håndtering av taushetsbelagt (pasient-)informasjon må skje i samsvar med de begrensningene som gjeldende lover og retningslinjer setter. Der helseregistre etableres som ledd i konkrete medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter er det i utgangspunktet helseforskningsloven som gjelder, og søknad om forhåndsgodkjenning må således sendes REK. Studentens veileder har ansvar for å avgjøre om prosjektet må forelegges etikkomiteen for tilråding og eventuelt andre godkjenningsinstanser for godkjenning, og at retningslinjene for taushetsbelagt informasjon og bearbeiding av anonymiserte data blir fulgt.

8 8 av Innlevering og bedømmelse av masteroppgaven Normert studietid for et toårig masterprogram er fire semester, regnet fra det semesteret studenten fikk opptak til masterprogrammet. Masteroppgaven skal normalt leveres innen utgangen av fjerde semester og senest innen 1.juni. Dersom studenten har avtalt innlevering i høstsemesteret er fristen satt til 1.desember. Innlevering etter fristen, uten at dette er søkt og godkjent på forhånd vil gi karakteren «ikke bestått». Utsatt innleveringsfrist Sykdom/fødsel: Ved sykdom eller fødsel kan studenten søke om utsatt frist. Innleveringsfristen vil da bli forlenget tilsvarende sykmeldingsperioden. Sykdom/fødsel må dokumenteres med legeattest/sykmelding. Søknad om permisjon sendes til DMF. Utsettelse av andre grunner: Studenten kan søke om inntil tre måneder utsettelse ved andre dokumenterte gyldige grunner. Dersom studenten ikke blir ferdig innen den nye fristen, kan han/hun søke om ytterligere tre måneder utsettelse. Det er ikke mulig å søke om mer utsettelse på mer enn to ganger tre måneder ved andre grunner enn sykdom/fødsel. Søknad om utsettelse (inkludert dokumentasjon på gyldig grunn) sendes til DMF. Dersom studenten ikke har levert masteroppgaven innen utsatt frist, vil karakteren «ikke bestått» bli gitt. Det samme gjelder hvis søknad om utsettelse ikke godkjennes av fakultetet. Dokumenterte forsinkelser (f.eks. på grunn av innvilget permisjon, innvilget nedsatt studieprogresjon eller problemer med datainnsamling/laboratoriearbeid) skal trekkes fra, og ikke ha innvirkning på karakterfastsettingen. Deltidsstudium Det er mulig å søke om deltidsstudium hvis studenten er i jobb ved siden av studiet, eller av andre grunner ikke kan gjennomføre mastergraden på to år. Det er ikke mulig å søke om mindre enn 50 % progresjon, dvs. maksimalt fire år. Dersom innvilgelse av deltidsstudium vil innleveringsfristen bli forlenget. Det er viktig at søknad om deltidsstudium skjer så tidlig som mulig. Fristene er 15. september og 15.februar. Jo senere i studiet det søkes om deltidsstudium, jo mindre forlengelse kan en søke om.studentene forplikter seg til å holde seg oppdaterte via nettsidene Absolutt frist for innlevering settes til 1.juni i åttende semester.

9 9 av 11 Merk at man på normal måte via Studweb må melde seg til eksamen i emnet KLH3901 (Masteroppgave klinisk helsevitenskap) i det semesteret som oppgaven innleveres. Sensur og avsluttende eksamen vil normalt finne sted innen tre måneder etter innlevering av masteroppgaven. Masteroppgaven leveres til Studieretningens vertsinstitutt for studentens studieretning i seks eksemplarer (ett til instituttet, ett til ekstern sensor, ett til intern sensor, ett til studenten selv og ett til hver veileder). Hovedveileders institutt dekker trykking av seks eksemplarer, mens studenten selv bekoster det antall han/hun ønsker ut over dette. Sammen med selve oppgavene skal skjemaet Oppmelding til avsluttende mastergradseksamen fylles ut og innleveres. Skjemaet finnes under ISM sørger for at besvarelsen sendes til sensur og at sensurfristen overholdes. Veileder foreslår intern og ekstern sensor som skal godkjennes av studieretningens vertsinstitutt. Sensorforslagene skal foreligge samtidig med innleveringen av studentens masteroppgave. Sensorer må ha minimum mastergrads kompetanse. En av sensorene må ha phd utdannelse, alternativt hvis begge sensorer har master som høyeste utdanning må ekstern sensor dokumentere vesentlig forskererfaring innenfor oppgavens tema etter avsluttet utdanning. Ekstern sensor skal ikke ha tilknytning til NTNU. Studentens veileder(e) kan ikke være sensor(er). Masteroppgaven bedømmes ut fra det skriftlige arbeidet og en muntlig prøve (avsluttende eksamen som finner sted etter at masteroppgaven er innlevert), hvor student, intern sensor, ekstern sensor og eventuelt veileder er til stede. Veileder skal ikke delta i eksaminasjonen. Til bedømming benyttes NTNUs gjeldende karakterskala og kriteriene nevnt under. Ved den muntlige prøven gis studenten inntil 20 minutter til å presentere oppgaven. Sensorene har ca. 1 time til eksaminering med utgangspunkt i den innleverte oppgaven og presentasjonen, og det oppfordres til at eksamineringen skjer i form av en konstruktiv samtale. Den muntlige prøven kan benyttes til å justere karakteren fra det skriftlige arbeidet med maksimalt en karakter opp eller ned. Både muntlig presentasjon og eksaminasjon er åpen for offentligheten. Det er mulighet for å søke om lukket eksaminasjon. Karakterfastsettingen skal være en kollegial avgjørelse der begge sensorenes vurderinger vektlegges. Ved uenighet tillegges ekstern sensor størst vekt. Sensorene setter en foreløpig karakter på masteroppgaven i forkant av muntlig eksamen. Endelig karakter skal foreligge umiddelbart etter at muntlig eksamen er avholdt. Studenten gjøres kun kjent med endelig karakter. Kriterier for bedømmelse av masteroppgaven Ved bedømmelse av oppgaven vil det bli lagt avgjørende vekt på følgende kvalitetskriterier: Innledning og teori o Faglig forankring: Er det teoretiske og faglige grunnlaget godt beskrevet slik at arbeidet blir satt inn i fagfeltets internasjonale forskning? o Teoretisk innsikt: Dokumenterer oppgaven, og spesielt innledningen, at kandidaten har avansert kunnskap om fagfeltets teori og metoder generelt og spesialisert innsikt i oppgavens avgrensede område?

10 10 av 11 o Målbeskrivelse: Er målene og/eller aktuelle hypoteser presentert på en klar og forståelig måte? Metode og arbeidsform o Ferdighetsnivå: Beskriver og behersker kandidaten relevante metoder, design, analyser og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt omfattende? Resultater og diskusjon o Resultat og presentasjon: Presenteres resultatene på en oversiktlig og oppriktig måte? Samsvarer presentasjonen av resultatet med formålet/problemstilling? o Diskusjon: Er fortolkning og diskusjon faglig fundert, og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen og resultat? Ligger diskusjonen på et høyt faglig nivå? Kan kandidaten anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og plassere resultatene i en større sammenheng? o Kritisk refleksjon: Gir kandidaten en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er studiens begrensninger vurdert og diskutert? Berører oppgaven fag- og forskningsetiske problemstillinger, og er disse i så fall vurdert? o Eget bidrag/måloppnåelse: Evner kandidaten klart å skille eget bidrag fra andres? Inneholder det skriftlige arbeidet en konklusjon der resultatene oppsummeres på en god måte med vurdering av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til ytterligere undersøkelser eller potensialet for slike? Framstilling o Struktur og form: Har det skriftlige arbeidet en stringent oppbygning (normalt IMRaD: Introduction, Methods, Results and Discussion)? Er arbeidet generelt oversiktlig? Er det benyttet en enhetlig stil for sitater, referanser, figurer, tabeller? Er kvalitet på figurer og tabeller tilfredsstillende? o Språk: Kan kandidaten presentere problemstilling og resultater med nødvendig faglig presisjon? Er den godt lesbar med høy kvalitet på språket som er benyttet? Behersker kandidaten fagområdets uttrykksformer? Veiledererklæring o Arbeidsform og innsats o Selvstendighet Tittel og karakter på oppgaven refereres på eksamensvitnemålet, men ikke øvrige detaljer ved vurderingen. Klage over bedømmelsen Ved klager på bedømmelsen vises det til Forskrift om studier ved NTNU, kap. 7, 42).

11 11 av Økonomi Studenter kan søke om dekking av løpende dokumenterte utgifter på inntil kroner i forbindelse med masteroppgaven (f.eks. programvare, kopiering, porto, labrekvisita etc.) Det må da fremlegges kvittering, og beløpet refunderes ved ansvarlig veileders institutt. I tilfeller hvor faglig veileder befinner seg ved annen institusjon enn NTNU, må studenten selv dekke reisekostnader mellom studiestedene. 10. Publikasjon av masteroppgaven Det er ingen forutsetning at oppgaven skal sendes til et tidsskrift med tanke på publisering, men det oppfordres til publisering der dette anses naturlig og rimelig. Merk at kliniske forsøk skal registreres i offentlig tilgjengelige registre (se; før første pasient blir inkludert i studien. Uten slik registrering vil tidsskriftsredaktører kunne avvise artikkelen. Evt. innsendelse av manuskript skal skje i samarbeid mellom student og veileder. Artikkelen vil utgå fra veileders avdeling/institutt og skal følge vanlige regler for forfatterskap, jmfr. Vancouver-reglene, formelt kalt Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals, publisert av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE): Authorship and Contributorship ( Ved publisering må DMF, NTNU benyttes som studentens forfatteradresse. Ved publikasjon av masteroppgaven, eller et arbeid som baserer seg på denne, i et vitenskapelig tidsskrift eller på annen måte, plikter veileder for masteroppgaven å sende en kopi av publikasjonen til studieadministrasjonen ved studieretningens vertsinstitutt.