Retningslinjer for masteroppgave i barn og unges psykiske helse

Transkript

1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin Regionsenter for barn og unges psykiske helse Retningslinjer for masteroppgave i barn og unges psykiske helse Vedtatt at Programråd for Masterprogram Barn og unges psykiske helse 21.mars 2012 Gjelder for studenter tatt opp i programmet fra Målsetting med masteroppgaven i forhold til masterprogrammet LÆRINGSUTBYTTE SPESIELT FOR MASTEROPPGAVEN: Etter å ha fullført og bestått masteroppgaven skal studenten kunne: - formulere en presis vitenskapelig problemstilling - teste og besvare en vitenskapelig problemstilling - bearbeide data fra en undersøkelse eller et eksperiment - (beherske metoder og teknikker som er relevante for problemstillingen) - presentere en problemstilling og diskutere resultatene ved bruk av relevant vitenskapelig litteratur og kildekritikk - beskrive et vitenskapelig arbeid i en ryddig og oversiktlig rapport (masteroppgaven) - formidle resultatene, både skriftlig og muntlig, med godt språk og presise formuleringer - systematisk og oversiktelig gjengi inngående kunnskap i masteroppgavens tema-område - vurdere og ivareta de spesielle hensynene til forskningsetikk og informert samtykke overfor barn og unge i forhold til psykisk helse. Formålet med masteroppgaven er å videreutvikle en vitenskapelig, problemorientert tenkemåte hos studentene og fremme kunnskaper og metodeferdsigheter som legger til rette for livslang læring. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene øvelse i å arbeide med og løse problemer selvstendig, i informasjonssøking og trening i kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur, til å formulere klare problemstillinger og å særlig anvende vitenskapelige metoder som benyttes i klinisk relatert forskning. Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid med en problemstilling som er relevant for barn og unges psykiske helse. I masteroppgaven skal studentene vise at de har ervervet seg kunnskap om vitenskapsteori, metode, og viser dybdeforståelse i et faglig relevant tema. Problemstillingen for masteroppgaven skal være relevant for medisinsk og helsefaglig teori eller praksis i vid forstand. Masteroppgaven kan være et vitenskapelig arbeid som bygger på originale observasjoner/undersøkelser innen et avgrenset område. Det er ønskelig at studenten deltar i innsamling av egne data, men det kan også være aktuelt å benytte allerede innsamlede data. For å fremme den overordnete målsettingen for NTNU om samarbeid og samspill på tvers av disiplingrenser, må studenter ved Det medisinske fakultet gjerne samarbeide med andre fakultet der dette er mulig og naturlig. Dette må avklares med Det medisinske fakultetet på forhånd via ordinær søknad om godkjenning av protokoll og veileder (se vedlegg)

2 2. Plassering i studiet og omfang av masteroppgaven Master i barn og unges psykiske helse har et omfang på 120 studiepoeng, og består av to hoveddeler: Obligatoriske og valgfrie emner (60 studiepoeng) Masteroppgaven og emner i vitenskapsteori og metode (45+15 studiepoeng) Studentene må ha fått innvilget opptak til master i barn og unges psykiske helse før arbeidet med masteroppgaven kan påbegynnes. De obligatoriske og valgfrie emnene bør i hovedsak være gjennomført før oppstart av arbeidet med masteroppgaven. Disse emnene skal være fullført før masteroppgaven kan leveres til sensur. Masterprogrammet er beregnet på deltidsstudenter som er i arbeid med barn, unge og familier mens de studerer. Det er derfor lagt opp til at hver student skal legge opp sin egen studieplan for de øvrige deler av masterprogrammet tilpasset egne ambisjoner og kapasitet. Det er imidlertid satt strengere rammer for gjennomføring av masteroppgaven når studenten har søkt om oppstart av denne, med en normal progresjon på fire semester. Det er satt en maksimal øvre grense på 80 sider inklusiv vedlegg for masteroppgaven. Kortere format er også aktuelle. (se utdyping i pkt. 6). 3. Forberedelse til masteroppgaven Planleggingen av masteroppgaven bør starte tidlig, fordi godt forarbeid med valg av tema og metodikk gir stort utbytte i effektiv framdrift med masteroppgaven. Ideutvikling og planlegging kan med fordel foregå i tilknytning til å ta emner i vitenskapsteori og metode. Det vil bli tilbud om masterseminar (ikke obligatorisk) som fokuserer på utvikling av ideer og prosjektbeskrivelse, og utfordringer i gjennomføring av masteroppgaven. Studentene oppfordres til å velge en oppgave innenfor kompetanseområder, pågående forskning og forskningsmiljøer ved DMF. Informasjon om slike muligheter legges også inn i programmet for asterseminarer forut for søknadsfristen, og studenter som vil søke opptak anbefales å delta på dissepresenteres for studentene. Dette vil gjøre det lettere å finne veileder og å gjennomføre oppgaven innenfor normert tid. Studenten oppfordres til selv å ta kontakt med potensielle veiledere ved NTNU, eventuelt henvende seg til RBUP for hjelp med å finne veileder. Veileder må ha veilederkompetanse som tilsvarer doktorgradsnivå og tilsetting i vitenskapelig stilling ved NTNU. Det er kun krav om én veileder. Om kandidaten velger å ha flere veiledere, er kravet at ansvarlig veileder må være ansatt ved NTNU. Oppstart av masteroppgaven Studenter som er tatt opp til masterprogrammet MBUPHLS kan søke om å starte på masteroppgaven når studenten ønsker å få godkjent eller tildelt veileder, påbegynne arbeidet med oppgaven og har satt av realistisk kapasitet til å gjennomføre oppgaven (se pkt. 5 om arbeidsbelastning). Oppgaven skal leveres fire semester etter oppstart med mindre studenten har fått innvilget utsettelse eller permisjon. Emner som inngår i studieplanen for masterprogrammet kan og bør tas før det søkes om oppstart av masteroppgaven. Opptak og søknadsgrunnlag for masterprogrammet er beskrevet i sammenheng med dette. 2

3 4. Veiledning av masteroppgaven Masteroppgaven anses som en meget verdifull del av utdannelsen, bl.a. fordi studenten får konkret erfaring med den vitenskapelige prosessen og blir konfrontert med den vitenskapelige tilnærming gjennom praktisk arbeid. Det kan også være gunstig for begge parter om studenten som ledd i masteroppgaven utfører arbeid som også har nytte innen prosjekter som veilederen er involvert i. Hver student/oppgave har krav på veiledning som svarer til et tidsforbruk for veileder på 40 timer totalt, inkludert for- og etterarbeid for veileder. Studenten kan ikke kreve mer veiledningstid enn dette omfanget, selv om studenten arbeider med oppgaven utover normert tid. Veileder har plikt til å gi studenten veiledning, og studenten har rett og plikt til å benytte sin veileder. Tidspunkt og frekvens for veiledning avtales direkte mellom student og veileder. I planlegging av tidsrammen for arbeidet med oppgaven er det viktig at studenten beregner forsinkelser av praktisk art, bl.a. mulig fravær av veileder. Vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet har plikt til å påta seg veiledningsansvar for masteroppgaver innenfor sin undervisningsplikt og sitt fagfelt. Studenter som har fått adgang til å utføre arbeidet med masteroppgaven utenfor NTNU og får veiledning der, skal likevel ha en godkjent ansvarlig veileder ved NTNU. Det er denne veilederen som har hovedansvaret for å veilede studenten i planleggingen av oppgaven. Studenten kan i tillegg ha en eller flere faglige veiledere ( biveiledere ). Det understrekes at veileder og student skal være enige om omfanget på arbeidet og at studenten får hjelp til å foreta en realistisk bedømmelse av den tiden som kommer til å gå med. Fra et utdanningssynspunkt er prosessen viktigst, nemlig at studenten i størst mulig grad deltar i planlegging, gjennomføring og presentasjon av et forskningsprosjekt. I planlegging av oppgaven kan det være nyttig for en realistisk vurdering av arbeidsbelastningen å tenke ut fra at det krever anslagsvis timer arbeid å gjennomføre en 45 stp masteroppgave, inkludert lesing av minst sider litteratur spesielt tilpasset tema for oppgaven. Dersom en av partene ikke overholder sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte og i henhold til beskrivelsene i dette dokumentet, eller veiledningsforholdet blir problematisk, kan vedkommende part på dette grunnlag be om å bli løst fra veiledningsavtalen. Studenten kan da be fakultetet om å få oppnevnt ny veileder. 5. Gjennomføring av masteroppgaven 5.1 Normert studietid Normert studietid for arbeidet med masteroppgaven er fire semester fra oppstart. 5.2 Frist for innlevering av masteroppgaven Normert frist for innlevering av masteroppgaven settes til utgangen av fjerde semester etter oppstart. Dersom studenten leverer masteroppgaven etter den normerte fristen, skal dette tas med i en helhetsvurdering ved karakterfastsettingen, jf. karakterbeskrivelsene for masteroppgaven (punkt 3). 3

4 Innvilget permisjon eller innvilget utsettelse skal trekkes fra, og ikke ha innvirkning på karakterfastsettingen. Permisjon innvilges ut fra generelle regler i henhold til NTNUs studieforskrift ( 7). Utsettelse kan innvilges med maksimalt to semester ut fra konkret vurdering av dokumenterbare vansker med framdrift utenfor studentens kontroll, slik at absolutt frist er etter sjette semester fratrukket permisjoner. 5.3 Overskridelse av frist for innlevering Dersom den absolutte fristen for innlevering overskrides, vil studentens studierett til masterprogrammet bli avsluttet. Studenten må i slike tilfeller eventuelt søke om opptak til masterprogrammet på nytt, og starte med en ny masteroppgave. 5.4 Godkjenning av mastergradsavtale Studenten søker om å få godkjent gjennomføring av sin masteroppgaven ved å fylle ut en mastergradsavtale. Denne kan lastes ned fra nettsiden ( Sammen med avtalen skal det leveres en protokoll (prosjektbeskrivelse). Student og veileder har felles ansvar for å ferdigstille protokollen. Protokollen bør begrenses til 10 sider pluss eventuelle vedlegg. Protokollen skal være tydelig skrevet og inneholde: Tittel Studentnummer og navn, opptaksår Sammendrag (maks ½ side) Vitenskapelig bakgrunn for valg av oppgave og betydning Kort konkret målsetting for oppgaven (problemstilling, formål) Forsøksdesign, metoder og statistiske analysestrategier Tidsplan Budsjett, økonomi, evt. hvordan utgifter skal inndekkes Etiske forhold knyttet til oppgaven Vedlegg: Informasjonsskriv og samtykkeerklæring hvor dette er naturlig Mastergradsavtalen skal underskrives av både student og ansvarlig veileder, og innleveres til RBUP Midt-Norge. Fakultetet skal gi tilbakemelding om hvordan mastergradsavtalen er vurdert innen en måned. I tiden rundt sommer- og juleferie, må det kunne påregnes noe lengre behandlingstid. Det konkrete arbeidet med oppgaven kan ikke påbegynnes før mastergradsavtalen er godkjent, og nødvendige godkjenninger er innhentet i samarbeid med veileder (f.x. REK, NSD, etc.). Veilederen skal være søker (prosjektleder) i søknader til REK og NSD. 6. Form, innhold og omfang på masteroppgaven Formålet med masteroppgaven er at studenten skal demonstrere innsikt i vitenskapelig, problemorientert tenkemåte og alle fasene i den vitenskapelige arbeidsprosess. Det omfatter problemformulering, litteratursøking, strukturering og avgrensning, eventuell datainnsamling, analyse samt resultatframstilling og kritisk drøfting av arbeidet. Det legges derfor stor vekt på at studenten går gjennom alle disse fasene i arbeidet med oppgaven. For å fastholde oppmerksomhet om den vitenskapelige tankegang og arbeidsprosess, bør oppgaven disponeres i en form og et språk som svarer til vitenskapelige artikler innenfor oppgavens emne- og metodeområde. 4

5 Det er satt en maksimal øvre grense på 80 sider inkludert vedlegg. Gode kortere framstillinger kan ofte gi et bedre resultat dersom de er godt gjennomarbeidet, men dette er en mer krevende form. En kortere framstilling er ikke nødvendigvis mindre arbeidskrevende enn en lengre. Nivå og kvalitet på oppgaven er viktigere enn antall sider. Det anses som et viktig læringsmål å formulere seg kort og presist, men en vitenskapelig artikkel er et krevende format i dette emne- og metodefeltet. Eksempler på kort og lengre struktur vil bli gjort tilgjengelig for studentene Artikkelformat med tilleggsdrøfting Masteroppgaven i barn og unges psykiske helse kan ha form og oppbygging som en vitenskapelig artikkel (se under) utformet etter kravene i et medisinsk eller helsefaglig, vitenskapelig tidsskrift. Den eneste forskjellen er i så fall at man i en masteroppgave ikke forventer et like omfattende datamateriale (f.eks. antall forsøkspersoner, oppfølgingstid, o.l.) og heller ikke kunnskap om avanserte statistiske metoder. Oppgaven kan derfor utformes som et kort artikkelformat på sider inkl. referanseliste, figurer og tabeller. For levering av et slikt kort artikkelformat som masteroppgave bør artikkelen suppleres med en utvidet innledning til og drøfting av temaet og undersøkelsen på maksimalt 40 sider sammen med artikkelen. Dette kan egne seg for oppgaver som baserer seg på eksisterende data studenten ikke har samlet inn selv, eller undersøkelser/oppgaver som gjennomføres i samarbeid med andre. Studenter som samarbeider om en oppgave bør velge dette formatet og levere hver sine tilleggsdrøftinger til artikkelen Fyldig format Man vil i masteroppgaver som baserer seg på eget innsamlet materiale, spesielt ved bruk av kvalitative metoder, trenge litt mer plass til metode-presentasjon/drøfting og resultatpresentasjon. Det er derfor også anledning til å levere oppgaver med et format som tilpasser artikkel-struktur og omfang til tema og metodikk innenfor en ramme på 80 sider inklusive vedlegg. Uansett valg av format er det viktigste at studenten skal kunne dokumentere en teoretisk forståelse for tilnærminger og metodevalg i emneområdet utover de valg som er gjort i oppgaven. Herunder demonstrere en kritisk vurdering og diskusjon av sentral litteratur innen emnet snarere enn bare henvise til denne litteraturen. Uansett er nivå og kvalitet på oppgaven viktigere enn antall sider. Veileder bør være til støtte i dette. 6.3 Struktur Oppgaven skal skrives med tekstbehandlingsutstyr på skandinaviske språk eller engelsk. I oppgaven skal 1 1/2 linjeavstand benyttes, en skriftstørrelse svarende til 12 pkt, skrifttype tilnærmet lik Times New Roman, og marger på 2,5-3,0 cm. Som et minimum skal følgende struktur og inndeling benyttes i oppgaven: Første side: Tittel og kandidatens navn (se krav til forsiden under). Om norsk benyttes som språk i oppgaven skal engelsk tittel oppgis i parantes under den norske. Andre side: Summary (maks. ½ side) på engelsk. Tredje side og videre: Introduksjon og teoretisk bakgrunn, Problemstilling, Materiale og metoder, Resultat, Diskusjon. Referanser og evt. vedlegg. 5

6 Innholdsfortegnelse er ikke nødvendig. Illustrasjoner, tabeller og figurer skal innbakes i manuskriptet hvor innholdet i disse omtales. Forsiden på oppgaven skal angi oppgavens tittel, kandidatens navn, Masteroppgave i barn og unges psykiske helse (Thesis in Child and Adolescent Mental Health), innleveringsmåned og år, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet og universitetets logo. Sammendrag bør, når det er valgt et artikkelformat, skrives i strukturert form (f.eks. British Medical Journal, Som retningslinjer for litteraturreferanser, tabeller og figurer skal det benyttes en anerkjent standard som skal oppgis i oppgaven. Referanser, struktur og utforming av oppgaven kan f.eks. følge anbefalingene fra APA (American Psychological Association), eller Vancouver-standarden. 7. Etikk Det er en alminnelig forutsetning at alle forskningsprosjekter «...der det inngår forsøk med mennesker som ikke er av en slik art at det kan regnes som en del av vanlig etablert behandlingsprosedyre» legges fram for en Regional forskningsetisk komite for medisin (REK) til uttalelse og godkjenning. Det er hensynet til forsøkspersonene/pasientene (de etiske sider ved prosjektet) og deres frivillighet til å delta i studien (skriftlig informert samtykke) som ligger til grunn for dette. Masteroppgaven er et vitenskapelig arbeid, og kan også være et klinisk utviklingsarbeid. Til slike arbeider må det stilles de samme etiske krav som for annen medisinsk forskning i Norge. Kravet om å forelegge masteroppgaveprotokollen for etikkomiteen vil derfor gjelde oppgaver der studenten henvender seg til et utvalg av personer gjennom spørreskjema, intervju, klinisk undersøkelse eller prøvetaking med tanke på laboratorieundersøkelser, ut over de opplysninger som det vil være naturlig å finne i pasientjournalen. Studenters adgang til og håndtering av taushetsbelagt informasjon må skje i samsvar med de begrensningene som gjeldende lover og retningslinjer setter. Alle personidentifiserbare data må bearbeides i avidentifisert form, og presenteres på en slik måte at informantenes anonymitet ivaretas. Også for analyse av eksisterende data vil det være nødvendig å søke om godkjenning i REK, dersom spesifikk godkjenning for den aktuelle problemstillingen ikke er søkt tidligere. Bruk av data og/eller prøvemateriale som alt er innsamlet, kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet de var samlet inn for, uten at pasientens samtykke innhentes. Det innebærer at prosjekt som tar i bruk opplysninger eller kombinerer dem til et annet formål enn de er innsamlet for, må forelegges etikkomiteen på vanlig måte. Undersøkelser som gjelder personer som ikke er/har vært pasienter eller pårørende kan også omfattes av mandat-området for REK. Oppgaver som baserer seg på virksomhets-statistikk som ikke er organisert ut fra person kan være unntatt fra kravet om godkjenning i REK. Grense-oppgangene for hva som må godkjennes av REK er i kontinuerlig endring, og må undersøkes nærmere for hver gruppe som skal søke om godkjenning av masterprotokoller. Studentens veileder har ansvaret for å avgjøre om prosjektet må forelegges etikkomiteen for tilråding og eventuelt andre godkjenningsinstanser, og at retningslinjene for taushetsbelagt informasjon og bearbeiding av anonymiserte data blir fulgt. 6

7 8. Bedømmelse av masteroppgaven 8.1 Frist for sensur og forberedelser til sensur. DMF / RBUP er forpliktet til å gjennomføre sensur og avsluttende muntlig eksamen innen tre måneder etter innlevering av masteroppgaven. Masteroppgaven leveres til RBUP i sju eksemplarer (ett til RBUP Midt Norge, ett til studieseksjonen DMF, ett til eksamenskontoret, ett til ekstern sensor, ett til intern sensor, ett til veileder og ett til studenten selv). Ansvarlig veileders institutt dekker trykking av sju eksemplarer, mens studenten selv bekoster det antall han/hun ønsker ut over dette. Masteroppgaven skal i tillegg leveres i elektronisk utgave (pdf). Sammen med selve oppgavene skal det leveres et skjema for innlevering av masteroppgave og et skjema for bruk, utlån og elektronisk publisering av masteroppgave. Begge skjemaene kan lastes ned fra DMFs nettside ( DMF sørger for at besvarelsen sendes til sensur og at sensurfristen overholdes. 8.2 Veiledererklæring Studentens ansvarlige veileder leverer en kortfattet redegjørelse for studentens arbeid. Dette bør primært gis gjennom en skriftlig veiledererklæring (½-1 side). Veileder skal redegjøre for følgende: 1. Er oppgaven levert innen normert tid (korrigert for innvilget utvidelse og/eller permisjon)? 2. I hvilken grad har studenten selv generert viktige problemstillinger og løsningsmetoder? 3. Behersker studenten alle relevante tekniske/metodiske ferdigheter for oppgaven? Hvis ikke; hvilke ferdigheter mangler studenten? 4. Har studenten arbeidet selvstendig med utvikling av idé, design, metode og gjennomføring? Hvordan har utviklingen vært gjennom arbeidet med oppgaven? 5. I hvilken grad har veileder måtte bidra til utforming av oppgaven og språkvask? 6. Er det andre forhold som sensorene bør kjenne til? 8.3 Sensorer Masteroppgaven skal vurderes av to sensorer, som oppnevnes av masterprogrammets vertsinstitutt. Minst én av sensorene skal være ekstern, dvs. ikke ha et ansettelsesforhold ved NTNU. (jmfr. Foreskrift om studier ved NTNU kap nr. 2 og Universitetsloven 50 nr. 2). Studentens veileder(e) skal ikke være sensor(er). 8.4 Karakterfastsetting Karakterfastsettingen skal være en kollegial avgjørelse der begge sensorenes vurderinger vektlegges likt. Sensorene setter en foreløpig karakter på masteroppgaven i forkant av muntlig prøve. Den foreløpige karakteren settes på bakgrunn av den skriftlige oppgaven, veileders redegjørelse samt karakterbeskrivelsene for masteroppgaven (se punkt 3). Endelig karakter kan maksimalt være en karakter høyere eller lavere enn foreløpig karakter, og settes umiddelbart etter muntlig prøve er avholdt. Studenten gjøres kun kjent med endelig karakter. 8.5 Muntlig prøve Muntlige prøve består av to deler: 1. Åpen forelesning; kandidaten redegjør for sitt arbeid i minutter. - Det er anledning til å stille spørsmål ved avslutning av presentasjonen 2. Åpen eksaminasjon; sensorene eksaminerer kandidaten i om lag 40 minutter. - Det er ikke anledning for publikum til å stille spørsmål til kandidaten under eksamineringen. 7

8 Muntlig eksamen er åpen for tilhørere. Ordinær praksis vil være at presentasjonen av oppgavens hovedtrekk og resultater offentliggjøres med sted og tidspunkt. Den påfølgende sensor-eksaminasjonen pågår i et annet rom etter en kort pause. Tilhørere kan ikke nektes å bli med inn til sensorenes eksaminasjon, men det oppfordres ikke til det. Studenten har selv anledning til å invitere med som tilhørere til sensorenes eksaminasjon enhver en måtte ønske. Studenten kan med en formulert begrunnelse søke om å lukke eksaminasjonen og/eller presentasjonen. Skjema for dette er tilgjengelig på forespørsel. 8.6 Kriterier for bedømmelse av masteroppgaven Vurderingen baserer seg på oppgavens kvalitet når det gjelder bruk og forståelse av relevant teori, forskningsdesign, diskusjon av resultatene og deres relevans og anvendbarhet for praksis. Vurderingen skal sekundært ta hensyn til grad av selvstendighet, om oppgaven baserer seg på innsamlet materiale, eller om studenten selv har gjennomført kvalitativt god datasamling, og samarbeid med andre om gjennomføring av oppgaven. Studenten kan få trekk i karakter hvis oppgaven leveres etter fastsatt normert frist (innvilget permisjon/utsettelse fratrukket). Ved bedømmelse av oppgaven skal kvaliteten vurderes strukturert på følgende kvalitets-kriterier: Oppgavens spesifikke deler: 1. En dekkende generell innføring i problemområdet, med systematisk sammenfatning av relevant litteratur i forhold til teori, empiri og praksis. Påpeking av i hvilken grad dagens viten eller praksis er mangelfull eller motsetningsfylt, og på hvilken måte oppgaven kan bidra til å utvide kunnskap og forbedre praksis. 2. Presis angivelse av spesifikke spørsmål og/eller hypoteser som søkes belyst. Godt begrunnet valg av metoder og dekkende beskrivelse av anvendte metoder 3. En klar og strukturert presentasjon av materiale, analyser og resultater 4. En kritisk diskusjon av resultatene i sammenheng med relevant litteratur. Balanserte konklusjoner og drøfting av bidraget til kunnskap, og relevans og anvendbarhet for praksis. Generelt for oppgaven: 1. En kortfattet og språklig konsis framstilling i overensstemmelse med formen for vitenskapelige rapportering innenfor oppgavens emne- og metodeområde. 2. Forståelse for vitenskapelig kvalitet i datainnsamling inkluderes i vurderingsgrunnlaget også når oppgaven bygger på analyse av tidligere innsamlet materiale. 3. God teoretisk fortåelse for temaområdet. 4. Ut fra veileder-erklæring og studentens framstilling, har studenten vist betydelig selvstendighet i å generere teoretiske eller metodiske elementer, problemstillinger, designelementer eller analysetilnærminger som er relevante, kreative eller fremragende. Gjennomføring av oppgaven (basert på veiledererklæring, skriftlig arbeid og muntlig presentasjon) 1. Grad av selvstendighet i gjennomføring av oppgaven. Om studenten viser forståelse for kvalitet i datainnsamling når oppgaven baserer seg på innsamlet materiale, eller om studenten selv har gjennomført og vist forståelse for kvalitativt god datasamling. 2. Samarbeid med andre, (studenter, klinikere, forskere, veileder) om gjennomføring av oppgaven. 3. Studenten kan få trekk i karakter hvis oppgaven leveres etter fastsatt frist uten innvilget permisjon/utsettelse. Tittel og karakter på oppgaven refereres på eksamensvitnemålet, men ikke øvrige detaljer ved vurderingen. 8

9 8.7 Begrunnelse for karakterfastsettingen Studenten kan be om en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen. Krav om begrunnelse må fremmes til fakultetet innen tre uker etter muntlig eksamen. 8.8 Klagerett Ved klager på bedømmelsen vises det til Forskrift om studier ved NTNU, kap. 7, 42. Studenten har rett til å klage på karakterfastsettingen. Klagen fremmes skriftlig til fakultetet innen tre uker etter muntlig eksamen. Ved en eventuell klage skal studentens masteroppgave vurderes på nytt av to nye sensorer, som setter en ny karakter på det skriftlige arbeidet. Hvis ny karakter er bedre eller dårligere enn opprinnelig resultat, innkalles studenten til en ny muntlig eksamen. Hvis ny karakter er uendret i forhold til opprinnelig resultat, vil det ikke arrangeres ny muntlig prøve. Studenten kan klage på formelle feil hvis det har vært feil ved sensuren eller gjennomføringen av eksamen. Klage på formelle feil må fremmes skriftlig til fakultetet innen tre uker etter muntlig eksamen. 9. Økonomi I tilfeller hvor faglig veileder ( biveileder ) befinner seg ved annen institusjon enn NTNU, dekker ikke NTNU reise mellom studiestedene. Faglige veiledere honoreres ikke av NTNU. 10. Publikasjon av masteroppgaven Det er ingen forutsetning at oppgaven skal sendes til et tidsskrift med tanke på publisering, men det oppfordres til publisering der dette anses naturlig og rimelig. Evt. innsendelse av manuskript skal skje i samarbeid mellom student og veileder. Artikkelen vil utgå fra veileders avdeling/institutt og skal følge vanlige regler for forfatterskap (f.eks. Vancouver-reglene). Ved publisering må DMF, NTNU benyttes som studentens primære forfatteradresse. Ved publikasjon av masteroppgaven, eller et arbeid som baserer seg på denne, i et vitenskapelig tidsskrift eller på annen måte, plikter veileder for masteroppgaven å sende en kopi av publikasjonen til Studieseksjonen ved DMF. 9

10 VEDLEGG: Karakterbeskrivelser for masteroppgaven Sensorene skal ved karakterfastsettingen foreta en helhetsvurdering av studentens arbeid/prestasjoner. De følgende karakterbeskrivelsene skal legges til grunn. Karakteren A (fremragende) Studenten har levert en fremragende og kreativ oppgave innen normert tid, korrigert for dokumenterte forsinkelser. Studenten viser bred teoretisk forståelse for fagområdet og evner å diskutere sitt bidrag i forhold til fagets utvikling og nyeste forskning. Studenten har selv generert viktige problemstillinger og løsningsmetoder i oppgaven og brukt dem på en relevant måte. Studenten viser meget god forståelse for metodevalg og kan diskutere metodenes fordeler og ulemper. Fremstillingen er presis, oversiktlig og språklig god. Studenten besitter alle relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, og kan arbeide svært selvstendig under god faglig oppfølging. Karakteren B (meget god) Studenten har levert en meget god oppgave innen normert tid, korrigert for dokumenterte forsinkelser. Studenten viser meget god teoretisk forståelse for fagområdet og evner å diskutere sitt bidrag i en større sammenheng. Studenten viser meget god forståelse for metodevalg og kan diskutere metodenes fordeler og ulemper. Fremstillingen er presis, oversiktlig og språklig god. Studenten behersker en rekke tekniske ferdigheter, og kan arbeide svært selvstendig under god faglig oppfølging. Karakteren C (god) Studenten har levert en god oppgave innen normert tid, korrigert for dokumenterte forsinkelser. Studenten viser god teoretisk forståelse for fagområdet og for metodevalg i oppgaven. Fremstillingen er gjennomgående god, men har noen mangler. Studenten viser gode tekniske ferdigheter og kan arbeide selvstendig under god faglig oppfølging. Karakteren D (nokså god) Studenten har levert en akseptabel oppgave med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av teoretisk forståelse for fagområdet og for metodevalg i oppgaven. Fremstillingen er ustrukturert og bærer preg av å være uferdig. Studenten avslører manglende tekniske ferdigheter og evnen til selvstendig arbeid under veiledning er begrenset. Karakteren E (tilstrekkelig) 10

11 Studenten har levert en oppgave som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten teoretisk forståelse for fagområdet og for metodevalg i oppgaven. Fremstillingen er uryddig og vanskelig å forstå. Studenten mangler vesentlige tekniske ferdigheter og har liten evne til selvstendig arbeid under veiledning. Karakteren F (ikke bestått) Studenten har levert en oppgave som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke opparbeidet tilstrekkelig teoretisk forståelse for fagområdet og for metodevalg i oppgaven. Fremstillingen er uoversiktlig og mangelfull i de fleste ledd. Studenten har selv med betydelig veiledning ikke evnet å gjennomføre oppgaven på en akseptabel måte. 11