Retningslinjer for Masteroppgaven i Helsevitenskap ved Det medisinske fakultet (DMF)

Transkript

1 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Retningslinjer for Masteroppgaven i Helsevitenskap ved Det medisinske fakultet (DMF) 1. Målsetting med masteroppgaven Revidert 14. september 2010 Formålet med masteroppgaven er å videreutvikle en vitenskapelig, problemorientert tenkemåte hos studentene og fremme deres evne til livslang læring. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene øvelse i å arbeide og løse problemer selvstendig, i informasjonssøking og trening i kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur, til å formulere klare problemstillinger og å anvende vitenskapelige metoder som benyttes i klinisk forskning. Som ledd i arbeidet med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, skal studenten lære å: formulere en vitenskapelig problemstilling vitenskapelig forsøke å besvare/teste/undersøke problemstillingen bearbeide resultatene av en slik undersøkelse sammenstille dette i form av en vitenskapelig rapport Som ledd i arbeidet med og anvendelsen av vitenskapelig litteratur, skal studenten lære: metoder for søking av originallitteratur kritisk lesing og kildekritikk Emnet for forskningsoppgaven skal være relevant for medisinsk og helsefaglig teori eller praksis i vid forstand. Masteroppgaven kan være et vitenskapelig arbeid som bygger på originale observasjoner innen et avgrenset felt. Det er ønskelig at studenten deltar i innsamling av egne data, men det kan også være aktuelt å benytte allerede innsamlede data. For å fremme den overordnete målsettingen for NTNU om samarbeid og samspill på tvers av disiplingrenser må studenter ved Det medisinske fakultet gjerne samarbeide med andre fakultet der dette er mulig og naturlig. Dette må avklares med DMF på forhånd via ordinær søknad om godkjenning av protokoll og veileder (se pkt. 3) 2. Plassering i studiet og omfang av masteroppgaven Planleggingen av masteroppgaven bør starte tidlig i studiet og mastergradsavtale med protokoll (se nedenfor) kan godt innleveres i god tid før selve arbeidet med masteroppgaven igangsettes, f.eks på slutten av første studieår. Fordelen med tidlig planlegging er at opplæringsdelen kan tilpasses

2 oppgaven, slik at man kan dra nytte av emner som tematisk støtter direkte opp under arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven utgjør 45 studiepoeng og svarer til ¾ års full arbeidsinnsats. Det er vanskelig å fastsette grenser for sidetall i den skriftlige besvarelsen, bl.a. fordi en kortere framstilling ikke nødvendigvis er mindre arbeidskrevende enn en lengre. Nivå og kvalitet på oppgaven er viktigere enn antall sider. Siden oppgaven også skal fremme studentens evne i å formulere seg kort og presist, understrekes det at den ikke bør ha et større omfang enn det som er normalt for vitenskapelige artikler innenfor vedkommende emne- eller metodefelt (se pkt. 5). Oppgaven skal likevel ha en litt mer fyldig innledning og diskusjon for å sette arbeidet inn i en noe utvidet sammenheng utover de valg som er gjort (finnes det for eksempel andre måter å gjøre dette på?). 3. Forberedelse til masteroppgaven Studentene oppfordres sterkt til å velge en oppgave innenfor kompetanseområder, pågående forskning og forskningsmiljøer ved DMF. Dette vil gjøre det lettere å finne veileder og å gjennomføre oppgaven innenfor normert tid. Det vil være en fordel om man starter tankeprosesser og ideer til masteroppgaven tidlig i studieløpet. Studenten oppfordres til selv å ta kontakt med potensielle veiledere ved DMF, eventuelt henvende seg til fakultetet for hjelp med å finne veileder. Veileder må ha veilederkompetanse på doktorgradseller mastergradsnivå og ansettelse i vitenskapelig stilling ved DMF. Det er kun krav om en veileder. Om kandidaten velger å ha flere veiledere, er kravet at hovedveileder må være ansatt ved DMF. Ved delt veiledningsansvar innenfor NTNU benyttes en 70/30 fordeling av økonomiske rammer mellom DMF og biveileders institutt. Eventuell veileder utenfor NTNU kan ikke påregne honorar for veiledningsarbeidet. Innlevering av protokoll Studenten må søke DMF om formell godkjenning av veileder og protokoll ved å levere en Mastergradsavtale i helsevitenskap. Denne kan lastes ned fra nettsiden ( under Skjemabank. Mastergradsavtalen skal underskrives av både student og veileder og innleveres til DMF sammen med en protokoll på inntil 10 sider pluss eventuelle vedlegg. Innlevering av mastergradsavtale og protokoll skjer fortløpende gjennom året uten frister. Fakultetet skal gi tilbakemelding om hvordan protokollene er vurdert innen en måned. I tiden rundt sommerferie, må det kunne påregnes noe lengre behandlingstid. Fakultetet benytter sine egne vitenskapelige tilsatte ved vurdering av protokollene. Formell godkjenning foretas av fakultetet. Student og veileder har felles ansvar for å utarbeide protokoll. Protokollen skal være tydelig skrevet og inneholde: Tittel Studentnummer og navn, kull/opptaksår Sammendrag (maks. ½ side) Vitenskapelig bakgrunn for valg av oppgave og betydning Kort konkret målsetting for oppgaven (problemstilling, formål) Forsøksdesign, metoder og statistiske analysestrategier Tidsplan Budsjett, økonomi, evt. hvordan utgifter skal inndekkes 2

3 Etiske forhold knyttet til oppgaven Vedlegg: Pasientinformasjonsskriv og samtykkeerklæring hvor dette er naturlig 4. Veiledning av masteroppgaven Masteroppgaven anses som en meget verdifull del av utdannelsen, bl.a. fordi studenten får konkret erfaring med den vitenskapelige prosessen og blir konfrontert med den vitenskapelige tilnærming gjennom praktisk arbeid. For veilederen er masteroppgaven en utfordring, men også en ressurs, fordi den utgjør en rekrutteringsbase for forskning og forskerutdanning. Hver student/oppgave har krav på veiledning som svarer til et tidsforbruk for veileder på 50 timer totalt, inkludert for- og etterarbeid. Studenten kan ikke kreve mer veiledningstid enn dette omfanget, selv om studenten arbeider med oppgaven utover normert tid. Veileder har plikt til å gi studenten veiledning og studenten har rett og plikt til å benytte sin veileder. Tidspunkt og frekvens for veiledning avtales direkte mellom student og veileder. I planlegging av tidsrammen for arbeidet med oppgaven er det viktig at studenten beregner forsinkelser av praktisk art, bl.a. mulig fravær av veileder. Vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet har plikt til å påta seg veiledningsansvar for masteroppgaver. Studenter som har fått adgang til å utføre arbeidet med masteroppgaven utenfor DMF/universitetsklinikken (f.eks. ved andre fakultet ved NTNU, andre sykehus), skal likevel ha en godkjent hovedveileder ved Det medisinske fakultet. Det er veilederen ved Det medisinske fakultet som har ansvaret for å veilede studenten i planleggingen av oppgaven. Det understrekes at veileder og student skal være enige om omfanget på arbeidet og at studenten får hjelp til å foreta en realistisk bedømmelse av den tiden som kommer til å gå med. Fra et utdanningssynspunkt er prosessen viktigst, nemlig at studenten i størst mulig grad deltar i planlegging, gjennomføring og presentasjon av et forskningsprosjekt. Dersom en av partene ikke overholder sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte og i henhold til beskrivelsene i dette dokumentet, eller veiledningsforholdet blir problematisk, kan vedkommende part på dette grunnlag be om å bli løst fra veiledningsavtalen. Studenten kan da be fakultetet om å få oppnevnt ny veileder. 5. Form, innhold og omfang på masteroppgaven Formålet med masteroppgaven er at studenten skal demonstrere innsikt i vitenskapelig, problemorientert tenkemåte og alle fasene i den vitenskapelige arbeidsprosess. Det omfatter problemformulering, litteratursøking, strukturering, evt. datainnsamling, analyse samt framstilling og kritisk vurdering av arbeidet. Det legges derfor stor vekt på at studenten går gjennom alle disse fasene i arbeidet med oppgaven. For å fastholde oppmerksomhet om den vitenskapelige tankegang og arbeidsprosess, bør oppgaven disponeres i en form og et språk som svarer til vitenskapelige artikler innenfor oppgavens emne- og metodeområde. 3

4 Ved DMF er det et krav at masteroppgaven skal ha form og oppbygging som en vitenskapelig artikkel (se under) på linje med et manuskript som innsendes for vurdering til et medisinsk eller helsefaglig, vitenskapelig tidsskrift. Den eneste forskjellen er at man ikke forventer et like omfattende datamateriale (f.eks. antall forsøkspersoner, oppfølgingstid, o.l.) og heller ikke kunnskap om avanserte statistiske metoder. Det er ikke mulig å fastsette grenser for et minste/største sideantall for masteroppgaven. Antall sider vil dessuten avhenge av det tema oppgaven omhandler. Som nevnt, er nivå og kvalitet på oppgaven viktigere enn antall sider. Veileder bør være til støtte i dette. Generelt når det gjelder artikler som sendes til vitenskapelige tidsskrift er lengden etter formatet som her skisseres på ca sider med referanseliste, figurer og tabeller. Man vil i masteroppgaven, i motsetning til en vitenskapelig artikkel, kreve en noe mere omfattende introduksjon / teoridel og tilsvarende for diskusjonen. Begrunnelsen for dette er at studenten skal kunne dokumentere en noe utvidet teoretisk forståelse for tilnærminger og metodevalg i emneområdet utover de valg som er gjort. Herunder demonstrere en kritisk vurdering og diskusjon av sentral litteratur innen emnet snarere enn bare henvise til denne litteraturen. Det kan være hensiktsmessig at oppgaven innledningsvis starter med et kapittel med noe utvidet bakgrunnsinformasjon for tematikken i masteroppgaven ( teorisk bakgrunn ), mens andre kapittel ( introduksjon ) i form og innhold utformes mer i tråd med en vitenskapelig artikkel (hva er kjent, hva er ukjent, problemstilling). En masteroppgave i dette formatet skal ha figurer og tabeller innpasset i manuskriptet og ikke overskride 50 sider. Oppgaven skal skrives med tekstbehandlingsutstyr på norsk eller engelsk, men for at studenten skal få trening i formidling på internasjonalt nivå oppfordres det til å bruke engelsk. I oppgaven skal 1 1/2 linjeavstand benyttes, en skriftstørrelse svarende til 12 pkt, skrift tilnærmet lik Times Roman og marger på 2,5-3,0 cm. Som et minimum skal følgende struktur og inndeling benyttes i oppgaven; Første side: Tittel og Kandidatens navn (se krav til forsiden under). Om norsk benyttes som språk i oppgaven skal engelsk tittel oppgis i parantes under den norske. Andre side: Summary (maks. ½ side) og Relevance (maks. ¼ side), begge må være på engelsk. Tredje side og videre: Introduksjon og teoretisk bakgrunn, Problemstilling, Materiale og metoder, Resultat, Diskusjon, Referanser og evt. vedlegg. Innholdsfortegnelse er ikke nødvendig. Illustrasjoner, tabeller og figurer skal innbakes i manuskriptet hvor innholdet i disse omtales. Forsiden på oppgaven skal angi oppgavens tittel, kandidatens navn, Masteroppgave i helsevitenskap (Master Thesis in Health Science), innleveringmåned og år, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet og universitetets logo. Sammendrag bør skrives i strukturert form (f.eks. British Medical Journal, Som retningslinjer for litteraturreferanser, tabeller og figurer benyttes veiledningen i Tidsskrift for Den norske legeforening ( International Committee of Medical Journal Editors har utformet felles krav til manuskript som det kan være nyttig å sette seg inn i ( 6. Råd og vink i forhold til masteroppgaven Til hjelp i arbeidet med protokollen og masteroppgaven er det følgende ment som en begrunnelse av logikken i en vitenskapelig framstilling. 4

5 Innledning: Presentasjon av det problem eller fenomen som oppgaven omhandler, i hvilken sammenheng og omfang problemet /fenomenet finnes, samt referanser til tidligere forskning der en spesielt peker på hvorvidt den nåværende viten er mangelfull eller motsetningsfylt. Vanlige svakheter: Problemet er upresist eller feil formulert, referanser til tidligere forskning er ufullstendig, uklar eller irrelevant. Det benyttes indirekte kildehenvisning i stedet for direkte henvisning til orginallitteratur. Tilfeldig utplukk av litteratur. Manglende sammenheng mellom hva som er kjent, hva som er ukjent og hvorfor dette fører til valgte problemstilling. Formål, hensikt, problemstilling eller hypotese: Hva man ønsker å svare på med oppgaven angis til slutt i innledningen som forskningsspørsmålet eller en hypotese ( Hensikten med studien, Formålet med studien ). Vanlige svakheter: Formålet er upresist formulert eller ikke nevnt. Koblingen til tidligere forskning eller mangelfull forskning på området er uklart. Forskningsspørsmålet er i uoverensstemmelse med det arbeidet omhandler, eller umulig å svare på. Metode: Beskrivelse av metoder, materiale og praktisk gjennomføring av studien. Vanlige svakheter: Valg avforskningsdesign og metoder som er lite formålstjenlig, eller svak kobling mellom forskningspørsmålet og variabler som skal benyttes for å svare på forskningsspørsmålet. Pasientutvalg som ikke er representative for den populasjonen som ønskes studert. Manglelfull redegjøresle for primær- evt. sekundære utfallsvariabler og hvilke analyser som skal gjennomføres. Etiske aspekter, tidsplan og nødvendige ressurser mangelfult beskrevet. Resultat: Svar på spørsmål som er stilt ved hjelp av data som er samlet inn. Vanlige svakheter: Mangel på sammenheng mellom presenterte resultater og framsatte spørsmål eller hypoteser; sammenblanding mellom resultater og diskusjon; presentasjon av flere data enn det som er relevant for å belyse problemet. Diskusjon: Kritikk av den anvendte metoden og resultatenes pålitelighet og relevans; sammenligning med andres forskningsresultater. Vanlige svakheter: Konklusjoner som går ut over resultatene, f.eks. gjetninger som ikke har grunnlag i data fra studien; framkasting av nye problemstillinger og diskusjon av disse. Svakheter i studien er ikke diskutert. Konklusjon: Konsekvenser av resultatene i forhold til den formulerte hensikten, f.eks. følger for videre forskning, utvikling av nye teorier eller praktisk anvendelse. Vanlige svakheter: Konklusjonene går ut over resultatene eller bygger på andre data enn de som stammer fra undersøkelsen; konklusjonen viser ingen sammenheng med formålet. 7. Etikk Det er en alminnelig forutsetning at alle biomedisinske forskningsprosjekter «...der det inngår forsøk med mennesker som ikke er av en slik art at det kan regnes som en del av vanlig etablert behandlingsprosedyre» legges fram for en regional forskningsetisk komite for medisin til uttalelse og godkjenning. Det er hensynet til forsøkspersonene/pasientene (de etiske sider ved prosjektet) og deres frivillighet til å delta i studien (skriftlig informert samtykke) som ligger til grunn for dette. 5

6 Oppgaver som det her er snakk om, vil etter vanlig standard være et vitenskapelig arbeid, og kan være et klinisk forskningsarbeid. Til slike arbeider må det stilles de samme etiske krav som for annen medisinsk forskning i Norge. Kravet om å forelegge masteroppgaveprotokollen for etikkomiteen bør derfor gjelde kliniske eller andre oppgaver der studenten henvender seg til et utvalg av personer gjennom spørreskjema, intervju, klinisk undersøkelse eller prøvetaking med tanke på laboratorieundersøkelser for å hente inn data som går ut over de opplysninger som det vil være naturlig å finne i pasientjournalen. Bruk av data og/eller prøvemateriale som alt er innsamlet, kan ikke benyttes til andre formål enn det (kliniske) formålet de var samlet inn for uten at pasientens samtykke innhentes. Det innebærer at slike prosjekt må forelegges etikkomiteen på vanlig måte. Studenters adgang til og håndtering av taushetsbelagt (pasient-)informasjon må skje i samsvar med de begrensningene som gjeldende lover og retningslinjer setter. Alle personidentifiserbare (pasient-)data må bearbeides i anonymisert form. Studentens veileder har ansvaret for å avgjøre om prosjektet må forelegges etikkomiteen for tilråding og eventuelt andre godkjenningsinstanser for godkjenning, og at retningslinjene for taushetsbelagt informasjon og bearbeiding av anonymiserte data blir fulgt. 8. Innlevering og bedømmelse av masteroppgaven Masteroppgaven innleveres uten bestemte frister. Merk at man også må melde seg til eksamen i emnet HLS3901 (Masteroppgave helsevitenskap / klinisk variant), på normal måte via studweb. Sensur og avsluttende eksamen vil finne sted innen tre måneder etter innlevering av masteroppgaven. Masteroppgaven leveres til Studieseksjonen, DMF i sju eksemplarer (ett til ISM, ett til studieseksjonen DMF, ett til eksamenskontoret, ett til ekstern sensor, ett til intern sensor, ett til veileder og ett til studenten selv). Hovedveileders institutt dekker trykking av sju eksemplarer, mens studenten selv bekoster det antall han/hun ønsker ut over dette. Sammen med selve oppgavene skal det leveres et skjema for innlevering av masteroppgave, som kan lastes ned fra studiets nettside ( ISM sørger for at besvarelsen sendes til sensur og at sensurfristen overholdes. Dersom flere personer har bidratt til arbeidet, skal veileder gi en kort skriftlig orientering om studenten sin del av arbeidet. Fakultetet oppnevner sensorer etter forslag fra ISM. Masteroppgaven bedømmes ut fra det skriftlige arbeidet og en muntlig prøve (avsluttende eksamen som finner sted etter at masteroppgaven er innlevert), hvor student, intern sensor, ekstern sensor og eventuelt veileder er tilstede. Veileder skal ikke delta i eksaminasjonen. Ved den muntlige prøven gis studenten inntil 20 minutter til å presentere oppgaven og sensorene ca. 1 time til eksaminering med utgangspunkt i den innleverte oppgaven og presentasjonen. Den muntlige prøven kan benyttes til å justere karakteren fra det skriftlige arbeidet med maksimalt en karakter opp eller ned. Masteroppgaven bedømmes etter NTNUs gjeldende karakterskala. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en uten tilknytning til NTNU (ekstern), ved bedømmelse av masteroppgaven. 6

7 Kriterier for bedømmelse av masteroppgaven Ved bedømmelse av oppgaven vil det bli lagt avgjørende vekt på følgende kvalitetskriterier: 1. En presis og gjennomarbeidet problemformulering basert på generell innføring i problemområdet og med angivelse av spesifikke spørsmål og/eller hypoteser som søkes belyst 2. En systematisk innsamling av relevant litteratur med bl.a. påpeking av i hvilken grad dagens viten er mangelfull eller motsetningsfylt, og på hvilken måte oppgaven bidrar til det aktuelle kunnskapsfeltet. 3. En evt. systematisk innsamling av egne observasjoner/data 4. En klar og strukturert presentasjon av materialet (se også pkt. 5 over) 5. En kritisk diskusjon av materialet med presentasjon av passende konklusjoner 6. En kortfattet og språklig konsis framstilling i overensstemmelse med formen for vitenskapelige artikler innenfor oppgavens emne- og metodeområde Tittel og karakter på oppgaven refereres på eksamensvitnemålet, men ikke øvrige detaljer ved vurderingen. Klage over bedømmelsen Ved klager på bedømmelsen vises det til Forskrift om studier ved NTNU, kap. 7, 42). 9. Økonomi Studenter kan søke om dekking av løpende dokumenterte utgifter på inntil 2000 kroner i forbindelse med masteroppgaven (f.eks. kopiering, porto, labrekvisita etc.) Det må da fremlegges kvittering, og beløpet refunderes ved aktuelt institutt. Skjema for søknad om refusjon heter Refusjon av oppgavepliktige utgiftsgodtgjøresler og finnes på NTNUs intranettsider: I tilfeller hvor biveileder befinner seg ved annen institusjon enn NTNU, må studenten selv dekke reisekostnader mellom studiestedene. 10. Publikasjon av masteroppgaven Det er ingen forutsetning at oppgaven skal sendes til et tidsskrift med tanke på publisering, men det oppfordres til publisering der dette anses naturlig og rimelig. Evt. innsendelse av manuskript skal skje i samarbeid mellom student og veileder. Artikkelen vil utgå fra veileders avdeling/institutt og skal følge vanlige regler for forfatterskap (f.eks. Vancouver-reglene). Ved publisering må DMF, NTNU benyttes som studentens forfatteradresse. Ved publikasjon av masteroppgaven, eller et arbeide som baserer seg på denne, i et vitenskapelig tidsskrift eller på annen måte, plikter veileder for masteroppgaven å sende en kopi av publikasjonen til Utdanningsseksjonen ved DMF. 7