Innspill til nytt IKT-program i Norges forskningsråd
|
|
- Ine Jorunn Claussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill til nytt IKT-program i Norges forskningsråd Fra Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, Oslo, 15. mai Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har, med vekt på forskning og utdanning, gjennom de siste årene gitt en rekke innspill til myndighetene om IKTfagets utvikling og betydning for samfunnsutviklingen. Disse innspillene har først og fremst vært rettet mot Regjeringens arbeid med Digital Agenda for Norge (DAN) 1, som er varslet skal komme før sommeren 2012, og arbeidet med en nasjonal strategi for IKT-forskningen som er varsel høsten I våre tidligere innspill har Institutt for informatikk også gitt uttrykk for hvordan et nytt IKT-program i Norges forskningsråd bør utformes. Første seksjon i dette notatet er en ytterligere presisering av hva Institutt for informatikk mener bør vektlegges i utformingen av et nytt IKT-program i Norges forskningsråd, herunder noen overordnede prioriteringer som vil sikre robust kompetanseutvikling og nødvendig kapasitetsbygging på et område av særlig stor betydning for samfunnsutviklingen. I andre seksjon skisserer vi noen forskningstema innenfor IKT-feltet som vil være viktige i årene som kommer. I tredje seksjon av notatet gjentar vi noen hovedargumenter fra tidligere innspill om behovet for økt satsing på forskning og utdanning innen IKT-området. I vårt arbeid med dette innspillet har vi vært gjennom Digital Agenda for Europa 2 (DAE) da vi forventer at Digital Agenda for Norge (DAN) i stor utstrekning vil speile den europeiske agendaen. DAE inneholder omfattende dokumentasjon om IKT-fagets store betydning for samfunnsutviklingen og vektlegger IKT-forskning og -utdanning som avgjørende for europeisk konkurransekraft og bærekraftig samfunnsutvikling i Europa. I DAE vektlegges tema som standardisering og digital samhandling (interoperabilitet), sikkerhet og sårbarhet, den enorme veksten i produksjon av data og utfordringene knyttet til å håndering av dette ( big data ), befolkningens og virksomheters tilgang til den digitale arena (bredbåndsutviklingen), IKT-feltets betydning for konkurransekraft, innovasjon og grønn vekst, IKT-feltets betydning for utvikling av offentlig tjenester med særlig vekt på helse og omsorg, utviklingen av de digitale markedsplasser, betydningen av å gi morgendagens arbeidskraft en god IKT-skolering, og IKT-forskning som drivkraft i utviklingen i Europa. 1 Digital Agenda for Norge, 2 Digital Agenda for Europe, agenda/index_en.htm 1
2 Mye av innholdet i DAE finner vi også igjen i de foreløpige planene for Horizon 2020 (EUs neste rammeprogram for forskning) 3. Regjerings digitaliseringsprogram 4 ( På nett med innbyggerne ), som ble lagt frem i April 2012, har også bidratt til å forme deler av dette innspillet. Her vil vi særlig peke på den kompleksitet som ligger i utvikling og bruk av store distribuerte IKT-systemer for bruk i forvaltningen og for hele befolkningen, og utfordringene knyttet til håndteringen av de enorme datamengdene som må tilrettelegges og struktureres for denne type formål. Institutt for informatikk har foreslått at Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) etablerer et følgeforskningsprogram (alt. vitenskapelig råd) som skal følge implementeringer og utviklingen av Regjeringens digitaliseringsprogram. I dette innspillet setter vi fokus på behovet for forskning i bredden av IKT-faget, inkludert viktig IKT-forskning i skjæringsfeltet med andre fagområder og disipliner. Vi vil imidlertid understreke at dette dokumentet ikke er ment å være uttømmende i forhold til IKT-fagets mange spesialiteter og begreper. Dette innspillet er videre koordinert med et eget innspill fra UiO om IKT-forskning i skjæringsfeltet mellom informatikk og utvalgte fagområder innen samfunnsvitenskap og humaniora. 1. Innretning av nytt forskningsprogram Institutt for informatikk anbefaler at Norges forskningsråd etablere et forskningsprogram (etter VERDIKT) med følgende innretning: Programmet må ha fokus på utvikling av forskningsmiljøer som produserer vitenskap på høyt internasjonalt nivå i hele bredden av IKT-faget 5. IKT er allestedsnærværende og en muliggjørende teknologi som bidrar til utvikling på alle samfunnsområder. Tverrvitenskapelig IKT-forskning 6 er en viktig del av et nytt forskningsprogram, men innretningen må være slik at utvikling av generisk IKT-kompetanse får høy prioritet. Utviklingen og mulighetene innenfor alle samfunnsområder avhenger av fagutviklingen i bredden av IKTfaget og solid kapasitetsbygging innenfor de generiske delene av IKT-faget. 3 Horizon 2020, 4 Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne, nett- med- innbygerne.html?id= IKT-faget er læren om hvordan datasystemer konstrueres og brukes. IKT-faget er i utgangspunktet et teknologisk fag, men også et fag som i løpet av de siste årene har utviklet seg mye i skjæringsfeltet med andre fagområder i hele bredden av den vitenskapelige fagflora. Institutt for informatikk er derfor opptatt av at IKT-faget gis en åpen og inkluderende definisjon. 6 Tverrvitenskapelig IKT-forskning er forskning i skjæringsfeltet med andre fagområder der bruk og videreutvikling av teorier, metoder og verktøy i IKT-faget utgjør en signifikant del av aktiviteten. Tilnærminger til dette skjæringsfeltet skjer både fra tradisjonelle IKT-miljøer og fra andre fagområder. De siste årene har det vært en særlig vekst i aktivitetene i skjæringsfeltet med livsvitenskapene (biologi og medisin), energi- og materialforskning, samt en rekke fagområder innen samfunnsvitenskap og humaniora. 2
3 Programmet må finne en god balanse mellom o å bidra til å gjøre norske grunnforskningsmiljøer mer konkurransedyktig i EU (Horizon 2020), o legge til rette for grunnleggende forskningsinnsats på områder der norsk næringsliv har særlig gode forutsetninger for å lykkes, og o utvikle forskningsmiljøer som adresserer områder der offentlig forvaltning har særlig store utfordringer. For å sikre norsk deltagelse i internasjonale samarbeidskonstellasjoner med de beste i verden er det viktig at programmet prioritere utvikling av robuste høykvalitets forskningsmiljøer i Norge. I dette bildet må programmet finne en god balanse mellom store prosjekter som i all hovedsak vil måtte gjennomføres i store og robuste forskningsmiljøer og mindre prosjekter som fortrinnsvis øremerkes yngre talenter. En stor og fundamental oppgave er å se utdanning og forskning i sammenheng og systematisk prioritere forskning som understøtter utdanning der etterspørselen etter kompetanse er og forventes å være særlig høy. Utnyttelse av potensialet som ligger i fortsatt utvikling og bruk av avanserte IKT- løsninger for å realisere fremtidens kunnskapssamfunn er kritisk avhengig av at vi greier å utvikle tilstrekkelig IKT- kompetanse hos nyutdannede mennesker, dvs. nok tilgjengelig menneskelig kapasitet til å betjene alle samfunnsområder som trenger denne IKT- kompetansen. Den samfunnsmessige merverdi som ligger i at forskningsprosjekter utføres i miljøer med et stort antall studenter er derfor meget stor. Undersøkelser, bl.a. ved Institutt for informatikk, viser at innovasjons- takten hos nyutdannede studenter med en forskningsbasert utdanning er svært høy og betydelig høyere enn tidligere antatt. Et nytt forsknings- program på IKT- området må derfor, i større grad en tidligere satsinger, være innrettet mot IKT- forskning som direkte understøtter høyere utdanning på bachelor- og masternivå. Det er også grunn hevde at økt satsing på forskning som er nært knyttet til utdanning over tid vil bidra til økt rekruttering til IKT. Det siste er særlig viktig fordi etterspørselen etter mennesker med IKT- kompetanse er svært høy og forventes å være svært høy i årene som kommer. Institutt for informatikk foreslår at et nytt IKT- program i Norges forskningsråd gis en årlig ramme på 200 mill. kroner (en økning på 70 mill. kroner i forhold til VERDIKT) og en varighet på 10 år. Videre er det viktig å øke grunnforskningskomponenten i Forskningsrådets samlede støtte til forskning og utvikling innen IKT- området, både i et nytt IKT- program og innenfor andre virkemidler (f.eks. FRIPROG som har bemerkelsesverdig få IKT- prosjekter i sin portefølje sett i forhold til fagets viktighet og størrelse). En vedvarende diskusjon er om denne type forskningsprogrammer skal spisses mot utvalgte tema eller ha en åpen form og favne bredden, i dette tilfelle bredden av IKT- 3
4 faget. Institutt for informatikk mener, primært på grunn av IKT-fagets brede nedslagsfelt i samfunnet, at Norge må satse på utvikling av høykvalitets forskningsmiljøer i bredden av faget. Selv om Institutt for informatikk mener at et nytt forskningsprogram innen IKT må åpne for søknader i hele bredden av IKT-faget vil vi allikevel trekke frem noen tema som vi oppfatter som særlig viktig i årene som kommer, se neste seksjon. 2. Viktige tema for et nytt forskningsprogram I denne seksjonen har vi satt opp en liste med tema der IKT-forskning, enten i sin helhet eller i samhandling med andre fagområder spiller en vesentlig rolle. Listen er ikke prioritert, flere av temaene er overlappende, flere av temaene har gjensidig nytteverdi, og alle temaene vil i en eller annen form være knyttet til anvendelser som vi kan finne på tilnærmet alle samfunnsområder: Kommunikasjonsteknologi med vekt på utvikling av stabile kommunikasjonsløsninger og heterogen trådløs kommunikasjon er vesentlig forskningstema i utviklingen av fremtidens digitale infrastruktur(er). Standardisering og digital samhandling (interoperabilitet) er viktig i hele bredden av samfunnet, fra realisering av Regjeringens digitaliseringsplan til Internett som markedsplass. Innhenting, prosessering, lagring, visualisering/bruk (håndtering) av særlig store datamengder ( big data ) anses i dag for å være en av samfunnets aller største utfordringer knyttet til IKT-utviklingen. Smarte omgivelser vil i stadig større utstrekning bli etablert i offentlige og private rom. Dette involverer aspekter fra utvikling av energi-effektiv mikro- /nanoelektronikk (sensorer og aktuatorer) til utvikling av infrastrukturelle løsninger, sikkerhet, datahåndtering og nye innbakte brukergrensesnitt. IKTbaserte løsninger for smart grønn energiomsetning (produksjon, distribusjon og forbruk) er et voksende forskningsområde. Bedret og mer fleksibel informasjonstilgang ( Information Access Technology), herunder strukturering av store datamengder, metoder for søk og dataanalyse, språkteknologiske løsninger (tale og tekst), systemstøtte for multimediale data, lokasjonsbaserte tjenester, osv. Utvikling av energieffektive IKT-løsninger, inkludert utvikling av grønne datasenterløsninger, lav-effekt mikro-/nanoelektronikksystemer og energieffektive strategier for lagring av store datamengder. Utvikling av store heterogene IKT-systemer, herunder sikkerhet, robust kommunikasjon, og kostnadseffektiv programvare- og systemutvikling ( software engineering ). 4
5 IT sikkerhet, informasjonssikkerhet, sårbarhet og sikring av IKT- systemer, herunder modellering, simulering og analyse av totale systemløsninger. Kvalitetssikring av heterogene, trådløse, innbakte, distribuerte, tjeneste- orienterte, åpne, allestedsnærværende og rekonfigurerbare systemer. Kvalitet av programvare er helt nødvendig for at det moderne samfunn skal fungere tilfredsstillende. IKT i helse og medisin er et vekstområde med stor potensial og stor betydning for velferdssamfunnets videre utvikling. Dette gjelder alt fra bruk av IKT i medisinsk forskning, utvikling av medisinsk teknisk utstyr og organisering av helsetjenester i og utenfor sykehus og andre institusjoner. Bedre utnyttelse av flerkjerneteknologi og reengineering av eksisterende systemer til plattformer basert på flerkjerneteknologi er og vil være en stor oppgave i årene som kommer. Dette fordrer kunnskapsutvikling knyttet til design og programmering av parallelle systemer. Utvikling av autonome og selvkonfigurerende systemer for oppnå økt fleksibilitet, økt adaptivitet og bedre samfunnets evne til kontinuerlig å kunne foreta nødvendige endringer av IKT-systemer. Roboter, herunder lærende systemer (maskinlæring), vil i fremtiden utføre stadig flere industrielle, offentlige og private oppgaver. Tingenes internett ( internett of things ), dvs. at alt som naturlig kan kobles til den globale digital infrastruktur kobles til denne infrastrukturen, fordrer grundig forståelse og nye metoder for kommunikasjon, systemutvikling, datahåndtering, sikkerhet og kontroll. Beregningsorientert informatikk/matematikk, strukturert representasjon av store datamengder, visualisering, signal- og bildeanalyse, samt utvikling av beregningsorientert programvare og datamodeller for utvalgte problemstillinger er områder av stor samfunnsmessig og vitenskapelig betydning 7. Utvikling av parallelle beregningsalgoritmer og utnyttelse av ressurser for tungregning og lagring av store mengder vitenskapelig data ( High performance computing and data storage ) står sentralt. Kompleksitet ved innføring og bruk av store distribuerte IKT-systemer som i tillegg til teknologiske komponenter omfatter sosiale og organisatoriske faktorer som arbeidspraksis, organisasjon, samhandling med menneskelige ressurser og politikk. 7 Denne forskningsaktiviteten drives også i nær samhandling med de fleste naturvitenskapelige domenefag, medisin og økonomi. De neste årene forventes en særlig vekst i IKT- forskning i skjæringsfeltet med livsvitenskapene og i forhold til energi- og materialforskning. 5
6 Kunnskap om effekter og bivirkninger av IKT-løsninger for individ og samfunn, herunder økt forståelse for bruk og bruksopplevelser som i sin tur gir grunnlag for nødvendige endringer og utvikling av alternative løsninger. Universell utforming står sentralt. Det samme gjør utviklingen og bruk av sosiale medier og nye former for mellommenneskelig kommunikasjon. Digital kompetanse og digital forståelse som understøtter og endrer bruken og utviklingen av IKT-løsninger innen områder som escience, ehealth, egovernment, samt IKT-basert utvikling i fattige land (ICT4D 8 ). Digital kompetanse og digital forståelse til hele befolkningen, herunder adressere utfordringer knyttet til hvordan IKT læres i skolen og hvordan sikre total deltagelse i et gjennomdigitalisert samfunn. Digitalt innhold, inkludert forvaltning og bruk av (offentlig) digitalt materiale for økt konkurransekraft (verdiskaping, innovasjon). Institutt for informatikk mener at et nytt IKT-program må satse på bredde og derfor minst åpne for søknader i den bredden av tema vi her har skissert. Vi vil også peke på at samfunnet er i konstant og rask endring, ikke minst på grunn av IKT-utviklingen, noe som medfører at en nytt 10-årig forskningsprogram ikke må legge føringer i dag som hindrer at nye, og per i dag ukjente, IKT-utfordringer fanges opp av programmet. Institutt for informatikk forventer videre at konkrete søknader til et nytt forskningsprogram i stor utstrekning vil komme på tvers av de tema som vi har listet og i så måte representere et samspill mellom ulike deler av faget. 3. Hvorfor prioritere IKT-forskning? Norge trenger en betydelig opptrapping av den grunnleggende og langsiktige forskningsinnsatsen innen IKT-området. I det følgende gir vi en oppsummering av noen av hovedargumentene for hvorfor Norge må satse mer på IKT-forskning? Et gjennomdigitalisert samfunn; Et verdensomspennende Internett gir oss informasjon på sekundet, mennesker og ting kobles sammen i et omfang vi aldri før har sett, og nye og bedre informasjonssystemer lanseres hver eneste dag. Hundrevis av datamaskiner med tilhørende systemer hjelper oss i hverdagen enten vi er hjemme, sitter i bilen, er på jobb eller gjør noe helt annet. Datasystemene er overalt, og vi er alltid på. Den digitale revolusjon er gjennomført! IKT skaper hele tiden nye produkter, behov og markeder som ikke eksisterte tidligere og som svært ofte ikke var planlagt som et konkret utfall av teknologiutviklingen. Produksjon av varer og tjenester effektiviseres gjennom bruk av IKT. Omsetning og distribusjon av varer og tjenester skjer i større og større grad ved hjelp av digitale hjelpemidler. Velferdsstaten bygger sin virksomhet på informasjonssystemer som utfører viktige oppgaver, og kommuniserer direkte med landets borgere. Regjeringen 8 Information and Communication Technology for Development, se for eksempel 6
7 har nylig lansert sin plan for fulldigitalisering av det offentlige Norge og offentlige etaters kommunikasjon med landets borgere. Det digitale økosystem er og vil være navet i samfunnsutviklingen. Vi er et nytt Norge et digitalisert Norge! Utviklingen fortsetter og endringen de neste 10 årene blir om mulig enda større enn endringene de siste 10 årene. Datamaskinene blir fortsatt raskere, datamaskinene blir fortsatt mindre, datamaskinene blir fortsatt billigere, datamaskinene blir fortsatt flinkere til å kommunisere og det blir stadig flere datamaskiner. Denne situasjonen skaper mange nye muligheter, men den gir oss også noen viktige utfordringen. Vår innsats må handle om hva som skal til for å utnytte og gripe de nye mulighetene, og hvordan håndtere de viktigste industrielle og samfunnsmessige utfordringene som oppstår i en verden som er og vil være totalt avhengig av at IKT-systemer fungerer slik de skal. Selv om vi vet mye om teknologiutviklingen er det vanskelig å spå hvordan den digitale hverdagen blir om 10 år, men en ting er sikkert; den blir ganske annerledes enn i dag! IKT-basert innovasjon og et stort og voksende IKT-næringsliv; I følge offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå omsatte norsk IKT-næring i 2009 for 192 milliarder kroner og var med det nummer tre i omsetning etter samlingen av tradisjonell industri og olje- og gassnæringen. Omsetningen i IKT-næringen i 2011 er anslått til 212 milliarder. (Disse tallene inneholder ikke IKT-bedrifter som primært lever av produksjon av digitalt innhold, f.eks. bedrifter i mediebransjen.) Det rapporteres også om betydelig vekst i eksporten av IKT-produkter og IKT-løsninger. Denne industrien etterspør i stadig større omfang forskning og kompetanseutvikling på høyt internasjonalt nivå. I tillegg kommer etterspørselen etter forskning og kompetanseutvikling i alle andre næringer og i offentlig forvaltning, som er minst like stor som etterspørselen i den delen av næringslivet som kategoriseres under IKT. Innovasjonspotensialet innen IKT er stort og tilnærmet alle innovasjoner i dagens samfunn inneholder IKT i en eller annen form. Vår avhengighet av den digitale infrastruktur og vel fungerende og sikre IKTløsninger; Samfunnets samlede infrastrukturer, ikke bare den digitale kommunikasjonsinfrastrukturen, er totalt avhengig av vel fungerende IKT-løsninger og høy kompetanse innen IKT-området. Disse infrastrukturene med tilhørende IKTløsninger er allestedsnærværende og trenger kompetanse i bredden av IKT-faget. Norge må (som de fleste andre land) satse på kompetanseutvikling knyttet til det å forstå og løse opp i den kompleksitet som ligger i utvikling og bruk av moderne IKTløsninger som opererer i store (globale) infrastrukturer. Det må derfor legges til rette for mer grunnleggende langsiktig forskning innrettet mot utvikling av fremtidens (robuste) digitale infrastrukturer med tilhørende sikre og vel fungerende IKTløsninger. Gjennom etablering av et stort og bredt anlagt IKT-program i Norges forskningsråd vil Norge kunne etablere store felles satsinger på viktige IKTproblemstillinger. Viktige tema er presentert i seksjon 2. Underskudd på IKT-kompetanse i samfunnet; Norge har, i motsetning til de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med, opplevd en vedvarende lav prioritering av forskning og utdanning innen IKT-området i forhold til samfunnets etterspørsel etter IKT-kompetanse, særlig gjelder dette forskning som understøtter utdanning i 7
8 kjernen av IKT-faget og innen utvalgte tverrfaglige områder der IKT utgjør en vesentlig komponent for vitenskapelig fremskritt og økt produktivitet i samfunnet. Resultatet er at Norge i dag har et betydelig underskudd på IKT-kompetanse en underskudd som særlig rammer offentlig sektor som stor kjøper og bruker av IKTsystemer. Dette kan bare løses ved en betydelig økning i satsingen på IKT-forskning og utdanning i årene som kommer. 8
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerIT-sikkerhet i utdanning av fremtiden realister og teknologer. Morten Dæhlen 14. mai 2013
IT-sikkerhet i utdanning av fremtiden realister og teknologer Morten Dæhlen 14. mai 2013 Bakteppe 22. juli 2011 Terror/sabotasje/krig Overvåkning Ytringsfrihet Anonymitet.. Kriminalitet Innbrudd Økonomisk
DetaljerDen Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Informa(kkens historie 2011 Hva kommer? 5/15/11 2 Drømmen(*- 1820) Blaise Pascal Den mekaniske regnemaskin
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerIKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerDigitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.
Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerRegional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst
Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerKjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon
DetaljerKronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:
Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerVELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND
VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND De neste to timene Velkommen Om Den norske dataforening og Fredag morgen hos DND Innlegg Diskusjon Den norske dataforening Den norske dataforening Den norske dataforening
DetaljerRegjeringens IKT-politikk
Regjeringens IKT-politikk Politisk rådgiver Jørund Leknes Fornyings- og administrasjonsdepartementet Sak- og Portaldagene 2007, Sandefjord 12. mars Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger Wifi
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerMELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN
Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget transport-kommunikasjon@stortinget.no Vår dato Vår referanse 23.04.2017 Høring NTP Deres dato 23.04.2017 Deres referanse HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 33 (2016-17)
DetaljerAgenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon
1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper
DetaljerDigitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21
Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21 FRA ANALOGE TIL DIGITALE BYGG 2018 Oslo, 15. november 2018 Morten Dalsmo Konserndirektør SINTEF Digital Leder for Digital21-styringsgruppen
DetaljerDigitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21
Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21 RIFs Høstkonferanse Sentralen, Oslo, 23. oktober 2018 Morten Dalsmo Konserndirektør SINTEF Digital Leder for Digital21-styringsgruppen
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerDigitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet
Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerMandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien
Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013
FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet
DetaljerArkiv i en digital forvaltning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkiv i en digital forvaltning Katarina de Brisis 8. April 2019 Nye muligheter Regjeringens digitale plattform - Granavolden o Tempoet i digitaliseringen av offentlig
DetaljerELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.
ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerOPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017
OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,
DetaljerSammen om verdiskaping
Sammen om verdiskaping Universitetet i Stavanger Verdiskapingsforum Rettigheter: Kristian Hammerstad, byhands.no Kjetil Thorvik Brun Leder, teknologi og digitalisering @citizenkjetil kjetil@abelia.no Internasjonal
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerRegionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15
1 Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 Informasjon og drøfting av prosessen med å organisere «nye NTNU» - Gjøvikregionens forslag til modell. Oversendelse av saksutredning og vedtak : Vedtak: 1.Regionrådet
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerVERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien
VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien Trond Knudsen Norstella / RNeF 27. aug. 2009 Høsten 2009: Nye tema i VERDIKT
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerTilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata
Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer
DetaljerInnovasjon og digitalisering i offentlig sektor
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Innovasjon og digitalisering i offentlig sektor Paul Chaffey, statssekretær i Stjørdal, 14. februar 2019 Hvorfor digitalisering og innovasjon i offentlig sektor?
DetaljerForskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerTransport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet
Transport 2025 - Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov Lise Johansen Forskningsrådet Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger Klima og miljø Øke verdiskapningen i næringslivet 1 Transportforskning
DetaljerForskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner
Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerVeikart Standardiseringsrådet
Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerDigitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringen i offentlig sektor - forenkle, forbedre, fornye Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerKommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo
Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerGir vi IKT-kandidatene egnet kompetanse for fremtiden? Morten Dæhlen Dekan
Gir vi IKT-kandidatene egnet kompetanse for fremtiden? Morten Dæhlen Dekan Lange linjer i utviklingen av IKT-faget/informatikk Hvordan blir (IKT-)utdanninger til? Digital kompetanse i bredden og på alle
DetaljerEndringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år
Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny
DetaljerNanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007
Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerForskningsrådet Transport 21 hva skjer nå?
1 Forskningsrådet Transport 21 hva skjer nå? Avdelingsdirektør, John Vigrestad, Næringsliv og Teknologi, Norges forskningsråd 05.11.2018 Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft Bidratt til å bygge
DetaljerFelles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet
Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerHelhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen
Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerDIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING
DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING BEHOV FOR ET DIGITALT LØFT Digitalisering er en av dagens globale megatrender, som omformer samfunn og næringer.
DetaljerMandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser
Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerForskning og innovasjon i offentlig sektor
Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen
DetaljerSeniornettkonferansen 2005
Norwegian Ministry of Modernisation Seniornettkonferansen 2005 statssekretær Eirik Lae Solberg (H) 20. mai 2005 1 Store utfordringer for Norge Utviklingstrekk: Flere eldre som lever lenger Pensjonsforpliktelsene
DetaljerNorStore - StoreBioInfo
- StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem
Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT
DetaljerMuliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing
Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,
DetaljerDigital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF
Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerForskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle
Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.
DetaljerOG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,
DetaljerEndringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år
Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra
Detaljer