Urtegata 11 Kulturhistorisk Rapport

Transkript

1 Urtegata 11 Christiania Guldlist og Høvleri- etter brannen i 1896

2 Urtegata Tomten ble solgt på auksjon til «Vulcans Jernstøberi og Mekansike Fabrikk» 1889 Oppføring av Gullistefabrikk på fire etasjer i tilegg til den eksisterende verkstedbygningen inne på tomten 1894 Oppføring av et fire etasjers høvleri lenger ut mot Urtegaten 1896 Brann i Christiania Guldlist og Høvleri - alle bygningene brenner ned, 6 menn omkommer i brannen, og mange blir hardt skadet. Mange av de omliggnede gårdene i Nordbygate, Motzfeldtsgate og på den andre siden av Urtegaten brant også ned som følge av brannen Nye bygninger blir oppført 1902 Christiania Guldlist og Høvleri blir annonsert i Norsk Kundgjørselstidene som konkurs 1910 Urtegata 11 er i folketellingene regsitrert som lagerbygning. Muligens var det Brødrene Zimmer som hadde dette som lager. Carl Christensen overtar nemlig dette firma i Carl Christensen og Brødre A/S oppfører/overtar den nye bygningen som lagerbygning for sin jernog metallproduksjon, de blir i bygningen til 1980-tallet 1989 Moskéen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat overtar bygget for å bruke som moské. 2

3 Litt bakgrunnshistorie Urtegaten 11 ble i 1882 tilslått «Vulcans Jernstøberi og Mekaniske Fabrik» ved auksjon etter tomtens første kjøpere som hadde planlagt og muligens bygget både snekkerverksted, boktrykkeri og bakeri der. Deretter overtok «Christiania Guldlistefabrik og Høvleri». Naboene i Nordbygaten hadde protestert mot høvleriet, antagelig av frykt for støyplager, men bygningskommisjonen hadde ingen anledning til å gripe inn så lenge anlegget ble oppført etter lovens bestemmelser, og noen generell «støyklausul» fantes ikke i Universitetets salgskontraktformularer. Bedriften utviklet etter hvert en blomstrende virksomhet med innlemmelse av nabotomtene. I 1889 ble det oppført en gullistfabrikk i fire etasjer som tilbygg til den eksisterende verkstedbygning inne på tomten. To år senere ble et fire etasjes høvleri anmeldt som tilbygg på den andre siden. Til slutt, i midten av 90-årene, kom det foran dette komplekset, lenger frem mot Urtegaten, en fire etasjers høvlerifabrikk. Et brevhode fra 1893 viser muligens denne bygningen, men både anlegget og omgivelsene er fremstilt nokså virkelighetsfjernt, eller skal vi si fremtidsrettet. Byggemåten fremgår likevel klart. Det er primært en skjelettkonstruksjon som bærer bygningen, ikke ytterveggene. Faktisk var ikke bare de innvendige bæresøylene av jern, som vanlig i fabrikker siden 1840-årene. Også bjelker og dragere var av jern. Hele innermuren hvilte på én jernbjelke. Slike jernskjelettkonstruksjoner slo på denne tiden igjennom både i fabrikker og forretningsgårder i Christiania. Konstruksjonen var imidlertid meget brannfarlig. Hver etasje besto i prinsippet av ett eller to store rom, og det var ingen brannsikre dekker som kunne hindre en brann i å spre seg oppover i etasjene. Bygningsloven hadde heller ikke hjemmel til å påby bestemte slags etasjeskiller, ikke engang stubbloftleire. Jern brenner riktignok ikke, men det utvider seg hvis det oppvarmes til glødepunktet, for så å trekke seg sammen og krølle seg som bendelbånd hvis det vannes. Slike bygninger ville derfor både kunne brenne opp og rase sammen på kort tid. Og det var akkurat det som skjedde her. 8. august 1896 brøt det ut brann i den nye fabrikken. Ilden oppsto i høvleriet i første etasje, muligens ved at et lager gikk varmt. På grunn av sagstøvet på alle flater, og lagrene av tørre bord, ble brannen nærmest eksplosjonsartet. Det var anslagsvis 200 arbeidere i bygningen, og de fleste måtte flykte opp i øverste etasje, mens flammene slikket ut av vinduene nedenunder. I de tre øverste etasjene var det snekkerverksted. Brannvesenet kom til fra Grønland etter bare et par minutter, og de fleste ble reddet ved hjelp av seil og stiger. Men seks omkom, og mange ble hardt skadet. Den enorme varmeutviklingen, også fra trelastskurene, antente gårdene på den andre siden av Urtegaten. I løpet av en time brant Frelsesarmeens nye lokaler i nr. 16 med dampkjøkken og herberge og de 20 år gamle leiegårdene nr. 18, 20 og 22 fullstendig ned. Gullist- og høvlerianlegget på nr. 5, 7, 9, 11 og 13 gikk selvfølgelig med, likeledes noe av bebyggelsen på den andre siden av Motzfeldstgaten, og de tilstøtende bakgårdene i Nordbygaten. Gullistfabrikken kom seg på bena igjen. Det ble oppført store nybygninger i 1897 og senere. Men disse må omkring 1920 ha blitt revet til fordel for den nåværende lagerbygningen. 3

4 Carl Christensen og Brødre A/S Carl Christensen Jern og Støperi overtar Urtegaten 11 i 1920 etter Brødrene Zimmer. Urtegata 11 fungerte som lager. Carl Christensen kjøper også Urtegata 22, og flere gårder i Grønlandsområdet. Her hadde de 43 funksjonærene hvert sitt kontor, og her var det konferanserom og resepsjon. Oversiktbilde Urtegata 11 4

5 5

6 6

7 7

8 Carl Christensen 8

9 Industrien og Carl Christensen «100 år verd å feire» Da Carl Christensen og Brødre fylte 100 år i 1974, var det et stort jubileum - ikke bare på grunn av tallet, men enda mer fordi firmaet bokstavlig talt har vært med på å forme hovedstaden. Da Aktieselskapet Zimmer i 1874 begynte sin virksomhet, var Christiania inne i sin mest ekspansive utviklingsperiode. I år 1800 hadde byen drøyt innbyggere. I 1850 var tallet steget til vel , i 1880 til og på de siste tyve årene frem til århundreskiftet ble innbyggertallet fordoblet! Når så mange flyttet fra landet inn til byen, var det ikke fordi bymiljøet som sådant lokket dem. Nei, urbaniseringen hang sammen med at det fantes arbeid i det nye industrisamfunnet som vokste frem nettopp på denne tiden. Vil man tidfeste begynnelsen av industrisamfunnet, er det vanlig å henge det opp mot årstallet Da ble den første verdensutstillingen holdt, i London. Her kunne man beskue 9000 produkter som ikke var laget av håndverkere, men fabrikkmessig serieprodusert. I 1851 startet også Robert S. Stephenson, sønn av lokomotivkonstruktørern, med å bygge den første jernbanelinje i Norge, Christiania Eidsvold-banen. Da den var ferdig 3 år senere, kom den til å revolusjonere hele utbyggingen av hovedstaden. Med toget kunne man jo frakte arbeidere inn til byen og hjem igjen hver eneste dag. Og siden det var den eneste mekaniske transportmulighet, bygget man både industri og boliger på østkanten og nordover langs jernbanelinjen. Homansbyen, Uraninenborg og Briskeby lå upraktisk til for arbeiderbefolkningen, og det ble borgerskapet som flyttet inn i disse byområdene. Øst vest delingen av hovedtaden hadde praktiske grunner, viktigst var jernbanen. 9

10 Jernet i Urtegata Det er eiendommelighet ved jern og stål, at det finnes over alt og likevel er nesten anonymt. Vi går ikke og kjøper jern, vi kjøper spiker som er laget av jern, og vi kjøper en oppvaskbenk, som er laget av rustfritt stål. Jern og stål er materialer, ofte råmaterialer, som kjøpes av produsenter. De anvender bjelker og rør til tunge konstruksjoner, andre bearbeider dem til bruksgjenstander av alle slag. Iallefall er det snakk om store mengder og høy vekt. I våre dager har maskiner overtatt mye av det manuelle arbeidet, men en skal ikke mange årtier tilbake før det å arbeide på et jernlager eller i jerntransporten var en tøff jobb som stilte store krav til de folkene som tok seg av den direkte kontakten med den varen hele Carl Christensen & Brødre levde av. Kanskje kan man si det slik at adminsitrasjonen utgjorde hodet på organisasjonen, men så må en samtidig understreke at da er lageret både hjertet og kroppen. Allerede det første firmaet, Brødrene Zimmer, hadde kjøpt eiendommen Urtegata 11 for å opprette lager der. Denne eiendommen gikk videre til Carl Christensen og to av hans brødre kort etter at de overtok bedriften i Helt til CCB flyttet til Furuset, var dette lageret i bruk, og man kan nesten si at det i en viss forstand ble den faste base i mer enn 60 år. Carl Christensens virksomhet konsentrerte seg til Urtegaten og et par tilstøtende gater. I nærheten av lageret i Urtegaten 11 kjøpte Carl Christensen Urtegaten 22 som ble innredet og ombygget til kontorer til 42 funksjonærer, resepsjon, konferansesal etc. Urtegaten 14 ble firmaets «hode» i nærmere 50 år - inntil nybygget på Furuset ble reist i Vahlsgate 4 fungerte også som kortsiktig lager, samt Heimdalsgata 25, hvor Hårdmetallverkstedet siden fikk sine lokaler. 10

11 Kjelleren i Urtegata 11 I kjelleren produserte det tyske firmaet Hasco deler til plastindustrien og CCB tok seg av salget i Norge. Ukentlig kom det leveranser og CCB hadde til og med egne selgere for disse produktene. Man får et begrep om om plastproduksjonen når en vet at CCB hadde 1800 Hasco-deler på lager. Hvor mange hus Carl Christensen eide i det gamle Oslo er det ingen som sikkert vet, men det var flere enn de som er nevnt, blant annet et hybelhus. Det vil si at mange av lagerarbeiderne, de som var ungkarer og pendlere, også fikk husrom av ham. Dette er et av de første klare uttrykk for Carl Christensens sosiale ansvarsfølelse. Til gjengjeld forventet han at karene sto opp om morgenen. Og selv om livet ellers ble pendling mellom lageret og Lompa - altså Restaurant Olympen i Grønlandsleiret - var det å ha et sted å bo da som nå forutsetning for et ryddig liv. Når en går gjennom Heimdalsgata og Urtegata i dag virker det nesten utrolig at svære lass kunne manøvreres inn gjennom portrommene. Stålbjelkene kunne være inntil 28 meter lange, men det var sjelden. 18 meter var mer vanlig, og 12-metere var det mange av. Med tiden sank lengdene fra 7 til 6 og ned til 5 meter. De lengste bjelkene ble kalt spuns, og ble banket ned i den løse leirgrunnen mot Oslofjorden før en kunne bygge, så huset kunne stå trygt. Gunnerius Petersen-huset i Storgata er stabilisert av slike 28 meter lange bjelker. Etter sigende flere tusen tonn, som kom i land på Vippetangen og ble buksert gjennom gatene med den største forsiktighet. Urtegata 22 11

12 12

13 Grønland Området var opprinnelig strandsonen øst for Akerselvas utløp, og navnet kan henspille på gressletter ved vannet. Gatene Grønland og Grønlandsleiret var den gamle strandlinjen og regnes som den historiske nordgrensa mot Bjørvika. Grunnen til at dette har endret seg er at nettopp Bjørvika er blitt massivt fylt ut gjennom flere århundrer. De nåværende gatene Grønland og Grønlandsleiret (tidligere Leiret) var veien mellom forstaden Oslo og Christiania, via Vaterlands bru (første bro bygget 1654). Forstaden Grønland ble innlemmet i Christiania Kirke, skole og brannstasjon ble bygget i nærheten av det nylig reiste Bodsfengslet på 1860-tallet. Grønlands torg ble anlagt som kvegtorg (Kvegtorvet, «Kutørjet») i Fra 1911 til 1974 lå Gartnerhallen, Kjøtthallen og Slaktehuset her. På og 80-tallet var torget bussterminal. Eksempel fra industribyggingen i området Industrivirksomheten fikk sitt tyngdepunkt i områdets vestre del, mot Akerselven og Lakkegaten og det håndverksindustrielle miljø som der hadde århundrelang tradisjon. Lokaliseringen av Pudrettfabrikken bidro nok sterkt til å utvikle denne sonetendensen. På den annen side bidro Universitetets salgsklausuler etter 1874 kanskje til å holde industrialiseringstendenser noe i sjakk. Det skulle ikke anlegges garveri, slakteri, kjemisk fabrikk, gjødselfabrikk eller opplagssted for gjødsel på Tøyens tomter. Mekanisk verksted fikk bare anlegges med de innskrenkninger som ble å foreskrive av det Akademiske Kollegium. Og fra 1894 ble det altså ikke solgt tomter til industri i kvartalene nærmest Botanisk Have. For øvrig er det i og 80-årene industrivirksomhetene kommer for fullt, i «vårt» område som ellers i byen. Det ser man på mengden av byggeanmeldelser som ble behandlet i bygningskommisjonen vedrørende dampmaskiner, esser og høye fabrikkpiper. Det dreier seg imidlertid først og fremst om mindre enkeltstående bedrifter som kanskje moderniserte fra tidligere mer håndverkspreget virksomhet. Store spesialiserte fabrikkbygninger kommer «plutselig» i 1890-årene - merkverdig mange i 1895, i bakgårdene i Grønland 26, Heimdalsgaten 34, Tøyengaten 26 og Urtegaten

14 Forfatter Maria Sundby 2011 Kilder: Oslo byleksikon Finn Jor: Seksten Eiffeltårn i Året Store Norske Leksikon Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie (1986) Wikipedia Aftenposten 14