ENERGIKONSERNET TROMS KRAFT

Transkript

1 213 ÅRSRAPPORT

2 ENERGIET TROMS KRAFT Troms Kraft har sterke tradisjoner og en stolt historie. Vårt samfunnsoppdrag er stort og omfattende. Vi gjør vann til strøm og sørger for at strømmen kommer frem der folk er. I 213 leverte konsernets vind- og vannkraftvirksomhet om lag 659 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til mer enn 26. husstander. Underliggende drift i kjernevirksomheten leverer positive resultater i 213. Dette er det sentrale grunnlaget for selskapets fremtidige virke. Siden 1898 har produksjon, forsyning, og senere også salg, av fornybar energi vært konsernets kjernevirksomhet og primære fokus. Troms Kraft har mannskap og kontorer plassert rundt i fylket, slik at vi på den mest effektive måten kan oppfylle samfunnets forventninger til forsyningssikkerhet og beredskap. Samfunnets viktige infrastruktur overvåkes døgnkontinuerlig, 365 dager i året. Vi produserer fornybar energi i ni av totalt 25 kommuner i Troms fylke, og har nettvirksomhet i ytterligere seks av disse. KART I tillegg til egen produksjon har Troms Kraft også eierandeler i selskapene Troms Kraftforsyning og energi AS (66,67%), og Kvænangen kraftverk AS (48,2%). Tilknyttet disse selskapene er seks kraftverk samt eierposter i Salten Kraftsamband AS og Nordkraft AS. Konsernets andel av produksjonen i selskapene utgjorde 868 GWh fornybar energi i 213. Troms Kraft driver også sluttbrukersalg av kraft i Norge, Sverige og Finland, gjennom virksomhetene Ishavskraft (eier 5%) og det heleide Nordic Green Energy. Konsernet har ved utgangen av året 424 ansatte, inklusive 24 lærlinger. Hovedkontoret ligger i Tromsø. Troms Kraft eies selv av Troms fylkeskommune (6%) og Tromsø kommune (4%). RESULTATUVIKLING Hele Resultatregnskap Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat Balanse Egenkapital Netto rentebærende gjeld Egenkapitalandel ,4 % 23,9 % Per 1. mai 214 EIERE: TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE ISHAVSKRAFT AS (5 %) MEDEIER (33,33%) JÄMTKRAFT AB TROMS KRAFT HANDEL AS SWITCH NORDIC GREEN AB TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMS KRAFT NETT AS TROMS KRAFT ENTREPRENØR AS TROMS KRAFT INVEST AS TROMS KRAFTFORSYNING OG ENERGI AS ECHOZ (12,44%) SØRFJORD KRAFT AS ELEKTRO-LINJE AS (46,28%) NORDKRAFT AS (33,33 %) KVÆNANGEN KRAFT- VERK AS (48,2 %) FRAM KRAFT- ENTREPRENØR AS (49 %) SALTEN KRAFT - SAMBAND AS (23,67 %) 2

3

4

5 VILJE TIL ENDRING Igjen ser vi tilbake på et krevende år for Troms Kraft. Arbeidet fortsatte med å effektivisere, rydde opp og selge ut virksomhet utenfor kjerne. Det har vært en omfattende snuoperasjon, både for konsernet og for Nordic Green Energy. Fra å være et kompleks konsern med mange ulike forretningsområder, har vi nå tydeliggjort vår kjernevirksomhet. Vi produserer, distribuerer og leverer fornybar energi. Det har vi gjort døgnet rundt siden 1898, og det skal vi fortsette med inn i fremtiden. Årsresultatet for 213 bærer preg av krisen og nedskrivninger som måtte tas, blant annet som følge av fallende kraftpris i markedet. Det arbeides med flere tunge rettslige saker knyttet til tapet i Sverige. Den økonomiske og finansielle situasjonen for konsernet er vanskelig, og det er behov for å effektivisere driften og styrke egenkapitalen. Vi er derfor fortsatt i en krevende situasjon. Selv om vår situasjon er spesiell, står kraftbransjen for øvrig foran store utfordringer. Prognosene tilsier lavere kraftpriser, investeringsbehovet i nettet er stort og etterspørselen etter fornybar kraft øker. I tillegg har regjeringen signalisert at det vil være ønskelig med færre og større enheter, noe som tilsier at det vil tvinge seg frem en strukturering av bransjen. De ansatte i Troms Kraft har vist stor vilje til endring og omstilling. Selv om vi ikke helt vet hva fremtiden bringer, gjør det meg trygg på at vi er godt rustet for å møte både de muligheter og de utfordringer som måtte komme. Likevel finnes det lyspunkter. Den underliggende driften går godt og er langt bedre enn hva årsresultatet i 213 tilsier. Nordic Green Energy er i godt driv. Selskapet har styrket fokuset på markedsarbeidet, og mottok 2. plass i det svenske mesterskapet for kundeservice i 213. Fakken vindpark hadde sitt første hele driftsår, med produksjon som forventet. Det er gjort både reinvesteringer og nyinvesteringer på vårt linjenett, blant annet ble utbyggingen av ny linje til Sommarøya utenfor Tromsø igangsatt, et tiltak som vil styrke forsyningssikkerheten og skape potensial for viktig næringsutvikling i regionen. Semming Semmingsen Konsernsjef 5

6 SENTRALE HENDELSER 213 JANUAR Stevning med erstatningskrav mot Grant Thornton Sweden AB Troms Kraft stevnet 29. januar 213 inn revisjonsselskapet Grant Thornton Sweden AB og revisor Elisabeth Simonsson til Stockholms tingsrätt, med krav om erstatning for et beløp tilsvarende MSEK Grant Thornton Sweden AB og Elisabeth Simonsson var revisor for Kraft & Kultur i Sverige AB for regnskapsårene 23 til 21, og kravet bygger på at revisjonen av selskapet har vært uaktsom. Grant Thornton Sweden AB og Elisabeth Simonsson har bestridt kravet, og fremmet regresskrav mot blant annet Troms Kraft AS datterselskap Switch Nordic Green AB. Hovedforhandling er ennå ikke berammet. FEBRUAR Ny konsernsjef Den 13. februar 213 ble daværende konstituert konsernsjef Semming Semmingsen ansatt som daglig leder for Troms Kraft AS og konsernsjef for Troms Kraft. MAI EL & IT ut i sympatistreik 7. mai 213 gikk 164 ansatte i Troms Kraft, organisert i EL & IT Forbundet, ut i streik i sympati med forbundskolleger i IKT-selskapet ATEA. Sakens kjerne var kampen om tariffavtale i ATEA. Etter varslet opptrapping var til slutt mer enn 1. fagorganiserte i kraftsektoren ute i streik. Dette berørte om lag 62. nettkunder over hele landet. Sympatistreiken ble avblåst med tvungen lønnsnemd 16. mai 213. SEPTEMBER Granskning Granskning iht. aksjeloven 25 ble igangsatt sommeren 212, og granskningsrapport forelå 17. september 213. OKTOBER Nytt styre i morselskapet Troms Kraft AS Bedriftsforsamlingen valgte 1. oktober 213 nytt styre for selskapet Troms Kraft AS. Inge K. Hansen er valgt som styreleder, Kristin Bjella som nestleder, og øvrige aksjeeiervalgte medlemmer er Mai-Lill Ibsen, Bjarne Borgersen og Alf Eirik Røkenes. Styrets ansattevalgte representanter er Anita Foshaug og John Lindrupsen. DESEMBER Stevning med erstatningskrav mot PricewaterhouseCoopers AS Troms Kraft stevnet 18. desember 213 revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers AS og revisor Frode Danielsen (PwC) inn for Oslo tingrett, med krav om erstatning for et beløp tilsvarende MNOK 1.7. Kravet er basert på uaktsom konsernrevisjon i perioden 23 til 21. PwC har bestridt kravet, samt varslet regress mot to av Troms Krafts datterselskaper. Daimyo AS har kjøpt Troms Kraft Varme AS Avtale om salg av Troms Kraft Varme AS med datterselskap og dermed konsernets fjernvarmevirksomhet til Daimyo AS ble inngått 2. desember 213. Transaksjonen ble gjennomført 2. april

7

8

9 OM KJERNEVIRKSOMHETEN Siden 1898 har Troms Kraft produsert og levert fornybar energi til innbyggerne i Troms fylke. Vi gjør vann til strøm og sørger for at den kommer frem der folk er døgnet rundt, 365 dager i året. Troms Kraft er en kompetansebedrift med stolte tradisjoner. På de neste sidene møter du noen av våre medarbeidere som bidrar i verdikjeden fra vann til strøm vår kjernevirksomhet.

10 VÅR KJERNEVIRKSOMHET: Produksjon KRAFT I SAMSPILL Hvert sekund fosser 18. liter vann gjennom kraftverket for å produsere strøm. Men det er ikke helt uten hjelp fra Kristian Berg og hans kolleger. Energioperatør Kristian Berg står inne i Skibotn kraftverk, flere hundre meter under bakken, og foran et gigantisk vannrør. Hvert sekund fosser ufattelige mengder med vann til turbinen. Turbinen driver generatoren, som igjen produserer strøm. Det er her verdikjeden til Troms Kraft starter - herfra får vi «lys i husan». Kraftverket durer og går døgnet rundt, men er likevel avhengig av menneskene rundt. Berg og hans kolleger har ansvar for drift og vedlikehold av Skibotn, Lavka, Guolas og Rottenvik kraftverk, med tilhørende dammer og bekkeinntak. Jobben som energioperatør er varierende: - Den ene uka står vi med hodet inne i kraftverket, den neste uka er vi langt oppe på fjellet for å inspisere dammer og bekkeinntak. Noen ganger, når vi har den årlige store revisjonen, hender det at vi enkelte steder må befare tunnelene med båt! Vi gjør veldig mye forskjellig, og møter på mange ulike utfordringer, sier han. Noen ganger kan så lite som en klut stanse hele kraftverket. Berg stod med en helt vanlig vaskeklut i hånda da han åpnet en inspeksjonsluke i en av våre generatorer. Dragsuget dro kluten med seg inn i generatoren, og borte var den. Hele kraftverket måtte stanses i jakten på kluten. - Vi fant den, heldigvis, etter en kort stund, smiler Kristian Berg. Produksjonen er et samspill mellom flere avdelinger i Troms Kraft. Energioperatørene ved kraftverkene har daglig kontakt med driftsentralen og krafthandelsbordet i Tromsø: - Driftsentralen overvåker produksjonen til alle kraftverkene til Troms Kraft. Får vi en feil her i Skibotn og må redusere eller stanse produksjonen, gir vi beskjed til driftsentralen slik at de kan sørge for at et annet kraftverk øker sin produksjon, forteller Berg. Krafthandelsbordet avstemmer daglig hvor mye strøm som skal produseres fra kraftverket. De mekaniske og hydrauliske prinsippene har vært anvendt siden de første vannkraftverkene ble bygget i Norge på slutten av 18-tallet. Ved Skibotn kraftverk, som stod ferdig i 198, har tradisjon møtt innovasjon. For noen år siden utviklet ingeniører i Troms Kraft Produksjon, i samarbeid med Flow Design Bureau AS, en ny teknologi som gjør at vannkraftverk kan utnyttes på en mer effektiv måte enn før. Det egenutviklede injeksjonssystemet, Diffcon, er montert på Skibotn kraftverk og produksjonsselskapet har tatt patent på nyvinningen. Ny kunnskap, kompetanse og teknologi ble også benyttet da Rottenvik kraftverk i Lyngen ble oppgradert i 21. I dag bygges det så å si ikke nye kraftverk i Norge. Kristian Berg er derfor fornøyd med at han fikk ta del i arbeidet i Lyngen. - Det var veldig spennende å få være med å bygge vannveiene, turbin, generator og kabelanlegg, forteller han. I 212 overtok Troms Kraftforsyning og Energi (TKFE) Skibotn og Lavka kraftverk, og det svenske selskapet Jämtkraft kjøpte en tredel av TKFE. Hos de ansatte i Skibotn er likevel det meste som før; Kraftverket må passes på, og «lys i husan» skal vi alle ha. Et godt arbeidsmiljø sørger for at Kristian og kollegene holder fokus. - Vi har et godt og tett arbeidsmiljø. Det er som om vi har kjent hverandre alltid, smiler Kristian Berg. 1

11 Navn: Kristian Berg (28) Tittel: Energioperatør Ansatt i: Troms Kraft Produksjon AS Arbeidssted: Skibotn Ansatt siden: 27

12 VÅR KJERNEVIRKSOMHET: Nett/Entreprenør TRADISJONSRIK LÆRE Flere meter over bakken overføres kompetanse fra montør til lærling. Slik lever montøryrket videre. Hugo Pedersen (51) og Markus Fenes (19) arbeider effektivt i hver sin stolpe. Lærlingen Markus trenger ikke så mye hjelp. Bare etter noen måneder i lære hos Hugo har han begynt å få det inn i fingrene. I generasjoner har montørene i Troms Kraft overført kompetanse til unge lærlinger. Hugo Pedersen lærte seg faget av en nåværende kollega, som selv hadde vært lærling hos Hugos far. Slik overføres de samme grunnprinsippene i dag som for mer enn 1 år siden, da det gikk strøm gjennom den første glødelampen. - Jeg klarer ikke å se for meg noen annen måte å lære på enn dette. Man ville ikke vært i stand til å gå rett fra skolebenken og opp i stolpene. Lærerne på skolen har ikke denne kompetansen, sier Markus Fenes. - Det er artig å ha yngre karer sammen med seg. Vi blir skjerpet vi ønsker for eksempel ikke å lære bort uvaner. Dessuten lærer også vi noe av de unge, for eksempel blir vi holdt oppdatert på nye duppedingser, ler Hugo Pedersen. Montørene er ansatt i Troms Kraft Entreprenør og utfører oppdrag for Troms Kraft Nett. Nettselskapet eier nærmere 1. kilometer kraftlinjer i 15 av 25 kommuner i Troms, og har ansvar for drift, vedlikehold og bygging av nye linjer. Linjenettet er overvåket døgnet rundt. Går strømmen et sted, tilkaller driftsentralen montører, uansett om det er natt eller dag, godvær eller styggevær. Denne dagen er det nybygging av en 22 kvlinje i Ramfjord Pedersen og Fenes holder på med. Nettplanleggere i Troms Kraft Nett har bestilt og prosjektert jobben, og før Troms Kraft Entreprenør starter arbeidet har alle involverte fra de to selskapene et anleggsmøte. Der gjennomgår de fremdriftsplanen og HMS-krav. Selv om teknologien er tradisjonsrik, har utviklingen vært på utstyret som benyttes og på sikkerheten til montørene. - Klatrer de så høyt i stolpene om vinteren, i mørketida, spør fotografen og titter opp på de to høyt hengende herrer. - Ja, om det er natt, mørketid, storm strøm må folk ha. Men sikkerheten går foran alt. Vi har kontinuerlig fokus på HMS, forsikrer Pedersen. Montørene ser ikke bort fra at dette er årsaken til at arbeidsmiljøet er så godt. Da Markus Fenes skulle velge yrkesretning, var han fast bestemt på at han ville til Troms Kraft. En av hovedgrunnene var det gode arbeidsmiljøet. - Jeg har alltid vært opptatt av elektronikk, og hadde flere muligheter, men etter å ha vært her på utplassering en kort periode, bestemte jeg meg. Miljøet er utrolig bra, vi ler mye og vi blir godt tatt vare på, sier Markus Fenes entusiastisk. Hugo Pedersen er enig. Han har jobbet i Troms Kraft i 33 år. - Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe noe annet sted, sier han. 12

13 Navn: Hugo Pedersen (51) Tittel: Energimontør Ansatt i: Troms Kraft Entreprenør AS Arbeidssted: Tromsø Ansatt siden: 1981 Navn: Markus Fenes (19) Tittel: Lærling Ansatt i: Troms Kraft Entreprenør AS Arbeidssted: Tromsø Lærling siden: Høsten 213 Energimontør Hugo Pedersen (t.v.) veileder lærling Markus Fenes gjennom praktisk utførelse. Slik har montørene i generasjoner videreføring sin kunnskap til nykommerne.

14 VÅR KJERNEVIRKSOMHET: Sluttbruker FORSIKTIGE OPTIMISTER Ryddesjauen i det kriserammede Nordic Green Energy er over. Endelig kan selskapet fokusere fremover. Datoen er spikret inn i Troms Krafts historie; det var dagen regnskapsmanipulasjonen i det svenske datterselskapet Kraft & Kultur ble oppdaget. 1,6 milliarder kroner, ført opp som upplupna inntekter (ikke utfakturerte inntekter), eksisterte ikke. Krisen var et faktum. Bardudølen Jan Inge Johnsen skulle lede jobben med å ta Kraft & Kultur-konseptet ut i den store verden, og hadde bare vært ansatt en måned da dette skjedde. Få uker etter overtok han roret i det kriserammede selskapet og startet en formidabel ryddesjau. Omfanget viste seg snart å være større enn hva man først hadde antatt. I tillegg til regnskapsmanipulasjonen, viste det seg at både kulturkonseptet og strømsalget var dårlig butikk. - Nærmere 7 prosent av kontraktene var ulønnsomme, og utgiftene på kulturkonseptet stod ikke i forhold til inntektene, forteller Jan Inge Johnsen. I løpet av fire måneder la han ned alle selskapene tilhørende kulturkonseptet, sa opp en mengde kontrakter med forfattere, oversettere, forlag og andre aktører og ansatte. Han nesten halverte staben. Johnsen karakteriserer 212 som utrolig krevende. - Vi tapte penger på kraftsalget, vi måtte ta nedskrivninger på alle våre datterselskap, og finanskostnadene var meget høye. Totalt gikk vi med minus 235 millioner norske kroner i 212, forteller Johnsen. Underveis ble det vurdert om man skulle selge selskapet, men da Johnsen og hans team ved utgangen av 212 var ferdig med ryddearbeidet, og selskapet fremstod som et rendyrket sluttbrukerselskap under det nye navnet Nordic Green Energy (NGE), besluttet eierne å beholde selskapet. - Den potensielle gevinsten ved å beholde selskapet var større enn å selge, forklarer konsernsjef i Troms Kraft og styreleder i NGE, Semming Semmingsen. Sommeren 213 kunne organisasjonen begynne å fokusere på kundesalg. Salgsapparatet ble styrket, og i løpet av et drøyt halvår ble det solgt nye kontrakter for 1 TWh, tilsvarende strømforbruket til 5. husstander. Alle med en forsvarlig margin. NGE er i dag Sveriges 12. største sluttbrukerselskap med rundt 5. privatkunder, 5. bedrifter og omkring 3 kommuner og kommunale selskap i sin portefølje i Sverige og Finland. Semming Semmingsen, er imponert over innsatsen. - Jan Inge har vist evne til å håndtere den enkelte medarbeider, samtidig som han har ryddet opp og håndtert en enormt krevende økonomisk situasjon. Det må gode lederegenskaper til for å få noe slikt til, sier Semmingsen, og legger til: - Det nordiske sluttbrukermarkedet er i endring. Slik NGE nå fremstår, har selskapet et godt utgangspunkt for å møte de endringer som måtte komme. Johnsen bekrefter at NGE er klar for å møte fremtiden uansett hva den bringer. - Vi har vist evne til omstilling. Krisen har gitt oss en erfaring som vi tar med oss videre, sier Johnsen. 14

15 Navn: Jan Inge Johnsen (48) Tittel: Administrerende direktør Ansatt i: Nordic Green Energy AB Arbeidssted: Stockholm Ansatt siden: 211 Navn: Semming Semmingsen (51) Tittel: Konsernsjef Ansatt i: Troms Kraft AS Arbeidssted: Tromsø Ansatt siden: 211 Administrerende direktør i NGE, Jan Inge Johnsen (t.v.), har vært gjennom en formidabel snuoperasjon i det svenske datterselskapet. Konsernsjef Semming Semmingsen roser Johnsen for innsatsen.

16 SAMFUNNS- REGNSKAP 213 FORDELING SKATT/AVGIFT OG VARE- OG TJENESTEKJØP I KOMMUNENE

17 27 MILLIONER I RINGVIRKNINGER Konsesjonskraft 26,1 millioner Skatter og avgifter 18,5 millioner Vare- og tjenestekjøp 134,3 millioner MILLIONER TIL KOMMUNENE Troms Krafts virksomhet skaper verdier for kommuner, næringsvirksomhet og lokalsamfunn i fylket. I 213 utgjorde ringvirkningene av vår virksomhet i Troms nær 184 millioner kroner. Vi betaler skatter og avgifter, vi avgir konsesjonskraft til de kommunene hvor vi har kraftproduksjon og vi kjøper varer og tjenester. Våre vare- og tjenestekjøp er i samsvar med god forretningsskikk og høy etisk standard. Anskaffelser baseres på fri konkurranse og likebehandling av leverandører. Skatt som kommer kommunene til gode er gjerne naturressursskatt og eiendomsskatt; begge deler knyttet til vår fysiske tilstedeværelse og virksomhet i hver enkelt kommune. Naturressursskatten skal sørge for at en kommune som er berørt av utbygging blir tilgodesett med en del av verdiskapingen som deres naturressurser legger grunnlaget for. Slik bidrar skatt til balanse i samfunnsregnskapet. Eiendomsskatt er likevel vår største skattepost, og utgjør nærmere 33 millioner i 213. Nivået på eiendomsskatten avhenger av markedsprisen på kraft, da verdien på våre eiendommer blant annet baseres på gjennomsnittet av spotprisen på kraft. Troms Kraft betaler også skatt og avgifter til staten, samt kjøper varer og tjenester i Nordland og Finnmark i tillegg til i eget fylke. Inkluderer vi dette, beløper ringvirkningene av vår virksomhet seg til om lag 27 millioner. Statens inntekter av vår virksomhet, nær 6 millioner i 213, dreier seg i all hovedsak om inntekts- og grunnrenteskatt Gjennom vår virksomhet tilfører vi regionen kompetanse og arbeidsplasser, vi bidrar til det offentliges tilbud og til generell verdiskaping i regionen. Årets samfunnsregnskap for Troms Kraft er basert på gjennomgang av konsernregnskap for virksomheten i 213. VARER OG TJENESTER SKATTER OG AVGIFTER

18 Didnu et av bekkeinntakene i Skibotn kraftverk i Storfjord kommune.

19 84 MILL KWH TIL ÅTTE KOMMUNER Troms Kraft leverte i 213 totalt om lag 84 millioner kwh, eller 84 GWh, til åtte kommuner i Troms fylke. Dette tilsvarer årsforbruket til 4.2 husstander, og representerer en markedsverdi på drøyt 26 millioner kroner, en verdi kommunene har mulighet til å realisere. Plikten til å levere konsesjonskraft gjelder kraftverk som benytter vann regulert etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Som kraftverkseier er vi pålagt å følge opp dette i de kommunene hvor vi har anlegg som faller under disse lovene. Mengden konsesjonskraft avspeiler størrelse på Troms Krafts produksjonsvirksomhet i hver enkelt kommune. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner mengde, fordeling, samt bestemmer pris på konsesjonskraften. Største konsesjonskommune i Troms Krafts region er Storfjord. Kommunen mottok i 213 hele kwh i konsesjonskraft, noe som tilsvarer forbruket til om lag husstander. Berg Kåfjord Lenvik Lyngen Målselv Storfjord Torsken Tromsø Kommune Levert i kwh Berg 3 2 Kåfjord 29 5 Lenvik 2 3 Lyngen 8 Målselv 12 2 Storfjord 32 9 Torsken 1 3 Tromsø 1 8 Totalt 84 19

20 ÅRSBERETNING ETS VIRKSOMHET Troms Kraft-konsernet (Troms Kraft) er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø. Konsernet har kraftproduksjonsvirksomhet i 9 av 25 kommuner i Troms fylke, nettvirksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt sluttbrukersalg av kraft i Norge, Sverige og Finland. Morselskapet Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (6 %) og Tromsø kommune (4 %). Konsernet hadde i 213 følgende forretningsområder, som til sammen utgjør konsernets kjernevirksomhet: Vannkraft- og vindkraftproduksjon Kraftnettvirksomhet med tilhørende entreprenørvirksomhet Salg av elkraft i Norge og Norden Virksomheten innen fjernvarme er utgått av konsernet per 2. april 214. Gjeldende konsernstrategi er å rendyrke virksomheten innenfor kraftproduksjon, distribusjon og salg av elkraft. Troms Kraft AS eide i 213 følgende datterselskap (heleid med mindre annet er angitt), som inngår i konsernet Troms Kraft: Troms Kraftforsyning og Energi AS (Troms Kraft AS eier 66,67 %, Jämtkraft AB eier 33,33 %) Switch Nordic Green AB (SNG, merkenavn Nordic Green Energy) Troms Kraft-konsernet har videre følgende vesentlige eierinteresser av industriell karakter: Vannkraft- og vindkraftproduksjon Kraftnettvirksomhet med tilhørende entreprenørvirksomhet Salg av elkraft i Norge og Norden Troms Kraft driver i begrenset grad aktiviteter som har karakter av teknologisk forskning og utvikling (FoU), og støtter fra tid til annen slikt arbeid. Konsernet har ved utgangen av året 424 ansatte, inklusiv 24 lærlinger. 2. RESULTAT, VERDISKAPING OG BALANSE I 213 I november 211 ble det avdekket vesentlige regnskapsfeil hos det heleide datterselskapet SNG (tidligere Kraft & Kultur i Sverige AB), som vesentlig svekket konsernets finansielle stilling. Konsernet har også i 213 vært preget av dette. Totale driftskostnader eksklusiv varekjøp utgjør MNOK 692 sammenliknet med MNOK 771 forrige år. Videre er det foretatt nedskrivinger av driftsmidler knyttet til Fakken Vindpark med MNOK 69. Den underliggende driften er positiv og viser betydelig forbedring sammenlignet med 212. Driftsresultatet er MNOK 178 mot MNOK (28) i 212. Økningen i driftsresultatet sammenlignet med 212 skyldes hovedsakelig bedre resultat i nettvirksomheten samt forbedret resultat i SNG. Resultat fra finansielle poster utgjør MNOK (596) mot MNOK (479) i 212. Konsernets finanskostnader er redusert i forhold til 212 med MNOK 152. Andel resultat fra tilknyttede selskaper er forverret med MNOK 328. Resultatandeler og nedskrivninger i Nordkraft og SKS er årsaken til dette. Nedskrivningene knyttet til investeringene i Nordkraft og SKS utgjør MNOK 369. Skattekostnaden utgjør MNOK 7 mot MNOK (18) i 212. Grunnrentekomponenten i skattekostnaden er noe økt som følge av høyere spotpriser i prisområde NO4 (Tromsø) i 213 enn det som var tilfelle i 212. Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Handel AS Troms Kraft Varme AS (solgt med virkning 2. april 214) Troms Kraft Invest AS Konsernets driftsinntekter er MNOK mot MNOK samme periode i fjor. Det har netto vært en reduksjon i kraftsalg, mens salg av virksomhet i 212 har medført en ytterligere reduksjon av øvrig omsetning i konsernet. Konsernets resultat etter skatt er MNOK (488) mot MNOK (327) samme periode i fjor. Årsresultatet må karakteriseres som svakt, og er vesentlig påvirket av nedskrivninger, negativ resultatandel fra Nordkraft og høye finanskostnader. 2

21 Konsernets egenkapital utgjør MNOK 1 37 per mot MNOK i Egenkapitalandelen for konsernet er 2,4 % per mot 23,6 % per Morselskapets egenkapital er MNOK 575 per , som tilsvarer en egenkapitalandel på 1,8 %. Flere av låneavtalene til Troms Kraft inneholder ulike finansielle lånebetingelser. Troms Kraft var per i utgangspunktet i brudd med betingelsen om å ha bokført egenkapitalandel på 25 % for konsernet, men det er innhentet waivere fra aktuelle långivere for årsregnskapet 213. Konsernet arbeider med ulike tiltak for å møte betingelsene i låneavtalene, og vurderer situasjonen som håndterbar. Tapene på de innfridde garantier morselskapet hadde stilt ovenfor SNG, har morselskapet skattemessig fradragsført. Dette medfører at konsernet har bokført en utsatt skattefordel i balansen. Utnyttelsen av skattefordelen må skje i et langsiktig perspektiv. Det har vært omfattende korrespondanse med skattemyndighetene i saken. Morselskapet er varslet om mulig endring av ligningen på dette punktet, men skattemyndighetene har ikke konkludert. Det er likevel selskapets vurdering at det er grunnlag for å kreve skattemessig fradrag for garantitapet. Totalkapitalen for konsernet er redusert fra MNOK i 212 til MNOK 6 43 i 213. Både anleggsmidler og omløpsmidler er redusert, og hovedårsaken til dette er foretatte nedskrivinger samt reduserte kunde- og kortsiktige fordringer. 3. KRAFTMARKEDET I 213 En kald og tørr vinter bidro til oppgang i spotprisene på Nord Pool i 213. Gjennomsnittlig systempris ble 38,1 EUR/MWh, opp 6,9 EUR/MWh fra 212. I prisområde NO4 (Tromsø) ble gjennomsnittlig spotpris på 38,6 EUR/MWh i 213, opp 7,4 EUR/MWh fra 212. I terminmarkedet falt prisene i tråd med lavere priser i markedene for kull, CO 2 og europeisk kraft. Svakere norsk krone mot euro bidro til å begrense prisnedgangen i norske kroner. UTVIKLING I SPOTMARKEDET Ved inngangen til 213 var vannkraftressursen i Norden over normalt nivå. En kald og tørr vinter førte imidlertid til at vannkraftressursen etter dette svekket seg betydelig gjennom 1. kvartal. Dette bidro til å holde kraftprisene i Norden oppe, tross nedgang for CO 2, kull og europeisk kraft. Gjennomsnittlig systempris i 1. kvartal ble 42, EUR/MWh. Pristoppen i 213 ble nådd i uke 15 med en gjennomsnittlig systempris på 53,1 EUR/MWh. Dette skyldtes redusert vannkraftkapasitet mot slutten av tappesesongen på grunn av lavt tilsig gjennom vinteren, og en sen start på vårflommen. Da tilsiget kom i gang i 2. halvdel av april, falt prisene noe tilbake. En svak vannkraftressurs bidro imidlertid til å støtte opp under markedet utover sommeren og høsten, og prisutviklinga var relativt stabil gjennom året med en gjennomsnittlig systempris i 2., 3. og 4. kvartal på hhv 38,7 EUR/MWh, 35,8 EUR/MWh og 35,9 EUR/MWh. En våt og mild desember ga noe lavere priser igjen mot slutten av året. LAVERE LANGSIKTIGE PRISFORVENTNINGER I DET NORDISKE KRAFTMARKEDET Terminkontraktene for levering av kraft i Norden i årene falt med mellom 5, og 8,2 EUR/MWh i løpet av 213. Nedgangen skyldes lavere priser i markedene for kull, CO 2 og europeisk kraft. En sterk balanse i det globale kullmarkedet bidro til at kullprisene i Europa for 214 og 215 falt med om lag 2 % i løpet av 213. I CO 2 -kvotemarkedet falt prisene med 2 EUR/tonn til 5 EUR/tonn ved utgangen av 213. Et stort overskudd på CO 2 -kvoter, og manglende tillit til at EU ville klare å gjennomføre tiltak for å få markedet til å fungere bedre, bidro til å tynge markedet gjennom 213. Lavere kull- og CO 2 -kvotepriser førte til at de tyske terminkontraktene for falt med mellom 9 og 11 EUR/MWh i 213. Prisene i terminmarkedet er i tråd med Troms Krafts egne prisforventninger de neste 35 årene. Deretter ligger terminmarkedet noe under våre prisforventninger. SVAKERE NORSK KRONE Utsikter til lavere vekst i norsk økonomi bidro til at den norske kronen svekket seg betydelig gjennom 213. EUR/NOK gikk fra 7,4 ved utgangen av 212 til 8,4 ved utgangen av 213. Svakere norsk krone begrenset prisnedgangen i kraftmarkedet i norske kroner. Terminkontrakten for 215 falt med om lag 14 % i EUR, mens nedgangen i NOK var om lag 4 %. UTVIKLING HITTIL I har startet med en mild, våt og vindfull værtype i Norden. Dette har ført til at prisene i kraftmarkedet har blitt lavere enn ventet så langt i år. 4. BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRET STEVNING MED ERSTATNINGSKRAV MOT GRANT THORNTON SWEDEN AB Troms Kraft AS stevnet 29. januar 213 inn revisjonsselskapet Grant Thornton Sweden AB og revisor Elisabeth Simonsson til Stockholms tingsrätt, med krav om erstatning for et beløp tilsvarende MSEK Grant Thornton Sweden AB og Elisabeth Simonsson var revisor for Kraft & Kultur i Sverige AB for regnskapsårene 23 til 21, og kravet bygger på at revisjonen av selskapet har vært uaktsom. Grant Thornton Sweden AB og Elisabeth Simonsson har bestridt kravet, og fremmet regresskrav mot blant annet Troms Kraft AS datterselskap SNG. Hovedforhandling er ennå ikke berammet. NY SJEF Den 13. februar 213 ble daværende konstituert konsernsjef Semming Semmingsen ansatt som daglig leder for Troms Kraft AS og konsernsjef for Troms Kraft. EL & IT UT I SYMPATISTREIK 7. mai 213 gikk 164 ansatte i Troms Kraft, organisert i EL & IT Forbundet, ut i streik i sympati med forbundskolleger i IKT-selskapet ATEA. Sakens kjerne var kampen om tariffavtale i ATEA. Etter varslet opptrapping var til slutt mer enn 1. fagorganiserte i kraftsektoren ute i streik. Dette berørte om lag 62. nettkunder over hele landet. Sympatistreiken ble avblåst med tvungen lønnsnemd 16. mai

22 GRANSKNING Granskning iht. aksjeloven 25 ble igangsatt sommeren 212, og granskningsrapport forelå 17. september 213. NYTT STYRE I MORSELSKAPET Bedriftsforsamlingen valgte 1. oktober 213 nytt styre for selskapet Troms Kraft AS. Inge K. Hansen er valgt som styreleder, Kristin Bjella som nestleder, og øvrige aksjeeiervalgte medlemmer er Mai-Lill Ibsen, Bjarne Borgersen og Alf Eirik Røkenes. Styrets ansattevalgte representanter er Anita Foshaug og John Lindrupsen. STEVNING MED ERSTATNINGSKRAV MOT PRICEWATERHOUCECOOPERS AS Troms Kraft AS stevnet 18. desember 213 revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers AS og revisor Frode Danielsen for Oslo tingrett, med krav om erstatning for et beløp tilsvarende MNOK 1 7. Kravet er basert på uaktsom konsernrevisjon i perioden PwC har bestridt kravet, samt varslet regress mot to av Troms Krafts datterselskaper. DAIMYO AS HAR KJØPT TROMS KRAFT VARME AS Avtale om salg av Troms Kraft Varme AS med datterselskap og dermed konsernets fjernvarmevirksomhet til Daimyo AS ble inngått 2. desember 213. Transaksjonen ble gjennomført 2. april HENDELSER ETTER BALANSEDAG KRITIKK FRA REVISORNÄMNDEN TIL GRANT THORNTON SWEDEN AB 14. februar 214 meddelte det svenske tilsynsorganet for revisorer, Revisornämnden, sin vurdering av Grant Thornton Sweden ABs revisjon av tidligere Kraft & Kultur AB. Grant Thornton fikk kritikk på alle punkter og revisor fikk en «advarsel». KRITIKK FRA FINANSTILSYNET TIL PRICEWATERHOUCECOOPERS AS 7.april 214 meddelte Finanstilsynet sine merknader etter tilsyn av Pricewaterhouce- Coopers AS konsernrevisjon av Troms Kraft i årene Finanstilsynet fant at PricewaterhouceCoopers AS ikke hadde grunnlag for å avgi revisjonsberetning for konsernet i 29 og 21. TVIST OM GRANSKERS HONORAR Størrelsen på granskers honorar har vært gjenstand for tvist i tingretten og lagmannsretten. Troms Kraft har vunnet fram i to rettsinstanser. 26. mai 214 anket gransker lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. DELTILTALE MOT TO TIDLIGERE ANSATTE I KRAFT & KULTUR Ekobrottsmyndigheten i Sverige tok 12. mai 214 ut deltiltale for regnskapsåret 23. To tidligere ansatte i tidligere Kraft & Kultur AB er tiltalt for svindleri og medvirkning til grovt svindleri, alternativt grovt brudd på bokføringsloven. 6. FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT Egenkapitalandelen er ved årsskiftet på 2,4 %. Styret arbeider med tiltak for å styrke egenkapitalen, redusere gjelden og forbedre resultat og kontantstrøm. PROSESSER FOR SALG AV AKTIVA I desember 213 ble det inngått avtale om salg av Troms Kraft Varme AS. Salget har i 214 tilført konsernet likviditet. Selskapet vurderer ytterligere salg av aktiva for å redusere gjelden. TILTAK KNYTTET TIL FINANSIERING Gjennomsnittlig løpetid på morselskapets rentebærende gjeld er om lag 1,3 år per I 213 har morselskapet netto refinansiert lån for MNOK Samlede låneforfall i 214 utgjorde per MNOK Så langt i 214 har selskapet refinansiert MNOK 1 67 av den rentebærende gjelden. Selskapet arbeider med en restrukturering av gjelden i retning av en mer langsiktig karakter, og som gir større forutsigbarhet. TILTAK KNYTTET TIL DRIFT Ledelsen fokuserer på effektiv drift og nøye prioriteringer av investeringer i årene fremover. Styret mener at Troms Kraft er en organisasjon som er i stand til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak, både når det gjelder de prosesser som allerede er besluttet, samt strukturelle grep som vil bli gjenstand for nærmere vurdering og eventuell iverksetting fremover. Budsjettet for 214, så vel som de langsiktige resultatprognosene for årene fremover, er positive. På bakgrunn av dette er årsregnskapet utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. 7. HR & HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) HMS I ET Den grunnleggende forutsetningen for en bærekraftig verdiskaping er et utviklende, trygt og godt arbeidsmiljø. Troms Kraft har en målsetting om null skader på mennesker og miljø. HMS-arbeidet innenfor de ulike virksomhetsområdene drives med utgangspunkt i konsernets HMS-mål og -krav, samt andre anerkjente krav til HMS-arbeid. Deler av Troms Krafts virksomhet har høy iboende risiko hva angår personsikkerhet. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til mennesker, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte. Det har i 213 vært arbeidet systematisk med HMS gjennom økt rapportering av HMS-avvik, forbedringsrapporter og oppfølging av disse. Konsernet har i 213 ikke hatt hendelser som har medført varige mén eller dødsfall. Antall personskader i konsernet i 213 er 5 (1 i 212). Det er registrert 3 personskader med fravær, mot 6 i 212, og antall fraværsdager grunnet arbeidsulykker var 51 i 213, mot 12 i 212. GENERELT OM BEDRIFTENS ARBEIDSMILJØ Troms Kraft er en IA-bedrift og har iverksatt tiltak for oppfølging av blant annet sykefravær. Totalt sykefravær er 4,24 % i 213 (5,2 % i 212). Troms Kraft har en målsetting om lavt sykefravær i konsernet, og sammenliknet med året 212 har sykefraværet gått ned med ett prosentpoeng. Fokuset på oppfølging av sykefravær vil fortsette i

23 I 213 er et nytt system for oppfølging av sykefravær (HRessurs) tatt i bruk i flere av konsernets selskaper. Systemet gir ledere med personalansvar automatisk oppfølging ved fravær, samt sikrer effektiv rapportering og godt samarbeid med NAV. Et viktig resultatbidrag er engasjement og tilfredshet blant ansatte. Det ble i 213 for femte året på rad gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hele konsernet. Undersøkelsen blir fulgt opp på ulike nivåer i konsernet, med henblikk på spesielt handlingsplaner og konkrete tiltak knyttet til den enkelte medarbeider. I 213 ga undersøkelsen en resultatscore på 4,53 (212: 4,23) av totalt oppnåelig 6. KOMPETANSEBYGGING OG REKRUTTERING Troms Kraft er avhengig av å ha medarbeidere med høy kompetanse. Kompetansen skal vedlikeholdes og fornyes i takt med forretningsmessig utvikling og endringer i rammebetingelser. Troms Kraft ønsker å tilrettelegge for medarbeidernes mulighet til å vedlikeholde, fornye og utvide sin faglige kompetanse. Troms Kraft rekrutterer blant annet gjennom å ta inn lærlinger. For 213 ble det engasjert 15 nye lærlinger. Gjennom de 1 siste år har Troms Kraft engasjert 86 lærlinger, hvorav ca. 6 % fikk fast ansettelse etter fagprøven. Ved utgangen av 213 er 24 lærlinger engasjert i Troms Kraft. LIKESTILLING Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Troms Kraft speiler det nasjonale bildet, og 22 prosent av våre ansatte er kvinner. Troms Krafts ambisjon er over tid å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, deriblant også i ledende stillinger. Konsernets rekrutteringspolitikk er et egnet virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Troms Kraft skal være en inkluderende arbeidsplass og gi likeverdige muligheter til alle medarbeidere, basert på den enkeltes personlige interesser og talent. Lønnspolitikken i konsernet skal være ikkediskriminerende. Styret i morselskapet består av tre kvinner og fire menn. Konsernledelsen består av én kvinne og fem menn. ETIKK Både ansatte og medlemmer av styret i Troms Kraft møter etiske utfordringer i arbeidshverdagen, i forretningsdrift, i samspill med kollegaer, kunder og forbindelser. Samtidig er etisk kvalitet en forutsetning for at våre kunder, eiere, forbindelser og omgivelser skal ha tillit til vår virksomhet. Våre etiske retningslinjer har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer, og fastsetter kravene til forretningspraksis og personlig atferd til alle konsernets ansatte og styremedlemmer i Norge, Sverige og Finland. YTRE MILJØ Troms Kraft baserer sin energiproduksjon på fornybare energikilder, og leverer kun fornybar energi til sluttkundene sine. Størstedelen av leveranser av kraft fra konsernet skjer gjennom systemet med opprinnelsesgarantier, som innebærer at innkjøpt kraft er produsert av fornybare energikilder. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er en sentral del av vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering og bygging av nye anlegg, for å redusere konsekvensene ved inngrep og sannsynlighet for miljøutslipp i naturen. Det samme gjelder ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Troms Kraft er påpasselig med revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. Stolpeimpregnering, SF6-gass og transformatorolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter, og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinjetraséer. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var -strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 27 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk og vindkraftverk er i utgangspunktet en miljøvennlig energiform, som totalt belaster det ytre miljøet i beskjeden grad. Det samme gjelder for konsernets bruk av energi direkte i egenproduksjonen, i det alt vesentlige elkraft. Konsernets transportbehov blir i hovedsak foretatt av kjøretøy som benytter fossilt brensel, på lik linje med de fleste bransjer. Konsernet tar i større grad nye løsninger i bruk, og arrangerer oftere videomøter enn tidligere. Ulykkesrisikoen knyttet til reguleringsanlegg er svært lav. Grunnet svært store konsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverket vedrørende bygging, vedlikehold og drift av slike anlegg meget strengt, både hva gjelder tekniske og miljømessige aspekter. Vår daglige drift er i tillegg underlagt konkrete offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Vi bestreber oss etter å holde nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter samt lokale interesser. Konsernet har ikke hatt uhell med vesentlige miljømessige konsekvenser i

24 8. SENTRALE RISIKO- OG USIKKERHETSFAKTORER RISIKO- OG INTERNKONTROLL- ARBEID I TROMS KRAFT I konsernet er det etablert en prosess for gjennomføring av helhetlig risikostyring og internkontroll som bygger på rammeverk NS-ISO 31:29 og COSO. Rammebetingelser som risikoappetitt, risikokriterier, handlingsregler og rapportering er styrebehandlet i selskapenes styrer. Konsernets risikokriterier er definert innenfor personsikkerhet, økonomi, omdømme og forsyningssikkerhet. Arbeidet med risikostyring og internkontroll er prioritert, hvor en gjennomgang og dokumentasjon av risikobildet fremlegges og diskuteres jevnlig i leder- og styremøter. For selskapene som driver med kraftomsetning og er valutaeksponert, er det i tillegg etablert instruksverk med rammer, rapporteringskrav og kontrollaktiviteter. VIKTIGE RESULTATPÅVIRKENDE BRANSJE- SPESIFIKKE USIKKERHETSFAKTORER For konsernet som helhet er tre viktige resultatpåvirkende faktorer kraftpris i Euro, valutakurs i NOK og volumusikkerhet, både innen produksjonsvirksomheten og sluttbrukersalg. Fallende kraftpriser vil gi lavere inntekter til produksjonsvirksomheten. Kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet noteres i EUR. Svekket NOK mot EUR vil gi økte inntekter til produksjonsvirksomheten, mens styrket NOK mot EUR vil gi reduserte inntekter til produksjonsvirksomheten. Troms Kraft avdekker pris- og valutarisiko delvis gjennom en prissikringsstrategi. Tilgjengelig produksjonsvolum avhenger av nedbørsmengde i tilfangsområdet til produksjonsanleggene, samt av vindforhold ved Fakken vindpark. Troms Kraft har strategier for å få best mulig økonomisk resultat av tilgjengelige vann- og vindressurser. Sluttbrukervirksomheten pådrar seg pris- og valutarisiko ved salg av fastpriskontrakter til kundene. SNGs policy er at disse risikoene skal avdekkes snarest mulig gjennom kjøp av prissikringskontrakt. Volumrisiko oppstår når fastpriskontraktene gir kunden fleksibilitet til å ta ut ønsket volum til den avtalte prisen. Dersom kundens uttak avviker fra det prissikrede volumet, må differansen avdekkes i spotmarkedet. Denne risikoen styres gjennom gode forbruksprognoser og aktiv oppfølging av sluttbrukerporteføljen. FINANSIELLE RISIKI Konsernet har investeringer i finansielle anleggsmidler som kan være utsatt for markedsrisiko. Kraftaktiva er i sin natur sensitiv for endringer i kraftpriser. Konsernet har bokført langsiktige fordringer i form av selgerkreditter og betingede aksjevederlag, og det er forbundet kreditt- og motpartsrisiko til dette. Forvaltning av konsernets overskuddslikviditet innebærer begrenset kredittrisiko og noe renterisiko. Samlet gjeldsbelastning for konsernet er noe redusert i 213. Sum rentebærende gjeld er imidlertid fortsatt høy, og konsernet er eksponert for refinansieringsrisiko. Konsernet har et mål om å redusere gjelden, og at det også skal skje en restrukturering av gjelden i retning av en mer langsiktig karakter, som gir større forutsigbarhet for både konsernet og dets bankforbindelser. Strategien for å nå disse målene er i hovedsak de tiltak som fremgår av pkt. 6. Renterisiko knyttet til konsernets gjeldsportefølje styres delvis ved bruk av rentederivater for å gi større forutsigbarhet knyttet til konsernets finanskostnader. Konsernets likviditetssituasjon har vært tilfredsstillende i 213. Troms Kraft har etablert en trekkrettighet som p.t. har en ramme på MNOK 732. Per var MNOK 682 av trekkrettigheten ubenyttet. Valutarisiko knyttet til at euro brukes som noteringsvaluta på Nasdaq OMX Commodities og Nord Pool Spot, og valutarisiko forbundet med kraftsalg som skjer i SEK håndteres med mål om å begrense risikoen så mye som mulig innenfor hva som er praktisk og i henhold til etablert instruksverk. 9. FREMTIDSUTSIKTER Underliggende drift har levert positive resultater i 213. Dette er det sentrale grunnlaget for selskapets fremtidige virke. Året har vært preget av negativ kraftprisutvikling, noe som er hovedårsaken til de betydelige nedskrivningene av selskapets aktiva som er gjennomført i 213. Forventningene om fremtidig kraftpris har betydning for antatt lønnsomhet. For tiden må kraftprisene betraktes som relativt lave. Prisene i terminmarkedet tyder på at kraftprisen vil ligge rundt dagens nivå fram mot år 22, for deretter å stige noe. Troms Krafts interne analyser er i tråd med forventningene i terminmarkedet de neste 3 5 årene, men deretter noe høyere. Styret ønsker å rette honnør til alle medarbeiderne i Troms Kraft. De har vist handlekraft og utholdenhet over lang tid. Etter styrets vurdering har de tiltak som er gjennomført i 213 skapt en plattform for videre utvikling og drift av konsernet. 1. UTBYTTE På bakgrunn av konsernets samlede finansielle situasjon finner styret det ikke forsvarlig å foreslå utbytte for regnskapsåret 213. Styret har en ambisjon om å styrke konsernets finansielle stilling, slik at selskapet igjen skal komme i utbytteposisjon. 24

25 Tromsø, 26. mai 214 Inge K. Hansen Styreleder Kristin Bjella Nestleder Bjarne Borgersen Styremedlem Mai-Lill Ibsen Styremedlem Alf Eirik Røkenes Styremedlem Anita Foshaug Ansattevalgt styremedlem John Lindrupsen Ansattevalgt styremedlem Semming Semmingsen Daglig leder og konsernsjef 25

26 INNHOLD REGNSKAP RESULTATREGNSKAP...27 BALANSE...28 KONTANTSTRØMOPPSTILLING...29 NOTER Regnskapsprinsipper 2 Virksomhetsområder 3 Driftsinntekter 4 Kraftkjøp, overførings- og innmatingskostnader 5 Magasinbeholdning 6 Vesentlige hendelser og store enkelttransaksjoner 7 Lønn, godtgjørelse og antall årsverk 8 Pensjonskostnader og pensjonsforspliktelser 9 Andre driftskostnader 1 Finansielle kontrakter 11 Kundefordringer 12 Skatter 13 Varige driftsmidler 14 Investering i datterselskap 15 Investering i tilknyttede selskap / deltakerlignede tilknyttede selskap 16 Investering i andre selskap 17 Langsiktige fordringer og plasseringer 18 Lagerbeholdning 19 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet 2 Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer 21 Egenkapital 22 Aksjonærinformasjon 23 Langsiktig gjeld 24 Andre avsetninger for forpliktelser 25 Annen kortsiktig gjeld 26 Kortsiktige fordringer 27 Garantiforpliktelser 28 Konserntransaksjoner og mellomværende 29 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 Hendelser etter balansedagen 31 Andre forpliktelser 32 Langsiktige tilvirkningskontrakter 33 Offentlige tilskudd 34 Nærstående parter 35 Finanskostnader REVISJONSBERETNING

27 RESULTATREGNSKAP Beløp i 1 kroner Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg Nettinntekter Andre driftsinntekter 2, 3, 34 2, 3 2, 3, Sum driftsinntekter Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader Ordinære avskrivninger Nedskriving/reversering tidligere nedskriving Andre driftskostnader 2, 4, , 7, 8 2, 13 2, 13 2, 7, 9, Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern Finansinntekter Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm. Nedskriving finansielle anleggsmidler Finanskostnader 6, NETTO FINANSPOSTER Årsresultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 6, ÅRSRESULTAT Minoritetens andel av årsresultatet Majoritetens andel av årsresulatet OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Annen egenkapital / udekket tap Sum overføringer og disponeringer

28 BALANSE Beløp i 1 kr EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 2, Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer , 17, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Lagerbeholdning Kundefordringer Konsernfordringer Kortsiktige fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Likvide midler , Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkurs 21, Sum innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital/udekket tap Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser SUM EGENKAPITAL GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSE Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser , Sum avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 23, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Gjeld til kredittinstitusjoner Merinntekt monopol Annen kortsiktig gjeld , , 25, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tromsø 26. mai 214 Inge K. Hansen Kristin Bjella Bjarne Borgersen Mai-Lill Ibsen Alf Eirik Røkenes Anita Foshaug John Lindrupsen Semming Semmingsen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattevalgt Ansattevalgt Daglig leder og konsernsjef styremedlem styremedlem