Rapport. E6 utbyggning Klett - Sentervegen Potensielle effekter på flaggermus og utbedrende tiltak

Transkript

1 Rapport E6 utbyggning Klett - Sentervegen Potensielle effekter på flaggermus og utbedrende tiltak Oslo og Ålesund, oktober 2012

2 oppdraggiver: statens vegvesen, region midt 6404 Molde hovedleverandør: ecological services Drammensveien Oslo subleverandør: Michaelsen Biometrika Nedre Hoffland Ellingsøy behandling: Kathrin Bögelsack Tore Christian Michaelsen forsidebildet: skjeggflaggermus, Marko König bilder i rapporten: Kathrin Bögelsack kartkilde: statens vegvesen Oslo og Ålesund, oktober

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og oppdrag Flaggermus og lovverket Kort presentasjon av prosjektet Influensområdet Eksisterende kunnskap om flaggermus innenfor influensområdet Denne studien Metoder Automatisert taksering med Batcorder-systemet (ultralyd) Nettfangst Resultater Automatisk taksering med Batcorder-systemet (ultralyd) Nettfangst Diskusjon Arter som man bør ta hensyn til i Trondheim kommune Konflikter flaggermus - vei Effekter på flaggermus Forventede effekter på flaggermus som følge av prosjektet Tiltak Viltovergang Beskyttelse mot forstyrrelser Beplanting Ledestrukturer Anleggsperiode og midlertidige tiltak Kontroll av effektivitet, samt vedlikehold Andre kollisjonsreduserende tiltak Konklusjon Litteratur

4 Tabeller tabell 1: Oversikt over Batcorder-lokalitetene med tilhørende data (sted, dato, tid, koordinater) tabell 2: Oversikt over nettfangstlokaliteter tabell 3: Oversikt over opptak av flaggermus (n=516) og andre opptak (n=276) gjort av batcordersystemet tabell 4: Oversikt over påviste arter i Trondheim kommune, vernstatus og virkningsømfintlighet Figurer figur 1: Planlagte trasé og viltovergang figur 2: Den planlagte traséen (t.v.) vil ligge sør for den nåværende (t.h.), gjennom dyrket mark mellom krattvegetasjon langs nåværende trasé og Lersbakken skogsområde figur 3: Planlagte trasé og viltovergang vil ha innvirkning på verdifulle naturtyper og skjærer gjennom viltkorridoren angitt av Trondheim kommune figur 4: Landskapet rund influensområdet for planlagt ny trasé figur 5: Lokaliteter hvor Batcorderne (BC) ble utplassert figur 6: Eksempel på Batcorder-lokaliteter; Bekkenget ved Stor-Ler (venstre) og baksiden av krattvegetasjon langs E6 og jernbanesporet (høyre) figur 7: Lokalitet for nettfangst (NF) figur 8: Arter/artsgrupper påvist ved hjelp av Batcorderne på de ulike lokalitetene figur 9: Viltovergang mellom Lersbakken (skogområdet t.h.) og vegetasjon langs Heggstadmyra industriområdet med tett vegetasjon og gjerde som blending mot lys og støy fra trafikk figur 10: Lengdesnitt av viltovergangen viser forslag til ulike soner for landbruksmaskiner og vilt på viltovergang (kilde: Formingsveileder for E6 miljøpakken, parsell Klett- Sentervegen) figur 11: Gjerder (blå linjer) beskytter ledestrukturer og selve viltovergangen mot støy og lys. Gul symboliserer forbindelsene av viltovergangen med landskapet gjennom skogskanter, hogstbelte og hekker figur 12: Denne figuren viser et eksempel på utforming av en "hop-over" kombinert med støyskjerm/gjerde mot veien og mot skogen figur 13: Plassering av midlertidig overflyvningsskjerm tilknyttet den nåværende jernbanebroen kan hjelpe flaggermus med å krysse vegen i tilfelle andre tiltak ikke kommer på plass i tide

5 1 Bakgrunn og oppdrag Statens vegvesen, region midt planlegger utbygning av E6-parsellen sør for Trondheim. Den eksisterende veien vil bli utvidet og rettet ut for å møte dagens krav til trafikkmengde. Under planlegging må interesser vedrørende artvern tas hensyn til, blant annet fordi det planlagte utbyggningsområdet ligger midt i viltkorridoren Ringvål Skjøla. I følge Trondheim kommune er denne viltkorridoren "en av de to viktigste forbindelsene mellom Byneshalvøya og områdene østover for utveksling av hjortevilt og andre dyrearter....og må bevares i sin helhet" (TRONDHEIM KOMMUNE 2002). For å redusere negative påvirkninger gjennom utbyggningsprosjektet, har statens vegvesen planlagt avbøtende tiltak. En utredning av konsekvenser for flaggermus i forbindelse med den nye traséen er ikke tidligere gjennomført. Flaggermus er sårbare for blant annet habitatfragmentering. Ecological services og Michaelsen Biometrika ble tildelt oppdraget av statens vegvesen, region midt i september 2012 med å undersøke forekomsten av flaggermus i influensområdet, vurdere konflikter og til slutt gi råd om avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle negative konsekvenser for flaggermus. En omfattende feltundersøkelse kunne ikke utføres fordi oppdraget ble gitt så seint på året, men en enkel undersøkelse av artsforekomst i september og beskrivelse av mulige konsekvenser av tiltaket var mulig. Noen konklusjoner må baseres på eksisterende kunnskap om forekomst og økologi hos dyregruppen. Anbefalinger rundt avbøtende tiltak baserer seg derfor både på lokal kunnskap fra influensområdet ervervet gjennom feltarbeid, kunnskap om flaggermus i Trondheim kommune, generell litteratur om flaggermus og vei, samt begge forfatternes erfaring med lignende prosjekter i Norge og Tyskland. 2 Flaggermus og lovverket Norge er gjennom den Europeiske flaggermusavtalen (se forpliktet til å ivareta populasjoner av flaggermus. Denne avtalen trådte i kraft i En norsk omtale er gitt av Størkersen (2007) ved Direktoratet for naturforvaltning og en norsk oversettelse av de viktigste forpliktelsene er gjort av Syvertsen (2007). Avtalen sier blant annet følgende om medlemslandenes (syn. partenes) forpliktelser (etter SYVERTSEN 2007): Partene forplikter seg til å kartlegge viktige lokaliteter for flaggermus i sine land, og søke å beskytte disse mot ødeleggelser og forstyrrelser Partene forplikter seg til å treffe ytterligere tiltak når det er nødvendig for å sikre bestander som er truet. 5

6 Disse obligatoriske forpliktelsene (som finnes i artikkel III i avtalen) sier altså klart at man skal søke å beskytte viktige lokaliteter for flaggermus. Dette forutsetter kunnskap om de ulike flaggermusartenes forekomst. Det er ikke klart hva som menes med viktige områder, men områder med høy diversitet/rødlistede arter regnes av de fleste som viktige for flaggermus. Områder som er viktige for vanlige arter i forbindelse med reproduksjon, overvintring eller i forbindelse med trekk/forflytninger skal også beskyttes mot ødeleggelser og forstyrrelser. Avtalen sier også at man forplikter seg til å treffe ytterligere tiltak for å sikre truede arter. Generelt kan dette forstås som arter som har en truethetskategori (annet enn LC) på den norske rødlisten (se KÅLÅS m.fl. 2010). I viktige områder for prioriterte arter (i Norge er noen flaggermusarter foreslått som prioriterte) vil ytterligere tiltak gjerne være særlig aktuelle. I tillegg til norske lover, forplikter også Eurobats-avtalen alle deler av government. Naturmangfoldloven s (Lov om forvaltning av naturens mangfold) første paragraf sier: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Videre er sies det i loven om naturtyper og økosystemer (paragraf 4): Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig og videre sier loven om forvaltning av arter (paragraf 5) at: Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Om kunnskapsgrunnlaget (paragraf 8) sier loven følgende: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Om kostnader sier loven (paragraf 11) at Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Både Norges egne lover (Lov om forvaltning av naturens mangfold - naturmangfoldloven) og internasjonale forpliktelser (Eurobats-avtalen) skal bidra til å sikre kunnskap om flaggermusenes behov og videre en forvaltning som tar hensyn til disse behovene. For flaggermus er hovedtrekkene for artenes utbredelse relativt godt kjent, men lokal kunnskap som kan brukes i praktisk forvaltning og som beslutningsgrunnlag i forbindelse med ulike tiltak er svært mangelfull for størstedelen av Norge. Kun i noen svært få områder er kunnskapen om artsforekomst og deres økologiske funksjonsområder så god at man ikke behøver å gjennomføre feltundersøkelser i forbindelse med tiltak som kan tenkes å påvirke flaggermus negativt. 6

7 3 Kort presentasjon av prosjektet Statens vegvesen, region midt planlegger å bygge ut og flytte E6 i et avsnitt fra Klett til Sentervegen, sørlig innfart til Trondheim. Parsellen er ca 5 km lang. Den eksisterende vegen er ikke tilstrekkelig for dagens trafikkmengde og skal derfor endres. Vegen skal utvides fra en 2-felt vei til 4-felt vei og flyttes sør for dagens trasé. Veien kommer til å ligge i et intensivt drevet jordbruksområde og nord for et liten skogsområde i en bratt bekkedal. Utbyggning av E6 krever tilpassning av terreng i en stor grad, samt flytting av bekkedraget sør for Stor-Ler. Området mellom Heggstadmoen industriområde og Stor-Ler er spesiellt interessant for biologisk mangfold. I dette området skjærer vegen gjennom den viktige viltkorridoren Ringvål Skjøla og påvirker områder som ansees som "svært viktig lokalt" og "viktig lokalt" i følge Trondheim kommunes naturtypekartlegging. Med bakgrunn i naturtypekartlegging og generell kunnskap om viktige habitater for flaggermus, fokuserer denne undersøkelsen på dette området. Fordi den planlagte traséen krysser den viktige viltkorridoren mellom Byneset og Vassfjellet har statens vegvesen følgt forslåg av Trondheim kommune og planlagt avbøtende tiltak, som viltovergang, viltgjerde og senket kjørebane. figur 1: Planlagte trasé og viltovergang. 7

8 figur 2: Den planlagte traséen (t.v.) vil ligge sør for den nåværende (t.h.), gjennom dyrket mark mellom krattvegetasjon langs nåværende trasé og Lersbakken skogsområde. Veibanen vil bli senket. figur 3: Planlagte trasé og viltovergang vil ha innvirkning på verdifulle naturtyper (kilde: naturtypkartlegging av Trondheim kommune) og skjærer gjennom viltkorridoren angitt av Trondheim kommune. 8

9 4 Influensområdet Traséen som nå planlegges går gjennom et jordbrukslandskap med eng, åker og beitemark. En bekk, Bekkenget, går fra nord langs Heggstadmoen industriområde, under E6 og deretter sørvest til Gaulaelven og en annen bekk går gjennom skogsområdet Lersbakken, som ligger sør for E6 og renner sammen med Bekkenget vest for Stor-Ler. Langs disse bekkene har erosjon skapt et dypt ravinelandskap. Langs de åpne områdene og jordbruksveiene finnes det kratt og ungskog, hovedsakelig bjørk, gråor og gran. Vegetasjonen langs bekkedraget sør for Stor-Ler er artsrik løvskog som er brukt som skogbeite og ansees som "svært viktig lokalt " i følge naturtypekartlegging gjennomført i Trondheim kommune. Krattvegetasjonen som ligger langs den nåværende vegen er kartlagt som "viktig lokalt" og Lerbakkenskogsområdet på begge sider av den andre bekken som " svært viktig lokalt". Skogsområdet ligger i et bratt ravinelandskap og består hovedsakelig av granskog. Den økologiske betydning skyldes hovedsakelig sin urørthet, siden skråningens beliggenhet gjør skogbruk ulønnsomt. Av interesse som jakthabitat for flaggermus er også en gammel allé av ask som fører til Stor-Ler gård. Bekkenget møter Gaula elv omtrent 3,5 km vest for utbyggningsområdet. Gaulaelvdeltaet og løvskogsvegetasjonen med sitt naturlig preg kan være et svært verdifullt område som jakthabitat og som forflytningsrute for flaggermus. Dette området kan være viktig for flaggermus som flyr videre mot nord langs Ringvål Skjøla viltkorridor. Dessverre er forbindelsen mellom Gaulaelv og viltkorridoren langs Bekkenet ikke kontinuerlig, men avbrutt to ganger av E6. figur 4: Landskapet rund influensområdet for planlagt ny trasé. 9

10 5 Eksisterende kunnskap om flaggermus innenfor influensområdet Kunnskapen om flaggermus i Sør-Trøndelag er relativt beskjeden, men noen publikasjoner som stedfester forekomst av ulike flaggermusarter foreligger (BANGJORD 1993; GJERDE 1995; OLSEN 1996; STORSTAD 2000; ISAKSEN 2003; HALL 2009). I tillegg pågår en omfattende kartlegging av flaggermus i Trondheim kommune. En rapport fra dette prosjektet er under utarbeidelse (BÖGELSACK og MICHAELSEN in prep.). I Trondheim kommune er følgende arter påvist fram til oktober 2012: Vannflaggermus Myotis daubentonii Skjeggflaggermus Myotis mystacinus Skogflaggermus Myotis brandtii Nordflaggermus Eptesicus nilssonii Skimmelflaggermus Vespertilio murinus I tillegg kommer mulige funn av brunlangøre Plecotus auritus, men arten er så langt ikke sikkert påvist. Arten er imidlertid påvist både i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og kan godt forekomme i Trondheim. Kartfestede observasjoner av flaggermus direkte i tilknytning til influensområdet til den planlagte traséen finnes ikke, men en skjeggflaggermus ble skutt ved Klett i 1982 (se BANGJORD 1993). UTM angivelser for funnet er noe upresist (32VNR62). Kunnskapen om flaggermus i tilknytning til influensområdet må sies å være svært mangelfull. Ettersom flere arter finnes i nærliggende områder (både i Trondheim og nabokommuner) må man forvente at manglende kartfestede registreringer av flaggermus fra influensområdet først og fremst skyldes manglende kartleggingsinnsats. Behovet for en grundigere undersøkelse er derfor helt klart tilstede. 6 Denne studien 6.1 Metoder Automatisert taksering med Batcorder-systemet (ultralyd) For å oppdage og artbestemme jaktende flaggermus om natten ble ultralyddetektorer (batcordersystemet fra ecoobs GmbH) anvendt. Batcorder er et automatisk system designet spesielt for å ta opp flaggermuslyder. Nedenfor gis en kort beskrivelse av systemets hardware og software. Vi påpeker at det ikke er nødvendig å forstå mange av faguttrykkene i detalj for å kunne bruke denne rapporten i forvaltning av flaggermus. En algoritme gjenkjenner og utløser opptak av ultralyder fra flaggermus. Samtidig ignorerer den mange andre lyder som ikke kommer fra flaggermus. Senere sorterer programvaren ut 10

11 flaggermuslyder, deler lyder inn i artsgrupper/familier basert på en randomforest analyse i statistikkprogrammet R. De tre artsgruppene er definert ut fra likheten til deres lyder: Pipistrelloid (trollflaggermus Pipistrellus nathusii og dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus), Nyctaloid (storflaggermus Nyctalus noctula, sørflaggermus Eptesicus serotinus, nordflaggermus Eptesicus nilssonii og skimmelflaggermus Vespertilio murinus) og Myotini (skogflaggermus Myotis brandtii, vannflaggermus Myotis daubentonii, skjeggflaggermus Myotis mystacinus, børsteflaggermus Myotis nattereri, brunlangøre Plecotus auritus og bredøre Barbastella barbastellus). Flere opptak kan også med sikkerhet bestemmes til art. Resultatet må vurderes svært nøye, da feilprosenten for denne programvaren kan være relativt høy for flere arter. Opptak med usikker artstilhørighet må sjekkes manuelt ved hjelp av programet BatSound (Pettersson Elektronik AB, Sverige). Dette er en programvare laget for å analysere ultralyder fra flaggermus. Artsbestemmelsen må utføres av en fagperson og krever mye erfaring og kunnskap. På grunn av begrenset tidsrom var det ikke mulig å sjekke alle opptak manuellt i etterkant. Fokus ble lagt til opptak av Myotis-arter. Disse er særlig utsatt for oppstykking av leveområder og forflytningsruter og vil kunne påvirkes negativt av det aktuelle prosjektet. figur 5: Lokaliteter hvor Batcorderne (BC) ble utplassert. Opptaket av ultralyder ble utført som punkttaksering. Automatisk opptaksutstyr (Batcorder) ble utplassert i fem netter fra i undersøkelsesområdet (figur 5) og stod der i en natt fra 21:00 04:00. Noen ganger måtte Batcorder hentes inn tidligere enn planlagt på grunn av dårlig 11

12 vær (tabell 1). Batcorderne ble festet på ca. 4 m høye stenger. Lokaliteter ble valgt i henhold til deres egnet for skjegg- og skogflaggermus med hensyn på habitat, spesielt langs forventede forflytningsruter, som alléer og skogsbilveier, eller i foretrukne jakthabitater som skogkanter eller ved siden av vannforekomster slik at lyder av passerende og jaktende flaggermus ble registrert av batcorderen. Batcorderne ble plassert på ni steder rundt utbyggningsområdet samt ett sted ved Gaulaleva. To steder ble undersøkt to ganger, da været var svært dårlig ved første forsøk. Dette blir 11 batcorder-netter til sammen (tabell 1). I tillegg ble manuelle ultralyddetektorer (Pettersson Ultrasound Detector D 100 fra Pettersson Elektronik AB og EM3 Echometer fra Wildlife Acoustics Inc.) brukt for å registrere flaggermusaktivitet ved nettfangststed. figur 6: Eksempel på Batcorder-lokaliteter; Bekkenget ved Stor-Ler (venstre) og baksiden av krattvegetasjon langs E6 og jernbanesporet (høyre). tabell 1: Oversikt over Batcorder-lokalitetene med tilhørende data (sted, dato, tid, koordinater). sted ID BC ID Lokalitetsnavn date out date in tidsrom X Y BC_1 A Heggstadmyra :00 01: BC_2 B Jernbanespor sør :00 01: BC_3 E Stavsenga, Gaula elv :15 03: BC_4 C Jernbanespor nord :00 04: BC_5 E Stor-Ler, Bekkenget - dalbunn :00 04: BC_6 A Stor-Ler, Bekkenget-bakketop :00 04: BC_2 C Jernbanespor sør :00 04: BC_1 E Heggstadmyra :00 04: BC_7 A Heimdalsveggen, Viltkorridor :00 04: BC_8 C Stor-Ler allé :00 00: BC_9 E Viltkorridor sør :00 04:

13 6.1.2 Nettfangst Nettfangst er nødvendig for å bestemme kjønn og reproduktiv status hos flaggermus, samt for å kunne skille mellom skog- og skjeggflaggermus. Eventuelle dyr som fanges inn blir veid, underarmslengden måles og alderen (voksen/juvenil) bestemmes. Flaggermus fanges med finmasket nett ( puppet hair nett ). For å øke fangst mulighetene, blir utstyr som tiltrekker seg flaggermus benyttet. Dette fungerer ved å avspille syntetiske lokkelyder (Sussex AutoBat) eller ved avspilling av opptak av gjort av virkelige ultralyder fra flaggermus (Avisoft Bioacoustics). Fangststeder ble valgt etter gjennomgang av kartdata (flyfoto, vegetasjonskart fra Skog og Landskap, DIRNAT Naturbase) og videre befaring av influensområdet i forbindelse med feltarbeid. Kriterier for valg av lokaliteter ble basert på deres egnethet som jakthabitat og dessuten habitatets potensiale som forflytningsrute for flaggermus. Bare en natt med nettfangst ble gjennomført i forbindelse med dette prosjektet ved Gaulaelven den fra 20:30 til 01:00. Bakgrunnen for beskjeden fangstinnsats var at flere fangstforsøk i kommunen de foregående dager ga svært dårlige resultater. Bakgrunnen for dårlig fangstresultat kan skyldes flere faktorer. Uheldige værforhold, relativt lav aktivitet hos flaggermus sent i sesongen og dårligere respons på lokkelyder om høsten enn om sommeren er mulige forklaringer. Mindre fangstaktivitet gjorde det imidlertid mulig å øke innsatsen med batcorder-systemet. figur 7: Lokalitet for nettfangst (NF). 13

14 tabell 2: Oversikt over nettfangstlokaliteter. NF ID Lokalitetsnavn dato x y tidsrom 1 Stavsenga, Gaula elv :30 01: Resultater Automatisk taksering med Batcorder-systemet (ultralyd) Totalt 792 opptak ble gjort av batcorder-systemet i denne undersøkelsen. Av disse ble 516 opptak identifisert av batcordeer-systemet som lyder av flaggermus, mens 276 opptak ikke identifiserbare. Av de 516 opptakene som ble bestemt som flaggermus, ble 33 bare identifisert som flaggermuslyd uten videre artsbestemmelse. Slik manglende artsbestemmelse kan skyldes dårlig kvalitet på opptaket (for kort eller for svakt), forstyrrelser på grunn av vind og/eller regn eller fordi opptak ligner flaggermuslyder, men i realiteten er noe annet. De resterende 483 opptakene tilhører to forskjellige artsgrupper Myotini, og Nyctaloid. Av Nyctaloid-gruppen ble bare nordflaggermus påvist. Dette er den vanligste og mest utbredte arten i Norge (feks ISAKSEN m.fl. 2009). De automatiserte analysene (batident) av opptakene fra Myotini antyder at disse tilhører enten skjegg- eller skogflaggermus, men andre Myotis-arter kan strengt talt ikke utelukkes. Siden man ikke kan skille de to artene skjegg- og skogflaggermus fra hverandre på akustiske karakterer vil de bli adressert nedenfor som artsparet skjegg-/skogflaggermus. Totalt ble derfor minst 2 arter (nordflaggermus og skjegg- /skogflaggermus/ubestemt Myotis) påvist i studieområdet i løpet av denne undersøkelsen, men det kan dreie seg om flere. Med 460 opptak er nordflaggermus den hyppigste påviste arten. Skjegg- /skogflaggermus (evt andre Myotis-arter) viste med 23 opptak en vesentlig lavere aktivitet, men vi vil påpeke at noe av dette kan skyldes variasjon i styrkeforholdet på ultralydene (nordflaggermus har kraftigere pulser enn Myotis-artene og registreres noe lettere av batcordersystemet). Mens nordflaggermus ble påvist på bare fem av de ni undersøkelseområdene, ble skog og skjeggflaggermus (evt andre Myotis sp) påvist på sju av områdene (figur 8). Det store antallet opptak av nordflaggermus skyldes først og fremst de to Batcorder-lokalitetene langs Bekkenget s bekkedrag ved Stor-Ler og delvis også Batcorder-lokaliteten ved krattvegetasjon langs jernbanesporet nord for dagens E6. Vi vil avslutningsvis påpeke at vi ikke kan utelukke at fravær av flaggermus på noen batcorder-lokaliteter skyldes værsituasjonen. 14

15 figur 8: Arter/artsgrupper påvist ved hjelp av Batcorderne på de ulike lokalitetene. tabell 3: Oversikt over opptak av flaggermus (n=516) og andre opptak (n=276) gjort av batcordersystemet. sted_id BC ID Lokalitetsnavn E. nilssonii Myotis spec.* spec.** annet Sum BC_1 A Heggstadmyra 0 BC_2 B Jernbanespor sør 0 BC_3 E Stavsenga, Gaula elv BC_4 C Jernbanespor nord BC_5 E Stor-Ler, Bekkenet-dalbunn BC_6 A Stor-Ler, Bekkenget-bakketop BC_2 C Jernbanespor sør 0 BC_1 E Heggstadmyra 3 3 BC_7 A Heimdalsveggen, Viltkorridor BC_8 C Stor-Ler allé 0 BC_9 E Viltkorridor sør Sum Sum sikre flaggermuslyder 516 Sum art-/artgruppe 483 * Myotis spec. : : dette er etter all sannsynlighet enten skjegg-/skogflaggermus eller vannflaggermus. ** spec.: ubestemmte flaggermusarter. 15

16 6.2.2 Nettfangst Ingen flaggermus ble fanget i forbindelse med fangstforsøket. Nettfangsten ble avsluttet kl. 01:00 på grunn av vind og regn. Temperaturen falt under 9 C og forholdene ble vurdert som svært ugunstige for flaggermus. Det ble ikke hørt flaggermus på håndholdt detektor under fangstøkten. 7 Diskusjon Utbredelsesmønsteret som ble funnet ved bruk av Batcordersystemet tilsier at de påviste flaggermusartene forekommer i hele influensområdet og at de bruker skogkanter, vegetasjon langs landbruksveier, bekkedrag og jernbanespor som ledestrukturer for å bevege seg gjennom landskapet. Særlig funn av Myotis-arter gir grunnlag for en detaljert beskrivelse av avbøtende tiltak. En slik beskrivelse vil derfor bli gitt i detalj senere i denne rapporten. Noen presiseringer rundt metoder, omfang og resultater er nødvendig. Det første som må påpekes er at denne undersøkelsen hadde et heller begrenset tidsomfang og videre at dataene som foreligger først og fremst sier noe om forekomsten av flaggermus om høsten (se også senere i diskusjonen). Vi vet ikke om artssammensetning og aktivitet for flaggermus vil være vesentlig forskjellig til andre årstider. En studie fra Trondheim som nå er under utarbeidelse viser at det finnes vesentlig variasjon i forekomst og aktivitet hos flaggermus mellom sommer og høst innen kommunen (BÖGELSACK og MICHAELSEN in prep.). Det kan synes som Myotis-arter uteblir flere steder om sommeren, men at individer fra denne gruppen flaggermus dukker opp senere på året. Lignende funn er gjort også andre steder langs vestkysten av Norge (MICHAELSEN 2011). Vi anbefaler Statens veivesen å inkludere flaggermus i en tidligere fase av prosjekteringen ved fremtidige planer i regionen, slik at det blir mulig å danne seg et mer helhetlig bilde av situasjonen. Metodene som ble brukt her gir mulighet for sikker artsbestemmelse av noen arter, mens mange registreringer kun kan bestemmes til familie (feks Myotis sp.) eller med rimelig sikkerhet til artspar (feks skjegg-/skogflaggermus). Dette oppdraget ble gitt svært sent i sesongen og det var derfor ikke anledning til å vente på ideelle værforhold til å gjennomføre undersøkelsen. Fangst av ubestemte Myotis-arter ville vært ønskelig, men værsituasjonen gjorde nettfangst vanskelig. Sannsynligvis, basert på upubliserte data om sikkerheten i identifikasjonverktøyet batident (EcoObs), tilhører flere av Myotis-opptakene gjort i denne studien (tabell 3) artsparet skjegg-/skogflaggermus. Slike opptak (med anvisning Mbart i analyseverktøyet til EcoObs) ble påvist flere steder. Disse to artene er foreslått som prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Om én eller begge arter forekommer i området er usikkert og kun skjeggflaggermus er med sikkerhet påvist på Klett tidligere. Skogflaggermus er påvist andre steder i kommunen (BÖGELSACK og MICHAELSEN in prep.). Sammen med brunlangøre er Myotisartene i Norge de som er mest sårbare for tiltak av den typen som diskuteres i denne rapporten. 16

17 Resultatene fra denne studien viser at flere flaggermusarter finnes i området, men vi har ikke gode nok data til å beskrive hvilke funksjon området har for flaggermus. Vi kan ikke si om flaggermusene yngler i dette området, om de kun trekker raskt forbi om høsten eller om området kan ha en viktig funksjon for flaggermus før overvintring. Det ble gjort en kort befaring av skog i og like utenfor influensområdet og vi har ingen særlige mistanker om at flaggermus har tilhold i naturlige hulrom (feks hule trær) innenfor influensområdet. Det finnes heller ingen grunn til å tro at det finnes viktige overvintringsplasser for flaggermus innenfor influensområdet (ingen kjente gruver/bunker-anlegg). Det vi kan forvente, blant annet ut fra undersøkelser gjort over større deler av Trondheim kommune i 2012 (BÖGELSACK og MICHAELSEN in prep.), er at flere individer av Myotis-slekten trekker/forflytter seg til/fra dette området utenfor yngletiden. Om Myotis-arter også forekommer her om sommeren er noe uvist. Individer av denne slekten er ikke påvist om sommeren i forbindelse med undersøkelser gjort ved hjelp av Batcorder-systemet i umiddelbart nærliggende områder (BÖGELSACK og MICHAELSEN in prep.). Disse dataene er dessverre ikke tilstrekkelig til å sikkert utelukke sommerforekomst og yngling av artsparet skjegg-/skogflaggermus i områdene rundt influensområdet. 8 Arter som man bør ta hensyn til i Trondheim kommune Avhengig av deres økologi og forekomst har flaggermusarter ulik ømfintlighet for påvirkning av motorvei. Ømfintligheten hos flaggermus er avhenig av deres forekomst og fluktmønster. Arter som flyr langs vegetasjon og lavt over bakken er mer omfintlig mot kollisjon enn arter som flyr høyt over vegetasjon. Dette gjelder alle Myotis arter, som forekommer i området og i tillegg brunlangøre. Alminnelige arter i Trondheim (kun nordflaggermus) er ikke så ømfintlig mot forstyrrelser som arter med beskjeden forekomst. virkningsømfintlighet hos de ulike artene ja nei = art er ømfintlig for utbyggningsplaner av denne typen. = art er ikke ømfintlig for utbyggningsplaner av denne typen. tabell 4: Oversikt over påviste arter (n=5) i Trondheim kommune, vernstatus og virkningsømfintlighet. Norsk navn Latin Rødliste Prioriterte arter (Naturmangfoldloven) virkningsømfintlighet skogflaggermus Myotis brandtii Foreslått prioritert ja skjeggflaggermus Myotis mystacinus DD Foreslått prioritert ja vannflaggermus Myotis daubentonii nei ja nordflaggermus Eptesicus nilssonii nei nei (brunlangøre*) (Plecotus auritus) nei ja skimmelflaggermus Vespertilio murinus NT nei nei Kategorier av Rødlisten Norge: NT - nær truet, DD - Datamangel (KÅLÅS m.fl. 2010) *Brunlangøre er ikke med sikkerhet påvist i kommunen, men finnes i Sør-Trøndelag. 17

18 9 Konflikter flaggermus - vei De potensielle effekter av veitraffikk på dyrearter er (IUELL 2005; NATIONAL ROADS AUTHORITY udatert): Tap av leveområder, Barrierevirkning Økt faunadødelighet (kollisjoner mellom kjøretøyer og dyr) Forurensning og forstyrrelser 9.1 Effekter på flaggermus Forholdene som nevnes nedenfor ansees for å være typiske negative konsekvenser for flaggermus i forbindelse med veiutbygging. Tap av leveområder: Endring av grunnflate fra vegetasjon til asvalt med ødeleggelse av naturlige leveområder (midlertidig under byggningsarbeid og langvarig) Barrierevirkning: Fragmentering av forflytningsveier og jakthabitater (gjennom motorvei direkte og indirekte gjennom støy- og lysforunrensing) Oppstykking av habitat (home range) Økt faunadødelighet kollisjoner mellom kjøretøyer og dyr: Tap av individer ved kollisjon Forurensning og forstyrrelser: Forunrensing av ferskvannslokaliteter, støy, lys, tap av areal ved driftsveier og driftsareal samt forstyrrelser fra folk og kjøretøy drift. Forandring av mikroklima Forandring av jordstruktur/bunndekke langs veibanen. Utslipp av skadelige stoffer Negativ innvirkning på tilgrensende habitater gjennom støy og lys. 18

19 Tillater man utbygging av motorvei uten avbøtende tiltak kan konsekvensene for flaggermus bli sterkt negative. Gjennomfører man egnede avbøtende tiltak kan de negative konsekvensene bli vesentlig redusert. Ved å inkludere flaggermus tidlig i planleggingsprosessen, kan utbedrende tiltak bli iverksatt slik at de får god virkning allerede i forbindelse med anleggsarbeidet og før veien åpnes for alminnelig biltrafikk. 10 Forventede effekter på flaggermus som følge av prosjektet Forventningene er basert på nåværende kunnskap om flaggermus i og ved influensområdet (E6 avsnitt Klett - Sentervegen), utforming av vegetasjon i tilknytning til influensområdet og påvirkning på mulige jaktområder og potensielle forflytningsruter for flaggermus. Grunnlaget er den nåværende tilstand av planlegging i september 2012 (statens vegvesen, Region midt). Planlagte avbøtende tiltak blir tatt i betraktning. Tap av leveområder: Tap av habitater og fragmentering av eksisterende strukturer, deriblant forflytningsruter langs jernbanespor og ved Bekkenet under byggningsarbeid. Barrierevirkning: Vi forventer ingen vesentlig negativ effekt med viltovergang. Økt faunadødelighet kollisjoner mellom kjøretøyer og dyr: Vi forventer ingen vesentlig negativ effekt med viltovergang. Forurensning og forstyrrelser: Forrstyrrelse av habitater gjennom støy og lys kan reduseres gjennom senket kjørebane, riktig høyde på støyskjerm, samt uforming av gatebelysning som tar hensyn til fremtidige forflytningsruter ved viltovergang. 11 Tiltak For redusere virkningene av utbyggningen av E6 på arter følgende avbøtende tiltak er planlagt Viltkorridor, 80m bredde Senket kjørebane Støyskjerm (beskyttelse mot lys og støy) Barriere- og fragmenteringseffekt av ny E6 vil reduseres ved byggning av viltovergang gjennom Heggstadmyran industriområde og Stor-Ler. Viltovergangen ligger inni viltkorridoren Ringvål Skjøla angitt av Trondheim kommunen Viltovergang Viltoverganger er byggverker for kryssing av eksisterende eller planlagte infrastruktur for transport, som opprettholder den forbindelsen mellom landskapet og dermed mellom visse dyrepopulasjoner på 19

20 begge sider av infrastrukturen. De forbedrer dermed det økologiske nettverket der dyrelivet kan flytte seg rundt i et bestemt område. Hovedfunksjon av viltoverganger er å redusere fragmentering og isolering av populasjoner og redusere kollisjoner mellom kjøretøyer og dyr. Undersøkelser (se BACH m.fl. 2005) har visst at viltoverganger ble brukt av flaggermus for å krysse veier, og dessuten med tilstrekkelig bredde, også som jakthabitat. Undersøkelsen visste også at viltoverganger ble brukt av forskjellige arter, de som jakter langs vegetsjon (f.eks. skog- og skjeggflaggermus, brunlangøre), samt de som jakter hovedskelig over vegetasjon (f.eks. nordflaggermus, skimmelflaggermus). Bygging av viltoverganger er spesielt egnet dersom traséen er utformet med senket kjørebane. Funksjonaliteten av viltoverganger avhenger i stor grad på sin design og plassering. De bør være så brede så mulig og tett beplantet. Selv om flaggermus bruker også viltoverganger med 30m bredde (BRINKMANN m.fl. 2008), gjelder følgende tommelfingerregel: "jo bredre jo bedre". I denne saken har statens vegvesen planlagt en viltovergang som er 80 m bred. Dette er tilstrekkelig for flaggermus. I tillegg er en god tilgang til omliggende skog- og krattvegetasjon (integrasjon med eksisterende landskapstrukturer) en viktig forutsetning for bruk av viltoverganger (se Kap 11.4). Viltoverganger må plasseres langs eksisterende eller potensielle trekkruter. Derfor er kunnskap om forekomst og økologi av arter avgjørende. Man kan ikke fritt styre flaggermus i en annen retning, da de må komme til deres kjente jakthabitat. Hvis en ny viltovergang er ugunstig konstruert eller feilplassert, fortsetter dyr å bruke sin opprinnelige forflytningsrute, selv om denne blir forstyrret gjennom tap av struktur og motorvei (BRINKMANN m.fl. 2008). I dette tilfelle er viltovergangen planlagt midt i viltkorridoren Ringvål Skjøla og mellom et lite skogsområde og en ledestruktur av trær- og krattvegetasjon langs Heggstadmyra industriområde. Denne plasseringen forbinder eksisterende ledestrukturer hvor flaggermus aktivitet ble påvist i denne studien og lokalitetsvalget vurderes som godt fornuftig også for flaggermus. 20

21 figur 9: Viltovergang mellom Lersbakken (skogområdet t.h.) og vegetasjon langs Heggstadmyra industriområdet med tett vegetasjon og gjerde som blending mot lys og støy fra trafikk Beskyttelse mot forstyrrelser Funksjonaliteten til viltovergangen vil påvirkes sterkt av hvor godt den er beskyttet mot menneskeskapte forstyrrelser. Mulige kilder til forstyrrelser er støy fra trafikk, lys fra biler, veibelysning og annen menneskelig aktivitet. For å unngå forstyrrelse på grunn av støy og lys, anbefales ekstra skjerming på begge sider av viltovergangen. Blendingen bør være minst 3 m høy og lystett (heldekkende støyskjermplater). Dette skaper en mørk korridor som ikke forstyrres av lys fra passerende kjøretøy. Dette kan ikke dannes gjennom vegetasjon alene, men gjennom et lystett gjerde (støyskjerm) eller en voll. Det er viktig å sikre at gatebelysningen i nærheten av viltovergangen ikke treffer viltovergangen. På denne maten kan veibelysningen til og med bidra positivt til funksjonaliteten av viltovergangen, da opplysningen av området øker attraktiviteten av viltovergangen i forhold til de opplyste områdene rundt. I følge BUWAL (2001) bør ferdsel være forbudt på viltoverganger og i deres umiddelbare nærhet. Beskyttelse av tilstanden i det omliggende landskapet er derfor svært viktig for å sikre funsjonaliteten av viltovergangen. En forbedring av habitatfunksjon i området (forbud mot hogst, forbedring av biologisk mangfold ved hjelp av beplanting og videre beskyttelse mot fremtidige endring av slike strukturer) kan til og med føre til en økning av funksjonaliteten til viltkorridoren. Vi foreslår at obligatoriske milijøkrav for viltovergangen og området rundt blir innarbeidet og fastsatt i arealplaner. Dette bør gjøres i samarbeid med Trondheim kommune som del av en "tiltaksplan" for flaggermus (se BÖGELSACK og MICHAELSEN in prep.). Hovedargumentet for dette er at flaggermus påvirkes ikke bare av 21

22 tiltak innenfor influensområdet for nye E6, men også av faktorer rundt selve influensområdet. Sammarbeid utover veiplanene er derfor nødvendig hvis man vil oppnå full ønsket effekt av utbedrende tiltak. figur 10: Lengdesnitt av viltovergangen viser forslag til ulike soner for landbruksmaskiner og vilt på viltovergang (kilde: Formingsveileder for E6 miljøpakken, parsell Klett- Sentervegen). Nåværende forslag inneholder en vei for landbrukskjøretøy og evtl. tursti. Gitt bredden av viltovergangen ansees dette som uproblematiskt for flaggermus. En slik vei må ikke være opplyst på noe vis og den må være tett beplantet (på en voll) på begge sider for å beskytte resten av viltkorridoren mot lys og støy fra eventuell trafikk i løpet natten. Bruk av veien fra private biler må ikke være tillatt (forbudsskilt eller bom bør installeres) Beplanting Beplanting av viltovergang har flere funksjoner. Det beskytter dyr på viltvergangen mot støy og lys fra trafikk og forbinder overgangen med det tilstøtende landskapet. BACH m.fl. (2005) fant en sammenheng mellom bruk av viltoverganger og mengde vegetasjon på disse strukturene, samt forbindelse til landskapet rundt gjennom vegetasjonsutforming. Viltoverganger må altså ha tett vegetasjon og god forbindelse til omliggende skog- og krattstrukturer. For planting anbefales treslag som er stedegne og plantehøyde bør være minst 3-4 m. Utvalget av arter må være tilpasset forholdene på stedet. Følgende kriterier bør overholdes: Utvalget må være slik at de passer til substratet, med riktig høyde og må være egnet til næringstilførselen på stedet Må være hardfør mor frost Må tåle vind Tolerant mot eventuell påvirking fra salting av veibanen Hurtigvoksende planter 22

23 Vi foreslår planter f.eks. som rogn (Sorbus aucuparia), osp (Populus tremula), selje (Salix caprea), hengebjørk (Betula pendula) og gråor (Alnus incana). I tillegg er det viktig å beplante bunnsjiket med buskvegetasjon for å begrense lysinntrengingen. Trær må allerede ha en visst størrelse ved planting, minst 3-4 meter, slik at blendings- og ledefunksjon fra disse vegetasjonsstrukturene gir den ønskede effekt så snart viltovergangen står ferdig Ledestrukturer Nåværende ledestruktur, som hekker og skogskanter, skal integreres viltovergangen i et system av ledestrukturer som leder dyr sikkert frem til viltovergangen. Flaggermus bruker naturlige vegetasjonskanter, som skogskanter, hekker eller rekker av trær som forflytningsveier. Den mest effektive måte for å binde en viltovergang sammen med det omliggende landskapet er derfor å integrere dem i eksisterende forflytningsruter (figur 11). Landemerker må, så lite avbrutt som mulig, føre til viltovergangen. I det sammenhengende skogsområdet ved viltovergangen bør skogsbilveier eller et skogsbelte opprettes som fører direkte til viltovergangen. Ledestrukturer som kan føre dyr på motorveien til sidene for viltovergang må fjernes, som foreksempel vegetasjon langs den nåværende E6. For reduksjon av stress hos dyr som tilnærmer seg ledestrukturen, må lystett støyskjerm settes opp. Gjerdene skal fortsettee minst 60m parallelt med motorveien og disse må være 4m høye (BRINKMANN m.fl. 2008). De må enten være sammenhengende over faunapassasjen eller knyttes til andre stengsler på selve overgangen (IUELL 2005). figur 11: Gjerder (blå linjer) beskytter ledestrukturer og selve viltovergangen mot støy og lys. Gul symboliserer forbindelsene av overgangene med landskapet gjennom skogskanter, hogstbelte og hekker. 23

24 11.5 Anleggsperiode og midlertidige tiltak Vi fant ingen lokaliteter hvor vi forventer reproduksjon innenfor influensområdet og vegetatasjonen i området er ikke gammel nok til å ha utviklet hultrær som kan være egnet som dagoppholdssteder. Derfor er felling av trær ingen trussel for mulige dagoppholdssteder for flaggermus, men fordi vi har påvist flaggermus langs vegetasjon under feltundersøkelsen i september, anbefaler vi å gjennomføre felling av trær og fjerning av vegetasjon fra oktober til mars. Avgjørende for effektiviteten til viltovergangen er at ledestrukturer må være på plass og funksjonelle før inngrep eller fjerning på nåværende ledestrukturer forekommer. I literaturen (f.eks. LIMPENS m.fl. 2005; BRINKMANN m.fl. 2008) er en fremdriftsperiode på 2-3 vekstperioder er angitt som fornuftig. Sett ut i fra nåværende landskapsstruktur er det mest trolig at flaggermus krysser nåværende motorvei (E6) langs eksisterende jernbanespor. Dette jernbanesporet vil bli påvirket av utbyggningsprosjekt gjennom fjerning av vegeatsjon, samt fjerning og flytting av store deler av vegetasjonen langs Bekkenget. Teoretisk anbefales det å fjerne vegetasjonen ved jernbanesporet trinnvis når ny ledestruktur mot viltovergangen har kommet på plass. I dette tilfellet, med nybygging av motorvei, vil ledestruktur midlertidig lede dyr mot eksisterende E6. Det må sikres at flaggermus kan fortsette å krysse veien inntil den permanente overgangen er på plass (NATIONAL ROADS AUTHORITY 2005). For å løse konflikten, foreslår vi at vegetasjonen langs jernbanesporet får stå urørt inntil viltovergangen og tilhørende ledestrukturer er på plass. Hvis planleggingen av nye E6 gjør det umulig at den nåværende vegetasjonen langs jernabanespor for stå urørt, kan ledetrukturen likevel være av stor betydning for flaggermus, f.eks. som midlertidig "hop-over" (figur 12) ved at man anvender store potteplanter eller gjerder med grønn folie på toppen (tresimulasjon). Eventuelt kan en kombinasjon av begge systemer være fornuftig. Plassering av midlertidig ledestruktur bør være nært den nåvernede vegetasjonsstruktur eller der den fremtidige viltovergangen er planlagt. I dette tilfellet må ledestruktur til "hop-over" bli skjermet mot skogen med tanke på annet vilt. Skjerming mot skogen med gjerde gjører en slik "hop-over" utilgjenglig for terrestre pattedyr og forhindrer at de begynner å krysse eksisterende E6 på denne lokaliteten. Det er av den største viktighet at Statens vegvesen og NSB avtaler et byggeforløp som garanterer at minst én ledestruktur er på plass under hele anleggsperioden. 24

25 figur 12: Denne figuren viser et eksempel på utforming av en "hop-over" kombinert med støyskjerm/gjerde mot veien og mot skogen. figur 13: Plassering av midlertidig overflyvningsskjerm tilknyttet den nåværende jernbanebroen kan hjelpe flaggermus med å krysse vegen i tilfelle andre tiltak ikke kommer på plass i tide Kontroll av effektivitet, samt vedlikehold Et viktig avsluttende krav er kontrollen av effektiviteten til viltovergangen og selvsagt vedlikehold av beplantningen på viltovergangen og ledestrukturene. Ledestrukturene må vedlikeholdes og eventuelle hull i disse må tettes med nyplanting. Vannkvalitet i bekkene må sjekkes og vedlikeholdes. Vi foreslår at effekten av tiltaket blir sjekket allerede første år den er på plass, tre ganger i løpet av vekstperioden. Dette gjentas etter to år. Hvis undersøkelsene viser at overgangen fungerer som planlagt og er brukes av flaggermus, ingen ytterligere kontroll er nødvendig. 25

26 Krav til viltovergang : 1. en 80m bred viltovergangen (som planlagt) er tilstrekkelig for flaggermus. 2. viltovergangen må være beskyttet mot lys og støy fra motorveien. Dette skjer gjennom oppsett av støyskjerm eller en oppløet voll (minst 3 m høy). 3. voll beplantes tett på hver side og gir dermed beskyttelse mot lys og støy 4. støyskjerm fortsetter minst 60m langs motorveien, høyde må være minst 4m 5. viltovergang må knytte til seg nåværende strukturer 6. begrenset trafikk på viltovergang 7. kontroll av viltovergangens effektivitet (allerede første år) 8. vedlikehold av planting 11.7 Andre kollisjonsreduserende tiltak Vegetasjon langs jernbanesporet skal bevares eller saneres slik at jernbanebroen kan også virke som over-fluktrute for flaggermus. Som anbefalt i denne rapporten, må 4 meter høy støyskjerm settes opp for å beskytte overgangen mot lys og støy fra trafikk (figur 11). 12 Konklusjon Hvis de foreslåtte tiltakene blir gjennomført slik som foreslått i denne rapporten, forventer vi kun små negative effekter av veiprosjektet på flaggermus. Avviker man fra anbefalingene kan prosjektet resultere i sterkt negative konsekvenser for flaggermus. 26

27 13 Litteratur BACH, L., MÜLLER-STIEß, H., BURKHARDT, P. og STIEß, B Fachbeitrag Fledermäuse an ausgewählten Grünbrücken - VAUNA - Verein für Arten, Umwelt- und Naturschutz e.v. Oberammergau. 24 s. BANGJORD, G Viltet i Trondheim kommune. - Miljøvernavdelingen, Trondheim. 136 s. BRINKMANN, R., BIEDERMANN, M., BONTADINA, F., DIETZ, M., HINTEMANN, G., KARST, I., SCHMIDT, C. et al Planung und Gestaltung von Querungshilfen für Fledermäuse - Ein Leitfaden für Straßenbauvorhaben im Freistaat Sachsen - Sächsisches Staatsministerium für Wirtschaft und Arbeit. 134 s. BUWAL Grundlagenbericht für die Richtlinie Planung und Bau von Wildtierpassagen an Verkehrswegen - Eidgenössisches Departement für Umwelt, Verkehr, Energie und Kommunikation. BÖGELSACK, K. og MICHAELSEN, T.C. in prep. Kartlegging av flaggermus i Trondheim, Ecological Services/Michaelsen Biometrika, Oslo/Ålesund. GJERDE, L Notes on the distribution of bats (Chiroptera) in Sør-Trøndelag county, Norway. NØBI. Rapport nr s. HALL, C Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag regions of Norway. Bat Surveys Chris Hall ltd, upaginert ISAKSEN, K Kartlegging av flaggermus i Sør-Trøndelag i 2002 og Strix Miljøutredning, rapport 3/ s ISAKSEN, K., KLANN, M., KOOIJ, J. VAN DER, MICHAELSEN, T.C., OLSEN, K.M., STARHOLM, T., SUNDING, C.F. et al Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan - Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. IUELL, B Veger og dyreliv. Håndbok Statens veivesen / Veidirektoratet. Oslo. 136 s. KÅLÅS, J.A., VIKEN, Å., HENRIKSEN, S. og SKJELSETH, S Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. 480 s. LIMPENS, H.J.G.A., TWISK, P. og VEENBAS, G Bats and road construction (short title). - Rijkswaterstaat Dienst Weg- en Waterbouwkunde and Vereniging voor Zoogdierkunde en Zoogdierbescherming, Arnhem. 24 s. MICHAELSEN, T.C Forflytninger og trekk hos flaggermus på Vestlandet. - Fauna 64: NATIONAL ROADS AUTHORITY Best Practice Guidelines for the Conservation of Bats in the Planning of National Road Schemes - National roads authority. Dublin 42 s. NATIONAL ROADS AUTHORITY udatert. GUIDELINES FOR THE TREATMENT OF BATS DURING THE CONSTRUCTION OF NATIONAL ROAD SCHEMES - National roads authority, Dublin. 27

28 OLSEN, K.M Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Rapport nr 2, Norsk Zoologisk Forening, Oslo. 210 s. STORSTAD, K.Å Søk etter skimmelflaggermus i Trondheim høsten Gudnjoloddi 6: 4-7. STØRKERSEN, Ø Norge og samarbeidet med EUROBATS. - Fauna 60: SYVERTSEN, P.O Den europeiske flaggermusavtalen: målsetning, omfang og begrensninger. - Fauna 60: 193. TRONDHEIM KOMMUNE VILTKORRIDOR RINGVÅL -SKJØLA - et svært viktig viltområde. - Trondheim kommune, Miljøvernavdelingen. 28