MØTEINNKALLING. Kl 1000: Orienteringar v/sogn og Fjordane idrettskrins og Gloppen Musikkfest om eigen aktivitet og utviklingsavtale med fylkeskommunen

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: HOVUDUTVAL FOR KULTUR MØTEINNKALLING Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde Møtedato: Tid: Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. Program: Kl 1000: Orienteringar v/sogn og Fjordane idrettskrins og Gloppen Musikkfest om eigen aktivitet og utviklingsavtale med fylkeskommunen Orientering om status for prosjekt «Lokale kulturminneplaner» v/fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad Handsaming av HK-saker SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 1/15 12/1666 Løvying av midlar til kulturminneplanar i kommunane 2/15 14/7266 Dampskipet Hestmanden - søknad om tilskot 3/15 13/4151 Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi /15 14/8366 Verdiskaping på kulturminneområdet - prosjektsøknader /15 14/8153 Ungdomsblogg - mine meiningar på mitt språk 6/15 15/746 Harpefossen Skisenter, Eid - tilleggsløyving anl.nr /15 14/8208 Prioriteringar for kulturminneforvaltinga /15 15/928 Kongevegen over Filefjell - oppnemning av medlem til styringsgruppa 9/15 15/922 Skriv og meldingar - hovudutval for kultur

2 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for kultur Sogn og Fjordane Kunstmuseum Møtedato Kl Faste medlemer til stades: Nils Gjerland, SP, leiar Jan Olav Fretland, SV, nestleiar Anita Nybø, Sp Torbjørn Vereide, Ap Eva Hage Solstad, Ap Liv Stave, H Trude Brosvik, KrF Lars-Svein Drabløs, Frp Marit Barsnes Krogsæter, V Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad Helga Bjørkhaug Ingen merknader til innkalling og sakliste. Møtebok frå og vart godkjend utan merknader. Orienteringar: Fagkoordinator Sissel Årseth orienterte om fylkeskommunen sine utviklingsavtalar Styreleiar Kjell Arnestad, Gloppen Musikkfest orienterte om eigen aktivitet og utviklingsavtale med fylkeskommunen Styreleiar Nils R. Sandal og organisasjonssjef Anne Leversund, Sogn og Fjordane idrettskrins orienterte om eigen aktivitet og utviklingsavtale med fylkeskommunen Prosjektleiar Gunhild Berge Stang orienterte om status for prosjektet «Lokale kulturminneplaner»

3 Møtebok Hovudutval for kultur SAK 1/15 Løvying av midlar til kulturminneplanar i kommunane VEDTAK: 1. Det vert løyvd kr til registrering av kulturminne og utarbeiding av kulturminneplan til kvar av kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal 2. Det vert løyvd kr til å utarbeide kulturminneplan i kvar av kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal. 3. Med tildelinga til registrering følgjer ei tinging til kommunane. Midlane vert betalte ut ved aksept av tinginga. Tingingane skal omtale dei krav og vilkår som Riksantikvaren set til tildeling 4. Tildeling til planarbeid vert betalt ut som tilskot. Fylkesdirektøren set nærare vilkår for bruken av midlane i tilskotsbreva til enkelte søkjar SAK 2/15 Dampskipet Hestmanden - søknad om tilskot VEDTAK: Sogn og Fjordane fylkeskommune ser ikkje at det er rom for å tildele tilskot til D/S Hestmanden slik det vert søkt om. Søknaden frå Stiftelsen Hestmanden om kroner i tilskot til restaurering av D/S Hestmanden vert avslegen SAK 3/15 Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval kultur til å gjere slikt vedtak: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi vert vedteke slik det ligg føre i vedlegg 1. Endringsframlegg: Hovudutvalet sette fram slikt framlegg: Handlingsprogrammet vert supplert med «Vidare arbeid med å realisere fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane» under satsingsområde Kulturarv. Avrøysting: Hovudutvalet gjorde slikt samrøystes vedtak: Handlingsprogrammet vert supplert med «Vidare arbeid med å realisere fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane» under satsingsområde Kulturarv. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen Dette gir følgjande VEDTAK: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi vert vedteke slik det ligg føre i vedlegg 1 med vedteken endring. Side 2 av 6

4 Møtebok Hovudutval for kultur SAK 4/15 Verdiskaping på kulturminneområdet - prosjektsøknader 2015 VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune fremjar følgjande søknader til Riksantikvarens sitt verdiskapingsprogram på kulturminneområdet: 1. Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros 2. Kongevegen over Filefjell 3. Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune stiller seg bak Hordaland fylkeskommune sin søknad for prosjektet Reiseliv i industriens vogge SAK 5/15 Ungdomsblogg - mine meiningar på mitt språk VEDTAK: 1. Prosjektet "Mine meiningar på mitt språk" - eit bloggprosjekt for ungdom vert gjennomført i 2015 som skissert i saka. 2. Prosjektet vert gjennomført i samarbeid med Ungdomspolitisk utval i Sogn og Fjordane (UPU). 3. Prosjektet får ei løyving på 0,100 mill. kr. Budsjettet på teneste 7900 Andre kulturaktivitetar vert auka tilsvarande. 4. Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfond SAK 6/15 Harpefossen Skisenter, Eid - tilleggsløyving anl.nr VEDTAK: 1. Hovudutval for kultur godkjenner ny totalkostnad og tilskotssum for anleggsnummer «Drenering og barking og forlenging turveg/lysløype» slik: Godkjend totalkostnad: kr Godkjend søknadssum: kr På bakgrunn av ny godkjend totalkostnad og søknadssum, vert tilskotet auka opp med kr Auka tilskot vert dekka av avsette rentemidlar frå budsjettpost Side 3 av 6

5 Møtebok Hovudutval for kultur SAK 7/15 Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2015 Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutval for kultur til å gje slik tilråding: Hovudutvalet for kultur rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2015 til vitande. Endringsframlegg: Trude Brosvik, KrF, sette fram slikt framlegg til eit punkt 2 i staden for punkt 2 i tilrådinga frå fylkesrådmannen: 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at det er varsla ei eiga stortingsmelding våren 2015 om oppgåvedeling og region- og kommunestruktur. Fylkeskommunen meiner difor at det ville vere rett av staten å avvente kva oppgåver som skal overførast til regionalt nivå til denne meldinga er handsama. Samstundes må ein vise korleis oppgåvene skal finansierast. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statleg side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. Avrøysting: Det vart røysta alternativt over Brosvik sitt endringsframlegg og tilrådinga frå fylkesrådmannen til eit punkt 2. Brosvik sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutval for kultur rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at det er varsla ei eiga stortingsmelding våren 2015 om oppgåvedeling og region- og kommunestruktur. Fylkeskommunen meiner difor at det ville vere rett av staten å avvente kva oppgåver som skal overførast til regionalt nivå til denne meldinga er handsama. Samstundes må ein vise korleis oppgåvene skal finansierast. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statleg side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2015 til vitande. Side 4 av 6

6 Møtebok Hovudutval for kultur SAK 8/15 Kongevegen over Filefjell - oppnemning av medlem til styringsgruppa Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Som medlem til styringsgruppa for «Kongevegen over Filefjell» vert oppnemnt: Medlem: Varamedlem: 2. Oppnemninga gjeld for perioden Endringsframlegg: Nils Gjerland, Sp, gjorde framlegg om reoppnemning av sitjande styremedlem m/vara. Avrøysting: Framlegg frå Gjerland vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: 3. Som medlem til styringsgruppa for «Kongevegen over Filefjell» vert oppnemnt: Medlem: Eva Hage Solstad, Ap Varamedlem: Jan Olav Fretland, SV 4. Oppnemninga gjeld for perioden SAK 9/15 Skriv og meldingar - hovudutval for kultur Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama: 1. Førde kommune, Hafstadparken - melding om vedtak i klagesak 2. Stryn kommune, nærmiljøanlegg Oppstryn skule - melding om vedtak i klagesak 3. Gloppen kommune - inndraging av spelemidlar til nærmiljøanlegg på Myklebustflata 4. Svar frå Gloppen kommune - Myklebustflata 5. Sikring av utstyr i idrettshallar 6. Brev frå Ungdomspolitisk utval (UPU) til hovudutval for kultur. Vedtak: Fylkesdirektøren sender svar til UPU om hovudutvalet si prioritering. 7. Fylkeskommunalt tilskot til Norsk Countrytreff for Norsk Countrytreff - statstilskot tilskotsbrev 9. Fylkeskommunalt tilskot til Musea i Sogn og Fjordane for Musea i Sogn og Fjordane statstilskot tilskotsbrev 11. Fylkeskommunalt tilskot til Opera Nordfjord for 2015 Side 5 av 6

7 Møtebok Hovudutval for kultur Opera Nordfjord statsbudsjettet tilskotsbrev 13. Fylkeskommunalt tilskot til Sogn og Fjordane Teater for Sogn og Fjordane Teater - statsbudsjettet tilskotsbrev 15. Fylkeskommunalt tilskot til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Førde Internasjonale Folkemusikkfestival - Statsbudsjettet tilskotsbrev 17. Fylkeskommunalt tilskot for 2015 til Tusenårsstaden Gulatinget 18. Besøk for å vurdere magasin for eldre gjenstandar samlokalisert med Fiskerihistorisk kunnskapssenter. Vedtak: Fylkesdirektøren sender svar til Fiskerimuseet i Måløy. 19. a. Kulturindeks Sogn og Fjordane 2014 b. Norsk kulturindeks Resultat for Sogn og Fjordane Fylkesdirektøren orienterte om: 20. Gjennomgang av knutepunktordninga invitasjon til innspelsseminar i Bergen 17.februar. Administrasjonen møter. 21. Møte i Kulturdepartementet ang. evaluering av Norsk Countrytreff 22. Nils Gjerland og Ingebjørg Erikstad deltek på møte på Frosta om samarbeid mellom Gulatinget og Frostatinget. 23. Møte med nynorskaktørar om nynorsk leseaksjon. 24. Fylkesutvalet har vedteke ein ekstra møtedag for alle utvala den13. mai. Hovudutvalet drøfta mogleg endring i hovudutvalet sin møteplan utan å konkludere. Utvalsleiaren orienterte om: 25. Arbeidsseminar i Selje med tema forvaltning og utvikling av verdiane i Selje/Stadtregionen Side 6 av 6

8 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Gunhild Berge Stang, Kulturavdelinga Sak nr.: 12/ Løvying av midlar til kulturminneplanar i kommunane Fylkesdirektøren rår hovudutvalet for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Det vert løyvd kr til registrering av kulturminne og utarbeiding av kulturminneplan til kvar av kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal 2. Det vert løyvd kr til å utarbeide kulturminneplan i kvar av kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal. 3. Med tildelinga til registrering følgjer ei tinging til kommunane. Midlane vert betalte ut ved aksept av tinginga. Tingingane skal omtale dei krav og vilkår som Riksantikvaren set til tildeling 4. Tildeling til planarbeid vert betalt ut som tilskot. Fylkesdirektøren set nærare vilkår for bruken av midlane i tilskotsbreva til enkelte søkjar Vedlegg: Tingingsbrev frå Riksantikvaren Andre dokument som ikkje ligg ved: Søknader på midlar til kulturminneregistrering og kulturminneplan SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Sogn og Fjordane fylkeskommune starta i 2012 ei satsing på lokale kulturminneplanar som er i tråd med fylkeskommunen si kommunesatsing. Målet er at alle kommunar i fylket innan utgangen av 2015 har vedteke eller starta opp arbeidet med kulturminneplan. Prosjektet er ei oppfølging av Riksantikvaren si nasjonale satsing «kunnskapsløft i kommunane». Riksantikvaren set årleg av midlar som skal gå til kommunane som skal registrere kulturminne og lage kulturminneplan. Fylkeskommunen prioriterer korleis desse midlane skal fordelast i fylket. I prosjektet er det også sett av midlar slik at alle kommunane som går i gong kan få inntil kr frå fylkeskommunen 2. Bakgrunn for saka I 2013 hadde 14 kommunar i fylket fått midlar frå Riksantikvaren og fylkeskommunen til arbeidet med kulturminneplan. I brev av søkte vi Riksantikvaren om midlar til å kome i gong i dei resterande 12 kommunane. På grunn av eit strammare statsbudsjett i 2014 og mange søknader fekk vi midlar til 4 nye kommunar, det vil seie kr På bakgrunn av dette og innkomne søknader frå kommunar, løyvde hovudutvalet for kultur i HK-sak 35/14

9 Side 2 av 2 midlar til Førde, Naustdal, Balestrand og Gloppen. Det vart også løyvd kr til kvar av desse kommunane av fylkeskommunale midlar. I brev av frå Riksantikvaren får vi midlar til ytterlegare fire kommunar. Det vil seie kroner til kvar av kommunane. Dette er restmidlar som Riksantikvaren fordeler i slutten av året og Riksantikvaren har valt å prioritere Sogn og Fjordane høgt på grunn av fylkeskommunen si satsing på lokale kulturminneplanar 3. Vurderingar og konsekvensar Så lenge søknadane stettar dei formelle krava, så har det vore praksis å prioritere søknader frå dei kommunane som har venta lengst. Det vil seie at det vert tildelt midlar i same rekkjefølgje som søknadane kjem inn. Fylkesdirektøren rår til å fylgje same praksis vidare og såleis løyve midlar til kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal. Det er då 4 kommunar att i Sogn og Fjordane som ikkje har fått midlar, men Riksantikvaren har gjeve signal om at desse kommunane vil bli prioritert i Det vert difor lagt opp til ei ny tildelingsrunde i løpet av våren I prosjektet er det sett av fylkeskommunale midlar til å fylgje opp alle dei resterande kommunane med kr. Kort omtale av søknadane: Leikanger Leikanger kommune søkjer om kr til å utarbeide ein kommunedelplan for kulturminne. Planen er forankra i kommunen sin planstrategi vedteken i Kommunen vil utvikle ein plan som skal vere eit effektivt verktøy i arealplanlegging, utviklingsarbeid og for eigarar av kulturminne. Kommunen har allereie starta arbeidet og har lagt opp til ein prosess med brei involvering av lokalsamfunnet. Bremanger Bremanger kommune søkjer om kr til å utarbeide ein kommunedelplan for kulturminne. Planen er forankra i kommunen sin planstrategi og kommunen sin strategiplan for kultur. Bremanger ynskjer å nytte midlane til å honorere frivillige som vil bidra i arbeidet og prosessen og legg opp til brei forankring av arbeidet. Askvoll Askvoll kommune søkjer om kr til utarbeiding av ein kommunedelplan for kulturminne. Oppstart av planarbeidet er forankra i kommunestyret i november Askvoll kommune vil samarbeide tett med frivillige ressursar i arbeidet. Planarbeidet vil ta utgangspunkt i kommunen sin vedtekne samfunnsdel i kommuneplanen som fokuserer på å byggje identitet og stoltheit gjennom å synleggjere lokal kulturarv og historie. Årdal Årdal kommune søkjer om kr til utarbeiding av ein kommunedelplan for kulturminne. Planen er forankra i kommunen sin planstrategi for Årdal kommune ynskjer å bruke planprosessen til å skape breitt engasjement i kommunen for kulturminne, få betre oversyn og kunnskap om kulturminne og kjelder til kulturminne og utvikle ein kulturminneplan som styringsverkty for kommunen. Kommunen vil nytte midlane til å honorere frivillige, organisasjonar, skuleklassar, o.l som vil delta i arbeidet. 4. Konklusjon Fylkesdirektøren rår til at det vert løyvd kr til kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal. Løyvingane fylgjer dei vilkår som Riksantikvaren set for bruk av desse midlane. Fylkesdirektøren rår vidare til at det vert løyvd kr til kvar av desse kommunane, i tråd med plan for prosjektet og med dei vilkår fylkeskommunen set for tilskot.

10 SAKSHANDSAMAR Sissel Carlstrøm VÅR REF. 14/ ARK Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON DYKKAR DATO VÅR DATO TELEFAKS Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Statsbudsjettet 2014 kap post 21. Tinging av og utbetaling av midlar til styrka kulturminnesatsing for kommunane i Sogn og Fjordane Riksantikvaren viser til kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune om utbetaling av midlar til fire av resterande kommunane frå søknaden , og epost frå dykk Fylkeskommunen har prioritert dette arbeidet høgt. Diverre har ikkje budsjettet vårt vore tilstrekkeleg for å dekkje behova, men vi har funne rom for å kunne gje midlar til ytterlegare fire kommunar i år. Dersom budsjettet for 2015 gjev rom for det, vil Riksantikvaren prioritera å gje midlar til dei fire attståande kommunane i Sogn og Fjordane slik at prosjektet til fylkeskommunen som omfattar alle kommunane i fylket blir fullført. Søknaden vert imøtekomen med kr Det vert stilt følgjande vilkår: I tingingsbrevet til kommunen skal det vere krav om: o Plan for gjennomføring av registreringar o Politisk vedtak om utarbeiding av kulturminne-/kommunedelplan o Innlegging av verneverdige kulturminne i Askeladden o Rapportering til fylkeskommunen Fylkeskommunen tingar arbeid frå kommunane på inntil kr til registreringar og utarbeiding av kulturminne-/kommunedelplan for kulturminne. I tingingsbrevet frå dykk skal det visast til Riksantikvaren sine vegleiarar for registrering av kulturminne og utarbeiding av kulturminne-/kommunedelplan for kulturminne: Kommunane si oppgåve er å registrere og lage oversyn over kulturminna og utarbeide kulturminne-/kommunedelplan. Kulturminna som vert vurderte som verneverdige skal deretter innarbeidast i det kommunale plansystemet. Dette er nærmare omtala her Vi ber også om at dei kulturminna som blir prioritert av kommunane for bevaring, blir registrerte i Askeladden. Det er tilrettelagt for dette i Askeladden via ei brukarfunksjon for kommunale sakshandsamarar. Vi viser til vedlagte rettleiing for kommunebrukarfunksjonen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 3911 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

11 2 Kulturminnesøk er også mogleg å nytte for registrering av kulturminne, som alle kan bruke. Kulturminnesøk har hovudvekt på dokumentasjon og formidling av kulturminne, men har ikkje så god funksjonalitet for forvaltninga. Riksantikvaren oppmodar fylkeskommunen til å etablere samarbeid med alle kommunane som ønskjer å utarbeide kulturminneplan, slik at kulturminna vert sikra god forvaltning lokalt gjennom registrerings- og planarbeidet. Samarbeidet bør vere langsiktig, og vere mellom fylkeskommunen og kommunane og andre lokale aktørar der opplæring, kurs, nettverksarbeid og ulike typar bistand til kommunane inngår. Kunnskapsoppbygging og kompetanseheving er stikkord for arbeidet. Fylkeskommunen skal sende korte statusrapportar om framdrift til Riksantikvaren to gonger årleg, første gang 15.3., og dessutan når arbeidet er sluttført. Riksantikvaren har utarbeida rapporteringsskjema, som skal nyttast. Rekneskap som viser bruk av midlane skal sendast innan Rekneskapet skal være underskrive. Avtale Vi ser denne tinginga som eit avtaledokument. Ved avvik frå tinginga vil Riksantikvaren kunne gjøre kjøpsrettslege sanksjonar gjeldande. Dersom det oppstår noko som gjer at framdriftsplanen ikkje kan oppfyllast skal Riksantikvaren straks underrettast skriftleg om dette. Ved publisering, presentasjonar, foredrag og annan offisiell omtale skal det gå fram at prosjektet har fått økonomisk støtte frå Riksantikvaren. Kulturminneforvaltninga har høve til å nytte alt publisert materiale vederlagsfritt ved behov. Prosjektleiinga pliktar å underrette Riksantikvaren skriftleg dersom prosjektet ikkje kan gjennomførast etter planen. Vi tek atterhald om at midlane kan krevjast attende heilt eller delvis dersom prosjektet ikkje blir gjennomført etter vilkåra. I følgje 17 i Bevilgningsreglementet har Riksantikvaren og Riksrevisjonen anledning til å kontrollere bruken av midlane. Utbetaling På bakgrunn av dette betaler vi ut ytterlegare kr for året 2014 til Sogn og Fjordane fylkeskommune, til tinging av arbeid i kommunane Bremanger, Leikanger, Årdal og Askvoll. Vi ber om å bli halde orientert om arbeidet framover og ønskjer lykke til. Beste helsing Brevet er elektronisk godkjent utan underskrift Marit Huuse (e.f.) Sissel Carlstrøm Seniorrådgjevar Bankkontonummer , merka Kulturminneplanar Konto 6790 koststad 590 kap./post prosjekt innsats Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 3911 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

12 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 12/ Internt l.nr. 5514/15 Sak: 1/15 Tittel: Løvying av midlar til kulturminneplanar i kommunane Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Det vert løyvd kr til registrering av kulturminne og utarbeiding av kulturminneplan til kvar av kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal 2. Det vert løyvd kr til å utarbeide kulturminneplan i kvar av kommunane Bremanger, Leikanger, Askvoll og Årdal. 3. Med tildelinga til registrering følgjer ei tinging til kommunane. Midlane vert betalte ut ved aksept av tinginga. Tingingane skal omtale dei krav og vilkår som Riksantikvaren set til tildeling 4. Tildeling til planarbeid vert betalt ut som tilskot. Fylkesdirektøren set nærare vilkår for bruken av midlane i tilskotsbreva til enkelte søkjar

13 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Knut Åland, Kulturavdelinga Sak nr.: 14/ Dampskipet Hestmanden - søknad om tilskot Fylkesdirektøren rår Hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune ser ikkje at det er rom for å tildele tilskot til D/S Hestmanden slik det vert søkt om. Søknaden frå Stiftelsen Hestmanden om kroner i tilskot til restaurering av D/S Hestmanden vert avslegen. Vedlegg: Søknad om tilskot til å sluttføre restaurering av D/S Hestmanden. Andre dokument som ikkje ligg ved: Hestmanden hundrede år, Vest Agder fylkeskommune 2011 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Stiftelsen Hestmanden har søkt Sogn og Fjordane fylkeskommune om kroner i tilskot til å sluttføre restaureringa av D/S Hestmanden som har tilhald i Vest-Agder. Samla er kystfylka frå Rogaland til Nordland utfordra på å yte eit tilskot på 3 millionar kroner. Det er til no brukt om lag 110 millionar kroner på restaureringa av Hestmanden. Skipet er nesten ferdig restaurert, men manglar framleis omlag 9-10 millionar kroner. 2. Vurdering Det er i år 70 år sidan 2. verdskrig tok slutt. Forsvarsdepartementet skal i den samanheng ha ei av sine hovudmarkeringar i Narvik 28. mai Planen er at D/S Hestmanden skal delta på denne markeringa. For å heidre krigsseglarane planlegg stiftinga ei tur nordover langs kysten med stopp og markering på fleire stader. Førebels er det planer om fylgjande stopp: Stavanger, Haugesund, Ålesund, Trondheim, Røyrvik, Sandnessjøen, Bodø og Stokmarknes. Av Nortraship sin flåte på over 1000 skip, er dampskipet Hestmanden det einaste skipet som framleis eksisterer. Planen er at Hestmanden skal restaurerast og vere eit varig minne om krigsseglarane sin store innsats for Noreg under to verdskrigar. Stiftinga Hestmanden har ein draum om at D/S Hestmanden skal kunne segle for eiga maskin langs kysten til Narvik. Dersom dette ikkje lukkast, er planen å slepe Hestmanden langs kysten. Som ledd i tilpassing til nye økonomiske rammer er tilskotsposten vår redusert med kroner i 2015 og Fylkestinget har ikkje funne rom for å setje av midlar til ordinært tilskot

14 Side 2 av 2 til fartøyvern i eige fylke over SAVOS-ordninga (det tidlegare Samarbeisdsrådet for Vest- og Sørlandet) for Ut frå dette ser fylkesdirektøren heller ikkje at det er rom for å tildele tilskot til D/S Hestmanden slik det vert søkt om. 3. Konklusjon Etter fylkesdirektøren si vurdering er det ikkje rom innan hovudutvalet sitt budsjett til å imøtekomme søknaden frå Stiftelsen Hestmanden til restaurering av D/S Hestmanden.

15

16

17

18 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 5515/15 Sak: 2/15 Tittel: Dampskipet Hestmanden - søknad om tilskot Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune ser ikkje at det er rom for å tildele tilskot til D/S Hestmanden slik det vert søkt om. Søknaden frå Stiftelsen Hestmanden om kroner i tilskot til restaurering av D/S Hestmanden vert avslegen.

19 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Lillebø Aarseth, Kulturavdelinga Sak nr.: 13/ Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi Fylkesdirektøren rår hovudutval kultur til å gjere slikt vedtak: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi vert vedteke slik det ligg føre i vedlegg 1. Vedlegg: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Vedteken kulturstrategi gir retning og prioriteringar for kulturarbeidet frametter. For å sikre gjennomføring og måloppnåing av strategien, samt å vere føreseieleg ovanfor samarbeidspartane er det no viktig at ein konkretiserer strategien gjennom handlingsprogram. Fylkesdirektøren har her også kopla arbeidet til budsjett og økonomiplan samt til målekart Handlingsprogram 2015 Omstillingsarbeidet som fylkeskommunen skal inn i, er ei særleg utfordring. Difor legg fylkesdirektøren berre fram handlingsprogram for Det kunne vore naturleg å ha eit 4 års perspektiv på handlingsprogrammet slik som strategien. Resultatet av omstillingsrabeidet vil vise om strategien kan ligge til grunn for arbeidet vårt heile perioden, og om ein kan utarbeide eit fleirårig handlingsprogram. Handlingsprogrammet viser viktige prosjekt og utviklingsoppgåver for kultursektoren i Kombinert med regionale planar/fagplanar sine handlingsprogram, målekart og den enkelte avdeling og team sine årsplanar gir dette styringssignal og retning for kulturarbeidet. Nytt handlingsprogram for 2016 bør utarbeidast i samband med budsjett- og økonomiarbeid Vurderingar og konsekvensar

20 Side 2 av 2 Ved å følgje prioriteringane i handlingsprogram vil ein sikre måloppnåing og retning for kulturarbeidet i Økonomi- og budsjettkonsekvensar er vist i handlingsprogrammet. 4. Konklusjon Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi viser dei prioriterte utviklings- og prosjektsatsingane i kultursektoren i 2015.

21 Satsingsområde Frivillig sektor Tiltak Gjennomgå retningsliner for tilskot til lokale kulturbygg og ev. revisjon. Arbeide for auka privat finansiering av rehabilitering av lokale kulturbygg, og forsterke samarbeid med «Huset i bygda» gjennom utviklingsavtale. Handlingsprogram kulturstrategi 2015 Born og unge Gjennomgåande perspektiv Nynorsk Tilgjenge for alle Digital Grunnmur formidling Kunnskap og kompetanse Regional utviklar Samarbeid og partnarskap Økonomi x x x x Adm. ressurs. Privat finansiering Sogn og Fjordane ungdomslag / Huset i bygda Kartlegging av "Sentrumsnære turvegar" i dei siste 11 kommunane. x x Prosjektmidlar Idrettslag, kommunane Strategiar Tilskotsforvaltning frivillig sektor. Styrke måloppnåing for tilskotsordningane kulturmidlar og kulturutviklingsmidlar. x x x Adm. ressurs Samarbeid Etablere utviklingsavtale med Sogn og Fjordane idrettskrins m.a. for å revitalisere lokale idrettsråd, fysisk aktivitet for utviklingshemma gjennom grenselause idrettsdagar. x x x x x x Utviklingsmidlar SF Idrettskrins "Mine meiningar på mitt språk" - eit bloggprosjekt for ungdom. Kurs som styrker og utviklar arbeidet deira. x x x Ekstern finansiering Kulturarv Følgje opp Nynorskfylket og sjå nærare på språkbruk i statlege etatar i Sogn og Fjordane. x Adm ressurs Nytte kulturminne som ressurs i nærings og lokalsamfunnsutviklinga gjennom verdiskapingsprosjekta Kystpilegrimsleia, Kongevegen over Filefjell, Reiseliv i industriens vogge. x x x x x Adm. ressurs, Eigendelsmidlar, infrastrukturmidlar, og ekstern finansiering Fylkeskommunar, kommunar, museum, frivillige, bedrifter, kyrkja, statens vegvesen mfl.. Stimulere og rettleie kommunane i arbeidet med å utarbeide lokale kulturminneplanar. Arbeide for vidareføring av prosjektet med fokus på lokal verdiskaping. x x x x Adm. ressurs, avsette prosjketmidlar Fylkesarkivet, fylkesbiblioteket, Musea i Sogn og Fjordane, kommunane, frivillig sektor Følgje opp arbeidet med verdsarvnominasjon av Kvernsteinsbrota i Hyllestad. Delta i arbeidet med oppretting av Verdsarvråd og tilsetting av verdsarvkoordinator knytt til verdsarvstadane. Utvikle og formidle Gulatingstaden. Etablere samarbeidsrelasjonar med andre regionale tingstader i Noreg. Delta i internasjonalt tingnettverk. x x Adm. ressurs Riksantikvaren, fortidsminneforeningen, fylkesmannen, Nærøyfjorden verdsarvpark, Norsk kvernsteinssenter, kommunane x x x Adm.ressurs Gulen kommune Følgje opp arbeidet med kommunane sine avtaler om driftstilskot til Musea i Sogn og Fjordane. x x x x Adm. ressurs Musea i Sogn og Fjordane Ivaretaking og sikring av fylket sine kulturminneverdiar gjennom innspel til kommunale planstrategier, samfunnsdelane til kommuneplanane og i høyring av areal- og byggesaker. x x x Adm. ressurs Planforum Formidling av kulturminne i satsingane i "Friluftslivets år". x x x x x x Adm. ressurs Kommunane, frivillig sektor. DNT, Riksantikvaren Prosjekt «Skulen min» skal gi ein meir samla formidling av skulehistorie. Betre formidling av digitaliserte kjelder og materiale. x x Ekstern finansiering Statens vegvesen, kommunane, HiB Digitalisere lokalhistorisk litteratur - oppgradere Fjognedok. x x x Adm. ressurs Utvikle mal for regionale litteraturnett og produsere artiklar om lokale/regionale forfattarskap gjennom prosjektet Lettare litteraturnett. x x x x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Nordland fylkeskommune, Nasjonalbiblioteket "Semantisk teknologi og tenesteutvikling for arkiv". Betre tilgangen til digitalt innhald i arkiv og museum og utvikle nye innhaldstenester. Prosjektet vert avslutta i x x x x Eigenfinansiering. Prosjektstøtte kulturrådet Riksarkivet, Vestlandsforskning, Musea i Sogn og Fjordane/Norsk reiselivsmuseum, Arkiv i Nordland, Esis AS, Bouvet Norge AS, KulturIT, Stiftelsen ASTA, JAATAV Invest AS Ta vare på og formidle stadnamn. Prioritere innsamling og publiseringsarbeid i kommunane Stryn og Luster. x x Eigenfinansiering. Ekstern finansiering Sogelag, kommunane Ta vare på og formidle arkiv etter private aktørar, arkiv etter Arkitekt Lindstrøm og gardsarkivet Øvre Amble er prioritert. Knyte seg til Riksarkivet si nasjonale satsing på arbeid med privatarkiv. Ta vare på og gjere tilgjengeleg dei kommunale arkiva i fylket. Prioritert i 2015 er utfordringar knytt til bevaring av moderne arkiv og ytterlegare forbetring av formidlinga av eldre og avslutta arkiv. Bevare historiske foto og formidle desse til brukarane. Prioritert satsing i 2015 er fotograf Olai Fauske sine bilete frå perioden Flytting av fotoarkiv frå Nordfjord Folkemuseum til Fylkesarkivet på Leikanger. x Eigenfinansierng Riksarkivet x x x Eigenfinansiering Kommunane, Riksarkivet, andre fylkesarkiv. x x x Eigenfinansiering. Ekstern finansiering Sunnfjord Museum, Førde historielag Profesjonell kunst og kultur Utvikle saarbeid De kulturelle skulesekke Ugdoes kulturøstrig jf. saarbeidsavtale. Etablere ei felles koferase DKS/UKM/kulturskulane. x x x x Adm ressurs Norsk kulturskuleråd, kommunane Initiere nytt system for kommunane sine lokale planar for Den kulturelle skulesekken. x x Adm ressurs Kommunane Ugdoes kulturøstrig, gjeoføre og løfte Fylkesøstriga. Avtale ed y tekisk arragør av fylkesøstriga x x x x Adm ressurs Kommunane. VGS. Profesjonelle kunstaktørar Arrangere kultur- og næringskonferanse. x x x Adm ressurs Kulturnettverk Nordfjord, NCT, næringsaktørar Vidareføre møteplass om publikumsarbeid blant store arrangørar i Sogn og Fjordane. x x Adm ressurs Institusjonane, musea i Sogn og Fjordane Evaluere transportordning bibliotek og førebu nytt anbod. x x x Adm. ressurs Kommunane, vgs, Høgskulen i Sogn og Fjordane Kompetanseheving i biblioteka, følgje opp HK-sak 37/14. x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Kommunane, vgs, NLA Høgskulen Utvikle formidlingsmetodar med utgangspunkt i den einskilde sin lesarhistorie Gjennom "Lesarhistoria, ny veg til lesaren". x x x x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Folkebibliotek, skular, barnehage, HiOA, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Få til Lesegledar-ordning. x x x x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Forum for formidling av barne og ungdomslitteratur - starte opp og gjennomføre konferanse. x x x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Arbeide for ein nasjonal nynorsk leselystaksjon for barne- og ungdomslitteratur. x x x x Adm. ressurs Nynorsk kultursentrum, Nynorsksenteret, Framtida.no, Foreningen!les, Samlaget m.fl. Arrangementsutvikling i folke- og skulebiblioteka. Teater- og bibliotekssamarbeid; Herr Kurtz i biblioteket. x x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Kommunane, Sogn og Fjordane Teater, Aldateateret Fullføre arbeidet med regionvise samarbeidsavtalar mellom folkebiblioteka. x x x Adm. ressurs + ekstern finansiering Kommunane Delta i forskingsprosjektet "POLYFON" som ser på bruk av musikkterapi i omsorgstenesta. x x x x Adm ressurs UniB/Griegakademiet, Høgskulen i Sogn og Fjordane, m,fl Kunstnarstipend - evaluere ordninga. x Adm ressurs Delta i, og styrke arbeidet med Kulturnettverka i regionane i fylket. x x x x Adm ressurs Regionale kulturnettverk, kommunane Avklare vidareføring av samarbeid med Vestnorsk filmsenter. Gi uttale om filmmelding for Vestlandet. x x x adm ressurs Næringsavdelinga Andre prosjekt Synleggjere kultur sin plass i samfunnsutviklinga gjennom uttale til kommunale planstrategiar og kommuneplanane sin samfunnsdel. Vektlegg tilhøvet til frivillig sektor, profesjonelle kulturarbeidarar og born og unge. x Adm. ressurs Planforum

22 Kulturstrategi Profilhandbok Graisk Vedteken proil for i hovudutval Sogn og Fjordane for kultur fylkeskommune

23 2 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturstrategi Innleiing Kulturstrategien er det overordna styringsdokumentet for fylkeskommunen sitt kulturarbeid. Den er styrande for dei prioriteringane som vert gjort administrativt og politisk i fylkeskommunen. Strategien bygger på målsettingane i regional planstrategi for perioden samtidig som den skal vise kulturen sin eigenverdi. Strategien skal stimulere til utvikling av kulturfeltet i heile fylket, legge rammene for eit samarbeid med ulike partnarar og gi føreseielege vilkår for kommunane og regionale samanslutningar på kulturfeltet. Vi har 4 gjennomgåande perspektiv som skal fremjast i fylkeskommunen sitt kulturarbeid. I tillegg har vi 3 satsingsområde som fylkeskommunen prioriterer å arbeide med. Strategiane våre seier noko om korleis ein skal jobbe for å nå måla. Kvart år vert det utarbeidd handlingsprogram. Dette viser konkrete tiltak og prioriteringar, ansvar og økonomi. Handlingsprogrammet vert utarbeidd/rullert på hausten som ein integrert del av budsjett- og økonomiplanarbeidet. Sjølve strategien er kort og viser visjon og 4 mål fylkeskommunen ønskjer å arbeide mot. Mål Støtte kulturen sin eigenverdi Bidra til at folketalet aukar Stimulere til eit berekraftig kulturliv Fremje fylket sine interesser Gjennomgåande perspektiv Born og unge er morgondagens samfunnsbyggjarar Den kulturelle grunnmuren gir tilgang til deltaking og oppleving Nynorsk skiftspråk er eit fullgodt bruksspråk på alle samfunnsområde Kulturtilbod skal vere tilgjengelege for alle Visjon Kulturaktivitet og kulturoppleving gir oss eit rikare liv og bygger identiteten vår! Satsingsområde Frivillig sektor bygge samfunnet frå botnen av Kulturarv for samfunnsutvikling, trivsel og identitet Kunst og kultur - skapande og byggande krefter Strategiar Digital formidling Kunnskap og kompetanse Regional utviklar Samarbeid og partnarskap

24 Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturstrategi Mål Sogn og Fjordane fylkeskommune har ire kulturpolitiske mål i perioden Kultur har ein eigenverdi, og det er eit hovudmål å støtte og utvikle ulike kulturelle ytringsformer til beste for enkeltindivid og grupper av menneske i Sogn og Fjordane. Vi skal ta vare på og stimulere til utvikling av kulturuttrykk som er særskilde for vårt fylke. Kulturlivet i Sogn og Fjordane bidreg til at folketalet aukar gjennom at leire vel Sogn og Fjordane som bustad fordi dei bur i gode lokalsamfunn der dei har eit godt fritidstilbod, dei kan oppleve og delta i kulturlivet i lokalsamfunnet og har tilgang til kulturell infrastruktur 1 og kulturopplevingar på profesjonelt nivå. Kulturlivet i Sogn og Fjordane er berekraftig gjennom eit variert kulturtilbod og godt drivne organisasjonar. Fylkeskommunen vil arbeide for at innbyggjarane i Sogn og Fjordane har eit desentralisert kulturtilbod med naturlege bu- og opplevingsregionar der alle har tilgang til kunst og kultur i kvardagen. Vi skal ha ofentleg tilsette, kvaliiserte og kompetente kunst og kulturarbeidarar som samverkar med og løftar det frie og frivillige feltet. Sogn og Fjordane fylkeskommune bidreg til kulturutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt og fremjar fylket sine interesser. Fylkeskommunen skal vere ei sterk stemme mot sentrale styresmakter og sette dagsorden for aktuelle regionale utfordringar og behov. Ytringskultur eit nytt kulturomgrep? I Kulturutgreiinga 2014 tek Enger-utvalet 2 til orde for å gå vekk frå det utvida kulturomgrepet til ytringskultur som det kulturpolitiske omgrepet. Demokrati, rettferd og mangfald er grunnleggjande føringar for det nye omgrepet. Desse føringane gir også ei god retning for utviklinga av kulturpolitikken i Sogn og Fjordane. «Ytringskulturen er eit romsleg kulturomgrep som femnar vidare enn det som gjerne vert omtala som inkultur eller høgkultur 3». Ytringskultur vert då den verksemda som har meiningsskaping og kommunikasjon som hovudføremål, og som vi kan dele inn i tre grupper: Kulturarv (materiell og immateriell) Kunstnarisk verksemd Det frivillige kulturlivet I Sogn og Fjordane fylkeskommune sin kulturstrategi vert fokus lagt på ytringskulturen. Skulekonsert, Daisy Jopling, foto: Inger Træen 1 Med kulturell infrastruktur meiner vi eit rammeverk for kulturlivet; at det inst kulturbygg/hus, formidlingsarenaer, frivillige lag og organisasjonar, kulturskule, bibliotek, møteplassar og nettverk, vaksenopplæring, fritidsklubb, kyrkje/trussamfunn, anlegg for fysisk aktivitet, opne demokratiske prosessar og kulturopplevingar som konsertar, kino osb. 2 NOU 2013:4 Kulturutredningen Kulturutgreiinga 2014, kap 9.2.

25 4 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturstrategi Gjennomgåande perspektiv Born og unge er morgondagens samfunnsbyggjarar Tiltak og aktivitet retta mot born og unge vert prioritert i mykje av fylkeskommunen sitt arbeid og støtte. Det er viktig at born og unge i Sogn og Fjordane har dei same moglegheiter som born i resten av landet til å delta i kulturaktivitet der dei bur og å oppleve profesjonell kunst og kultur i lokalmiljøet. Det er særleg viktig å arbeide for å få born og unge til å bruke kulturtilboda og lære seg å vere publikum frå ung alder. Viktige aktørar her er skulane og Den kulturelle skulesekken, musea, bibliotek, kulturhus og formidlingsarenaer, knutepunktinstitusjonar og festivalar. Å delta i frivillig lagsliv er demokratiopplæring i praksis, og gir born og unge ressursar til seinare å vere ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunn og storsamfunn. Fylkeskommunen si rolle er å bidra til ungdom si demokratiopplæring, tilrettelegging for kulturell aktivitet, yte tilskot og anna støtte til frivillig arbeid og å tilby profesjonelle kunst- og kulturopplevingar. Den kulturelle grunnmuren gir tilgang til deltaking og oppleving Kommunane er ansvarlege for institusjonane og strukturane som utgjer den kulturelle grunnmuren. Kulturutgreiinga deinerer grunnmuren som den kulturelle infrastrukturen som gir heile befolkninga tilgang til kunst- og kultur for deltaking og oppleving. Hjørnesteinane er kunst- og kulturfag i opplæringa, kommunalt og frivillig fritidstilbod og lokalsamfunnet sine kulturelle arenaer. Den lokale kommersielle kulturproduksjonen (kunstnarar) 4 og det å løfte den kunst- og kulturfaglege kompetansen i heile befolkninga høyrer også til grunnmuren. Funn i kulturutgreiinga fortel at den kulturelle grunnmuren forvitrar. Fylkeskommunen si rolle vil vere å støtte opp om kommunane i deira arbeid. Vi vil særleg bidra til å styrke den lokale kunst- og kulturfaglege kompetansen både blant tilsette i ofentleg sektor, frivillig sektor og private. Vi vil også saman med kommunar og frivillig sektor arbeide for å vidareutvikle tilbod til grupper som treng tilrettelegging, og legge til rette for at det vert produsert varierte kulturuttrykk i Sogn og Fjordane. Nynorsk skiftspråk er eit fullgodt bruksspråk på alle samfunnsområde Språk er grunnleggande for identitet. Det er gjennom språket vi uttrykker kven vi er og kva vi står for. Sogn og Fjordane fylke er det nynorske grunnjellet. Her nyttar alle kommunane nynorsk som tenestemål, og 98 % av elevane er nynorskbrukarar. Dei største nynorskavisene ligg i Sogn og Fjordane. NRK nynorsk mediesenter og Nynorsk avissenter utdannar journalistar med særleg kunnskap om bruk av nynorsk i media. I Sogn og Fjordane er nynorskbruken stabil og til dels aukande, også i næringslivet. Nynorsk språk er likevel under press. Ein overveldande del av inntrykka vi tek imot kvar dag er på bokmål eller engelsk. Fylkeskommunen si rolle vil vere å byggje opp under nynorsk som aktivt bruksspråk, i eigen aktivitet og gjennom dei tenester vi produserer innan t.d. formidling av nynorsk språk og litteratur og DKS. Vi vil prioritere «Nynorskfylket» som eit forum som skal målbere nynorsk språk framover. UKM, foto: Martin Andres Aasen Vikesland Kulturtilbod skal vere tilgjengelege for alle Det er viktig at alle har høve til å gjere seg nytte av kulturog fritidstilbod, både å kunne ta del i kulturarrangement som konsertar, teaterførestillingar o.l., og å kunne vere med på eit fast fritidstilbod. Mange er hindra frå dette på grunn av fysisk tilgjenge, økonomiske utfordringar, ulik etnisk bakgrunn, mangel på tilrettelegging og kunnskap om korleis ein kan gjere seg nytte av eksisterande tilbod. Kulturinstitusjonane og møteplassane våre er «førstelineteneste» for publikum og kulturutøvarar. Universell tilrettelegging av desse er viktig for alle. Like viktig er det å fokusere på mangfald i deltakinga og i enkelte tilfelle målrette aktivitets- og opplevingstilbod til dei som treng det mest, som innvandrarar og lyktningar eller dei som brukar kulturtilboda lite i dag. Tverrfagleg samarbeid i ofentleg sektor er utfordring og samstundes nøkkel til å lukkast. Fylkeskommunen sin rolle vil vere å skape møteplassar, formidle kunnskap og initiere utviklingsprosjekt slik at innbyggjarane som treng det får eit betre tilbod og meistrar eigen kvardag. 4 Jf. Kulturutgreiinga kap. 15.6

26 Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturstrategi Satsingsområde Fylkeskommunen vil i planperioden ha særleg fokus på tre områder. Dette er: Frivillig sektor Kulturarv Profesjonell kunst og kultur Frivillig sektor bygge samfunnet frå botnen av Frivillig aktivitet har stått og står framleis sterkt i Sogn og Fjordane. Likevel viser undersøkingar på nasjonalt nivå at frivilligheita forvitrar, og tek nye spor. At lagslivet endrar seg, treng ikkje å vere negativt, så lenge aktiviteten vert oppretthalden på rett nivå og stettar innbyggjarane sine behov. Fylkeskommunen forheld seg til regionale lag og organisasjonar som fylkesledd og fylkesomfattande kulturorganisasjonar. Kulturarv for samfunnsutvikling, trivsel og identitet Kulturarvfeltet er vidt, mangfaldig, og det er mange som arbeider med feltet, både som frivillige og i institusjonar. Kulturarv, kulturminne og kulturmiljø er viktige ressursar for kunnskap, oppleving og bruk. Dei kan gi grunnlag for kulturell, sosial, økonomisk og miljøvennleg utvikling og verdiskaping i lokalsamfunna. Å ta vare på kulturminna er ein viktig del av samfunnsbygginga, for trivsel og identitet. Vi arbeider på mange nivå og med ulik tilnærming. For fylkeskommunen er kulturarvfeltet både ei forvaltningsoppgåve og eit område for utviklingsarbeid der det også er store moglegheiter for verdiskaping. Gamalt trehus, foto: Elisabeth Haugland Dugnad, Foto: Birthe J. Finstad/Sogn og Fjordane fylkeskommune Mål for fylkeskommunen sitt arbeid vil vere å: bidra til å styrke den frivillig aktiviteten i fylket gjennom driftsstøtte til laga sin eigenaktivitet. Fylkeskommunen prioriterer særleg lag og organisasjonar som arbeider med og for born og unge. utfordre frivillig sektor til å bidra til å arbeide for å oppnå regionale mål. Difor vert det inngått utviklingsavtalar med enkelte lag der dei i tillegg til å ha rammer for å utvikle ordinær aktivitet også arbeider med løysingar på utvalde utfordringar i fylket eller regionen. Mål for fylkeskommunen sitt arbeid vil vere å: styrke utvikling og forvaltning av kulturminneressursane. Arbeidet med ofentlege og private arkiv, verdiskapingsprosjekt og lokale kulturminneplanar er særleg vektlagt i verksemda retta inn mot kommunane og andre lokale aktørar. ta vare på Sogn og Fjordane sine verdsarvområde. saman med Gulen kommune forvalte tusenårsstaden Gulatinget som arnestad for demokratiet. sikre musea i fylket som vår felles hukommelse. Dei er samfunnsinstitusjonar med vekt på innsamling, forvaltning, forsking, formidling og diskusjon. ta vare på det særeigne innan folkemusikk- og dansetradisjonane i fylket.

27 6 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturstrategi Skulekonsert, foto: David Zadig Kunst og kultur - skapande og byggande krefter Kunst og kultur har eigenverdi. Å uttrykke seg gjennom å skape kunst aleine eller å delta i ei gruppe har byggande kraft. Å oppleve eit kunstuttrykk som publikum med dei releksjonar dette set i gang, gjer noko med mennesket. Samvirket mellom dei profesjonelle og det frivillige lagslivet er viktig for å heve kulturtilbodet i fylket, og er med på å styrke den kulturelle grunnmuren. Samtidig kan ein også sjå ein instrumentell verknad av kunst og kultur ved å løfte fram innovasjon og kreativitet som viktig reiskap for næringsliv og lokalsamfunn. Gjennom å legge til rette for at profesjonelle kunst- og kulturarbeidarar kan bu og produsere i fylket, kan vi bidra at det vert skapt kunst som kan formidle vår eigenart og identitet. Mål for fylkeskommunen sitt arbeid vil vere å: stimulere til at kommunane har eit variert utval av tilsette i kulturskular og i kommunen elles, og i kulturinstitusjonar som museum, kulturhus og festivalar. arbeide for å støtte og utvikle tilbod til det frie feltet slik at kunstnarar vel å bu i Sogn og Fjordane. syte for at vi har gode institusjonar i fylket som fyrtårn for kulturen. arbeide for å styrke lokale utøvarar og produksjonsmiljø og bidra til å fylle kulturhusa med eigenproduserte/ lokalproduserte kulturtilbod. oppretthalde eit godt nivå på tilbod som UKM og DKS i heile fylket Foto: lickr.com/idebate

28 Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturstrategi Strategiar For å oppnå måla om å styrke vilkåra i kulturlivet og utvikle ein berekraftig kulturpolitikk vel Sogn og Fjordane fylkeskommune å legge vekt på desse strategiane i vårt eige arbeid: Digital formidling Kunnskap og kompetanse Regional utviklar Samarbeid og partnarskap samfunnsdelen. Fylkeskommunen vil arbeide for at kommunane er merksame på dette fagfeltet også i overordna planlegging, og utarbeide gode strukturar som sikrar at tema frå kulturfeltet er ein del av samfunnsdelen. Digital formidling Kunnskapsdeling er eit viktig satsingsområde for fylkeskommunen. Arkivmateriale, faglitteratur, fakta, kulturstatistikk, kjeldesamlingar og liknande skal formidlast via nye formidlingskanalar. Vi skal utvikle gode og oppdaterte digitale tenester, åleine og i samarbeid med andre fagmiljø. Vi skal arbeide for ein open delingskultur og i størst mogleg grad bruke opne lisensar for innhald som vert delt digitalt. Fylkeskommunen skal bidra til at digitalisert innhald er tilgjengeleg for lest mogleg, og skal tolke Åndsverksloven med vekt på brukarane sine rettar og interesser. Alle tilsette skal ha god kompetanse på digital kulturformidling. Tenestene skal vere universelt tilrettelagt. Kunnskap og kompetanse For å ta gode avgjerder må ein bygge på kunnskap og innsikt om faktiske forhold. Å avdekke fakta om fagområde, initiere forsking der ein treng det og å dele denne kunnskapen er prioritert. Kombinert med praktisk erfaring vil dette heve kvaliteten på alt kulturarbeid i fylket. Den største ressursen er dei tilsette og deira kvaliikasjonar og kompetanse. Det er viktig å foredle og utvikle den kompetansen vi har i dag gjennom høve til fagleg utvikling og oppdatering. Vi skal rekruttere og stimulere kunnskapsrike medarbeidarar med høg kompetanse. Vi skal også søkje etter utfyllande kompetanse når vi rekrutterer nye medarbeidarar. Regional utviklar Både i dag og i framtida vil arbeidet til kultursektoren bestå av ei blanding av oppgåver med ulik innfallsvinkel; forvalting, tenesteleverandør og inansieringskjelde. Men i alt slikt arbeid skal vi søkje utvikling, nyskaping og betre måtar å løyse oppgåvene på. Å vere ein utviklar inneber å stadig leite etter det beste handlingsrommet og dei rette prioriteringane for å oppnå måla i kulturstrategien. Planar og handlingsprogram for alle større fagfelt skal styre prioriteringane og få i gang aktivitet. Dei skal gi føreseielege tilhøve for samarbeidspartane våre. Kommunen si overordna planlegging går føre seg i kommuneplanen sin samfunnsdel. Kulturfeltet er ein del av Kvinne med tuba, foto: David Zadig Samarbeid og partnarskap Aktuelle partnarar er kommunane, regionale lag og organisasjonar og institusjonane. Gjennom forpliktande utviklingsavtalar skal ein skape godt kulturarbeid i fylket, gode samarbeidsrelasjonar og måloppnåing. Vi skal likevel vere tilbakehaldne med å bruke utviklingsavtalar/stille motkrav for tildelingar mot frivillige lag og organisasjonar. Fylkeskommunen vil delta i regionale og nasjonale nettverk og medverke til å etablere møteplassar. Her kan vi etablere god informasjonsutveksling, koordinere ulike prosjekt/ tiltak, syte for fagleg utvikling, aktiv kulturformidling, kulturproduksjon, universell tilrettelegging og arena for kreativitet og nyskaping. Gjennom eigarskap og styredeltaking vil fylkeskommunen påverke utviklinga av ulike kulturinstitusjonar og tiltak. Institusjonane skal innanfor samfunnsoppdraget sitt utvikle si eiga form og sin eigen måte å produsere og formidle god kunst og kultur på til innbyggjarane. I tillegg vil vi bidra til fagleg oppdatering og kunnskap gjennom å arrangere kurs og samlingar. Vi vil også bringe relevante utfordringar på dagsorden der dette er naudsynt. Fylkeskommunen vil arbeide for føreseielege rammer for partnarskap gjennom planarbeid og økonomiske stønadsordningar.

29 Fylkesrådmannen fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: Fylkesrådmannen E-post: Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: Framsidefoto: Den kulturelle skulesekken engasjerer E-post: foto: David Zadig Uforming: Kristinkom.no Framside: Fjærlandsjorden Foto: Knut Henning Grepstad/Sogn og Fjordane fylkeskommune

30 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 13/ Internt l.nr. 5516/15 Sak: 3/15 Tittel: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval kultur til å gjere slikt vedtak: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi vert vedteke slik det ligg føre i vedlegg 1. Endringsframlegg: Hovudutvalet sette fram slikt framlegg: Handlingsprogrammet vert supplert med «Vidare arbeid med å realisere fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane» under satsingsområde Kulturarv. Avrøysting: Hovudutvalet gjorde slikt samrøystes vedtak: Handlingsprogrammet vert supplert med Dette gir følgjande endeleg vedtak: Handlingsprogram 2015 Kulturstrategi vert vedteke slik det ligg føre i vedlegg 1 med vedteken endring.

31 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Eva Moberg, Kulturavdelinga Sak nr.: 14/ Verdiskaping på kulturminneområdet - prosjektsøknader 2015 Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune fremjar følgjande søknader til Riksantikvarens sitt verdiskapingsprogram på kulturminneområdet: 1. Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros 2. Kongevegen over Filefjell 3. Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune stiller seg bak Hordaland fylkeskommune sin søknad for prosjektet Reiseliv i industriens vogge Vedlegg: 1.Prosjektsøknad Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros 2.Prosjektsøknad Kongevegen over Filefjell 3.Prosjektsøknad Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping 4.Brev frå Riksantikvaren datert med invitasjon til å sende inn prosjektsøknader for 2015 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Stortingsmeldinga Leve med kulturminner (2005) slår fast at kulturminne og kulturmiljø i større grad må takast i bruk for å utvikle levande lokalsamfunn og vere ressursar for verdiskaping i næringslivet. Det nasjonale verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet er eit av tiltaka som skal stimulere til dette. Riksantikvaren vil også i 2015 støtte eit utval verdiskapingsprosjekt. Eksisterande prosjekt vil bli prioritert, så lenge dei tilfredstillar forventningane om prosjektframdrift og resultat. Prosjekta skal vere finansielle spleiselag med bidrag frå fleire aktørar, private og offentlege. Ein føresetnad for støtte frå Riksantikvaren er at tilskotet frå fylkeskommunen er minst like stort. Frå Sogn og Fjordane vart det i 2014 spelt inn to søknader (HK sak 3/14): Kystpilegrimsleia Rogland-Nidaros Kongevegen over Filefjell

32 Side 2 av 4 I tillegg stilte vi oss bak Hordaland sin prosjektsøknad Reiseliv vi industriens vogge. Det statlege tilskotet til Reiseliv i industriens vogge vart betalt ut til Hordaland fylkeskommune, som har hatt hovudsansvar for prosjektoppfølging og rapportering. 2. Søknader frå Sogn og Fjordane i 2015 Fylkesdirektøren ser det som interessant og spennande at kulturminne i stadig aukande grad vert vurdert som ein verdifull ressurs i nærings- og samfunnsutviklinga. Prosjekta som er sett i gong i Sogn og Fjordane har fått stor oppslutnad både lokalt og regionalt. Verdiskapingsprosjekta utfordrar dei involverte aktørane til eit aktivt og forpliktande samarbeid på tvers av fylke-, kommune-, fag- og sektorgrenser. Dette gjer det mogeleg å løyse ut eit stort verdiskapingspotensiale, men stiller samstundes store krav til både forankring, organisering og styring av prosjekta. Når Riksantikvaren no ber om innspel til søknader for 2015, har fylkesdirektøren lagt vekt på følgjande: Prosjektet er godt forankra lokalt og regionalt og integrerer kulturminnefeltet i lokal og regional planlegging Prosjektet gjev ein koordinert og langsiktig forvaltning av kulturminne og kulturmiljø Prosjektet har hatt god framdrift og resultatoppnåing i 2014 Prosjektet er eit finansielt spleiselag med bidrag frå fleire aktørar, som samordnar bruken av verkemiddel Prosjektet involverer eigarar, bedrifter, frivillige, myndigheiter og institusjonar På bakgrunn av dette er dei tre følgjande prosjekta valt ut: Kystpilegrimleia Rogaland-Nidaros Kongevegen over Filefjell Kulturminneplaner som verktøy for lokal verdiskaping 2.1 Kystpilegrimsleia Rogaland Nidaros Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros er eit samarbeidsprosjekt i vestlandsregionen og vert spelt inn på vegne av fem fylkeskommunar (Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane). Dei respektive bispedømma (Stavanger, Bjørgvin, Møre og Nidaros) er også deltakarar i dette prosjektet, saman med både fagmiljø og frivillig sektor i dei respektive fylka. Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros har som mål er å kunne etablere kystpilegrimsleia som ei samanhengande reiserute langs kysten, som ei pilegrimslei (Pilegrimsleiar St.Olavsvegane til Trondheim) og ein Europeisk kulturveg. Bruk av vegen skal fremme kunnskap om historie og kulturminne, miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse og tilrettelegging for bruk og vern av kulturarven. Eigenarta ved den kristne trua og kyrkjehistoria skal danne grunnlag for ein djupare oppleving med vekt på pilegrimstradisjonar, pilegrimsliv og kyrkjeliv. Det er eit mål at Kystpilegrimsleia skal inngå i nasjonal og internasjonal reiselivssatsing Kongevegen over Filefjell Kongevegen over Filefjell er eit samarbeidsprosjekt mellom Sogn og Fjordane og Oppland fylkeskommune. Prosjektet ynskjer å formidle den nasjonalt viktige ferdselshistoria over Filefjell. Hovudmålet med prosjektet er å legge til rette ein om lag 11 mil lang tur- og sykkelveg mellom Lærdalsøyri i Lærdal og Vang sentrum i Vang. Vegen skal inngå i reiselivssatsinga på begge sider av fjellet, samstundes som ein får dokumentert, tilrettelagt, teke vare på og vedlikehalde ei veghistorisk kulturminne av nasjonal verdi. Gjennom tilrettelegging og formidling skal vegen fremje økonomisk verdiskaping, spesielt i reiselivet, og fysisk aktivitet ved istandsetting og bruk av natur og kulturarven. I prosjektet er det inngått samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang kommune, Statens Vegvesen, Valdresmusea, Musea i Sogn og Fjordane, Valdres Natur og kulturpark, Valdres Destinasjon ved Tyin, Vang og Filefjell Reiseliv og Bedriftsnettverket Kongevegen over Filefjell.

33 Side 3 av Kulturminneplaner som verktøy for lokal verdiskaping Sogn og Fjordane fylkeskommune nærmar seg avslutning på det treårige prosjektet Lokale kulturminneplanar. Alle 26 kommunar i fylket er i gong med å utarbeide ein kulturminneplan for sin kommune. Riksantikvaren har merka seg det omfattande arbeidet som er lagt ned i involvering og gode prosessar for å stimulere kommunane i Sogn og Fjordane til å prioritere opp arbeidet med kulturminne. Dei har no invitert fylkeskommunen til eit samarbeid om ei vidare satsing, med base i prosjektet Lokale kulturminneplanar. Erfaringane frå arbeidet med Lokale kulturminneplanar viser at prosessen fram til ein kulturminneplan mobiliserer idear, initiativ og tankar rundt kva som er gode utviklingsprosjektet. Den ferdige kulturminneplanen kan difor nyttast som eit styringsverktøy for å legge til rette for at utviklingsprosjekt kan realiserast. Målsetjinga med vidareføring i eit nytt prosjekt er å vise korleis kulturminneplaner kan vere eit verktøy for lokal verdiskaping. Det skal leggast vekt på ein aktiv kopling mot næringslivet og det lokale næringsapparatet for å vidareutvikle verdiskapingsideane. Sentrale samarbeidspartnarar vil vere eit utval kommunar i fylket. Før det vert teke endeleg avgjerd om val av kommunar som kan delta i prosjektet, vil det gå ut invitasjon til alle kommunar i fylket, slik at dei får høve til å seie noko om relevansen for dei til å kunne delta. Det vert lagt til grunn eit sett med kriterier for å kunne delta, mellom anna at kulturminneplanarbeidet er kome godt i gong og at kommunen ser klare koplingar til idear og initiativ til utviklingsprosjekt. Det vil bli gjort eit utval på 5-6 kommunar og prosjektperioden er 2- årig. Oppstart er planlagt august Søknad frå Hordaland fylkeskommune Søknad for vidareføring av prosjektet Reiseliv i industriens vogge, som vert fremja av Hordaland fylkeskommune, føreset medfinansiering og aktiv deltaking frå fylkeskommunen i Sogn og Fjordane. Prosjektet skal løfte fram den unike og levande historia til industristadene i Hordaland og Sogn og Fjordane og bidra til verdiskaping for den lokale besøks- og reiselivsnæringa. 3.Fylkesdirektøren sine vurderingar Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros Prosjektet har høg prioritet hos fylkeskommunane og bispedøma i vestlandsregionen. Prosjektet har god framdrift. I 2014 tilsette Sogn og Fjordane fylkeskommune prosjektleiar i treårig stilling. Kystpilegrimsleia vart formelt lansert i 2014 med gjennomføring av seglas frå Stavanger til Trondheim med hurtigruteskipet M/S Nordstjernen og ei hovudmarkering på klosterøya Selja. Prosjektorganisasjonen vart formaliset gjennom ein forpliktande samarbeidsavtale. I 2014 starta også arbeidet med å få på plass kommunekontaktar som kan koordinere det vidare arbeidet med mobilisering og kartlegging på lokalt nivå. Dette arbeidet vil ha hovudprioritet også i I tillegg skal det arbeidast med utvikling av ein turplanleggjar for kystpilegrimsleia. Kongevegen over Filefjell Prosjektet har kome langt i arbeidet med forankring, organisering og finansiering, og kan vise til godt fungerande samarbeid på tvers av fylke-, kommune-, fag- og sektorgrenser. Prosjektet har også god framdrift i arbeidet med fysisk tilrettelegging, digital formidling og involvering av reiseog næringslivsaktørane. I 2014 er det gjennomført omfattande restaureringstiltak på eit lengre vegparti i Galdane og to historiske bruer er rekonstruert. Med midlar frå Innovasjon Norge er det etablert eit bedriftsnettverk med 17 bedrifter langs vegen, det er produsert 19 kulturminneskilt for oppsetting til våren og det vert arbeidd kontinuerleg med tekstar for innlegging i mobilapplikasjonen. Arbeidet skal halde fram på alle innsatsområda i Kommunale kulturminneplaner som verktøy i nærings og lokalsamfunnsutvikling. Prosjektet Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping er ei vidareføring av kommunane sitt kulturminneplanarbeid, der det no vert lagt vekt på å jobbe meir systematisk med koplingar mot lokalt næringsliv og næringsapparat. Fylkesdirektøren meiner det er positivt at arbeidet med Lokale kulturminneplanar vert sett i samanheng med nærings- og lokalsamfunnsutvikling. Prosjektet vil bli tverrfagleg organisert i fylkeskommunen, med deltaking frå både kultur-, plan og samfunn- og næringsavdelinga.

34 Side 4 av 4 Søknad frå Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune samarbeider tett med Hordaland fylkeskommune i prosjektet Reiseliv i industriens vogge. Fylkesdirektøren meiner prosjektsøknaden for 2015 på ein god måte oppfyller kriteriene som Riksantikvaren vektlegg som føresetnader for vidareføring. Økonomiske konsekvensar Prosjekt Kongevegen over Filefjell ligg inne i hovudutvalet sitt budsjett t.o.m (tidlegare avsetjingar gjennom fylkeskommunen sine såkalla «eigendelsmidlar til prosjekt med statleg finansiering som treng fylkeskommunal eigendel»). Prosjekt Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros har fått si fylkeskommunale finansiering for 2015 gjennom infrastrukturmidlar avsett til oppfølging av reiselivsplanen. Fylkeskommunal finansiering av prosjekt Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping vil bli henta frå restsum avsett til finansiering av prosjektsatsinga Lokale kulturminneplanar og frå midlar til lokalsamfunnsutvikling (LUK) som plan- og samfunnsavdelinga disponerer. Prosjekt «Reiseliv i industriens vogge» fekk i 2013 og 2014 si fylkeskommunale finansiering over eigendelsmidlar (HPN-sak 81/13 og FU-sak 54/14). Det vil bli lagt opp til tilsvarande finansiering for Konklusjon Fylkesdirektøren viser til dei aktuelle prosjekta, og til drøfting over, og rår til at prosjekta vert fremja for Riksantikvaren som tilrådd i framlegg til vedtak.

35 Søkad o støtte frå Riksatikvare til verdiskapigsprosjektet Kystpilegrisleia 5

36 Innhold 1.Omtale av prosjektet... 3 Prosjektnamn... 3 Prosjekteigarar... 3 Prosjekteigar sine kontaktpersonar:... 3 Prosjektleiar og rapporteringsansvarleg Prosjektleiar sin kontaktinfo Organisering og forankring... 3 Organisering... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Bispedøma... 4 Lag og Foreiningar... 4 Museer og kulturinstitusjonar... 4 Kommunar... 4 Destinasjonsselskap... 4 Forankring i kommunale og regionale utviklingsplaner og prosesser Mål, tiltak og aktiviteter i Hovudmål Organisasjonsutviklings mål... 5 Sosiale og kulturelle mål... 5 Økonomiske mål... 6 Mål for prosjektleveranse... 6 Miljømessige mål... 6 Delmål for prosjektet... 6 Tiltak og aktiviteter i Økonomi Verdiskaping... 8 Økonomisk verdiskaping... 8 Miljømessig verdiskaping... 8 Sosial og kulturell verdiskaping... 8 Omtale av dokumentasjon, evaluering og resultatmåling Kulturminne, kulturmiljø og landskap Læring... 9 Suksessfaktorar... 9

37 1.Omtale av prosjektet Prosjektnamn Prosjekt Kystpilegrimsleia (Rogaland Nidaros) Geografiske virkeområde: Kysten frå sør i Rogaland til Trondheim. Prosjekteigarar Formelle prosjekteigarar er fylkeskommunane; Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag. Prosjekteigar sine kontaktpersonar: Rogaland FK - Jan Auestad Jan.G.Auestad@rogfk.no Hordaland FK Tor Titlestad tor.andreas.titlestad@hfk.no Sogn og Fjordane FK Knut Åland Knut.Ivar.Aland@sfj.no Møre og Romsdal FK Bjørn Ringstad Bjorn.Ringstad@mrfylke.no Sør-Trønderlag FK- Knut Wik knut.wik@stfk.no Prosjekteigar Hovudprosjekt Fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Styringsgruppe 6-7 deltagara Fylkeskommunane ved politikarar Biskop Erling Pettersen Prosjekt ansvarlig Prosjektleiar Anette Prosjektgruppe Jan Geir Auestad, Margun Pettersen, Tor Titlestad, Ragna Sofie Grung Moe, Knut Åland, Bjørn Ringstad, John Erik Brakstad, Arbeidsgr uppe 2-3 deltakarar Delprosje kt- Prosjektleiar og rapporteringsansvarleg. Prosjektleiar har det koordinerande ansvaret for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Prosjektleiaren rapporterer til Styringsgruppa og har ansvaret for rapportering til Riksantikvaren. Prosjektleiar sin kontaktinfo Anette Christiansen, anette.hellsaa.christiansen@sfj.no tlf: Organisering og forankring Organisering «Prosjekt Kystpilegrimsleia» er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og ei arbeidsgruppe. Sjå organisasjonsmodell. Dei ulike aktørane har gjennom å underskrive samarbeidsavtalen forplikta seg til å la «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vere eit prioritert prosjekt og satsingsområde i sin organisasjon. For fylkeskommunane inneber dette forankring på politisk nivå. «Prosjekt Kystpilegrimsleia» er organisert med ei styringsgruppe på toppen. Denne er samansett av representantar frå prosjekteigarane og prosjektdeltakarane. Styringsgruppa konstituerar seg sjølv og vel leiar for gruppa, prosjektansvarleg. Under Styringsgruppa fins ei prosjektgruppe som vert leia av Prosjektleiaren. Gruppa er samansett av representantar for prosjekteigarane og ulike aktørar med interesser i «Prosjekt Kystpilegrimsleia. Arbeidsgruppa består av 2-3 representantar frå prosjektgruppa og er prosjektleiar sin næraste støtte og rådgjevarar. Prosjektleiaren er med i Arbeidsgruppa. Deltakarane i arbeidsgruppa kan variere etter kva kompetanse ein treng undervegs i prosjektet. Arbeidsgruppa vert valt av prosjektgruppa. Delprosjektgrupper har som føremål å løyse spesifikke mål innanfor prosjektet. Samarbeidspartnarar Prosjekt Kystpilegrimsleia har ein rekke samarbeidspartnarar for å sikre at verdigrunnlaget blir riktig balansert. Det er ei stor samling av

38 samarbeidspartnarar som må vere med på laget for at prosjektet skal lukkast med målet om å skape ei løype for bilfri reise langs kysten frå Rogaland til Nidaros. Bispedøma Stavanger Bispedømme, Bjørgvin Bispedømme, Møre Bispedømme, Nidaros Bispedømme Bispedøma har vore viktige prosjektpartnarar heilt frå starten av prosjektet. Dei er sentrale for å sikre kyrkja sitt eigarskap til Kystpilegrimeleia på regionalt og lokalt nivå,samt at deira verdigrunnlag og historie er reflektert i Kystpilegrimsleia som produkt. Lag og Foreiningar Kystledgruppa har sagt ja til å vere ein aktiv deltakar i prosjektet og har mange års erfaring med Kystled arbeidet i Oslofjorden, Sørlandet, Sørvestlandet og Sunnhordaland. Kystledgruppen består av: - Forbundet Kysten - Fyrhistorisk Foreining - Friluftrådenes Landsforening - Den Norske Turistforeining Museer og kulturinstitusjonar Arbeidet med å knyte musea og kulturinstitusjonane tett til prosjektet er så vidt starta, dette blir tydelegare når kommunane blir betre etablert i prosjektet (sjå neste punkt). Så langt er Sunnmørsmuseet og Romsdalsmuseet, Moster Amfi, Herøy Kystmuseum og Norsk Kvernsteinssenter med i arbeidet. Gjennom prosessen med kommunane er det forventa at også at Kystmuseet i Sogn og Fjordane, Gulen Fiskarbondemuseum, Lyngheisenteret på Lygra, Herdla museum, Museumssenteret i Hordaland, Bergens Sjøfartsmuseum, Bryggens museum, Langøy Kystkultursenter, Sunnhordaland museum, Ålesund museum, Norsk klippfiskmuseum, Visnes Gruvemuseum, Haugalandmuseene, Vikingarden, Karmøy Fiskerimuseum, Åkrehamn fiskemuseum, Bokn museum, Stavanger museum, Jernaldergården Stavanger, Kystkultursamlinga i Tananger, Jærmuseet, Grødalmuseet og Varden sjøredningsmuseum blir ein del av prosjektet. Kommunar Prosjektet er no i fasen med å forankre prosjektet på kommunenivå. I kvart fylke blir det arbeidd med fylkesvise eller etappevise (det der passer betre) arbeidsmøter for å setje kommunane i gong med det vidare arbeidet for kartlegging av attraksjonar, overnatting, løyper og stiar, kafear, restaurantar, matbutikkar, festivalar og hendingar. I skrivande stund har følgjande kommunar oppnemnt kontaktpersonar: Rogaland: Sokndal, Hå, Klepp, Randaberg, Stavanger, Utsira, Rennesøy, Karmøy. Hordaland: Fedje, Austerheim, Øygården, Lindås, Meland, Askøy, Bergen, Fjell, Sund, Austevoll, Fitjar, Stord, Bømlo Sveio Sogn og Fjordane: Gulen, Solund, Hyllestad, Fjaler, Flora, Bremanger, Selje, Vågsøy. Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag kjem med seinare på våren. Destinasjonsselskap Destinasjonsselskapa er viktige samarbeidspartnarar og vi arbeider for å ha god kommunikasjon med dei. Så langt er det oppretta kontakt for samarbeid med Fjordkysten, Destinasjon Stryn og Nordfjord, Region Stavanger og Destinasjon Ålesund. Dei resterande destinasjonsselskapa kjem inn i prosjektet i 2015 gjennom dei kommunale møta (Bergen reiselivslag, Trønderlag reiselivslag, Destinasjon Molde og Romsdal, Visit Norway).

39 Forankring i kommunale og regionale utviklingsplaner og prosesser Kystpilegrimsleia har arbeidet for god politisk forankring i dei involverte fylkeskommunane og bispedøma. Det er vedteke å prioritere Kystpilegrimsleia økonomisk og med menneskelege ressursar i Sogn og Fjordane FK, Hordaland FK og Rogaland FK. I Møre og Romsdal FK kjem saka opp etter denne søknaden er levert og i Sør-Trønderlag seinare på forsommaren. Tilsvarande har også Stavanger Bispedøme, Bjørgvin Bispedøme og Møre Bispedøme vedteke samarbeidsavtalen i bispedømeråda. På kommunealt nivå vil oppnemnte kommunerepresentantane blir involvert første kvartal Kommunane er gruppert etter dei naturlege etappane som kjem fram av geografien. Sør-Rogaland frå Sokndal til Boknafjorden. Nord- Rogaland til og med Bømlo kommune. Frå Austevoll kommune til Gulen Kommune i Sogn og Fjordane. Solund kommune til Vanylven kommune på Sunnmøre. I Møre og Romsdal blir etappene definert på møte den 6. februar. Truleg blir det Vanylven til Midtsund kommune og derifrå til Aure kommune. Inndelinga for Sør-Trønderlag blir gjort nærare forsommaren. I to tredjedelar av fylka er prosessen ferdig med oppnemning av kommunerepresentantar. Desse i lag med kyrkjeverjer, næringslivsrepresentantar og destinasjonsselskap blir invitert på arbeidsseminara i sitt område i første kvartal. Resultata av møta skal vere at dei får med seg ein tydeleg bestilling med ein tidsfrist om korleis dei kan arbeide med etablering av leia i sin kommune. 3. Mål, tiltak og aktiviteter i 2015 Kystpilegrimsleia skal stå fram som ein samanhengande reiserute der stoppestadene ligg som perler på ei snor, langs kysten frå Rogaland til Nidaros. Leia skal på sikt inngå i reiselivssatsinga for destinasjonsselskapa langs kysten. Den skal vere ein del av tilbodet til Nasjonalt Pilegrimssenter, som ein del av St. Olavsvegane til Trondheim og Europeiske Kulturvegar. Gjennom tilrettelegging og formidling skal leia bidra til økonomisk-, sosial-, kulturell- og miljøvenleg verdiskapning, miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse og tilrettelegging for bruk og vern av kulturarven. Det skal leggjast vekt på opplevingstilboda langs kysten i sakte-turisten sin ånd. Prosjektet skal løfte fram eigenarta ved kulturhistoria og kyrkjehistoria langs kysten langs. Det skal kunne inngå i ein nasjonal og internasjonal reiselivssatsing samstundes som vi får dokumentert, tilrettelagt, teke vare på og vedlikehalde ei kulturhistorisk reiserute av nasjonal verdi. Hovudmål 2015 Organisasjonsutviklings mål Alle fylka skal ha politisk forankra Kystpilegrimsleia ved avtale. Alle fylka skal ha gjennomført fylkesvise eller etappevise møter med sine kommune kontaktar, kyrkjeverjer, prostar og næringsliv (reiseliv). Inngå samarbeidsavtalar med kommunane som samarbeidspartnarar i prosjektet Sosiale og kulturelle mål Det skal vere god kjennskap til Kystpilegrimsleia i vestlandsfylka. Kystpilegrimsleia skal vere ei satsing som nyttar den lokale heimstadidentiteten. Kystpilegrimsleia skal vere eit naturleg knutepunkt for lokal kultur og næring. Kystpilegrimsleia skal styrke destinasjonsselskapa sitt samarbeid med reiselivsnæringa. Bidra til auka samarbeid mellom fylka. Auka medvit om samanhengen mellom pilegrimsleia, næringsutvikling, kulturvern, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Auka lokalt engasjement i forhold til kyrkjer, kulturminne og heilagstader.

40 Økonomiske mål Små og mellomstore bedrifter skal ha strategiske mål om at Kystpilegrimsleia skal vere ein del av deira satsing. Kystpilegrimsleia skal bidra til at arrangørar av pilegrimsaktivitetar (per januar 2015 er det kjennskap til 5 i motsetning til 2013 der det var 2 ) blir motivert til å velje dei kommunane som både vil og kan vere vertskap for pilegrimsaktivitetar. Opprette kontakt og formalisere samarbeid med alle destinasjonsselskapa og transportselskap som hurtigruta og snøggbåtane. Arbeide for å skipe eit forpliktande nettverk, «klynger» med potensielle pilegrimsaktørar langs kysten og auke gjensidig utveksling av informasjon og idear. Samarbeid med Innovasjon Norge. Over tid vil dette føre til fleire gjester på overnattingsstader og større omsetnad i butikkar osv. Mål for prosjektleveranse Utarbeide ein teknisk spesifikasjon for anbod og undersøke dette med QD-seksjonen hjå Riksantikvaren. Gjennomføre ein anbodsrunde og velje eit firma. I samarbeid med anbodsvinnar få arbeidd fram kriteria for kartlegging. Gje dette verktøyet til kommunane for at dei kan kartlegge lokalt. Få ein prototype på ein turplanlegger som har informasjon frå eit testområde (blir definert i løpet av våren). Dersom prototypen er velfungerande, må det vurderast kor mykje som kan finansierast av prosjektet og kor dei resterande midlane eventuelt kan hentast. Miljømessige mål Kystpilegrimsleia skal Fremje vandring og annen framkomst utan bil. Nytte oppdrifta med «Friluftslivets år» og bidra til å fremje dette. Fremje ansvarleg bruk av naturen langs kysten. Delmål for prosjektet Tiltak og aktiviteter i 2015 Etappevise arbeidsseminar i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med oppfølging. Spesifikasjon til app/nettside. Starte produksjon av app/nettside (dette vil krevje tett samarbeid med kommunane) Samarbeid med Sør-Hålogalands seglas frå Stavanger til Trondheim. Arbeide for å skape andre aktiviteter rundt sogespel og lokale hendingar i kommunane i samarbeid med Forbundet kysten, DNT og Friluftsrådene. Arbeid med produktutvikling med reiselivsbedrifter (pakketering) Greie ut vidare utvikling av app/nettside til hovudprosjekt. Deltaking i Delprosjekt «Tilgjenge» i regi av ERIH. Deltaking i Delprosjekt «Styringsverktøy for verdiskapingsprosjekt».

41 4. Økonomi Budsjett Finansiering 1000kr Merknader Riksantikvaren (post77) Riksantikvaren ( andre poster) Andre Statlige tilskot Fylkeskommune/Sametinget 943 Fordelt på 5 fylkeskommunar Kommune Private tilskot Overføring frå året før 497 SUM 2093 Utgiftsbudsjett fordelt på innsatsområder 1000kr Merknader Prosjektleiar inkl.sosiale kostander og reiseutgifter og 481 Prosjektadministrasjon 1130 kontordrift 419 Dokumentasjon og kartlegging 552 Prototype, omsetting, 4110 istandsetting og kartlegging 200 Kjøpte tenester kommunane 4112 Stadutvikling og planlegging 23 Drift nettside 4113 Næringsutvikling og rettleiing 168 Kostnader i samband med info/arb. møter med 75 kommunar 4113 Kompetansehevande tiltak Informasjon og Marknadsføring 20 Marknadsføring av aktiviteter som skjer i Ikkje fordelt 0 SUM 2093 Utgiftsbudsjett fordelt på delprosjekter tiltak mv. 1000kr Merknader Delprosjekt: Tilgjenge Delprosjekt: Styringsverktøy Verdiskaping Utvikling av brukarvennleg turplanlegger 16 totalt 5 dagars deltaking i delprosjekt inkl. reiseutgifter 16 totalt 5 dagars deltaking i delprosjekt inkl. reiseutgifter 500 Grensesnittet for alt som blir kartlagt i prosjektet SUM 532 Dei deltakande organisasjonane sine løns- og driftskostnadar vert ikkje dekka av prosjektet. Fylkeskommunane og bispedømma sin innsats i prosjektgruppa er estimert til 9,8% av eit årsverk på 1800 timar. Deira arbeidsinnsats er berekna til ein verdi på ,00 kr i 2015.

42 5. Verdiskaping Økonomisk verdiskaping Gjennom kopling av nye samarbeidspartnarar bidreg prosjektet til auka økonomisk verdiskaping. Dei mest konkrete døma er talet på pilegrimsturar som er planlagt av lokale aktørar i 2015 samanlikna med I 2014 var det i tillegg til seglasen med MS Nordstjernen, 2 vandringar på Jærkysten med små grupper. Per dags dato kjenner vi til 5 uavhengige pilegrimsturar for Om lag 120 fleire personar vil reise med gamle båtar for å oppleve kystkultur og kulturminne i 2015 enn året før. Talet kan bli høgare. Dette er viktig å merke seg, då prosjektet så langt ikkje har gjort anna enn å marknadsføre ein brei ide. Dette vitnar om det store potensialet for auke i tal reisande. Med fokus på blant anna mellomalderkyrkjer, St.Sunniva, Olavsarven langs kysten og kystkultur, ser vi fleire stader at folk så smått har starta å arbeide med korleis deira heimestadhistorie kan bli til eit opplevingsprodukt for ein turist. Eit døme er den plomberte «olavskjelda» i Korsund, Sogn og Fjordane. Her ynskjer grunneigaren å få ein lokal kunstnar til å designe ei flaske som kan seljast til tapping av vatnet og med dette skape ein oppleving av ein brønn som i dag ligg tildekt. Det auka fokuset på tematikken pilegrimsreiser har også ført til mobilisering innafor bispedøma. Bjørgvin bispedøme skal halde ei kyrkjeleg konferanse i 2015 på Selje for å nytte denne oppdrifta og støtte utviklinga. Selje kommune har og mobilisert og skal ha ein arbeidskonferanse i februar som har som mål å etablere ein driftsorganisasjon som skal jobbe med formidlingsaktiviteter knytt til Selje kloster. Dette er døme på aktivitetar som fører til auka omsetting for lokale næringsaktørar. Prosjektet som organisasjon har som mål å nytte lokale tilbydarar av varer og tenester så langt det let seg gjere. Døme på dette er val av hotell eller møtestad når prosjektet har møte. Miljømessig verdiskaping: Både kommunar, lag og foreiningar, musea, så vel som næringsbedrifter som vi er i kontakt med, ynskjer å vere aktive deltakarar i ei satsing som fremjar verdien av det naturlege miljøet. Prosjekt skal vere ein kanal for lokalbefolkninga til å sjølv å peike på det dei opplever som viktig å ta vare på og som dei opplever som viktige komponentar i deira heimstadidentitet (knytt til historie, friluftsliv, kystkultur m.m.). Sosial og kulturell verdiskaping: Den sosiale verdiskapinga har vore mest tydeleg til no i prosjektet og vi ser at ein stor del av verdien ligg her. I mange tilfelle ser vi at folk som bur på same plassen er opptekne av den same tematikken, men dei har kanskje aldri snakka saman om det tidlegare. Prosjektet samlar folk på tvers av tradisjonelle grenser. Prosjektet skal i 2015 arbeide med kommunane og kome ned på grasrotnivå. Det er eit mål at dette arbeidet skal føre til at folk får auka medvit om eigen kulturarv og dei verdiane dette har. Auka bruk av kulturminne. Integrering i kommunane sine kulturminneplanar. Integrering av eksisterande POI (points of interrest) frå kommunane der det fins. Integrering av API frå RA (askeladden, kulturminnesøk m.m.). Samarbeid med Kultur og naturreiser om god nytting av API. Auka fokus på kulturminne gjennom fremjing av aktivitetar. Arbeide med å knytte eksisterande stadbundne aktivitetar til friluft og vandring.

43 Omtale av dokumentasjon, evaluering og resultatmåling Prosjektet sin framgang blir målt ved: Prosjektleiaren sine vekerapportar. Her blir kvar veke omtalt med gjeremål, oppfølging og tidsfristar. Sentrale prosjektdokumentar ligg tilgjengeleg i ei dropboxmappe som alle i prosjektgruppa har tilgong til. Framdrifta i kvar av fylkeskommunane. Tilbakemelding og måling av Facebook-aktiviteter. 6. Kulturminne, kulturmiljø og landskap Kulturminne, kulturmiljø og landskap er kjernen i Kystpilegrimsleia. Gjennom arbeidet med å samle kysten under eit banner samlar vi fleire perspektiv og skaper samarbeid på tvers av gamle mønster. Gjennom dette samarbeidet får vi auka medvit om samanhengen mellom pilegrimsleia, næringsutvikling, kulturminne og kulturvern, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Arbeidet vi gjer i 2015 skal føre til auka lokalt engasjement i forhold til kyrkjer, kulturminne og heilagstader. Fleire besøkande til heilagstader og kulturminne langs kysten og auka turisme. Kystpilegrimsleia skal få ein naturleg plass i Den kulturelle skulesekken. Kystpilegrimsleia skal bli brukt i Kyrkja sitt program for trusopplæring. Kystpilegrimsleia skal nytte dei hendingane som allereie vert arrangert (sogespel osv.) til å stimulere til auka aktivitet rundt sjølve reisa til hendinga, i samarbeid med lag og foreiningar. Styrking av nasjonal, regional og lokal identitet og samhandling. 7. Læring Den viktigaste læringa i 2015 knyter seg til dei erfaringane vi gjer i arbeidet med å mobilisere kommunane, reiselivet og frivillige organisasjonar. Ved å kople samarbeidspartnarar på tvers av tidlegare grenser, oppstår det læring i alle deltakande organisasjonar. Suksessfaktorar Prosjekteigarane må ta ansvar for at dei stiller med ressurspersonar med riktig type kompetanse til prosjektgruppa. Dernest er det avgjerande at prosjekteigerane prioriterer nok ressursar i form av tid til prosjektet. I 2015 vil prosjekteigarane sine prosjektmedlemmer spele ei sentral rolle når kommunane skal inviterast inn i prosjektet. Framover vert det forventa at prosjekteigarane sine prosjektmedlemmer vil ha ein meir koordinerande rolle. Dette vil stille krav til både fleksibilitet og evne til å tenkje nytt. At kommunane kan og vil allokere kompetente personer til det vidare arbeidet med Kystpilegrimsleia skal ta prosjektet frå nedskrivne idear til meir operative formar. Frå prat om forankring skal ideane overførast til kommunar og kyrkjeverjer m.m. og dette vil krevje at prosjektleiinga må ha tydelege mål for kva vi ynskjer å skape i lag.

44 Søknad om støtte til verdiskapingsprosjekt ) Skildring av prosjektet Prosjektnamn : Kongevegen over Filefjell Geografisk virkeområde: Frå Lærdalsøyri i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke, via fjellovergangen Filefjell og ned til Vang sentrum i Vang kommune i Oppland fylke Prosjekteigar : Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang kommune Prosjektleiar : Jan Adriansen Rapporteringsansvarleg: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kontaktopplysningar : Jan Adriansen, prosjektleiar, tlf , e-post: jan.adriansen@vegvesen.no Eva Moberg, fylkeskonservator, tlf , e-post: eva.moberg@sfj.no Kongevegen over Filefjell ønskjer å formidle den nasjonalt viktige ferdslehistoria over Filefjell og å leggje til rette for ein 10 mil lang, samanhengande kulturhistorisk turveg mellom Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane og Vang i Oppland. Vern gjennom bruk, brei verdiskaping og vandreopplevingar for store og små er nøkkelord for prosjektet. 2) Organisering og forankring Kongevegen over Filefjell er organisert med ei styringsgruppe og ei samarbeidsgruppe. I styringsgruppa sit ein representant for kvar av prosjekteigarane samt Statens vegvesen. Samarbeidsgruppa er samansett av sentrale aktørar i prosjektet. Pr i dag er desse med i gruppa: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang kommune, Statens vegvesen, Musea i Sogn og Fjordane, Valdresmusea, Valdres Destinasjon/Valdres Natur- og Kulturpark og Bedriftsnettverk Kongevegen. Eigne undergrupper jobbar meir konkret med delprosjekt innafor skilting og formidling. Prosjektet har eit eige bedriftsnettverk, Bedriftsnettverk Kongevegen over Filefjell, med representantar for reise- og næringslivet både frå Lærdal og frå Vang. Pr i dag er 17 bedrifter medlemar i bedriftsnettverket, som er støtta av Innovasjon Norge. Prosjektet har også knytt til seg eksterne samarbeidspartar som Fortidsminneforeningen v/borgund Stavkyrkjesenter, NCE Tourism og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Kongevegen over Filefjell er forankra både politisk og økonomisk i fylkeskommunane og kommunane i prosjektet. I Oppland er prosjektet med i VINK-satsinga. Statens vegvesen kjem med vesentlege bidrag langs Kongevegen. Den delen av dette som fell inn under Nasjonal verneplan ønskjer SVV å styre internt utanom organiseringa til Kongevegen over

45 Filefjell, og då i eit prosjekt kalla NVP Filefjell. For å få eit best mogleg samkjøring i heilskapen arbeider prosjektleiar 50 % med Kongevegen over Filefjell og 50 % med NVP Filefjell. 3) Mål, tiltak og aktiviteter i 2015 Hovudaktivitetane i 2014 omfatta både fysiske tilretteleggingstiltak og infrastrukturbygging. Dei største fysiske grepa vart gjort i Galdane kor store utraste vegmurar vart attreist, men mange andre stader vart det lagt ned mykje arbeid. Etablering og arbeid med Bedriftsnettverk og digital formidling kan nemnast som andre ting i Dette arbeidet held fram i Blant mange delprosjekt langs strekninga i 2015 nemnast: Fysisk restaurering av Kongevegen: Arbeidet vidareførast langs store deler av Kongevegen over Filefjell. Særleg mykje vil bli gjort i Galdane. Planen er å også ha eit større tiltak i Kvamskleiva. Skilt, benkar og bord vert sett opp fleire stader. Vi planlegg å starte arbeidet med nye skilt som skal settast opp i Datainnsamling, tekstskriving og liknande. Ein 2 kilometer lang turveg ved Honingane Rundt vert ferdigstilt. Tilrettelagd for funksjonshemma. Rekonstruksjon av historiske bruer: Eit spannande delprosjekt er å byggje opp att bruer etter den detaljerte oppskrifta i veginstruksen til Generalvegmeister Hammer i Det er truleg om lag 200 år sidan sist ein bygde slike bruer i Noreg. To er no ferdige, og ei ny vert sett opp over Soknefossen i Galdane. Det vert den største så langt. Dugnad: Kongevegen over Filefjell vil også i år arrangere dugnadar på Kongevegen. Ein dugnad er planlagd i juni, ein i august. Arrangement: Det skal arrangerast eit Veghistorisk Tørrmuringskurs 1-5/6, og prosjektet er spurd om å vere med på andre arrangement som til dømes Fortidsminnesforeningen sitt årsmøte i mai. Dei legg turen til Kongevegen. Fleire andre arrangement er under planlegging, men ikkje i boks eller tidfesta enno. Digital formidling: Nettsider og mobilapplikasjon skal vidareutviklast. Bedriftsnettverket Kongevegen over Filefjell er i forprosjektfasen og går etter planen over i eit hovudprosjekt før sommaren. Det vert laga reiselivsprodukt allereie i år. 4) Økonomi Kongevegen over Filefjell er bygd opp av særs mange delprosjekt. I skjemaet til RA under vert dei presentert i eit samla budsjett. Det skjer stadig endringar i budsjettet, så tala er ikkje endelege. Prosjektet har stor grad av eigeninnsats frå både samarbeidspartane, næringslivet og frå lokale aktørar langs vegen. Kommunane brukar til dømes mykje eigne midlar på vegetasjonsfjerning og anna tilrettelegging langs vegen. Dette er rekna inn i budsjettet. NVP Filefjell er ein stor og viktig del av det heilskaplege prosjektet, men vert styrt frå SVV og er ikkje med i verdiskapingsbudsjettet. Det kan likevel nemnast at ein i denne delen budsjetterer med kring 7 millionar kroner til restaurering av Kongevegen i 2015.

46 5) Verdiskaping Prosjektet har til no vore inne i ein etableringsfase. Dei store verdiskapingseffektane vil først vise seg om nokre år. Det er forventa å sjå ei auke både i overnattingsdøgn, matservering og liknande kommande sesongen. Den største verdiskapinga i 2015 ligg på ikkje-økonomiske faktorar som fysisk tilrettelegging og restaurering av kulturminne, betre folkehelse, auka kunnskap om verdien av kulturminna og stolthet for lokalbefolkninga. Det er oppretta eit bedriftsnettverk der 17 bedrifter pr i dag har forplikta seg til å arbeide aktivt for Kongevegen over Filefjell. Dei har no laga ein prosjektplan som dei vil følgje. Alt i år kjem dei til å ha klare dei første reiselivsprodukta langs Kongevegen. Dei skal måle «no»-tilstanden på sentrale måltal og ta desse opp att årleg for å sjå den bedriftsøkonomiske effekten av prosjektet. For dei ikkje-økonomiske verdiane vil ein gjennomgang av måloppnåing i høve tiltaksplanen dokumentere verdiskapinga. Kongevegen over Filefjell er for 2014 tildelt den prestisjetunge heidersprisen Vakre Vegers Pris for arbeidet som er gjort så langt! Verdiskapingseffekten av dette vil truleg verte stor. 6) Kulturminne, kulturmiljø og landskap Hovudmålet med Kongevegen over Filefjell er å finne ein god sameksistens mellom kulturminnevern, kulturlandskapsskjøtsel og næringsliv. Berekraft og kvalitet og balansegangen mellom bruk og vern er viktige element her. Det vert jobba for å få i hamn skjøtsels avtaler for framtidig vedlikehald av dei tilrettelagde kulturminna og kulturmiljøa. Som grunnlag for dette vil det i 2015 bli utarbeidd skjøtselsplanar for heile strekninga. 7) Læring Ein av dei viktigaste suksessfaktorane for framtidig verdiskaping i Kongevegen over Filefjell er å få til ei god lokal forankring. Her er bedriftsnettverket sentralt, men også det å klare å synleggjere at tiltaka som vert gjort, kjem lokalsamfunnet til gode. Det å legge til rette for varige inntekter i kjølvatnet av prosjektet, er ein av nøklane til dette. Arbeidet med Kongevegen vil gje nyttig kunnskap om historisk vegmuring.

47 Finansiering Riksantikvaren (post 77) Riksantikvaren (andre poster) Andre statlige tilskudd Fylkeskommune/Sametinget Kommune Private tilskudd Overføring fra året før SUM BUDSJETT (hovedprosjektet) kr Merknader 580 Omsøkt SVV: 100 innvilga, 850 munnleg/omsøkt, IN: innvilga, 70 omsøkt Oppland 395 Anteke, Lærdal 280, Vang S.bankstift (tildelt), 335 Kulturminnefondet (omsøkt), Ein del er påbyrja/ferdig, men ikkje betalt Utgiftsbudsjett fordelt på innsatsområder Prosjektadministrasjon Dokumentasjon, kartlegging Istandsetting/tilrettelegging ny Formidling.. Stedsutvikling og planlegging.. Næringsutvikling og veiledning Kompetansehevende tiltak Informasjon og markedsføring Ikke fordelt SUM Utgiftsbudsjett fordelt på delprosjekter, tiltak mv kr Merknader 700 Prosjektleiar i 50% stilling + andre 500 Veghistorisk stoff Vegetasjonsfjerning, tørrmuring, rasteplassar mm 600 Nye foto, skiltarbeid, brosjyre IN (omsøkt), 300 matchemidlar 100 PR/Marknadsføring kr Merknader SUM -

48 Søknad om midlar til prosjektet «Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping» 1. Skildring av prosjektet - Namn på prosjektet: Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping. - Geografiske virkeområde. 5-6 utvalde kommunar i Sogn og Fjordane - Prosjekteigar, prosjektleiar og rapporteringsansvarleg: Sogn og Fjordane fylkeskommune er prosjekteigar. Det vil bli utlyst stilling som prosjektleiar straks det er avklara at prosjektet kjem i gong. Kulturavdelinga ved Lars Grøteide er kontaktperson og rapporteringsansvarleg - Kontaktopplysningar. Lars Grøteide. Lars.groteide@sfj.no. Mobil: Organisering og forankring - Organisering. Prosjektet vil bli tverrfagleg organisert i fylkeskommunen. Frå hausten av vil kultur og næring vere organisert under same politiske utval. Dette utvalet vil bli styringsgruppa for prosjektet. Det vil bli sett ned ei arbeidsgruppe for prosjektet som vil bestå av ein person frå kvar av avdelingane plan, næring og kultur. - Samarbeidspartnarar. Før det vert teke endeleg avgjerd om val av kommunar som kan delta i prosjektet, vil det gå ut invitasjon til alle kommunane i fylket, slik at dei får høve til å seie noko om relevansen for dei å kunne delta. Det vert lagt til grunn eit sett med kriterier for å kunne delta, mellom anna at kulturminneplanarbeidet er kome godt i gong og at kommunen ser klare koplingar til idear og initiativ til utviklingsprosjekt. Det vil bli gjort eit utval på 5-6 kommunar. Desse vil vere primære samarbeidspartnarar. Andre aktuelle samarbeidspartnarar er: lokale næringsapparat i dei aktuelle kommunane, museum, frivillig sektor, skuleverk, institusjonar osv. Dette vil bli nærare drøfta med dei utvalde kommunane. - Forankring i kommunale og regionale utviklingsplaner og prosessar. Det omsøkte prosjektet byggjer på prosjektet Lokale kulturminneplanar som Sogn og Fjordane fylkeskommune starta opp i Målet med prosjektet er å styrke lokal kulturminneforvaltning og gjere kommunane meir aktive i å leggje til rette for vern, formidling og bruk av kulturminne. Erfaringane viser at det lokale arbeidet med kulturminneplan bidreg til eit sterkare lokalt medvit om kulturminna som ressurs i verdiskaping, men at det bør jobbast betre og meir systematisk med å involvere lokalt næringsliv og næringsapparat i prosessen. Målsettingane er forankra i fylkeskommunen si satsing på lokalsamfunnsutvikling i kommunane og i fylkeskommunen sin nyleg vedtekne kulturstrategi. 3. Mål, tiltak og aktiviteter i 2015 Hovudmål. Sogn og Fjordane fylkeskommune inviterer Riksantikvaren med på ei 2 årig satsing på å bruke i kulturminneplanar som grunnlag for verdiskaping. I prosjektet vi utvikle gode metodar for korleis forvaltning og utviklingsaktørar kan bruke den lokale kulturminneplanen for å samordne målsettingar og forankre felles mål for bruk av kulturminna som ressurs i lokal verdiskaping. På denne måten vil kulturminneplanen gje grunnlag for lokale utviklingsprosjekt, både reine næringstiltak, så vel som tiltak som ligg i skjeringsfeltet mellom kulturopplevingar, næring og stadutvikling.

49 Delmål: Tettare kopling mellom lokale kulturminneplanar og næringsplanar/lokalt næringsapparat Kartleggje prosessar som koplar kulturminneplan og utvikling av idear/tiltak som fører til verdiskaping Utvikling av konkrete verdiskapingsprosjekt Utvikle tettare kopling til frivillig sektor og skuleverk i verdiskapingsarbeid Større fokus på kulturminne som ressurs i stadutvikling i kulturminneplanane Kort omtale av tiltak og aktiviteter i I mars sender vi ut invitasjon til alle kommunar om å delta. Dei 5-6 kommunar som i størst mogleg grad vil kunne bidra til å nå prosjektet si hovudmålsetting, vert inviterte inn i prosjektet i løpet av våren Tilsette prosjektleiar som startar opp arbeidet august Setje ned ei arbeidsgruppe som legg nærare rammer for arbeidet: framdriftsplan, arbeidsplan fordeling av ressursar. Den lokale organiseringa i kommunane er avklara i løpet av hausten Økonomi Budsjett Finansiering 1000kr Merknader Riksantikvaren (post77) Riksantikvaren ( andre poster) Andre Statlige tilskudd Fylkeskommune/Sametinget Kommune Private tilskudd Overføring frå året før SUM 500 Utgiftsbudsjett fordelt på innsatområder 1000kr Merknader 418 Prosjektadministrasjon Dokumentasjon og kartlegging 4110 istandsetting og kartlegging 4112 Stedsutvikling og planlegging 4113 Næringsutvikling og veilledning 4114 Kompetansehevende tiltak Informasjon og Markedsføring Ikke fordelt 50 SUM 500 Utgiftsbudsjett fordelt på delprosjekter tilta1000kr Delprosjekt: Tilgjenge Delprosjekt: Styringsvertøy Verdiskaping Utvikling av brukervennlig turplanlegger Merknader SUM 0

50 Merknad: Prosjektet er 2 årig og startar opp 1. august Det vil seie at prosjektet vil strekkje seg over 3 budsjettår; siste halvdel 2015, heile 2016 og første halvdel I denne søknaden søkjer vi om midlar til drift av prosjektet i eit halvt år og kjem attende med søknad for 2016 i neste runde. 5. Verdiskaping - Mål om verdiskapingseffekter (økonomiske, miljømessige, sosiale, kulturelle). Prosjektet synleggjer korleis kommunane kan bli betre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre verdiskapingsprosjekt med utgangpunkt i lokale kulturminneressursar Tettare samarbeid mellom dei som arbeider med kulturminne og næringsaktørar fører til at fleire idear rundt bruk av lokale kulturminne til verdiskaping, vert skapte og kartlagde Kulturminneplanen er eit aktivt styringsverktøy som legg til rette for at fleire av ideane vert realiserte, og lokalsamfunna får ei sterkare oppleving av kulturminna som ressurs Kommunane får ei meir heilskapleg forvaltning og styring av kulturminneressursane Næringsliv og næringslivsapparat opplever det som relevant å vere med å leggje premissar for kulturminneplanane Politiske og administrative organ med ansvar for den lokale kulturminneforvaltninga har ei betre forståing for korleis kulturminna kan vere ein ressurs til verdiskaping i vid samanheng. - Skildring av opplegg for dokumentasjon, evaluering og resultatmåling. I prosjektet vil det bli prioritert å samarbeide med dei andre verdiskapingsprosjekta i Hordaland og Sogn og Fjordane for å utvikle eit styringsverktøy for måling av brei verdiskaping. Det vil seie dokumentasjon, evaluering og resultatmåling. Det er definert eit forprosjekt i samarbeid med Telemarksforskning. Viser til nærare skildring i prosjektsøknad frå ERIH- reiseliv i industriens vogge. 6. Kulturminne, kulturmiljø og landskap Dette prosjektet skil seg ut frå andre verdiskapingsprosjekt då det ikkje knyter seg til gitte kulturminne/kulturminnekategoriar. Kva for kulturminne som blir omfatta av dette prosjektet vil vere styrt av kva for kommunar som vert med i prosjektet. Prosjektet er i hovudsak retta mot forvaltningsprosessane lokalt og målet er at prosjektet på generelt grunnlag vil bidra til ei betre kulturminneforvaltning, betre formidling og eit styrka vern. 7. Læring Suksessfaktorar: Utfordringar: Sogn og Fjordane er tidleg ute i si satsing på kulturminneplanar og har samstundes mykje erfaring med verdiskapingsprosjekt. Tett samarbeid mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå er ein premiss i prosjektet Grunnleggande positiv vilje lokalt til å bruke kulturminna som grunnlag for verdiskaping Det er allereie etablert ei tverrfagleg samarbeid på regionalt nivå. Få til effektivt og aktivt samarbeid mellom lokal kulturminneforvaltning, næringsaktørar og arealeplanlegging

51 Økonomi: Sogn og Fjordane har ei generell utfordring med lite tilgang på risikovillig kapital. Noko som også vil leggje premissar for realisering av verdiskapingsprosjekt. Kva er læringspotensialet? Prosjektet vil ha stor overføringsverdi; mellom kommunar, men også regionalt og nasjonalt. Erfaringsutveksling og formidling av resultat vil vere ein viktig del av prosjektet. Det vil difor bli arrangert seminar og samlingar undervegs. Det vil vere eit læringspotensiale i at dei som representerer ulike fagfelt/sektorar ser verdi og nytte i å arbeide tverrfagleg.

52 SAKSBEHANDLER Stene Torkild Berg VÅR REF. 13/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS Fylkeskommuner og Sametinget Verdiskaping på kulturminneområdet - prosjektsøknader 2015 Riksantikvaren vil også i 2015 støtte et utvalg verdiskapingsprosjekter over statsbudsjettet kapittel 1429 post 77. Med forbehold om Stortingets endelige saldering av budsjettet, videreføres post 77 på omtrent samme nivå som i I følge budsjettproposisjonen skal det legges vekt på prosjekt og satsinger som - Integrerer kulturminnefeltet i lokal og regional utvikling - Gir en koordinert og langsiktig forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer - Ser kulturarv og naturarv i sammenheng - Skaper samhandling mellom aktører og virkemidler - Involverer eiere, bedrifter, frivillige, myndigheter og institusjoner. Fylkeskommunene og kommunene skal være aktive deltagere. Pilegrimsleden og Kultur- og naturreise skal prioriteres. Riksantikvaren inviterer Sametinget og fylkeskommunene til å sende inn prosjektsøknader innen 1. februar 2015 Følgende forutsetninger og prioriteringer gjelder: - Eksisterende prosjekter som har mottatt tilskudd fra Riksantikvaren, vil bli prioritert såfremt de tilfredsstiller forventningene til prosjektframdrift og resultater, og hvor det etter en helhetlig vurdering er ønskelig med videreføring. - I den grad tilgjengelige midler tillater det, vil nye prosjekter som angår viktige satsingsområder i kulturminneforvaltningen og som har stort verdiskapingspotensial, bli vurdert. - Prosjektene må ha etterprøvbare mål om verdiskaping (økonomiske og ikkeøkonomiske effekter) og ha definerte opplegg for måling og evaluering. - Prosjektene skal være finansielle spleiselag med bidrag fra flere aktører, private og offentlige. Forutsetning for støtte fra post 77 er at tilskuddet fra fylkeskommunen eller Sametinget er minst like stort. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 2560 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

53 2 Av søknadene skal det framgå på hvilken måte prosjektet inngår i langsiktige strategier både for kulturminnearbeidet og for lokal/regional utvikling. Riksantikvaren legger vekt på at prosjektene er forankret i kommune og fylkeskommune, gjerne i form av politiske vedtak. Vi ber om at søknadene utformes i samsvar med vedlagte disposisjon og budsjettoppsett. I tillegg kommer eventuelle andre beskrivelser og dokumenter som dere velger å sende med. Vi har forståelse for at det ved oversendelsen tas forbehold om politisk behandling. Søknader som ikke er vurdert av Sametinget eller fylkeskommunene, vil ikke bli behandlet av Riksantikvaren. Tilskudd fra post 77 vil bli utbetalt til fylkeskommunen eller Sametinget. Etter avtale kan tilskuddet utbetales direkte til tilskuddsmottaker hvis det er mest hensiktsmessig. Riksantikvaren vil svare på søknadene innen 28. februar Vennlig hilsen Marit Huuse e.f. avdelingsdirektør Jostein Løvdal Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Vedlegg: 1. Disposisjon for søknad 2. Notat om verdiskapingsbegrepet Kopi til: Kulturminnefondet, Postboks 253 Røros, 7361 Røros/ Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, P.B Dep, 0030 OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 2560 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

54 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 5517/15 Sak: 4/15 Tittel: Verdiskaping på kulturminneområdet - prosjektsøknader 2015 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune fremjar følgjande søknader til Riksantikvarens sitt verdiskapingsprogram på kulturminneområdet: 1. Kystpilegrimsleia Rogaland-Nidaros 2. Kongevegen over Filefjell 3. Kulturminneplanar som verktøy for lokal verdiskaping 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune stiller seg bak Hordaland fylkeskommune sin søknad for prosjektet Reiseliv i industriens vogge.

55 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Sigrun Espe, Kulturavdelinga Sak nr.: 14/ Ungdomsblogg - mine meiningar på mitt språk Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Prosjektet "Mine meiningar på mitt språk" - eit bloggprosjekt for ungdom vert gjennomført i 2015 som skissert i saka. 2. Prosjektet vert gjennomført i samarbeid med Ungdomspolitisk utval i Sogn og Fjordane (UPU). 3. Prosjektet får ei løyving på 0,100 mill. kr. Budsjettet på teneste 7900 Andre kulturaktivitetar vert auka tilsvarande. 4. Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfond. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Sogn og Fjordane fylkeskommune vart i 2012 kåra til årets nynorskkommune og fekk ein pris på kr Pengane vart sette på fond, og fylkesordføraren som tok imot utmerkinga på vegner av fylkeskommunen, har ytra ønskje om at hovudutval for kultur bestemmer bruken av pengane. I prinsippet er det fylkestinget som kan disponere fondsmidlar som det ikkje er knytt særlege vilkår til. Fylkesrådmannen har ut frå ei samla vurdering knytt til bakgrunnen for prispengane, beløpsstorleik og føremål komme til at hovudutvalet bør kunne disponere midlane, og at 0,100 mill kroner vert overført frå disposisjonsfond til teneste 7900 Andre kulturaktivitetar. Ut frå desse overordna vurderingane foreslår fylkesdirektøren å nytte midlane på eit konkret prosjekt retta mot ungdom, og der det å fremje nynorsk som eit språk for alle samfunnsområde er sentralt. Fylkesdirektøren har ut frå dette utarbeidd ei enkel skisse for eit bloggprosjekt der ei kurshelg for om lag ti engasjerte ungdomar med påfølgjande oppfølging og formidlingsverksemd er hovudinnhaldet. Blogg er ein populær plattform, og mange bloggarar når eit stort publikum. Det er mange flotte nynorskbloggar, men det kunne vore mange fleire. Mange vel å endre målform frå nynorsk til bokmål når dei bloggar. Kva kan gjerast for å inspirere fleire unge bloggarar frå Sogn og Fjordane til å skrive på nynorsk? Dei mest populære bloggane blant ungdom er ofte personlege og handlar gjerne om mote, trening, helse, sminke, musikk, interiørdesign, mat og kvardagsliv. Det vert ofte sagt at forfattaren må skrive personleg og gje av seg sjølv for at ein blogg skal fungere. For unge i Sogn og Fjordane er stort sett bokmål eit andrespråk, og ikkje nødvendigvis den beste målforma når ein skal skrive personleg og engasjerande.

56 Side 2 av 3 2. Prosjektplan Utlysing: Prosjektet vert lyst ut som eit tilbod til ungdom mellom 15 og 27 som bur i Sogn og Fjordane. Bloggerfaring er ikkje eit krav, men skriveprøve må vere ein del av søknaden. Dei som vil delta må sende inn ein søknad som blant anna skal innehalde eit kort blogginnlegg. Kriterier for å delta: UPU vel ut om lag 10 deltakarar på bakgrunn av eit sett kriterier bestemt av fylkesdirektøren i samråd med UPU. Kriteriene skal blant anna sikre bredde i utvalet. I tillegg til krava om at søkarane må vere innanfor aldersgruppa år og ha adresse i Sogn og Fjordane, kan kriteria vere med å sikre ei så jamn fordeling som mogeleg i høve alder, kjønn, etnisitet, interesser og geografisk tilhøyr. Det er viktig at dei som vel ut kven som skal delta også vurderer språket og formidlingsevna til kvar søkar. Kurshelg: Deltakarane skal vere med på ei kurshelg. Vi legg opp til sosialt, kulturelt og fagleg innhald, og ønskjer å dele inn gruppa etter interesseområde og alder slik at det vert så relevant som mogeleg. Kurshelga skal innehalde: Relevante kurs/opplæring i til dømes skriving, språkbruk, retorikk, digital marknadsføring, foto, opphavsrett og lisens. Inspirasjonssamlingar innanfor utvalde tema som til dømes friluftsliv, musikk, politikk, teater eller mat og ernæring. Innlegg frå ein nasjonalt kjend nynorskbloggar Blogginnlegg: I tillegg til kurshelg skal alle deltakarane skrive og publisere tre blogginnlegg. Innlegga skal publiserast på fylkeskommunen si heimeside og skal delast og vidareformidlast gjennom deltakarane sine eigne kanalar. Deltakarane vel sjølv tema for blogginnlegga, men vi må fastsette nokre minimumskrav som til dømes at innlegga må: - omhandle eit tema som er relevant for ungdom i Sogn og Fjordane - skrivast på nynorsk - innehalde minst 200 ord - ikkje vere støytande Stipend og blest: Kvar deltakarar vil få eit bloggstipend etter at dei avtalte blogginnlegga har vorte publisert og prosjektet er over. Ungdomsbloggarane vil også kunne nytte prosjektet for å få blest og merksemd rundt sine bloggar. Vi vil nytte fylkeskommunen sine kanalar samt lokal og regional presse for å gjere prosjektet og ungdomsbloggarane kjende i fylket. Kostnad/finansiering: Kostnadane til prosjektet vil vere kurshelg (opphald, fagleg innlegg, m.m.) og premiering/ stipend til dei 10 deltakarane. Finansieringa skal skje innan dei avsette midlane frå KRD på kroner. Vi reknar ikkje med kostnadar til annonsering då dette vil skje ved hjelp av medieomtale og gjennom digitale kanalar som bloggar og sosiale medium. Budsjett: Opphaldsutgifter for deltakarar på kurshelg Reise, opphald og honorar for innleiarar og kursleiarar Stipend SUM Samarbeid Framtida.no, Noregs Mållag og Norsk målungdom har i 2014 ein konkurranse der dei kårar årets nynorske blogg. Ein ny blogg vert nominert kvar veke fram til nyttår og vinnaren som vert

57 Side 3 av 3 plukka ut av desse får kroner. Vi har som mål å samarbeida med desse organisasjonane om prosjektet, både for å dra nytte av deira erfaringar frå arbeidet med nynorskbloggar, for å vidareføre deira satsing og for å dra nytte av deira nettverk og kanalar for å skape merksemd om saka. 4. Konklusjon Det er ei utfordring at unge nynorskbrukarar flyktar frå språket sitt når dei bloggar. Det å jobbe med haldningar til nynorsk både blant unge nynorskbrukarar og bokmålsbrukarar er viktig. Dette er eit tiltak som også oppfyller kulturstrategien sitt perspektiv om nynorsk skriftspråk som eit fullgodt bruksspråk på alle samfunnsområde.

58 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 5518/15 Sak: 5/15 Tittel: Ungdomsblogg - mine meiningar på mitt språk Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Prosjektet "Mine meiningar på mitt språk" - eit bloggprosjekt for ungdom vert gjennomført i 2015 som skissert i saka. 2. Prosjektet vert gjennomført i samarbeid med Ungdomspolitisk utval i Sogn og Fjordane (UPU). 3. Prosjektet får ei løyving på 0,100 mill. kr. Budsjettet på teneste 7900 Andre kulturaktivitetar vert auka tilsvarande. 4. Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfond.

59 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Atle Skrede, Kulturavdelinga Sak nr.: 15/746-1 Harpefosse Skisenter, Eid - tilleggsløyving anl.nr Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Hovudutval for kultur godkjenner ny totalkostnad og tilskotssum for anleggsnummer «Drenering og barking og forlenging turveg/lysløype» slik: Godkjend totalkostnad: kr Godkjend søknadssum: kr På bakgrunn av ny godkjend totalkostnad og søknadssum, vert tilskotet auka opp med kr Auka tilskot vert dekka av avsette rentemidlar frå budsjettpost Vedlegg: Søknad frå Harpefossen Skisenter, Eid om tilleggsløyving SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Harpefossen Skisenter AS søkte om tilleggsløyving til anleggsummer «Drenering og barking og forlenging turveg/lysløype» i september Bakgrunnen er ein søknad om spelemidlar frå Prosjektet har fått endra totalkostnad, søknadssum og finansiering i fornyinga av søknaden i Opphavleg hadde Harpefossen Skisenter AS planar om å fremje utvidinga av prosjektet som ein eigen søknad, men dette vart endra sidan utvidinga var ei naturleg forlenging av det eksisterande anlegget. Desse endringane vart ikkje vurdert i fylkeskommunen si handsaming av søknaden i 2012, og det vart løyvd midlar etter dei godkjende summane frå Det har vore dialog mellom Harpefossen Skisenter AS og fylkesdirektøren om dette anlegget i etterkant av handsaminga av søknaden i Harpefossen vart av fylkesdirektøren orientert om at anlegget kunne få inntil kr i ekstratilskot jamfør dei endra kostandene i prosjektet. 2. Vurderingar og konsekvensar Anlegget det vert søkt om tilleggsløyving til no, er definert som eit friluftslivanlegg. Friluftslivanlegg skal etter «Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» ha tilskot på 50% av godkjend kostnad, og tildeling første år søknaden er godkjend jf. føringar i regional plan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Søknaden for anleggseining vart godkjend sist i 2012, men med ein for låg godkjend totalkostand og for låg godkjend søknadssum i høve til endringane i søknaden.

60 Side 2 av 2 Harpefossen skisenter AS søkjer på bakgrunn av dette om eit ytterlegare tilskot på kr Dette er eit tilskot på 1/3 av totalkostnaden i prosjektet. Ettersom dette er eit friluftslivsanlegg har søkjar rett på 50% av godkjend totalkostnad i tilskot, og fylkesdirektøren legg dette til grunn i si handsaming av søknaden. Etter fornyinga av søknaden er den rette totalkostnaden kr , noko som gjev ein godkjend søknadssum på kr Anlegget har allereie fått ei løyving på kr i 2012, og har fått utbetalt kr av desse midlane. Det står difor att inntil kr som kan løyvast til anlegget. Arbeidet med anlegget er ferdigstilt, og søkjar planlegg å ferdigstille rekneskap og revisjon vinteren Rekneskapen vil vise den endelege totalkostnaden og endeleg tilskotssum vil etter vanleg praksis bli justert dersom totalkostnaden skulle verte lågare enn den godkjende totalkostnaden i søknaden. Tilgjengelege midlar til løyving Rentemidlar skal i all hovudsak nyttast til klagesaker og deretter til anlegget som søkjer ekstraløyving. Hovudutval for kultur har behandla tre klagesaker hausten Ei av desse klagesakene fekk medhald, og to vart sende vidare til Kulturdepartementet som klageinstans. Desse to klagarane fekk ikkje medhald i sine klager. Tida er difor no inne for at vi kan vurdere søknaden om tilleggsløyving. Ved årsskiftet 2014/2015 vert rentemidlane for 2014 tilgjengelege. I føresegnene for spelemiddelordninga punkt heiter det «Opptente renter og inndregne midlar i 2014 skal primært fordelast i 2015». Etter klagebehandling hausten 2014 står det att kr ,26 i rentemidlar. Fylkesdirektøren tilrår at kr av desse vert løyvd til dette anlegget. Fylkesdirektøren gjer merksam på at vi i desember 2014 fekk inn ein annan søknad om tilleggsløyving. Dette gjeld heis i Sunnfjord Skisenter. Denne søknaden vert ein del av sakshandsaminga ved den ordinære tildelinga av spelemidlar 2.juni Konklusjon Fylkesdirektøren rår til at søknaden om tilleggsløyving frå Harpefossen Skisenter AS vert imøtekommen med kr Skulle godkjent rekneskap vise at totalkostnaden vert mindre enn budsjettert, vil utbetalt tilskotssum etter vanleg praksis bli justert ned.

61 !!" #$%"!& '(" "(" )*$% +'(#$%' '!,' ' (( (((!&( '$ $ "!& ( ("#**$% *$%(! -" ' ' ( ( ( ))#)! ' $ ( ("*$% ''! -" $ $ "(("(" '! " '( '$ ( (" $(' (!..(+ /01' 2!" "##

62 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 15/746-2 Internt l.nr. 5519/15 Sak: 6/15 Tittel: Harpefossen Skisenter, Eid - tilleggsløyving anl.nr Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Hovudutval for kultur godkjenner ny totalkostnad og tilskotssum for anleggsnummer «Drenering og barking og forlenging turveg/lysløype» slik: Godkjend totalkostnad: kr Godkjend søknadssum: kr På bakgrunn av ny godkjend totalkostnad og søknadssum, vert tilskotet auka opp med kr Auka tilskot vert dekka av avsette rentemidlar frå budsjettpost

63 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Eva Moberg, Kulturavdelinga Sak nr.: 14/ Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2015 Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gje slik tilråding: Hovudutvalet for kultur rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2015 til vitande. Vedlegg: Brev frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Vedlagd følgjer årleg prioriteringsbrev frå Riksantikvaren. I brevet gjer Riksantikvaren greie for nasjonale mål og prioriteringar for kulturminneforvaltninga slik desse er omtalt i statsbudsjettet for I tillegg gjer brevet greie for forventningar til korleis fylkeskommunane gjennom sitt faglege kulturminnearbeid kan bidra til å nå dei nasjonale måla. Fylkeskommunen har sidan 1990 hatt eit statleg delegert mynde i saker som gjeld automatisk freda kulturminne og freda bygg i privat eige. I 2013 vart dette ansvaret utvida til også å gjelde omgjevnadane til dei «listeførte» kyrkjene. I vedlagte brev varslar Riksantikvaren at dei i løpet av 2015 ynskjer å delegere nye oppgåver til fylkeskommunane innan forvaltninga av omgjevnadane til profane mellomalderbygningar og freda statleg eigedom, forvaltning av verna fartøy, samt utvida fullmakter i forvaltninga av automatisk freda kulturminne. Dette er ei oppfølging og konkretisering av varsla område for delegering frå prioriteringsbrevet for Fjorårets prioriteringsbrev vart handsama i HK-sak 4/14 og FU-sak 12/14. FU fatta følgjande samrøystes vedtak:

64 Side 2 av 4 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2014 til vitande. Fylkesutvalet sitt vedtak vart sendt Riksantikvaren i brev av Fylkesrådmannen har ikkje motteke noko form for tilbakemelding frå Riksantikvaren på fylkesutvalet sitt vedtak. Statsbudsjettet for 2015 har heller ikkje omtalt delegeringa. Fylkeskommunane samla sett deler i hovudsak det synet som går fram av fylkesutvalet sitt vedtak i FU-sak 12/14. Arbeidsdelinga mellom Riksantikvaren og fylkeskommunane er heimla i «Forskrift om fagleg ansvar etter kulturminneloven» (FOR nr 8785). I den grad det er tenkt vesentlege endringar i delegeringa av styresmakt frå nasjonalt nivå til regionalt nivå, vil dette krevje ein ny gjennomgang av ansvarsforskrifta. Denne saka er dels ei orientering om Riksantikvaren sitt prioriteringsbrev for 2015, dels ei tilbakemelding til Riksantikvaren om fylkeskommunen sitt syn på varsla delegering av nye oppgåver. 2. Utfordringar og satsingar tilbakemelding frå Riksantikvaren Som del av arbeidet med prioriteringsbrev for 2015 har Riksantikvaren bedt fylkeskommunen om faglege innspel på utfordringar og satsingar i Sogn og Fjordane. Riksantikvaren peikar på at det er ynskjeleg at den enkelte fylkeskommune finn si måte å bidra til å nå måla i dei nasjonale føringane. Sogn og Fjordane fylkeskommune har spelt inn tre satsingar: Satsinga på lokale kulturminneplaner Arbeidet med verdiskapingsprosjekt basert på kulturarven Arbeidet med verdsarv. Sogn og Fjordane fylkeskommune har vist til følgjande særlege utfordringar: Stor auke i etterspurnad etter råd og rettleiing knytt til verneverdige bygningsmiljø og kulturminne frå nyare tid Manglande kapasitet til formidlingsoppgåver i arbeidet med forvaltning av automatisk freda kulturminne Fylkeskommunen sin krevjande budsjettsituasjon etter omlegginga av inntektssystemet og dei følgjer dette vil kunne få for prioriteringar av regionale forvaltningsoppgåver på kulturminnefeltet. Riksantikvaren si tilbakemelding er at dei har merka seg det særs gode arbeidet fylkeskommunen har gjort med kommunale kulturminneplaner og håpar på eit fortsatt godt samarbeid, m.a. med å kople verdiskapingsarbeidet i kommunane til oppfølginga av kulturminneplanane. Dei har også merka seg det gode arbeidet fylkeskommunen gjer når det gjeld verdiskaping, og trekkjer spesielt fram arbeidet med kystpilegrimsleia (Sogn og Fjordane fylkeskommune er leiande i dette samarbeidsprosjektet som omfattar fem fylkeskommunar og fire bispedømme).

65 Side 3 av 4 Vidare takker dei for det gode arbeidet som er gjort i prosessen fram mot ein ferdig søknad for nominasjon av kvernsteinsbrota som kulturminne frå vikingtida på verdsarvlista. Riksantikvaren ser at punkta som fylkeskommunen framhevar som utfordringar, er krevjande for forvaltninga. Dei meiner det er viktig å prioritere bemanning når det gjeld arbeidet med nyare tids kulturminne, då dette er avgjerande for å nå fleire av dei nasjonale måla i kulturminneforvaltninga. 3. Utfyllande om delegering av nye oppgåver Med utgangspunkt i den varsla delegeringa i 2014 har Riksantikvaren no konkretisert at dei i løpet av 2015 ynskjer å delegere følgjande oppgåver til regionalforvaltninga: Forvaltning av omgjevnadane til profane mellomalderbygningar (ny oppgåve) Forvaltninga av omgjevnadane til freda, statleg eigedom (ny oppgåve) Forvaltninga av flåten av verna fartøy til utvalde fylkeskommunar som kan dokumenterer kunnskap på feltet (ny oppgåve) Styresmakt til å gje pålegg om retting av ulovlege tiltak knytt til automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova 8 tredje ledd (ny oppgåve) Utvida dispensasjonsfullmakt for arkeologi (forenkling) Forvaltninga av omgjevnadane til profane (ikkje kyrkjelege) mellomalderbygningar og freda statlege eigedomar, vil føre til meirarbeid for fylkeskommunen. Denne type saker er ofte tidkrevjande i form av synfaringar og møte knytt til detaljutforming av utbyggingstiltaka. Vi har eit tjuetals profane mellomalderbygningar og om lag 15 freda statlege eigedomar i fylket. Denne typen oppgåver vil utfordre fylkeskommunen i høve arkitektfagleg kompetanse. For verna fartøy er det tre større oppgåver som ligg til kulturminneforvaltninga; fartøyteknisk rådgjeving, dispensasjonshandsaming og tilskotsforvaltning. Fylkeskommunen manglar i dag fagkompetanse på feltet. Vi har 9 verna fartøy i fylket. Fylkeskommunen har over fleire år ytt midlar til fartøyvern i fylket, som bidreg til å løyse ut midlar frå Riksantikvaren. Med reduserte tilskotsrammene har fylkeskommunen ikkje funne rom for dette i Delegering av mynde til å gje pålegg om retting av ulovlege tiltak knytt til automatisk freda kulturminne, vil føre til meirarbeid for fylkeskommunen. Det er eit avgrensa tal slike saker kvart år, men sakene kan vere særs arbeidskrevjande. Utvida dispensasjonsfullmakt for arkeologi har vore gjennomført som eit prøveprosjekt i fylkeskommunane dei siste to åra. Arbeidet omfattar fullmakt til å frigje eit avgrensa tal til vanleg førekommande automatisk freda kulturminne (som kolgroper, kokegroper og dyrkingslag). Dette vert oppfatta som ei forenkling og effektivisering av forvaltninga av dei automatisk freda kulturminna. Oppgåva kan løysast innafor fylkeskommunen sine tilgjengelege ressursar. 4. Fylkesrådmannen sine vurderingar Riksantikvaren har eit breitt engasjement innan kulturminneforvaltninga, og forventar samarbeid med og bidrag frå fylkeskommunane på mange felt. Dette er positivt og arbeidskrevjande, dels også styrande for fylkeskommunen sin aktivitet og prioriteringar. Det positive er at vi kan få gjort fleire oppgåver som kjem kommunane og private til gode. På andre sida vert det mindre rom for å utvikle fylkeskommunalt prioriterte oppgåver, t.d. knytt til nyare tids kulturminne. Fylkesrådmannen viser elles til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) der fylkeskommunen sine viktigaste satsingar innan kulturminnefeltet for inneverande år/ planperiode er skildra. Fylkesrådmannen meiner det er positivt at ein legg opp til å forenkle og effektivisere forvaltningsansvaret på kulturminnefeltet. Dette vil også komme kommunane til gode, då dei med desse endringane berre vil ha ein instans å forhalde seg til. Føresetnaden for at dette kan

66 Side 4 av 4 skje, vil likevel vere avhengig av at fylkeskommunen har kapasitet til å følgje opp sakene, og at den naudsynte fagkompetansen er på plass. Fylkeskommunen i dag ikkje kapasitet til å ta inn nye oppgåver utan at andre oppgåver vert fasa ut. Vi har også manglande kompetanse i høve deler av dei oppgåvene som vert tenkt delegert. Fylkesrådmannen merkar seg at Riksantikvaren ikkje nemner oppgåver som kan takast bort eller prioriterast ned innan feltet. Derimot seier Riksantikvaren rett ut at det er viktig at fylkeskommunane vidareutviklar og styrkjer kompetanse, fagmiljø og kapasitet på dette feltet. Med ein i utgangspunktet krevjande bemanningssituasjonen, og den krevjande økonomiske situasjonen fylkeskommunen står oppe i, ser fylkesrådmannen ikkje at fylkeskommunen kan ta på seg fleire oppgåver, utan at det følgjer nye ressursar med delegeringa. Fylkesrådmannen meiner difor at det med nye statlege oppgåver må følgje ressursar til å løyse oppgåvene. Fylkesrådmannen viser elles til FU-sak 1/15 Uttale i høve føreståande regionreform, og dei omfattande prosessane knytt til kommunereforma i Noreg. Stortinget har bedt om at også det regionale folkevelde nivået må vere ein del av det samla reformarbeidet. Fylkesrådmannen er ut frå dette undrande til Riksantikvaren sine delegeringsplaner i ein situasjon der politikken har vore (og er) at nye oppgåver ikkje skal omfordelast ei for ei, men sjåast i ein større samanheng. 5. Konklusjon Fylkesrådmannen er positiv til at nye oppgåver vert lagt til fylkeskommunen, og ventar at det også følgjer økonomiske ressursar med for å løyse oppgåvene. Brevet av frå Riksantikvaren vert teke til vitande.

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 5520/15 Sak: 7/15 Tittel: Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2015 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutval for kultur til å gje slik tilråding: Hovudutvalet for kultur rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2015 til vitande. Endringsframlegg: Trude Brosvik, KrF, sette fram slikt framlegg til eit punkt 2 i staden for punkt 2 i tilrådinga frå fylkesrådmannen: 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at det er varsla ei eiga stortingsmelding våren 2015 om oppgåvedeling og region- og kommunestruktur. Fylkeskommunen meiner difor at det ville vere rett av staten å avvente kva oppgåver som skal overførast til regionalt nivå til denne meldinga er handsama. Samstundes må ein vise korleis oppgåvene skal finansierast. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statleg side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. Avrøysting: Det vart røysta alternativt over Brosvik sitt endringsframlegg og tilrådinga frå fylkesrådmannen til eit punkt 2. Brosvik sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutval for kultur rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak:

78 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at det er varsla ei eiga stortingsmelding våren 2015 om oppgåvedeling og region- og kommunestruktur. Fylkeskommunen meiner difor at det ville vere rett av staten å avvente kva oppgåver som skal overførast til regionalt nivå til denne meldinga er handsama. Samstundes må ein vise korleis oppgåvene skal finansierast. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statleg side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2015 til vitande.

79 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Helga Bjørkhaug, Kulturavdelinga Sak nr.: 15/928-1 Kongevegen over Filefjell - oppnemning av medlem til styringsgruppa Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Som medlem til styringsgruppa for «Kongevegen over Filefjell» vert oppnemnt: Medlem: Varamedlem: 2. Oppnemninga gjeld for perioden Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING Hovudutval for kultur handsama i møte sak om prosjektorganisering av «Kongevegen over Filefjell». Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek i styringsgruppa for prosjektet med ein styremedlem og ein varamedlem. Eva Hage Solstad vart oppnemnd som styremedlem med Jan Olav Fretland som vara. Oppnemninga gjaldt for perioden Det ligg i dag føre framlegg til ny samarbeidsavtale for prosjektet som gjeld ut Hovudutval for kultur skal oppnemne ny medlem til styringsgruppa m/vara for perioden

80 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 15/928-2 Internt l.nr. 5521/15 Sak: 8/15 Tittel: Kongevegen over Filefjell - oppnemning av medlem til styringsgruppa Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Som medlem til styringsgruppa for «Kongevegen over Filefjell» vert oppnemnt: Medlem: Varamedlem: 2. Oppnemninga gjeld for perioden Endringsframlegg: Nils Gjerland, Sp, gjorde framlegg om reoppnemning av sitjande styremedlem m/vara. Avrøysting: Framlegg frå Gjerland vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 3. Som medlem til styringsgruppa for «Kongevegen over Filefjell» vert oppnemnt: Medlem: Eva Hage Solstad, Ap Varamedlem: Jan Olav Fretland, SV 4. Oppnemninga gjeld for perioden

81 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Helga Bjørkhaug, Kulturavdelinga Sak nr.: 14/ Skriv og meldingar - hovudutval for kultur Hafstadparken, Førde kommune - melding om vedtak i klagesak 2. Stryn kommune - melding om vedtak i klagesak 3. Gloppen kommune - Inndraging av spelemidlar til nærmiljøanlegg på Myklebustflata 4. Svar frå Gloppen kommune - Myklebustflata på Sandane 5. Sikring av utstyr i idrettshallar 6. Brev frå Ungdomspolitisk utval (UPU) til hovudutval for kultur 7. Fylkeskommunalt tilskot til Norsk Countrytreff for Statstilskot tilskotsbrev Norsk Countrytreff 9. Fylkeskommunalt tilskot til Musea i Sogn og Fjordane for Musea i Sogn og Fjordane - tilskotsbrev Fylkeskommunalt tilskot til Opera Nordfjord for Statsstøttesøknad Opera Nordfjord 13. Fylkeskommunalt tilskot til Sogn og Fjordane Teater for Sogn og Fjordane Teater - Statsbudsjettet tilskotsbrev 15. Fylkeskommunalt tilskot til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Førde Internasjonale Folkemusikkfestival - Statsbudsjettet tilskotsbrev 17. Fylkeskommunalt tilskot for 2015 til Tusenårsstaden Gulatinget 18. Besøk for å vurdere magasin for eldre gjenstandar samlokalisert med Fiskerihistorisk kunnskapssenter 19. a. Kulturindeks Sogn og Fjordane 2014 b. Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Sogn og Fjordane.pdf

82 Førde kommune Postboks Førde Dykkar ref Vår ref Dato 14/15-38-BK / Hafstadparken, Førde kommune - melding om vedtak i klagesak Kulturdepartementet viser til klage på avslag på søknader om spelemidlar til seks anlegg i Hafstadparken i Førde kommune. Klaga omfattar seks enkeltvedtak som gjeld same anleggsstad og same avslagsgrunt og departementet tillèt seg å behandle saka under eitt. Vedtak Kulturdepartementet har ikkje funnet grunn til å gjera om Sogn og Fjordane sine vedtak av 29. juli Klaga blir ikkje teken til følgje. Bakgrunn Førde kommune klagar på vedtak om avslag på søknad om spelemidlar til anlegg i Hafstadparken i Førde kommune, med anleggsnummera , , , , og Avslaga er grunngitte med ein manglande rett til bruk av grunn. Førde kommune har gjennom ekspropriasjonsvedtak i Førde kommune av 17. juni 2010 erverva grunn i Førde kommune som er brukt til å oppføre idrettsanlegg. Kommunen har teke areala i bruk, jf. også vedtak frå fylkesmannen av 1. desember 2011 og av namsmannen den 9. mars Saka er ikkje sluttførd grunna strid om fastsetjing av erstatning. Kommunen hevdar, med heimel i avtalar og vedtak om å ta eigedomane i bruk, samt grunneigarane sin fråfall rett til å råde rettsleg over eigedomane jf. oreigningslova 28, at kommunen også for alle praktiske forhold har slik rett til bruk av grunn som er påkravd i spillemiddelordningen. Førde kommune viser til forvaltningslova 17 og hevdar at fylkeskommunen har brote utgreiingsplikta si ved å ikkje innhente dokumentasjon som underbyggjer ovannemnde rett til bruk av grunn. Vidare hevdar kommunen at fylkeskommunen har brote rettleiingsplikta si jf. fvl. 11 i samband med at tidlegare praksis i ordninga er endra og viser til at fylkeskommunen tidlegare har funne søknader å vere i formell orden under same saksforhold. Postadresse Kontoradresse Telefon* Idrettsavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Daniel Storholthe NO-0030 Oslo Org. nr. Kristiansen postmottak@kud.dep.no

83 Gjeldande lov og føresegner Med heimel i kgl. res. av 3. april 1987 bemyndiget Kultur- og vitskapsdepartementet (no Kulturdepartementet, vidare kalt departementet) fylkeskommunane til å gjennomføre fordelinga av dei spelemidlar som kvart år blir stilt til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Departementet har fastsette særskilde krav til prosedyre og behandling av søknadene, som framgår av V-0732 Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ( føresegnene ). Føresegnene kan lastast ned frå I punkt i føresegnene for søknadsåret 2014 går det fram at: Søkjaren må ha rett til bruk av grunnen der anlegget ligg/skal liggje. Denne retten skal dokumenterast og ha heimel i eit av følgjande forhold: - tinglyst eigedomsrett, som skal dokumenterast med stadfesta utskrift av grunnboka - tinglyst feste-/leigerett av minimum 30 års varigheit, som skal dokumenterast med stadfesta kopi av feste-/leigeavtalen og stadfesta utskrift av grunnboka - avtale av minimum 30 års varigheit med kommunen/fylkeskommunen om bruk av grunnen, når det gjeld anlegg på kommunal eller fylkeskommunal grunn I heilt spesielle tilfelle kan departementet, etter føregåande skriftleg søknad, dispensere frå dette kravet. Søknadsfristen er 15. november Vidare går det fram av pkt om krav til dei einskilde vedlegga i spelemiddelsøknaden, om vedlegg 5, at kopi av stadfesta grunnbokutskrift (eller annan dokumentasjon jf. pkt ) skal følgje med i søknaden. I denne saka der kommunen både er søkjar og fyrstehands saksbehandlar av søknaden, kan ein også vise til pkt om saksbehandling og prioritering, fyste ledd fyste punktum: Kommunane skal ved sakshandsaming kontrollere at søknadene er fullstendige, og at naudsynte vedlegg ligg føre (sjå pkt ). Vurdering Departementet har som klageinstans teke klaga til ny behandling jf. fvl. 34 og lagt klagar sine synspunkt og gjeldande lover og føresegner til grunn. Det går fram av avslaget på søknad om spelemidlar at søkjar manglar rett til bruk av grunn. Departementet vurderer dette ikkje å vere tilfelle. I ei realitetsvurdering av søkjar sin rett til bruk av grunn der anlegga skal liggje/ligg finn departementet at gjeldande saksforhold knytt til kommunen sitt ekspropriasjonsvedtak, seinare avtalar og vedtak tilsiger at kommunen har rett til bruk av grunnen som kan tilfredsstille formålet i spillemiddelordninga. Departementet har også av denne grunn gitt dispensasjon frå kravet til dokumentasjon for dei gjeldande søknadene i brev av 28. november Side 2

84 Derimot er krava slik det går fram av pkt i føresegnene ikkje avgrensa til at ein skal inneha rett til bruk av grunn, det stillast krav til dokumentasjon av denne retten i forskjellige former avhengig av kva for nokre slags eigne/leigeforhold som er tilfelle. Der ein i spesielle tilfelle ikkje kan framlegge den påkravde dokumentasjonen på eit av dei eige/leigeforholda som er skildra, kan ein søkje departementet om dispensasjon innan gjeldande fristar. Kravet til gyldig dokumentasjon av rett til bruk av grunn av tilstrekkeleg lang varigheit (der dette er aktuelt) er ein viktig del av spelemiddelordninga då det sikrar anleggseigar - og dermed det idrettslege formålet - tilgang til anlegget. Det er søkjar sitt ansvar og i annan rekkje kommunen si saksbehandlingsplikt jf. føresegnene, pkt , å kontrollere at søknaden er fullstendig med dei påkravde vedlegga. Kommunen hevdar at fylket skulle ha realitetsvurdert forholdet. Departementet viser til førnemnde. Det er departementet som må gjere ei vurdering og gi eventuell følgjande dispensasjon i eit forhold der ein hevdar å ha rett til bruk av grunnen men av ulike årsaker ikkje kan dokumentere i samsvar med dokumentasjonskrava som ligg føre. Det følgjer av føresegnene at slik søknad om dispensasjon skal sendast departementet til godkjenning innan 15. november. Søknad om dispensasjon er send inn og gitt for søknadsåret 2015 (og følgjande år gitt uendra saksforhold), men låg ikkje føre for søknadsåret Det blir vist vidare til brot på rettleiingsplikta då fylkeskommunen synest å ha endra praksis på området, utan å ha informert om dette på førehand slik at kommunen kunne ha søkt om dispensasjon. Det blir vist til at søknader tidlegare er godkjent under same saksforhold. Departementet vil ikkje ta tidlegare saker til ny vurdering men fastslår igjen at det er departementet som har rett til skjønnsmessig å dispensere frå kravet til dokumentasjon. Departementet fastslår at årets behandling er i tråd med krava for spelemiddelsøknader. Departementet anerkjenner derimot at ei eventuell forventning om godkjenning av søknad er utleidd av tidlegare saker. Ein kan derimot vanskeleg finne å leggje til grunn at det som i realiteten er dispensasjonar som fylkeskommunen tidlegare har gitt men ikkje har fullmakt til, skal leggje føringar på saksbehandlinga. Med helsing Ole Fredriksen (e.f.) avdelingsdirektør Daniel Storholthe Kristiansen rådgjevar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og er difor utan signatur. Kopi til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Side 3

85 Stryn kommune Tonningsgata STRYN Dykkar ref Vår ref Dato 13/611-21/K1-243, K2-D11//MJT 14/ Stryn kommune - melding om vedtak i klagesak Kulturdepartementet viser til klage frå Stryn kommune på vedtak om avslag på søknad om spelemidlar til nærmiljøanlegg ved Oppstryn skule, anleggsnummer Avslaget er gitt grunna manglande midlar i tilskotsordninga. Klaga er send Kulturdepartementet som klageinstans. Vedtak Klaga blir ikkje teken til følgje. Vurdering Vedtaket til fylkeskommunen byggjer på at tilgjengelege midlar i spelemiddelordninga ikkje strekkjer til behovet. Fylkeskommunen har fullmakt til å gjennomføre detaljfordelinga av spelemidlar til idrettsanlegg og dette inneber i så måte ei fullmakt til å gjere ei prioritering av søknader. Dei søknadene som ikkje er prioriterte høgt nok av fylkeskommunen vil ikkje bli tildelt midlar - grunna manglande midlar i tilskotsordninga. På denne bakgrunnen overprøver ikkje departementet den fylkeskommunale behandlinga av spelemiddelsøknader så lenge desse er i tråd med dei til einkvar tid gjeldande V-0732 Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Departementet finn heller ikkje at fylkeskommunen har basert vedtaket sitt på feil i saksbehandlinga. Praksis vedrørende køordning eller anna skjønnsmessig prioritering av søknader og tildelinger av midlar er ikkje nedfelt i føresegnene og er gjenstand for lokale og regionale vurderingar. Søknaden er funnen å vere i formell orden av fylkeskommunen og kan fremmes på nytt for følgjande søknadsperiode. Postadresse Kontoradresse Telefon* Idrettsavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Daniel Storholthe NO-0030 Oslo Org. nr. Kristiansen postmottak@kud.dep.no

86 Lovhjemmel og aktuelle føresegner Med heimel i kgl. res. av 3. april 1987 gav Kultur- og vitskapsdepartementet (no Kulturdepartementet, heretter kalla departementet) fylkeskommunane fullmakt til å fordele dei spelemidlane som kvart år vert stilte til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet (post 1.1 Idrettsanlegg i kommunane på hovudfordelinga av spelemidlar til idrettsføremål). Departementet har fastsett særskilte krav til prosedyre og handsaming av søknadene, som går fram av V-0732 Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det fylgjer av departementets føresegner, pkt , at fylkeskommunen prioriterer og detaljfordeler tildelte midlar. Med helsing Ole Fredriksen (e.f.) avdelingsdirektør Daniel Storholthe Kristiansen rådgjevar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og er difor utan signatur. Kopi til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Side 2

87 Side 1 av 1 Kulturavdelinga Sandane Turn & IL Sakshandsamar: Atle Skrede E-post: atle.skrede@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato FØRDE, Gloppen kommune - Inndraging av spelemidlar til nærmiljøanlegg på Myklebustflata anleggsnummer Hovudutval for kultur tildelte i HK-sak 0023/12 av kr til femmarbane på Myklebust flata i Gloppen som nærmiljøanlegg (anleggsnummer ). I ettertid har Sandane Turn og IL bygd hall over ballflate på Myklebust - flata på Sandane i Gloppen kommune. Det følgjer av Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014 (og tidlegare), pkt (jf. pkt om krava til drifta av nærmiljøanlegg) at faktiske disposisjonar som bruksendring m.v. av anlegget ikkje skal skje utan skriftleg førehandssamtykke frå departementet. Innbygging av nærmiljøanlegg som er finansiert med spelemidlar, vil vere i strid med krava til anlegget, fordi nærmiljøanlegg per definisjon berre er utandørsanlegg, jf. pkt Såleis ligg føre eit tilfelle av brott på føresegna, noko som såleis gir grunnlag for inndraging. Vi ber om at allereie utbetalte midlar på kr vert tilbakebetalt innan 15.februar 2015 til konto; , merkast; Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 6863 Leikanger Med helsing Ingebjørg Erikstad Fylkesdirektør Atle Skrede rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Mottakar (ar) Sandane Turn & IL Kopi til: Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Sogn og Fjordane Idrettskrins Postboks FØRDE Det Kongelige Kulturdepartement Postboks 8030 Dep OSLO Jarlaug Lauritsen, KA Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

88 ? Med helsing Atle Skrede rådgjevar, kulturavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Storehagen 1B, 6800 Førde HYPERLINK " HYPERLINK sentralbord: mob: Fra: Arild Bruland Sendt: 28. januar :36 Til: Atle Skrede Emne: Re: Myklebustflata på Sandane Hei. Vi viser til motteke brev datert vedrørande inndraging av spelemidlar til nærmiljøanlegg på Myklebustflata (anleggsnummer ) og epost under med presisering av klagefrist. Vi vil for god ordens skuld med dette meddele at vi ikkje kjem til å anke denne avgjerda. Dette er basert på ei totalvurdering gjort i idrettslaget. Dette til orientering. STIL Fotball Arild Bruland mobil

89 Innebygd bilde :25 GMT+01:00 Atle Skrede <HYPERLINK "mailto:atle.skrede@sfj.no"atle.skrede@sfj.no>: Hei Viser til avklarande samtale i dag tidleg. Vedtaket som er fatta er eit forvaltningsvedtak og de har klagerett jf. Forvaltningslova. Sjå under. Vi viser til føresegnene for tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Inndraging av tildelte spelemidlar Fylkeskommunenhar avgjerdsmakt i slike saker og dreg inn midlar som ikkje er utbetalte. Fylkeskommunen vil kunne krevje utbetalte midlar tilbakebetalt. 7. KLAGERETT Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak som er gjort av fylkeskommunen i saker om søknader om tilskot i form av spelemidlar. Forvaltingslova gir søkjarar om tilskot i form av spelemidlar rett til å klage over det vedtaket som er gjort av fylkeskommunen, jf. forvaltingslova 28 andre ledd. I fylkeskommunen si melding om vedtaket skal det mellom anna opplysast om klagerett og klagefrist, jf. forvaltingslova 27 tredje ledd. Når det gjeld vedtak treft av departementet som fyrsteinstans med heimel i desse føresegnene, er Kongen klageinstans. Vi beklagar at det i brevet ikkje var vist til klagerett og gir Dykk 3 vekers klagefrist frå dags dato med innsending av klage innan 27. januar 2015 til Sogn og Fjordane fylkeskommune v/kulturavdelinga. Denne klagen vert sendt vidare til Kulturdepartementet som klageinstans. Med helsing Atle Skrede Rådgjevar fyaiak sktivitet, kulturavdelinga

90 Sogn og Fjordane fylkeskommune Storehagen 1B, 6800 Førde HYPERLINK " HYPERLINK sentralbord: HYPERLINK "tel:%2b47% " mob: HYPERLINK "tel: %2B47% "

91 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Til Kommunane i Sogn og Fjordane Grunnskulane i Sogn og Fjordane Dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane Idrettslag i Sogn og Fjordane Dykkar ref Vår ref Leikanger Sak nr.: 15/ SFFK/ Bekka Skaasheim Oppmoding - Sikring av utstyr i idrettshallar Med bakgrunn i den tragiske ulukka som skjedde i ein idrettshall i Nannestad kommune, oppmodar vi eigarane av idrettshallane til å ettersjå at alt utstyr er sikra, og at rutinar og reglar i forbindelse med aktivitet vert gjennomgått. Vi oppmodar også brukarane, grunnskular, vidaregåande skular og idrettslag til å følgje opp dette. Med helsing Anne Karin Hamre Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tore Eriksen Fylkesrådmann Sogn og Fjordane fylkeskommune Anne Leversund Idrettskrinsen Statens hus Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Tlf.: , post@fmsf.no Fylkeshuset, Askedalen 2, 6863 Leikanger Tlf.: , postmottak.sentraladm@sfj.no

92 Mottakarar Askvoll kommune Postboks ASKVOLL Aurland kommune Vangen AURLAND Balestrand kommune Rådhuset 6899 BALESTRAND Bremanger kommune Postboks SVELGEN Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Flora kommune Markegata FLORØ Førde kommune Postboks FØRDE Gaular Kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Hyllestad kommune 6957 HYLLESTAD Høyanger kommune Postboks HØYANGER Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Selje kommune 6740 SELJE Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Solund kommune 6924 HARDBAKKE Stryn kommune Tonningsgata STRYN Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN Angedalen skule Angedalen 6800 FØRDE Askvoll skule 6980 ASKVOLL Atløy skule Kumle 6985 ATLØY Aurland barne- og ungdomsskule 5745 AURLAND Austerheim skule 6823 SANDANE Batalden skule 6917 BATALDEN Berge skule Borgund 6888 STEINKLEPP Bjordal skule 5962 BJORDAL Bolstad skule 6876 SKJOLDEN Brandsøy skule 6900 FLORØ Brekke oppvekstsenter 5961 BREKKE Bryggja skule 6711 BRYGGJA Bulandet skule 6987 BULANDET Bygstad skule 6977 BYGSTAD Byrkjelo skule 6826 BYRKJELO Byrknes oppvekstsenter 5970 BYRKNESØY Dale skule 6872 LUSTER Dalen skule 6817 NAUSTDAL Dalsøyra skule 5960 DALSØYRA Davik skule 6730 DAVIK Dingemoen skule 6963 DALE I SUNNFJORD Eid ungdomsskule Rådhusvegen NORDFJORDEID Eikefjord barne- og ungdomssskule Postboks EIKEFJORD Eivindvik skule 5966 EIVINDVIK Farnes skule postboks ÅRDALSTANGEN Feios skule Postboks VIK I SOGN Fjaler ungdomsskule 6963 DALE I SUNNFJORD Fjordtun oppvekstsenter 6899 BALESTRAND Fjærland Oppvekstsenter Postboks 173Postboks FJÆRLAND Flatbygdi skule Postboks VIK I SOGN Flatene skule Flatene FØRDE Flatraket skule 6717 FLATRAKET Flekke skule 6968 FLEKKE Flom skule 5743 FLÅM Flora ungdomssskule postboks FLORØ Florø barneskule Postboks FLORØ Fresvik skule Postboks VIK I SOGN

93 Frøyen skule 6729 KALVÅG Frøysland skule 6818 HAUKEDALEN Førde barneskule Postboks FØRDE Førde ungdomsskule Postboks FØRDE Gaupne skule 6868 GAUPNE Gjelsvik skule 6983 KVAMMEN Gloppen ungdomsskule 6823 SANDANE Guddal skule 6966 GUDDAL Hafslo barne- og ungdomsskule Skulevg HAFSLO Halbrend skule boks FØRDE Hardbakke skule/solund ungdomsskule 6921 HARDBAKKE Hauge skule 6727 BREMANGER Haugen skule 6770 NORDFJORDEID Hellevik skule 6967 HELLEVIK I FJALER Hjelle skule Mogrenda 6770 NORDFJORDEID Holmedal Montesorri skule 6982 HOLMEDAL Holsen skule 6819 HOLSEN Holvik skule Holvik 6700 MÅLØY Hornindal skule Boks HORNINDAL Hyen kombinerte skule 6829 HYEN Hyllestad skule 6957 HYLLESTAD Høyanger skule Postboks HØYANGER Indre Hafslo skule 6873 MARIFJØRA Innvik skule 6793 INNVIK Jostedal skule 6871 JOSTEDAL Karstad skule Solheimsdalen 6800 FØRDE Kaupanger skule 6854 KAUPANGER Kjølsdalen skule 6776 KJØLSDALEN Kolset Oppvekst 6734 RUGSUND Krokane skule boks FLORØ Kyrkjebø skule 6995 KYRKJEBØ Lavik skule 6947 LAVIK Leikanger ungdomsskule 6863 LEIKANGER Ljøsne skule 6887 LÆRDAL Loen skule 6789 LOEN Luster ungdomsskule Postboks GAUPNE Lærdalsøyri skule Postboks LÆRDAL Naustdal barne- og ungdomsskule Bervellene NAUSTDAL Nesse skule Nessane 6899 BALESTRAND Norane skule 6858 FARDAL Nordfjordeid skule boks NORDFJORDEID Nordsida skule 6795 BLAKSÆTER Oldedalen skule postboks OLDEDALEN Olden skule Muri 6788 OLDEN Oppstryn skule 6798 HJELLEDALEN Rand skule 6796 HOPLAND Raudeberg skule 6710 RAUDEBERG Reed skule 6827 BREIM Rygg skule 6823 SANDANE Sagatun skule 6899 BALESTRAND Sandane skule 6823 SANDANE Sande skule 6973 SANDE I SUNNFJORD Selje skule 6740 SELJE Skavøypoll skule 6718 DEKNEPOLLEN Skei skule 6843 SKEI I JØLSTER Skjerping skule 5747 GUDVANGEN Skram skole Gate 3 nr MÅLØY Slåtten skule Postboks FØRDE Sogndal ungdomsskule postboks SOGNDAL Solheim skule Nordalsfjorden 6900 FLORØ Solvorn skule 6879 SOLVORN Stadlandet skule 6750 STADLANDET Standal skule 6942 SVORTEVIK Steinhovden skule 6940 EIKEFJORD

94 Stongfjorden skule 6984 STONGFJORDEN Storesunde skule 6783 STRYN Stryn ungdomsskule postboks STRYN Stårheim skule Vikja 6777 STÅRHEIM Sunde Oppvekstsenter Sunde 6800 FØRDE Svelgen skule G.Schjeldrups veg SVELGEN Tangen skule postboks ÅRDALSTANGEN Tonning skule postboks STRYN Torvmyrane skule Torvmyra FLORØ Trudvang skule postboks SOGNDAL Vadheim skule 6996 VADHEIM Valsvik skule Postboks VIK I SOGN Vangsnes skule Postboks VIK I SOGN Vassenden skule Postboks VASSENDEN Veitastrond skule 6878 VEITASTROND Vereide skule Postboks 153 A 6821 SANDANE Vestre Hyen skule 6829 HYEN Vevring skule 6817 NAUSTDAL Viksdalen skule 6978 VIKSDALEN Våge skule 6967 HELLEVIK I FJALER Vågsøy ungdomsskole 6700 MÅLØY Ytre Solund skule 6928 KOLGROV Ytre Stad grendaskule 6750 STADLANDET Ålfoten oppvekstsenter 6737 ÅLFOTEN Årebrot skule Årebrot 6900 FLORØ Dale vidaregåande skule Trolleskaret 6963 DALE I SUNNFJORD Eid vidaregåande skule Sophus Lie vegen NORDFJORDEID Fagskulen i Førde Postboks FØRDE Firda vidaregåande skule Firdavegen SANDANE Flora vidaregåande skule Postboks FLORØ Hafstad vidaregåande skule Hafstadvegen FØRDE Høyanger vidaregåande skule Postboks HØYANGER Mo og Øyrane vidaregåande skule PB FØRDE Måløy vidaregåande skule v/faglærar Arne-Jon Kandal Tennebø 6718 DEKNEPOLLEN Sogn jord- og hagebruksskule 5745 AURLAND Sogndal vidaregåande skule Lunnamyri SOGNDAL Stryn vidaregåande skule Postboks STRYN Årdal vidaregåande skule Postboks ØVRE ÅRDAL Idrettslag

95 Ungdomspolitisk utval Sogn og Fjordane fylkeskommune Postboks FØRDE Bergen, den 8. jan Hovudutval for kultur Sogn og Fjordane fylkeskommune Ved/ leiar Nils Asbjørn Gjerland Gjerland 6818 HAUKEDALEN ØKONOMISK INNSPARING FOR FYLKESKOMMUNEN Ungdomspolitisk utval har sjølvsagd fått med seg kutta som skal gjerast i kostnadane til fylkeskommunen. Det er tale om store summar, som vil føre til store kutt, på fleire stadar. Vi ynskjer at hovudutval for kultur tek omsyn til det arbeidet Ungdomspolitisk utval gjer, når det skal vurderast kva for nokre kostnadar som skal kuttast. Vi meiner arbeidet Ungdomspolitisk utval gjer, gjev mykje att for dei kostnadane det medfører. Fylkesting for ungdom er den viktigaste arenaen for ungdomen i fylket til å få fram sine meiningar. Dette arrangementet er med på å styrkje heile ungdomsdemokratiet i fylket. I tillegg fokuserer vi mykje på opplæring av engasjerte ungdomar, soleis at dei lettare kan vere med i politiske debattar. Vidare arrangerer vi nettverkssamling kvar haust, etter at ungdomsråda har hatt val i kommunane. Sameleis med fylkesting for ungdom, samlar vi ungdom frå heile fylket, for å lære meir om ungdomsdemokrati og praktisk drift av ungdomsråd. I år la vi stor vekt på det praktiske kring drift av ungdomsråd, med mellom anna referat, informasjonsarbeid, tale- og debatteknikk, og møteleiing. I evalueringa fekk vi attendemelding om at dette var vesentleg for å kunne starte opp eigne ungdomsråd i kommunane. Ungdomspolitisk utval skal vere røysta åt ungdomen i fylket når det er tale om planarbeid på fylkesnivå. Dette har vi erfart som viktig, både for ungdomen og for planarbeidet. Andre arrangement, som til dømes nynorskdagen, meiner vi det er viktig å vere med på, fordi dette er noko ungdomen i Sogn og Fjordane gjerne er opptekne av. I desse høva vil Ungdomspolitisk utval vere ein naturleg representant for denne gruppa. Møta plar vere i helgene, på grunn av geografien og kollektivtransporten i fylket. Det er lange reiseavstandar, og vi ynskjer ikkje at politisk engasjement skal vere til hinder for representantane si deltaking i vanleg undervisning og anna skulearbeid. Særleg fordi medlemmane i utvalet gjer dette frivillig, på eige engasjement, vil det vere naturleg å leggje møta på fritida. Målet har vore å ha eitt møte i månaden, og dette meiner vi er naudsynt for å halde

96 kontinuiteten i arbeidet. Dette har vi klart i år. Om det vert for sjeldan, vil ein ikkje klare å halde seg like oppdatert. Vi diskuterer kvar einskild sak, ettersom at faste retningslinjer ikkje ligg føre. Dette gjer at vi må diskutere sakene medan dei er i fokus, for det er inga hjelp i å kome når dei er vedtekne. Fadderordninga til Ungdomspolitisk utval vil seie at kvar fast representant i utvalet frå kvar sine kommunar, som han skal ha ansvar for. Desse skal han gjere kjend med sakene utvalet diskuterer, take i mot innspel frå ungdomen i kommunane, hjelpe til med det han kan og vere ein støttespelar for ungdomsrådet i kommunen. Dei fleste av dei som vert rekna som ungdom er for unge til å røyste ved val. Difor meiner vi at Ungdomspolitisk utval er den beste måten denne gruppa, som vil vere svakare enn andre grupper i samfunnet, kan få fram sine synspunkt på. Om vi skal halde oppe ungdomsdemokratiet i fylket vårt, og i kommunane våre, må vi ha eit velfungerande Ungdomspolitisk utval. Dette vil ikkje fungere om det ikkje er tilstrekkjeleg med økonomiske ressursar, som er ein av dei sentrale ressursane i dette utvalet. Vonar De vil take omsyn til Ungdomspolitisk utval si rolle og arbeidet vi gjer, når De skal handsame denne saka, jamvel om vi forstår at det må gjerast vesentlege kutt i fylkeskommunen. Med venleg helsing for Ungdomspolitisk utval Sogn og Fjordane Dag Henrik Nygård fungerande leiar

97 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Norsk Countrytreff Reed Senter 6827 BREIM Sakshandsamar: Ingebjørg Erikstad E-post: ingebjorg.erikstad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2354/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Fylkeskommunalt tilskot til Norsk Countrytreff for 2015 Fylkestinget har i sitt budsjett for 2015 sett av 0,877 mill kroner som løyving til Norsk Countrytreff, jf FT-vedtak 50/14. Løyvinga til dei regionale kulturinstitusjonane og Norsk Countrytreff spesielt, har fått følgjande omtale i fylkestinget sitt budsjett: Publikumsarbeid: I målekartet som fylkestinget har handsama, er det lagt opp til at vi vil ha særleg fokus på publikumsarbeidet ved kulturinstitusjonane i åra framover, gjerne med eigne undersøkingar som institusjonane gjennomfører. Det er lagt opp til følgjande rekkefølgje: 2015: Opera Nordfjord 2016: Sogn og Fjordane teater 2017: Musea i Sogn og Fjordane Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

98 Side 2 av : Norsk Countrytreff 2018: Førdefestivalen Vi er kjende med at den enkelte institusjon har gjennomført og gjennomfører undersøkingar knytt til sitt publikum. Når fylkestinget no set opp denne prioriteringa, er det først og fremst for å få systematiske tilbakemeldingar frå institusjonane om det arbeidet som føregår. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere korleis dette kan gjerast. Tilskotet for 2015 vert betalt ut til dykkar bankkonto innan utgangen av mars Vi minner om at kopi av søknad til kulturdepartementet for 2016 skal sendast fylkeskommunen på adresse: samstundes som søknaden vert sendt departementet. Vi ønskjer lukke til med årets aktivitet! Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Mottakar (ar) Norsk Countrytreff Reed Senter 6827 BREIM Kopi til: Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Hovudutval for kultur Jarlaug Lauritsen, KA Sissel Lillebø Aarseth, KA

99 Norsk Countrytreff Reed Senter 6827 Breim Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet tilskotsbrev 1. Tildeling av statstilskot for 2015 Vi viser til budsjettsøknad for Kulturdepartementet tildeler med dette Norsk Countrytreff eit driftstilskot for 2015 på kr Tilskotet er løyvd under kap. 323, post 72, jf. Prop. 1 S ( ). Statstilskotet vil verta utbetalt kvart halvår til konto nr Norsk Countrytreff må følgja opp dei føresetnadene og krava til økonomiforvaltning, kontroll og rapportering som er trekte opp i dette brevet og i dei vedlagte retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i Stortinget har sett som vilkår for statstilskotet at det ordinære offentlege driftstilskotet vert fordelt mellom dei offentlege tilskotspartane med 40 pst. frå regionen og 60 pst. frå staten. 2. Mål Det overordna målet for løyvingane til kulturføremål er å medverka til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høg kvalitet og å fremja kunstnarleg utvikling og fornying. Vi legg til grunn at institusjonane vert drivne på ein kostnadseffektiv måte. I eit mangslunge samfunn rikt på kontrastar er det viktig å leggja til rette for og fremja ei stor breidd av røyster og tilbod. Kulturtilbod med offentleg stønad må difor vera allment tilgjengelege, slik at dei som ynskjer det får høve til å delta i og oppleva eit mangearta kulturliv. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kunstavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Guri Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

100 Måla for løyvingane til scenekunstføremål i 2015 er å leggja til rette for produksjon, formidling og etterspurnad av ulike musikkuttrykk, jf. Prop. 1 S ( ). Vi føreset at tilskotet vert disponert i samsvar med dei føremåla som er oppgjevne i søknaden og at Norsk Countrytreff utformar tenlege system for oppfølging av eiga måloppnåing. 3. Føresetnader knytte til statstilskotet Alle tilskotsmottakarar skal utnytta det potensialet dei har for eigeninntekter. Den einskilde institusjonen må aktivt arbeida for å utvikla dei ulike inntektskjeldene sine. Institusjonar som mottek årleg driftstilskot frå Kulturdepartementet skal som hovudregel ikkje innvilgast tilskot frå Norsk kulturfond. Unnatak kan vurderast mellom anna for å fremja samarbeidet mellom institusjonane og det frie feltet. Departementet legg vinn på at institusjonane har god kunnskap om publikumet sitt og arbeider aktivt for å nå nye publikumsgrupper, mellom anna ved å gjennomføra publikumsundersøkingar. Frå 2015 skal det i årsrapporten gjerast greie for korleis institusjonen følgjer opp arbeidet med publikumsutvikling. Det er ein føresetnad for det tildelte tilskotet at alle som har følgjeprov for funksjonshemma og som kjøper billett til ordinær pris til eit arrangement, får gratis billett for følgjepersonen. Eventuelt kan ein ha rabattordningar som gjer at billettprisane for den funksjonshemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett. Det vert elles vist til St.meld.nr. 10 ( ) Knutepunkt og kriterium for institusjonar med status som knutepunkt. 4. Rapportering Norsk Countrytreff må arbeida ut rapport om aktiviteten i Rapporten skal mellom anna innehalda rekneskap for 2015 og omtale av aktivitetar i 2015 i samsvar med dei føremåla som er omtalte i søknaden, og andre krav og føresetnader trekte opp i tilskotsbrevet. Departementet vil koma attende til krav til rapporten i eige rundskriv om budsjettsøknader for Følgjande dokument for 2015 skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast innan 1. juni 2016: - revidert rekneskap med balanse og noter - revisjonsmelding - årsmeldinga frå styret Dokumenta skal underteiknast og sendast på e-post til postmottak@kud.dep.no. 5. Fristar i 2015 Frist for levering av budsjettframlegg for 2016 og rapport for 2014 i webskjema for Side 2

101 budsjettsøknaden for 2016 er 1. mars Departementet vil koma attende til dette i budsjettrundskrivet for Med helsing Øystein Vidar Strand (e.f.) avdelingsdirektør Guri Skjeldal fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommmune Gloppen kommune Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2015 Side 3

102 Side 4

103 Side 1 av 3 Kulturavdelinga Musea i Sogn og Fjordane Gota SANDANE Sakshandsamar: Ingebjørg Erikstad E-post: ingebjorg.erikstad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2369/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Fylkeskommunalt tilskot til Musea i Sogn og Fjordane for 2015 Fylkestinget har i sitt budsjett for 2015 sett av 15,179 mill kroner som løyving til Musea i Sogn og Fjordane, jf FT-vedtak 50/14. Løyvinga til dei regionale kulturinstitusjonane og Musea i Sogn og Fjordane spesielt, har fått følgjande omtale i fylkestinget sitt budsjett: Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

104 Side 2 av 3 Når det gjeld investeringsmidlar er sagt følgjande i fylkestinget sitt budsjett: Fellesmagasin / Sunnfjord Museum Vi viser til pågåande prosess knytt til arbeidet med fellesmagasin for alle musea i fylket og visingsbygg/administrasjonslokale for Sunnfjord Museum. Vi legg til grunn at Musea i Sogn og Fjordane har ei leiande rolle i å komme fram til fagleg forsvarlege løysingar som også kan la seg realisere økonomisk. Vågsberget - istandsetting av sjøbua Fylkeskommunen har gjennom fleire år løyvd statlege tilskot frå post 72.4 (kystkultur) til reststaureringsarbeidet på Vågsberget. Etter omlegging av tilskotsordningane for dei statlege bevaringsprogramma er post 72.4 no slege saman med fleire andre tilskotspostar til noverande post 71 (tilskot til freda bygg i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap). Tilskotsordninga omfattar ikkje bygningar på museum. På grunn av denne omlegginga, er vi no usikre på om Vågsberget vil vere kvalifisert til å motta tilskot frå post 71. Vi vil orientere dykk om dette så snart vi har ei avklaring på dette. Det er i alle høve viktig at Musea i Sogn og Fjordane framover tek høgde for sjølve å setje av midlar til ferdigstilling av restaureringsarbeidet på sjøbua dersom dette prosjektet ikkje vert godkjent for å kunne søkje/få tildelt av «freda-bygg-midlane». Publikumsarbeid: I målekartet som fylkestinget har handsama, er det lagt opp til at vi vil ha særleg fokus på publikumsarbeidet ved kulturinstitusjonane i åra framover, gjerne med eigne undersøkingar som institusjonane gjennomfører. Det er lagt opp til følgjande rekkefølgje: 2015: Opera Nordfjord 2016: Sogn og Fjordane teater

105 Side 3 av : Musea i Sogn og Fjordane 2018: Norsk Countrytreff 2018: Førdefestivalen Vi er kjende med at den enkelte institusjon har gjennomført og gjennomfører undersøkingar knytt til sitt publikum. Når fylkestinget no set opp denne prioriteringa, er det først og fremst for å få systematiske tilbakemeldingar frå institusjonane om det arbeidet som føregår. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere korleis dette kan gjerast. Tilskotet for 2015 vert betalt ut til dykkar bankkonto innan utgangen av mars Vi minner om at kopi av søknad til kulturdepartementet for 2016 skal sendast fylkeskommunen på adresse: samstundes som søknaden vert sendt departementet. Vi ønskjer lukke til med årets aktivitet! Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til: Hovudutval for kultur Eva Moberg, KA Jarlaug Lauritsen, KA

106 Musea i Sogn og Fjordane Gota SANDANE Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet 2015 tilskotsbrev 1. Statstilskot for 2015 Kulturdepartementet tildeler med dette Musea i Sogn og Fjordane eit driftstilskot for 2015 på kr Tilskotet er løyvd under kap. 328, post 70, jf. Prop. 1 S ( ) for Kulturdepartementet og Innst. 14 S ( ). Museet får ein tilskotsauke på ca. 3,2 mill. kroner samanlikna med 2014, jf. Prop. 1 S ( ) for Kulturdepartementet. Auken i det statlege tilskotet er knytt til at Musea i Sogn og Fjordane i 2015 skal ta i bruk nybygget og opne det nye reiselivsmuseet i Balestrand og at museet dessutan har utfordringar knytte til bygningsvedlikehald. Statstilskotet vil verta utbetalt halvårsvis til Dykkar konto nr Det vert lagt til grunn at Musea i Sogn og Fjordane følgjer opp dei vilkåra og krava til økonomiforvaltning, kontroll og rapportering som det er gjort greie for i dette brevet, jf. òg dei vedlagde Retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i Fylkeskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, formidlinga og andre tenester frå musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea. Alle tilskotsmottakarar skal utnytta det potensialet dei har for eigeninntekter. Den einskilde institusjonen må aktivt arbeida for å utvikla dei ulike inntektskjeldene sine. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kulturvernavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Natalia Ryan NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

107 2. Mål Samfunnsrolla eller samfunnsoppdraget åt musea ligg i å utvikla og formidla kunnskap om korleis menneska forstår og samhandlar med omgjevnaden. I dette ligg stor fagleg fridom og samstundes utfordringar for musea med å definera kva som er relevant og viktig i eit samfunnsperspektiv. Dette er eit fagleg kjernespørsmål som musea til kvar tid må vurdera og konkretisera. Musea skal ha ei fagleg fri stilling som gjev handlingsrom for å stilla kritiske spørsmål om både fortida og notida. Dette krev armlengds avstand til offentlege styresmakter. Måla for løyvingane til museumssektoren, jf. Prop. 1 S ( ), er å medverka til å utvikla musea på følgjande område: Fornying. Musea skal vera profesjonelle og aktuelle og ha ei aktiv samfunnsrolle. Formidling. Musea skal leggja til rette for kunnskap og opplevingar. Forvaltning. Samlingane skal tryggjast og takast best mogeleg vare på, og gjerast tilgjengelege. Forsking. Musea skal førestå forsking og utvikla ny kunnskap. Kulturdepartementet føreset at tilskotet vert nytta i samsvar med dei føremåla som er oppgjevne i søknaden og at tilskotsmottakaren utformar tenlege system for oppfølging av eiga måloppnåing. 3. Andre føresetnader for statstilskotet Universell utforming Departementet minner om at offentleg og privat verksemd retta mot allmenta skal vera universelt utforma, jf. lova om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Departementet legg til grunn at personar med følgjeprov for funksjonshemma som kjøper billett til ordinær pris, får rett til gratis billett for følgjepersonen, eller at det er rabattordningar slik at billettkostnadene for den funksjonshemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for éin ordinær billett. Immateriell kulturarv Musea arbeider med immateriell kulturarv òg. I denne samanhengen viser departementet til utgreiinga Immateriell kulturarv i Norge en utredning om UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven utført av ABM-utvikling. Utgreiinga er å finna på heimesidene til departementet, Vedtekter Departementet minner om at det er viktig å ha oppdaterte og gode vedtekter som på best mogeleg måte reflekterer verksemda ved museet. Særleg gjeld dette museum der det har skjedd større endringar dei siste åra. Det er til dømes viktig å tryggja god samanheng mellom vedtektene til eventuelle eigarstiftingar og den nye konsoliderte eininga med driftsansvar. Side 2

108 Pensjonsskyldnader Alle kulturinstitusjonar som etter rekneskapslova er definerte som store føretak, må rekneskapsføra pensjonsskyldnader i samsvar med god rekneskapsskikk. Mange institusjonar har dei siste åra røynt ein markant auke i pensjonskostnadene, noko som kan leia til at eigenkapitalen vert redusert og i nokre tilfelle negativ. Denne auken i pensjonskostnadene er i stor grad ein følgje av endringar i utrekningsparametrane. Departementet praktiserer som styringsprinsipp overfor institusjonane at tapt eigenkapital må gjenopprettast i løpet av eitt år. Departementet vil ikkje praktisera dette styringsprinsippet overfor institusjonane når årsaka til rekneskapsunderskot og/eller tap av eigenkapital heilt ut er ein følgje av endringar i utrekningar av pensjonsskyldnader frå det eine året til det andre. Departementet legg likevel til grunn at institusjonane over tid tek åtgjerder slik at balansen mellom inntekter og kostnader, inkludert pensjonskostnader, vert betra. Dei aktuelle institusjonane må gjera greie for saka i fotnote til rekneskapen. Kulturdepartementet vil i tida framover følgja utviklinga i pensjonskostnadene nøye og vurdera konsekvensane for drifta av institusjonane. I samband med innsending av budsjettsøknad for 2016 med årsrapport og rekneskap for 2014 vert dei musea dette vedkjem, bedne om å fylla ut vedlagd skjema. Utstillingsvederlag Vi viser til avtale om utstillingsvederlag for framvising av biletkunst, kunsthandverk og fotografisk kunst som kunstnaren sjølv eig, og særleg til 8 i avtala, om satsane for vederlag. Det er ein føresetnad at det innanfor den gjevne løyvinga vert betalt frakttilskot og utstillingsvederlag etter gjeldande satsar, og at ein elles følgjer føresegnene i gjeldande avtale om utstillingsvederlag. Satsane i perioden 1. januar desember 2015 er: del 1: kr 256,- og del 2: kr 273,-. Til dykkar orientering kan avtaleteksten hentast her: 4. Rapportering for 2015 Tilskotsmottakaren må arbeida ut rapport for Rapporten skal mellom anna innehalda rekneskap for 2015 og omtale av aktivitetar i 2015 i samsvar med dei føremåla som er omtalte i søknaden, og andre krav og vilkår trekte opp i tilskotsbrevet. Norsk kulturråd vil på vegner av Kulturdepartementet koma attende til krav til rapporten i eige rundskriv om budsjettsøknader for Frist i 2015 Følgjande dokument skal leverast innan 1. mars 2015: 1) Budsjettframlegg for 2016 og årsrapport for 2014 i webskjema for budsjettsøknaden for 2016 Side 3

109 2) Museumsstatistikk for 2014 i webskjema 3) Revidert rekneskap med balanse og noter, revisjonsmelding og melding frå styret for Dokumenta skal vera signerte. Dokumenta skal skannast og sendast på e-post til departementet til følgjande adresse: postmottak@kud.dep.no 4) Skjema for pensjonsskyldnader frå dei musea som vert definerte som store føretak. Skjemaet må sendast inn elektronisk til departementet til følgjande adresse: postmottak@kud.dep.no, jf. avsnitt om pensjonsskyldnader i punkt 3 i dette brevet. Manglande innsending av desse dokumenta kan føra til at tilskot vert haldne attende. Med helsing Stein Sægrov e.f. avdelingsdirektør Natalia Ryan rådgjevar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og er difor utan signatur. Vedlegg: - Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i Skjema for pensjonsskyldnader for 2014 Kopi: Norsk kulturråd, Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 4

110 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Opera Nordfjord Postboks NORDFJRODEID Sakshandsamar: Ingebjørg Erikstad E-post: ingebjorg.erikstad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2343/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Fylkeskommunalt tilskot til Opera Nordfjord for 2015 Fylkestinget har i sitt budsjett for 2015 sett av 1,448 mill kroner som løyving til Opera Nordfjord, jf FT-vedtak 50/14. Løyvinga til dei regionale kulturinstitusjonane og Opera Nordfjord spesielt, har fått følgjande omtale i fylkestinget sitt budsjett: Publikumsarbeid: I målekartet som fylkestinget har handsama, er det lagt opp til at vi vil ha særleg fokus på publikumsarbeidet ved kulturinstitusjonane i åra framover, gjerne med eigne undersøkingar som institusjonane gjennomfører. Det er lagt opp til følgjande rekkefølgje: 2015: Opera Nordfjord 2016: Sogn og Fjordane teater 2017: Musea i Sogn og Fjordane 2018: Norsk Countrytreff 2018: Førdefestivalen Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

111 Side 2 av 2 Vi er kjende med at den enkelte institusjon har gjennomført og gjennomfører undersøkingar knytt til sitt publikum. Når fylkestinget no set opp denne prioriteringa, er det først og fremst for å få systematiske tilbakemeldingar frå institusjonane om det arbeidet som føregår. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere korleis dette kan gjerast. Tilskotet for 2015 vert betalt ut til dykkar bankkonto innan utgangen av mars Vi minner om at kopi av søknad til kulturdepartementet for 2016 skal sendast fylkeskommunen på adresse: samstundes som søknaden vert sendt departementet. Vi ønskjer lukke til med årets aktivitet! Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til: Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Hovudutval for kultur Jarlaug Lauritsen, KA Sissel Lillebø Aarseth, KA

112 Opera Nordfjord Postboks NORDFJORDEID Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet 2015 tilskotsbrev 1. Tildeling av statstilskot for 2015 Vi viser til budsjettsøknad for Kulturdepartementet tildeler med dette Opera Nordfjord eit driftstilskot for 2015 på kr Tilskotet er løyvd under kap. 324, post 73, jf. Prop. 1 S ( ). Stortinget har sett som vilkår for statstilskotet at det ordinære offentlege driftstilskotet blir fordelt mellom dei offentlege tilskotspartane med 30 pst. på regionen og 70 pst. på staten. Statstilskotet vil bli utbetalt kvart halvår. Det skal avleggjast rapport, jf. pkt. 4 nedanfor. Statstilskotet vil bli utbetalt til konto nr Formål Tilskotet skal disponerast slik at det fremjar dei formåla det er gjort greie for i søknaden og at Opera Nordfjord utformar tenlege system for oppfølging av eiga måloppnåing. 3. Føresetnader Opera Nordfjord må innretta økonomiforvaltninga si i samsvar med reglane i dei retningslinjene som ligg ved dette brevet. Alle tilskotsmottakarar skal utnytta det potensialet dei har for eigeninntekter. Den einskilde institusjonen må aktivt arbeida for å utvikla dei ulike inntektskjeldene sine. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kunstavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Øystein Baardsgaard NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

113 Institusjonar som mottek årleg driftstilskot frå Kulturdepartementet, skal som hovudregel ikkje innvilgast tilskot frå Norsk kulturfond. Unntak kan vurderast m.a. for å fremja samarbeid institusjonen har med det frie feltet. 4. Rapportering Opera Nordfjord må utarbeida rapport for 2015 med rekneskap og ein kort omtale av gjennomført aktivitet vurdert opp mot formålet med verksemda, jf. pkt. 2 ovanfor. Nærmare informasjon om krav til rapporten vil bli gitt i eige rundskriv om utforming av budsjettsøknad for 2017, som blir sendt ut på nyåret Følgjande dokument skal uansett sendast departementet så snart dei ligg føre, og seinast innan 1. juni 2016: - revidert rekneskap med balanse og notar - revisjonsfråsegn - årsmelding frå styret Underteikna dokument skal sendast på e-post til postmottak@kud.dep.no. 5. Fristar i 2015 På nyåret 2015 sender vi ut eige rundskriv med krav til utforming av budsjettsøknad for 2016 og årsrapport for Her vil det også gå fram kva fristar som gjeld. Med helsing Bernt Martin Schjerven (e.f.) avdelingsdirektør Øystein Baardsgaard seniorrådgjevar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og er difor utan signatur. Vedlegg: Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt driftstilskudd fra Kulturdepartementet i 2015 Kopi til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Side 2

114 Side 3

115 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Sogn og Fjordane Teater Postboks FØRDE Sakshandsamar: Ingebjørg Erikstad E-post: ingebjorg.erikstad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2337/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Fylkeskommunalt tilskot til Sogn og Fjordane Teater for 2015 Fylkestinget har i sitt budsjett for 2015 sett av 5,890 mill kroner som løyving til Sogn og Fjordane Teater, jf FT-vedtak 50/14. Løyvinga til dei regionale kulturinstitusjonane og Sogn og Fjordane Teater spesielt, har fått følgjande omtale i fylkestinget sitt budsjett: Publikumsarbeid: I målekartet som fylkestinget har handsama, er det lagt opp til at vi vil ha særleg fokus på publikumsarbeidet ved kulturinstitusjonane i åra framover, gjerne med eigne undersøkingar som institusjonane gjennomfører. Det er lagt opp til følgjande rekkefølgje: 2015: Opera Nordfjord 2016: Sogn og Fjordane teater 2017: Musea i Sogn og Fjordane 2018: Norsk Countrytreff 2018: Førdefestivalen Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

116 Side 2 av 2 Vi er kjende med at den enkelte institusjon har gjennomført og gjennomfører undersøkingar knytt til sitt publikum. Når fylkestinget no set opp denne prioriteringa, er det først og fremst for å få systematiske tilbakemeldingar frå institusjonane om det arbeidet som føregår. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere korleis dette kan gjerast. Tilskotet for 2015 vert betalt ut til dykkar bankkonto innan utgangen av mars Vi minner om at kopi av søknad til kulturdepartementet for 2016 skal sendast fylkeskommunen på adresse: samstundes som søknaden vert sendt departementet. Vi ønskjer lukke til med årets aktivitet! Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Mottakar (ar) Sogn og Fjordane Teater Postboks FØRDE Kopi til: Hovudutval for kultur Førde kommune Jarlaug Lauritsen, KA Sissel Lillebø Aarseth, KA

117 Sogn og Fjordane Teater Postboks Førde Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet 2015 tilskotsbrev 1. Tildeling av statstilskot for 2015 Vi viser til budsjettsøknad for Kulturdepartementet tildeler med dette Sogn og Fjordane Teater eit driftstilskot for 2015 på kr Tilskotet er løyvd under kap. 324, post 71, jf. Prop. 1 S ( ). Statstilskotet vil verta utbetalt kvartalsvis til konto nr Sogn og Fjordane Teater må følgja opp dei føresetnadene og krava til økonomiforvaltning, kontroll og rapportering som er trekte opp i dette brevet og i dei vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt driftstilskudd fra Kulturdepartementet i Stortinget har sett som vilkår for statstilskotet at det ordinære offentlege driftstilskotet vert fordelt mellom dei offentlege tilskotspartane med 30 pst. frå regionen og 70 pst. frå staten. 2. Mål Det overordna målet for løyvingane til kulturføremål er å medverka til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høg kvalitet og å fremja kunstnarleg utvikling og fornying. Vi legg til grunn at institusjonane vert drivne på ein kostnadseffektiv måte. I eit mangslunge samfunn rikt på kontrastar er det viktig å leggja til rette for og fremja ei stor breidd av røyster og tilbod. Kulturtilbod med offentleg stønad må difor vera allment tilgjengelege, slik at dei som ynskjer det, får høve til å delta i og oppleva eit mangearta kulturliv. Måla for løyvingane til scenekunstføremål i 2015 er å leggja til rette for produksjon, Postadresse Kontoradresse Telefon* Kunstavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Øystein Baardsgaard NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

118 formidling og etterspurnad av ulike scenekunstuttrykk, jf. Prop. 1 S ( ). Vi føreset at tilskotet vert disponert i samsvar med dei føremåla som er oppgjevne i søknaden og at Sogn og Fjordane Teater utformar tenlege system for oppfølging av eiga måloppnåing. 3. Føresetnader knytte til statstilskotet Alle tilskotsmottakarar skal utnytta det potensialet dei har for eigeninntekter. Den einskilde institusjonen må aktivt arbeida for å utvikla dei ulike inntektskjeldene sine. Institusjonar som mottek årleg driftstilskot frå Kulturdepartementet, skal som hovudregel ikkje innvilgast tilskot frå Norsk kulturfond. Unnatak kan vurderast mellom anna for å fremja samarbeidet mellom institusjonane og det frie feltet. Departementet legg vinn på at institusjonane har god kunnskap om publikumet sitt og arbeider aktivt for å nå nye publikumsgrupper, mellom anna ved å gjennomføra publikumsundersøkingar. Frå 2015 skal det i årsrapporten gjerast greie for korleis institusjonen følgjer opp arbeidet med publikumsutvikling. Det er ein føresetnad for det tildelte tilskotet at alle som har følgjeprov for funksjonshemma, og som kjøper billett til ordinær pris til eit arrangement, får gratis billett for følgjepersonen. Eventuelt kan ein ha rabattordningar som gjer at billettprisane for den funksjonshemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett. I samsvar med St. meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 ( ) skal institusjonane med verknad frå 2009 gjennomføra eksternt tilsyn av utstyrs- og eigedomsforvaltninga kvart fjerde år, med rapportar om tilstand, planar, gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering. Det skal gjerast greie for korleis Sogn og Fjordane Teater har følgd opp dette. Rapport frå slike tilsyn med den planen institusjonen har for oppfølginga, skal leggjast fram for Kulturdepartementet. Pensjonsskuldnader Alle kulturinstitusjonar som etter rekneskapslova er definerte som store føretak, må rekneskapsføra pensjonsskuldnader i samsvar med god rekneskapsskikk. Mange institusjonar har dei siste åra fått ein markant auke i pensjonskostnadene, noko som kan føra til at eigenkapitalen vert redusert og i nokre tilfelle negativ. Denne auken i pensjonskostnader er i store grad ein følgje av endringar i parametrane for utrekning. Departementet praktiserer som styringsprinsipp overfor institusjonane at tapt eigenkapital må gjenopprettast i løpet av eitt år. Departementet vil ikkje praktisera dette styringsprinsippet overfor institusjonane når årsaka til rekneskapsunderskotet og/eller tap av eigenkapital heilt ut er ein følgje av endringar i utrekninga av pensjonsskuldnader frå det eine året til det andre. Likevel legg departementet til grunn at institusjonane over tid tek åtgjerder slik at balansen mellom inntekter og kostnader, inkludert pensjonskostnader, vert betra. Institusjonane må gjera greie for saka i fotnote til rekneskapen. Kulturdepartementet vil framover følgja utviklinga i pensjonskostnadene nøye og vurdera konsekvensane for drifta av institusjonane. Side 2

119 I samband med innsending av budsjettsøknad for 2016 med årsrapport og rekneskap for 2014 vert institusjonen beden om å fylla ut det vedlagde skjemaet. Dette vil verta oversendt elektronisk til institusjonane. 4. Rapportering Sogn og Fjordane Teater må arbeida ut rapport om aktiviteten i Rapporten skal mellom anna innehalda rekneskap for 2015 og omtale av aktivitetar i 2015 i samsvar med dei føremåla som er omtalte i søknaden, og andre krav og føresetnader trekte opp i tilskotsbrevet. Departementet vil koma attende til krav til rapporten i eige rundskriv om budsjettsøknader for Scenekunststatistikk for 2015 skal leverast til Norsk teater- og orkesterforening over portalen scenestatistikk.no. Følgjande dokument for 2015 skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast innan 1. juni 2016: - revidert rekneskap med balanse og noter - revisjonsmelding - årsmeldinga frå styret Dokumenta skal underteiknast og sendast på e-post til postmottak@kud.dep.no. 5. Fristar i 2015 Frist for levering av budsjettframlegg for 2016 og rapport for 2014 i webskjema for budsjettsøknaden for 2016 er 1. mars Departementet vil koma attende til dette i budsjettrundskrivet for Med helsing Bernt Martin Schjerven (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og er difor utan signatur. Øystein Baardsgaard seniorrådgjevar Vedlegg: - Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt driftstilskudd fra Kulturdepartementet i Skjema pensjon Kopi til: Førde kommune Postboks Førde Førde kommune Postboks Førde Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Side 3

120 Side 4

121 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Førde internasjonale folkemusikkfestival Postboks FØRDE Sakshandsamar: Ingebjørg Erikstad E-post: ingebjorg.erikstad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/472-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2363/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Fylkeskommunalt tilskot til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 2015 Fylkestinget har i sitt budsjett for 2015 sett av 3,259 mill kroner som løyving til Førde internasjonale folkemusikkfestival, jf FT-vedtak 50/14. Løyvinga til dei regionale kulturinstitusjonane og Førde internasjonale folkemusikkfestival spesielt, har fått følgjande omtale i fylkestinget sitt budsjett: Publikumsarbeid: I målekartet som fylkestinget har handsama, er det lagt opp til at vi vil ha særleg fokus på publikumsarbeidet ved kulturinstitusjonane i åra framover, gjerne med eigne undersøkingar som institusjonane gjennomfører. Det er lagt opp til følgjande rekkefølgje: Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

122 Side 2 av : Opera Nordfjord 2016: Sogn og Fjordane teater 2017: Musea i Sogn og Fjordane 2018: Norsk Countrytreff 2018: Førdefestivalen Vi er kjende med at den enkelte institusjon har gjennomført og gjennomfører undersøkingar knytt til sitt publikum. Når fylkestinget no set opp denne prioriteringa, er det først og fremst for å få systematiske tilbakemeldingar frå institusjonane om det arbeidet som føregår. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere korleis dette kan gjerast. Tilskotet for 2015 vert betalt ut til dykkar bankkonto nr innan utgangen av mars Fylkeskommunen er samarbeidspart for Førdekonferansen saman med Førde kommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sparebanken Vest og Førdefestivalen, og går inn med same sum som dei andre samarbeidspartane; kr for avvikinga av denne konferansen. Vi minner om at kopi av søknad til kulturdepartementet for 2016 skal sendast fylkeskommunen på adresse: samstundes som søknaden vert sendt departementet. Vi ønskjer lukke til med årets aktivitetar. Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til: Førde kommune Postboks FØRDE Hovudutval for kultur Jarlaug Lauritsen, KA Sissel Lillebø Aarseth, KA

123 Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Postboks Førde Dykkar ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet tilskotsbrev 1. Tildeling av statstilskot for 2015 Vi viser til budsjettsøknad for Kulturdepartementet tildeler med dette Førde Internasjonale Folkemusikkfestival eit driftstilskot for 2015 på kr Tilskotet er løyvd under kap. 323, post 72, jf. Prop. 1 S ( ). Statstilskotet vil verta utbetalt kvartalsvis til konto nr Førde Internasjonale Folkemusikkfestival må følgja opp dei føresetnadene og krava til økonomiforvaltning, kontroll og rapportering som er trekte opp i dette brevet og i dei vedlagte retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i Stortinget har sett som vilkår for statstilskotet at det ordinære offentlege driftstilskotet vert fordelt mellom dei offentlege tilskotspartane med 40 pst. frå regionen og 60 pst. frå staten. 2. Mål Det overordna målet for løyvingane til kulturføremål er å medverka til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høg kvalitet og å fremja kunstnarleg utvikling og fornying. Vi legg til grunn at institusjonane vert drivne på ein kostnadseffektiv måte. I eit mangslunge samfunn rikt på kontrastar er det viktig å leggja til rette for og fremja ei stor breidd av røyster og tilbod. Kulturtilbod med offentleg stønad må difor vera allment tilgjengelege, slik at dei som ynskjer det får høve til å delta i og oppleva eit mangearta kulturliv. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kunstavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Guri Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

124 Måla for løyvingane til musikkføremål i 2015 er å leggja til rette for produksjon, formidling og etterspurnad av ulike musikkuttrykk, jf. Prop. 1 S ( ). Vi føreset at tilskotet vert disponert i samsvar med dei føremåla som er oppgjevne i søknaden og at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival utformar tenlege system for oppfølging av eiga måloppnåing. 3. Føresetnader knytte til statstilskotet Alle tilskotsmottakarar skal utnytta det potensialet dei har for eigeninntekter. Den einskilde institusjonen må aktivt arbeida for å utvikla dei ulike inntektskjeldene sine. Institusjonar som mottek årleg driftstilskot frå Kulturdepartementet skal som hovudregel ikkje innvilgast tilskot frå Norsk kulturfond. Unnatak kan vurderast mellom anna for å fremja samarbeidet mellom institusjonane og det frie feltet. Departementet legg vinn på at institusjonane har god kunnskap om publikumet sitt og arbeider aktivt for å nå nye publikumsgrupper, mellom anna ved å gjennomføra publikumsundersøkingar. Frå 2015 skal det i årsrapporten gjerast greie for korleis institusjonen følgjer opp arbeidet med publikumsutvikling. Det er ein føresetnad for det tildelte tilskotet at alle som har følgjeprov for funksjonshemma og som kjøper billett til ordinær pris til eit arrangement, får gratis billett for følgjepersonen. Eventuelt kan ein ha rabattordningar som gjer at billettprisane for den funksjonshemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett. Det vert elles vist til St.meld.nr. 10 ( ) Knutepunkt og kriterium for institusjonar med status som knutepunkt. 4. Rapportering Førde Internasjonale Folkemusikkfestival må arbeida ut rapport om aktiviteten i Rapporten skal mellom anna innehalda rekneskap for 2015 og omtale av aktivitetar i 2015 i samsvar med dei føremåla som er omtalte i søknaden, og andre krav og føresetnader trekte opp i tilskotsbrevet. Departementet vil koma attende til krav til rapporten i eige rundskriv om budsjettsøknader for Følgjande dokument for 2015 skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast innan 1. juni 2016: - revidert rekneskap med balanse og noter - revisjonsmelding - årsmeldinga frå styret Dokumenta skal underteiknast og sendast på e-post til postmottak@kud.dep.no. Side 2

125 5. Fristar i 2015 Frist for levering av budsjettframlegg for 2016 og rapport for 2014 i webskjema for budsjettsøknaden for 2016 er 1. mars Departementet vil koma attende til dette i budsjettrundskrivet for Med helsing Øystein Vidar Strand (e.f.) avdelingsdirektør Guri Skjeldal fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune Førde kommune Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2015 Side 3

126 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Sakshandsamar: Ingebjørg Erikstad E-post: ingebjorg.erikstad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2540/15 Dykkar ref. Dato FØRDE, Fylkeskommunalt tilskot for 2015 til Tusenårsstaden Gulatinget Fylkestinget har i sitt budsjett for 2015 sett av 1,065 mill kroner som løyving til Tusenårsstaden Gulatinget, jf FT-vedtak 50/14. Løyvinga til dei regionale kulturinstitusjonane, som også kan ha relevans for Tusenårsstaden Gulatinget, har fått følgjande omtale i fylkestinget sitt budsjett: Følgjande omtale er gitt til Tusenårsstaden Gulatinget: Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

127 Side 2 av 2 Når det gjeld arbeidet med visingssenter på tusenårsstaden er det sagt følgjande: Dette betyr at det ut frå fylkestinget sitt vedtak ikkje er sett av fylkeskommunale investeringsmidlar til visingssenteret i perioden. Tilskotet for 2015 vert betalt ut til dykkar bankkonto innan utgangen av mars Rekneskap skal leggjast fram for styringsgruppa så snart denne er klar frå revisor. Vi ønskjer lukke til med årets aktivitet! Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Mottakar (ar) Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Kopi til: Jarlaug Lauritsen, KA Eva Moberg, KA Hovudutval for kultur