CAV PÅ S. 6 Å vite... s. 8 Å handle... s. 8 Å opprettholde... s. 8. CAV I PRAKSIS... s. 10 Sårbarhetsanalyse...s. 12 Tilpasningsplanen...s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CAV PÅ 1-2-3...S. 6 Å vite... s. 8 Å handle... s. 8 Å opprettholde... s. 8. CAV I PRAKSIS... s. 10 Sårbarhetsanalyse...s. 12 Tilpasningsplanen...s."

Transkript

1

2

3 innhold KLIMATILPASSEDE LANDSBYER...S. 4 CAV PÅ S. 6 Å vite... s. 8 Å handle... s. 8 Å opprettholde... s. 8 CAV I PRAKSIS... s. 10 Sårbarhetsanalyse...s. 12 Tilpasningsplanen...s. 15 CAV I HONDURAS... s. 16 Håndheve verneområder... s. 20 Grønne krigere...s. 21 Datainnsamling og kartlegging...s. 22 Brobyggerne... s. 24 Mangfold i åkrene... s. 28 Ungdommen er engasjert... s. 32 Prioriterer helse... s. 34 Med ordføreren på laget... s. 36 CAV LÆRING...s. 38 3

4 KLIMATILPASSEDE LANDSBYER

5 Regnet svikter når det trengs som mest. Det regner alt for mye når det ikke skal. Temperaturen stiger, plantesykdommer og skadedyr øker i omfang. Flere stormer tar med seg veier, broer og avlinger. Klimaendringer er ikke et framtidsscenario de er her allerede. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene. Fattigdom er en av faktorene som gjør lokalsamfunn og individer sårbare. Ved å tilpasse seg klimaendringene kan lokalsamfunn stå sterkere overfor både klimasjokk og økonomiske vanskeligheter. Klimatilpasning må da sees i sammenheng med andre miljømessige og sosioøkonomiske faktorer som har betydning for fattige menneskers utviklingsmuligheter. Klimatilpassede landsbyer (Climate Adapted Villages CAV), er Utviklingsfondets metode for klimatilpasning, som er utviklet gjennom pilotprosjekter i Guatemala, Honduras, Nicaragua, Nepal, Malawi og Etiopia. Metoden fokuserer på å bygge kompetanse og kapasitet lokalt, slik at klimatilpasning skjer på lokalbefolkningens og de mest sårbares premisser. Når den implementeres innenfor et større territorium, i tråd med det vi anbefaler i denne rapporten, tar den bevaring av økosystemer på alvor ved at prosjektområdet avgrenses også ut fra naturlig miljø- og ressurspåvirkning. Metoden er enkel å forstå, lett å oppskalere, og kan på sikt brukes uten vår støtte og den har allerede fått gjennomslag blant myndigheter og utviklingsaktører. Denne rapporten er en gjennomgang av selve metoden og hvordan denne har blitt gjennomført i Honduras. 5

6 CAV PÅ

7 Utviklingsfondets metode for lokal forankret klimatilpasning, CAV, har som mål å gjøre bøndene og lokalsamfunnene i stand til å organisere seg, identifisere klimatrusler, og drive klimasmart landbruk altså tilpasse seg konsekvenser av klimaendringene de allerede opplever. CAV skiller seg fra andre metoder for klimatilpasning ved at den fokuserer på å bygge kapasitet og kompetanse i lokale landsbyer og deres territorium slik at disse på sikt kan forvalte ressurser og gjennomføre tiltak for klimatilpasning på en systematisk og effektiv måte. Landsbyen får et sterkt eierskap til tiltakene, og metoden er overførbar til andre områder. Mange land ønsker å gjøre «noe med klimatilpasning», men nøler med å bruke penger på fattige mennesker på landsbygda. Men mer klimatilpasning må skje der mennesker er mest sårbare blant fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland. CAV-prosjektenes hovedfokus er kollektiv forvaltning av lokalsamfunnenes felleskapsressurser, slik som skog, vann, energikilder, jord, plante- og dyregenetiske mangfold. Et nøkkelelement er å sørge for at lokalsamfunnene selv deltar i og står i sentrum av alle deler av prosjektet, fra det innledende analysearbeidet til planlegging og gjennomføring av ulike tiltak. CAV-modellen er delt inn i tre hovedfaser. Den første fasen handler om å vite, det vil si å samle kunnskap og analysere problemene (på engelsk To Know). I andre fase planlegges og gjennomføres ulike klimatilpasningstiltak; å handle (på engelsk To Do). Den siste fasen, som går ut over selve prosjektperioden, handler om å opprettholde og videreføre det man har fått til i prosjektet (på engelsk To Sustain). 7

8 1. Å VITE Kunnskap og analyse Den første fasen i CAV handler om å samle kunnskap og øke bevisstheten blant bøndene og urbefolkningen om lokale konsekvenser av klimaendringene. I denne fasen utarbeides en deltakende sårbarhetsanalyse, selve grunnlaget for den videre planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Lokalbefolkningen deltar i analysearbeidet og registrerer blant annet klimaskader og utfordringer, samtidig som de er med på å utarbeide scenarioer for framtidige trusler. Analysen baserer seg på lokal kunnskap, erfaringer fra liknende prosjekter og vitenskapelige metoder. Når denne er gjennomført er lokalsamfunnene i stand til å identifisere de viktigste klimatruslene for akkurat deres ressursgrunnlag og levekår og ikke minst hvordan de skal tilpasse seg disse. Resultatet blir dokumentert for bruk i neste trinn. 2. Å HANDLE Planlegging og gjennomføring I denne fasen utarbeides CAV-metodens viktigste styringsverktøy; Tilpasningsplanen. Resultatene fra sårbarhetsanalysen i første fase brukes til å planlegge ulike klimatilpasningstiltak, lokalsamfunnene får hjelp til å prioritere de tiltakene de ønsker ut fra de ressursene de har tilgjengelig og lager basert på dette sin egen lokale tilpasningsplan. Utviklingsfondet bidrar med økonomiske midler slik at lokalsamfunnene kan gjennomføre tiltakene i tilpasningsplanen. Det er lokalsamfunnene selv, gjennom en valgt styringsgruppe, som forvalter midlene og bestemmer hvilke tiltak som skal prioriteres i planen. Prosjektet bidrar med råd om hvordan pengene skal forvaltes på en forsvarlig måte. Styringsgruppen består av valgte representanter fra lokale komitéer fra hvert enkelt lokalsamfunn som er involvert i prosjektet. Ulike interessegrupper skal være representert i styringsgruppen, og menn og kvinner skal være likt representert og delta på lik linje. 3. Å OPPRETTHOLDE Videreføring av tilpasningstiltak Det tredje stadiet i CAV gir lokalsamfunnene mulighet til å se ut over sitt avgrensede område og starte nye prosjekter i nye områder. Utviklingsfondet støtter lokalsamfunn i oppstartsfasen av klimatilpasning på landsbygda, men det er et mål på sikt at myndighetene i landet selv tar ansvar og støtter tiltakene videre. Direkte pengestøtte til de lokale styringsgruppene er helt nødvendig for å bygge kunnskap og gjennomføre tiltak i tilpasningsplanen, og på den måte vise at de er i stand til å gjennomføre prosjekter i fellesskap og bruke tilgjengelige ressurser fornuftig og forsvarlig. For å sikre at viktige tilpasningstiltak ikke stopper opp idet den finansierte prosjektperioden avsluttes, må lokale politikere og beslutningstakere involveres og sørge for at klimatilpasning fortsatt prioriteres økonomisk og politisk. Det er i denne fasen prosjektets bærekraft for alvor testes ut. 8

9 Dette har vært det verste året noen sinne. Først kom det ikke regn, og mesteparten av maisen tørket bort. Så plantet vi bønner, men da kom det alt for mye regn, og bønnene råtnet. Nå må vi plante andre sorter mais og bønner som tåler mer og vi må plante frukt og grønnsaker i tillegg, sier Angela Gomez, bonde og styremedlem i kooperativet ESMUCOL Målet vårt er at de klimatilpassede landsbyene i Santa Cruz skal bli et nasjonalt prosjekt forankret i Honduras regjering, sier Omar Gallardo i FIPAH - Utviklingsfondets lokale samarbeidspartner i Honduras. Her har han tegnet opp karter over nedbørsfeltet hvor landsbyene har samlet seg i Styringskomiteen Santa Cruz. 9

10 CAV I PRAKSIS en guide til klimatilpasning i felt 10

11 Opplæring av partnere og lokalt ansatte i CAVmetoden og ulike verktøy for å gjennomføre sårbarhetsanalysen i forkant av prosjektstart, er en forutsetning for å få til en god deltakende prosess. Utviklingsfondet, sammen med partnere som allerede har relevant erfaring og andre eksperter driver denne opplæringen. Representanter fra prosjektets målgruppe, altså folk fra de aktuelle lokalsamfunnene, er også tilstede under denne opplæringen. Under opplæringen får partnere og lokalt ansatte testet ut ulike verktøy, og de får øvet opp sine egne ferdigheter som tilretteleggere for en deltakende prosess. 11

12 SÅRBARHETSANALYSEN Folk på landsbygda bruker sine egne erfaringer for å analysere hvordan klimaendringer truer deres levekår. Den lokale samarbeidspartneren, en organisasjon eller et bondekooperativ, fasiliteter prosessen. Det er de som skriver selve sårbarhetsanalysen og tilpasningsplanen som er basert på denne. Det er en forutsetning at hele prosessen er deltakende, og at kvinner og menn er likt representert og deltar på like vilkår, samt at ungdom og lokale myndigheter også er representert. Å ta hensyn til kvinners særlige behov og bidrag i sårbarhetsanalysen er avgjørende for videre utforming av tilpasningstiltak. Prosjektområdet og deltakerne Sårbarhetsanalysens omfang vil variere ut fra det avgrensede området som analyseres. Flere steder avgrenses det geografiske prosjektområdet ved et konkret nedbørsfelt (micro-watershed), som involverer flere ulike landsbyer fra et territorium. Representanter fra de forskjellige landsbyene deltar da i arbeidet med sårbarhetsanalysen, og utforming av tilpasningsplanen. Når CAV-prosjekter avgrenses slik, i tråd med naturlige geografiske skiller, blir analysen mer komplett. Bruk av naturressurser og inngripen i naturen i flere landsbyer innenfor et avgrenset nedbørsfelt påvirker ressursgrunnlaget i hele området, og når alle disse inkluderes i prosjektet styrker det mulighetene for samarbeid om ting som uansett vil påvirke et utvidet område, for eksempel vannkvalitet og -tilgang. Klimatilpasning generelt krever at man ser utenfor administrative grenser, og koordinerer med andre innenfor et større område, for å få til varige løsninger. Det er Utviklingsfondets lokale samarbeidspartnere som identifiserer relevante representanter fra de ulike lokalsamfunnene innenfor CAV-området. Utviklingsfondet stiller en forutsetning om at 50% av deltakerne skal være kvinner. Selv om kvinner er viktige aktører i den lokale økonomien, blir deres rolle ofte systematisk undervurdert ikke minst av kvinnene selv. Derfor er det viktig å fokusere på kvinners behov allerede i starten av prosessen, og sørge for at deres behov ivaretas gjennomgående i utforming av tilpasningsplanen og prioriringen av tiltak i denne. Analysearbeidet Når deltakerne i gruppen begynner arbeidet med sårbarhetsanalysen er det viktig at den som leder analyseverkstedet er en god motivator slik at hver enkelt deltaker forstår viktigheten og hensikten med arbeidet, samt verdien av sitt bidrag i prosessen. Veilederen må adressere klimaproblematikken og gi nødvendig informasjon som gjør at deltakerne kan bidra aktivt. Å bruke faglig dyktige folk og rapporter som beskriver situasjonen i landet eller området er viktig informasjon og helt avgjørende for kvaliteten på analysen. Når gruppen er godt informert, motivert og forstår sin rolle i prosessen, tar veilederen i bruk ulike verktøy (se avsnitt lenger ned) for å samle tradisjonell kunnskap knyttet til klimaendringenes konsekvenser for folks levekår i prosjektområdet. Veilederen må ha nok erfaring både på det metodiske plan og innenfor temaet til å kunne utforske viktige spørsmål og saker som kommer opp i gruppens videre arbeid med analysen. For å gjennomføre prosessen med sårbarhetsanalysen på en god måte, er det i de fleste tilfeller nødvendig med minst to sesjoner av en dags varighet. Det er viktig at de samme deltakerne er med gjennom hele prosessen, altså at deltakerlisten ikke endres mellom første og andre sesjon. 12

13 KVINNER ER NØKKELSPILLERE Kvinner på landsbygda er sentrale aktører i en samfunnsutvikling i de fleste utviklingsland, til tross for at de jevnt over har langt dårligere tilgang på ressurser som land, kapital og teknologi i forhold til menn. Kvinnenes rolle og innsats er også mindre synlig og anerkjent. Når man identifiserer og jobber målrettet med kvinnenes behov, er det et viktig skritt på veien for å forstå klimasårbarhet på samfunnsnivå. Utviklingsfondet ønsker at kvinner deltar og har beslutningsmyndighet i alle ledd av CAV-prosessen, fra analysearbeidet, til planlegging og gjennomføring av tiltak. Kvinnene får også tilgang på de økonomiske midlene i prosjektet, enten som privatpersoner, eller fra større kollektive investeringer i for eksempel lokale frøbanker. Styringsgruppene for tilpasningsplanen, hvor det sørges for at aktivitetene gjennomføres i følge planen og at midlene brukes på en god og transparent måte består alltid av 50% kvinner. I de fleste tilfellene trengs det kompetanseheving, spesielt for kvinner, for at de skal kunne spille en sentral rolle i forvaltning og overvåking av tilpasningsplanen. De som fasiliteter prosessen må sørge for at de nødvendige vilkårene er på plass, slik at kvinner faktisk deltar i beslutningene og ikke bare på papiret. 13

14 Verktøykasse for gjennomføring av sårbarhetsanalysen Organisasjonene Care International har utviklet en verktøykasse 1 for gjennomføring av deltakende lokal klimatilpasning. Utviklingsfondet og partnere bruker flere av disse. Noen eksempler på verktøy som brukes: Sårbarhetsmatrise: Hvor man identifiserer ulike trusler mot levebrød og hvem som har kontroll over, og tilgang til, viktige ressurser. Identifiserer også aktuelle mestringsstrategier og utforske nye. Risikokartlegging: Hvor man identifiserer spesifikke steder og ressurser som er utsatt for spesifikk risiko. Risikoprioritering: Hvor lokalsamfunnet sammenligner ulike typer risiko og deretter bestemmer hvilke trusler som har størst innvirkning på deres livsgrunnlag. Sesongkalendere: Brukes for å vurdere klimainformasjon for bedre planlegging, identifisere perioder hvor man er særlig utsatt og analysere endringer i sesongbaserte aktiviteter. Aktivitetsklokke: Et verktøy som viser kvinners og menns tidsbruk og aktiviteter i løpet av dagen, slik at tiltak kan tilpasses dette. Verktøyet er spesielt egnet til å synliggjøre kvinnenes stemme og rolle i lokalsamfunnene, og viktig for å integrere deres behov i den videre planleggingen. Sårbarhetsrapporten Basert på sårbarhetsanalysen som gruppen gjennomfører i felleskap, utarbeides en sårbarhetsrapport. Når man utarbeider denne anbefales det, når det er mulig, å bruke tilgjengelige statistiske og vitenskapelige data om klimakonsekvenser på lokalt nivå. I de fleste tilfeller er det lite eller ingen vitenskapelig informasjon tilgjengelig på dette nivået, men data om utviklingen på makronivå kan også brukes for å forstå sammenhengene i landanalysen og underbygge lokal informasjonen fra deltakerne. Tilleggsdata gir sårbarhetsrapporten ytterligere tyngde. Sekundære forskningsdata, som er relevante for prosjektet, kan finnes i nasjonale handlingsplaner for klimatilpasning (NAPAs), Nasjonale klimaforpliktelser og planer (om de har konkrete mål for sektorer eller regioner), konkrete fagrapporter og vitenskapelige studier knyttet til for eksempel landbruk, avlinger og klima, naturresurser og klima, fattigdomsstatistikk. Utfordringen er som nevnt at resultatene fra disse studiene ikke nødvendigvis kan nedskaleres til lokalt nivå, men det er mulig å sammenligne trender på makronivå med lokale observasjoner, og på bakgrunn av dette skissere opp noen relevante lokale framtidstrender. Selve sårbarhetsrapporten blir laget av en gruppe dannet av fagfolk fra organisasjonen som veileder hele prosessen. De ferdigstiller rapporten som deretter blir presentert for deltakere, lokalsamfunnene og andre relevante aktører som deltok i sårbarhetsanalysen 1. Se og publikasjonen Climate Vulnurability and Capacity Analysis. Handbook. (2009). 14

15 TILPASNINGSPLANEN Sårbarhetsrapporten er det viktigste underlagsmaterialet for å utarbeide tilpasningsplanen. Veilederne vil studere rapporten sammen med deltakerne i gruppen for å finne ut hvilke aktiviteter som er viktig og mulig å ta tak i videre, og hva lokalsamfunnene selv ønsker å prioritere i tilpasningsplanen. Utviklingsfondet bevilger midler til gjennomføringen, så informasjon om budsjetter må gjøres tilgjengelig for gruppen før de planlegger aktiviteter. Sårbarhetsrapporten kan være svært omfattende, men selve tilpasningsplanen har innhold som er realistisk å gjennomføre med de midlene som er tilgjengelig. Styringsgruppen I løpet av planleggingsprosessen velges en styringsgruppe for tilpasningsplanen. Det er noen kriterier for styringskomitéens sammensetning. Utviklingsfondet stiller blant annet krav til kvinners deltakelse på like vilkår som menn i styringsgruppen. Styringsgruppen samles i hovedsak over to-tre planleggingsøkter, i tillegg til at det gjennomføres nøkkelintervjuer og konsultasjoner. Dette pleier å gi tilstrekkelig tid og informasjon til å lage en god tilpasningsplan. Gruppen samles også når planen er ferdig for å gjennomgå den endelige planen. Under styringsgruppene opprettes ulike underkomiteer, som har ansvar for ulike tiltak og aktiviteter. Man kan for eksempel ha en underkomité for helse, én som jobber med vann og én som jobber med landbruk, som i eksempelet fra Honduras. Økonomiske midler Når tilpasningsplanen er på plass, bevilger Utviklingsfondet midlene til gjennomføring av tiltak. CAV-midlene tilhører fellesskapet. Styringsgruppen forvalter disse midlene, men en organisasjon (for eksempel et kooperativ) som har erfaring med den slags, vil ha administrativt ansvar for pengene. Midlene som bevilges lokalsamfunnet, brukes i henhold til planen på de tiltakene som styringsgruppen prioriterer. Penger kan for eksempel gis til enkeltpersoner i form av mindre lån, eller brukes på større investeringer som kommer felleskapet til gode blant annet i form av utbygging av infrastruktur, eller etablering av lokale frøbanker. Smålån til enkeltpersoner er relativt enkle å følge opp og tilbakebetalingsgraden er forholdsvis lett å spore. Større fellesinvesteringer er noe mer kompliserte. For å dekke kostnadene ved disse kan det være nødvendig å utforme kompensasjonssystemer for å betale vedlikeholdskostnader. Utforming av slike avgifter må skje i løpet av planleggingsprosessen, ellers vil ikke medlemmene i styringskomiteen ha nok informasjon og realistiske alternativer når de skal prioritere mellom ulike foreslåtte tiltak. Grønne renter Mikrokredittlånene som gis til enkeltpersoner tilbakebetales som ordinære lån med renter etter fastsatte satser, men ikke bare det. Det er også krav om «grønne renter». Det vil si at de som får lån må gjennomføre klimatilpasningstiltak på egen eiendom, som tiltak for jordbevaring eller planting av frukttrær. Hvilke tiltak som skal brukes som grønne renter bestemmes av styringsgruppen, og er basert på tiltakene som ble identifisert i selve klimatilpasningsplanen. 15

16 CAV I HONDURAS 16

17 IHonduras merker mennesker klimaendringenes konsekvenser i hverdagen. Landet er et av de fattigste i Mellom-Amerika, forskjellen på fattig og rik er enorm, 55% av befolkning lever i fattigdom (Cepal, 2014). De fleste bor i rurale områder, og driver selvbergingsjordbruk gjerne i kombinasjon med salg av eventuell overskuddsproduksjon. Økende problemer med tørke, ustabile regnmønstre og uvær gjør bønder svært utsatt. Feilslåtte avlinger kan medføre både inntektstap og sult. I Honduras startet CAV-prosessen i Den ble gjennomført rundt Santa Cruz-nedbørsfeltet i Otoro dalen, Intibucá. Organisasjonen Fundación para la Investigación Participativa (FIPAH) styrer CAV-prosessen sammen med lokalbefolkningen. Rundt mennesker er involvert i prosjektet. Utviklingsfondet og FIPAH har samarbeidet i 15 år med å øke matsikkerheten for lokale småbønder. En annen av Utviklingsfondets samarbeidspartnere, Asociación de organizaciones de los Cuchumatanes (ASOCUCH) i Guatemala som tok i bruk CAV-modellen i 2012, lærte opp sine kolleger i Honduras sammen med en programkoordinator fra Utviklingsfondet

18 Prosjektområdet: Fire lokalsamfunn i ett nedbørsfelt I Honduras har man valgt å bruke en tilnærming hvor 4 forskjellige landsbyer, El Injerto, Aguila, Las Crucitas og Maye, tilknyttet nedbørsfeltet rundt Santa Cruz-elven jobber sammen om en felles klimatilpasningsplan. Lokalsamfunnenes bruk av ressursene innenfor området gjør at de uansett påvirker hverandre. Om én landsby øverst i dalen forurenser vannet, rammer det folk lenger nede. Hvordan hver bonde bruker jorden, skogen, plantene og husdyrene påvirker naboen og naboens nabo. Deltakere fra de fire landsbyene har vært med på hele prosessen, og har opprettet en styringsgruppe for tilpasningsplanen; Styringskomiteen Santa Cruz. Under denne har man organisert seg i flere underkomiteer som jobber med ulike tema innenfor tilpasningsplanen, blant annet helse, landbruk og utdanning. Styringskomité og lokalt kooperativ Styringskomiteen Santa Cruz og de ulike underkomiteene (helse, miljø, likestilling, utdanning og monitorering) passer på at aktivitetene i tilpasningsplanen gjennomføres og overvåkes. Et lokalt kooperativ ESMUCOL (Empresa de Servicios Multiples Cooperativos) passer på pengene. Slik jobber styringskomiteen med tilpasningsplanen uten å røre midlene selv, mens kooperativet som har hånd om pengene ikke har noen myndighet til å gjøre endringer i planer og aktiviteter. Utviklingsfondets erfaring er at en slik organisering bidrar til økt åpenheten om bruk av midler og demper korrupsjon. Fond for framtida FONSAM Styringskomitéen Santa Cruz har i samarbeid med FIPAH opprettet et fond, FONSAM (Fondo de Servicios Ambientales Municipales). Fondet er opprettet for å gjøre det lettere å få finansiering fra andre kilder, og da særlig fra regjeringen i Honduras. CAV brukes for å vise regjeringen (og andre potensielle donorer) hvordan klimatilpasning kan planlegges og gjennomføres på lokalt plan, samtidig som man med FONSAM har tilrettelagt for en struktur som kan brukes til å kanalisere midler fra fylkes til kommunenivå. I samarbeid med lokale myndigheter har FIPAH og befolkningen i Santa Cruz laget et forslag til en skattereform for selve Otoro kommune. Én prosent av vannavgiften som befolkningen i Santa Cruz allerede betaler skal gå til FONSAM. Midlene skal deretter brukes til direkte finansiering av tiltak identifisert i Santa Cruz klimatilpasningsplan. 18

19 19

20 HÅNDHEVE VERNEOMRÅDER Reguleringer finnes, men bare på papiret Intibucá fylke vest i Honduras har rundt innbyggere og har fjell som strekker seg 3000 meter til værs med frodig skog og god jord. Otoro-dalen skjærer 30 mil gjennom landskapet og en elv renner fra toppen av fjellene og ned til dalbunnen. Øverst i fjellene har det tradisjonelt blitt dyrket kaffe og drevet tømmerbruk, nedover fjellsidene har mais og bønner rådet grunnen, og i flatlandet dyrkes ris, sukker og bananer. I Otoro dalen ligger verneområdet La Paz som dekker de 4 landsbyene El Aguila, Crucita, El Injerto og Maye. De rundt mennesker som bor i området er kraftig berørt av klimaendringene og menneskeskapte lokale miljøødeleggelser. Alle er avhengig av den samme elven, som starter i landsbyen Las Aguilas, øverst i nedbørsfeltet. Vannet i elven er kraftig forurenset. Tømmerhogst i fjellene har skapt erosjon og når landsbyfolket vasker kaffebønner i elven forurenser det ytterligere. Ingen av familiene langs elvene har hatt skikkelige toalettforhold. Det vil ta minst ti år før elven er ren igjen, sier Omar Gallardo, som jobber i FIPAH. La Paz ble vernet som naturreservat allerede i 1987 (Act 87-87, Reserva de Montecillos), men denne verningen har aldri blitt respektert og aldri overholdt. De som har penger og makt gjør som de selv vil, og de fattigste forurenser og ødelegger naturen for å skaffe mat til morgendagen. Nå arbeider vi med en plan som vil gjøre området langs elven til en offentlig nasjonalpark. Samtidig skal vi gi opplæring i bærekraftig bruk av naturen, samarbeide om å finne fram til flere plantesorter og finne fram til flere typer innenfor hver sort. Vi skal dyrke mest mulig uten plantevernmidler og kunstgjødsel og vi skal samarbeide med alle komitéene langs elven for å utvikle veibygging, sanitærforhold, helse og utdanning, forklarer Omar Gallardo Instituttet for nasjonale landbruksveiledningstjenester (Instituto Nacional Agragario INA) er med i denne planleggingen, de lokale myndighetene bidrar med finansiering gjennom fordeling av skatteinntekter og vannavgift. FIPAH samler inn kunnskap og rapporterer videre til regjeringen via skogbrukshøyskolen ESCANIFOR (Escuela Nacional de Ciencias Forestales) som ligger i området. Får vi vernet området ved lov vil det åpne dørene for støtte fra FN og andre internasjonale organisasjoner. Drømmen vår er at denne måten å organisere lokalsamfunnene på blir et nasjonalt prosjekt, sier Gallardo. Vernet, men ubeskyttet: Selv om La Paz har vært verneområde siden 1987, har folk likevel hogget skog helt ukontrollert og latt kloakk, gjødsel og sprøytemidler skylles rett ut i elva også i området Biosfera del Plátano som er erklært verdensarvlandskap av UNESCO. Det er den uskrevne lov om de rikeste rett og de fattiges behov som har fått regjere. Det blir det lite miljøvern av. 20

21 GRØNNE KRIGERE Sterkere når man organiserer seg Folk i La Paz har alltid vært flinke til å organisere seg for å løse små og store problemer, forteller Wilfredo Reyes, sekretær i Styringskomitéen Santa Cruz. Hver landsby har hatt komitéer for opplæring av bønder, vannforsyning, frøbanker, klubber for å gi ungdommen kunnskap, helse, kommunikasjon og infrastruktur. Men vi har aldri snakket med én stemme. Vi har bare jobbet for vår lille landsby, fortsetter Wilfredo. Det var før en velstående sivilingeniør øverst oppe i Las Aguilas som tok seg til rette og hugget 7000 kvadratmeter skog bare 20 meter fra elven. Dette er ikke noe man bare kan snike seg ut og gjøre i nattens mulm og mørke en slik operasjon krever flere hundre arbeidsfolk og en armada av lastebiler. Tjuvhogsten gjør at dagarbeidere i lokalsamfunnet får litt inntekter, noe som er kjærkomment, men på samme tid blir de samme dagarbeiderne en del av den ulovlige virksomheten som ødelegger livsgrunnlaget for alle menneskene i området. Med Wilfredo Reyes og Atilio Dominguez (som nå er Styringskomitéen Santa Cruz president) i front, anmeldte den lokale utviklingskomitéen i landsbyen tjuvhoggeren for miljøkriminalitet. De lokale bøndene fikk oppnevnt en offentlig advokat. Wilfredo og Atilio var de eneste som våget å vitne mot den mektige tjuvhoggeren. Det hele endte med at den tiltalte sivilingeniøren fikk en bot på rundt 1500 norske kroner og pålegg om nyplanting. Men ikke et tre er blitt plantet ut til erstatning for de sju hektar med skog som ble stjålet, og saken kunne blitt nok til en trist fortelling om hvordan miljøkriminalitet fungerer utmerket i praksis. Men gjennom engasjementet mot tjuvhogsten har bøndene i de 4 landsbyer langs elven funnet fram til hverandre, og begynt å organisere seg med støtte fra FIPAH og Utviklingsfondet. Allmøter ble holdt, og to representanter - én mann og én kvinne - fra alle de lokale komitéene i nedbørsfeltet kom sammen og valgte medlemmer til Styringskomitéen Santa Cruz. Wilfredo Reyes var en av de få som våget å gå imot tjuvhoggerne som tok seg til rette i skogen, og løsnet et skred av engasjement og innsats. Her holder han foredrag om CAV. I dette området i Las Aguilas 2000 meter over havet ble 7000 kvadratmeter skog hogget ulovlig. 21

22 DATAINNSAMLING OG KARTLEGGING Kunnskap om land og folk Scarlet Bautista Sánchez er 22 år gammel og studerer for å bli skogbruksingeniør. Hun arbeider frivillig for FIPAH og har den møysommelige oppgaven å samle inn data i felt, intervjue lokalbefolkningen og drive opplæring. Jeg er tett på folk i landsbyene, forteller Scarlet. Jeg ser på biodiversiteten, dyrehold, hva folk dyrker i dag, infrastruktur og på de frivillige organisasjoner. Vi samarbeider med alle komiteene og dokumenterer mest mulig. Nøyaktig oppmåling av hele området La Paz er en av de viktigste aktivitetene Scarlet er involvert i. Oppmålingen går ut på å finne ut hvem som faktisk bor der, hvor grensene går og hvordan hver enkelt skjøtter jorden sin. FIPAH kjøper tjenester av en profesjonell landmåler, Javier Barahona Mairena. Hver dag pakker han og Scarlet GPS, kart og gulmaling for å merke grenser. Bare med et skikkelig kart kan Styringskomitéen Santa Cruz sikre retten til dem som faktisk bor og lever av jorden, og med denne dokumentasjonen kan de gå videre i søknadsprosessen for å få vernet hele området. Da vi kom i gang med feltarbeidet oppdaget vi at mange gjør som de vil med naturen her, sier Atilio Dominguez som også deltar i kartleggingen. Vi fant for eksempel en maisbonde som bruker ugressmiddelet 2455 Gramoxone (et ekstremt effektivt ugressmiddel som er svært giftig for mennesker og dyr). Giften renner rett ut i elven, så vi må få ham til å slutte med det. Vi kan tvinge ham, men han er en eldre mann og vi vil heller lære ham å bruke organisk gjødsel og ugressmiddel. Mer vanlig enn bruk av giftige kjemikalier, er det at kloakk fra husholdningene går rett i elven. Styringskomitéen har startet byggingen av toaletter, sisterner og vaskekummer som er miljøvennlige. Øverst i dalen der elveløpet starter, er det montert filter for å fjerne jord fra vannet og stadig flere familier får vann helt inn til huset. Vi jobber med tilpasningsplanen sammen med innbyggerne i landsbyene, forklarer Scarlet. Første steg er å identifisere miljøutfordringene. Deretter må vi prioritere hva som er viktigst å starte med. For eksempel må vi begynne med toalettene som ligger nærmest elven, vi må lære folk metoder for miljøvennlig landbruk slik at bøndene kan dyrke et større mangfold av frukt og grønnsaker. Grensemerking: Scarlet Bautista Sanchez, Atilio Dominguez og Javier Barahona Mairena forbereder en ny runde for å merke grenser. 22

23 Ut i felt: Landmåler Javier Barahona Mairena og Scarlet Bautista Sanchez har kommet seg ut i felt og måler området ved hjelp av GPS-teknologi. 23

24 BROBYGGERNE Infrastruktur en viktig del av arbeidet Flere store flommer som har herjet de siste årene har ødelagt mange broer i El Injerto. I en av landsbyene er broen ut til hovedveien helt borte, og det er ekstra alvorlig nå midt i kaffehøsten. Kaffen må kjøres ned til byen i løpet av et par dager etter at den er plukket, ellers blir den ødelagt og da står hele livsgrunnlaget for hundrevis av familier i fare. Vi så tidlig at broen holdt på å sprekke opp, forteller Armando Garcia. Armando er med i Styringskomitéen Santa Cruz, og er også styremedlem i den lokale vannkomitéen. Vi leide inn en ingeniør for å kartlegge skadene og sendte brev til rådhuset for å få hjelp. Fra ordførerkontoret fikk vi ingen svar, og før vi rakk å gjøre noe ble broen tatt av flommen. Nå er kaffen klar til å kjøres ned til byen og noe må gjøres med én gang! Armando Garcia og de andre i Styringskomitéen har tatt grep. De bevilget litt prosjektmidler, og har også samlet inn penger fra de lokale kaffedyrkerne for å leie en lastebil for å frakte tømmer til en midlertidig bro. Et stort arbeidslag har meldt seg til tjeneste. Arbeidskraft og pågangsmot er minst like viktig som penger når en stor jobb skal gjøres. Arbeidslaget har hogget trær til den midlertidige broen. De enorme trestammene blir lirket opp på lasteplanet uten annet utstyr enn tau, muskelkraft og kløkt. Det haster å få ting gjort, for det er ventet regn om par dager. Da blir tømmeret for tungt og kaffen som venter på transport blir ødelagt. Etter to dagers slit står tømmerbroen klar og bilene med nyplukket kaffe er allerede i rute mellom kaffegårdene og oppkjøperne. Neste steg blir å samle penger til en permanent bro. Det skal vi klare, slår Armando fast. 24

25 Ødelagt bro: T.v. Scarlet Barahona Mairena og Luisa Gómez García, frivillige i FIPAH, ser på skadene etter flommen. Her skal den lokalt dyrkede kaffen over for å bli solgt til oppkjøperne i byen Jesus de Otoro. Snart kommer det mer regn og det haster å få opp en ny bro. 25

26 Dette er hovedveien som tolv landsbyer bruker for å komme til og fra byen. Ennå går det an å komme over, men når det begynner å regne for alvor, stiger vannstanden med mange meter. Felleskapets muskelkraft: F.v Atilio Dominguez, Armando García, Angel Guitérrez og Lorenzo Díaz 26

27 En mindre bro litt lenger oppe i dalen er også tatt av flommen. Uten den kan ikke barna i landsbyene oppe i fjellet komme seg på skolen, og ingen kan sende frukt og grønnsaker til lørdagsmarkedet. Styringskomitéen tok saken - de hadde ikke tid på å vente på at folkene i rådhuset skulle komme på banen. Med dugnad, pengeinnsamling og litt prosjektmidler ble den nye hengebroen strukket over elven. Erik Moisés Hernández Turcios (6) tester den nye broen. Hvis man løper skikkelig fort, gynger hele broen. Men det gjelder å holde seg på beina, rekkverkene er nemlig laget av piggtråd, for det er billigst. 27

28 MANGFOLD I ÅKRENE Sprer risiko for bedre klimatilpasning Styringskomitémedlem Ignacia Vasquez i El Injerto har et glødende engasjement for bønnedyrking. Oppe i den bratte åkeren går hun går fra rad til rad med bønner av forskjellige slag, peker og forklarer. Over skulderen bærer hun en rød veske med gule konvolutter. I konvoluttene putter hun de beste såfrøene og leverer dem til frøbanken hos FIPAH med en rapport om bønnenes egenskaper. I frøbanken samles det beste såkornet fra hele prosjektområdet og snart får bøndene tilgang til lokale sorter av bønner, mais, kaffe, frukt og grønsaker som også klarer seg bedre i det nye klimaet. Ignacia Vasquez graver i jorden med hendene og viser hvordan hun dekker røttene med planterester for å gjødsle. Alt familien dyrker på åkeren er fritt for plantevernmidler og kunstgjødsel. Det er vilkåret Styringskomitéen stiller for å dele ut såkorn og planter. De fleste av naboene har mistet avlingene sine i år, sier Ignacia. Det er hardt for mange. Her hos oss har vi veldig gode avlinger. Andre sår en eller to ganger i året, mens jeg planter ut nye felt gjennom hele året. Selv i fjor da det var tomt for bønner i hele Honduras så hadde vi rikelig, forteller hun og viser fram rader med forskjellige typer mais, reddiker og maturter. Mangfoldentusiast: Ignacia Vasquez sår bønner, mais, urter og grønnsaker på hver ledig flekk mellom kaffebuskene hun har plantet. De beste frøene sender hun til FIPAHs frøbank. 28

29 En av dem som har begynt å dyrke flere sorter for å ha flere bein å stå på i møtet med ubergenelig klima, er trebarnsmoren Marina Turicos. Hun ble enke for to år siden da mannen hennes ble skutt på åpen gate av ukjente gjerningsmenn. Marina og de små barna flyttet til til onkelen og tantens hus, og livnærer seg nå på den maten de kan dyrke selv. Marina viser fram åkerne sin. Noen planter er brunesvidde, mens andre har blomster som gir løfter om gode frukter. Under takskjegget henger noen bønner til tørk. Dette er de eneste bønnene vi klarte å redde. Det ble nesten ingen ting av disse i år. Jeg har prøvd med avocado, men det ble det heller ikke noe av. På toppen av det hele har kaffebuskene fått El Roja (en soppsykdom som rammer mange i Mellom-Amerika og Sør-Amerika) Men vi har flere andre frukttrær, så det skal nok gå. Det er ikke noe alternativ å gi seg. Vi må bare plante nye sorter og vi mister aldri håpet, det hjelper ingen. På gårdsplassen ved siden av frukthagen står Marinas Onkel, Francisco Turicos. På en presenning ligger røde bønner til tørk. På avstand ser de riktig fine ut, men når Franscisco løfter opp en neve ser man at bønnene er misfarget av råte. Men ute i hagen vokser frodige bananer og søte appelsiner. Tidligere dyrket vi bare mais, bønner og kaffe her. Det er bedre nå som vi har fått flere sorter, og vi skal prøve ut bønner som tåler mer regn og tørke enn de vi dyrker nå, forteller han. Nedenfor frukthagen ligger også en dam der broren til Marina, Valentin Turicos, har satt ut fisk. Valentin kaster ut garnet og etter noen minutter ligger flere fine småfisk og spreller på bredden. Valentin har jobbet som skogvokter i mange år, og han merker at folk har fått større respekt for jobben han gjør etter at Styringskomitéen begynte arbeidet sitt. Før hogget folk skog og brøt opp jord som de selv ville, men nå kommer bøndene og spør om lov til å hogge et tre. Alle respekterer Styringskomitéen. Bønnedød Marina Turicos har en enslig bukett bønner igjen 29

30 Sprer risikoen: Francisco Turicos Marinás forteller at det hjelper godt å ha flere bein å stå på. Med fruktdyrking, i tillegg til den vanlige maisen og bønnene, blir risikoen spredt og kosten mer variert. Fisk: Valentin Turicos har satt ut fiskeyngel og sørger for litt variasjon i kosten for både mennesker og dyr i familien. Marina Bautista er nabo med familien Turcios. Sammen med mannen og barna driver hun en liten kiosk fra et rom i huset og dyrker mais, bønner og kaffe til eget forbruk. Også her er kaffen rammet av soppsykdommen El Roja på grunn av det fuktige været, og både bønnene og mye av maisen har feilet. Det er et hardt slag for familien som baserer seg på å være selvforsynt med mat og kaffe. I gode sesonger selger de litt av overskuddet på markedet, men i år har det ikke blitt noe til overs. FIPAH har delt ut ulike maissorter til bøndene langs elven i La Paz. Marina Bautista eksperimenterer seg fram til de sortene som tåler mer regn og mer tørke enn de gamle sortene gjorde. Hun har lært å ta vare på de beste såkornene så plantene kan videreforedles og spres til andre bønder. Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg har i hvert fall funnet ut hvilke som vokser best og smaker godt. 30

31 Kaffeforurensing: Når små og store kaffeprodusenter vasker kaffebønnene forurenses elven kraftig den blir grågul som honning og avfallsstoffene suger opp oksygenet i vannet. Styringskomitéen Santa Cruz har lært kaffeprodusentene å bygge brønner som denne. Nå vasker Marina Bautista kaffen vasket her slik at avfallsstoffene blir filtrert i jorden.familien. Maiseksperiment: Marina Bautista eksperimenterer med maissorter for å finne ut hvilke som passer akkurat hennes dyrkingsforhold best. De beste såkornene tar hun vare på for å bruke neste sesong. Råtne bønner: Marina Bautista viser fram det som er igjen av sesongens bønneavling. Mesteparten er skjemt av sopp og råte. 31

32 Erfaren bonde: Edwin Lopez (18) har fått hjelp til å teste ut ulike sorter kaffe for å finne ut hvilke som takler det lokale klimaet og dyrkingsforholdene best. Han har mange andre jern i ilden også, og bærer på en drøm om å starte sin egen kaffefabrikk sammen med andre lokale ungdommer. UNGDOMMEN ER ENGASJERT Klimatilpasser seg framtida Kooperativet ESMUCOL, som spiller en viktig rolle i CAV i Honduras, har videreført Utviklingsfondets ungdomsarbeid fra tidligere prosjekter og har etablert sine egne ungdomsgrupper. Her får medlemmene lære om familieplanlegging, likestilling, farene ved rus, privatøkonomi og selvsagt om klimatilpasset landbruk. Ungdommene arbeider frivillig med å dele ut frukttrær og planter til bøndene i distriktet, de plukker søppel og arbeider frivillig for landsbyene når det trengs. Lederen i ungdomsgruppa er 20 åringen Olvin Aguilar. Som alle andre i landsbyene i området sluttet han skolen etter 6.klasse. Det finnes nemlig ingen ungdomsskole for barna i La Paz, derfor er det ekstra viktig at barn og ungdom får praktisk opplæring for å klare seg selv. Høyt over dalen ligger et jordstykke der ungdomsgruppen lærer å dyrke jorden på en klimasmart og miljøvennlig måte. Instruktøren Armando viser hvordan de skal plante rader av kaktus (La Espada de San Miguel) i terrasser oppover fjellsiden. De holder på jorden når det regner, forklarer han. Bøndene får opplæring i å foredle fram de beste plantene og deler såfrø og erfaringer videre gjennom FIPAH. Edwin López er 18 år og er allerede en erfaren bonde. Jeg ser for meg en bedre framtid, sier han. 32

33 Praktisk kunnskap: Ungdomsgruppen lærer hvordan de lager terrasser og planter kaktuser for demme opp for erosjon i de bratte fjellsidene. Gjenbruk: Skall fra kaffebønnene blir god kompost Men jeg må være tålmodig for det er mye arbeid med alle planene jeg har. Edwin har fått hjelp til å plante ut mange forskjellige sorter kaffebusker. Nå eksperimenterer han seg fram til den kaffen som er nødt til å tåle mer regn, men også mer tørke, mer varme og mer kulde. Mange av de vanligste kaffesortene har bukket under, men Edwin viser fram busker på gården sin som er tunge av røde kaffebær. Vi dyrker økologisk, ellers får vi ikke støtte, men nå har vi også skjønt at kunstgjødselen vi brukte tidligere faktisk skader røttene på kaffeplantene. Ugressmiddelet vi brukte var også veldig giftig for dyr og mennesker, så det er godt at vi har sluttet med det. Edwin Lopéz, Olvin Aguilar og noen andre ungdommer har en drøm om å lage sin egen lille kaffefabrikk der de kan brenne og pakke kvalitetskaffe. I dag blir all kaffen som dyrkes i prosjektområdet kjøpt opp og sendt til store fabrikker. Edwin har flere planer - han viser fram store klaser med plataner - en populær stekebanan - ananas, pepperplanter, mandariner og sitroner, appelsiner og bønner. I kiosken kjøper vi fabrikklaget chips av platan - jeg har også en plan om å lage mitt eget chips som jeg kan selge i kioskene her. 33

34 PRIORITERER HELSE Fordi klimatilpasning handler om mennesker Helsestasjonen: Wilmer Rodulio Turcios venter utenfor helsestasjonen på moren sin og lillesøsteren. Søsteren har luftveisproblemer, som blir verre i fuktig og kaldt vær. Selv har han skoleferie Fordi grunnleggende god helse er nødvendig for å kunne delta og bidra til resten av samfunnet, henger helse og klimatilpasning sammen. Styringskomitéen Santa Cruz prioriterer tiltak som gjør at kvinnene kan føde trygt, barna får de nødvendige vaksinene og familiene får opplæring i ernæring, helse og familieplanlegging. De har satt i gang arbeidet med en lokal helsestasjon og sørger for å skaffe penger og dugnadskraft til driften. Helsestasjonen har primært ansvar for 87 familier i nærområdet, men siden det ikke er andre helsestasjoner i området er det mer enn 3500 mennesker som får dekket sine primære helsetjenester fra denne lille stasjonen. Frivillig for barnehelse Marina Turicos bruker mye tid og krefter i det frivillige arbeidet. Vi jobber med mor- og barnhelse i distriktet, forklarer Marina. Vi registrerer alle som er gravide og sørger for at de kommer til helsestasjonen til kontroller, vi tar i mot de fødende og vi fått en lege til å komme én gang i måneden for å sjekke helsen til barna. Mange er feilernærte og det er viktig å oppdage dette før barna tar skade av det. Marina og de andre i komitéen underviser også kvinnene i distriktet i likestilling og rettigheter. 34

35 Framtidas generasjoner: Diana Bautista (17) skal snart føde. Veien til sykehuset i byen ble ofte for lang for fødende kvinner som risikerte både sitt eget og barnets liv på veien. Nå får flere kvinner føde trygt lokalt. Blir prioritert: Den lokale helsestasjonen er viktig i området, hvor veiene ofte blir stengt i regntiden. Her kommer lege en gang i måneden, alle gravide får jevnlig kontroll, og i barselperioden blir alle barn veid, målt og undersøkt slik at man kan fange opp sykdommer og feilernæring. Diana Exely Artioiga og den lille sønnen Joseph Naum Cobrera er noen av dem som har nytte av tilbudet. 35

36 MED ORDFØREREN PÅ LAGET Myndighetene bidrar til en framtid for CAV På rådhuset i byen Jesus de Otoro sitter ordfører José Roger Cantarero Dominguez. Min familie er også avhengig av landbruk, så jeg kjenner problemene godt, sier ordføreren. I år har mange bønder kommet hit til rådhuset for å få hjelp etter at de har mistet avlingen sin. Det er bekymringsfullt og vi må tenke langsiktig for å løse problemene. Vi har sett på måten Utviklingsfondet og FIPAH arbeider for å organisere lokalbefolkningen og vi i kommunen har tenkt å tilrettelegge arbeidet vårt på samme måte. Samarbeid om å forvalte vann, skog og jord på en måte som tar vare på miljøet er det viktigste vi kan gjøre for framtiden. I arbeidet med klimatilpasning er det helt nødvendig å ha lokale og nasjonale myndigheter på lag. Praktisk og politisk støtte sammen med bevilgninger og skattemidler gjør at prosjektene kan ble permanente og vokse også etter at Utviklingsfondet har trukket seg ut. Ordfører Dominguez forteller om hvordan bøndene i Otoro har fått oppmerksomhet for pionerarbeidet, og han er overbevist om at arbeidet med klimatilpassing kommer til å spre seg utover landet. Han forteller at regjeringen i Honduras allerede er veldig interessert i det som skjer i Otorodalen. Vi har en miljøstrategi som er langsiktig - en dag sitter det en ny ordfører i denne stolen og da skal arbeidet fortsette. Vi er avhengig av å samarbeide med frivillige ikke-statlige organisasjoner og sponsorer for å få utvikling. Mange er interessert i at CAV skal gå over i en permanent fase. Etableringen av et fond (FONSAM, som forklart tidligere), er et eksempel på hvordan det kan jobbes for å sikre finansiering av klimatilpasningstiltak. Dette fondet er noe helt nytt for meg som ordfører, men jeg ser at det vil være veldig nyttig for alle. Som ordfører har jeg jobbet for en skattereform på kommuneplan slik at vi kan bruke en del av vannavgiften til å sikre midler til Styringskomitéen Santa Cruz via FONSAM, sier Dominguez. Han legger til at han er glad for å se at det gjennom CAV bevilges midler til klimatilpasning på helt lokalt nivå. Miljøvernministeriet i Honduras har bedt oss i Otoro om å gi opplæring til andre fylker om CAV og FONSAM. Det har vi takket ja til, og er veldig stolte over å kunne dele vår erfaring videre, sier han. 36

37 Folk her har eierskap til miljøarbeidet, de er godt organisert og de har engasjement, arbeidet med klimatilpassede landsbyer er noe av det viktigste vi gjør. Ordfører José Roger Cantarero Dominguez i Jesus de Otoro. 37

38 CAV- LÆRING 38

39 Erfaringen etter tre år med CAV i Honduras er at nøkkelen til suksess er institusjonsbygging. Man kommer ikke utenom at det er menneskene som allerede bor og lever i områdene det gjelder som må gjennomføre lokal klimatilpasning. Det krever at det bygges kompetanse og kapasitet lokalt, ellers kan man vinke farvel til prosjektets bærekraft, den siste og kanskje aller viktigste fasen i CAV-modellen, allerede før man har satt i gang. Andre viktige stikkord er eierskap, felleskap og samarbeid

40 Eierskap ut over tradisjonelle grenser Klimatilpasningsplanen i Santa Cruz har knyttet bånd mellom folk som bor oppstrøms og nedstrøms i nedbørsfeltet. Forvaltning av felles naturresurser som skog, vann og såfrø krever et bredere fokus enn enkeltgårder og enkelte lokalsamfunn. Som lederen for styringskomiteen Santa Cruz selv sier: Vi kjente ikke hverandres områder og forsto ikke viktigheten av samarbeid. Avskoging var et problem i området, men siden den fant sted oppstrøms, så tenkte ikke vi som bor nedstrøms at det var vårt ansvar. Nå skjønner vi at vi har et felles ansvar for å beskytte viktig ressurser som vann, skog og jord som finnes i hele Santa Cruz nedbørsfeltet. At prosjektområdet er av en viss størrelse gjør at det er mulig både å drive lokalt forankret klimatilpasning hvor fattige mennesker på landsbygda selv er i førersetet, samtidig som viktige økosystemer ivaretas. Dugnadsånd og deltakelse Gode deltakende prosesser er avgjørende for engasjementet som kreves for å gjennomføre klimatilpasning lokalt. Deltakende prosesser bygger opp eierskap blant lokale, og gjør det lettere for folk å se verdien av felleskapets velferd. Mye av arbeidet med tilpasningsplanen i Santa Cruz har blitt gjort på dugnad. De har bygget broer både praktisk og mentalt. Den frivillige innsatsen er viktig og skjer fordi den muliggjør tiltak som alle nyter godt av. Penger på bordet Det er ikke nok å lage sårbarhetsanalyser og tilpasningsplaner. For å gjennomføre tiltak må det være midler tilgjengelig. Forvalting av økonomiske ressurser er et nøkkeltema for lokal tilpasning, derfor er det også avgjørende at det finnes kapasitet lokalt til å forvalte disse midler. Det kreves blant annet kunnskap om mikrokredittsystemer. Det er et mye brukt virkemiddel i CAV og har fungert godt i Mellom-Amerika, der sterke lokale organisasjoner har vært på plass før prosjektet startet opp. Erfaring fra pilotprosjekter andre steder har vist at når lokale grupper ikke har nødvendig kunnskap og kapasitet til å forvalte penger, blir midlene brukt i direkte investeringer fremfor til lån. Dermed brukes midlene bare en gang, og det blir veldig vanskelig å komme frem til bærekraftige løsninger. En lokal organisasjon som har erfaring med forvalting av midler må derfor være til stede før CAV prosessen settes i gang. Grønne renter Pengene som styringskomiteene har tilgang på brukes i henhold til deres egne tilpasningsplaner. Noen midler brukes til direkte investeringer, for eksempel bygging av en bro eller en frøbank. I Santa Cruz følger de en egendefinert modell der 50 % brukes til direkte investeringer, og resten av midlene brukes til mikrokreditt for privatpersoner hvor 50 % av låntakerne er kvinner. De som får innvilget mikrokreditt tilbakebetaler lånet med vanlige renter, men de forplikter seg samtidig til å implementere klimatilpasningstiltak på egen eiendom. Det er dette de kaller «Grønne renter». Eksempel på tiltak kan være jordvern eller planting av trær som ikke ville vært mulig uten en ofte beskjeden men ellers uoppnåelig, startkapital. Slik knyttes mikrokreditter direkte til tiltak for klimatilpasning. Når lånet er tilbakebetalt blir pengene tilgjengelig for noen andre, som også forplikter seg til å betale disse grønne rentene. Det gir miljøgevinst, og garanterer for en viss pengestrøm til finansiering av framtidige tiltak i klimatilpasningsplanen. Må ha lokale myndigheter med seg For at klimatilpasning skal skje lokalt også på lengre sikt, er det helt nødvendig å påvirke lokale myndigheter. De bør inkluderes i CAV-prosessen fra starten av. Det er ofte slik at lokale myndigheter mangler kunnskap og kapasitet til å ta tak i miljøsaker. Å få lokale myndigheter med på laget er også et viktig skritt på veien til å sikre videre midler til lokale tiltak og håndheve viktige regulatoriske rammeverk, for eksempel mot tjuvhogst og forurensing av vannressurser. Samarbeidet med myndighetene har gjort at Styringskomiteen Santa Cruz har fått gjennomslag for mekanismer som skal sikre midler til klimatilpasning lokalt også i framtida, blant annet gjennom opprettelsen av FONSAM og innføring av skattereform. Betydningen av å gjennomføre lokale tilpasningstiltak er også løftet til nasjonalt nivå i Honduras, som vil bruke erfaringen og kompetansen fra Santa Cruz til å videreføre CAV-modellen i andre fylker. 40

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

INNHOLD. Utgitt av Utviklingsfondet mai 2015. Redaktør: Anders S. Hosar anders@utviklingsfondet.no

INNHOLD. Utgitt av Utviklingsfondet mai 2015. Redaktør: Anders S. Hosar anders@utviklingsfondet.no Årsmelding 2014 INNHOLD Leder Årets suksess og lærepenge Klimatilpasning på dugnad Prosjektet feilet Operasjon Dagsverk Hvor mange bønder trenger vi? Programmet på Sri Lanka avsluttet Seier i Guatemala

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Maja Lunde Bienes historie. roman

Maja Lunde Bienes historie. roman Maja Lunde Bienes historie roman Om forfatteren: Maja Lunde (f. 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter. Hun er født og oppvokst i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn. Lunde har skrevet fem

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Brønnbyggingen i Mali er en del av flere aktiviteter som CARE gjennomfører i de ulike områdene i samarbeid med lokalbefolkningen.

Brønnbyggingen i Mali er en del av flere aktiviteter som CARE gjennomfører i de ulike områdene i samarbeid med lokalbefolkningen. Spørsmål og svar: Vanntanken Skatval Utvelgelse av brønnene? - Får de lokale selv delta i beslutningen, slik at man vet at det er den riktige brønnen som bygges? CARE har arbeidet i Mali siden 1975, og

Detaljer

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Program 2015 2019 Høyres ideologi går ut på å ta vare på de konservative løsningene og grunnverdiene, samtidig som vi tilrettelegger politikken etter hvert som samfunnet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco.

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco. annonse BROER I BERGEN: En rekke broer forbinder Bergen med distriktene. Fra flere av dem skjer det stadig selvmordshopp. Monica Østereng i pårørendeorganisasjonen Leve har selv mistet en bror på denne

Detaljer