CAV PÅ S. 6 Å vite... s. 8 Å handle... s. 8 Å opprettholde... s. 8. CAV I PRAKSIS... s. 10 Sårbarhetsanalyse...s. 12 Tilpasningsplanen...s.

Transkript

1

2

3 innhold KLIMATILPASSEDE LANDSBYER...S. 4 CAV PÅ S. 6 Å vite... s. 8 Å handle... s. 8 Å opprettholde... s. 8 CAV I PRAKSIS... s. 10 Sårbarhetsanalyse...s. 12 Tilpasningsplanen...s. 15 CAV I HONDURAS... s. 16 Håndheve verneområder... s. 20 Grønne krigere...s. 21 Datainnsamling og kartlegging...s. 22 Brobyggerne... s. 24 Mangfold i åkrene... s. 28 Ungdommen er engasjert... s. 32 Prioriterer helse... s. 34 Med ordføreren på laget... s. 36 CAV LÆRING...s. 38 3

4 KLIMATILPASSEDE LANDSBYER

5 Regnet svikter når det trengs som mest. Det regner alt for mye når det ikke skal. Temperaturen stiger, plantesykdommer og skadedyr øker i omfang. Flere stormer tar med seg veier, broer og avlinger. Klimaendringer er ikke et framtidsscenario de er her allerede. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene. Fattigdom er en av faktorene som gjør lokalsamfunn og individer sårbare. Ved å tilpasse seg klimaendringene kan lokalsamfunn stå sterkere overfor både klimasjokk og økonomiske vanskeligheter. Klimatilpasning må da sees i sammenheng med andre miljømessige og sosioøkonomiske faktorer som har betydning for fattige menneskers utviklingsmuligheter. Klimatilpassede landsbyer (Climate Adapted Villages CAV), er Utviklingsfondets metode for klimatilpasning, som er utviklet gjennom pilotprosjekter i Guatemala, Honduras, Nicaragua, Nepal, Malawi og Etiopia. Metoden fokuserer på å bygge kompetanse og kapasitet lokalt, slik at klimatilpasning skjer på lokalbefolkningens og de mest sårbares premisser. Når den implementeres innenfor et større territorium, i tråd med det vi anbefaler i denne rapporten, tar den bevaring av økosystemer på alvor ved at prosjektområdet avgrenses også ut fra naturlig miljø- og ressurspåvirkning. Metoden er enkel å forstå, lett å oppskalere, og kan på sikt brukes uten vår støtte og den har allerede fått gjennomslag blant myndigheter og utviklingsaktører. Denne rapporten er en gjennomgang av selve metoden og hvordan denne har blitt gjennomført i Honduras. 5

6 CAV PÅ

7 Utviklingsfondets metode for lokal forankret klimatilpasning, CAV, har som mål å gjøre bøndene og lokalsamfunnene i stand til å organisere seg, identifisere klimatrusler, og drive klimasmart landbruk altså tilpasse seg konsekvenser av klimaendringene de allerede opplever. CAV skiller seg fra andre metoder for klimatilpasning ved at den fokuserer på å bygge kapasitet og kompetanse i lokale landsbyer og deres territorium slik at disse på sikt kan forvalte ressurser og gjennomføre tiltak for klimatilpasning på en systematisk og effektiv måte. Landsbyen får et sterkt eierskap til tiltakene, og metoden er overførbar til andre områder. Mange land ønsker å gjøre «noe med klimatilpasning», men nøler med å bruke penger på fattige mennesker på landsbygda. Men mer klimatilpasning må skje der mennesker er mest sårbare blant fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland. CAV-prosjektenes hovedfokus er kollektiv forvaltning av lokalsamfunnenes felleskapsressurser, slik som skog, vann, energikilder, jord, plante- og dyregenetiske mangfold. Et nøkkelelement er å sørge for at lokalsamfunnene selv deltar i og står i sentrum av alle deler av prosjektet, fra det innledende analysearbeidet til planlegging og gjennomføring av ulike tiltak. CAV-modellen er delt inn i tre hovedfaser. Den første fasen handler om å vite, det vil si å samle kunnskap og analysere problemene (på engelsk To Know). I andre fase planlegges og gjennomføres ulike klimatilpasningstiltak; å handle (på engelsk To Do). Den siste fasen, som går ut over selve prosjektperioden, handler om å opprettholde og videreføre det man har fått til i prosjektet (på engelsk To Sustain). 7

8 1. Å VITE Kunnskap og analyse Den første fasen i CAV handler om å samle kunnskap og øke bevisstheten blant bøndene og urbefolkningen om lokale konsekvenser av klimaendringene. I denne fasen utarbeides en deltakende sårbarhetsanalyse, selve grunnlaget for den videre planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Lokalbefolkningen deltar i analysearbeidet og registrerer blant annet klimaskader og utfordringer, samtidig som de er med på å utarbeide scenarioer for framtidige trusler. Analysen baserer seg på lokal kunnskap, erfaringer fra liknende prosjekter og vitenskapelige metoder. Når denne er gjennomført er lokalsamfunnene i stand til å identifisere de viktigste klimatruslene for akkurat deres ressursgrunnlag og levekår og ikke minst hvordan de skal tilpasse seg disse. Resultatet blir dokumentert for bruk i neste trinn. 2. Å HANDLE Planlegging og gjennomføring I denne fasen utarbeides CAV-metodens viktigste styringsverktøy; Tilpasningsplanen. Resultatene fra sårbarhetsanalysen i første fase brukes til å planlegge ulike klimatilpasningstiltak, lokalsamfunnene får hjelp til å prioritere de tiltakene de ønsker ut fra de ressursene de har tilgjengelig og lager basert på dette sin egen lokale tilpasningsplan. Utviklingsfondet bidrar med økonomiske midler slik at lokalsamfunnene kan gjennomføre tiltakene i tilpasningsplanen. Det er lokalsamfunnene selv, gjennom en valgt styringsgruppe, som forvalter midlene og bestemmer hvilke tiltak som skal prioriteres i planen. Prosjektet bidrar med råd om hvordan pengene skal forvaltes på en forsvarlig måte. Styringsgruppen består av valgte representanter fra lokale komitéer fra hvert enkelt lokalsamfunn som er involvert i prosjektet. Ulike interessegrupper skal være representert i styringsgruppen, og menn og kvinner skal være likt representert og delta på lik linje. 3. Å OPPRETTHOLDE Videreføring av tilpasningstiltak Det tredje stadiet i CAV gir lokalsamfunnene mulighet til å se ut over sitt avgrensede område og starte nye prosjekter i nye områder. Utviklingsfondet støtter lokalsamfunn i oppstartsfasen av klimatilpasning på landsbygda, men det er et mål på sikt at myndighetene i landet selv tar ansvar og støtter tiltakene videre. Direkte pengestøtte til de lokale styringsgruppene er helt nødvendig for å bygge kunnskap og gjennomføre tiltak i tilpasningsplanen, og på den måte vise at de er i stand til å gjennomføre prosjekter i fellesskap og bruke tilgjengelige ressurser fornuftig og forsvarlig. For å sikre at viktige tilpasningstiltak ikke stopper opp idet den finansierte prosjektperioden avsluttes, må lokale politikere og beslutningstakere involveres og sørge for at klimatilpasning fortsatt prioriteres økonomisk og politisk. Det er i denne fasen prosjektets bærekraft for alvor testes ut. 8

9 Dette har vært det verste året noen sinne. Først kom det ikke regn, og mesteparten av maisen tørket bort. Så plantet vi bønner, men da kom det alt for mye regn, og bønnene råtnet. Nå må vi plante andre sorter mais og bønner som tåler mer og vi må plante frukt og grønnsaker i tillegg, sier Angela Gomez, bonde og styremedlem i kooperativet ESMUCOL Målet vårt er at de klimatilpassede landsbyene i Santa Cruz skal bli et nasjonalt prosjekt forankret i Honduras regjering, sier Omar Gallardo i FIPAH - Utviklingsfondets lokale samarbeidspartner i Honduras. Her har han tegnet opp karter over nedbørsfeltet hvor landsbyene har samlet seg i Styringskomiteen Santa Cruz. 9

10 CAV I PRAKSIS en guide til klimatilpasning i felt 10

11 Opplæring av partnere og lokalt ansatte i CAVmetoden og ulike verktøy for å gjennomføre sårbarhetsanalysen i forkant av prosjektstart, er en forutsetning for å få til en god deltakende prosess. Utviklingsfondet, sammen med partnere som allerede har relevant erfaring og andre eksperter driver denne opplæringen. Representanter fra prosjektets målgruppe, altså folk fra de aktuelle lokalsamfunnene, er også tilstede under denne opplæringen. Under opplæringen får partnere og lokalt ansatte testet ut ulike verktøy, og de får øvet opp sine egne ferdigheter som tilretteleggere for en deltakende prosess. 11

12 SÅRBARHETSANALYSEN Folk på landsbygda bruker sine egne erfaringer for å analysere hvordan klimaendringer truer deres levekår. Den lokale samarbeidspartneren, en organisasjon eller et bondekooperativ, fasiliteter prosessen. Det er de som skriver selve sårbarhetsanalysen og tilpasningsplanen som er basert på denne. Det er en forutsetning at hele prosessen er deltakende, og at kvinner og menn er likt representert og deltar på like vilkår, samt at ungdom og lokale myndigheter også er representert. Å ta hensyn til kvinners særlige behov og bidrag i sårbarhetsanalysen er avgjørende for videre utforming av tilpasningstiltak. Prosjektområdet og deltakerne Sårbarhetsanalysens omfang vil variere ut fra det avgrensede området som analyseres. Flere steder avgrenses det geografiske prosjektområdet ved et konkret nedbørsfelt (micro-watershed), som involverer flere ulike landsbyer fra et territorium. Representanter fra de forskjellige landsbyene deltar da i arbeidet med sårbarhetsanalysen, og utforming av tilpasningsplanen. Når CAV-prosjekter avgrenses slik, i tråd med naturlige geografiske skiller, blir analysen mer komplett. Bruk av naturressurser og inngripen i naturen i flere landsbyer innenfor et avgrenset nedbørsfelt påvirker ressursgrunnlaget i hele området, og når alle disse inkluderes i prosjektet styrker det mulighetene for samarbeid om ting som uansett vil påvirke et utvidet område, for eksempel vannkvalitet og -tilgang. Klimatilpasning generelt krever at man ser utenfor administrative grenser, og koordinerer med andre innenfor et større område, for å få til varige løsninger. Det er Utviklingsfondets lokale samarbeidspartnere som identifiserer relevante representanter fra de ulike lokalsamfunnene innenfor CAV-området. Utviklingsfondet stiller en forutsetning om at 50% av deltakerne skal være kvinner. Selv om kvinner er viktige aktører i den lokale økonomien, blir deres rolle ofte systematisk undervurdert ikke minst av kvinnene selv. Derfor er det viktig å fokusere på kvinners behov allerede i starten av prosessen, og sørge for at deres behov ivaretas gjennomgående i utforming av tilpasningsplanen og prioriringen av tiltak i denne. Analysearbeidet Når deltakerne i gruppen begynner arbeidet med sårbarhetsanalysen er det viktig at den som leder analyseverkstedet er en god motivator slik at hver enkelt deltaker forstår viktigheten og hensikten med arbeidet, samt verdien av sitt bidrag i prosessen. Veilederen må adressere klimaproblematikken og gi nødvendig informasjon som gjør at deltakerne kan bidra aktivt. Å bruke faglig dyktige folk og rapporter som beskriver situasjonen i landet eller området er viktig informasjon og helt avgjørende for kvaliteten på analysen. Når gruppen er godt informert, motivert og forstår sin rolle i prosessen, tar veilederen i bruk ulike verktøy (se avsnitt lenger ned) for å samle tradisjonell kunnskap knyttet til klimaendringenes konsekvenser for folks levekår i prosjektområdet. Veilederen må ha nok erfaring både på det metodiske plan og innenfor temaet til å kunne utforske viktige spørsmål og saker som kommer opp i gruppens videre arbeid med analysen. For å gjennomføre prosessen med sårbarhetsanalysen på en god måte, er det i de fleste tilfeller nødvendig med minst to sesjoner av en dags varighet. Det er viktig at de samme deltakerne er med gjennom hele prosessen, altså at deltakerlisten ikke endres mellom første og andre sesjon. 12

13 KVINNER ER NØKKELSPILLERE Kvinner på landsbygda er sentrale aktører i en samfunnsutvikling i de fleste utviklingsland, til tross for at de jevnt over har langt dårligere tilgang på ressurser som land, kapital og teknologi i forhold til menn. Kvinnenes rolle og innsats er også mindre synlig og anerkjent. Når man identifiserer og jobber målrettet med kvinnenes behov, er det et viktig skritt på veien for å forstå klimasårbarhet på samfunnsnivå. Utviklingsfondet ønsker at kvinner deltar og har beslutningsmyndighet i alle ledd av CAV-prosessen, fra analysearbeidet, til planlegging og gjennomføring av tiltak. Kvinnene får også tilgang på de økonomiske midlene i prosjektet, enten som privatpersoner, eller fra større kollektive investeringer i for eksempel lokale frøbanker. Styringsgruppene for tilpasningsplanen, hvor det sørges for at aktivitetene gjennomføres i følge planen og at midlene brukes på en god og transparent måte består alltid av 50% kvinner. I de fleste tilfellene trengs det kompetanseheving, spesielt for kvinner, for at de skal kunne spille en sentral rolle i forvaltning og overvåking av tilpasningsplanen. De som fasiliteter prosessen må sørge for at de nødvendige vilkårene er på plass, slik at kvinner faktisk deltar i beslutningene og ikke bare på papiret. 13

14 Verktøykasse for gjennomføring av sårbarhetsanalysen Organisasjonene Care International har utviklet en verktøykasse 1 for gjennomføring av deltakende lokal klimatilpasning. Utviklingsfondet og partnere bruker flere av disse. Noen eksempler på verktøy som brukes: Sårbarhetsmatrise: Hvor man identifiserer ulike trusler mot levebrød og hvem som har kontroll over, og tilgang til, viktige ressurser. Identifiserer også aktuelle mestringsstrategier og utforske nye. Risikokartlegging: Hvor man identifiserer spesifikke steder og ressurser som er utsatt for spesifikk risiko. Risikoprioritering: Hvor lokalsamfunnet sammenligner ulike typer risiko og deretter bestemmer hvilke trusler som har størst innvirkning på deres livsgrunnlag. Sesongkalendere: Brukes for å vurdere klimainformasjon for bedre planlegging, identifisere perioder hvor man er særlig utsatt og analysere endringer i sesongbaserte aktiviteter. Aktivitetsklokke: Et verktøy som viser kvinners og menns tidsbruk og aktiviteter i løpet av dagen, slik at tiltak kan tilpasses dette. Verktøyet er spesielt egnet til å synliggjøre kvinnenes stemme og rolle i lokalsamfunnene, og viktig for å integrere deres behov i den videre planleggingen. Sårbarhetsrapporten Basert på sårbarhetsanalysen som gruppen gjennomfører i felleskap, utarbeides en sårbarhetsrapport. Når man utarbeider denne anbefales det, når det er mulig, å bruke tilgjengelige statistiske og vitenskapelige data om klimakonsekvenser på lokalt nivå. I de fleste tilfeller er det lite eller ingen vitenskapelig informasjon tilgjengelig på dette nivået, men data om utviklingen på makronivå kan også brukes for å forstå sammenhengene i landanalysen og underbygge lokal informasjonen fra deltakerne. Tilleggsdata gir sårbarhetsrapporten ytterligere tyngde. Sekundære forskningsdata, som er relevante for prosjektet, kan finnes i nasjonale handlingsplaner for klimatilpasning (NAPAs), Nasjonale klimaforpliktelser og planer (om de har konkrete mål for sektorer eller regioner), konkrete fagrapporter og vitenskapelige studier knyttet til for eksempel landbruk, avlinger og klima, naturresurser og klima, fattigdomsstatistikk. Utfordringen er som nevnt at resultatene fra disse studiene ikke nødvendigvis kan nedskaleres til lokalt nivå, men det er mulig å sammenligne trender på makronivå med lokale observasjoner, og på bakgrunn av dette skissere opp noen relevante lokale framtidstrender. Selve sårbarhetsrapporten blir laget av en gruppe dannet av fagfolk fra organisasjonen som veileder hele prosessen. De ferdigstiller rapporten som deretter blir presentert for deltakere, lokalsamfunnene og andre relevante aktører som deltok i sårbarhetsanalysen 1. Se og publikasjonen Climate Vulnurability and Capacity Analysis. Handbook. (2009). 14

15 TILPASNINGSPLANEN Sårbarhetsrapporten er det viktigste underlagsmaterialet for å utarbeide tilpasningsplanen. Veilederne vil studere rapporten sammen med deltakerne i gruppen for å finne ut hvilke aktiviteter som er viktig og mulig å ta tak i videre, og hva lokalsamfunnene selv ønsker å prioritere i tilpasningsplanen. Utviklingsfondet bevilger midler til gjennomføringen, så informasjon om budsjetter må gjøres tilgjengelig for gruppen før de planlegger aktiviteter. Sårbarhetsrapporten kan være svært omfattende, men selve tilpasningsplanen har innhold som er realistisk å gjennomføre med de midlene som er tilgjengelig. Styringsgruppen I løpet av planleggingsprosessen velges en styringsgruppe for tilpasningsplanen. Det er noen kriterier for styringskomitéens sammensetning. Utviklingsfondet stiller blant annet krav til kvinners deltakelse på like vilkår som menn i styringsgruppen. Styringsgruppen samles i hovedsak over to-tre planleggingsøkter, i tillegg til at det gjennomføres nøkkelintervjuer og konsultasjoner. Dette pleier å gi tilstrekkelig tid og informasjon til å lage en god tilpasningsplan. Gruppen samles også når planen er ferdig for å gjennomgå den endelige planen. Under styringsgruppene opprettes ulike underkomiteer, som har ansvar for ulike tiltak og aktiviteter. Man kan for eksempel ha en underkomité for helse, én som jobber med vann og én som jobber med landbruk, som i eksempelet fra Honduras. Økonomiske midler Når tilpasningsplanen er på plass, bevilger Utviklingsfondet midlene til gjennomføring av tiltak. CAV-midlene tilhører fellesskapet. Styringsgruppen forvalter disse midlene, men en organisasjon (for eksempel et kooperativ) som har erfaring med den slags, vil ha administrativt ansvar for pengene. Midlene som bevilges lokalsamfunnet, brukes i henhold til planen på de tiltakene som styringsgruppen prioriterer. Penger kan for eksempel gis til enkeltpersoner i form av mindre lån, eller brukes på større investeringer som kommer felleskapet til gode blant annet i form av utbygging av infrastruktur, eller etablering av lokale frøbanker. Smålån til enkeltpersoner er relativt enkle å følge opp og tilbakebetalingsgraden er forholdsvis lett å spore. Større fellesinvesteringer er noe mer kompliserte. For å dekke kostnadene ved disse kan det være nødvendig å utforme kompensasjonssystemer for å betale vedlikeholdskostnader. Utforming av slike avgifter må skje i løpet av planleggingsprosessen, ellers vil ikke medlemmene i styringskomiteen ha nok informasjon og realistiske alternativer når de skal prioritere mellom ulike foreslåtte tiltak. Grønne renter Mikrokredittlånene som gis til enkeltpersoner tilbakebetales som ordinære lån med renter etter fastsatte satser, men ikke bare det. Det er også krav om «grønne renter». Det vil si at de som får lån må gjennomføre klimatilpasningstiltak på egen eiendom, som tiltak for jordbevaring eller planting av frukttrær. Hvilke tiltak som skal brukes som grønne renter bestemmes av styringsgruppen, og er basert på tiltakene som ble identifisert i selve klimatilpasningsplanen. 15

16 CAV I HONDURAS 16

17 IHonduras merker mennesker klimaendringenes konsekvenser i hverdagen. Landet er et av de fattigste i Mellom-Amerika, forskjellen på fattig og rik er enorm, 55% av befolkning lever i fattigdom (Cepal, 2014). De fleste bor i rurale områder, og driver selvbergingsjordbruk gjerne i kombinasjon med salg av eventuell overskuddsproduksjon. Økende problemer med tørke, ustabile regnmønstre og uvær gjør bønder svært utsatt. Feilslåtte avlinger kan medføre både inntektstap og sult. I Honduras startet CAV-prosessen i Den ble gjennomført rundt Santa Cruz-nedbørsfeltet i Otoro dalen, Intibucá. Organisasjonen Fundación para la Investigación Participativa (FIPAH) styrer CAV-prosessen sammen med lokalbefolkningen. Rundt mennesker er involvert i prosjektet. Utviklingsfondet og FIPAH har samarbeidet i 15 år med å øke matsikkerheten for lokale småbønder. En annen av Utviklingsfondets samarbeidspartnere, Asociación de organizaciones de los Cuchumatanes (ASOCUCH) i Guatemala som tok i bruk CAV-modellen i 2012, lærte opp sine kolleger i Honduras sammen med en programkoordinator fra Utviklingsfondet

18 Prosjektområdet: Fire lokalsamfunn i ett nedbørsfelt I Honduras har man valgt å bruke en tilnærming hvor 4 forskjellige landsbyer, El Injerto, Aguila, Las Crucitas og Maye, tilknyttet nedbørsfeltet rundt Santa Cruz-elven jobber sammen om en felles klimatilpasningsplan. Lokalsamfunnenes bruk av ressursene innenfor området gjør at de uansett påvirker hverandre. Om én landsby øverst i dalen forurenser vannet, rammer det folk lenger nede. Hvordan hver bonde bruker jorden, skogen, plantene og husdyrene påvirker naboen og naboens nabo. Deltakere fra de fire landsbyene har vært med på hele prosessen, og har opprettet en styringsgruppe for tilpasningsplanen; Styringskomiteen Santa Cruz. Under denne har man organisert seg i flere underkomiteer som jobber med ulike tema innenfor tilpasningsplanen, blant annet helse, landbruk og utdanning. Styringskomité og lokalt kooperativ Styringskomiteen Santa Cruz og de ulike underkomiteene (helse, miljø, likestilling, utdanning og monitorering) passer på at aktivitetene i tilpasningsplanen gjennomføres og overvåkes. Et lokalt kooperativ ESMUCOL (Empresa de Servicios Multiples Cooperativos) passer på pengene. Slik jobber styringskomiteen med tilpasningsplanen uten å røre midlene selv, mens kooperativet som har hånd om pengene ikke har noen myndighet til å gjøre endringer i planer og aktiviteter. Utviklingsfondets erfaring er at en slik organisering bidrar til økt åpenheten om bruk av midler og demper korrupsjon. Fond for framtida FONSAM Styringskomitéen Santa Cruz har i samarbeid med FIPAH opprettet et fond, FONSAM (Fondo de Servicios Ambientales Municipales). Fondet er opprettet for å gjøre det lettere å få finansiering fra andre kilder, og da særlig fra regjeringen i Honduras. CAV brukes for å vise regjeringen (og andre potensielle donorer) hvordan klimatilpasning kan planlegges og gjennomføres på lokalt plan, samtidig som man med FONSAM har tilrettelagt for en struktur som kan brukes til å kanalisere midler fra fylkes til kommunenivå. I samarbeid med lokale myndigheter har FIPAH og befolkningen i Santa Cruz laget et forslag til en skattereform for selve Otoro kommune. Én prosent av vannavgiften som befolkningen i Santa Cruz allerede betaler skal gå til FONSAM. Midlene skal deretter brukes til direkte finansiering av tiltak identifisert i Santa Cruz klimatilpasningsplan. 18

19 19

20 HÅNDHEVE VERNEOMRÅDER Reguleringer finnes, men bare på papiret Intibucá fylke vest i Honduras har rundt innbyggere og har fjell som strekker seg 3000 meter til værs med frodig skog og god jord. Otoro-dalen skjærer 30 mil gjennom landskapet og en elv renner fra toppen av fjellene og ned til dalbunnen. Øverst i fjellene har det tradisjonelt blitt dyrket kaffe og drevet tømmerbruk, nedover fjellsidene har mais og bønner rådet grunnen, og i flatlandet dyrkes ris, sukker og bananer. I Otoro dalen ligger verneområdet La Paz som dekker de 4 landsbyene El Aguila, Crucita, El Injerto og Maye. De rundt mennesker som bor i området er kraftig berørt av klimaendringene og menneskeskapte lokale miljøødeleggelser. Alle er avhengig av den samme elven, som starter i landsbyen Las Aguilas, øverst i nedbørsfeltet. Vannet i elven er kraftig forurenset. Tømmerhogst i fjellene har skapt erosjon og når landsbyfolket vasker kaffebønner i elven forurenser det ytterligere. Ingen av familiene langs elvene har hatt skikkelige toalettforhold. Det vil ta minst ti år før elven er ren igjen, sier Omar Gallardo, som jobber i FIPAH. La Paz ble vernet som naturreservat allerede i 1987 (Act 87-87, Reserva de Montecillos), men denne verningen har aldri blitt respektert og aldri overholdt. De som har penger og makt gjør som de selv vil, og de fattigste forurenser og ødelegger naturen for å skaffe mat til morgendagen. Nå arbeider vi med en plan som vil gjøre området langs elven til en offentlig nasjonalpark. Samtidig skal vi gi opplæring i bærekraftig bruk av naturen, samarbeide om å finne fram til flere plantesorter og finne fram til flere typer innenfor hver sort. Vi skal dyrke mest mulig uten plantevernmidler og kunstgjødsel og vi skal samarbeide med alle komitéene langs elven for å utvikle veibygging, sanitærforhold, helse og utdanning, forklarer Omar Gallardo Instituttet for nasjonale landbruksveiledningstjenester (Instituto Nacional Agragario INA) er med i denne planleggingen, de lokale myndighetene bidrar med finansiering gjennom fordeling av skatteinntekter og vannavgift. FIPAH samler inn kunnskap og rapporterer videre til regjeringen via skogbrukshøyskolen ESCANIFOR (Escuela Nacional de Ciencias Forestales) som ligger i området. Får vi vernet området ved lov vil det åpne dørene for støtte fra FN og andre internasjonale organisasjoner. Drømmen vår er at denne måten å organisere lokalsamfunnene på blir et nasjonalt prosjekt, sier Gallardo. Vernet, men ubeskyttet: Selv om La Paz har vært verneområde siden 1987, har folk likevel hogget skog helt ukontrollert og latt kloakk, gjødsel og sprøytemidler skylles rett ut i elva også i området Biosfera del Plátano som er erklært verdensarvlandskap av UNESCO. Det er den uskrevne lov om de rikeste rett og de fattiges behov som har fått regjere. Det blir det lite miljøvern av. 20

21 GRØNNE KRIGERE Sterkere når man organiserer seg Folk i La Paz har alltid vært flinke til å organisere seg for å løse små og store problemer, forteller Wilfredo Reyes, sekretær i Styringskomitéen Santa Cruz. Hver landsby har hatt komitéer for opplæring av bønder, vannforsyning, frøbanker, klubber for å gi ungdommen kunnskap, helse, kommunikasjon og infrastruktur. Men vi har aldri snakket med én stemme. Vi har bare jobbet for vår lille landsby, fortsetter Wilfredo. Det var før en velstående sivilingeniør øverst oppe i Las Aguilas som tok seg til rette og hugget 7000 kvadratmeter skog bare 20 meter fra elven. Dette er ikke noe man bare kan snike seg ut og gjøre i nattens mulm og mørke en slik operasjon krever flere hundre arbeidsfolk og en armada av lastebiler. Tjuvhogsten gjør at dagarbeidere i lokalsamfunnet får litt inntekter, noe som er kjærkomment, men på samme tid blir de samme dagarbeiderne en del av den ulovlige virksomheten som ødelegger livsgrunnlaget for alle menneskene i området. Med Wilfredo Reyes og Atilio Dominguez (som nå er Styringskomitéen Santa Cruz president) i front, anmeldte den lokale utviklingskomitéen i landsbyen tjuvhoggeren for miljøkriminalitet. De lokale bøndene fikk oppnevnt en offentlig advokat. Wilfredo og Atilio var de eneste som våget å vitne mot den mektige tjuvhoggeren. Det hele endte med at den tiltalte sivilingeniøren fikk en bot på rundt 1500 norske kroner og pålegg om nyplanting. Men ikke et tre er blitt plantet ut til erstatning for de sju hektar med skog som ble stjålet, og saken kunne blitt nok til en trist fortelling om hvordan miljøkriminalitet fungerer utmerket i praksis. Men gjennom engasjementet mot tjuvhogsten har bøndene i de 4 landsbyer langs elven funnet fram til hverandre, og begynt å organisere seg med støtte fra FIPAH og Utviklingsfondet. Allmøter ble holdt, og to representanter - én mann og én kvinne - fra alle de lokale komitéene i nedbørsfeltet kom sammen og valgte medlemmer til Styringskomitéen Santa Cruz. Wilfredo Reyes var en av de få som våget å gå imot tjuvhoggerne som tok seg til rette i skogen, og løsnet et skred av engasjement og innsats. Her holder han foredrag om CAV. I dette området i Las Aguilas 2000 meter over havet ble 7000 kvadratmeter skog hogget ulovlig. 21

22 DATAINNSAMLING OG KARTLEGGING Kunnskap om land og folk Scarlet Bautista Sánchez er 22 år gammel og studerer for å bli skogbruksingeniør. Hun arbeider frivillig for FIPAH og har den møysommelige oppgaven å samle inn data i felt, intervjue lokalbefolkningen og drive opplæring. Jeg er tett på folk i landsbyene, forteller Scarlet. Jeg ser på biodiversiteten, dyrehold, hva folk dyrker i dag, infrastruktur og på de frivillige organisasjoner. Vi samarbeider med alle komiteene og dokumenterer mest mulig. Nøyaktig oppmåling av hele området La Paz er en av de viktigste aktivitetene Scarlet er involvert i. Oppmålingen går ut på å finne ut hvem som faktisk bor der, hvor grensene går og hvordan hver enkelt skjøtter jorden sin. FIPAH kjøper tjenester av en profesjonell landmåler, Javier Barahona Mairena. Hver dag pakker han og Scarlet GPS, kart og gulmaling for å merke grenser. Bare med et skikkelig kart kan Styringskomitéen Santa Cruz sikre retten til dem som faktisk bor og lever av jorden, og med denne dokumentasjonen kan de gå videre i søknadsprosessen for å få vernet hele området. Da vi kom i gang med feltarbeidet oppdaget vi at mange gjør som de vil med naturen her, sier Atilio Dominguez som også deltar i kartleggingen. Vi fant for eksempel en maisbonde som bruker ugressmiddelet 2455 Gramoxone (et ekstremt effektivt ugressmiddel som er svært giftig for mennesker og dyr). Giften renner rett ut i elven, så vi må få ham til å slutte med det. Vi kan tvinge ham, men han er en eldre mann og vi vil heller lære ham å bruke organisk gjødsel og ugressmiddel. Mer vanlig enn bruk av giftige kjemikalier, er det at kloakk fra husholdningene går rett i elven. Styringskomitéen har startet byggingen av toaletter, sisterner og vaskekummer som er miljøvennlige. Øverst i dalen der elveløpet starter, er det montert filter for å fjerne jord fra vannet og stadig flere familier får vann helt inn til huset. Vi jobber med tilpasningsplanen sammen med innbyggerne i landsbyene, forklarer Scarlet. Første steg er å identifisere miljøutfordringene. Deretter må vi prioritere hva som er viktigst å starte med. For eksempel må vi begynne med toalettene som ligger nærmest elven, vi må lære folk metoder for miljøvennlig landbruk slik at bøndene kan dyrke et større mangfold av frukt og grønnsaker. Grensemerking: Scarlet Bautista Sanchez, Atilio Dominguez og Javier Barahona Mairena forbereder en ny runde for å merke grenser. 22

23 Ut i felt: Landmåler Javier Barahona Mairena og Scarlet Bautista Sanchez har kommet seg ut i felt og måler området ved hjelp av GPS-teknologi. 23

24 BROBYGGERNE Infrastruktur en viktig del av arbeidet Flere store flommer som har herjet de siste årene har ødelagt mange broer i El Injerto. I en av landsbyene er broen ut til hovedveien helt borte, og det er ekstra alvorlig nå midt i kaffehøsten. Kaffen må kjøres ned til byen i løpet av et par dager etter at den er plukket, ellers blir den ødelagt og da står hele livsgrunnlaget for hundrevis av familier i fare. Vi så tidlig at broen holdt på å sprekke opp, forteller Armando Garcia. Armando er med i Styringskomitéen Santa Cruz, og er også styremedlem i den lokale vannkomitéen. Vi leide inn en ingeniør for å kartlegge skadene og sendte brev til rådhuset for å få hjelp. Fra ordførerkontoret fikk vi ingen svar, og før vi rakk å gjøre noe ble broen tatt av flommen. Nå er kaffen klar til å kjøres ned til byen og noe må gjøres med én gang! Armando Garcia og de andre i Styringskomitéen har tatt grep. De bevilget litt prosjektmidler, og har også samlet inn penger fra de lokale kaffedyrkerne for å leie en lastebil for å frakte tømmer til en midlertidig bro. Et stort arbeidslag har meldt seg til tjeneste. Arbeidskraft og pågangsmot er minst like viktig som penger når en stor jobb skal gjøres. Arbeidslaget har hogget trær til den midlertidige broen. De enorme trestammene blir lirket opp på lasteplanet uten annet utstyr enn tau, muskelkraft og kløkt. Det haster å få ting gjort, for det er ventet regn om par dager. Da blir tømmeret for tungt og kaffen som venter på transport blir ødelagt. Etter to dagers slit står tømmerbroen klar og bilene med nyplukket kaffe er allerede i rute mellom kaffegårdene og oppkjøperne. Neste steg blir å samle penger til en permanent bro. Det skal vi klare, slår Armando fast. 24

25 Ødelagt bro: T.v. Scarlet Barahona Mairena og Luisa Gómez García, frivillige i FIPAH, ser på skadene etter flommen. Her skal den lokalt dyrkede kaffen over for å bli solgt til oppkjøperne i byen Jesus de Otoro. Snart kommer det mer regn og det haster å få opp en ny bro. 25

26 Dette er hovedveien som tolv landsbyer bruker for å komme til og fra byen. Ennå går det an å komme over, men når det begynner å regne for alvor, stiger vannstanden med mange meter. Felleskapets muskelkraft: F.v Atilio Dominguez, Armando García, Angel Guitérrez og Lorenzo Díaz 26

27 En mindre bro litt lenger oppe i dalen er også tatt av flommen. Uten den kan ikke barna i landsbyene oppe i fjellet komme seg på skolen, og ingen kan sende frukt og grønnsaker til lørdagsmarkedet. Styringskomitéen tok saken - de hadde ikke tid på å vente på at folkene i rådhuset skulle komme på banen. Med dugnad, pengeinnsamling og litt prosjektmidler ble den nye hengebroen strukket over elven. Erik Moisés Hernández Turcios (6) tester den nye broen. Hvis man løper skikkelig fort, gynger hele broen. Men det gjelder å holde seg på beina, rekkverkene er nemlig laget av piggtråd, for det er billigst. 27

28 MANGFOLD I ÅKRENE Sprer risiko for bedre klimatilpasning Styringskomitémedlem Ignacia Vasquez i El Injerto har et glødende engasjement for bønnedyrking. Oppe i den bratte åkeren går hun går fra rad til rad med bønner av forskjellige slag, peker og forklarer. Over skulderen bærer hun en rød veske med gule konvolutter. I konvoluttene putter hun de beste såfrøene og leverer dem til frøbanken hos FIPAH med en rapport om bønnenes egenskaper. I frøbanken samles det beste såkornet fra hele prosjektområdet og snart får bøndene tilgang til lokale sorter av bønner, mais, kaffe, frukt og grønsaker som også klarer seg bedre i det nye klimaet. Ignacia Vasquez graver i jorden med hendene og viser hvordan hun dekker røttene med planterester for å gjødsle. Alt familien dyrker på åkeren er fritt for plantevernmidler og kunstgjødsel. Det er vilkåret Styringskomitéen stiller for å dele ut såkorn og planter. De fleste av naboene har mistet avlingene sine i år, sier Ignacia. Det er hardt for mange. Her hos oss har vi veldig gode avlinger. Andre sår en eller to ganger i året, mens jeg planter ut nye felt gjennom hele året. Selv i fjor da det var tomt for bønner i hele Honduras så hadde vi rikelig, forteller hun og viser fram rader med forskjellige typer mais, reddiker og maturter. Mangfoldentusiast: Ignacia Vasquez sår bønner, mais, urter og grønnsaker på hver ledig flekk mellom kaffebuskene hun har plantet. De beste frøene sender hun til FIPAHs frøbank. 28

29 En av dem som har begynt å dyrke flere sorter for å ha flere bein å stå på i møtet med ubergenelig klima, er trebarnsmoren Marina Turicos. Hun ble enke for to år siden da mannen hennes ble skutt på åpen gate av ukjente gjerningsmenn. Marina og de små barna flyttet til til onkelen og tantens hus, og livnærer seg nå på den maten de kan dyrke selv. Marina viser fram åkerne sin. Noen planter er brunesvidde, mens andre har blomster som gir løfter om gode frukter. Under takskjegget henger noen bønner til tørk. Dette er de eneste bønnene vi klarte å redde. Det ble nesten ingen ting av disse i år. Jeg har prøvd med avocado, men det ble det heller ikke noe av. På toppen av det hele har kaffebuskene fått El Roja (en soppsykdom som rammer mange i Mellom-Amerika og Sør-Amerika) Men vi har flere andre frukttrær, så det skal nok gå. Det er ikke noe alternativ å gi seg. Vi må bare plante nye sorter og vi mister aldri håpet, det hjelper ingen. På gårdsplassen ved siden av frukthagen står Marinas Onkel, Francisco Turicos. På en presenning ligger røde bønner til tørk. På avstand ser de riktig fine ut, men når Franscisco løfter opp en neve ser man at bønnene er misfarget av råte. Men ute i hagen vokser frodige bananer og søte appelsiner. Tidligere dyrket vi bare mais, bønner og kaffe her. Det er bedre nå som vi har fått flere sorter, og vi skal prøve ut bønner som tåler mer regn og tørke enn de vi dyrker nå, forteller han. Nedenfor frukthagen ligger også en dam der broren til Marina, Valentin Turicos, har satt ut fisk. Valentin kaster ut garnet og etter noen minutter ligger flere fine småfisk og spreller på bredden. Valentin har jobbet som skogvokter i mange år, og han merker at folk har fått større respekt for jobben han gjør etter at Styringskomitéen begynte arbeidet sitt. Før hogget folk skog og brøt opp jord som de selv ville, men nå kommer bøndene og spør om lov til å hogge et tre. Alle respekterer Styringskomitéen. Bønnedød Marina Turicos har en enslig bukett bønner igjen 29

30 Sprer risikoen: Francisco Turicos Marinás forteller at det hjelper godt å ha flere bein å stå på. Med fruktdyrking, i tillegg til den vanlige maisen og bønnene, blir risikoen spredt og kosten mer variert. Fisk: Valentin Turicos har satt ut fiskeyngel og sørger for litt variasjon i kosten for både mennesker og dyr i familien. Marina Bautista er nabo med familien Turcios. Sammen med mannen og barna driver hun en liten kiosk fra et rom i huset og dyrker mais, bønner og kaffe til eget forbruk. Også her er kaffen rammet av soppsykdommen El Roja på grunn av det fuktige været, og både bønnene og mye av maisen har feilet. Det er et hardt slag for familien som baserer seg på å være selvforsynt med mat og kaffe. I gode sesonger selger de litt av overskuddet på markedet, men i år har det ikke blitt noe til overs. FIPAH har delt ut ulike maissorter til bøndene langs elven i La Paz. Marina Bautista eksperimenterer seg fram til de sortene som tåler mer regn og mer tørke enn de gamle sortene gjorde. Hun har lært å ta vare på de beste såkornene så plantene kan videreforedles og spres til andre bønder. Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg har i hvert fall funnet ut hvilke som vokser best og smaker godt. 30

31 Kaffeforurensing: Når små og store kaffeprodusenter vasker kaffebønnene forurenses elven kraftig den blir grågul som honning og avfallsstoffene suger opp oksygenet i vannet. Styringskomitéen Santa Cruz har lært kaffeprodusentene å bygge brønner som denne. Nå vasker Marina Bautista kaffen vasket her slik at avfallsstoffene blir filtrert i jorden.familien. Maiseksperiment: Marina Bautista eksperimenterer med maissorter for å finne ut hvilke som passer akkurat hennes dyrkingsforhold best. De beste såkornene tar hun vare på for å bruke neste sesong. Råtne bønner: Marina Bautista viser fram det som er igjen av sesongens bønneavling. Mesteparten er skjemt av sopp og råte. 31

32 Erfaren bonde: Edwin Lopez (18) har fått hjelp til å teste ut ulike sorter kaffe for å finne ut hvilke som takler det lokale klimaet og dyrkingsforholdene best. Han har mange andre jern i ilden også, og bærer på en drøm om å starte sin egen kaffefabrikk sammen med andre lokale ungdommer. UNGDOMMEN ER ENGASJERT Klimatilpasser seg framtida Kooperativet ESMUCOL, som spiller en viktig rolle i CAV i Honduras, har videreført Utviklingsfondets ungdomsarbeid fra tidligere prosjekter og har etablert sine egne ungdomsgrupper. Her får medlemmene lære om familieplanlegging, likestilling, farene ved rus, privatøkonomi og selvsagt om klimatilpasset landbruk. Ungdommene arbeider frivillig med å dele ut frukttrær og planter til bøndene i distriktet, de plukker søppel og arbeider frivillig for landsbyene når det trengs. Lederen i ungdomsgruppa er 20 åringen Olvin Aguilar. Som alle andre i landsbyene i området sluttet han skolen etter 6.klasse. Det finnes nemlig ingen ungdomsskole for barna i La Paz, derfor er det ekstra viktig at barn og ungdom får praktisk opplæring for å klare seg selv. Høyt over dalen ligger et jordstykke der ungdomsgruppen lærer å dyrke jorden på en klimasmart og miljøvennlig måte. Instruktøren Armando viser hvordan de skal plante rader av kaktus (La Espada de San Miguel) i terrasser oppover fjellsiden. De holder på jorden når det regner, forklarer han. Bøndene får opplæring i å foredle fram de beste plantene og deler såfrø og erfaringer videre gjennom FIPAH. Edwin López er 18 år og er allerede en erfaren bonde. Jeg ser for meg en bedre framtid, sier han. 32

33 Praktisk kunnskap: Ungdomsgruppen lærer hvordan de lager terrasser og planter kaktuser for demme opp for erosjon i de bratte fjellsidene. Gjenbruk: Skall fra kaffebønnene blir god kompost Men jeg må være tålmodig for det er mye arbeid med alle planene jeg har. Edwin har fått hjelp til å plante ut mange forskjellige sorter kaffebusker. Nå eksperimenterer han seg fram til den kaffen som er nødt til å tåle mer regn, men også mer tørke, mer varme og mer kulde. Mange av de vanligste kaffesortene har bukket under, men Edwin viser fram busker på gården sin som er tunge av røde kaffebær. Vi dyrker økologisk, ellers får vi ikke støtte, men nå har vi også skjønt at kunstgjødselen vi brukte tidligere faktisk skader røttene på kaffeplantene. Ugressmiddelet vi brukte var også veldig giftig for dyr og mennesker, så det er godt at vi har sluttet med det. Edwin Lopéz, Olvin Aguilar og noen andre ungdommer har en drøm om å lage sin egen lille kaffefabrikk der de kan brenne og pakke kvalitetskaffe. I dag blir all kaffen som dyrkes i prosjektområdet kjøpt opp og sendt til store fabrikker. Edwin har flere planer - han viser fram store klaser med plataner - en populær stekebanan - ananas, pepperplanter, mandariner og sitroner, appelsiner og bønner. I kiosken kjøper vi fabrikklaget chips av platan - jeg har også en plan om å lage mitt eget chips som jeg kan selge i kioskene her. 33

34 PRIORITERER HELSE Fordi klimatilpasning handler om mennesker Helsestasjonen: Wilmer Rodulio Turcios venter utenfor helsestasjonen på moren sin og lillesøsteren. Søsteren har luftveisproblemer, som blir verre i fuktig og kaldt vær. Selv har han skoleferie Fordi grunnleggende god helse er nødvendig for å kunne delta og bidra til resten av samfunnet, henger helse og klimatilpasning sammen. Styringskomitéen Santa Cruz prioriterer tiltak som gjør at kvinnene kan føde trygt, barna får de nødvendige vaksinene og familiene får opplæring i ernæring, helse og familieplanlegging. De har satt i gang arbeidet med en lokal helsestasjon og sørger for å skaffe penger og dugnadskraft til driften. Helsestasjonen har primært ansvar for 87 familier i nærområdet, men siden det ikke er andre helsestasjoner i området er det mer enn 3500 mennesker som får dekket sine primære helsetjenester fra denne lille stasjonen. Frivillig for barnehelse Marina Turicos bruker mye tid og krefter i det frivillige arbeidet. Vi jobber med mor- og barnhelse i distriktet, forklarer Marina. Vi registrerer alle som er gravide og sørger for at de kommer til helsestasjonen til kontroller, vi tar i mot de fødende og vi fått en lege til å komme én gang i måneden for å sjekke helsen til barna. Mange er feilernærte og det er viktig å oppdage dette før barna tar skade av det. Marina og de andre i komitéen underviser også kvinnene i distriktet i likestilling og rettigheter. 34

35 Framtidas generasjoner: Diana Bautista (17) skal snart føde. Veien til sykehuset i byen ble ofte for lang for fødende kvinner som risikerte både sitt eget og barnets liv på veien. Nå får flere kvinner føde trygt lokalt. Blir prioritert: Den lokale helsestasjonen er viktig i området, hvor veiene ofte blir stengt i regntiden. Her kommer lege en gang i måneden, alle gravide får jevnlig kontroll, og i barselperioden blir alle barn veid, målt og undersøkt slik at man kan fange opp sykdommer og feilernæring. Diana Exely Artioiga og den lille sønnen Joseph Naum Cobrera er noen av dem som har nytte av tilbudet. 35

36 MED ORDFØREREN PÅ LAGET Myndighetene bidrar til en framtid for CAV På rådhuset i byen Jesus de Otoro sitter ordfører José Roger Cantarero Dominguez. Min familie er også avhengig av landbruk, så jeg kjenner problemene godt, sier ordføreren. I år har mange bønder kommet hit til rådhuset for å få hjelp etter at de har mistet avlingen sin. Det er bekymringsfullt og vi må tenke langsiktig for å løse problemene. Vi har sett på måten Utviklingsfondet og FIPAH arbeider for å organisere lokalbefolkningen og vi i kommunen har tenkt å tilrettelegge arbeidet vårt på samme måte. Samarbeid om å forvalte vann, skog og jord på en måte som tar vare på miljøet er det viktigste vi kan gjøre for framtiden. I arbeidet med klimatilpasning er det helt nødvendig å ha lokale og nasjonale myndigheter på lag. Praktisk og politisk støtte sammen med bevilgninger og skattemidler gjør at prosjektene kan ble permanente og vokse også etter at Utviklingsfondet har trukket seg ut. Ordfører Dominguez forteller om hvordan bøndene i Otoro har fått oppmerksomhet for pionerarbeidet, og han er overbevist om at arbeidet med klimatilpassing kommer til å spre seg utover landet. Han forteller at regjeringen i Honduras allerede er veldig interessert i det som skjer i Otorodalen. Vi har en miljøstrategi som er langsiktig - en dag sitter det en ny ordfører i denne stolen og da skal arbeidet fortsette. Vi er avhengig av å samarbeide med frivillige ikke-statlige organisasjoner og sponsorer for å få utvikling. Mange er interessert i at CAV skal gå over i en permanent fase. Etableringen av et fond (FONSAM, som forklart tidligere), er et eksempel på hvordan det kan jobbes for å sikre finansiering av klimatilpasningstiltak. Dette fondet er noe helt nytt for meg som ordfører, men jeg ser at det vil være veldig nyttig for alle. Som ordfører har jeg jobbet for en skattereform på kommuneplan slik at vi kan bruke en del av vannavgiften til å sikre midler til Styringskomitéen Santa Cruz via FONSAM, sier Dominguez. Han legger til at han er glad for å se at det gjennom CAV bevilges midler til klimatilpasning på helt lokalt nivå. Miljøvernministeriet i Honduras har bedt oss i Otoro om å gi opplæring til andre fylker om CAV og FONSAM. Det har vi takket ja til, og er veldig stolte over å kunne dele vår erfaring videre, sier han. 36

37 Folk her har eierskap til miljøarbeidet, de er godt organisert og de har engasjement, arbeidet med klimatilpassede landsbyer er noe av det viktigste vi gjør. Ordfører José Roger Cantarero Dominguez i Jesus de Otoro. 37

38 CAV- LÆRING 38

39 Erfaringen etter tre år med CAV i Honduras er at nøkkelen til suksess er institusjonsbygging. Man kommer ikke utenom at det er menneskene som allerede bor og lever i områdene det gjelder som må gjennomføre lokal klimatilpasning. Det krever at det bygges kompetanse og kapasitet lokalt, ellers kan man vinke farvel til prosjektets bærekraft, den siste og kanskje aller viktigste fasen i CAV-modellen, allerede før man har satt i gang. Andre viktige stikkord er eierskap, felleskap og samarbeid

40 Eierskap ut over tradisjonelle grenser Klimatilpasningsplanen i Santa Cruz har knyttet bånd mellom folk som bor oppstrøms og nedstrøms i nedbørsfeltet. Forvaltning av felles naturresurser som skog, vann og såfrø krever et bredere fokus enn enkeltgårder og enkelte lokalsamfunn. Som lederen for styringskomiteen Santa Cruz selv sier: Vi kjente ikke hverandres områder og forsto ikke viktigheten av samarbeid. Avskoging var et problem i området, men siden den fant sted oppstrøms, så tenkte ikke vi som bor nedstrøms at det var vårt ansvar. Nå skjønner vi at vi har et felles ansvar for å beskytte viktig ressurser som vann, skog og jord som finnes i hele Santa Cruz nedbørsfeltet. At prosjektområdet er av en viss størrelse gjør at det er mulig både å drive lokalt forankret klimatilpasning hvor fattige mennesker på landsbygda selv er i førersetet, samtidig som viktige økosystemer ivaretas. Dugnadsånd og deltakelse Gode deltakende prosesser er avgjørende for engasjementet som kreves for å gjennomføre klimatilpasning lokalt. Deltakende prosesser bygger opp eierskap blant lokale, og gjør det lettere for folk å se verdien av felleskapets velferd. Mye av arbeidet med tilpasningsplanen i Santa Cruz har blitt gjort på dugnad. De har bygget broer både praktisk og mentalt. Den frivillige innsatsen er viktig og skjer fordi den muliggjør tiltak som alle nyter godt av. Penger på bordet Det er ikke nok å lage sårbarhetsanalyser og tilpasningsplaner. For å gjennomføre tiltak må det være midler tilgjengelig. Forvalting av økonomiske ressurser er et nøkkeltema for lokal tilpasning, derfor er det også avgjørende at det finnes kapasitet lokalt til å forvalte disse midler. Det kreves blant annet kunnskap om mikrokredittsystemer. Det er et mye brukt virkemiddel i CAV og har fungert godt i Mellom-Amerika, der sterke lokale organisasjoner har vært på plass før prosjektet startet opp. Erfaring fra pilotprosjekter andre steder har vist at når lokale grupper ikke har nødvendig kunnskap og kapasitet til å forvalte penger, blir midlene brukt i direkte investeringer fremfor til lån. Dermed brukes midlene bare en gang, og det blir veldig vanskelig å komme frem til bærekraftige løsninger. En lokal organisasjon som har erfaring med forvalting av midler må derfor være til stede før CAV prosessen settes i gang. Grønne renter Pengene som styringskomiteene har tilgang på brukes i henhold til deres egne tilpasningsplaner. Noen midler brukes til direkte investeringer, for eksempel bygging av en bro eller en frøbank. I Santa Cruz følger de en egendefinert modell der 50 % brukes til direkte investeringer, og resten av midlene brukes til mikrokreditt for privatpersoner hvor 50 % av låntakerne er kvinner. De som får innvilget mikrokreditt tilbakebetaler lånet med vanlige renter, men de forplikter seg samtidig til å implementere klimatilpasningstiltak på egen eiendom. Det er dette de kaller «Grønne renter». Eksempel på tiltak kan være jordvern eller planting av trær som ikke ville vært mulig uten en ofte beskjeden men ellers uoppnåelig, startkapital. Slik knyttes mikrokreditter direkte til tiltak for klimatilpasning. Når lånet er tilbakebetalt blir pengene tilgjengelig for noen andre, som også forplikter seg til å betale disse grønne rentene. Det gir miljøgevinst, og garanterer for en viss pengestrøm til finansiering av framtidige tiltak i klimatilpasningsplanen. Må ha lokale myndigheter med seg For at klimatilpasning skal skje lokalt også på lengre sikt, er det helt nødvendig å påvirke lokale myndigheter. De bør inkluderes i CAV-prosessen fra starten av. Det er ofte slik at lokale myndigheter mangler kunnskap og kapasitet til å ta tak i miljøsaker. Å få lokale myndigheter med på laget er også et viktig skritt på veien til å sikre videre midler til lokale tiltak og håndheve viktige regulatoriske rammeverk, for eksempel mot tjuvhogst og forurensing av vannressurser. Samarbeidet med myndighetene har gjort at Styringskomiteen Santa Cruz har fått gjennomslag for mekanismer som skal sikre midler til klimatilpasning lokalt også i framtida, blant annet gjennom opprettelsen av FONSAM og innføring av skattereform. Betydningen av å gjennomføre lokale tilpasningstiltak er også løftet til nasjonalt nivå i Honduras, som vil bruke erfaringen og kompetansen fra Santa Cruz til å videreføre CAV-modellen i andre fylker. 40