Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:30 Sted: Hillringsbergs Herrgård, Glava, Sverige

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:30 Sted: Hillringsbergs Herrgård, Glava, Sverige Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 204/14 14/5744 Søknad om medfinansiering til gjennomføring av energi- og klimaprosjekt 205/14 14/7684 Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 206/14 12/11896 Utkast til planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling 207/14 13/10880 Klage på avslag om spillemidler - Lierberget Hoppsenter anleggsnummer K40 og Anleggsnummer K60 208/14 12/4187 AEBR - seminar - INTERREG management cases

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Marija Holm Radovanovic SAK 204/14 Søknad om medfinansiering til gjennomføring av energi- og klimaprosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 204/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vil bidra til å medfinansiere prosjektet «Grønn vei klimavennlig transport i kommunene i Hedmark og Oppland». 2. Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- inkl. mva. til medfinansiering av «Grønn vei» prosjektet. Bevilgningen belastes ansvar og tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-. Vedlegg: - (1) Søknad om medfinansiering fra Energiråd Innlandet AS (Energiråd Innlandet AS). - (2) Kopi av Transnovas innvilgelse av sin medfinansiering. - (3) Kopi av intensjonsbrev for prosjekt «Grønn vei», av (4) Kopi av prosjektbeskrivelse (Grønn vei), utarbeidet av Energirådet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 204/14 Saksutredning Søknad om medfinansiering til gjennomføring av energi- og klimaprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag «Stortingets klimaforlik som ble inngått i 2007, innebærer blant annet at Norge vil framskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn til I tråd med dette, ønsker Hedmark fylke å arbeide for selv å bli karbonnøytralt innen 2030 og det må derfor satses intensivt på en rekke områder hvor både fylkeskommunen, kommunene, næringsliv og ikke minst Hedmarks egen befolkning må delta. «(fra energi- og klimaplan for Hedmark fylke, 2009:4) Fylkesrådet viser til at tilrettelegging av klimavennlige transportløsninger er en vesentlig del av arbeidet med å redusere kommunenes energiforbruk og klimautslipp i transportsektoren i Hedmark. Transnova vil delfinansiere prosjektet «Grønn vei». Hedmark fylkeskommune vil sammen med Energirådet og andre lokale aktører sørge for medfinansiering «Grønn vei». For å dekke fylkeskommunens bidrag til medfinansiering av prosjektet vil fylkesrådet bevilge inntil kr ,- fra partnerskapsmidlene for Innledning og bakgrunn Hedmark fylke har i sin energi- og klimaplan ambisiøse målsettinger om klimanøytralitet i Kommuner og fylkeskommuner har vedtatt energi- og klimaplaner, og mange kommuner har mål om 30 % reduksjon av klimagasser innen På transportområdet har kommunene ansvar for klimavennlig mobilitet i tjenesten, og et viktig ansvar som samfunnsutvikler og tilrettelegger for klimavennlig transport i kommunen. KS-studier har vist at det er areal- og transporttiltak som kan gi størst klimagassreduksjon i kommunen. Energirådet ønsker, i lys av Transnovas støtte, å bidra til å gjennomføre det treårige pilotprosjektet «Grønn vei». Energirådet arbeider for redusert energibruk og klimagassutslipp i Innlandet, der transportsektoren står for ca. 55 % av utslippene. Kommunene har ambisiøse klimamål. Som samfunnsutviklere skal de tilrettelegge for klimavennlig transport i kommunen og klimavennlig mobilitet i kommunal tjeneste. Dessuten er faglig oppdatering og kompetanse om gjennomførte og gjennomførbare tiltak sentrale momenter for å redusere barrierer mot gjennomføring av mer klimavennlige tiltak. Saksopplysninger fakta Klimagassutslippene i Hedmark fylke var på totalt tonn CO 2 - ekvivalenter i 2006, hvorav transportsektoren står for 56 % av dette. Utslippene har totalt sett hatt en netto økning på 7,5 % i perioden Målet med prosjektet «Grønn vei» er reduksjon av kommunenes energiforbruk og klimautslipp i transportsektoren gjennom effektiv iverksetting av tiltak. Prosjektet er delfinansiert av Transnova, og den økonomiske rammen for prosjektet beløper seg foreløpig til kr ,- (se vedlegg 2 for detaljer).

5 Sak 204/14 Energirådet vil avsette en person som prosjektleder. Prosjektlederen vil arbeide tett opp mot et utvalg kommuner og bistå dem i praktisk gjennomføring av tiltak, utarbeide veiledere og etablere et relevant fagnettverk for prosjektet. Erfaringsutveksling og informasjonsspredning til andre regioner vil også være sentrale virkemidler for gjennomføring av prosjektet. Grønn vei-prosjektet består av tre arbeidspakker: Effektiv gjennomføring av konkrete tiltak i kommunene. Dette omfatter i store trekk tjenesteinnkjøp av biler i kommunen, klimavennlig transport i spredtbygde områder, aktiv sentrumstransport, biogass og revisjon av kommunenes energi- og klimaplan. Opprettelse og drift av lokale nettverk, erfaringsutveksling og opplæring mellom enkelte kommuner. Dette omfatter i store trekk samarbeid mellom kommuner, øking av kompetanse og kvalitet i energi- og klimaplaner hos kommuner, involvering av innbyggere og næringsliv)og erfaringsutveksling. Informasjonsspredning om relevante modeller til andre regioner. Dette omfatter i store trekk etablering av en modell som kan benyttes i andre regioner og etablering av formidlingskanaler. Som en del av prosjektet vil Energirådet gjennomføre en kartlegging av gode tiltak som er gjennomført i kommunene i Innlandet. Energirådet vil også skaffe seg oversikt over tiltak som er ønskelig å gjennomføre, men der det er behov for faglig bistand og veiledning. Prosjektet vil bli gjennomført med minimum 10 ressurs- og gjennomføringskommuner i Hedmark og Oppland. Et gjensidig samarbeid om erfaringsdeling, utprøving og gjennomføring av ett eller flere konkrete tiltak i kommunen er en integrert del av prosjektbeskrivelsen. Foreløpig har følgende kommuner bekreftet at de ønsker å delta i prosjektet: Hamar (aktiv transport), Tolga (spredtbygd transport), Elverum (energi- og klimaplan rullering) og Ringsaker (innkjøp av transporttjenester). I tillegg har kommunene Åmot og Trysil vist interesse for prosjektet i forbindelse med revisjon av sine energi- og klimaplaner. Vurderinger Fylkesrådet satser på klimavennlige transportløsninger som ett viktig bidrag for å redusere kommunenes energiforbruk og transportutslipp i transportsektoren i Hedmark. Fylkeskommunen vil lede an i denne utviklingen mot klimanøytralitet. Hedmark fylkeskommune anser effektivisering av energibruk, klimavennlig transport og samarbeid mellom kommunene som avgjørende når det skal nås ambisiøse nasjonale og regionale mål om klimanøytralitet i Fylkesrådet vil derfor bidra med økonomisk støtte til prosjektet, foruten faglig bistand og egne erfaringer i løpet av prosjektperioden. Prosjektresultatene skal kunne legge grunnlag for en mulig nasjonal regionalisert modell for nyttig, effektivt og praktisk samarbeid mellom kommuner, næringsliv og regionale aktører.

6 Sak 204/14 Konklusjon Tiltak i transportsektoren og en overgang til mer klimavennlig transport er vesentlig for sektorens utslipp, og passer godt med fylkeskommunens øvrige engasjement innen elektrifisering av veitransport og etablering av ladere og hurtigladere for ladbare biler. Fylkeskommunen anser samarbeid mellom kommunene som viktig. Alle kommunene i Hedmark har nå vedtatt førstegenerasjons energi- og klimaplaner og flere kommuner er i ferd med å rullere/revidere sine energi- og klimaplaner. Det samme skal Hedmark fylkeskommune gjøre med Hedmark fylkes regionale energi- og klimaplan. Med dette som bakgrunn er det fylkesrådets vurdering at prosjektet «Grønn vei» vil være et godt bidrag til å nå både nasjonale og regionale klimautslippsmål, gjennomføring av konkrete tiltak, utveksling av erfaring og styrkning av det regionale energi- og klimasamarbeidet. Mot dette grunnlaget er fylkesrådet positive til å bidra til prosjektet «Grønn vei» - klimavennlig transport i kommunene og konkluderer med følgende: Hedmark fylkeskommune vil sammen med Energiråd Innlandet AS være med på gjennomføringen som samarbeidspartner, og ønsker å støtte prosjektet økonomisk og politisk Fylkesrådet bevilger derfor inntil kr ,- til gjennomføring av prosjektet «Grønn vei».

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 205/14 Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Saksnr.: Utvalg Møtedato 205/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune vedrørende forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Hedmark fylkeskommune ser positivt på forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som vil gjøre det mulig å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Hedmark fylkeskommune er av den oppfatning at det er viktig at kommunene overholder og etterfølger reglene for at fornøyelseskjøring kun kan foregå i faste løyper og ikke åpner opp områder for fri kjøring utenom løyper. Støy i forbindelse med slik fri kjøring vil kunne være svært forstyrrende for dyrelivet og til betydelig sjenanse for allmennhetens friluftsliv. For å sikre at hensynet til friluftsliv og naturmangfold ivaretas er det viktig at behovet for oppsyn og kontroll med at det ikke foregår ulovlig kjøring ivaretas. Tilstrekkelig oppsyn og kontroll vil også være viktig for å bygge opp den lokale respekten for regelverket. På samme måte er det viktig at kommuner får den nødvendige informasjon fra miljøforvaltning og andre aktuelle statlige organer for på best mulig måte administrere ordningen med fornøyelseskjøring. De foreslåtte lov- og forskriftsendringene ivaretar hensynet til kulturminner og kulturmiljø på en god måte, og Hedmark fylkeskommune har ingen kulturvernfaglige merknader til høringen.

8 Sak 205/14 Fylkeskommunen anbefaler at forbudet mot etablering av løyper i skredutsatte områder eller bratt terreng videreføres fra «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper». Videre er det viktig at tillatelse til fornøyelseskjøring med snøskuter (beltemotorsykkel) bare gis innenfor rammer som sikrer forsvarlig håndtering av slikt kjøretøy, og sikkerhet ved kjøring i utmark og fjell. Vedlegg: - Brev fra Klima- og Miljødepartementet datert 10. Juli 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 205/14 Saksutredning Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn De senere årene har de vært fremsatt ønsker fra flere kommuner og fylkesting om å få adgang til å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Løyper ønskes etablert både som tilbud til allmennheten og til bruk i reiselivssammenheng der snøskuterturisme vil kunne være en viktig inntektskilde. Det ble i løpet av vinteren 2013/2014 iverksatt et forsøk der 104 kommuner ble gitt anledning til å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i medhold av forsøksloven. Regjeringen besluttet i Juni 2014 å avvikle forsøket og i stedet legge til rette for en rask prosess med endringer i Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vann og Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Saksopplysninger fakta Departementet foreslår at det gis en viss åpning for kjøring med snøskuter til fornøyelsesformål ved at kommunene gis adgang til å etablere løyper for slik kjøring. Økt støy og trafikkbelastning i utmark er negativt bl. a for friluftsliv og for sårbart naturmangfold. En markert motorisering av norsk utmark er ikke ønskelig og vil kunne få betydelige negative konsekvenser for det tradisjonelle friluftslivet og muligheten til å oppleve uberørt, stille natur. Endringer i Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vann (motorferdselloven) Det foreslås at det inntas en ny bestemmelse i motorferdselloven 4 som gir hjemmel for å gi forskrift om adgang for kommunene til å etablere snøskuterløyper. Lovbestemmelsen fastsetter at departementet i forskrift kan gi kommuner myndighet til å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring gjennom en planprosess etter plan- og bygningsloven. Selv om dagens motorferdsellov ikke åpner for fornøyelseskjøring, åpner 5, tredje ledd for dette når det gjelder Finnmark og Nord-Troms, hvor fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret kan gi forskrift om adgang til bruk av snøskuter. Ved innføring av hjemmel for kommunene til å etablere snøskuterløyper gjennom arealplanlegging, faller behovet for 5, tredje ledd bort. Departementet mener det vil være uryddig og lite ønskelig å ha ulike regimer for etablering av snøskuterløyper. Det foreslås derfor at 5, tredje ledd oppheves. Endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Departementet forslår at bestemmelser som regulerer kommunenes adgang til å etablere snøskuterløyper tas inn i ny 4a i forskriften. Denne bestemmelsen slår fast at kommunen har

10 Sak 205/14 myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter på vinterføre. Kommunen kan bare åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper, og vil ikke ha anledning til å åpne områder for fri kjøring utenfor løyper. I 2.ledd slår bestemmelsen fast at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan. Med arealplan menes kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for et område i kommunen. For behandlingen av arealplanen gjelder saksbehandlingsreglene som gjelder for planer etter planog bygningsloven, med de unntak og særregler som følger av forskriften. Det formelle hjemmelsgrunnlaget for kommunens saksbehandling og vedtak om snøscooterløype er imidlertid motorferdselloven og forskrift om motorferdsel i utmark ikke plan- og bygningsloven. Arealplanen er med andre ord et virkemiddel for å synliggjøre de traseene som vedtas. Tilsvarende brukes plan- og bygningslovens prosessregler for saksbehandlingen etter forskriften. Løypa skal vises i plankart med sosikode Kommunen kan enten avklare traseen som et ledd i det ordinære kommuneplanarbeidet, eller den kan avklare traseen som egen sak der kommunen gjennom en planprosess må fastsette hvor traseen skal gå, og treffe et vedtak om trase som skal vises i en eksisterende arealplan/ på et eksisterende plankart. 3. ledd omhandler kommunens rett og plikt til å gi bestemmelser om bruken av løypene. Disse skal som et minimum omfatte regler om fartsgrenser, tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.), men bør også inneholde bestemmelser om rasting, begrensning av bruk av løypene og merking av løypene. I 4. ledd slås det fast at snøskuterløyper ikke skal legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, og at de ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep. Forbudet mot etablering av løyper i skredutsatte områder eller bratt terreng er ikke videreført fra «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper». 5. ledd nevner en rekke hensyn kommunen må se hen til når løypene skal etableres, så som støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø og sikkerhet for den som kjører snøskuter og omgivelsene rundt. 6. ledd regulerer kommunens plikt til å utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområder. 7. ledd presiserer at kommunen ikke kan treffe vedtak om snøskuterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til dette. I 8. og siste ledd fastslås det at kommunens vedtak om å etablere snøskuterløyper kan påklages, og at Fylkesmannen er klageinstans. Dette leddet regulerer også innsigelsesretten etter plan- og bygningslovens 5-4. Forskriftens 8 omhandler Fylkesmannens myndighet til å legge ut løyper for isfiskeløyper etter forslag fra kommunen. Departementet antar at denne bestemmelsen mister mye av sin praktiske betydning dersom forslagene til endringer i motorferdselloven og forskriften vedtas. Departementet foreslår derfor at denne bestemmelsen oppheves.

11 Sak 205/14 Forskriftens 9 slår fast at motorferdsel i enkelte nærmere angitte kommuner i Finnmark og Nord-Troms ikke er tillatt i tidsrommet f.o.m 5. Mai t.o.m. 30. Juni. Fylkesmannen kan bestemme at forbudet skal gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta. Når det åpnes opp for kjøring med snøskuter for fornøyelsesformål over hele landet, slik høringsforslaget innebærer, mener departementet at det er behov for tilsvarende adgang for fylkesmennene i resten av landet til å kunne gripe inn med restriksjoner dersom det er nødvendig. Finnmark og Nord-Troms foreslås derfor tatt ut av bestemmelsen, slik at den blir gjeldende for hele landet. Avgrensing til bestemte brukergrupper. Betaling Kommunen kan begrense bruken av løypene til bestemte formål eller grupper så lenge dette ikke strider mot andre rettsregler. Eventuelle begrensninger må være objektive og ikkediskriminerende. Vilkår som favoriserer kommunens egne innbyggere eller kommunens eget næringsliv vil fort anses som diskriminerende. Kommunen vil trolig kunne sette begrensning på antall brukere, eksempelvis gjennom et tillatelsessystem med forhåndsbestemt antall tillatelse/løyver eller oblater, forutsatt at disse utdeles på vilkår som også personer utenfor kommunen kan oppfylle, og ikke skjer på bakgrunn av bosted eller nasjonalitet. En enkelt grunneier har i utgangspunktet rett til å nekte bruk av sin eiendom for snøskuterløyper og vil da i utgangspunktet også kunne bestemme hvem som eventuelt skal få lov til å bruke grunnen til kjøring med snøskuter. Tekniske krav til snøskutere Blant utfordringene med snøskutere i utmark finnes blant annet støy, lukt og ulovlig frikjøring i fjellsider. Regelverket for bruk av snøskutere skal være forståelig, enkelt å veilede i og enkelt å håndheve og kontrollere. Kontroll og sanksjoner Departementet vil vurdere kontroll- og sanksjonsmulighetene i forbindelse med utforming av lovforslaget, men foreslår ikke konkrete bestemmelser om dette i høringsforslaget. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte endringene vil innebære en betydelig utvidelse av adgangen til å bruke snøskuter i utmark. For å sikre at hensynet til friluftsliv og naturmangfold ivaretas vil det være økt behov for oppsyn og kontroll med at kjøringen skjer lovlig. Slikt oppsyn og kontroll skjer i et samarbeid mellom Statens naturoppsyn og politiet. Tilstrekkelig oppsyn og kontroll vil også være viktig for å bygge opp den lokale respekten for regelverket. En velfungerende oppsyns- og kontrolltjeneste forutsetter videre veiledning og informasjon fra miljøforvaltningen til kommuner m.v. Styrket oppsyn og kontroll i regi av Statens naturoppsyn og politiet krever økte midler til dette over Klimaog miljødepartementets og Justisdepartementets budsjetter. Det samme gjelder styrking av veiledningsfunksjon hos Miljødirektoratet og fylkesmennene. De foreslåtte endringene vil også innebære økte administrative kostnader for kommunene, spesielt gjelder dette kostnader knyttet til planleggingsprosessen. Det er imidlertid opp til den

12 Sak 205/14 enkelte kommune om den ønsker å opprette snøskuterløyper. Departementet mener derfor at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer er godt ivaretatt i høringsdokumentet. Vurderinger Hedmark fylkeskommune ser positivt på endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som vil gjøre det mulig å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Hedmark fylkeskommune er imidlertid av den oppfatning at det er viktig at kommunene overholder og etterfølger reglene for at fornøyelseskjøring kun kan foregå i faste løyper og ikke åpner opp områder for fri kjøring utenom løyper. Støy i forbindelse med slik fri kjøring vil kunne være svært forstyrrende for dyrelivet og til betydelig sjenanse for allmennhetens friluftsliv. For å sikre at hensynet til friluftsliv og naturmangfold ivaretas er det viktig at behovet for oppsyn og kontroll med at det ikke foregår ulovlig kjøring ivaretas. Tilstrekkelig oppsyn og kontroll vil også være viktig for å bygge opp den lokale respekten for regelverket. På samme måte er det viktig at kommuner får den nødvendige informasjon fra miljøforvaltning og andre aktuelle statlige organer for på best mulig måte administrere ordningen med fornøyelseskjøring. De foreslåtte lov- og forskriftsendringene ivaretar hensynet til kulturminner og kulturmiljø på en god måte, og Hedmark fylkeskommune har ingen kulturvernfaglige merknader til høringen. Fylkeskommunen anbefaler at forbudet mot etablering av løyper i skredutsatte områder eller bratt terreng videreføres fra «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper». Videre er det viktig at tillatelse til fornøyelseskjøring med snøskuter (beltemotorsykkel) bare gis innenfor rammer som sikrer forsvarlig håndtering av slikt kjøretøy, og sikkerhet ved kjøring i utmark og fjell. Konklusjon Hedmark fylkeskommune ser positivt på forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som vil gjøre det mulig å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 206/14 Utkast til planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 206/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar, i samsvar med plan- og bygningslovens 8-3, at Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Høringsfristen settes til Vedlegg: -Utkast til planprogram Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 206/14 Saksutredning Utkast til planprogram for regional plan for kompetanse og næringsutvikling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er en oppfølging av den regionale planstrategien for Hedmark som ble vedtatt i fylkestinget i september I utarbeidelsen av en regional plan skal Hedmark fylkeskommune som regional planmyndighet samarbeide med berørte myndigheter, organisasjoner og kommuner. Forut for selve planarbeidet skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal angi temaområder for selve planen, medvirkning og involvering i planarbeidet, organisering av planarbeidet samt framdriftsplan. Saksopplysninger fakta I mars i år arrangerte Hedmark fylkeskommune et oppstartsseminar for arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling. Det var i overkant av 50 deltakere fra kommuner, nærings- og arbeidsliv, regional stat og fylkeskommunen. Hensikten med seminaret var å skape forankring og eierskap til planarbeidet samt å få fram forslag til hovedtemaene for planen. Formålet med planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og å styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. Planen skal bidra til å realisere Hedmark fylkeskommunes visjon om i Regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal ha et tidsperspektiv på 15 år jf Plan- og bygningsloven dvs fram mot Med bakgrunn i de viktigste utfordringene for Hedmark samt innspill fra seminaret i mars, er det valgt ut fem hovedtemaer for planen. De fem temaområdene er: Kultur for læring Læringslivet livslang læring Attraktive arbeidsplasser framtidige kompetansearbeidsplasser Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Innovasjon i offentlig sektor For å sikre oppnåelse av resultater og effekter vil det i realiseringen av planen være avgjørende å holde fokus på disse temaene over tid.

15 Sak 206/14 Den regionale planen skal følges opp av et eget handlingsprogram for gjennomføringen av planen. Handlingsprogrammet vedtas av Hedmark fylkeskommune som regional planmyndighet. Handlingsprogrammet skal ha en tidshorisont på fire år, og skal rulleres hvert år. Organisering av planarbeidet Arbeidet med regional plan organiseres som et eget prosjekt. Styringsgruppe Styringsgruppen foreslås å bestå av : Hedmark fylkeskommune v/ to fylkesråd, fylkesdirektør, to fylkessjefer, Høgskolen i Hedmark, NHO, LO, KS og Innovasjon Norge. Styringsgruppen ledes av fylkesrådet. Referansegruppe Det regionale partnerskapet i Hedmark vil utgjøre referansegruppen som skal gi faglige råd til styringsgruppa bl.a. om sammenhengen mellom de fem temaområdene. Faggrupper Det nedsettes en faggruppe for hvert av temaområdene som får i ansvar å utvikle og konkretisere områdene ytterligere. Prosjektgruppe/sekretariat Hedmark fylkeskommune vil etablere en egen prosjektgruppe/sekretariat for planarbeidet. I planprosessen legges det opp til dialogmøter og åpne møter for å sikre god medvirkning fra Hedmarksamfunnet i planarbeidet. Framdrift Planprogrammet forventes vedtatt i fylkestinget i februar 2015, og den regionale planen forventes vedtatt i fylkestinget i juni Vurderinger Regional plan for kompetanse og næringsutvikling blir et viktig arbeid for Hedmark fylkeskommune framover. Norge er på full fart inn i den globale kunnskapsøkonomien, og det er viktig at Hedmark tar en sterkere posisjon i denne kunnskapsutviklingen. De fem valgte hovedtemaene gir et godt grunnlag for å bidra til å løse de hovedutfordringene Hedmark står overfor når det gjelder kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet ser det som viktig at kultur for læring blir et eget temaområde samtidig som det er gjennomgående i de fire andre temaområdene. Fylkesrådet mener det er av stor betydning at utdanningsinstitusjonene i fylket kommer i tettere dialog og samarbeid med arbeids- og næringslivet for å sikre bedre kvalitet og relevans i utdanningsløpet. Samtidig som det også er viktig at næringslivet knytter seg opp til de beste kompetansemiljøene enten de befinner seg regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Gjennom deltakelse i styringsgruppe og referansegruppe ønsker fylkesrådet å invitere sentrale samarbeidspartnere både til utarbeidelse av planen, men også etter hvert i realiseringen av det årlige handlingsprogrammet. Fylkesrådet legger opp til en god dialog med kommunene i planarbeidet.

16 Sak 206/14 Konklusjon Fylkesrådet vedtar, i samsvar med plan- og bygningsloven 8-3, at Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Høringsfristen settes til

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 207/14 Klage på avslag om spillemidler - Lierberget Hoppsenter anleggsnummer K40 og anleggsnummer K60 Saksnr.: Utvalg Møtedato 207/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner ikke å kunne omgjøre opprinnelig vedtak av Klagen fra Lierberget Hoppsenter SA på avslag om spillemidler til K40 og K60 sendes videre til Kulturdepartementet som klageinstans. 3. Fylkesrådet mener at klager oppfyller alle punkter i bestemmelser om «tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013, kap om særskilt tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg». I kap er det ikke noe kriterium om at det kun gjelder nye søknader. 4. Fylkesrådet ber derfor Kulturdepartementet om å vurdere formuleringen «på nye søknader» som kommer fram i brev fra departementet av på nytt. Vedlegg: - Brev fra Kulturdepartementet, datert Brev fra Hfk med avslag på søknad om spillemidler K60, datert Brev fra Hfk med avslag på søknad om spillemidler K40, datert Klage fra Lierberget hoppsenter SA, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 207/14 Saksutredning Klage på avslag om spillemidler - Lierberget Hoppsenter anleggsnummer K40 og anleggsnummer K60 Innledning og bakgrunn Søknader om spillemidler behandles etter Kulturdepartementets «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» V Disse bestemmelsene rulleres hvert år og disse to søknadene er behandlet etter bestemmelsene for Lierberget hoppsenter SA er et nytt rekrutteringsanlegg for hopp, beliggende i Lierberget i Hamar. Anlegget består av fire hoppbakker som i løpet av sommeren 2014 også skal få plast, samt både lysanlegg og snøproduksjonsanlegg. Anlegget er et samarbeid mellom tre skiklubber og fire kommuner, både når det gjelder investeringer og drift. Saksopplysninger fakta Anlegget fikk ekstra programsatsingsmidler direkte fra departementet i 2006 og har søkt og fått innvilget spillemidler til alle fire bakkene med plast og til lysanlegget (i 2011 og 2012). Snøproduksjonsanlegget venter fortsatt på tilsagn om spillemidler. Lierberget fikk godkjenning som større interkommunalt anlegg av departementet den Vilkårene er fastsatt i bestemmelsenes punkt hvor det kreves at samarbeidende kommuner bidrar til både investering (min 5 %) og drift av anlegget (i min 20 år). Status som interkommunalt anlegg gir mulighet for ekstra tilskudd fra spillemidlene på inntil 30 %. For 2014 fremmet derfor Lierberget nye søknader for de fire bakkene for å få det ekstra tilskuddet. To av søknadene (K15 og K25) ble innvilget fordi disse også var tilleggssøknader da anleggene hadde blitt vesentlig dyrere. Hedmark fylkeskommunes vedtak av ga de to andre søknadene (K40 og K60) avslag med følgende begrunnelse: «Søknaden er avslått jf. brev fra Kulturdepartementet datert da dette ikke er en ny søknad.» Vedtaket er påklaget. I klagen til Lierberget Hoppsenter SA anføres: «Vedtakene om investeringstilskudd og driftsstøtte til Lierberget Hoppsenter SA ble først gitt fra Stange kommune og de resterende kommunene i februar, april og mai påfølgende år. Det betyr at vedtakene som måtte foreligge for en godkjenning av Lierberget Hoppsenter SA som interkommunalt anlegg, ble gjort i god tid før byggingen startet. Av ulike årsaker ble derimot ikke samarbeidsavtalen om driftsstøtte signert før høsten 2013, slik at formell søknad om status som interkommunalt anlegg kunne sendes Kulturdepartementet. Selv om ikke avtalen var underskrevet har samarbeidskommunene ytt driftsstøtte til anlegget siden vedtakene ble fattet i Idrettsrådene i de fire kommunene samarbeidet om å prioritere Lierberget Hoppsenter SA i forhold til spillemidler. Normal ventetid på spillemidler i Hamar kommune er på ca. 5 år, men takket være den brede enigheten i idrettsrådene ble anlegget prioritert og tildelt spillemidler allerede første

19 Sak 207/14 året søknaden var godkjent. Lierberget Hoppsenter SA fikk dermed tildelt spillemidler allerede det året byggingen av anlegget startet. Det er derfor vanskelig å forstå at en slik unison vilje fra både, idrettsrådene, kommunene og fylkeskommunen til å prioritere dette anlegget, som for øvrig er Hedmarks første anlegg med status som interkommunalt, skal medføre at vi som anleggseier nå mister muligheten til å søke om ekstra tilskudd fra spillemidlene. Dersom vårt anlegg ikke hadde mottatt spillemidler like raskt, men at vi hadde måttet forholde oss til «normal» ventetid på 5 år, tyder avslaget på at vi ville ha fått våre søknader om ekstra tilskudd godkjent. At vårt anlegg har blitt høyt prioritert har i denne sammenheng slått tilbake på oss som anleggseier og søker. I «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013, pk.t 2.6.3» fremgår det ikke andre krav til søknadene om ekstratilskudd enn de Lierberget Hoppsenter SA allerede har oppfylt. Heller ikke tidligere versjoner av bestemmelsene har en ordlyd som skulle tilsi at andre krav må være oppfylt, eller at det ikke kan søkes om ekstra tilskudd til interkommunalt anlegg før anlegget er ferdigstilt. Det står heller ikke at slikt tilskudd ikke gjelder gjentatte og fornyede søknader, men kun for nye søknader jfr. begrunnelsen i avslagsbrevene. Vi mener at siden alle vedtak som formelt måtte være i orden ble fattet i god tid før byggestart og tildeling av spillemidler, så burde søknaden om ekstratilskudd vært godkjent. Lierberget hoppsenter SA ber om at vedtak fattet i brev av omgjøres, og at søknader om ekstratilskudd fra spillemidlene til Lierberget K60 og K40 godkjennes, med mulighet for å sende fornyede søknader i 2015.» Vurderinger I «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013, pk.t 2.6.3» er det gitt følgende vilkår for større interkommunale anlegg: 1. Anlegget er et større kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. Andre anlegg vurderes særskilt. 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: Hver deltagende kommune bidrar med minimum 5 % av godkjent kostnad. Kommunenes bidrag må dokumenteres. Det kreves skriftlig driftsavtale på minimum 20 år mellom deltagende kommuner, hvor kommunene forplikter seg til å bidra økonomisk til driften av anlegget. Bidraget må være i samsvar med kommunens bidrag etter pkt. a). Disse kriteriene er oppfylt. Det står ingenting i bestemmelsene om at muligheten for særskilt tilskuddssats bare gjelder for nye søknader, men det fremgår av Kulturdepartementets vedtak om status som større interkommunalt anlegg av : «Departementet legger vedlagt dokumentasjon til grunn og finner å godkjenne anlegget om interkommunalt anlegg med muligheter for ekstra tilskudd på inntil 30 % på nye søknader.» Hva som er en ny søknad er ikke definert i bestemmelsene, men i praksis er det definert som en søknad som ikke har fått tilsagn tidligere.

20 Sak 207/14 Alle søknadene fra Lierberget er innsendt tidligere og de fleste har fått tilsagn. For 2013 ble det sendt inn nye søknader på alle fire bakkene for å oppnå ekstra tilskuddssats. Søknadene for de to minste bakkene inneholdt også en tilleggssøknad da disse hadde blitt dyrere enn opprinnelig planlagt og bakkene ikke hadde mottatt maks tilskuddssats. Derfor kunne disse søknadene godkjennes som nye søknader. De to største bakkene ble også dyrere en opprinnelig planlagt, men disse har allerede oppnådd maks tilskuddssats og kunne derfor ikke sende inn tilleggssøknad. Dette er bakgrunnen for at disse ikke kunne godkjennes som nye søknader. Hedmark fylkeskommune har ikke fullmakt til å gi tilsagn utover de bestemmelsene som Kulturdepartementet har gitt. Konklusjon 1. Fylkesrådet finner ikke å kunne omgjøre opprinnelig vedtak av Klagen fra Lierberget Hoppsenter SA på avslag om spillemidler til K40 og K60 sendes videre til Kulturdepartementet som klageinstans. 3. Fylkesrådet mener at klager oppfyller alle punkter i bestemmelser om «tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013, kap om særskilt tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg». I kap er det ikke noe kriterium om at det kun gjelder nye søknader. 4. Fylkesrådet ber derfor Kulturdepartementet om å vurdere formuleringen «på nye søknader» som kommer fram i brev fra departementet av på nytt.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen SAK 208/14 AEBR - seminar - INTERREG management cases Saksnr.: Utvalg Møtedato 208/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive commitee for perioden Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 208/14 Saksutredning AEBR - seminar - INTERREG management cases Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Ny valgperiode for medlemmer av AEBR executive commitee for perioden Det er avklart med Länsstyrelsen i Värmland at Hedmark fylkeskommune nominerer funksjonen som representant med dertil vararepresentant fra Länsstyrelsen i Värmland. I forrige valgperiode var fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen valg som medlem av executive commitee. Saken Hedmark fylkeskommune har siden 2005 vært medlem av Association of European Border Region (AEBR). AEBR er et nettverk av grenseregioner over hele Europa. Organisasjonen ble etablert i 1972 og teller omlagt 200 medlemmer folkevalgte grenseregioner i Europa. Hovedoppgavene til AEBR er å synliggjøre de utfordringer grenseregionene har i forhold til arbeidsmarked, helsetjenester, infrastruktur, kompetanse og næringsutvikling, og hvordan grenseregionene kan samarbeide for å redusere grensens barriereeffekter ved å utnytte grenseregionenes samlede ressurser. En svært viktig del av oppgavene blir å forsterke det grenseoverskridende samarbeidet i Europa og bidra til å løfte dette opp i EUs samhørighetspolitikk. For kommende 7 års periode grenseregionenes bidrag til målene i EU 2020 om smart, bærekraftig og inkluderende vekst. AEBR er en svært viktig premissleverandør for utformingen av EUs samhørighetspolitikk i forhold til EUkommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, herunder policy utviklingen innenfor EUs program for territoriell utvikling i Europa det vi omtaler som Interreg. Ved en aktiv deltakelse i AEBR, og som medlem av Executive Commitee, gir dette en god mulighet til fremme synspunkter om grenseoverskridende samarbeid i en europeisk kontekst. Hedmark fylkeskommune får tilgang til policydokumenter som vi kan benytte for å utvikle våre egne strategier, men også momenter vi kan fremføre overfor egne nasjonale myndigheter. Videre deltakelsen og tilgang til nettverk av grenseregioner i Europa som en del av fylkeskommunens internasjonale strategi. Medlemskontingenten utgjør Euro som dekkes over administrasjonsbudsjettet til Interreg Sverige-Norge programmet.

23 Sak 208/14 Årlig møtes Executive Commitee 2-3 ganger og møtene legges til ulike grenseregioner i Europa. Totalt består Executive Commitee 40 medlemmer. Presidenten er fortiden Karl Heinz Lambertz fra den tyskspråklige delen av Belgia. Sekretariatet ledes av Martin G. Ramirez.

24 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 14/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll sak 203/14 - Møte i Fylkesrådet den

25 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 12:30 Sted: Hillringsbergs Herrgård, Glava, Sverige Til stede: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 204/14 14/5744 Søknad om medfinansiering til gjennomføring av energi- og klimaprosjekt 205/14 14/7684 Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 206/14 12/11896 Regional plan for kompetanse og næringsutvikling 207/14 13/10880 Klage på avslag om spillemidler - Lierberget Hoppsenter anleggsnummer K40 og anleggsnummer K60 208/14 12/4187 AEBR - seminar - INTERREG management cases

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 14/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll sak 203/14 - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

28 SAK 204/14 Søknad om medfinansiering til gjennomføring av energi- og klimaprosjekt Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vil bidra til å medfinansiere prosjektet «Grønn vei klimavennlig transport i kommunene i Hedmark og Oppland». 2. Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- inkl. mva. til medfinansiering av «Grønn vei» prosjektet. Bevilgningen belastes ansvar og tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet vil bidra til å medfinansiere prosjektet «Grønn vei klimavennlig transport i kommunene i Hedmark og Oppland». 2. Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- inkl. mva. til medfinansiering av «Grønn vei» prosjektet. Bevilgningen belastes ansvar og tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da kr ,-.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 205/14 Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune vedrørende forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Hedmark fylkeskommune ser positivt på forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som vil gjøre det mulig å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Hedmark fylkeskommune er av den oppfatning at det er viktig at kommunene overholder og etterfølger reglene for at fornøyelseskjøring kun kan foregå i faste løyper og ikke åpner opp områder for fri kjøring utenom løyper. Støy i forbindelse med slik fri kjøring vil kunne være svært forstyrrende for dyrelivet og til betydelig sjenanse for allmennhetens friluftsliv. For å sikre at hensynet til friluftsliv og naturmangfold ivaretas er det viktig at behovet for oppsyn og kontroll med at det ikke foregår ulovlig kjøring ivaretas. Tilstrekkelig oppsyn og kontroll vil også være viktig for å bygge opp den lokale respekten for regelverket. På samme måte er det viktig at kommuner får den nødvendige informasjon fra miljøforvaltning og andre aktuelle statlige organer for på best mulig måte administrere ordningen med fornøyelseskjøring. De foreslåtte lov- og forskriftsendringene ivaretar hensynet til kulturminner og kulturmiljø på en god måte, og Hedmark fylkeskommune har ingen kulturvernfaglige merknader til høringen. Fylkeskommunen anbefaler at forbudet mot etablering av løyper i skredutsatte områder eller bratt terreng videreføres fra «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper». Videre er det viktig at tillatelse til fornøyelseskjøring med snøskuter (beltemotorsykkel) bare gis innenfor rammer som sikrer forsvarlig håndtering av slikt kjøretøy, og sikkerhet ved kjøring i utmark og fjell. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak:

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet vedtar følgende som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune vedrørende forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Hedmark fylkeskommune ser positivt på forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som vil gjøre det mulig å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Hedmark fylkeskommune er av den oppfatning at det er viktig at kommunene overholder og etterfølger reglene for at fornøyelseskjøring kun kan foregå i faste løyper og ikke åpner opp områder for fri kjøring utenom løyper. Støy i forbindelse med slik fri kjøring vil kunne være svært forstyrrende for dyrelivet og til betydelig sjenanse for allmennhetens friluftsliv. For å sikre at hensynet til friluftsliv og naturmangfold ivaretas er det viktig at behovet for oppsyn og kontroll med at det ikke foregår ulovlig kjøring ivaretas. Tilstrekkelig oppsyn og kontroll vil også være viktig for å bygge opp den lokale respekten for regelverket. På samme måte er det viktig at kommuner får den nødvendige informasjon fra miljøforvaltning og andre aktuelle statlige organer for på best mulig måte administrere ordningen med fornøyelseskjøring. De foreslåtte lov- og forskriftsendringene ivaretar hensynet til kulturminner og kulturmiljø på en god måte, og Hedmark fylkeskommune har ingen kulturvernfaglige merknader til høringen. Fylkeskommunen anbefaler at forbudet mot etablering av løyper i skredutsatte områder eller bratt terreng videreføres fra «Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper». Videre er det viktig at tillatelse til fornøyelseskjøring med snøskuter (beltemotorsykkel) bare gis innenfor rammer som sikrer forsvarlig håndtering av slikt kjøretøy, og sikkerhet ved kjøring i utmark og fjell.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 206/14 Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar, i samsvar med plan- og bygningslovens 8-3, at Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Høringsfristen settes til Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar, i samsvar med plan- og bygningslovens 8-3, at Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Høringsfristen settes til

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 207/14 Klage på avslag om spillemidler - Lierberget Hoppsenter anleggsnummer K40 og anleggsnummer K60 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner ikke å kunne omgjøre opprinnelig vedtak av Klagen fra Lierberget Hoppsenter SA på avslag om spillemidler til K40 og K60 sendes videre til Kulturdepartementet som klageinstans. 3. Fylkesrådet mener at klager oppfyller alle punkter i bestemmelser om «tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013, kap om særskilt tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg». I kap er det ikke noe kriterium om at det kun gjelder nye søknader. 4. Fylkesrådet ber derfor Kulturdepartementet om å vurdere formuleringen «på nye søknader» som kommer fram i brev fra departementet av på nytt. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet finner ikke å kunne omgjøre opprinnelig vedtak av Klagen fra Lierberget Hoppsenter SA på avslag om spillemidler til K40 og K60 sendes videre til Kulturdepartementet som klageinstans. 3. Fylkesrådet mener at klager oppfyller alle punkter i bestemmelser om «tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013, kap om særskilt tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg». I kap er det ikke noe kriterium om at det kun gjelder nye søknader. 4. Fylkesrådet ber derfor Kulturdepartementet om å vurdere formuleringen «på nye søknader» som kommer fram i brev fra departementet av på nytt.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 208/14 AEBR - seminar - INTERREG management cases Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive commitee for perioden Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive commitee for perioden Møtet hevet. Aasa Gjestvang fylkesrådets nestleder

34 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak 197/14 FT (Arkiv)saksnr. Tittel 14/8429 Møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune 2015 Vedtak 198/14 FT 14/8452 Oppnevning av representant i fylkesting, komite og valgnemnd etter Frode Knutzen Midtlund 199/14 FT 14/8472 Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter kommuneproposisjonen, fordeling av lønnsreserve mv. 200/14 FT 14/2858 Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Hedmark fylke 201/14 FT 13/12437 Høringsuttalelse - etablering av WANG Toppidrett Hamar AS 202/14 FT 14/4977 Hedmark Trafikk FKF - kjøp av Hamar bussterminal i Åkersvika - godkjenning av låneopptak