-bladet. Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr årgang

Transkript

1 -bladet Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr årgang Ronny Haugfjell var også ute med sin R 75/5 med Uralvogn på første nyttårsdag, se midtoppslaget.

2 -bladet Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge Side 6 10 Vår Tur Innhold Side Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen Heggedal E-post: odd.steinlein@online.no Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. Frist for innsendelse av stoff til nr er 15. mai. Originalfremstilling: Protoform, Oslo (FCK) E-post: post@protoform.no Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo Opplag: 1800 eks Styret i BMW MC-klubben Norge Formann: Tore K. Nilsen Mobil: E-post: tore.k.nilsen@online.no Nestformann: Stein Aasbø Mobil: E-post: stein.bmwaasbo@loqal.no Kasserer: Odd W. Mathisen Mobil: E-post: odd.m@thisen.com Redaktør: Odd A. Steinlein Mobil: E-post: odd.steinlein@online.no Nettredaktør: Gunnar Langfjord Mobil: E-post: gunnar.langfjord@meloyenergi.no Styremedlem, Trøndelag: Bjørn Mathisen Mobil: E-post: bjomat@bluezone.no Styremedlem, Øst-Norge: Ketil Stein Mobil: E-post: ks@marathon.no Styrerepresentant fra Gjøvik: Kai Hansen Mobil: E-post bmwhansen@hotmail.com Klubbens offisielle adresse er: BMW Klubben Norge c/o Stein Aasbø Johan Gjønnes vei 8, 7320 FANNREM Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no Side Classic-treff Høytorp fort Side MC-Huset Nydal Side Dromledaren fra Bergen Side Ny BMW MC-forhandler 4 Leder Nye medlemmer 6 Vår Tur Kapittel 3 Tyrkia Av Bjørn & Kirsten Hagen 11 Classic-treff mai 2012 Høytorp fort, Mysen 12 BMW MC-klubben Norge Classic Referat fra stiftelsesmøte på Gjøvik den Velkommen til Høytorp fort 14 Forhandlerportrett: MC-Huset Nydal 16 Nyttår 2012 Av Ronny Haugfjell 18 Dromledaren fra Bergen Av Pål Kirknes 22 For 40 år siden Av Asbjørn Johnsen 24 Månelanding Av Håvard Huseby 28 Ny BMW MC-forhandler i Troms og Finnmark Av Frank Kongsro Svendsen 30 Velkommen til Skogsløpet 2012 i Folldal 29. juni til 1. juli 30 Midtsommertreff på Skaslien 22. til 24. juni 31 Pressemelding fra WILBERS Modifisering av BMW S 1000 RR 32 Etablering av lokallag i Bergen? Samling den 13. april kl ved Ride AS BMW-bladet nr

3 Nyheter fra Berlin En gjetning på hvordan den nye væskekjølte R 1200 GS vil se ut i 2013 utgave (ikke et offisielt BMW-bilde). Våren er her for fullt og har for lengst kommet til Berlin. Jeg skal ikke plage dere med betraktninger rundt våren, men min venn Per har i det siste oppholdt seg i Berlin og kan melde en del nytt derfra (via vår «muldvarp» i BMW-fabrikken, Michael): For det første går produksjonen av de nye scooterne for fullt på det nye samlebåndet som er bygget for å kunne produsere alle modeller. Vi kan sikkert vente å se en del av disse på norske veier priser på sykler og utstyr finner du på Den store salgssuksessen nå er de nye K1600-modellene fabrikken klarer ikke å levere nok. Ikke så overraskende, kanskje? En nyhet som kommer til 2013-sesongen er den væskekjølte R 1200 GS se vedlagte bilde (ikke et offisielt BMW-bilde, dette er en gjetning). I følge Michael er det vanskelig å se forskjell på dagens motor og den nye. Den observante kan dog merke seg at eksosrøret kommer ut på undersiden av sylinderen trolig for å få bedre kjøling. Med andre ord det er noe å se fram til for alle GS-venner. Ha en fin vår og forsommer! PS: Ikke glem at du kan skrive i BMWbladet. Kanskje noen vil lese om dine opplevelser? Og ta bilder med god oppløsning! Nye medlemmer siden desember 2011 Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Erik Chapman, 3320 VESTFOSSEN K1200S Ole-Krister Sundby, 9006 TROMSØ Terje Vandli, 2816 GJØVIK K1300GT Magne Flå, 7335 JERPSTAD K1200LT Harald Kallevik, 5532 HAUGESUND R60, R69S, R75/5 Karl Johnny Tangen, 3050 MJØNDALEN 4 Even Jarle Thun, 7712 STEINKJER K1100RS Bjørn Graff, 3470 SLEMMESTAD K1600GT 12 Jon-Arne Simonsen, 7046 TRONDHEIM 1300GT Håvard Huseby, 0192 OSLO F800GS Arill Trehjørningen, 1488 HAKADAL S1000RR Svein Ludviksen, 3128 NØTTERØY K1200LT Johnny Søvik, 6100 VOLDA R1200RT Nils Terje Bømvik, 1613 FREDRIKSTAD K1200GT 08 Arnstein Kvitland, 7056 RANHEIM R75/5 74 Ragnar Eide, 6057 ELLINGSØY 1150 GS Tore Bergstrøm, 4842 ARENDAL R1150R Rockster 04 BMW-bladet nr

4 Kapittel 3 Tyrkia Vår Tur Vår tur eller vårtur er aggressive, får du ikke så lyst til å klappe dem. De ser nokså skabbete ut. Middagen spiser vi ute, og ved en restaurant kom de med all fisken de hadde på en tralle. Så skulle du plukke ut den du ville spise. For min del foretrekker jeg et bilde slik det ser ut ferdig tilberedt. Av Bjørn & Kirsten Hagen Nå forlater vi EU og er på vei inn i Asia på E-84. Den har to kjørefelt i hver retning, men det er ikke motorvei. For her er det esler med traller og alt mulig annet på veien. Selv om det er en tre meter bred grøft som skiller kjøreretningene, så lager folk selv en vei over. Hvem er vi to? Det begynner å nærme seg kveld og vi speider etter steder å overnatte. Vi ser mange gårder, men kan ikke finne husene som hører til. Plutselig dukker det opp et skilt som sier pansyon. Dette tolker jeg som pensjonat eller Bjørn er født i 1956, dvs at jeg fyller 55 år på denne tur. Jeg har kjørt motor sykkel siden jeg var 14 år og har hatt moped fra 15 års alderen og siden motorsykkel siden jeg var 17; Yamaha, Maico, MZ, Suzuki, Fantic. Flere Moto Guzzier fra 1987 frem til 2001 og etterpå BMW. Høsten 2004 byttet jeg til BMW R 1150 GS Adv. og i 2008 BMW R 1200 GS Adv. Jeg kjører et sted mellom 10,000 og 15,000 km i året. Kirsten er født i 1961, og fyller 50 år på denne turen. Før denne tid har jeg sittet på motor sykkel en gang. Jeg har kjørt motor sykkel siden Den første var en 2006 model BMW F 650 GS, ensylindret. I 2008 byttet jeg denne ut i en BMW F 650 GS twin. Dette er lillesøsteren til den som heter F 800 GS. Av en eller annen merkelig grunn så har BMW døpt denne for F 650 GS, selv om motoren er en 800 ccm. F 650 GS er en veldig lettkjørt MC som fungerer utmerket for oss som ikke er så lang i lortafallet. pensjon, som et sted å overnatte. Siden vi ikke får noe forvarsel i 100 km/t passerer vi avkjøringen. Siden kjøreretningene «liksom» er skilt med en grøft, gjør jeg som tyrkerne. Jeg er veldig tilpasningsdyktig til andre kjørekulturer og tar dermed en kjapp U-sving og kjører mot kjøreretningen ca 100 meter. Dette viser seg å være en campingplass med fine spikertelt eller hytter. Siden det ikke er kaldt, lager vi maten på terrassen slike poser med mat der du bare tilsetter kokende vann. Jeg vil ikke si hva de heter, siden de ikke ville sponse oss Tyrkisk campingplass med fine spikertelt eller hytter. med 24 måltider. Likevel, de som ikke kan spise dem er ikke sultne. Toalettforholdene er ikke som i Norge de bruker ikke mye energi på å lage et koselig toalettrom det er som regel et stinkende skur med hull i gulvet og en slange du kan spyle bakenden med. Etter en natts god søvn står vi opp igjen til lett overskyet vær og passe temperatur. I dag bærer det av gårde mot Istanbul. Her skal vi ha service på begge motorsyklene og legge om til knastedekk. (Etter det jeg har sett, så er det ikke verdens beste vei videre. Dette skulle vise seg å ikke stemme, etter fire dager i Istanbul ved Taxim Square, dvs. midt i Istanbul sentrum). Det skulle vise seg at han som er i kundemottaket, har en kamerat som har nettopp har startet opp et lite hotell/pensjonat i byen og vi var de første kundene som overnattet her. Bygget er på seks etasjer med en kjempegod takterrasse som vi kunne nyte mens vi ventet. Bildet viser utsikten over Bosporos-stredet som fører til Svartehavet. Her er båttrafikken tett, med båter i alle størrelser, fasonger og prisklasser. Etter å ha passert småbåthavner, så er det tydelig for oss at tyrkere er ikke fattige, i alle fall ikke alle. Det er ikke vanskelig å fordrive tiden her. Vi går mye gatelangs og ser oss omkring. Verken Kirsten eller jeg er spesielt natteranglere, så vi er ikke ute etter tiden om kvelden. Temperaturen er ikke så verst, ca 25 om dagen. Byen kryr av løshunder. Om de ikke Istanbul er stor, og på i gatene i sentrum er det mye å kjøpe. Her er det butikker som spesialiserer seg i det meste; noen har pumper i alle størrelser, typer og fasonger. Andre har stasjonærmotorer i alle størrelser, andre igjen elektromotorer. Her er noe for alle som putrer og mekker hjemme med et eller annet. Vi hadde også planer om å få visum til Aserbajdsjan her i Istanbul, men vi ble anbefalt å få det i Tbilisi i Georgia. Der får du det i løpet av dagen, mens her i Istanbul kunne det ta en uke. Så ble det så. Vi hentet syklene, pakket og dro av gårde mot den eneste veien østover, motorveien, seks felt i hver retning i 100 km/t. Her lurte jeg på om Kirsten ville henge med i dette kaosbildet, men hun klarte seg godt. Norsk kjørekultur hører hjemme i Norge, så vi må tenke kun på oss selv og drite i alle andre. De norske flaggene som henger bak på begge syklene, tror jeg var til god hjelp. De fleste skjønte at de to røde motorsyklene kjører i lag. Det var stort sett jeg som kjørte foran for å vise vei, Kirsten bak et stykke, slik at hvis jeg kjørte feil, kunne jeg gjøre mine krumspring og Kirsten fikk god tid til å reagere og ikke passere avkjørselen som jeg tok av. Vi kjører ca 90 km på motorveien, før vi kommer oss av og kunne ta peiling opp mot Svartehavsveien. Vi skal holde oss på denne fine, svingete kystveien i tre-fire dager. Naturen består av fint fjellandskap. Veien er som RV 44 mellom Bryne og Flekkefjord; litt godt og noe smalt og svingete. Så blir det igjen kveld og det gjelder å finne en overnattingsplass. Omsider kommer vi til en campingplass og det var selvfølgelig stengt. Dette er rett utenfor Kokaali. datoen er omtrent 25. mai og vi er de eneste gjestene. Telt blir satt opp og Kirsten er i god gang med grytene, mens jeg setter opp telt og gjør klar huset vårt. Det blir en fin strandpromenade i kveld etter at vi får sett 6 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

5 Politimenn med norske kakepyntflagg. Overnatting ved Kjrukassile i Tyrkia. Frokosten var klar i åttetiden; brød, egg, stekte poteter og salat. Dette smakte helt vidunderlig. Vi pakker sakene, får syklene ut av garasjen og sier takk for oss og kjører videre mot Kastamonu. Slike vannposter finnes over alt ved rasteplassene. oss omkring på denne campingplassen. Her igjen er sanitæranlegg det som får minst prioritet. Vi var litt usikre på om det som var en dusj, er en kombinert latrine og dusj. Hull i gulvet der du skal ha føttene og dusjstråle fra rør i taket? Vi forsetter neste dag langs kysten på småsvingete veier og nærmer oss Kjrukassile. Det er igjen kveld og må finne ly for natten. Vi passerer et lite hus hvor det sto pansyon på, så fikk vi prisen på papir siden de ikke skjønte noe annet en tyrkisk. Praten gikk uansett, de snakket tyrkisk og vi norsk, det går mye på tegnspråk. Det trengs ikke mye fantasi for å spørre om vi vil ha noe å spise, late som du fører mat i munnen og peke på oss. Mat ble servert, litt suppe til forrett, så noe kylling, til slutt chai (te). Nå var vi usikre på om vi var betalende gjester eller om de viser sin gjestfrihet på denne måten. Han klarte å fortelle oss på et vis at det bodde en mann opp i gaten som kunne engelsk. Han ble hentet som tolk og det viste seg at han var svensk/tyrkisk. Han hadde bodd i Sverige 25 år. Praten gikk livlig til langt ut på kvelden. Det er vanskelig å sitte med husverten, fruen i huset og broren til husverten som ikke snakker engelsk. Vi bruker svensken for å være inkluderende, slik at alle får anledning til å si noe. Da natta kommer og vi skulle legge oss, var sengene gjort klare. Da kommer overraskelsen dynene er laget av filt eller vatt; det var rått, tungt og det tok hele natten før jeg kunne kjenne varmen i meg. Så noen veldig god natt ble det ikke. Opp i åttetiden og ut i solen, her var frokosten klar; brød, egg, stekte poteter og salat. Dette smakte helt vidunderlig. Vi husker ikke hvor lenge vi var her, men jeg tror ikke vi kom oss av gårde før i ellevetiden. Vi får gjort opp for oss og det viser seg at vi har betalt for alle måltider, pluss overnattingen. Så vi var nok betalende gjester. Dyrt var det uansett ikke og slik blir det når ingen skjønner noen ting. Vi pakker sakene, får syklene ut av garasjen og sier takk for oss og jeg tror di sier lykke på reisen, vi hadde også fått noen tips om hvor vi skal kjøre for å komme oss dit vi skal, det var en del veiarbeid og det var dårlig skiltet. Vi kjører mot Kastamonu og skal til Tosya i et veldig flott landskap som kunne vært et maleri. Veien vi kjører på etter at vi passerer Agli (før Kastamonu) er kjempeflott; svinget og brei vei og med mulighet for å holde 80 km/t og mer. Men, siden jeg nå ligger bak Rasteplass rett utenfor Tosya, som var ved en bensinstasjon, denne karen kom springende og spurte om han kunne servere oss enn kopp chai til lunsjen vår og vi takker selvfølgelig ja. Dette var på huset som takk for besøket. Erbak hotell, har en noe spesiell plenklipperen, en sau. Den holder gresset nede og gjødsler samtidig. Kirsten blir det moderat tempo på km/t. Pauser tar vi med ca halvannen times mellomrom. Helst ved et skur, slik at vi kommer oss ut av den steikende solen, for nå er det ikke kaldt. Vi hadde ikke stoppet mange minuttene på denne rasteplassen rett uten for Tosya, som var ved en bensinstasjon, før denne karen kom springende og spurte om han kunne servere oss enn kopp chai til lunsjen vår og vi takker selvfølgelig ja. Dette var på huset som takk for besøket. Jeg tenkte at vi burde fylle bensin her, men vi hadde fulle tanker. Min 1200 GS med ekstra tanker hadde plass til 38 liter bensin og Kirsten sin 650 GS hadde plass til 27 liter. Vi har også plass til en femliterkanne og to Camel packs, med til sammen 10 liter vann. Så verken syklene eller vi skulle mangle drikke. Fra Tosya og videre østover er vi på hovedveien mellom Øst- og Vest-Tyrkia, kjøretøyene vi treffer på er stort sett lastebiler som skal til/fra Iran og Georgia. Vi overnatter i Erbak på hotell, her er det ikke noe spesielt utenom plenklipperen, en sau. Den holder gresset nede og gjødsler samtidig. Neste morgen, etter ti minutter kjøring, blir vi stoppet av politiet, vi kjørte ikke så fort som resten av trafikken, jeg tror ikke vi hadde mer enn km/t. Vi fikk beskjed at vi kjørte for fort etter tyrkiske forhold. Jeg svarte med å si takk, på tyrkisk, for at de minnet oss på det. Kirsten tar opp en pose med norske kakepyntflagg og deler ut til politimennene. Stolte som haner blir det tatt mange bilder av alle sammen. Lykkelig for de norske flaggene de hadde fått. Vi prater litt løst og fast, spør dem om veien er fin, etc. Om det er ting vi bør se osv., bare for å være høflig. Vi kjører videre mot øst gjennom et slags fjellpass og i et fargespekter som ikke kan beskrives med bilder. Da vi stopper på en rasteplass for å lage oss litt mat, kommer det en semi trailer og skal ha sin pause og litt å bite i. I motsetning til oss som fyrer opp primusen for å lage mat, så tar han en pall og slår til pinneved. Fyrer opp bål og steker grønnsakene. Etter at de er ferdige, skreller han av det svidde og tilbyr oss en knall enkel grønnsaksrett med spekepølse til. Han får smake tørket posemiddag av oss. Tyrkere er OK folk. Det er for så vidt alle som vi har møtt på turen. Etter å ha kjørt hele dagen, kommer vi til slutt en til større by, Erzincan. Her handler vi noe mat i den lokale butikken. Dette er 8 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

6 som hun deler ut til alle barn. Dette viser seg å være en liten sigøynerleir. Hønene springer løse og er nesten gryteklare. En grei måte å holde maten fersk på når det er 30 grader. Et annet telt var fullt av små, gule kyllinger som barna passet på. Classic-treff mai 2012 Høytorp fort, Mysen Dette viser seg å være en liten sigøynerleir. Hønene springer løse og er nesten gryteklare. En grei måte å holde maten fersk på når det er 30 grader. Vi har kommet til byen Agri, og etter innlosjering er det tid for å smake på den lokale maten. det stort sett Kirsten som gjør mens jeg passer motorsyklene utenfor. Det blir alltid mye oppstyr når vi stopper. De fleste voksne menn er stort sett opptatt av Kirsten sin røde 650 twin med radiator, dette er ikke vanlig kost, viser det seg. Alltid samme spørsmål: How many dollars? Og de peker på motorsyklene. Når vi så kjører videre for å finne en overnattingsplass, passerer vi et stort, grønnkledd jorde med noen familier som for oss så ut som campet. Vi blir enige om å spørre om vi også kunne sette opp et lite telt her. Når jeg skal snakke med folk, så tar jeg stort sett alltid av meg hjelmen for å ikke virke større enn mine to meter er. Ikke noe problem. Chai blir servert med det samme. Praten går om alt mulig, de snakker ikke engelsk og vi ikke tyrkisk. Så vi snakker norsk, det går like godt. Kirsten hadde med seg fra Norge ti små bamser Neste dag da vi våkner, er motorsyklene fremdeles i vår besittelse og absolutt ingenting mangler, alt er i behold og vi takker for oss og vinker farvel. Etter å ha kjørt en times tid kommer vi til krysset som skal føre oss mot Mus og videre i retning Van. Da vi stopper ved rasteplassen og spør om det går bro over elven mot Mus, blir vi fortalt at vi ikke må kjøre den veien. Der var det terrorister. Dvs. kurdere og det er for så vidt ikke noe problem, men Kirsten likte ikke det hun hørte, så vi kjørte til Agri i stedet. Før vi svingte inn mot byen, så vi en sigøynerleir langt ute på et jorde. Denne gang kjørte vi ikke dit rett og slett fordi himmelen var beksvart. Vi kunne se det lynte og uværet var på vei mot oss. Vi pilte av gårde mot byen Agri. Her var det støvete, mye eksos og det sto elendig til. Kirsten sier her liker jeg meg ikke, så kom regnet og det pøste ned. Vi stoppet rett overfor et hotell, parkerte og sto under et markisetak og ventet til det verste var over. Mye folk samlet seg. Hotellet her hadde ledige rom og de skulle passe syklene. Det er utrolig hvor usynlig syklene blir med et trekk over seg. Da vi har fått innlosjert oss, er det på tide å smake den lokale maten. Rett over veien er en koselig, liten restaurant. Neste dag er det på n igjen. Nå er Iran neste stopp, ca ni mil herfra, hvis jeg ikke husker feil. Vi er kommet til turens høydepunkt. Tenk vi har kjørt helt til Iran, som om det ikke var langt til Hellas eller Tyrkia! Iran er neste stopp, ca ni mil herfra. Her er din mulighet til å treffe likesinnede med pasjon og lidenskap for BMW bokser og BMW klassikere/veteraner. Treffet er åpent for alle med hjerte og pasjon for BMW veteraner/klassiske motorsykler. Bestilling av overnatting på Fortet gjøres direkte til e-post: gry.hagen@hotmail.com Telefon: Det er også muligheter for overnatting på: VEIKROER MOMARKEN 1850 MYSEN Telefon: (avtale om weekendpris) Program lørdag Vi besøker Mekkegaragen i Askim, derfra går veien til Høland for besøk på Jawa Museet til Rudolf Saxegaard, her serverer vi kaffe m/ kake. Fra Høland går ferden «ut i det blå», en flott tur på morsomme veier. Vi stopper på Ørje og de som ønsker, kan ta en titt på Kanalmuseet. Fra Ørje tar vi gamle E-18 tilbake til Fortet. Årsmøte Vil bli avholdt lørdag Med behandling av bl.a. formålsparagraf, vedtekter og valg av nytt styre. Forslag til årsmøtet bør sendes interimstyret. (b-axe@online.no) fire uker før årsmøtet. Teknisk Treff De som ønsker å foreta eventuelle små reparasjoner etc, kan gjøre det på et eget verksted som vi vil disponere under treffet (lørdag/søndag). Vi ønsker at de som «bare» må skru gir oss beskjed. Priser: Telt: kr. 50,- (pr. stk) Fellesrom pr. seng: kr. 300,- (inkl. sengetøy) Frokost: kr. 65,- (pr. person) Treffavgift: kr. 100,- (pr. person) Restaurant Fortet har alle rettigheter Påmelding e-post: b-axe@online.no Telefon: Syklene er tror vi (Arve & Bengt) R63 / 750 cc fra , bildet kan være fra Mülendorf der de kjørte det tyske Meistershaft i 1929 og der BMW tok de tre første plasseringene. Det kan avkreftes at disse to herrer stiller på årets Skogsløp og heller ikke på Classic treffet på Høytorp Fort. 10 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

7 BMW MC-klubben Norge Classic Et lite referat fra «stiftelsesmøte» den på Gjøvik. Starten på det hele var en samtale med Arve Hoel på Skogsløpet og noen telefoner mellom Bengt Axel Myhr og Audun Grønnerud på Gjøvik om å se på interessen for en «lokalavdeling» i BMW MC-klubben Norge med fokus på veteran/klassiske BMW. Etter en del telefoner frem og tilbake, ble det sendt ut en forespørsel til følgende personer om de ville stille til et «stiftelsesmøte» på Gjøvik den : Bengt Axel Myhr Arve Hoel Tor Kristiansen Bernhard Øyangen Audun Grønnerud Nils A. Røkke Av forskjellige grunner (bl.a. reise og jobb) kunne dessverre ikke Nils A. Røkke og Bernhard Øyangen være tilstede. Alle fremmøtte hadde samme oppfatning av at behovet for en veteranklubb for BMW er tilstede, og at de fremmøtte, inklusive Øyangen/Røkke, sa seg villig til å sitte i et interimstyre med Bengt Axel Myhr som formann. Dette skal fungere frem til første årsmøte. Årsmøte vil bli avholdt på vårt treff mellom den 25/27 mai på Høytorp Fort, Mysen. Årsmøte og treff ble foreslått avholdt i pinsen som det mest passende tidspunkt. Formannen tar kontakt med BMW MC-klubben Norge for å gi denne informasjon om planene for avdelingen Classic, og om muligheten for å få pengestøtte til oppstart. Styret har også fått laget klubbmerke som er meget passende for klubben, og som ligger innenfor BMW MC-klubbens reglement. Det ble også trukket en tråd for hvordan styret så BMW MC-klubben Classic skal fungere, og klubb kanonene for Air Heads i USA vil passe veldig bra. (Disse er beskrevet i klubbens formålsparagraf) Styret jobber videre med årsmøte/ treff, noe som i skrivende stund er i rute. Vi kan også se at noen allerede har bestilt innkvartering på Fortet, noe som lover godt for deltagelsen. Styret ser viktigheten av å spre informasjon og tilrettelegge årsmøtet og treffet best mulig for å få en så stor deltagelse som mulig dette har styret allerede gjort en kjempejobb med. Classic har også opprettet en Facebook-side som ser ut og ha truffet «nostalgikerne» rett i hjertet, noe aktiviteten og det imponerende medlemsantall på ca. 80 stk etter kun fire uker. «Lokalavdelingen» Classic har pågang av medlemmer fra hele Norge, noe som er vår intensjon. Det har også tilkommet nye medlemmer som har stått utenfor «hovedklubben», noe vi ser veldig positivt på. At vi på det første treffet har alle våre planer for Classic på plass kan vi ikke love, men med god hjelp og entusiastiske «nostalgikere» tror jeg vi vil bli en aktiv og «trivelig» klubb med mye moro og mange gode historier. Man kan nå tegne seg som medlem direkte på «Hovedklubbens» hjemmeside under fanen Medlemskap. Vi vil gjerne at de som har tenkt seg til Høytorp Fort og Classic treff sender en e-post til følgende adresse: b-axe@online.no så vi får en liten oversikt over antall. Vi vil jo så gjerne ha plass til dere alle. BMW CLASSIC TREFF NOE DU IKKE VIL HØRE OM, MEN VÆRE MED PÅ. Mvh, Interimsstyret i BMW MC-klubben Norge Classic v/fung. formann Bengt Axel Myhr Gå inn på vår Facebook-side og bli vår venn! (BMW Klubb Classic) Velkommen til Høytorp fort Høytorp fort var hovedfortet i Fossumstrøkets festning, Norges største innlandsfestning bygd etter unionsoppløsningen med Sverige i Fortet var bestykket med fire kanoner i pansertårn, fire festningshaubitser og åtte feltkanoner, hvorav fem kunne fastmonteres. Rundt hele fortet gikk det en 1600 meter lang og 10 meter bred piggtrådsperring. Området har til sammen 1300 meter med skyttergraver og 1100 meter med rom og ganger i fjellet. I tillegg er det 13 overdekkede skytterstillinger, to kommandoplasser og fem lyskasterstillinger. Det er også 40 bygninger på området, hvorav 28 er fredet. Våre omvisere ikledd uniformer modell Høytorp fort ble fast garni son i august 1915, og var dette frem til krigsutbruddet i Det ble innkjøpt to motorsykler (ordonnans) og en automobil (til vaktskifter) under den 1. verdenskrig. Etter Hærordningen av 1933 ble Høytorp fort senter for utviklingen av det motoriserte artilleriet i Norge, og hadde ved krigsutbruddet tre motoriserte batterier, hvor trekkraften ble besørget av helt nye tretonns Opel Blitz lastebiler. Trefninger 9. april (luftvern), 13. og 14. april. Tysk garnison under krigen. Hovedsete for Transportregimentet Nedlagt som festning i 1959, avhendet av Forsvaret og overdratt til Eidsberg kommune i Administrativt fredet i 1996, og fredet ved forskrift i Foreningen for Høytorp fort monterer nå to 7,5 cm Cockerill L/50 tårnkanoner som tyskerne fjernet under krigen. Delene ankom i 2009, og etter planen skal disse ferdigstilles i Vekt per tårnkanon er 54 tonn. Vi søker i disse dager om midler til å hente tilbake enda et kanontårn, slik at vi kan ha tre av de opprinnelig fire tårnkanoner tilbake på plass til 100-års jubileet for Høytorp fort i Foreningen for Høytorp fort har ca. 130 medlemmer og vi står for blant annet omvisningene på fortet, i tillegg til at vi nedlegger- og har nedlagt flere tusen timer med dugnadsarbeid på fortet. Vi har ryddet skog, åpnet gjenmurte ganger, opparbeidet en temautstilling i fjellanlegget og en egen artilleriutstilling, hvor vi har stått for oppussingen av flere kanoner. Foreningen for Høytorp fort ønsker alle hjertelig velkommen til oss, enten du bare er innom på et besøk, eller du ønsker å delta på en av våre omvisninger. Foreningen for Høytorp fort Leder Jostein Flåøien 12 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

8 Forhandlerportrett: MC-Huset Nydal MC Huset ligger rett nord for Hamar i Ringsaker kommune, et lite stykke utenfor E6. De startet med MC-verksted og salg fra 1970 og har vært forhandler for BMW siden En aktiv og hyggelige gjengen som alltid er smilende når man tar seg en tur innom for å handle noe eller bare for en kopp kaffe og en titt på det nye som er ankommer. Tekst og foto: Ronny Haugfjell De ansatte ved MC-Huset Nydal er Daglig leder: Aagot Almestrand Selger: Rune Ludvik Johansen Delelager ansvarlig: Lars Erik Dæhli Kundeveileder, verksted: Johnny Løvberg Mekaniker: Håkon Andersen Mekaniker: Tore Ugelstad Mekaniker: Peder Chr. Marstad Mekaniker lærling: Simen Skundberg Nilsen Delelager lærling: Daniel Løbak Kontormedarbeider: Solveig Aspeli Kontormedarbeider: Anne-Mari Mentzoni Jeg hadde noen deler som var ankommet på Nydal og tok meg en tur på sidevognsykkelen for å hente disse. Jeg har tenkt i en periode at jeg skulle lage en reportasje for BMW MC-klubben, og avtalte med Peder Marstad som hadde arbeidslørdag om å kunne stille noen spørsmål for klubbladet. Lørdagen kom og jeg pakket på sykkelen, det var fint vær med litt morgentåke/-dis som letnet og med ca. 15 minusgrader. Vi marsjerte fint avgårde, med noen få fotostopp langs gamle E6 fra Lillehammer til Nydal. Jeg traff Peder i butikken, som var tilfeldigvis var full av BMW-entusiaster. En eldre gutte -gjeng var innom for å kikke på sykler og utstyr. Vi kom fort i prat med disse og ble sittende litt i sofaen som står mitt i butikken, ved siden av varmdrikksautomaten. Her er det brosjyrer og MCtidninger som man kan kose seg med når en er innom. Peder tok meg med på omvisning på verkstedet så jeg fikk tatt noen bilder, og vi fant oss så plass i sofaen for noen spørsmål etterpå. Når startet MC-Huset og når begynte dere med BMW? Per (Almestrand) tok over Birger Engeli Motorsykkelverksted i Det byttet navn og flyttet til Nydal i Vi startet med å selge BMW i Hvor mange ansatte er dere i dag? Vi er 11 ansatte pr dags dato. Hvilke forretningsområder satser dere på? Våre forretningsområder er delelager, utstyr, verksted og salg av nye og brukte MC, ATV og moped. Peder anbefaler sikkert sterkt den nye R 1200 GS RALLYE, og Ronny ser ut til å kunne trives på denne. Peder sitt spesialområde er nok verkstedet. Er markedsområdet tilstrekkelig stort, og hvor mange faste BMW kunder har dere? Vårt forhandlerområde er Hedmark og Oppland, men vi har kunder fra hele landet. Dette er vel på grunn av et godt renomme. Sikkert og trygt for kunden. Har ikke tallet på «faste» kunder. Hvordan sikres helårsdrift? Helårsdriften sikres gjennom å tilby vinterlagring til kundene. Vår hente & bringetjeneste har blitt veldig populær. ATV er et helårs kjøretøy og inngår i en del av helårsdriften. Hva legger dere vekt på for å yte topp service på BMW? For å yte topp service legger vi vekt på å være så oppdaterte som mulig. Vi faglærte mekanikerne er på kurs hos importører/ produsenter. Ellers så er det viktig å være så nøyaktig som mulig med det vi driver med. Hvordan sikrer dere dyktige mekanikere? Vi sikrer gode mekanikere ved å delta på kurs en gang i året for nye modeller. Videre så er det viktig å ha et godt arbeidsmiljø med humor og sosiale aktiviteter utenom arbeidstiden. Vi som jobber på MC-Huset Nydal har interesse for MC og liker å jobbe med det. Har dere lærlinger på verkstedet? Ja. En gikk opp til fagprøven i vinter og besto med glans. Vi har fått inn en til som vi tegnet kontrakt med i høst, som er dyktig og som vi har store forventninger til. Hvor stort er salget på BMW MC og omsetning ellers? Vi selger gjennomsnittlig 50 BMW i året. Omsetningen er mellom 25 og 30 mill. Merker dere om interessen for BMW er økende og hva er årsaken til dette? De siste årene har etterspørselen etter BMW blitt større og større pga at de har fått flere suverene sykler. De har det største utvalget av modeller, dvs noe for enhver smak. Kjører de ansatte BMW? Ja, jeg kjører / eier BMW K1200 GT og har en BMW 520i bil. En R75/5 er snart på vegen også. Ellers når vi på jobben er på tur, foretrekker vi BMW. Finnes det en BMW klubb i området? Ja, vi har BMW MC-klubben Gjøvik & Omegn er i vårt nærområde. 14 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

9 Nyttår 2012 Første nyttårsdag er den dagen da veteranklubben på Lillehammer har sin første sammenkomst i året. Dette er blitt en gammel tradisjon, noe som jeg har blitt med på i de senere årene via min venn Rune Fystro. Stedet er parkeringen ved Lystgårdsbakken og tidspunkt er kl. 12:00. Da er det bare å ta med seg noe varmt i termosen og noe å grille. Grillen tennes med en gang. Oppmøtet er variabelt, fra par stykker til ca kjøretøy pleier å komme. Ford 1930 og en Trygg 150cc som hviler seg på skjermen. Helga trofast reisefølge. Rune Fystro foran sin kinesiske BMW-kopi. Fredrik Øyen, min sidevognslave. Tekst og foto: Ronny Haugfjell Lillehammer er en by med mange vinter- MC-sjåfører. En aktiv gjeng som gjerne tar seg en tur på fine vinterveier i nærområdet av Lillehammer (som noen kanskje husker fra fellesturene på siste BMW-treff). Dette er veier som ikke er saltet og har det gode gamle vinterføret som er ypperlig med grove pigger på KTM er og GS er. Jeg har en R 75/5 med Ural-vogn og vanlige piggdekk bak for vinterkjøring (litt dagsturer til/fra arbeid). Med minner fra i forrige vinter da vi kjørte i flerogtjue minusgrader, var det godt og se ut 1. nyttårsdag med bare -3 C og snefall. Jeg kjørte innom Rune for å dra sammen til og fra treffstedet. Dårlige brøytede veier gjorde at sykkelen stort sett ville gå over hele veien. Men dette gikk ganske greit, da vi var alene på veien. To Ural er, den ene med sjåføren Geir Larsen, var kommet. Bord og stoler sto klar på plass. Grillen ble tent og pølsene ble varmet mens toddy en ble slurpet og vi ønsket hverandre «Godt Nytt År». Nyttårsforsetter ble utvekslet, og ønsker om en lang sesong og fine turer sto høyt på undertegnedes liste. Flere kjøretøy ankom. En 1930 modell Ford kom i godt driv oppover bakkene, med en Trygg 150cc Sachs motor hakk i helene. Den gjorde noen gymnastiske bevegelser før den klarte å komme fram. En Willys og en 40-talls Zündapp med drift på vogna kom også, og etter hvert viste Willys en framkommelighet med kjettinger. Sidevogns-slaven min, Fredrik, kom med bil sammen med kona og hilste på. Vi to planlegger tur til årets Krystall Rally på Venabygdsfjellet i februar. Flere meldte sin interesse for å bli med mulig vi blir flere. Jeg tok meg en liten tur etterpå og dro hjem til familien for å kose oss med pinnekjøtt. Dette ble en bra start på nyåret. 16 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

10 Dromledaren fra Bergen Da Blaa-Tur-id (en 81 R100R, nå med motorskade) plutselig og definitivt avgjorde at jeg nå skulle avansere i MC evolusjonen, dukka «Dromledaren» opp. Det er en svart 2000 modell R1150GS med eikefelger, tankbag, tre alu-kofferter og en hel masse ekstra-dingse-touratec-bomser. Av Pål Kirknes (R 1150 GS) Navnet er en oppkalling fra en R1200GSA som heter Kamelen (twitter.com/kamelryttersken) som ofte deltar i MC Ravneturer i Trondheim. (MC Ravn er en sidevariant av Natteravn. Det er to grener av Natteravn.no i Norge. En kommersiell Oslo-basert, og en frivillig for resten av landet. Begge gjør en verdifull innsats). Det er moro å kjøre rundt for å treffe ungdommer om helge-kveldene. Da er vi forresten nødt til å kjøre der hvor ungdommene samler seg, der det vanligvis ikke er tillatt å kjøre, for det er der de samler seg. Frynsegode: Du blir også godt kjent bak i egen by. Dromledaren bodde i Bergen. Den var nå ute på finn.no sammen med to andre GSsykler, og hadde vært der lenge. Jeg som trodde jeg ønska meg en R 1150 R og hadde funnet noen gode kandidater, fikk en herlig diskusjon som jeg tapte (selvfølgelig under tvil) med en av BMW-guruene i Nidaros MC. (Han mente jeg trengte en lastebil/gs). Så jeg prøvde å få kontakt med GS-eieren via e-post. Flaks for meg at han hadde vært på ferie, og at PC n hans ikke virka, og at andre som var interessert hadde ramla av. Han svarte fort på SMS, så deretter tok det tre dager før jeg sto en tidlig morgen i Bergen etter en lang natts busstur og så på en svart GS med baklomma full av NOK. Hurtig handel ble gjennomført, forrige eier skyndte seg for å nå en ferje, og jeg sto med nøklene og lurte på hvor de kunne brukes på denne sykkelen. Det var jo ingen tenningslås på lykta her, nei? Turen hjem ble en hel sightseeing, og samtidig min introduksjon til GPS- verden, og uavgjort på feil. Det finnes noen meget sjarmerende trange og svingete småveier rundt Bergen, veier er lagt om og mine detaljerte geografikunnskaper her i området halta KLAR, FERDIG --- KJØR (jeg i Pål posisjon denne gangen). Bildet er fra hjemturen fra ACR 5. juni litt. Nødvendige 700 kilometer ble nesten 800, inkludert utrolige Lærdalstunnellen. Jeg greide å få med noen fine opplevelser på denne turen også. En overdrevet idé om Slådalsveien stoppa heldigvis, for den var ikke åpna for sesongen. Etter et døgn i heimen var det avreise til ACR i Mo i Rana. Nye 500 kilometer, og landing på campingen utpå kvelden. Kameratene gratulerte meg hjerteligst med nyanskaffelsen. Det ble 190 kilometer på banen som er beskrevet i BMW bladet nr 4/2010, og så full fart heimat igjen. Totalt 1300 km. Eller 2100 km på 5 dager, og bare moro! Dette er sykkelen sin det. 19 års utvikling har gjort noe med motorsykler. (Selv om Blaa- Tur-id skal oppstå på svingene igjen! Og kanskje med sidevogn). Sommeren gikk med til flere turer inkludert jubileums BMW-treffet på Steinkjer, som inkluderte 100 km grus-race i tettbygd strøk så kjerringer og høner flaksa, men med innlagt kaffe og vaffelpause. Og det ble omtrent kilometer totalt dette året. Sykkelen var som sagt meget godt utstyrt, men hang litt etter i pleie. (Forrige eier var mye bedre på snekring og turkjøring). Det fikk den nå. Første vinteren fikk den en meget grundig gjennomgang. Gaffelen som hadde en liten lekkasje, ble demontert og totalt rensa. Støypekanter fra produksjonen ble slipt ned, nødvendige deler ble skifta og den fikk Ducati-gummibelger som beskyttelse mot veistøv som kan lage nye lekkasjer. Den fikk forlengelse på forskjermen, magnetplugger til olje reservoarene, «ticker killer» for høyre spjellhus, 60K service. Bensinfilter, hurtigkoplinger på bensinslanger, nytt bakdekk, Toppboksen fikk ombygd festet sitt, mista ryggputa og reparert låsen (da forsvant 2,5 kg), nye plugger og dynamoreim. Eksosrørforlenger ble kreert (og senere velkomment kopiert av andre) og steinskydd for eksosrør kom på. All bremseveske ble skifta, (dette er en ABS variant som er medgjørlig med hensyn på å skifte bremsevæske selv) og olje. Kopla om GPS uttak, laga sig. 12V uttak foran og nye ekstralys og markeringslys, hjelpestartuttak og senere på sommeren nytt fordekk. Sykkelen og jeg er glad i hverandre! Så, i fjor var det en ny runde på ACR. Da regna det, slik at de som hadde kommet for å svinkjøre ga opp, og for hjem. Vi som øvde, kjørte ikke så langt nå, men læringsverdien økte kraftig. Det var det verdt. Turen min gikk så videre nordover for å besøke venner i Steigen. På stoppen på moralsirkelsenteret snødde det, og jeg fikk hjelp til å ta et bilde av meg lett nedsnødd (se bildet side 12). På spørsmål under fotograferingen om jeg hadde hørt værmeldinga, måtte jeg bare svare nei, og ble derfor tilgitt at jeg muligens, men under tvil hadde igjen litt vett. Over fjellet fikk jeg problemer med å bedømme avstanden til en bil foran, og ble meeeget bekymra. Men 18 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

11 Blaa-Tur-id (en 81 R100R), nå med motorskade, plutselig og definitivt avgjorde at jeg nå skulle avansere i MC evolusjonen. 19 års utvikling har gjort noe med motorsykler. Blaa-Tur-id kan oppstå igjen! Og kanskje med sidevogn. det var bare å fjerne snøen som dekte halve visiret, så var alt i orden igjen. Det regna kraftig senere på turen, og jeg var glad jeg hadde laga meg skvettlapper under sylindrene før denne turen. De virka bra, men siden jeg hadde satt inn skoene med masse balsam, trakk de vann som svamper, mens så tørre ut. Dette gjorde det umulig å ha på skokrem. Læring det da. Vel framme tok det tre dager å tørke både de og hanskene med hjelp av blåseskotørker. Skokrem er meget viktig for alle sko med lær på, ellers råtner de på rot. med silikon grease, så nå er det ikke plass til vann der. Alt vel. Flaks igjen: Noen hadde kjøpt seg en ny Wuedo vindskjerm til sin GSA. Men så var det en GS-skjerm som passa perfekt på Dromledaren. Ermax skjermen med mine NACA ducts ble skifta ut. Mulig forbedring? Er ikke sikker, men Ermax skjermen er uansett overskuddsmateriell nå. ( buy24.no/torget/vindskjerm-ermax_35829/) Og: alt er bedre enn originalskjermen på denne sykkelen, og Dromledaren er nå snart perfekt. Beste versjon av 1150 generasjonen med eikefelger og alt var egentlig en dårlig vær-sommer, så det ble bare 6500 km elsket med Dromledaren. BMW treffet på Lillehammer, vartet opp med bedre vær enn forventet etter en heller våt sommer. I høst fikk også tak i en BMW Rally PRO 2 i tilfelle været skulle bli likedan som i 11. Den var i størrelse 54 som jeg nok aldri greier å vokse inn i. Noen som har en størrelse 50 for å bytte likt? no/torget/bmw-rally-pro-2-dress-54_37128/ (Den gule regndressen som hører til kommer vel heller aldri til å krympe - - -?). Nå skal Dromledaren få en km service før den blir omplassert til noen som seriøst kan verdsette den omtrent midt i mai. Da er nemlig en namibiagul 2008 modell R1200GS som ved et utrolig tilfelle kom inn i min garasje fra Tyskland klar for påskilting. Staten vinner igjen. De tar godt for seg av de pengene jeg får for 1150 en. Bortsett fra klisvått, var dette en kjempefin tur i herlig natur på 2370 km veier egnet for denne sykkelen. Så var det BMW treffet på Lillehammer. Jeg husker ikke duskregnet! Regel nr 1 er at alle treff har bare godt vær. Mulig morgenduggen er ute av rute i blant? BMW bladet 3-11 fra s 6 forteller resten om dette treffet. Men her ble jeg introdusert til det grønnfilteret for hovedlykta som svenskene hadde med seg. Det som berga livet mitt på MC i Polen på sensommeren. Det er omtalt andre steder, og også i NMCU-bladet. (Du er vel medlem i denne for oss så viktige demningen mot myndighetenes forsøk på å få avslutta all MC-kjøring i 0-visjonens tegn?) Før slutten av sesongen kom det på senka fothvilere bak, siden det er slike foran. Men så ble det tull med gearindikatoren. Da mistenkte jeg giveren bak på gearkassa. Haynes foreskrev å demontere baksvingen. Latskapen lenge leve. Jeg slapp ned katalysatoren i stedet, åpna, rensa og stappa full giveren 20 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

12 For 40 år siden For 40 år siden hadde jeg kjørt tung MC i omtrent ett år og jeg nærmet meg 17 år. I 15-årsalderen hadde jeg fått fars gamle Zundapp 50, med to gir og pedaler slik at den også kunne sykles i nødsfall. Jeg kjørte avis med denne om morgenen, sommer som vinter, og etterhvert ble 50 kubikk for svakt til den bruken. Av Asbjørn Johnsen Og da jeg ble 16 fikk jeg tak på en Tempo Standard på 150 ccm. Denne var uten bakfjæring og med bare ett sete, lav og lett perfekt til å kjøre aviser med! Betalingen skulle skje på den måten at jeg leverte et eksemplar av «Adressa» til den elskverdige selgeren, daglig, i ett år. Et års abonnement kosta ca. 300 kr, mener jeg å huske, altså kosta Tempo n meg akkurat det. Et grønt førerkort ble det også en ukes tid etter 16-årsdagen. Mine foreldre hadde ikke noe særlig forhold til hva som sto i vognkortet, og det ble min redning. For 150 ccm var nemlig en tung sykkel, grensa var 125 ccm. Så selv om kompisene på Kawa 90, Suzuki 100 og Honda 100 kjørte fra meg i de fleste tilfellene, så var det jeg som kjørte tung sykkel. Sånn var det den gangen. Etter hvert fikk jeg tak i en ramme fra en Tempo Taifun, denne hadde fjæring og var litt bedre utstyrt. Motorfestene var de samme, men det ble noe træl med å tilpasse eksosanlegget, husker jeg. Men, den kom på veien og ble brukt frem til jeg ble 18 og kunne avansere ytterligere. I denne perioden var det en periode med bensinrasjonering. Da ble mopeder og motorsykler parkert, og vi brukte spark på E6 til og fra fest. De eneste bilene vi så var drosjebiler og UP. UP var vi livredde, husker jeg, også når vi sparka. De lokale politifolkene var vi ikke særlig redd for. De var jo naboer og fedre til gutter vi kjente, så vi tenkte aldri på dem som noen som ville oss noe vondt. Men, når vi så en sort og hvit Volvo så hoppa hjertet over et slag eller to også når vi var ute midt på natta med spark. Skjønner ikke Tempo Standard, Tempo Taifun, Asbjørn Johnsen i fint driv på sin F 650 GS Dakar i grusturløypa på Lillehammer. riktig hvorfor, men de var fremmede som ville se vognkort og førerkort, de sjekka bremser og styra på. Det var mye UP, i alle fall syntes vi det da. Jeg ble stoppa i rutinekontroll en gang, noen dager tidligere hadde jeg knust lykteglasset mot et hushjørne da jeg skulle levere avis. Deler skulle jo helst «finnes» og ikke kjøpes, så mens jeg lette etter glass, dro jeg en blank plast foran lykta for å holde pære og reflektor ren før nytt glass ble montert. Jeg parkerte litt «lurt» og satte meg på forskjermen med ryggen mot lykta for å dekke det hjemmelaga lykteglasset. UP gikk rundt og sjekka litt, de hadde en blokk og skrev opp navn og nummer på både meg og sykkelen, vognkort hadde jeg jo aldri med, der stod det jo tung MC og jeg var enda ikke 18. Etter en stund fikk jeg en kopi av skriveriene, og der stod det at jeg mangla lykteglass og vognkort og måtte vise sykkelen på Biltilsynet innen en bestemt dato. Dette kunne jeg jo ikke gjøre, jeg hadde jo skifta ramme uten å omregistrere og dette var dokument-forfalsking, var det en som kunne fortelle meg, veldig alvorlig var det visst også. Jeg hadde jo uansett ikke lov til å kjøre tung MC. Da ble skiltet innlevert, problemet løst en gang for alle. Men jeg hadde jo vognkort fortsatt en kompis laga en plate av rustfritt stål, størrelse som det gamle skiltet. Med maskeringstape og sort Bengalakk ble bokstaver og tall tryllet frem på den nye plata. I mine øyne var det omtrent umulig å se forskjell hvis man var på litt avstand og særlig hvis en var i fart. Dette fikk duge til aviskjøring. Jeg nærma meg 18 år og hadde penger til «ordentlig» MC, og grytidlig om morgenen var det aldri UP på de veiene jeg kjørte i alle fall. I ettertid har jeg tenkt litt på hvor mye kjøreerfaring jeg egentlig hadde da jeg som 18-åring kjøpte et japansk råskinn på 350 ccm. Avisruta mi var ganske nøyaktig to mil, jeg leverte seks dager i uka. Dette alene tilsvarer jo over 6000 km pr år. Så jeg hadde nok kjørt rundt km på tung MC fra jeg var 16 til jeg ble 18 år. Men som sagt, tung og tung. Det var nok bare i vognkortet at Tempoen var særlig tung. Dagens 125 ccm på hk er jo rene rakettene i forhold. Men god trening var det nok likevel. Mye dårlige grusveier og usalta holke var det tidlig på 70-tallet i Trøndelag. Da det japanske lynet ble innkjøpt, ble den forfalskede Tempoen solgt for en symbolsk pris omtrent 150 kr, tror jeg. Jeg var i alle fall kvitt et problem da. Men har i voksen alder selvfølgelig angret salget, slik man i ettertid har angret nesten alle salg av trofaste kjøretøy med nostalgisk verdi. Men akkurat da var dette det rette valget. Så her slutter min karriere på MC fra 50 tallet, en ny tidsalder var så vidt i gang i Norge. Japanske totaktere på 350, 500 og 750 ccm som ikke lakk olje, og som hørtes ut som overlydsfly, var allerede begynt å komme til bygdene i Trøndelag. Etterhvert kom det tilsvarende sykler med firetakts motor også, men disse kunne på ingen måte hisse oss opp på samme måte som totakterne. Jeg ble 18 i april, riktig tid å være født på for motorsyklister, ingen ventetid av noe slag, sesongen var i gang umiddelbart, og en ny tidsalder hva gjelder motorsykler hadde som sagt akkurat startet. Fortsettelsen vil omhandle min første sesong på pent brukt, japansk motorsykkel. 22 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

13 Månelanding Solotur får en ny dimensjon når man ikke møter en eneste motorsyklist mellom Oslo og Middelhavet. I desember fremstår kontinentet som grått, livløst og øde for motorsyklister. Å gå av sykkelen i Monaco ble min månelanding. Det er mulig å omsette drøm til virkelighet også når årstid og erfaringsnivå ikke er optimalt. Tekst og foto: Håvard Huseby Vibrasjoner slo ut GPS en. Ved å løsne skruene og legge inn «tape-demping» så forsvant problemet. Forskjellen på en drøm og et mål er at man har en konkret plan for å nå målet. Jeg hadde virkelig lyst til å nå målet om å anskaffe, utruste og kjøre motorsykkel til Middelhavet. Men planen hadde to store hull, økonomi og fritid. Skulle Europaturen skrinlegges fordi ferien ble forskjøvet til årets siste måned? Nei. Forsinkede «månelandingsprosjekter» er det nok av. Men, noen tilpasninger ble helt nødvendig for å komme i mål. Ideen startet i det små, ved å «surfe seg opp» på MC-litteratur og finn.no. Utpå høsten dukket en 2010 BMW F800GS opp for salg. Den ble valgt fordi jeg ville ha kvalitet, allsidighet og lavt forbruk uten å bli sliten på langtur. Sykkelen var ett år gammel og hadde tatt unna det største verditapet. Med på kjøpet fikk jeg piggdekk. Forrige eier hadde kjørt sykkelen tre måneder i Øst- Europa forrige vinter og hadde gode erfaringer. Etter en uke i tenkeboksen, valgte jeg å selge bil og hobbysykkel og satse 100% på en helårssykkel til pendling og fritidsbruk. Biltema-utstyret jeg hadde med fra hobbysykkelen ble utslitt raskere enn forventet. Regndress, fotovertrekk, sidevesker, hjelm og hansker ble kastet etter noen ukers jobbpendling i høstvær. Neste fase av prosjektet ble derfor å finne kvalitetsutstyr. Med Touratech-katalogen på nattbordet sov jeg på saken. Utfordringen var å kunne takle kulde, gjøre noe med den lave tankkapasiteten (16l originalt) og få best mulig sikkerhet i vintermørket. Fra Touratech ble det skaffet en ekstra bensintank, xenon- og tåkelys, høyere vindskjerm og magebelte med 12V varmetråder. BMW leverte også nødvendig utstyr for helårskjøring; varmehåndtak med håndbeskyttelse, bagasjekasser og Goretex-dress. Kjørekomputer med klokke, temperaturmåler og presis tankmåler ble nødvendigheter fordi det er mindre marginer om vinteren, fant jeg fort ut. Det mest krevende ble å montere ekstratanken. Original tank, som er montert under setet, må også av. Bruksanvisningen er god, men det er ikke akkurat «plug and play» Og etterpå får man ikke på veltebøyla. Bensintanken skal være så solid at det ikke trengs veltebøyle, mente en av de tyske Touratech- representantene som gav gode råd underveis. Xenonlys og større tank. Fra 16 liter original til 36 liter. Fordel: Rekkevidden øker fra 35 til 85mil. Ulempe: styrelageret tok skade. Det aller vanskeligste var å få tid til gjennomføring av langtur før årsskiftet. Som oftest blir slike prosjekter nedprioritert og skjøvet frem i tid til fordel for jobb og Xenonlys og større tank. Tysk würst, stekte poteter, lokal «Karamalz» styrkedrikk og en ny boks kjedespray til lunch. familie. I begynnelsen av desember ble det endelig mulig. Rammene for turen var klare; en uke, retning sørover, solotur, så billig som mulig og så sikkert som mulig. Målet var Middelhavet og/eller å komme hjem med gode erfaringer. Erfaringene underveis skulle være like viktige som målet. Piggdekk er ikke lov i Tyskland, så jeg ville satse på tørre veier eller plussgrader. Derfor ble den første utfordringen å komme seg over «dørstokkmila» til Svinesund med sommerdekk. Med PC i bagasjen fikk jeg planlagt dagsetappene for turen fortløpende. Det er gratis nett på mange av de større veikroene. Der det er nødvendig med lokal mobiltelefon for å motta passord, så hjalp de ansatte meg. På veikroene får man varmen i kroppen, tøy tørkes over stolen, værmeldinger sjekkes, neste overnatting bookes på nett (billigst slik), rute ble lagt inn på GPS og måltider ble inntatt. I tillegg skulle begge tankene fylles og kjedet smøres. Å få til alt dette effektivt er en kunst og en treningssak. Men denne fleksible måten å planlegge på var nyttig for å få gjennomført turen innenfor rammene fordi vær/ sikkerhet, økonomi og tid måtte vies hensyn hele veien. Noen utfordringer skulle det allikevel bli. Tyskland i desember byr på mye regnvær. Bra, for det betyr at det er plussgrader! 2-4 grader og stabilt grått vær i time etter time satte både utrustning og motivasjon på prøve. En politipatrulje dukket opp fra intet i kveldsmørket. De sjekket sykkelen raskt før de rullet videre. Tyskerne mente de kunne se gnistene fra piggdekk i mørket Vi hilste høflig til hverandre og de lot meg fortsette videre med mitt prosjekt i fred. Jeg bestemte meg for å fortsette gjennom Sveits og over Alpene mens det ennå var kjørbart. Snø i dalsidene gjorde ingenting så lenge det var oppholdsvær og tørr asfalt. I Nord-Italia krøp temperaturen mot null grader. Tett tåke gjorde at jeg måtte vurdere kjøreforholdene fortløpende. På kvelden, når det er færrest biler ute på veiene, kunne jeg innimellom slakke ned farten for å teste bremseeffekten. På det tredje døgnet, i Italia, begynte jeg med enkle, men effektive gymnastikkøvelser i fart. En primitiv cruisecontrol på gasshendelen sammen med leddede fothvilere gjorde det enklere å kjøre stående og bevege seg for å holde kropp i aktivitet. Dette skjerper i sin tur også hodet så man unngår apati fra bl.a. monoton vindstøy. Dette så jeg på som en reell utfordring med over 12 timers kjøredager under mentalt krevende forhold. Da Middelhavet nærmet seg så skjedde det underverker. Temperaturen steg fra null til 14 grader på en time. På den utrolig velbygde motorveien mellom Genova og Monaco møter jeg den første motorsyklisten på turen. Vel fremme i Monaco fikk jeg koblet av med en lengre trimtur i de bratte bakkene og god mat på bryggekanten. Jeg kan ikke huske sist gang det var så godt å traske gatelangs i T-skjorte og nyte 15 grader Turen tilbake skulle bli mer krevende. Jeg valgte å kjøre tilbake gjennom Sveits etter å ha sjekket værmeldingen på nettet. Den bommet totalt. I stedet for plussgrader og 24 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

14 Utsikt over Monaco. Tåkelys montert på høyre side gav god sikt på veiskuldra. Snø og sludd i Sveits. opphold, så ble det kraftig snøvær og én minusgrad. Redningen var de lange tunnelene som gav OK kjøreforhold der vind, temperatur og snødrev var som verst utenfor. Inni den lengste tunellen, St.Gotthard på 17km, steg temperaturen til 35 plussgrader! Fuktig nedbør og svette om hverandre setter bekledning og hydrering på prøve. Å skru av/på det elektrisk oppvarmede magebeltet med nivåbryteren på innsiden av heldressen er ikke lett. Det samme gjaldt betalingen på de 5 bomstasjonene. Men det er en treningssak, som alt annet! Jeg valgte Superspeed fra Hirtshals til Larvik på hjemveien. Tilbake i Norge var det 5 minusgrader i norske julegater og tid for å få på piggdekkene. Turmålene ble nådd med god mestringsfølelse og noen nyttige erfaringer til seinere langturer. Utstyr: Xenonlyset får man ikke brukt så mye på grunn av mye møtende trafikk. Derimot gav tåkelyset godt kjørelys, selv om bruken av dette kan diskuteres. På motorveiene vurderte jeg dette som OK fordi møtende trafikk var et godt stykke unna sideveis og siden jeg ikke så noe gjerde som sikkerhet mot dyr. Derfor ville jeg ha god sikt. Tåkelyset ble montert på høyre side. Ekstra bensintank gav særdeles god rekkevidde og vektfordeling. Ulempen var at styrelageret fikk 10kg+20liter mer å håndtere. Kjørestillingen blir mer «skrevende», selv om dette ble en vanesak. Pris og arbeidsmengde gjør at en slik tank må vurderes nøye. Ekstrakanner festet foran på bagasje-kassene vil nok fungere godt på asfaltturer. Jeg ser på ekstratanken som en investering for fremtidige langturer i mer grisgrendte strøk! Rart ikke BMW lager en Adventure-variant av 800GS? Veltebøyla måtte vike for bensintanken så skal et hjemmelaget, enkelt rør på tvers foran radiator gi bedre beskyttelse ved velt og ikke minst fungere som fothvilere. Kjørekomputer med temperaturmåler, klokke og tanknivå med tydelige tall er til stor nytte for å kunne planlegge fortløpende. Biltemautstyret gir assosiasjoner til hobbysykkelen CJ-750; kinesisk kopi og mindre egnet til langtur. GPS-brakett montert direkte på styret gav problemer som medførte flere ufrivillige stopp. Garmin Montana tålte ikke vibrasjonene. Ved å løsne skruene og legge inn improvisert gummidemping så løste dette seg. Høy vindskjerm er gull verdt i snø og regn for å holde regn og is unna hjelmen. En hjemmelaget og avtakbar ekstra vindskjerm i formbart plexiglass er allerede under utprøving. Fotstøtteplate gjør at sykkelen ikke velter så lett på mykt underlag. Elektrisk oppvarmede klær er gull verdt. Det krever ekstra strømuttak og ledningstrekking igjennom klærne. Fordelen er at man kan bruke færre lag med klær, bevege seg lettere og tørke raskere. Varmehåndtak er et «must»! Ullklær, type Brynje Arctic Double fra topp (balaclava) til tå kan håndtere både fukt utenfra og svette. Dette er utrolig viktig ved skiftende temperaturer, noe som påvirker utholdenhet og sikkerhet. Det er tanken som teller. F800GS Instruksjonsvideo fra Globeriders` Helge Pedersen gir god innføring i En liten men viktig detalj nødvendig vedlikehold og utrustning. Det når det skal kjøres langt samme gjør litteratur fra Automobilia. og lengre enn langt. Pivot Pegz følger fotvinkelen no som har butikk i Uranienborgveien i og er innfellbare. Oslo. Tips: Planlegging: Har du ikke anledning til å planlegge alt, så lag en fleksibel plan som kan justeres underveis. Men legg inn marginer på værmelding når temperatur er kritisk viktig! Reserveløsningen er å ha med piggdekk, sovepose med regntrekk eller å snu! Alternativet er ikke å bli værende hjemme. Pauser: Vær disiplinert i kjørepausene hvis du ikke har overskudd av tid. Planlegging av pausen starter i god tid før man stopper sykkelen. MC-gymnastikk og stående kjøring gir bedre blodsirkulasjon. Viktig! Fleksible fothvilere og mekanisk cruisecontrol hjelper til men er ikke en nødvendighet. Følg med videre på bloggen: touratech/wordpress.com 26 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

15 Presentasjon av ny BMW MC-forhandler i Troms og Finnmark Harley Davidson Tromsø overtok BMW-agenturet i 2009 og byttet da navn til Tromsø Motor A/S. Tromsø Motor A/S eies av Lars Ole Berg og Reidar Samuelsen. Firmaet brukte i starten lokalene til forrige BMW-forhandler for en kort periode, mens de ventet på at nye, permanente lokaler ble klargjort. De nye lokalene i Skattøraveien 52, ble tatt i bruk i mai 2011 og i september startet utbygging av lokalene, slik at den totale størrelsen på butikk og nytt verksted blir ca. 600 m 2. Ved disken, en fornøyd eier Lars Ole Berg. Av Frank Kongsro Svendsen, BMW MC-klubben Norge Troms Tekn. leder/mekaniker Frank Tingvoll på verkstedet. Staben består av eier og daglig leder Lars Ole (Lasse) Berg, teknisk leder og mekaniker Frank Tingvoll, selger Jørgen Hagerup og kundemottaker/delelager Celina Rølvåg. Staben ble utvidet med en mekaniker i vinter. Lasse tok over Harley Davidson Tromsø i Han har Master of technology fra Harley Davidson University og er en av de høyeste kvalifiserte mekanikerne i Europa og vil ha ansvaret for Harley Davidson i butikken. Motor er også en del av fritiden og familielivet; han og datteren kjører nemlig drag-racing. Lasse i «Top sportsman» i Norge og «Pro street» i Sverige, datter n i «Junior dragster». I sin 1968 Chevrolet Camaro, med opp mot 1500 hk, vant han årets cup i Nord-Norge. Markedet har i år stabilisert seg, men vi er optimistisk på at salget vil øke i Hittil i år (høsten 2011) har Tromsø Motor solgt 16 BMW er (herav to K1600 GT og to K 1600 GTL) og 16 Harley Davidson. BMW og Harley Davidson topper salgstatistikkene i Norge, i tillegg har Tromsø Motor de to mestselgende snøscootermerkene: Lynx og Skidoo. Canam og Spyder er også i sortimentet hos Tromsø Motor. Dette sikrer helårsdrift i Tromsø Motor. I butikken finner man også et stort utvalg av klær, hjelmer, «kjekt å ha» ting fra både BMW og Harley Davidson. Å drive med motorsykler er ikke noe man gjør for lommeboka, det er noe man gjør med hjertet, sier Lasse. Det var et stort steg og ta over BMWagenturet i forhold til det vi var vant med, og det har vært mye arbeid. Samarbeidet med BMW Norge har vært veldig positivt. Vi ser også fordelen ved å ha et godt samarbeid med den lokale BMW MC-klubben, og har vært med og sponset dem. Trenger du noe stort eller smått til turen, eller bare en kopp kaffe, så finner du oss i Skattøraveien 52, 9018 Tromsø. Tlf , e-post: salg@tromsomotor.no eller post@tromsomotor.now Fra venstre: Frank Tingvoll, Lars Ole Berg, Celina Rølvåg og Jørgen Hagerup. 28 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

16 Velkommen til Skogsløpet 2012 i Folldal Starten vil skje utenfor det gamle BP stasjonen som du kan se på bildet, og vi kjører på gode grusveier gjennom Einunndalen, kjent som Norges vakreste seterdal. Total løypelengde blir omtrent 10 mil. Klasseinndelinger finner du på NVMCs nettside. Du kan også melde deg på elektronisk via hjemmesiden vår: Norsk Veteran Motorsykkel Club inviterer til et nytt Skogsløp i den norske fjellheimen. Sett av helgen og meld deg på! Samlingsplassen blir Grimsbu turistsenter (som i 2011). Her er det mulighet for rom innendørs, campinghytter og telt i god gammel tradisjon. Tilbakemeldingene fra i fjor var meget gode, og vi satser på at årets arrangement blir minst like bra. Nettsiden til Grimsbu er Nettsiden til NVMC er Her er oppdatert informasjon og påmelding. Deltageravgiften er kroner 400,- for fører og for passasjer. For barn som er under 16 år er det kun kr. 100,- for å bli med i Det er viktig at vi får påmeldinger tidlig! Skogsløpet er et stort arrangement, mye skal planlegges og ikke minst gjennomføres. Det er begrenset kapasitet for overnatting innendørs eller i hytte, så det er lurt å bestille tidlig. Vi har satt opp noen adresser, telefoner etc. nedenfor som er ment for Skogsløpet Skogsløpet 2012 skogslop2012@oldbmw.de Døgnåpen Arve Hoel arve@oldbmw.de (17 21) Odd Arne Amlien riviera66@gmail.com (17 21) NVMC nvmc@online.no B. A. Hvaleby Grimsbu turistsenter mail@grimsbu.no Tove Rønning Skogsløpet, med de samme rettigheter som voksne deltagere. Etter 1.mai øker påmeldingsavgiften. Meld deg på nå og betal til Skogsløpskontoen med en gang, da er det bare å møte opp og kjøre! Vi sees vel? Veteranhilsen fra Arve og Odd Arne. Pressemelding fra WILBERS februar 2012 Modifisering av BMW S 1000 RR til en ekte racer At Wilbers nyter stor anerkjennelse for sitt team Wilbers-BMW (direkte samarbeid mellom BMW fabrikken og Wilbers) i IDM serien, er blitt kjent. I år er syklene enda «skarpere» enn fjorårets da de allerede booket flere seiere. Nå tilbyr Wilbers noen av komponentene til deg som vanlig forbruker. Det dreier seg om et komplett kit for optimalisering av kjøreegenskapene, navnet er «Racing suspension kit» og består av to komplette gaffelben, bakre støtdemper pluss styredemper. Prisen for dette er ikke mer enn kr ,- Gaffel og støtdemper er i tillegg individuelt tilpasset vekten av fører. I tillegg tilbys det originale IDM eksosanlegget (inkludert desibel killer) av titan som har en totalvekt på imponerende 2,5 kg. Motorytelsen endres til 218 hk. Prisen er kr Importøren er: Maarten s Import, post@maartensimport.no FIM SUPERBIKE WORLD CHAMPIONSHIP 2012 Foto: Odd Arne Amlien Midtsommertreff på Skaslien Som vanlig blir det midtsommertreff på Kirkenær årets trefftid er 22. til 24. juni Kirkenær ligger 3 mil nord for Kongsvinger, mot Elverum. Skaslien ligger helt nord på Kirkenær, langs riksvegen. Fredag kveld/natt og hele lørdagen er det sankthans fest på Kirkenær med åpne butikker, musikk og moro. Det har med årene bl.a. blitt tradisjon med en rimelig stor utstilling av eldre kjøretøy (biler, lastebiler, traktorer, motorsykler...), like ved jernbanestasjonen. Bortsett fra grilling på lørdag kveld er det ingen felles aktiviteter. Vi bare treffes og har det hyggelig. Hvis du ønsker å overnatte i hytte eller på hotellet bestiller du dette selv på telefon Overnatting i telt er selvsagt også en mulighet. Har du ellers spørsmål, kontakt «arrangøren» på telefon / Velkommen til alle, særlig nye medlemmer. Her er det BMW- og motorsykkelatmosfære på sitt absolutt beste. Vennlig hilsen Tove og Terje 26. febr. Australia 1. april Italia Imola 22. april Nederland Assen 6. mai Italia Monza 13. mai UK Donington Park 28. mai USA Miller 10. juni San Marino Misano 1. juli Spania Aragón 22. juli Tsjekkia Brno 5. aug. UK Silverstone 26. aug. Russland Moskva 9. sept. Tyskland Nürburgring 23. sept. Portugal Algarve 7. okt. Frankrike Circuit Nevers Magny-Cours 30 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

17 Returadresse: BMW MC-klubben Norge, c/o Odd W. Mathisen, Sidensvansvegen 9, 2032 Maura Etablering av lokallag i Bergen? På Vestlandet er det i dag mange som kjører BMW motor sykkel. Mange er medlem av BMW MC Klubben Norge. I tillegg er det mange andre i vårt område som kjører BMW motorsykkel. Vi, noen BMW motorsykkel entusiaster i Bergen, ønsker å invitere likesinnede til å møtes for å vurdere om vi sammen kan skape stor nok interesse til å etablere et lokallag i Bergen. Vi på Vestlandet er kanskje spesielt heldig som har den vakre naturen og mange spennende motorsykkel veier rett utenfor stuedøren. Har du lyst til å støtte tanken på å etablere et lokallag til BMW MC Denne bergensregistrerte BMW R er på tur innover Hardanger. Foto: Einar Nøding. klubben Norge i Bergen, så er du velkommen til en samling fredag den kl ved Ride AS i Litleåsveien 49, 5132 Nyborg. Ride AS vil la oss møtes i sine lokaler i anledning samlingen. Det vil bli tilbudt enkel servering. Formålet til lokallaget vil være å skape samarbeid, samhold og vennskap, fremme et sunt motorsykkelmiljø spesielt blant de som kjører BMW motorsykkel, arbeide for å arrangere møter/arrangementer og motorsykkelturer for medlemmene innenlands og eventuelt utenlands. Lokallaget vil også arbeide for å fremme medlemmenes interesse ovenfor importør, forhandlere og verksteder. På samlingen vil Ride AS tilby oss en eksklusiv før premiere på de nye 600 og 650 ccm scooterne. I tillegg vil de presentere andre BMW MC 2012 modellene de har utstilt i butikken. Representant fra BMW klubben Norge vil også være tilstede på samlingen. For at vi skal vite hvor mange som ønsker å komme, ønsker vi at du bekrefter din deltagelse på SMS til tlf , innen den Ta gjerne med MCvenner du mener kan ha glede av å delta. Vi ønsker at du da bekrefter hvor mange dere blir. Du finner en kopi av denne invitasjonen i kundeskranken i butikken til Ride AS. Dersom du ikke kan delta på samlingen, men støtter tanken om å etablere et lokallag i Bergen, ønsker vi å høre dine tanker. Send da noe ord til vasstran@online.no Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål til invitasjonen. Med vennlig hilsen, Martin I. Vasstrand t vasstran@online.no og MC-venner/støttespillere: Jan Nesse telefon Bent Landro» ISSN