Hvilken nytte har informasjon hvis ingen finner den?

Transkript

1 Utgitt februar 2009 Foto: Joacim Jørgensen Design: Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotekog informasjonsfag Postboks 4. St. Olavs plass 0130 OSLO Besøksadresse Pilestredet 48 Tlf: jbi@hio.no Hvilken nytte har informasjon hvis ingen finner den? Ta et bachelorstudium i bibliotekog informasjonsvitenskap

2 ra Agathe Hvem: Cla ndal (29) tvedt Lun g a H rlig og uktansva Hva: Prod istrator søkeadmin siden Start Hvor: ABC Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir deg varierte karrieremuligheter. Du får spesialkompetanse i organisering og gjenfinning av informasjon, og innføring i søkesystemene som gjør det mulig å orientere seg i store informasjonsmengder. Du lærer å bygge opp og organisere samlinger av for eksempel bøker, musikk, bilder og elektroniske ressurser. Du kan spesialisere deg innen informasjonsteknologi eller litteratur- og kunnskapsformidling. Hvilke arbeidsoppgaver har du? Utvikling og vedlikehold av Startsidens søketjeneste, ABC Søk. I tillegg har jeg ansvaret for analyse av statistikken som genereres. Jeg jobber også med testing og brukerhenvendelser relatert til indeksen og søketjenesten. Hvordan gjorde utdanningen deg kompetent til jobben du har nå? På bachelorstudiet likte jeg kunnskapsorganisasjons- og gjenfinningsfagene aller best. For å få en forståelse av hvordan digitale søkesystemer fungerer, tok jeg også masterstudiet og valgte faget gjenfinningssystemer og -metoder. Hva var din motivasjon for å begynne på studiet? Valgmulighetene på arbeidsmarkedet og trygghet ved å ha en profesjonsutdanning var viktig for meg. Jeg er interessert i samfunnsvitenskap og kulturforvaltning, men også i IT. Dette studiet var derfor som skreddersydd for meg. Hvordan var ditt møte med utdanningen? På alle måter positivt. Miljøet levde helt klart opp til sitt gode rykte. Faglig sett var tilbudet variert og interessant, og foreleserne la til rette for aktiv deltagelse hele veien.

3 tsen (25) ki Knu Hvem: Heik eder ingsl Hva: Avdel ek, Røa ske bibliot man Hvor: Deich Hvilke arbeidsoppgaver har du? I tillegg til å være administrativt ansvarlig, jobber jeg med den faglige utviklingen av biblioteket. Jeg ledet ombyggingen av filialen, og fikk muligheten til å legge inn blant annet konsollspill og egen kinosal. Til daglig er jeg også IT-ansvarlig, pluss at jeg veileder brukere til ulik informasjon, gir litteraturtips, og markedsfører bibliotektilbudet utad. Hva tenker du om mulighetene utdanningen gir? For min egen del valgte jeg folkebiblioteksektoren, som ofte er det første man forbinder med bibliotek. Etter min mening er det her man finner den største variasjonen av arbeidsoppgaver, men utdanningen kvalifiserer også til jobb som IT-konsulent, informasjonsarkitekt, arkivar eller søkeadministrator i for eksempel Google. Hvem vil du anbefale studiet for? Stereotypien rundt biblioteket og bibliotekaren stemmer ikke med virkeligheten. Studiet gir mulighet til å kombinere data, litteratur og jobbing med mennesker, og passer godt for unge mennesker med interesse for data. Søkerne må kunne tilegne seg kunnskap raskt og generelt ha god formidlingsevne. Ca. 40 prosent av våre studenter jobber i andre bransjer enn bibliotek informasjonsspesialist kulturformidler søkespesialist researcher konsulent informasjonsmedarbeider informasjonsarkitekt saksbehandler prosjektleder Dette lærer du Jobbmuligheter Studiet gir kompetanse i å organisere, lagre og gjenfinne informasjon. Digital kompetanse og formidling av litteratur og kultur står sentralt. Du lærer å planlegge, administrere og lede bibliotek. Studiet gir også kunnskap om litteraturen og leserne, tekstfortolking og sjangerlære. Spørsmål om opphavsrett, fildeling og tilgang til lisensierte databaser er andre aktuelle temaer. En stor del av utdanningen består av IKT-fag som søking, nettpublisering, databaseteori og utveksling av data. Med en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan du arbeide i bibliotek, i ulike typer arkiv, aviser, forlag, bokhandler og andre typer virksomheter som driver med kunnskapsforvaltning og kulturformidling. Du kan også arbeide med research for fag- og forskningsmiljøer, veiledning av lærere og elever, og med etablering av arkivrutiner i offentlige og private arkiv. Studiet gir mulighet for å arbeide med informasjonsarkitektur, utforming og vedlikehold av nettsteder.

4 Praksis Masterstudier Det er fem uker praksis i både første og andre studieår. I første studieår får studentene i tillegg praksisopplæring i høgskolens eget bibliotek. Studenter som har oppnådd bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke det toårige masterstudiet. I masterstudiet kan du spesialisere deg i et av kjerneområdene fra bachelorstudiet eller kombinere disse. Studier i utlandet I tredje studieår er det muligheter for å studere ett eller to semestre i utlandet. Utdanningen har utvekslingsavtaler med læresteder i Danmark, Sverige, Finland, Estland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland, Ungarn, Spania, Italia og på Island. Årsstudier Første studieår av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søkes som årsstudium via Samordna opptak. Årsstudiet kan også tas som lektor ole Hva: Høgsk n i Oslo skole Hvor: Høg Kvalifikasjonskrav Generell studiekompetanse Opptak Elektronisk søknad på 1. studieår 2. studieår 3. studieår Bibliotek og samfunn 1 (15) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 (2x15) Litteratur og bruker: Teksthistoriske linjer (15) 5 ukers praksis Bibliotek og læring (5) Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 (2x15) Litteratur og bruker: Teori og analyse (10) Tekststudier (5) Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling (15) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15) eller Litteratur og bruker: Moderne skandinavisk litteratur (15) Bacheloroppgave (15) Ett valgfritt emne (15): Mellom forandring og forankring. Endringsledelse i bibliotek Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek Vindu mot verden oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge Utforming av nettsteder Med forbehold om endringer. Tallene i parentes angir antall studiepoeng. ås (30) Taller Hvem: Kim fjernundervisning på heltid eller deltid. Fullført årsstudium kvalifiserer for å søke om innpassing til andre studieår av bachelorstudiet. Hva var din motivasjon for å begynne på studiet? Jeg interesserte meg for bibliotek ganske tidlig, og hadde blant annet siviltjeneste på biblioteket i Oslo Fengsel. Årsaken til denne interessen, og dermed også inngangen til studiet for min del, var nokså politisk og knyttet til bibliotekene som viktige samfunnsinstitusjoner. Informasjon og kultur bør være tilgjengelig for alle. I tillegg var jeg opptatt av ny teknologi og organisering av informasjon. Hva tenker du om mulighetene utdanningen gir? Utdanningen gir gode og varierte muligheter. Du kan rette den mot biblioteksektoren, digitale medier eller formidling. Alt etter hvilke fag og emner du velger å fordype deg i. Internett og digital utvikling har skapt et økende behov for spesialister innen kunnskapsorganisering. Blant annet er det stor etterspørsel etter informasjonsarkitekter som kan strukturere informasjon på større og mindre nettsteder. Hvordan var ditt møte med utdanningen? Jeg var fascinert over den faglige bredden i utdanningen. Det var uvant å gå rett fra litteraturundervisning til programmeringstimer, men etterhvert ble sammenhengene mellom fagene tydeligere, og i seg selv veldig interessante. Hvem vil du anbefale studiet for? Jeg tror studiet kan passe for svært mange. Både litteraturinteresserte og folk som er opptatt av informasjonspolitikk, og ikke minst for dem som er interessert i ny teknologi og kunnskapsorganisering. Studiet stiller høye krav til studentene, men tilbyr samtidig god oppfølging og gode rammer for læring.

5 ra Agathe Hvem: Cla ndal (29) tvedt Lun g a H rlig og uktansva Hva: Prod istrator søkeadmin siden Start Hvor: ABC Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir deg varierte karrieremuligheter. Du får spesialkompetanse i organisering og gjenfinning av informasjon, og innføring i søkesystemene som gjør det mulig å orientere seg i store informasjonsmengder. Du lærer å bygge opp og organisere samlinger av for eksempel bøker, musikk, bilder og elektroniske ressurser. Du kan spesialisere deg innen informasjonsteknologi eller litteratur- og kunnskapsformidling. Hvilke arbeidsoppgaver har du? Utvikling og vedlikehold av Startsidens søketjeneste, ABC Søk. I tillegg har jeg ansvaret for analyse av statistikken som genereres. Jeg jobber også med testing og brukerhenvendelser relatert til indeksen og søketjenesten. Hvordan gjorde utdanningen deg kompetent til jobben du har nå? På bachelorstudiet likte jeg kunnskapsorganisasjons- og gjenfinningsfagene aller best. For å få en forståelse av hvordan digitale søkesystemer fungerer, tok jeg også masterstudiet og valgte faget gjenfinningssystemer og -metoder. Hva var din motivasjon for å begynne på studiet? Valgmulighetene på arbeidsmarkedet og trygghet ved å ha en profesjonsutdanning var viktig for meg. Jeg er interessert i samfunnsvitenskap og kulturforvaltning, men også i IT. Dette studiet var derfor som skreddersydd for meg. Hvordan var ditt møte med utdanningen? På alle måter positivt. Miljøet levde helt klart opp til sitt gode rykte. Faglig sett var tilbudet variert og interessant, og foreleserne la til rette for aktiv deltagelse hele veien.

6 tsen (25) ki Knu Hvem: Heik eder ingsl Hva: Avdel ek, Røa ske bibliot man Hvor: Deich Hvilke arbeidsoppgaver har du? I tillegg til å være administrativt ansvarlig, jobber jeg med den faglige utviklingen av biblioteket. Jeg ledet ombyggingen av filialen, og fikk muligheten til å legge inn blant annet konsollspill og egen kinosal. Til daglig er jeg også IT-ansvarlig, pluss at jeg veileder brukere til ulik informasjon, gir litteraturtips, og markedsfører bibliotektilbudet utad. Hva tenker du om mulighetene utdanningen gir? For min egen del valgte jeg folkebiblioteksektoren, som ofte er det første man forbinder med bibliotek. Etter min mening er det her man finner den største variasjonen av arbeidsoppgaver, men utdanningen kvalifiserer også til jobb som IT-konsulent, informasjonsarkitekt, arkivar eller søkeadministrator i for eksempel Google. Hvem vil du anbefale studiet for? Stereotypien rundt biblioteket og bibliotekaren stemmer ikke med virkeligheten. Studiet gir mulighet til å kombinere data, litteratur og jobbing med mennesker, og passer godt for unge mennesker med interesse for data. Søkerne må kunne tilegne seg kunnskap raskt og generelt ha god formidlingsevne. Ca. 40 prosent av våre studenter jobber i andre bransjer enn bibliotek informasjonsspesialist kulturformidler søkespesialist researcher konsulent informasjonsmedarbeider informasjonsarkitekt saksbehandler prosjektleder Dette lærer du Jobbmuligheter Studiet gir kompetanse i å organisere, lagre og gjenfinne informasjon. Digital kompetanse og formidling av litteratur og kultur står sentralt. Du lærer å planlegge, administrere og lede bibliotek. Studiet gir også kunnskap om litteraturen og leserne, tekstfortolking og sjangerlære. Spørsmål om opphavsrett, fildeling og tilgang til lisensierte databaser er andre aktuelle temaer. En stor del av utdanningen består av IKT-fag som søking, nettpublisering, databaseteori og utveksling av data. Med en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan du arbeide i bibliotek, i ulike typer arkiv, aviser, forlag, bokhandler og andre typer virksomheter som driver med kunnskapsforvaltning og kulturformidling. Du kan også arbeide med research for fag- og forskningsmiljøer, veiledning av lærere og elever, og med etablering av arkivrutiner i offentlige og private arkiv. Studiet gir mulighet for å arbeide med informasjonsarkitektur, utforming og vedlikehold av nettsteder.

7 Praksis Masterstudier Det er fem uker praksis i både første og andre studieår. I første studieår får studentene i tillegg praksisopplæring i høgskolens eget bibliotek. Studenter som har oppnådd bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke det toårige masterstudiet. I masterstudiet kan du spesialisere deg i et av kjerneområdene fra bachelorstudiet eller kombinere disse. Studier i utlandet I tredje studieår er det muligheter for å studere ett eller to semestre i utlandet. Utdanningen har utvekslingsavtaler med læresteder i Danmark, Sverige, Finland, Estland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland, Ungarn, Spania, Italia og på Island. Årsstudier Første studieår av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søkes som årsstudium via Samordna opptak. Årsstudiet kan også tas som lektor ole Hva: Høgsk n i Oslo skole Hvor: Høg Kvalifikasjonskrav Generell studiekompetanse Opptak Elektronisk søknad på 1. studieår 2. studieår 3. studieår Bibliotek og samfunn 1 (15) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 (2x15) Litteratur og bruker: Teksthistoriske linjer (15) 5 ukers praksis Bibliotek og læring (5) Kunnskapsbasert bibliotekpraksis (10) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 (2x15) Litteratur og bruker: Teori og analyse (10) Tekststudier (5) Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling (15) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 (15) eller Litteratur og bruker: Moderne skandinavisk litteratur (15) Bacheloroppgave (15) Ett valgfritt emne (15): Mellom forandring og forankring. Endringsledelse i bibliotek Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek Vindu mot verden oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge Utforming av nettsteder Med forbehold om endringer. Tallene i parentes angir antall studiepoeng. ås (30) Taller Hvem: Kim fjernundervisning på heltid eller deltid. Fullført årsstudium kvalifiserer for å søke om innpassing til andre studieår av bachelorstudiet. Hva var din motivasjon for å begynne på studiet? Jeg interesserte meg for bibliotek ganske tidlig, og hadde blant annet siviltjeneste på biblioteket i Oslo Fengsel. Årsaken til denne interessen, og dermed også inngangen til studiet for min del, var nokså politisk og knyttet til bibliotekene som viktige samfunnsinstitusjoner. Informasjon og kultur bør være tilgjengelig for alle. I tillegg var jeg opptatt av ny teknologi og organisering av informasjon. Hva tenker du om mulighetene utdanningen gir? Utdanningen gir gode og varierte muligheter. Du kan rette den mot biblioteksektoren, digitale medier eller formidling. Alt etter hvilke fag og emner du velger å fordype deg i. Internett og digital utvikling har skapt et økende behov for spesialister innen kunnskapsorganisering. Blant annet er det stor etterspørsel etter informasjonsarkitekter som kan strukturere informasjon på større og mindre nettsteder. Hvordan var ditt møte med utdanningen? Jeg var fascinert over den faglige bredden i utdanningen. Det var uvant å gå rett fra litteraturundervisning til programmeringstimer, men etterhvert ble sammenhengene mellom fagene tydeligere, og i seg selv veldig interessante. Hvem vil du anbefale studiet for? Jeg tror studiet kan passe for svært mange. Både litteraturinteresserte og folk som er opptatt av informasjonspolitikk, og ikke minst for dem som er interessert i ny teknologi og kunnskapsorganisering. Studiet stiller høye krav til studentene, men tilbyr samtidig god oppfølging og gode rammer for læring.

8 Utgitt februar 2009 Foto: Joacim Jørgensen Design: Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotekog informasjonsfag Postboks 4. St. Olavs plass 0130 OSLO Besøksadresse Pilestredet 48 Tlf: jbi@hio.no Hvilken nytte har informasjon hvis ingen finner den? Ta et bachelorstudium i bibliotekog informasjonsvitenskap