SØRREISA KOMMUNE Ordføreren

Transkript

1 SØRREISA KOMMUNE Ordføreren TROMS POLITIDISTRIKT Dato: POSTBOKS 6132 Deres ref: 11/ TROMSØ. Arkiv - arkivsak: 024 X31-08/56 Vår ref: 3087/11 Direkte telefon: E-post: Knut.olsen@sorreisa.kommune.no Org.nr SVAR - HØRING - FORSLAG TIL GRENSEREGULERING I "LENVIK- REGIONEN" INNLEDNING. Sørreisa kommune lokaliseres til Midt-Troms. Kommunen er sentralt beliggende mellom Målselv, Lenvik og Dyrøy. Sørreisa kommune har pr. 1. juli innbyggere. Kommunen har de siste år økt innbyggerantallet jevnt og trutt. I h.h.t. SSB så vil kommunen være en av kommunene i Troms (utenom byene) som har sterkest vekst mot Dyrøy kommune har pr. 1. juli innbyggere. Nærmere omtale av kommunen forutsettes avgitt i Dyrøys høringssvar. Sørreisa lensmannskontor er i dagens struktur tjenestested for kommunene Dyrøy og Sørreisa. Kontoret er lokalisert til Sørreisa sentrum. KORT HISTORIKK. I Sørreisas kommunale struktur har Sørreisa lensmannskontor tidligere Tranøy lensmannskontor - vært permanent tilstede siden begynnelsen av 1960 tallet. Tjenestetilbudet har vært velfungerende sammen med stedlig brann/oljevern og legetjeneste i begge kommuner. I 2003 ble den såkalte regionmodellen innført, hvor lensmannsdistriktene Berg og Sørreisa ble omgjort til tjenestesteder innenfor en paraply under regionlensmannen i Lenvik. Lensmannsstillingene i Berg og Sørreisa ble opprettholdt, men regionlensmannen i egenskap av driftsenhetsleder fikk overført ansvaret bl.a for resultat-, personal- og økonomiforvaltning. Denne ordningen har etter Sørreisa kommunes mening vært fullt tilfredsstillende tiltross for at politidistriktet gjennom lengere tidsrom har holdt tjenestestillinger vakante. Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks: Nettside:

2 2 I august 2010 ble man via media oppmerksomme på at Politidistriktet hadde sagt opp sin leieavtale med utleier av lokalene til lensmannskontoret. Samtidig så ble det kjent at Lenvik lensmannskontor drev med iverksettelse av utvidelsesplaner for sine lokaler. Det understrekes at man unnlot å informere kommunene Sørreisa og Dyrøy om at man hadde flytteplaner. På grunn av fraværende informasjon ble der så rettet en skriftlig henvendelse til Lensmannen i Sørreisa hvor man utba orientering om hva som skjer. I svarbrev 3/9-10 opplyser Regionlensmann Nilsen Ingen beslutning er tatt mht framtidig løsning av tjenestetilbudet i Sørreisa og Dyrøy. Kommunestyret i Sørreisa og Regionrådet for Midt-Troms tok opp situasjonen med Sørreisa lensmannskontor som sak hvor der ble avgitt uttalelser til støtte for Sørreisa lensmannskontors tilstedeværelse. Regionrådet inviterte deretter Politimester Fyhn til å møte regionrådet for informasjon om hva som skjer i forhold til lensmannskontorene. Den møtte så Politidistriktets ledelse med Politimesteren i spissen. På møtet så ble vyene om å samle alle regionens politiressurser på Finnsnes i et felles lensmannskontor offentliggjort. Der ble samtidig poengtert at intet var avgjort og at man ville fortsette dialogen. Da man fortsatt manglet informasjon om hvorvidt flytting til Finnsnes ville bli realisert og lensmannkontoret i Sørreisa tilsynelatende fortsatt manglet lokaler, ble der gitt skriftlig tilbud til Troms Politidistrikt hvor man stillet egnet lokale til rådighet for Politidistriktet til en særdeles gunstig pris (kr. 790,- pr. kvm. årlig). En pris som antakelig vil være over 200 kr billigere pr.kvm enn man ville klare på Finnsnes. Dette tilbudet ble avfeiet av Politimesteren i avisinnlegg i Nordlys hvor han uttaler: Nei, det har ingen betydning når det ikke er rasjonell drift. Sørreisa kommune har i 2 brev til Justisministeren utbedt seg svar om der er endret praksis der man tidligere har lagt avgjørende vekt på synspunktene til berørte kommuner. jfr. Vedlegg 4. Det er pr. dags dato ikke gitt avklarende svar på dette og det må da forutsettes at tidligere praksis gjelder. Så til HØRINGSFORSLAGETS enkelte avsnitt: TIL PKT 1.0. I store trekk er der enighet om beskrivelsen av Troms Politidistrikt. Nederst på side 2 om møtet i Midt-Troms regionråd den : I regionrådsmøtet den uttrykte også regionrådets medlemmer tilfredshet med dagens organisering. 2

3 3 Man unnlater å gjengi at der fra ordføreren i Sørreisa ble gitt ett entydig utsagn om at Sørreisa kommune forlangte opprettholdelse av Sørreisa lensmanns-kontor. Flere andre ordfører uttrykte også skepsis og stillte seg spørrende til hva som er iferd med å skje.. I andre avsnitt side 3: Utviklingen viser at politiet har økende behov for å tilpasse strukturer etc. Likeså i tredje avsnitt side 3: Politidistriktet må i framtida ha stor fokus på effektiv ressursutnyttelse for å sikre tilstrekkelig kapasitet til kriminalitetsbekjempelse etc. Dette er gamle påstander som repeteres som argument for sentralisering. Påstandene er løselige og selvsagte og har etter vår mening ikke noen dokumentarisk verdi. TIL PKT: 2.0. BEHOV FOR UTVIKLING OG TILPASNING. Avsnittet er nok et ikke dokumentert argument for sentralisering. Dagens organisering er ikke til hinder for spesialisering. Nettopp for å imøtekomme økte krav så ble region-modellen innført. Det er ikke dokumentert noe grunnlag for en påstand om at kompetansen og kapasitet vil bli økt bare fordi man flytter alle ressurser under ett tak. Noe retorisk kan man spørre om polititjenesten i Oslo ble bedre hvis alle bydelstasjonene ble samlet i sentrum? TIL PKT Andre avsnitt: ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Troms Politidistrikt må forholde seg til realitetene og kontinuerlig tilpasse driftsnivået til de årlige budsjettene..etc. Politidistriktet beskriver en vanskelig økonomisk situasjon hvor man må iverksette spareplan og redusere innsatsen på flere nivå. Det synes da ganske underlig at man samtidig sier at en økonomisk besparelse ikke er interessant jfr. Politimester Fyhns uttalelse i Dagbladet Nordlys om tilbudet om rimelige lokaler i Sørreisa. Høringsforslaget har heller ingen beregning for gevinstpotensialet ved en eventuell flytting av kontorlokalene utover en rundlig synsing. TIL PKT. 2.2 BEGRENSNINGER I ARBEIDSMILJØLOV OG SÆRAVTALE FOR ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE. Til avsnittet er det å si at antall tjenestemenn trolig verken blir flere eller færre ved en ev. nedleggelse av Sørreisa lensmannskontor. Uavhengig av lokaler har samtlige tjenestemenn fra Sørreisa vært innlemmet i en felles tjenesteliste med de øvrige enhetene i regionen siden ny-ordningen ble opprettet. Tjensten har i denne tiden operert 3

4 4 ut fra Lenvik lensmannskontor så sammenslåing medfører antakelig ingen gevinst. TIL PKT. 2.3 KOMPETANSEBYGNING Punktet er ikke noe godt argument for sentralisering. Om kompetansen ligger på Finnsnes eller i Sørreisa er ikke av vesentlig betydning så lenge man kjører felles tjenesteliste som i dag. Det har innen lensmannsregionen lenge vært organisert slik at eksempelvis kontaktmann for sedelighet, narkotika og kriminalteknikk har vært plassert på Finnsnes. Dette har fremstått som uproblematisk og antas å være et rent sentraliseringsargument for sentraliseringens skyld. TIL PKT. 2.4 BEMANNING OG REKRUTTERING. Det er ft. ikke relevans i påstanden om store rekrutteringsproblemer spesifikt ved de små tjenestestedene. Oslo har i dag en stor underdekning på polititjenestemenn det samme har vært tilfelle i Finnmark, Troms og store deler av landet. Så vidt man oppfatter så er/har økonomi i det siste vært hovedbegrunnelse for å holde stillinger ledige. Det synes etter hvert å bli overskudd av tjenestemenn iflg. dagspressen 2.5 LEDELSE OG ADMINISTRASJON Den påståtte ressursbruk til stedlig ledelse og administrasjon ved opprettholdelse av 3 tjenestesteder, synes noe underlig da det er alminnelig kjent at lensmennene i en viss grad har gått/går på vanlig turnustjeneste i tillegg til at de daglig utfører utryknings-, etter-forskningsog namsmannsoppgaver. Dette arbeidet må utføres, uansett flytting av tjenestested eller ikke. Videre så har jo det vært et vesentlig poeng at man nettopp ved opprettelse av regionmodellen fikk flyttet administrasjon, regnskap og personal-forvaltning til regionkontoret. Det samme gjelder resultatansvaret. Utredningen i dette avsnittet synes derfor å være svært lettvint begrunnet. 2.6 NÆRHET TIL PUBLIKUM Side 6 og påstanden: Nærhet og tilgjengelighet må ikke forveksles med antall kontorer og deres 4

5 5 lokalisering. Hvis man fjerner en tjeneste, inklusivt tilhørende tjenestested fra innbyggerne og i samme åndedrag fremholder at dette ikke må forveksles med nærhet og tilgjengelighet for publikum, så er det åpenbart at virkelighetsoppfatningen i by og land er totalt forskjellig. At dette kan erstattes med planlegging av besøk virker som en surrogatløsning og en klar redusering av tjenestetilbudet. Hvordan man kan argumentere med at en politibil på gjennomfart er en god nærpolitimodell er ganske oppsiktsvekkende. Vår påstand er at den skisserte nærpolitimodellen er en reell nedbygging av tjenestetilbudet i Dyrøy og Sørreisa. 3.0 AVSLUTNING. Sørreisa kommune er sterkt uenig i påstanden om at tjenestetilbud og politioppgaver best løses fra et samlet kontorsted på Finnsnes. Å dra fram den gamle ordningen med reservetjeneste ved de enkelte kontor som alternativ, synes søkt da man i stor grad har forlatt denne tjenestetypen. Gevinsten ved å samle tjenestemennene fra Sørreisa under ett tak på Finnsnes synes å være minimal idet tjenstemennene allerede i dag er på omtalte tjenste liste. Lista vil følgelig ikke bli styrket i hht. påstanden og ikke være til Sørreisas beste.. Tjenestetilbudet utover polititjenesten har til i dag vært utøvd til vår fulle tilfredstillelse av Sørreisa lensmannskontor. Det var selvfølgelig et enda bedre tilbud før man vedtok å sentralisere pass og andre tjenester. De nære relasjoner mellom de ansatte på lensmannskontoret og kommunens innbyggere har virkelig fungert som et nærpoliti slik det har vært beskrevet i flere utvalg og utredninger. Reiseavstanden fra sentrum i Sørreisa er på 19 km. M.a.o. så blir nærheten redusert med samme antall km. Når man så ser hen til Dyrøy kommune så vil innbyggerene fra kommunens sørlige del få en reiseavstand på 70 km til Finnsnes. Det hevdes at lensmannskontoret i Sørreisa har lav besøksfrekvens. Dette er en udokumentert påstand som imøtegås. At antallet passøkere er gått ned er riktig, men herav å trekke en konklusjon om lav besøksfrekvens, er direkte feil. Sørreisa har hatt lensmannskontor og lensmann siden tidlig på 60-tallet. Innbyggerene i Sørreisa har som tradisjon for å frekventere sitt lensmannskontor. Dette har vært opprettholdt også de senere år. Publikum har lav terskel for å tipse politiet likeså å spørre lensmannen til råds. Sørreisa kommune har ingen etablerte advokatkontor. Lensmannskontoret har derfor også en tradisjon for rettleing av publikum i saker angående dødsfall/skifte, nabolov, gjerde-lov, arv, utmarkslovgivning, naturskade, skjønn, våpenlov, gjeldsproblematikk etc. etc i tillegg til vanlige polisiære saker. Den stedlige lensmann har et nært samarbeide med lokalt brannvern, barnevern, NAV, skoler og kommuneadministrasjonen. Fjerning av lensmannskontoret og lensmannen vil ha som konskvens, brudd i etablerte samarbeidsrutiner og det nære og effektive samarbeide som er toppforankret. Å tro at 1-en lensmann i regionen effektivt kan forholde seg til 6 politiråd, 6 brannvern, 6 barnevern og 6 kommuneadministrasjoner, med samme nærhet som en lokal 5

6 6 lensmann, er åpenbart meget tvilsomt. ØKONOMI: Sørreisa kommune stiller fortsatt egnete lokaler til disposisjon for Sørreisa lensmannskontor til kr. 790,- pt. kvm. Man er sågår villig til gå ytterligere ned på leieprisen hvis økonomi har noen som helst betydning. KONKLUSJON. Sørreisa kommune protesterer mot nedlegging av Sørreisa lensmannskontor. Vår påstand er at man ved en eventuell nedlegging velger å overkjøre lokaldemokratiet og at man skrinlegger tidligere praksis hvor man har lagt avgjørende vekt på synspunktene til berørte kommuner. Politimesteren antydet under møte i regionrådet at han i medhold av sin styringsrett kan flytte tjenestepersonellet fra Sørreisa lensmannskontor til Finnsnes hvis han finner dette nødvendig. Hvis dette blir gjennomført uten at der er foreligger en beslutning om nedlegging fra Kongen i Statsråd, så bør dette bli gjenstand for politisk oppfølgning. Det tas som en selvfølge at Politidirektoratet lojalt følger opp og etterlever stortingets- og regjeringens føringer igjennom sine Politimestre. Jfr. vedlegg 3: Daværende justisministers Dørums svar til Inga M. Thorkildsen i forbindelse med endring i Politilovens 16: Ovennevnte endringer i distriktsstrukturen forutsetter at antall tjenestesteder skal opprettholdes for å sikre nærhet til publikum.. jf. St.prp. n1 ( ) Sørreisa kommune den 19. april 2011 For kommunestyret Knut H,. Olsen Ordfører Vedlegg: 1. Støtteuttalelse fra Sørreisa kommunestyre 2. Støtteuttalelse fra Midt-Troms Regionråd 3. Dok. Nr. 15:345 ( ) Svar fra Justism. Dørum 4. Svar fra Justisminister Storberget til Anders B Warp 6