Bygg - og miljøteknikk

Transkript

1 ntnu.no/studier/mtbygg Bygg - og miljøteknikk Valg av studieretning og emner

2 - 1 - INNHOLD SIDE INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 4 KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE 5 STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) 6 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) 10 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) 16 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT OG GEOMATIKK (VTG) 18

3 - 2 - INNLEDNING Hei, hva skal du bli? Det finnes mange mulige arbeidsområder å velge mellom med utdanning fra Bygg- og miljøteknikk. Nedenfor finner du noen eksempler på jobber som studenter herfra har valgt etter endt sivilingeniørutdanning. Jobb i rådgivende ingeniørfirma Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det mamma og pappa sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Velg selv, ikke la andre Undervisning/ velge for deg! Kjenn på din magefølelse, tenk over hva du liker og vurder om du er mer praktisk enn STUDENT Forskning teoretisk anlagt. Og husk: Velger du feil nå, så er du ikke fortapt! Du kan gjøre om dine valg og det er sannsynlig at du kommer til å bytte jobb og kanskje arbeidsfelt noen ganger gjennom et arbeidsliv på ca. Jobb i kommuner Jobb i offentlig 40 år. Det er ute i arbeidslivet du får muligheten til å omsette teori til praksis. På universitetet får bare en forvaltning solid plattform, det er denne Jobb som i større danner bygge- grunnlaget / for resten av arbeidskarrieren som både innebærer livslang læring og etterutdanning. anleggsfirma Jobb innen ITbransjen Jobb innen offshore Jobb i internasjonale ingeniørselskap Byggeleder Jobb i interkommunale selskaper Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det nær familie og venner sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Lytt til velmente anbefalinger og vurder dem nøye. Men ta ditt eget valg! Ikke la andre velge for deg! Kjenn på din magefølelse og tenk over hva du liker og hvor du med god innsats mener du kan yte ditt beste. Vurder om du er mer praktisk enn teoretisk anlagt. Spør deg selv hva du er god på og hvilke oppgaver liker du? Ute i arbeidslivet får du muligheten til å omsette teori til praksis. Men fra universitetet må du få med deg en solid kunnskapsplattform. Denne plattformen skal gi deg et trygt grunnlag for å videreutvikle deg i din arbeidskarriere. En karriere som vil gi store utfordringer, men også innebærer livslang læring, etterutdanning og mye moro! Valg av studieretning og hovedprofil gir deg tilhørighet til institutt og faggruppe der de ansatte er spesialister innenfor ulike felt av det aktuelle fagområdet. Innenfor studieretningene som dekker relativt brede fagområder, kan du sette sammen emner i henhold til dine interesser både i studiet og det du ønsker å arbeide med i din videre yrkeskarriere. Ønsker du et utvekslingsopphold, er det mulighet for å ta 7. og/eller 8. semester ved et utenlandsk universitet. Emnene som tas i utlandet, skal da godkjennes av studieprogrammet som en del av din fagprofil. IVT-fakultetet har vedtatt engelskspråklig undervisning i 4. og 5. årstrinn som norm. Alt undervisningsmateriale skal foreligge på engelsk, og undervisningen gis på engelsk så fremt ikke alle studentene behersker norsk. I enkelte emner, fortrinnsvis med sterk nasjonal bakgrunn og fokus, er kravet om engelskspråklig undervisningsmateriale og undervisning fraveket.

4 - 3 - KORT OM STUDIERETNINGER DU KAN VELGE Bygg og anlegg (BA) På bygg og anlegg lærer du å løse sentrale utfordringer i bygg- og anleggsprosjekter. Vi tar for oss både planlegging, spesialprosjektering (primært bygningsfysikk, lyd, brann og tunnelteknikk), gjennomføring, ledelse samt drift og vedlikehold av bygninger og anlegg. Du kan konsentrere deg om anleggsteknikk, bygnings- og materialteknikk, ledelse av prosjekter og/eller eiendomsforvaltning. Effektivitet og miljøhensyn i tilknytning til produkter og prosesser står sentralt i bygg- og anleggsfagene. Konstruksjon (K) På konstruksjon lærer en å utforme konstruksjoner i materialer som betong, metaller og tre. Studiet tar for seg design og styrkeberegning av konstruksjoner på land, i kystsonen, til havs og i arktiske områder, samt geoteknikk og betongteknologi. Vann og miljø (VM) Vann og miljø fokuserer på miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse. En kan konsentrere seg om vannkraft og vassdragsteknikk og vannforsynings- og avløpsteknikk. Tiltak for bærekraftig ressursbruk og vern av naturmiljøet står sentralt. Veg, transport og geomatikk (VTG) Hovedprofilene Veg og transport omfatter planlegging, bygging og vedlikehold av veger og gater, anlegg for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport på veg, samt jernbane og terminaler. Samordning av areal- og transportplanleggingen er et viktig grunnlag, særlig i byer og tettsteder. Hovedprofilen Geomatikk fokuserer på informasjonsbehandling med GPS, posisjonsbestemmelse og navigasjon med GPS, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter med bruk av blant annet laser.

5 - 4 - VALG AV STUDIERETNING OG EMNER I denne brosjyren får du presentert de ulike studieretningene. Studieretningene representerer store fagområder, og under hver enkelt studieretning blir det presentert hovedprofiler innen fagområdet som du kan fordype deg i. Hovedprofil angir temaområdet for fordypning og masteroppgave i 5. årskurs. Du registrerer valg av studieretning og emner på din utdanningsplan i Studentweb. Beskrivelse av de enkelte emner finner du på følgende nettadresse: ( Hvis du ønsker opplysninger om et emne utover det som står om emnene på nett, kan du henvende deg til kontaktpersonene for studieretningene (se side 6) eller til faglæreren for det aktuelle emnet. Dersom du ønsker å få godkjent valg av andre emner enn de som er med i listene for studieretningen du har valgt, eller som ikke er beskrevet anbefalt under beskrivelsen av studieretningen, fra andre studieretninger eller andre studieprogram (også utenfor IVT-fakultetet), må du ta det opp med kontaktpersonen for den studieretningen du vil velge og med studieveileder. I 5. til 8. semester skal du i hvert semester ha minst 4 emner, tilsvarende 30 studiepoeng. Blant emnene du velger for 8. semester, skal det inngå et ingeniøremne fra et annet studieprogram. Dersom du velger å ta emner ut over 30 studiepoeng per semester vil ikke eksamensresultatet telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. VIKTIGE TIDSFRISTER Valg av studieretning: Valg av emner for høstsemesteret: Valg av emner for vårsemesteret: 15. mai i 4. semester 1. juni i 4. semester 15. november i foregående høstsemester Siste frist for endringer i emnevalget er 15. september for emner med høsteksamen og 15. februar for emner med våreksamen. Frister utveksling: for søknad om å ta kun 7. semester eller et helt studieår ved et utenlandsk universitet og søknad om stipend for oppholdet, er 1. februar i 6. semester. Frist for søknad om å ta kun 8. semester ute er 1. oktober i 7. semester.

6 - 5 - KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE Studieretninger: Kontaktperson: e-post: Telefon: Bygg og anlegg Prof. Tore Haavaldsen Tore.haavaldsen@ Lerkendalbygget Rom Konstruksjon Førsteam. Arne Aalberg Arne.Aalberg@ Materialteknisk, Rom 3-69 Vann og miljø Prof. Knut Alfredsen Knut.Alfredsen@ Vassbygget, 4.etg. Rom 442 Veg, transport og geomatikk Prof. Inge Hoff Prof. Terje Skogseth Inge.Hoff@ Terje.Skogseth@ Lerkendalbygget Rom Lerkendalbygget Rom Studentene er selvfølgelig velkommen til å rådføre seg også med de øvrige ansatte ved studieretningene. De ansatte ved Fakultetskontoret vil gi deg studieveiledning av mer generell art. Du kan kontakte: Seniorkonsulent Liv O. Undseth liv.undseth@ntnu.no Geologibygget

7 - 6 - STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) Arbeids- og virksomhetsområder Som nyutdannet sivilingeniør fra studieretning Bygg og anlegg kan du gå inn i svært mange forskjellige yrker og arbeidssituasjoner. Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra denne studieretningen er hos rådgivende ingeniører, entreprenørfirmaer, byggevareprodusenter, bygningsforvaltere og andre virksomheter innen bygg, anleggs- og eiendomssektoren, kommunale og statlige etater og bedrifter, oljeselskaper, samt forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Bygg og anlegg utdanner sivilingeniører innen prosjektering av bygninger og anlegg, prosjekteringsledelse, prosjekt- og byggeledelse, entreprenørvirksomhet med anleggsledelse, material- og byggevareproduksjon, samt bygningsforvaltning i privat, offentlig og kommunal virksomhet. De mest sentrale emnene for studieretningen gis av Institutt for bygg, anlegg og transport. Faggruppe Bygg- og anleggsteknikk gir emner innen planlegging, prosjektering, produksjon og forvaltning av bygninger og anlegg, samt brannteknikk og bygningsmateriallære. Faggruppe Geoteknikk gir emner innen geotekniske analyser og beregningsmetoder, praktisk fundamentering og bestemmelse av geotekniske materialegenskaper. Faggruppe Marin byggteknikk gir emner vedrørende miljøforhold, belastninger på og tekniske løsninger for byggverk offshore, i arktiske farvann, i kystfarvann og i havner. Anleggsteknikk Hovedprofilen består av emner innen anleggsteknikk i kombinasjon med geologi- og geoteknikkemner, samt emner innen vegbygging og/eller vann- og miljøteknikk. De er spesielt rettet inn mot gjennomføring av anleggsarbeider i fjell og/eller jord, for eksempel prosjektering og bygging av undergrunns- og fjellanlegg, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger Bygnings- og materialteknikk Hovedprofilen består av emner innen bygningsfysikk, bygningsteknikk, bygningsmateriallære og bygningsforvaltning, som kan kombineres med emner innen konstruksjons- eller materialfag, energibruk og inneklima, brannteknikk eller geoteknikk. Hovedprofilen gir bygningsteknisk spesialkompetanse og kan, avhengig av valg av støttefag, innrettes enten mot prosjektering/konstruksjon, produksjon/utførelse eller forvaltning/drift av bygninger. Ledelse av BA-prosjekter Hovedprofilen bygger på emner innen prosjektledelse, økonomi- og administrasjon, som kombineres med grunnemner innen ett eller flere anvendte byggfag, for eksempel emner fra konstruksjonsteknikk, bygningsteknikk, geoteknikk, vegbygging eller vann- og miljøteknikk avhengig av ønsket hovedprofil. Hovedprofilen gir spesiell kompetanse innen teknikker og metoder knyttet til prosjektledelse, organisering og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter.

8 - 7 - Bygningsforvaltning og eiendomsledelse Dette er en tverrfaglig hovedprofil som fokuserer på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer. Sentrale temaer er organisasjon og ledelse, lover og regelverk, prosjektorganisering og økonomistyring. Det fokuseres på ledelse av eiendommer, av styring og koordinering av oppgaver som utføres på strategisk, taktisk og operativt nivå, og det å ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold på vegne av byggeier. For mer info: Anleggsteknikk- og produksjonsteknikk Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4145 KYST OG HAVN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTK TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4130 PRODUKSJONSLED I BA TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA4335 VEGPLAN/TEKNOLOGI TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TGB4190 ING GEOL BERG VK TGB4200 ING GEOL LØSM VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TVM5140 ECON ASSESS HYDROP

9 - 8 - Bygnings- og materialteknikk Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE AAR4220 FYS OVERSIKTSPLANL AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TEP4223 LIVSSYKLUSANALYSE TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNING TKT4220 BETONGKONSTR 2 TTT4180 TEKNISK AKUSTIKK TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4130 PRODUKSJONSLED I BA TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGGINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TGB4190 ING GEOL BERG VK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4215 BETONGTEKNOLOGI Prosjektledelse Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE AAR4220 FYS OVERSIKTSPLANL AAR4235 ØKONOMI VERDISKAP AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNING TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4130 PRODUKSJONSLED I BA TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGGINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TGB4190 ING GEOL BERG VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI

10 - 9 - EIENDOMSLEDELSE OG FORVALTNING Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPELEMTÆRT EMNE AAR4220 FYS OVERSIKTSPLANL AAR4235 ØKONOMI VERDISKAP AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNING 8 EKSPERTER I TEAM L TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4130 PRODUKSJONSLED I BA TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGGINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK Hovedprofilene Betongteknologi, Geoteknikk og Marin byggteknikk kan også velges av studenter som går Bygg og anlegg. Se tabeller under Konstruksjon.

11 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) Arbeids- og virksomhetsområder Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra konstruksjonsretningen er rådgivende ingeniører og entreprenørfirmaer innen bygg- og anleggsnæringen, kommunale og statlige etater, offshore industri og oljeselskaper, ingeniørselskaper knyttet til offshore, skips- og verftsindustri, mekanisk verkstedindustri, transportindustri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Konstruksjonsteknikk utdanner sivilingeniører innen prosjektering av konstruksjoner, beregningsmekanikk, betongteknologi, geoteknikk og marin byggteknikk. Undervisningen av de fleste emner innen hovedprofilene gis av Institutt for konstruksjonsteknikk og institutt for bygg, anlegg og transport. Korte beskrivelser av de 5 ulike hovedprofilene presenteres nedenfor. Prosjektering av konstruksjoner Hovedprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører med bakgrunn i bruk av alle aktuelle konstruksjonsmaterialer. Fagtilbudet består av grunnkurs i betong, stål, aluminium og tre. Målet med hovedprofilen er å gi studentene en dypere forståelse av og innsikt i dimensjoneringsprinsipper, utforming av konstruksjoner samt regelverket som finnes for dimensjonering og prosjektering av konstruksjoner. Prinsippene og metodene som undervises, er generelle og kan anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser, som f.eks. bygningskonstruksjoner, bruer, offshorekonstruksjoner, dammer, master og tårn og bæresystemer i biler og tog. Hovedprofilen kan gjerne kombineres med emner fra hovedprofilene Beregningsmekanikk, Betongteknologi, Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Konstruksjonsteknikk og med emner fra hovedprofilene Bygnings- og materialteknikk og Prosjektledelse innen studieretning Bygg og anlegg. I tillegg kan emner fra studieretning Vann og miljø, eksempelvis vassdragsteknikk/vannkraft, være interessant. Beregningsmekanikk Hovedprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører som har en solid basis innen konstruksjonsmekanikk og beregningsmetoder. En slik basis representerer en varig kunnskap innen et arbeidsliv i stadig endring. De aller fleste konstruksjonsberegninger foregår i dag med elementmetoden, og derfor er denne metoden sentral i beskrivelsen av både statiske og dynamiske problemer gjennom kjerneemnene Mekanikk 3, Konstruksjonsmekanikk-beregningsmetoder, Elementmetoden i styrkeanalyse, Konstruksjonsdynamikk, Materialmekanikk og Ikkelineære elementmetoder (9. sem.). Den teoretiske metodekunnskapen kombineres med emner innen prosjektering, numerisk matematikk, lastmodellering (f.eks. vindteknikk) og/eller geoteknikk. Metodegrunnlaget er generelt og kan anvendes på alle typer konstruksjoner, fra typiske bygningskonstruksjoner som bruer, tårn og haller, marine konstruksjoner, til aktuelle

12 problemstillinger innen bil- og transportindustrien. Programstyrte beregninger kombineres med eksperimentelle undersøkelser, og programutvikling er aktuelt. Også innen fagområder som biomekanikk og nanomekanikk er metodekunnskapen i beregningsmekanikk svært viktig. Anbefalte støttefag er hentet fra hovedprofilene Prosjektering av konstruksjoner, Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Konstruksjonsteknikk. Emner innen numerisk matematikk og anvendt mekanikk er også anbefalt. Betongteknologi Hovedprofilen tar sikte på å utdanne bygningsingeniører med spesiell kompetanse i betong og andre sementbaserte materialer. Fagtilbudet består av grunnleggende emner innen betongteknologi og videregående emner innen vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner. Vi tilbyr fordypning innen emner som betongens produksjonsegenskaper, betongens egenskaper i fersk og herdet tilstand, betongens bestandighet og reparasjonsmetoder. Hovedprofilen kan gjerne kombineres med emner fra Prosjektering av konstruksjoner, Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Konstruksjonsteknikk og med emner fra hovedprofilene Bygnings- og materialteknikk og Prosjektledelse innen studieretning Bygg og anlegg. Emner som omhandler prosjektering og bygging av betongkonstruksjoner, er spesielt anbefalt. Marin byggteknikk Marin byggteknikk er rettet mot planlegging, beregning, prosjektering og utførelse av byggverk i kystsonen, i havner og i Arktis. Marinemnene må kombineres med emner fra andre hovedprofiler. Du vil kunne spesialisere deg innen kyst- og havneteknikk (KH), arktisk teknologi (AT), eller utvikling og beregning av vindmøller, stigerør og rørledninger etc. (K). En viktig del av aktiviteten er beskrivelse og modellering av fysiske miljøforhold og miljølaster knyttet til bølger, is, strøm og vind med hensyn på sikkerhet for mennesker og miljø. Studentene vil få et bredt og godt grunnlag for å utvikle og prosjektere anlegg og konstruksjoner både offshore og langs kysten. Utvikling av infrastruktur langs kysten og i havner er økende nasjonalt og internasjonalt, og flere aktører i kystsonen skaper nye utfordringer. Forventede klimaendringer gjør utfordringene større. Arktisk marin teknologi er særlig rettet mot teknologi knyttet til utvinning og transport av olje og gass i kaldt klima, særlig problemer med is. Vindkraftaktiviteten bidrar til utvikling av vindkraft for norske forhold, særlig offshore hvor utfordringene er størst og hvor vellykkede løsninger vil være gull verdt, både for Norge og nabolandene våre. Et samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) gjør at studentene som velger spesialisering innen Arktisk teknologi, kan ta hele eller deler av 4. og 5. årskurs på Svalbard (se Vedlegg 1). Geoteknikk Geoteknikk er et område som i natur passer under både konstruksjonsfag og under bygg- og anleggsfag, både for landbasert og offshorebasert virksomhet. Støtteemnene i tabellen blir derfor mange, og de er i tabellen gruppert i K-relevante fag, kyst- og hav-relevante fag og fag som passer best for den som vil orientere seg mot bygg, veg og anlegg. Geoteknikk konstruksjonsrelevante fag kombinerer geoteknikkemner med emner fra konstruksjonsteknikk. Mellom annet vektlegges anvendelse av elementmetoden i geoteknisk design. Fagprofilen gir nødvendig bakgrunn for avanserte geotekniske analyser av byggverk og konstruksjoner. Aktuelle problemstillinger kan være analyse av samvirket mellom jord og konstruksjon, spesielle fundamentløsninger, samt geoteknisk prosjektering av spesielle konstruksjoner. Geoteknikk - bygg- veg og anleggsrelevante fag kombinerer geoteknikkemner med emner innen ingeniørgeologi, anleggstekniske emner, konstruksjonstekniske emner, vegtekniske emner og emner innen vann- og miljøteknikk. Fagprofilen er spesielt rettet inn mot geoteknisk prosjektering av bygg og anlegg i, på eller av jord, for eksempel bolig- og næringsbygg, tunneler, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger.

13 For den som tenker seg å arbeide med geoteknikk mot marint miljø, er emner innen kyst og hav og det marine fysiske miljø anbefalt. For studenter som ønsker en geoteknisk profilering i retning arktisk teknologi, er det mulig å ta hele eller deler av 4. og 5. årskurs på Svalbard (UNIS) med fokus på fundamentering av rørledninger, landanlegg og snø- og jordskred i et klima under forandring. For mer info: og Prosjektering av konstruksjoner Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4180 KMEK BEREGN METODER TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTK TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA5150 GEOHAZARDS/RISK AN TKT4192 ELEMENTMET/STYRKE TKT4220 BETONGKONSTR 2 TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TVM4105 HYDROLOGI 8 EKSPERTER I TEAM TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4215 BETONGTEKNOLOGI

14 Beregningsmekanikk Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTK TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA5150 GEOHAZARDS/RISK AN TKT4192 ELEMENTMET/STYRKE TKT4220 BETONGKONSTR 2 TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TMM4160 BRUDDMEKANIKK TMM4195 DIM UTMATTING TVM4105 HYDROLOGI 8 EKSPERTER I TEAM TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/INGVIT TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4180 KMEK BEREGN METODER TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TBA4145 KYST OG HAVN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTK TKT4220 BETONGKONSTR 2 TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TVM4105 HYDROLOGI 8 EKSPERTER I TEAM TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGGINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4215 BETONGTEKNOLOGI

15 Fagretninger ved Marin byggteknikk: KH: Kyst og havn, AT: Arktisk teknologi, K: Konstruksjoner (Vindturbiner, rørledninger, stigerør ) Sem. Marin byggteknikk Obligatoriske emner Valgbare emner Anbefalt for retning KH AT K 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4180 KMEK- BEREGN METODER TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDLING 1 TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR TBA4203 VEGPLANLEGGING 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTK TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4145 KYST OG HAVN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA4325 SPREDN AV FORURENSN TKT4192 ELEMENTMET/ STYRKE TKT4220 BETONGKONSTR 2 TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TMM4160 BRUDDMEKANIKK TMM4195 DIM UTMATTING TMR4162 ANV PROS ORIENT PROG x 8 EKSPERTER I TEAM TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI

16 Geoteknikk Sem Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDLING 1 TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4180 KONSTR MEK BER MET TBA4203 VEGPLANLEGGING 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4145 KYST OG HAVN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TBA4231 ANVENDT GEOMATIKK TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTEK TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA4325 SPREDN AV FORURENSN TBA5150 GEOHAZARDS RISK AN TKT4192 ELEMENTMET/ STYRKE TKT4220 BETONGKONSTR 2 TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TMM4160 BRUDDMEKANIKK TVM4105 HYDROLOGI TVM5115 DAM ENGINEERING 8 EKSPERTER I TEAM TBA4130 PRODUKSJONSLED I BA TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA4335 VEGPLAN/TEKNOLOGI TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TGB4190 ING GEOLOGI - BERG VK TGB4200 ING GEOL - LØSMASSE VK TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TVM4155 NUM HYDRAULIKK

17 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) Arbeids- og virksomhetsområder Sivilingeniører fra studieretning Vann og miljø arbeider både i privat og offentlig virksomhet. Typiske arbeidsgivere er: rådgivende ingeniørfirma energiselskap VAR-selskap (selskaper som bygger og driver vann-, avløps- og avfallsanlegg), prosessteknisk industri statlige direktorater (NVE, SFT, Mattilsynet NORAD etc.) etater i kommune, fylke og stat forskning og undervisning (NTNU, ingeniørhøgskoler, SINTEF, NIVA etc.). Undervisningen ved studieretningen gis for det aller meste av Institutt for vann- og miljøteknikk. Hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Vann og miljø gir deg kompetanse for å arbeide med viktige vann- og miljøtekniske oppgaver nasjonalt og internasjonalt. I tredje årskurs tilbys grunnleggende emner som et fundament for fordypningen som tilbys i form av fagprofilene/hovedprofilene i fjerde og femte årskurs. De grunnleggende emnene er vannkjemi og hydrologi, samt grunnkursene i VA-teknikk og Vannkraft og vassdragsteknikk. De to fagprofilene/hovedprofilene er: Vassdragsteknikk Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider med utnyttelse av og vern av vassdragene, dvs. planlegging, utbygging og drift av vassdrag og vassdragsanlegg som benyttes for å regulere vassdrag til vannkraftformål eller vannforsyning og for å begrense flomskader. Grunnlaget er læren om hydrologi, dvs. vannets kretsløp og hvordan dette påvirkes av klima, nedbør og avrenning. Det gis undervisning i basisemnene hydrologi og hydraulikk, samt i anvendte fagfelt som vassdragsregulering, vannkraftutbygging og flomvern. Fagprofilen/hovedprofilen kan gjerne kombineres end BA-teknikk eller VA-teknikk. Vassdragsbransjen etterspør ofte sivilingeniører med en kombinert Vassdragsteknikk- og BAteknikk-bakgrunn. I tabellene under er det vist hvordan man med utgangspunkt i fordypning Vassdragsteknikk kan velge støtteemnene innen hhv BA- og Geo-fag eller innen Vann- og avløpsfag. Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen planlegger, prosjekterer og driver anlegg som forsyner befolkning og industri med rent vann, og sørger for forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke får skje. I tillegg arbeider VAingeniørene med å forhindre flom i tettbygd strøk pga regnvann. Fagprofilen/hovedprofilen gir innsikt i kjemiske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Man får kompetanse i dimensjonering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett (både for avløpsvann og regnvann), samt anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann. I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning VA-teknikk, kan velge støtteemner innen hhv Vassdragsteknikk, Restproduktteknikk, BA- og Geo-fag eller Veg- og arealplanlegging.

18 Tabellene nedenfor angir obligatoriske emner og valgbare emner for hver av de tre fagprofilene/hovedprofilene på denne studieretningen. To av de valgbare emnene er kjerneemner som instituttet sterkt anbefaler alle studenter å ta, slik at de får den nødvendige teoretiske plattformen for yrkeslivet. Støtteemnene er oppført som et veiledende forslag, og disse emnene er gruppert i lys av at studenten kan ønske fordypning i kombinasjon med emnevalg fra andre fagprofiler/hovedprofiler ved instituttet. Samlet sett anbefales det sterkt at studenter på studieretning Vann og miljø sørger for å velge emner på tvers av fagprofilene/hovedprofilene ved instituttet, slik at man får en bred kompetansebakgrunn, og ikke kun velger emner innen en av fagprofilene/hovedprofilene. For mer info: Vassdragsteknikk Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDLING 1 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTRUKSJONER 1 TBA4203 VEGPLANLEGGING TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TKT4220 BETONGKONSTRUKSJONER 2 TVM4105 HYDROLOGI TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER TVM5125 HYDRAULIC DESIGN TVM5160 HEADWORKS/SEDIMENT 8 EKSPERTER I TEAM TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TGB4190 ING GEOLOGI BERG VK TGB4200 ING GEOLOGI LØSMASSE VK TGB4205 HYDROGEOLOGI TVM4155 NUMERISK HYDRAULIKK

19 Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner 5 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TVM4165 VANNKRAFTVERK/VASSDR TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDLING 1 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4203 VEGPLANLEGGING TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 KOMPLEMENTÆRT EMNE AAR4220 FYS OVERSIKTSPLAN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4265 ARKTISK MARIN BYGGTEK TKT4220 BETONGKONST 2 TVM4105 HYDROLOGI TVM4106 HYDRO MODELLERING TVM4110 VANNKJEMI TVM4130 URBANE VANNSYSTEM TVM5125 HYDRAULIC DESIGN TVM5160 HEADWORKS/SEDIMENT 8 EKSPERTAR I TEAM AAR4225 SAMORD AREAL/TRANSP TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4335 VEGPLAN/TEKNOLOGI TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TEP4220 ENERGI/MILJØKONSEKV TGB4190 ING GEOLOGI - BERG VK TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK TGB4205 HYDROGEOLOGI TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TVM4145 VANNRENSEPROSESS TVM4155 NUM HYDRAULIKK

20 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT OG GEOMATIKK (VTG) Arbeids- og virksomhetsområde Hovedprofilene VEG og TRANSPORT omfatter planlegging, bygging og vedlikehold av veger og gater, anlegg for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport på veg samt jernbane og terminaler. Samordning av areal- og transportplanleggingen er et viktig grunnlag, særlig i byer og tettsteder. Trafikksikkerhet, god mobilitet for alle trafikantgrupper og transportens innvirkning på det lokale og det globale miljøet, inngår som viktige premisser for arbeidet som er beskrevet ovenfor. Trondheim Den tredje hovedprofilen, GEOMATIKK, omfatter informasjonsbehandling med GIS, posisjonsbestemmelse, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter. Viktige arbeidsområder er anvendelse og utvikling av digitale kart og kartdatabaser, stedfesting og navigasjon (GPS), samt oppmåling og kartlegging ved bruk av satellitter, fly og laserskanning. Studieretning VTG gir både god faglig bredde og spesialisering som grunnlag for utvikling og bruk av samfunnets infrastruktur. Sivilingeniører med emner fra denne retningen er sterkt etterspurt både av privat næringsliv (rådgivende ingeniører, konsulenter, entreprenører, industri) og av offentlige etater og foretak, forskning og undervisning. Næringsliv og offentlig virksomhet deltar aktivt i utviklingen av dette studietilbudet, og bidrar med forelesninger, prosjektoppgaver og masteroppgaver. Hovedprofiler og emnetilbud Institutt for bygg, anlegg og transport er ansvarlig for undervisningen i de fleste av emnene i studieretningen. Hovedprofilene VEG og TRANSPORT er nært integrert i hverandre og undervises ved faggruppe Veg og transport, mens hovedprofil GEOMATIKK undervises ved faggruppe Geomatikk. Noen institutter ved andre fakulteter bidrar også. F eks står Institutt for byforming og planlegging for undervisningen innen fysisk arealplanlegging, mens undervisningen innen databehandling/it og navigasjon ved geomatikkstudiet gis av institutter ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Studieretningen byr på store utfordringer med sin betydning for folks velferd, offentlige budsjetter, næringslivets konkurranseevne og ikke minst for trafikksikkerhet og miljøbelastninger. Viktige problemstillinger som behandles innen VEG og TRANSPORT, er hvordan transportbehov oppstår, hvordan trafikk kan avvikles på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte, hvilken infrastruktur knyttet til veg, transport og arealbruk dette vil kreve og hvordan den bør planlegges, utbygges, vedlikeholdes og forvaltes. Videre står utvikling og vern av miljøet sentralt i undervisningen. Institutt for bygg, anlegg og transport disponerer moderne og internasjonalt anerkjente laboratorier sammen