INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - FAGPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5

Transkript

1 M M M J K I EA H > O C C E JA E * O C C C E JA E 8 = C = L I EA HA J E C C A A H &

2

3 - 1 - INNHOLD SIDE INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - FAGPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5 KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE 6 STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) 7 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) 12 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) 15 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT, AREAL OG GEOMATIKK (VTAG) 18 STUDIERETNING EIENDOM - UTVIKLING OG FORVALTNING 22 MASTER OF SCIENCE IN HYDROPOWER DEVELOPMENT 24 MASTER OF SCIENCE IN COASTAL AND MARINE CIVIL ENGINEERING 25 MASTER OF SCIENCE IN GEOTECHNICS AND GEOHAZARDS 26 MASTER OF SCIENCE IN INDUSTRIAL ECOLOGY 27 MASTER OF SCIENCE IN PROJECT MANAGEMENT 28 MASTER OF SCIENCE IN RELIABILITY, AVAILABILITY, MAINTAINABILITY AND SAFETY (RAMS) 29 UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) LONGYEARBYEN 30 OPPTAK FRA INGENIØRHØGSKOLE 31

4 - 2 - INNLEDNING Hei, hva skal du bli? Det finnes mange arbeidsfelt å velge mellom med utdanning fra Bygg- og miljøteknikk. Nedenfor finner du noen eksempler på jobber som studenter herfra har valgt etter endt sivilingeniørutdanning. Jobb i rådgivende ingeniørfirma Jobb i internasjonale ingeniørselskap Jobb innen offshore Jobb i interkommunale selskaper Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det mamma og pappa sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Velg selv, ikke la andre Jobb innen IT- Undervisning/ bransjen velge for deg! Kjenn på din magefølelse, tenk over hva du liker og vurder om du er me r praktisk enn STUDENT Forskning teoretisk anlagt. Og husk: Velger du feil nå, så er du ikke fortapt! Du kan gjøre om dine valg og det er sannsynlig at du kommer til å bytte jobb og kanskje arbeidsfelt noen ganger gjennom et arbeidsliv på ca. Jobb i kommuner Jobb i offentlig 40 år. Det er ute i arbeidslivet du får muligheten til å omsette teori til praksis. På universitetet får bare en forvaltning solid plattform, det er dennjobb e som i større danner bygge- grunn / laget for resten av arbeidskarrieren som både innebærer livslang læring og etterutdaanleggsfirma nning. Byggeleder Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det nær familie og venner sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Lytt til velmente anbefalinger og vurder dem nøye. Men ta ditt eget valg! Ikke la andre velge for deg! Kjenn på din magefølelse og tenk over hva du liker og hvor du med god innsats mener du kan yte ditt beste. Vurder om du er mer praktisk enn teoretisk anlagt. Du kan også gjøre om noen av dine valg. Ute i arbeidslivet får du muligheten til å omsette teori til praksis. Men fra universitetet må du få med deg en solid kunnskapsplattform. Denne plattformen skal gi deg et trygt grunnlag for å videreutvikle deg i din arbeidskarriere. En karriere som vil gi store utfordringer, men også innebærer livslang læring, etterutdanning og mye moro! Valg av studieretning og fagprofil gir deg tilhørighet til institutt og faggruppe der de ansatte er spesialister innenfor ulike felt av det aktuelle fagområdet. Innenfor studieretningene som dekker relativt brede fagområder, kan du velge din egen fagprofil i henhold til dine interesser både i studiet og det du ønsker å arbeide med i din videre yrkeskarriere. Etter tredje årskurs kan du også velge emner fra de engelskspråklige, internasjonale masterprogrammene. Du kan velge så mange emner du ønsker fra disse programmene inn i din fagprofil. Du kan også velge å søke deg over til ett av programmene og da bli tildelt graden "Master of Science, (navn på programmet)". Mange studenter velger nå å ta 7. og / eller 8. semester ved et utenlandsk universitet. Emnene som tas i utlandet, skal da godkjennes av studieprogrammet som en del av din fagprofil. IVT-fakultetet har vedtatt engelskspråklig undervisning i 4. og 5. årstrinn som norm. Alt undervisningsmateriale skal foreligge på engelsk, og undervisningen gis på engelsk så fremt ikke alle studentene behersker norsk. I enkelte emner, fortrinnsvis med sterk nasjonal bakgrunn og fokus, er kravet om engelskspråklig undervisningsmateriale og undervisning fraveket.

5 - 3 - KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER Bygg og anlegg (BA) Her har du mulighet for spesialisering i forskjellige tekniske ogorganisasjonsmessige sider ved geoteknisk- og byggetekniskprosjektering, utføring og forvaltning av bygg og anlegg - på land, ikystsonen, til havs og i arktiske områder. Miljøhensyn i tilknytning tilprodukter og prosesser står sentralt i bygg- og anleggsfagene. Konstruksjon (K) På konstruksjon lærer en å utforme konstruksjoner i materialer som betong, metaller og tre. Studiet tar for seg design og styrkeberegning av konstruksjoner på land og til havs, betongteknologi/forvaltning, drift og vedlikehold. Vann og miljø (VM) Vann og miljø fokuserer på miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse. En kan konsentrere seg om vannkraft og vassdragsteknikk, drikkevann- og avløpsteknikk eller restproduktteknikk. Tiltak for vern av naturmiljøet står sentralt. Veg, transport, areal og geomatikk (VTAG) Hovedprofilen Veg, transport og areal omfatter planlegging, bygging og vedlikehold av veger og gater, anlegg for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport på veg, samt jernbane og terminaler. Samordning av areal- og transportplanleggingen er et viktig grunnlag, særlig i byer og tettsteder. Hovedprofilen Geomatikk fokuserer på informasjonsbehandling med GPS, posisjonsbestemmelse og navigasjon med GPS, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter med bruk av blant annet laser. Eiendom utvikling og forvaltning Dette er en ny tverrfaglig studieretning som fokuserer på utvikling, byggeprosess og forvaltning / bruk / ombruk av eiendommer. Sentrale temaer er organisasjon og ledelse, lover og regelverk, prosjektorganisering og økonomistyring. Det fokuseres på ledelse av prosjektutvikling av bygg og eiendommer, og det å ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold på vegne av byggeier. Andre studietilbud Muligheten for å ta studier i Arktisk teknologi ved UNIS (Svalbard) mot slutten av studiet er omtalt i Vedlegg B1. Mer informasjon om tilbud innen 2-årige engelskspråklige masterprogram finner du i Vedleggene A1 A6.

6 - 4 - BRUK AV FAGVALGSBROSJYREN - FAGPROFILER Denne brosjyren skal hjelpe deg som er student i 2. årskurs med å velge studieretning og emner for 3. og 4. årskurs. Det kan være greit å starte med en forklaring av noen sentrale begreper som vi bruker i denne brosjyren: Studieretning: Etter de første 2 år med felles emner for alle studentene ved Bygg- og miljøteknikk skal studentene i 3-5 årskurs være tilknyttet en studieretning. For hver av de aktuelle studieretningene er det i studieplanen gitt et sett med obligatoriske emner og et utvalg av spesielt aktuelle valgbare emner. Obligatoriske emner: Disse er angitt med fete typer i tabellene og må tas av alle innen studieretningen. Valgbare emner: Disse kan i utgangspunktet velges fritt, ut fra dine egne preferanser. I Studiehåndboka er spesielt aktuelle emner for de ulike studieretningene samlet i A-lister og B-lister for de ulike semestrene. Bare de emnene som står i A-listene er sikret mot kollisjon med hensyn til undervisningstid og/eller eksamenstidspunkt. Hovedprofil angir temaområdet for fordypning og masteroppgave i 5. årskurs. For hver studieretning kan det være gitt en eller flere hovedprofiler, som velges før 5. årskurs. Fagprofil er den faglige profilen hver enkelt student skaper ut fra sitt utvalg av valgbare emner, sammen med de obligatoriske emnene i studieretningen. Du kan forme din personlige fagprofil med utgangspunkt i egne interesser og den hovedprofilen du sikter deg inn mot i 5. årskurs. Fagprofilen din kan du med fordel utforme ved at du velger en del kjerneemner med en viss indre sammenheng, som leder fram mot aktuelt temaområde for fordypning (hovedprofil) i 5. årskurs. I tillegg velger du støtteemner som gir deg den ønskede faglige bredde og oversikt. Fagprofilen din kan du utforme med sikte på stor faglig bredde eller med sikte på faglig spesialisering og dybde. Begge alternativene kan være like fornuftig her må du gjøre de valgene du selv føler er riktigst for deg. De to første årskursene med felles emner for alle studentene ved Bygg- og miljøteknikk skal ha gitt deg basiskunnskaper og eksempler på bygganvendelser av basiskunnskapene. For resten av studiet skal du nå altså selv velge studieretning og emner. Disse gir deg kompetanse for det du ønsker å arbeide med etter at du er ferdig utdannet sivilingeniør fra Bygg- og miljøteknikk eller et av de aktuelle internasjonale masterprogrammene. For å støtte dine valg av emner har vi, fra side 8 og utover i brosjyren, beskrevet studieretningene med et antall eksempler på fagprofiler. I tabellene angis emner for 5. til og med 8. semester som kan inngå i den aktuelle fagprofilen. Disse fagprofilene er drøftet med representanter for næringslivet og vil gi kompetanse som næringsliv og forvaltning har behov for. Likevel presiserer vi at dette bare er forslag. Det er du som gjør dine egne valg etter det som er i samsvar med dine interesser og vurderinger. Hvis du velger veldig spesielt kan det være bra å ta en samtale med kontaktpersonen for den studieretningen du vil velge eller studieveileder, for å få en ekstra vurdering. Ved valg av emner må du være oppmerksom på at enkelte emner ofte gir nødvendige forkunnskaper for emner du kan ønske å velge i etterfølgende semestre. Det er derfor nødvendig at du gjør en samlet vurdering av ditt utdanningsløp helt til fordypning og masteroppgave. Endelig valg av hovedprofil skjer mot slutten av 8. semester gjennom valg av fordypningsemne, fordypningsprosjekt og eventuelt kompletterende emne for 9. semester. Studiet avsluttes med masteroppgave i 10. semester. I 5. til 8. semester skal du i hvert semester ha minst 4 emner, tilsvarende 30 studiepoeng. Blant emnene du velger for 8. semester, skal det inngå et ingeniøremne fra et annet studieprogram. Beskrivelse av de enkelte emner finner du i Studiehåndboka 2007/2008 ( Hvis du ønsker opplysninger om et emne utover det som står i studiehåndboka kan du henvende deg til kontaktpersonene for studieretningene (se side 7) eller til faglæreren for det aktuelle emnet. Fristen for å velge studieretning og emner for 3. årskurs er 15. mai 2008.

7 - 5 - VALG AV STUDIERETNING OG EMNER Ditt valg av studieretning og emner skal dokumenteres ved at du går inn på din utdanningsplan og gjør dine valg. BINDINGER, FORUTSETNINGER OG EGET ANSVAR VED VALG AV EMNER Som beskrevet foran, gjør studieprogrammet det mulig å tilpasse valget av emner til dine interesser. Når du benytter deg av disse mulighetene, må du selv også kontrollere at du holder deg innenfor de betingelsene som er gitt i det følgende: Forutsetninger om grunnlagskunnskap: Når du velger emner må du være klar over at det finnes bindinger med hensyn til nødvendige forkunnskaper for de ulike emnene. Dette framgår av emnebeskrivelsene i Studiehåndboka. Det er ditt eget ansvar å ha kjennskap til slike bindinger! Det anbefales derfor at du allerede nå vurderer hele fagprofilen din til og med 8.semester, slik at du ikke velger bort nødvendige forkunnskaper og dermed hindres i å velge interessante emner i noen av semestrene. Muligheter for kollisjon av eksamen og undervisningstid mellom emner: I Studiehåndboka er emner for de ulike studieretningene samlet i A-lister og B-lister for de ulike semestrene. Bare de emnene som står i A-listene er sikret mot kollisjon med hensyn til undervisningstid og/eller eksamenstidspunkt. I denne brosjyrens tabeller med fagprofiler er de fleste emner som er angitt som kjerneemner med i A-listene. Emnene som er betegnet som støtteemner, kan ofte være fra B-listene, eventuelt også emner som ikke er med i A- og B-listene. Emnevalg som gir kollisjon på eksamensplanen vil ikke bli godkjent. Det er ditt eget ansvar å kontrollere at du ikke velger emner som kolliderer! Som nevnt foran kan du få godkjent valg av andre emner enn de som er med i A- og B-listene for studieretningen du har valgt. Dette kan være emner fra andre studieretninger eller andre studieprogram (også utenfor IVT-fakultetet). I tillegg til de obligatoriske og valgte emnene som inngår i ditt emnevalg, kan du også ta ett eller flere frivillige emner. Du må selv sørge for oppmelding til eksamen via studweb. Eksamensresultater i frivillige emner vil ikke telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. Viktige tidsfrister: Valg av studieretning: Valg av emner for høstsemesteret: Valg av emner for vårsemesteret: 15. mai i 4. semester 15. mai i foregående vårsemester 15. november i foregående høstsemester Endringer kan aksepteres etter disse datoene, men absolutt siste frist for endringer i emnevalget er 15. september for emner med høsteksamen og 15. februar for emner med våreksamen. Studenter som vil søke overgang til et 2-årig internasjonalt masterprogram, må søke til Opptakskontoret ved NTNU innen 15. april i 6. semester. Frist for søknad om å ta 7. og/eller 8. semester ved et utenlandsk universitet og søknad om stipend for oppholdet, er første mandag i februar i 6. semester.

8 - 6 - KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE Studieretninger: Kontaktperson: e-post: Telefon: Bygg og anlegg Førsteaman. Olav Torp Olav.Torp@ Lerkendalbygget Rom Konstruksjon Prof. Kjell H. Holthe Kjell.Holthe@ Rom 3-107, MTI Vann og miljø Førsteaman. Knut Alfredsen Knut.Alfredsen@ VM-bygget, 4.etg. Veg, transport, areal og geomatikk Eiendom utvikling og forvaltning Førsteaman. Eirin Ryeng Prof. Knut Ragnar Holm Eirin.Ryeng@ Knut.R.Holm@ Lerkendalbygget Lerkendalbygget Førsteaman.Olav Torp Olav.Torp@ Lerkendalbygget Rom Studentene er selvfølgelig velkommen til å rådføre seg også med de øvrige ansatte ved studieretningene. De ansatte ved Fakultetskontoret vil gi deg studieveiledning av mer generell art. Du kan kontakte: Førstekonsulent Liv O. Undseth liv.undseth@ntnu.no Geologibygget I tillegg kan du kontakte vår studieveilederstudentassistent (rom 2-214, Lerkendalbygget). KONTAKTPERSONER FOR 2-ÅRIG INTERNASJONALE MASTERPROGRAM Masterprogram: Kontaktperson: e-post: Telefon: Coastal and Marine Førsteaman. Øivind Arntsen Oivind.arntsen@ Lerkendalbygget Civil Engineering Geotechnics and Professor Steinar Nordal Steinar.Nordal@ Lerkendalbygget Geohazards Hydropower Prof. Haakon Støle Haakon.Stole@ VM-bygget, 4.etg. Development Industrial Ecology Ansvarlig: Prof. Helge Brattebø Koordinator: Forsker Elin Mathiassen Helge.Brattebo@ Elin.Mathiassen@ VM-bygget, 4.etg. Realfagbygget E1 Project Management Ansvarlig: Førsteaman. Tim Torvatn Kontakt Bygg- og miljøtekn.: Førsteaman. Olav Torp Tim.Torvatn@iot Olav.Torp@ S.bygg II, 921 Lerkendalbygget Reliability, availability, maintainability and safety (RAMS) Ansvarlig: Prof. Marvin Rausand Kontakt Bygg- og miljøtekn.: Førsteaman. Olav Torp Marvin.Rausand@ Olav.Torp@ Valgrinda Lerkendalbygget

9 - 7 - STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) Arbeids- og virksomhetsområder Som nyutdannet sivilingeniør fra studieretning Bygg og anlegg kan du gå inn i svært mange forskjellige yrker og arbeidssituasjoner. Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra denne studieretningen er hos rådgivende ingeniører, entreprenørfirmaer, byggevareprodusenter, bygningsforvaltere og andre virksomheter innen bygg, anleggs- og eiendomssektoren, kommunale og statlige etater og bedrifter, oljeselskaper, samt forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Fagprofiler og emnetilbud Studieretning Bygg og anlegg utdanner sivilingeniører innen geoteknisk og byggeteknisk prosjektering av bygninger og anlegg, prosjekteringsledelse, prosjektstyring og byggeledelse, entreprenørvirksomhet med anleggsledelse, material- og byggevareproduksjon, samt bygningsforvaltning i privat, offentlig og kommunal virksomhet. De mest sentrale emnene for studieretningen gis av Institutt for bygg, anlegg og transport. Faggruppe Prosjektledelse og anleggsteknikk og faggruppe Bygnings- og materialteknikk gir emner innen planlegging, prosjektering, produksjon og forvaltning av bygninger og anlegg, samt brannteknikk og bygningsmateriallære. Faggruppe Geoteknikk gir emner innen geotekniske analyser og beregningsmetoder, praktisk fundamentering og bestemmelse av geotekniske materialegenskaper. Faggruppe Marin byggteknikk gir emner vedrørende miljøforhold, belastninger på og tekniske løsninger for byggverk offshore, i arktiske farvann, i kystfarvann og i havner. Innenfor hver hovedpofil er eksempler på fagprofiler presentert nedenfor. Anleggsteknikk Det er beskrevet to fagprofiler. De består av emner innen anleggsteknikk i kombinasjon med geologi- og geoteknikkemner, samt emner innen vegbygging og/eller vann- og miljøteknikk. I de etterfølgende tabeller er vist sammensetning av emner for to aktuelle anleggstekniske fagprofiler. De er spesielt rettet inn mot gjennomføring av anleggsarbeider i fjell og/eller jord, for eksempel prosjektering og bygging av undergrunns- og fjellanlegg, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger. Fagprofilen Anleggsteknikk ingeniørgeologi fokuserer mot tyngre anleggsarbeider, og spesielt anlegg i fjell. Fagprofilen Anleggsteknikk infrastruktur sikter mot design og utførelse av lettere anleggsarbeider, spesielt innen samferdsel og kommunaltekniske anlegg. Bygnings- og materialteknikk Fagprofilen består av emner innen bygningsfysikk, bygningsteknikk, bygningsmateriallære og bygningsforvaltning, som kan kombineres med emner innen konstruksjons- eller materialfag, energibruk og inneklima, brannteknikk eller geoteknikk. Fagprofilen gir bygningsteknisk spesialkompetanse og kan, avhengig av valg av støttefag, innrettes enten mot prosjektering/konstruksjon, produksjon/utførelse eller forvaltning/drift av bygninger.

10 - 8 - Geoteknikk Også her er det beskrevet to fagprofiler. De består av emner innen geoteknikk, i en rekke mulige kombinasjoner med andre emner. I de etterfølgende tabeller er to aktuelle profiler skissert: I Bygg og anleggsprofilen kombineres geoteknikkemner med emner innen ingeniørgeologi, anleggstekniske emner, konstruksjonstekniske emner, vegtekniske emner og emner innen vann- og miljøteknikk. Fagprofilen er spesielt rettet inn mot geoteknisk prosjektering av bygg og anlegg i, på eller av jord, for eksempel bolig- og næringsbygg, tunneler, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger. I Geoteknikk - konstruksjon kombineres geoteknikkemner med emner fra konstruksjonsteknikk. Mellom annet vektlegges anvendelse av elementmetoden i geoteknisk design. Fagprofilen gir nødvendig bakgrunn for avanserte geotekniske analyser av byggverk og konstruksjoner. Aktuelle problemstillinger kan være analyse av samvirket mellom jord og konstruksjon, spesielle fundamentløsninger, samt geoteknisk prosjektering av spesielle konstruksjoner. Marin byggteknikk Marin byggteknikk er rettet mot planlegging, beregning, prosjektering og utførelse av byggverk i kystsonen, i havner og i Arktis. Studentene kan velge mellom en mer beregningsorientert og en mer planleggingsorientert profil. Studentene vil kunne spesialisere seg innen kyst- og havneteknikk, arktisk teknologi eller utvikling av vindkraft. En viktig del av aktiviteten er beskrivelse og modellering av fysiske miljøforhold og miljølaster knyttet til bølger, is, strøm og vind med hensyn på sikkerhet for mennesker og miljø. Studentene vil få et bredt og godt grunnlag for å utvikle og prosjektere anlegg og konstruksjoner både offshore og langs kysten. Utvikling av infrastruktur langs kysten og i havner er økende nasjonalt og internasjonalt, og flere aktører i kystsonen skaper nye utfordringer. Forventede klimaendringer gjør utfordringene større. Arktisk marin teknologi er særlig rettet mot teknologi knyttet til utvinning og transport av olje og gass i kaldt klima, særlig problemer med is. Vindkraftaktiviteten bidrar til utvikling av vindkraft for norske forhold, både på land og offshore. Uansett om studentene velger en beregningsorientert (Konstruksjonsprofil) eller en planleggingsprofil (Bygg- og anleggsprofil), så bør, og må, de kombinere marinemnene med emner fra andre grupper. Et samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) gjør at studentene som velger spesialisering innen Arktisk teknologi, kan ta hele eller deler av 4. og 5. årskurs på Svalbard (se vedlegg B1). Fagtilbudene fra Marin byggteknikk er integrert med masterstudieprogrammet i Coastal and Marine Civil Engineering (se vedlegg A2). Ledelse av BA-prosjekter Fagprofilen bygger på emner innen prosjektledelse, økonomi- og administrasjon, som kombineres med grunnemner innen ett eller flere anvendte byggfag, for eksempel emner fra konstruksjonsteknikk, bygningsteknikk, geoteknikk, vegbygging eller vann- og miljøteknikk avhengig av ønsket hovedprofil. Fagprofilen gir spesiell kompetanse innen teknikker og metoder knyttet til prosjektledelse, organisering og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Man har også muligheter for spesialisering innenfor fagområdet Eiendom utvikling og forvaltning i en egen tverrfaglig studieretning, se omtale av denne lenger bak. For mer info:

11 - 9 - Anleggsteknikk - ingeniørgeologi Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA 6 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TGB4185 ING GEOLOGI GK 8 EKSPERTER I TEAM TGB4190 ING GEOLOGI BERG TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4315 KOSTN. OG NYTTE SAMF TBA4240 GEOGR INFO BEH 1 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TGB4200 ING GEOL-LØSMASSE VK TGB4210 BERGMEK OG GEOTEKN TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 Evt. fra 7. sem.: TGB4185 ING GEOL GK Evt. fra 8. sem.: TGB4210 BERGMEK OG GEOTEKN Anleggsteknikk - infrastruktur Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 6 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4315 KOSTN. OG NYTTE SAMF 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 8 EKSPERTER I TEAM TBA4217 VEGTEKNOLOGI TGB4200 ING GEOL-LØSMASSE VK TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI TBA4240 GEOGR INFO BEH 1 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TVM4125 VA TEKNIKK TVM4165 VANNKRAFT/VASSDRAG TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4216 VEG OG GATEPLANL TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4185 ING GEOLOGI GK TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TVM4140 VANNRESSURSFORVALTN TVM4130 URBANE VANNSYST TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TBA4145 KYST OG HAVNEFAS TBA4270 KYSTTEKNIKK Ett av angitte støttefag kan evt. velges i 7. sem. Bygnings- og materialteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK 6 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4170 BYGNINGSFORVALTNING 8 EKSPERTER I TEAM TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4135 ORG/ØK I BA TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TEP4225 ENERGI OG MILJØ TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TKT4180 KONSTR MEK - BER MET TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TEP4235 ENERGIBRUK I BYGN TET4165 LYS OG BELYSNING TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4175 BRANNTEKNIKK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TTT4180 TEKNISK AKUSTIKK TMM4215 TREKOMPOSITTER Evt fra 5. sem: TBA4135 ORG/ØK I BA

12 Geoteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner, Bygg og anleggsprofil 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI TKT4124 MEKANIKK 3 6 TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TVM4125 VA TEKNIKK TVM4165 VANNKRAFT/VASSDRAG TKT4145 ELEMENTMETODEN I INGENIØRVITENSKAP Emner ved UNIS, se vedl B1 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK 8 EKSPERTER I TEAM TBA4115 GEOTEKN, KONSTR. TBA5150 GEOHAZARDS OG RISIKOANALYSE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4216 VEG OG GATEPLANL TGB4185 ING.GEOLOGI GK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TVM4155 NUM HYDRAULIKK TBA4265 MARINT FYS.MILJØ Emner ved UNIS, se vedl B1 TBA5155 JORDSKRED OG STABILITET AV SKRÅNINGER TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4130 PROD TEKNIKK I BA. TBA4145 KYST OG HAVNEFAS. TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TGB4190 ING.GEOLOGI BERG TGB4200 ING.GEOLOGI LØSM. Emner ved UNIS, se vedl B1 Støtteemner, Konstruksjonsprofil TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TKT4124 MEKANIKK 3 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KONSTR MEK BER MET TKT4140 NUM BER M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMETODEN I INGENIØRVITENSKAP TBA5150 GEOHAZARDS OG RISIKOANALYSE TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4265 MARINT FYS.MILJØ TDT4120 ALGOR OG DATASTRUK TKT4192 ELEMENTMETODEN I STYRKEANALYSE TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TBA4270 KYSTTEKNIKK Marin byggteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner, Bygg- og anleggsprofil 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4265 MARINT FYS. MILJØ 1) TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4325 SPREDN FORUR 6 TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4270 KYSTTEKNIKK 1) TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4130 PROD TEKNIKK I BA Emner ved UNIS, se vedl. B1 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4265 MARINT FYS MILJØ 1) 8 EKSPERTER I TEAM TBA4145 KYST OG HAVNEFAS. TBA4270 KYSTTEKNIKK 1) TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4305 GODSTRANSPORTSYST TBA4325 SPREDN FORUR Emner ved UNIS, se vedl. B1 TBA4115 GEOTEKN, KONSTR. TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 Semester ved UNIS, se vedl. B1 Støtteemner, Konstruksjonsprofil TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4325 SPREDN FORUR TKT4180 KONSTR MEK BER MET TKT4145 ELEMENTMETODEN I INGENIØRVITENSKAP TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK Emner ved UNIS, se vedl. B1 TBA4275 DYNAMISK RESPONS TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM TBA4325 SPREDN FORUR Emner ved UNIS, se vedl. B1 TBA4115 GEOTEKN, KONSTR. TKT4140 NUM BER M/DATALAB TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK Semester ved UNIS, se vedl. B1 1) Emnene TBA4265 MARINT FYS MILJØ, TBA4325 SPREDNING AV FORURENSING og TBA4270 KYSTTEKNIKK kan, om det passer bedre, tas i hhv. 7. og 8. semester.

13 Ledelse av BA-prosjekter Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA 6 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4105 GEOTEKN BER MET TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4211 TREKONSTR TBA4315 KOSTN. OG NYTTE SAMF TPK4110 KVALITETSLEDELSE TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4170 BYGNINGSFORVALTN TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TEP4235 ENERGIBRUK I BYGN TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI TVM4140 VANNRESSURSFORVALT TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TIØ4200 SIKKERHETSLEDELSE Evt fra 5. sem: TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4201 VEG OG MILJØ

14 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) Arbeids- og virksomhetsområder Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra konstruksjonsretningen er rådgivende ingeniører og entreprenørfirmaer innen bygg- og anleggsnæringen, kommunale og statlige etater, offshore industri og oljeselskaper, ingeniørselskaper knyttet til offshore, skips- og verftsindustri, mekanisk verkstedindustri, transportindustri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Fagprofiler og emnetilbud Studieretning Konstruksjonsteknikk utdanner sivilingeniører innen prosjektering av konstruksjoner, beregningsmekanikk og betongteknologi/forvaltning-drift-vedlikehold (FDV). Undervisningen av de fleste emner innen fagprofilene gis av Institutt for konstruksjonsteknikk. Korte beskrivelser av de ulike fagprofilene er presentert nedenfor. Prosjektering av konstruksjoner Fagprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører med bakgrunn i bruk av alle aktuelle konstruksjonsmaterialer. Fagtilbudet består av grunnkurs i betong, stål, aluminium og tre. Målet med fagprofilen er å gi studentene en dypere forståelse av og innsikt i dimensjoneringsprinsipper, utforming av konstruksjoner samt regelverket som finnes for dimensjonering og prosjektering av konstruksjoner. Prinsippene og metodene som undervises, er generelle og kan anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser, som f.eks. bygningskonstruksjoner, bruer, offshorekonstruksjoner, dammer, master og tårn, bæresystemer i biler og tog. Fagprofilen kan gjerne kombineres med emner fra Beregningsmekanikk og Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold innen studieretning Konstruksjonsteknikk og emner fra fagprofilene Bygnings- og materialteknikk, Geoteknikk, Marin byggteknikk og Ledelse av BA-prosjekter innen studieretning Bygg og anlegg (se tabell side 9, 10 og 11). Beregningsmekanikk Fagprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører som har en solid basis innen konstruksjonsmekanikk og beregningsmetoder. En slik basis representerer en varig kunnskap innen et arbeidsliv i stadig endring. De aller fleste konstruksjonsberegninger foregår i dag med elementmetoden, og derfor er denne metoden sentral i beskrivelsen av både statiske og dynamiske problemer gjennom kjerneemnene Mekanikk 3, Konstruksjonsmekanikkberegningsmetoder, Elementmetoden i styrkeanalyse og Konstruksjonsdynamikk. Den teoretiske metodekunnskapen kombineres med emner innen prosjektering, numerisk matematikk, lastmodellering (f.eks. vindteknikk) og/eller geoteknikk. Metodegrunnlaget er generelt og kan anvendes på alle typer konstruksjoner, fra typiske bygningskonstruksjoner som bruer, tårn og haller, marine konstruksjoner, til aktuelle problemstillinger innen bil- og transportindustrien.

15 Programstyrte beregninger kombineres med eksperimentelle undersøkelser, og programutvikling er aktuelt. Anbefalte støttefag er hentet fra fagprofilen Prosjektering av konstruksjoner innen studieretning Konstruksjonsteknikk og fra fagprofilene Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Bygg og anlegg (se tabell side 10). Emner innen numerisk matematikk og anvendt mekanikk er også anbefalt. Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold Fagprofilen tar sikte på å utdanne bygningsingeniører med spesiell kompetanse i betong og andre sementbaserte materialer. Fagtilbudet består av grunnleggende emner innen betongteknologi og videregående emner innen vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner. Vi tilbyr fordypning innen emner som betongens produksjonsegenskaper, betongens egenskaper i fersk og herdet tilstand, betongens bestandighet og reparasjonsmetoder. Fagprofilen kan gjerne kombineres med emner fra Prosjektering av konstruksjoner innen studieretning Konstruksjonsteknikk og med emner fra fagprofilene Bygnings- og materialteknikk, Geoteknikk, Marin byggteknikk og Ledelse av BA-prosjekter innen studieretning Bygg og anlegg (se tabeller side 9, 10 og 11). Emner som omhandler prosjektering og bygging av betongkonstruksjoner, er spesielt anbefalt. For mer info: Prosjektering av konstruksjoner Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TKT4124 MEKANIKK 3 6 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 PERSPEKTIVEMNE TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM 8 EKSPERTER I TEAM TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4192 ELEMENTMET/ STYRKE TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK

16 Beregningsmekanikk Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4124 MEKANIKK 3 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TKT4180 KMEK BEREGN METODER TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4135 MATERIALMEKANIKK TBA4105 GEOTEKN BER MET TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB 7 PERSPEKTIVEMNE TKT4192 ELEMENTMET/STYRKE TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TMM4195 DIM UTMATTING TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4275 DYNAMISK RESPONS TMM4160 BRUDDMEKANIKK 8 EKSPERTER I TEAM TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/INGVIT TKT4150 BIOMEKANIKK TBA4115 GEOTEKN KONSTR Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK 6 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA 7 PERSPEKTIVEMNE TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 8 EKSPERTER I TEAM TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4170 BYGNINGSFORVALTNING TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK

17 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) Arbeids- og virksomhetsområder Sivilingeniører fra studieretning Vann og miljø arbeider både i privat og offentlig virksomhet. Typiske arbeidsgivere er: rådgivende ingeniørfirma energiselskap VAR-selskap (selskaper som bygger og driver vann-, avløps- og avfallsanlegg), prosessteknisk industri statlige direktorater (NVE, SFT, Mattilsynet NORAD etc.) etater i kommune, fylke og stat forskning og undervisning (NTNU, ingeniørhøgskoler, SINTEF, NIVA etc.). Undervisningen ved studieretningen gis for det aller meste av Institutt for vann- og miljøteknikk. Fagprofiler og emnetilbud Studieretning Vann og miljø gir deg kompetanse for å arbeide med viktige vann- og miljøtekniske oppgaver nasjonalt og internasjonalt. I tredje årskurs tilbys grunnleggende emner som et fundament for fordypningen som tilbys i form av fagprofilene/hovedprofilene i fjerde og femte årskurs. De grunnleggende emnene er vannkjemi og hydrologi, samt grunnkursene i VA-teknikk og Vannkraft og vassdragsteknikk. De tre fagprofilene/hovedprofilene er: Vassdragsteknikk Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider med utnyttelse av og vern av vassdragene, dvs. planlegging, utbygging og drift av vassdrag og vassdragsanlegg som benyttes for å regulere vassdrag til vannkraftformål eller vannforsyning og for å begrense flomskader. Grunnlaget er læren om hydrologi, dvs. vannets kretsløp og hvordan dette påvirkes av klima, nedbør og avrenning. Det gis undervisning i basisemnene hydrologi og hydraulikk, samt i anvendte fagfelt som vassdragsregulering, vannkraftutbygging og flomvern. I emnet vannressursforvaltning lærer man om vassdragsplanlegging og miljøvirkninger av vassdragsinngrep. Fagprofilen/hovedprofilen kan gjerne kombineres end BA-teknikk eller VA-teknikk. Vassdragsbransjen etterspør ofte sivilingeniører med en kombinert Vassdragsteknikk og BAteknikk bakgrunn. I tabellene under er det vist hvordan man med utgangspunkt i fordypning Vassdragsteknikk kan velge støtteemnene innen hhv BA- og Geo-fag eller innen Vann- og avløpsfag. Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen planlegger, prosjekterer og driver anlegg som forsyner befolkning og industri med rent vann, og sørger for forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke får skje. I tillegg arbeider VA-ingeniørene med å forhindre flom i tettbygd strøk pga regnvann. Fagprofilen/hovedprofilen gir innsikt i kjemiske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Man får kompetanse i dimensjonering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett (både for avløpsvann og regnvann), samt anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann.

18 I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning VA-teknikk, kan velge støtteemner innen hhv Vassdragsteknikk, Restproduktteknikk, BA- og Geo-fag eller Veg- og arealplanlegging. Restproduktteknikk og industriell økologi Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider tradisjonelt med håndtering (innsamling og behandling) av avfall, samt gjenvinning av restprodukter fra husholdninger og næringsvirksomhet. Feltet industriell økologi supplerer denne retningen med kunnskap om helhetlige miljøstrategier og miljøanalyser i tilknytning til produksjon, forbruk og resirkulering. Spesielt legges det vekt på ferdigheter til å utføre materialstrømanalyse og livsløpsanalyse av gjenvinningsprosesser og gjenvinningssystemer for å dokumentere hvordan materialstrømmer, miljøbelastninger og økonomi påvirkes av teknologivalg og systemutforming. Dette gir en samlet kompetanse som blir stadig mer etterspurt i samfunnet, og som åpner opp for nye arbeidsoppgaver i privat og offentlig sektor. Eksempelvis kan nevnes de økende utfordringene knyttet til avfallsgjenvinning og ressursutnyttelse i byggebransjen, for organisk avfall eller for andre viktige fraksjoner som metaller, plast og farlig avfall. I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning Restproduktteknikk og industriell økologi, kan velge støtteemner utenfor instituttet, fra de byggrelaterte fagfelt og fra det nye internasjonale masterstudiet i industriell økologi. Tabellene nedenfor angir kjerneemner og støtteemner for hver av de tre fagprofilene/hovedprofilene på denne studieretningen. Med kjerneemner menes de emner som instituttet sterkt anbefaler alle studenter å ta, slik at de får den nødvendige teoretiske plattformen for yrkeslivet. Støtteemnene er oppført som et veiledende forslag, og disse emnene er gruppert i lys av at studenten kan ønske fordypning i kombinasjon med emnevalg fra andre fagprofiler/hovedprofiler ved instituttet. Samlet sett anbefales det sterkt at studenter på studieretning Vann og miljø sørger for å velge emner på tvers av fagprofilene/hovedprofilene ved instituttet, slik at man får en bred kompetansebakgrunn, og ikke kun velger emner innen en av fagprofilene/hovedprofilene. For mer info: Vassdragsteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner innen BA og GEO Støtteemner innen VA 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4175 HYDRAULIKK TVM4105 HYDROLOGI 6 TIØ4257 TEKNOLOGILED. 1 TVM4165 VANNKRAFT/VASS TVM 5140 ENVIRONM/ECONOMY 1 TGB5110 GEOLOGY/TUNNELL 1 7 PERSPEKTIVEMNE TVM4155 NUMERISK HYDRAULIKK TVM5115 DAM ENGINEERING 1 TVM5125 HYDRAULIC DESIGN 1 TVM4106 HYDROLOGICAL MOD 1 TVM5160 HEADWORKS AND SED 1 TVM 5135 PLANN.HYDROPOWER 1 8 EKSPERTER I TEAM TVM4140 VANNRESS.FORVALTN TGB4185 ING.GEOL GK TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4105 GEOTEKN BEREGN MET TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4110 GEOTEKN. MATR.EGEN TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4190 ING.GEOL.BERG TBA4270 KYSTTEKNIKK TVM4110 VANNKJEMI TVM4125 VA-TEKNIKK TVM4145 VANNRENSEPROSESS TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER TGB4205 HYDROGEOLOGI 1 Fagene med engelsk tittel tilhører MSc-programmet Hydropower development, men kan også velges av studenter innen Bygg og miljø

19 Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sem. Kjerneemner Støtteemner innen Vassdrag Støtteemner innen Restprodukter 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4105 HYDROLOGI TVM4110 VANNKJEMI TVM4175 HYDRAULIKK 6 TIØ4257 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TVM4125 VA-TEKNIKK TGB4185 ING.GEOL GK TVM4165 VANNKRAFT/VASSDRAG TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TGB4185 ING.GEOL GK TGB4230 GJENNVINNINGSTEKNIKK TVM4150 RESTPRODUKTTEKN SØK1101 MILJØ/RESSURSØKON TBI4100 BIOLOGI MILJØ/RESSURS 7 PERSPEKTIVEMNE VM4145 VANNRENSEPROSESS TVM4155 NUM HYDRAULIKK 8 EKSPERTER I TEAM TVM4130 URBANE VANNSYST TVM4140 VANNRESS.FORVALTN TVM4106 HYDROLOGISK MOD TVM5160 HEADWORKS AND SED TGB4190 ING.GEOL BERG TGB4205 HYDROGEOLOGI TVM4162 INDUSTRIELL ØKOLOGI TEP4223 LCA/ECO-EFFICIENCY TVM4160 MATERIALSTRØMANALYSE TEP4220 ENERGI/MILJØKONSEKV Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sem. Kjerneemner Støtteemner innen BA/Geo Støtteemner innen Veg/Arealplanl. 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4105 HYDROLOGI TVM4110 VANNKJEMI TVM4175 HYDRAULIKK 6 TIØ4257 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TVM4145 VANNRENSEPROSESS TVM4155 NUM HYDRAULIKK 8 EKSPERTER I TEAM TVM4130 URBANE VANNSYST TVM4140 VANNRESS.FORVALTN TGB4185 ING.GEOL GK TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4105 GEOTEKN.BEREGN.MET TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4150 ANLEGGSTEKN TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4110 GEOTEKN.MATR.EGENSK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4190 ING.GEOL BERG TGB4200 ING. GEOL. LØSMASSE TGB4205 HYDROGEOLOGI TBA4201 VEG OG MILJØ TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4315 KOST/NYTTE SAMFANLEGG AAR4215 FYS. DETALJPLANL TBA4235 GEODESI OG FOTOGRAMM TBA4216 VEG/GATEPLANLEGGING AAR4220 FYS OVERSIKTSPLANL TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4217 VEGTEKNOLOGI AAR4225 SAMORDN.AREAL/TRANSP TBA4270 KYSTTEKNIKK Restproduktteknikk og industriell økologi Sem. Kjerneemner Vann og Miljø Støtteemner innen BA Støtteemner Industriell økologi 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4110 VANNKJEMI 6 TIØ4257 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TVM4150 RESTPRODUKTTEKNIKK TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TVM4162 INDUSTRIELL ØKOLOGI TVM4145 VANNRENSEPROSESS 8 EKSPERTER I TEAM TVM4160 MATERIALSTRØMANALYSE Anbefalt ikke-tek fag for alle profiler: TIØ4210 HELSE OG ARB.LIV TGB4185 ING GEOL GK TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4325 SPREDN AV FORURENS TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4170 BYGNFORVALTNING TEP4235 ENERGI I BYGN TGB4185 INGENIØRGEOLOGI GK TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TGB4200 ING GEOL LØSMASSE TGB4185 ING GEOLOGI GK TGB4230 GJENNVINNINGSTEKNIKK TIØ4105 STYR OG INT REGNSKAP TIØ4120 OPERASJONSANALYSE TGB4110 GEORESSURSER TIØ4300 MILJØKUNNSKAP BÆREKR SØK1101 MILJØ/RESSURSØKON TEP4223 LCA AND ECOEFFICIENCY TEP4220 ENERGI/MILJØKONSEKV TBI4110 ØKOTOKSIKOLOGI POL1003 ENVIRONM. POLITICS

20 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT, AREAL OG GEOMATIKK (VTAG) Arbeids- og virksomhetsområde Hovedprofilen Veg, transport og areal omfatter planlegging, bygging og vedlikehold av veger og gater, anlegg for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport på veg samt jernbane og terminaler. Samordning av areal- og transportplanleggingen er et viktig grunnlag, særlig i byer og tettsteder. Trafikksikkerhet, god mobilitet for alle trafikantgrupper og transportens innvirkning på det lokale og det globale miljøet, inngår som viktige premisser for arbeidet som er beskrevet ovenfor. Den andre hovedprofilen, Geomatikk, omfatter informasjonsbehandling med GIS, posisjonsbestemmelse, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter. Viktige arbeidsområder er anvendelse og utvikling av digitale kart og kartdatabaser, stedfesting og navigasjon (GPS), samt oppmåling og kartlegging ved bruk av satellitter, fly og laserskanning. Studieretning VTAG gir både god faglig bredde og spesialisering, som grunnlag for utvikling og bruk av samfunnets infrastruktur. Sivilingeniører med emner fra denne retningen er sterkt etterspurt både av privat næringsliv (rådgivende ingeniører, konsulenter, entreprenører, industri) og av offentlige etater og foretak, forskning og undervisning. Næringsliv og offentlig virksomhet deltar aktivt i utviklingen av dette studietilbudet, og bidrar med forelesninger, prosjektoppgaver og masteroppgaver. Trondheim Fagprofiler og emnetilbud Institutt for bygg, anlegg og transport er ansvarlig for undervisningen i de fleste av emnene i studieretningen. Noen institutter ved andre fakulteter bidrar også. F eks står Institutt for byforming og planlegging for undervisningen innen fysisk arealplanlegging, mens undervisningen innen databehandling/it og navigasjon ved geomatikkstudiet gis av institutter ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Studieretningen byr på store utfordringer med sin betydning for folks velferd, offentlige budsjetter, næringslivets konkurranseevne og ikke minst for trafikksikkerhet og miljøbelastninger. Viktige problemstillinger som behandles, er hvordan transportbehov oppstår, hvordan trafikk kan avvikles på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte, hvilken infrastruktur knyttet til veg, transport og arealbruk dette vil kreve og hvordan den bør planlegges, utbygges, vedlikeholdes og forvaltes. Videre står utvikling og vern av miljøet sentralt i undervisningen. Institutt for bygg, anlegg og transport disponerer moderne og internasjonalt anerkjente laboratorier sammen med SINTEF. Både Vegteknisk laboratorium i Lerkendalsbygget og Atferdsanalytisk laboratorium på Valgrinda (kjøresimulator, instrumentert bil og feltutstyr) blir i stor grad trukket inn i undervisningen i veg- og samferdselsemner knyttet til denne studieretningen.

21 Fagprofiler Vi har valgt å beskrive tre typiske fagprofiler for VTAG to fagprofiler innen Veg, transport og areal og én fagprofil innen Geomatikk. Felles for disse tre profilene er et de anvender verktøy som GIS og DAK, avansert teknologi som GPS og laser, samt ulike beregnings- og simuleringsmodeller. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av disse fagprofilene. Med utgangspunkt i tabellene over kjerneemner og støtteemner for de tre profilene, kan du også velge emner fra andre studieretninger dersom du ønsker en bredere fagprofil totalt eller en fagprofil i grenseområdene mellom ulike studieretninger. Veg, gate og jernbane: Denne fagprofilen omfatter planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av veger, gater og jernbaner, med hovedvekt på veger. Profilen gir tilgang til et av Europas best utstyrte veglaboratorier, og egner seg også for den som vil spesialisere seg innen oversikts- og detaljplanlegging. Profilen har klare grenseflater mot geoteknikk, bygg og anlegg samt vannfag, og kan gjerne suppleres med emner fra disse fagområdene. Profilen kan også utvikles i retning av profilen Trafikk, transport og arealbruk. Trafikk, transport og arealbruk: Fagprofilen fokuserer på trafikkplanlegging, som omfatter beregning av transportbehov, utforming og regulering av veg- og gatenettet og tilrettelegging av anlegg for kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk. Samordnet areal- og transportplanlegging samt konsekvensutredninger knyttet til bl a økonomi, trafikksikkerhet og lokalt og globalt miljø, gir viktig grunnlag for beslutninger. Virkningen av ulike trafikkreguleringstiltak og utbyggingsalternativer studeres med simuleringsverktøy og transportanalysemodeller. Innen profilen kan fokus vris fysisk arealplanlegging eller i retning av profilen Veg, gate og jernbane. Geomatikk: Fagprofilen Geomatikk tar sikte på å utdanne sivilingeniører som behersker geografisk informasjonsteknologi, posisjonsbestemmelse og navigasjon, samt oppmåling og visualisering av terreng og objekter ved hjelp av bilder. Geomatikk er også definert som en egen studieretning for studneter ved studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT ved IVT-fakultetet. Rene geomatikkemner må kombineres med emner fra andre fagområder. Du kan velge to retninger: Geomatikk planlegging og Geomatikk IT. Geomatikk Planlegging har innslag av emner innen areal- og trafikkplanlegging. Dette gir en kompetanseprofil for anvendelse av geomatikk innen praktisk planlegging. Eksempler er bruk av digitale kart i planleggingen, bruk av stedfestet informasjon (geodata) og utvikling av dataverktøy innen planleggingen. Visualiseringer i form av digitale kart eller 3D- modeller er nyttige redskap ved utarbeidelse og presentasjon av planene. Geomatikk IT gir den sterkeste geomatikkfaglige utdanningen. Den kombinerer rene geomatikkemner med emner fra matematikk/statistikk/navigasjon og/eller databehandling/it. Dette gir en kompetanseprofil for å anvende og utvikle metoder for bruk innen geomatikk. Eksempler er GIS, kart på mobiltelefon, GPS til oppmåling og stedfesting med høy nøyaktighet og laserskanning av bygninger, veganlegg og offshoreanlegg. Du kan legge hovedvekten i retning mot geografisk informasjonsvitenskap, geodesi/gps eller fotogrammetri/fjernmåling. For mer informasjon om VTAG: og

22 I tabellene under er det gitt noen eksempler på aktuelle emnekombinasjoner for fagprofilene. Disse er likevel ikke utfyllende, og andre kombinasjoner kan velges. Veg, gate og jernbane Sem. Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4135 ORGANISASJON/ØKONOMI I BA-PROSJEKT TBA4230 GEOMATIKK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TVM4105 HYDROLOGI 6 TBA4315 KOST/NYTTE VED SAMFERDSELSANLEGG TBA4105 GEOTEKNIKK, BEREGNINGSMETODER 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4216 VEG- OG GATEPLANLEGGING TBA4225 JERNBANETEKNIKK 8 EKSPERTER I TEAM TBA4217 VEGTEKNOLOGI TBA4300 TRAFIKKSIKKERHET OG MILJØKONSEKV. TBA4291 TRANSPORTANALYSE AAR4215 FYSISK DETALJPLANLEGGING TBA4240 GEOGRAFISK INFORM.BEHANDLING 1 TBA4130 PRODUKSJONSTEKNIKK I BYGG/ANLEGG TKT4175 BETONGKONSTRUKSJONER 1 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TVM4125 VA-TEKNIKK TBA4285 TRAFIKKREGULERING AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANLEGGING AAR4840 GIS SOM PLANVERKTØY TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4110 GEOTEKN, MATERIALEGENSKAPER TGB4185 INGENIØRGEOLOGI GK AAR4225 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPL. TBA4115 GEOTEKNIKK, KONSTRUKSJONER TGB4190 INGENIØRGEOLOGI- BERG VK TGB4200 INGENIØRGEOLOGI- LØSMASSER VK TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER Trafikk, transport og arealbruk Sem Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4230 GEOMATIKK TBA4135 ORGANISASJON/ØKONOMI I BA-PROSJEKT TVM4105 HYDROLOGI TDT4120 ALGORITMER OG DATASTRUKTURER 6 TBA4291 TRANSPORTANALYSE TBA4315 KOST/NYTTE VED SAMFERDSELSANLEGG AAR4215 FYSISK DETALJPLANLEGGING TBA4240 GEOGRAFISK INFORM.BEHANDLING 1 TBA4235 GEODESI OG FOTOGRAMMETRI TVM4125 VA-TEKNIKK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4285 TRAFIKKREGULERING TBA4216 VEG- OG GATEPLANLEGGING AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANLEGGING 8 EKSPERTER I TEAM TBA4300 TRAFIKKSIKKERHET OG MILJØKONSEKV. AAR4225 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANL. AAR4840 GIS SOM PLANVERKTØY TBA4305 GODSTRANSPORTSYSTEMER TBA4225 JERNBANETEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER Kommentarer til tabellene: Tabellene viser kun 5., 6., 7. og 8. semester. I 9. semester kan en også ta ordinære emner i tillegg til fordypningsemne og fordypningsprosjekt, før masteroppgaven i 10. semester. Emnene er ført opp i det semester de normalt undervises, men studentene bør merke seg at det er mulig å velge de fleste høstemner i enten 5., 7. eller 9. semester og på tilsvarende måte våremner i 6. eller 8. semester. Studentene bør selv kontrollere eventuelle bindinger mellom emner og krav til forkunnskaper. For enkelte av støtteemnene er det ikke garantert kollisjonsfrihet på time- og eksamensplanen.