INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - FAGPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5

Transkript

1 M M M J K I EA H > O C C E JA E * O C C C E JA E 8 = C = L I EA HA J E C C A A H %

2

3 - 1 - INNHOLD SIDE INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - FAGPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5 KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE 6 STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) 7 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) 12 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) 15 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT, AREAL OG GEOMATIKK 18 STUDIERETNING EIENDOM - UTVIKLING OG FORVALTNING 23 MASTER OF SCIENCE IN HYDROPOWER DEVELOPMENT 25 MASTER OF SCIENCE IN COASTAL AND MARINE CIVIL ENGINEERING 26 MASTER OF SCIENCE IN GEOTECHNICS AND GEOHAZARDS 27 MASTER OF SCIENCE IN INDUSTRIAL ECOLOGY 28 MASTER OF SCIENCE IN PROJECT MANAGEMENT 29 MASTER OF SCIENCE IN RELIABILITY, AVAILABILITY, MAINTAINABILITY AND SAFETY (RAMS) 30 UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) LONGYEARBYEN 31 LISTE OVER PERSPEKTIVEMNER I 7. SEMESTER OG IKKE-TEKNOLOGISKE EMNER FOR 9. SEMESTER 32 OPPTAK FRA INGENIØRHØGSKOLE 33

4 - 2 - INNLEDNING Hei, hva skal du bli? Det finnes mange arbeidsfelt å velge mellom med utdanning fra Bygg- og miljøteknikk. Nedenfor finner du noen eksempler på jobber som studenter herfra har valgt etter endt sivilingeniørutdanning. Jobb i rådgivende ingeniørfirma Jobb i internasjonale ingeniørselskap Jobb innen offshore Jobb i interkommunale selskaper Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det mamma og pappa sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Velg selv, ikke la andre Jobb innen IT- Undervisning/ bransjen velge for deg! Kjenn på din magefølelse, tenk over hva du liker og vurder om du er me r praktisk enn STUDENT Forskning teoretisk anlagt. Og husk: Velger du feil nå, så er du ikke fortapt! Du kan gjøre om dine valg og det er sannsynlig at du kommer til å bytte jobb og kanskje arbeidsfelt noen ganger gjennom et arbeidsliv på ca. Jobb i kommuner Jobb i offentlig 40 år. Det er ute i arbeidslivet du får muligheten til å omsette teori til praksis. På universitetet får bare en forvaltning solid plattform, det er dennjobb e som i større danner bygge- grunn / laget for resten av arbeidskarrieren som både innebærer livslang læring og etterutdaanleggsfirma nning. Byggeleder Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det nær familie og venner sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Lytt til velmente anbefalinger og vurder dem nøye. Men ta ditt eget valg! Ikke la andre velge for deg! Kjenn på din magefølelse og tenk over hva du liker og hvor du med god innsats mener du kan yte ditt beste. Vurder om du er mer praktisk enn teoretisk anlagt. Du kan også gjøre om noen av dine valg. Ute i arbeidslivet får du muligheten til å omsette teori til praksis. Men fra universitetet må du få med deg en solid kunnskapsplattform. Denne plattformen skal gi deg et trygt grunnlag for å videreutvikle deg i din arbeidskarriere. En karriere som vil gi store utfordringer, men også innebærer livslang læring, etterutdanning og mye moro! Valg av studieretning og fagprofil gir deg tilhørighet til institutt og faggruppe der de ansatte er spesialister innenfor ulike felt av det aktuelle fagområdet. Innenfor studieretningene som dekker relativt brede fagområder, kan du velge din egen fagprofil i henhold til dine interesser både i studiet og det du ønsker å arbeide med i din videre yrkeskarriere. Etter tredje årskurs kan du også velge emner fra de engelskspråklige, internasjonale masterprogrammene. Du kan velge så mange emner du ønsker fra disse programmene inn i din fagprofil. Du kan også velge å søke deg over til ett av programmene og da bli tildelt graden "Master of Science, (navn på programmet)". Mange studenter velger nå å ta 7. og / eller 8. semester ved et utenlandsk universitet. Emnene som tas i utlandet, skal da godkjennes av studieprogrammet som en del av din fagprofil. IVT-fakultetet har vedtatt engelskspråklig undervisning i 4. og 5. årstrinn som norm. Alt undervisningsmateriale skal foreligge på engelsk, og undervisningen gis på engelsk så fremt ikke alle studentene behersker norsk. I enkelte emner, fortrinnsvis med sterk nasjonal bakgrunn og fokus, er kravet om engelskspråklig undervisningsmateriale og undervisning fraveket.

5 - 3 - KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER Bygg og anlegg (BA) Her har du mulighet for spesialisering i forskjellige tekniske og organisasjonsmessige sider ved geoteknisk- og byggeteknisk prosjektering, utføring og forvaltning av bygg og anlegg - på land, i kystsonen og til havs. Miljøhensyn i tilknytning til produkter og prosesser står sentralt i bygg- og anleggsfagene. Konstruksjon (K) På konstruksjon lærer en å utforme konstruksjoner i materialer som betong, metaller og tre. Studiet tar for seg design og styrkeberegning av konstruksjoner på land og til havs, betongteknologi/forvaltning, drift og vedlikehold. Vann og miljø (VM) Vann og miljø fokuserer på miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse. En kan konsentrere seg om vannkraft og vassdragsteknikk, drikkevann- og avløpsteknikk eller restproduktteknikk. Tiltak for vern av naturmiljøet står sentralt. Veg, transport, areal og geomatikk (VTAG) Studiet innenfor veg, transport og areal legger vekt på arealplanlegging, utbygging av infrastruktur og transport. Planlegging, bygging, drift og vedlikehold av det bygde miljø og infrastrukturen på samferdselssiden, samt optimal bruk av trafikkanleggene ut fra dagens miljøkrav, står sentralt. Studiet innenfor geomatikk tar sikte på å utdanne sivilingeniører som behersker geografisk informasjonsteknologi, posisjonsbestemmelse og navigasjon, samt oppmåling og visualisering av terreng og objekter ved hjelp av bilder. Eiendom utvikling og forvaltning Dette er en ny tverrfaglig studieretning som fokuserer på utvikling, byggeprosess og forvaltning / bruk / ombruk av eiendommer. Sentrale temaer er organisasjon og ledelse, lover og regelverk, prosjektorganisering og økonomistyring. Det fokuseres på ledelse av prosjektutvikling av bygg og eiendommer, og det å ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold på vegne av byggeier. Andre studietilbud Muligheten for å ta studier i Arktisk teknologi ved UNIS (Svalbard) mot slutten av studiet er omtalt i Vedlegg B1. Mer informasjon om tilbud innen 2-årige engelskspråklige masterprogram finner du i Vedleggene A1 A6.

6 - 4 - BRUK AV FAGVALGSBROSJYREN - FAGPROFILER Denne brosjyren skal hjelpe deg som er student i 2. årskurs med å velge studieretning og emner for 3. og 4. årskurs. Det kan være greit å starte med en forklaring av noen sentrale begreper som vi bruker i denne brosjyren: Studieretning: Etter de første 2 år med felles emner for alle studentene ved Bygg- og miljøteknikk skal studentene i 3-5 årskurs være tilknyttet en studieretning. For hver av de aktuelle studieretningene er det i studieplanen gitt et sett med obligatoriske emner og et utvalg av spesielt aktuelle valgbare emner. Obligatoriske emner: Disse er angitt med fete typer i tabellene og må tas av alle innen studieretningen. Valgbare emner: Disse kan i utgangspunktet velges fritt, ut fra dine egne preferanser. I Studiehåndboka er spesielt aktuelle emner for de ulike studieretningene samlet i A-lister og B-lister for de ulike semestrene. Bare de emnene som står i A-listene er sikret mot kollisjon med hensyn til undervisningstid og/eller eksamenstidspunkt. Hovedprofil angir temaområdet for fordypning og masteroppgave i 5. årskurs. For hver studieretning kan det være gitt en eller flere hovedprofiler, som velges før 5. årskurs. Fagprofil er den faglige profilen hver enkelt student skaper ut fra sitt utvalg av valgbare emner, sammen med de obligatoriske emnene i studieretningen. Du kan forme din personlige fagprofil med utgangspunkt i egne interesser og den hovedprofilen du sikter deg inn mot i 5. årskurs. Fagprofilen din kan du med fordel utforme ved at du velger en del kjerneemner med en viss indre sammenheng, som leder fram mot aktuelt temaområde for fordypning (hovedprofil) i 5. årskurs. I tillegg velger du støtteemner som gir deg den ønskede faglige bredde og oversikt. Fagprofilen din kan du utforme med sikte på stor faglig bredde eller med sikte på faglig spesialisering og dybde. Begge alternativene kan være like fornuftig her må du gjøre de valgene du selv føler er riktigst for deg. De to første årskursene med felles emner for alle studentene ved Bygg- og miljøteknikk skal ha gitt deg basiskunnskaper og eksempler på bygganvendelser av basiskunnskapene. For resten av studiet skal du nå altså selv velge studieretning og emner. Disse gir deg kompetanse for det du ønsker å arbeide med etter at du er ferdig utdannet sivilingeniør fra Bygg- og miljøteknikk eller et av de aktuelle internasjonale masterprogrammene. For å støtte dine valg av emner har vi, fra side 8 og utover i brosjyren, beskrevet studieretningene med et antall eksempler på fagprofiler. I tabellene angis emner for 5. til og med 8. semester som kan inngå i den aktuelle fagprofilen. Disse fagprofilene er drøftet med representanter for næringslivet og vil gi kompetanse som næringsliv og forvaltning har behov for. Likevel presiserer vi at dette bare er forslag. Det er du som gjør dine egne valg etter det som er i samsvar med dine interesser og vurderinger. Hvis du velger veldig spesielt kan det være bra å ta en samtale med kontaktpersonen for den studieretningen du vil velge eller studieveileder, for å få en ekstra vurdering. Ved valg av emner må du være oppmerksom på at enkelte emner ofte gir nødvendige forkunnskaper for emner du kan ønske å velge i etterfølgende semestre. Mot slutten av 8. semester velger du hovedprofil gjennom valg av fordypningsemne med tilhørende prosjekt for 9. semester. Studiet avsluttes med masteroppgave i 10. semester. I 5. til 8. semester skal du i hvert semester ha minst 4 emner, tilsvarende 30 studiepoeng. Blant emnene du velger for 8. semester, skal det inngå et ingeniøremne fra et annet studieprogram. Beskrivelse av de enkelte emner finner du i Studiehåndboka 2006/2007. ( Hvis du ønsker opplysninger om et emne utover det som står i studiehåndboka kan du henvende deg til kontaktpersonene for studieretningene (se side 7) eller til faglæreren for det aktuelle emnet. Fristen for å velge studieretning og emner for 3. årskurs er 15. mai 2007.

7 - 5 - VALG AV STUDIERETNING OG EMNER Ditt valg av studieretning og emner skal dokumenteres ved at du går inn på din utdanningsplan og gjør dine valg. BINDINGER, FORUTSETNINGER OG EGET ANSVAR VED VALG AV EMNER Som beskrevet foran, gjør studieprogrammet det mulig å tilpasse valget av emner til dine interesser. Når du benytter deg av disse mulighetene, må du selv også kontrollere at du holder deg innenfor de betingelsene som er gitt i det følgende: Forutsetninger om grunnlagskunnskap: Når du velger emner må du være klar over at det finnes bindinger med hensyn til nødvendige forkunnskaper for de ulike emnene. Dette framgår av emnebeskrivelsene i Studiehåndboka. Det er ditt eget ansvar å ha kjennskap til slike bindinger! Det anbefales derfor at du allerede nå vurderer hele fagprofilen din til og med 8.semester, slik at du ikke velger bort nødvendige forkunnskaper og dermed hindres i å velge interessante emner i noen av semestrene. Muligheter for kollisjon av eksamen og undervisningstid mellom emner: I Studiehåndboka er emner for de ulike studieretningene samlet i A-lister og B-lister for de ulike semestrene. Bare de emnene som står i A-listene er sikret mot kollisjon med hensyn til undervisningstid og/eller eksamenstidspunkt. I denne brosjyrens tabeller med fagprofiler er de fleste emner som er angitt som kjerneemner med i A-listene. Emnene som er betegnet som støtteemner, kan ofte være fra B-listene, eventuelt også emner som ikke er med i A- og B-listene. Emnevalg som gir kollisjon på eksamensplanen vil ikke bli godkjent. Det er ditt eget ansvar å kontrollere at du ikke velger emner som kolliderer! Som nevnt foran kan du få godkjent valg av andre emner enn de som er med i A- og B-listene for studieretningen du har valgt. Dette kan være emner fra andre studieretninger eller andre studieprogram (også utenfor IVT-fakultetet). I tillegg til de obligatoriske og valgte emnene som inngår i ditt emnevalg, kan du også ta ett eller flere frivillige emner. Du må selv sørge for oppmelding til eksamen via studweb. Eksamensresultater i frivillige emner vil ikke telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. Viktige tidsfrister: Valg av studieretning: Valg av emner for høstsemesteret: Valg av emner for vårsemesteret: 15. mai i 4. semester 15. mai i foregående vårsemester 15. november i foregående høstsemester Endringer kan aksepteres etter disse datoene, men absolutt siste frist for endringer i emnevalget er 15. september for emner med høsteksamen og 15. februar for emner med våreksamen. Studenter som vil søke overgang til et 2-årig internasjonalt masterprogram, må søke til Opptakskontoret ved NTNU innen 15. mai i 6. semester. Frist for søknad om å ta 7. og/eller 8. semester ved et utenlandsk universitet og søknad om stipend for oppholdet, er første mandag i februar i 6. semester.

8 - 6 - KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE Studieretninger: Kontaktperson: e-post: Telefon: Bygg og anlegg Førsteaman. Olav Torp Olav.Torp@ Lerkendalbygget Rom Konstruksjon Prof. Kjell H. Holthe Kjell.Holthe@ Rom 3-107, MTI Vann og miljø Førsteaman. Knut Alfredsen Knut.Alfredsen@ VM-bygget, 4.etg. Veg, transport, areal og geomatikk Eiendom utvikling og forvaltning Prof. Ivar Horvli Prof. Knut Ragnar Holm Førsteaman.Marit Støre Valen Ivar.Horvli@ Lerkendalbygget Knut.R.Holm@ Lerkendalbygget Marit.Valen@ Lerkendalbygget Studentene er selvfølgelig velkommen til å rådføre seg også med de øvrige ansatte ved studieretningene. De ansatte ved Fakultetskontoret vil gi deg studieveiledning av mer generell art. Du kan kontakte: Førstekonsulent Liv O. Undseth liv.undseth@ntnu.no Geologibygget I tillegg kan du kontakte vår studieveilederstudentassistent (rom 2-214, Lerkendalbygget). KONTAKTPERSONER FOR 2-ÅRIG INTERNASJONALE MASTERPROGRAM Masterprogram: Kontaktperson: e-post: Telefon: Coastal and Marine Førsteaman. Øivind Arntsen Oivind.arntsen@ Lerkendalbygget Civil Engineering Geotechnics and Professor Rolf Sandven Rolf.sandven@ Lerkendalbygget Geohazards Hydropower Prof. Haakon Støle Haakon.Stole@ VM-bygget, 4.etg. Development Industrial Ecology Ansvarlig: Prof. Helge Brattebø Koordinator: Forsker Elin Mathiassen Helge.Brattebo@ Elin.Mathiassen@ VM-bygget, 4.etg. Realfagbygget E1 Project Management Ansvarlig: Førsteaman. Tim Torvatn Kontakt Bygg- og miljøtekn.: Førsteaman. Kjell Austeng Tim.Torvatn@iot Kjell.Austeng@ S.bygg II, 921 Lerkendalbygget Reliability, availability, maintainability and safety (RAMS) Ansvarlig: Prof. Marvin Rausand Kontakt Bygg- og miljøtekn.: Førsteaman. Olav Torp Marvin.Rausand@ Olav.Torp@ Valgrinda Lerkendalbygget

9 - 7 - STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) Arbeids- og virksomhetsområder Som nyutdannet sivilingeniør fra studieretning Bygg og anlegg kan du gå inn i svært mange forskjellige yrker og arbeidssituasjoner. Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra denne studieretningen er hos rådgivende ingeniører, entreprenørfirmaer, byggevareprodusenter, bygningsforvaltere og andre virksomheter innen bygg, anleggs- og eiendomssektoren, kommunale og statlige etater og bedrifter, oljeselskaper, samt forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Fagprofiler og emnetilbud Studieretning Bygg og anlegg utdanner sivilingeniører innen geoteknisk og byggeteknisk prosjektering av bygninger og anlegg, prosjekteringsledelse, prosjektstyring og byggeledelse, entreprenørvirksomhet med anleggsledelse, material- og byggevareproduksjon, samt bygningsforvaltning i privat, offentlig og kommunal virksomhet. De mest sentrale emnene for studieretningen gis av Institutt for bygg, anlegg og transport. Faggruppe Prosjektledelse og anleggsteknikk og faggruppe Bygnings- og materialteknikk gir emner innen planlegging, prosjektering, produksjon og forvaltning av bygninger og anlegg, samt brannteknikk og bygningsmateriallære. Faggruppe Geoteknikk gir emner innen geotekniske analyser og beregningsmetoder, praktisk fundamentering og bestemmelse av geotekniske materialegenskaper. Faggruppe Marin byggteknikk gir emner vedrørende miljøforhold, laster og tekniske løsninger for byggverk offshore, i arktiske farvann, i kystfarvann og i havner. Korte beskrivelser av noen aktuelle eksempler på fagprofiler er presentert nedenfor. Anleggsteknikk Det er beskrevet to fagprofiler. De består av emner innen anleggsteknikk i kombinasjon med geologi- og geoteknikkemner, samt emner innen vegbygging og/eller vann- og miljøteknikk. I de etterfølgende tabeller er vist sammensetning av emner for to aktuelle anleggstekniske fagprofiler. De er spesielt rettet inn mot gjennomføring av anleggsarbeider i fjell og/eller jord, for eksempel prosjektering og bygging av undergrunns- og fjellanlegg, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger. Fagprofilen Anleggsteknikk ingeniørgeologi fokuserer mot tyngre anleggsarbeider, og spesielt anlegg i fjell. Fagprofilen Anleggsteknikk infrastruktur sikter mot design og utførelse av lettere anleggsarbeider, spesielt innen samferdsel og kommunaltekniske anlegg. Bygnings- og materialteknikk Fagprofilen består av emner innen bygningsfysikk, bygningsteknikk, bygningsmateriallære og bygningsforvaltning, som kan kombineres med emner innen konstruksjons- eller materialfag, energibruk og inneklima, brannteknikk eller geoteknikk. Fagprofilen gir bygningsteknisk spesialkompetanse og kan, avhengig av valg av støttefag, innrettes enten mot prosjektering/konstruksjon, produksjon/utførelse eller forvaltning/drift av bygninger.

10 - 8 - Geoteknikk Også her er det beskrevet to fagprofiler. De består av emner innen geoteknikk, i en rekke mulige kombinasjoner med andre emner. I de etterfølgende tabeller er to aktuelle profiler skissert: I Bygg og anleggsprofilen kombineres geoteknikkemner med emner innen ingeniørgeologi, anleggstekniske emner, konstruksjonstekniske emner, vegtekniske emner og emner innen vann- og miljøteknikk. Fagprofilen er spesielt rettet inn mot geoteknisk prosjektering av bygg og anlegg i, på eller av jord, for eksempel bolig- og næringsbygg, tunneler, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger. I Geoteknikk - konstruksjon kombineres geoteknikkemner med emner fra konstruksjonsteknikk, spesielt elementmetoden. Fagprofilen gir nødvendig bakgrunn for avanserte geotekniske analyser av byggverk og konstruksjoner. Aktuelle problemstillinger kan være analyse av samvirket mellom jord og konstruksjon, spesielle fundamentløsninger, samt geoteknisk prosjektering av spesielle konstruksjoner. Marin byggteknikk Fagprofilen Kyst og havn er rettet mot planlegging, prosjektering og utførelse av byggverk i kystsonen og i havner. En viktig del av profilen er beskrivelse og modellering av fysiske miljøforhold og miljølaster knyttet til bølger, is, strøm og vind. Avhengig av egne faglige interesser, og retning på den valgte profil, kan de marine emner naturlig kobles med en rekke emner fra andre studieretninger. Planfag kommer inn i tilknytning til planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av kyst- og havnekonstruksjoner. Fagprofilen Arktisk teknologi og konstruksjoner tar sikte på å gi et bredt og godt grunnlag for å utvikle og prosjektere marine konstruksjoner generelt, og med særlig fokus mot arktisk teknologi knyttet til utvinning og transport av olje og gass i kaldt klima. I tillegg til de fysiske miljøforhold vektlegges naturlaster og deres resulterende effekt på marine konstruksjoner. Bidrag til utvikling av vindkraft for norske forhold på land og offshore er et spesialområde i denne fagprofilen. Et samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) gjør at studentene kan spesialisere seg ytterligere innen Arktisk teknologi ved å ta deler av utdannelsen på Svalbard (se vedlegg B1). Fagtilbudene fra Marin byggteknikk er integrert med masterstudieprogrammet i Coastal and Marine Civil Engineering. (se vedlegg A2). Ledelse av BA-prosjekter Fagprofilen bygger på emner innen prosjektledelse, økonomi- og administrasjon, som kombineres med grunnemner innen ett eller flere anvendte byggfag, for eksempel emner fra konstruksjonsteknikk, bygningsteknikk, geoteknikk, vegbygging eller vann- og miljøteknikk avhengig av ønsket hovedprofil. Fagprofilen gir spesiell kompetanse innen teknikker og metoder knyttet til prosjektledelse, organisering og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Man har også muligheter for spesialisering innenfor fagområdet Eiendom utvikling og forvaltning i en egen tverrfaglig studieretning, se omtale av denne lenger bak. For mer info:

11 - 9 - Anleggsteknikk - ingeniørgeologi Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA 6 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TGB4185 ING GEOLOGI GK TGB4195 ING GEOL PROSJEKTERIN 8 EKSPERTER I TEAM TGB4190 ING GEOLOGI BERG TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4315 KOSTN. OG NYTTE SAMF TBA4240 GEOGR INFO BEH 1 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TGB4200 ING GEOL-LØSMASSE VK TGB4210 BERGMEK OG GEOTEKN TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 Evt. fra 7. sem.: TGB4185 ING GEOL GK Evt. fra 8. sem.: TGB4210 BERGMEK OG GEOTEKN Anleggsteknikk - infrastruktur Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 6 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4315 KOSTN. OG NYTTE SAMF 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 8 EKSPERTER I TEAM TBA4217 VEGTEKNOLOGI TGB4200 ING GEOL-LØSMASSE VK TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI TBA4240 GEOGR INFO BEH 1 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TVM4125 VA TEKNIKK TVM4165 VANNKRAFT/VASSDRAG TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4216 VEG OG GATEPLANL TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4185 ING GEOLOGI GK TVM5150 HYDROPOWER SIM AC TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TVM4140 VANNRESSURSFORVALTN TVM4130 URBANE VANNSYST TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TBA4145 KYST OG HAVNEFAS TBA4270 KYSTTEKNIKK Ett av angitte støttefag kan evt. velges i 7. sem. Bygnings- og materialteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK 6 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4170 BYGNINGSFORVALTNING 8 EKSPERTER I TEAM TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4127 PROSJEKTERINGSLED ** se meny side 32 TBA4135 ORG/ØK I BA TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TEP4225 ENERGI OG MILJØ TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TKT4180 KONSTR MEK - BER MET TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TEP4235 ENERGIBRUK I BYGN TET4165 LYS OG BELYSNING TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4175 BRANNTEKNIKK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TTT4180 TEKNISK AKUSTIKK TMM4215 TREKOMPOSITTER Evt fra 5. sem: TBA4135 ORG/ØK I BA

12 Geoteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner, Bygg og anleggsprofil 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI 6 TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TVM4125 VA TEKNIKK TVM4165 VANNKRAFT/VASSDRAG 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK 8 EKSPERTER I TEAM TBA4115 GEOTEKN, KONSTR. TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4216 VEG OG GATEPLANL TGB4185 ING.GEOLOGI GK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TVM4155 NUM HYDRAULIKK TBA4265 MARINT FYS.MILJØ TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4130 PROD TEKNIKK I BA. TBA4145 KYST OG HAVNEFAS. TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TGB4190 ING.GEOLOGI BERG TGB4200 ING.GEOLOGI LØSM. Støtteemner, Konstruksjonsprofil TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KONSTR MEK BER MET TKT4140 NUM BER M/DATALAB TKT4191 ELEMENTMET 1 TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4265 MARINT FYS.MILJØ TDT4120 ALGOR OG DATASTRUK TKT4193 ELEMENTMET 2 TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TBA4270 KYSTTEKNIKK Marin byggteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner, Kyst og havn profil 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4265 MARINT FYS. MILJØ 1) TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4325 SPREDN FORUR 6 TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4270 KYSTTEKNIKK 1) TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4265 MARINT FYS MILJØ 1) 8 EKSPERTER I TEAM TBA4145 KYST OG HAVNEFAS. TBA4270 KYSTTEKNIKK 1) TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA4305 GODSTRANSPORTSYST TBA4325 SPREDN FORUR TBA4115 GEOTEKN, KONSTR. TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 Støtteemner, Arktisk teknologi/konstruksjon TKT4180 KONSTR MEK BER MET TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4325 SPREDN FORUR TKT4145 ELEMENTMETODEN TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK Emner ved UNIS, se vedl. 1 TBA4275 DYNAMISK RESPONS TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM TBA4325 SPREDN FORUR Emner ved UNIS, se vedl. 1 TBA4115 GEOTEKN, KONSTR. TKT4140 NUM BER M/DATALAB TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK 1) Emnene TBA4265 MARINT FYS MILJØ, TBA4325 SPREDNING AV FORURENSING og TBA4270 KYSTTEKNIKK kan, om det passer bedre, tas i hhv. 7. og 8. semester. ** se meny side 32

13 Ledelse av BA-prosjekter Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA 6 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4130 PROD TEKNIKK I BA 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLED ** se meny side 32 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4105 GEOTEKN BER MET TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4211 TREKONSTR TBA4315 KOSTN. OG NYTTE SAMF TPK4110 KVALITETSLEDELSE TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4170 BYGNINGSFORVALTN TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TEP4235 ENERGIBRUK I BYGN TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI TVM4140 VANNRESSURSFORVALT TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TIØ4200 SIKKERHETSLEDELSE Evt fra 5. sem: TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4201 VEG OG MILJØ

14 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) Arbeids- og virksomhetsområder Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra konstruksjonsretningen er rådgivende ingeniører og entreprenørfirmaer innen bygg- og anleggsnæringen, kommunale og statlige etater, offshore industri og oljeselskaper, ingeniørselskaper knyttet til offshore, skips- og verftsindustri, mekanisk verkstedindustri, transportindustri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Fagprofiler og emnetilbud Studieretning Konstruksjonsteknikk utdanner sivilingeniører innen prosjektering av konstruksjoner, beregningsmekanikk og betongteknologi/forvaltning-drift-vedlikehold (FDV). Undervisningen av de fleste emner innen fagprofilene gis av Institutt for konstruksjonsteknikk. Korte beskrivelser av de ulike fagprofilene er presentert nedenfor. Prosjektering av konstruksjoner Fagprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører med bakgrunn i bruk av alle aktuelle konstruksjonsmaterialer. Fagtilbudet består av grunnkurs i betong, stål, aluminium og tre. Målet med fagprofilen er å gi studentene en dypere forståelse av og innsikt i dimensjoneringsprinsipper, utforming av konstruksjoner samt regelverket som finnes for dimensjonering og prosjektering av konstruksjoner. Prinsippene og metodene som undervises, er generelle og kan anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser, som f.eks. bygningskonstruksjoner, bruer, offshorekonstruksjoner, dammer, master og tårn, bæresystemer i biler og tog. Fagprofilen kan gjerne kombineres med emner fra Beregningsmekanikk og Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold innen studieretning Konstruksjonsteknikk og emner fra fagprofilene Bygnings- og materialteknikk, Geoteknikk, Marin byggteknikk og Ledelse av BA-prosjekter innen studieretning Bygg og anlegg (se tabell side 9, 10 og 11). Beregningsmekanikk Fagprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører som har en solid basis innen konstruksjonsmekanikk og beregningsmetoder. En slik basis representerer en varig kunnskap innen et arbeidsliv i stadig endring. De aller fleste konstruksjonsberegninger foregår i dag med elementmetoden, og derfor er denne metoden sentral i beskrivelsen av både statiske og dynamiske problemer gjennom kjerneemnene mekanikk 3, elementmetoden 1 og 2, konstruksjonsdynamikk og konstruksjonsmekanikk-beregningsmetoder. Den teoretiske metodekunnskapen kombineres med emner innen prosjektering, numerisk matematikk, lastmodellering (f.eks. vindteknikk) og/eller geoteknikk. Metodegrunnlaget er generelt og kan anvendes på alle typer konstruksjoner, fra typiske bygningskonstruksjoner som bruer, tårn og haller, marine konstruksjoner, til aktuelle problemstillinger innen bil- og transportindustrien.

15 Programstyrte beregninger kombineres med eksperimentelle undersøkelser, og programutvikling er aktuelt. Anbefalte støttefag er hentet fra fagprofilen Prosjektering av konstruksjoner innen studieretning Konstruksjonsteknikk og fra fagprofilene Geoteknikk og Kyst og havn innen studieretning Bygg og anlegg (se tabell side 10). Emner innen numerisk matematikk og anvendt mekanikk er også anbefalt. Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold Fagprofilen tar sikte på å utdanne bygningsingeniører med spesiell kompetanse i betong og andre sementbaserte materialer. Fagtilbudet består av grunnleggende emner innen betongteknologi og videregående emner innen vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner. Vi tilbyr fordypning innen emner som betongens produksjonsegenskaper, betongens egenskaper i fersk og herdet tilstand, betongens bestandighet og reparasjonsmetoder. Fagprofilen kan gjerne kombineres med emner fra Prosjektering av konstruksjoner innen studieretning Konstruksjonsteknikk og med emner fra fagprofilene Bygnings- og materialteknikk, Geoteknikk, Marin byggteknikk og Ledelse av BA-prosjekter innen studieretning Bygg og anlegg (se tabeller side 9, 10 og 11). Emner som omhandler prosjektering og bygging av betongkonstruksjoner, er spesielt anbefalt. For mer info: Prosjektering av konstruksjoner Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TKT4124 MEKANIKK 3 6 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4180 KMEK BEREGN METODER 7 PERSPEKTIVEMNE** TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM 8 EKSPERTER I TEAM TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK ** se meny side 32 TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4191 ELEMENTMETODEN 1 TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TKT4193 ELEMENTMETODEN 2 TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TBA4115 GEOTEKN KONSTR TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK

16 Beregningsmekanikk Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4124 MEKANIKK 3 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TKT4180 KMEK BEREGN METODER TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TBA4105 GEOTEKN BER MET TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB 7 PERSPEKTIVEMNE** TKT4191 ELEMENTMETODEN 1 TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TMM4195 DIM UTMATTING TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM TKT4185 ANV. PROS. PROG TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4275 DYNAMISK RESPONS 8 EKSPERTER I TEAM TKT4193 ELEMENTMETODEN 2 TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4150 BIOMEKANIKK TBA4115 GEOTEKN KONSTR Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK 6 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA 7 PERSPEKTIVEMNE** TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 8 EKSPERTER I TEAM TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4140 MURKONSTRUKSJONER TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4170 BYGNINGSFORVALTNING TKT4230 STÅL OG ALUMINIUM TKT4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKK ** se meny side 32

17 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) Arbeids- og virksomhetsområder Sivilingeniører fra studieretning Vann og miljø arbeider både i privat og offentlig virksomhet. Typiske arbeidsgivere er: rådgivende ingeniørfirma energiselskap VAR-selskap (selskaper som bygger og driver vann-, avløps- og avfallsanlegg), prosessteknisk industri statlige direktorater (NVE, SFT, Mattilsynet NORAD etc.) etater i kommune, fylke og stat forskning og undervisning (NTNU, ingeniørhøgskoler, SINTEF, NIVA etc.). Undervisningen ved studieretningen gis for det aller meste av Institutt for vann- og miljøteknikk. Fagprofiler/hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Vann og miljø gir deg kompetanse for å arbeide med viktige vann- og miljøtekniske oppgaver nasjonalt og internasjonalt. I tredje årskurs tilbys grunnleggende emner som et fundament for fordypningen som tilbys i form av fagprofilene/hovedprofilene i fjerde og femte årskurs. De grunnleggende emnene er vannkjemi og hydrologi, samt grunnkursene i VA-teknikk og Vannkraft og vassdragsteknikk. De tre fagprofilene/hovedprofilene er: Vassdragsteknikk Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider med utnyttelse av og vern av vassdragene, dvs. planlegging, utbygging og drift av vassdrag og vassdragsanlegg som benyttes for å regulere vassdrag til vannkraftformål eller vannforsyning og for å begrense flomskader. Grunnlaget er læren om hydrologi, dvs. vannets kretsløp og hvordan dette påvirkes av klima, nedbør og avrenning. Det gis undervisning i basisemnene hydrologi og hydraulikk, samt i anvendte fagfelt som vassdragsregulering, vannkraftutbygging og flomvern. I emnet vannressursforvaltning lærer man om vassdragsplanlegging og miljøvirkninger av vassdragsinngrep. Fagprofilen/hovedprofilen kan gjerne kombineres end BA-teknikk eller VA-teknikk. Vassdragsbransjen etterspør ofte sivilingeniører med en kombinert Vassdragsteknikk og BAteknikk bakgrunn. I tabellene under er det vist hvordan man med utgangspunkt i fordypning Vassdragsteknikk kan velge støtteemnene innen hhv BA- og Geo-fag eller innen Vann- og avløpsfag. Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen planlegger, prosjekterer og driver anlegg som forsyner befolkning og industri med rent vann, og sørger for forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke får skje. I tillegg arbeider VA-ingeniørene med å forhindre flom i tettbygd strøk pga regnvann. Fagprofilen/hovedprofilen gir innsikt i kjemiske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Man får kompetanse i dimensjonering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett (både for avløpsvann og regnvann), samt anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann.

18 I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning VA-teknikk, kan velge støtteemner innen hhv Vassdragsteknikk, Restproduktteknikk, BA- og Geo-fag eller Veg- og arealplanlegging. Restproduktteknikk og industriell økologi Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider tradisjonelt med håndtering (innsamling og behandling) av avfall, samt gjenvinning av restprodukter fra husholdninger og næringsvirksomhet. Feltet industriell økologi supplerer denne retningen med kunnskap om helhetlige miljøstrategier og miljøanalyser i tilknytning til produksjon, forbruk og resirkulering. Spesielt legges det vekt på ferdigheter til å utføre materialstrømanalyse og livsløpsanalyse av gjenvinningsprosesser og gjenvinningssystemer for å dokumentere hvordan materialstrømmer, miljøbelastninger og økonomi påvirkes av teknologivalg og systemutforming. Dette gir en samlet kompetanse som blir stadig mer etterspurt i samfunnet, og som åpner opp for nye arbeidsoppgaver i privat og offentlig sektor. Eksempelvis kan nevnes de økende utfordringene knyttet til avfallsgjenvinning og ressursutnyttelse i byggebransjen, for organisk avfall eller for andre viktige fraksjoner som metaller, plast og farlig avfall. I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning Restproduktteknikk og industriell økologi, kan velge støtteemner utenfor instituttet, fra de byggrelaterte fagfelt og fra det nye internasjonale masterstudiet i industriell økologi. Tabellene nedenfor angir kjerneemner og støtteemner for hver av de tre fagprofilene/hovedprofilene på denne studieretningen. Med kjerneemner menes de emner som instituttet sterkt anbefaler alle studenter å ta, slik at de får den nødvendige teoretiske plattformen for yrkeslivet. Støtteemnene er oppført som et veiledende forslag, og disse emnene er gruppert i lys av at studenten kan ønske fordypning i kombinasjon med emnevalg fra andre fagprofiler/hovedprofiler ved instituttet. Samlet sett anbefales det sterkt at studenter på studieretning Vann og miljø sørger for å velge emner på tvers av fagprofilene/hovedprofilene ved instituttet, slik at man får en bred kompetansebakgrunn, og ikke kun velger emner innen en av fagprofilene/hovedprofilene. For mer info: Vassdragsteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner innen BA og GEO Støtteemner innen VA 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4175 HYDRAULIKK TVM4105 HYDROLOGI 6 TIØ4257 TEKNOLOGILED. 1 TVM4165 VANNKRAFT/VASS TVM 5140 ENVIRONM/ECONOMY 1 TGB5110 GEOLOGY/TUNNELL 1 7 PERSPEKTIVEMNE** TVM4155 NUMERISK HYDRAULIKK TVM5115 DAM ENGINEERING 1 TVM5125 HYDRAULIC DESIGN 1 TVM 5135 PLANN.HYDROPOWER 1 8 EKSPERTER I TEAM TVM4140 VANNRESS.FORVALTN TGB4185 ING.GEOL GK TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4105 GEOTEKN BEREGN MET TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4110 GEOTEKN. MATR.EGEN TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4190 ING.GEOL.BERG TBA4270 KYSTTEKNIKK TVM4110 VANNKJEMI TVM4125 VA-TEKNIKK TVM4145 VANNRENSEPROSESS TVM5150 HYDROPOWER SIM AC 1 TVM5160 HEADWORKS AND SED 1 TVM5170 SOCIAL IMPACT ASS 1 TGB4205 HYDROGEOLOGI TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER 1 Fagene med engelsk tittel tilhører MSc-programmet Hydropower development, men kan også velges av studenter innen Bygg og miljø ** se meny side 32

19 Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sem. Kjerneemner Støtteemner innen Vassdrag Støtteemner innen Restprodukter 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4105 HYDROLOGI TVM4110 VANNKJEMI TVM4175 HYDRAULIKK 6 TIØ4257 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TVM4125 VA-TEKNIKK TGB4185 ING.GEOL GK TVM4165 VANNKRAFT/VASSDRAG TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TGB4185 ING.GEOL GK TGB4230 GJENNVINNINGSTEKNIKK TVM4150 RESTPRODUKTTEKN. SØK1101 MILJØ/RESSURSØKON. TBI4100 BIOLOGI MILJØ/RESSURS 7 PERSPEKTIVEMNE** VM4145 VANNRENSEPROSESS TVM4155 NUM HYDRAULIKK 8 EKSPERTER I TEAM TVM4130 URBANE VANNSYST TVM4140 VANNRESS.FORVALTN TVM5150 RIVER SYSTEM ANAL TVM5160 HEADWORKS AND SED TGB4190 ING.GEOL BERG TGB4205 HYDROGEOLOGI TVM4162 INDUSTRIELL ØKOLOGI TEP4223 LCA/ECO-EFFICIENCY TVM4160 MATERIALSTRØMANALYSE TEP4220 ENERGI/MILJØKONSEKV Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sem. Kjerneemner Støtteemner innen BA/Geo Støtteemner innen Veg/Arealplanl. 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4105 HYDROLOGI TVM4110 VANNKJEMI TVM4175 HYDRAULIKK 6 TIØ4257 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE** TVM4145 VANNRENSEPROSESS TVM4155 NUM HYDRAULIKK 8 EKSPERTER I TEAM TVM4130 URBANE VANNSYST TVM4140 VANNRESS.FORVALTN TGB4185 ING.GEOL GK TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4105 GEOTEKN.BEREGN.MET. TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4150 ANLEGGSTEKN TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4110 GEOTEKN.MATR.EGENSK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4190 ING.GEOL BERG TGB4200 ING. GEOL. LØSMASSE TGB4205 HYDROGEOLOGI TBA4201 VEG OG MILJØ TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4315 KOST/NYTTE SAMFANLEGG AAR4215 FYS. DETALJPLANL TBA4235 GEODESI OG FOTOGRAMM TBA4216 VEG/GATEPLANLEGGING AAR4220 FYS OVERSIKTSPLANL. TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4217 VEGTEKNOLOGI AAR4225 SAMORDN.AREAL/TRANSP TBA4270 KYSTTEKNIKK Restproduktteknikk og industriell økologi Sem. Kjerneemner Vann og Miljø Støtteemner innen BA Støtteemner Industriell økologi 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TVM4110 VANNKJEMI TGB4185 ING.GEOL GK TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4325 SPREDN AV FORURENS TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TGB4185 ING GEOLOGI GK TGB4230 GJENNVINNINGSTEKNIKK TIØ4105 STYR OG INT REGNSKAP TIØ4115 MIKROØKONOMI OG OPT TIØ4120 OPERASJONSANALYSE 6 TIØ4257 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBT4130 MILJØBIOTEKNOLOGI TVM4150 RESTPRODUKTTEKNIKK TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE** TVM4162 INDUSTRIELL ØKOLOGI TVM4145 VANNRENSEPROSESS 8 EKSPERTER I TEAM TVM4160 MATERIAL FLOW ANAL. Anbefalt ikke-tek fag for alle profiler: TIØ4210 HELSE OG ARB.LIV TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4170 BYGNFORVALTNING TEP4235 ENERGI I BYGN. TGB4185 INGENIØRGEOLOGI GK TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TGB4200 ING. GEOL. LØSMASSE TGB4110 GEORESSURSER TIØ4300 MILJØKUNNSK/YRKESHYG SØK1101 MILJØ/RESSURSØKON. TEP4223 LCA AND ECOEFFICIENCY TIØ4291 IND ENV POLICY & MAN. TEP4220 ENERGI/MILJØKONSEKV TBI4110 ØKOTOKSIKOLOGI TIØ4125 INVESTERINGSANALYSE POL1003 ENVIRONM. POLITICS ** se meny side 32

20 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT, AREAL OG GEOMATIKK Arbeids- og virksomhetsområder Studieretningens hovedfelt er innen areaplanlegging og planlegging, bygging, drift og vedlikehold av samferdsanlegg. Studieretningen har også en hovedprofil for geomatikk, som omfatter geografisk informasjonsteknologi, posisjonsbestemmelse, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter. Studieretningen gir derfor en meget god faglig bredde som grunnlag for utvikling av sentrale deler av samfunnets infrastruktur. Studenter med denne studieretningen vil ofte få sentrale oppgaver innen prosjekter som er med i den offentlige samfunnsdebatten. Sivilingeniører med emner fra studieretning Veg, transport, areal og geomatikk rekrutteres til et vidt spekter av arbeidsoppgaver både innen privat og offentlig virksomhet, som rådgivende ingeniørkontorer, kommunale, fylkeskommunale og statlige etater, entreprenørfirma og forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Fagprofiler og emnetilbud Jonsvatnet Trondheim Denne studieretninga gir en miljørettet, tverrfaglig utdannelse som gjør at du kan arbeide med kartlegging, dokumentasjon, planlegging, prosjektering, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av samfunnets infrastruktur knyttet til veg, transport og arealbruk. Med utgangspunkt i denne studieretningen kan du også velge emner fra andre studieretninger som kan gi deg en bredere fagprofil totalt, eller en fagprofil i grenseområdene mellom ulike studieretninger. Undervisningen for de fleste av emnene i studieretningen gis av Institutt for bygg, anlegg og transport, mens undervisningen innen fysisk arealplanlegging gis av Institutt for byforming og planlegging ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Undervisningen innen datafag ved geomatikkstudiet gis av Institutt for datateknikk og informatikk ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Med sin betydning for folks velferd, offentlige budsjetter og ikke minst næringslivets konkurranseevne, representerer studieretningen fagprofiler med store utfordringer og setter også krav til generelle kunnskaper om samfunnet. Problemstillinger som behandles, er hvordan transportbehov oppstår, hvordan trafikk kan avvikles, hvilken infrastruktur dette vil kreve og hvordan den bør planlegges, utbygges, vedlikeholdes og forvaltes. Videre står utvikling og vern av både det bebygde og naturlige miljø sentralt i undervisningen. Studieretningen Veg, transport, areal og geomatikk gir mulighet for å velge mellom fire fagprofiler. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av disse fagprofilene.

21 Areal, transport og veg: Fagprofilen fokuserer på planlegging, utforming og drift av samfunnets infrastruktur, hvor arealplanlegging og planlegging for transportformål er et sentralt tema. Ulike sider ved planleggingsproblematikken som avveining mellom miljø, vern og utbyggingsinteresser innen byfornyelse og transportplanlegging, er en viktig del av undervisningen. Fagprofilen er delt i to undergrupper som beskrevet i det videre. Areal og transportplanlegging Sentrale verktøy innen Areal- og transportplanlegging er ulike plantyper i henhold til plan- og bygningsloven, konsekvensutredninger, geografiske informasjonssystemer, trafikkregulering og IKT innen veg- og transportplanlegging. Innen undergruppen areal- og transportplanlegging kan en koble fysisk planlegging med transport- trafikk- og vegplanlegging i ulike kombinasjoner. Dessuten vil også økonomi-, geomatikk- og anleggsfag være relevant. Veg og transport. Emnetilbudet innen Veg og trafikk omfatter planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av ulike anlegg innen veg- og samferdselssektoren samt trafikkteknisk regulering av transportanleggene. Undergruppen Veg og transport har også tema knyttet til jernbane-, sjø- og lufttransport. Bygging og drift av samferdselsanlegg: Denne profilen ligger i grenselandet mellom fagområdene vegbygging, geoteknikk og bygg- og anleggsteknikk. Fagprofilen gir et godt grunnlag for dem som ønsker å spesialisere seg innen konstruksjon, bygging og drift av veger, havner, jernbaner og flyplasser. Kommunalteknisk profil: Profilen er ment å gi et godt fagtilbud for dem som er interessert i planlegging og drift av samfunnets infrastruktur, hvor veger, vann og avløp oftest er de viktigste feltene. De foreslåtte emnene er derfor ment å gi et bredt faglig tilbud for dem som ønsker å arbeide med kommunale og fylkeskommunale oppgaver som planlegger, konsulent eller på driftssiden innen privat eller offentlig sektor. Geomatikk Studieprofilen Geomatikk tar sikte på å utdanne sivilingeniører som behersker geografisk informasjonsteknologi, posisjonsbestemmelse og navigasjon, samt oppmåling og visualisering av terreng og objekter ved hjelp av bilder. Dessuten kan geomatikk kombineres med andre fagområder, for eksempel planleggingsfag, noe som gir en kompetanseprofil for anvendelse av geomatikk innen praktisk planlegging. Du kan velge to hovedretninger: Geomatikk planlegging og Geomatikk IT. Geomatikk Planlegging har innslag av emner innen areal- og trafikkplanlegging og aktuelle problemstillinger der geomatikk bidrar: Eksempler er bruk av digitale kart i planleggingen og bruk av stedfestet informasjon (geodata). Visualiseringer i form av digitale kart eller 3D modeller er nyttige redskap ved presentasjon av planene. Geomatikk IT gir den sterkeste geomatikkfaglige utdanningen. Den kombinerer rene geomatikkemner med emner fra matematikk/statistikk og/eller data. Du kan legge hovedvekten i retning mot geografisk informasjonsvitenskap, geodesi eller fotogrammetri/fjernmåling. Geomatikk et studietilbud for flere studieprogram Geomatikk er også definert som en egen studieretning for studentene ved studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT ved IVT-fakultetet

22 Sem Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4201 VEG OG MILJØ 6 TBA4291 TRANSPORTANALYSE TBA4315 KOST/NYTTE SAMFANLEGG AAR4215 FYSISK DETALJPL. Areal, transport og veg Areal og transportplanlegging TBA4230 GEOMATIKK TBA4240 GEOGR. INFORM. BEH. I TBA4235 GEODESI OG FOTOGR TVM4125 VA-TEKNIKK Støtteemner Veg og transport TBA4230 GEOMATIKK TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4240 GEOGR: INF. BEH. 1 TBA4105 GEOTEKN. BER. MET TPK4115 PROSJEKTSTYRING TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE** AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANL. TBA4216 VEG- OG GATEPLANL TBA4285 TRAFIKKREGULERING 8 EKSPERTER I TEAM TBA4320 TRAFIKKSIKK. OG MILJØKONS.. ** se meny side 32 TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4305 GODSTRANSPORTSYST AAR4825 LANDSKAP OG PLANL TBA4250GEOGR INFOBEHANDLING2 AAR4860 PLAN-OG BYGGESAK AAR4225 SAM. AR. OG TR.SP.PL. TBA4255 FOTOGRAMMETRI TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4305 GODSTRANSP SYST AAR4825 LANDSKAP OG PLANL. TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4225 JERNBANETEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI AAR4225 SAM. AR. OG TR.SP.PL TBA4255 FOTOGRAMMETRI

23 Bygging og drift av samferdselsanlegg Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4105 HYDROLOGI TBA4135 ORG/ØK I BA 6 TBA4130 PRODUKSJONSTEKNIKK I BA TBA4315 KOSTNYTTE SAMFANLEGG TBA4105 GEOTEKN BER MET 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4216 VEG- OG GATEPLANL TBA4110 GEOTEKN MATR EGENSK TBA4225 JERNBANETEKNIKK 8 EKSPERTER I TEAM TBA4217 VEGTEKNOLOGI TBA4115 GEOTEKN KONSTR AAR4215 FYSISK DETALJPLANLEGG. TBA4240 GEOG. INFO BEHANDL1 TKT4175 BETONGKONSTR. 1 TKT4180 KMEK BEREGN METODER TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TVM4125 VA TEKNIKK TBA 4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK TBA4320 TRAFIKKSIKK. OG MILJØKONS AAR4225 SAM. AREAL OG TRANSP.PL. TGB4190 ING. GEOL. BERG TGB4200 ING.GEOL. LØSMASSE TKT4225 BETONGTEKNOLOGI 2 Kommunalteknisk profil Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4110 VANNKJEMI 6 AAR4215 FYSISK DETALJPLANLEGGING TBA4315 KOSTN/NYTTE AV SAMFANLEG 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4216 VEG- OG GATEPLANL TBA4285 TRAFIKKREGULERING TVM4145 VANNRENSEPROS. TVM4105 HYDROLOGI TBA4291 TRANSPORTANALYSE TBA4240 GEOG. INFORM. BEHANDL 1 TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 TVM4125 VA TEKNIKK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANL 8 EKSPERTER I TEAM TBA4217 VEGTEKNOLOGI TBA4320 TRAFIKKSIKK OG MILJØKONS TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER AAR4225 SAM. AREAL OG TRANSP.PL TVM4150 RESTPRODUKTTEKN ** se meny side 32

24 Sem. Kjerneemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4230 GEOMATIKK TDT4120 ALGORITM OG DATASTRUK * Geomatikk Støtteemner Geomatikk - Planlegging Støtteemner Geomatikk - IT TKT4185 ANV PROS ORIENT PROG 1) TKT4185 ANV PROS ORIENT PROG 1) 6 TBA4235 GEODESI OG FOTOGR. TBA4240 GEOGR INFO.BEH 1 7 PERSPEKTIVEMNE*** TBA4245 GEODESI TBA4250 GEOGR INFO BEH 2 8 EKSPERTER I TEAM TBA4255 FOTOGRAMMETRI TBA4291 TRANSP ANAL AAR4215 FYS DETALJPLANLEGGING TBA4315 KOSTNYTTE SAMFANLEGG TDT4145 DATAMOD DATABASESYST TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4216 VEG- OG GATEPLANL TBA4285 TRAFIKKREGULERING AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANL AAR4825 LANDSKAP OG PLANLEGGING TBA4320 TRAFIKKSIKK. OG MILJØKONS TBA4217 VEGTEKNOLOGI AAR4225 SAMORD AREAL/TRANSP TDT4145 DATAMOD DATABASESYST TDT4195 BILDETEKNIKK TMA4255 FORSØKSPLAN STAT MET GEOG1511 KARTOGRAFI, GIS OG FJERNANALYSE ** GEOG3510 GEOGR INFO SYST (GIS) ** GEOG3511 FJERNANALYSE ** TMA4270 MULTIVAR ANALYSE TDT4230 VISUALISERING TDT4235 PROGRAMVAREKVALITET TDT4270 STAT BILDELÆRIING TTT4140 NAVIGASJON TTT4150 NAVIGASJONSSYSTEMER TDT4180 MMI TMA4250 ROMLIG STATISTIKK TMA4300 MODERNE STAT METODER TDT4150 AVANSERTE DATABASER TDT4195 BILDETEKNIKK TDT4265 DATASYN * Intensivkurs i programmering for de som velger fagprofilen Geomatikk Emnet TDT4120 Algoritmer og datastrukturer, som er satt opp som et kjerneemne i 5. semester, forutsetter kjennskap til et programmeringsspråk, for eksempel Java. Ved behov vil Faggruppe Geomatikk gi et intensivkurs i Java ved semesterstart i 5. semester. ** Emnet undervises ved Geografisk Institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Kan velges etter søknad (se Studiehåndboka). *** se meny side 32 1) Undervises ikke i studieåret 2007/08

25 STUDIERETNING EIENDOM UTVIKLING OG FORVALTNING Studieretningen er tverrfaglig/multifakultær og gis i et samarbeid mellom Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Hovedfokus for studieretningen er forvaltning, drift, service, vedlikehold og utvikling av bygg, eiendommer og infrastruktur, og omfatter både organisatoriske, tekniske og økonomiske forhold. Det legges vekt på tverrfaglig arbeid, totalitet og livsløpsperspektiv knyttet til foredling og utvikling av eksisterende byområder, tettsteder og eksisterende bygningsmasse. Studieretningen skal gi kompetanse som bidrar til at samfunnets realverdier i form av bebygd eiendom forvaltes til det beste for samfunnet, brukerne og eierne. Fagområdet kalles på engelsk Facilities Management (FM), og dette begrepet er nå i betydelig grad også tatt i bruk i Norge. Arbeids- og virksomhetsområde Kandidater fra studieretning Eiendom utvikling og forvaltning vil kvalifisere seg til å koordinere og lede forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg på vegne av byggeier. Arbeidet vil også kunne omfatte organisering og ledelse av de servicetjenester til brukere som naturlig hører til bygning og leiearealer, samt å yte rådgivning innenfor fagområdet FDVU. Denne type fagprofil vil det være stort behov for både innen offentlig og privat sektor, knyttet til både: Eiendomsutvikling, forvaltning, salg og utleie Salg av produkter og tjenester innenfor eiendom Kvalifiserte innkjøpere i større organisasjoner Fagprofil og emnetilbud Studieretningen tar utgangspunkt i grunnleggende basiskunnskaper fra bygg eller arkitekt, knyttet til prosjektering og bygging, og bygger videre på disse med et fagtilbud med obligatoriske og valgbare emner innen Eiendomsutvikling og -forvaltning, Økonomi og regelverk, Ledelse og organisasjon, samt Utvikling og ombruk av eksisterende bygningsmasse. Fakultet for arkitektur og billedkunst er vertsfakultet for den tverrfaglige studieretningen. De mest sentrale fagmiljøene innenfor studieretningen er Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, Institutt for byforming og planlegging og Institutt for bygg, anlegg og transport. Studieretningen vil også ha bidrag fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. I fordypningsdelen i 9. semester og i hovedoppgaven vil man i stor grad søke samarbeid med bedrifter om praktiske oppgaver.

26 Eiendom utvikling og forvaltning Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TIØ4256 TEKNOLOGILEDELSE 1 TBA4135 ORG/ØK I BA AAR4220 FYS OVERSIKTSPLANL 6 AAR4950 PROGRAMMERING TPK4115 PROSJEKTSTYRING 1 AAR4235 ØKONOMI OG VERDISKAPING 7 PERSPEKTIVEMNE** TBA4170 BYGNINGSFORVALTNING AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL TBA4130 PROD TEKNIKK I BA TEP4245 KLIMATEKNIKK TPK4110 KVALITETSLEDELSE TBA4160 BYGNINGSFYSIKK AAR4826 EIENDOMSPROSJEKT TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 AAR4814 BOLIGKUNNSKAP TEP4235 ENERGIBRUK I BYGN 8 EKSPERTER I TEAM TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK AAR4960 VIRTUELL BYGGING TIØ4270 PERSONALLEDELSE TBA4175 BRANNTEKNIKK ** se meny side 32 Kontaktperson ved Fakultet for arkitektur og billedkunst: Siri H. Blakstad, , siri.blakstad@ark.ntnu.no

27 Vedlegg A1: Master of Science in HYDROPOWER DEVELOPMENT Studenter ved Bygg- og miljøteknikk kan ta hele eller deler av HPD-programmet Et toårig, engelskspråklig masterprogram innen vannkraftplanlegging (MSc in Hydropower Development) hvor norske og utenlandske engelskspråklige studenter (fra utviklingsland og utvekslingsstudenter) er fullt integrert i undervisningen og i studiemiljøet. Studiet tilbys også som en påbygning til BSc-graden for studenter fra ingeniørhøgskolene. Videre vil programmet (helt eller delvis) være et interessant tilbud til utvekslingsstudenter. Det er ca 15 studenter i hvert årskull på HPD programmet, maksimalt antall kandidater er ca. 20 per år. Det er nå mer enn 200 søkere til 15 stipend for kandidater fra utviklingsland. Studieopplegg (7., 8., 9. og 10. semester): Bygg- og miljøstudenter kan ta hele masterprogrammet, eller velge enkeltemner fra programmet i kombinasjon med andre emner. Første studieår er en serie grunnkurs vist i nedenstående tabell samt et større prosjektarbeid i gruppe hvor en anvender kunnskap fra de øvrige fagene ved å gjennomføre en pre-feasibility studie for et norsk vassdrag. I det siste året er det fire obligatoriske videregående kurs i løpet av høsten og hele vårsemesteret er viet til masteroppgaven. Foreleserne har internasjonal erfaring og er rekruttert fra NTNU og fra det internasjonale vannkraftmiljø. Semester Emne nummer TVM5105 TVM5115 TVM5125 TVM5135 TVM5140 TGB5110 TVM5130 TGB5100 TVM5150 TVM5160 TVM5170 Emne navn Hydrologi for vannkraftplanlegging, gk Planlegging og prosjektering av dammer, gk Hydraulisk design i vannkraftanlegg, gk Planleggingsprosessen ved vannkraftanlegg, gk Miljømessige og økonomiske vurderinger av vannkraftprosjekt, gk Ingeniørgeologi og tunneldrift, gk Vannkraftverk, prosjekt Anvendt ingeniørgeologi, vk Simuleringsmodeller for vannkraft, vk Dammer og inntak i sedimentførende elver, vk Sosiale konsekvenser utredning og tiltak, vk Hovedoppgave (MSc thesis) Studiepoeng 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 15,0 7,5 7,5 7,5 7,5 30,0 Hvorfor et engelskspråklig masterstudium innen vannkraft? Gjennom dine første 3 år ved NTNU har du fått en rimelig bredde i grunnleggende emner knyttet til bygg- og miljøteknikk. Norge har en unik kompetanse innen miljøvennlig bruk av vannressurser til elektrisitetsproduksjon. Vannkraftrelaterte ingeniørtjenester er en betydelig internasjonal aktivitet hvor norske selskaper og offentlig virksomhet er engasjert. HPD programmet er skreddersydd for å utdanne fremtidige prosjektledere innen vannkraft planlegging og forvaltning, være seg innen kraftselskap, offentlig forvaltning, konsulent selskap, entreprenører eller bistandssektoren. Trening i både muntlig og skriftlig bruk av engelsk i faglig arbeid vil få sterkt økende betydning i et internasjonalt arbeidsmarked. Samtidig vil det internasjonale studiemiljøet fremme kulturforståelse og kunnskap om land i andre deler av verden. Det legges til rette for internasjonalt engasjement som sommerjobb/feltarbeide for den som ønsker det. Opptak: BM-studenter kan henvende seg til faglig ansvarlig for HPD programmet for råd om valg av fag i 5. og 6. semester som er komplementære til HPD programmet. Professor Haakon Støle, Institutt for vann- og miljøteknikk, S. P. Andersensvei 5, 7491 Trondheim, tlf *, faks E-post: haakon.stole@ntnu.no. Se også:

28 Vedlegg A2: Master of Science in COASTAL AND MARINE CIVIL ENGINEERING Studenter ved Bygg- og miljøteknikk kan ta hele eller deler av programmet. Et toårig, engelskspråklig masterprogram innen marin byggteknikk, hvor norske og utenlandske studenter (primært fra utviklingsland og Øst-Europa) er fullt integrert i undervisningen og i studiemiljøet. Studiet er også tilbudt som en påbygging til bachelorgraden for studenter fra ingeniørhøgskolene. Videre vil programmet, eller deler av det, være et interessant tilbud til utvekslingsstudenter. Studieopplegg (7., 8., 9. og 10. semester): Norske studenter kan ta hele masterprogrammet, eller velge enkeltemner fra programmet i kombinasjon med andre emner. Første studieår av programmet dekker sentrale basisemner innen marin byggteknikk, og inneholder både obligatoriske og valgbare emner slik at du kan skaffe deg et godt grunnlag for den valgte fordypningsretning som starter høstsemesteret andre studieåret. Vårsemesteret andre studieåret er viet hovedoppgaven. Fordypningsretninger: I andre studieår kan du velge fordypning innen temaene: Marin byggteknikk (kystteknikk, havneteknikk, vind- og bølgekraftverk i kystsonen og lignende) Arktisk marin byggteknikk For arktisk marin byggteknikk er det muligheter for å ta hele eller deler av fordypningsdelen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Hvorfor et engelskspråklig studium innen Coastal and Marine Civil Engineering? Gjennom dine første 3 år ved NTNU har du fått en rimelig bredde i grunnleggende emner knyttet til bygg- og miljøteknikk. Coastal and Marine Civil Engineering gir deg mulighet til å utvide bredde og dybde i fagkunnskap og kompetanse innen den valgte fordypningsretning. Dette vil åpne for interessante arbeidsoppgaver innen det offentlige og private arbeidsmarked. Trening i både muntlig og skriftlig bruk av engelsk språk i faglig arbeid vil få sterkt økende betydning i det fremtidige internasjonaliserte arbeidsmarked. Samtidig vil det internasjonale studiemiljøet fremme kulturforståelse og kunnskap om land i andre deler av verden. Opptak: Studenter ved bygg- og miljøteknikk bes henvende seg til Førsteamanuensis Øivind Arntsen, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU, Høgskoleringen 7a, 7491 Trondheim, tlf (direkte), tlf *, faks E-post: oivind.arntsen@ntnu.no. Mer informasjon om masterprogrammet finner du på:

29 Vedlegg A3: Master of Science in GEOTECHNICS AND GEOHAZARDS Studenter ved Bygg- og miljøteknikk kan ta hele eller deler av programmet. Geotechnics and geohazards er et to-årig, engelskspråklig master-program som tilbys norske og utenlandske studenter. Norske studenter kan søke opptak til hele masterprogrammet med søknadsfrist 15.mai. Alternativt kan studenter innen Bygg og miljøteknikk velge inn enkeltemner fra programmet. Første studieår av programmet dekker sentrale basisemner innen geoteknikk og mekanikk, slik at du kan skaffe deg et godt grunnlag for fordypning innen geohazards og/eller geoteknikk fra og med høstsemesteret det andre studieåret. Vårsemesteret andre studieåret er viet hovedoppgaven. Studiet tilbys av NTNU i samarbeid med partnere innen International Center for Geohazards (ICG) som er et av Norges Forskningsråds sentre for fremragende forskning. Partnerne er Norges Geotekniske Institutt (NGI) som vertsinstitusjon, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), NORSAR, UiO og NTNU. I tillegg til en aktiv forskningsvirksomhet, tilbyr disse institusjonene prosjekt- og masteroppgaver for studenter ved NTNU og UiO som ønsker fordypning innen Geohazards. Masterprogrammet innen Geotechnics and Geohazards ved NTNU fokuserer spesielt på skred i geologiske materialer. Dette innebærer vurdering av stabilitet av naturlige skråninger, skjæringer og fyllinger, dammer eller andre større geotekniske konstruksjoner. Utløsende faktorer som intensiv nedbør, flom eller jordskjelv studeres. Stikkord kan være kvikkleireskred, steinsprang, flomskred, snøskred eller sørpeskred. Samvirke mellom jord og konstruksjon, eksempelvis for skredoverbygg eller andre sikringskonstruksjoner, er av spesiell interesse. Risikovurderinger og sårbarhetsanalyser er også et viktig tema. Hensikten med geohazards-studiet er å utvikle kompetanse som kan redusere tap av liv og verdier samt skade på miljø som følge av skred og naturkatastrofer. Masterprogrammet gir videre fordypning innen generell geoteknikk, inklusive felt- og laboratorieundersøkelser, geomekanisk materialmodellering, numeriske simuleringer av jords oppførsel, praktisk fundamentering og geoteknisk prosjektering på land og til havs. Masterprogrammet innen Geotechnics and Geohazards vil åpne for interessante arbeidsoppgaver både innenfor det offentlige og private arbeidsmarked. Trening i både muntlig og skriftlig bruk av engelsk språk i faglig arbeid vil få sterkt økende betydning i det fremtidige internasjonaliserte arbeidsmarked. Samtidig vil det internasjonale studiemiljøet fremme kulturforståelse og kunnskap om land i andre deler av verden. Opptak: Studenter ved bygg- og miljøteknikk bes henvende seg til: Faggruppe for geoteknikk, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU, Høgskoleringen 7a, 7491 Trondheim, tlf *, faks E-post: rolf.sandven@ntnu.no, lars.grande@ntnu.no, arnfinn.emdal@ntnu.no eller steinar.nordal@ntnu.no. Mer informasjon om masterprogrammet finner du på:

30 Vedlegg A4: Master of Science in INDUSTRIAL ECOLOGY Studenter ved Bygg- og miljøteknikk kan ta hele eller deler av programmet. Som student ved IVT-fakultetet kan du innen 15. mai i 6. semester søke overgang til Masterstudiet i industriell økologi. Dette er et toårig tverrfaglig program, med nasjonal og internasjonal rekruttering, og med undervisning på engelsk. NTNU var et av de første universiteter som startet undervisning på dette nye fagfeltet, og har i løpet av ti år etablert et av de ledende fagtilbud i verden. Industriell økologi er et fagfelt der man studerer material- og energiomsetningen knyttet til produktsystemer, produksjon og forbruk. Dette brukes som grunnlag for å bestemme miljøeffektene som følge av denne omsetningen, og å vurdere hvilken innflytelse ulike teknologiske og sosioøkonomiske forhold har på material- og energiomsetning og på miljøbelastninger. Hensikten med industriell økologi er å forstå bedre hvordan vi kan integrere miljøhensyn i våre økonomiske aktiviteter. Denne integrasjonen, som er en kontinuerlig prosess, er nødvendig dersom vi ønsker å vektlegge dagens og fremtidige miljøutfordringer. Fagfeltet gir deg ferdigheter i tverrfaglig samarbeid og systemanalyse, blant annet ved bruk av metoder som materialstrømanalyse, livsløpsanalyse, livsløpskostnader og kostnytte analyser. Masterstudiet rettes både mot norske og internasjonale studenter. Hensikten er å utdanne kandidater med tverrfaglig forståelse, og med teoretisk og metodisk god kompetanse for å anvende industriell økologi på ulike nivå (samfunn, sektor, bedrift og produkt) med sikte på økt miljømessig og økonomisk prestasjon og bærekraft. Programmet tar opp studenter til en av de følgende tre spesialiseringsretningene: :: Miljøsystemanalyse :: Strategisk design av produktsystemer :: Miljøpolitikk og ledelse Nedenfor er det listet opp de emner som er spesialutviklet i dette studiet. Disse emnene kan også velges enkeltvis, som del av ditt studium ved fakultetets øvrige studieretninger, uten at du trenger å søke opptak til det internasjonale Masterstudiet i industriell økologi. - TVM4162 Industrial Ecology - TEP4223 LCA and Eco-Efficiency - TVM4160 Material Flow Analysis - TEP 4220 Energy and Environmental Consequences - TIØ4291 Industrial Environmental Policy and Management - TPD5100 Ecodesign - POL1003 Environmental Politics - TEP4222 Input-Output Analysis, Trade and Environment Se nettsidene til Masterstudiet ved Program for industriell økologi for ytterligere informasjon:

31 Vedlegg A5: Master of Science in PROJECT MANAGEMENT Det er utviklet et toårig, engelskspråklig masterprogram innen prosjektledelse. Masterprogrammet utvikles som et fullt kompatibelt tilbud i samarbeid med seks europeiske universiteter innenfor rammen av en avtale om European Master of Project Management (EuroMPM). Dette betyr at det er mulig for studenter som følger programmet å ta hele eller deler av mastergraden ved et av de andre samarbeidende universitetene. Følgende universiteter er pr. i dag partnere i EuroMPM: ESC Lille, Frankrike University of Basque Country, Spania University of Zaragoza, Spania University of Applied Science Dortmund, Tyskland University of Applied Science Friedberg, Tyskland GEA College Ljubljana, Slovenia NTNU, Norge Studieopplegget (7., 8., 9. og 10. semester). Studenter fra studieprogrammet Bygg og miljøteknikk kan velge Project Management som spesialisering fra 7. semester, som inneholder tre obligatoriske og ett valgbart emne. I 8. semester er det to obligatoriske kursemner pluss Eksperter i team og et valgbart emne. De obligatoriske emnene er Project Management 1 5 med temaene Project Work, Front-End Planning and Control, Project Organizations, Quality and Risk Management og Programme and Portfolio Management. I 5. årskurs må studentene velge de spesielle tilbudene som gis innenfor de respektive vertsfakulteter. For Bygg og miljø-studenter vil det være Prosjektledelse ved Institutt for bygg, anlegg og transport. Hvorfor ta en internasjonal master i Project Management? Prosjekt er vår tids arbeidsform, og etterspørselen etter prosjektledere med teknologisk fagbakgrunn er stor. Du får mulighet til å ta deler av studiet ved et av de samarbeidende universitetene, med de muligheter dette gir for faglig og personlig utvikling. En internasjonal master vil gi deg større muligheter for arbeid i utlandet etter endt utdannelse. I mange av de aller største og mest spennende prosjektene også i Norge, er arbeidsspråket engelsk. Valg av Project Management som spesialisering: Programmet administreres av Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved SVT. Kontakt er tim.torvatn@iot.ntnu.no, telefon Studenter fra Bygg- og miljøteknikk kan også kontakte kjell.austeng@ntnu.no, telefon Mer informasjon om masterprogrammet finner du på:

32 Vedlegg A6: Master of Science in RELIABILITY, AVAILABILITY, MAINTAINABILITY AND SAFETY (RAMS) Kan vi akseptere at en liten feil fører til at bremsene i bilen svikter? Eller kan vi hindre at de stadig mer komplekse produktene og systemene vi omgir oss med, øker faren for skade på mennesker og miljø? Om masterprogrammet: Målsettingen med masterprogrammet er å gi deg kunnskap og ferdigheter du kan bruke til å utvikle og drive sikre, pålitelige og vedlikeholdsvennlige systemer. Du vil lære hvordan produkter og systemer kan brukes på en sikker måte og hvordan tekniske feil kan unngås. Videre vil du lære hvordan vedlikehold kan planlegges og utføres på en kostnadseffektiv måte. I prosjekt- og masteroppgaven kan du fordype deg innenfor en praktisk problemstilling ofte i samarbeid med en industribedrift. Mastergradstilbudet er det eneste i sitt slag i Skandinavia, og bygger på lang erfaring fra industriprosjekter, undervisning og forskning. All undervisning vil foregå på engelsk. Opptakskrav: For å kvalifisere til opptak kreves det at du allerede har fullført 3-årig ingeniørhøgskole, eller de tre første årene av et av NTNUs masterprogrammer innenfor teknologi. Bachelorgrad i ingeniørfag fra utenlandske studiesteder kvalifiserer også. Det forutsettes at nødvendige emner i matematikk, sannsynlighetsregning og statistikk allerede er gjennomført. Studiet egner seg for deg dersom du liker å identifisere og løse problemer, har analytiske evner, kan jobbe strukturert og systematisk, og liker både teoretiske og praktiske problemstillinger. Jobbmuligheter og næringslivskontakt: Prosjekt- og masteroppgaver er ofte knyttet til praktiske problemstillinger innenfor industri og næringsliv. Ofte gir dette studentene kontakter som resulterer i jobb etter endt studium. Kandidatene innenfor fagfeltet er attraktive og har lett funnet gode jobber. Det er stor spennvidde i hvilken type jobb du kan få og i hvilken bransje. Mange av de som fullfører studiet begynner i ledende industribedrifter som Elkem, Hydro og Norske Skog, samt i oljeselskaper og leverandører til oljeindustrien. Andre begynner i et rådgivingsselskap, som f.eks., Det Norske Veritas, Safetec eller Scandpower. I NSB og Jernbaneverket finner du også mange som har tatt mastergrad innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold. Konkurransefortrinn og fordeler: NTNU utgjør sammen med SINTEF, det største fagmiljøet i Europa innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold. Faggruppen som tilbyr masterprogrammet, ble nylig evaluert av en internasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Norges Forskningsråd. Faggruppen fikk toppkarakter i alle kategorier. Faggruppen har nær kontakt med industribedrifter og rådgivingsselskaper både i Norge og internasjonalt. Fordypningseksempler: I prosjekt- og masteroppgaven vil du for eksempel kunne arbeide med følgende problemstillinger: Hvordan designe og drive et mest mulig pålitelig undervanns produksjonssystem for olje/gass? Hvordan kan vi verifisere at et at et automatisk togstoppsystem er sikkert nok? Hvordan kan vi unngå utblåsninger på norsk sokkel? Hvordan kan vedlikeholdet i en bedrift bli mest mulig kostnadseffektivt? Programmet administreres av Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. Kontakt er Marvin.Rausand@ntnu.no, telefon Studenter fra Bygg- og miljøteknikk kan også kontakte olav.torp@ntnu.no, telefon

33 Vedlegg B1: Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Longyearbyen Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er en stiftelse som er etablert av de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. UNIS ligger i Longyearbyen og har omtrent 100 studenter. Det er et internasjonalt studieopplegg hvor omtrent halvparten av studentene er utlendinger. Det er fire ulike avdelinger og all undervisning foregår på engelsk: Arktisk biologi (AB) Arktisk Geologi (AG) Arktisk Geofysikk (AGF) Arktisk Teknologi (AT) Telefon Faks: Arktisk Engineering Det å designe og lage arktisk infrastruktur på land, langs kysten, i fjorder eller til havs krever grunnleggende kunnskaper om arktiske forhold. På UNIS får studentene anledning til å observere arktisk infrastruktur, gjøre felt- og laboratoriestudier av arktiske materialer som jord, is, snø, samt ingeniørmaterialers (metaller og betong) oppførsel i et arktisk miljø. Det fokuseres spesielt på de termomekaniske egenskaper til permafrost og sjøis. Arktiske miljøstudier Arktisk er langt fra mange hovedkilder for forurensning, men det er likevel betydelig forurensning i noen arktiske områder. Det er viktig å vite det nåværende nivået på de ulike miljøgiftene i Arktis samt spredningsmekanismer og effekter for å kunne utvikle effektive tiltak som kan redusere miljørisikoen og skaden. Studier i Arktisk teknologi gir kunnskap som kan brukes for å sikre en bærekratig utvikling av arktisk natur og samfunn. Kursene i arktisk teknologi kan kombineres med relevante emner innen Arktisk Biologi, Arktisk Geologi eller Arktisk Geofysikk. Alle søkere må ha gjennomført kurs i Matematikk, mekanikk, fysikk eller kjemi tilsvarende 60 STP (et fullt års studium) for å bli tatt opp på AT-kurs. Se for søknadsskjema og mer informasjon. De fleste i undervisningsstaben i Arktisk teknologi har et nært samarbeid med NTNU.Kontakt ved NTNU: Sveinung Løset; tlf , E-post Sveinung.Loset@ntnu.no

34 LISTE OVER PERSPEKTIVEMNER I 7. SEMESTER OG IKKE- TEKNOLOGISKE EMNER FOR 9. SEMESTER Lista er ikke klar ennå.

35 OPPTAK FRA INGENIØRHØGSKOLE Søkere med bakgrunn som høgskoleingeniør fra 3-årig ingeniørhøgskole, er hjertelig velkomne hos oss, og vi vil bidra til at disse søkerne får en best mulig påbygging av sin tidligere utdanning. Det erkjennes at det er relativt mange varianter av studieretninger og fagprofiler ved ingeniørhøgskolene, og det vil derfor være behov for en del individuell tilpassing for de som skal studere videre fram til sivilingeniør her hos oss. Men med god tilpassing mellom tidligere studieretning og ønsket studieretning hos oss, vil opptak i 4. årskurs være normalt. Dersom man ønsker å dreie fagprofilen, anbefales opptak i 3. årskurs. For noen kan det også være aktuelt å supplere fagkretsen før opptak eller eventuelt ta ekstra emner etter oppstart, selv om vi ikke vil stille noe krav om dette. Det er et absolutt og ufravikelig krav for å kunne opptas i 3. eller 4. årskurs, at man har bestått Matematikk 3/Matematisk analyse 3 fra ingeniørhøgskolen. Hvis ikke matematikkravet (min. 21 studiepoeng matematikk) er oppfylt, må man evt. påbegynne studiene i 1. årskurs. Det påpekes spesielt at emner både under Kjerneemner og Støtteemner, se tabeller under fagprofilene, vil forutsette nødvendig grunnlagskunnskap. Dette er angitt for de aktuelle emner i Studiehåndboka. For å få med den nødvendige grunnlagskunnskapen, kan det velges fag fra 5. og 6. semester. Ellers anbefales det å henvende seg til kontaktperson for aktuell studieretning, kfr. tabell på side 6.

36 18 6. = K JA JB HE C A E HL EJA I = F C JA C E 5 EA F H C H= > O C C C E JA E 0 C I A HE C A $ % " ' 6 D A E 6 A A B %! # '! %! 6 A A B= I %! # '! % ' A F I J I EA H( EL J J K M M M J K I EA H > O C C E JA E