INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - HOVEDPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5

Transkript

1 M M M J K I EA H > O C C E JA E * O C C C E JA E 8 = C = L I EA HA J E C C A A H

2

3 - 1 - INNHOLD SIDE INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - HOVEDPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5 KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE 6 OPPTAK FRA INGENIØRHØGSKOLE 6 STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) 7 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) 11 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) 17 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT OG GEOMATIKK (VTG) 20 UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) LONGYEARBYEN 24 FAGPROFIL INNEN IDRETTSANLEGG ELLER IDRETTSTEKNOLOGI 25

4 - 2 - INNLEDNING Hei, hva skal du bli? Det finnes mange mulige arbeidsområder å velge mellom med utdanning fra Bygg- og miljøteknikk. Nedenfor finner du noen eksempler på jobber som studenter herfra har valgt etter endt sivilingeniørutdanning. Jobb i rådgivende ingeniørfirma Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det mamma og pappa sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Velg selv, ikke la andre Undervisning/ velge for deg! Kjenn på din magefølelse, tenk over hva du liker og vurder om du er mer praktisk enn STUDENT Forskning teoretisk anlagt. Og husk: Velger du feil nå, så er du ikke fortapt! Du kan gjøre om dine valg og det er sannsynlig at du kommer til å bytte jobb og kanskje arbeidsfelt noen ganger gjennom et arbeidsliv på ca. Jobb i kommuner Jobb i offentlig 40 år. Det er ute i arbeidslivet du får muligheten til å omsette teori til praksis. På universitetet får bare en forvaltning solid plattform, det er denne Jobb som i større danner bygge- grunnlaget / for resten av arbeidskarrieren som både innebærer livslang læring og etterutdanning. anleggsfirma Jobb innen ITbransjen Jobb innen offshore Jobb i internasjonale ingeniørselskap Byggeleder Jobb i interkommunale selskaper Hvilke kriterier skal du legge til grunn for dine valg? Skal du velge det du trives med og har lyst til, eller skal du velge det nær familie og venner sier du bør gjøre? Vi gir deg følgende råd: Lytt til velmente anbefalinger og vurder dem nøye. Men ta ditt eget valg! Ikke la andre velge for deg! Kjenn på din magefølelse og tenk over hva du liker og hvor du med god innsats mener du kan yte ditt beste. Vurder om du er mer praktisk enn teoretisk anlagt. Spør deg selv hva du er god på og hvilke oppgaver liker du? Ute i arbeidslivet får du muligheten til å omsette teori til praksis. Men fra universitetet må du få med deg en solid kunnskapsplattform. Denne plattformen skal gi deg et trygt grunnlag for å videreutvikle deg i din arbeidskarriere. En karriere som vil gi store utfordringer, men også innebærer livslang læring, etterutdanning og mye moro! Valg av studieretning og hovedprofil gir deg tilhørighet til institutt og faggruppe der de ansatte er spesialister innenfor ulike felt av det aktuelle fagområdet. Innenfor studieretningene som dekker relativt brede fagområder, kan du velge din egen fagprofil i henhold til dine interesser både i studiet og det du ønsker å arbeide med i din videre yrkeskarriere. Etter tredje årskurs kan du også velge emner fra de engelskspråklige, internasjonale masterprogrammene. Du kan velge så mange emner du ønsker fra disse programmene inn i din fagprofil. Du kan også velge å søke deg over til ett av programmene og da bli tildelt graden "Master of Science, (navn på programmet)". Mange studenter velger nå å ta 7. og / eller 8. semester ved et utenlandsk universitet. Emnene som tas i utlandet, skal da godkjennes av studieprogrammet som en del av din fagprofil. IVT-fakultetet har vedtatt engelskspråklig undervisning i 4. og 5. årstrinn som norm. Alt undervisningsmateriale skal foreligge på engelsk, og undervisningen gis på engelsk så fremt ikke alle studentene behersker norsk. I enkelte emner, fortrinnsvis med sterk nasjonal bakgrunn og fokus, er kravet om engelskspråklig undervisningsmateriale og undervisning fraveket.

5 - 3 - KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER Bygg og anlegg (BA) Her har du mulighet for spesialisering i forskjellige tekniske og organisasjonsmessige sider ved bygge- og anleggssektoren, enten det er teknisk prosjektering, Prosjekt, anlegg eller eiendomsledelse innen bygging, forvaltning og drift av bygg og anlegg. Miljøhensyn i tilknytning til produkter og prosesser står sentralt i bygg- og anleggsfagene. I tillegg ligger hovedprofilen Eiendom Utvikling og forvalting under denne studieretningen fra 2010/2011. Her fokuseres det på facilitetsstyring (vedlikeholds-planlegging, strategisk arealforvaltning, verktøy og metoder) for å vurdere potensialer i en bygning, økonomi, tekniske og organisatoriske oppgaver knyttet til drift, vedlikehold og forvaltning av bygninger samt utvikling eller ny bruk av eksisterende bygg og eiendommer. Konstruksjon (K) På konstruksjon lærer en å utforme konstruksjoner i materialer som betong, metaller og tre. Studiet tar for seg design og styrkeberegning av konstruksjoner på land, i kystsonen, til havs og i arktiske områder, samt geoteknikk og betongteknologi. Vann og miljø (VM) Vann og miljø fokuserer på miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse. En kan konsentrere seg om vannkraft og vassdragsteknikk, vannforsynings- og avløpsteknikk eller industriell økologi. Tiltak for vern av naturmiljøet står sentralt. Veg, transport og geomatikk (VTG) Hovedprofilene Veg og transport omfatter planlegging, bygging og vedlikehold av veger og gater, anlegg for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport på veg, samt jernbane og terminaler. Samordning av areal- og transportplanleggingen er et viktig grunnlag, særlig i byer og tettsteder. Hovedprofilen Geomatikk fokuserer på informasjonsbehandling med GPS, posisjonsbestemmelse og navigasjon med GPS, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter med bruk av blant annet laser. Andre studietilbud Muligheten for å ta studier i Arktisk teknologi ved UNIS (Svalbard) mot slutten av studiet er omtalt i Vedlegg 1. Du kan også vinkle studiet ditt inn mot satsningsområdet Idrettsanlegg eller Idrettsteknologi som du finner beskrevet i Vedlegg 2.

6 - 4 - BRUK AV FAGVALGSBROSJYREN - HOVEDPROFILER Denne brosjyren skal hjelpe deg som er student i 2. årskurs med å velge studieretning og emner for 3. årskurs og som en orientering om emner i 4. årskurs. Det kan være greit å starte med en forklaring av noen sentrale begreper som vi bruker i denne brosjyren: Studieretning: Etter de første 2 år med felles emner for alle studentene ved Bygg- og miljøteknikk skal studentene i 3-5 årskurs være tilknyttet en studieretning. For hver av de aktuelle studieretningene er det i studieplanen gitt et sett med obligatoriske emner og et utvalg av spesielt aktuelle valgbare emner. Obligatoriske emner: Disse er angitt med fete typer i tabellene og må tas av alle innen studieretningen. Valgbare emner: Disse kan i utgangspunktet velges fritt, ut fra dine egne preferanser. I Studiehåndboka er spesielt aktuelle emner for de ulike studieretningene samlet i A-lister og B-lister for de ulike semestrene. Bare de emnene som står i A-listene er sikret mot kollisjon med hensyn til undervisningstid og/eller eksamenstidspunkt. Hovedprofil angir temaområdet for fordypning og masteroppgave i 5. årskurs. For hver studieretning kan det være gitt en eller flere hovedprofiler, som velges før 5. årskurs. Fagprofil er den faglige profilen hver enkelt student skaper ut fra sitt utvalg av valgbare emner, sammen med de obligatoriske emnene i studieretningen. Du kan forme din personlige fagprofil med utgangspunkt i egne interesser og den hovedprofilen du sikter deg inn mot i 5. årskurs. Fagprofilen din kan du med fordel utforme ved at du velger en del kjerneemner med en viss indre sammenheng, som leder fram mot aktuelt temaområde for fordypning (hovedprofil) i 5. årskurs. I tillegg velger du støtteemner som gir deg den ønskede faglige bredde og oversikt. Fagprofilen din kan du utforme med sikte på stor faglig bredde eller med sikte på faglig spesialisering og dybde. Begge alternativene kan være like fornuftig her må du gjøre de valgene du selv føler er riktigst for deg. De to første årskursene med felles emner for alle studentene ved Bygg- og miljøteknikk skal ha gitt deg basiskunnskaper og eksempler på bygganvendelser av basiskunnskapene. For resten av studiet skal du nå altså selv velge studieretning og emner. Disse gir deg kompetanse for det du ønsker å arbeide med etter at du er ferdig utdannet sivilingeniør fra Bygg- og miljøteknikk eller et av de aktuelle internasjonale masterprogrammene. For å støtte dine valg av emner har vi, fra side 7 og utover i brosjyren, beskrevet studieretningene med et antall eksempler på fagprofiler. I tabellene angis emner for 5. til og med 8. semester som kan inngå i den aktuelle fagprofilen. Disse fagprofilene er drøftet med representanter for næringslivet og vil gi kompetanse som næringsliv og forvaltning har behov for. Likevel presiserer vi at dette bare er forslag. Det er du som gjør dine egne valg etter det som er i samsvar med dine interesser og vurderinger. Hvis du velger veldig spesielt kan det være bra å ta en samtale med kontaktpersonen for den studieretningen du vil velge eller studieveileder, for å få en ekstra vurdering. Ved valg av emner må du være oppmerksom på at enkelte emner ofte gir nødvendige forkunnskaper for emner du kan ønske å velge i etterfølgende semestre. Det er derfor nødvendig at du gjør en samlet vurdering av ditt utdanningsløp helt til fordypning og masteroppgave. Endelig valg av hovedprofil skjer mot slutten av 8. semester gjennom valg av fordypningsemne, fordypningsprosjekt og eventuelt kompletterende emne for 9. semester. Studiet avsluttes med masteroppgave i 10. semester. I 5. til 8. semester skal du i hvert semester ha minst 4 emner, tilsvarende 30 studiepoeng. Blant emnene du velger for 8. semester, skal det inngå et ingeniøremne fra et annet studieprogram. Beskrivelse av de enkelte emner finner du på følgende nettadresse: ( Hvis du ønsker opplysninger om et emne utover det som står i studiehåndboka kan du henvende deg til kontaktpersonene for studieretningene (se side 6) eller til faglæreren for det aktuelle emnet. Fristen for å velge studieretning og emner for 3. årskurs er 15. mai 2010

7 - 5 - VALG AV STUDIERETNING OG EMNER Ditt valg av studieretning og emner skal dokumenteres ved at du går inn på din utdanningsplan og gjør dine valg. BINDINGER, FORUTSETNINGER OG EGET ANSVAR VED VALG AV EMNER Som beskrevet foran, gjør studieprogrammet det mulig å tilpasse valget av emner til dine interesser. Når du benytter deg av disse mulighetene, må du selv også kontrollere at du holder deg innenfor de betingelsene som er gitt i det følgende: Forutsetninger om grunnlagskunnskap: Når du velger emner må du være klar over at det finnes bindinger med hensyn til nødvendige forkunnskaper for de ulike emnene. Dette framgår av emnebeskrivelsene i Studiehåndboka. Det er ditt eget ansvar å ha kjennskap til slike bindinger! Det anbefales derfor at du allerede nå vurderer hele fagprofilen din til og med 8.semester, slik at du ikke velger bort nødvendige forkunnskaper og dermed hindres i å velge interessante emner i noen av semestrene. Muligheter for kollisjon av eksamen og undervisningstid mellom emner: I Studiehåndboka er emner for de ulike studieretningene samlet i A-lister og B-lister for de ulike semestrene. Bare de emnene som står i A-listene er sikret mot kollisjon med hensyn til undervisningstid og/eller eksamenstidspunkt. I denne brosjyrens tabeller med fagprofiler er de fleste emner som er angitt som kjerneemner, med i A-listene. Emnene som er betegnet som støtteemner, kan ofte være fra B-listene, eventuelt også emner som ikke er med i A- og B-listene. Emnevalg som gir kollisjon på eksamensplanen, vil ikke bli godkjent. Det er ditt eget ansvar å kontrollere at du ikke velger emner som kolliderer! Som nevnt foran kan du få godkjent valg av andre emner enn de som er med i A- og B-listene for studieretningen du har valgt. Dette kan være emner fra andre studieretninger eller andre studieprogram (også utenfor IVT-fakultetet). Som en konsekvens av innføringen av fremtidens byggstudium vil det bli en del endringer i emnevalgstabellene for 7. og 8. semester for studieåret 2011/2012. I tillegg til de obligatoriske og valgte emnene som inngår i ditt emnevalg, kan du også ta ett eller flere frivillige emner. Du må selv sørge for oppmelding til eksamen via studweb. Eksamensresultater i frivillige emner vil ikke telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. Viktige tidsfrister: Valg av studieretning: Valg av emner for høstsemesteret: Valg av emner for vårsemesteret: 15. mai i 4. semester 15. mai i foregående vårsemester 15. november i foregående høstsemester Endringer kan aksepteres etter disse datoene, men absolutt siste frist for endringer i emnevalget er 15. september for emner med høsteksamen og 15. februar for emner med våreksamen. Studenter som vil søke overgang til et 2-årig internasjonalt masterprogram, må søke til Opptakskontoret ved NTNU innen 15. april i 6. semester. Frist for søknad om å ta kun 7. semester eller et helt studieår ved et utenlandsk universitet og søknad om stipend for oppholdet, er første mandag i februar i 6. semester. Frist for søknad om å ta kun 8. semester ute er 1. oktober.

8 - 6 - KONTAKTPERSONER OG STUDIEVEILEDERE Studieretninger: Kontaktperson: e-post: Telefon: Bygg og anlegg Førsteaman. Olav Torp Førsteaman. Marit Støre Valen Olav.Torp@ Marit.Valen@ Lerkendalbygget Rom Lerkendalbygget Rom Konstruksjon Prof. Kjell H. Holthe Kjell.Holthe@ Rom 3-107, MTI Vann og miljø Førsteaman. Knut Alfredsen Knut.Alfredsen@ VM-bygget, 4.etg. Veg, transport og geomatikk Prof. Inge Hoff Prof. Knut Ragnar Holm Inge.Hoff@ Knut.R.Holm@ Lerkendalbygget Lerkendalbygget Studentene er selvfølgelig velkommen til å rådføre seg også med de øvrige ansatte ved studieretningene. De ansatte ved Fakultetskontoret vil gi deg studieveiledning av mer generell art. Du kan kontakte: Førstekonsulent Liv O. Undseth liv.undseth@ntnu.no Geologibygget OPPTAK FRA INGENIØRHØGSKOLE Søkere med bakgrunn som høgskoleingeniør fra 3-årig ingeniørhøgskole, er hjertelig velkomne hos oss, og vi vil bidra til at disse søkerne får en best mulig påbygging av sin tidligere utdanning. Det erkjennes at det er relativt mange varianter av studieretninger og fagprofiler ved ingeniørhøgskolene, og det vil derfor være behov for en del individuell tilpassing for de som skal studere videre fram til sivilingeniør her hos oss. Men med god tilpassing mellom tidligere studieretning og ønsket studieretning hos oss, vil opptak i 4. årskurs være normalt. Dersom man ønsker å dreie fagprofilen, anbefales opptak i 3. årskurs. For noen kan det også være aktuelt å supplere fagkretsen før opptak eller eventuelt ta ekstra emner etter oppstart, selv om vi ikke vil stille noe krav om dette. Det er et absolutt og ufravikelig krav for å kunne opptas i 3. eller 4. årskurs, at man har bestått Matematisk analyse 3 fra ingeniørhøgskolen. Hvis ikke matematikk- og statistikkkravet (min. 27 studiepoeng) er oppfylt, må man evt. påbegynne studiene i 1. årskurs. Det påpekes spesielt at emner både under Kjerneemner og Støtteemner, se tabeller under fagprofilene, vil forutsette nødvendig forkunnskap. Dette er angitt for de aktuelle emner på følgende nettadresse: For å få med den nødvendige forkunnskapen, kan det velges fag fra 5. og 6. semester. Ellers anbefales det å henvende seg til kontaktperson for aktuell studieretning,

9 - 7 - STUDIERETNING BYGG OG ANLEGG (BA) Arbeids- og virksomhetsområder Som nyutdannet sivilingeniør fra studieretning Bygg og anlegg kan du gå inn i svært mange forskjellige yrker og arbeidssituasjoner. Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra denne studieretningen er hos rådgivende ingeniører, entreprenørfirmaer, byggevareprodusenter, bygningsforvaltere og andre virksomheter innen bygg, anleggs- og eiendomssektoren, kommunale og statlige etater og bedrifter, oljeselskaper, samt forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Bygg og anlegg utdanner sivilingeniører innen prosjektering av bygninger og anlegg, prosjekteringsledelse, prosjekt- og byggeledelse, entreprenørvirksomhet med anleggsledelse, material- og byggevareproduksjon, samt bygningsforvaltning i privat, offentlig og kommunal virksomhet. De mest sentrale emnene for studieretningen gis av Institutt for bygg, anlegg og transport. Faggruppe Prosjektledelse og anleggsteknikk og faggruppe Bygnings- og materialteknikk gir emner innen planlegging, prosjektering, produksjon og forvaltning av bygninger og anlegg, samt brannteknikk og bygningsmateriallære. Faggruppe Geoteknikk gir emner innen geotekniske analyser og beregningsmetoder, praktisk fundamentering og bestemmelse av geotekniske materialegenskaper. Faggruppe Marin byggteknikk gir emner vedrørende miljøforhold, belastninger på og tekniske løsninger for byggverk offshore, i arktiske farvann, i kystfarvann og i havner. Innenfor hver hovedprofil er eksempler på fagprofiler presentert nedenfor. Anleggsteknikk Det er beskrevet to fagprofiler. De består av emner innen anleggsteknikk i kombinasjon med geologi- og geoteknikkemner, samt emner innen vegbygging og/eller vann- og miljøteknikk. I de etterfølgende tabeller er vist sammensetning av emner for to aktuelle anleggstekniske fagprofiler. De er spesielt rettet inn mot gjennomføring av anleggsarbeider i fjell og/eller jord, for eksempel prosjektering og bygging av undergrunns- og fjellanlegg, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger. Fagprofilen Anleggsteknikk ingeniørgeologi fokuserer mot tyngre anleggsarbeider, og spesielt anlegg i fjell. Fagprofilen Anleggsteknikk infrastruktur sikter mot design og utførelse av lettere anleggsarbeider, spesielt innen samferdsel og kommunaltekniske anlegg. Bygnings- og materialteknikk Hovedprofilen består av emner innen bygningsfysikk, bygningsteknikk, bygningsmateriallære og bygningsforvaltning, som kan kombineres med emner innen konstruksjons- eller materialfag, energibruk og inneklima, brannteknikk eller geoteknikk. Hovedprofilen gir bygningsteknisk spesialkompetanse og kan, avhengig av valg av støttefag, innrettes enten mot prosjektering/konstruksjon, produksjon/utførelse eller forvaltning/drift av bygninger.

10 - 8 - Ledelse av BA-prosjekter Hovedprofilen bygger på emner innen prosjektledelse, økonomi- og administrasjon, som kombineres med grunnemner innen ett eller flere anvendte byggfag, for eksempel emner fra konstruksjonsteknikk, bygningsteknikk, geoteknikk, vegbygging eller vann- og miljøteknikk avhengig av ønsket hovedprofil. Hovedprofilen gir spesiell kompetanse innen teknikker og metoder knyttet til prosjektledelse, organisering og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Eiendom utvikling og forvaltning Dette er en tverrfaglig hovedprofil som fokuserer på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer. Sentrale temaer er organisasjon og ledelse, lover og regelverk, prosjektorganisering og økonomistyring. Det fokuseres på ledelse av eiendommer vha av styring og koordinering av oppgaver som utføres på strategisk, taktisk og operativt nivå, og det å ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold på vegne av byggeier. For mer info: Som en konsekvens av innføringen av fremtidens byggstudium vil det bli en del endringer i emnevalgstabellene for 7. og 8. semester for studieåret 2011/2012. Anleggsteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner - Ingeniørgeologi 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4160 BYGNINGSFYSIKK Støtteemner - Infrastruktur TGB4185 ING GEOLOGI GK TBA4240 GEOGR INFO BEHAND 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONST 1 GK TPK4115 PROSJEKTPLANL STYR 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK 8 EKSPERTER I TEAM TBA4130 PROD TEKN I BA TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4145 KYST OG HAVN TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TGB4185 ING GEOLOGI GK TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4335 VEGPLANL/TEKNOLOGI TGB4200 ING GEOL LØSM VK TGB4190 ING GEOL BERG VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI AAR4215 FYS DETALJPLAN TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4125 VA-TEKNIKK GK TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4145 KYST OG HAVN TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4185 ING GEOLOGI GK TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TBA4127PROSJEKTERINGSLED TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA4335 VEGPLANL/TEKNOLOGI TGB4200 ING GEOL LØSM VK TGB4190 ING GEOL BERG VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TVM5140 ECON ASSESS HYDROP

11 - 9 - Bygnings- og materialteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTPLANL STYR 7 PERSPEKTIVEMNE TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNINGER 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLEDELSE AAR 4215 FYS DETALJPLAN TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4180 KMEK BEREGN METODER TVM4125 VA-TEKNIKK GK AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4155 PROSJEKTPLAN ANALYSE TVM4165 VANNKRAFTV./VASSDR TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TEP4223 LIVSSYKLUSANALYSE TKT4220 BETONGKONSTR 2 TBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGG RENOV FORVALT TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS & SLOPES TGB4190 INGGEOL BERG VK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TTT4180 TEKNISK AKUSTIKK TBA4155 Prosjektplanl og analyse tilsv tidligere Prosjektstyring 2 (nytt navn på dette faget) Prosjektledelse Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TGB4185 ING GEOLOGI GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTPLAN STYRING AAR 4215 FYS DETALJPLAN TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4125 VA-TEKNIKK GK 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4155 PROSJEKTPLANLEGGING OG ANALYSE 8 EKSPERTER I TEAM TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNINGER TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR AAR4235 ØKONOMI VERDISKAP TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL TIØ4300 MILJØKUNNSKAP TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGG RENOV FORV TBA4175 BRANNTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS & SLOPES TGB4190 INGGEOL BERG VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 1 TBA4155 Prosjektplanl og analyse tilsv tidligere Prosjektstyring 2 (nytt navn på dette faget)

12 Eiendom utvikling og forvaltning Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TBA4135 ORG/ØK I BA TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TGB4185 ING GEOLOGI GK TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4124 MEKANIKK 3 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TPK4115 PROSJEKTPLANLEGGING OG -STYRING 7 PERSPEKTIVEMNE AAR4828 EIENDOMSUTVIKLING TBA4155 PROSJEKTPLANL OG ANALYSE 38 EKSPERTER I TEAM TBA4170 OMBYGG RENOV FORVALT AAR 4215 FYS DETALJPLAN TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4180 KMEK BEREGN METODER TVM4125 VA-TEKNIKK GK TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNINGER AAR4235 ØKONOMI VERDISKAP TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL TIØ4300 MILJØKUNNSKAP AAR4220 FYS OVERSIKTSPLAN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK GK TBA4127 PROSJEKTERINGSLED TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4175 BRANNTEKNIKKTBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA AAR4954 STRATEGISK AREALFORV Kontaktperson ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, AB: Geir Karsten Hansen, Kontaktperson ved Institutt for bygg, anlegg og transport, IVT: Marit Støre Valen,

13 STUDIERETNING KONSTRUKSJON (K) Arbeids- og virksomhetsområder Aktuelle arbeidsområder for sivilingeniører fra konstruksjonsretningen er rådgivende ingeniører og entreprenørfirmaer innen bygg- og anleggsnæringen, kommunale og statlige etater, offshore industri og oljeselskaper, ingeniørselskaper knyttet til offshore, skips- og verftsindustri, mekanisk verkstedindustri, transportindustri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Konstruksjonsteknikk utdanner sivilingeniører innen prosjektering av konstruksjoner, beregningsmekanikk, betongteknologi, geoteknikk og marin byggteknikk. Undervisningen av de fleste emner innen hovedprofilene gis av Institutt for konstruksjonsteknikk og institutt for bygg, anlegg og transport.. Korte beskrivelser av de ulike hovedprofilene er presentert nedenfor. Prosjektering av konstruksjoner Hovedprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører med bakgrunn i bruk av alle aktuelle konstruksjonsmaterialer. Fagtilbudet består av grunnkurs i betong, stål, aluminium og tre. Målet med hovedprofilen er å gi studentene en dypere forståelse av og innsikt i dimensjoneringsprinsipper, utforming av konstruksjoner samt regelverket som finnes for dimensjonering og prosjektering av konstruksjoner. Prinsippene og metodene som undervises, er generelle og kan anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser, som f.eks. bygningskonstruksjoner, bruer, offshorekonstruksjoner, dammer, master og tårn, bæresystemer i biler og tog. Hovedprofilen kan gjerne kombineres med emner fra hovedprofilene Beregningsmekanikk, Betongteknologi, Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Konstruksjonsteknikk og med emner fra hovedprofilene Bygnings- og materialteknikk og Prosjektledelse innen studieretning Bygg og anlegg. Beregningsmekanikk Hovedprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører som har en solid basis innen konstruksjonsmekanikk og beregningsmetoder. En slik basis representerer en varig kunnskap innen et arbeidsliv i stadig endring. De aller fleste konstruksjonsberegninger foregår i dag med elementmetoden, og derfor er denne metoden sentral i beskrivelsen av både statiske og dynamiske problemer gjennom kjerneemnene Mekanikk 3, Konstruksjonsmekanikkberegningsmetoder, Elementmetoden i styrkeanalyse, Konstruksjonsdynamikk, Materialmekanikk og Ikkelineære elementmetoder (9. sem.). Den teoretiske metodekunnskapen kombineres med emner innen prosjektering, numerisk matematikk, lastmodellering (f.eks. vindteknikk) og/eller geoteknikk. Metodegrunnlaget er generelt og kan anvendes på alle typer

14 konstruksjoner, fra typiske bygningskonstruksjoner som bruer, tårn og haller, marine konstruksjoner, til aktuelle problemstillinger innen bil- og transportindustrien. Programstyrte beregninger kombineres med eksperimentelle undersøkelser, og programutvikling er aktuelt. Også innen fagområder som biomekanikk og nanomekanikk er metodekunnskapen i beregningsmekanikk svært viktig. Anbefalte støttefag er hentet fra hovedprofilene Prosjektering av konstruksjoner, Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Konstruksjonsteknikk. Emner innen numerisk matematikk og anvendt mekanikk er også anbefalt. Betongteknologi Hovedprofilen tar sikte på å utdanne bygningsingeniører med spesiell kompetanse i betong og andre sementbaserte materialer. Fagtilbudet består av grunnleggende emner innen betongteknologi og videregående emner innen vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner. Vi tilbyr fordypning innen emner som betongens produksjonsegenskaper, betongens egenskaper i fersk og herdet tilstand, betongens bestandighet og reparasjonsmetoder. Hovedprofilen kan gjerne kombineres med emner fra Prosjektering av konstruksjoner, Geoteknikk og Marin byggteknikk innen studieretning Konstruksjonsteknikk og med emner fra hovedprofilene Bygnings- og materialteknikk og Prosjektledelse innen studieretning Bygg og anlegg. Emner som omhandler prosjektering og bygging av betongkonstruksjoner er spesielt anbefalt. Marin byggteknikk Marin byggteknikk er rettet mot planlegging, beregning, prosjektering og utførelse av byggverk i kystsonen, i havner og i Arktis. Marinemnene må kombineres med emner fra andre hovedprofiler. Studentene vil kunne spesialisere seg innen kyst- og havneteknikk, arktisk teknologi, eller utvikling av vindkraft. En viktig del av aktiviteten er beskrivelse og modellering av fysiske miljøforhold og miljølaster knyttet til bølger, is, strøm og vind med hensyn på sikkerhet for mennesker og miljø. Studentene vil få et bredt og godt grunnlag for å utvikle og prosjektere anlegg og konstruksjoner både offshore og langs kysten. Utvikling av infrastruktur langs kysten og i havner er økende nasjonalt og internasjonalt, og flere aktører i kystsonen skaper nye utfordringer. Forventede klimaendringer gjør utfordringene større. Arktisk marin teknologi er særlig rettet mot teknologi knyttet til utvinning og transport av olje og gass i kaldt klima, særlig problemer med is. Vindkraftaktiviteten bidrar til utvikling av vindkraft for norske forhold, særlig offshore hvor utfordringene er størst og hvor vellykkede løsninger vil være gull verdt, både for Norge og nabolandene våre. Et samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) gjør at studentene som velger spesialisering innen Arktisk teknologi, kan ta hele eller deler av 4. og 5. årskurs på Svalbard (se Vedlegg 1). Det er også mulig å ta 8 semester ved TU-Delft i Nederland. Geoteknikk Geoteknikk er et område som i natur passer under både konstruksjonsfag og under bygg- og anleggsfag, både for landbasert og offshorebasert virksomhet. Støtteemnene i tabellen blir derfor mange, og de er i tabellen gruppert i K-relevante fag, kyst- og hav-relevante fag og fag som passer best for den som vil orientere seg mot bygg, veg og anlegg. Geoteknikk konstruksjonsrelevante fag kombinerer geoteknikkemner med emner fra konstruksjonsteknikk. Mellom annet vektlegges anvendelse av elementmetoden i geoteknisk design. Fagprofilen gir nødvendig bakgrunn for avanserte geotekniske analyser av byggverk og konstruksjoner. Aktuelle problemstillinger kan være analyse av samvirket mellom jord og konstruksjon, spesielle fundamentløsninger, samt geoteknisk prosjektering av spesielle konstruksjoner.

15 Geoteknikk - bygg- veg og anleggsrelevante fag kombinerer geoteknikkemner med emner innen ingeniørgeologi, anleggstekniske emner, konstruksjonstekniske emner, vegtekniske emner og emner innen vann- og miljøteknikk. Fagprofilen er spesielt rettet inn mot geoteknisk prosjektering av bygg og anlegg i, på eller av jord, for eksempel bolig- og næringsbygg, tunneler, samt løsmassekonstruksjoner som dammer og veger. For den som tenker seg å arbeide med geoteknikk mot marint miljø er emner innen kyst og hav og det marine fysiske miljø anbefalt. For studenter som ønsker en geoteknisk profilering i retning arktisk teknologi er det mulig å ta hele eller deler av 4. og 5. årskurs på Svalbard (UNIS) med fokus på fundamentering av rørledninger og landanlegg og snø- og jordskred i et klima under forandring. For mer info: og Som en konsekvens av innføringen av fremtidens byggstudium vil det bli en del endringer i emnevalgstabellene for 7. og 8. semester for studieåret 2011/2012. Prosjektering av konstruksjoner Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4124 MEKANIKK 3 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TGB4185 ING GEOLOGI GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KMEK BEREGN METODER TBA4105 GEOTEKN BER MET 7 PERSPEKTIVEMNE TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK 8 EKSPERTER I TEAM TKT4210 TREKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTPLANL.STYR TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4192 ELEMENTMET/ STYRKE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4145 KYST OG HAVN TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS & SLOPES

16 Beregningsmekanikk Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4124 MEKANIKK 3 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TGB4185 ING GEOLOGI GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KMEK BEREGN METODER TBA4105 GEOTEKN BER MET 7 PERSPEKTIVEMNE TKT4192 ELEMENTMET/STYRKE 8 EKSPERTER I TEAM TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TPK4115 PROSJEKTPLANL.STYR TKT4230 STÅLKONSTRUKSJON 2 TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4275 DYNAMISK RESPONS TMM4160 BRUDDMEKANIKK TMM4195 DIM UTMATTING TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TKT4145 ELEMENTMET/INGVIT TKT4150 BIOMEKANIKK Betongteknologi/Forvaltning-drift-vedlikehold Sem. Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4124 MEKANIKK 3 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KMEK BEREGN METODER TBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TPK4115 PROSJEKTSTYRING TBA4105 GEOTEKN BER MET TBA4201 VEG OG MILJØ TVM4125 VA-TEKNIKK GK AAR4215 FYS DETJPLAN1 7 PERSPEKTIVEMNE TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TBA4145 KYST OG HAVN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJEKTSTYRING 2 8 EKSPERTER I TEAM TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4170 OMBYGG RENOV REHAB FORVALT TBA4175 BRANNTEKNIK

17 Marin byggteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4124 MEKANIKK 3 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDLING 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK Anbefalt for retning KH AT K 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KONSTR MEK BER MET TBA4105 GEOTEKN BER MET Emner ved UNIS, se Vedlegg 1 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4265 MARINT FYS MILJØ TBA4145 KYST OG HAVN TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TKT4192 ELEMENTMET/ STYRKE TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TMM4160 BRUDDMEKANIKK TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4325 SPREDN FORUR TMM4195 DIM UTMATTING TMR4162 ANV PROS ORIENT PROG Emner ved UNIS, se Vedlegg 1 8 EKSPERTER I TEAM TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA5155 FOUNDATIONS & SLOPES TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4201 KONSTRUKSJONSDYNAMIKK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT Semester ved UNIS, se Vedlegg 1 Fagretninger ved Marin byggteknikk: KH: Kyst og havn, AT: Arktisk teknologi, K: Konstruksjoner (Vindturbiner, rørledninger, stigerør )

18 Geoteknikk Sem Kjerneemner Støtteemner Kommentarer 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4124 MEKANIKK 3 TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK TGB4185 ING GEOLOGI GK TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEHANDLING 1 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TKT4180 KONSTR MEK BER MET TBA4105 GEOTEKN BER MET TVM4125 VA-TEKNIKK GK TPK4115 PROSJEKTPLANL STYRING TBA4201 VEG OG MILJØ AAR4215 FYS DETALJPLAN Emner ved UNIS, se Vedlegg 1 Fordypning innen geoteknikk forutsetter valg av geotekniske beregningsmetoder. Støtteemner må derfor betraktes som anbefaling til den som vil ta ekstra fag, eller tidligere har gjennomført ett eller fler av kjerneemnene. 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA5150 GEOHAZARDS RISK AN TKT4220 BETONGKONSTR 2 VK TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 TKT4192 ELEMENTMET/ STYRKE TMM4160 BRUDDMEKANIKK TBA4145 KYST OG HAVN TBA4265 MARINT FYS MILJØ TBA4275 DYNAMISK RESPONS TBA4325 SPREDN FORUR TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJ PLANL ANALYSE TGB4185 ING. GEOL GK TBA4231 ANVENDT GEOMATIKK (*) TVM5115 DAM ENGINEERING (*) Emner ved UNIS, se Vedlegg 1 TGB4185 og TVM4105 er 5.- semester emner. (*) emner som ikke står i studiekatalogen under konstruksjonsteknikk 8 EKSPERTER I TEAM TBA5155 FOUNDATIONS/SLOPES TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB TKT4145 ELEMENTMET/ INGVIT TKT4201 KONSTR DYNAMIKK TKT4211 TREKONSTRUKSJONER TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TBA4270 KYSTTEKNIKK TBA4201 VEG OG MILJØ TBA4335 VEGPLAN/TEKNOLOGI TGB4190 ING.GEOLOGI-BERG VK (*) TGB4200 ING GEOL-LØSMASSE VK (*) TPK4115 PROSJEKTPLANL STYRING TBA4130 PRODUKSJONSTEKN I BA TVM4155 NUM HYDRAULIKK (*) Emner ved UNIS, se Vedlegg 1 TBA4201 og TPK4115 er 6.- semester emner. (*) emner som ikke står i studiekatalogen under konstruksjonsteknikk

19 STUDIERETNING VANN OG MILJØ (VM) Arbeids- og virksomhetsområder Sivilingeniører fra studieretning Vann og miljø arbeider både i privat og offentlig virksomhet. Typiske arbeidsgivere er: rådgivende ingeniørfirma energiselskap VAR-selskap (selskaper som bygger og driver vann-, avløps- og avfallsanlegg), prosessteknisk industri statlige direktorater (NVE, SFT, Mattilsynet NORAD etc.) etater i kommune, fylke og stat forskning og undervisning (NTNU, ingeniørhøgskoler, SINTEF, NIVA etc.). Undervisningen ved studieretningen gis for det aller meste av Institutt for vann- og miljøteknikk. Hovedprofiler og emnetilbud Studieretning Vann og miljø gir deg kompetanse for å arbeide med viktige vann- og miljøtekniske oppgaver nasjonalt og internasjonalt. I tredje årskurs tilbys grunnleggende emner som et fundament for fordypningen som tilbys i form av fagprofilene/hovedprofilene i fjerde og femte årskurs. De grunnleggende emnene er vannkjemi og hydrologi, samt grunnkursene i VA-teknikk og Vannkraft og vassdragsteknikk. De tre fagprofilene/hovedprofilene er: Vassdragsteknikk Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider med utnyttelse av og vern av vassdragene, dvs. planlegging, utbygging og drift av vassdrag og vassdragsanlegg som benyttes for å regulere vassdrag til vannkraftformål eller vannforsyning og for å begrense flomskader. Grunnlaget er læren om hydrologi, dvs. vannets kretsløp og hvordan dette påvirkes av klima, nedbør og avrenning. Det gis undervisning i basisemnene hydrologi og hydraulikk, samt i anvendte fagfelt som vassdragsregulering, vannkraftutbygging og flomvern. Fagprofilen/hovedprofilen kan gjerne kombineres end BA-teknikk eller VA-teknikk. Vassdragsbransjen etterspør ofte sivilingeniører med en kombinert Vassdragsteknikk og BAteknikk bakgrunn. I tabellene under er det vist hvordan man med utgangspunkt i fordypning Vassdragsteknikk kan velge støtteemnene innen hhv BA- og Geo-fag eller innen Vann- og avløpsfag. Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen planlegger, prosjekterer og driver anlegg som forsyner befolkning og industri med rent vann, og sørger for forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke får skje. I tillegg arbeider VA-ingeniørene med å forhindre flom i tettbygd strøk pga regnvann. Fagprofilen/hovedprofilen gir innsikt i kjemiske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Man får kompetanse i dimensjonering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett (både for avløpsvann og regnvann), samt anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann. I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning VA-teknikk, kan velge støtteemner innen hhv Vassdragsteknikk, Restproduktteknikk, BA- og Geo-fag eller Veg- og arealplanlegging.

20 Industriell økologi Sivilingeniører med denne fagprofilen/hovedprofilen arbeider helhetlige miljøstrategier og miljøanalyser i tilknytning til samfunnets infrastruktur. Dette tar utgangspunkt i teori og metodikk innen fagfeltet industriell økologi, som materialstrømanalyse, livsløpsanalyse og nyttekostnadsanalyser, samt kunnskap om hvilke typer miljøproblemer man får som følge av utformingen av samfunnets infrastruktur, herunder bygninger anlegg for vannforsyning og avløpshåndtering, anlegg for avfallshåndtering, eller i systemene for gjenvinning og resirkulering av ulike typer avfall fra industri, husholdninger og byggenæringen.. Dette gir en samlet kompetanse som blir stadig mer etterspurt i samfunnet, og som åpner opp for nye arbeidsoppgaver i privat og offentlig sektor. Eksempelvis kan nevnes de økende utfordringene knyttet til avfallsgjenvinning og ressursutnyttelse i byggebransjen, for organisk avfall eller for andre viktige fraksjoner som metaller, plast og farlig avfall. Denne hovedprofilen gir deg tilgang til fagtilbudet i NTNUs Program for industriell økologi, som er et felt der NTNU er blant de ledende i verden. I tabellene under er det vist hvordan man, med utgangspunkt i fordypning Industriell økologi, kan velge støtteemner utenfor instituttet, fra de byggrelaterte fagfelt og fra det nye internasjonale masterstudiet i industriell økologi. Tabellene nedenfor angir kjerneemner og støtteemner for hver av de tre fagprofilene/hovedprofilene på denne studieretningen. Med kjerneemner menes de emner som instituttet sterkt anbefaler alle studenter å ta, slik at de får den nødvendige teoretiske plattformen for yrkeslivet. Støtteemnene er oppført som et veiledende forslag, og disse emnene er gruppert i lys av at studenten kan ønske fordypning i kombinasjon med emnevalg fra andre fagprofiler/hovedprofiler ved instituttet. Samlet sett anbefales det sterkt at studenter på studieretning Vann og miljø sørger for å velge emner på tvers av fagprofilene/hovedprofilene ved instituttet, slik at man får en bred kompetansebakgrunn, og ikke kun velger emner innen en av fagprofilene/hovedprofilene. For mer info: Som en konsekvens av innføringen av fremtidens byggstudium vil det bli en del endringer i emnevalgstabellene for 7. og 8. semester for studieåret 2011/2012. Vassdragsteknikk Sem. Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4160 BYGNINGSFYSIKK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTRUKSJONER GK TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TVM4165 VASSDRAGSTEK./VANNKRAFT 8 EKSPERTER I TEAM TVM4155 NUMERISK HYDRAULIKK TGB4185 INGENIØRGEOLOGI GK TBA4240 GEOGR. INF. BEHANDLING TBA4105 GEOTEKNIKK BER.MET. TVM5125 HYDRAULIC DESIGN TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK T4220 BETONGKONSTRUKSJONER2 TVM5160 HEADWORKS & SEDIMENT TVM4130 URBANE VA-SYSTEM TGB4190 INGENIØRGEOLOGI BERG TKT4125 BETONGTEKNOLOGI TGB4200 INGENIØRGEOLOGI LØSMASSE TGB4205 HYDROGEOLOGI

21 Vannforsynings- og avløpsteknikk (VA-teknikk) Sem. Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4135 ORG/ØK I BAPROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEH 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK TKT4124 MEKANIKK 3 TKT4170 STÅLKONSTR 1 GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TVM4110 VANNKJEMI TVM4130 URBANE VANNSYSTEM 8 EKSPERTAR I TEAM TVM4145 VANNRENSEPROSESS AAR4215 FYS DETALJPLAN TBA4105 GEOTEKN BEREGN MET TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4180 KMEK BEREGN MET TPK4115 PROSJEKTPLANL STYR TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TKT4220 BETONGKONST 2 TVM4162 INDUSTRIELL ØKOLOGI TVM4165 VANNKRAFTV/VASSDR TVM5125 HYDRAULIC DESIGN AAR4220 FYS OVERSIKTSPLAN TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TEP4223 LIVSSYKLUSANALYSE TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK TVM4106 HYDROLOGICAL MOD 1 TVM5160 HEADWORKS AND SED 1 TBA4335 VEGPLAN/TEKNOLOGI TGB4190 ING GEOL BERG VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TVM4150 RESTPRODUKTTEKN TVM4155 NUM HYDRAULIKK TVM4160 MATERIALSTRØMSAN AAR4220 SAMORD AREAL/TRANS TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBT4130 MILJØBIOLOGI TEP4220 ENERGI/MILJØKONSEKV TGB4200 ING GEOL LØSM VK TGB4205 HYDROGEOLOGI Industriell økologi Sem. Kjerneemner Støtteemner 5 TMA4122 MATEMATIKK 4M TKT4160 BYGNINGSFYSIKK TBA4135 ORG/ØK I BAPROSJEKT TBA4240 GEOGR INFO BEH 1 TGB4185 ING GEOLOGI GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TKT4175 BETONGKONSTR GK TVM4125 VA-TEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TVM4162INDUSTRIELL ØKOLOGI TEP4223 LCA/ECO-EFFICIENCY 8 EKSPERTER I TEAM TVM4150 RESTPRODUKTTEKNIKK 1 TVM4160 MATERIALSTRØMSANALYSE AAR4215 FYS DETALJPLAN TBA4201 VEG OG MILJØ TPK4115 PROSJEKTPLANL STYR TVM4110 VANNKJEMI TVM4130 URBANE VANNSYSTEM BA8107 BÆREKRAFTIG INFRASTRUKTUR TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK TBA4315 KOST/NYTTE SAMF TVM4145 VANNRENSEPROSESS TBA4165 BYGNINGSTEKNIKK TBA4217 VEGTEKNOLOGI AAR4225 SAMORDNA AREAL/TRANSP TEP4220 ENERGI OG MILJØKONS 1 Undervises ikke våren 2011

22 STUDIERETNING VEG, TRANSPORT OG GEOMATIKK (VTG) Arbeids- og virksomhetsområde Hovedprofilene VEG og TRANSPORT omfatter planlegging, bygging og vedlikehold av veger og gater, anlegg for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport på veg samt jernbane og terminaler. Samordning av arealog transportplanleggingen er et viktig grunnlag, særlig i byer og tettsteder. Trafikksikkerhet, god mobilitet for alle trafikantgrupper og transportens innvirkning på det lokale og det globale miljøet, inngår som viktige premisser for arbeidet som er beskrevet ovenfor. Den tredje hovedprofilen, GEOMATIKK, omfatter informasjonsbehandling med GIS, posisjonsbestemmelse, samt oppmåling og visualisering av terreng og andre objekter. Viktige arbeidsområder er anvendelse og utvikling av digitale kart og kartdatabaser, stedfesting og navigasjon (GPS), samt oppmåling og kartlegging ved bruk av satellitter, fly og laserskanning. Studieretning VTG gir både god faglig bredde og spesialisering, som grunnlag for utvikling og bruk av samfunnets infrastruktur. Sivilingeniører med emner fra denne retningen er sterkt etterspurt både av privat næringsliv (rådgivende ingeniører, konsulenter, entreprenører, industri) og av offentlige etater og foretak, forskning og undervisning. Næringsliv og offentlig virksomhet deltar aktivt i utviklingen av dette studietilbudet, og bidrar med forelesninger, prosjektoppgaver og masteroppgaver. Trondheim Hovedprofiler og emnetilbud Institutt for bygg, anlegg og transport er ansvarlig for undervisningen i de fleste av emnene i studieretningen. Hovedprofilene VEG og TRANSPORT er nært integrert i hverandre og undervises ved faggruppe Veg og transport, mens hovedprofil GEOMATIKK undervises ved faggruppe Geomatikk. Noen institutter ved andre fakulteter bidrar også. F eks står Institutt for byforming og planlegging for undervisningen innen fysisk arealplanlegging, mens undervisningen innen databehandling/it og navigasjon ved geomatikkstudiet gis av institutter ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Studieretningen byr på store utfordringer med sin betydning for folks velferd, offentlige budsjetter, næringslivets konkurranseevne og ikke minst for trafikksikkerhet og miljøbelastninger. Viktige problemstillinger som behandles innen VEG og TRANSPORT, er hvordan transportbehov oppstår, hvordan trafikk kan avvikles på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte, hvilken infrastruktur knyttet til veg, transport og arealbruk dette vil kreve og hvordan den bør planlegges, utbygges, vedlikeholdes og forvaltes. Videre står utvikling og vern av miljøet sentralt i undervisningen. Institutt for bygg, anlegg og transport disponerer moderne og internasjonalt anerkjente laboratorier sammen med SINTEF. Både Vegteknisk laboratorium i Lerkendalsbygget og Atferdsanalytisk laboratorium på Valgrinda (kjøresimulator, instrumentert bil og feltutstyr) blir i stor grad trukket inn i

23 undervisningen i veg- og transportemner knyttet til denne studieretningen. Det er tre hovedprofiler på studieretningen; VEG, TRANSPORT og GEOMATIKK. Felles for disse tre profilene er et de anvender verktøy som GIS og DAK, avansert teknologi som GPS og laser, samt ulike beregnings- og simuleringsmodeller. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av disse hovedprofilene. Med utgangspunkt i tabellene over kjerneemner og støtteemner for de tre profilene, kan du også velge emner fra andre studieretninger dersom du ønsker en bredere fagprofil totalt eller en fagprofil i grenseområdene mellom ulike studieretninger. VEG: Denne hovedprofilen omfatter planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av veger, gater og jernbaner, med hovedvekt på veger. Profilen gir tilgang til et av Europas best utstyrte veglaboratorier, og egner seg også for den som vil spesialisere seg innen oversikts- og detaljplanlegging. Profilen har klare grenseflater mot geoteknikk, bygg og anlegg samt vannfag, og kan gjerne suppleres med emner fra disse fagområdene. Profilen kan også utvikles i retning av profilen TRANSPORT. TRANSPORT: Hovedprofilen fokuserer på trafikkplanlegging, som omfatter beregning av transportbehov, utforming og regulering av veg- og gatenettet og tilrettelegging av anlegg for kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk. Samordnet areal- og transportplanlegging samt konsekvensutredninger knyttet til bl. a. økonomi, trafikksikkerhet og lokalt og globalt miljø, gir viktig grunnlag for beslutninger. Virkningen av ulike trafikkreguleringstiltak og utbyggingsalternativer studeres med simuleringsverktøy og transportanalysemodeller. Bruk av ITS (Intelligente TransportSystemer og tjenester), atferdslab og trafikkteknisk lab er en integrert del av undervisningen. Innen profilen kan fokus vris fysisk mot arealplanlegging eller i retning av profilen VEG. GEOMATIKK: Hovedprofilen Geomatikk tar sikte på å utdanne sivilingeniører som behersker geografisk informasjonsteknologi, posisjonsbestemmelse og navigasjon, samt oppmåling og visualisering av terreng og objekter ved hjelp av bilder. Geomatikk er også definert som en egen studieretning for studenter ved studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT ved IVT-fakultetet. Rene geomatikkemner må kombineres med emner fra andre fagområder. To retninger er beskrevet i tabellen: Geomatikk planlegging og Geomatikk IT. I praksis er de to retningene relativt like når det gjelder emnesammensetningen. Geomatikk Planlegging har innslag av emner innen areal- og trafikkplanlegging. Dette gir en kompetanseprofil for anvendelse av geomatikk innen praktisk planlegging. Eksempler er bruk av digitale kart i planleggingen, bruk av stedfestet informasjon (geodata) og utvikling av dataverktøy innen planleggingen. Visualiseringer i form av digitale kart eller 3D- modeller er nyttige redskap ved utarbeidelse og presentasjon av planene. Geomatikk IT gir den sterkeste geomatikkfaglige utdanningen. Den kombinerer rene geomatikkemner med emner fra matematikk/statistikk/navigasjon og/eller databehandling/it. Dette gir en kompetanseprofil for å anvende og utvikle metoder for bruk innen geomatikk. Eksempler er geografiske informasjonssystemer (GIS), kart på mobiltelefon, GPS til oppmåling og stedfesting med høy nøyaktighet og laserskanning av bygninger, veganlegg og offshoreanlegg. Du kan legge hovedvekten i retning mot geografisk informasjonsvitenskap, geodesi/gps eller fotogrammetri/fjernmåling. For mer informasjon om VTG: og

24 I tabellene under er det gitt noen eksempler på aktuelle emnekombinasjoner for hovedprofilene. Disse er likevel ikke utfyllende, og andre kombinasjoner kan velges. Som en konsekvens av innføringen av fremtidens byggstudium vil det bli en del endringer i emnevalgstabellene for 7. og 8. semester for studieåret 2011/2012. VEG Sem. Kjerneemner Støtteemner 5 TBA4240 GEOGR INFO.BEH 1 TMA4122 MATEMATIKK 4M TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK TBA4135 ORGANISASJON/ØKONOMI I BA-PROSJEKT 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK AAR4215 FYSISK DETALJPLANLEGGING TBA4105 GEOTEKNIKK, BEREGNINGSMETODER TPK4115 PROSJEKTPLANLEGGING STYRING TVM4125 VA-TEKNIKK GK 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4315 KOST/NYTTE VED SAMFERDSELSANLEGG *) TBA4225 JERNBANETEKNIKK TBA4320 TRAFIKKSIKKERHET OG RISIKO 8 EKSPERTER I TEAM TBA4335 VEGPLANLEGGING OG -TEKNOLOGI TBA4291 TRANSPORTANALYSE *) AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANLEGGING AAR4841 GIS SOM PLANVERKTØY TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4155 PROSJEKT PLANL ANALYSE TBA4110 GEOTEKN FELT/LAB TBA4265 MARINT FYSISK MILJØ TGB4185 INGENIØRGEOLOGI GK TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER TBA4286 TRAFIKKAVVIKLING OG ITS AAR4225 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPL. TBA5155 FOUNDATIONS AND SLOPES TGB4190 INGENIØRGEOLOGI- BERG VK TGB4200 INGENIØRGEOLOGI- LØSMASSER VK TRANSPORT Sem Kjerneemner Støtteemner 5 TBA4240 GEOGR INFO.BEH 1 TMA4122 MATEMATIKK 4M TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4291 TRANSPORTANALYSE *) TBA4315 KOST/NYTTE SAMFERDSELSANLEGG *) TBA4320 TRAFIKKSIKKERHET OG RISIKO 8 EKSPERTER I TEAM TBA4286 TRAFIKKAVVIKLING OG ITS AAR4225 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANL. TBA4135 ORGANISASJON/ØKONOMI I BA-PROSJEKT AAR4215 FYSISK DETALJPLANLEGGING TVM4125 VA-TEKNIKK TPK4115 PROSJEKTPLAN STYRING AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANLEGGING AAR4841 GIS SOM PLANVERKTØY TBA4225 JERNBANETEKNIKK TBA4231 ANVENDT GEOMATIKK TBA4245 GEODESI TDT4120 ALGORITMER OG DATASTRUKTURER TBA4335 VEGPLANLEGGING og -TEKONOLOGI TVM4130 URBANE VANNSYSTEMER *) betyr at emnet ikke undervises i studieåret 2010/2011 Kommentarer til tabellene:

25 Tabellene viser kun 5., 6., 7. og 8. semester. I 9. semester kan en også ta ordinære emner i tillegg til fordypningsemne og fordypningsprosjekt, før masteroppgaven i 10. semester. Studentene bør selv kontrollere eventuelle bindinger mellom emner og krav til forkunnskaper. For enkelte av støtteemnene er det ikke garantert kollisjonsfrihet på time- og eksamensplanen. GEOMATIKK Sem Kjerneemner Støtteemner Geomatikk - Planlegging 5 TBA4240 GEOGR INFO.BEH 1 TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TMA4122 MATEMATIKK 4M TBG4185 ING GEOLOGI GK TBA4160 BYGNINGSFYSIKK GK Støtteemner Geomatikk IT TBA4135 ORG/ØK I BA PROSJEKT TBG4185 ING GEOLOGI GK 6 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE TBA4201 VEG OG MILJØ TKT4175 BETONGKONSTR 1 GK 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4231 ANVENDT GEOM** TBA4245 GEODESI*** TDT4120 ALGORITM DATASTRUKT * AAR4215 FYS DETALJPLANLEGGING TPK4115 PROSJEKTPLAN STYRING TBA4105 GEOTEKNIKK BER MET AAR4220 FYSISK OVERSIKTSPLANL AAR4841 GIS SOM PLANVERKTØY AAR4215 FYS DETALJPLANLEGGING TPK4115 PROSJEKTPLAN STYRING TBA4105 GEOTEKNIKK BER MET AAR4841 GIS SOM PLANVERKTØY 8 EKSPERTER I TEAM TBA4250 GEOGR INFO BEH 2 TBA4255 FOTOGRAMMETRI TBA4245 GEODESI*** TBA4335 VEGPLAN/TEKNOLOGI AAR4225 SAMORD AREAL/TRANSP TDT4145 DATAMOD DATABASESYST TDT4145 DATAMOD DATABASESYST TDT4195 BILDETEKNIKK * Intensivkurs i programmering for de som velger hovedprofilen Geomatikk Emnet TDT4120 Algoritmer og datastrukturer, som er satt opp som et kjerneemne i 7. semester, forutsetter kjennskap til et programmeringsspråk, for eksempel Java. Ved behov vil faggruppe Geomatikk gi et intensivkurs i Java ved semesterstart i 7. semester.** TBA4231 undervises første gang i 2011/12. *** TBA4245 undervises i 7. semester i 2010/11 og i 8. semester i 2011/12..

26 Vedlegg 1: Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Longyearbyen Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er en stiftelse som er etablert av de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. UNIS ligger i Longyearbyen og har omtrent 100 studenter. Det er et internasjonalt studieopplegg hvor omtrent halvparten av studentene er utlendinger. Det er fire ulike avdelinger og all undervisning foregår på engelsk: Arktisk biologi (AB) Arktisk Geologi (AG) Arktisk Geofysikk (AGF) Arktisk Teknologi (AT) Telefon Faks: Arktisk Engineering Det å designe og lage arktisk infrastruktur på land, langs kysten, i fjorder eller til havs krever grunnleggende kunnskaper om arktiske forhold. På UNIS får studentene anledning til å observere arktisk infrastruktur, gjøre felt- og laboratoriestudier av arktiske materialer som jord, is, snø, samt ingeniørmaterialers (metaller og betong) oppførsel i et arktisk miljø. Det fokuseres spesielt på de termomekaniske egenskaper til permafrost og sjøis. Arktiske miljøstudier Arktisk er langt fra mange hovedkilder for forurensning, men det er likevel betydelig forurensning i noen arktiske områder. Det er viktig å vite det nåværende nivået på de ulike miljøgiftene i Arktis samt spredningsmekanismer og effekter for å kunne utvikle effektive tiltak som kan redusere miljørisikoen og skaden. Studier i Arktisk teknologi gir kunnskap som kan brukes for å sikre en bærekratig utvikling av arktisk natur og samfunn. Kursene i arktisk teknologi kan kombineres med relevante emner innen Arktisk Biologi, Arktisk Geologi eller Arktisk Geofysikk. Alle søkere må ha gjennomført kurs i Matematikk, mekanikk, fysikk eller kjemi tilsvarende 60 STP (et fullt års studium) for å bli tatt opp på AT-kurs. Se for søknadsskjema og mer informasjon. De fleste i undervisningsstaben i Arktisk teknologi har et nært samarbeid med NTNU. Kontakt ved NTNU: Knut. V. Høyland; tlf.: , E-post: knut.hoyland@ntnu.no, Sveinung Løset; tlf , E-post Sveinung.Loset@ntnu.no, Lars Grande; tlf.: , E-post: lars.grande@ntnu.no. Ved UNIS: Jan Otto Larsen; tlf.: , E-post: jan.otto.larsen@unis.no. Katharina Månum (studiekonsulent); tlf.: , E-post: katharina.manum@unis.no

27 Vedlegg 2 Fagprofil innen idrettsanlegg eller idrettsteknologi Interessert i idrett og teknologi? Da er kanskje en fagprofil innen idrettsteknologi eller idrettsanlegg noe for deg? Senter for idrettsanlegg og teknologi Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ble opprettet høsten SIAT skal utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor planlegging, bygging og forvaltning av idrettsanlegg, og gjennom dette styrke kompetansen innenfor idrettsanlegg av alle typer og størrelser. Senteret skal i tillegg bidra med teknologiutvikling innen idretten. Hvorfor velge en fagprofil innen idrettsanlegg eller idrettsteknologi? I Norge bygges idrettsanlegg for over 3 milliarder kroner per år og kravene til ingeniørvitenskapelig kompetanse med spesialkunnskap innen idrettsanlegg er økende. Idrettsanlegg har ofte strengere, funksjons- og kvalitetskrav til bygg, installasjoner og utstyr enn samfunnet forøvrig. I tillegg stilles det stadig strengere krav til konkurransedyktighet, kostnadsreduksjon, effektivitet, sikkerhet og miljø. Gjennom å vinkle din prosjekt- og masteroppgave inn mot idrettsanlegg og idrettsteknologi, kan du bidra til å bringe fram forskningsbasert kunnskap og teknologiske løsninger innenfor idrettsanlegg og idrettsteknologi til beste for idretten og samfunnet. Studieopplegget Studieretning Hovedprofil Fagprofil Bygg og anlegg Bygnings- og materialteknikk Prosjektering av idrettsanlegg (BA) Bygg og anlegg Prosjektstyring Planlegging og bygging av idrettsanlegg (BA) Bygg og anlegg (BA) Eiendomsutvikling og forvaltning Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av idrettsanlegg Konstruksjon (K) Prosjektering av Prosjektering av konstruksjoner konstruksjoner Konstruksjon (K) Betongteknologi/FDV Betongteknologi/FDV Fordypningseksempler: I prosjekt og masteroppgaven vil du til eksempel kunne arbeide med følgende problemstillinger: - Bygging og drift av skitunneler - Energimessig samlokalisering av idrettsanlegg - Idrettsanlegg i lokalmiljøet - Fra ide til ferdig idrettsanlegg - Energibruk- og energikostnader i eksisterende anlegg - Teknisk funksjon og LCC i forhold til kunstgress og andre idrettsunderlag Fagprofilene administreres av SIAT. Kontakt er trine.lokke@ntnu.no, telefon Studenter fra Bygg- og miljøteknikk kan også kontakte amund.bruland@ntnu.no, telefon Mer informasjon om SIAT finner du på:

28 18 6. = K JA JB HE C A E HL EJA I = F C JA C E 5 EA F H C H= > O C C C E JA E 0 C I A HE C A $ % " ' 6 D A E 6 A A B %! # '! %! 6 A A B= I %! # '! % ' A F I J I EA H( EL J J K M M M J K I EA H > O C C E JA E