Studieretning for konstruksjonsteknikk

Transkript

1 Studieretning for konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk var ett av de aller første fagområdene hvor IKT ble tatt i bruk, og hovedverktøyet var elementmetoden. Fra den spede begynnelsen for rundt 40 år siden har det blitt utviklet stadig mer komplekse programsystemer som kan håndtere ulike typer fysisk oppførsel. I starten handlet det om styrkeberegninger og lineær elastisk teori. Og siden? Beregning av strømning, varmeledning, vibrasjoner og elektromagnetiske felt er forlengst implementert. Anvendelsesområdet omfatter mao. en lang rekke av fysiske problemstillinger. Men historien stopper ikke med dette. Takket være den raske utviklingen i regnekraft og nye visualiseringsteknikker er ingeniørens hverdag en helt annen i dag enn hva den var for f.eks ti år siden. På studieretning konstruksjonsteknikk legges det stor vekt på å forklare fysikken i problemet det være seg bygninger, bilrammer, havbølger eller egenskaper til jord og hvordan dette kan modelleres med IKT-verktøy. Observasjoner av den fysiske oppførselen til aktuelle materialer og konstruksjoner gjør vi i de velutstyrte og omfattende laboratoriene som studieretningen disponerer. Arbeids- og virksomhetsområder Aktuelle arbeidsområder for en master i teknologi fra konstruksjonsretningen er råd-givende ingeniører og entreprenørfirmaer innen bygg- og anleggsnæringen, kommunale og statlige etater, offshore industri og oljeselskaper, skips- og verftsindustri, mekanisk verkstedindustri, transportindustri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Bare byggebransjen omsetter for ca 300 milliarder i året! Med andre ord: Velger du konstruksjonsteknikk, er du svært fleksibel mhp. arbeidsmarkedet. Fagprofiler og emnetilbud Studieretning konstruksjonsteknikk utdanner master i teknologi innen fire fagprofiler: Generell konstruksjonsteknikk Beregningsmekanikk Marin byggteknikk Geoteknikk Undervisningen innen de to første av disse fagprofilene gis primært av Institutt for konstruksjonsteknikk, mens de to siste har sin hovedtyngde ved Institutt for bygg, anlegg og transport.

2 Fagprofil generell konstruksjonsteknikk Fagprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører med bakgrunn i aktuelle konstruksjonsmaterialer. De viktigste er betong, stål, aluminium og tre. Målet med fagprofilen er å gi studentene en dypere forståelse av og innsikt i dimensjoneringsprinsipper, utforming av konstruksjoner samt relevant regelverk. De fysiske prinsippene og beregningsmodellene som undervises er generelle og kan anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser, som f.eks. bygningskonstruksjoner, bruer, offshore-konstruksjoner, dammer, master og tårn samt bæresystemer i biler og tog. Figuren viser et knutepunkt i en limtrekonstruksjon. Spenstig, ikke sant? Sem. Obligatoriske emner 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team tverrfaglig prosjekt Ingeniøremner TKT4193 Elementmetoden 1 TKT4220 Betongkonstr 2 VK 7 Perspektivemne TKT4191 Elementmetoden 1 TKT4230 Stål og aluminium TBA4265 Marint fysisk miljø prosedyre-orientert programmering 5 TMA4122 Matematikk 4M TKT4180 KMEK Beregn. metoder TIØ4256 Teknologiledelse 1 * kan evt. velges i 7. semester kan evt. velges i 8. semester TKT4175 Betongkonstr 1 GK TKT4210 Trekonstruksjoner TBA4105 Geoteknikk ber met TKT4170 Stålkonstr 1 GK TBA4100 Geoteknikkgeologi* Sentrale støtteemner Data- og matematikkemner TDT4170 Kunnskapssystemer TMR4145 Produktmod/design TDT4230 Visualisering TDT4135 Logikk TDT4180 MMI TDT4195 Billedteknikk TDT4240 Programvarearkitektur TDT4245 Samhandlingsteknologi* TDT4235 Programvarekvalitet* TMA4140 Diskret matematikk For mer info: Kontaktpersoner: Professor Kolbein Bell og førsteamanuensis Arild H. Clausen E-post: kolbein.bell@ntnu.no og arild.clausen@ntnu.no 2

3 Fagprofil beregningsmekanikk Fagtilbudet ved studieretningen består av diverse emner innen anvendt mekanikk, elementmetoden og konstruksjonsdynamikk. Dette kan med fordel kompletteres med kurs innen numerisk matematikk eller data. Metodegrunnlaget du lærer er generelt, og kan dermed anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser: Fra typiske bygningskonstruksjoner som bruer, tårn, haller og marine konstruksjoner, til aktuelle problemstillinger innen bil- og transportindustrien. Dessuten er biomekanikk et nytt og spennende område. Nagleforbindelsen i illustrasjonen nederst på siden er hentet fra et pågående samarbeidsprosjekt som Institutt for konstruksjonsteknikk har med europeisk bilindustri. Sem. Obligatoriske emner 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team tverrfaglig prosjekt Ingeniøremner Sentrale støtteemner Data- og matematikkemner TKT4193 Elementmetoden 2 TDT4170 Kunnskapssystemer TBA4275 Dynamisk respons 7 Perspektivemne TKT4191 Elementmetoden 1 TDT4200 Parallelle beregninger TMA4280 Superdatamaskiner TDT4230 Visualisering TDT4135 Logikk prosedyreorientert programmering 5 TMA4122 Matematikk 4M TKT4180 KMEK - Beregn. metoder TIØ4256 Teknologiledelse 1 * kan evt. velges i 7. semester kan evt. velges i 8. semester TKT4201 Konstr dynamikk TKT4140 Num beregn m/datalab TKT4150 Biomekanikk TMA4120 Num løsn diff prosj TBA4265 Marint fysisk miljø* TKT4130 Kontinuumsmekanikk* TKT4170 Stålkonstr 1 GK* TMA4215 Numerisk matematikk* TDT4180 MMI TDT4195 Bildeteknikk TDT4240 Programvarearkitektur TDT4225 Store datamengder* TDT4235 Programvarekvalitet* TMA4140 Diskret matematikk For mer info: Kontaktpersoner: Professor Kolbein Bell og førsteamanuensis Arild H. Clausen E-post: kolbein.bell@ntnu.no og arild.clausen@ntnu.no 3

4 Physical space Self-pierce rivet Virtual space Rigid shells 50 mm Nodal constraint 4

5 Fagprofil marin byggteknikk Det karakteristiske med Norge er en lang kyst. Langs denne foregår nå som før mye av vår verdiskapning. Marin byggteknikk er rettet mot prosjektering og utførelse av byggverk offshore, i arktiske farvann, i kystfarvann og i havner med følgende aktivitetsområder: Beskrivelse av det marine fysiske miljø (vind, bølger, tidevann, strøm og is). Miljølastvirkninger og lasteffekter på kysten og tilhørende konstruksjoner. Utvikling av infrastruktur på kysten og i havner. Arktisk marin byggteknikk Vindmøller Fagprofilen tilbys av faggruppe marin byggteknikk ved institutt for bygg, anlegg og transport. Problemstillingene forutsetter kompetanse innen marint fysisk miljø, konstruksjonsteknikk og/eller geoteknikk. Matematisk modellering, undersøkelser i laboratoriet og bruk av dataprogrammer er viktige verktøy. Høsten 2003 startet faggruppen opp et to-årig, engelskspråklig MSc program Coastal and Marine Civil Engineering. Et samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) gjør at du kan spesialisere deg ytterligere innen Arktisk teknologi ved å ta deler av studiet der ( Sem. Obligatoriske emner Sentrale støtteemner Kommentarer 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team tverrfaglig prosjekt TBA4275 Dynamisk respons TBA4145 Kyst- og havnefasiliteter TBA4270 Kystteknikk kan tas 7 Perspektivemne TBA5100 Geotechn.Calc.Methods TBA4265 Marint fysisk prosed.or. program. 5 TMA4122 Matematikk 4M TKT4180 KMEK- Beregn. metoder TIØ4256 Teknologiledelse 1 TMA4215 Numerisk matematikk TKT4201 Konstruksjonsdynamikk TBA4270 Kystteknikk TBA4265 Marint fysisk miljø miljø kan tas TBA4265 i 5. sem og TBA4270 i 6. sem. kan evt. tas hhv. i 7. og 8. sem. TBA4270 bygger på TBA4265 Emnene TBA4265, TBA4270, TBA4275 TBA4145 inngår i MSc programmet og gis derfor på engelsk. Du kan velge blant de øvrige emnene i dette masterprogrammet. Se faggruppens hjemmeside: og pekere derfra. Kontaktperson: Førsteamanuensis Øivind A. Arntsen Tlf: , E-post: oivind.arntsen@ntnu.no 5

6 Fagprofil geoteknikk Geoteknikk er faget om bruk av geologiske materialer i byggeteknisk sammenheng. Lurer du på om veiskjæringen kan rase ut, eller kan det være snøskred som bekymrer deg? Kan du bygge høyhus på myr og leire? Geoteknikk sikrer at huset ditt, brua, veien eller offshoreplattformen er stabil og står uten skadelige setninger. Nye analyseverktøy og topp IKT kompetanse åpner nye muligheter for å løse disse utfordringene. Grunnundersøkelser gir informasjon om jordlagene, deres mekaniske egenskaper, vannstrømning og forurensing. Dette skal inn i spesialtilpassede databaser og terrengmodeller. Spesiell programvare må kontinuerlig utvikles for nye måle- og undersøkelsesmetoder, laboratorieeksperimenter, feltinstrumentering og konstruksjonsovervåking. S d = 72 kn/m Simuleringer av jords oppførsel under belastning krever kompetanse i element-metoden og andre numeriske verktøy. En rivende utvikling av programvare er i full gang, parametre hentes fra terreng-modeller, byggeprosessen simuleres og resultater visualiseres. Sem. Obligatoriske emner Sentrale støtteemner Kommentarer 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team tverrfaglig prosjekt TBA4115 Geoteknikk konstruksjoner TMR4145 Produktmod. og design (DAK) TBA4275 Dynamisk respons TKT4220 Betongkonstr. 2 VK TKT4135 Materialmekanikk 7 Perspektivemne TBA4110 Geoteknikk material egenskap TDT4230 Visualisering TBA4265 Marint fysisk miljø TGB4185 Ingeniørgeologi GK TKT4130 Kontinuumsmekanikk prosedyreorientert programmering 5 TMA4122 Matem. 4M TKT4180 KMEK Beregn. metoder TIØ4256 Teknologiledelse 1 TBA4105 Geoteknikk ber met TKT4175 Betongkonstr. 1 GK TDT4180 MMI og grafikk TKT4201 Konstruksjonsdynamikk TBA4100 Geoteknikk-geologi TBA4115 dekker elementmet. i geoteknikk Kontaktperson: Professor Steinar Nordal (forskningspermisjon i 2005/2006) E-post: steinar.nordal@ntnu.no Professor Lars Grande E-post: lars.grande@ntnu.no 6