Universitetet kan fritt legge ned fag så lenge tilbudet finnes andre steder i landet. Dristig eksperiment, mener leder av Høgskolerådet

Transkript

1 Kunst på boks side 14 Nummer mars 2000 Årgang 54 Grunnfag for fall Bråkebøtte Jesus som mor. Jesus fra Jæren. Jesus som muslim. Jøden Jesus. Selv under Humanioradagene er fredsfyrsten opphav til mye bråk og diskusjon. FOTO: ÅSHILD STØYLEN Side 9 To hjul i svingen Helt siden von Drais fikk dreis på løpemaskinen sin i 1817 og fant opp velosipeden, har våren vært synonymt med sykkelpuss. Nå er det igjen på tide å hjelpe din tohjulete venn ut av vinterdvalen. Side 12 og 13 Klapp igjen! Knall, fall og to lik på en seng er blant ingrediensene når medievitenskapstudentene lager film. Med tantes gamle Super 8- kamera og et budsjett på 500 kroner kan også du bli regissør. Universitetet vil at høgskolene i større grad skal overta ansvaret for grunn- og mellomfagene. Skal vi bli gode på noe kan vi ikke drive med alt, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar. Han vil derfor satse på hovedfagene og legge ned grunnfag så fremt fagmiljøene ikke motsetter seg det. Universitetet kan fritt legge ned fag så lenge tilbudet finnes andre steder i landet. Dristig eksperiment, mener leder av Høgskolerådet Kari Blom. Hun tviler på at studentene da i like stor grad vil søke seg til universitetene når de skal ta hovedfag. Side 5 Billigst på mobil Snart kan du få melding om avlyste forelesninger og kantinemenyen på mobiltelefonen din. Studentsamskipnaden har inngått en avtale med selskapet Site communication som skal gi alle studenter et tilbud om forenklet Internett på mobiltelefonen. Avtalen skal dessuten sikre studenter markedets billigste mobiltellerskritt og tekstmeldinger. Side 7 Side 10 og 11

2 2 ONSDAG 29. MARS på plassen Hva har du på matpakken din i dag? Hilde Bakkemyr (informatikk) Grovbrød med italiensk salat og skinke. PRO OG KONTRA, bokstavelig talt. FOTO: PETRA SUNILLA LYBÆK øyeblikk Jörn Stange (studerer økonomi i Tyskland) Jeg spiste hjemme og har ikke mat-pakke. kronikk Professor Per Lauvås støtter Universitetets planer om a- og b-grunnfag. Men bare dersom studentene får klare rettigheter og plikter. Elite- og b-lag blant grunnfagsstudentene? Linn Styrmoe (historie) En skive med ost med paprika på og to med kjøttpålegg. Et eple også, forresten. Steinar Munch Rotevatn (statsviten-skap) To vanlige brød med ost og paprika og en med salami. Og en kaffe til dessert. Kari Myklebust (historie hovedfag i Tromsø) Ost med paprika, kaffe, melk og en småvokst appelsin som ser ut som en mandarin. Ideen om differensiert undervisning (jamfør prorektors utspill om to varianter av samme grunnfag ved HF og SV) fortjener både støtte og kritikk. Min støtte avhenger av hva det legges opp til at studentene skal forplikte seg til: gjennomføre grunnfaget på normal tid eller delta i undervisning med klare rettigheter og plikter? Det siste, vil jeg si. Kvalitet i undervisning må aldri reduseres til vurdering av det lærerne gjør. Kanskje kvaliteten i studentenes læring ofte er dårligere enn «Lærernes performance blir det viktigste i en undervisning der læreren formidler og studentene tar imot» kvaliteten i lærernes undervisning? Jeg vil ikke henge ut studentene. Det er Universitetets ansvar å utvikle gode læringsmiljøer og lede studentene inn i effektive læringsprosesser. Studentene fortjener den beste undervisning vi kan gi, og vi bør sette oss så høye ambisjoner at vi aldri kan lene oss tilbake og tro at undervisningen er god nok. Men kvalitet i undervisning kan vanskelig vurderes i seg selv. Undervisningen er god når den fungerer som en effektiv og konstruktiv intervensjon i studentenes læringsaktivitet og deres læringskultur. Det er relasjonen mellom lærernes undervisning og studentenes læring vi må være opptatte av, og ikke lærernes undervisning eller studentenes læring som separate kategorier. Det urovekkende er den utbredte oppfatningen blant mange studenter og lærere om denne relasjonen som er formulert slik i en dansk bok: «På mange måder er alt det der med undervisning en enkel affære: Man forteller blot noget man har på hjerte og ved noget om til nogen der er interesserede, som lytter og spørger hvis der er noget de ikke kan forstå, og så er der ikke mere at sige om den sak. Processen kan gjentages i det uendelige...» Denne oppfatningen om hvordan lærere skal intervenere i studentenes læringsaktivitet har i det siste fått næring ved nedskjæringer som rammer aktiviserende undervisning, og den vannes iherdig av mange studenter som ser sine kortsiktige interesser best ivaretatt ved at undervisningen er slik. En slik forståelse er et problematisk grunnlag for forbedringer av undervisning som læringsfremmende virksomhet. Lærernes «performance» blir det viktigste i en undervisning der læreren formidler og studentene tar imot. I sin mest ekstreme form kan studentene distansert vurdere lærerens performance uten å involvere seg synderlig. At de ikke synes at de lærer godt nok, blir lærerens feil. Vi gir riktig svar på feil spørsmål dersom vi forsøker å forbedre undervisningen ved å fokusere ensidig på lærernes performance. Vi må i stedet gjøre oss opp begrunnede meninger om hvordan studentene mest effektivt lærer seg det de skal lære, med referanse til så vel våre private erfaringer som til forskning på området. Så kan vi beslutte hvordan undervisningen bør være for å bidra til å optimalisere studentenes læring. Vi må bry oss mer om hvordan studentene konstruerer sin faglige forståelse enn å fortelle dem alt det vi vet. Motsatsen til læreren som «blot forteller noget» ble formulert av Kierkegaard for nesten 150 år siden: «Thi det at være Lærer, det er ikke at sige: saadan er det, ei heller er det at give Lectie for o. Desl., nei det at være Lærer er i Sandhed at være den Lærende. Undervisningen begynder med at Du, Læreren, lærer af den Lærende, sætter Dig ind i hvad han har forstaaet, og hvordan han har forstaaet det, hvis Du selv ikke før har forstaaet det, eller at Du, hvis Du har forstaaet det, ligesom lader ham overhøre Dig, at han kan være sikker på at Du kan Dit: dette er Indledningen, saa kan der begyndes i en annen Forstand.» Jeg tror at universitetslærere flest har ideelle forestillinger om undervisning og læringsmiljø som likner Kierkegaards. Men hvordan realisere noe slikt i dagens situasjon? Jeg ønsker ikke å bidra til et a- og et b- lag av studentene, og jeg blir temmelig oppgitt hvis en god tanke blir vridd i en slik retning. Studentene bør derimot gis en reell valgmulighet. Lager vi opplegg som vi tror vil lede studentene inn i optimale læringsprosesser, skal den enkelte student ha rett til å velge å gå inn i dette opplegget eller å legge opp sitt eget arbeid på en annen måte, ut fra egne preferanser til studiearbeid, livssituasjon osv. Det er uholdbart om vi skulle insistere på at det samme er best for alle, og bruke maktstrategier for å få dette gjennomført. Det kan like gjerne være de studentene som har det største potensialet som ønsker å følge sitt eget løp. Men de som velger å delta i et forpliktende studieopplegg skal inngå konkrete avtaler om gjensidige rettigheter og plikter som studenter og lærere skal ha. Skal studentene påta seg forpliktelser, skal de også kunne kreve noen rettigheter og vice versa. Problemet nå er at ingen egentlig vet hvilke kontrakter det er som gjelder. Det er faktisk vanskelig å utforme læringsproduktiv undervisningen uten at det etableres gjensidighet i forholdet mellom student og lærer. De som ønsker å studere etter sine egne planer skal så visst ikke stemples som mindreverdige, men kanskje bistås i sitt arbeid på andre måter?

3 ONSDAG 29. MARS kommentar Prorektor Rolv Mikkel Blakar uttalte sist uke at Universitetet planlegger å dele grunnfagsstudentene i to. Betyr dette at vi får apartheid på campus? Grunnfagsapartheid? Studenter som forplikter seg til å følge normert studietid skal få tett oppfølging, med seminarer, gruppeundervisning og flere innleveringsoppgaver. De andre får nøye seg med dagens sild-i-tønneforelesninger og kanskje en semesteroppgave etterfulgt av en stor eksamen der man i løpet av noe få timer skal pøse ut alt man har lært i løpet av et helt år. A- og b-lag? Skal vi innføre apartheid på campus? Vil ikke b-laget bestå av de som ikke slapp til på a-laget? Motforestillingene står i kø. Men ideen fortjener å bli vurdert seriøst. Blakar har nemlig rett når han påpeker at «i dag blir alt b- grunnfag». Overfylte lesealer der alle strever for å høre hva den lille mannen (det er oftest en mann) langt der nede i auditoriet sier, er vel kjent ved alle fakulteter. Studenter er ikke en ensartet gruppe, men har forskjellige interesser. Derfor ønsker, og må, de også studere på forskjellige måter. Alle kjenner idealstudenten: På plass klokka åtte, leser flittig, møter vel forberedt på alle kollokvier, jobber jevnt hele semesteret og traver lett inn til en laud på eksamen. Denne studenten fortjener kanskje en bedre oppfølging enn han får i dag, med overfylte forelesningssaler og totalt ansvar for egen læring. Men de som først og fremst vil ha nytte av å komme på a-laget Når en professor kommer til en studentfest, blir han hjertelig mottatt av en rekke studenter for 50 år siden som uttrykker sin store glede over at han ville komme, han blir anvist en plass mellom to smellvakre studentpiker, som fører en pussig konversasjon under måltidet, men forsvinner innen kaffen. Til slutt dyttes han inn i en krok (...), uttalte professor Gunnar Hekscher. er de som virkelig er interesserte i faget, men som trenger hjelp til å henge med. Dagens system forutsetter at man skal lese og pugge i opptil et helt år, kanskje diskutere litt i en kollokviegruppe med andre studenter som vet like lite som dem for så å spytte ut alt i løpet av noen få timer. Ved mange universiteter i utlandet avgjøres karakteren av oppgaver som leveres inn i løpet av kurset. Eksamen har liten eller ingen betydning for sluttresultatet. Fordelen med dette er åpenbar: Med flere oppgaver gjennom året jobber man jevnere og kunnskapen sitter bedre enn ved et skippertak med pugging rett før eksamen. Det er lettere å lære når man kan diskutere spørsmål med fagmennesker, enn om man må gruble over kryptiske setninger på vitenskapelig engelsk. Det er mer rettferdig med en karakter basert på flere oppgaver enn en eksamen der resultatet avhenger av dagsformen og hvor mange kopper kaffe man har tyllet i seg kveldene før. I tillegg kommer naturligvis de som i dag synes pugget er gørr kjedelig, men som vil synes studiet blir mer interessant hvis de får mer hjelp og veiledning. Det er fristende å si at alle studenter burde være elitestudenter, at alle burde være på a-laget. Alle studenter burde følge studieprogresjonen, gjøre oppgaver og jobbe skikkelig. Når man er student bør man bruke tiden til å studere. Det er imidlertid flere grupper som ikke har bruk for slik tett oppfølging. For det første er det mange studenter som foretrekker et monogamt forhold til bøkene sine, ubundet av forelesningstider og pliktinnleveringer á la videregående. Det finnes mange som studerer på deltid fordi de må jobbe. Det gjelder ikke bare vanlige studenter som jobber fordi Lånekassen gir for lite støtte, og husleie og øl er dyrt, men også yrkesaktive som etterutdanner seg. I tillegg kommer de som studerer for å «utvikle seg selv», slike som dronning Sonja som ville lære om noe hun fant interessant, selv om hun hadde en fast jobb som dronning i sikte. Universitetet skal ikke bare produsere kvalifisert arbeidskraft, det skal også bidra til erkjennelse av verden, la mennesker oppdage nye horisonter og dyrke den frie ånd. Det blir feil å stemple forskjellige studieveiene som a- og b-lag. Snarere bør de ses som likeverdige tilbud til studenter med forskjellige behov. Blakar og universitetsledelsen fortjener ros for å ha mot til å slakte noen hellige kuer. AV KARSTEN EIG Bare 1500 av Universitetets studenter fant det bryet verdt å delta i valget i DNS lørdag (...) for 25 år siden Kvinnepolitisk sett er møteformen uheldig, i første rekke fordi den gjør deltakerne til passive tilhørere i time etter time. I tillegg har møtedeltakerne vært belemret med velkledde og møkkfulle ungdommer med DKSFs merker på jakkeslagene som gjør alt de kan for å forstyrre møteopplegget. telefon: e-post: universitas@studorg.uio.no boks 89 Blindern, 0314 Oslo redaktør: Wera Helstrøm redaksjonssekretær: Ingrid K. Lund daglig leder: Roy Moland Flyttsame, nei takk! Universitetet legger nå opp til at enkelte grunn- og mellomfag kan legges ned. Vi innser at vi ikke kan vente å få mer penger fra statskassa. Derfor er det riktig å se på hvor det kan spares penger, uten at studiekvaliteten rammes. Prorektoren vil prioritere hovedfag. Han tar samtidig forbehold om at grunnfag som legges ned er tilbudt andre steder, og at en nedleggelse ikke strider mot fagmiljøenes ønske. Antagelig er det ikke noe å utsette på undervisningen ved høgskolene. Men du kan fort ende opp med å måtte ta samfunnsgeografi i Volda, naturgeografi i Bodø og biologi på Lillehammer. Tanken bak retten til utdanning kan umulig ha vært at vi skulle reise rundt som flyttsamer for å få en vettug utdanning. Å tilhøre ett lærested hele studiet, å få kontakt med forskere samt tilhøre et eget fagmiljø er viktig for helheten i utdannelsen. Derfor er det uheldig å spre tilbudene utover det ganske land. Skal det være noe særlig penger å tjene, må mange små eller en del store grunn- og mellomfag legges ned. En bedre løsning er å begrense inntakene istedenfor å kutte fag. Dét gir dessuten sterkere signaler til politikerne om at retten til utdanning ikke kan ivaretas med dagens bevilgninger. Mer tull Det blir heller ikke bedre studiekvalitet av at studenter ikke får lånt de bøkene de trenger. Det går inn i rekken av de store mysterier at Universitetsbiblioteket som kostet den nette sum av 400 millioner kroner ikke har ressurser til å opprettholde sine tjenester! nyhet: Espen Linderud kultur: Henning Reinton magasin: Ole Bjørner Loe Welde lydavis: Lars Rønn sideuttegnere: Lars Nygaard, Rune Valle Tangen, Thomas Berg og Thomas A. Ege trykk: Media Øst Trykk Mysen (Hentet fra artikkelen «Professor på studentfest») (Hentet fra artikkelen «DNS-valg»)

4 4 Nyheter ONSDAG 29. MARS 2000 på kanten ARKIVFOTO En undersøkelse bekrefter nå at jusstudentene er karakterfikserte pensumryttere og karrierejegere. Frederik Zimmer er dekan ved Det juridiske fakultet. Er studentene på Jus mer karakterbevisste? Det tror jeg er sant. Vi har vel opplevd det, og dette er noe vi har prøvd å bedre med en grovere karakterskala. Men det dreier seg om strukturelle forhold i arbeidsmarkedet som fakultetet ikke har kontroll over. En grov karakterskala kan vel også føre til økt karakterpress? Det er ikke meningen. Med færre trinn burde de små forskjellene være borte. Det settes ikke hovedkarakter, og arbeidsgiveren må derfor vurdere kandidaten mer nyansert. Tror du jusstudenter ser på hverandre som konkurrenter? Det er vanskelig å si hvordan det arter seg i hverdagen. Ekstreme tilfeller hvor flinke elever ikke hjelper mindre flinke elever tror jeg er sjeldne. Det sies at jusstudenter er preget av manglende erkjennelseslyst. Er dette tilfelle? Det har vært et formål med den nye ordningen å få studentene til å få en dypere interesse for faget. Der kan nok karakterpress være uheldig. Hva med at jusstudenter er mest misfornøyde med foreleserne? Det er vel en blandet oppfatning. Jeg tror ikke det er noen generell holding. Men én av fem ville ha valgt et annet fag om de fikk velge om igjen. Er ikke dette problematisk? Det tallet kan jeg ikke si noe om. Det er egentlig ikke så fryktelig mange. Hva mener Jus om undersøkelsen? Vi tar den alvorlig. Karakterpresset har vi visst om lenge. Men det ligger i strukturelle forhold i arbeidsmarkedet. Det må holdningsskapende arbeid til. Vi må være glade for at undersøkelsen er gjort og vi skal se nærmere på den. Planlegger dere noen flere endringer enn de som er gjort med karaktersystemet? Vi har ikke noen konkrete tiltak nå på sparket. Vi får se nærmere på hva rapporten egentlig viser. AV JONAS TJERSLAND HETT PÅ NETT: Informatikkstudent Anne-Margrethe Sæther synes det er litt morsomt i blinderncafe.com, selv om hun er den eneste gjesten for øyeblikket. Hun veiledes av (fra venstre) Rune Madsen og Sigve Haug, som har etablert nettstedet. FOTO: ÅSHILD STØYLEN blinderndate.com Skal man tro reklamen for det nye nettstedet blinderncafe.com er problemene for ensomme og sjenerte studenter løst. AV MARIT K. SLOTNÆS Studentmiljøet på Blindern er helt tragisk. Dette er et forsøk på å gjøre det litt bedre, sier Rune Madsen og Sigve Haug. De to doktorgradstudentene i eksperimentell partikkelfysikk har utarbeidet nettstedet Den nye internettkafeen er mer lukket enn andre pratesteder på nettet, For første gang går bokhandelen Akademika med underskudd. AV ESPEN LINDERUD Underskuddet i Akademika endte til slutt på 2,8 millioner kroner for 1999, kroner svakere enn budsjettert. Nedskriving av varelager med 1,3 millioner kroner er årsaken til at underskuddet ble såpass stort. Akademika har tradisjonelt bidratt med penger i Samskipnadens kasse, penger som senere har blitt brukt på velferdstilbud til studentene, som barnehage, helsetjeneste og rimelig mat. Nå sier selv økonomidirektør Odd Wilhelmsen at Akademikas rolle som pengemaskin er over. Men noen penger skal vi nok tjene i fremtiden, også i inneværende år, sier han. Akademika har allerede varslet kutt i stillinger og utvalg av pensumbøker for å bringe bokhandelen på rett kjøl igjen. ettersom det bare er mulig å registrere seg som medlem via maskiner tilknyttet Universitetet. Når du først har valgt et brukernavn og et passord kan du imidlertid logge deg på fra eksterne maskiner også. Du kan velge hvorvidt du vil være anonym eller registrert med flere identiteter. Det er brukerne som bestemmer hva sidene brukes til. Alt man kan tenke seg på en oppslagstavle er i prinsippet mulig, sier de to gründerne. Populært Nettstedet har eksistert i overkant av to uker. Mandag kveld gjorde doktorgradstudentene sitt første pr-fremstøt og Studenter dårlig butikk Reddet av eiendomssalg Velferdsdivisjonen, som omfatter blant annet barnehage, helsetjeneste og idrett, gikk i minus med 1,8 millioner kroner, mye på grunn av færre studenter enn forventet og dermed mindre inntekt fra semesteravgiften. Overskuddet før skatt for hele Samskipnaden er likevel ni millioner kroner, av en omsetning på 519,4 millioner kroner. Resultatet er positivt takket være salg av eiendommer. Ser man bort fra eiendomsinntekter går Samskipnaden med 3,1 millioner kroner i pluss, mot 7,4 millioner i Samskipnaden har et negativt finansresultat på nesten 22 millioner kroner. Årsaken er at Samskipnaden har tatt opp lån for å investere i studentboliger i Stjerneblokkene, Vestgrensa og Bjølsen. Det eneste lyspunktet for Samskipnaden er at regnskapstallene er bedre enn det nullbudsjettet Samskipnaden har styrt etter. Jeg er godt fornøyd i forhold til det vi hadde forventet, sier Wilhelmsen, som ser lysere på fremtiden. Vi har budsjettert med seks millioner kroner i overskudd i år, og det er ikke noe som tyder på at vi ikke skal nå det målet. hengte opp plakater rundt omkring på Blindern. Tirsdag morgen steg antall registrerte medlemmer fra 15 til 45. Kanskje ikke så rart, ettersom man loves en date ved å klikke seg inn på siden. Å utarbeide sidene var ganske teknisk avansert, men ikke vanskelig. Som fysiker kan man jo gjerne litt it, sier de to beskjedent. Brudd på it-reglene Studentene innrømmer at de ikke har spurt Universitetet om tillatelse til å opprette tjenesten. Helge Falkenberg i USIT var ikke kjent med nettsiden før Universitas tok kontakt. Dette er et uakseptabelt brudd på it-reglementet, og studentene vil bli kontaktet av oss, sier han. Falkenberg tror imidlertid ikke det vil bli nødvendig å avvikle det nye tilbudet. Men Anne Karine Lie i Sosionomtjenesten tviler på at en anonym internettkafé kan bidra til å løse problemene for ensomme studenter. Sunne og offensive mennesker kan gjøre nesten hva som helst uten at det er noen fare. Jeg kjenner lite til dette, men vi har jo sett eksempler på at samfunnets elendighet gjenspeiler seg overalt, også på nettkafeer, sier Lie. SHOWMANN: Mandag fikk Jan Erik Grindheim prisen som Årets foreleser på lavere grad på Statsvitenskap. Ina Catherine Ruud, sekretær i fagutvalget, fikk æren av å overrekke Grindheim prisen under en seanse på Ullevål kino. Studentene mener Grindheim er morsom, har smittende engasjement og entusiasme. Han er kort og godt en showmann som skaper leselyst og gjør faget levende. FOTO: KHAI NGUYEN

5 ONSDAG 29. MARS 2000 Vil kutte grunnfag kikker æss Universitetsledelsen vil kvitte seg med en del grunnfag for å gi bedre tilbud til hovedfagsstudenter. AV MARIA REINERTSEN Universitetsledelsen vil at høgskolene skal ta ansvar for undervisning på grunn- og mellomfagsnivå, mens Universitetet tar seg av undervisningen på høyere nivå. Alt i dag gir høgskolene like gode faglige tilbud til mange grunnfagstudenter. I tillegg har de mindre miljø og tettere oppfølging, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar. Planene kan være aktuelle både for SV, HF, Mat.nat. og UV. I dag har disse fakultetene til sammen studenter på lavere grad. Blakar vil konsentrere ressursene om det han mener Universitet i utgangspunktet er best på; undervisning på høyere nivå i samspill med forskningen. Skal vi bli gode på noe kan vi ikke drive med alt, sier han. Nasjonal fordeling Planene om å legge ned grunnfag er en del av arbeidet med nasjonal arbeidsdeling. Universitetet er alt i gang med å diskutere mulighetene for å fordele ansvaret for ulike fag mellom landets universiteter. Når universiteter og høgskoler i mai slår seg sammen i Universitets- og høgskolerådet vil planene om ansvarsfordeling bli tatt opp. Ifølge universitetsloven står Universitetet fritt til å nedlegge grunn- og mellomfag så lenge studiet tilbys andre steder i landet. Men prorektoren understreker at eventuelle nedleggelser må være ønsket fra de enkelte fagmiljøenes side. Best på hovedfag Har Universitetet råd til dette, overføringer fra staten er jo dels knyttet til antallet studenter? Universitetet får mer i overføringer per student på høyere nivå. Hva med argumentet om at undervisningen skal være forskningsbasert? Gjelder ikke den for studenter på lavere nivå? Det sier seg selv at undervisningen på disse nivåene ikke er særlig forskningsbasert, sier Blakar. Han er heller ikke bekymret for at studenter som ikke får tilknytning til Universitetet gjennom grunnfaget ikke vil velge seg hit for å ta hovedfag, og at Universitetet slik mister de beste forskeremnene. Hensikten er nettopp å konsentrere ressursene slik at den undervisningen vi tilbyr bli bedre, sier Blakar. Nyheter HØGSKOLEN NESTE? Universitetet bør konsentrere seg om det de er best på: utdanning på høyere nivå, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar. Men å legge ned grunnfag blir opp til det enkelte fagmiljø. FOTO:ÅSHILD STØYLEN Dristig eksperiment Jeg er enig med Blakar i at vi i dag er bedre på høyere nivå, og jeg respekterer at han vil sette i gang en slik diskusjon. Men på Sosiologi har vi i stedet valgt å gripe fatt i grunnfaget for å gjøre det bedre, sier instituttbestyrer Lise Kjølsrød. Gir vi i fra oss grunnfaget kan vi ikke bestemme pensum. Og grunnfagspensum er viktig for hvem som rekrutteres videre til faget, sier hun. Å begrensede opptakene er et alternativ til å kutte hele grunnfaget, mener SV-dekan Marit Melhus. Slik får en mindre kull der en kan følge opp studentene bedre på Universitetet også. Jeg er svært kritisk til å kutte grunnfagene, istemmer studentrepresentant i kollegiet Marianne Dahl. Hun mener studentene aksepterer at Universitet i Oslo ikke kan gi et tilbud i absolutt alle fag. Men det brede masseuniversitet vil være truet hvis Universitetet skal konsentrere seg mest om undervisningen på høyere grad. Saken har ikke vært diskutert i Høgskolerådet, men lederen synes ideen er interessant. Dristig eksperiment. Studentene sosialiseres inn i et studiemiljø. Det er ikke sikkert de kommer tilbake til Universitetet til hovedfaget, sier leder i Høgskolerådet Kari Blom. Taper kroner på rentehopp Hovedfagsstudenter som binder renten sin i april må ut med kroner mer enn om de hadde bundet renten i juli i fjor. Fastrenten går nå opp til 7,1 prosent. AV BJARNE HENNING KVÅLE Fra april stiger fastrenten på studielånet til 7,1 prosent. En student som har avsluttet hovedfag uten forsinkelse har brukt seks år på utdanningen sin. Hvis studenten bor for seg selv og er uten jobb og barn, vil han etter seks år ha kroner i lån, dersom man tar utgangspunkt i dagens lånesatser. Hovedfagsstudenter som bandt lånet sitt i juli i fjor (5,6 prosent rente) vil i løpet av de tre årene renten er bundet måtte ut med kroner i rente. Hovedfagsstudenter som nå binder renten på 7,1 prosent vil på tre år betale kroner. Forskjellen er da kroner. Flyter fint av Lånekassens kunder slo til på fastrentetilbudet i fjor sommer. Den flytende renten går ned til 6,5 prosent fra 1. april. I januar var renten 6,8 prosent. I skrivende stund er markedsrenten 6,09 prosent. Slik sett er den flytende renten på 6,5 prosent i Lånekassen et godt tilbud. I juli var den flytende renten 7,8 prosent, noe som var langt over fastrentetilbudet. Den flytende renten vil sannsynligvis holde seg på 6,5 prosent også fra juli slik det ser ut nå, ettersom observasjonsperioden går ut 31. mars, sier informasjonssjef Wenche Merli i Lånekassen. Bjørn Erik Sættem, journalist i Dine Penger, vil ikke anbefale å binde renten nå. Nå må du i allefall ikke binde renten! Det er kun hvis du har en anstrengt økonomi at det lønner seg å binde seg nå, sier Sættem. Praktisk Med fastrente blir det lettere å planlegge utbetalingene, noe som er praktisk om man har anstrengt økonomi. Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets vil heller ikke anbefale binding på 7,1 prosent. Det er ikke et veldig høyt nivå, men det lønner seg sannsynligvis å ha flytende rente. Vent heller på et bedre tidspunkt, sier Dørum. Studenter slukket brann En mann ble brakt til legevakten etter at det begynte å brenne i en familieleilighet i Sognsveien 102 sist lørdag. En studine som bodde ved siden av løp til og hjalp mannen som befant seg i leiligheten med å slukke brannen ved hjelp av et brannslukkingsapparat. Mannen pådro seg ingen skader. Samskipnaden kjenner fortsatt ikke til årsaken til brannen, men den skal ha startet på kjøkkenet. Leiligheten er nå sperret av inntil forsikringsselskapet og politiet har undersøkt den. Dette viser at uansett hvor godt man er sikret, finnes det en reell fare for brann med alle de elektriske apparater vi omgir oss med, sier Einar Nerland, miljøsjef i Boligdivisjonen. Den reddende studinen får nå blomster fra Samskipnaden som takk for sin innsats. Døden på Tøyen Mandag døde den 185 år gamle Canaridaddelpalmen i Botanisk hage ved at toppen brakk. Universitetets eldste veksthusplante blomstret i januar som en siste kraftanstrengelse. Etter utallige redningsaksjoner opp gjennom årene, med nedsenkning av potte, hevning av tak og knappe 40 års venting på et nytt og moderne veksthus, gav planten, som også kalles Christen Smiths palme, opp. Kallenavnet fikk Canaridaddelpalmen fordi den ble plantet av et frø som Norges første professor i botanikk sendte hjem fra sin ekspedisjon til Kanariøyene i Studietilbud lagt ned Utdanningsdepartementet har godkjent nedleggelsen av fire studietilbud ved Universitetet i Oslo. I brevet til Universitetet står det at Utdanningsdepartementet skjønner at nedlegging av studietilbud ved HF bygger på forutsetningen om at det ikke er hensiktsmessig å opprettholde studietilbud uten rekrutteringsgrunnlag og dersom tilbudet finnes ved en annen utdanningsinstitusjon i Norgesnettet. Magistergradene i fonetikk og keltisk språkvitenskap, samt hovedfagene i nygresk og samisk er vedtatt lagt ned. Totalt er 18 studietilbud ved HF lagt ned. Nynorsk-klager Flere studenter ved Universitetet har problemer med å få oppgavene på nynorsk. Studentmållaget påpeker at Universitetet dermed bryter loven. Håkon Kolmannskog har klaget til Filosofisk institutt over at han ikke fikk nynorske oppgaver til filosofi grunnfag sist høst til tross for at nynorsk var avmerket på lista over hvilken målform han ville bruke til eksamen. Studiedirektør Toril Johansson sier det er en selvfølge at studenter får eksamensoppgavene på nynorsk hvis de vil det. Når studenter ikke får de oppgavene de har krav på, krever Studieavdelingen en redegjørelse fra det enkelte fakultet for hvordan de vil følge opp. Rutinene for eksamen er ikke gode nok ennå. Dette er uakseptabelt, innrømmer Johansson. 5

6 6 Nyheter ONSDAG 29. MARS 2000 Billig mobil til studenter Mobilselskapet Site communication skal gi studenter billigere mobiltelefon og dagens middagsmeny trådløst rett i lomma. AV KARSTEN EIG Både tellerskritt og tekstmeldinger skal bli de billigste på markedet når Studentsamskipnadens medlemmer kan få mobilavtale med Site, forteller Samskipnadens viseadministrerende direktør Trond Bakke. Produktene til Site skal bli tilgjengelige ved utsalgsstedene til Samskipnaden, slik at man for eksempel kan bestille mobilabonnement på Akademika og kortsenteret. Site skal ikke bare tilby tradisjonelle tellerskritt og tekstmeldinger, men også WAP, som er et forenklet Internett på mobiltelefon. Hvilken nytte har studenter av WAP? Universitetet og Samskipnaden kan sende ut meldinger om for eksempel avlyste forelesninger eller hva som er dagens middag. Man skal selv velge om man vil ha slike meldinger, sier Bakke. Site skal sette opp en nettside som skal bli et slags community for studenter. Der vil man også kunne sende e-post, og sjekke hvor mye man har ringt for, sier Frode van der Laak i Site. Billigere tellerskritt på mobiltelefoner var en av de viktigste sakene da Studentparlamentet i fjor sommer diskuterte retningslinjer for hvilke fordeler som skulle legges inn i studentkortet. Prisen per tellerskritt kan Bakke foreløpig ikke si noe om. Stort marked Ni av ti studenter har mobiltelefon. De er attraktive som kunder, de ringer mye og sender mange tekstmeldinger, sier van der Laak. Han regner med at studenter vil ta i bruk WAP også. Site håper investeringen i studentene vil gi dem en lojal kundemasse. Men det vil gå to tre år før bedriften begynner å tjene penger. Som motytelse for å slippe Site løs på studentene har Samskipnaden fått rundt ti prosent av aksjene i firmaet. Bakke påpeker at Samskipnaden ikke har betalt for aksjene. Kan studenter risikere å få posten full av reklame når Site får tilgang til studentene? Nei, studentene kan reservere seg for informasjon de ikke ønsker, sier Frode van der Laak. Ja takk! Billigere tellerskritt er kjempebra, sier statistikkstudent Tone Skappel. Hun er derimot skeptisk til WAP: Det kan nok være praktisk for noen, men for meg blir det altfor mye informasjon å forholde seg til, sier hun. KLAR MELDING INN: Samskipnaden og Site Communication vil tilby billigere mobiltjenester til studenter. FOTO: ÅSHILD STØYLEN Få søkere til stipend Universitetet har studenter, men kun 513 har søkt på de stipendene som Unifor forvalter. I 1999 ble 1,7 millioner stipendkroner delt ut til 233 av de 513 studentene som søkte. Noen legater er forbeholdt studenter fra visse fakulteter, andre er åpne for alle. Det betyr at alle studenter har minst ett legat de kan søke om stipend på. I år er første året at Uniforlegater har blitt slått sammen. Dette er gjort for å senke de administrative kostnadene. Eksempelvis har John Heuchs Legat ligget på 100 kroner de siste årene, og det koster derfor mer å administrere legatet enn stipendet er verdt for studentene. Rundt regnet ligger det 800 millioner kroner i legatene. Av den renteavkastningen pengene gir, blir 80 prosent delt ut til studentene og 20 prosent lagt tilbake i potten. Unifor har slått sammen de fleste søknadsfristene slik at det bare er to frister per år: En om våren og en om høsten. Informasjon om legatene finnes på Universitetets nettsider.

7 ONSDAG 29. MARS 2000 UB nekter boklån Etter at det nye Universitetsbiblioteket åpnet får studenter på grunn- og mellomfagsnivå ikke lenger låne faglitteratur fra andre universiteter. AV ØYUNN SYRSTAD HØYDAL Hovedfagsstudenter, stipendiater og ansatte kan bestille faglitteratur fra andre studiesteder, men studenter på laveregradsstudier må nøye seg med bøkene som finnes i Universitetsbibliotekets egne samlinger. Dette er veldig irriterende. Jeg holder på med en semesteroppgave på grunnfag i Midtøsten- og Nord- Afrikakunnskap, og jeg behøver kanskje ti sider i én bok og 15 i en annen. Dersom jeg skulle kjøpt alle disse bøkene hadde det blitt veldig dyrt, sier Jenny Sundberg. Snor seg i systemet Enkelte bøker kan også være vanskelige å få tak i. Oppgaven handler om eskatologiske forestillinger i islamsk teologi. Dersom jeg skulle ha skaffet alle bøkene på egenhånd, hadde det blitt umulig å forholde seg til innleveringsfristen, sier hun. Først slet de ansatte ved Institutt for musikk og teater med vannlekkasje fra taket. Nå ramler bokhyllene ned fra veggene. AV KATHRINE RUUD ELSTER Førsteamanuensis Jon Nygaard hadde babyen sin med på jobb. Babybagen hadde han plassert på gulvet foran bokhyllene. Etter at han tok barnet ut av bagen ramlet bokhyllen med alle bøkene ned der hvor barnet hadde ligget et øyeblikk tidligere. For et par uker siden skjedde det samme på kontoret til førsteamanuensis Live Hov. Det er for dårlige hyller. Mine var ikke fulle en gang, sier Hov. Hyllekollapsen etterlot seg et kaos av bøker utover gulvet, og fremdeles har ikke Hov fått nye hyller. Det er ikke første gangen de ansatte på instituttet har problemer på arbeidsplassen. På tross av at ZEB-bygningen er nyrenovert for 100 millioner kroner, har professorene lenge slitt med hyppige vannlekkasjer. Skylder på hverandre Etter ulykken var representanter fra Statsbygg og firmaet som hadde montert hyllene, AS Frankering, på befaring hos Live Hov. Dette må skyldes at noen ikke har gjort jobben sin grundig nok. En bokhylle skulle tåle bøker, sier Hov. Kontorsjef ved instituttet Gunnar Flåtten påpeker at Statsbygg hadde glemt å bygge inn spikerslag i veggen som skulle gi skruene bedre feste. Seniorarkitekt Leif Jarle Haugen ved Universitetet sier at Statsbygg umulig kunne ha montert spikerslag på Hovs Nyheter LÅNETRØBBEL: Grunnfagsstudent Jenny Sundberg måtte mase seg til å få bestille faglitteratur fra andre studiesteder. FOTO: ÅSHILD STØYLEN Sundberg klarte likevel å skaffe seg den nødvendige faglitteraturen ved hjelp av overtalelser. I utgangspunktet trodde jeg at jeg kunne bestille som jeg ville, men jeg oppdaget fort at jeg ikke kom noen vei gjennom de elektroniske terminalene. Deretter snakket jeg med noen i skranken, og etter en halvtime gjorde de et unntak. Det bør være unødvendig å mase høl i huet på de ansatte, sier Sundberg. Mangler penger Vi må holde oss til den linjen vi har valgt å følge, men jeg har jo selvsagt ikke oversikt over hvert utlån som finner sted, sier overbibliotekar Per Morten Bryhn. Rasfare på kontoret FALLENDE STABLER: Førsteamanuensis Live Hov var ikke forberedt på at bøkene kunne rase ned når som helst. FOTO: PETRA LYBÆK kontor fordi det har murvegger. Han innrømmer imidlertid at Jon Nygaards kontor har gipsvegger og at spikerslagene der er blitt uteglemt. Dette er ren slurv fra Statsbygg, sier han. Terje Amundsen fra AS Frankering monterte hyllene. Han Han trives heller ikke med situasjonen, men forklarer den med en kombinasjon av økt pågang og ressursmangel. Vi jobber for å få større ressurser, og samtidig prøver vi hele tiden å bedre egne rutiner. Dessverre er det umulig for meg å si noe om når vi kan fjerne denne begrensningen, sier Bryhn. var klar over mangelen fra Statsbygg og fryktet at bokhyllene kunne falle ned. Jeg påpekte flere ganger at dette var jeg skeptisk til. Jeg ville helst ikke montere, men Leif Jarle Haugen ba oss gjøre det likevel, sier Amundsen. omverden Upopulær bachelor 7 KØBENHAVN: Kun et fåtall danske studenter vil bli bachelor og ingen vil ansette noen med slik utdannelse. Det er budskapet fra studenter og arbeidsmarkedet sju år etter at bachelorgraden ble innført som et alternativ treårig studium i Danmark. I begynnelsen var det noen som valgte å slutte utdannelsen etter bachelorgraden, men da arbeidsløsheten vokste, stoppet det. Arbeidsgiverne støttet opprinnelig ideen, men fulgte ikke opp med å ansette dem, sier Jens Mølbach i Akademikernes Centraladministrasjon til Politiken. Den mektige organisasjonen Dansk Industri går så langt som å advare studenter fra å kun ta bachelorgraden. Vi fraråder de unge å slutte på bachelornivå, sier utdannelseskonsulent Lars William Hansen. Tjener på private universiteter JORDAN: Utdanningsdepartementet i Jordan drukner i søknader fra pengesterke investorer som vil åpne private universiteter. Det siste tiåret har tolv slike utdanningsinstitusjoner åpnet i landet. Inntil nylig var så godt som all høyere utdanning i Jordan statsfinansiert, men nå vakler staten stadig nærmere konkurs, og regjeringen kan ikke lenger bevilge nok penger til å sikre de unge høyere utdanning. Universiteter er landets beste investeringsområder for tiden. De tjener millioner, sier hoffadvokat Adnan Abu Odeh til The Guardian. Et universitet med 3000 studenter tjente i fjor hele tre millioner dollar, og nøytrale observatører omtaler styreformennene ved de private universitetene som mafiabosser. Studenter holdes som gisler MANILA: Muslimske opprørere holder 37 mennesker som gisler sør på Filippinene. De fleste av gislene er studenter som ble bortført fra to skoler i byen Basilan, som ligger om lag 900 kilometer sør for landets hovedstad Manila. Kidnapperne advarte forrige uke myndighetene mot å iverksette noen form for redningsaksjon. Opprørerne, som kjemper for en egen muslimsk stat, sa at de bortførte studentene vil bli drept hvis noen forsøker å redde dem, melder TV2. news BY TANJA CHRISTIANSEN Farming out the undergrads The University s leadership wishes to hand over the teaching of some undergraduate subjects (grunnfag) to colleges of higher education (høgskoler). The University s prorector Rolv Mikkel Blakar says that the colleges already offer students teaching which is as good as that offered by the universities. Blakar wishes to concentrate resources on what the University does best, namely postgraduate teaching and research. These plans will be discussed at the first meeting of the Council of Universities and Colleges of Higher Education in May. Lise Kjølsrød, the director of the Institute of Sociology, agrees that the universities do a better job at postgraduate than undergraduate teaching. But at the Institute of Sociology we have chosen to work on improving the undergraduate teaching, she says. Date.com Two doctoral students in experimental particle physics have opened a new website called The site has existed for less than two weeks, and has only been advertised since Monday night through posters on the university campus. Since than, the number of registered users has risen from fifteen to forty-five.

8 8 ONSDAG 29. MARS 2000 Finsk fra virkeligheten Trond Davidsen Erkki Murole Forlaget Oktober ANMELDT AV MARIT K. SLOTNÆS I Trond Davidsens andre bok er det ikke en kvinne, men en finne som er forteller og hovedperson. Davidsen debuterte i 1998 med Triggerhappy, romanen om nitten år gamle Thea fra Oslo vest. Finnen Erkki Murole reiser med tog fra Stockholm til Molde, via Oslo, Bergen og Ålesund for å besøke sin bror Tauno, som han ikke har sett på 20 år. Davidsen skriver igjen om en skikkelse som er svært fjern fra ham selv. Denne gangen i korte, gjerne ufullstendige og repeterende setninger, i et tankestrømaktig språk. Vi får en detaljert beskrivelse av Erkki Muroles bristende selvfølelse og store eksistensielle ensomhet. Erkkis store distanse til seg selv og omgivelsene understrekes ved at han ofte omtaler seg selv i tredjeperson. Man har kommet seg om bord i nattoget. Det er bare to køyer i denne kupéen. For man reiser første klasse. Business. Faen, heller. Man er på reise. Når man lever i en fragmentert og meningsløs virkelighet kan det ta motet fra noen hver å måtte lese om det også. Særlig når det som her verken gis mulighet for flukt eller håp. Davidsen gir oss en nøktern, ytre beskrivelse av virkeligheten. Og det er dyktig gjort. Problemet er at vi aldri blir kjent med hovedpersonen. Han angår oss ikke. Når han endelig Tappet for kåthet og glede faller kan du bare trekke på skuldrene. Ja, ja sånn er livet, liksom. Spørsmålet som melder seg etter å ha lest halvveis i denne romanen er: Hvorfor skal jeg gidde å lese videre? Etter to sider skjønner du hvor det bærer hen. Ingen steder. Jeg tror gjerne at Erkki Muroles virkelighet er grå og trist. Men fordi han er mann, middelaldrende og finsk, er han for meg en fremmed i utgangspunktet. Bøker av denne typen fungerer når de på tross av slike premisser evner å engasjere. Det gjør denne boken ikke. Som du vil Det Norske Teatret Regi: Svein Sturla Hungnes ANMELDT AV BJARNE HENNING KVÅLE Dette skal være en spretten og vilter fremsyning. Litt kåt også, heter det seg. Det er ikke før andre akt at folk begynner å le godt, og det eneste tilløpet til kåthet er når den stygge, dumme og avvisende (!) Phebe blir beilet til av en nachspieldesperat Silvius i en badedam. Det er ikke så lett å oppsummere plottet i en forviklingskomedie, men i korthet går det ut på at både den ene og den andre hofftilknyttede blir landsforvist til Ardennerskogen. De to kusinene Rosalind og Celia klipper for sikkerhets skyld håret og later som om de er menn. Prins Orlando vandrer på egenhånd rundt i skogen og skriver kjærlighetslapper dedisert til Rosalind, som han slenger fra seg overalt. Lappene altså. Så møter han Rosalind og klarer med hennes iherdige hjelp å innbille seg at hun er mann. Dermed skjer det masse som gjør at stykket ikke er egnet underholdning for homofobe. Hovedbaben Rosalind er noe anonym i forhold til venninnen Celia, og Orlando er anonym i forhold til broren. Det er ellers den sarkastiske narren spilt av Jan Grønli som gjør best inntrykk i tillegg til han fra Haugesund som snakker god nynorsk. De andre skuespillerne klarer å lire av seg en typisk gebrokken nynorsk. Er ikke god uttale et kriterium når man ansetter mennesker på Det norske teatret? Disse østlendingene får nynorsken til å høre nettopp så unaturlig ut som det nynorskhaterne vil ha det til. Slik sett skyter nynorskambassaden seg i foten. Med pilotbriller og en slags fremoverbøyd kosakkhatt får fyrsten og hoffet unektelig et preg av Leningrad Cowboys. Stykket er visuelt sett meget tiltrekkende. Dreiescenen i midten av scenen er morsom med mennesker og sauer tytende ut gjennom åpningene. Det er altså ikke dreiescenens gråfarge som gjør at komedien blir litt grå. Modig, men haltende Tore Renberg En god tid Tiden norsk forlag ANMELDT AV TONJE LARSEN Tore Renberg plasserer seg selv i mellomkrigstiden, nærmere bestemt i Derfra skriver han en roman om vår tid. Men verden er ikke slik vi kjenner den. Alle har egne småfly og kan forflytte seg utenfor tiden og dermed hvor som helst. I denne optimistiske fremtidsskildringen møtes to unge mennesker. Tyske Erika kommer til Norge og møter norske Johannes tilfeldig på en benk i X-ania, Norges hovedstad. De forelsker seg ved første blikk og etter litt forviklinger gifter de seg og får en datter. Hele tiden hjelper vitenskapen den lille familien til å gjøre livet lettere å leve. Det er en rørende og naiv kjærlighetshistorie, med et gammeldags og omstendelig språk som ikke minner om Renbergs tidligere friske skrivestil. Men det er heller ikke meningen, for både stil og innhold ligner mer på Hamsun enn noe i samtidslitteraturen. Men minner om vil ikke si like bra. Formen halter flere steder og det gammeldagse språket blir ofte så overdrevet at en faller ut av handlingen. Når det er sagt, er det et modig og storstilt eksperiment Renberg gjennomfører. Han skildrer seg selv som mellomkrigsforfatter med sterk tro på fremtidsoptimismen. Vitenskap kombinert med kjærlighet vil prege tiårene fremover og skape fred. Samtidig vil kjernefamilien bestå og gode verdier føres videre. Forfatteren lover i forordene at dette skal bli en kort fortelling uten de helt store digresjonene. Men digresjonene kommer, og de er mange og ofte svært kjedelige. Dette gjør lesningen til tider irriterende og ødelegger mye av budskapet. Istedenfor å sammenligne denne fiktive verdenen med den som eksisterer i dag, henger en seg opp i forfatterens mange og unødvendige tankesprang. I sluttordet står det hva som skjedde med Renberg under andre verdenskrig, og hvorfor boken nå gis ut. Slutten blir mer pompøs enn modig og gir hele prosjektet en litt latterlig endelikt. Men for all del, godt forsøkt.

9 ONSDAG 29. MARS HOCKEYFRILLE er det eminente svenske ordet for hockeyhår. I traileren for sommerens storfilm Mission Impossible 2 kan du se vår alles helt Tom Cruise med en slik frisyre. Fra fredag kan du se samme person i langfilmen Magnolia. OJ, OJ, OJ: Lekkert er bare forordet: Tirsdag kan du se Birgitte Bardot i filmen som gir svar på hvorfor hun er kjent for mer enn å kjempe for små søte dyr. Cinemateket viser Jean-Luc Godards Skapt for kjærlighet. akademus Slik gjør DU!... Etter mønster av Dagbladets forbrukerstoff forteller Universitas deg her hvordan DU! kan komme deg opp og frem i livet. Slik blir DU! professor: Skaff deg doktorgrad. Slit og strev i år under «Publish-or-perish»-regimet. Få professortittel. Oppdag at dine studenter tjener mer første året i næringslivet enn du noen gang kan drømme om. Skaff deg alpelue eller lagerfrakk, samt støv og rotete skrivebord. Slik blir DU! it-millionær: Skaff deg en tidsmaskin. Gå et år tilbake i tid. Sett studielånet i aksjer i Opticom. Reis tilbake (det vil si frem) og cash ut gevinsten. Slik jukser DU! på eksamen: Legg pensum og stikkord inn på data n din. Kjøp mobiltelefon med WAP. Logg deg over i løpet av eksamen. Hvis de knirkende pensjonistvaktene spør hva du driver med, sier du at det er en dings for behandling av en sykdom du har fått ved å røyke hasj. Pensjonisten vil da starte et foredrag om alt som er farlig og ungdommen «nu til dags» og «da jeg var ung», og vil snart glemme hele greia. Slik blir DU! popstjerne: Bli pen og vakker, mellom 13 og 20 år gammel og legg inn silikon på strategiske steder. Syng om tapt kjærlighet mens du klimprer på en kassegitar. Tidligere musikalsk erfaring er en fordel, men ingen betingelse. Slik blir DU! kjendis: Bli modell og klin med Haakon Magnus, vær Haakon Magnus` eks-modell, klin med Haakon Magnus sin eks-modell, bli lesbisk håndballspiller, vær høy og kjekk statsminister, kom ut av skapet og sjokkér verden med å fortelle at «jeg er heterofil»! Slik lever DU! lenger: Unngå feit, salt, søt og usunn mat, unngå grønnsaker og cellulose som ikke inneholder noe energi. Husk at stekt mat er kreftfremkallende, kokt mat næringsfattig og råkost er full av jord og parasitter. Unngå piller du blir avhengig av, spis vitaminer, hold deg i form, ikke tren på deg hjerteinfarkt og idrettskader, skaff deg utdannelse, unngå dyrt studielån, unngå sex og kjønnssykdommer og elsk mye, for det holder deg vital! LORD YELLOWJUMPER SØNDAG ETTERMIDDAG du tonte ut i hvitt horisonten åt deg, himmelen en utstrakt munn. gatene sover i ditt ekko jeg tier DEPAN NAGY Universitas tar imot korte dikt fra studenter. Send bidrag til Universitas, pb 89 Blindern, 0314 Oslo. Merk konvolutten «Dikt». LAGER BRÅK: Akademikerne skal lage litt støy rundt Jesus, sier Knut Aukrust, leder for Humanioradagene. Og tar ikonutstillingen i Domkirkens krypt i nærmere øyesyn. Alltid bråk med Jesus Jesu navn splitter og samler, skaper debatt og krig. Slik var det for 2000 år siden, og slik er det fortsatt. Det blir bare bråk med Jesus. Han kalles fredsfyrste, men hvordan har det seg at det blir krig overalt med denne fredens mann? undrer førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier, Knut Aukrust, som er ansvarlig for årets humanioradager. Katolikker og protestanter har flere ganger i løpet av tusenåret bedt til Jesus om hjelp til å slakte hverandre. I vår egen kirke krangler mann mot kvinne, heterofil mot homofil, og alle mener at Jesus støtter dem. For tjue år siden sto striden også blant de politiske partiene. Arbeiderpartiet mente Jesus var en sosialdemokrat og Sosialistisk Venstreparti påsto han var en revolusjonær. I dag omfavner Carl I. Hagen Jesu budskap og sverger til de kristne verdiene. Økonomiske liberalister sier at Jesus er for de frie markedskrefter siden han snakket om frihet for individene. Dette sier litt om at Jesus kan brukes til det meste. Men vi skal ikke mene noe om hva som er riktig eller galt, vi skal bare presentere mangfoldet, sier Aukrust. For temaet Humanioradagene tar for seg er nettopp Jesus. Populær skikkelse Det er ingen annen enkeltperson som har preget de siste to årtusener mer enn denne mannen, og absolutt alle har et forhold til ham, sier Aukrust. For Jesus er i vinden. Vekkelsespredikanter taler om hans komme, Paven unnskylder sin kirkes synder i hans navn og her hjemme lanseres en bok der Jesus støtter de homofile kristne. Noe av dette mangfoldet skal bli servert på Humanioradagene. Der underlige forelesninger med navn som Når Gud blir et dyr og Jesus som muslim skal være en del av mangfoldet. Selvfølgelig skal vi provosere litt. Det er så utrolig mange som vil ha et monopol på Jesus, men vi vil ha frem at han ikke er en entydig skikkelse, sier Aukrust. Jøden Jesus Det er også viktig å få frem det vi vet om den historiske Jesus, om jøden Jesus. For han var jøde, tross all antisemitismen Vesten har ført, sier Aukrust. Mye av dagens jesusforskning skjer ved hebraiske universiteter i Israel. Der blir det satt kritisk lys på evangeliene for å luke vekk forestillingene de første kristne hadde til jesusfiguren. Forskerne mener at han ikke ble født i Betlehem og heller ikke i år null, forteller Aukrust. Med fokus på jøder og jesusskikkelsen i østlige religioner forhindrer man at temaet blir for vestlig. At han ble for vestlig var motargumentet mot Jesus som tema. Men med programmet i dag er både vest og øst representert, sier Aukrust, som mener at dette temaet er særlig aktuelt nå med tanke på en synagoges forespørsel om å få rope ut bønnerop til Allah. Når noen svarer en slik henvendelse med at «Muhammed ikke rekker Jesus til anklene engang», er det noe galt sier Aukrust. Blasfemi ikke galt Cinemateket viser filmer under Humanioradagene, som alle omhandler Jesus. Det er veldig bra filmer. Personlig er Life of Brian min favoritt, sier Aukrust. Filmen var lenge ulovlig i Norge på grunn av sine blasfemiske elementer. I Sverige ble det gjort et morsomt poeng av dette, og på reklameplakatene som skulle selge filmen sto det «Filmen ingen nordmann får lov å se...» Jeg tror ikke blasfemi er så galt. Det rokker ved våre forestillinger og tvinger oss til å se litt annerledes på ting vi tok for gitt. For å si det på en annen måte; Jesus ble drept fordi han var blasfemisk, sier Aukrust. Men han innrømmer at også her strides de lærde. For var det jødene eller romerne som drepte messiasskikkelsen? Dette er også et av temaene i løpet av helgen, sier Aukrust. Alt unntatt bønnemøte Til tross for de over femti forskjellige temaene og foreleserne hadde komiteen problemer med å begrense seg. Det er så mange innfallsvinkler og så mange ting å si om denne mannen, men vi måtte ta et utvalg og det var ikke lett, innrømmer Aukrust. Foruten samarbeidet med Cinemateket skal Nasjonalgalleriet arrangere en ekstra utstilling om Jesus i kunsten. Domkirken åpner krypten sin med utstillinger av ikoner malt av norske kunstnere. Det blir også en teaterforestilling med Morten Jostads tolkning av Kierkegaard. Arrangert bønnemøte er en av de få postene som ikke er på programmet. Men ellers er de fleste jesus-relaterte temaer representert. Vi vil få frem spennvidden, både i uttrykksform i temaer, sier Aukrust. Det er utelukkende akademikere som taler om Jesus, med en overvekt fra HF. HF-akademikerne skal ut og spre det glade budskap, sier Aukrust. Av Tonje Larsen og Berit Andreassen (foto)

10 10 ONSDAG 29. MARS 2000 KIMSE bør en ikke gjøre av bokklubber. Av og til gjør de bra ting: Nå har Bokklubbens kulturbibliotek funnet det for godt å gjenutgi Michel Foucaults Galskapens historie i den sedvanlige sterkt forkortede norske oversettelsen. Bra, men ikke så bra heller, med andre ord. HALLINGSKARVET: For noen år siden ga Arne Næss ut boka Det gode lange livs far, som omhandler hans forhold til dette fjellet. Denne våren arrangerer OSI fjell en «Hallingskarvet på langs»-tur. Påmeldingsfrist torsdag 30. mars. Amatørfilm, nå! Du trenger ikke vise frem underbuksa for å lage film. Noen ender og et Super 8-kamera kan gjøre susen for den største amatør. FILMENTUSIAST: Bjørn Gabrielsen steg i gradene fra Disney til tysk tredvetallsekspresjonisme. Nå lager han minst en film i året med sitt Super 8-kamera. KJEKKAS: Skuespiller Ragnvald Hals stripper foran sine medarbeidere Knut van der Wel (lyd), Sindre Lien (kamera) og Turid Aarsheim. Det er lov å være misunnelig. Når du sitter på lesesalen og svetter, lager nemlig studentene på Medievitenskap grunnfag film. Med et budsjett på 500 kroner virrer de rundt i en ganske fin leilighet i Munkedamsveien og sier ting som Stille! og Klart til opptak! med myndig stemme. Manuset er skrevet i fellesskap, med det motivet at gruppen skal lære å samarbeide. Når ti «spielbergere» skal lage film på likt blir man nødt til å inngå noen kompromisser, sier medievitenskapstudent Ragnvald Hals. Kamera går Innholdet er uansett ikke viktigst. Motivet er at studentene skal lære seg premissene for å lage film, ikke komme opp med en eller annen pretensiøs historie for å imponere veiviserne på Medievitenskap. Rammebetingelse for filmen er satt på forhånd. Den skal innholde et intrigedrama med tre personer, hvor to personer blir overrasket av den tredje. Alt sammen på tre minutter. Vi er vitne til sluttscenen. Rollefiguren Charlie, spilt av Ragnvald Hals, blir bokstavelig tatt på fersken med buksene nede. Regissør Susanne Hedemann Hiorth kontrollerer at bildet i monitoren er fint før hun annonserer sin faste melding: Kjør Kamera! Mye knall og fall senere ligger det to lik på senga. Produksjonsassistent Hege Nilsen, som forøvrig bor på rommet scenen blir spilt inn, er ikke mild i sin dom: Det blir litt finsk tv-teater, ass... Og undertegnede tenker også sitt. Det å lage film er ikke lett. Derfor skal jeg spørre en som vet hvordan om råd. Eksperten Bjørn Gabrielsen (32) er redaktør for filmtidskriftet Z. Dessuten skriver han om film og litteratur i Dagens næringsliv og Natt og dag. I tillegg har Gabrielsen laget en drøss med kortfilmer og jobbet som maskinist i Blindern filmklubb. Men best av alt: Bjørn Gabrielsen har tips til hvordan man skal lage film. Til og med uten penger. Terskelen er veldig lav for å lage noe som ligner på film, men terskelen på å lage film som ligner på noe annet er veldig høy, ler Bjørn. Det sparket var til gjengen på Medievitenskap. Nå er det ikke så ille at jeg ikke er med på gruppa deres likevel... Er det flere unge som vil lage film nå enn for ti år siden? Kanskje det bare er mitt miljø, men før skulle alle spille i band. Være skikkelige rockestjerner foran på scenen. Nå skal forbløffende mange lage film. Jeg tror det er mer ettertraktet å operere litt i kulissene. Muligheten til å organisere andre mennesker er nok forlokkende, sier Gabrielsen. Super 8 Men hvor skal man begynne? Tilgang på utstyr er jo et problem. Men spør man mange nok onkler eller tanter dukker det før eller siden opp et Super 8- kamera fra loftet. Filmen koster 140 kroner på Oslo kameraservice. Man kan få tak i en fremviser for cirka 500 kroner i en bruktbutikk. Gabrielsen tilhører gruppen av smalfilmfantaster som hevder at det ikke finnes et videokamera som overgår åttemillimeterens farge og kvalitet. Samme hva du filmer ser det jo ut som ferieminner fra sekstitallet. Likevel mener han at det ikke utstyret som begrenser mulighetene til å lage film. Jakten på teknikk er så tidstappende. Det er tross alt ideen som er viktigst. Gabrielsen ser på fotografen vår. Hvis noen hadde sjålet kameraet ditt, så burde du ideelt sett stukket inn på Narvesen og kjøpt et engangskamera! Det samme gjelder filmskaping. De som skylder på at de ikke kan lage film fordi de tekniske begrensningene ble for store, burde ikke lage film i det hele tatt. Neste gang er det kanskje et helikopter man ikke har råd til... Har du noen eksempler på ideer som kan fungere?

11 ONSDAG 29. MARS LOU REED, som tør være kjent fra Velvet Underground og egen solokarriere, er i gang med nytt album. Til uka kommer plata under navnet Ecstasy. La oss håpe for hans helses skyld at han ikke har begynt med nymotens rusmidler; Reed tok godt for seg sist doprock var hipt. Tusenårstegneserien Tegneserier uten tekst sier mer enn tusen ord. Hentet fra boka Comix FATTIG, MEN ANERKJENT: En blir ikke akkurat rik av å lage tegneserier, sier stumtegneserieskaperen John Arne Sæterøy. Det er lettere å finne på historier uten replikker, jeg kan tenke mer visuelt og bruke flere symboler, sier Jason alias John Arne Søterøy. Han er den eneste nordmannen representert i en verdensomspennende stumserieantologi. For å markere årtusenskiftet har det franske forlaget l Association gitt ut en tegneserieantologi med tegnere fra hele verden. Ideen med boken er å vise mangfoldet i tegneserier verden over uten språklige hindringer. Sideantallet er selvfølgelig Det fine med stumserier er at det legges færre føringer. Anmeldere som omtaler serien min har kommet med tolkninger av den som er helt annerledes enn det jeg tenkte. Over 5000 sider med tegneserier fikk ikke plass i antologien som skal lanseres i over hundre land. Jason er beæret over å ha blitt plukket ut. Under vignetten Mjau Mjau på forlaget Forresten har han fått mange fans i Norge. Seriene hans er preget av melankolske skikkelser ofte uten kontroll over sin egen skjebne. Til tross for den økende etterspørselen av og debatten om tegneserier på kontinentet er det få norske tegnere som kan lage et levebrød av faget. Sammen med tre andre kunstnere leier Søterøy et slitent rom i Torggata. Det fungerer som et arbeidsværelse, men Søterøy må snart ta seg noe annet arbeid ved siden av å lage serier. Det er mest stripetegnere som kan bli populære her i Norge, sier Søterøy. Han driver ikke med striper selv, men noen av forbildene hans er stripetegnere. Pondus til Frode Øverli er veldig bra og Knøttene er bra, spesielt det Schulz lagde på femtitallet, sier han. Foruten japanerne leser nordmenn mest tegneserier i verden, men likevel er ikke det norske mangfoldet særlig stort. Over halvparten av salget er takket være Donald Duck. De fleste nordmenn som har et forhold til tegneserier har et forhold til Donald, sier John Arne Søterøy. Av Tonje Larsen og Åshild Støylen (foto) Det viktigste er at det oppstår en spenning i skapelsesprosessen. Man kan for eksempel filme noen fine ender i parken og legge på lyden fra telefonsvareren... Eller invitere sine ti beste venner på tur, og filme dem mens de viser fram sine favorittplasser i byen. Man kan ikke være sikker på at det blir bra, men det er god sjanse for at det oppstår interessante situasjoner hvis man plasserer kjente objekter i en uvant kontekst. Kortklipt Bjørn Gabrielsen snakker lenge om folks trang til perfeksjonisme, og motsatt; om det unike som kan framtre når alt ikke er perfekt. Noen konkrete tips er det vi trenger nå: Skal man filme ute eller inne? Jeg synes det er best å filme ute. Man fokuserer bedre på det man skal filme. Dessuten er lyset helt avgjørende for Super 8. Ellers? Er man usikker burde man ta korte klipp. Nesten alt kan fordekkes med korte klipp. Legger man på en sang, ser det ut som en musikkvideo, sier Bjørn Gabrielsen. Parkene burde herved være fylt opp av studenter med håndkamera. Av Anders Waaler Kemp og Åshild Støylen (foto)

12 12 ONSDAG 29. MARS 2000 KUNSTNERSPIRER kan nå sette varige spor etter seg ved studentbyene på Vestgrensa og Sogn. Husvertene søker nemlig noen kunstneriske sjeler til å dekorere veggene på fellesrommene. Har du alltid irritert deg over at det ikke er noen gul giraff som smiler til deg i dagligstuen, kan du nå ta malerkosten i egne hender. Meld deg og malingspannet på via e-post til husvert@hotmail.com. Snill pike ukas figur NAVN: Gro Evensen STILLING: Leder for fadderordningen AKTUELL: Faddernes vervekampanje starter neste uke Det viktigste er å være hyggelig og sosial. Å være fadder er en veldig snill ting å gjøre, sier 23 år gamle Gro Evensen, som er leder for fadderordningen. Det er ganske behagelig å gjøre noe som man får så mye positiv respons for, forklarer hun. Alle er nemlig meget velvillig innstilt til faddervirksomheten. Likevel er det ingen som gjør noe gratis. Faddernes røde collegegensere er den bestandige delen av faddergodene. Etter semesterstart er det imidlertid påfallende få å se av dem. De er vel litt småstygge i fasongen. Heldigvis for oss er rødt motefarge i år. Ellers diskuteres det visst å skifte farge på genserne hvert år. Tidligere fikk fadderne hver sin paraply. Ifølge intern overtro er dette årsaken til det sedvanlige finværet på dagen for den årlige velkomstseremonien på Universitetsplassen. Det er ikke sikkert vi får råd til paraplyer i år. Så hvis det blir regn, vet vi hvorfor. Men vi prøver å få til en kaffeavtale med billig påfyll i fadderkopper. Det er ennå ikke helt avklart hva gratiseffektene blir i år, sier Evensen. Da Evensen begynte på Universitetet for fem år siden var hun selv fadderbarn. Som Mat.nat.- student begynte hun straks å jobbe i baren i RF-kjeller n. Senere avanserte hun til Bokcaféen, der hun ennå er å se. Hun vil oppfordre alle nye studenter til å engasjere seg på samme måte. Jeg er overbevist om at medlemskap og engasjement i ulike foreninger bidrar til å forbedre miljøet på Universitetet. Men det viktigste er altså å være snill. Evensen har fortsatt sporadisk kontakt med de hun var på gruppe med i Min fadder var en stor jovial bamse som tok oss med i ølteltet og sånn. Jeg tror han het Bjørn. AV MARIT K. SLOTNÆS OG KHAI NGUYEN (FOTO) Sykkelen er studentens beste venn, men det er ikke nødvendigvis motsatt. Skal forholdet til den 200-årige oppfinnelsen være gjensidig, bør den behandles med aktelse. Solen skinner fra nydelig skyfri himmel. Tråkk tråkk. Du er på sykkeltur. På vei til mer landlige omgivelser av byen. Som du gleder deg til å forlate støvete, trafikkerte bygater. Tråkk tråkk. Nå skal bare et lyskryss forseres før Moder natur skal hilses. Tråkk tr... Breeeems!! Den redselsfulle, gjennomtrengende lyden av gummi mot tørr asfalt bryter plutselig idyllen. Hvor i h... kom den bilen fra? Det går brøkdelen av et sekund før en bildør åpnes, obskøne uttrykk utveksles høylytt, og langfingre hyttes i været. Du har nettopp møtt syklistens verste fiende: drosjesjåføren. Det går en stund, men etter at det verste sinnet har lagt seg forstår du at du var heldig som fortsatt er i stand til å trå videre. Overhaling Syklisten har utvilsomt sine fiender. Men den aller verste kan faktisk være syklisten selv. To avgjørende saker å holde orden på er trafikkregler og selve framkomstmiddelet. Du trenger minimalt med teknisk innsikt for å sjekke og vedlikeholde sykkelen selv. Bjørn Melgård ved Felgen sykkelverksted på Grünerløkka gir noen gode råd som kan gi både deg og sykkelen lenger levetid: Vask sykkelen før den settes bort for sesongen. Møkkete sykler ruster lettere. Smør kjedet og alle bevegelige ledd på gir og bremser. Dette bør gjøres med jevne mellomrom. AV GURO AARDAL HAGEN OG KHAI NGUYEN (FOTO) Slipp sykkelen Dra i bremsehåndtaket, er det tregt indikerer det en feil på bremsene. Har sykkelen stått ute er det stor fare for at bremsene har rustet. Sjekk om hjulene er rette. Er de slarkete blir bremseeffekten dårlig. Sjekk også om styrelageret sitter løst. Det beste rådet før man skal ut og sykle er likevel å levere sykkelen på verksted, mener selvsagt sykkelreperatør Melgård. Kinesere kan ikke ta feil Poenget med sykkelhold er ofte at det skal være lettvint og billig. Og ikke minst miljøvennlig: «Gode, snus-

13 ONSDAG 29. MARS 2000 BLIXA BARGELD og hans kumpaner i Einstürzende Neubauten pleide å lage støy med motorsager. På sin flunkende nye plate Silence is Sexy skaper berlinerne i stedet stillferdig musikk av sigaretter som tennes og en ringende mobiltelefon. Hører du skjønnheten i et trykkluftstempel i solnedgang, er dette garantert årets musikalske høydepunkt. DOLLARSEDLER kan brukes til mer enn å kjøpe oljefat for. Besøker du Internettsiden lærer du hvordan du skal brette den grønne seddelen til en trane eller en edderkopp. Klikk på figuren du vil brette og vips, så får du oppskriften trinn for trinn. Tidsfordriv på kjedelige forelesninger? 13 MAMMA fortjener større heder og ære enn et høflig kort til hver morsdag. Universitetskoret Schola Cantorum holder derfor en konsert med hymner til alle mødre i Grønland kirke på lørdag. Ta med deg mamma og nyt kormusikk av Verdi, Mozart, Grieg og Rachmaninov klokken 18. Da blir det kjære mor! Norges første blitzer Einar Gerhardsen var litt av en rebell. Og fortsatt kilde til debatt. AV BJARNE HENNING KVÅLE OG PETRA LYBÆK (FOTO) SUSER AV GÅRDE: Siden veltepetters dager går det langt mer radig unna. løs, det er vår! fornuftige argumenter til fordel for sykkelbruk er at sykkelen fremmer mosjon, sparer ressurser og ikke forurenser, i hvert fall hvis syklisten ikke spiser for mye kjøtt og produksjonen ikke bruker for mye gale former for energi», skriver Johan Galtung under oppslagsordet «sykkel» i Pax Leksikon (1981). For studenter flest er det neppe det økologiske aspektet som gjør at man går til anskaffelse av en sykkel. Snarere det økonomiske. For hvor befriende er det ikke om våren å blåse i trikker som aldri kommer, å alltid være sikker på at du får et sete (helt for deg selv), samtidig som du kan bruke pengene på langt mer fornuftige ting enn Oslo Sporveier? Lånekassens ti måneders finansieringsordning tatt i betraktning studentøkonomien gjør at studenter ofte er prisgitt den tohjulte oppfinnelsen. Fra løpemaskin til offroader Den aller første sykkelen ble laget etter en idé av franskmannen Sivrac på slutten av 1700-tallet. Den såkalte célérifère hadde to hjul bak hverandre forbundet med et trestykke som ofte hadde form av en løve eller hest. Fremdriften gikk ved at man sparket fra med føttene. I 1817 laget tyskeren K. F. von drais et lignende redskap; en velosiped eller dresin, helt enkelt en løpemaskin. Tyskerne fostret nok en sykkelkonstruktør som bidro til modernisering av framkomst-middelet. I 1853 forsynte nemlig M. Fischer forhjulet med pedaler. For å oppnå større fart forstørret man noe senere forhjulet, mens bakhjulet forble lite. Dermed hadde man den såkalte «veltepetter». I 1876 fikk briten H.J. Lawson patent på en kjedeanordning fra pedalen til bakhjulet. Men det var først på slutten av århundret at de massive gummiringene ble erstattet med luft. Og det var da sykkelen i store trekk nådde sin nåværende form. Så tråkk pedalen i bånn! På et møterom høyt oppe i Niels Henrik Abels skal en samling Gerhardsen-eksperter som alle er på fornavn med hverandre ha en diskurs. Seminaret handler om Einar Gerhardsen og tar utgangspunkt i dr.philos. Finn Olstads bok Einar Gerhardsen en politisk biografi. Selv sønnen Rune Gerhardsen har funnet veien til møterommet. Einar Gerhardsen var en lesende arbeider, sier professor Jorunn Bjørgum. Hun står og leser fra sitt manuskript om Gerhardsen og hans syn på revolusjon og teater. Ordene kommer med nøye tilmålte mellomrom, helt til arrangøren Tor Egil Førland sender henne et ark. Hva som står der vites ikke, men hun kommer helt ut av det. Hun begynner å stotre, men tar seg fint inn igjen etter å ha slått på overheaden. En overhead med så liten skrift at ingen arbeidsfolk med lua i handa kan lese den. Tittelen på seminaret er «Einar Gerhardsen fra statsfiende til statsmann». Tur-retur, skal vi tro onde tunger etter at det kom for en dag at han vurderte samarbeid med tyskerne under krigen. Det var likevel få av de underlig gråsprengte menn som hadde en slik konklusjon etter å ha diskutert hans forhold til tyskerne. Når Gerhardsen i to uker funderte på å redde stumpene av Norge, var det som frelser, ikke som en ironisk generasjon-x-representant. Det snakkes om den nasjonale sak, den nasjonale front og en bredest mulig nasjonal samling som var hans mål under krigen. Samtidig vaier en åpenbar nerd hodet sitt i takt med «Ja, vi elsker». Spar oss for moralisme på historiens bekostning, sier Olstad fra talerstolen. Det var han som startet det hele med å skrive boka i fjor høst. I møterommet kan man se menn som har plassert hodet sitt trygt mellom hendene. De klør seg i skjegget, river litt i en hjørnetann og drikker Pepsi fra stor flaske. Arrangør Førland selv sitter og drikker vann av et apperitiffglass, mens professor Per Maurseth har fått et hvitvinsglass. Hva ville Landsfaderen ha sagt? En ung mann i forsamlingen folder sine hender mens han med alvorlig mine tar innover seg at Gerhardsen anno 1928 blir sammenlignet med Stein Lillevolden. LANDSSØNNEN: Blitzerne liker ikke Rune Gerhardsen, selv om faren hans hadde mange harde tak med makthaverne i sine unge dager.

14 14 ONSDAG 29. MARS 2000 Fiskeboller i monter, på film og som smaksprøver i små hvite plastbegre. Det er «Fiskebollekunst». AV MARIA REINERTSEN OG KHAI NGUYEN (FOTO) Smaksprøve! HERMETISK KUNST: Cathrine Constanse koker boller og serverer til kunsthungrige museumsgjengere. Vi virrer innover i Etnografisk museum. Forbi regnskogindianere i svart/hvitt foto på veggene, fargerike fjær fra taket og barbente utstillingsdukker med lange, flagrende ørkenkapper. I det innerste rommet er det tussmørkt. Videobilder fyller nesten hele veggen: Fiskere i skjøre trebåter på blått indiahav, måltider i en ring på den solsvidde bakken, en værbitt brun hånd rekkes ut og snapper en fiskebolle. I atlaset er Zanzibar en liten flekk i vannet utenfor Tanzania der pepper n gror. Dit tok performancekunstner Cathrine Constanse (i telefonkatalogen kjent som Cathrine Gjelsnes) med seg et lager av Bjellands hermetiserte fiskeboller. Filmsnutten som flimrer videre viser reaksjonene: Solbrent antropolog sprer ut en rosemalt duk. Mørk zanzibar i rød treningsjakke tar en blekfet bollebit, tygger, rynker brynene sammen, flakker med blikket (etter en søppelbøtte i høflig avstand fra antropologen og kameramannen?). Kameratet kommer nærmere. Han tar en bit til, heroisk, rynker brynene, tygger og svelger. FISKEBOLLEDIKT: Boller i en bolle er et lite dikt, sier fiskebollekunstner Cathrine Constanse. Zansibarene anbefalte lime og pepper. Fra en liten bod som i et supermarked øser antropologen opp smaksprøver på fiskeboller etter zanzibarmetoden til søndagsturistene på Etnografisk museum. Hvorfor hermetiske fiskeboller? Litt fordi det var yndlingsretten til Cathrine Constanse da hun var liten. Mest fordi fiskeboller er norsk tradisjon. Cathrine Constanse forteller at det er nøyaktig 126 år siden Bjelland begynte å sperre fiskemat inne på boks. Dette er performance, det er absurd, du trenger ikke tolke så mye, bare oppleve, forklarer en venninne som har tatt turen innom. Boller i en bolle To vektere slenger inn i rommet. De stopper foran en lubben gullfiskbolle alene i et langt monter av mahogni og glass. Blekfete bjellandboller dupper i vannet. Fiskeboller i en fiskebolle, et alternativ til gullfisk. «Performance» står det på plakaten. Publikum drikker champagnebrus i stetteglass av plast, inntar publikumpositur foran monteret; litt tilbakelent med armene i kors. Boller og brus gir blodsukkeret et løft, stemningen stiger. Ungene løper fortere og vil ha mer mat. Antropolog ved museet Tone Simensen ser fiskebollene som et symbol på globaliseringen. Antropologene plasserer ikke bare fremmede kulturer i monter, men har òg lært å se med skråblikk på sin egen: Søndagstur på museum, den ekstreme fascinasjonen for gratis mat i små hvite plastbegre. Måtte hun dra helt til Zanzibar for å finne ut at fisk blir bedre med sitronsyre og pepper? undrer vi.

15 ONSDAG 29. MARS T: Det kreves trening, toleranse og tålmodighet for å komme seg gjennom enkelte forelesninger. Gørr forestilling Det er stille i den store salen. Men ingen av dem som sitter der ville hørt en knappenål falle. De stirrer apatisk ned på podiet, blar lydløst i medbrakt eller konsentrerer seg fullstendig om dagens første kaffe. Studentene kjeder seg på forelesninger, hevder professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Per Lauvås. Det kan Therese, Eivind, Roar og Julius bekrefte. De står og henger utenfor Sophus Lies auditorium og venter på neste forelesning i normativ argumentasjon. Noen forelesere virker som de har sagt det de sier 300 ganger før. Jeg tror de er litt trøtte av det de driver med, sier Roar. Selv om det er undervisning det er snakk om, så hadde det godt an å sprite dem opp en smule, mener Eivind. Ren kjedsomhet er ikke det eneste problemet i trekantforholdet mellom foreleser, pensum og student. Noen forelesninger er det vanskelig å henge med på. Enkelte forelesere går veldig fort fram og andre er ganske ustrukturerte. Heldigvis har vi kursundervisning i tillegg, sier Therese. Studentene er enige om at kurs er bra, men Roar mener det noen ganger kan skli ut i for mye pedagogikk og forståelse. En slags repetisjon av ungdomsskolen. Jeg tør ikke spørre om noe på forelesningene. Jeg er redd for at det er et eller annet jeg ikke har fått med meg eller at det jeg spør om er skikkelig dumt, og da er det bra med en mindre gruppe, mener Julius. Nei til eksamen og karakterer Morten Rand-Henriksen har kommet seg gjennom både ex.phil., et storfag i filosofi og litt kunnskap i informatikk. Nå sitter han i Studentparlamentet og leder dessuten Foreningen for fagkritiske studenter. Forelesninger er en ekstremt krevende undervisningsform. Det fungerer bare dersom foreleseren er en person som har evnen til å holde folk i ånde, mener Rand- Henriksen. Selv er han i stand til å holde en forsamling i ånde med sitt engasjement for kunnskapsformidling. Læring kan bare skje gjennom deltakelse, og den ideelle undervisningsformen er små grupper ledet av en foreleser. I disse gruppene er det dialogen som bør være den drivende kraften, sier han. Han har ofte hatt dialoger med foreleserne. Som regel til egen oppbyggelse og allmenn irritasjon. Vil du ha et universitet helt uten tradisjonelle forelesninger? I noen fag vil det være naturlig med en del større forelesninger, men jeg kommer ikke på hvilke fag akkurat nå. Rand-Hendriksen innrømmer at det ikke alltid er foreleseren som er skyld i studentenes søvnige apati. De som sover på forelesningene bør finne seg noe annet å gjøre. Universitet bør legge opp studiene slik at studentene enten blir interesserte eller at de raskt finner ut at de bør gjøre noe helt annet. Rand-Hendriksen vil derfor fjerne opplegget med eksamener og karakterer. Det skal overraskende lite til for å gjennomføre nye undervisningsopplegg, sier han og vifter ekstatisk med lange, tynne armer og befinner seg plutselig langt inne i en jungel av eksotiske forkortelser på fremmedartede undervisningsformer. Frihet i forelesninger Forelesninger kan være alt fra vekkelsesmøtelignende seanser til rein saksgjennomgang. Uten noen gjennomtenkt pedagogikk blir det traurige greier, sier Øyvin Ytreberg, rådgiver i Studie- og forskningsadministrativ avdeling. Han deltar i en arbeidsgruppe som skal se nærmere på studiekvaliteten ved Universitetet. De store og gode foreleserne blir dradd fram som unntakene. Generelt sett har forelesningsformen blitt stemplet som en kjedelig type undervisning. Er det ikke slik det er? Det er vanskelig å hevde noe om dette. Det finnes jo ikke noe materiale som viser verken det ene eller det andre. Ytreberg er opptatt av at hver undervisningsform representerer noe positivt. De store forelesningene har sine fordeler. De er som regel bedre forberedt enn seminarundervisningen, og foreleserne gir et komprimert faglig budskap. Dessuten gir de en masseeffekt som er all right, en fagfølelse som mobiliserer. Forelesninger gir studentene stor frihet til å tenke kritisk og gjøre opp sin egen mening. En liten gruppe innbyr til enighet. Nærheten gjør det vanskelig å holde på selvstendige faglige meninger, mener Ytreberg. AV ØYUNN SYRSTAD HØYDAL OG PETRA LYBÆK (FOTO) Dette mener foreleserne Store forelesninger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, sier professor i statsvitenskap, Trond Nordby. Nødvendig for å trekke linjene mellom pensumlitteratur og samtid. For å poengtere utviklingslinjer og større sammenhenger. Den beste undervisningsformen er mindre grupper, men dette er det lite tid og ressurser til. I små grupper er det lettere for studentene å stå fram med egne tanker og resonnement. Det sitter bedre det man formulerer på egen hånd enn det man er passiv mottaker av, mener Nordby. Han oppfordrer studentene til å stille spørsmål under forelesningene. Dessuten passer han på å være tilgjengelig for dem som drister seg til å komme fram under pausene. Monologformen fungerer dersom studentene forbereder seg før forelesningene, og etterpå sørger for å gjennomarbeide det de har blitt servert, sier Finn Hjardemaal, førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Han mener både de enkelte instituttene og foreleserne bør ha et mer gjennomtenkt forhold til den undervisningsformen de til enhver tid velger å bruke. Den ideelle undervisningsformen er nok en kombinasjon av gruppeundervisning og større forelesninger. I gruppene kan studentene få hjelp til å bearbeide og systematisere tema som tidligere har blitt gjennomgått i plenum, sier Hjardemaal.

16 ONSDAG 29. MARS klar tale Universitas tar gjerne imot leserinnlegg. Vær kortfattet (maks 2500 tegn), og undertegn med fullt navn. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Levér helst innleggene via e-post eller på diskett for pc. Frist: Mandag kl 12 Når apatien tar overhånd. Paradigmeskifte. I Apollon nr. 1, 2000 skrev jeg at studentene er apatiske. Nå ser jeg at de vitenskapelig ansatte er minst like ille. Forandring til forbedring er tydeligvis en så stor byrde at de ansatte ikke orker. I Universitas 22. mars 2000 svarer førsteamanuensis Gerhard Skagestein på min kronikk i Universitas 16. februar. I sitt svar skriver Skagestein at det er problematisk å innføre nye undervisnings- og eksamensmodeller, og nevner en rekke argumenter for denne påstanden, blant annet problemer knyttet til langsiktig planlegging, antall eksaminander, kostnader, undervisningspersonalets kvalifikasjoner og eksamensreglementet. La meg kort ta for meg disse argumentene. Det første punktet, langsiktig planlegging. Skagestein skriver: «Beslutninger om eksamensformer må imidlertid av hensyn til undervisningsplaner tas lang tid i forveien». Selvfølgelig må man planlegge nøye før endringer trer i kraft, men dette er ikke et problem, snarere et kvalitetsstempel. Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd hvis man ikke tok hensyn til undervisningsplaner når man skal endre eksamensformene. Men i det spesielle tilfellet informatikk er argumentet helt uten innhold, for som Skagestein vet, er hele dette studiet nå under omstilling. Så her har man en reell mulighet til å forandre alt når man først er i gang. Vi fortsetter. Antall eksaminander. Dette problemet vil alltid være til stede. Man kan ikke gjette seg til hvor mange studenter man har, ikke en gang ved fag med en ekstremt streng inntaksbegrensning. Og uansett: Man kan ikke argumentere mot andre eksamensformer fordi man ikke vet hvor mange studenter det dreier seg om. Det viktige med et studium er at studentene lærer mest mulig, og da er det en selvfølge at man har undervisnings- og eksamensformer som gjør læringsprosessen best mulig. Vi fortsetter. Kostnader ved en eventuell omlegging. Prorektor Rolv Mikkel Blakar har ved flere anledninger vist til Universitetets langtidsplan og ledelsens visjoner om nye undervisnings- og eksamensformer. Han nevner spesielt en «omstillingspott» på 100 millioner kroner, som blant annet skal brukes til å forbedre studie-situasjonen på Universitetet. Så da er vel problemet løst, i hvert fall så lenge noen av disse 100 millionene faktisk blir brukt på nye undervisnings- og eksamensformer. Og jeg må spørre Skagestein: Er det ikke en god investering å bruke litt penger på andre undervisningsog eksamensformer hvis dette fører til at studentene lærer mer? Videre. Undervisningspersonalets kvalifikasjoner, eller som Skagestein sier «Hvilke kvalifikasjoner og hvilken interesse har de som kommer til å undervise på det aktuelle tidspunkt til å eksperimentere med alternative evalueringsformer?» I fare for å få hele universitetsstaben på nakken, vil jeg driste meg til å si at hvis det er slik at man forkaster nye og bedre undervisningsformer fordi de vitenskapelig ansatte mangler interesse eller kompetanse til å gjennomføre en slik endring, så er løsningen ganske enkelt å sparke dem eller finne noen andre til å gjøre jobben. De tre hovedoppgavene til Universitetet er undervisning, forskning og kunnskapsbevaring, og hvis undervisningsdelen ikke blir tatt alvorlig av de vitenskapelig ansatte, ja, så burde de finne seg en annen jobb. Videre, evig videre. Eksamensreglementet. Dette er faktisk et reelt problem, men Universitetets studie- og forskningsadministrative avdeling jobber i samarbeid med blant andre Per Lauvås på UV om å utarbeide et nytt undevisningsog eksamensopplegg basert på «portfolio-asessment» opplegget (brukt i Australia) som kan brukes under gjeldene lover og reguleringer. Og konklusjonen er enkel: Forandringer er ikke et problem så lenge det er interesse for dem. Kanskje vi står foran et paradigmeskifte innen utdanning. Ville det ikke da være riktig av Universitetet å være den ledende drivkraft mot det nye snarere enn en tung bremsekloss? Som avslutning vil jeg komme med en utfordring til Skagestein og alle andre ansatte ved Universitetet i Oslo: Lukk opp øynene, ta med studentene på samråd, snakk med folk som har prøvd ut andre modeller, og gjør et genuint forsøk på å i hvert fall late som om dere er interessert i et best mulig læringsmiljø på Universitetet. MORTEN RAND-HENDRIKSEN, LEDER UTDANNINGS- OG STUDIEKOMITEEN VED STUDENTPARLAMENTET I OSLO OG MEDSTIFTER AV FORENINGEN AV FAGKRITISKE STUDENTER Skattlegging av studenter ved Universitetet i Oslo? Det er med stor forundring at jeg leser om avtalen som er i ferd med å bli inngått mellom ledelsen i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo Sporveier. Avtalen jeg sikter til gjelder den foreslåtte ordningen hvor alle studenter ved Universitetet i Oslo skal få et subsidiert månedskort som skal betales via semesteravgiften. Jeg er den første til å ønske en rabattordning mellom studenter og sporveiene velkommen. Men slik avtalen mellom SiO og Sporveiene er presentert i media, kan jeg ikke annet enn å se på ordningen som en ren skattlegging av studenter. Det som gjør denne avtalen urimelig for studenter, er at det snakk om en obligatorisk avgift som alle studenter skal betale. Hvis avtalen blir vedtatt slik den er foreslått i dag, må alle studenter ved Universitet i Oslo kjøpe billett hos Oslo Sporveier for å kunne avlegge eksamen. Slik jeg tolker denne avtalen er den en vinn-vinn-situasjon for Sporveiene, mens et stort antall studenter vil måtte betale for et tilbud de ikke er interessert i å benytte seg av. Universitas 19. januar Jeg bor så nært Universitetet at jeg velger å sykle. For meg er det dagens trim, samt at det går fortere enn å benytte meg av Sporveiens tilbud. Hvis jeg i framtiden må betale for et månedskort kan jeg ikke tolke dette annerledes enn en skatt som skal gå til å dekke et kommunalt tilbud. Studenter som bor lenger unna Universitetet er nødvendigvis heller ikke interessert i en slik ordning. Flere av disse benytter seg av NSB sitt tilbud for å komme seg inn til hovedstaden. Kjøper de et SL månedskort, gjelder dette kortet også for Oslo Sporveiers tilbud. Disse studentene vil da ende opp med å kjøpe ett månedskort to ganger, hvis avtalen blir en realitet. Sporveiene er nok fornøyd med en slik ordning. Den først vinn-situasjonen ligger i at sniking blant studenter vil forsvinne. Den andre vinn situasjonen ligger i at de studenter som av ulike årsaker ikke vil benytte seg av de foreslåtte tilbudet, vil subsidiere de rabatter som gis til reisende studenter. Enda har ikke de økonomiske sider av avtalen blitt offentliggjort. Men skal dette tilbudet være til alle studenters beste må det være svært godt. I dag koster et månedskort 520 kroner. Et tremåneders kort koster 1400 kroner. Med tanke på at dagens semesteravgift er 370 kroner, er jeg meget spent på hvor mye den nye ordningen vil koste hver student. Er det snakk om 100 kroner ekstra i semesteret, eller er det snakk om 2000 kroner? 100 kroner vil utgjøre en økning i semesteret på cirka 30 prosent, mens 1000 kroner vil nesten tilsvare en økning på 300 prosent. Jeg frykter at jeg i framtiden vil være en student som skattlegges via semesteravgiften for å subsidiere et kommunalt tilbud som langt fra alle studenter ønsker å benytte seg av. Det mest betenkelige med denne avtalen er mangelen på valgfrihet for studenter som fra før av har lite penger. Uten å betale semesteravgift, kan en heller ikke avlegge eksamen. Det å kjøre trikk er ikke min motivasjon for å studere. GISLE HELLSTEN, HOVEDFAGSSTUDENT I STATSVITENSKAP Solidaritet med «oss» selv - solid raritet? I Universitas 8. mars kommer Carsten Schuerhoff med en del synspunkter omkring solidaritet med alle utdannings-søkende som er interessante. Det fører dog litt langt å gå inn på helheten i Schuerhoffs visjonære innlegg, og jeg skal her nøye meg med å kommentere det han kaller den «realpolitiske tvang». Studentparlamentet (SP) er verken konservative ja-siere, slik Carsten antyder vi er, eller prinsipielt revolusjonære, slik han ønsker vi skal være. Det å legge seg på en revolusjonær linje som øverste tillitsvalgte organ for studentene ved Universitetet i 2000, er åpenbart i utakt med studentmassen. Men det er heller aldri et mål i seg selv å være enig med universitetsledelsen, selv om vi i akkurat denne saken er rimelig enige. Saken er faktisk ikke spesielt kontroversiell heller, all den tid det i dag også er mulig å få godkjent deler av realkompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning. SP er først og fremst resultatorienterte i sitt arbeid, det være seg på kort eller lang sikt. Jeg og et flertall i Studentparlamentet er enig i prinsippet om at vi skal ha åpne universiteter. Således er det ingen uenighet mellom meg og Carsten, og det er vel ikke akkurat noen ulempe om SP gjennom sitt utspill oppnår at det følger mer penger med flere studenter? Det blir litt enkelt å bare tenke prinsipiell kvantitet uten å ta stilling til kvalitetsbegrepet. Det kan tenkes Carsten også bør tenke igjennom sitt solidaritetsbegrep; vi diskuterer og vedtar ulike kvalitetsgrep ved Universitetet fordi vi mener det også vil være et gode for kommende studenter. For kommende studenter bør jo også inkluderes i «oss»? JON EVANG, LEDER AV STUDENTPARLAMENTET

17 18 ONSDAG 29. MARS 2000 plakaten foredrag ONSDAG 29. AIESEC: Er du interessert i et kortere eller lengre jobbopphold i utlandet? Informasjonsmøte rom G, Eilert Sundts hus kl Middelalderforum: En bygningsarkeologisk undersøkelse av fire steinkjellere i Hamar bispedømme sett i et sosialt, økonomisk og geografisk perspektiv. 12. etasje, Niels Henrik Abels hus kl 19. Med ølog vinsalg. Studentersamfundet: Nytt demokrati - blir partiene fanklubber for karismatiske ledere? ved Elin Allern (statsviter), Erna Larsen (H), Svein Larsen (P4) og Bjørgulv Braanen (Dagens næringsliv). Klubbscenen, Chateau Neuf kl 19. Inngang kr 30/20. Nordisk/litteraturvitenskap:Temakveld om forholdet de to fagene imellom ved bl.a. Dag Solstad og Jon Michelet (bildet). RFkjeller n kl 20. Fest etterpå. Inngang kr 20. TORSDAG 30. Homoversitas: Hvordan lesbiske og homofile fremstilles på film ved Brita Møystad Engseth. Aud. 3, Sophus Bugges hus kl FREDAG 31. Foreningen av fagkritiske studenter: Akademisk agora om ondskap ved Arne Johan Vetlesen (filosofi), Trygve Wyller (teologi) og Stein Bråten (sosiologi). Lillesalen, Chateau Neuf kl SØNDAG 2. Universitetets kulturhistoriske museer: Middelalderens Jesus-fremstillinger ved Randi Horgen. Middelaldersalen, 1. etasje Historisk museum kl 13. Mineralogiskgeologisk museum: Mineraldag med salg av mineraler og bestemmelse av prøver. 1. etasje, Geologisk museum kl 13. MANDAG 3. Asia-workshop på SUM: Fagbevegelsens rolle i demokratiprosessen i Asia. Møterom 3, Folkets hus kl TIRSDAG 4. Juss-Buss med venner: Isolasjon som refselse i fengsel ved bl.a. Ståle Ekeland (Jus) og en fengselslege. Aud. 770, Domus Nova kl 21. seminarer ONSDAG 29. Seminaret i teoretisk fysikk: M-teori: Nye ideer om rom og tid ved Øyvind Tafjord (McGill universitetet). Aud. 467, Fysikkbygningen kl 13. Menneskerettighetsseminaret: Ytringsfrihetens begrunnelse, grunnlovsvern og internasjonalt vern ved Eivind Smith. Aud. 14, Domus Bibliotheca kl Studenter mot EU: Amsterdamtraktaten. Rom 246, Eilert Sundts hus kl TORSDAG 30. Politikk i det 21. århundre: Fra union til union? ved bl.a. Einar Steensnæs og Eivind Smith. Aud. 1, Eilert Sundts hus kl FREDAG 31. Urbaniseringsseminar et: Vold og gjengatferd i Oslo ved Inger Lise Lien (NIBR). Sem.rom C455, Eilert Sundts hus kl Seminaret i vitenskapsteori: Kulturforskning som funksjonsanalyse. Har dagens vestlige kultur alvorlige dysfunksjonelle trekk? ved Sigurd Skirbekk. Sem.rom 2, Sophus Bugges hus kl IMK/SAIH/Amnesty Blindern: Temakveld om den dødsdømte journalisten Mumia Abu- Jamal. Institutt for medier og kommunikasjon, Blindernveien 11 kl 18. LØRDAG 1. Pakistansk studentsamfunn: Motivasjonsseminar ved diverse ferdigutdannede personer og lokalpolitikere. Aud., Sophus Lies hus kl 14. TIRSDAG 4. Ulandsseminaret: FNs social summit: Hvor går den sosiale utviklingen? ved John Jones (Diakonhjemmet). Aud. 7, Eilert Sundts hus kl konserter TORSDAG 30. Musikkhøgskolen: Kirkekonsert med vokalsang, strykere og orgel. Sofienberg kirke kl 19. FREDAG 31. Amatøren: Synthbandet X- machina spiller kl 19. Inngang kr 20. Musikkhøgskolen: Barokkonsert for blokkfløyter. Levinsalen kl 20. Gudmund pub: Muzzlewhite spiller rock etter at Popelko har dratt i gang showet. LØRDAG 1. Musikkhøgskolen: Kammerkonsert i Munchmuseet kl 13. Schola cantorum: Hymns to the mother. Grønland kirke kl 18. TIRSDAG 4. Studentteateret: Fuglane fremføres av teaterkoret i Lillesalen, Chateau Neuf kl 22. fester ONSDAG 29. Amatøren: Vanlig pubkveld kl Også torsdag. FREDAG 31. Amnesty Blindern: Sosial sammenkomst med tegnefilm og servering. Uglebo, Sophus Bugges hus kl Fredagspub i Kjeller n, Helga Engs hus kl Filologisk forening: HF-pub i Uglebo, Sophus Bugges hus kl Konglelogen: Biofest i Biologikantina kl 20. Inngang kr 10, medlemskap kr 20. TIRSADG 4. Kunsthistorie: Fest i Kjeller n, Helga Engs hus kl 19. religiøst ONSDAG 29. Ny generasjon: Bønnemøte, rom C313 i Wilhelm Bjerknes hus kl Kristen, tverrkirkelig studentorganisasjon der alle er velkomne. Christian union: God s law and man s law om Markus 7,1 23. Lagshuset, Duehaugveien 5, kl 19. trim ONSDAG 29. OSI friidrett: Innetrening. Sal 1 og 2, Idrettsbygningen, Frederikke kl TORSDAG 30. OSI friidrett: Intervalltrening fra Idrettsbygningen, Frederikke kl 18. OSI fjell: Påmeldingsfrist til Hallingskarvet på langsturen april til Brynhild Vestad på telefon LØRDAG 1. OSI fjell: Påmeldngsfrist til 17. mai-feiring på Finse til Karl Sigurd Hovland på telefon SØNDAG 2. OSI fjell: Påmeldingsfrist til påskesamling i Lyngsalpene april til Karen Boldingh på telefon MANDAG 3. OSI friidrett: Rolig langtur fra vakten i Frederikke kl 18. Samtidig foregår sprinttrening på Idrettshøgskolen. Kom og dans studenterswing: Swing rock n roll kl 18 og tango kl Begge kursene holdes i 12. etasje, Niels Henrik Abels hus. OSI fjell: Påmeldingsfrist til påskesamling i Breheimen april til Karl Johannesen på telefon TIRSDAG 4. OSI friidrett: Intervalltrening fra Idrettsbygningen, Frederikke kl 18. annen kos TORSDAG 30. Akademisk sjakklubb: Nybegynnerkurs i sjakk. Kantina, Niels Henrik Abels hus kl 18. Cyb: Filmkveld i Store aud., Informatikkbygningen kl 18. Studentkafeene: Vinaften med fire spanske viner, ostetallerken og cognac. Proffen kl Inngang kr 139/150. Erik Lund ifra Vikersund Rett i thorax! Har du lært å slå fienden på de rette stedene? Slår du på musklene til din motstander vil du oppnå lammelse hos motstanderen. Dersom du klarer å lamme aktinfilamentene, myosinfilamentene, sarkomene eller det sarkoplasmatiske retikulumet vil du få muligheten til å grundigere til verks: Hyalin brusker fast og tåler trykk mye kollagen, finnes i leddbrusk, strupehodet, luftrøret, nesen og så videre.fiberbrusk tåler både trykk og strekk - mye kollagen. Finnes i ryggradens mellomvirvelskiver og i leddlepper (for eksempel kneets menisk). Siden du nå har ødelagt musklene og brusken kan du krone verket med å knuse ryggsøylen (columna), brystkassen (thorax) eller bekkenet (pelvis). Seminar om vold og gjengatferd i Oslo, fredag 31. mars klokken i seminarrom C455, Eilert Sundts hus. LR Bokcafeen: Forfatterportrett av Thure Erik Lund (manen bak romanen Grøftetildragelsesmyster iet). Bokcafeen kl 21. Hvite (Og tenk, det rimer.) Det måtte jo bare bli forfatter av den gutten. Ja, du veit han vokste opp nedi bakken her. Han var fæl til å hoppe, veit du. Men så kom jentene og tok n. Hoppa bakken ned, gjorde n. Verste jeg har sett siden Ole Gunnar tryna på Lillehammer. Ja, du husker vel det, det var en fæl sak, huttemegtu. Men nå har tampen gjort forfatter av seg. Har du sett på slikt. Hvis han nå enda hadde skrevet ordentlige bøker, sånne med litt kvinnfolk og krig og sånn. Men har du hørt, nå er det ikke ei bok en gang, essay heter det vist, han har vel menga seg med fiffen for lenge. Men han er en ålreit gutt, sku jeg mene. Bor mye bra i den skrotten, det har jeg alltid sagt. Intervju med Thure Erik Lund i Bokcaféen, Chateau Neuf torsdag 30. mars klokken 21. SØNDAG 2. Universitetets kulturhistoriske museer: Melisade, eventyrteater ved truppen Kjerringdrønn. Foredragssalen, 3. etasje, Historisk museum kl 14. HR

18 ONSDAG 29. MARS SNUT: Den redde politimannen Freddrik jobber i det hemmelige politiet. Han ligner verken på Snehvit eller Askepott. Ikke har han hvit nese heller. HENTET FRA BOKEN FREDDRIK snuter? Fredag 31. mars spiller rockebandet Muzzlewhite, eller Snutehvit om du vil, på Gudmund pub. Oppvarmingsbandet er det helt ukjente Popelko, som bringer assosiasjonene ikke til Snehvit, men til Askepott fra den tsjekkiske julaftenfilmen. Konsert, Gudmund Pub, Kringsjå, 31. mars. MKS min studietid Gjennom nåløyet Jens Stoltenbergs regjering består for det meste av klassekamerater fra videregående. Sosialminister Guri Ingebrigtsen er et unntak. FOTO: PETRA LYBÆK 1959: Dette bildet er tatt av hoppbakken i Vikersund samme år som bygdas mellomstore sønn Thure Erik Lund kom til verden. «DEMOLITION MAN»: Kombinasjonen kampsport og god kjennskap er så sterk at du kan klare å slå ned opptil flere motstandere på en gang! FOTO: FREDRIK POULSEN Ond, ondere, Satan SATAN: En av djevelens enkleste veier er intoleranse. «Mitt verdi og normsystem er det eneste rette syndromet» (sitat Satan). Selvgodhet florerer hos denne karen. FOTO: STIAN GREEN Akademisk agora om ondskap. Forstå det den som kan. Akademisk: 1: som gjelder universitetet og akademikere a- utdanning/a- yrke/a-borger person som er immatrikulert/a-dannelse/akvarter kvarter over en hel time da en forelesning begynner (opphavlig et kvarter for sent); tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne til det virkelig begynner. 2: teoretisk, lidenskapsløs; konvensjonell en a-diskusjon/det har bare a- interesse/a-kunst. Agora: I antikkens Grekenland var agora et møtested for tenkere, filosofer, kunstnere og handelsmenn. De snakket sammen. Ondskap: er alltid en forvrengt form av den opprinnelige lysenergien. I seg selv finnes derfor ikke ondskap. Mørket er ikke ondt, bare en polaritet til lys. I de færreste tilfeller er ondskap bevisst. Det meste av det vi kaller ondskap er gjort i uvitenhet og i beste mening. Dumhet er derfor en av ondskapens sikreste støttespiller. Akademisk agora om ondskap, fredag 31. klokken i Lillesalen på Chateau Neuf. LR Jeg måtte gjennom det trangeste nåløyet. Grunnfaget i kriminologi og strafferett var siste ledd i poengsamlingen for å komme inn på Medisin, forteller hun. Etter to år som lærer i Nord-Norge og ett som pleiemedhjelper på Lofoten sykehus bestemte Guri Ingebrigtsen seg for å bli lege. Derfor kom hun til Oslo i Ingebrigtsen var imidlertid ikke mye på Blindern. Det hun husker best er den endeløse registreringskøen. «Forvirrende og komplisert», sier sosialministeren. På institutt for kriminologi og strafferett nede i byen, derimot, var det hyggelig. Miljøet på instituttet var lite og veldig ivaretagende. Medisin er i forhold mer som en yrkesskole hvor du leies igjennom. Jeg har alltid likt å styre min egen tid, sier hun. I 1982 ble Ingebrigtsen uteksaminert som lege. Siden har hun nesten fullført spesialistutdannelse i psykiatri, vært politisk rådgiver for Hill-Martha Solberg og sist høst ble hun utnevnt til ordfører i Vestvågøy. Jeg lærte masse om politikk som student, sier hun. Som medlem av AKP-ml og NKS gikk Ingebrigtsen milevis i demonstrasjonstog på midten av syttitallet. Fanesaken for den aktive studentpolitikeren var åpningstiden i studentbarnehagene. Jeg stusset likevel litt da de jeg studerte sammen med trodde at jeg hadde barn, sier hun. Engasjementet til tross, Ingebrigtsen hadde verken barn eller kjæreste på Blindern. Mannen sin, for eksempel, traff hun på en firmafest da hun var sentralborddame hos Statens forurensningstilsyn. Joda, jeg hadde jo noen utenom, sier hun. AV MARIT K. SLOTNÆS FM 99,3 HVERDAGER 18 19: Skumma kultur ONSDAG 19.00: Kvegpels 20.30: Bra Trommis TORSDAG 19.00: Limbo 20.00: Smekk 21.00: Punkrush 22.00: Sort Kanal FREDAG 19.00: DJ Sunshine 20.00: Experimenta 21.00: DJ Snau 22.00: Rytmosfæren LØRDAG 23.00: NOVA Natt SØNDAG 12.00: Highlights 13.00: Sorgenfri 14.30: Bokcafeen 15.00: Nova Noir 16.00: Kvegpels 17.30: Bra Trommis MANDAG 19.00: Limbo 20.00: NOVA Noir 21.00: Jazzpolitiet 22.00: Sort Kanal TIRSDAG 19.00: Sagene Lunchbar BLINDERN FILM K L U B B ONSDAG 29. Kl 19: Life of Brian (regi: Terry Jones) TORSDAG 30. Kl 19: Kald måne (regi: Patrick Bouchitey) FREDAG 31. Kl 18: Sansenes rike (regi: Nagisa Oshima)

19 e-post: web: Tlf: Faks: TIPS OSS! ad notam Skiting Skipresident Jan Jensen kalte for en tid tilbake inn til ekstraordinært Skiting. Det kommer bare møkk ut av munnen til Jan. Selvfølgelig får skiforbundets medlemmer lov til å gå på do utenom den vanlige skitingen, sier Ad notams Ekskrementelle Fraksjon for Løse Mager. Barna kommer m Foreldre har et svare strev med å forklare barna hva klitoris er etter at ungene i filmen South Park finner den lille gledessprederen i sin søken etter visdom. Ad notams organ for allmenn seksuell forvirring applauderer og heier frem alle stotrende fedre. Men ukens premie går likevel til barnefilmen Stuart Little, hvor filmplakaten lokker med «liten mus, stor moro». Ikke noe halen mellom bena her nei, far eller kanskje nettopp det! Vroom, vroom... LAGT I RØR: Når du kaster dine bananskall kan det fort bli varme av det. Varme som transporteres til Universitetet. Helt fjernt? «Fjernvarmerør legges til Universitetet» står det på plakaten på Adamstuen. Da er det nærliggende å stille et par fjerne spørsmål. AV STEFFEN S. AAGEDAL OG BERIT ANDREASSEN (FOTO) Sverre Sande, prosjektleder Viken Fjernvarme. Hei Sande. Hva i all verden er fjernvarme? Det er varmtvannsrør som brukes til å transportere energi. Når de forbrenner søppel på søppelforbrenningen i Brobekkveien varmes vann opp som transporteres i rør opp til Universitetet. Her brukes energien fra det varme vannet til oppvarming. Hva er den fjerneste fjernvarmen tilgjengelig med dagens teknologi? Svensk fjernvarme til Norge? I prinsippet kan fjernvarmen transporteres fra steder ubegrenset langt borte. Men her i Oslo er det et nettverk av varmerør. Det ville ikke fungere å transportere fra Sverige på grunn av varmetap. Er dette energipolitikk? Hva tenker så departementet og politikerne? Hmm... Jeg forsøker Olje- og energidepartementet: Departementene. Jeg har et spørsmål om fjernvarme. Dette gjelder egentlig energi, gjør det ikke? Jo, jeg tror det. Vent litt. Jeg venter litt... Lenge. Øyvind Leistad i energi- og vassdragsavdelingen. Hei, er fjernvarme viktig energipolitisk? Ja, i stortingsmelding nummer /99 ønsker man omlegging til mer vannbåren energi. Fjernvarme kan først og fremst erstatte oljefyring i hus. Den forrige regjeringen har vedtatt å øke bruken av fjernvarme med fire terawattimer per år innen Det tilsvarer forbruket til et par hundretusen husstander i året. Hva mener Stoltenberg? Hva vil så regjeringsskifte få å si for fjernvarmens nære fremtid? Stortinget. Hei, jeg skulle gjerne snakke med Jens Stoltenberg. Du får forværelset. Mye byråkrati for litt fjernvarme, dette. Forværelset. Jeg har et spørsmål om fjernvarme til Jens. Det tror jeg ikke han kan svare på akkurat nå. Men prøv Olav Akselsen, Stoltenbergs etterfølger som leder i energi- og miljøkomiteen. Ja, vi får tilgi Jens, han er jo opptatt med kabal. Dessverre, Akselsen er på vei til Stord. Men tror du den nye regjeringen vil satse videre på fjernvarme? Ja det kan du jo få bekreftet ved å lese innstillingen til energimeldingen. Jeg tror henne. Selv ikke en politisk orkan kan rokke ved fjernvarme. Det kjennes trygt og varmt inni meg. Brensel, sprengstoff, krutt og liknende har kjemisk energi. Men varme fra søppelforbrenning er nok ikke like forurensende som Stoltenbergs gasskraftverk. Tømmermenn I hele forrige uke holdt Norge pusten mens det ble jaktet på en last bestående av flasker Bache-Gabrielsen cognac. Taileren ble tømt i et tømmerhogstfelt i Odalen. Dette er vel det sykeste eksempelet vi har sett på såkalte tømmermenn. Hvor mye hodepine man får av flasker konjakk kan vel bare slås av mengden tømmer i Odalen, sier Ad notams Utvalg for Rosa Elefanter etter en lang tur i skogen. Historien ga ham rett I siste nummer av Universitas kunne en lese at Tor Ulven ikke var ute av huset sitt på åtte år på 1980 tallet. Dette kan kanskje umiddelbart oppleves som noe sært, men Ulven valgte i alle fall riktig tiår. It er fremtiden Lørdagens Dagbladet kunne avsløre at en mannlig student ved Universitetet i Oslo hadde hacket seg inn på flere brukernavn og kontoer og lokket sexgale, middelaldrende menn til å ringe slibrige telefoner til uskyldige medstudiner. Han fikk også mennene til å troppe opp ved et furutre like ved studenthjemmet mens han selv satt og så på fra hybelen. Det er vel kanskje ikke dette vi hadde tenkt oss at itsatsingen på Universitetet skulle brukes til, men tross alt har jo gutten vist engasjement og fantasi! Det er mer enn man kan si om de fleste studenter! heter det i en anonym uttalelse fra Utdanningsdepartementet. Neste Universitas kommer 5.4. Annonsefrist 3.4. kl 12.