Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Reinheimen. PROGRAM Frammøte og kaffe på Fjordstova i Valldal

Transkript

1 Møteinnkalling Nasjonalparkstyret for Reinheimen Utvalg: Møtested: Fjordstova, Valldal Dato: Tidspunkt: 11:30 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. PROGRAM Kl. 11:30 Frammøte og kaffe på Fjordstova i Valldal Styremøte Kl. 14:30 Kl. 17:00 Besøk på Tafjord Kraft- og skredsenter i Tafjord Orientering v/dagleg leiar Gro Marita Valdal Middag på Muritunet i Valldal Heimreise 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 22/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av to representantar til å skrive under protokoll saman med styreleiar Referatsak Reviderte vedtekter for Reinheimen nasjonalparkstyre Implementering av nasjonal merkevarestrategi for Norges nasjonalparker Felles uttalelse - Etablering av basestasjoner for nødnett Finndalen lvo - Søknad om fasadeendring, seterhus på Vangen - Rolv Kristen Øygard Ber om flytting av trase - Finndalen LVO - Natursti til Klympen i Finndalen - Trafikk ved hyttetun og blokkering av innkjøring - Oddmund Svaet Romsdalen lvo - Sykkelstiprosjekt gjennom Medalen v/nordveggen AS 2003/ / / / / / /656 Villreinens områdebruk - Ottadalen villreinområde 2015/5002 Praksis for å unngå forstyrrelse av fjellrev 2015/656 Retningslinjer for vurdering av klagesaker knyttet til verneområder underlagt lokal forvaltning Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven / /656 ST 23/15 Referatsaker 2003/4333 DS 38/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båt med motor på Torsvatnet i samband med fisking - Olav Løkken DS 39/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båt med motor i forb. med fisking - Ola Løkken DS 40/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter til frakt av materialer i forbindelse med bygging av ny bru Reindalseter - Ålesund-Sunnmøre Turistforening v/ Åsmund Steen DS 41/15 Finndalen landskapsvernområde - Motorferdsel - utkøyring av 2 tømmerstokker med traktor ved elva Råkå på Vangen - Arne Bergon 2015/ / / /4287 2

3 DS 42/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av påhengsmotor på Torsvatnet - Marvin Banken DS 43/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båtmotor i forbindelse med fisking på Leirungsvatnet og Torsvatnet - Ove John Plassen DS 44/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Leirungsvatnet i samband med fiske - Ola Skjåkødegård DS 45/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter for frakt av materialer og utstyr til Råkåbue i Finndalen - Finndalen Fjellstyre DS 46/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båtmotor i samband med fisking på Leirungsvatnet og Torsvatnet - Ola Aanstad DS 47/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båtmotor i forbindelse med fisking på Leirungsvatnet - Tor Arne Bakken DS 48/15 Reinheimen NP - Dispensasjon Oppsetting av lavvo i samband med villreinjakt - Svein Arne Olsen DS 49/15 Reinheimen NP - Dispensasjon Oppsetting av lavvo i samband med villreinjakt - Ola Plassen 2015/ / / / / / / /5189 ST 24/15 Delegerte saker 2003/4333 ST 25/15 Romsdalen lvo - Dispensasjon Vedrørende riving av naust ved Vermevatnet og oppføring av nytt - Grytten fjellstyre ST 26/15 ST 27/15 Reinheimen nasjonalpark - søknad om gjenreisning av vedskul ved Reinsminne på Vakkerstølen - Kjetil Alnæs Reinheimen nasjonalpark - Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med helikopter til bygging av nytt nødnett site RMR057 på Skarfjellenden - Eltel Sønnico AS ST 28/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Oppsetting av utedo på Lusa i Finndalen - Kristin Skaansar ST 29/15 Finndalen lvo - Dispensasjon Riving av gammelt og oppsetting av nytt uthus/wc gnr. 159/1/73 på Vangen i Finndalen - Arve Bakken 2014/795 X 2014/ / / /3308 3

4 ST 30/15 Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon Restaurering og ombygging av hytte - Selbu gnr. 159/1/10 - Tor Myrum ST 31/15 Ottadalen LVO - Dispensasjon - bygging av ny utedo/uthus på Rundhaugbue og Asbjørnsbue i Liafjellet - Lia grunneigarlag SA ST 32/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel bygging og transport for oppsetting av utedo ved Langvatnet - Norddal fjellstyre 2014/ / /4698 ST 33/15 Eventuelt 2003/4333 4

5 ST 22/15 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av to representantar til å skrive under protokoll saman med styreleiar 2003/4333 5

6 Referatsak Reviderte vedtekter for Reinheimen nasjonalparkstyre Implementering av nasjonal merkevarestrategi for Norges nasjonalparker Felles uttalelse - Etablering av basestasjoner for nødnett Finndalen lvo - Søknad om fasadeendring, seterhus på Vangen - Rolv Kristen Øygard Ber om flytting av trase - Finndalen LVO - Natursti til Klympen i Finndalen - Trafikk ved hyttetun og blokkering av innkjøring - Oddmund Svaet Romsdalen lvo - Sykkelstiprosjekt gjennom Medalen v/nordveggen AS Villreinens områdebruk - Ottadalen villreinområde Praksis for å unngå forstyrrelse av fjellrev Retningslinjer for vurdering av klagesaker knyttet til verneområder underlagt lokal forvaltning Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 6

7 ST 23/15 Referatsaker 2003/4333 DS 38/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båt med motor på Torsvatnet i samband med fisking - Olav Løkken 2015/4712 DS 39/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båt med motor i forb. med fisking - Ola Løkken 2015/4708 DS 40/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter til frakt av materialer i forbindelse med bygging av ny bru Reindalseter - Ålesund-Sunnmøre Turistforening v/ Åsmund Steen 2015/3356 DS 41/15 Finndalen landskapsvernområde - Motorferdsel - utkøyring av 2 tømmerstokker med traktor ved elva Råkå på Vangen - Arne Bergon 2015/4287 DS 42/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av påhengsmotor på Torsvatnet - Marvin Banken 2015/4366 DS 43/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båtmotor i forbindelse med fisking på Leirungsvatnet og Torsvatnet - Ove John Plassen 2015/3943 DS 44/15 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Leirungsvatnet i samband med fiske - Ola Skjåkødegård 2015/3825 DS 45/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter for frakt av materialer og utstyr til Råkåbue i Finndalen - Finndalen Fjellstyre 2015/4519 DS 46/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båtmotor i samband med fisking på Leirungsvatnet og Torsvatnet - Ola Aanstad 2015/5177 DS 47/15 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båtmotor i forbindelse med fisking på Leirungsvatnet - Tor Arne Bakken 2015/4873 DS 48/15 Reinheimen NP - Dispensasjon Oppsetting av lavvo i samband med villreinjakt - Svein Arne Olsen 2015/5178 DS 49/15 Reinheimen NP - Dispensasjon Oppsetting av lavvo i samband med villreinjakt - Ola Plassen 2015/5189 7

8 ST 24/15 Delegerte saker 2003/4333 8

9 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/795-5 Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 25/ Romsdalen lvo - Dispensasjon Vedrørende riving av naust ved Vermevatnet og oppføring av nytt - Grytten fjellstyre Forvaltar si innstilling Med heimel naturmangfaldlova 48 får Grytten Fjellstyre avslag på sin søknad om å behalde det gamle naustet på 18,9 m 2 som lagerbygg. Nasjonalparkstyret for Reinheimen ser alvorlig på at Grytten Fjellstyre ikkje har oppfylt vilkåret om å rive det gamle naustet, jf. løyve til bygging av nytt naust gjeve av Rauma kommune (forvaltningsmyndigheit), sak 019/12, Grunngjeving for avslag er at dispensasjon frå verneforskrifta etter naturmangfaldlova 48 vil kunne skape ein uheldig presedens og uthole dispensasjonspraksisen i verneområdet, og vil vera i strid med verneføremålet. Det totale bygningsarealet på 4 bygg og 83 m 2 som Grytten Fjellstyre disponerer heilt eller saman Rauma Energi ved Vermevatnet, er etter forvaltningsmyndigheita sitt syn tilstrekkeleg for å dekke nødvendige behov. Frist for riving av det gamle naustet ved Vermevatnet vert sett til 15.januar Saksopplysningar Dokument i saka: - Løyve til bygging av naust ved vermevatnet i Romsdalen lvo, utval for plan og forvaltning sak 019/12, Rauma kommune Rapport verneområdelogg SNO, Brev om manglande oppfølging av vilkår, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Stadfesting om manglande lagerplass, brev frå Rauma Energi AS, Søknad om å behalde det gamle naustet til lagerbygg, Grytten Fjellstyre Søknaden: Grytten Fjellstyre v/leiar Dagfinn Roald skriv i sin søknad, : «Vi viser til samtale med Vad/ Horgheim i Rauma Kommune hvor Grytten Fjellstyre(GF) ønsker 9

10 å få bruke det gamle naustet til oppbevaring av ved,matrialer,stiger m.m., da GF ikke har noen plass til denne oppbevaring. Vi søker om å få beholde den gamle bua/naust til lager. GF rydder alt som ligger p.t. ute idag og dette blir lagt inn i lageret. Vår begrunnelse for å beholde lageret er nevnt under. l den opprinnelige søknad av var det helt i orden at det gamle naustet skulle rives. Da det nye naustet var tenkt å bygges inn i bakken ikke langt ifra det gamle. Det var iorden å oppbevare ved m.m.i naustet,. Da det nye naustet ikke kunne bygges på den tiltenkte tomt p.g.a funn av pilspiss m.m. (arkologiske utgravning) ble det sendt ny søknad ( ). Den nye tomta ble godkjent ca. 200 m ifra gamle naustet. Det nye Naustet ble bygget 2012./2013. Det har vist seg i ettertid at å hente ved i sekker 200 m ifra Hytten er for langt unna. Dette gjør at GF må benytte gamle naustet til lager. l det gamle naustet er det revet ut køysenger og ovn og piper skal rives ut. GF har materialer til overs som må inn i lageret og i tillegg ordne taket slik at det blir tett med en liten korrigering på takvinkelen tilnærmet lik de andre byggningene.total inntrykket bli et fint tun. Naustet/ Lageret var i sin tid den første anleggsbrakken som ble brukt under arbeid med demningen. Dette har nostagisk verdi. Vi håper at det gamle naustet får stå og at det blir godkjent som lager for GF. Vedlagt følger en uttalelse ifra Rauma Energi om samme sak. vedlegger 5 bilder Som viser hva som er i lageret i dag. Veden blir brukt i Hovedhytta som er delt i 2 hvorav Rauma Energi eier den delen som er mot vatnet.» Historikk i saka: Rauma kommune (Utvalg for plan og forvaltning) gav Grytten Fjellstyre til å byggje nytt naust , plansak-019/12: «Med heimel i c i verneforskrifta for Romsdalen landskapsvernområde og 19-2 i Plan- og bygningslova får Grytten fiellstyre v/daginn Roald løyve til å byggje nytt naust av type som omsøkt i søknad datert med plassering som vist i ny søknad datert på desse vilkåra: Naustet skal gjennom byggjesaka få ei mest mogleg nøytral og best mogleg tilpassing til terrenget. Arealet på det nye naustet skal ikkje overstige arealet på det eksisterande naustet. Eksisterande naust skal rivast Statens naturoppsyn gjennomførte tilsyn i Vermedalen og Romsdalen landskapsvernområde På det tidspunktet var det nye naustet ferdig oppført, med unntak av torvdekke på taket. Det gamle naustet var ikkje rive. I tilsynsrapporten frå Statens naturoppsyn (Saksnummer 2013/ ), er det også opplyst følgjande: «Ved Vermevatnet har Rauma Energi AS og Grytten fjellstyre flere bygg, i 3 av dem disponerer hver eier halve bygget. Det er en felles stor hytte (43,2 m 2 ), en felles hytte/lager (15,4 m 2 ), et gammelt naust (18,9 m 2 ), et utedo (2,1 m2) og ett felles nytt naust (22,75 m 2 ). I tillegg er det et damanlegg med pumpehus tilhørende Rauma Energi AS. Totalt areal for bygninger som Grytten fjellstyre disponerer helt eller delvis er per i dag 102 m 2 inkludert det gamle naustet.» Fylkesmannen i Møre og Romsdal fekk oversendt tilsynsrapporten frå SNO , og har gjort følgjande vurdering med bakgrunn i naturmangfaldlova 69 : «Manglande oppfølging av vilkår om å rive det gamle naustet vil bli vurdert til å vere brot på forskrift om vem av Romsdalen landskapsvemområde, 3. Fylkesmannen har etter 69 i naturmangfaldlova myndighet til å pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med heimel i loven. Dersom ikkje rivningsarbeidet er igangsett etter tilsynet vart gjennomført, vil vi be om at Grytten fjellstyre uttaler seg om kva planar De har for riving av naustet. Vi ber De ta kontakt med kommunen for å avklare eventuelle forrnalitetar rundt rivingsprosessen. Frist for skriftleg tilbakemelding blir sett til 15. januar 2015.» 10

11 Grytten Fjellstyre v/dagfinn Roald har sendt søknad til Rauma kommune, der dei søkjer om å ønskjer å bruke det gamle naustet (18,9 m 2 ) til oppbevaring av ved, materialar, stiger mm, da dei ikkje har plass til den type oppbevaring. Nasjonalparkstyret for Reinheimen fekk søknaden frå Grytten Fjellstyre på e-post frå Rauma kommune , og må ta stilling til om Grytten Fjellstyre kan behalde det gamle naustet til lagerbygg. Vurdering Søknaden blir vurdert etter: - Forskrift for Romsdalen lvo, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, Formålet med Romsdalen landskapsvernområde er å verne om eit særprega og vakkert naturlandskap, samt ta vare på innslag av kulturlandskap som utgjer ein del av eit eigenarta i området. I tillegg ta vare på leveområda til villrein. I verneforskrifta 3, pkt. 1.1 går det fram at området er verna mot alle inngrep, med unntak av pkt. 1.2 og 1.3 i verneforskrifta. Bygging av naust er ikkje omtalt som unntak i 3, under pkt. 1.2 / 1.3 i verneforskrifta. Nasjonalparkforvaltaren vil peike på at Rauma kommune har brukt feil heimel i vedtaket frå , og at søknaden om bygging av nytt naust skulle ha vore behandla som dispensasjon frå vernevedtak, jf. 48 i naturmangfaldlova. I forvaltningsplan for Reinheimen s er retningsliner for bygningar mm. omtalt: «Det kan etter søknad gjevast løyve til ombygging og utviding av eksisterande bygningar. Ved søknader om ombygging skal ein vera restriktiv med å tillate ombygging som gjev grunnlag for bruksendring av bygningar. Dette må vegast opp mot verneføremålet og målet om ta vare på landskapets sin karakter.» (s. 88) På s. 90 står det om Utviding og ombygging av bygg i sone A: For landbruksbygg skal arealet tilpassast etter driftsmessige behov. For fritidsbygg kan forvaltningsstyresmakta tillate ei utviding slik at samla areal ikkje overstig 75 m 2 (BRA) etter Norsk Standard NS3940, inkl. eventuelle uthus og anneks, maks. 3 bygningar. Ved vurdering av storleik på utvidinga skal forvaltningsstyresmakta ta omsyn til omgjevnaden og opprinneleg storleik på bygningen. Høve der det berre blir gjeve løyve til mindre utvidingar er: - i sårbare område som snaufjell eller seterområde - av omsyn til andre bygningar i nærleiken - av andre omsyn der ein bygningsmasse på 75 m 2 ikkje er ønskjeleg, t.d. tidlegare praksis, byggjeskikk.» (s. 90). Denne saka dreier seg om endring av eit vilkår som vart sett i vedtaket i Rauma kommune I utgangspunktet burde søknaden vært avvist fordi den i realiteten er ei klage på vilkår i eit vedtak, som tiltakshavar ikkje klaga på innan klagefristen. Sidan det ikkje vart sett frist for riving av det gamle naustet i vedtaket, og at saka no har drege ut i tid, må den behandlast som søknad om dispensasjon frå vernevedtak, jf. 48 naturmangfaldlova. 48 «dispensasjon fra vernevedtak»: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» 11

12 Grunngjevinga til Rauma kommune for å sette vilkår om riving av det gamle naustet, går fram av vedtaket i sak 019/12, Som forvaltningsmyndigheit i 2012 har Rauma kommune v/utval for plan og forvaltning i sak 019/12, , gjort ei vurdering av byggjesaka etter verneforskrifta for Romsdalen lvo og etter miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Rauma kommune la i si vurdering vekt på at den totale disponible bygningsmassen til Grytten Fjellstyre ikkje skulle overstige det samla arealet dei hadde i dette området på vernetidspunktet, som var 79,6 m 2. Når Grytten Fjellstyre i etterkant av bygging søkjer om å få behalde det gamle naustet, vil det samla disponible arealet bli 102 m 2, og overstige det samla arealet på vernetidspunktet med 22,4 m 2. Dette er også langt over arealgrensa for fritidsbygg i området. Denne saka isolert sett vil ikkje vera særleg problematisk. Men det er relevant å vurdere presedensverknadane ved krav til likebehandling, ved at andre kan få dispensasjon til å behalde gamle byggverk som vert erstatta av nye. På side 36 i forvaltningsplan står det at det er meir enn 60 husvære av ulik standard i verneområdet. Det finst eit titals gjetarbuer som blir nytta i samband med tilsyn med og sanking av beitedyr. Nokre av buene kan ha ein kombinert funksjon, då dei også blir nytta i samband med jakt, fiske og friluftsliv. Vidare er det 5 turisthytter og i tillegg diverse jakt- og fiskebuer eigd av private eller dei lokale fjellstyra. Det er sannsynleg at det kan vera fare for mange liknande tiltak, der det er snakk om å få behalde bygg som vert erstatta av nye. Dispensasjon frå verneforskrifta til slike føremål, kan på sikt føre til ei utviding av den samla arealgrensa for fritidsbygg i verneområdet, noko som vil stride mot verneføremålet. Ut i frå ei samla vurdering kan ikkje nasjonalparkforvaltaren sjå at det er nye opplysningar i søknaden frå Grytten Fjellstyre, som gjer at det er grunnlag for å gje dispensasjon frå verneforskrift jf. naturmangfaldlova 48, slik at Grytten Fjellstyre kan unngå vilkåret om riving og behalde det gamle naustet ved Vermevatnet. Det vert og lagt vekt på at Grytten Fjellstyre allereie har eit felles lager saman med Rauma Energi på 15,4 m 2, som bør dekker lagerfunksjon i tillegg til det nye naustet. 12

13 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 26/ Reinheimen nasjonalpark - søknad om gjenreising av vedskjul ved hytta Reinsminne (gnr. 82 bnr. 26) - Kjetil Alnæs Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Kjetil Alnæs avslag på sin søknad om gjenreising og bygging av nytt vedskjul ved hytta Reinsminne i Reinheimen nasjonalpark. Nasjonalparkstyret for Reinheimen ser alvorleg på at tiltakshavar har starta bygging utan å søkje forvaltningsmyndigheita i verneområdet. Grunngjevinga for avslag er at dispensasjon frå verneforskrifta etter naturmangfaldlova 48 vil kunne skape ein uheldig presedens og uthole dispensasjonspraksisen i verneområdet, og vera i strid med verneføremålet. Det totale bygningsarealet på Reinsminne, med 2 bygg, inkl. tak over platting på 95,8 m 2, vil etter forvaltningsmyndigheita si vurdering dekke nødvendige behov på hytta. Saksopplysningar Dokument i saka: Rapport til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, verneområdelogg, SNO, Brev frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Kjetil Alnæs påbegynt bygg ved hytta «Reinsminne» uten tillatelse etter verneforskrift, Brev frå Kjetil Alnæs til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Pålegg frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal - angåande bygg under oppføring ved hytta «Reinsminne», Søknad frå Kjetil Alnæs om gjenreising av vedskjul ved Reinsminne, Søknaden: Kjetil Alnæs søker om løyve til å fullføre bygging av eit vedskjul på si private,hytte Reinsminne (82/26), ved Vakkerstølen i Reinheimen nasjonalpark. I søknaden frå Alnæs står følgjande: «Jeg har tidligere hatt et gammelt vedskjul ved hytta Reinsminne (82/26 i Rauma Kommune). Dette har de siste årene vært i svært dårlig forfatning, dette dels på grunn av tidligere dårlig vedlikehold, og dels på grunn av den opprinnelige kvaliteten på bygget. Dette var nok oppført i 13

14 en tid der det var knapt med ressurser, og bestod for det meste av gjenbrukt restematerial og lignende. Da jeg for et par år siden skulle reparere og sette det i funksjonell stand var tilstanden på veggene og dets bæringer så skakke og dårlige at jeg til slutt så det nødvendig å rive hele bygget for så å gjenreise det. Det var da ikke i mine tanker at dette krevde noen søknad all den tid det var et eksisterende bygg. Jeg forstår nå i ettertid at dette var noe forhastet. Det hadde vært enkelt å dokumentere det gamle bygget med bilder dersom jeg hadde vært klar over dette. Det ble heller ikke tatt eksakte mål, men det nye påbegynte skjulet skal være tilnærmet samme størrelse. Det gamle var mer enn stort nok til formålet. Den eneste måten jeg kan dokumentere det gamle vedskjulet på er et eldre flyfoto tatt ut fra Powel Netbas kartsystem. Dette følger vedlagt. Det ble høsten 2013 satt opp nye bærestolper, og sommeren 2014 ble det lagt på takbjelker og plater. Dette var før jeg mottok brevet fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det har siden ikke blitt utført videre arbeid i påvente av en avklaring. Jeg søker med dette om tillatelse til å fullføre dette vedskjulet. Det er på denne årstiden vanskelig for meg å komme inn i området for å ta bilder av bygget, så alternativt ber jeg om at saken kan utsettes til vår/sommer 2015, slik at jeg kan få tatt noen bilder som vedlegg til søknaden.» Historikk i saka: Statens naturoppsyn (SNO) gjennomførte tilsyn med bygningar og anlegg i Brøstdalen og Ulvådalen hausten I tilsynsrapporten frå SNO datert går det fram at det ved hytta Reinsminne, ovanfor Vakkerstølen, vart registrert eit påbegynt byggverk som det ikkje har vore gjeve dispensasjon til etter verneforskrifta. SNO har målt opp arealet på taket til 10 m 2. I tillegg var det reist stolpar og begynt på takkonstruksjon, som vist på foto under. Foto: Påbegynt vedskjul, SNO hausten 2013 Arealet på sjølve hytta Reinsminne vart målt opp utvendig til 64 m 2. I tillegg vart overbygd platting målt opp til 12 m 2, og uthuset 19,8 m 2. Ut i frå informasjon frå SNO er det samla bygningsarealet på Reinsminne målt opp til 95,8 m 2. Fylkesmannen i Møre og Romsdal fekk tilsendt tilsynsrapporten frå SNO, og har i brev datert til Kjetil Alnæs, vist til rapporten frå SNO, og bede om at byggjearbeidet vert stoppa. Fylkesmannen viser i brevet til at det etter verneforskrift 3, pkt. 1.1, og forvaltningsplan for Reinheimen, ikkje er lov til å føre opp nye bygg. Det vert også opplyst om at søkjar må ta kontakt med Nasjonalparkstyret for Reinheimen, for å søkje om byggjeløyve i verneområdet. Kjetil Alnæs har i brev datert svart Fylkesmannen i Møre og Romsdal slik: «I brev fra Fylkesmannen , mottatt l4,blir det påstått at det er et bygg under oppføring ved hytta Reinsminne i Ulvådalen. Dette medfører ikke riktighet. Det omtalte vedskjulet har stått der så lenge jeg kan huske, det har imidlertid vært et relativt dårlig bygg som opp igjennom årene har blitt lappet og klattet på med diverse mer eller mindre dårlige løsninger for å holde det oppe. For ca ett år siden var det 14

15 nødvendig med et grundig vedlikehold for å sikre at det ikke falt sammen. Veggene ble strippet for gammel kledning og de gamle bærestolpene ble etter hvert erstattet med nye. Dette arbeidet er ikke sluttført, og jeg regner med at det derfor kunne oppfattes som et nybygg under oppføring. På eldre satelittbilder/flyfoto kan imidlertid dette bygget sees tydelig. Det viser at dette ikke er et nybygg. Jeg håper disse opplysningene kan klargjøre at det her er snakk om rent vedlikehold av eksisterende bygg, hvilket ikke er søknadspliktig, og regner med at denne saken kan avsluttes.» Fylkesmannen i Møre og Romsdal sendte på nytt brev til Kjetil Alnæs, datert , med pålegg om byggjestopp i medhald av naturmangfaldlova 69. Det vart sett frist om evt å sende ein søknad om dispensasjon til nybygg/oppattføring til nasjonalparkstyret innan 1. desember Kjetil Alnæs søkjer Nasjonalparkstyret for Reinheimen om løyve til å fullføre bygging av vedskjulet på Reinsminne. Søknaden frå Alnæs er referert over i saksutgreiinga. Vurdering Søknaden blir vurdert etter: - Forskrift for Reinheimen nasjonalpark, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, Føremålet med Reinheimen nasjonalpark er jf. 2 å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde, med eit høgfjellsøkosystem med eigenarta og variert biologisk mangfald. Vernet skal og ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord, eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi, landskapsformer og særprega geologiske førekomstar, vassdragsnaturen i området og kulturminne. I tillegg skal ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskrifta 3, pkt. 1.1 går det fram at området er verna mot alle inngrep, med unntak av pkt. 1.2 og 1.3 i verneforskrifta. Bygging av vedskjul/uthus er ikkje omtalt som unntak i 3, under pkt. 1.2 / 1.3 i verneforskrifta. På ei anna side skal reglane ikkje vera til hinder for vedlikehald av eksisterande bygningar. Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til gjennoppføring av bygningar som går tapt i brann eller ved naturskade, ombygging og utviding av eksisterande bygningar og oppføring av nødvendige bygningar i regi av beitelag. Ingen av unntaka er relevant i denne saka da det ikkje ligg føre dokumentasjon på at det eksisterte 2 vedskjul/uthus på Reinsminne på vernetidspunktet. Flyfoto vedlagt søknaden er ikkje mogeleg å tolke da kvaliteten på bilete er for dårleg. I forvaltningsplan for Reinheimen s. 38 er det gjeve retningsliner for bygningar mm.: «Byggjeskikk 3, pkt 1.2, a og 1.3, a, b og c. Ved vedlikehald og restaurering skal ein leggje vekt på å ta vare på viktige element i - Materialval - Byggjeteknikk - Utforming og farge, jf. opplistinga ovafor. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande bygningar eller verkar skjemmande i landskapet. Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet. Nye bygg 3, pkt 1.1, 15

16 Nye bygg tillatast ikkje oppført. Vedlikehald 3, pkt 1.2 a. Med direkte heimel i verneforskrifta kan det utførast eit vanleg bygningsmessig vedlikehald av eksisterande bygningar. Vedlikehaldet skal byggje på den utforminga som bygget har. Det er tilstanden på taket som avgjer om arbeidet er å rekne som nybygg /oppattføring eller vedlikehald. Gjenoppføring 3, pkt 1.3 a. Etter søknad skal ein normalt få løyve til å setje opp att bygningar som har gått tapt ved brann eller naturskade. Som hovudregel skal den nye bygningen settast opp på same plassen og ha om lag same utsjånad som bygget det skal erstatte. Ein kan likevel gje løyve til endringar i tråd med ny og forbetra kunnskap eller endringar som forbetrar utsjånaden til bygget i tråd med rettleiaren for lokal byggjeskikk. Bygg som blir bygd opp etter dette punktet skal ha same funksjon som det bygget som gjekk tapt. Dersom bygget hadde ei uheldig plassering i høve til verneverdiane, kan forvaltningsstyresmakta krevje at bygget blir sett opp andre stader enn der det stod tidlegare. Ombygging 3, 1.3 b og siste ledd. Etter søknad kan ombygging av eksisterande bygg normalt tillatast. Utviding 3, pkt 1.3 b. Det skal normalt ikkje godkjennast utviding av eksisterande bygg. Etter søknad kan det likevel godkjennast utvidingar som gjev praktiske forbetringar, lettar vedlikehaldet, aukar tryggleiken, betrar utforminga av huset og tilpassing til landskapet. Utvidingar skal ikkje leggje til rette for auka overnattingskapasitet. Ved vurdering av søknad om utviding skal det leggast vekt på at bygget blir halde i eksisterande storleiksorden, og at nytt bruksareal ikkje blir auka med meir enn 10 %.» Det går fram frå tilsynsrapport og fotodokumentasjon frå SNO at eit nytt byggverk er under oppføring på Reinsminne. Det er ingen dokumentasjon på at tiltaket gjeld vedlikehald, restaurering eller gjenoppføring av eksisterande bygg. Det er heller ikkje domuentert at søknaden gjeld ombygging eller utviding av eksisterande bygningar. Det er ikkje heimel i verneforskrifta for å gje løyve til oppføring av nye bygg i verneområdet, så søknaden må behandlast som søknad om dispensasjon frå vernevedtak, jf. 48 naturmangfaldlova. 48 «dispensasjon fra vernevedtak»: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkning Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Denne saka isolert sett vil kanskje ikkje vera særleg problematisk. Men det er relevant å vurdere presedensverknadane ved at andre kan få dispensasjon til tilsvarande vedskjul/uthus, av omsyn til likebehandling. På side 36 i forvaltningsplan står det at det er meir enn 60 husvere av ulik standard i verneområdet. Det finst eit titals gjetarbuer som blir nytta i samband med tilsyn med og sanking av beitedyr. Nokre av buene kan ha ein kombinert funksjon, då dei også blir nytta i samband med jakt, fiske og friluftsliv. Vidare er det 5 turisthytter og i tillegg diverse 16

17 jakt- og fiskebuer eigd av private eller dei lokale fjellstyra. Dei fleste private hyttene ligg i Brøstdalen og i Vermedalen, særleg innafor Tunga bru. Av den grunn er det stor grunn for at det kan vera fare for mange liknande tiltak i verneområdet. Dispensasjon frå verneforskrifta til oppføring av nye bygg på private hytter, og som ikkje dekke særlege behov, kan på sikt føre til ei utviding av det samla bygningsarealet for fritidsbygg i verneområdet, noko som strider mot verneføremålet. Ut i frå dokumentasjon som ligg føre i saka og ei samla vurdering, kan ikkje nasjonalparkforvaltaren sjå at det er særlege behov som gir grunn for å gje dispensasjon frå verneforskrift jf. naturmangfaldlova 48, for å bygge nytt vedskjul/uthus på Reinsminne i Reinheimen nasjonalpark. Det er viktig å peike på at det allereie er eit uthus på 19,8 m 2 på Reinsminne som dekker lagerfunksjon på hytta. 17

18 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 27/ Reinheimen nasjonalpark - Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med helikopter til bygging av nytt nødnett site RMR057 på Skarfjellenden - Eltel Sønnico AS Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Eltel Sønnico AS dispensasjon frå verneforskrifta for Trollstigen landskapsvernområde og Reinheimen nasjonalpark for bruk av helikopter til frakt og landing av utstyr, bygningsmateriell og personell i samband med fullføring av byggeprosjekt site RMR057, på Skarfjellenden i Trollstigen landskapsvernområde. Vilkår: 1. Dispensasjon gjeld for ca. 40 flygingar og landingar i perioda 4.september 30. september 2015, frå Slettvikane til Skarfjellenden. 2. Av miljømessige omsyn skal tal landingar/lossingar avgrensast til det som er strengt tatt nødvendig. 3. Før flyging skal Eltel Sønnico AS varsle lokalt SNO v/thomas Rødstøl, mob: , og informere om opplegget for transporten, og skaffe opplysningar om dyreliv og ferdsel i området, for å ta nødvendig omsyn. 4. Flyginga skal innstillast dersom det er opplysningar om at transporten skaper ulemper for verneverdiane i området. 5. Det skal førast køyrebok, som skal fyllast ut på førehand og vera med i køyretøyet under transporten. Kopi av køyreboka skal sendast nasjonalparkforvaltninga innan Nasjonalparkforvaltaren får fullmakt til å gje transportløyve for fleire turar med lågflyging og landing på Skarfjellenden, site RMR057, i løpet av hausten 2015, dersom Eltel Sønnico AS dokumentarar eit nødvendig behov for det. Det blir gjort oppmerksam på at helikoptertransporten må avklarast med grunneigar og Rauma og Norddal kommunar, jf. «Lov om motorferdsel i utmark». 18

19 Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad frå Eltel Sønnico AS v/dick Andrew, e-post 21. august AU-sak 8/15, Dispensasjon for lågflyging og landing på Skarfjellenden, site RMR057. Søknaden: Eltel Sønnico AS v/andrew Dick søkjer i e-post om løyve til ca. 40 nye turar med helikopterlanding på Skarfjellenden i Trollstigen landskapsvernområde, på grensa til Reinheimen nasjonalpark. Formålet med landingane er å fullføre bygging av site RMR057 på Skarfjellenden. Flyginga vil skje frå parkeringsplassen ved Slettvikane i Norddal kommune. Andrew Dick skriv i e-posten (oversatt frå eng): «Det var en designendring fra Motorola som innlemmet en ekstra diesel tank sammen med et spill brett for oppsamling av diesel. Utformingen av spillbrettet som skal stå under generatorhytta er ikke sluttført, og tok 2 uker å få produsert. Dette bør etter plan kunne fullføres første i september. I tillegg er det behov for å transportere grus og isolasjonsmateriale under dieseltanken, samt å løfte opp tanken, spillvannsbeholder, som forbinder utstyr og dieseldrivstoffet. I tillegg kommer transport for installasjon og ferdigstilling av telecom-utstyr, i perioden ca september Vi anslår 30 turer for personelltransport og ytterligere 12 for utstyr og verktøy. Når arbeidet er ferdig regner vi med 12 landinger for å fjerne overnatting og lagercontainere, toalett, verktøy og all søppel.» Søknaden blir vurdert etter: Forskrift om verneplan for Trollstigen landskapsvernområde (lvo), Forskrift om verneplan for Reinheimen nasjonalpark (np), Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova, Vurdering 48 «dispensasjon fra vernevedtak»: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Nasjonalparkstyret for Reinheimen har godkjent bygging av basestasjon for nødnett på Skarfjellenden i møte , sak 23/14. Det er dokumentasjon for at transporten gjeld vesentlege og naudsynte samfunnsinteresser. Eltel Sønnico AS fekk dispensasjon til 60 flygingar i samband med byggearbeidet i AU-sak 8/15, Det er allereie eit høgt tal flygingar for dette konkrete prosjektet. I e-posten grunngir Andrew Dick at dei treng ca. 40 turar til for å fullføre sjølve byggearbeidet, installasjon av telecom-utstyr og opprydding etter byggearbeidet. Grunnen er mellom anna ei 19

20 spesialbestilling av ein spilltank under generatorhytta mm. I tillegg skal sjølve telecom-utstyret installerast, og containerar med toalett, søppel mm etter byggearbeidet transporterast ned. Viser til vurderingane om konsekvensar for dyreliv, verneverdiar og belastningar for verneområdet gjort i AU-sak 8/15, Ei ytterlegare auka helikoptertrafikk i dette konkrete området, er likevel stuttvarig, forbigåande og vil ikkje føre til ei varig belastning for verneverdiane på sikt. Det er nye opplysningar og tilstrekkeleg dokumentasjon av behovet for å bruke helikopter til å fullføre bygging av site RMR057 på Skarfjellenden i Trollstigen lvo og Reinheimen np. Nasjonalparkforvaltaren vil gjere merksam på at samfunnsinteressene her gjer det vanskeleg å etterprøve behovet for konkrete tal turar i samband med bygging av nasjonale basestasjonar for naudnett. 20

21 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/978-4 Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 28/ Finndalen lvo - Dispensasjon Oppsetting av utedo ved Stor- Lusa (159/1/20) - Kristin Skaansar Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Kristin Skaansar dispensasjon frå verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde til å bygge utedo inntil si hytte ved Stor-lusa, gnr. 159, bnr. 1, fnr. 20. Samla belastning i verneområdet er vurdert som liten, og fordelen ved utedo er vurdert som stor. Vilkår: 1. Det kan byggast utedo, utan å tilføre av vatn eller kjemikaliar. 2. Utedoen skal plasserast inntil, og så nærme eksisterande hytte som mogeleg, og på området som består av tørr masse utan risiko for avrenning til vassdrag. 3. Nasjonalparkforvaltar skal godkjenne plasseringa før bygging tar til. 4. Bygningen skal oppførast i tradisjonell byggeskikk for området, og beisa med ei farge tilsvarande hytta, slik at bygget ikkje verkar skjemmande. 5. Utvendig areal på bygget skal vera ca. 1,5 m 2. Mønehøgda skal vera ca. 2 meter. Bygging av ny utedo må avklarast med Lom kommune og grunneigar. Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad frå Kristin Skaansar, Skisse av utedo og fotodokumentasjon, og Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48., KLD Møteprotokoll Nasjonalparkstyret for Reinheimen Søknaden: 21

22 Kristin Skaansar søkjer om å få sette opp ein utedo ved si hytte på Lusa i Finndalen landskapsvernområde. Hytta ligg på 1000 m.o.h i nordenden av vatnet Stor-lusa, heilt vest i Finndalen lvo, mot Ottadalen lvo (kart under). Hytta vart bygd på sist i 1982, og har eit arealet på ca. 15 m 2. Det er ikkje do på hytta. Eigaren vil byggje utedo for å dekke et nødvendig behov i samband med bruken av hytta. Utedoen er planlagt som eit enkelt frittstående bygg på 1,25 m 2, 1,90 m høg, oppført som stav av 2x4, kledd med 7 «Fjuken panel» (Skisse og foto under). 22

23 Søknaden blir vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Finndalen landskapsvernområde (lvo), Naturmangfaldlova, Forvaltningsplan for Reinheimen, 2010 Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskapet, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1,4, og 5 samt 7, jf Formålet med Finndalen landskapsvernområde er mellom anna: - å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigen art. - å ta vare på leveområde og trekkområde for villrein, og anna biologisk mangfald som pregar landskapet. Det er ikkje heimel i verneforskrifta 3 pkt. 1.3, eller i gjevne retningsliner i forvaltningsplan, for å gje løyve til nybygg som t.d utedo ved hytte. Når det gjeld nybygg, er det berre heimel for å gje løyve til nødvendige bygningar til jordbruks- eller skogbruksføremål. Søknaden frå Kristin Skaansar om oppføring av ny utedo må behandlast som dispensasjon frå verneforskrift, jf. naturmangfaldlova 48. I følgje Naturmangfaldlova 48, kan forvaltningsmyndigheten gjera unntak frå eit vernevedtak dersom det ikkje strider mot vernevedtakets føremål og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller vesentlege samfunnsinteresser gjer det nødvendig. «I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. 23

24 Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.(naturmangfaldlova 48).» Vurdering Hytta ved Stor-lusa ligg på ca 1000 m.o.h i ope landskap, vest i Finndalen på grensa til Ottadalen lvo, som er eit viktig vinterbeite for villrein. Villrein har brukt «Ottadalstangen» som vinterbeite over fleire tiår, så det er viktig å vera restriktiv med å gje løyve til nybygg som fører til auka ferdsel utover tradisjonell bruk. Finndalen lvo har store kvalitetar både i naturlandskapet og kulturlandskapet. Spesielt er setermiljøet verdifullt, med fleire gamle setrer. Det er totalt registrert 96 bygningar på 4 seterstular nede i Finndalen, aust for Stor-Lusa. Av desse er 20 registrert som andre bygg, derunder fritidsfeste. I Ottadalen lvo er det registrert ca. 30 husvære av ulik standard, som i hovudsak er knytt til tradisjonell bruk som jakt og fiske og beitetilsyn. Bygningane er for det meste privat eige, men nokre er fellesbuer. I dette området ligg bygga i ope og sårbart høgfjell, og det er ønskje om å halde ei restriktiv haldning til utviding/tilbygg og bygging av uthus. Ved presedensvurdering er det relevant å sjå hen til brev frå KLD , «retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldlova 48.» I byggesaker vil det ofte vera slik at eit tiltak isolert sett ikkje er serleg problematisk, men at samla effekt av fleire tilsvarande tiltak vil redusere verneverdiane, av omsyn til krav om likebehandling. Dette er avhengig av kor sannsynleg det er for at andre vil søkje om tilsvarande tiltak, og konsekvensen for at andre får dispensasjon til tilsvarande tiltak. Føremålet med Finndalen lvo er mellom anna å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, med eit verdifullt setermiljø og kulturminner, og ta vare på leveområde og trekkområde for villrein. Det kan vera utfordrande både å ta vare på den tradisjonelle bruken/næringsverksemda og leveområdet til villrein. Men tiltaket er isolert sett lite, og vil gje minimal belastning for verneføremålet knytt til trekkområder og vinterbeite for villrein. Av andre tilsvarande hytter vest i Finndalen lvo på snaufjellet ved Stor-lusa, og over vernegrensa til Ottadalen lvo, kring Honnsjøen, er det anslagsvis 10 hytter/tilsyns- og fellesbuer. Det er ikkje oversikt over kor mange av desse som har/manglar toalett, men omfanget er sannsynlegvis ikkje så stort at det skaper uheldig presedens, og påverkar bruken av området eller verneverdiane i nemneverdig grad. Det er spesielle forhold ved det omsøkte tiltaket. Eksisterande bygningsmasse på hytta er særleg liten, og dekker ikkje normale funksjonar for ei hytte fordi det ikkje er toalett. Dette kan skilje saka frå andre liknande saker som har uthusfunksjonar, og på den måten redusere faren for presedensverknader i verneområde. Risikoen for liknande saker vert sett på som relativt liten, og vil ikkje endre den tradisjonelle bruken eller belastninga i området. Ein utedo som dekker nødvendige behov på hytta, er og til stor fordel for omsynet til natur og miljø. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Det er god oversikt og overvaking av villreinen sin bruk og trekkområder vest for Finndalen og i Ottadalsområdet. Både samla belastning i området og presedensverknaden av dette tiltaket er vurdert som liten. Eit toalett vil dekke eit nødvendig behov på eksisterande hytte, og hindre forureining. Ei toalettløysing etter utedo-prinsippet er ei miljøvennleg løysing. Det er satt vilkår i tilknyting til vedtekt som skal avbøte på eventuelle ulemper for verneverdiane. 24

25 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 29/ Finndalen lvo - Dispensasjon Riving av gammalt og oppsetting av nytt uthus/wc gnr. 159/1/73 på Vangen i Finndalen - Arve Bakken Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Finndalen lvo, 3, pkt. 1.3, bokstav f) og b) får Arve Bakken løyve til å rive den gamle utedoen og bygge nytt uthus/utedo på si seter, 159/1/73, på Vangen i Finndalen lvo. Vilkår: - Uthuset/utedoen skal ha ein storleik på ca. 13 m 2, der ca. 3 m 2 er overbygg på inngang. - Uthuset/utedoen skal byggjast i stav/laft konstruksjon med torvtak, og påførast ei mørk brunfarge. - Etter riving og bygging skal byggjeplassen på seterstulen ryddast, og overflødig byggjemateriale fraktas bort. Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad frå Arve Bakken, Skjåk 12.mars Finndalen fjellstyre, sak 17/14, Søknaden: Arve Bakken søkjer om å bygge ny uthus/utedo på si sæter, 159/1/73, på Vangen i Finndalen lvo. I søknaden skriv Arve at den gamle utedoen er i så dårlig stand at den må rivast, og søkjer i tillegg om riving av den gamle utedoen. Uthuset skal byggjast i stav/laft konstruksjon med torvtak. Totalarealet er ca. 13 m 2, der ca. 3 m 2 utgjer ein overbygd platting som inngangsparti. Høgda på uthuset er 3 m. Sjå planskisse og foto under. 25

26 Nasjonalparkstyret var på synfaring i Finndalen 9.juni 2015, og var da innom setra til Arve Bakken på Vangen (foto under). Plassering av uthuset vert litt næmare seterhuset enn der den gamle utedoen står i dag. Noverande utedo har ein dårleg plassering av omsyn til snøforhold om vinteren, og fuktige grunnforhold. Foto: frå synfaring hos Arve Bakken 9.juni 2015 Vurdering Søknaden vert vurdert etter: - Verneforskrift for Finndalen lvo, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova,

27 Formålet med Finndalen landskapsvernområde er mellom anna å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. (Verneforskrift 2) Finndalen lvo er verna mot inngrep i landskapet som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. (Verneforskrift 3 pkt. 1.1) I verneforskrifta 3, pkt. 1.3, b) er det heimel for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til oppføring av nødvendige nye bygningar til jordbruks- og seterformål. Det kan og gjevast løyve til riving av seteranlegg, 3, pkt. 1.3, f). I Finndalen finst det berre eit fåtal bygningar som er ikkje høyrer med til ei seter, (tabell 8 i forvaltningsplan). Endringar i bruksstrukturen i landbruket kan gje endringar i statusen for tilhøyrande setrar. Arve Bakken driv med sau- og smågrisproduskjon heime på garden i Skjåk, og seterkvea til Bakken vert beita med eigne beitedyr, og er såleis nødvendig av omsyn til gardsdrifta. I forvaltningsplan under kap frå s. 126 er det gjeve retningsliner for byggingar mm i Finndalen lvo: «Byggjeskikk 3, pkt 1.2, b og 1.3, b og c. Ved vedlikehald og restaurering skal ein leggje vekt på å ta vare på viktige element i Materialval Byggjeteknikk Utforming og farge, jf. opplistinga ovafor. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande busetnad eller verkar skjemmande i landskapet Nye bygg for jordbruks- og seterformål 3, pkt 1.3, b Bygg for jordbruks- og seterformål omfattar dei formål og bygningar som til kvar tid inngår i gjeldane seterforskrift til fjellova. Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta tillate oppført nye bygg for jordbruks- og seterformål. Nye bygg for jordbruks- og seterformål skal innafor ei forsvarleg økonomisk ramme, utformast i tråd med den tradisjonelle byggjeskikken, men likevel tilpassast gjeldande byggtekniske krav og nyare driftsmessige behov. Nye bygg skal plasserast i terrenget slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande busetnad eller verkar skjemmande i landskapet. Oppføring av nye bygningar og anlegg (gjerder, bruer og klopper) som er nødvendige til jordbruksføremål vil bli vurdert i kvart enkelt tilfelle. Det blir ikkje gjeve løyve til nye byggverk i ubebygde område Riving av seteranlegg 3, pkt 1.3, f Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til å rive bygning knytt til seteraktivitet. Dette gjeld i tillegg til seterhus, både fjøs, høyløer, buer og uthus, uansett teknisk stand. Forvaltningsstyresmakta skal hente inn fagleg råd frå kulturminnevernstyresmakta med behandling av søknad. Forvaltningstyresmakta kan gje løyve til riving dersom bygningen ikkje inngår i nokon heilskap på plassen. Ved riving for flytting og oppsetting på anna tomt utafor seterstulen, skal det ikkje gjevast løyve. Arve Bakken har ei seter i drift. Uthus/utedo er nødvendige for å kunne bruke setra knytt til landbruk og beitebruk, så ordna toalettforhold og uthus er viktig for bruken. Den gamle utedoen 27