Nr. 1 Mars 2008 Årgang 18. Organ for Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Fylkesorganisasjon i Norges Jeger- og Fiskerforbund

Transkript

1 Nr. 1 Mars 2008 Årgang 18 Organ for Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Fylkesorganisasjon i Norges Jeger- og Fiskerforbund

2 Lederen har ordet Vi er midt i årsmøtetiden for foreninger og lag. Nå skal året 2007 evalueres og nye planer for det kommende år skal besluttes. For mange synes det som om årsmøtet er en kjedelig formalitet hvor det viktigste er at det skal velges nye personer til styre og stell. Det er langt fra tilfelle og det er viktig at så mange som mulig møter opp og bruker sin rett til å påvirke foreningen eller fylkeslaget på en konstruktiv måte. Fylkeslagets årsmøte skal avholdes 13. mars og jeg håper at foreningene sender sine representanter og at de har gitt innspill på de saker de ønsker det skal jobbes med videre framover. I desemberutgaven av NJFF Akershus INFO er det vanlig at terminlister for konkurranseaktiviteter i fylket legges ut. God tid i forveien blir foreningene bedt om å melde inn planlagte aktiviteter kommende år. Det er stor forskjell på innmelding på skyting og fiskesiden og vi har flere tilbakemeldinger på at de synes fylkeslaget gjør for lite til å stimulere til økt aktivitet vedrørende konkurranser på fiskesiden. Fylkeslaget tar selvfølgelig dette til etterretning, men må også få si at vi igjen er avhengig av at foreningene også gjør sitt. Med det mener jeg at de må bli flinkere til å melde inn de konkurransene de planlegger gjennomført da vi hvert år ser at det arrangeres åpne fiskestevner uten at de er innmeldt i terminlista. De ivrigst fiskerne reiser gjerne langt for å konkurrere og terminlista er da et godt verktøy for å planlegge deltagelser, noe som igjen vil gi bedre økonomi for arrangørene ved større deltagelse. En sak som har medført temperaturøkning innenfor jegermiljøet er at NJFF har vedtatt ikke å forsøke å få opphevet blyforbudet etter at det ble besluttet at det i Sverige fortsatt kan jaktes med bly. Hvorvidt det er politisk mulig (miljømessig) å få en endring kan sikkert diskuteres, men ovenfor det faktum at det kan reises tvil om begrunnelsene for innføringen burde forbundsstyret, etter min mening vært noe mer lydhøre overfor de signaler som kommer fra grasrota. En grundigere og bredere dialog innad i organisasjonen burde vært gjennomført før vedtak om hvordan saken skulle behandles ble fattet. En åpen uenighetsdiskusjon i ulike jakttidsskrifter kan ikke jeg se tjener NJFF. Blysaken vil også bli tema på tillitsmannskonferansen som skal avholdes på Elverum 9 og 10 febr. hvor tillitsvalgte fra Østfold, Hedemark og Akershus deltar. Som tidligere nevnt er årsmøte i fylkeslaget torsdag 13 mars og som fylkeslag med 49 foreninger ser jeg fram til fullt hus. Vel møtt! NJFF - Akershus: Adresse: Sentrumsgården 022 Gjerdrum Hjemmeside: Telefon: Telefax: E-post: akershus@njff.org Bankgiro: Org. nr Fylkessekretær: Hjalmar Eide Leder: Erik Gill Redaksjon: Utgiver: NJFF - Akershus Ansvarlig red.: Erik Røhne Redaksjonsmedarbeidere: Hjalmar Eide, Tove Lunner, Geir Olav Engdahl, Jan-Rune Samuelsen og Helge B. Pedersen. Utkommer med inntil 4 nr. pr. år. Opplag dette nr.: Redaksjonen ble avsluttet 8. februar Abonnement: For medlemmer av NJFF i Akershus er bladet inkludert i medlemskapet. Unntatt er familiemedlemmer/ sidemedlemmer. Forsidefoto: Jan Rune Samuelsen Øvrige foto: Bjørn H Knudsen s 4, Henning Pavels s 5, Johnny Johansen s 9, Jan - Rune Samuelsen s 12, s 13. Kjersti T Nergaard s 13 NESTE NUMMER kommer ca. 01. juni 2008 Siste frist for innlevering av stoff eller annonser er 1. mai 3

3 Instruktørutdanning ettersøk Organisasjonen: Styret i NJFF Akershus - med ansvarsoppgaver Leder Erik Gill Organisasjon/økonomi Nestleder Erik Røhne Anadrom fisk/informasjon Styremedl. Ottar Nord Hagleskyting Styremedl. Jarand Andresen Innlandsfisk/kalking Styremedl. Turid Johnsbråten Kvinnekontakt Styremedl. Gunn Bjerke Jakthund Styremedl. Niels Sverdrup- Thygeson Innlandsfisk/kalking Styremedl. Espen Stokke Ungdom, Skole Styremedl. Arne Aaberg Jakt/viltstell 1. Varamedl. Stian Munkerud Sportsfiske 2. Varamedl. Wenche Torill Bogstad Jakt/viltstell 3. Varamedl. Øivind Johnsen Rifleskyting Fylkesinstruktører Hagleskyting Harald Tandberg El-halsbånd Gunn Bjerke Ettersøk Bjørn H. Knudsen Rifleskyting Henning Utti Jegerprøven Jan H Monsen Administrasjonen Fylkessekretær Hjalmar Eide Ledende fagkonsulent Helge B. Pedersen Fagkonsulent Geir Olav Engdahl Fagkonsulent Jan-Rune Samuelsen Kontormedarbeider Tove Lunner Det er januar, børsa er pusset og jeg kan sove lenge i weekenden, med andre ord jaktsesongen er slutt. Mine 2 ettersøkshunder har hatt en stille høst, og det er bra. Men alle gode ekvipasjer må trene. Våren og sommeren er en fin periode for trening og opplæring av ny hund. Har du hund til ettersøk bruk denne tiden til å legge noen blodspor, eller tren ferskspor (Husk at yngletiden 1. mai til 30. juni er det stengt for trening). Alle ekvipasjer som skal yte maksimalt i reel situasjon trenger trening og motivasjon. Det er 14 år siden vi fikk krav om ettersøkshund ved jakt på rådyr, hjort og elg. Det store fokuset som var på ettersøkshund er borte og det er ujevn aktivitet i foreningene på dette området både på kurs og prøver. Det er all grunn til forvente at kravene til ettersøkshund vil skjerpet og at trening og opplæring vil bli enda viktigere videre fremover. Ved oppdateringen av instruktører i 2007 ble det borte en god del instruktører. Samtidig fikk vi i 2007 utdannet et lite antall nye. Skal vi kunne opprettholde en brukbar aktivitet på området og sikre oss nok bra hunder er det nødvendig med påfyll av instruktører. Som fylkesinstruktør er jeg også opptatt av at dette skal være noe vi som aktive jegere selv skal stå for. Det er bare positivt at dette konkurranseform for de som driver med brukshund og hunder godkjennes. Men det er også helt klart at en god ekvipasje består av langt mer enn en spornøye hund. Kunnskaper om viltet og jakt er vesentlig for et bra resultat. Det er både spennende og givende å drive kurs for ettersøkshunder, og ikke minst har jeg truffet mange hyggelige mennesker og hunder. Som fylkesinstruktør har jeg satt av tid å kjøre et kurs i mai / juni 2008 for opplæring av nye instruktører / oppdatering av de som ikke har fått oppdatering. Kursene fører fram til autorisasjon som instruktør for ettersøk i NJFF, og det kan lett kombineres med trinn 1 i NKK, da den delen av kurset som omhandler dressur er en del av trinn 1 NKK. Dyktige instruktører gir aktivitet. Det er ingen tvil om at det er mange som ønsker opplæring om ettersøk, både av jegere og brukshundfolk Foreninger og enkeltpersoner kan kontakt undertegnede dersom dette er av interesse. Kurset vil bli holdt sentralt i Akershus, og muligens i kombinasjon med et av nabofylkene. Ønsker noen av fylkets foreninger foredag på et medlemsmøte om ettersøk, kan det også være aktuelt. Vi ber om at aktuelle kandidater kontakter fylkesinstruktør ettersøk Bjørn H. Knudsen, eller fylkessekretær Hjalmar Eide. PS. Vi svarer gjerne på spørsmål også. Kjerragårdens KF Balder etter vellykket ettersøk på trafikkskadet rådyr 15 januar Bjørn H. Knudsen Fylkesinstruktør ettersøk. 4

4 Ny viten om karper Karpe (Cyprinus carpio) er svært omdiskutert i de delene av verden hvor den har blitt introdusert. Rapporter fra bl.a. Australia og USA viser til en rekke negative miljøpåvirkninger i innsjøer hvor karpe har blitt satt ut. Tidligere i år rettet Danmarks Sportsfiskerforbund en rekke spørsmål til Danmarks Fiskeriundersøgelse (DFU) om nettopp dette. Et sammendrag av svarene blir presentert nedenfor. I våres publiserte Artsdatabanken Norsk svarteliste 2007 hvor økologiske risikovurderinger av fremmede arter er samlet. Fremmede arter er arter som befinner seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og som har spredd seg dit vha menneskers tilsiktede eller utilsiktede hjelp. Med økologisk risiko mener Artsdatabanken om den fremmede arten kan ha negative konsekvenser for økosystemer, stedegne arter eller kan være en bærer av fremmede parasitter og sykdommer. Karpe er ført opp under kategorien Ukjent risiko, dvs at kunnskapen om denne artens biologi og økologi er for mangelfull til at det har vært mulig å gjennomføre en vurdering av økologisk risiko. DFU sier at introduksjon av karper i mindre sjøer og dammer har ført til nedsatt siktedyp og en betydelig reduksjon av mengden undervannsvegetasjon. De danske observasjonene stemmer overens med rapporter fra en rekke andre land: Jo større mengde karpe (målt i kg; biomasse), jo større er vannets innhold av næringsstoffer, alger og oppvirvlet sediment. Samtidig reduseres siktedypet og mengden undervannsvegetasjon. Det er karpens fødesøk som resulterer i tap av undervannsvegetasjon. Karpen roter i sedimentene på jakt etter insekter, snegler, krepsdyr og muslinger ved å pumpe/blåse bunnsubstratet opp med munnen, og som et resultat av dette rives plantene løs. Karpenes samlede biomasse og individstørrelse påvirker vannkvaliteten i vannet. Det er vist at store karper har større negativ påvirkning av vannkvaliteten enn små ved samme biomasse. I tillegg får vi en additiv effekt hvis det fra før er brasme i vannet, da brasmens fødesøk er tilnærmet lik karpens. En grov tommelfingerregel sier at det med stor sikkerhet kan forventes en negativ effekt på vannkvaliteten ved en biomasse på kg karpe pr hektar. Styret i NJFF Akershus har diskutert fylkeslagets policy til innførte arter. NJFF Akershus skal arbeide aktivt mot spredning av innførte arter. Styret betrakter i denne sammenheng Karpe som en innført art. Karpe fotografert i Ulsrudvann i Oslo. Det antas at det er klimaet som skyldes karpens lave gytesuksess i Norge. Karpe gyter ved temperaturer mellom 15 og 28oC, men viser størst gyteaktivitet mellom 19 og 23oC. DFU påpeker at det muligens har blitt lagt for stor vekt på temperatur som begrensende faktor for karpens gytesuksess. Flere nye observasjoner av danske karpebestander med god gytesuksess stammer fra forholdsvis dype og kalde innsjøer. Gytesuksess kan se ut til å være avhengig av konkurranseforholdet til andre fiskearter. Størst suksess ser det ut til at karper har i innsjøer hvor de er den eneste eller den dominerende karpefiskarten. Avslutningsvis kan det nevnes at The World Conservation Union (IUCN) har ført opp karpe på sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden. For å havne på denne listen må arten vise til en alvorlig negativ påvirkning på biologisk mangfold og/eller menneskelig aktivitet i området den er blitt innført. Husk også at lakse- og innlandsfiskelovens 9 forbyr all utsetting og spredning av fiskearter i Norge. FAKTA FAKTA FAKTA Karpen skal være innført til blant annet noen vann i Asker på 1500 tallet. Arten ble lenge betraktet som utdødd, men nye lokaliteter dukket opp på 80 tallet. I dag er det mange kjente vann med relativt nye karpebestander. I vårt distrikt er Snipetjern i Oppegård, Midsjøvannet i Ski og Stensrudvann i Oslo eksempler på slike vann. 5

5 Barnas dag i Gjerdrum Gjerdrum JFF har jobbet aktivt og planmessig med barne- og ungdomsaktiviteter gjennom flere år. De er påskjønnet med Ungdommens Pris to ganger for sin innsats. Vi har mottatt en stemningsrapport fra Barnas dag med påfølgende døgning, til inspirasjon for andre foreninger i fylket! Hjelp, hjelp det er hai i vannet!! En skipsbrudden prinsesse sitter på et lite skjær, og roper av full hals i frykt for å bli spist. En stor stim av blodtørstige haiene sirkler rundt henne i stadig mindre sirkler. Men heldigvis kommer en modig sjørøver henne til unnsetning i tolvte time. Hun reddes over i en liten lettbåt og ros i sikkerhet på land. Slik gikk det for seg på Barnas Dag, den 8. september, da fiskedammen til Gjerdrum Jeger- og Fiskerforening ble brukt som arena for et miniskuespill. Prinsessen ble spilt av kulturetatens Cathrine Haakonsen og sjørøveren ble spilt av dagens konferansier Per Juul Knutsen. I rollen som haier svømte det ca. 30 pene ørreter på ca. 1 kilo. De var nok mye reddere enn prinsessen! Det var første gang Barnas Dag ble arrangert i Gjerdrum, og GJFF ble forespurt om å være med. Vi takket selvfølgelig ja til dette, og forsøkte å velge aktiviteter som passet for barn og unge. Valget falt på fiskedam, Lasershot og casting. Fiskedammen ble satt opp kvelden før, slik at det bare var å fylle den opp med vann og fisk om morgenen. Dammen var ca. 5 x 8 meter og 35 cm dyp, så de hadde nok av plass å bevege seg på. Både store, små, gamle og unge beundret de flotte fiskene, og det var nok mange som fikk lyst til å kaste uti. For de som ble alt for fristet var det bare å gå bort til de som holt på med casting. Her var det kø hele dagen. Det var ikke få kast Døgning er slitsomt for lederne! 6 Det ble også arrangert karneval under Barnas Dag. Leder Bjørn Nyjordet kom som han var. som ble foretatt her i løpet av dagen. Laser Shot simulatoren ble godt besøk, her ble det avfyrt 130 serier i løpet av dagen. Det ble skutt på alt fra amerikansk elg via villsvin til duer. Trapbanen ble nok også godt besøkt. Ungdom med ørret og villsvin i siktet. I forlengelsen av Barnas Dag, var det duket for ungdomsdøgning i Ulvdalen. Både medlemmer og ikke medlemmer var hjertelig velkommen. Etter at ørreten var fisket opp fra fiskedammen i Ask, og satt ut på strategiske plasser i Almenninga, ble Lasershot-teltet flyttet til Ulvdalen. Klokka syv ble det ønsket velkommen. De fremmøtte ungdommene organiserte seg raskt i køen foran Lasershot en. Det ble skutt på diverse mål : løpende villsvin, duer, fasan, amerikansk hjort og elg, leirduebane med en og to duer om gangen. Før noen viste ordet av det var det klart for kurs i harving. Det var mange av deltagerne som ikke viste hva harving var, så Finn Willy Eriksson hadde observante deltagere i løpet av kurset. Han fortalte ivrig om at dette er et fiske som foregår i mørke og at man må være veldig forsiktig med bruk av lommelykt. Det ble informert om anbefalte krokstørrelser, senetykkelse, antall mark på kroken, innsveivingshastigheter, lengde på stenger og ikke minst om krokingsteknikker. Elevene ble innprentet at ved harvefiske gjelder det å være tålmodig. Kjenner du at fisken er der må du la den få fri line og vente i minst 10 sekunder før tilslag. Dette kan være en prøvelse når man vet at det kanskje er en kilosørret som snuser på marken. Da teoridelen var over, var det bare å dra på seg varmt tøy og fiskeutstyr å dra ned til Ulvdalstjernet. Her hadde fiskegruppa satt ut fisk for ca. en uke siden, så spenningsnivået var høyt i gjengen som snublet seg av sted i lyset av mer eller mindre gode hodelykter.

6 Fiskedammen var et populært innslag. Det ble tatt en fire-fem ørreter, men ingen skikkelig store. Det var kaldt, og innen klokka var tolv hadde de fleste trukket tilbake til Skytterhuset. Der laget vi et stort bål som det var godt å kose seg ved. Inne i Skytterhuset var kokken (formann) i full sving med å varme wienerpølser. Det var godt med litt varm mat nå. Etter maten var det fritt frem med Lasershot for de som hadde lyst, og det hadde selvfølgelig alle. Vi har ikke tall på hvor mange serier som ble skutt før klokken var to. Da valgte deltagerne å ta 5 minutter i soveposene i kjellerstua. Praten gikk livlig, og det ble ikke stille før klokka var fire halv fem. Klokka syv var kokken på plass igjen og serverte frokost. Det var mange trøtte tryner å se, men alle var blide og fornøyde. Klokka åtte kom Rune Hagerud og tok med seg gutta opp på leirduebanen. Her fikk du utfolde seg med ordentlige hagler og leirduer. Klokka ble vel elleve før de ivrigste var fornøyd. Dette var et vellykket arrangement som frister til gjentagelse neste år! På lerduebanen var alle våkne. 7

7 Spennende jakt- og fiskeskole i Nannestad Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er i gang med et nytt, spennende prosjekt for barn og ungdom. Vi etablerer nå lokale jakt- og fiskeskoler i 6 kommuner i landet, som en prøveordning for å gi barn og ungdom et kontinuerlig fritidstilbud innenfor jakt, fiske og friluftsliv i nærmiljøet. Nannestad JFF er en av forsøksforeningene NJFF har lenge hatt et fokus på at lokale aktiviteter er viktig for at barn og ungdom skal finne oss attraktive. Derfor gjennomfører vi nå et prøveprosjekt der vi gir et fast jakt- og fisketilbud til de unge på lik linje med fotball, speider og kor. Forsøk i 6 kommuner 6 av NJFFs nærmere 580 foreninger er håndplukket til å være med på prosjektet; Kautokeino JFF, Grong JFF, Trondheim JFF, Surnadal JFF, Kristiansand JFF og Nannestad JFF. Dette er både små og store foreninger, med tilhold i bygd og by, fra nord til sør. Fellesnevneren er kontinuitet men her blir det lokale variasjoner i tilbudet fordi Norge har så mange ulike kulturelle og miljømessige variasjoner. Variert program Nannestad JFF har i dag sin etablerte Villmarksklubb for barn. I 2008 har de lagt opp et ambisiøst aktivitetsprogram gjennom hele året. Satsningen krever god planlegging, mange dugnadstimer og ikke minst erfarne medlemmer som stiller opp. Nannestad JFFs Villmarksklubb har vært et tilbud til barn i alderen 7 13 år. Jakt- og Fiskeskolen tilpasses først og fremst barn og unge på alderstrinnet år. Det skal bli spennende å følge utviklingen i Nannestad i 2008! Fra aktivitetsplanen nevner vi: snørekjøring med hund, isfiske, utsetting av fuglekasser, førstehjelp, etablere fast leirplass for lavvo, fiskeutsetting, familiesamling med fiske, overnattingsturer, sportsfiskekurs, kanotur, sopp og bærturer, jakt og jaktforberedelser, fotografering, våpenbruk og trening med luft- og miniatyrgevær, hundekveld og julegaveverksted med materialer fra naturen. Gjennom Villmarksklubben har Nannestad JFF gitt barn et aktivitetstilbud og innføring i det enkle friluftslivet. 8

8 Utdanning - lyst til å gjøre noe annet til høsten? Etter ti år i grunnskolen har du kanskje lyst til å gjøre noe annet enn å slite skolebenken i ytterligere tre år? Mange er i tvil om de skal velge et studieforberedende eller et yrkesfaglig utdanningsprogram. Noen savner praktiske gjøremål, mens andre synes det blir litt for lite teori. Hvis du er interessert i jakt, fiske og friluftsliv og synes det er vanskelig å velge mellom de to utdanningsprogrammene, hvorfor ikke velge begge deler? Hvis dine interesser går i retning av bruk av og opplevelser i skog og mark, kan kanskje naturbruk være et riktig valg for deg. Det er store fordeler med å velge dette programområdet. Du får mulighet til å kombinere teori og praksis, utdanningen foregår like mye i klasserommet som i naturen, og etter tre år har du oppnådd generell studiekompetanse. Det er muligheter for å være mer yrkesrettet. Noen videregående skoler som tilbyr naturbruk, har også ordninger der du etter Vg2 kan gå ut i lære og være ferdig fagutdannet to år senere. Hvis du allikevel ønsker studiekompetanse, kan du etter endt læretid velge å ta ett års allmennfaglig Da elevene forlot Ljanselva etterlot de seg en helt ny gyteplass. gytegrus i Ljanselva høsten Dette er en del av sjøørretprosjektet som elevene på Vg2 Skogbruk og Villmarksliv deltar i. I tillegg til biotopforbedrende tiltak har elvene erosjonssikret en strekning av elva. påbygging. Uansett, denne studieretningen lar deg kombinere dine interesser med din videregående utdanning. For at du skal kunne oppnå generell studiekompetanse, sier det seg selv at det er enkelte fag du ikke kan unngå. Fordelen med naturbruk er derimot muligheten for å få en veldig variert skoledag, for ikke snakke om skoleår. På Natur videregående skole kan du for eksempel på Vg1 Naturbruk velge å fordype deg i bl.a. skogbruk og villmarksliv. De har dessuten et eget Vg2 kurs som tilbyr spesialisering innen dette området. Av praktiske erfaringer elvene får med seg kan bl.a. jakt, fiske, friluftsliv, vilt-, fiskeog skogskjøtsel nevnes. Den praktiske tilnærmingen blir fulgt opp med relevant teori, for det kreves selvfølgelig kunnskap om naturen og gjeldende lover og forskrifter som regulerer bruken av ressursene i utmarka. Hovedmålet med utdannelsen er å gi elevene innsikt og kunnskap nok til at de skal kunne forvalte, utnytte og bruke naturressursene på en forsvarlig måte. Av jobbmuligheter kan en elev som har fullført utdannelsen sin arbeide som skogbruker, skogsarbeider, utmarkstekniker, agrotekniker, agronom eller fritidsleder for å nevne noe. I tillegg vil de som har oppnådd generell eller spesiell studiekompetanse kunne studere videre ved høgskoler eller universiteter. I Oslo og Akershus er det Natur ( Sogn ( Hvam ( Kjelle ( og Stabekk videregående skoler ( som tilbyr undervisning i programområdet naturbruk. Du bør ta kontakt med hvert enkelt lærested for å få utfyllende opplysninger rundt skolens tilbud av fagutdannelser og muligheter for generell og spesiell studiekompetanse innen naturbruk og naturforvaltning. 9

9 Bare ett kast til... - Sjøørret 2008 Sjøørreten finnes den i mange av vassdragene våre, men kommer fort i skyggen av laksen. Garnfiske og ødelagte gytebekker er blant sjøørretens utfordrere. Forvaltningen av sjøørreten er kort sagt altfor sjelden på dagsorden. Derfor fortsetter vi i Norges Jeger- og Sjøørreten er en fantastisk sportsfisk og herlig matfisk, som er lett tilgjengelig langs hele norskekysten. Stadig flere får øynene opp for det spennende og utfordrende fisket etter sjøørret i sjøen. Gjennom vår satsing på sjøørret, ønsker Norges Jeger- og Fiskerforbund å få med enda flere ut på fisketur etter denne attraktive fisken! Vinneren av Den store sjøørretkonkurransen 2007 Emil Fiske Den store sjøøretkonkurransen april 2008 For tredje år på rad kårer NJFF og Elbe Normark AS Norges beste sjøørretfisker. Som tidligere gjennomfører vi en storstilt, nasjonal sjøørretkonkurranse i hele landet. Konkurransen går av stabelen april og du kan delta langs hele Norges langstrakte kyst.. Vi kan love flotte premier både til Norgesmesteren og fylkesvinnerne, og i premiepotten finner du blant annet fiskeutstyr fra Elbe Normark AS. Bli med på festen! I 2007 var det 80 sekretariater i hele landet fra Oslofjorden og helt opp til Alta i Finnmark. Her var det 17.mai og Hva skjer? Ettersøkskurs Nannestad JFF arrangerer kurs og trening for ettersøkshunder fra , påmelding på kurset innen Blodspor og ferskspor prøver arrangeres etter behov i hele Kontaktperson Rune Holtberget TLF / Grensekarusellen Grensekarusellen er en kompakt karusell i elgskyting på tvers av fylkesgrensene. Østre Trøgstad JFF og Rakkestad og Omegn JFF arrangerer sine stevner julaften på en gang og mange foreninger gjorde sjøørretdøgnet til en lokal folkefest. Oversikt over de lokale sekretariatene finner du på Vi har opprettet nettstedet Her kan du rapportere inn observasjoner om ulovlig satte garn. Gjennom denne siden skal Norges Jeger- og Fiskerforbund bidra til å koordinere og systematisere informasjon om ulovlig satte garn, skape gode holdninger i forhold til å drive lovlig fiske og spre informasjon om regelverket rundt fiske langs kysten vår. lørdag 31. mai før karusellen avsluttes av Høland JSK søndag 1. juni. Blaker JFFs jubileumsstevner Blaker JFF premierer de tre beste sammenlagt for lerduesti 19. april og jegertrap 7. juni. Lokale Jegerprøvekurs Samlet oversikt over lokale Jegerprøvekurs rundt omkring i fylket er lagt ut på html 10

10 Medlemsutviklingen Ved årsskiftet hadde vi medlemmer i Akershus. Dette er en liten nedgang (55 medlemmer) i forhold til fjoråret. Nedgangen skyldes at direktemedlemmer synker litt, også i 2007 hadde lokalforeningene i Akershus en samlet vekst på 44 nye medlemmer. Bærum JFF og Asker JFF er fremdeles våre 2 største foreninger med 1101 og 1007 medlemmer. Gjerdrum JFF er den lokalforeningen som har fått flest nye medlemmer i løpet av De har nå rundet 300 medlemmer. Også Øststranda JFF, Nesodden JFF og Rælingen JFF viser fin fremgang. NJFF Akershus er fremdeles det eneste fylkeslaget i NJFF som har over medlemmer. Et tankekors er det at både Sør Trøndelag og Hedmark har flere ungdomsmedlemmer enn Akershus her har vi et område vi må strekke oss i 2008! Min side Har du besøkt Min side på Logg deg inn med medlemsnummeret det finner du blant annet i adressefeltet til Jakt og Fiske. På Min side kan du kontrollere at medlemsregisteret har korrekte opplysninger om deg og ditt medlemskap. Du kan selv rette opp eventuelle feil. Sjekk også e postadressen og telefonnummer! 11

11 Vårens vakreste eventyr Snart er det igjen tiden for å kunne oppleve vårens vakreste eventyr ute i de dype skoger. Flere av oss har kanskje vært så heldige og fått oppleve en tiurleik på nært hold en fin vårdag ute i skogen, eller ligget ved myra og betraktet orrhanens intense buldring og mange slåsskamper. For at vi skal kunne oppleve disse parringsleikene som tilskuere, er det imidlertid viktig at vi tar en del forhåndsregler. Tekst og foto: J-R. Samuelsen Sårbare ovenfor forstyrrelser Hver vår samler storfugl og orrfugl seg på bestemte plasser i skoglandskapet for å utøve den livsviktige leikakten. Antall fugler på leiken kan variere en del, men generelt er mer enn 2-7 tiur blitt sjeldent i dagens skoglandskap. Enkelte orreleiker kan derimot fortsatt skilte med over 30 haner, og disse spiller i motsetning til tiuren ute på åpne myrer eller islagte vann. Vellykkete parringer er selve forutsetningen for de kommende generasjoner av skogsfugl, og det er derfor viktig at vi som tilskuere ikke forstyrrer fuglene. Selv ved vårt nærvær kan vi klare dette svært godt hvis to ting oppfylles: god kamuflasje og stillhet. Enkelte leiker kan bli så mye besøkt i leiktida at en risikerer at forstyrrelser kan få negativt utfall om ikke nødvendige forhåndsregler tas. I en liten uke i månedsskiftet april/mai kommer hønene til leiken klare for å bli parret. At denne uka kan være sårbar kan vi lett tenke oss da enkelte dager kan være så preget av sterk vind og kraftig regnvær at fuglene blir utrygge og holder seg unna leiken eller forlater den etter kort tid. Plaskende regndråper mot fjærdrakt og lyng, eller kraftig vindsus vil gjøre at fuglene mister kontroll over lyder fra reelle farer som for eksempel rev og hønsehauk. Om vi i tillegg forstyrrer fuglene på de få godværsdagene som er igjen denne uka, kan det tenkes at en del parringer uteblir. Overnatt ute på leiken Enkelte tilskuere forteller at de er kommet snikende inn på en fugleleik på morgenkvisten. Dette er en svært dårlig start både for fuglene og deg! Risikoen for å støkke dem En orreleik en tidlig vårmorgen kan være en flott opplevelse. Her fra en leik i Akershus som talte 32 haner i

12 er svært høy, da det er nettopp slik snikende atferd fuglene er tilpasset til å flykte for. Når både orrhaner og tiur oftest overnatter i området på nattekvist og starter sitt spill allerede kl om morgenen, sier det seg selv at en overnatting utendørs er det eneste fornuftige for en menneskelig tilskuer. God kamuflasje en forutsetning En god kamuflasje er en forutsetning for å være tilskuer på leik. Fugler og dyr reagerer svært lett på bevegelser, og en tommelfingerregel er derfor at en fugl utenfra skal ha store problemer med å se at du beveger deg inne i kamuflasjen. For å få til dette til bør kamuflasjen i utgangspunktet være en lystett kasse. I dag fås det kjøpt gode kamuflasjetelt med kikkeglugger i veggene som egner seg godt til slike formål. Andre alternativer er å benytte tepper, mindre teltduker/jervenduker, militære kamoduker samt granbar til å lage en god kamuflasje. Med lite vind kan også en tykk presenning som dekkes til med litt kvist og lignende også fungere godt som tak eller vegger. Sørg da for at denne strammes godt opp for å unngå bevegelser av eventuell vind. Å benytte seg av terreng og vegetasjon er også lurt for å få til en god kamuflasje. En skjørtegran, en tue eller et vindfelt tre er et godt utgangspunkt for en god kamuflasje. På tiurleik bør du unngå å ta granbar fra skjørtegraner på selve leiksentrum, da disse fungerer som viktig skjul Leiksentrum på en tiurleik i Akershus. Legg merke til kamuflasjen til venstre i bildet, hvor en gammel furu samt forsenkning i bakken er benyttet aktivt for at tilskuerplassen skal gli inn i terrenget. for fuglene. En god regel er at både fugler og mennesker skal slite med å finne spor etter deg på leiken etter at du har forlatt den. Følger du disse rådene kan du oppleve sitringen over å se tiuren inn i hvitøyet, eller komme nært innpå de spillende orrhaner med god samvittighet ovenfor hovedpersonene i forestillingen: nemlig skogsfuglen! Opptur i Akershus I slutten av mai arrangerer vi skytekurs for jenter i samarbeide med Enebakk JFF. Velg mellom hagle- og rifleskyting eller meld deg på begge kursene! Kursene er lagt opp med sosial ramme slik at vi kan bli litt bedre kjent med hverandre. Vi møtes fredag ettermiddag 30. mai med grill og sosialt samvær og overnatter i Enebakk JFFs Klubbhus eller telt/lavvo. Deltakerne får den nødvendige teoretiske innføringen om våpenbehandling, sikkerhet og oppførsel på skytebanen. Dyktige instruktører står klare på Enebakk JFFs flotte anlegg for å gi nybegynnerne en plattform for videre skyting, eller hjelpe de mer erfarne skytterne et skritt videre. Vi ønsker spesielt kvinnelige jegerprøvekandidater velkommen! Detaljer om kurset er lagt ut på 13