SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/2160 Klassering: U63/&18 Saksbehandler: Johanne Rossebø ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: Alkoholpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune inkl forslag til forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk for Steinkjer kommune Rådmannens forslag til innstilling: 1. Alkoholpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune vedtas. 2. Nytt forslag til Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk for Steinkjer kommune, vedtas. Denne forskriften avløser forskrift av 7. november 2012 nr Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikker, Steinkjer kommune, Nord- Trøndelag. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger Bakgrunn og formål med alkoholpolitisk handlingsplan Et variert uteliv er til glede for både befolkningen og tilreisende. Steinkjer kommune anser dette som verdifullt med hensyn til så vel det kulturelle aspektet som til sysselsetting og verdiskaping. Samtidig byr utelivet på utfordringer både for aktørene i bransjen, gjester og kommunens øvrige befolkning. Alkoholbruk kan forårsake individuelle og samfunnsmessige skader, og alkohollovens formål er nettopp å begrense dette ved blant annet å begrense forbruket av alkoholholdig drikkevarer. Kommunen er etter alkohollovens 1-7 d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Handlingsplanen skal inneholde de alkoholpolitiske hovedmålene for kommunen og konkretisere hvilke tiltak kommunen satser på for å nå alkohollovens formål om å begrense skader forårsaket av alkoholbruk og redusere forbruket av alkohol. I tillegg til alkoholloven, sentrale og lokale forskrifter, er planen et sentralt styringsdokument for kommunens alkoholpolitikk de neste 4 årene. Handlingsplanen i denne saken avløser Alkoholpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune vedtatt av kommunestyret i sak 12/151. Forebygging og tiltak mot rusrelaterte skader og problemer handler ikke bare om alkohol og andre rusmidler, men også om å skape gode og trygge oppvekstvilkår, forebygge sykdommer og skader, utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Alkoholpolitisk handlingsplan må derfor sees i sammenheng med kommunens øvrige strategier og planverk. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokument som berører alle sektorer og øvrig planarbeid i kommunen. Målsettinger og strategier i planen vil legge føringer for arbeidet med alkoholpolitisk handlingsplan. I tillegg til kommuneplanen er det også andre planer og tiltak som omhandler nærliggende forhold av betydning for innholdet i alkoholpolitikken: Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester Strategi for folkehelse i Steinkjer Handlingsplan for folkehelse Rusmiddelpolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan Helsedirektoratets veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan viser til sammenhengen mellom alkoholpolitikken og annen rusmiddelrelaterte utfordringer. Denne reviderte alkoholpolitiske handlingsplanen slik den foreligger inneholder i stor grad kommunens rammer for bevillingspolitikken. Ideelt sett kan det være greit å samle kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan og alkoholpolitiske handlingsplan i et dokument. Dette var også rådmannens intensjon ved ny revidering av disse planene. Når en likevel legger fram alkoholpolitisk handlingsplan til politisk behandling, er det en konsekvens av endringer i alkoholloven med virkning fra Denne endringen gir føringer for at alkoholpolitisk planen må politisk behandles før revidering av de gjeldende salgs og skjenkebevillinger som utløper Det kan vurderes om alkoholpolitisk handlingsplan skal legges inn som en del av rusmiddelpolitisk handlingsplan, når denne kommer til behandling på et senere tidspunkt. Det er i utgangspunktet lite ønskelig at handlingsplaner sendes til politisk behandling uten høringsrunde. Denne planen ble sendt ut på avgrenset høring til alle bevillingshavere , med høringsfrist Det har ikke kommet inn noen høringsuttalelser fra bevillingshaverne. Før alkoholpolitisk handlingsplan ble sendt ut på høring ble den gjennomgått av en ressursgruppe bestående av følgende personer:

3 Kommuneoverlege Sunniva Rognerud SLT-koordinator Arild Høyem Politiet ved Snorre Haugdahl Steinkjer Næringsforum, Sigbjørn Vikan Kommuneadvokaten Harald Kløvjan Rådgiver i avd. for helse Johanne Rossebø Endringer i alkoholloven Alkoholloven har på enkelte områder blitt vesentlig endret. Dette må Steinkjer kommune ta hensyn til i utformingen av alkoholpolitikken for den kommende bevillingsperioden En lovendring gjeldende fra tillater at salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje på valgdager. Lovendringen innebærer også at salg fra Vinmonopolet kan finne sted på valgdager og på nyttårspinse- og påskeaften. I en lovendring fra ble det innført nytt standardisert og obligatorisk prikksystem som reaksjonsform overfor brudd på alkohollovgivningen, jf. alkoholloven 1-8 tredje ledd og alkoholforskriften kapittel 10. Dette medførte at kommunens lokale straffereaksjon hjemlet i alkoholpolitisk handlingsplan er overstyrt av sentralt lovverk. En annen vesentlig endring i alkoholloven er kommunens mulighet til å videreføre allerede gitte salgs- og skjenkebevillinger, jf. alkoholloven 1-6. En slik eventuell videreføring av bevillinger forutsetter at kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken og vurdert bevillingspolitikken, jf. alkoholloven 1-6 fjerde ledd. Saksvurderinger: Steinkjer kommune har som målsetting å føre en bevillingspolitikk som i størst mulig grad begrenser alkoholens samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger. Steinkjer skal være en attraktiv by for innbyggerne, tilreisende, kultur- og næringsliv. Alkoholpolitikken skal ivareta innbyggernes behov for trygghet og trivsel. Samtidig som den sikrer næringslivet likebehandling og forutsigbare rammevilkår. Kommunen skal ved behandling av bevillingssøknader foreta en individuell alkoholpolitisk vurdering. Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Videre skal arbeidet beskytte mot ytre helsetrusler, samt arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. For kommunen er det en målsetting å redusere skadevirkningene alkoholforbruket påfører den enkelte, deres familier og samfunnet. Dette skal gjenspeiles ved at alkoholpolitisk handlingsplan skal: Hindre overskjenking Hindre salg- og skjenking til mindreårige Sørge for alkoholfrie soner, spesielt for barn og ungdom Minske uro, støy og vold i kommunen på kvelds- og nattestid Ivareta gode og varierte møteplasser Hindre diskriminering og sikre tilgjengelighet for alle Næringspolitisk perspektiv Det skal være et felles ansvar for bevillingsmyndighet, bevillingshavere og andre aktører, å opprettholde et trygt uteliv og at alkoholomsetningen finner sted i samsvar med gjeldende lovverk, lokale forskrifter og kommunale vedtak. Kommunens alkoholpolitikk skal bidra til: Forutsigbarhet for bransjen. Sikre likebehandling og rettferdige konkurranseforhold

4 Hindre økonomisk kriminalitet Trygge arbeidsplasser Bevillingssystemet er et av de viktigste virkemidlene i norske alkoholpolitikk. Det regulerer tilgjengeligheten av alkohol ved å bestemme hvor og når det kan selges og skjenkes alkohol, og hvem som kan drive med slik virksomhet. Alkoholloven er, i motsetning til serveringsloven, ikke en rettighetslov. Dette innebærer at kommunen som bevillingsmyndighet har anledning til å anvende skjønn i vurderingen av om lovens vilkår er oppfylt og hvorvidt bevilling bør gis. Bevillingssystemet legger også opp til at kommunen skal foreta lovbestemte kontroller av gyldig salgs- og skjenkebevillinger. Kommunen kontrollerer salg av alkohol i butikker og skjenking av alkohol i restauranter, barer, puber osv. for å se om salget eller skjenkingen er forsvarlig og i samsvar med regelverket. Steinkjer kommunes forvaltning av alkoholloven skal i henhold til kommunens styringsdokumenter være brukerorientert, effektivt, forutsigbart og nøyaktig. En viktig faktor i brukerorientert forvaltning er veiledning, og kommunen skal legge til rette for veiledning i tidlig fase av søknadsbehandlingen og i den daglige drifta. Steinkjer kommune har også fokus på veiledning og dialog i forbindelse med salgs- og skjenkekontrollene som utføres. Tilbakemeldingen fra Nordenfjeldske Kontroller AS, som for tida utfører kommunens salgs- og skjenkekontroll, tyder på at bransjen setter pris på denne tilbakemeldingen, og at dette er en effektiv metode for å redusere overskjenking og korrigere uønsket drift. Bevillinger og omsetning av alkoholholdig drikk i Steinkjer kommune. Det er i alt 20 salgsbevillinger og 21 skjenkebevillinger i Steinkjer kommune pr Salgsbevillingene inkluderer Vinmonopolets utsalg. Det var ved utgangen av 2012, 21 salgsbevillinger og 24 skjenkebevillinger. Steinkjer kommune har en kommunal tilvirkningsbevilling, samt at det er utsalgsbevilling hos et lokalt bryggeri med statlig tilvirkningsbevilling. Butikk Omsetning i liter Alkoholgruppe Totalt innrapportert omsetning Økning fra 2013 til Vinmonopolet i Steinkjer Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Alkoholfritt Sum omsatt liter alkoholholdig Omsetning i kroner Serverings- og skjenkesteder Omsatt liter Alkohol-gruppe 1 Alkohol-gruppe 2 Alkohol-gruppe Sum innrapportert skjenket i liter Endring i omsatt antall liter

5 Tall for 2015 er ikke ferdig innrapportert, og er derfor ikke med i denne oversikten. Omsetningstallene fra 2014 viser en økt omsetning av alkohol i alle alkoholgrupper ved serverings- og skjenkesteder. Det må presiseres at Steinkjerfestivalen har rapportert inn sine omsetningstall i denne gruppen fra 2014, etter at de fikk fast skjenkebevilling. Dette gir stort utslag i alkoholgruppe 1. Vinmonopolets tall viser en liten tilbakegang på salg av brennevin. Svakvin og ølomsetningen har økt, dette er en trend i landet forøvrig. Selv om tallene er små, er det gledelig at Vinmonopolets alkoholfrie salg har økt. Åpningstider og salgs- og skjenketider. Åpningstider for butikker er regulert i Loven om helligdag og helligdagsfred. Åpningstider for Vinmonopolets utsalg er regulert i alkoholloven. Steinkjer kommune foreslår å endre åpnings- og salgstider i henhold til endringene i alkoholloven 3-4 og 3-7. Forslaget er å følge alkoholloven som åpner for salg og utlevering av alkohol fra Vinmonopolet på valgdager. Det foreslås også salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 fra butikker på valgdager. Rådmannen anser ikke at det er tungtveiende alkoholpolitiske grunner til at salg og utlevering av alkohol ikke kan tillates på valgdager. Handlingsplanen inneholder ikke forslag til endringer i kommunens skjenketider for alkoholholdig drikk i forhold til forrige bevillingsperiode. Bevillingsperiode. Bevillinger etter alkohollovens 1-6 første og annet ledd gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Stortinget har nylig ( ) vedtatt, med virkning fra en lovendring som innebærer at nytt kommunestyre kan beslutte at bevillinger likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. I stedet for krav om fornyelse, kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling. I ny alkoholpolitisk handlingsplan legges det opp til at bevillinger gitt i forrige periode kan videreføres i nye 4 år. En forutsetning for videreføringen, er at bevillingshaver har oppfylt sine forpliktelser etter alkohollovgivningen, kommunens alkoholpolitisk handlingsplan og vilkår i bevillingsvedtaket. Adgangen for hvert kommunestyre til å legge føringer for bevillingspolitikken er et sentralt og viktig virkemiddel ved det kommunale selvstyret. Hovedvekten av føringene innenfor bevillingspolitikken blir lagt i alkoholpolitisk handlingsplan. Endringer i alkoholpolitikken gjøres i revidering av denne planen. Disse endringene vil bli førende for en ny bevillingsperiode, uten at bevillingene må gjennom en ny og fullstendig søkeprosess. Fornyelsesprosessen gir god anledning til å få orden på de formelle forholdene rundt bevillingene. Ved fornyelser viser det seg ofte at eierforhold er endret, styrer og stedfortreder har sluttet, uten at det er søkt om endringer i løpet av bevillingsperioden. Krav om ny søknad vil kunne ha en preventiv effekt ved at bevillingshaver er kjent med at bevillingen blir gjenstand for ny vurdering med jevne mellomrom. Manglende oppfylling av vandel er den vanligste grunn til at bevillinger ikke blir gitt eller blir fornyet. Ved krav om fornyelse hvert 4. år vil alle bevillinger gjennomgå en samlet vurdering, og eventuell vandelsproblematikk og endringer i eierstruktur vil kunne avdekkes. Fornyelse av bevillinger krever på den annen side mye ekstraarbeid, både for kommunen, bevillingshaverne og for andre offentlige myndigheter som må avgi uttalelser. Muligheten for å videreføre bevillinger uten krav om

6 fornyelse vil være ressursbesparende, og kan i mange tilfeller være hensiktsmessig, da det overveiende flertall av bevillinger forvaltes forsvarlig. Kommunen kan velge å videreføre alle bevillingene, eller velge en løsning hvor noen bevillinger må fornyes ut fra gitte kriterier. Beslutninger om hvilke bevillinger som skal fornyes og hvilke som skal løpe uten fornyelse må være saklig, basert på objektive kriterier, og ikke innebære forskjellsbehandling eller basere seg på utenforliggende hensyn. Lovgiver har nevnt eksempler på kriterier som kan legges til grunn for utvelgelse: Brudd på vilkår Virksomheter som har fått advarsel(prikktildeling) eller inndragning Virksomheter i et spesielt område Aldersgrensen på stedet Om stedet har ro- og ordensforstyrrelser Om stedet har hatt mange virksomhetsoverdragelser og eller endringer i eierstruktur I mange tilfeller vil de nevnte kriteriene kunne indikere at man har å gjøre med virksomheter som bør gjennomgå en nærmere vurdering. Dette gjelder særlig for virksomheter som tidvis ikke overholder alkohollovens bestemmelser. Slike føringer kan ha preventiv effekt, ved at bevillingshavere som drifter innenfor regelverket unngår fornyet søknadsprosess. Samtidig er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom hvordan bevillingen utøves utad, og om virksomheten har formalia og vandel i orden. Manglende oppfyllelse av vandel, problemer med bruk av ulovlig arbeidskraft og annen kriminalitet avdekkes også ved mindre og rolige virksomheter. Dersom bevillingene videreføres i en ny 4-års periode, kan kommunen legge en plan for mer rutinemessig kontroll av de bevillingene som ikke gjennomgår fornyelse. Oppsummert vil rådmannen tilrå at kommunen fornyer alle bevillinger med mindre bevillingshavere som har fått salgs- eller skjenkebevillingen inndratt for en korter periode i bevillingsperioden, eller er straffet med 8 prikker eller mer pr 1. januar året etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. Hensynet til kontroll med bevillingshaverne for å sikre en forsvarlig drift skal vie tungt. Kommunen vil derfor ved videreføring av bevillingen, be bevillingshaverne rapportere inn hvem som er styrer og stedfortreder av bevillingen, be om bekreftelse på at internkontrollsystemet er på plass og stilles krav om ny skatteattest. Bevillingsgebyr Bevillingsgebyr for kommunal og statlig bevilling for salgs og skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk, jf. alkoholforskriften 6-1. Bevillingsgebyret utgjør pr : Minimumsgebyr for skjenkebevilling kr Minimumsgebyr for salgsbevilling kr Ambulerende bevilling inntil kr 340 Satsene justeres i forskrift 1. januar hvert år. Skjenkebevilling for enkeltanledning kan gis med hjemmel i alkohollovens 1-6, både til åpne og lukkede arrangementer. For slike arrangementer skal det i utgangspunktet tas bevillingsgebyr på minimum kroner, eller etter omsetning, dersom omsetningen overstiger minstegebyret. Kommunen innvilger mange skjenkebevillinger for enkeltanledninger til frivillige lag og foreninger, mindre utstillinger og kulturarrangement ol., hvor skjenking ar underordnet og inntekten fra skjenkingen er ubetydelig. Et slikt minstegebyr på kroner kan av mange mindre arrangører være tyngende og i mange tilfeller medføre at de ikke søker skjenkebevilling. Alkoholforskriften åpner for at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller kan sette gebyret lavere enn ordinært minstegebyr. Dette er ment som en snever unntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikk utgjør en svært liten del av virksomheten, og har en liten økonomisk betydning. Slik praksis er etablert i mange kommuner. Dette kan gjelde mindre kulturarrangement,

7 arrangement i regi av frivillige lag og foreninger, arrangement i regi av mindre bedrifter ol. Veiledende gebyrsats til denne type arrangement bør være som for ambulerende bevilling, som pr utgjør 340 kroner. Ansvarlig alkoholhåndtering Steinkjer kommune har deltatt i prosjektet Ansvarlig Alkoholhandtering Nord-Trøndelag under ledelse av fylkesmannen. Overordnet mål for dette prosjektet har vært å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkohol. Hovedmålet har vært å styrke kommunens, næringens og øvrige aktørers kompetanse på forvaltning av alkoholloven, og gjennom dette forebygge helseskader av alkohol og hindre skjenking til mindreårige og overskjenking. Prosjektet har hatt som delmål å: Redusere de langsiktige skader av alkohol i et folkehelseperspektiv. Bevisstgjøre foreldre på ansvarlig alkoholhåndtering. Heve debutalderen på alkohol. Redusere alkoholrelaterte akutte skader som vold og ulykker. Skape trivelige sosiale møteplasser gjennom å arbeide for like og forutsigbare vilkår for utelivsbransjen og arrangører. Opprette nettverk som sikrer samhandling for å bekjempe alkoholens skadevirkninger også etter at prosjektperioden er over. En del av prosjektet Ansvarlig Alkoholhåndtering har vært satsingen sammen med festivalarrangører i Nord- Trøndelag. Her har Steinkjerfestivalen vært en sentral aktør. Ansvarlig Alkoholhåndteringsprosjektet har i 2016 et samarbeid med Steinkjerfestivalen omkring kompetanse til frivillige gjennom deres frivillighetsskole. Steinkjerfestivalen har i sitt arbeid gjennom flere år, satset på bevissthet omkring hvordan de skal hindre overskjenking og skjenking til ungdommer under 18 år. Dette arbeidet har blant annet høstet positiv omtale fra politiet. Steinkjer kommune skal i samarbeid med sentrale aktører framover være en sentral aktør og pådriver i arbeidet med videreføringen av Ansvarlig Alkoholhåndtering. I dette ligger blant annet et strukturert samarbeid mellom kommunen, skjenkebransjen og politiet. Det må arbeides utrettelig med å endre holdningene slik at den trønderske festkulturen med overskjenking og konfirmasjonsalder som debutalder for alkohol blir utdatert. Her har vi alle et felles ansvar, men kommunen kan gjennom en aktiv alkoholpolitikk bidra på mange fronter. Bevillingssystemet er et tydelig verktøy i så måte. Det er også viktig å bidra til økt bevissthet og kompetanse hos ledere og ansatte i skjenkebransjen. Veiledning og opplæring/kurs i Ansvarlig vertskap et verktøy som kan brukes i dette arbeidet. Foreldre må bevisstgjøres og støttes i sin oppgave som rollemodeller og premissleverandører for sine barn. Dette kan gjøres i skolen og hjelpeapparatet rundt barn og unge, men også i frivillig arbeid i lag og organisasjoner. I bevillingssystemet er bruk av aldersgrenser for deltakelse på ulike arena hvor det skjenkes alkohol et virkemiddel. I mange tilfeller vil krav om aldersgrense være naturlig, blant annet på steder med liten eller ingen matservering som for eksempel puber og barer, eller på serverings og skjenkesteder etter at matserveringen har opphørt. På festivaler og kulturarrangement, kan det være mer ekskluderende med aldersgrenser. Skal ungdommer nektes adgang til konserter og andre kulturopplevelser fordi arrangøren har tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikk? Gjennom kommunenettverkene i prosjektet Ansvarlig Alkoholhåndtering har både aldergrenser og avgrenset skjenkeområde vært diskutert. Steinkjer kommune har gitt Steinkjerfestivalen skjenkebevilling hvor det selges øl og vin i festivalområdet, uten at det er satt krav til aldersgrense for inngang på festivalen, eller til avgrensning av skjenkeområdet. Steinkjerfestivalen har tatt sin oppgave svært alvorlig, og hverken politiet eller skjenkekontrollen har avdekt alvorlige overtredelser. Med utgangspunkt i denne praksisen legges det derfor ikke føringer for at aldersgrenser for festivaler og kulturarrangement skal håndteres strengere i kommende bevillingsperiode.

8 Rådmannen finner at vedlagt Alkoholpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune , danner et godt grunnlag for en forsvarlig alkoholpolitikk i Steinkjer kommune.