E BYGGEREGLER RENT, TØRT BYGG

Transkript

1 E BYGGEREGLER RENT, TØRT BYGG E.20 SAMMENDRAG Entreprenør er ansvarlig for alt HMS-arbeidet. Byggesaken skal gjennomføres etter prinsippet for Rent, tørt bygg. Det påhviler entreprenør å fremkomme med system for gjennomføring av Rent, tørt bygg. Det skal benyttes materialer som frigjør minst mulig støv. E.21 GENERELT Alle byggeprosjekter skal utføres etter Rent, tørt bygg filosofien og tilpasses ny kunnskap om sammenhenger mellom bygningsmessige forhold som materialer, tekniske installasjoner, byggeplassprosedyrer, renhold, vedlikehold og helse, trivsel, innemiljø, innlæringsevne, arbeidseffektivitet og totaløkonomi. Denne beskrivelsen er overordnet tilbudsmaterialet for øvrig. Ansvaret for oppfølging av Rent, tørt bygg aktivitetene pålegges entrepenøren/totalentreprenøren gjennom hele byggetiden E.22 REGLER FOR RENT, TØRT BYGG E.22.0 GENERELT Det er ikke tillatt å benytte feiekost inne i bygget. Det er ikke tillatt å røyke inne i bygget. Alle støvproduserende verktøy skal ha direkte tilkoplet avsug til støvsugere. E.22.1 RYDDING Det er et ufravikelig krav at alle skal rydde etter egne arbeider Avfall, kapp og emballasje skal fraktes ut av bygget hver dag og bringes til container. E.22.2 STØVSUGING Det skal være industristøvsugere utstyrt med microfilter og rekkeposer på byggeplassen i hele byggetiden fra det tidspunkt bygget er under tak. Det skal brukes støvsuger med microfilter med utskillingsgrad 99,99 % i henhold til DIN.24184, alternativt et sentralt støvsugersystem med utblåsning til det fri. For saging av plater og øvrig saging i tre i større omfang, skal det brukes gjerdesag utstyrt med støvskiller som er montert i container/utvendig produksjonsrom. Denne sagcontainer vil inngå i tidsplan for rydding og støvsuging som nevnes ovenfor. E.22.3 INNVENDIG PRODUKSJONSSTED Saging og kapping innvendig skal foregå i eget innvendig organisert produksjonssted. Dette skal være et sted med maks 30m gange fra arbeidssted. I dette bygget bør det være tilstrekkelig å anlegge et slik sted et sentralt sted i hver etasje. Stedet kan bygges som et telt i rommet med anvist avsug. Her kan blanding av lim og mørtel også foregå. Golvet i teltet skal støvsuges jevnlig. E.22.4 LAGRING AV MATERIALER Det er svært viktig at det ikke tilføres fuktighet til bygget når dette er lukket og uttørkingen har startet. For å hindre dette skal alle materialer være beskyttet mot nedbør under transport og lagring. 65

2 Dette skal ivaretas etter følgende retningslinjer: Sørg for at leverandøren / transportøren forplikter seg til å beskytte materialene under transport. Leveranser transporteres inn til riktig sted snarest mulig. Dersom noe må lagres ute, skal dette være tildekket med tette presenninger. E.22.5 ADKOMST TIL BYGGET / INNGANGSPARTIER OG TRANSPORTÅPNINGER Forurensninger kommer inn i bygget gjennom person- og varetransport. Det beste er å asfaltere inngangspartiene, men følgende tiltak gir også god effekt: Et godt lag pukk foran inngangene med lengde minst 25m. En ulempe er at pukklaget snør ned om vinteren og må vedlikeholdes. Dekkemateriale som inneholder sand, leire eller annet finstoff må unngås. Skraperist foran innganger er et godt supplement til pukk. Slike kan være effektive hvis de utføres korrekt. Lengden bør være minst 4 m. Risten bør ha tverrgående riller eller innsatte børster. Skraperister krever også periodisk rengjøring. Innenfor inngangen må det være et fuktsugende materiale, for eksempel to standardmatter over kraftig, plastbelagt papp i lengde minst 10m, papp på rull kan nyttes. Nedfuktet materiale skiftes etter behov. Renholdsentreprenøren eller hovedentreprenøren følger opp renhold og skifting av mattene minst en gang pr uke. E.22.6 LOGGBOK / DOKUMENTASJON Det er en målsetning at Rent, tørt bygg aktivitetene skal kunne dokumenteres på en enkel måte. Dette kan bare gjøres ved at det skapes gode holdninger til dette arbeidet, og gjennom det å sørge for samvittighetsfull bruk av kontrollrutiner. Fredrikstad kommune anser Rent, tørt bygg aktivitetene som spesifikke krav til utførelse på lik linje med andre krav som toleranser, tetthet, lodd og liknende. E.22.7 TØRT BYGG Det skal tilstrebes å lukke bygget raskt. Før vinduer innsettes (åpninger av enhver art tettes) skal vindusåpninger (åpninger generelt) tettes for inntrengning av regn. Det skal ikke fyres i bygget før diffusjonsplast er montert. Dette for å forhindre fuktvanding ut i veggkonstruksjonen. Vannsøl innvendig skal minimalsereres. Ved kjerneboring eller saging i betong skal det benyttes vannoppsug på utstyret. Overvann og takvann skal ledes bort fra bygget i byggeperioden. Alle arbeider skal utføres på en slik måte at kondens i konstruksjonene unngåes. Alle materialer som er fuktskadet eller angrepet av muggsopp skal fjernes fra byggeplassen. Før lukking av konstruksjonen skal alle elementer være godt uttørket. Dette gjelder også før påføring av golvbelegg.(det skal benyttes adsorpsjonsavfukter, ikke kondensavfukter) Fuktinnhold skal måles og dokumenteres i ettertid. Dersom vindsperre punkteres for eksempel ved montering av stillas, skal denne tettes ved demontering. Ved bruk av HD-elementer skal disse sjekkes for innvendig fukt. Om nødvendig skal det bores hull for drenering av fukt. Tilsvarende skal gjøres i lukkede stålkonstruksjoner. Brannisolasjon skal ikke påføres før bygget er tett. Dette for å hindre isolasjonen i å oppta fukt. 66

3 E.22.8 BETONGARBEIDER Vinkelslipere kan benyttes inntil bygget er tett og lukket, og rengjøring starter. Deretter skal vinkelslipere med direkte avsug benyttes. E.22.9 TØMRER-, SNEKKERARBEIDER OG HIMLIMGER Omfatter tak- yttervegger- innervegger- himlinger- dører og vinduer og innredninger Det kontrolleres at bunnsvillen er fri for byggestøv før isolering. Isolasjonen skal skjæres med kniv, ikke sag. Fuktig isolasjon skal ikke benyttes. Ved isolasjonsarbeider skal det alltid medbringes sekkestativ med sekk for isolasjonskapp. Ved gipsplatearbeider skal det utlegges plast som underlag slik at gips / flis / småbiter kan følge med når plasten rulles sammen og fjernes. Kapp kastes direkte i avfallscontainer.. For saging av boks, lister og lignende skal det om dette utføres innvendig, benyttes støvsuger E MUR, PUSS- OG FLISARBEIDER Omfatter utvendige murvegger, innvendige og utvendige pussarbeider, innvendige flisarbeider og innvendige murarbeider. Kapping av murstein og keramiske fliser med vinkelsliper skal kun utføres utvendig. Alle tilstøtende bygningsdeler skal tildekkes for å unngå søl. All blanding av mørtel skal foregå ute eller i eget innvendig produksjonssted. E STÅL- OG METALLARBEIDER Rekkverk og andre synlige stål- og metallarbeider skal slipes og pusses så langt det lar seg gjøre før de bringes inn i bygningen for montering. All sliping inne skal foregå med utstyr m/ direkte avtrekk til godkjent støvsuger eller provisorisk sentralstøvsuger E MALERARBEIDER OG GULVBELEGG Materialer og verktøy skal være samlet på ett sted i bygningsdelen Sliping skal utføres slik at det produseres minimalt med støv Alle tilstøtende bygningsdeler skal tildekkes for å unngå søl Det skal støvsuges umiddelbart etter sliping av sparkel Det må ikke brukes to-komponent stoffer som inneholder epoxy, akrylater eller aminer innendørs Emballasje skal fraktes ut av bygget til anvist container daglig Tildekking av belegg skal skje umiddelbart etter legging og før annet arbeide starter. Tildekking skal vedlikeholdes kontinuerlig. E RØRLEGGERARBEIDER Ved arbeider som utføres med åpen flamme eller annen antenningsfare, skal entreprenøren sørge for å ha brannslokningsapparat ved arbeidsplassen. Kapping av rør, kanaler etc. med vinkelkutter,skal normalt foregå på avtalt sted hvor fare for antennelse er minimal. Propan og andre sveise / gassflasker skal sikres og / eller fjernes fra byggeplassen når de ikke er i bruk. Det må være montert tette lokk på ledninger, sluk og avløpsluker i byggetiden. Golvsluk velges av rengjøringsvennlig type og rengjøres for lim og mørtelsøl før overlevering. 67

4 E ELEKTROARBEIDER All emballasje, kapp og spill fjernes løpende gjennom arbeidsdagen. Alle sentraler og lignende skal støvsuges med egnet munnstykke / børste før innelukking. E VENTILASJONSARBEIDER Kanaler og deler skal alltid leveres påmontert endebunner. Under lagring på byggeplassen skal alle kanaler og utstyr beskyttes mot støv og lignende ved at de tildekkes med plast eller ved annen tildekking. Endebunner og ventiler skal påsettes fortløpende i henhold til oppmontering av kanalnettet og holdes lukket til innkjøring. Til tross for at endebunner er montert skal kanaler sjekkes for behov for innvendig rengjøring. Ventilasjonskanaler og liknende skal kappes med klippeverktøy fremfor roterende verktøy. Anlegget skal ikke igangsettes før avsluttende byggrengjøring er utført. Ventilasjonsanlegget skal etter i gangkjøringen overleveres med rene filter. E.23 BYGGRENGJØRING E.23.0 FØLGENDE BEGREPER GJELDER FOR RENGJØRING I BYGGESAKEN Byggrenhold: Løpende rydding og renhold i hele byggeperioden. Feiing er forbudt. Avsluttende byggrengjøring: Opprydding og rengjøring før overlevering av bygget. Klargjørende byggrengjøring: Opprydding, rengjøring og klargjøring av bygget ferdig innredet med inventar, møbler og liknende før bygget tas i bruk E.23.1 RYDDING All emballasje, kapp og spill fjernes løpende gjennom arbeidsdagen. Dette vil øke trivsel og effektivitet på byggeplassen. Entreprenøren må derfor oppmuntre til engasjement og forståelse for helheten og for lagarbeid mellom egne ansatte og eventuell underentreprenørs ansatte. Økt ryddefrekvens og effektivt renhold fører til redusert materialspill, skader og uhell. Det daglige renholds- og ryddearbeidet skal omfatte å: holde trafikkarealer ryddige samle og sortere materialavfall støvsuge alle frie flater jevnlig holde bygningsmaterialer og installasjoner tildekket mot støv og nedbør sluttrengjøring av alle overflater i hulrom før gjenlukking E.23.2 MATERIALHÅNDTERING OG BYGGEPLASSHYGIENE Støv skal ikke børstes inn i vegger, ned i utsparinger eller på annen måte skjules i bygningen. Kabler for provisorisk strøm skal henges på vegg for å lette renhold på golvet og for å sikre trygg ferdsel. E.23.3 AVSLUTTENDE BYGGRENGJØRING Avsluttende byggrengjøring omfatter all rydding og rengjøring før bygget overleveres. Dette skal utføres av fagkyndig personale for totalentreprenøren (ikke f.eks idrettslag eller korps på dugnad) og omfatter blant annet: 68

5 Harde og halvharde gulvbelegg: Støvsuges, moppes, flekker fjernes og belegget overflatebehandles iht. leverandørens anvisninger. Teppegulv: Støvsuges, renses, fjerne flekker og impregneres iht. leverandørens anvisninger. Vegger, himlinger, hyller, lister: Støvsuges, moppes, flekker fjernes. Sanitærutstyr: Vaskes, flekker fjernes. Sluk renses. Vinduer og speil: Flekker fjernes, vaskes. Vinduer; utvendig og innvendig Innredning Rengjøre innredning og inventar utvendig og innvendig ( skuffer og skap ), fjerne flekker Tekniske installasjoner: Rengjøre alle synlige tekniske installasjoner Fjerne avfall og emballasje E.23.4 KLARGJØRENDE BYGGRENGJØRING Klargjørende byggrengjøring omfatter rengjøring etter at bygget er innredet. Dette skal utføres av fagkyndig personale for totalentreprenøren (ikke for eksempel idrettslag eller korps på dugnad), og skal omfatte: Inventar, møbler, harde flater: Støvsuges, moppes, flekker fjernes, overflatebehandles iht. leverandørens anvisninger. Tekstiler: Støvsuges, flekker fjernes, renses og impregneres iht. leverandørens anvisninger. Harde og halvharde gulvbelegg: Moppes, flekker fjernes og belegget vedlikeholdsbehandles iht. leverandørens anvisninger. Teppegulv: Støvsuges, fjerne flekker og renses iht. leverandørens anvisninger. Generelt Alle harde flater være avtørret, rene og frie for støv Vinduer og speil Vinduer og speil være pusset Elektriske installasjoner og ventilasjonsanlegg Skal være rene innvendig og utvendig (gjelder også avfetting innvendig i kanaler) Sanitærinstallasjoner Skal være klargjort og rengjort 69

6 F HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Det vises til Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, av 21. april 1995, "Byggherreforskriften". F.20 HMS-PROFILEN I ethvert byggeprosjekt må man ha som mål å redusere uhell/ulykker, for håndverkere i byggeperioden, og for brukerne av bygget etter innflytting. Avviksrapporter og skademeldinger skal også ivareta nesten-ulykker. Skadestatistikk skal fremlegges. Sikkerhet mot skader og større eller mindre uhell/ulykker settes høyt. Et slikt krav fører til en ryddig og trivelig arbeidsplass, mindre leting etter verktøy/utstyr, mindre bortkastet og irriterende tidstap og en høyere renholdsprofil som vil gagne sluttproduktet. F.21 PLAN FOR HMS Det skal utarbeides en plan for HMS. Planen skal inngå i tilbudene fra entreprenørene. Særskilte risikoer skal vektlegges spesielt. PLANEN SKAL MINIMUM INNEHOLDE: Oversikt over byggherrens organisasjon: Byggherren Byggherrens representanter Oversikt over totalentreprenørens/entreprenørens organisasjon og ansvarsområder: Totalentreprenørens/entreprenørens organisasjon, inklusive underentreprenører Rollefordeling med funksjonskoder iht. Plan- og bygningsloven Oversiktstegning og riggplan Fremdriftsplan Det skal utarbeides en prosjektspesifikk HMS plan for byggeprosjektet. Planen skal ajourføres i samarbeid med valgte entreprenører i kontraheringsfasen frem til byggestart. I utførelsesfasen overtas dette ansvaret av koordinator i denne fasen. Det skal utarbeides en egen prosjektmanual for prosjektet. (PA-bok). AML 2-2, pkt. 2 Ved arbeidsplasser hvor det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere, skal arbeidsgiveren, dersom ikke en av virksomhetene kan regnes som hovedbedrift, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for samordningen. Kommer slik avtale ikke i stand, skal dette meldes til Arbeidstilsynet, som bestemmer hvilken arbeidsgiver som skal ha ansvaret for samordningen. F.22 KOORDINATOR FOR HMS I PLANFASEN Prosjekteringslederen er ansvarlig koordinator for HMS-arbeidet i planleggingsfasen. Koordinatoren skal samordne alt arbeide under planleggingen slik at HMS blir ivaretatt gjennom: at alle løsninger tar hensyn til arbeid som skal utføres samtidig eller etter hverandre. at fremdrift gir rom for sikkert arbeid. å utarbeide/få utarbeidet en plan for arbeidsmiljøet. å utarbeide dokumentasjon av betydning for fremtidige arbeider. 70

7 Koordinatoren har ansvar for å sende nødvendige forhåndsmeldinger til offentlig myndighet. F.23 KOORDINATOR FOR HMS I UTFØRELSESFASEN Koordinator for HMS i planfasen skal sammen med tiltakshaver ta stilling til hvem som skal være koordinator i utførelsesfasen. Koordinatoren skal være kvalifisert og ikke ha funksjoner i produksjonslinjen. 71

8 G SÆRSKILTE KRAV FOR UNDERVISNINGSBYGG Det vises spesielt til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Det er krav om at denne følges, og at denne legges til grunn for prosjekteringsarbeidene. TILLEGGSKRAV FOR UNDERVISNINGSBYGG Tilleggskrav for: Rom Utendørs Inngangspartier Innervegger og himlinger Yttervegger Renhold Lyd og bilde Tilleggstekst Under prosjekteringen skal følgende søkes innarbeidet: Små intime rom for mindre grupper som ønsker en viss skjerming, med variert innslag av vegetasjon, blomster, frukter, gjerne i forbindelse med bekk/ dam. Sittegrupper Større rom: skjermet, gjerne i kombinasjon med naturområdet rundt bygget, med sittegrupper. Dette kan eventuelt kombineres med uteareal for kantine. Utforming av uterom/skolegård skal gi rom for pauser, gi rekreasjon og fremme fellesskap. Det skal legges til rette for fysisk aktivitet, både knyttet til undervisning i kroppsøving og idrett, og for mer uorganisert for spill og lek som for eksempel ballplass, basketballkurver, skaterampe, asfalterte stier for sykling, rollerblades og likndende. På barneskoler med lekeanlegg der lekeapparater krever godkjent fallunderlag, skal gummiheller benyttes. Gummiheller legges forbandt og som omramming skal det asfalteres inntil hellene. Dette dekker også kravene til universell utforming, slik at også rullestolbrukere får tilgang til apparatene. Primært skal alle elevinnganger ha sluseløsning. Baseinngangene skal i tillegg ha automatisk døråpner med fjernkontroll for funksjonshemmede. Dersom slusen brukes til skohyller skal det være et eget avtrekk. Det ønskes ikke benyttet standard gipsplater i innvendige vegger. I stedet bør Robust gips benyttes. Det bør heller ikke benyttes overflater av lakkert stål på områder utsatt for slitasje, slik som dører, rekkeverk, trapper og liknende. Løse himlingsplater bør unngås på skoler og gymsaler der det kan unngås. Det skal benyttes fasadematerialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov og som er motstandsdyktig mot ytre påvirkninger som tagging, spark og slag. Garderober skal adskilles i ren og uren sone, slik at sko og yttertøy kan tas av før man går inn i ren sone. Audiovisuelle anlegg skal leveres i alle undervisningsrom og møterom. Teleslynge, eventuelt IR-anlegg, skal leveres i spesielle arealer/undervisningsrom og i storstue/aula. 72

9 Alarm- og signalanlegg Vinduer Dører Låssystemet skal være vandalsikkert og nøkkelfritt i utvendige dører, samt inn/ut av skolens baser og spesialrom. Det samme gjelder for lærernes arbeidsrom og administrasjonen. Arealer for utleie skal ha egen skallsikring som muliggjør bruk av disse uten at hele skolen er åpen, der dette er mulig å få til. Alle vinduer på barneskoler bør monteres med brystningshøyde minst 80cm. Der vinduer går til gulv skal utføres med sikkerhetsglass både utvendig og innvendig. Alle ytterdører skal ha dørterskel som tåler bruk av trallejekk. Alle inngangsdører skal ha glassfelt som gjør det mulig å se om det er personer på motsatt side, men herdet glass tillates ikke. Glass i dører og sidefelter skal være isolerglass av minst 7mm laminert glass, tilsvarende sikkerhetsklasse NS-INSTA 154 klasse 3. Av hensyn til funksjonshemmede og renhold skal dører utføres terskelfrie der hvor brann- og/eller lydkrav ikke krever terskler. Ytterdørene skal kunne åpnes av funksjonshemmede uten hjelp. Dører som av praktiske hensyn må stå i åpnet stilling, men som av brannkrav skal være lukket, må holdes oppe ved hjelp av magnetholder tilknyttet brannalarmanlegget. Dørhåndtak må være hærverksikre, eventuelt faste håndtak med rullefalle. Dørhåndtak og trykkplater skal plasseres slik at de er naturlig å benytte. Alle dører i trafikkarealer skal ha dørpumpe og sparkeplate i rustfritt stål. Dørstoppere skal plasseres slik at de ikke kommer i veien for maskinelt renhold. Dører skal være i bestandige og renholdsvennlige materialer, som kompakte dørblad med plastlaminat overflate og hardved kantlister. I dusjrom/garderober/svømmehaller benyttes dører av aluminium eller glassfiber, og korrosjonsbestandige hengsler og låsemiljø. 73

10 H SÆRSKILTE KRAV FOR BARNEHAGER Det vises spesielt til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., Det er krav om at denne følges, og at denne legges til grunn for prosjekteringsarbeidene. TILLEGGSKRAV FOR BARNEHAGER Tilleggskrav for: Rom Utendørs Garderobe Tappevann Renhold Vinduer Dører Tilleggstekst Under prosjekteringen skal følgende søkes innarbeidet: Små intime rom for mindre grupper som ønsker en viss skjerming, med variert innslag av vegetasjon, blomster, frukter, gjerne i forbindelse med bekk/ dam. Det skal legges til rette for spill og lek. I barnehageanlegg der lekeapparater krever godkjent fallunderlag, skal gummiheller benyttes. Gummiheller legges forbandt og som omramming skal det asfalteres inntil hellene. Dette dekker også kravene til universell utforming, slik at også rullestolbrukere får tilgang til apparatene. Alle barnehager skal innredes med atskilte garderobeplasser til alle, samt at skohyller og benker monteres opp fra gulvet. Avstanden opp fra gulv må være minst 15 20cm. Det skal leveres dokumentasjon for innfesting i vegg. For barnehager der barn har tilgang til tappestedet skal temperatur være maksimalt 38 o C. Garderober skal adskilles i ren og uren sone, slik at sko og yttertøy kan tas av før man går inn i ren sone. Alle vinduer I barnehager bør monteres med brystningshøyde minst 80cm. Der vinduer går til gulv skal utføres med sikkerhetsglass både utvendig og innvendig. Alle inngangsdører skal ha glassfelt som gjør det mulig å se om det er personer på motsatt side, men herdet glass tillates ikke. Glass i dører og sidefelter skal være isolerglass av minst 7mm laminert glass, tilsvarende sikkerhetsklasse NS-INSTA 154 klasse 3. Av hensyn til funksjonshemmede og renhold skal dører utføres terskelfrie der hvor brann- og/eller lydkrav ikke krever terskler. Alle ytterdører som monteres på barnehager skal ha dørterskel som tåler bruk av trallejekk. I utgangspunktet skal alle utvendige låser være FG-godkjente, men i barnehager overstyrer kravet om klemsikre dører kravet til FG-godkjenning. Andre kompenserende tiltak må settes inn, for eksempel innbruddsalarm. 74

11 I SÆRSKILTE KRAV FOR BYGNINGER FOR HELSE, OMSORG OG PSYKIATRI TILLEGGSKRAV FOR OMSORGSBOLIGER OG HELSEINSTITUSJONER Tilleggskrav for: Byggeprosessen Utendørs Bæresystem Innervegger Innredninger og utstyr Brann Sanitæranlegg Telefonanlegg og TV Lyd og bilde Tilleggstekst Ved bygging av sykehjem og andre bygg som stiller strenge krav til innemiljø, skal RTB håndbok fra RIF, siste utgave, benyttes i sin helhet. Ved institusjoner for demente skal det utformes spesielle sansehager. Det henvises til norsk hageselskap eller foreningen Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. For sykehjem og bygg for psykisk utviklingshemmede må takkonstruksjoner dimensjoneres for last fra sengeheis med skinner og liknende. Videre må alt vegghengt utstyr, slik som servanter, toaletter osv. tåle ekstra belastninger utover norm. Det skal benyttes skruefast kledning der hvor slikt utstyr skal monteres. Det skal monteres håndløpere i alle korridorer og gangarealer. Det skal også monteres avvisere opp til 0,8 meters høyde. I bygg med trafikk av senger/rullestoler og lignende skal det i korridorer/ganger på begge veggsider monteres fender i laminert tre (20x200mm) 10cm over gulv. På pasientrom skal det monteres brystpanel hvor tele/data legges skjult. Det skal ikke monteres fender på pasientrom. For sykehjem og omsorgsboliger skal baderomskonsept vies spesiell oppmerksomhet. Innredning og utstyr skal utformes spesielt med tanke på høy belastning, med gode håndtak og håndløpere. Sykehjem og omsorgsboliger (dvs. alle bygg som faller under kategorien særskilte brannobjekter) skal sprinkles. Sykehjem skal ha vaktromsdisplay for brannalarm ved vaktrom/poster. Det skal leveres berøringsfrie servantbatterier på alle skyllerom. I institusjoner for eldre skal ikke vanntemperaturen til kraner tilgjengelig for beboere overstige 40 o C. Eventuell egen hetvannskurs legges opp etter behov, etter myndighetskrav. For sykehjem og omsorgsboliger skal det leveres spredenett inkludert kontakt for telefoni og kabel-tv. Teleslynge, eventuelt IR-anlegg, skal leveres i fellesarealer. 75

12 Dører Alle dører i trafikkarealer skal ha dørpumpe og sparkeplate i rustfritt stål. Dører som av praktiske hensyn må stå i åpnet stilling, men som av brannkrav skal være lukket, må holdes oppe ved hjelp av magnetholder tilknyttet brannalarmanlegget. Av hensyn til eldre, funksjonshemmede og renhold skal dører utføres terskelfrie der hvor brann- og/eller lydkrav ikke krever terskler. Ytterdørene skal kunne åpnes av funksjonshemmede uten hjelp. Dører skal være i bestandige og renholdsvennlige materialer. Kompakte dørblad med plastlaminat overflate og hardved kantlister. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de ikke skader døra. Dørstoppere skal plasseres slik at de ikke kommer i veien for maskinelt renhold. Dørhåndtak og trykkplater skal plasseres slik at de er naturlig å benytte. På institusjonsbygg skal det være dørterskel som tåler bruk av trallejekk. Alle inngangsdører skal ha glassfelt som gjør det mulig å se om det er personer på motsatt side, men herdet glass tillates ikke. Glass i dører og sidefelter skal være isolerglass av minst 7mm laminert glass, tilsvarende sikkerhetsklasse NS-INSTA 154 klasse 3. På omsorgsboliger skal terrassedører kunne åpnes med nøkkel eller sender fra utsiden. Glassfasader/glassdører må merkes for synshemmede. I.20 Sikkerhetssystemer basert på frivillig samtykke fra beboer/pårørende For ulike typer omsorgsboliger skal det leveres en rekke sikkerhets- og trygghetsinnretninger. For dette skal det vurderes tilgjengelig buss-teknologi. Hvert enkelt element, med unntak av varmevakter og lekkasjedetektorer skal kunne velges av hver enkelt beboer. Der Lov om personvern krever det skal tiltakene baseres på skriftlig samtykke fra beboer/pårørende. Matrisen nedenfor angir hvilke innretninger som er aktuelle for hver enkelt type omsorgsbolig. Denne må gjennomgås i hvert prosjekt. Type innretning Varmevakt og timer på komfyrer og kaffetraktere Trygghetsalarm, med smykke/armbåndsender Automatisk varsling ved detektorfeil. Sykesignalanlegg med korridorarmaturer og varsling til vaktrom/personsøker Type bolig Omsorgsboliger for eldre Boliger for dobbeltdiagnose Psyk/Rus Boliger for Psyk. utviklingshemmede Boliger for demente 76