BLOCK WATNE AS RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR PERSILENGEN BOLIGFELT I NESODDEN KOMMUNE

Transkript

1 BLOCK WATNE AS RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR PERSILENGEN BOLIGFELT I NESODDEN KOMMUNE

2 ROS-ANALYSE for detaljreguleringsplan for Persilengen boligfelt i Nesodden kommune. Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Block Watne AS Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for Persilengen boligfelt i Nesodden kommune. Sammendrag: Block Watne AS detaljregulerer en del av et større område der hovedparten av arealet tidligere er regulert til boligbebyggelse. Boligfeltet er gitt betegnelsen Persilengen og ligger på Fjellstrand. Det er gjennom denne analysen avdekket at for delene av planområdet som skal bebygges, må terrenget heves opp til kotehøyde 95,13 for å unngå skader fra 200-årsflom. Det er også viktig å følge opp at følgende to lovpålagte forhold gjennomføres: NGU aktsomhetskart for radon viser høy verdi i planområdet, og det er derfor spesielt viktig å påse at kravene til radonsikring etter teknisk forskrift 13-5 etterleves i byggefasen. Dersom det i anleggsfasen støtes på automatisk fredede kulturminner, skal arbeidene straks stanses og fylkeskommunen varsles. For øvrig kan følgende tiltak vurderes: Arealet i deler av B1 med dårlig grunn som ikke skal bebygges, kan med fordel forbli naturområde. Det er ikke påvist rødlistede amfibier i selve planområdet i dag, men amfibier som er påvist i Persilengtjern har da muligheten til å benytte dette området som ligger i forlengelsen av område som tidligere er regulert til naturvern, til overvintring. Boliger lengst nord nær Bleiksliveien kan være utsatt for noe støy, og støymåling kan vurderes. Miljømessig gode og trafikksikre løsninger for håndtering av husholdningsavfall kan drøftes med FolloRen. Hageavfall fra Persilengen må ikke dumpes på arealene som er avsatt til spesialområde naturvern ved Persilengtjern, jf. aktsomhetsplikten i naturmangfoldlovens Revidert etter flom- og vannlinjerapport AMy Første versjon AMy Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Anita Myrmæl Kontrollert av: Ragnar Indrebø Oppdragsansvarlig / avd.: Ole Einar Garder Sign.: Oppdragsleder / avd.: Frank Lauritzen Forsidebilde: A. Myrmæl, Sweco Norge AS.

3 Innhold 1 Innledning Formål Hjemmel Beskrivelse av analyseobjektet Om tiltaket Avgrensninger Akseptkriterier Metode Om ROS-analyser Data og kilder Begreper og definisjoner Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Konklusjon Referanser

4

5 1 Innledning 1.1 Formål Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. i forbindelse med reguleringsplan for Persilengen boligområde i Nesodden kommune. Mer konkret er formålet Å identifisere risiko og sårbarhet ved det realiserte planforslaget, og få et risikobilde over de uønskede hendelsene. Å sette fokus på risiko og sårbarhet på en systematisk måte. At ROS-analysen identifiserer tiltak som kan redusere risikoen etter omregulering og utbygging. 1.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse ved planer for utbygging: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 Om tiltaket Block Watne AS detaljregulerer en del av et større område der hovedparten av arealet tidligere er regulert til boligbebyggelse. Boligfeltet er gitt betegnelsen Persilengen og ligger på Fjellstrand, øst for FV157 Bleiksliveien og nord for FV105 Fjellveien. Planområdet grenser mot vest til areal bestående av frittliggende eneboliger og boliger i rekke, mot nord Bråtenveien, og mot øst et myr-/våtmarksområde med Persilengtjern som tidligere er regulert til spesialområde naturvern. I sør omfatter planområdet en del av Fjellveien og Høgtunveien. Fjellstrand skole, Fjellstrand barnehage, Folkets hus og nærsenter med butikk ligger i umiddelbar nærhet. Planområdet omfatter området vist i Figur 1. 3

6 rao4n Det planlegges rekkehus og leiligheter i planområdet. I tillegg avsettes det arealer til vei, p- plasser, lek og en stripe med friområde som får funksjon som tursti fra Fjellveien, videre forbi Persilengtjern. Adkomst vil skje via ny adkomstvei fra Fjellveien. Adkomstveien skal opparbeides med fortau. Dagens kryss Fjellveien/Høgtunveien vil i forbindelse med ny vei til planområdet bli bygget om for å bedre sikkerheten. Sydøst for planområdet renner Fjellstrandbekken som går i kulvert under Fjellveien(se figur 3). Figur 1 Plankart med avgrensning av planområdet på Fjellstrand.

7 Figur 2 Fra planområdet. Figur 3 Kulvert under Fjellveien. Figur 4 Persilengtjern øst for planområdet. 2.2 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har miljømessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeiderne og 3. persons liv/helse under anleggsfasen vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). 5

8 rao4n ROS-analysen har en tidshorisont som gjelder anleggsfase og driftsfase fram til eventuell ny, vesentlig ombygging. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall av meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. Hendelser som kan få konsekvenser for selve virksomhetens lønnsomhet og/eller fare for evt. konkurs er ikke vurdert. 2.3 Akseptkriterier Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrise nedenfor. 3 Metode 3.1 Om ROS-analyser En ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne potensielt tap (risiko) gjennom kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. Hensikten er å avdekke risiko i forhold til naturgitt sårbarhet som grunnforhold og rasfare, miljømessige forhold som forurensning, støy og stråling, og risiko for annen virksomhet og viktig infrastruktur. Her følges metode i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet, revidert utgave januar Data og kilder ROS-analysen er gjennomført av Sweco Norge AS. Informasjon til analysen er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder og databaser som referert til i referanselisten. 3.3 Begreper og definisjoner Risiko er muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhet er en manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til skade. Hendelsesforløp For å kunne beskrive risikoen knyttet til en hendelse må man kartlegge mulige årsaker og dermed sannsynligheter for hendelsen, og se på hvilke konsekvenser hendelsen kan lede til. Vi bruker modellen i Figur 5 til å beskrive en kjede av årsaker som kan føre til en uønsket hendelse, som igjen leder til mulige konsekvenser.

9 Årsakskjede Konsekvenskjede UH Tegnforklaring: Trusler UH: uønsket hendelse Barrierer Figur 5 Hendelsesforløp fra trussel, via uønsket hendelse, til eventuell ulykke. Til venstre har vi årsakskjeden. Denne viser trusler som via årsakskjeder kan resultere i en uønsket hendelse (UH). Barrierer og sikkerhetssystemer kan redusere eller hindre en slik utvikling. Til høyre har vi konsekvenskjeden. Denne viser nye trusler som kan forsterke utviklingen fra uønsket hendelse til fatal ulykke, og nye barrierer og sikkerhetssystemer som reduserer eller hindrer en slik utvikling. Felles for de fleste hendelser er at det er en rekke faktorer som kan ha medvirket til den. Det er umulig å peke ut én bestemt av dem som avgjørende. Hendelsene er et resultat av et sett av medvirkende årsaker som til sammen er tilstrekkelig til å utløse den. Jo bedre barrierene eller sikkerhetssystemene er, jo mindre sannsynlig er det at en trussel utvikler seg til en hendelse eller videre til en fatal ulykke. Det kan være glidende overganger mellom uønskede hendelser og ulykker. I vår modell kan vi betrakte en bil som sklir av en glatt veg som en hendelse. Dersom verken personer eller materiell blir skadet, kan vi betrakte dette som en uønsket hendelse, men ingen ulykke. Barrierene, som for eksempel rekkverk, har forhindret en ulykke. I andre analyser kan en definere at selve utforkjøringen er en ulykke. Da utgjør omfanget av potensielle skader utfallsmulighetene for ulykken. Sannsynlighet I analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. Ulike veiledere bruker noe ulike forklaringer og tidsintervall, slik det går fram av Tabell 1 nedenfor: Begrep Forklaring Lite sannsynlig (1) Mindre enn en gang i løpet av 50 år. (DSB 2010) Mindre sannsynlig (2) Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. (DSB 2010) Sannsynlig (3) Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. (DSB 2010) Meget sannsynlig (4) Mer enn en gang i løpet av et år. (DSB 2010) 7

10 rao4n Tabell 1 Sannsynlighetsklassifisering med forklaring hentet fra ulike kilder. I denne analysen vil forklaringene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet, legges til grunn. Konsekvens I selve analysen benyttes en del konsekvensbegreper. Ulike veiledere har noe ulike forklaringer, se Tabell 2. Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig (1) Ingen personskader Ingen skader Systembrudd uvesentlig En viss fare (2) Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Systemet settes midlertidig ute av drift Kritisk /alvorlig (3) Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser Driftsstans i flere døgn Farlig/svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Alvorlige skader/ en død En eller flere døde med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift Tabell 2 Konsekvensklassifisering med forklaring. I denne analysen vil forklaringene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet, legges til grunn. Risikomatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Matrisen i DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen benyttes, se Figur 6. Konsekvens Frekvens UFARLIG U (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig Figur 6 Kilde DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

11 4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Nedenfor er naturbasert sårbarhet og mulige tenkelige hendelser/situasjoner gjennomgått. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om utbyggingen i seg selv kan medføre virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet, se Tabell 1. Tabell 3 Sjekkliste for hendelser/situasjoner utformet etter veileder for reguleringsplanforslag fra Nesodden kommune 2006, rev S= sannsynlighet, K= konsekvens og R = risiko Nr Hendelse/ situasjon Barrierer S K R Kommentar/tiltak Kons for plan Kons av plan Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/ grunn 1 Masseras/-skred nei nei Lite relevant 2 Snø-/isras nei nei Ikke relevant 3 Flomras nei nei Lite relevant 4 Elveflom ja ja TEK 10 kap Fjellstrandbekken renner langs planområdet. Flom- og vannlinjeberegningen for planområdet viser at det ved 200-årsflom ikke er tilstrekkelig kapasitet i kulverten under Fjellveien. Ved planområdet er 200-årsflomvannstand beregnet til kotehøyde 95,13 (inkludert sikkerhetsmargin på +30cm). Store deler av området ligger i dag under kotehøyde 95,13 og vil ved 200-års flomvannstand stå under vann. Det anbefales derfor å heve terrenget opp til kotehøyde 95,13 for de deler av byggeområdet som skal bebygges. Dette gjelder i hovedsak den sydlige delen av felt B1. 5 Tidevannsflom nei nei Ikke relevant. 6 Radongass ja nei TEK NGU aktsomhetskart for radon viser høy verdi i planområdet, og det er viktig at kravene i TEK følges. Vær, vindeksponering 7 Vindutsatte områder nei nei Planområdet er ikke spesielt vindutsatt. 8 Nedbørutsatte nei nei Planområdet er ikke spesielt utsatt for nedbør. Fremtidige 9

12 rao4n Nr Hendelse/ situasjon Kons for plan Kons av plan Barrierer S K R Kommentar/tiltak klimaendringer med kraftigere og hyppigere regnskyll vil heller ikke kreve tiltak i dette området. Natur- og kulturområder 9 Sårbar flora nei nei Ingen spesielle registreringer i selve planområdet. 10 Sårbar fauna/fisk ja ja 2 2 Det er ikke registrert amfibier i selve planområdet. Ved Persilengtjern som ligger <50 m fra planområdet er det imidlertid registrert småsalamander, spissnute-, buttsnutefrosk og padde (K. Sandaas pers. medd.). Storsalamander har leveområde i Nyborgdammene (Sandaas 2004) som ligger på andre siden av Fjellveien i ca. 270 m avstand. Planområdet kan være en del av et vandrings- og overvintringsområde for amfibier i Persilengtjern selv om tiltaket ikke berører bekk eller dam som er viktige for amfibier. Arealet i deler av B1 med dårlig grunn som ikke skal bebygges, kan derfor med fordel få forbli naturområde. 11 Verneområder ja ja 3 1 Planområdet grenser til areal avsatt til naturvernområde etter pbl. Tiltak skal ikke ha direkte konsekvenser for naturområdet eller indirekte konsekvenser for hydrologien i og rundt Persilengtjern. Se ellers tiltak i pkt. 10 om salamander og pkt. 38 om hageavfall. 12 Vassdragsområder nei nei Se pkt Fornminner (AFK) ja ja 2 2 Dersom det i anleggsfasen støtes på automatisk fredede kulturminner, skal arbeidene straks stanses og fylkeskommunen varsles. 14 Kulturminne/-miljø nei nei Det er ikke registrert kulturminner i planområdet. Se ellers pkt Område for idrett/lek 16 Park; rekreasjonsomr. 17 Vannomr. for friluftsliv Menneskeskapte forhold Strategiske nei ja 1 1 Det avsettes arealer til lek i planområdet. nei ja 1 1 Det avsettes areal til friområde med mulighet for sti fra Fjellveien via Persilengtjern og videre NØ. nei nei Ikke relevant.

13 Nr Hendelse/ situasjon områder 18 Vei, bru, knutepunkt Kons for plan Kons av plan Barrierer S K R Kommentar/tiltak nei nei Ikke strategisk viktig område, men se trafikk pkt Havn, kaianlegg nei nei Ikke relevant. 20 Sykehus/-hjem, kirke 21 Brann/politi/SF ja ja Off. ettersyn 22 Forsyning kraft, vann nei nei Det forutsettes at området får tilstrekkelig dekning av helseinstitusjoner i overordnet planlegging. 1 1 Planen berører ingen strategisk viktige funksjoner, men etatene må orienteres om nytt boligområde bl.a. gjennom offentlig ettersyn. ja ja 1 1 El, vann og avløp tas inn i planleggingen av det nye boligområdet. 23 Forsvarsområde nei nei Ingen kjente. 24 Tilfluktsrom nei ja 1 2 Ev. kapasitet og tilgjengelighet tilfluktsrom må vurderes i overordnet planlegging. Forurensningskilder 25 Industri nei nei Ikke relevant 26 Bolig nei nei Ikke relevant 27 Landbruk nei nei Ikke relevant 28 Akutt forurensning nei nei Ikke relevant 29 Støv og støy; industri 30 Støv og støy; trafikk nei nei Ikke relevant ja ja Krav i anleggsfase om støy og støv 2 2 Boligområdet er i stor grad skjermet for trafikkstøy og støv fra Bleiksliveien pga. åsrygg. Boligene lengst nord er mindre skjermet og støymåling kan vurderes. 31 Støy; andre kilder nei nei Lite relevant. 32 Forurensning i sjø nei nei Ikke relevant. 33 Forurenset grunn nei nei Ikke relevant. 34 Elforsyning nei nei Se pkt. 22. Andre områder/forhold farlige/spesielle 35 Industriområde nei nei Ikke relevant. 36 Høyspentlinje (ems) 37 Risikofylt industri m.m.(kjemikalie/ eksplosiv, olje/ gass, radioaktiv) nei nei Ingen høyspentkabler i umiddelbar nærhet. nei nei Ikke relevant. 38 Avfallsbehandling ja ja 2 2 Planlegging av løsninger for husholdningsavfall bør vurderes under utforming av planen i samarbeid med FolloRen. 11

14 rao4n Nr Hendelse/ situasjon 39 Oljekatastrofeområde 40 Spesielle forhold ved utbygging/ gj.føring Transport 41 Ulykke med farlig gods 42 Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 43 Ulykke ved inn- og utkjøring 44 Ulykke med gående/syklende 45 Andre ulykkespunkter Kons for plan Kons av plan Barrierer S K R Kommentar/tiltak nei nei Ikke relevant. Hageavfall må ikke dumpes på areal avsatt til naturvern, bl.a. pga. fare for spredning av svartelistede fremmede arter. nei nei Arealer med svært dårlige grunnforhold i planområdet er planlagt ubebygd. nei nei Lite relevant. nei nei Lite relevant. ja ja Krav til vegkryss fra Vegvesenet 2 2 ÅDT for Fjellveien er Trafikken vil øke med inntil 400 turer pr. døgn. Det er tidligere registrert en bilulykke ved krysset Høgtunveien/Fjellveien (1985) med tre lettere skadd. Adkomst fra kryss Fjellveien/Høgtunveien er allerede planlagt bygget om for å bedre ivareta trafikksikkerhet. ja ja G/S 2 2 Fortau planlegges langs adkomstveien i planområdet. Gang- og sykkelvei til skole, bhg, busstopp og nærsenter eksisterer. nei nei Ingen vesentlige slik planen utformes. 5 Konklusjon Det er som følge av denne analysen avdekket følgende risiki: Konsekvens Frekvens UFARLIG U (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) 11 Verneområder 6 Radon 4 Elveflom MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) 15 Lek 16 Rekreasjon 21 Brann/politi 22 El,vann,avløp Tabell 4 Oppsummering av mulige risiki. 10 Sårbar fauna 13 Fornminner 30 Støy og støv 38 Avfall 43 og 44 Trafikkulykker

15 Oppsummering og forslag til risikoreduserende tiltak Følgende tiltak er avdekket som nødvendige å gjennomføre: For de delene av planområdet som skal bebygges, må terrenget heves opp til kotehøyde 95,13 for å unngå skader fra 200-årsflom. Følgende tiltak bør gjennomføres: (6) NGU aktsomhetskart for radon viser høy verdi i planområdet, og det er derfor spesielt viktig å påse at kravene til radonsikring etter teknisk forskrift 13-5 følges i byggefase. (13) Dersom det i anleggsfasen støtes på automatisk fredede kulturminner skal arbeidene straks stanses og fylkeskommunen varsles. Følgende tiltak kan om gjennomføres: (10) Arealet i deler av B1 med dårlig grunn som ikke skal bebygges, kan med fordel forbli naturområde. Det er ikke påvist rødlistede amfibier i selve planområdet i dag, men amfibier som er påvist i Persilengtjern har da muligheten til å benytte dette området som ligger i forlengelsen av område som tidligere er regulert til naturvern, til overvintring. (30) Boligområdet er i stor grad skjermet for trafikkstøy- og støv fra Bleiksliveien pga. åsrygg. Boligene lengst nord er mindre skjermet, og det kan settes krav i reguleringsbestemmelsene om at støyvurderinger skal gjennomføres i forbindelse med søknad om byggetillatelse. (38) Gode løsninger for håndtering av husholdningsavfall bør drøftes med FolloRen. Hageavfall med fremmede arter fra boliger i Persilengen må ikke dumpes på arealene som er avsatt til spesialområde naturvern ved Persilengtjern, jf. aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven Referanser Litteratur CIENS, Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CIENS-rapport Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus. Rapport Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidl. Direktoratet for sivilt beredskap) Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Prieur, N.C Flom- og vannlinjeberegning i planområde Persilengen, Nesodden kommune. Sweco rapport

16 rao4n Sandaas, K Amfibier i området Persilengtjern-Marikloppa Fjellstrand, Nesodden kommune Kart og databaser Artsdatabanken, Artskart, rødliste og fremmede arter, Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase Follokart Klima- og forurensningsdirektoratet, kart over forurenset grunn Nesodden kommune, Norges geologiske undersøkelser, Arealisdata på nett aktsomhetskart for radongass Statens vegvesen,