SNO. Rett til å skrive. Revisjon av historiebøkene. NS-medlemmers ansvarlighet ut fra rettspsykiatriske UAVH

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. Rett til å skrive. Revisjon av historiebøkene. NS-medlemmers ansvarlighet ut fra rettspsykiatriske UAVH"

Transkript

1 UAVH Revisjon av historiebøkene Av Olav Steinøygard, Saupstad I omtalen av dei hemmelige tenestene etter krigen uttalte prest og historikar Berge Furre at vår etterkrigshistorie måtte skrivast om. - Enn dei «hemmelige«tenestene før, under og etter krigen som førte til eit landssvikoppgjer, der medlemskap i NS gjorde titusenvis av nordmenn ærelause for å «ha bistått fienden i råd og dåd», og dermed blei tillagt medansvaret for det grumset som alltid følgjer i krigens fotefar. Eg kan ikkje minnast eit einaste tilfelle der tiltalte blei frikjent fordi han kunne ha misforstått både situasjonen o~ lovverket, altså på grunn av fa kunne, toskeskap eller rettsforvilling. Dersom dommarane meinte at tiltalte hadde vore eit vitugt og kunnskapsrikt menneske, blei dommen skjerpa, fordi at «dette burde tiltalte ha forstått». Men så var 6g den nye rettargangsordninga blitt ordna slik at ikkje berre aktor og domsmenn hadde den rette «politiske»fargen. Endåtil forsvararane blei val de utifrå kor gode nordmenn dei hadde vore. Landssvikdomstolcn var altså det som i sportsspråket kallast rått parti. Alt på frigjeringsdagen 8. mai 1945 blei aksjonane mot NS-folk sett i gang, altså utan saksgang eller domfelling, for landssvikanordninga blei ikkje lagt fram for Stortinget før nesten to år etterpå, den 6. februar Etter så pass lang innkjøringstid hadde landssvikoppgjeret alt sett så djupe far etter seg at Stortinget blei stilt framfor eit faktum, at gjort er gjort og spist er spist stortinget stod i denne samanhengen elles i ein vanskelig situasjon, fordi representantane hadde gitt seg sjølve eit ekstra år på tinget, var altså ikkje folkevalde etter vår konstitusjon, fann det kanskje lurast å kneppe ihop for både munn og minne, slik som representanten Moseid uttrykte det: «Det beste hadde sikkert vært at Stortinget allerede sommeren 1945 hadde tatt landssvikanordningen opp til behandling. Men dette søtte på så sterk motstand at det ikke lyktes. For mitt vedkommende gjorde jeg mitt ytterste for å få saken fram, men det var en mur av motstand, så ikke noen mulighet til å få den behandlet forelå». (Sf bind åtte 1947) Det er overlag sjeldsynt at eit lovframlegg blir sa nedsabla av Stortingets justisnemnd som Landssvikanordningen då den kom opp til behandling, slik som noen klipp frå nemndformann Ketil Skogens presentasjon av dette framlegget vil vise: «Eg trur nok at me må vedgå at hadde me seti som domarar, så var det mange av oss som hadde sagt frå at me vik sæte både av den eine grunnen og av den andre. Me har 6g ein annan vanske som det heller ikkje er så godt å veta korleis ein skal greia. Det er ikkje berre det at me skal skriva ei straffelov om gjord gjerning. Nei, landssvikoppgjeret er komi langt på veg. Me er komne så langt opp i det at me fær kjenna sanninga i det gamle ord at har ein sagt a, lyt ein si b. Og så kjenner ein seg meir og meir bunden av det som er gjort før. Kor langt er ein pliktig til å lata seg tvinga til å vera sandpåstrøyar?... lovverket frå tida for krigen (hadde) vore vel brukande og fullt ut tenlegt til grunnlag for rettsuppgjeret. Og i strl. 58 er det lovheimel for mildare domar i dei tilfelle då den vanlege strafferåma i landssvikparagrafane kunne verka urimeleg.» Moseid i eit seinare innlegg i debatten: <<1 eg vil ganske enkelt stille spørsmålet som leserne får avgjøre hver for seg: Hvem var det egentlig som justiskomiteen dømte med denne innstillingen? Var det NS, eller var det seg selv de felte dommen over?» I dei siste femti åra har vi kvar 9. april fått den same versjonen om det tyske overfallet på Norge. Kva vår fremste ekspert på folkerett, Frede Castberg, har sagt om slike overfall, er blitt «gløymt» av etterkrigens historikarar. Som grunnbok for historiestudium ved universitetet fekk eg i 1967 utdelt eit to-bindsverk av den amerikanske (Forts. side 6) NS-medlemmers ansvarlighet ut fra rettspsykiatriske synspunkter Skal der ved straffeutmålingen ikke tas hensyn til motivene? A v Professor d,: med. Gabriel Langfeldt I den pågående diskusjon om den straff som bør ramme NS medlemmene synes det å være en tilbøylighet til å overse visse sider ved vår humane strafferettspleie. Selv i biskop Berggravs tankevekkende og utførlige betraktninger (i første hefte av Kirke og Kultur 1945) savner jeg den fornødne forståelse av at de formildende omstendigheter som den vanlige forbryter nyter godt av i henhold til en rekke paragrafer i vår straffelov ogsa bør komme NS forbrytere til gode så snart betingelsene herfor er til stede. Biskop Berggrav skriver: <<Inn under grunndommen må hver og en komme som har stått som medlem av NS. Det kan ingen unntagelser være. Alle sammensvergelsens deltakere er under samme ansvar. Grunndommen, som således skulle ramme alle medlemmer av NS, skal i henhold til norsk straffelov ved kongelig forordning av 27. januar 1942 bestå i tap avalmen tillit. Dette tap av almen tillit innebærer en rekke konsekvenser bl.a. tap avoffentlig tjeneste, rett til å utøve autorisert næring, tap av adgang til å oppnå stillinger i samfunnet og m.m. Forklaringen til at Berggrav mener alle bør behandles ens i nevnte henseende finner vi (Forts. side 7) Rett til å skrive Egil Ula teig: Med rett til å drepe Tiden Norsk Forlag sider. Egil Ulateigs bok om okkupasjonstidens likvidasjoner er viet den oppmerksomhet som måtte ventes og enda mer fått den hatske behandling i pressen som indikerer de mange ømme tær og all den sårede prestisje som er berørt. Når slike forhold blir avdekket o~ ikke kan ties ihjel lenger, rna avdekkeren tillegges alle mulige dårlige egenskaper, deriblant onde motiver. Synsere av forskjellige årganger - ikke minst villfarne hjemmefrontere -har tatt penn og munn fatt og er tydlig i harnisk. De har kastet seg over forfatterens liste over likviderte og tilsynelatende ikke lest boken. Listen omfatter snaut 20 av bokens 352 sider. «Det ligger i sakens natur» at de eksakte tall aldri vil kunne skaffes nettopp fordi likvideringene (drapene) skjedde uten forutgående rettssak og dom. Anderledes kunne det jo ikke være. Det er da heller ikke dette tallet som er detvesentlige ved Ulateigs velskrevne og grundi~e bok. Det som tydeligvis rna ha vært hans ærend, er jo å påpeke tilfeldighetene. Det oftest komplett ansvarsfrie og - løse ved mordene og den opplagte fare for represalier som den sivile norske befolkning ble utsatt for, blir klart dokumentert. Virksomheten brøt klart med norske lover som ikke var suspendert under okkupasjonen' og den brøt med de internasjonale konvensjoner og regler som Norge hadde sluttet seg bindene til. Dette er bestemmelser som er ment å beskytte sivilbefolkning i krig og ufred, og de er i realiteten det eneste halmstrå i en ulvetid. Ulateigpeker overbevisende på dette. Han viser også til Nygaardsvolds og Kohts sterke reservasjoner til likvidasjonene som regjeringen hadde liten eller ingen kontroll over. Han trekker frem Norges stilling som okkupert og ikke krigførende. (Kapitulasjonenijuni 1940er en realitet ogkan ikke forties). Landets militære befalingsmenn hadde avla?t ed på ikke å gripe til våpen sa lenge Tysklands krig varte. Den norske _---- Av Hakon Warendorph befolkning var gjort klar at den utsatte seg for strenge straffer (også dødsstraff) for handlinger som internasjonal og tysk rett satte forbud mot. Mange av de sivilkledde franktirører, som til og med ble gjort til drapsmenn, kan ikke ha forstått hva det betyr under slike omstendigheter a være illegale. At det betyr å gjøre seg rettsløs til fritt vilt. Et meget stort ansvar hviler på hjemmefrontens ledelse. Jeg forstår deres frenetiske angrep på enhver som setter spørsmålstegn ved deres historieforfatteres presentasjoner. En av dem er Sven G. Holtsmark. Han var i likhet med Egil Ulateigforskånetfor å ta standpunkt under krigen, men han har gått i god skole etterpå, og når han nå lukter «revisjonister», våkner han til dåd. Hans «besøk» til Kjell Fjørtoft var like snedig usakelig som det han nå beærer Ulateig med. I en omtale av Ulateigs «Med rett til å drepe» i Aftenposten 29. november hevder han at boken ikke burde vært ut~itt. Med hans basis er det forstalig. Han er en slepen (J.c.) Haugeianer, men gir Ulateig honnør (!) for åhasattemnet (likvidasjonene) på dagsorden. Ulateig må bare ikke få sannheten frem. Det skal forbeholdes seriøs forskning av Holtsmarkog andre Haugeianere. Det er et patetisk forsøk på å gi sin egen synsing vekt i forhold til Ulateigs veloverveide standpunkt som Holtsmark legger for dagen. Han går i slutten av sin omtale fullstendig av sporet og gir også forlaget det glatte lag. Han setter diverse spørsmål ved dets gangsyn og vurderingsevne. For Holtsmarker det ufattelig at ikke alle betrakter ham som den historiske sannhets fasitforkynner. Vi anbefaler historikerens bokomtale som supplement til boken. Det gir «refleksjoner etter femti år». Ulateig kombinerer i denne boken sine beste ferdigheter som skribent. Den er logisk oppbygd, spennende og dramatisk. Kildene og bruken av dem virker solid, og kjente forhold passes inn i det nye. Drivende godt er det skrevet, og indignasjonen over neglisjeringen av den norske befolkningens behov og sikkerhet skygger ikke (Forts. side 5)

2 SIDE 2 FOLK og LAND NR. 9/ ReOeksjoneroveren Kven var Carl G. Fleischer? epoke i vår historie Av E. L., Oslo Marie Hamsun og GhitaNørby En av nordens fineste skuespillerinner, danske Ghita Nørby, gir i ukebladet Familien nr. 17/96 et intervju med denne overskrift: «Marie Hamsun vil følge meg resten av livet.» «1 eg unnskyller ikke det hun gjorde. Jeg forsvarer henne heller ikke. Hun har forresten ikke behov for mitt forsvar. Men jeg forstår henne. Vi kan alle ta gale avgjørelser. Marie handlet i kjærlighetens navn. Hun har satt seg fast i hjertet mitt. Marie kommer til å stå meg nær så lenge jeg lever, sier Danmarks gnistrende dyktige tet midt i en tid av materialisme, slapphet og de kad ense gjorde at jeg av hele min sjel sluttet meg til. Ved valget i 1936 var det en stemme for NS i min bygd. Det er en av de få ting jeg er stolt av i mitt liv, at det var min. Etter 25. september 1940 meldte jeg meg inn i partiet, fordi reelt medlemskap nu ble en direkte nødvendighet for meg, hvis jeg ikke skulde føle meg som landsforræder.» Ghita Nørby er i dag 61 år. Hun var altså bare 5 år i 1940 da Danmark og Norge ble okkupert av Tyskland. Fru Nørby har antagelig ikke den fulle oversikt over den politiske utvikling i Norge i årene og frem til 9. april skuespillerinne og ser på meg Mellomkrigstiden med øyne som har farge hos I skyggen av den første verhasselnøtten.» denskrig vokste opp en ny ge- Ghita Nørby beretter videre nerasjon ungdom i et krigsheri intervjuet: «Jeg strevde med jet Europa med sult, nød og stor å forståhvo1or hun meldte seg sosial uro. Den samfunnsengainn i Nasjonal Samling. Hva sjerte ungdommen, som hadde drev henne til det? Hun var en sin modningstid i klok kvinne i sin beste alder. årene i Norge, ble vitne til en Hun var sterk og full av forstenet blokkpolitikk, hvor ubrukte krefter. Hun hadde klasse sto mot klasse, parti mot dessuten fire barn og levde i et parti og bygd mot by. Samfunmeget vanskelig ekteskap, med net var på flere måter i oppløsen mann som var adskillig el- ning, og den nasjonale bevistdre enn henne.» het og identitet hadde uår. Våren 1944 ble en rekke For å løfte Norge opp til hekjente norske kvinner og menn der og verdighet i et harmoi Aftenposten forespurt hvor- nisk fellesskap, ble Nasjonal for de var medlem av NS. Ma- Samling stiftet 17. mai rie Hamsun uttrykte seg slik: Det kommunistiske parti og en «NS programs høye ideali- rekke av Arbeiderpartiets le- En general av den gamle skole Gardez-vous, Warendorph! Det er franskfektesprog og betyr: «Vokt Dem og hev Deres kårde, for nu angriper jeg Dem!» I ennitidiggjennomarbeidet anmeldelse av mitt verk «Generalen» i forrige nummer er det nettopp «de franske og latinske fremmedord og sitater» som volder Warendorph særlig besvær. Anmelderen mener at den krigende general hadde merennnokmed å tenke på fedrelandet og gråsteinen. Sympatisk tenkt. Men Carl Gustav Fleischervarutvilsomt av den gamle skole. «En mann fra en annen tid,» som det så ofte blir sagt om ham, en tid da æres&lansen fra de napoleonske vapen ennå ikke var helt falmet. Frankrike hadde dessuten vunnet Verdenskrigen , da Fleischer var på nøytralitetsvakt som løytnant og i 1917 ble forfremmet til kaptein. I hans hode ville det garantert ikke hete «Infanterirevyen», menla Revued'Infanterie. Jeg forstår godt at dette kan gj øre det noe tyngre for den moderne leser. Jeg har selv slitt med det samme da jeg leste Fleischers menge artikler i «Norsk militært tidsskrift»: Ofte brister han i entusiasme ut i, ikke bare sitater, men hele avsnitt på fransk. Han var i det hele tatt en offiser med futt i. Men av den gamle skole. Dog ikke fullt så gjennomført som rittmester Broch, hoffsjefen, som i 1940 drev de tyske forhandlere til fortvilelse ved kunå snakke fransk. dere i den pågående samfunnskampen i årene søkte støtte hos bolsjevikene og arbeidet åpenbart for proletariatets diktatur. De borgelige partier viste en unnfallenhet i forsvarssaken og Carl Gustav Fleischer ( ) vart offiser i 1905, kapnår det gjaldt samfunnsorde- tein i 1917 og major i I 1939 var han generalmajor og sjef nen i det hele. Det brukne for nøytralitetsvakttenesta i Nord-Noreg. geværs tid. Då krigen braut ut i 1940, leia Fleischer kampane omkring Går vi tilbake i vår politiske Narvik. Tyskarane vart drivne bort frå Gratangen og traktene historie, vil vi finne mangt som nord for Ofotfjorden. Etter at Narvikvar gjenerobra av norske forklarer årsaken til katastro- og franske avdelingar, vart tyskarane pressa opp mot svenskefen, da Norge ble besatt av Tysk- grensa. Fleischervart den første generalen som gav Hitler eit land i april Først og definitivtnederlag.dådennorskeoverkommandoengjekkinn fremst er det de venstreradi- for kapitulasjon den 10. juni, var Fleischer imot dette. Han kaie partier som undergravde følgde med kongen og regjeringa til London. Dervarthan sjef landets forsvarsmakt og opp- for Hærens Overkommando. Men det vart usemje mellom agiterte folket mot forsvaret. Fleischer og rådande politikarar. Våren 1942 vart Fleischer Fra høyt fagmilitært hold er forbigått som forsvarssjef. Han vart sendt til Ottawa som det fremkommet uttalelser om militærattache, men vonbrotetvart for stort for Fleischer. Han at Norge etter all sannsynlig- tok livet av seg i Canada i het hadde unngått å bli okku- pert 9, april 1940, hvis vi hadde holdt vart forsvar i kampdyk- DAG og TID: tigg:~~entaleforsvarerikke minst av stor betydning. Den tidlige!e forma.nn i Det norske ArbeIderparti, Oscar Torp, uttalte i 1935: «Man søker å fremstille det slik at Det norske Arbeiderparti har endret noe av sin karakter, lagt noe tilside, som vi før hevdet var vår virkelige hensikt og mening. Jeg kan forsikre om at Det norske Arbeiderparti er det samme som det alltid har vært.» sluttet verdenskrigen. I samme år begynte for alvor en ny krig her i landet, klassekrigen. Martin Tranmæl, mannen med dynamitt i borehullene, seiret på sosialistenes stormende landsmøte i Tranmælvardengangredaktør av bladet «Ny Tid», det er derfor av interesse å sitere fra en redaksjonsartikkel i dette blad av 14/02/1918: «Sosialismens grunnvoll er klassekampen. Og som klassekampens konsekvens har alltid vært anerkjent proletariatets diktatur -.» Professor Edv. Bull uttalte om demokratiet på Arbeiderpartiets landsmøte i 1930: «Det såkalte demokrati er ikke annet enn en gammel overtroisk frase fra det nittende århundre.» Ved samme anledning fremholdt Martin Tranmæl hvorledes arbeidernes stilling til krigen burde være: «Om arbeiderne bør delta i krig beror på frontens stilling. Er den vertikal, den ene nasjons arbeiderteparten av landets mest kjente (Forts. side 8) Ein sann 1940-debatt er overmoden Eg vonar at Eystein Eggens roman kan bidra til ein sakleg debatt kring hendingane i 1940, skriv Svein Blindheim. «I bokens fiksjon heter generalen Sivert Frigstad», fortel vaskeseteisen. Det er fint lite fiksjon her for han som er godt kjend med krigen i 1940 og somkjennermilitærstelletvårt frå innsida. Egvågarpåstanden at du på mange måtar finn meir fiksjon i offisiell og halvoffisiell historiografi om Noregs krig. Meldarenkjenner att alle litt sentrale personar i boka, frå hovudpersongeneral Carl Gustav Fleischer sjølv, over stabssjeflindbeck-larsen, som hos Eystein Eggen (EE) heiter Seydlitz-Olsen, batafjonssjef Bøckman med Gratang-katastrofen, hos EE major Piene, bataljonssjefhyldmo, her major Granmoen. Hyldmo, trønderen, var sjef for bataljonen som var med på å gjenerobre Narvik. Generalstabsløytnant Skougaard heiter Aagaard i boka. Han var Fleischers adjutant, og blei beordra til å følgje Fleischer i utlegd. Men då han ikkje fekk plass til kona si, gjekk han frå borde att. Detvarikkje flass, blei det sagt, for deretter a sleppe om bord ei mengd sivilistar av båe kjønn. Det var ei fornærming av Fleischer, og slik var det sikkert meint. Sjefen for hæren, general Kristian Laake, bonde og venstremann, heiter Gudbrand Alu, oggenerai Liljedahl i Kristiansand har namnet Vinje haugen. Korrekt Fakta i boka innafor fiksjonsdelen er korrekte. Det gjeld også data og opplysningar vedkomande den andre hovudpersonen, Otto Ruge, av EEkalla Claes Sillen. Eg fann ei avslørande brevveksling mellom dei to generalane på Riksarkivet. Fleischer såg på Ruge som sjølve hovudmannen bak øydelegginga av forsvaret, gjennom hærordninga av Breva mellom dei to i mai-juni 1940 var i ei iskald De-form. Fleischer la heller ikkje skjul på kva han meinte om regjeringa og regjeringas menn. Sjølvvar han lenge «bokført» som fascist på grunn av sine bidrag til «Norsk Militært Tidsskrift». Håp om debatt Vi fekk inga sann og skikkeleg drøfting av hendingane i 1940 etter krigen. Heller ikkje sanninga om kvifor Fleischer tok sitt eige liv. Regjeringa skulda på at Fleischer ikkje kunne samarbeide med britane. Då dei sparka han, utnemnde dei ein ukj end offiser som forsvarssjef, og sende Fleischer i fornedrande eksil. Majoren som blei henta over frå Finland, via Sverige, hadde ikkje vore med i krigen, og hadde difor heller ikkje skrive (Forts. side 9)

3 NR. 9/ FOLK og LAND SlDE3 -FOLKog LAND- UAVHENGIG AVIS Ansv. redaktør: ROLV OLSEN Læreraksjonen Adresse: Postboks 3239 Elisenberg, 0208 Oslo. Kontortider: Mandag-torsdag kl Telefon: Redaktøren treffes etler avtale. Abonnement: Pr. år kr. 160,- (i omslag kr. 200,-, utland kr. 240,-). Giro: PosI Bank Abonnement (10 nummer i året) løper til det oppsies skriftlig. Annonser forskuddsbetales med kr. 2,- + m.v.a. pr. spaltem.m. Minstepris kr. 100,-. Utgiver: AlS HISTORISK FORLAG ISBN Den besværlige folkeretten En kameleon skifter farge etter omgivelsene. Det gjør det vanskeligere for rovdyr å oppdage den samtidig som den også kan kamuflere seg for sine byttedyr. Folkeretten derimot står fast. Denne rett, lowerk, er utarbeidet for å ivareta den svake parts interesser i en konflikt samfunn imellom. Men som en kameleon skifter farge, skifter mennesker syn på Folkeretten ettersom de er angripere eller angripes. I de harde 40-årene var det imidlertid en nordmann som mer enn noen annen sto fast på Folkerettens grunn: Johan Scharffenberg ( ). Han talte for ytringsfriheten og falt i okkupantens unåde. Men med retten i hånden ble han løslatt, dog med taleforbud. Etter 1945 talte han de nye makthaverne midt imot. Den nye folkedomstolen hånet Folkretten. Hva skal vi med den når vi har den nye norske loven? sa dommerne. Scharffenberg sto på og det var mange som trakk et lettelsens sukk da denne landssvikoppjørets refser la ned pekefingeren. I dag er en ny ikkejurist ute med pekefingeren. Egil Ulateig setter med sin bok «Med rett til å drepe» blant annet søkelyset på lovligheten av likvideringene under okkupasjonen i relasjon til Folkeretten. At de tidligere illegale og deres støttespillere synes mer opptatte av småfeil enn å diskutere forfatterens hensikt med boken, avdekker en manglende vilje til å se på historien med åpne øyne. Det burde være tid for å ta vekk skylappene nå. Skammelig Av Håkon Glos!i, Sarpsborg 3. aug. finner vi en leder i Aftenposten med overskriften skammelig. Forfatteren spør hvordan italienerne kan løslate en nazi-offiser som tilstår å ha skutt 2 menn ved en gisselskyting ved Roma i 1944 som følge av at sivile kommunister skiøtve130tyskeresammested. Na 52 år etter er vedkommende fylt 84 år. Hva så med de skyldige i overgrep som foregikk etter at freden startet i mai 1945 og utover i de tre føl&ende år? Det må også være pa tide å sette søkelyset på dette trauma som har et omfang større enn hva tyskerne kan beskyldes for. I Aftenposten 25/7-96 skriver to tsjekkere fra Hamar at tsjekkere ikke trenger si Unnskyld ovenfor tyskerne. Dette er jo hva den tsjekkiske president Vaclav Havel nettopp gjorde og som gjorde den populære forfatter og president litt i Bygde den pa en misforståelse? Det er flere forhold som tyder på at læreraksjonen i 1942 som bl.a. resulterte i at flere lærere ble sendt til Kirkenes, bygde på en misforståelse. For å få klarlagt dette er det nødvendig å ha klart for seg hva som står i Lov om Norges lærersamband og Lov om nasjonal ungdomstjeneste. Begge lovene skriver seg fra 5. februar Det er disse to lovene som er bakgrunnen for læreraksjonene i Før en drøfter denne saka, er det derforviktig at en først studerer tekstene i disse 2 lovene. Derfor finner jeg det riktig å sitere lovene i sin helhet. Når det gjelder Lov om lærersambandet, er det paragrafene 1, 2 og 3 som er av størst interesse i denne sammenhengen. Av Johs Myhren, Lillehammer Paragraf 1 fastslår at lærersambandet er en faglig sammenslutning, ikke politisk som lærerne oppfattet den. De reagerte videre på at lederen for sambandet skulle oppnevnes av Ministerpresidenten, og at denne ikke skulle velges. Orvar Sæther var den første lederen som ble oppnevnt. Paragraf 3 fastslår at alle lærere og lærerinner hadde plikt til medlemskap i lærersambandet. Dette betyr i praksis at alle aktuelle automatisk ble medlemmer fra den dagen loven ble satt ut i livet. Innmelding var ikke aktuelt. Førjegvurderer lærernes reaksjoner på denne loven, er det nødvendigåse nærmere på Lov om nasjonal ungdomstjeneste. Paragrafl i denne loven er vik- 5.febr. Lov om Norgeslærersamband. 1. Norges lærersamband er enfagligsammenslnt~ingsom tjener som mellomledd mellom lærerne og de offentlige myndigheter., ;:.> ~ini!lj:g,~l~j;ij;~h~lede$,~v,eqlandslederjsomopp'r' nevnes av Ministe1J?residenten. 3. Pliktig til åstasom medlem av Norges lærersambander alle lærere og lærerinner ved skoler som hører under Kirke- og undervisningsdepartementet, så vel statsskoler somkommunale og priv,ateskoler, unntatt Universitetet og andre høgskoler. Eleverved lærerskolene og pensjonerte lærere og lærerinner kan stå som friviuigemedlemmer avnorgeslærersamband. 4. Til dekning av Norges herersambandsutgifterhetaler medlemmene en medlemsavgift, som fastsettes for hvert år av landslederen. 5, Medlem avnorges lærersamband som gjør seg skyldig i utilbørlig forhold, kan landslederen ilegge.ordensstraff.l mindre populær i sitt hjemland. Litteratur og andre media Kirke-og undervisningsdepartementetutelukke medlemmet grqvere tilfelle kan Iandslederenmedsamtykke av sjefen for er i etterkrigstiden lukket med fra Norgeslærersamband. syv segl og ytringsfriheten satt Sjefen for Kirkec og undervisningsdepartementet gir mermerere~leromordensstraffogutelukkelse. ut av kraft når det gjelder de forfølgelser og tragediespill 6. Sjefen for Kirke,. og undervisningsdepartementet gir som drepte og lemlestet millioner i denne tiden. og om utgivelse av medlemsblad og for øvrig de regiersom er nærmere forskrifter om Norges lærersambands organisasjon I Nordlands Framtid av 12/ nødvendige til gjennomføring av denne lov finner vi omtalt en frontkjemper som ble ettersøkt av Quisling. Oslo 5. februar sin bror. Han lå på lazarett i R. Skancke. R. 1. Fuglesang. Gablonz, Slovakia og lot høre fra seg der i et siste brev 6/2-45. Undersøkelser foretatt av hans 5. febr. Lov om nasjonal ungdomstjeneste. bror viser at 7. mai 1945 klokka 1. Enhver norsk gutt og jente skal for sin nasjonale syv om morgenen drar et tog oppdragelsesskyldogforåtjenesittfolkogfedrelandtjenestgjøre med 600 skadde soldater samt i Nasjonal samlings. ungdomsfylking. Plikten til ungdomstj eneste begynner 1. januar det ar tiårsalder fylles og opphører leger og sykepleiere fra Gablonz i retning vestover. 70 km 31. desember det år attenårsalder naes. og et par timer senere blir toget 2. Sjefen for Departementetfor arbeidstjeneste og idrett gir stanset i Ceska Lipa av tsjekkere. Samtlige av de sårede sol nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne lov og i samråd med sjefen for Kirke-ogundervisningsdepartementet dater med leger og sykepleiere bestemmer i hvilken utstrekning pliktentilungdomstjeneste blir halt ut av vognene og skutt skal gjøres gjeldende. eller slått i hjel like utenfor 3. Denne lov trer i kraft 1. mars1942. stasjonsområdet. Oslo 5. februar (Forts. side 5) Axel Stang. Quisling. R. 1. Fuglesang. tigst og mest aktuell i denne drøftingen. Den fastslår følgende: -Enhver norsk gutt ogjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld ogfor å tjene sitt folk og fedrelandtjenestegjøre i Nasjonal Samlings U ngdomsfylking. (NSUF) Det er verdt å merke seg at det her ikke står noen ting om at lærerne skal medvirke i gjennomføringen av ungdomstjenesten. Denne tjenesten skal gjennomføres i NSUF. Uheldigvis kom Orvar Sæther med uttalelser i Norsk Skuleblad der han kopler sammen de to lovene. Dette førte til at lærerne fikk det inntrykket at ungdomstjenesten skulle gjennomføres i skolen. Samtidig uttalte Sæther at Norges lærersamband var ett av de laug som skulle utgjøre et framtidig riksting. Det fantes ikke fnugg av grunnlag for disse uttalelsene, i noen av de to lovtekstene. Det er grunn til å fastslå enda engang atlærersambandet skulle være en faglig organisasjon og at ungdomstjenesten skulle gjennomføres av NSUF. Lærerne trodde bevisst eller ubevisst, mer på det Sæther hadde uttalt, enn det som stod i lovene. At Sæther seinere modererte sine uttalelser, er en annen sak, men de kom altfor seint. Protestformularet Rektor Brinck-Lund deltok 13. o~ 14. februar i 1942 i møter pa Nissen pikeskole i Oslo, og her ble følgende erklæring enstemmig vedtatt. -Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NSUF's ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelse bl.a. pålegger meg forplikteise til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finnerjeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet. Ordlyden i dette formularet som ble sendt ut til alle lærerne i landet, henstiller rektor Brinck-Lund å benytte som protestskriv. Rektor Brinck-Lund sammen med andre rektorer sendte inn en betingende protest etter noenlunde samme retningslinjer som lærerne sendte inn. (Forts. side 5)

4 SIDE 4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Jeg tar det på sparket. Professor Hagtvedt provoserer meg alltid, og heller ikke denne gangen er dette noe unntak. Han snakker om Bosnia Herzegovina, og det såkaldte «valget» som amerikanerne har trumfet igjennom, og som ble avholdt den Et valg under bevoktning av et kjempemessig militæroppbud, og som anslagsvis vil trenge en tvangstrøye med minst soldater for å kunne bli tatt hensyn til. Det er i denne forbindelse han snakker om Westfalen-freden i Jeg skal ikke underslå; - etter nærmere 100 års religionskriger i Europa, var denne en nødvendig korreksjon hva angår religiøs fanatisme på fundamentalistisk grunn med Gud som den store diktator. Videre at også denne «isme» blandet sammen med menneskelig maktkamp under de religiøse retningers «velsignelse» førte til tilstander som gjorde dette kontinent til en «blodpøl». All absoluttitet er en forbannelse i menneskenes tilværelse. Jeg har nevnt det ved flere anledninger før, og jeg gjentar det her og nå: Det finnes et toleranseintervall, enten det er såkaldt «godt» eller «vondt», og en overskridelse i begge retninger fører til menneskelig sammenbrudd, og strømmer av blod. Jeg vet fra før at Hagtvedt i alt han skriver, enten åpenlyst som denne gang, eller mer ka- FOLK og LAND PROFESSORHAGTVEDETS WESTFALEN-FRED Aftenposten - ''Idag'' -13/9-96.) muflertved andre anledninger, er en innbitt motstander av det nasjonale, - som for ham synes å være inkarnasjonen av all styggedom på denne jord. Og det nasjonale kan missbrukes. Det er selvfølgelig også underlagt det toleranseintervall som nevnt ovenfor. Feilen ved Hagtvedt er at han ensidig fokuserer på de historiske grenseoverskridelsene, og nærmest tåkelegger nasjonalismen i sin positive utgave innenfor vår historie. Tør jeg kort nevne de nordiske folkene, og deres historie. La oss tenke oss at dagens BiH-oppskrift hle brukt mot Norge i At det norske folks daværende nasjonalisme var blitt bakbundet i en internordisk «fellesskap»? Tror man da at vi hadde fått det harmoniske Norden som det utviklet seg til? Europas rolige hjørne, der nasjonalismen fikk utvikle seg under en paraply av gjensidig respekt og toleranse. Der «flokkinstinktet» fikk lov til å bli der det hørte hjemme, der den etniske og kulturelle tryggheten var enkeltmenneskets ståsted. Det er meget interessant å Av Ole Seierstad, Larvik lese Hagtvedts vurderinger vedrørende Likhetene mellom nasjonalismen og religionen som statsbyggende prinsipp. Fanatismen hinder dem sammen, sier Hagtvedt, og som konklusjon hevder han at det resulterer i et totalitært åndsvelde som legger feltet åpent for massemyrderier. Men, - i denne forbindelse nevner han ikke et ord om Islam, som pr. i dag har en «invasjonshær» på minst på det europeiske kontinent, og som med akselrerende hurtighet øker dette antall. Når det gjelder såkaldt statsbyggende religion, så er det vel liten tvil om at den kan konkurere med det vi hadde for over 300 år siden. Hvorfor ønsker ikke Hagtvedt å nevne dette som en paralell til hans omtale av Westfalenfreden? Begge idesystemer, hevder Hagtvedt, forlanger at andre lojaliteter underordnes, enten troen eller det nasjonale felleskap. Til det er å si at den fundamentalistiske religiøsitet med en totalitær Gud ikke er noen som helst paralell til et nasjonalt felleskap som ikke er smittet av sjåvinisme. For - nemlig, det nasjonale felleskap er den praktiske utforming i den nyere historie på bakgrunn av menneskenes høyst jordiske utvikling når det gjelder å beskytte det enkelte individ frem gjennom årtusenene, så det og flokken kunne overleve. Menneskene av i dag er i sin grunnholdning et like stort flokkinivid som for tusener av år siden, der de stiennom flokkens «rotfeste» far den nødvendige næring for å kunne fungere som forskjellige og kreative enkeltmennesker. Derfor søker de til flokken. Derfor er de avhengige av flokken. Makthavernes oppgave er derfor ikke å drepe den flokken som samler dem i det som de har felles, men la den få utvikle seg ut fra deres grunnleggende behov. Det er da kreativitet og overskudd kan komme tilsyne innenfor en koordinasjon av forskjelligartede flokker som anerkjenner hverandres eksistens i gjensidig respekt. For at freden skal kunne bygges, må nasjonalitets identiteten opphøre å være en politisk NR. 9/ doktrine, sier Hagtvedt. Den må vises til privatsfæren, og bli det den var før krigen brøt ut: En privat, kulturell identitetstilhørighet som ikke utelukket andre loialiteter. Hvilken herlig måte a sette en situasjon fulstendig på hodet. Under det kommunistiske diktatur var det en dyd av nødvendighet å la de forskjellige egenarter og utfoldeiser forbli i «privatsfæren». De tilstedeværende gnisninger og motsetninger måtte bare ligge der nede i den kommunistiske «asken» og ulme. Etter kommunismens fall kom det surstoff til glørne. - og resultatet kjenner vi. Tvangstrøyen sprakk. Men nå -vil man tvinge disse menneskene inn i en nv tvangstrøye. I stedet for å la dem få lov til å søke hver til sitt. Der de hører hjemme. Da ville det ikke være behov for ti-tusener av «fengselsbetjenter», og alle de milliardene som det koster, kunne verdenssamfunnet brukt til å bygge 0I?P deres forskjellige landomrader. Det vil si - å føre en politikk som ganske enkelt tar menneskene for det de er, og ikke skal tvinge dem til å være noe ganske annet. Når skal vi få politikere med bakkekontakt og vanlig gangsyn? Hvor lenge skal vi fortsette med å lage «vitenskap» rundt noe som vi ikke er? Eller kort sagt. - spille teater for oss selv! ESPELAND FANGELEIRS HOGSTFANGER nekar. En mann med et vennlig smil til alle, og en holdnin~ der han sa at han ville gi oss holdt Matre en kort tale til oss, Av Kjell Blic!t Sch!~ine,"- I 1947 overtok Espeland som viste at vi kunne stole pa full frihet på øya. Vi ville kunne fangeleir en gammel hogsthytte i Bjørsvik på Osterøya. som tok initiativet til fangenes handelsmannen nede i bygda, ham. I hovedleiren var det han skrive brev, nytte telefonen hos (Hordaland) Her ble syv fanger anbragt for å hugge de nød som hadde skaffet frem tilla kunne kjøpe inn de vareslag håndballag, og det var også han - og kokken vår, Tonning, vendige mål ved til fangeleirens barakker. forestillinger. Vi hadde stor holdt på et brukbart nivå. telse til våre cabaret- og revy han ville, bare kostnadene ble Arbeidet ble ikke sabotert i respekt for ham, noe han hadde Han ba oss om full taushet de måneder hogsten varte, da også til oss. Tilliten til hverandre var årsaken til at tilværel det utelukkende ville gå ut over om de friheter han ga oss, da vi med gru så tilbake på tidligere vintre med iskalde leirbarakker. Dertil kjente vi hytta som et Soria Moria slott. land) fikk rede på forholdene. sen ble noe av et eventyr, - og oss hvis leirledelsen (Espe fangevokter Matre som en Iqer- Allerede ved ankomsten dit Selv skulle han slutte jobben som fangevokter etter hogstperioden. Under oppholdet på Osterøya gikk vi flere ganger i uken ned til det lille tettstedet, Bjørsvik, der butikken lå, samt postkontor og en hermetikkfabrikk. I motsetning til flere andre steder vi hadde jobbet, ble vi her mottatt med vennlighet og forståelse. Med stor glede minnes jeg et eldre ektepar som drevet lite gårdsbruk. Her utviklet det seg etterhvert et vennskap som holdt lenge etter at vi hadde fått vår frihet. Hos ekteparet fikk vi ta det ukentli~e bad, og noen av oss tok ogsa imot tilbudet om vask og stell av tøyet. Låven på gården var svært forfallen, og etter en kort rådslagning på hytta, ble gjengen vår enige om å ta et løft. I løpet av kort tid var jobben unnagjort, og ekteparet kunne ikke få rost oss nok. Etterhvert ryktes det i vide kretser at vi var greie og kjekke karer, og flere stakk til oss saker og ting som ellers var umulig å oppdrive. Kåre fikk således deler til en «heimebrenner», som han satte sammen, og som innfødt hedmarking varte det ikke lenge før han serverte tidernes beste «kaffedoktor». Når det dertil viste seg at Tonning var en mesterkokk, o~ spesialist på raspeballer og farikål, burde alt være sagt om levesettet. La meg likevellegge til at ingen av oss misbrukte eksistensen av «heimbrenneren». Et par uker før vi skulle reise tilbake til den grå, drepende hverdag bak piggtråden, tok vi initiativet til et avskjedsarrangement, som, bokstavelig talt, satte spor etter seg. Gjennom brev og telefoner gikk budskapet til slekt og venner «derute», om at de var velkommen til oss den førstekommende søndag. Og de kom; i robåter og motorbåter. En kampfelle over fjorden var eier av et kjent mek.verksted, og denne søndag drev han den reneste fergetrafkk, for å få våre gjester over til Bjørsvik. på en slette, tett opp til en bergvegg, møttes vi til et gjensyn som utartet seg til de mest rørende gledescener. På bergveggen rett imot oss var hengt opp et stort teppe, og det var dette som siqulte dagens største overraskelse. Midt under Tonnings festmåltid steg to av gutta våre frem, og trakk teppet til side. Innhugget i den glatte bergvegg kom navnet Vidkun Quisling frem, og årstallene Det ble helt stille i flokken, og en av guttene holdt en kort minnetale. Deretter fulgte nasjonalsangen. (Forts. side 5)

5 NR. 9/ PROLOG Nyårsnatten Kamerater fra øst, kamerater fra vest kamerater fra syd og fra nord Glem tiden i kvell, i kvell har vi fest. Glem iøgn og hatske ord. Glem du er fange på Ilebu. Glem du er skyllet for svik. Samvittighet ren det har jeg, det har du for oss alle er den jo lik. Vi skal feste i kvell uten øl og dram med sardiner på tommetykt brød, med vann i vår kopp, og føy for en skam mens «gosser» av fettmat må dø. La oss spise vår sei, trenges krydder iblandt har vi humør som det skarpeste salt. Og hendes en kjøttklump i maten vi fandt vi nekter og tro det er sandt. Jul på Ilebu 1945 Melodi: Lilly Marlen. Det blev slutt på krigen, Grini blev døpt om. De gamle fanger reiste og nye fanger kom. Vi kom da det blev fred i vår, og fredens første nye år :/: blev fred på Ilebu :/: Snart skal kirkeklokker ringe i vår by, det gamle glade budskap at det er fred påny, fred og velsignelse på jord, de har å bud til dig som bor :/: i fred på Ilebu :/: De har bud fra hjemmet, hustru, barn og mor bud fra dine kjære som håper og som tror. Engang en fange fengselsgrå skal solen atter skinne på :/: God Jul på Ilebu :/: ~~~~~~~~~~~ ler. Barn, kvinner og oldninger Skammell"U ble blodig slått og alt tatt fra " " " dem. På grunn av minefranske (Forts. fra side3) militærpapirerlyktes det meg Enhistorietil-enavdeutal- å gå fri og bevege meg fritt i lige: Prahadeførstedager. Hvajegi En fransk soldat som hadde disse dager fikk se og oppleve i vært tysk krigsfange forteller: byensgatervarverreennhvaalt Den tyske sivilbefolkning i annet jeg til dahadde sett. Kvin Praha ble den 5. mai 1945 in- ner fikk revet barna ut av arternert i luftskytsrom og sko- mene sine, hvorpå de tok bar- J net i føttene og slo dets hode i veggen,samtidigsomderopte og skrek. Kvinner, barn, menn ble hengt opp i føttene, under hodet ble det tendt på filmruller. Dermed ble de levende brent til døde. Andre ble stenet og slått i hjel. Det forbausende var at det ikke fantes «nazis» blant disse, de var uskyldige mennesker, da de øvrige som følte det brenne under føttene, allerede hadde dratt. Ovenstående burde tas opp ved EU-domstolen. For som forfatteren av Aftenpostens leder skriver: For grove krigsforbrytelser bør det hverken gjelde foreldelsesfrist eller formildende omstendigheter. Når ovenstående også ble utført i fredstid, så burde det heller være en skjærpende omstendighet. Espelands fanueleir... (Forts. fra side 4) En gripende stund, hvor mange grat åpenlyst. Det var Kåre Husum som hadde hugget inn «minnet», og da jeg besøkte plassen i 1949 sto det der fortsatt. Senere ble navnet fjernet, mens årstallene sto igjen. l d k FOLK og LAND SIDE 5 U ean a t...., Immanuel = Gud med oss Av l.c. StridskIev At Gud er med oss, er ikke noe vi mennesker kan bestemme oss for, eller bestemme over. At Gud ville være med oss og hos Rett til å skrive... oss, er selve julebudskapet. Immanuel = «Gud med oss» er (Forts. fra side 1) Guds eget navn på seg selv, som han ga ved en av de anledninfor den nøkterne fremstillin- ger da han lovet å bli en av oss. Profeten Esaias sa: «Derfor skal gen. Herren selv gi dere et tegn: Se en jomfru skal bli med barn, hun H?lstmar!<-gir be~ingethon- skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (Es.7.14). Gud ~ørtil "l!latelg.jegglrdenub~- valgte selv å bli en av oss. Han ble født som ethvert annet barn. tmgettil badeforfatteren EgIl. o Ulateig og til Tiden Norsk Gud levde et helt hv som menneske pa Jor~en. Hans hv ble Ikke Forlag som våget utgivelsen. lett. Det begynte med at opphavet var tvllsomt; Josef, morens mann visste det var ikke hans barn. Så ble han flyktning, fordi kongen ville drepe ham. Vi vet alle hvordan han ble forfulgt av sitt lands politiske og religiøse myndigheter, til tross for at han var godheten og kjærligheten selv. Læremksionen i Gud skapte menneskene til hverandre. Han ga oss en rik og (Forts. fra side3 ) vakker jord, og bruksanvisnins på hvordan vi skulle leve: De ti denne protesten fordi han fant bud, og kjærlighetsbudene: A elske Gud over alt og alle, og den dypt urettferdig. Lærerne hverandre som oss selv. Men vi fulgte ikke bruksanvisninuen. Så protesterer nemlig ikke mot '" innholdet i Lov om Norges måtte Gud komme selv, og vise oss hvordan vi skulle leve. Vi lærersambandoglovomna- lærte ikke da heller. Men han ga oss håpet. Han og det han sjonal ungdom~tjeneste, men gjorde for oss er vårt eneste håp. Vi kan ikke av oss selv oppfylle mot uttalelser l Norsk Skule- kravet om kjærlighet. Han oppfylte dette kravet selv, da han selv blad fra landslederen. Hans '" uttalelser er det ikke grunnlag var ut~evert de.n menneskehge ondsk~p. Vi ~vlkter. Og «Ingen for i noen av de to lovene. skapning er skjult for hans øyne som VI skal gjøre regnskap fot». Siden vi nå har slik en stor yppersteprest, som har gått gjennom Konklusjon himlene, Jesus, Guds SØnn, så la oss holde fast på bekjennelsen/ For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk Det er derfor grunn til å hevde at lærernes protester bygde på en misforstaelse. Det er mulig med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme at lærerne gjorde dette helt måten som vi, men uten synd. La oss derfor gå frem for nådens bevisst. De lette etter et påskudd trone med frimodighet, så vi kan få miskunn, og finne nåde til for å kunne protestere mot hjelp i rette tid.» (Hebr ) La oss ta imot Kristi kjærlighet. lærersambandet, ungdomstjenesten og skolemyndighe Han oppfylte selv alle kravene. Tar vi imot Herren, og lar ham tene. Dette påskuddet fant de i som er kjærlighet være vår herre, får vi ufortjent del i hans evige uttalelsene til Orvar Sæther. liv, og evige herlighet.

6 SIDE 6 FOLK og LAND NR. 9/ ~~~~~~~~~~~ ren». Hvis det går i Polens fa- staten Norge blei det ingen al- gjøreiser, er det umulig for ndegenerelle adgang ikkje gir Revisl" on av vør, gir landet tillatelse til byg- lianse med, som Koht skriv i stortinget å føre en ambule- lovlig rett til å gi provisoriske..". ging aven tysk autobahn som erindringsboka si, «For fred og rende tilværelse i denne over- anordningar som er i strid med (Forts. fra szde 1) forbinder øst-preussen med fridom i krigstid». «Ho (regje- ordentlige usikre tid. Det vil Grunnloven, slik som «lover» historikaren R.R. Palmer: «A det øvrige riket. Hvis det går i ringa) heldt fast på den tanken derfor, forekommer det meg, med tilbakeverkande kraft, jf. HISTORY OF THE MO- Tysklands favør, gis Polen sik- at Noreg ikkje var sambunde være naturlig at stortinget gir Landssvikanordningen frå 15. DERN WORLD», nordisk kerhet for at landet kan bygge med noko anna land...» Når regjeringen en generalfullmakt des utgåve «Nya tidens verldshis- en polsk motorvei fram til hav- det elles gjeld det nokså intime til, inntil det tidspunkt kom- I Tromsøavisa Nordlys stod toria», Stockholm Pal- nebyen Gdynia.» forholdet mellom norske og mer da presidentskapet i over- følgjande kunngjering den 9. mer har eit langt meir nyansert Når vi veit at freden i Ver- britiske styremakter før, under ensstemmelse med regjeringen juni 1940: syn på årsaka til den andre saillessasegnettoppåbygge ogetterkrigen,måhemmelige innkaller stortinget til møte «TIL NORGES SIVILE verdskrigen. Her eit klipp frå på nasjonal sjølvråderett, blir tenester etter mitt skjønn vera igjen, å ivareta rikets anlig- BEFOLKNING kapitlet «Freden i Paris 1919», det etter mitt syn alt for ein- det best dekkande uttrykket. gende, med stortingets full- Vi er trått i forhandling med derfranskmennenesettefram synt å slå fast at Tyskland åleine Våren 1940 arbeidde eg i makt til å treffe de nødvendige den tyske øverstkommandeslike harde krav om å få tysk må ta på seg skylda for den an- ein lærarpost på yttersida i avgjørelser og beføyelser». Og rende i Norge. Det er enighet landområde redusert at Wilson dre verdskrigen. Vesterålen, og etter den tyske vidare: om at vår militære motstand og Lloyd George peikte på at Særlig under ein krig mel- landgangen blei eg straks med «Presidenten har altså fore- opphører i kvell, søndag 9. juni ein slik provokasjon kunne lomindustrimakter er behovet i eitvaktmannskap som sendte slått at stortinget bemyndiger kl Vi må da gå ut fra at føre til ein ny krig: for jernmalm stort. Det var meldingar til Harstad om regjeringen til, inntil det tids- fra samme tidspunkt opphører «Kvar ny stat fann at det difor like viktig for den eine skipstrafikken ute i skipsleia. punkt kommer da regjeringen all tysk bombing og ildgivning budde minoritetar innanfor parten å sikre landet god til- Vi gledde oss kvar deg over ra- og stortingets presidentskap fra luften, fra land og sjøen. Jeg deira grenser, eller kunne vise førsel av malm som for den an- dioen som meldte om norske innkaller stortinget til neste or- oppfordrer derfor alle evakutil at folk av deira eigen ætt dre parten å hindre ein slik til- sigrar på alle frontar. Ein dag dinære møte, å ivareta rikets erte til å vende tilbake til sine budde i tilgrensande statar un- førsel, i dette tilfellet svenske- førte Altmarksaka til misstem- interesser og treffe de avgjørel- hjem. Jeg oppfordrer samtidig der framandt styre. Det blei til- malmen over Narvik langs den ning i den vesle flokken, for då ser og beføyelser på stortingets alle til å unngå enhver handslutt sudettyskaranes klagemål lange norskekysten. Britane dei andre samstemte i ein hyl- og regjeringens vegne, som må ling som kan gi tyskerne anledover å vera ein \lndertrykt mi- hadde herredømme over ha- lest til «Cossac», som så tap- ansees påkrevd av hensyn til ning til represalier. noritet, o~ Tysklands propa- vet, men i norsk farvatn og un- pert hadde redda dei britiske landets sikkerhet og fremtid». Forsvarets overkommando gandaforasameinedessefrås- der sterk norsk nøytralitets- fangane,komegtilånemneat Skeies kommentar: «Selv 9. juni 1940 kilde brør med fosterlandet, vakt, kjente dei tyske malmbåt - når det aldri hadde vore ulov- om stortinget ved en lovforme- Ruge som utløyste den andre verd- ane seg tollig trygge. lig å ta fangar i ein krig, kunne ligvotering klart hadde tilkjen- Forsvarssjef skrigen». Den 16. februar 1940 borda det heller ikkje vera ulovlig å negitt at kongen skulle ha en OmsigerherraneskrivPal- den britiske «Cossac» den føredeitileinfangeleir.skulle ubegrenset lovgivningsmyn- Dagen etter, den 10. juni mer i eit seinare kapittel m.a.: tyske «Altmark» langt inne i tyskarane heller ha hivd fang- dighet, ville en sådan beslut- 1940, gir så regjeringa general «Dei leid og av eit anna di- Jøssingfjorden mens den nor- ane på havet? Dermed small ning ikke ha noen rettsgyldig- Ruge ordre om å kapitulere for lemma: Etter sjølve prinsippet ske marinen hadde fått ordre det: «Er du blitt nazist!» Så lett het. Stortinget kan ikke på overmakta, måtte godta ein om nasjonal sjølvråderett, som ifrå si eiga regjering om ikkje å kan det gå å bli både stempla denne måten oppheve grunn- kapitulasjonsavtale for samtblei akseptert av sigerherrane gripe inn... Om denne forma og utstøytt. lovens 17 og det prinsipale i lige (gesamten) norske stridsetter første verdskrigen, hadde for nøytralitet, skriv prof. dr. Då vi blei så truga av driv- konstitusjonens maktforde- krefter, så vel som at Norge Tyskland rett til alt landet hit- jur. Frede Castberg i boka «Fol-. miner heilt inn til skolestøa, ling.» måtte fofj?likte seg til ikkje å til hadde bedt om. Når Hitler kerett», Oslo 1947: søkte eg og fekk meg ny post i Då presidenten fekk mot- gripe til vapen mot Tyskland let tyske troppar toge inn i «Det vilde være for urime- Trøndelag. Ei lita lærerjord legg, forklarte han denne full- så lenge krigen varte. Men i Rhinland, når han anekterte lig om den krigførende som med fjøs og eit lite hønsehus makta slik: «Stortinget bekref- saka mot Ragnar Schanke Austerrike, hissa opp Danzig, ved hjelp av sin overmakt over- følgde med lærarposten, så vi ter alene ved sin beslutning den hevda Roscher Nielsen at tok seg av tyskarane i Bøhmen, for en nøitral stat f.eks. skaffer skaffa oss ku og noen høner, generelle adgang til å gi provi- kapitulasjonsavtalen gjaldt då hadde han berre hevda tysk- sig basis i en av dens havner, og då vi fekk kraftfor ved å le- soriske anordninger...» Til berre dei samla norske styraranes rett til ein suveren stat». her skulde være beskyttet i vere egg til samvirkelaget, var dette svarte representanten kane i Nordarmeen, så staten Freden i Versailles førte kraft av nøitralitetsreglene mot eg ein dag på veg med egg. På Ingvald Førre: «Hvis regjerin- Norge hadde halde fram med m.a. til at eit tysk landområde angrep fra motpartens side. Det vegen møtee eg ein ivr~ jøs- gen har den fullmakt, behøver krigen på andre frontar, meinte omlagjamstort med Norge blei vilde bli en likefrem premi- sing. Han gløtta bort pa egg- den ikke en ny». Etter dette ba dette aktoratvitnet. gitt til det nye Polen og skilt ering av voldsmannen. Derfor korga mi og sa temmelig spy- ikkje stortingspresidenten om Dei fremste mennene i fråmoderlandetmedden~ol- mådennøitralestatsomvel- dig: «Så, du lever' egg til avrøysting, og eit framlegg som denne saka, statsrådane Nyske korridor, eit landomrade ger å bøie sig for overmakten, tyskaran', sjer eg!» - Det var blir motsagt, kan jo ikkje bli gaardsvold, Koht og Ljungberg med både tysk og polsk visstnok finne sig i at nøitrali- hans syn på oss som prøvde å vedtatt uten avrøysting, og slett blei førte som vitne avaktorafolkesetnad. Hansabyen tetskrenkerens motpart om halde hjula i gang i dei harde ikkje «enstemmig». tet og hevda m.a. at dei ikkje Danzigvarihovudsakeintysk nødvendigtarkampenopppå krigsåra. IeinartikkeliAndøyaAvis hadde sett kapitulasjonsby. den nøitrale stats egetterrito- Når det gjeld «bistand til fi- 14. aug skriv Ingvald dokumentet. - Nar forsvararen I dei tradisjonelle historie- rium. Hvis den nøitrale stat enden i råd og død», er det Førre om denne Elverums- kunne legge fram kopi av dette bøkene heiter det at då Tysk- selv undlater å hevde nøitrali- særlig to aktstykke som er ak- fullmakta, og nemner at «noen viktige dokumentet - med herrland fekk avslått ein søknad om teten, vil den risikere at forsva- tueile, kapitulasjonsavtalen og votering blev ikke foretatt». ane si påskrift, viser denne å. få bygge veg over korridoren ret b~ir ~att opp av den a~nen den såkalla ~lve~u~sfull- Arti~kel~n om referatet i ne~~in~a etter mitt skjønn at til Aust-Preussen, tok tyske part I krigen, og at det nøl trale makta, som eksdreg]ennga og StortmgstIdende avsluttar han delikkje berre hadde sett dotroppar seg tilrette ved å rykke statsterritorium på denne må- aktoratet konsekvent har hevda slik: kumentet, men at dei og hadde over den polske grensa, som jo ten allikevel blir krigssku - blei vedtatt «enstemmig». Men «... jeg skrev til en stortings- forstått innhaldet, atgesamten var garantert ved freds- eplass.» uttrykket «enstemmig» gjeld mannogbadhambesørgemeg stodforsamtligenorskestridsslutninga i Versailles. Dermed 8. april 1940 var både tyske den første delen av denne full- tilsendt Stortingstidende, den krefter over heile landet, at kamåtte garantimaktene koma o~ britiske landgangstroppar makta. dvs. val av og fullmakt del som angikk Elverums- pitulasjonen var total. Elles Polen til hjelp. pa veg til Nor~e, noe som den til tre medlemmer som skulle møtet. Ogjeg fikk noe som lik- kunne ikkje desse tre herrane I den nye historieboka av norske regjermfta måtte vera forhandle med tyskarane om net disse bladene. Men til min ha unngått å måtte konstatere Hans Gervik, «Refleksjoner klar over. For a hindre tyske overgiving, og vedtak om at store forbauselse ser jeg at re- at ingen av dei nordmennene etter 50 år. Historien i et annet stridskrefter i «å ta kampen regjeringa skulle bli supplert ferateteromarbeidet.mineut- somhaddemeldtsegtilfrivillys», har forfattaren tatt med opp på den nøitrale stats eget med tre konsultative statsrå- talelser er omskrevet og forkor- lig militær innsats, gjekk inorei kartskisse frå eit bokverk av territorium», blei alle fyrlyk- dar. Dette «enstemmig» er så tet. Og så heter det, at da der ske uniformer. franskmannen Raymond Car- ter mellom svenskegrensa og blitt putta inn i det andre fram- ikke fremkom innsigelser, an- Det gjekk over femti år etter tier nettopp om den omstridte Bergen sløkte, mens fyrlyktene legget, som heilt til i dag er blitt sees herr Hambros forslag som freden i Versailles før det norkorridoren, med denne skisse- nordanfor viste veg som før kalla Elverumsfullmakta. vedtatt. Imidlertid står detfast, ske universitetet godtok ei teksten: m.a. til Narvik. Dåbritanefekk Hernoenklippfrådettean- at det virkelige Stortings- grunnbok i historie avein «Våren 1939 forela det tyske greie. få at og tysk.e s~p v~r på dre framlegg~t, sitert ifrå hef: tide~de (~vis d~t ikke er o~- historikar so~ padde eit.meir riket en plan for Polen. Vedr. veg ti Norge, blei delra eigne tet «LandSSVIk» av professor I arbeidet siden) Inneholder m- nyansert syn pa årsakene til den Danzig: Fristaten går tilbake til landgangsstyrkar kasta på land rettsvitenskap, Jon Skeie: tet om at der er foretatt noen andre verdskrigen og Hitler Tyskland, men den nye havne- i hui og hast, for no rekna dei President Hambro: «... Det votering.» Tysklands åtak på Polen. Slike byen Gdynia forblir polsk. Et med å få ein ny alliert i krigen, er en given ting at når stortin- Elles må det etter mitt syn historikarar har vore mangelvalg gjennomføres i «korrido- den norske heimefronten. Men get har vedtatt disse viktige av- vera innlysande at den førnem- vare her i landet. Men ein se-

7 NR. 9/ FOLK og LAND SIDE 7 riøs stat, som Norge hevdar å vera, kan ikkje i len~da halde fram med kvar vår a jubilere over eit rettsoppgjer som prof. dr. jur. Jon Skeie vurderte slik i heftet «Landssvik»: «Vi har aldri i vår rettshistorie hatt en sådan rettsløshet». -Sigerherrane har alltid fått samtykkande historikarar over på si side for å vurder kva som skal koma fram og kva som må dekkast til, såkalla hemmelige tenster som dekker over gjort urett ved å halde fram med å gjera urett. Den mest geniale juristbløffen ved landssvikoppgjeret er at då medlemskap i NS ikkje var straffbart etter straffelovens 86, laga dei ei anordning som blei sagt å vera så mye mildare enn straffeloven at den endåtil kunne få tilbakeverkande kraft, for å tilbakeverke det som blei mildare, kunne jo ikkje vera ulovlig. Dermed fekk dei til ei anordning som blei så tettmaska at den sopa med seg endåtil NS-folk som ikkje hadde gjort noe anna gale enn å ha hatt eit radioapparat under krigen. Og historikarane våre sa ja og amen, og har hittil kunne gle seg over kvar ny jubileumsvår. NS-medlemmers... (Forts. fra side 1) straffen helt kan bortfalle og såkalt «viktig» kan tre istedet. En sak for seg er det at der kan ha foreligget motiver for å melde seg inn i NS, som så langt fra å burde medføre tap av almen tillit bør belønnes med sådan. Jeg tenker da nærmest på dem som bevislig har stått i partiet for å drive spionasje. At motivet her må være avgjørende for bedømmelsen sier seg selv. Biskop Berggrav mener at der er ingen unnskyldning for dem som meldte seg inn i eller ble stående som medlemmer av NS. «Det gjalt ikke her innviklede juridiske spørsmål. Det gjalt norsk borgerskaps AB.C». - Det er sikkert nok at for alle der hadde nogenlunde normal intelligens og som hadde sine instinkter iorden ble reaksjonen så å si rent automatisk. Men hvordan forholdt det seg egentlig med intelligens og instinkter hos mange av dem som tok ledende stillinger innen NS eller sluttet opp om dem? Har vi ikke alle sammen kjennskap til NS medlemmer om hvem vi på forhånd var klar over at det var noe i veien med deres personlighet? Er det ikke her hele problemet ligger begravet, at det er psykopatene med deres abnorme drifts- og følelsesliv, deres mangel på evne til å vurdere riktig det som appellerer i hans syn på motivenes betyd- til de høyeste verdier hos oss, ning for medansvaret i NS- at det er disse individer som i handlinger. «Å peke på moti- første rekke har ansvaret for ver som skulle kunne frita for verdens-katastrafen? medansvar i NS-handlinger, Mange av disse psykopater motiver som skulle bety noe var dertil strebere, maktsyke foran dommen, synes derfor å og de inntok gjeme de ledende være vanskelig. Det er etter stillinger, forutsatt at intelligendommen at motivene, særlig sen ikke frambød den store når de får utsla& i ny handling, brist. Behandlingen av disse kan komme til a spille rolle.» forbrytere -lederne - er et ka- Og i hans utredning om an- pittel for seg som jeg ikke skal svaret heter det: komme inn på i denne forbin- «Det går ikke an da å si at deise. Men om dem fylket seg med min lille forstand kunne en rekke lett påvirkelige, ofte jeg ikke se rettere enn at fien- fryktsomme og svakelige indiden hadde rett... «Bare er- vider - de del ule, lettere klærte åndssvake kan bli hørt åndsvakes rekker. Jeg vet ikke med at de ikke forstod.» om den historie som i krigens Hvis disse synspunkter første år sirkulerte i enkelte ilskulde bli lagt til grunn for den legale aviser var sann eller kun strafferettslige praksis vilde det utslag av humor. Men den bety et betydelig tilbakeskritt i kunne være sann og meget kakulturell henseende. Det vilde rakteristisk for det menneskebety at man straffer fo rb ry tel- materiale som rekrutterte hirsen uten hensyn til forbryteren, den. Historien gikk ut på at en utøveren, mens bestreelsene dag da et hirdkompani marinnenfor den humane straffe- sjerte oppover Karl Johan, rettspleie stadig har gått i ret - strammet en flerhet av guttene ning av først og fremst å avgjøre seg voldsomt opp og hilste på om utøveren er strafferettslig en litt eldre dame som var stanansvarlig, og ikke som av Berg- set opp og betraktet dem. En grav antatt at det kun er «er- herre spurte henne om hun klærte åndssvake» som ikke er kjente alle disse guttene. «Ja, fullt ansvarlige, vår straffelov de fleste av dem», svarte hun, omhandler en rekke sjelelige «jeg har vært lærerinnen på tilstande hos personer som på særskoien». - Forleden hadde grunn av slike ~ilstande ansees jeg anledning til å inspirere en for mer eller.rrundre ue~net for større gruppe frontkjempere, strafft?rettshg forfølgnmg, og som var internert i Ila fengsel. for hvilke der da er truffet sær- Det var som å skue inn i en egne bestemmelser, hvor nå gruppe av fortidsmennesker, deres skumle blikk og ofte misformede ansikter og dysplastiske kroppstyper minnet om Lombrosos «forbrytermenneske». Vi psykiatere har da også under krigen stiftet bekjentskap med tallrike representanter for den psykisk mindreverdige del av NS-medlemmene, og vi har derfor ikke bare rett, men plikt til å la vårt syn på deres strafferettslige ansvarlighet komme til offent- 1ig kunnskap. Det er innlysende at normalitets-begrepet, når det gjelder ansvarlighet (respekt tilreg-nelighet) må være temmelig bredt. Lettere former av åndssvakhet (for eksempel sinkere), lettere J?sykopati-former og enkeltstaende abnormiteter kan selvsagt ikke danne bevis for nogen særegen strafferettslig behandling. Anderledes når det gjeler de individer som i rettspsykiatrisk forstand må antas å lide av mangelfult utviklede eller varig svekkede sjelsevner. (Straffelovens 39). Enhver som har eksaminert et individ med en intelligenskvotient på for eksempel ca. 75 (svarende til en intelligensalder på 12 år), vil være klar over at han med hensyn i strafferettslig ansvar i alminnelighet bør innta en ganske annen stilling enn hans normalt utviklede medbrødre. Ofte har han meldt seg inn i partiet fordi en kamerat hadde gjort det, uten en gang å ha ringeste tanke på konsekvensen av sine handlinger. Sammen med den svekkede intelligens går regelmessi~ en reduksjon av det etiske niva som dermed også mangel på innsikt i det nasjonalt forrederiske i handlingen. Følelseslivet er hos disse individer regelmessig så avstumpet at det er helt bortkastet å snakke om å vise fedrelandssinn og å opptre som det sømmer seg en nordmann. Disse individer med en svekkelse av intelligens-, følelses- og viljeliv er uegnet for straff og derfor bestemmer straffelovens 39 at hos slike individer som lider av mangelfullt utviklede eller varige svekkede sjelsevner kan sikring tas i stedet for straff. Forutsetningen er imidlertid at der hos disse svekkede individer er «fare for gjentagelse av straffbare handlin~er». Forbrytere som antas a lide av de nevnte sjelelige mangler, må før de dømmes være undersøkt av to psykiatriske sakkyndige, som uttaler seg om de nevnte betingelser for sikring er tilstede. I dette spørsmål bringer straffesakene mot landssvikerne inn et nvtt moment, som tilsynelatende kunne bringe litt vanskeligheter med hensyn til deres strafferettslige behandling. For en del av de aktive NS-medlemmer, særlig frontkjempere og hird er saken for såvidt grei som de ner såpass at han kan forsørge ofte er kriminelle personer, der hustru og to barn. Denne mann, lider av varig svkkede sjels- som selvsagt ikke er erklært evner og hos hvem gjentagelse åndssvak. (Berggravs eneste av straffbare handlinger kan kategori for frifinnelse) skulle befryktes. Med sistnevnte ter- da ifølge Berggravs mening minus, menes nemlig ikke at tape almen tillid og bl. miste der absolutt skal være fare for sin stilling, hvilket vel igjen at de gjentar samme handling, ville medføre at familien ville som de er siktet for, men at der komme på forsorgen. Med den er fare for gjentagelse av visse slags tilfelle har vi psykiatere straffbare handlinger overho- stiftet tallrike bekjentskaper, det (for eks. tyveri). Disse in- og de må hvis vår alminnelige divider vil i følge den proviso- humane strafferett skal legges riske anordning av 15. desem- til grunn, bli genstand for en ber 1944 (Landssvikanord- egen strafferettslig behandling. ningen) kunne pådømmes et-her er imidlertid den vansketer den borgerlige straffelovs lighet at jeg i disse tilfelle ikke bestemmelser og dermed har kan sies a være fare for gjentaman sikkerhet for at også de gelse av straffbare handling - vil bli dømt under hensyntagen de kan derfor ikke dømmes til de formildende omstendig- etter straffelovens 39 i likhet heter, som deres svekkede med de kriminelle frontkjemsjelsevner medfører. At så skjer pere og hirdmedlemmer. Dehar selvsagt intet med mildhet res innmeldelse i partiet er eller bløtaktighet å gjøre, det nemlig deres eneste forbryer en konsekvens av de store telse, og da samme situasjon framskritt som vår humane vel neppe kan antas å inntreffe strafferett har gjort i de siste påny, er der ikke grunnlag for dommer, men tar også sikring etter nevnte paragraf. generalpreventive hensyn i det Det ville også være vanskelig å de skyldige vil kunne sikres så finne en passende form for siklenge det ansees nødvendig. ring for disse tilfelle. Da de Derimot vil vel neppe - o~ bør dessuten, som nevnt, ikke i ikke -dødsstraff komme pa tale noen henseende forøvrig er i disse tilfelle, like så lite som farlige, har sikring i disse tilnår der foreligger sinnsykdom. felle ingen generalpreventive Vanskeligere blir spørsmå- formål. let om den strafferettslige be- Landssvikanordningen av handling av den relativt store 15. desember 1944 inneholder gruppe av helt passive NS- ingen bestemmelser om den medlemmer som må antas å strafferettslige behandling av være blitt medlem av partiet, de individer som 9. april 1940 nærmest av uaktsomhet, hva eller senere var sinnsyke, beder igjen må tilskrives varig visstløse eller som led av varig svekkelse eller mangelfullt ut- avskkede eller mangelfullt utviklede sjelsevner. Det dreier viklede sjelsevner. Forutsetseg om tidligere ikke krimi- ningen er formentlig, at disse ne Ile individer, som på grunn tilfelle ikke skal behandles etav små åndsevner eller psyko- ter nevnte anordning, men etpati er lett påvirkelige, og som ter den borgerlige straffelovs ikke har den fornødne etiske bestemmelser. Dette er vel og utvikling til at å skjønne det bra nok, når det gjelder de to moralske forkastelige i å slutte første kategorier - sinnsykdom opp om forræderpartiet. Jeg og bevisstløshet - men vår alhar under okkupasjonen hatt minnelige borgerlige straffelov tallrike samtaler med slike in- er ikke egnet som grunnlag for divider, og jeg kan forsikre at behandling av de mange NS der som regel på grunn av den medlemmer, hos hvem der nok sjelelige svakhet, overhodet mangelfullt utviklede eller vaikke har vært noe klart motiv rig svekkede sjelsevner, men for deres innmeldelse i partiet. hvor der på grunn av den sær Denne handling har ihvertfall egne situasjonsbestemte fori de fleste av disse tilfelle vært bryteise ikke kan sies å være en direkte følge av deres fareforgjentagelseavstraffbare sjelelige defekt og det er innly- handlinger. sende at de da ikke bør døm- Landssvikanordningeninnemes etter samme regler som holder imidlertid så vidt jeg deres sjelelige normalt utvi- kan skjønne bestemmelser klede åndsfrender. Det ville som gjør det mulig for retten å være urettferdi~ om disse in- ta de nødvendige hensyn til de divider skulle fa den samme formildende omstendigheter grunndom - tap av annen tillid som det jo må sies å være at - som alle normale NS-med- vedkommende er sjelelig sveklemmer. La oss som eksempel ket uten å være «erklært åndsta en intellektuell mindrever- vak». (Berggravs uttrykk) eller dig person, som på grunn av sinnssyk. For det første heter svake evner og andre defekter det i anordningens 2 bl.a.: i sitt følelses- og viljesliv aven «På den som har handlet av kamerat har latt seg forlede til uaktsomhet får bestemmelsene å melde seg inn i partiet. Han i denne J?aragraf bare anvener lokomotivpasser og som så- deise nar den uaktsomme dan offentlig tjenestemann, tje- handling kan straffes etter

8 SIDES FOLK og LAND NR. 9/ straffelovens kapittel 3 eller 9 mende. Er den horisontal, går ut.» Og folkeflertallet ble kjønnsdriften er drivfjærene i okkupasjonsmaktens bestemetter krigsartiklene i den mili- klasse mot klasse, utbyttede strøket. samfunnet.» melser.» tære straffelov.» mot utbyttene, da er krigen en Ved samme anledning ut- Oscar Torp: «Å undervise i Etter at hæren hadde kapi- Passive medlemmer av NS plikt for den sosialistiske ar- talte Trygve Lie: «Arbeider- kristendom er å gi barne- tulert og konge og regjering som lider av varig svekkede beiderklasse.» klassenvilaldrigjøresinkamp hjernene alkohol.» Den haddeforlattlandet,henvendte sjelsevner, eller mangelfullt Etter at 1tanmæl i 1918 var avhengig av ettilfeldig flertall. samme Oscar Torp: «Vi kan Norges Industriforbund seg utviklede sjelsevner har utvil- kommet til makten ble kursen Den vil ta makten uansett i det sette oss som oppgave i en gi- påny til regjeringsadvokat Josomt - i enkelte tilfelle - hand- straks lagt om med retning øyeblikk den føler seg sterk ven situasjon a kunne sette hansen og bad om en tilleggslet av uaktsomhet idet de har Moskva. I 1921 ble Moskva- nok til det.» Stortinget ut av funksjon.» uttalelse. Denne finnes gjenstått så lavt at de til tross for tesene nesten enstemmig god- Videre kan det siteres fra en (Foredrag i Stavanger i 1927). gitt i Industriforbundets sirkudetutbredetekjennskaptilfol- kjent på Arbeiderpartiets brosjyresomarbeiderpartiet Jeglarytterligereuttalelser lære nr. 39, datert 14. juni kets holdning mot Nasjonal landsmøte. Som små prøver på utga i Her skriver Trygve ligge, men sier som Knut Ham- 1940, og lyser således: Samling ikke har hatt innsikt i Moskvatesene kan nevnes: Lie bl.a.: «Overfor en samlet sun pleide: «Jeg bare nevner «De har ønsket en tilleggsen straffbar handlings gjer- «Bare den voldsomme om- enig arbeiderklasse nytter det det...» uttalelse fra meg på grunnlag ningsinnhold. Uaktsomhet er styrteise av bourgeoisiet, be- ikke å lage arbeiderfiendlige Hvordan er situasjonen i av det faktum at den norske imidlertid et meget vanskelig slagleggeise av dets eiendom, unntagelseslover. Arbeiderpar- dag? Jeg dveler litt ved Af ten- hærledelse har oppgitt kamjuridisk begrep og vil ikke i lik- ødeleggelse av hele det borger- tiet vil marsjere fremad, alltid postens intervju av 28/05/96 pen. het med utilregnelighets- lige statsapparat fra oven til fremad, enten tvers igjennom med professor i statsvitenskap, Resultatet herav og av det begrepet kunne erstattes med neden - det parlamentariske lovene eller utenom lovene.» Rune Slagstad. engelsk-franske tilbaketog fra medisinskbiologisk beskrivel- rettslige, militære, byr åkra - I 1930 uttalte Fr. Monsen på «-Ap. må ta et oppgjør med Narvik-området er at den tyske ser av de tilstander som inngår tiske, administrative, kommu- Arbeiderpartiets landsmøte: sin leninistiske partikultur, hærmakt ubestridelig er å oppherunder. En sakkyndig psy- nale apparat - inntil fullsten- «Det har alltid vært enighet krever professor Rune Slags- fatte som okkupant av hele kistr;'ik undersøkelse vil dog i dig fordrivelse eller interne- innen vårt parti om at man tad. Han gir Ap. et spesielt an- Norge, og videre at Haagde enkelte tilfelle kunne belyse ring av de farligste og mest skulle søke å gjøre den bor- svar for ukulturen innenfor konvensjonens art. 44 0$ 52 spørsmåletfor retten. - hårdnakkede utbyttere o~ gelige hær ubrukbar.» overvåkningen. De grove blir uten anvendelse forsavidt Videre nevner jeg at 3 i streng bevoktning av dem for a Einar Gerhardsen uttalte på overtrampene som nå doku- som disse beskytter norske landssvikanordningen inne- bekjempe de uunngåelige for- samme landsmøte: «Hva an- menteres av Lund-kommisjo- personer mot tvangsmessig holder bestemmelser om at søk på motstand og gjen- går det direkte spørsmål om nen må sees i sammenheng hjelp ydet okkupasjonsmakten «under særdeles formildende opprettelse av det kapitalis- anskaffelse av våpten, tør der med Arbeiderpartiets egenart. under dennes militære operaomstendigheter kan straffen tiske slaveri, - bare denslags finnes flere utveier, og disse Partiet har vært det mest sjoner mot landets egen stridsfastsettes til bøter alene eller forholdsregler er i stand til vir- håper vi at komiteen kan vise, leninstiske av alle sosialdemo- makt. til begrenset rettighetstap kelig å sikre undertvingeisen det er som man vil forstå så- kratiske partier i Vest-Europa. Videre følger av Haageralene.» I samme paragraf he- av hele utbytterklassen.» pass ømtålige spørsmål at det De borgerlige partiene hadde konvensjonen art. 43 og 45 at ter det også at «For uakt - «Hovedoppgaven for de kom- ikke kan gjøres til gjenstand for tross alt noen liberale reflek- okkupasjonsmakten har oversomme overtredelser, jfr. 2, munistiske partier blir derfor behandling her.» ser, selv om de var svake.» tatt all den administrative mynsiste ledd, skal ikke idømmes å mangedoble arbeidet på I 1932 uttalte Nygaardsvold dighet som normalt tilkommer fengsel eller tvangsarbeid for proletariatets forberedelse til i Stortinget: «Det norske Ar- Norge oklatpert landets regjering. lengere tid enn 6 måneder. erobringen av statsmakten og beiderpartieretrevolusjonært Forspillet til 9. april 1940 Konsekvensen er at enhver Tilitstap og oppholdsforbud overhodet til erobringen av klassekampparti.» er tidligere blitt omtalt, og det norsk borger - eller selskap - skal ikke anvendes.» makten i diktaturets form. - Finn Moe i «Arbeiderung- skal jeg ikke her ripe opp i. Li- er lovmessig berettiget til å Leseren vil av disse citater Proletariatets erobring av den dommen» for 02/05/1934: keiedes er det tidligere blitt slutte kontrakter med okkuforhåpentlig få forståelse av at politiske makt betyr ikke noen «Det er også unngått de skrift-omtalt den nasjonale regjerings pasjonsmyndighetene om etde i begynnelsen av denne ar- avbrytelse av dets klassekamp kloke Marx-granskere at når vi arbeide i Norge under den hvert arbeide og enhverprestatikkel gjengitte uttalelser av bi- mot bourgeoisiet, men betyr sier: Vårt krav må være at fol- tyske besettelse. Meget positivt sjon innen rikets område.: skop Berggrav om anvendelse tvertom at denne kamp blir ket selv skal overta makten, at arbeide ble da utført, men det Hvorvidt han også er forav «grunndommen> (tilstapet) bredere, bitrere og mere hen- det vi trenger er et sterkt folke- er ikke til å komme forbi at pliktet til å utføre slike arbeier til dels sterkt misvisende og synsløs.» styre, hvor folket har herre- også feilgrep på visse områder der ville avhenge av om han egnet til å vekke unødig bekym- «Arbeiderklassen kan ikke dømme over bankvesen og kastet mørke skygger over etter landets lover forpliktet ring bl.a. hos pårørende til sje- bare ved generalstreik eller de næringsliv, så er dette krav i disse årene. hertil, eller om utførelsen er til lelig svake individer som har korslagte armers taktikk vinne virkeligheten kravet om pro- For å bringe på det rene «okkupasjonshærens behov». krav på en særegen behandling. seier over bourgeoisiet. Prole- letariatets diktatur, slik Marx hvilke plikter og rettigheter Jeg nevner endelig at 5 om- tariatet må gripe til væpnet har definert det.» man hadde i den ekstraorditaler at retten kan sette straf- oppstand.» I «Arbeiderungdommen» nære situasjon som var oppfen ned under det lavmål som I Arbeiderpartiets lover av av 31/03/1934 heter det: «Den stått i f.m. den tyske okkupaer fastsat i 3 (tap avalmen 1925, heter det i 1: må være både døv og blind sjon, henvendte Norges Industillit m.m.) når handlingen «Det norske Arbeiderparti som i dag kan tro på en rolig, triforbund seg allerede i mai (innmeldelse i NS) er foretatt har til formål å føre arbelder- gradvis reformistisk utvikling 1940 til daværende (Nygaardsunder tvang. Da Sjelelig svek- nes kamp frem til det sosialis- hen mot det sosialistiske sam- vold-regjeringens) regjeringskede individer oftere enn an- tiske samfunn gjennom prole- fund. Selv innen den reform- advokat Kristen 10hansen og dre vil kunne gi etter for tvang, tariatets diktatur og etter kom- istiske annen Internasjonales bad om en redegjørelse. I en Refleksjoner (Farts. fra side 1) klasse mot den annens, så må den under alle omstendigheter være proletariatet uvedkom- er dette også en bestemmelse munistiske retningslinjer.» rekker erkjenner man i dag det betenkning, datert 27. mai som har interesse i forbineise Hva er så proletariatets dik- uungåelige i en avgjørende 1940, uttaler regjeringsadvomed det emnet vi behandler. tatur? Lenin har sagt det slik: maktkamp, hvor utenomparla- katen bl.a.: Det skulle i henhold til «Hva er proletariatets dik- mentariske maktmidler blir de «Det er uomtvistelig at innen foranstående være adgang til tatur? Det er en krig langt bestemmende.» det besatte område går okkuogså etter landssvikanord- grusommere, langvarigere og «Den viktigste oppgave er i pasjonsmaktens bestemmelser ningen å ta hensyn til visse for- seigere enn noen av de kriger dag å skape en aktiv, positiv foran den ordinære regjerings mildende omstendigheter, så- verden før har sett.» innstilling viljen til å ta mak- bestemmelser. Den siste kan ledes at det blir forbrytserens på Arbeiderpartiets lands- ten,» skriver Moe videre. ikke ved forordning forordog ikke forbrytelsen som blir møte i januar 1930 uttalte prof. Ijuninummeret 1935 av Ar- ningsgyldigpåleggedennorske dømt. Det ville i motsatt fall, Edv. Bull om spørsmålet om beiderpartiets tidsskrift: «Det befolkning noe eller unnlate som nevnt vært et brudd på folkeflertallet bl.a.: 20. Århundre»: «Agitasjonen noe, som okkupasjonsmakten den humane strafferettspleie «Men hva hjelper det i å ero- må vekke lidenskapene gjen- påbyr eller forlanger, såfremt som omsider har kjempet seg bre et flertall av velgerstem- nom sterkt overdrevne frem- okkupasjonsmaktens påbud fram. mer. Det kan være hjelp og bety stillinger. Den må male i sort ikke ligger utenfor grensene av noe kanskje for de som går og hvitt. Motstanderne beskri- denne okkupasjonsmyndighets omkring med religiøse, demo- ves med djevelske, tilhengerne rettslige beføyelse. Herav er kratiske forestillinger. Men det med englelige eller heroiske følgen at en heller ikke senere såkalte demokrati er ikke an- egenskaper. Ingen nyanser, in- kan gjøre ansvar gjeldende mot net enn en gammel overtroisk gen reservasjoner: Massen må norske borgere, fordi disse frase fra det nittende århund- hate og elske, fremfor alt hate.» ikke har rettet seg etter dens - rede... Derfor foreslår vi at Ellers kan det her nevnes i regjeringens - forholdsordrer, ordene om «folkeflertallet» fleng: Edvard Bull: «Sulten og når disse var i strid med 'lysk Handelsl«lmmer Nevnes bør også dannelsen av «Tysk Handelskammer i Norge». Sammen med innbydelsen ble der sendt ut en lang liste over personer og firmaer som allerede underhånden hadde tegnet seg som medlemmer. Denne listen omfattet flesteparten av landets mest kjente forretningsmenn, selskaper og banker. I innbydelsen heter det bl.a.: «Kammeret vil arbeide for å fremme samhandelen mellom Norge og Tyskland, og vil samtidig forsøke å fremme den personlige forbindelse mellom næringslivets menn i begge land. Det vil oppta et intimt samarbeide med alle norske og tyske myndigheter og næringsorganisasjoner og vil se det som sin oppgave å føre de interesserte næringsgrupper i begge land sammen til fruktbart samarbeide og tjene de berettigede næringsinteresser i begge land....» Tysk Handelskammer i Nor~e ble dannet så sent som ved arsskiftet 1940/41, uten at

9 NR. 9/ FOLK og LAND SIDE 9 der, så vidt vites hevet seg en eneste røst til påvisning av det eventuelt ulovlige i å medvirke i en slik sammenslutning. Biskop Eivind Berggrav Almindelig kjent er biskop Berggravs forskjellige aksjoner våren og sommeren Allerede i aprildagene sendte han ut advarsler til soldater som opererte på egen hånd, enkeltvis eller flokkevis, om at de, hvis de ble pågrepet i besiddeise av våpen, ville bli betraktet som franktirører og skutt. Senere henvendte han seg gang på gang til offentligheten og minnet den om at all slags sabotasje og «illegalitet» var i strid med folkeretten og kunne få de frykteligste konsek'venser for befolkningen. Krigens varighet Almindelig kjent tør det også være at høyesterettsadvokat Harald Holthe (medlem av straffelovskommisjonen ) i 1940 gjorde sterkt gjeldende gjennom dagspressen at krigen mellom Norge og Tyskland var definitivt slutt, at nordmennene nå måtte gå sammen om å gjenoppbygge landet, at det var alles plikt å forholde seg lojale overfor okkupasjonsmakten, og at den flyktede regjering ikke hadde noen rett - hverken moralsk eller juridisk - til å trekke Norge inn i oppgjøret mellom stormaktene. Oslo-området såvel under som etter krigen. Under krigen hjalp han i stillhet mange nordmenn som var arrestert for illegal virksomhet. Han forsøkte også å hjelpe de som ble siktet og dømt for «landssvik». Han registrerte under sin virksomhet at det forekom adskillig mishandling og lovløshet overfor politiske fanger såvel under som etter krigen. Ofte var de mentale virkningene langt verre enn de fysiske skader. Overlege Leikvam fremkommer så med følgende uttalelse: «Som en generell karakteristikk vil jeg si at både motstandsfolk under krigen og de landssvikdømte som grupper, var sosialt og samfunnsmessig veltilpassede mennesker som også fant seg til rette i fengselet i motsetning til de kriminelle som samtidig ofte er asosiale. Jeg vil si at både blant motstandsfolk fra etterkrigstiden og blant de landssvikdømte, fantes det mange dyktige og fremragende mennesker. Krigen og de politiske forhold førte til at seierherrene ble helter og taperne en pariakaste. For Norge som nasjon er det synd og et betydelig tap at det ble slik.» nene for et barbarisk folk som ikke hadde forstand på å mestre sine kunstnere. Tore Hamsun skriver i sin bok Efter år og dag om Herman Wildenvey, som viste ham vennlighet på tross av parolene. De samtalte om Knut Hamsun, og det var da han brukte disse ordene, modig sagt og offent- 1iggjort noen dager etter: - Hans skjebne er en krigsskade, like meningsløs og uopprettelig som en bombet katedral. BOKTJENESTEN Postboks 3239 Elisenberg, O~.!I Oslo. Telefonbest.: eks. Vidkun Quisling: Russland og Vi (Innbundet) kr. 285,-... eks. Vidkun Quisling: Russland og Vi (Heftet)... kr. 150,-... eks. Odd Melsom: på nasjonal uriaspost... kr. 50,-... eks. Knut Steenstrup: Dilemma... kr. 50,-... eks. Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller... kr. 25,-... eks. Sundra Sand: Hva er Kristen Samling?... kr. 5,-... eks. Sund ra Sand: Noen enrindringer fra tiden Forsoning omkring Vidkun Quislings siste dager... kr. 5,- Nordmennene. f d f'h har i 50 år. le-... eks. Roald A. Nielsen: "Solbris Ohoi!"... kr. 50,- vet l re og fl et som nasjon etter den annen verdenskrig.... eks. Anna Kientopf: Det fredsfiendtlige trauma... kr. 50,- Burde ikke tiden nu snart være... eks. Hans Gervik: Refleksjoner etter 50 år... kr. 50,- inne til å arbeide forfordrage-... eks. Tom B. Jensen: Bibliografi over Nasjonal lighet mellom alle nordmenn? Samlings periodiske skrifter kr. 50,- Mitt fromme ønske til det nor- t ske folket blir derfor: Strekk ut din hånd ogfinn en menneskelig bro. DAG og TID:... (Forts. fra side 1) under offisersæresordet. Dei mest aktuelle kandidatane blei bodsende, men orsaka seg med at dei hadde forplikta seg til å seie nei, og blei verande i Noreg. Marie og Knut Hamsun Eg vonar boka kan bidra til For å komme tilbake til utgangspunktet. Marie Hamsun andre sentrale spørsmål, som; sakleg debatt kring dette og tok seg meget nær av den behandling hennes mann fikk et Fleischer gav Ruge eit medan hærordninga frå 1930, som Krigensfølger ter krigen. Det kan her nevnes svar for, ikkje-nøytraliteten og Psykiatrikeren Jon Leikvam at den første som reagerte av «spelet» for å kome på «rett hadde en sterk stilling som alle var utenriksminister side», gjeldande mobiliseringsordning (les Arne Borgersruds overlege for mannsfengsler i Molotov. Han kalte nordmenartikkel, «Er du blitt gær'n, Ljungberg?» i Historisk Tids skrift nr. 3,1996), den vilkårslause kapitulasjonen med meir. Det erviktig å få oss attlevande VENNEGAVER TIL "FOLK OG LAND" aktive deltakarane på banen. Då må det, no når den kalde krigen stort sett er slutt, bli lettare å få spalteplass for Vi kvitterer denne gang for revisjonistiske synspunkt enn tilsammen kr ,-. hittil. Viktigast av alt er deot åfå t framtidas historikarar pa ba- TAKK FORF0LGENDE BIDRAG: nen,slikesomikkjesitbastant fast i sie;erherreversjonar, basert pa selektivitet, feilomsetjingar, karrieredraumar og J. W., Etne... kr. 520,. A. O., Spania... kr. 260,. P. W., Oslo... kr. 200,. O. T. T., Sandnes... kr. 50,. så bortetter. C. R., Sverige... kr. 200,. E. H., Minde... kr. 400,. Legg til kr. 20,- for forsendelser ved forskudsbetaling til: Postgiro Bankgiro eller ved sjekk i kontanter eller frimerker. (Ellers porto og oppkravsgebyr.) I alt bestilles for kr... som betales slik: Navn:.... Adresse:.... Postnr.:... Sted:.... FRONTKJEMPERBREV SØKES I forbindelse med min undersøkelse av frontkjempernes posttjeneste (se Folk og Land nr. 1/2-95) er jeg interessert i å kjøpe brev fra norske frivillige. Det er konvoluttene (ikke innholdet) med stempler fra miilitærenhetene som er av interesse. Evt. beskrivelse eller fotokopier, gjerne med prisantydning, bes sendt til Advokat Karl U. Sanne "Jounkershaft" L-?481 Tuntange Luxembourg Telefon: Ønsker å kjøpe eldre NS og SS-Iitteratur samt "effekter, fra den gang..." "Irene Sverd-litteratur og lignende", særlig "Fronten", er av seriøs interesse. Ring eller skriv direkte. Diskresjon om ønskelig,- en selvfølge. Treffes best fra kl , alle dager. Jan-Erik Kvamsdahl, Kje/såsvn. 101, 0491 Oslo. TIf./fax: H. B., Stabekk... kr. 200,. O. H. G., Sande... kr. 100,. Fiksjon E. K., Oslo... kr. 200,. H. N. R., Dokka... kr. 100,. Bokasluttar med einfiksjon, nårvi les at general F ergstad, på I. L., Torp... kr. 340,. M. A., Ålesund... kr. 200,. kapitulasjonsdagen i 1940 «hevet revolveren med begge hen Sjølvsagt er det eit paradoks at dre, dersom eg hadde visst meir. E. T., Bergen... kr. 50,. A. J., Bekkestua... kr. 100,. F. J., Spania... kr ,. E. H., Kolsås... kr. 100,. der», og, underforstått, skaut eg (og andre krigsskoleutdanna R. W., Jaren... kr. 100,. O. G., Våler... kr. 200,. seg. Meldaren hadde ein samtale med Fleischer mykje sein selskap med general Fleischer offiserar) er stolt av å vere i O. E., Grimo... kr. 100,. B. H., Gjøvik... kr. 140,. Motstandsmann, Vefsen... kr. 500,. ø. are, då eg kom til London som og andre som har Krigskorset Aa., Oslo... kr. 140,. reiseleiar for 47 friviljuge, for å med sverd, og som i høve 50- Hjemmefronter... kr. 500,. T. O., Dublin... kr. 160,. melde oss til kamp for ekselregjeringa. Den gong var det opp etter seg på Krigsskolen. årsjubileet har fått eit rom kalla G. W., Kiel... kr. 90,. L. R., Brandbu... kr. 500,. M. O., Høvåg... kr. 400,. M. A., Ålesund... kr. 200,. ingen tvil om kva veg eg måtte Slike tankar svirra i bakhovudet A. S., Fredrikstad... kr. 150,. A. S. K., Skien... kr. 300,. velje. Seinare har eg meir og mens eg las Generalen, stadig meirtrudd,ategkanskjehadde P. T., Oslo... kr ,. T. B., Canada... kr. 200,. meir sikker på at det ikkje var gjort som nordmenn flest, sett for eksilregjeringa eg slåst. Ho R. L., Brumunddal... kr. 200,. T. T., Eidanger... kr. 100,. meg på gjerdet i påvente av at svikta nemleg meir kapitalt, krigen skulle bli avgjort av an- katastrofalt landet vårt, enn eg Abonner o pa Folk og Land til et ungt menneske! var klar over 9. april og seinare. Svein Blindheim

10 B L A D RETURADRESSE: BOKS ELISENBERG OSLO NR. 9/ Fra Alternativt Samfunn: Etterkrigshistoriens første vennetreff blant NS-barn Nå har det vært møter blant NS-barn tidligere. Lektor Ole pendiatjarleikiensakligtone Wilhelm Kliiwer (Oslo) har i en årrekke, i nært samarbeid med forenhovedfagsunder-søkelse forfatteren Eystein Eggen, samlet NS-barn til samtaler om sin som han nå holder på med unskjebne,oggjortenfortjenstjull pionerinnsatsogsåmedåopprette der arbeidstittelen: «Hva en internett-presentasjon med utgangspunkt i Oslo. Allikevelmå det skjedde med NS-barna?» Hos velkunnekaliesenhistoriskbegivenhetatns-barnjrahelelandet dem begge kom det fram en var invitert til et vennetreff i ArendaI14/9-d.å. der ca. 20 personer rekke omstendigheter som selvhaddemeldtsegpå.atikkemøtetsamletsåmangesommankanskje sagt har vært tabu-emner i den hadde håpet, skyldesflere ting, bl.a. at det gjennom Dagbladet var offentlige versjon etter krigen. blitt påstått at de tre initiativtakerne nærmest var styrt av IN O. De Vi vet også fra flere hold at hele tre avviste at de var «styrt» av noen som helst. De syntes at sakskompleksel «NS-barn» er motarbeideise NS-barn imellom er meningsløst. under forskningslupen, noe vi T ff bl k D t nivåpregetdeltakernesvurde- vilser~sultateneavetterhvert re et e en su sess. e.... som VI snart runder ar 2000 varsosialtvektlagt og med upo- nnger av sm skjebne, hkesom D b d 'kk h o l. litisk formål Det' som i særlig fraværet av bitterhet og hevn. 'det urge Id kve a tatt Isa ang grad ble samtaleemner varut- Alledeltakeretokdelisamta- bti k,~enl u s erndma ebrsom,.. e Jent angsomt - ogu ønnvekslingenavlivserfaringerog leneogutvekshngenaverfann-hr' ønsket om å være til glede og ger.enviktigterapeutiskhjelp Ø~/$' d t. Id. l d støtte for hverandre samttran- for de som opplevde å bli ar e gje er mn e eren,,'l?br 'k" 'd mobbeofre hadde vært dette å forfatter~?~asmundhaugen, gen ti a lllærmere Jent me. 2 skyldervl a (nøre oppmerksom hverandre ut fra felles interes- bearbeldesmevondeopplevel- o th k O.l k d f t ser og felles bak2-runn. Møtet ser til «forståtte erindrin~er». pa a. an ans J~var en ørs. e gav anledning til 1 utveksle fel- Innsikt og bakgrunnsforstaelse her tillands som~ortaltt: om sm l f' o f haddeværtveientilfrigjørelse bakgrunnsomns-bamlboken ek~ ell~ annge~, ~en ogdsa ooh~- fra en traumatisk barndom og «Ossmenneskefor.aktereimels Je IgeI?emn"erom eta a un dom lom». DenkomutI1977,vakte bakgrunlllns-hjem.noenslags g... voldsom debatt og solgte i et «nynazisme» var absolutt ikke ForfatterenogJourQahsten l D f å spore på møtet. Deltakerne AasmundHaugenfraAlesund opp ag pa ca o.' er or-. l'd k Il l holdtenglimrendeinnledning talte h~n o~~a var l so l e yr er av a e sag,.. velser l pohtiet om sme opple- med tverrpolitiskogtverr-reli- under lttelen: «NS-barn, VI S o' Et' E giøsbakgrunn og de fleste del- hjemløsesommåttevelgemel- abmkmegarstotm fys egil! gl g-... '. 1ft o f l ens o «U tarposltivtlsamfunnsgagnhg om sam unne ogvare ore- k '1993k en ra obo 1m e» engasjement både i arbeid hjem dre». Etter Haugens innledning B?m U~'ksl N'?bm ogsa O~ør~ f. 'd E h. 11 k l redegjorde Cand Mag ogsti- ~ørsvi «azi am». gsa og nti. t øyt mte e tue t.. dennesistefortjeneroppmerksomhet, da den kom noe i skyg gen for andre bøker samme bokhøsten. Vi savner en omtale av boken her i Alternativt _--~ULEN 1996 " Samfunn. Redaksjonen og ekspedisjonen i FOLK OG LAND Ellers var det på møtet enighet om at pionerer i granskin og styret og kontormedarbeiderne i INO ønsker abonnenter og alle andre lesere, medlemmer og trofaste gen av og beretningene om NSbarnas skjebne som forfatteren støttespillere over hele landet og de mange bosatte lektor Eystein Eggen (med utenlands en riktig boken «Gutten fra Gimle) og... GOD "'UL! lektor Ole Wilhelm Kliiwer ~ med sine NS-barn-samlingeri hovedstaden har stått for, er varmt ønsket og verdsatt i det , videre arbeidet for å få et RETTELSE: Artikkelen "Stortingets justiskomite vurderer sitt arbeid" på første side i nr. 8 var skrevet av John Sand. Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Kontortid: Mandag-torsdag kl Telefon: Adresse: POSTBOKS 3239 ELISENBERG, 0208 OSLO. vennskapssamband mellom NS-barn i fastere former. Man ser fram til - og planlegger - flere vennetreff, kanskje allerede før jul i første omgang. Interesserte som kan tenke seg å delta i fortsetningen, kan ringe; (dr. Stridskiev), (Eik) eller Referent. Gjentar historien seg allikevel? ble det foretatt et statsrådskifte i London. Den anonyme oberst Ljungberg ble trass i sin lojalitet overfor Nygaardsvoldregjeringen byttet ut med den forsvarsfiendlige Ap-politikeren Oscar Torp, som dermed fikk tilbake sin forsvarsministerstilling fra General Carl Gustav Fleischer ble omgående avsatt som sjef for Hærens Overkommando og forvist til Canada. Politikken vant igjen over rasjonelle hensyn og ekspertisen måtte vike. Vi har nylig hatt statsrådskifter på hjemlig grunn. Turid Birkeland har overtatt etter Ase Klevland hvis kvaliteter og kvalifikasjoner neppe kan trekkes i tvil Birkeland har derimot sporty erklært at kultur er bra greier, men at hun ikke har særlig greie på det. Statsrådtaburetten er gjort om til skolepult. Vår dyreste statsråd gjennom tidene, Kjell Opseth, fortsetter i et annet departement, men skadene er jo allerede skjedd. Konsekvente Grete Faremo følges av den meget mangslungne Anne Holth. Fra sitt kriminalforfatterskap og sitt juridiske virke skulle hun vel ha god erfaring. At hun ikke har fartet i AP-korridorer ervel heller ikke noe aber. Det er imidlertid sterkt betenkelig og antagelig typisk for Jaglandinstillingen at hun skal være hans populære murbrekker mot de siste reservasjoner overfor fri innvandring til Norge. På ny later det til at rasjonelle hensyn har måttet vike for de politiske. Er det vår nåværende parlamentarismes svøpe? HaWa Frykt eller sunn fornuft? Av Stein Clementz Hver gang noen sier eller skriver noe som kan tolkes som motstand mot legal eller illegal innvandring til Norge fra nær sagt alle verdenshjørner, kommer forståsegpåerne og doserer at slike holdninger skyldes fremmedfrykt. Begrepet fremmedfrykt er et negativt ladet begrep og skal bekjempes. Bekjempelsen skal først og fremst skje for at fremmedfrykteren skal komme på bedre tanker slik at klimaet blir bedre for ny masseinnvandring. Personlig ervi av den overbevisning at mennesker fra Asia og Afrika og andre fjerntliggende områder har det best blant sine egne og i sine egne kulturer. Dette har ikke noe medfryktågjøre. Når vi møter asiater eller afrikanere løpervi ikke og gjemmer oss, vi er ikke redd, eller for å si det med et annet uttrykk, vi nærer ingen frykt. Derimot stiller vi oss tvilende til det norske samfunns evne til å absorbere stadig nye titusener. En ting er de kulturelle kollisjoner dette medfører. En annen ting er de økonomiske konsekvenser det medfører for Norge og de opprinnelige innbyggere, Det er ikke nødvendig med noe innvandrer - regnskap. Ethvert normalt menneske forstår attitusen innvandrere som lever på offentlige budsjetter koster samfunnet rundt regnet en milliard kroner i året. Når vi ikke en gang har råd til å bruke oljemilliarder på oss selv, burde det heller ikke være vanskelig å forstå at mange stiller seg undrende til at det norske samfunnet skal ta omkostningene med å livnære økonomiske flyktninger. Det er nemlig det de fleste innvandrere er. De regner med bedre sosiale og økonomiske forhold i sitt nye land enn det de reiste fra. Og tro nå endelig ikke at det er de svakeste som emigrerer til Norge. Nei da, det koster åreise fra Asia og Afrika hit til Norge og det er bare de med ordnet økonomi og visse ressurser som hai;,anledning til å flytte hit. A være skeptisk til denne trafikken er etter vår oppfatning ikke å nære frykt, det har snarere med sunn fornuft å gjøre.

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 Innhold: Den norske jentehirden 1940-1945 (klikkbar) Jentehirden i Norge 1940-1945..........................................3 Oppbygging av jentehirden.............................................3

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer