KULTURPOLITIKK. Stortingsmelding nr. 10(2011)+Kulturlova av 2007 som oppfylgjing av St. meld. 48 (2002)

Transkript

1 KULTURPOLITIKK Stortingsmelding nr. 10(2011)+Kulturlova av 2007 som oppfylgjing av St. meld. 48 (2002) Hovudlinene for dei kulturpolitiske prioriteringane: MANGFALD AKTIVT og ENGASJERANDE KULTURINSTITUSJONAR NYE UTFORDRINGAR FRIVILLIGE LAG og ORGANISASJONAR

2 Kva ønskjer regjeringa med «frivilligheita»? for det første: «Frivilligheit har ein sentral plass i regjeringa si plattform» og er ein integrert del i nesten alle politikkområde, og vert omtala i ei rekke av kapitla i regjeringsplattforma

3 Statlege føringar i den offentlege kulturpolitikken er med på å forme den lokale kulturpolitikken gjennom retningsliner, lover og reglar, tilskots-ordningar, prosjekt i regi av departement, «pålegg» og sterke grunnar for å prioritere ei brukar-gruppe. Levekår, utdanning og demografi skapar endra behov globalisering og generasjonskultur.

4 LOKAL KULTURPOLITIKK KOMMUNAL ORGANISERING NEMNDSTRUKTUR ADMINISTRASJON SAMHANDLING OG SAMARBEID PARTIPOLITISK ENGASJEMENT UTVIKLINGSARBEID PLANLEGGING

5 KULTURPOLITISKE ARBEIDSOMRÅDE MÅLSTYRING Kommuneplanlegging = ulike kommunale planar RESULTAT ORIENTERT LEIING Oppfylgjing, samhandling og rapportering BRUKAR- og SERVICEORIENTERING Informasjon Offenlegheit Opne prosessar Tilgjengeleg og FLEKSIBILITET OG OMSTILLING Nye løysingar vert framtvinga av gapet mellom oppgåver og ressursar

6 Kultur i samspel med andre politikkområde 9.2 Kultur og helse, (inkl.: folkehelse + omsorg) Arkitektur og utforming av det fysiske miljøet 9.3 Kultur i utdanning og opplæring Kultur i barnehagen Kultur i skulen Kulturskulane 9.4 Kultur og oppvekstvilkår for barn og unge 9.5 Kultur og integrering av innvandrarar 9.6 Kultur i arbeid og velferd 9.7 Kultur i kriminalomsorg 9.8 Kultur og regional utvikling 9.9 Kultur i Den norske kyrkja

7 LUSTRAIDENTITET KULTUR som utviklingsfaktor: Trivsel Aktivitet Det å høyra til ein stad Kunnskap og medeigarskap Kulturisme Kulturentreprenørskap

8 KVA SIGNAL SENDER ME UT? Kva «driv folk med» i Luster? Er det rimeleg gode anlegg for dei kulturelt aktive? Bustadbygging og standard på tilbodet i nærmiljøet? Kommunikasjonar og avstandar til viktige servicefunksjonar?

9 ER DET MOGELEG Å Førebyggjande arbeid har ulike innfallsvinklar: FØREBYGGJA? HELSE (generelt, men med vekt på kosthald og livsstils-vanar / «problem») Kriminalitet ( med vekt på respekt og ansvar) RUS (med vekt på å utsetja alkoholdebuten)

10 TILSKOTSORDNINGAR GRUNN og AKTIVITETSTILSKOT Tilskot til spesielle tiltak Tilskot til arrangement Gåvepremiar og markering av jubileum Tilskot til NÆRMILJØTILTAK REFUSJON for drift av kulturanlegg Tilskot til KULTURVERN (imaterielt) Tilskot til KULTURMINNEVERN (teknisk) Tilskot til FRITIDSLEIING

11 Kultur + Frivillig = Nærmiljø kulturen er vår felles identitet, og er både eit resultat av: «kulturell» produksjon og «kulturell» aktivitet Frivillig er eit personleg val som er delvis basert på overtyding, engasjement og motivasjon for å skape kulturelle opplevingar og tilbod for samfunnet

12 Kva ønskjer regjeringa med «frivilligheita»?.. og for det andre: Regjeringa ønskjer ein frivillig sektor som veks fram nedenfrå og blir friare frå politisk styring. Derfor har regjeringa lansert ei intensjonserklæring for samspelet mellom regjeringa og frivillig sektor.

13 Stikkord i denne samanheng er: Verdi regjeringa anerkjenne frivilligheita sin enorme verdi som samfunnsbyggjar. Aktivitet regjeringa vil leggja til rette for at frivilligheita veks fram nedenfrå og anerkjenner at fridom frå politisk styring er viktig for ein aktiv frivillig sektor.

14 Medverknad regjeringa vil leggja til rette for ein open, levende og konstruktiv dialog med frivillig sektor Forenkling regjeringa vil leggja til rette for enklare reglar og mindre byråkrati i samspelet med frivillig sektor Sjølvstende regjeringa anerkjenne frivilligheita si sjølvstendige stilling i samfunnet