Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Hammerfest LNG

Transkript

1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr jfr. 16 og er senere endret i medhold av 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 27.november 2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Den er senere endret ved Miljødirektoratets vedtak av 26.juni 2007, 30. mai 2008 og 9. juli Vilkårene framgår fra side 2 til og med side 15 Tillatelsen gjelder fra 1.januar Kvotetillatelse av med senere endringer gjelder ved siden av denne tillatelsen. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Miljødirektoratet endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata: Bedrift: Statoil ASA Beliggenhet: Melkøya Postadresse: Kommune: Hammerfest Poststed: 4035 Stavanger Fylke: Finnmark Anleggsnr: A65992 Foretaksnr: Bransje: Utvinning av råolje og NACE nr: Kategori for virksomheten 1 naturgass 1.1Forbrenningsanlegg >50 MW 1.2 Mineralolje- og gassraffinerier NOSE nr: , Miljødirektorate ts referanse (arkivkode): 408/ Kontrollklasse 2 1 Tillatelse gitt: Endringsnummer: 5 Sist endret: Hanne Marie Øren seksjonssjef Ingrid Bjotveit seniorrådgiver 1 Jf Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven 2 Jf Forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for Miljødirektoratets konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt

2 1. Produksjonsforhold/utslippsforhold Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av LNG, LPG og kondensat. Tillatelsen omfatter en årlig behandling av 6,45 millioner tonn brønnstrøm og som gir årlig produksjon av 4,3 millioner tonn LNG, 0,34 millioner tonn LPG og 0,83 millioner tonn kondensat. Tillatelsen gjelder også anlegg for energiproduksjon med 600 MW innfyrt effekt. Strøm fra energiproduksjonen skal benyttes internt til å dekke eget energiforbruk ved produksjonen av LNG. Under systemkritiske perioder for strømforsyningen i Finnmark, kan strøm fra energiproduksjonen på Melkøya, sendes ut på nettet i en tidsbegrenset periode. Vi viser i denne forbindelse til forskrift av 7. mai 2002, nr 448 om systemansvaret i kraftsystemet (systemansvarsforskriften) 12 og 13. Tillatelsen omfatter ikke fakling av overskuddsgass utover i akutte situasjoner/driftsavvik Tillatelsen omfatter også separering av CO 2 fra brønnstrømmen og transport og lagring av inntil 0,73millioner tonn CO 2 /år i en definert geologisk formasjon, for tiden Tubåen. Tillatelsen omfatter også tilsetning av kjemikalier til brønnbehandling. Tillatelsen omfatter utslipp av hydraulikkvæske fra brønnrammen. Beredskapskravene gjelder både for brønnrammen på Snøhvit under produksjon og injeksjon, rørledningen fra Snøhvit til Melkøya og produksjonen på Melkøya. Ved vesentlige endringer i produksjonsforholdene skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. 2. Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 2. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene, skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten Side 2 av 15

3 omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll. Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Dette skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold Vedlikeholdsplikt For å holde de regulære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig forbyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert 3. Utslipp til vann 3.1. Utslippsbegrensninger Utslipp fra vannrenseanlegget Maksimalt utslipp av prosessvann fra renseanlegget er m 3 per år regnet som løpende verdi over siste 12 måneder. Denne verdien er utgangspunkt for de beregnede årlige utslippene fra renseanlegget. Side 3 av 15

4 Følgende utslippsbegrensninger gjelder for utslippet fra renseanlegget: Utslipps-komponent Utslippsgrenser Gjelder fra Midlingstid Maksimal konsentrasjonsgrense Mg/l Langtidsgrense Kg/år Totalt organisk 100 Måned Oppstart karbon(toc) Hydrokarboner 1,5 Måned Oppstart Hydrokarboner 1,0 Årlig a) 110 Oppstart BTEX 1,0 måned PAH b) 0,05 Stikkprøve Fenoler hvorav Oktylfenol (C 8 ) ) Nonylfenol (C 9 ) ) 0,5 < 0,001 < 0,001 Måned Stikkprøve Stikkprøve Oppstart Ammonium (NH 4 +) 10 årlig Aktivert amin (amdea) 5 Måned Oppstart Aktivert amin (amdea) 3 Årlig a) 450 Oppstart Kvikksølv <0,01 Måned Oppstart Krom <0,1 Måned Oppstart Nikkel <0,1 Måned Oppstart a) b) Utslippsbegrensningene i kg/år beregnes som løpende verdi over siste 12 måneder. PAH=16 EPA Utslipp fra brønnrammen Det tillates utslipp fra brønnrammene offshore av inntil 1,64 m 3 hydraulikkvæske per brønn per år fra Inntil lekkasjeproblemene er brakt i orden gjelder følgende tabell: År Totalt forbruk pr år 60 m 3 50 m 3 40m 3 Utslipp pr brønn 5,45 m 3 4,45 m 3 3,63 m 3 Hydraulikkvæsken skal være miljøakseptabel. Dette innebærer at hydraulikkvæsken kan inneholde kjemikalier i gul og grønn kategori, men ikke kjemikaler i rød og svart kategori jf. definisjonen i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Nedbrytningsproduktene til hydraulikkvæsken skal ikke inneholde stoff som kategoriseres som rødt eller sort Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Renseanlegget for prosessvannet skal være minst totrinns renseanlegg hvorav det ene trinnet er mekanisk rensing og det andre er biologisk rensing. Bedriften skal tilrettelegge for installering av ekstra rensetrinn i vannrenseanlegget Utslippssted for prosessavløp Prosessavløpsvannet skal føres ut i resipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Side 4 av 15

5 Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven Kjølevann Utslippet av kjølevann fra bedriften, maksimalt m 3 per time, Kjølevannet skal ha en maksimal økning i temperatur, Δ t = 10 o C. Kjølevannet skal føres ut i rør 130 m fra land og til 30 m dyp. Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. Det gis tillatelse til å bruke og å slippe ut inntil 200 kg natriumhypokloritt pr år. Øvrig bruk av begroingshindrende midler i kjølevann med utslipp til sjø er ikke tillatt Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet Sanitæravløpsvann Bedriften må sørge for å innhente særskilt tillatelse til eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann der dette er påkrevd etter forurensningsforskriften 3. Ved tilknytning til offentlig avløpsnett fastsetter den ansvarlige for nettet nærmere krav Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra indre anlegg skal renses i vannrenseanlegget Mudring Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften. 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger Utslipp fra energianlegget Følgende utslippsgrenser gjelder for utslipp fra energianlegget: Det skal brukes naturgass i energianlegget. 3 Forurensningsforskriften kapittel 16 om utslipp fra mindre avløpsanlegg Side 5 av 15

6 Utslippsgrenser Konsentrasjon s-grense Utslippskomponent Utslippskilde Langtidsgrense Gjelder fra ppm a) tonn per år a) Tonn/pr år forventet CO 2 energianlegget Jf. klimakvoteloven Jf. særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp av NO X energianlegget CH 4 energianlegget nmvoc energianlegget SO 2 energianlegget 6, a) utslippsbegrensningene er gitt som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder. Bedriften skal tilrettelegge energianlegget for CO 2 håndtering, dvs. både for CO 2 fangst og for transport/deponering i egnet reservoar Utslipp fra CO 2 -ventileringen Utslipp fra CO 2 -ventileringen når injeksjonsanlegget er ute av drift.. Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrenser Gjelder fra tonn/år a CO 2 CO 2 -ventilering nmvoc CO 2 - ventilering H 2 S CO 2 -ventilering CH 4 CO 2 -ventileriing Utslipp fra fakler, prosessanlegg med videre Følgende utslippsgrenser gjelder for utslipp fra prosessanlegget, tanker mv.: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrenser Gjelder fra CO 2 NO X CH 4 nmvoc Fakler og andre forbrenningsprodukter Fakler og andre forbrenningsprodukter Fakler og andre forbrenningsprodukter Fakler og andre forbrenningsprodukter tonn/år a Jf. klimakvoteloven Jf. særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp av Side 6 av 15

7 nmvoc Lasting av kondensat, returgass CH 4 Øvrige kilder:,nitrogenfjerningsenhet, diffuse utslipp fra ventiler, fakler, pakninger, flenser, vannrenseanlegg, mv. NMVOC Øvrige kilder: nitrogenfjerningsenhet, diffuse utslipp fra ventiler, fakler, pakninger, flenser, vannrenseanlegg, mv a) utslippsbegrensningene er gitt som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder Diffuse utslipp av metan (CH 4 ) og NMVOC Bedriften skal gjennomføre årlige måle- og vedlikeholdskampanjer i anlegget og oppdatere eksisterende lekkasjedeteksjons- og vedlikeholdsprogram. Diffuse utslipp fra anlegget, inklusive lasting, skal verifiseres hvert tredje år med DIALmålinger eller tilsvarende. Målingene skal inkluderes i bedriftens overvåkingsprogram, jf. pkt.12. Neste måling skal foretas innen Krav til utslippspunkter for NOx Utslippshøyden skal beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen av NO 2 ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider 38 µg/ m 3 midlet over døgnet. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene Utslipp ved oppstart etter driftsstans Varigheten av fakling ved enkeltoppstarter skal ikke overstige 30 timer og røykutvikling skal være tilsvarende Ringelmann 1 4 eller bedre ved varme oppstarter. Ved betydelige problemer med enkeltoppstarter skal det foretas en vurdering av behovet for å stanse og iverksette mulige nye tiltak før oppstarten gjenopptas. 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. 4 Iht Ringelmann Smoke Chart som er en serie med skyggeillustrasjoner som brukes for å måle graden av ugjennomsiktighet av luftutslipp i en røykfane. Illustrasjonene varierer fra lys grå til svart og kan brukes til å sette og følge opp utslippsstandarder. Glossary of Environment Statistics, Studies in Methods, Series F, No. 67, United Nations, New York, Side 7 av 15

8 Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra kommunen/miljødirektoratet Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, begroingsmidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jfr. også pkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe, jf produktkontrolloven 6 Stoffer alene, i stoffblanding og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning eller brukes uten at de er i uoverensstemmelse med kravene i REACH-regelverket. Kjemikalier som benyttes og slippes ut fra bunnrammene offshore reguleres av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). 7. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi (døgnmiddel) ved mest støyutsatte fasade: L den (hverdager*) Lden (søn og helligdager*) L night (kl ) L max,fast a (kl ) Gjelder fra Følgende midlingstider for ekvivalentnivå skal legges til grunn ved beregning av L den og L night : 5 Jf. Forurensningsfoskriftens kapitel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider 6 Produktkontrolloven av nr. 79, 3a Side 8 av 15

9 L day (07-19): 12 timer L evening (19-23): 4 timer L night (23-07): 8 timer. a) tillater overskridelser 10 netter pr. år. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 8. Energi 8.1. Energistyringssystem Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal inngå i bedriftens styringssystemer, jf pkt Energistyringssystemet skal være etablert Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Det skal også legges til rette for at overskuddsenergi fra bedriften skal kunne utnyttes eksternt med mindre bedriften kan godtgjøre at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig Spesifikt energiforbruk Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jfr. pkt Avfall Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 7. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 7 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930 Side 9 av 15

10 10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Miljørisikoanalysene skal som et minimum oppdateres hvert femte. år. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre Forebyggende tiltak På basis av resultatene av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes og gjennomføres. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av resultatene av miljørisiko- og beredskaps-analysene og de iverksatte forebyggende tiltakene, etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: - definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier) knyttet til aktiviteter på Melkøya, rørledninger og farvannet utenfor Melkøya og forholdet til subsea-aktiviteten - dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid - etterprøvbare mål - beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter - beskrivelse av øvelsesopplegg Det skal gjennomføres øvelser for beredskapen mot akutt forurensning minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles ptil i henhold til HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller Rapportering i forhold til krav om beredskap Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se Miljødirektoratet forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen. Side 10 av 15

11 11. Måling og beregning av utslipp. Rapportering til Miljødirektoratet Måling og beregning av utslipp Bedriften skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Målinger omfatter prøvetaking, analyse og/eller beregning. Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal omfatte de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte styringssystem. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetagning, analyse og/eller beregning, herunder: prøvetakning og analysemetodes valg av måleperiode beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes beregning av usikkerhet i målingene for de parametrene som uttrykkelig er regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret blant annet ved å utføre målingene etter norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonale eller utenlandsk standard benyttes. Miljødirektoratet kan etter søknad akseptere at annen metode brukes dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig Rapportering til Miljødirektoratet Bedriften skal rapportere utslippsdata innen 1. mars året etter utslippsåret via Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata Usikkerhet i datamateriale Resultater fra ringtester Resultater fra tredjeparts verifikasjon av egne målinger 12. Overvåking av resipient. Rapportering til Miljødirektoratet Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til luft, vann og grunn i henhold til et overvåkingsprogram. Side 11 av 15

12 Overvåkingsprogrammet og endringer skal forelegges Miljødirektoratet for eventuelle merknader. Det skal benyttes faglig uavhengig ekspertise ved utarbeidelsen av undersøkelsesmetodikk og ved gjennomføring av overvåkingen. Dersom det skjer endringer i driften som har betydning for ytre miljø, herunder betydelige perioder med overutslipp/ akutte utslipp, må overvåkingsprogrammene ta høyde for dette. Operatøren skal ha program for overvåking for: marine områder ved Snøhvit og Albatross marin kystsone, inklusiv bruk av biomarkører ferskvann terrestrisk luft, herunder målinger av diffuse utslipp av metan og nmvoc støy. Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø. Data skal leveres Vannmiljø importformat som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. Resultatene fra de forskjellige overvåkingsprogrammene skal sendes Miljødirektoratet når de foreligger i henhold til program for overvåking vedlagt søknaden av 22.september Undersøkelser og utredninger Sammensetningen av det produserte vannet Bedriften har kartlagt ved målinger den eksakte sammensetningen av det produserte vannet fra feltene som leverer brønnstrøm til Hammerfest LNG samt forventede utslipp fra renseanlegget av dette vannet. Oppdatering av rapporten skal skje ved vesentlige endringer i sammensetningen av brønnstrømmene Verifisering av utslipp fra fakkel Bedriften skal innen verifisere utslippet til luft fra fakkel, dvs av komponentene NO x, SO 2, metan og nmvoc og PM Injeksjon av CO 2 fra brønnstrømmen 14.1 Bruk av tilsetningsstoff For å bedre effekten av injeksjon av CO 2 i Tubåenreservoiret, tillates det at monoetylenglykol (MEG) benyttes som tilsetning til brønnstrømmen. Kjemikaliet som er av grønn kategori, skal ikke slippes ut. Det er ikke tillatt å tilsette andre stoffer (kjemikalier, produkter, avfall) til CO 2 -strømmen Måling Det skal utarbeides et nytt program for måling av mengde CO 2 som injiseres, samt til sammensetning av strømmen som injiseres. Det skal foretas en vurdering av aktuell CO 2 sammensetning med hensyn risiko for rørledning og lagringssted. Forslaget til program skal være i tråd med kravene som følger av lagringsdirektivet med retningslinjer. Utkast til program Side 12 av 15

13 og plan for gjennomføring av risikovurdering skal sendes Miljødirektoratet innen1. januar Forslaget til program må ta høyde for at CO 2 -lagring fra 2013 kan bli omfattet av kvotesystemet, jfr. EU kvotedirektiv og Decisions Rapportering Selskapet skal inntil videre rapportere i henhold til behovene i National Inventory Report (NIR) hvert år. Utkast til rapport skal sendes sammen med egenkontrollrapportene innen 1. mars. Rapporteringskravene vil bli endret når nasjonalt regelverk for CO 2 -lagring kommer på plass Overvåking Det eksisterende programmet for bruk av seismikk og trykk målinger skal videreføres. Seismikkprogrammene skal inneholde både 2D og 3D seismikk og skal vise de områder hvor CO 2 lagres og benyttes til å sammenligne den faktiske og modellerte oppførsel av formasjonsvann og CO 2 -utberedelse. Trykkfallsmålinger skal sjekkes daglig. Rørledning og injeksjonsinstallasjon skal inspiseres med ROV i henhold til innsendt plan. Revidert program for overvåking skal utarbeides innen 1. januar 2012 i tråd med EUs lagringsdirektiv og tilhørende retningslinjer. 15. Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Miljødirektoratet på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 16. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Miljødirektoratet senest 1 måned etter eierskiftet. 17. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Miljødirektoratet, jfr f-loven 20. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Miljødirektoratet kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Side 13 av 15

14 Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før start er planlagt. 18. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. Side 14 av 15

15 Side 15 av 15