Forslag: Planstrategi

Transkript

1 Forslag: Planstrategi Øyer kommune Høring: 7. juni 20. juli 2016 FSK SAK 46/16 7. JUNI 2016

2 INNHOLD Sammendrag... 3 Planoversikt Innledning... 5 Kommunens plansystem... 6 Overordnede føringer... 8 Nasjonale forventninger... 8 Regional planstrategi... 8 Lillehammerregionen og planbehov... 8 Kommunereform... 9 Utviklingstrekk og utfordringer Bygd- og tettstedsutvikling Oppvekst, helse og livskvalitet Kulturarv, ressursforvaltning og miljø Verdiskaping og Næringsutvikling Samferdsel og infrastruktur Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunale tjenester og forvaltning Prioriteringer og planbehov Vurdering av planbehov Revisjon av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) Kommunedelplaner Temaplaner Utgånde planer

3 SAMMENDRAG Kommunal planstrategi er et lovbestemt arbeid etter plan- og bygningsloven Planstrategien er ikke en plan, men et verktøy for å prioritere kommunens planbehov i planperioden. Etter en vurdering av de ulike utfordringer og utviklingstrekk i kommunen, legges det fram en matrise med oversikt over planbehovet og planprioriteringene for den fireårige planperioden ( ). Kommuneplanens samfunnsdel har tre gjennomgående temaer. Disse tre temaene skal også vurderes og løftes fram i alle andre planer som utarbeides: Folkehelse Universell utforming Barn og unge Kommuneplanens samfunnsdel videreføres i planperioden, kommuneplanens arealdel er under revidering. Planbehov i planperioden løses gjennom kommunedelplaner og fag- og temaplaner. Planoversikt viser eksisterende planer som er en del av plansystemet i Øyer kommune, samt forslag til nye planer. Revisjon av kommunedelplaner: o Kommunedelplan helse og omsorg o Kommunedelplan kultur (pågår) o Kommunedelplan klima og energi o Kommunedelplan trafikksikkerhet Utarbeidelse av kommunedelplaner: o Kommunedelplan oppvekst o Kommunedelplan vann og avløp Revisjon av Risiko- og sårbarhetsanalyse og kommunal beredskapsplan Utarbeidelse av nye planer: o Øyer kommune som arbeidsplass (pågår) o Plan for digitalisering PLANOVERSIKT U = utarbeides R = revideres r = rulleres 3

4 Plan Vedtatt Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel 2000 R Økonomi- og handlings-plan r r r r Kommunedelplaner Fag/tiltaksplaner Kommunedelplan Øyer Sør 2007 R R Kommunedelplan helse og omsorg R Demensplan 2012 R Rehabiliteringsplan 2001 R Plan for kreftomsorg Ny U Forebyggende plan rus og psykisk helse Ny U U Forebyggende plan eldreomsorg Ny U Kommunedelplan oppvekst Ny U U Skolepolitisk utviklingsplan 2011 Drifts- og investeringsplan barnehage 2015 Plan for opplæring av barn og unge med særskilte behov 2010 Kommunedelplan kultur 2000 U Vurderes revidert eller innarbeidet i kommunedelplan oppvekst. Utviklingsplan for Kulturskolen R Handlingsprogram for anlegg til spillemiddelsøknad r r r r Kommunedelplan for Klima og energi 2010 R Kommundelplan trafikksikkerhet R R Kommunedelplan for vann og avløp Ny U U Temaplaner Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) R Kommunal beredskapsplan 2012 R Evakueringsplan 2011 R Plan for helsemessig og sosial beredskap 2015 R Smittevernplan 2015 r r r r Pandemiplan 2015 R Øyer kommune som arbeidsplass Ny U Plan for digitalisering Ny U Plan for integrering av flyktninger R Regionale planer Kommunedelplan for landbruk 2014 R Beitebruksplan Øyer kommune R Regional næringsplan 2014 R Bolig- og næringsarealer i regionen Ny U Utgående planer Arbeidsgiverstrategi Inngår i Øyer kommune som arbeidsplass Boligplan for Øyer Utarbeides regionalt Kommunedelplan Tingberg Inngår i kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Tretten Inngår i kommuneplanens arealdel Plan for psykisk helse Inngår i ny Forebyggende plan for rus og psykiatri Kommunal rusmiddelpolitisk plan Inngår i ny Forebyggende plan for rus og psykiatri Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Inngår i kommunedelplan kultur 4

5 INNLEDNING 10-1 Kommunal planstrategi Kommunen skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien skal sette et sterkere fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Kommunestyret skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering. Det eneste lovpålagte planstrategien må ta stilling til, i forhold til planbehovet, er om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Planstrategien er kun retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunes innbyggere. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Planstrategien skal ikke sendes på vanlig høring, slik plan- og bygningsloven krever for ordinære plansaker, men forslaget til kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Samarbeidet med nabokommuner er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer. Arbeidet med planstrategien har tatt utgangspunkt i kommunestyresaken fra desember 2015 om rammer og opplegg for arbeidet. Det ble utformet et utfordringsnotat som grunnlag for kommunestyrets arbeidsmøte 17. mars. Prioriterte politikkområder og øvrige prioriteringer i dokumentet bygger på kommunestyrets arbeid med planstrategien i dette møte. Øyer kommune har et plan- og rapporteringssystem som er i stadig utvikling. Det legges vekt på at planleggingen skal «henge sammen» og ikke være mer omfattende enn nødvendig. 5

6 KOMMUNENS PLANSYSTEM Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier, mens andre skal vise hvordan målsettingene skal nås. Gjennom økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett tildeles årlige ressurser for gjennomføring. KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Målsettinger og strategier i samfunnsdelen konkretiseres gjennom arealdelen og handlingsdelen, som er den fireårige økonomi- og handlingsplanen. Kommuneplanen ses i et 12-årig perspektiv. KOMMUNEDELPLANER Kommunedelplan er betegnelsen på en plan for et bestemt område, tema eller virksomhetsområde. Den angir mål og strategier bygget på de langsiktige målene angitt i kommuneplanen. Slike planer skal ha en handlingsdel som rulleres årlig. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for arealbruk. En kommunedelplan om areal har samme juridiske virkning som en kommunedelplan. Kommunedelplaner skal følge plan- og bygningslovens krav om planprogram, medvirkning, høringsperiode og handlingsdel. HANDLINGSDELER Både kommuneplanen og kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som rulleres årlig. Her angis hvordan planene skal følges opp de påfølgende fire årene eller mer. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Planer utenfor plan- og bygningsloven kan også ha handlingsdeler. FAG- OG TEMAPLANER Temaplaner utarbeides for å ivareta et bestemt fagområde eller tema. De kan være konkretisering av områder fra kommuneplan og kommunedelplaner. Fag- og temaplaner beskriver utfordringer på det aktuelle feltet, angir mål og definerer strategier for å nå målene. Videre inneholder de konkrete forslag til tiltak for å oppnå målsettingene. Figuren under illustrerer det kommunale plansystemet. 6

7 7

8 OVERORDNEDE FØRINGER NASJONALE FORVENTNINGER Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging framlegges hvert fjerde år, og skal legges til grunn i arbeidet med planstrategi. Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt i kongelig resolusjon 12. juni 2015, har følgende tre hovedpunkter: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder REGIONAL PLANSTRATEGI Regional planstrategi utarbeides av fylkeskommunen, i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som berøres av planarbeidet. Fylkeskommunen reviderer planstrategien våren 2016, og utkast til regional planstrategi for Oppland har næring, kompetanse og samferdsel som prioriterte politikkområder. Det foreslås bl.a. en ny regional plan som skal bidra til samordning av virkemiddelaktørene, understøtte Innlandsutvalgets rapport og være et virkemiddel for tildeling av regionale utviklingsmidler. Videre foreslås å utarbeide en regional plan for kompetanse som skal vektlegge samarbeid for å sikresamsvar mellom bedriftenes behov for kompetanse og utdanningstilbud. Dette er viktige prioriteringer for å møte utfordringer også i vår region. LILLEHAMMERREGIONEN OG PLANBEHOV Lillehammerregionen har utstrakt formelt og uformelt samarbeid på en rekke samfunnsområder. Senest i arbeidet med kommunereformprosessen er dette beskrevet - i utredning nr. 11 om interkommunalt samarbeid (juni 2015). Her framgår det at ved siden av den politiske viljen til samarbeid, er det i stor grad utbyggingen av IKT som har gjort omfanget av samarbeidet mulig. Rettighetslovgivning og behovet for både generalistkompetanse og spisskompetanse gjør alle kommuner sårbare, noe som gjør samarbeid påkrevet. 15 utredninger fra reformprosessen sier mye om dette. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Status for arbeidet med kommunenes ROS-analyser er forskjellig, Gausdal er i sluttfasen, Øyer og Lillehammer skal revidere sine fra hhv 2009 og På denne bakgrunn vurderes det som lite hensiktsmessig å igangsette et større samarbeid om ROS nå. Imidlertid bør det fortløpende i perioden vurderes om og på hvilke måte de tre kommunene på mer permanent basis skal samhandle om samfunnssikkerhet og beredskap. 8

9 HELSE OG OMSORG Kommunene har ulike behov når det gjelder planlegging innen helse og omsorg. Alle har utfordringer når det gjelder sykehjemsplasser, hverdagsrehabilitering, rusomsorg og «Omsorg 3.0.». Men problematikken kan like gjerne være drift, ledelse eller samarbeid som planlegging. På bakgrunn av omfanget av regionale avtaler og samarbeidskonstellasjoner, anbefales derfor en gjennomgang av disse før det eventuelt igangsettes ny planlegging. VURDERING AV GJELDENDE PLANER Kommunedelplan Landbruk Lillehammerregionen ble vedtatt i I samsvar med vedtaket skal den revideres i Erfaringer så langt tilsier ikke annet. Regional næringsplan og organisering av næringsutviklingsarbeidet ble vedtatt i 2014, og det er behov for rullering/revidering. Omfang/planstatus tas opp ved oppstart av arbeidet. NYE PLANER STRATEGISK PLAN FOR IKT/DIGITALISERING Erstatter tidligere IKT-planer. Skal blant annet ta opp elektroniske innbyggerløsninger, og øvrige forvaltningsmessige løsninger knyttet til saksbehandling og dokumentasjon. KARTLEGGING OG VURDERING AV BOLIG- OG NÆRINGSAREALER Kommunene har ingen felles arealplaner i dag. Korte avstander og naboskap tilsier behov for en mer samlet vurdering av status og potensialet når det gjelder arealer til bolig- og næringsformål. STUDENTPOLITIKK I LILLEHAMMERREGIONEN Utfordringer og muligheter i samarbeid med flere. INDRE ØSTLAND SOM UTVIKLINGSOMRÅDE OG AVLASTNINGSREGION Aktive pådrivere og deltagere. For øvrig vil Eierskapspolitikk 2016 være et nyttig bakteppe for øvrig regionalt samarbeid og samarbeidskonstellasjoner i perioden. KOMMUNEREFORM Øyer har gjennomført en kommunereformprosess med Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Den ble avsluttet med kommunestyrevedtak i oktober Arbeidet med intensjonsplan ble sluttført og tatt til orientering av kommunestyret. Det samme gjelder sluttrapporten. Disse dokumentene inngår i rapporteringen til fylkesmannen. Prosessen etterlater seg også 15 utredninger om fordeler og ulemper ved å forbli separate kommuner eller danne ny. Øyers behov for og ønske om samarbeid over dagens kommunegrenser er ikke blitt mindre tydelig gjennom denne prosessen. Etter at kommunereformprosessen med våre nabokommuner ble avsluttet, har en prosjekt- og styringsgruppe forberedt svar på hvordan fremtidens utfordringer skal møtes av Øyer på egne bein. 9

10 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER BYGD- OG TETTSTEDSUTVIKLING Øyer kommune har hatt en positiv folketallsutvikling de siste årene. Folketallsutviklingen vil fortsatt kunne svinge, og det er særlig knyttet usikkerhet til innflyttingen i Trodal boligfelt. Det er viktig at kommunen prioriterer tiltak som kan bidra til å øke folketallet. En utfordring for Øyer vil også være bosetting av flykninger, som kan være en faktor som bidrar til befolkningsvekst. Utfordringene for tettstedene i Øyer kommune er å styre utviklingen til de områdene som er mest hensiktsmessig for tettstedene, med tanke på fortetting, boliger, sentrumsutvikling og utnyttelsen av områdene for å skape et mer attraktivt sentrum som igjen øker tilflytting og tilstrømning av turister. OPPVEKST, HELSE OG LIVSKVALITET Gode levekår er det som har størst betydning for folkehelsa. Sosialt nettverk, bomiljø, arbeidslivstilknytnings, skole og utdanning, familie og fritid er de sosiale miljøfaktorene som i størst grad påvirker folkehelsa. I et lengre perspektiv er utdanning den faktoren som har størst betydning for helse og livskvalitet. Fremover vil det kreves en god samordnet innsats for å møte utfordringene, spesielt knyttet til ungdom, rus, psykisk helse og integrering og inkludering av flyktninger. Øyer kommune har de siste årene fått en økende andel minoritetsspråklige barn i skole og barnehager. Dette er en berikelse, samtidig som det krever at kommunen omstiller seg innenfor enkelte områder. Kommunen trenger en helhetlig tenkning som tar det store perspektivet med inkludering og opplæring på alvor. Økningen av andelen eldre og innbyggere med bistandsbehov vil påvirke det tjenestetilbudet Øyer kommune må ha til rådighet framover. Her bør fokuset gå fra hjelpe til tilrettelegging. Øyer har et mangfoldig tilbud innenfor kultur, idrett og friluftsliv, med stor grad av frivillighet. Øyer kommune framholdes ofte som en kulturkommune, men utfordringen fremover blir å synliggjøre dette også i målrettede satsingsområder og planer. KULTURARV, RESSURSFORVALTNING OG MILJØ Kommunen har fortsatt arealressurser til boligutvikling. Salget av boliger i Trodalen har startet og områdeplan for Bjørgefeltet er under arbeid. Gjennom oppstart av arbeidet med kommunedelplanen for Øyer sør kommer presset på nye områder for fritidsbebyggelse. I forbindelse med kommunalt planarbeid er det viktig å ta stilling til hvor man ønsker tilrettelegging for ny områder, spesielt med tanke på å ivareta natur og friluftslivets interesser. Øyer kommune har også en utfordring i å ta vare på kulturlandskapet som stadig er i endring. Opprettholdelse av beiteområder er en viktig faktor for å ta vare på kulturlandskapet gjennom bruk. 10

11 VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Øyer kommune er en tradisjonell jordbrukskommune, men sysselsettingseffekten fra landbruket er relativt lav. Omtrent 40 % av sysselsetningen i Øyer er knyttet til industri, handel, overnatting, servering og bygg/anlegg som i stor grad er knyttet opp mot destinasjonen Hafjell og Hunderfossen. Utfordringen for Øyer kommune er å videreutvikle servicenæringer tilknyttet til destinasjonen, og å stimulere lokalt næringsliv både med sikte på å bevare og nyutvikle. SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR Øyer kommune har over tid fokusert på utbygging av gang- og sykkelveger. Flere strekninger er ferdigstilt, og gjennom nye utbyggingsavtaler i Hafjell får kommunen inn nye penger til videre utbygging av g/s-veier i kommunen. Utfordringen for Øyer kommune er å få Oppland fylkeskommune til å prioritere tiltak langs fylkeskommunale veger i neste planprogramperiode. Utbyggingspresset i kommunen er stort, både med tanke på fritidsboliger og boligbygging i Øyer sør. Dette medfører økte behov for infrastruktur, som VA-anlegg i kommunen. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I Øyer kommunes overordnede risiko og sårbarhetsanalyse er det vurdert risiko, konsekvenser og sannsynlighet for uønskede hendelser i kommunen. Øyer kommune har ikke store utfordringer i forhold til naturpåkjenninger som ras og skred, men økte nedbørsmengder som kommer konsentrert er en utfordring for Øyer også. Beredskapsplanleggingen i kommunen er også viktig å prioritere, der politiet årlige trusselvurderinger må tas i betraktning og vurderes fortløpende. KOMMUNALE TJENESTER OG FORVALTNING Øyer kommune vil møter framtida med en stram økonomisk situasjon, samtidig som kravene som stilles til kommunen øker. Det krever at kommunen finner nye og innovative måter å jobbe på, og at vi som organisasjon er villig til å omstille oss. 11

12 KOMMUNALE TJENESTER OG FORVALTNING SAMFUNNSSIKKER- HET OG BEREDSKAP SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING KULTURARV, RESSURS- FORVALTNING OG MILJØ OPPVEKST, HELSE OG LIVSKVALITET BYGD- OG TETT- STEDSUTVIKLING Planstrategi PRIORITERINGER OG PLANBEHOV Prioriteringer Befolkningsvekst gjennom økt tilflytting Boligbygging Bosetting og integrering av flyktninger Sentrumsutvikling Godt kollektivtilbud Sikre barn og unge gode oppvekstvilkår Utjevne sosial ulikheter Legge til rette for folkehelse og aktivitet for alle Forebyggende tiltak Samordnet innsats Samlingsplasser for barn og unge Arenaer for aktivitet «Det grønne skiftet» - vilje til lokale løsninger Vern gjennom bruk Ta vare på matjord Ivaretakelse av kulturlandskapet Kulturvern Fjellgrense Stimulere eget næringsliv utfra behov bevare og nyutvikle Markedsføring av større arrangement og oppbygging av frivillighet og verdiskaping Sikre gode vilkår for landbruket i Øyer Grønt skifte - skogforskning Fartsgrenser langs skoleveger Vedlikeholdsbehov og utbyggingsbehov vann og avløp Kollektivtilbud Planbehov Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Øyer sør Plan for integrering av flyktninger Kommunedelplan helse og omsorg Kommunedelplan oppvekst (ny) Kommunedelplan kultur Tilhørende fag- og tiltaksplaner Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Øyer sør Kommunedelplan kultur Kommunedelplan klima og energi Regional næringsplan Kommunedelplan landbruk Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan VA Utbygging: høyt fokus på risiko og sårbarhet Flomsikring Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunal beredskapsplan Sikre kompetanse Økonomisk utvikling Eierskapspolitikk Øyer kommune som arbeidsplass Plan for digitalisering Økonomi- og handlingsplan Eierskapsmelding 12

13 VURDERING AV PLANBEHOV REVISJON AV KOMMUNEPLANEN (SAMFUNNSDEL OG AREALDEL) Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i april Samfunnsdelen har seks temaområder, med angitte mål og strategier. Planen skal være et styrende redskap for kommunen. Erfaringene så langt tilser at planen er dekkende, den angir retning og er et godt grunnlag for det øvrige kommunale planverket. Det er ikke framkommet behov for å revidere samfunnsdelen, planens foreslås videreført i planperioden. Kommuneplanens arealdel er under revidering, med planlagt sluttføring høsten Kommunedelplan for Tingberg og kommunedelplan for Tretten vil inngå. KOMMUNEDELPLANER KOMMUNEDELPLAN ØYER SØR Planen er under revidering, med planlagt sluttføring i KOMMUNEDELPLAN HELSE OG OMSORG Kommunedelplanen ble vedtatt i 2010, med handlingsplan for perioden og handlingsprogram for perioden Det er behov for en revidering av planen, deretter skal handlingsplanen rulleres årlig. Etter revidering av kommunedelplanen gjennomføres revidering av demensplan og rehabiliteringsplan. Plan for psykisk helse og kommunal rusmiddelpolitisk plan revideres og det utarbeides en felles forebyggende plan for rus og psykisk helse. Her inngår alkoholpolitisk handlingsplan, som er lovpålagt og skal rulleres årlig. Det er behov for å utarbeide en egen forebyggende plan for eldreomsorg (somatikk), dette foreslås i slutten av planperioden, etter revisjon av kommunedelplanen. KOMMUNEDELPLAN KULTUR Gjeldende kulturplan ble vedtatt i 2000, og revidering er igangsatt med sikte på ferdigstilling høsten Ny kulturplan anses som en viktig plan for hele kommunen, og vil få status som kommunedelplan. I denne inngår kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Tidligere kommunedelplan for idrett og friluftsliv vil inngå i kommunedelplan kultur. Handlingsprogram for anlegg til spillemiddelsøknad rulleres årlig. KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Det foreslås å utarbeide en kommunedelplan for oppvekst, for å samordne planverket på området. Plan for opplæring av barn og unge med særskilte behov, skolepolitisk utviklingsplan og drifts- og investeringsplan barnehage vurderes revidert eller innarbeidet i kommunedelplanen. 13

14 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI Gjeldende plan ble utarbeidet og vedtatt i 2010, og har ikke vært revidert siden. Dette var forutsatt gjennomført i Det er behov for en revidering av planen, på bakgrunn av endringer i bl.a. TEK10 og ny politikk («det grønne skiftet»). Revidering av planen framkommer som politisk prioritert område. Revidering forutsetter økonomisk bevilgning til innleie av ekstern konsulent, da kommunen ikke har nødvendig kapasitet og kompetanse på området. KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planen ble sist vedtatt i 2014, og skal revideres i Handlingsplanen rulleres årlig. KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP Kommunedelplan for vann og avløp vil bli utarbeidet. Planen vil gjennomgå status innenfor alle områder for vann og avløp, som vannkvalitet på bekker og elver (jfr. regional plan for Glommavassdraget), forurensningssituasjon inkl. landbruk, separate avløpsanlegg og kommunale avløpsanlegg, vannforsyningssituasjon/avløpssituasjon med status på ledningsnett og vannkilde, samt tiltak i forhold til rehabilitering og fremtidige forsyningsbehov (nye arealplaner etc.) Planen skal munne ut i en handlingsplan med økonomiske konsekvenser for perioden TEMAPLANER BEREDSKAPSPLANER Risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen ble utarbeidet og vedtatt i Det er behov for å oppdatere kommunens ROS-analyse. Kommunens beredskapsplan ble vedtatt i 2012 og skal revideres hvert 4. år eller ved behov. Kommunestyret ga rådmannen fullmakt til å foreta oppdatering og mindre endringer ved behov, dette gjennomføres løpende. Planen revideres i planperioden. Evakueringsplan revideres sammen med beredskapsplanen. Tre underliggende planer knyttet til beredskap ble revidert i 2015; Plan for helsemessig og sosial beredskap, smittevernplan og pandemiplan. ØYER KOMMUNE SOM ARBEIDSPLASS Tidligere Arbeidsgiverstrategi, lønnspolitisk plan og strategisk kompetanseplan vil inngå i Øyer kommune som arbeidsplass, som planlegges vedtatt høsten PLAN FOR DIGITALISERING IKT-strategi er utarbeidet regionalt, og planlegges videreført. Det er behov for en plan for digitalisering for Øyer kommune, dette foreslås prioritert i planperioden. UTGÅNDE PLANER Av planoversikten framgår utgående planer og hvordan disse områdene ivaretas av annet planverk. 14