Nytt Studentsenter, Universitetet i Bergen

Transkript

1 Nytt Studentsenter, Universitetet i Bergen Parkveien 1 Nybygg Ferdigmelding nr. 674/2008 Prosjektnr

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Historikk Det første studentsenteret Studenthuset i krysset mellom Parkveien og Olaf Ryes vei (den gang Store Parkvei) var det første samlingsstedet for studentene i Bergen. Huset var lokalisert på tomten til dagens nye studentsenter. I Carl O. Gram Gjesdals bok Flanerende ferd fra Florida til Dragefjellet (1982) står det at studentene tok i bruk den store trevillaen i de første krigsårene. Huset stod tomt etter kjøpmann Oluf Bjørnseth som var gått bort. For å hindre tysk rekvisisjon ble huset av bostyret leid ut til Bergens Museum, som omgående fikk innredet lesesaler og studentkontorer her. I mer enn 25 år var Huset et flittig brukt studentsted med faglige og sosiale aktiviteter ikke minst det siste. På slutten av 1960-tallet ble huset revet for å gi plass til det den gang nye og moderne studentsenteret. Det gamle studentsenteret Det gamle studentsenteret, Parkveien 1, stod ferdig i Senteret er tegnet av arkitektene Rinnan og Tveten, med Statens bygge- og eiendomsdirektorat som byggherre. Bygningen var prosjektert til å betjene ca studenter med velferdsfunksjoner, administrasjon, lokaler for studentdemokratiet, undervisningsarealer, postkontor, reisebyrå, idrettsarealer, bokhandel, kiosk og kantine med storkjøkken for produksjon også for andre kantiner i Studentsamskipnaden. Den sterke økningen i studenttallet og i utviklingen av Universitetet i Bergen (UiB) fra slutten av 1960-tallet og framover førte raskt til at studentsenteret ble for lite. Nye funksjoner ble lagt inn (særlig kulturaktiviteter som film, teater, musikalske øvinger og konserter, Nattjazzen og bank) og man fant plass til nye, permanente studentaktiviteter (interesseorganisasjoner, politiske møter, sosiale klubber m.m.). Andre funksjoner ble lagt ned (bakeri, pølsemakerverksted og trykkeri, senere også postkontor) eller fant ny plassering (administrasjon, reisebyrå, deler av bokhandelen). Nye kantiner spredt ut over Nygårdshøyden i samband med reising av nybygg reduserte behovet for kantine og storkjøkkendrift i selve studentsenteret. I 1988 var studenttallet ved UiB 8760 studenter, mer enn det dobbelte av det studentsenteret var bygget for. Allerede etter ca. 20 års bruk kunne en konstatere at senteret var fullstendig nedslitt både i arealer og i infrastruktur noe som påskyndet arbeidet med å finne erstatningslokaler for funksjoner som kunne flytte ut. Etter den nye studenteksplosjonen fra begynnelsen av 1990-tallet var studenttallet ved UiB i 2003 kommet opp i og har senere stabilisert seg rundt , om lag fire og en halv ganger mer enn det senteret var bygget for i Utvikling og avklaringer underveis På 1990-tallet ble det etter hvert innmeldt nye behov ved studentsenteret, særlig innenfor kultur og idrettsområdet. Samtidig var behovet for undervisningsrom endret slik at det var dårlig utnyttelse av auditoriene i senteret. En ny kartlegging av auditoriebehovene viste at et auditorium med ca. 250 plasser nå var klart mer formålstjenlig enn et auditorium med mer enn 400 plasser. Bare ett av de forespurte fagene holdt fast på et stort auditorium som første prioritet. Det store auditoriet ble dermed tatt ut og erstattet med ett på 270 plasser. Da de studentkulturelle aktivitetene kunne flytte inn i Det akademiske kvarter i 1997, kunne UiB sette fart i planlegging av en mer helhetlig løsning for den framtidige bruken av studentsenteret. Det ble nedsatt en romprogramkomité som leverte sin innstilling på 6096 m 2 netto samme år. Programmet ble vedtatt av Det akademiske kollegium i februar 1998, oppjustert med 200 m 2 netto for å gi bedre plass til funksjonen studenttorg som har en viktig sammenbindende og kommuniserende rolle. Nye forslag gamle rammer Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (KUF) ga i brev av 17. desember 1998 Statsbygg i oppdrag å utarbeide en forpliktende kostnadsramme for et nybygg basert på 6296 m 2 netto med Statsbyggs vurderinger av nybygg versus rehabilitering. Med utgangspunkt i romprogrammet konkluderte Statsbygg med at eksisterende bygning burde rives og at det burde reises et helt nytt bygg på tomten. Ved beregning av størrelsen på nybygget la Statsbygg til grunn en bruttofaktor på 1,6 på samme tomt dette ville medføre et bruttoareal basert på romprogrammet på m 2. Det opprinnelige studentsenteret var m 2 brutto. Tomten gav dermed rom for en utvidelse omtrent i størrelsesorden 1550 m 2 netto. På bakgrunn av dette oversendte UiB 15. juni 1999 et endret romprogram på 7846 m 2 netto til KUF. Endringen innebar en økning av idretts- og aktivitetsarealer på ca.1550 m 2 netto, blant annet med svømmehall, egne saler for aerobic, spinning, vektløfting og kampsport. Oppdragsbrev vedrørende revidert romprogram ble sendt fra KUF til Statsbygg 13. desember Foto: Bergens Tidende Studentsenteret i trevillaen på 60-tallet. 3

4 Kilde: UB, billedsamlingen Studentsenteret i Studentsenteret i Foto: Bergens Tidende 4 Dermed kunne arbeidet med et styrende funksjonsprogram begynne. Universitetet og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) oppnevnte en brukergruppe med kontorsjef Hans Ebbing, UiB, som brukerkoordinator. Det ble samtidig oppnevnt seks undergrupper av brukere for hovedfunksjonene i bygningen: studentdemokratiet, idrett, kantine/restaurant/kjøkken, velferd/administrasjon, butikk/service, tekniske rom/ bygningsdrift. Denne brukerorganisasjonen ble videreført i prosjekterings- og byggefasen fra 2002, med justering for at alle studentfunksjonene ble ivaretatt av en fast studentrepresentant i brukerutvalget og i møter med prosjekteringsgruppen, med særutvalg som referansegrupper. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling til funksjonsprogram i juni I brev av 16. november 2002 gir Kirke-, utdanningsog forskningsdepartement Statsbygg i oppdrag å gjennomføre en prosjektkonkurranse for prosjekt nr Studentsenteret i Bergen. Prosjektkonkurransen skulle belyse alternative løsninger med forskjellig grad av riving av den gamle bygningen. Midlertidige løsninger for brukerne i byggeperioden Det har vært en utfordring å opprettholde aktiviteten for SiB og studentorganisasjonene i rivings- og byggefasen. Løsningen har blant annet vært å leie og sette opp brakker for deler av virksomheten, blant annet bokhandelen Studia og studentmediene. I tillegg ble det etablert et nytt idrettsanlegg i Chr.gt. 12 med fristasjon, samt at noen av de øvrige studentkantiner har måttet øke kapasiteten. Dagens virksomhet Bygningen huser ved innflytting følgende virksomheter: SiB er gitt fristasjon for følgende virksomheter: Studentkantine og bistro Idrettsaktiviteter svømmebasseng, idrettshall, spinningsal, styrkerom, dansesal Kontorlokaler for velferdsdivisjonen studentprester, studentenes psykiske helsetjeneste, studier med støtte, m.m. Karrieresenteret Studia Studentaktiviteter lokalisert i bygningen ved innflytting: Studentorganisasjoner Studentmedier Studentradioen, StudVest, StudentTV Annet: Kortsenteret Auditorium Undervisningsrom Agnethe Erstad Larsen Eiendomsavdelingen Universitetet i Bergen

5 Byggesakens gang Studentsenterets tomt ligger i følge plankartet i et område der det skal utarbeides ny bebyggelsesplan. Prosjektet omfatter særlig fasadeendring og vesentlig endring av bygningen ved at auditoriet, butikk og idrettsfunksjoner er bygget om og at en svømmehall er lagt innenfor daværende ytterveggbegrensninger. Det er også gjennomført riving og påbygg slik at prosjektet måtte anses å komme inn under ny regulering. Bygningen befinner seg i et verneverdig kulturminnemiljø og har derfor opprettholdt opprinnelig gesimshøyde og takform. Videre har endringer i form, volum, utseende, materialbruk, dimensjon og farge blitt tilpasset det historiske miljøet. Rekken av 1880-talls murvillaer med forhager langs Parkveien er et naboskap som krever hensyn. Ved ombyggingen er den nye fasaden trukket noe inn fra Parkveien i forhold til den opprinnelige situasjonen. Fasaden har fått en strammere avgrensning, en svak bue parallelt med villarekken. Fasaden mot Parkveien har fått tilført høye søyler og glassfelt som spiller opp mot den motstående villarekken. Høyeste punkt på de sentrale delene av taket (ventilasjonsrommene og taket over sentralrommet) ligger ca. 5 meter høyere enn gesimsen for øvrig. Forholdet til gammel bebyggelse, naboforhold, gatebredde og fasadehøyder var parametere som gjorde at kravet til rammesøknaden var krevende. Ferdig prosjekt er en videreføring av skisseprosjektet med grunnlag i kontaktgruppens vedtak. Statsbygg fikk i oppdragsbrev datert 17. desember 1998 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) fullmakt til å igangsette prosjektet. Senere i brev av 13. desember 1999 og i brev datert 16. november 2000 ble det gjennomført prosjektkonkurranse. Målet med konkurransen var å få belyst alternative løsninger som grunnlag for beslutning om videreføring. Vinnerprosjektet ble ført fram til skisseprosjekt. I kontaktgruppemøte 8. februar 2002 ble det besluttet å videreføre prosjektet fram til forprosjekt. 5

6 I kontaktgruppemøte 20. mars 2003 fikk Statsbygg i oppdrag å videreføre forprosjekt til endelig godkjenning, og å starte detaljprosjektering i oktober 2003 med sikte på ferdig detaljprosjekt og klar til anbudsutsendelse 1. oktober Statsbygg mottok skisseprosjektet 16. august 2002, bestående av arkitektbeskrivelse, tegninger, beskrivelser, illustrasjoner til beskrivelsene, analyser osv. og situasjonskart i 1:500. Det ble besluttet at studentsentret i Bergen er og skal være et service- og velferdssenter for 6

7 studenter ved UiB, men også være åpent for andre studenter i Bergen. Skisseprosjektet var resultatet av en videre bearbeiding av vinnerutkastet NYSTEMT i en begrenset prosjektkonkurranse avholdt høsten Store deler av opprinnelige betongkonstruksjoner ble beholdt, likevel har løsningene blitt åpne og oversiktlige. Bygningens tre hovedplan ligger terrassert mellom hovedinngangen i Parkveien og uteserveringen mot Villaveien. Planløsningene virker ryddige og velfungerende. messig perfeksjonisme. Samarbeidsvilje, interesse for faget og resultatforståelse har gitt et vellykket resultat. En annet kompleks konstruksjon er svømmehallen. Ulikt de fleste svømmebasseng er dette utført i rustfritt stål. Brukstillatelse for hele bygget ble gitt av Bergen kommune i brev datert 29. februar Ferdig innredet overleveres nå en bygning som vil være til stor nytte og glede for Universitetet i mange tiår framover. Søknad om rammetillatelse for studentsenteret ble innsendt av ansvarlig søker, Lusparken arkitekter AS, i september 2003, og rammetillatelse ble gitt av Bergen kommune 2. mars Rammetillatelsen ble påklaget av naboer, men avvist av kommunen og stadfestet av fylkesmannen i Hordaland våren Anbudsdokumenter ble utarbeidet med tanke på byggherrestyrte sideentrepriser. Konkurrerende anbud ble utsendt i perioden september/oktober 2004 og kontrakter med de ulike entreprenørene ble signert i første kvartal Igangsettingstillatelse for riving ble gitt 25. februar 2005 og tillatelse til igangsetting av hele tiltaket ble gitt av Bergen kommune 12. mai Ved oppstart av grunnarbeidene viste det seg at grunnforholdene var annerledes enn først antatt. Det var vesentlig større mengder bløte masser og der hvor det var planlagt fundamentering til fjell ble det omprosjektert med betongsøyler til fast grunn. Omprosjektering og endrede forutsetninger i tillegg til spunting påførte prosjektet både tidstap og økte kostnader. Drenering av pumpesumpen under svømmebassenget er prosjektert med pumpekum i grunnen under nytt teknisk rom under svømmehallen. Løsningen betinger at alt overvann som ikke går i drenering og grunnvann som fins i store mengder på dette nivået trenger inn i pumpekummen og må pumpes opp og ut derfra. Studentsenteret er et godt arkitektonisk bidrag i bybildet, og er tilrettelagt for et rikt og variert indre studentliv. Statsbygg er godt tilfreds med den planløsning og formgivning huset har fått. På grunn av bygningens kompleksitet og spesielle løsninger knyttet mot særegne rom og planløsninger har byggefasen vært en stor utfordring for alle involverte. Egget har en planløsning som var komplisert og tidkrevende å utføre, krevde stor grad av detaljer og håndtverks- 7

8 Bygningsmessig beskrivelse Villaveien Studentsenteret i Bergen er en service- og velferdsbygning for studenter i Bergen, med hovedvekt på universitetets egne studenter. Nybygget slik det framstår i dag er en total ombygging av Rinnan og Tvetens Olav Ryes vei Parkveien prosjekt, som sto ferdig i Studentsenteret fyller kvartalet mellom Villaveien, Parkveien og Olaf Ryes vei, og ligger sentralt på Nygårdshøyden strategisk til blant universitetets øvrige bygninger. Disse ligger spredd blant den øvrige bebyggelsen i området og forbindes med byens gatenett og parker, og danner ingen sammenhengende campus på Nygårdshøyden. Studentsenteret forholder seg derfor som bygning til gatenettet i området og den topografiske situasjonen. Intensjoner og hovedgrep Det er skapt et kompakt anlegg med en klar ytre form som videreutvikler stedets topografi og beriker den byplanmessige situasjonen. Det har vært en viktig intensjon å skape gode og fleksible rom med et klart og oversiktlig hovedgrep for enkel orientering. Dagslysinnfall, klare kommunikasjonslinjer og store romsoner bidrar til å gjøre det lettere å orientere seg i huset. En enkel og robust materialbruk med få materialer understreker enkelheten. Arkitektur og bygningsutforming Senterets hovedinngang orienteres mot Parkveien og i samme retning som museet. Forplassen mot Parkveien og Museumshaven er romslig og ivaretar seremonielle funksjoner tilknyttet inngangen. Hovedinngangspartiet er luftig utformet og trukket noe tilbake fra gateløpet. Høye søyler gir vertikalitet til fasaden. Fra hovedinngangen befinner man seg i et samlende og gjennomgående sentralrom, som forbinder inngangen fra Parkveien og uterommet ved Villaveien. Anleggets forskjellige funksjoner fordeles til sidene og rundt dette rommet. Terrasseringen utnytter situasjonens topografi og danner studenttorg på tre plan. I takt med høydens topografi er det innganger til hvert av planene; plan 2 fra Olaf Ryes vei og plan 3 fra uteplassen ved Villaveien. Situasjonsplan Sentralrommets arkitektur er utformet som en forlengelse av bygningens uteområder. Samtidig som bygningsmassens sentrale deler er uthulet for å gi lys, volum, aktivitet og karakter av offentlighet, er bygningsmassens randsoner barbert for å gi det nye senteret en klar og definert ytre form. Sentralrommet er overdekket av store buede flater som holdes oppe av konstruksjoner med assosiasjoner til bergenske paraplyer. Glass mellom flatene slipper lys ned i sentralrommet. 8 I sentralrommet svever det nye auditoriet: utformet som et egg, med plass til 270 personer. Auditoriet blir et sentralt samlingspunkt for universitetets seremonier og disputaser. Utsiden av auditoriet er kledd med en

9 hud som muliggjør projisert digital informasjon, og får karakter av en moderne variant av veggavisen. Store trapper og avsatser forbinder de ulike planene og danner naturlige møteplasser. Sammen med galleriene bidrar disse til at sentralrommet er velegnet for informasjonsmøter, kampanjer og allmøter. Bygningens to sider knyttes sammen ved bruk av gulvmaterialet. Fra uteplassen mot sør er det gangveier og stier til Villaveien og videre til Nygårdsparken og over Museumhaven til biblioteket. Ved å forsterke den parkmessige opparbeidingen rundt studentsenteret er grøntdraget fra Nygårdsparken forbi studentsenteret til Museumhaven og Johanneskirken forlenget. Personalinngangen er plassert i forbindelse med det nye trappeanlegget, ved universitetets bygninger i Parkveien 9 og 10. Varemottaket er plassert ved enden av bygningen mot Parkveien, mellom trappeanlegget og den nye fasadelinjen. Funksjoner og plankonsept Hoveddisponeringen er basert på en samling av de ulike funksjonene rundt sentralrommets tre plan. Plan 1 inneholder hovedinngang, foajé og resepsjon, samt nedre del av bokhandelen. Her ligger også svømmehallen, idrettshallen og alle garderobene, samt vekt/apparatrom som også fungerer som tilfluktsrom. Svømmehallen har stupetårn med 1 og 3 meters 9

10 høyde. En del av siden i bassenget har glass for visuell kontakt med undervannsaktiviteter. Svømmehallens høye glassvegger fungerer som blikkfang mot byen, og fordeler dagslys videre innover i bygningen. Plan 2 i sentralrommet domineres av studenttorget. Dette planet har direkte adkomst fra Olav Ryes vei på bro med panoramautsikt gjennom svømmehallen. Dans- og spinningsal ligger her, med direkte forbindelse til studenttorget, hvilket gir fleksibel bruk ved større arrangementer. Idrettshallen har publikumsgalleri på plan 2 med adkomst fra studenttorget. Bokhandelen har hovedinngangen på dette planet med en intern trapp ned til plan 1. Dekket er trukket tilbake slik at det blir et rom med dobbelt høyde med rikelig med lys til butikken. Studentdemokratiet er strategisk plassert på en hylle over hovedinngangen, med utsikt til studenttorget og seremoniplassen utenfor. På dette planet ligger også toaletter og øvrige birom i tilknytning til studenttorget. Plan 3 inneholder restaurant, kjøkken og kaféarealer, med direkte utgang til den solrike uteplassen mot Villaveien. På plassen er det lagt til rette for uteservering. Restaurant og kaféarealene har gjennomlys og utsikt mot Villaveien, til studenttorget og mot Parkveien. Auditoriet og møte/konferanseavdeling ligger samlet på plan 3, med mulighet for fleksibel deling av rommene. Auditoriet har plass til 270 personer og er tilrettelagt for universell utforming. Alle velferdsfunksjoner ligger på plan 3, og er organisert mot museumsparken. Lokaler for Studvest og studentradioen ligger i forlengelse av velferdskontorene mot Parkveien. Lagerarealene er plassert ved de ulike funksjonene. I tillegg er det en underetasje med tekniske anlegg for svømmehall, teknisk kulvert og varmesentral. Det er også ventilasjonsrom på plan 1 og på taket. Materialer Utvendig er studentsenteret kledd med kalkstein. Det er partier med farget puss og ferdigpatinert båndtekking av sink og tre. Alle vinduer er av lakkert fasadesystem og inngangsdørene er i oljet eik. Balkonger er av lakkert stål, med rekkverk av glass med rustfrie håndlister. Alle beslag er i patinert sink, med unntak av selve buetaket som har ubehandlet aluminium. 10

11 11

12 Innvendig er det brukt puss på vegger og himlinger, der forskjellige funksjoner har fått forskjellige farger. Trekjernen på plan tre har kledning av eik. Det er fliser på gulv og vegger i alle våtrom. Svømmebassenget er utført i tre typer rustfritt, syrefast stål etter funksjon, og rommet har himling og veggpartier av ubehandlede eikespiler. Det er slipt betong med innslag av skifer på gulvene i plan 1 og 2, forbundet med betongtrapper belagt med Pietra Serena. Plan 3 har heltre eikegulv og det er banebelegg i kontorarealene. De buede takene over sentralrommet har himling av perforert natureloksert aluminium, og bæresystem av glimmerlakkert stål. Øvrige himlinger er i malt gips. Store vindusfelt er utført i lakkert aluminium, øvrige glassfelt i heltre eik. Auditoriet har innvendig kledning med skråstilte perforerte glimmerlakkerte stålplater med akustisk demping bak. Utvendig er det dobbeltkrum kledning med gips og gipspuss. Slusene er kledd med heltre eik både innvendig og utvendig. Himlingen i inngangen er av oljet plasstøpt betong. Trapper er utført i sandblåst og lakkert stål med trinn av heltre eik. Glassrekkverk har håndløpere i rustfritt stål og heltre eik. Brystninger på plan 3 har integrert innblåsning og er av heltre eikeparkett, som gulvene. Romdelere, resepsjonskontorer og disker er utført i sandblåst og lakkert stål med klart, farget eller opalisert glass, alt etter funksjon. Utendørs er det brukt tykke betongheller, naturstein og plasstøpt betong med skiferinnslag som belegg. Trapper er av plasstøpt betong. Rekkverk og utvendige stålkonstruksjoner er galvanisert. Utvendige støttemurer er av plasstøpt betong og tørrmurer er i naturstein. 12

13 Kunstprosjektet Kunstprosjekter i dialog med Studentsenterets arkitektur Kunst i offentlige rom (KORO) har hatt ansvaret for kunstprosjektene ved Studentsenteret. Arkitekturen har en markant signatur fra Lusparken arkitekter AS, noe som dannet et spennende utgangspunkt for kunstutvalget. Utvalgets målsetting har vært at kunsten skal ha høy kunstnerisk kvalitet, og være av eksperimenterende og monumental karakter samt integreres i arkitekturen. Med dette som bakteppe inviterte de seks kunstnere til en lukket konkurranse som de finske kunstnerne Tommi Grönlund og Petteri Nisunen vant. Deres arbeider karakteriseres av konseptuelle verk som tar direkte tak i stedet hvor verkene skal fungere. På Studentsenteret har de på et vis fortsatt der arkitektene stoppet, ved å tilføre formbaserte utforskninger som spiller på lag med arkitekturen. Med Daily Sunspot Activity ønsker kunstnerne å feire de få soldagene som Bergen får, ved å skape solmarkører fra Studentsenterets takvinduer. Med 365 runde speil i et rutenett i taket, skapes temporære og alltid foranderlige mønstre inne i senteret. Verket realiseres ikke når solen står høyt på sommeren eller det er overskyet, men feirer de få soldagene ved å gi fra seg maksimal effekt. Convex-concave er på den annen side en videreføring av arkitekturens utforskning av auditoriet, hvor sirkulære konvekse og konkave former leker med overflaten. Betrakterens persepsjon utfordres også, idet vi undres om formene krummer utover eller innover. Grönlund og Nisunen har blant annet vært representert på biennalene i Venezia (2001) og Sao Paolo (2006), Manifesta (1996) samt andre festivaler i Europa og Asia. Deres utstillingsprosjekter har vært vist ved Moderna Museet i Stocholm, Kiasma i Helsinki, Henie Onstad Kunstsenter og Kunstnernes Hus i Oslo, samt en rekke europeiske gallerier. Kunstutvalget arbeider nå videre med andre områder i Studentsenteret. Planen er at flere verk vil bli ferdigstilt i løpet av Det arbeides også med en brukerveiledning for hvordan forholdet mellom arkitektur, kunst og brukerbehov skal ivaretas i de kommende år. Mette Kvandal Kunst i offentlige rom Foto: Tommi Grönlund og Petteri Nisunen,

14 Tegninger: Lusparken arkitekter AS Målestokk: 20 m Hovedinngang 2 Studenttorg/vrimleareal 3 Resepsjon 4 Svømmehall 5 Styrketreningsrom/ tilfluktsrom 6 Idrettshall 7 Garderober 8 Bokhandel 9 Dansesal 10 Spinningsal 11 Treningsrom 12 Auditorium 13 Konferanserom 14 Karrieresenter 15 Kortsenter 16 Studentdemokrati 17 Redaksjon 18 Lydstudio 19 Studentvelferd, kontorer 20 Café 21 Restaurant 22 Kjøkken 23 Pauseareal 24 Personal 25 Toaletter 26 Varemottak/drift 27 Ventilasjon/teknisk rom 28 Lager Plan Plan 1 14

15 Plan Plan 3 15

16 27 27 Ventilasjon/teknisk rom Plan 4 Snitt 16

17 Byggeteknikk Studentsenteret i Bergen var fram til 2005 lokalisert i en bygning fra starten av 1970-tallet. Denne bygningen er nå i all hovedsak erstattet med det nye Studentsenteret. Den gamle bygningen ble revet, bortsett fra idrettshallen, og tilstøtende deler av dekket over plan 1 og dekket over plan 2. I tillegg er det bevart noen mindre vegger og dekker ved energisentralen. Idrettshallen består av plasstøpte vegger og plasstøpt bjelke-/dekkekonstruksjon. De to tilstøtende dekkene er flatdekker med plateforsterkninger over søylene. Dekkene bæres av sirkulære betongsøyler fundamentert på punktfundamenter direkte på fjell. Alle overflater på gamle konstruksjoner ble rensket inn til bærende betong. Alle gamle konstruksjoner er kontrollert for nye laster i henhold til gjeldende standarder. Der kapasiteten på gamle konstruksjoner var for liten ble de forsterket. Grunnen består i all hovedsak av løsmasser i varierende tykkelse over fjell. Tegninger av den gamle bygningen viste at den i sin helhet var fundamentert på fjell. Det ble derfor forutsatt at nybygget også kunne fundamenteres på fjell. Nybygget ligger i sin helhet innenfor omrisset av den gamle bygningen. Under byggingen ble det klart at dybde til fjell over store områder var vesentlig større enn angitt på de gamle tegningene. Dette var tilfellet i områdene nærmest Parkveien, ved svømmehallen og ved hovedinngangen. Masseutskifting helt ned til fjell ble uaktuelt i disse områdene. Under tilfluktsrom var det stedvis behov for å sprenge til riktig planum. Veggbanketter og punktfundamenter er i hovedsak støpt direkte på fjell eller på masseutskiftet kvalitetsfylling av sprengstein. I områder med stor dybde til fjell er det fundamentert på stålkjernepeler. Over pelene er det støpt pelehoder og fordelingsdragere som tar opp krefter på grunn av eksentrisiteter i pelene. Dette gjelder langs fasade mot Parkveien ved hovedinngangen, samt under halve svømmehallen. Gulv er støpt direkte mot grunnen. Yttervegger mot terreng er i plasstøpt betong. Mot Olaf Ryes vei er yttervegg mot terreng horisontalavstivet med skrå stålkjernepeler. Alle yttervegger mot terreng er isolerte og fuktsikrede med drensplate og grunnmursplate. Tilfluktsrommet består av plasstøpte vegger med overliggende betongdekke. Dekket er understøttet av en søylerad i midten. Tilfluktsromsdører og luker er støpt inn. 17

18 18

19 19

20 Over hovedinngangen er dekke over plan 1 plasstøpt med synlig betongoverflate og innfelte lys i himling. Forskalingsplatene ble lagt i system for å få et fint mønster i overflaten. Dekke over plan 2 og dekke over plan 3 består av prefabrikkerte hulldekker. Elementene er opplagt på prefabrikkerte L-bjelker av betong mot fasade, og stålbjelker inn mot midten av bygningen. Bjelkene er delvis understøttet av plasstøpte søyler og delvis av prefabrikkerte sirkulære betongsøyler. Dekke over kjøkken består av prefabrikkerte hulldekker opplagt på I-profiler av stål. Stålbjelkene er understøttet av prefabrikkerte sirkulære betongsøyler. Underliggende gamle konstruksjoner er kontrollert for det nye lastbildet. Tak over restaurant består av bjelker med dekke av korrugerte stålplater. Midt i bygningen er det åpent fra plan 1 og helt opp til taket. Midt i dette åpne rommet ligger auditoriet kalt Egget. Auditoriedekket er en skrå bjelke-/dekkekonstruksjon i plasstøpt betong. Front og bakkant er rett, mens sidene har krum form. Dekket er opplagt på fire oppkragede betongsøyler. Søylene er splittet for å gi plass til tekniske føringer. Åpningen er så kledd igjen slik at det framstår som én søyle. Søylene har avlangt tverrsnitt med halvsirkelformede kortsider. Overbygget i auditoriet består av rammer av I-profiler i stål. I front og i bakkant er det krumme søyler av valsede I-profiler. Til sammen danner dette et eggformet skall. Bassenget består av dekke og vegger i vanntett plassstøpt betong, innvendig foret med en tett kasse av rustfritt stål. Bassengdekket hviler på fundamentvegger av vanntett betong, delvis ned til fjell, delvis på stålkjernepeler til fjell. Under bassenget er det vanntette kammer der bæreveggene er en del av disse. Rundt bassenget er det plasstøpte dekker. Over tilfluktsrom og basseng er det to dekker. Dekke over plan 2 og 3 består av prefabrikkerte elementer. Mot Olaf Ryes vei er dekkene lagt opp på prefabrikkerte betongbjelker, mens det inn mot midten av bygningen er lagt opp på stålbjelker. Bjelkene er understøttet av plasstøpte søyler. Rundt stupetårnet i svømmehallen er det felt med plasstøpte dekker opplagt på stålbjelker. Over det store åpne rommet midt i bygningen er det et særegent buetak. Taket stikker opp over det generelle takplanet og består av tre krumme takelementer. Hvert av elementene er satt sammen av rette og krumme kassebærere. Kassebærerne holdes oppe av åtte sirkulære stag. To og to av stagene går ned på hver sin betongsøyle, og danner en vifteform. I tillegg har taket opplegg langs randen. Horisontale laster fra vindlast og utilsiktet skråstilling overføres via stive dekkeskiver til avstivende bygningsdeler, som består av heis-/trappesjakt og avstivende vegger av plasstøpt betong. Horisontallastene overføres videre til fundamenter og ned til fjell. 20