ÅRSMELDING FOR FORTIDSMINNEFORENINGEN 2014

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR FORTIDSMINNEFORENINGEN 2014 Det er tid for årsberetninger. Fortidsminneforeningen har meget å berette. Vi er alltid beredt og utøver innen kulturminnesektoren det vi mener er berettiget samfunnskritikk begynte med den grufulle brannen i Lærdal. Foreningen fremhevet hvor brennaktuelt temaet brannsikring er landet over og bidro til at Regjeringen bevilget 10 mill til sikring av tette trehus-steder. Dette er selvsagt altfor lite, men likevel mere enn noensinne og av Foreningens viktigste politiske seire. Samtidig oppnådde vi å beholde den verdifulle SMIL-middelordningen i landbruket. I 2014 har aktiviteten vært stor og antallet lokallag nådd nye høyder. Ved årskiftet passerte vi 36. Politisk har kampen for redning av Y-blokken dominert, likeledes slaget om Vikenhuset i Jølster har generelt vært et år hvor den store satsning på delaktighet i samfunsdebatten, har gitt politisk uttelling og betydelig øket synlighet. I større byutviklings- og bygningsanliggender er nu Fortidsminneforeningen en selvskreven aktør og en meningsbærer det regnes med. Det skyldes Foreningens uavhengighet, avdelingenes og de tillitsvalgte kunnskap og at vi alltid er beredt. Driftsmessig ble regnskapet oppgjort med 2,1 mill i overskudd, som skyldes salg av eiendommen Kvernbakken. Egenkapitalen ved årsslutt var 7,7 mill. I 2014 forelå også den efterspurte håndboken i kulturminnevern og aktivisme. Et viktig redskap! I fjor sloss vi ikke bare for samfunnets mange truede kulturminner, vi sørget også for våre egne. På 4 av stavkirkene er der utført viktige restaureringsarbeider, på 4 av våre ruiner murarbeider og omfattende dekorarbeider er utført på 4 av våre middelalderkirker. Nye sikringsanlegg er installert ved 6 av våre stavkirker, efter betydelig bidrag fra Riksantikvaren. Arbeidet med forvaltningsplan for verdensarvkirken Urnes er startet. Gjenstandsregistrering er likeledes systematisk igangsatt. Du kan ellers lese egne beretninger om Foreningens eiendommer. Du finner også en artikkel fra Redaksjoneen der våre informasjonsplattformer er nærmere beskrevet: 40-årsjubilanten Fortidvern, papirmediet som leses av som er 5 ganger så mange som de som leser artikler på vår nettside og 20 ganger så mange som leser Fjesbokens enkeltoppslag. Likevel: nettsiden vår er ny og stadig hyppigere besøkt. Facebooken er også det egnede mediet for det evig våkende foreningsmedlem og stedet å nå mange på rekordtid. Til sist vårt meritterende organ, Årboken. Den inneholder en rekke livgivende artikler om temaet Dødens kulturminner. I årets beretning kan du ellers lese artikkelen om De gode hjelperne, en hyldest til Sparebankstiftelsen DNB som har bidratt over tre år med den store Breddegaven. Den har overrislet søkere til en rekke viktige, lokale restaureringstiltak. Ingen kulturminner kan taes for gitt. Derfor er kanskje de aller viktigste hjelpere, våre lojale medlemmer som bidrar med kontingenter og sin tid i kampen for kulturminnene. Og kjenner du flere som vil slutte seg til denne fredlige, men viktige kampen, ta dem med. God lesning! Leif Kahrs Jæger, hovedstyreleder 3

2 HOVEDSTYRETS ÅRSMELDING har vært et særdeles aktivt år for Fortidsminneforeningen. Breddegaven fra Sparebankstiftelsen DNB har ført til mange flotte arrangementer over hele landet, rettet mot alle aldersgrupper og med bygningsvern som tema var siste året for denne gaven, som har skapt et bredt engasjement rundt om i hele landet. Foreningen har arbeidet mye politisk for å sikre bedre kår for kulturminnene. Den store brannen i Lærdal satte brannsikring på dagsorden, og det ble gitt økte bevilginger til brannsikring av tette historiske trehusmiljøer både på revidert og på ordinært statsbudsjett. Vårt arbeide bidro også til å berge landbrukets SMIL-ordning, og til økte midler til Norsk Kulturminnefond. Fortidsminneforeningen har også gjort andre viktige fremskritt: det er etablert nye nettsider, og mantikoraen fra Urnes er formelt vedtatt som foreningens logo. Antallet lokallag er stadig stigende, og det lokale engasjementet for kulturminner øker. Kulturminnepolitisk arbeid Det kulturminnepolitiske arbeidet var i 2014 i stor grad rettet inn mot tre hovedsaker: Den sittende regjeringens første egne statsbudsjett. Landbrukets SMIL og RMP-ordninger Midler til brannsikring i tette historiske trehusmiljøer Avdelinger og lokallag er engasjert i lokale vernesaker innenfor sine områder, og gir uttalelser til disse. I tillegg har hovedadministrasjon og styret vært engasjert i bevaringen av Vikenhuset i Luster og i bevaringen av Y-blokka i Regjeringskvartalet. Organisasjonen Medlemmer Medlemstallet ved inngangen til 2014 var Ved utgangen av året hadde dette sunket til 6793, en nedgang på 151 medlemmer. Fortidsminneforeningen har to æresmedlemmer: H.M. Kong Harald H.M Dronning Sonja, Fortidsminneforeningens høye beskytter Representantskapet Representantskapet er Fortidsminneforeningens øverste organ. Det består av delegater valgt av de forskjellige avdelingene etter medlemstall, og et ordførerskap. I 2014 var representantskapsmøtet i Bodø helgen mai. Avdelinger og lokallag Fortidsminneforeningen har 18 avdelinger som i hovedsak følger fylkesgrensene. Disse samordner aktiviteter og forvalter eiendommene innen sine områder. Den aktive lokale enheten i foreningen er lokallagene. Ved utgangen av 2014 var det 36 lokallag, hvorav 6 nye ble etablert dette året. Hovedstyret Hovedstyret har gjennomført 9 ordinære møter i tillegg til et konstituerende møte i etterkant av representantskapsmøtet i Bodø. Styret fram til : Leder Nestleder Styremedlemmer Varamedlemmer: (Rogaland)) Styret fra : Leder Nestleder Styremedlemmer Varamedlemmer Leif Kahrs Jæger (Hordaland) Marianne L. Nielsen (Hordaland) Knut Bryn (Møre og Romsdal), Bodil Ruud (Troms), Geir Thomas Risåsen (Oslo og Akershus) Margrethe C. Stang (Den Trønderske), Jens Bakke (Østfold), Hans Dybvad Olesen Leif Kahrs Jæger (Hordaland) Knut Bryn (Møre og Romsdal/Oslo og Akershus) Geir Thomas Risåsen (Oslo og Akershus), Hans Dybvad Olesen (Rogaland), Randi Sjølie (Finnmark) Margrethe C. Stang (Den Trønderske) Jens Bakke (Østfold), Hanne Kari Bjørk (Oslo og Akershus) Hovedstyret har et arbeidsutvalg bestående av styreleder, nestleder samt generalsekretær. Ansatte Hovedadministrasjonen har sitt sete i Magistratgården i Dronningensgate 11 i Oslo. I 2014 har denne bestått av: Generalsekretær Ola Fjeldheim Organisasjonssjef Benedicte Angell Organisasjonssekretær Kristin Brekke Ignacius Redaktør Ivar Moe (fra ) Redaksjonssmedarbeider Linn Willetts Borgen (fra ) Eiendomssjef Eli-Sofie Thorne Prosjektmedarbeider (eng.) Ole Petter Leirseth Fagkonsulent (eng.) Melissa Rudi Kom. konsulent (eng.) Jørgen Kirsebom (til ) Hovedadministrasjonen omfatter også et fast, ytre apparat: Daglig leder på Borgund Vaktmester på Borgund Husfrue på Røros Tanna Gjeraker, 100 % stilling, Håkon Li, 20 % stilling Heidi Holden, timebasert ca. 15 % stilling Regnskapet ble ført av NLM Økonomiservice as. 4 5

3 Regnskap Regnskapet Regnskapet for 2014 gir et korrekt uttrykk for virksomheten gjennom året og for stillingen pr Årets tall Regnskapet viser total omsetning på kr Driftstilskuddet fra staten gjennom Miljøverndepartementet var kr Inntekt fra medlemskontingenten var kr Salg av Kvernbakken kr , til Den Trønderske kr Regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr Den positive egenkapitalen er på kr Egenkapitalen er positiv, og etter styrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetning. Revisor har vært Revisjon 1 AS, Bærum, ved Trond Syversen. Helse, miljø og sikkerhet Eli-Sofie Thorne, foreningens eiendomssjef, er utpekt til HMS-ansvarlig. Det foreligger tariffavtale for de ansatte i hovedadministrasjonen, som er medlem av NHO/Abelia. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører hovedadministrasjonen oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2014 var sykefraværet på 2 %. Arbeidsmiljøet og den generelle trivselen i foreningen anses å være god. Det har ikke vært arbeidsulykker eller skader av noen art. Foreningen har som mål å være en arbeidsplass med full likestilling mellom kvinner og menn og hvor det ikke skal forekomme forskjellsbehandling. Foreningens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Virksomheten ved Borgund stavkirke og besøkssenter er sertifisert som Miljøfyrtårn. Drift av foreningen Hovedadministrasjonens virksomhet er inndelt i fire hovedområder: organisasjon, eiendom, publikasjon og Borgund besøkssenter. I 2014 ble organisasjonsarbeidet konsentrert om videreutvikling av våre rutiner innenfor økonomi- og personalforvaltningsområdet. Forøvrig har hovedadministrasjonen hånd om medlemsdatabasen, nyhetsbrev til avdelingene, og organisasjonens fellesmøter, samt støttefunksjoner for avdelingenes og lokallagenes drift. I tillegg til ordinær drift har det i 2014 vært i gang en rekke prosjekter. Året er det siste med tildeling fra Sparebankstiftelsen DNB sin breddegave, som avsluttes og oppsummeres i I 2014 lanserte foreningen en håndbok i lokalt kulturminnevern, og arrangerte en kursdag for foreningens tillitsvalgte. I tillegg ble det arrangert et større seminar i Ålesund med 80 deltakere. Foreningen har et samarbeide med sine Nordiske søsterorganisasjoner, formalisert gjennom Nordisk forum for bygningskultur. Fond og stiftelser Foreningen administrerer Fischer Lindsay-fondet hvor formålet er å arrangere alternerende gjesteforelesninger i Skottland og Norge. Neste arrangement er under planlegging og vil bli avholdt i Skottland. Gjennom miletjærefondet organiserer også Fortidsminneforeningen salg av milebrent tjære til bruk på fredede bygninger. Eiendomssjefen representerer foreningen i Ragnhild og Claus Helbergs Stiftelse for kulturminner i skog og fjell Eiendommene Fortidsminneforeningens eiendommer representerer variert norsk byggeskikk gjennom nesten 1000 år. Eiendommenes unike karakter og den store publikumsinteressen gjør Fortidsminneforeningens eiendommer til et av de viktigste kulturhistoriske museene i landet. Samlingen består av 39 eiendommer, som med få unntak står på sin opprinnelige plass. Eiendomsmassen speiler også hvordan synet på kulturminner har utviklet seg fra midten av 1800-tallet og frem til i dag. Forvaltningen av eiendommene utgjør en betydelig del av foreningens arbeidsoppgaver. Eiendommene eies av foreningen sentralt og forvaltes av den avdeling hvor de geografisk hører hjemme. Forvaltende avdeling har ansvar for den daglig driften og sikkerhetsrutinene, sentralleddet har ansvar for overordnede restaureringsoppgaver, og oppgaver av juridisk og organisatorisk art. Restaurering Riksantikvarens stavkirkeprogram Det er utført restaureringsarbeid ved fem av foreningens stavkirker i 2014: Nore og Uvdal stavkirker: restaurering av spontak Torpo stavkirke: reparasjon av skifertak Mindre reparasjoner ved Urnes og Hopperstad stavkirker Programmet vil fortsette til og med 2015, bl.a. med arbeid ved Kvernes stavkirke. Riksantikvarens ruinprosjekt I sesongen 2014 ble det utført restaurering av murverk ved alle våre fire middelalder-ruiner: klosterruinene på Munkeby, Rein og Tautra og ved ruinene av Steinvikholm borg. Andre tiltak Nonneseter kapell har fuktproblemer som bla skyldes endrede grunnforhold. Fremgangsmåte for å bedre drenering er nå avklart med Riksantikvaren og vil bli igangsatt våren Konsolidering av dekor Følgende arbeid er utført med støtte fra Riksantikvaren i 2014: Holdhus gamle kirke, konservering av prekestol og altertavle. Stordal gamle kirke, konservering av interiør Moster gamle kirke, konservering av kalkmalerier. Hopperstad, konservering av altertavle Utleie Hovedadministrasjonen formidler utleie av Rasmusgården og Per Amundsagården på Røros til foreningens medlemmer. Erverv og avhending Villa Kvernbakken i Trondheim ble i oktober 2014 solgt til privatbolig. Arbeidet med erverv av Garnisonssykehuset i Stavern er ikke fullført. Sikringsanlegg Følgende stavkirker har fått nye eller oppgradert eksisterende sikringsanlegg: Borgund, Nore, Uvdal, Torpo, Kvernes og Urnes. Riksantikvaren har bidradd med betydelige tilskudd til dette arbeidet i Forsvarlig tilsyn med stavkirkene er helt avhengig av den innsatsen som gjøres lokalt. De lokale tilsynshaverne følger opp anleggene etter oppsatte rutiner og rykker ut ved alarmer. Dette arbeidet, som utføres i grenseland mellom frivillighet og ordinært arbeid, ivaretar et sentralt ansvar i norsk kulturminnevern. 6 7

4 Prosjekter i eiendomssektoren Forvaltningsplan for Verdensarvstedet Urnes stavkirke. Alle verdensarvsteder skal etter UNESCO-konvensjonen utarbeide en forvaltningsplan. Arbeidet med en slik plan for Urnes stavkirke startet høsten Melissa Rudi er ansatt for å utføre prosjektet. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren. Gjenstandsregistrering. Med støtte fra Kulturrådet har foreningen i 2014 gjennomført en registrering av gjenstander på eiendommene. Noen få eiendommer gjenstår og disse vil bli besøkt våren Registrering og bildemateriale foreligger digitalt. Resultatet viser at mange av gjenstandene har behov for konsolidering og tilpasset oppbevaring. Ole-Petter Lerseth er prosjektansvarlig. Digitalt verktøy for forvaltning, drift og vedlikehold. Hovedadministrasjonen har arbeidet med å finne et egnet verktøy som kan fungere for både avdelingene og hovedadministrasjonen. Ved årsskiftet 2014 er kravspesifikasjonen godkjent og to aktuelle systemer vurderes. Etterord 2014 har vært et svært aktivt år med særskilt fokus på organisasjonsutvikling, politisk påvirkning og synlighet utad. Gjennom året har også mange sentrale kulturminnesaker blitt videreført, takket være det gode samarbeidet med avdelingene. Styret ønsker å rette en hjertelig takk til alle som har bidratt aktivt i foreningens mange organisasjonsledd gjennom året, det setter vi stor pris på. Oslo, den 27. april 2015 Eiendomsutvalg Foreningen har et sentralt eiendomsutvalg som bistår i forvaltningen av foreningens eiendommer. Utvalget består av: Håvard Christiansen, Eli Grøttheim og Vegard Røhme. Melissa Rudi og eiendomssjefen deltar fra administrasjonen. Forsikringer Forsikringene av foreningens eiendommer administreres og dekkes av foreningen sentralt. Forsikringssummen utgjør en stor del av de årlige driftskostnadene innen eiendomssektoren. Vedlikeholdsbefaring og FDV-rapportering Befaringer ble gjennomført ved de fleste eiendommene høsten Dette dannet grunnlag for søknadene om tiltaksmidler fra Riksantikvaren og andre offentlige instanser for Publikasjonene Fortidsvern Foreningens medlemsblad Fortidsvern, med fire utgivelser i 2014, er for en stor del av medlemmene den mest håndfaste forankringen de har til foreningen. I en tid hvor digital publisering lett forklares som eneste gode løsning, ser vi at et blad i papirformat fremdeles her spiller den viktigste rollen. Vi kan til sammenlikning anslå at Fortidsvern når frem til lesere, mens vårt ukentlige digitale nyhetsbrev når ca faste lesere og en populær sak på vår Facebookside sjelden kommer over 500 lesere. Når det gjelder målrettet informasjon, for eksempel artikler og informasjon vi særlig ønsker skal leses av forvaltningen og politikere, kan nok digital distribusjon være mer effektiv. Redaksjonen tilstreber å lage Fortidsvern med bred appell, slik at alle medlemmene skal ha glede av bladet. Bladet er medlem av Fagpressen. Redaksjonsrådet har i 2014 bestått av Morten W. Krogstad, Ole Jakob Holt og Daniel Johansen. Årboken Årboken for 2014 med tema Dødens kulturminner ble produsert etter planen. Bruk av fagfellevurderinger sikrer og styrker Årbokens posisjon som vitenskapelig publikasjon. Boken skal være en attraktiv kanal for fagpersoner som ønsker å nå et stort publikum med nye og interessante artikler som hører inn under foreningens virkefelt. Medlemmer av Årbokens redaksjonsråd er Margrethe C. Stang, Leif Anker, Lars Roede, Morten Stige, Oddbjørn Sørmoen og Trond Indahl. Nettside Fortidsminneforeningen fikk ved årsskiftet 2014/2015 ny nettside. Hensikten var å lage en side med såkalt Open Source, for at nettsiden skal kunne driftes og utvikles uten å være knyttet til et fast selskap. Den nye nettsiden inneholder en rekke muligheter som de forrige generasjoner med sider ikke hadde. Redaksjonen har selv lært seg å bruke siden på ulike måter, og vil stå for opplæring av en superbruker i hver avdeling. Nettstedet gir alle avdelinger og lokallag egne sider som de selv kan redigere. 8 9

5 ISTANDSETTING, VERNEKAMP OG FORMIDLING I Oslo sentrum ligger Regjeringskvartalet. Det rommer byggverk som er viktige elementer i landets historie, ved siden av å være unik arkitektur. Regjeringen hørte foreningens oppfordring om å bevare Høyblokka, men bestemte at dens arkitektoniske følgesvenn Y-blokka skal rives, på tross av bygningens ubestridte kulturminneverdi og Picassos integrerte kunst. Fortidsminneforeningen sto i 2014 på barrikadene for Y-blokka, og fortsetter å gjøre det. I en kolonihage i Oslo ligger et lite rødt hus med hvite vindusrammer. En generasjon TV-seere kjenner det som Portveien 2, der Eli, Jarl og den mystiske Raffen holdt til. Den er i virkeligheten en kolonihagehytte, bygget rundt 1912 da Hjemmets Kolonihager ble opprettet var året hvor Fortidsminneforeningen bidro til å sette i stand Portveien 2. Fra å være et «problemhus» som kolonihagen lurte på om de måtte rive, ble den lille stua gjenstand for bygningsvernkurs, istandsetting og ny oppmerksomhet. «Norgesglasset» på NRK P1 rettet søkelyset mot Portveien 2 og redningsaksjonen. Og med det er et kjært lite hus berget for mange år framover. I Jølster i Sogn gikk det ikke like bra: kommunen hadde bestemt seg for å rive det flotte Vikenhuset, til fordel for litt mer plen. Fortidsminneforeningens tilbud om å overta huset og sette det i stand uten kostnader for kommunen, og å hjelpe kommunen med det flotte, men forfalne Midttunet attpå, ble avvist og huset revet var også året da foreningen for alvor startet å fortelle omverdenen om hvilken enestående jobb vi gjør som formidler av eiendommene vi forvalter. Fortidsminneforeningens museumsdrift er et av landets største friluftsmuseer, med bygningene på rot, der de hører hjemme. Enorm frivillig innsats har gjort det mulig å vise frem disse byggene og deres unike historier til besøkende. Skal vi fortsette med dette må vår besøksdrift få status som museum, ett av elementene som ble vedtatt i foreningens museumsstrategi våren Disse fire enkeltsakene viser noe av bredden i vårt arbeid. Fortidsminneforeningens styrke har i de 170 årene den har eksistert vært at vi ser verdier og muligheter der andre ser hinder og problemer. Her er også foreningens store utfordring: vi må formidle disse verdiene slik at alle forstår. Dette var en hovedoppgave i 2014, og vil være det fremover

6 GODE HJELPERE I FORENINGENS ARBEID Fortidsminneforeningen er den viktigste private aktør i vern av bygningskultur i Norge. Vi er uavhengig. Vi i er langsiktige. Vi er ansvarlige. Uten gode støttespillere ville vårt arbeid vært mindre omfattende. Hvert år leverer vi opplevelser til besøkende på våre unike eiendommer. Hvert år deltar vi aktivt for å hindre riving av verneverdige hus og bruker tusenvis av frivillige timer på reparasjoner. Dessverre er vi ikke rike. Dessverre kan vi ikke gjøre alt vi ønsker. Heldigvis har vi noen gode hjelpere. I 2014 var Sparebankstiftelsen DNB en av våre hjelpere. Vi tillater oss å nevne dette, fordi denne stiftelsen mer enn andre setter oss i stand til å holde kurs, ikke minst for barn og ungdom. På disse sidene kan du se hvilke flotte tiltak i 2014 som har fått god støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Og husk: For hver krone vi får så bidrar vi selv med to kroner i arbeidstid. Her er det full jobb på steingjerdet til Gildeskål gamle kirke, ca. 1130, i Nordland. Fortidsminneforeningen har sammen med Gildeskål kirkesteds venner reparert det fredede steingjerdet. Her tar Jan Håkon Kirkesæther (t.h.) og Walter Pedersen en fortjent pause i arbeidet. Foto: Trygve Breivik Det gamle gartneriet Smedstua ligger i et populært friluftsområde i Trondheim kommune. Sammen med profesjonelle håndverkere har Fortidsminneforeningen utført et omfattende arbeid for å bringe huset tilbake til heder og verdighet. Foto: Merethe Skjelfjord Kristiansen Nordmøre og Romsdal avdeling av Fortidsminneforeningen gjennomførte et samarbeidsprosjekt knyttet til et historisk viktig gravminne på Bremsnes kirke på Averøy. Prosjektet gikk ut på en enkel restaurering av et familiegravsted til en skotsk familie som slo seg ned der rundt 1740 for å drive klippfiskhandel. Ovnskurs på fjellgården Gardsøy i Vågå var populært. Instruktør Alf Kjøs (rød og sort jakke) var et samlende midtpunkt med sin kunnskap om hvordan man restaurerer gamle ovner. Foto: Else Marie Bae En gjeng med glade elever ved Sjevika Ungdomsskole i Romsdal ryddet frem den eldgamle brua over Skjærså-elva i Romsdal. Her ble både skolen og idrettslaget engasjert. Dette er et flott eksempel på hvordan ungdom blir engasjert i kulturvern. Foto: Ola Fjeldheim 12 13

7 EIENDOMMER Ruinprogrammet Kvernbakken Det har vært arbeidet ved Steinvikholm, Tautra, Munkeby og på Reinskloster hvor klebersteinsportalen i søndre korsarm, nå er ferdig restaurert. For at besøkende skal få et inntrykk av den dekorerte siden av portalen, er det laget en nisje mellom portalen og veggen på hovedhuset. Her inspiserer Karin Axelsen fra Riksantikvaren arbeidet. Villa Kvernbakken var opprinnelig bygget som et landsted, og vil alltid være best egnet som en privat bolig. Etter mange års innsats med restaurering og vedlikehold ønsket Den trønderske avdeling å avhende eiendommen. Nye eiere overtok i oktober 2014.! T G SOL Stavkirkene Arbeidet med oppgradering av sikringsanlegg er en utfordring. Nye tekniske installasjoner skal i minst mulig grad berøre de opprinnelige delene fra middelalderen. Her inspiseres veggen for å finne eksisterende åpninger, gamle hakkespetthull eller liknende for å unngå å bore nye hull i veggene. Stavkirkeprogrammet går nå mot sin avslutning, og i 2014 hadde vi bla arbeid med utskifting av takspon på Nore og Uvdal stavkirker. Moster gamle kirke Kystpilegrimsleden ble åpnet i 2014, og Moster var et selvsagt stopp underveis. Foreningen benyttet også anledningen til å tildele Turid Håvik Anglevik hedersnålen for stor innsats med tilsyn og formidling gjennom mange år. Det har også vært arbeidet med avklaring eiendomsgrensene på kirkegården

8 Gaupne gamle kirke KA (Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) har igangsatt et prosjekt for tilstandsvurdering av fredete og listeførte kirker. Gaupne gamle kirke er en av pilotene i prosjektet vedr. vurdering av setninger i konstruksjonen. Fortidsminneforeningens medlemmer kan bo midt i Verdensarven på Røros Både Per Amundsagården og Rasmusgården ligger sentralt til i Bergmannsgata. Her kan foreningens medlemmer bo godt og føle Bergstadens historiske pust i rommene. Begge eiendommene er fredet og hører til de mest autentiske gårdsanleggene på Røros. Registrering av Fortidsminneforeningens gjenstander Vi har i 2014 gjennomført registrering ved de fleste eiendommene våre. Fortidsminneforeningen har en stor og svært verdifull gjenstandssamling, både av sjeldne klenodier fra middelalderen og mer hverdagslige ting, som denne fattigbøssen fra Stranges stiftelse i Bergen

9 Publikasjoner i 171 år EN STOR OG VIKTIG ARV Publikasjonene til Fortidsminneforeningen har helt siden det første året, 1844, vært en viktig del av virksomheten. Foreningen skal ikke bare verne om viktige fortidsminner, men også opplyse befolkningen om hvor vesentlig dette arbeidet er. Vi bærer på en stor og viktig arv som forplikter. I dag gjør vi dette gjennom fire kanaler. Bladet Fortidsvern, som er 40 år i år, favner alle medlemmene våre. Bladet blir lest av rundt Hennes Kongelige Høyhet, dronning Sonja, står på listen over lesere, sammen med sentrale politikere og maktpersoner i forvaltningen. Dronningen er foreningens høye beskytter, en tradisjon som kongehuset tar vare på, og som går tilbake til svenskekongen Oscar 1. For mange medlemmer, som passivt støtter foreningens arbeid gjennom å betale kontingenten, er Fortidsvern det viktigste beviset på at de er medlemmer av Fortidsminneforeningen. Bladets innhold har en bred appell, og er laget for å kunne leses av alle. Foreningen har i mange år hatt en nettside. I 2014 introduserte vi en ny nettside med et potensial for å håndtere medlemmenes innbetaling av kontingent, og for å at medlemmene selv skal kunne oppdatere sin egen profil. Facebook er blitt en viktig kanal for Fortidsminneforeningen. Den store saken som har rullet i 2014 er den planlagte rivingen av Y-blokka. Da Regjeringen i mai i fjor bestemte seg for å la Høyblokka stå og rive Y-blokka fikk Fortidsminneforeningen en ny stor sak. Hastigheten og spredningen gjør at dette er en helt riktig kanal i denne alvorlige saken. Vi sover aldri, og Facebook egner seg for våken og aktiv meningsutveksling. Årboka er foreningens publisistiske ryggrad. Den går til bake til Det er i disse annalene foreningens sjelsliv er lagret mellom stive permer. Hit søker forskere når de trenger fakta og historikk om norsk arkitektur, bygningsvern og kulturminner som foreningen har reddet, helt siden den gangen da malerne Joachim Christian Geelmuyden Frich og Johan Christian Dahl var aktive. I 2014 bar Årboken tittelen Dødens Kulturminner

10 20 21

11 22 23

12 Noter til regnskapet for 2014 Regnskapsprinsipper og virkninger av prinsippendringer Årsregnskapet er satt opp i samsvar med god regnskapsskikk for små foretak. Prinsipper for inntektsføring og kostnadsføring: Foreningen har lagt transaksjonsprinsippet til grunn for regnskapsføring og måling. Inntektene er resultatført når de er opptjent og utgiftene er kostnadsført i samme periode som tilhørende inntekter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler: Eiendeler ment til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år fra etableringstidspunktet er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er samme ettårs grense lagt til grunn. Foreningen har ingen gjeld som forfaller senere enn 5 år etter regnskapsårets utgang. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrevet til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler: Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for avskrivninger. Fordringer: Utestående fordringer er bokført til pålydende beløp redusert for påregnelig tap. Avsetning til tap er foretatt på grunnlag av individuell vurdering. 1. Driftstilskudd Miljøverndepartementet Sogn og Fjordane fylkeskommune (sesongutvidelse Borgund besøkssenter) Riksantikvaren (Rasmusgården Røros) Sum offentlig driftsstøtte Medlemskontingent Antall : Medlemmer med årbok Medlemmer uten årbok Husstandsmedlemmer 415 Ungdom/Studentmedlemmer 234 Ungdom/Studentmedlemmer med årbok 30 Kollektive medlemmer 36 Æresmedlemmer 2 Livsvarige medlemmer 40 SUM, medlemmer/kontingenter kr Rene abonnenter 103 kr Prosjekter Denne noten gjelder flg. poster i regnskapet: Prosjektstøtte, prosjektadministrasjon og prosjektkostnader. Av prosjektstøtten er bare regnet det som er brukt i regnskapsåret pluss evt. bokført overskudd fra prosjekter. Udisponerte prosjektinntekter er overført til neste år. Adm/org Inntekter: Prosjektmidler fra Prosjekttilskudd, inneværende år Oppgjør prosjekt Prosjektmidler overført til 2015 (fratrekk) Sum bokført prosjektstøtte adm/org Prosjektkostnader: Prosjekter finansiert av Sparebankstiftelsen (breddegaven) Fagseminar Nettside og grafisk profil Registering av kirkeklokker Ungdomsworkshop Europa Nostra Europa Nostra kongress Sum bokførte prosjektkostnader adm/org Negativt resultat (prosjektandeler bekostet av foreningen) Eiendommer Inntekter eiendomsprosjekter: Prosjektmidler fra Prosjekttilskudd, inneværende år Andel salg av Kvernbakken, se note 18 (fratrekk) Prosjekttilskudd Riksantikvaren Rasmusgården på Røros Prosjektmidler overført til 2015 (tillegg) Sum bokført prosjektstøtte eiendommer Kostnader eiendomsprosjekter: Ruinprogrammet (Steinvikholm, Reinskloster, Munkeby, Tautra) Stavkirkeprogrammet (Borgund, Hopperstad, Urnes) Sikringsanlegg stavkirker (Borgund, Hopperstad) Andre prosjekter stavkirker Prosjekter på andre eiendommer Registrering av gjenstander ved eiendommene FDV-prosjekt (egenfinansiert) 0 Sum bokførte prosjektkostnader eiendommer Negativt resultat (prosjektandeler bekostet av foreningen) Publikasjon Gode råd om brannsikring - overført til neste år Oppsummering Sum bokført prosjektstøtte adm/org Sum bokført prosjektstøtte eiendommer Sum bokført prosjektstøtte publikasjon Total prosjektstøtte Sum bokført støtte til prosjektadministrasjon adm/org Sum bokført støtte til prosjektadministrasjon eiendommer Sum bokført støtte til prosjektadministrasjon publikasjon 0 Administrasjonsinntekt for forvaltning av Miletjærefondet Total støtte til prosjektadministrasjon Sum bokførte prosjektkostnader adm/org Sum bokførte prosjektkostnader eiendommer Sum bokførte prosjektkostnader publikasjon Totale prosjektkostnader Gaver og annen støtte Bidrag fra private givere Bidrag private givere Fortidsminneforeningen 170 år Sum gaver Refusjon av mva Kompensasjon etter søknad for merutgifter i Periodisert og justert for inn- og utmeldinger gjennom året 2 Sparebankstiftelsens breddegave kr Deltakeravgift Fagseminar kr og Kystkulturuka kr Tilskudd fra Riksantikvaren 24 25

13 6. Annen driftsinntekt Inntekter egne arrangement Diverse inntekter Sum annen driftsinntekt Salgsinntekter Salg av bøker, trykksaker og suvenirer/profileringsartikler i Dronningens gate Salg av billetter, suvenirer, café og kioskvarer på Borgund Sum salgsinntekter Bidrag publikasjoner Gjelder støtte til publisering av årbok og Fortidsvern 9. Leieinntekter Under eiendomsavdelingen gjelder inntektene utleie av Per Amundsagården og Rasmusgården på Røros. På Borgund består leieinntektene i hovedsak av toalettpenger. 10. Forsikringer Forsikringer av eiendom, inventar, driftsavbrudd, ansvar, datautstyr, yrkesskade m.m. 11. Husleie På Borgund gjelder beløpet netto kostnad for leie av hybelhus til guidene. Øvrige leiekostnader gjelder leie av hovedkontoret i Dronningens gate og lager i Asker. 12. Strøm Strømkostnadene som er ført under eiendom gjelder gårdene på Røros. Øvrige strømkostnader gjelder hovedkontoret i Dronningens gate og Borgund. 13. Renhold og renovasjon Ved hovedkontoret i Dronningens gate er kr brukt til renovasjon, mens kr er brukt til renhold. Kostnadene som er ført under eiendom, gjelder kommunale avgifter for gårdene på Røros. På Borgund er det kun snakk om søppeltømming. 14. Øvrig drift Denne posten består av flg.: Datautstyr, telefon, internett Porto, adressering etc Kontormaskiner, rekvisita o.l Inventar Trykking, reklame Vedlikehold av bygninger og utstyr, andre lokalkostnader Aviser, kontingenter Konsulenttjenester Diverse Sum Råvarekostnader/vareinnkjøp På Borgund gjelder beløpet kjøp av mineralvann, mat, kaffe/te, suvenirer, bøker og kioskvarer. For hovedkontoret i Dronningens gate dreier det seg kun om innkjøp av bøker og suvenirer. 16. Kostnad publikasjoner Dette gjelder utgifter trykking og andre tjenester ved utgivelse av Årboka og Fortidsvern. 17. Overføringer til avdelingene Andel av kontingent Gaver øremerket avdeling Etableringsstøtte til lokallag Sum Salg av eiendom 26 Foreningen har i 2014 solgt Kvernbakken for netto salgssum kr Resultatet ble delt med Den Trønderske avdeling og det vil således bli overført kr til avdelingen. 19. Lønn og annen personalkostnad Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Bemanningen - hovedadministrasjon Generalsekretær 100 % Organisasjonssjef 100 % Organisasjonssekretær 100 % Fagkonsulent 100 % (prosjektmidler) Kommunikasjonskonsulent 25 % Sum 4,2 årsverk Regnskap Innleid fra byrå Bemanning eiendomsdrift Eiendomssjef 100 % Servicemedarbeider, Røros Timelønnet Sum ca. 1,1 årsverk Bemanning publikasjon Fast redaktørstilling 100 % Redaksjonsmedarbeider 100 % Sum 2,0 årsverk Bemanning Borgund 4 Senterleder 100 % Vaktmester 20 % Sum 1,2 årsverk Lønn til daglig leder utgjorde kr og andre godtgjørelser var kr Styret har i 2014 ikke fått godtgjørelse. Foreningen er pliktig til å ha en obligatorisk tjenestepensjonsordning, og har en ordning som tilfredsstiller lovkravet. 20. Revisjon, regnskap og juridisk hjelp Revisjon av regnskaper for foreningen og fond Regnskapsføring Sum Avskrivninger I 2014 ble det foretatt flg. avskrivninger: 27 Besøkssenter Datautstyr Kassaapparat Nettside/ grafisk profil Sum totalt Anskaffelsesår 2004/ Avskrivningstakst 10 % 33,3 % 20 % 20 % Kostpris ved anskaffelse Akkumulert avskrivning pr Inngående beholdning pr Ordinære avskrivninger Utgående beholdning pr I tillegg kommer guider i sommersesongen 5 Herav utgjør honorar for bistand kr

14 Nettside/grafisk profil er anskaffet i slutten av 2014 og vil avskrives fom med 20 %. 22. Kontanter, bank, postgiro Kasse, Dronningensgate Kasse, Sogndal 0 Bank , DNB Bank , Medlemskonto Bank , Salgskonto Bank , Driftskonto Bank , Røros Rasmusgården 105 Bank , Røros - Per Amundsagården Bank , Skattetrekkskonto Bank , Borgund Sum Kunder, utestående fordringer Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for påregnelig tap. Av utestående har ingenting blitt avsatt som dekning for tap. Foreningen har ikke fordringer som forfaller senere enn et år etter regnskapsårets utgang. 24. Lån avdelinger Lån er gitt til Nord-Trøndelag avdeling for arbeider ved Sakshaug kirke og nedbetales med kr pr år. 25. Beholdning bøker, tidsskrifter og materiell Varelager i Dronningensgate Varelager på Borgund besøkssenter Sum Varebeholdningen er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 26. Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Skyldig forskuddstrekk Skyldig arbeidsgiveravgift Sum Leverandørgjeld Posten gjelder ordinær leverandørgjeld. Overførte medlemskontingenter til avdelingene samt kompensasjon for utlegg til byggtekniske utbedringer innebefattes ikke. 28. Påløpt lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift Skyldig lønn 0 Skyldige feriepenger Skyldig arbeidsgiveravgift av feriepenger Sum Annen kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte medlemskontingenter Avsetninger og forpliktelser 0 Andre forpliktelser Sum Egenkapital Egenkapital pr 1/ Overskudd i Egenkapital pr 31/

15 30