Korsegården Brannstasjon. En beskrivelse av bygningens kvaliteter

Transkript

1 Korsegården Brannstasjon En beskrivelse av bygningens kvaliteter Gruppe 15 - Quoc Van Hoang, Ulla Eidissen Jensen og Kristine Ebne Prosjektoppgave i IMRT 100 Høsten 2010 Beskrivelse av Korsegården Brannstasjon Gruppe 15 Side 0

2 Forord Denne rapporten er et resultat av en vurdering av Korsegården Brannstasjon. Vurderingen av brannstasjonen med påfølgende rapport er gjort i forbindelse med IMRT100, som er innføringskurset på Institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB. Korsegården brannstasjonen er hovedtilholdssted for Søndre Follo brannvesen, et interkommunalt selskap eid av kommunene Frogn, Nesodden og Ås. Tusen takk til Brannsjef Ole Bjørn Kaasa og Leder for beredskapsavdeling/varabrannsjef Johan Stokkeland for omvisning og informasjon. En takk rettes også til John Petter Langdalen for veiledning under arbeidet. Gruppe 15 Side 1

3 Innhold 1. En beskrivelse av bygningens kvaliteter Forord Sammendrag Innledning Korsegården Brannstasjon i omgivelsene Førsteinntrykk Bygningens fremtoning Plassering i miljøet Bygningen i seg selv Byggeprossesser Teknikk og konstruksjon etasje etasje etasje Kjeller og underkjeller Ulemper og forbedringsområder Byggets interiør Vognhallen Sofagruppen, 2. etasje Standard kontor: Loftetasjen Kjøkken Stuen Treningsrommet Garderobene: Oppsummering Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Gruppe 15 Side 2

4 Sammendrag Korsegården brannstasjon er på ingen måte en stereotypisk brannstasjon, i en rød murbygning med sklistenger. Tvert om, det er mye særegent og oppsiktsvekkende med dette nye bygget som skal bedre brannsikkerheten til vanlige folk i Ås, Nesodden og Frogn. For det første så er bygningen i bunn og grunn en rød låve som fra utsiden ikke skiller seg særlig ut i fra den nærmeste bebygningen. Dette inntrykket man får fra utsiden endrer seg raskt når man går gjennom inngangsdøra. Inne er bygningen en moderne og funksjonell arbeidsplass for brannmenn i nærområdene. Søndre Follo brannvesen er som nevnt et interkommunalt selskap eid av de tre nevnte kommunene, noe som har satt stive rammer rundt utbyggingen av den nye brannstasjonen. Brannvesenet har måtte ty til alternative og pengebesparende løsninger under utbyggingen, og tiltross for dette har de fått et funksjonelt og innbydende resultat. Selve bygningskonseptet, som opptrer som en låve fra utsiden og en brannstasjon med kontorarealer har selvfølgelig vekt oppsikt blant lokalbefolkningen, og det har vært mange diskusjoner og debatter om dette er en god løsning. For oss som har skrevet denne rapporten og fått mye innsikt i denne bygningen virker det som om bygningen fungerer utmerket som en effektiv og allsidig arbeidsplass. Dette til tross for at vi ble møtt med en stor skuffelse da vi først fant ut at stedet ikke hadde en sklistang engang! Gruppe 15 Side 3

5 Innledning Gjennom dette prosjektet har vi valgt å ta for oss Korsegården brannstasjon og se på kvalitetene ved den som bygning i seg selv og i nærmiljøet. Oppgaven har vi delt inn i tre hoveddeler; bygget i omgivelsene, det tekniske og interiør, hvorav vi tre på gruppa har hatt en del hver å fokusere på. I tillegg har vi samarbeidet om innledningen og oppsummering da de oppsummerer det vi samla har funnet ut. Vi har valgt å angripe oppgaven ved å lese om arkitekturens plass i omgivelsene for å få bedre kunnskap om hva vi ser, gjøre bakgrunnsundersøkelser om stasjonen for å ha litt kjennskap til dens historie, for så å avtale møte med ledelsen på stasjonen slik at vi fikk førstehåndsinformasjon og omvisning av dem som kjenner bygget best. Deretter har vi jobbet videre med den informasjonen vi har tilegnet oss, bearbeidet denne, og gjort et nytt besøk for å se på bygget på nytt og stille flere spørsmål. Tilslutt har vi i fellesskap brukt tekstbehandlingsprogram for å sette sammen det ferdige skriftlige resultat Ved å velge å studere en så ny bygning som Korsegården Brannstasjon lærer man en del om hva som er normer for bygging og valg av materialer per dags dato. Dette er positivt med tanke på at det hele tiden er nye forskrifter, regler og meninger om hva som er best måte å gjøre noe på. Samtidig må man sette seg inn i lokale arkitektonisk tradisjoner, for å kunne vurdere et nytt bygg i et gammelt og tradisjonelt miljø. Vi har lært at det ikke alltid er så lett å få tak i den informasjonen man søker og man bør beregne ekstra tid i forhold til først planlagte ideer. Ved å gjøre to besøksrunder på bygget, med en ukes mellomrom og forskjellige omvisere, har vi kunne bruke tid på innsamlet informasjon og fylle opp eventuelle åpne hull. Gruppe 15 Side 4

6 Korsegården Brannstasjon i omgivelsene Søndre Follo Brannvesen leier lokaler på gården Hauge Nordre ved Drøbakveien. Der er de samlokalisert med Nødnett, ambulansetjenesten og ambulanseopplæringsenheten til Ullevål Universitetssykehus. Brannvesenet har over halve bygget, den vestlige delen, og denne er et tilbygg til det opprinnelige bygget hvor ambulansetjenesten holder til. Ved å ligge på Hauge Nordre ligger de sentralt i området de skal dekke og har kort utrykningstid til viktig/prioritert bebyggelse og institusjoner. Vi ser her brannstasjonen merket med pil til venstre i bildet (Kilde: Gruppe 15 Side 5

7 Brannstasjonens del under bygging, sett ovenfra i sørlig retning. (Kilde: Førsteinntrykk Når man kommer kjørende langs Drøbakveien er det ingenting annet som tilsier at en helt ny og topp moderne brannstasjon ligger bak buskene, enn skilt like før avkjøringen i begge retninger som varsler om utrykning. Det første som de fleste legger merke til når de ser brannstasjonen er at den ser ut som en låve, noe som ikke er så rart, fordi det er meningen at bygget skal se ut som en. Av form og farge er bygget holdt i stil som en tradisjonell låve, det er riktignok ganske stort, men i dette området er store låver et vanlig syn. På motsatt side av veien for brannstasjonen finner man jo Golflåven og like bortfor ligger Byggmakker med sine store røde bygg plassert ved et gårdstun. På framsiden av bygget er fasaden preget av garasjeporter noe som minsker låvepreget, men du må komme langs Drøbakveien i retning Ås for å legge merke til det. Kjører du i retning Drøbak ligger bygningen delvis skjult av nabobygningene, og du ser bare at det befinner seg et langt rødt bygg der. Ser man bygget fra baksiden er det godt mulig å ta det for å være en tradisjonell driftsbygning, noe som blir forsterket av omgivelsene. Det ligger en mindre gråmalt bygning som ser ut som et redskapshus ved siden av brannstasjonen og et hvitt hus på framsiden (se bildet på side seks). Selv om disse bygningene ikke har tilknytning til Gruppe 15 Side 6

8 hverandre, kan man oppfatte det som et gårdstun når man står i bakken bak på siden av brannstasjonen og ser oppover, og på oversiktsbilder/flyfoto. Bygningens fremtoning Selv om veggene er av sandwich-elementer er det vanskelig for menigmann å se på avstand at det ikke er kledd med trepanel, og dette i tillegg til den tradisjonelle røde fargen som er på elementene, gjør at bygningen smelter lettere inn i omgivelsene. Samtidig er det brudd med det tradisjonelle i området at de store vinduene på baksiden av låven er åpne flater. De burde vært delt mer opp, enten i form av sprossevinduer eller løse sprosser, for å myke opp uttrykket og byggets framtoning i nærmiljøet. Raftkassen stikker ikke langt ut og det er heller ikke vindfang og lignende på fasaden, dermed blir låvefølelsen forsterket ved at det hele framstår som en enkelt bygg. Et annet element som ikke er typisk for låver er det løftede taket på midterste del av bygget, et grep for bedre plassutnyttelse innendørs, som nødvendigvis ikke passer inn med eksteriøret. Bygningen sett i sørlig retning hvor det vises godt hvordan det løftede taket trekker oppmerksomhet. (Foto: Privat: U. E. Jensen) På solfylte dager vil denne delen av taket ei stund på dagen skinne og være veldig framtredende. Dette fordi sola brytes annerledes i det enn det resterende taket som har større helning. Dette er med på å gi bygget mer oppmerksomhet, som ikke nødvendigvis er positivt for et så stort bygg. Især fra de eiendommene som ligger på området lavere enn brannstasjonen vises dette veldig godt, og gjør at brannstasjonlåven skiller seg ut fra andre låver i området. Lite utstikk på raftkassen og ingen andre utstikk på langveggen. (Foto: Privat: U. E. Jensen) Vinduene i andre etasje på langsidene av bygget ligger så høyt oppe og skjult at de kan bli tatt for å være ventilasjonsluker i stedet for vinduer, et typisk element på en låve/driftsbygning. Gruppe 15 Side 7

9 Sammen med det løftede taket gjør dette at bygget kan minne om en nyere driftsbygning med naturlig ventilasjon. Når lyset faller på taket slik at det skinner veldig i den løftede delen av taket, ser det ut som om denne er i et annet materiale enn resten av taket, og man ser nødvendigvis ikke at det er vinduer der. Vinduene fremstår bare som mørke hull med stag mellom, noe man ser når ventilasjonslukene på toppen av en driftsbygning med naturlig ventilasjon står helt åpnet. Med andre ord er de visuelle prinsippene ganske like, men det at den hevede delen av taket går så langt nedover taket som den gjør, sier oss at dette ikke er en del av et ventilasjonssystem. Selv om brannstasjonen er et ganske romslig bygg så ruver det ikke så mye som man skulle kunne forvente av en bygning i den størrelseskategorien, sett fra framsiden. Som tidligere nevnt ligger den delvis skjult av nabobygningene, og den naturlige helningen i området er utnyttet for å kunne hente ut mest mulig totalareal på byggets grunnareal. Dette er blitt gjort ved å ha to kjellere, noe som vises godt på baksiden av bygget. Det virker ikke som om det foreløpig er gjort noen tiltak for å dempe det visuelle inntrykket av bygningen er en kloss, for dem som har tilhold med utsikt mot byggets bakside. Det at det kun er på brannstasjonens halvdel av bygget man ser de to kjellerne gir inntrykk av at den er veldig høy/dyp i forhold til resten. Å ha en slik del på et langt bygg er med på å korte det inn, især når det blir gjort slik som her hvor det er både grå murvegg og røde elementer på kjellerdelen, slik at det blir mer stykket opp. Man får da inntrykk av at bygget ikke er så langt som det er. Det bør likevel gjøres noe for å dempe inntrykket av bygget fra denne siden. Bygningen ruver høydemessig på baksiden, men bruddet i materialbruk i kjelleretasjene er med på å dempe lengden. (Foto: Privat: U. E. Jensen) Verandaene og trappen på kortsiden av bygget er et moderne og friskt tilskudd til bygget. Ved å holde de i svartlakkert stål, slik som taket, blir det mer kontinuitet i fasaden og de passer inn på bygget, tiltross for at store svarte verandaer ikke er vanlig i nærområdet. De er med på å gi et i utgangspunktet lite framtredende bygg særpreg, og trekke oppmerksomhet uten å være et uromoment. Oppe i begge røstene på bygget er det montert antenner av Gruppe 15 Side 8

10 Verandaene og trappa i sortlakkert stål til venstre samsvarer med taket, og antennene er dekorative element. (Foto: Privat: U. E. Jensen) festet øverst i røstet på brannstasjonen med utstikk over mønet, og likt hos praktiske årsaker. Disse understreker utrolig nok låvepreget ved å minne om spyd. Før i tiden så man ofte hvite spyd som sto opp fra toppen av røstet på både bygninger og låver, gjerne i sammenheng med annen dekorasjon i røstet på byggene. Antennene som er ambulansetjenesten i motsatt ende av bygget, gir en illusjon av et gammelt tradisjonelt element i bygningshistorien mens de egentlig bare er teknisk utstyr. Brannvesenet har fått seg et stort og romslig bygg, men mangler ca 120 kavdratmeter vognhall for å kunne få tilfredstilt sine behov. Derfor planlegger de å sette opp en hall for å kunne oppbevare mer utstyr og kjøretøy av mindre størrelse innendørs. Dette vil bli et isolert bygg, da de har utstyr som må oppbevares frostfritt, men den trenger ikke å være varmere enn at de unngår frosten. Denne er planlagt plassert på vestsiden av hovedbygget, og vil bli plassert ganske langt ned i terrenget slik at den kommer på nivå med den laveste kjelleren. De vil da kunne oppbevare utstyr for bruk i kjelleren der, idrettsutstyr og stoler, uten å måtte flytte det over store områder hver gang det skal brukes. Plassering i miljøet Tomta for planlagt plassering av ny garasje, vi ser at det er stor høydeforskjell mellom massene til venstre- og høyre i bildet. (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Det er en ganske stor asfaltert plass på framsiden av stasjonen. Selv om denne er romslig nok til å inneholde alt av biler, private- og brannvesenets, så er den ikke skjemmende for omgivelsene og forbipasserende på grunn av en liten jordkant som går rundt den. Jordkanten fører til at selve asfaltplata ikke vises med mindre du snur deg og ser direkte inn på plassen, eller entrer den. Det er også plantet trær mot veien som vil skjerme mot innsyn når de blir noe større. En så stor plass gir også mulighet til plassering av større utstyr, containere og haller Gruppe 15 Side 9

11 uten at det må planlegges inngrep i omkringliggende landbruksareal. Et romslig uteområde slik som brannvesenet har her er ikke bare positivt i forhold til oppbevaring og lagring av deres egne kjøretøy og utstyr. Det er god plass for besøkende, demonstrasjoner kan gjennomføres uten at det blir trangt, og utrykningskjøretøy og andre kommer fram lett fram. Vinterstid vil det å ha et stort, romslig og ryddig uteområde lette sneryddingen, især hvis man opplever vintre med store mengder nedbør slik som vinteren Det kan også hende at det av andre grunner vil være nødvendig med store maskiner inn på området, noe som ikke vil være noe problem her. Man får følelsen av orden og system når man står på denne plassen utenfor brannstasjonen. På baksiden av brannstasjonen er det et stort område som brukes til oppbevaring og solling av masse. Når man kommer kjørende fra Ås i retning Drøbak vises haugene med masse veldig godt. Dette området fremstår som et stort sår i landskapet og bryter med det idylliske i miljøet. For de nabogårdene ved Drøbakveien og Nyveien som har innsyn er dette området veldig skjemmende. Det er også en dam på dette anleggsområdet. Etter hvert skal brannvesenet overta deler av dette området, inklusive dammen, og de skal gjøre det om til øvingsområde og lagring av containere med utsyr. Det er blant annet ønskelig med en brygge ved dammen da. På en del av området mellom dammen og bygget ønsker de med tid og stunder å lage seg en treningsløype for 5 - kamp etter militære prinsipper. Så selv om baksiden ikke er så fin akkurat nå, foreligger det planer som innebærer mer system og orden for den. I landbruksøyemed er det positivt at øvingsområdet havner der hvor det ikke er dyrket mark, da det ikke innebærer tap av verdifullt kornåkerareal. Det bør også tilføyes at man på de fleste gårder har et område hvor man stabler det man ikke vil se av rot og skrammel, og dette området ligger ofte på baksiden av driftsbygningen. Området, med dam, på baksiden av brannstasjonen. (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Gruppe 15 Side 10

12 Bygningen i seg selv Byggeprossesser Våren 2010 flyttet brannmannskapet for Søndre Follo inn på Haug gård, ved Drøbakveien. Dette mannskapet skal ha ansvar for brannsikkerheten i Ås og Frogn, med kapasitet til å dekke mer. Den nye brannstasjonen fikk navnet Korsegården Brannstasjon. Før denne hendelsen var det mye uenigheter mellom fylkesmannen, brannsjefen og kommunen. Det hadde lenge vært en enighet om at nærområdene hadde hatt godt av en ny brannstasjon. Problemet var at ingen var enige om hvor den skulle bygges og hvor mye den skulle koste. Det var lenge planer om å bygge en ny brannstasjon som nærmeste nabo til Brønnesund skole og kommunen hadde kontaktet flere konsulenter og arkitekter, men ettersom prisen for dette skulle vise seg å være nærmere 60 millioner kroner, til tross for at tomten var en gave fra UMB, ble det satt en demper på planene. I tillegg var skolen skeptisk til eventuell støy og ulemper ved å være nabo til en brannstasjon. Til slutt ble disse planene skrinlagt av kommunen. I 2007 startet arbeidet med å få til en felles stasjon for brannvesenet og ambulansetjenesten på Haug Gård. Da begynte debatten mellom fylkesmannen og brannsjefen, fylkesmannen på sin side mente at man må vurdere tomter hvor man ikke berører viktige kulturlandskap og jordbruksressurser.", mens brannsjefen mente at fylkesmannen ikke hadde satt seg skikkelig inn i situasjonen i og med at det nye tilbygget på Korsegården ikke ville legge mer beslag på jordbruksareale enn om det skulle bli bygd ved Brønnestad skole. Den som til slutt kom seirende ut av duellen var Brannsjefen, Ole Bjørn Kaasa. Hovedgrunnene til dette var at kommunen ville spare mye penger på å ikke måtte bygge et helt nytt bygg og at Brønnestad skole skulle få være i fred. Det var likevel forutsetninger for at utbyggingen skulle starte, blant annet at det nye bygget ikke skulle skjemme landskapet i nærområdene. Dette er grunnen til at Korsgården brannstasjon ser ut som en låve utenfra. I tillegg ble rammene for utbyggingen tidlig satt av kommunen. Teknikk og konstruksjon Det første man legger merke til når man går inn i bygningen er at den er lys og møblert i en minimalistisk stil, det vil si lyse vegger og tak og møblert med bare det nødvendige. Dette gjelder spesielt i kontorarealene. Inngangspartiet består av hovedtrappen som er lagd i stål og Gruppe 15 Side 11

13 fliser, pluss inngangsdøra til garasjen og verkstedet. I tillegg til trappen som et blikkfang finner man også en heis som bedrer bevegelsesmulighetene for funksjonshemmede. Korsegården brannstasjon består av 3 etasjer og en kjeller med et underbygg, alt i alt en stor bygning som skal ha mange bruksområder. Bygningen står ved hjelp av stålbjelker, men bygget er stort sett bygd av trematerialer. I tradisjon tro er bygningen rød, noe som ironisk nok er ikonisk for både en brannstasjon og en låve. Arkitekten og ingeniørene har hovedsakelig valgt materialer i tre og stål og gulvet er lagt med fliser, parkett eller gulvbelegg, unntaket er selve garasjen hvor det blir brukt betong og epoxy som skal tåle mye trykk fra brannbilene og tungt utstyr, kort sagt en varierende bruk av materialer for ulike bruksområder. Brannstasjonen prøver også å være miljøvennlig ved papirsortering, de venter også på klarsignal til å kunne bruke fyringskjele som kan brenne flere typer fyringsprodukter, blant annet hestemøkk. Per dags dato er bygningen oljefyrt med vannbåren varme og oppvarmet vann. I tillegg har kontorene og boligdelen klimaanlegg. Det er også flere ventilasjonsrom i bygningen. 1. etasje For plantegninger, se Vedlegg 1- og 2 til slutt i rapporten I hovedetasjen finner man garasjen hvor brannbilene står og uniformene til brannmennene er, i tillegg flere verksted og egne områder for både vask av biler, utstyr og klær. Det er lagt stor vekt på allsidig bruk av områdene I hovedetasjen, noe som er logisk med tanke på at utrykning skal skje fort og uten komplikasjoner. Gruppe 15 Side 12

14 Vognhallen (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Vognhallen er på mange måter det viktigste området i en brannstasjon, den må være oversiktlig og åpen for å unngå kaos under utrykning. I denne sammenhengen blir også ruten fra oppholdsrom og soverom for brannmenn til utstyrsrom og garasjen essensiell i bygningsstrukturen. En fin flyt for for denne ruten er påkrevd og viktig, ved Korsegården er soverommene i tredje etasje, og garasjen finner man i hovedetasjen. Dette kan virke som en unødvendig lang rute, men ved hjelp av den oversiktlige og stødige hovedtrappen kan utrykningen skje hurtig. Korsegården har ingen sklistang og mangler derfor en av de tingene mange forbinder med en brannstasjon. Årsaken til dette er at det blir for høyt og farlig med en stang fra tredje til første etasje, dessuten kan bruken av sklistenger forsinke utrykningen, I og med at alle som skal ned må vente på at han/hun som sklir ned er borte fra stangen før man selv sklir ned, dette for å unngå skader og kollisjoner. Trappen er mer funksjonell på den måten at alle kan løpe ned samtidig. 2. etasje Når vi beveger oss opp en etasje finner man kontorarelene. Det som møter oss her er hovedresepsjonen, hvor man tar imot ulike hendvendelser angående brannstasjonen og selvfølgelig nødanrop, i vårt tilfelle måtte vi møte resepsjonisten for å snakke med brannsjefen. Organiseringen av kontorene var enkel, to lange hvitmalte ganger med kontorer på hver sin side, pluss flere møtelokaler på hver sin ende, totalt er det 14 kontorer og 4 møterom. Det var også plass til fire sofaer i et friareale i denne etasjen for rekreasjon og Gruppe 15 Side 13

15 uformelle samtaler. Sofakrok i kontorareal (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Gulvet i denne etasjen er lagt i linoleum, som tåler mye slitasje uten å måtte bones. Problemet med denne etasjen er at gipsplatene som veggene består av er tynne og gir en noe irriterende gjenklang under samtaler. 3. etasje For plantegninger se Vedlegg 3- og 4 til slutt i rapporten I tredje etasje finner man kantinen og boligene til brannmennene. Spiseavdelingen består av to store saler hvor man kan spise, drikke og slappe av. Alt malt i lyse farger. I spiseområdene har man lagd et stort vindu på tvers over taket, dette gir et estetisk preg over den ellers nøkterne stilen. Fordelen med dette er at det gir rommet ekstra og naturlig lys, pluss at det ser stilig ut. Gruppe 15 Side 14

16 Gulvet er lagt i parkett og belysningen er også bra. Kantinen er desverre ikke klar for bruk grunnet mangel av penger. Å være brannmann kan være en stressende og krevende jobb, derfor er det viktig at arbeidsplassen er både funksjonell og avslappende. I likhet med mange andre brannstasjoner er det egne avslapningsområder og soverom slik at de ansatte kan slappe av mellom utrykningene og når de har nattvakt. Disse områdene finner man også i tredje etasje. Her har man bygd seks identiske soverom og en stor stue med behagelige sofaer og et moderne kjøkken. I likhet med resten av bygget er disse arealene preget av lyse vegger. Kjøkkenet og stua er en åpen løsning med stor plass rundt, noe som fører til fin flyt I rommet. Stua i boligdelen (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Det som for utenforstående kan virke forvirrende er at soverommene er plassert i tredje etasje, det vil si med den lengste avstanden til hovedetasjen hvor vognhallen ligger. Kan dette ha noen innvirkning på utrykningstiden vil mange undre på. Brannsjefen begrunner dette valget med at man gjerne vil unngå at sivilpersoner må gå langt for å komme til resepsjonen og Gruppe 15 Side 15

17 kontorene og dermed også skape unødvendig støy i trappegangen på vei opp. Før dette valget av etasjer ble tatt ble det også gjort tidsstudier på hvor mye etasjevalget ville påvirke utrykningstiden, noe som viste seg å bare være fem sekunder forsinkelse. Dermed ble det ikke for mye oppstyr rundt valget av å ikke plassere soverommene i etasjen ovenfor vognhallen. Den robuste trappeoppgangen med heisen i bakgrunnen (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Kjeller og underkjeller I kjelleren av bygningen har man gjort plass til et treningsrom med vekter og apparater, med tilhørende garderober for menn og kvinner. Å være en brannmann krever at man alltid er godt trent, både mentalt og fysisk. Derfor er det viktig å ha gode treningsmuligheter når man er på jobb. I kjelleren har man også bygd et underbygg som rommer en stor gymsal lagt i Gruppe 15 Side 16

18 sportsparkett, den kan man se ned til fra vinduer I treningsrommet. Gymsalen med vinduer til treningsrommet øverst til høyre (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Feiervesenet holder også til i underkjelleren, her har de fått et verksted og vaskerom, og en spesialbygd todelt garderobe hvor man har et område for arbeidstøy og et område for fritidstøy, en dusj skiller disse områdene fra hverandre. Ulemper og forbedringsområder På den tiden kommunen valgte å bygge ut låven fra å bare være ambulansetjeneste til å inkludere brannstasjon var det nedgangstider i økonomien, det ble derfor satt stive rammer rundt utbyggingen. Det var et mål å spare penger på de områdene som var mulig å spare på. I løpet av tiden vi har jobbet med bygningen og snakket med brannsjefen og brannmenn har vi funnet noen områder i bygningen som kunne vært forbedret. Gruppe 15 Side 17

19 Det mest åpenbare problemet er at vognhallen virker for liten for formålet, dette fører til at flere av brannbilene må stå på utsiden av bygget, noe som ikke er gunstig med tanke på at bilene blir utsatt for slitasje på grunn av vær og vind. Bortsett fra dette var det første vi la merke til når vi ankom brannstasjonen at nødtrappene på utsiden av bygget virket uferdige og fremstod som en risikofaktor under en eventuell evakuering. Etter flere samtaler med de som jobbet ved stasjonen kom vi også fram til at det var mangel på oppbevaringsrom I bygningen, noe som har ført til at flere av kontorene blir brukt for å lagre verktøy og utstyr. En annen ting de ansatte ikke er fornøyd med er mangelen av vinduer mot nordsiden, grunnen til dette at fasaden ikke skal skille seg ut i fra den nærmeste bebyggelsen. Økonomien er også et problem, et eksempel på dette er at kantinen ikke er klar for bruk i og med at man ikke har hatt råd til å starte å bygge kjøkkenet. En annen ting er at bygningen nesten er blottet for pynt og detaljer, i form av malerier og skulpturer som kan gi forskjellige rom et personlig preg. Grunnen til dette er at brannstasjonen er avhengig av penger fra kommunen, noe de mangler per dags dato. Gruppe 15 Side 18

20 Byggets interiør Vognhallen Vognhallen fungerer som oppbevaringsrom for brannbilene, garderobe for brannmennene og rommer i tillegg et lite verksted. Rommet er svært ryddig og organisert, da det ikke er noen unødvendige gjenstander som kan komme i veien for Vognhallen (Foto: Privat: Q. V. Hoang) brannbilene. Dette er selvfølgelig alfa og omega, med tanke på en mulig utrykning. Garderoben ligger som et platå ovenfor brannbilene. På denne måten er det lett å finne fram til rett uniform for mannskapet. Mange vil kanskje tenke at det må være tungvint for mannskapet å løpe opp på platået for å hente uniformen, men dette løser de med at de henger drakten på brannbilen når de går av og på skift. Når utrykningen skjer, henger altså uniformen allerede på bilen. Garderobeskapene er bygget av tre og står symmetrisk oppført på rekke. Inni henger Verkstedet i vognhallen (Foto: Privat: Q. V. Hoang) uniformene og på hyllene står hjelmene plassert. Det var faktisk mannskapet selv som kom fram til ordninga med platåbygget, dette fordi en da unngår at tøyet blir vått når de spyler gulvet i garasjen. Under Gruppe 15 Side 19

21 platået står tre små tilhengere plassert. Der står de fint i ro, uten å skape problemer for brannbilene. I enden av garasjen finner vi verkstedet. Enda inneholder det ikke så mye av verktøy, men dette skal forandre seg med tiden. Også denne delen av garasjen er ryddig og organisert. I denne avdelingen står det også et blått oppbevaringsskap. Garasjen gir inntrykk av å være hakket mer ryddig, enn det de vanlige, private garasjer gjerne er. Og det kommer som en betryggelse på oss å vite at det ikke står noe i veien, når brannmannskapet skal ut å kjøre. Brannmannskapet selv skulle gjerne ønske sei en større garasje. Med større areal, kunne det nemlig plassert flere biler inne og dermed sluppet og hatt egne biler på parkeringsplassen. Sofagruppe i kontorareal (Foto: Privat: Q. V. Hoang) Sofagruppen, 2. etasje. Sofagruppen, som består av 4 sofaer med bord, fungerer som blikkfanget i venteværelset. Sofaene er store og behagelige, laget i svart skinn. Møbelet har myke sitteputer som man sitter godt og avslappet i. Kaffebordet matcher sittemøblene, både i farge og med sitt elegante utseende. Bordet er trulig laget i Sesam heltre, for deretter å bli antikkbeiset i brunt, lakkert og vokset. Møblene er kjøpt inn fra Bohus. Sofagruppen mykner opp resten av den kontorinspirerte etasjen og får en til å kjenne seg avslappet og rolig. På bordet står en svart kaffekanne. Denne gir inntrykket av at det bare er å forsyne seg, og gjør at man som besøkende føler seg velkommen. På den ene veggen står en hylle laget i glass og lys, lakkert treverk. Hyllen fungerer som et oppbevaringsskap for medaljer, og er hvor brannmannskapet viser frem utmerkelsene sine. Medaljehyllen fungerer også som et blikkfang, der en som besøkende gjerne blir stående å studere. Utmerkelsene og skapet er holdt rene og godt vedlikeholdt, slik får vi vite at de også har en symbolsk betydning for brannmannskapet. Hederstegnene gir også den besøkende Gruppe 15 Side 20

22 oppfatningen av at brannmannskapet gjør en god jobb, og at man befinner seg i trygge hender. Langs vinduene som vender ut, henger det svarte gardiner. Gardinene er mørke og moderne med innslag av noe grått. Mønsteret er symmetrisk og består av kvadrater i forskjellige gråtoner, noen lyse og noen mørke. Gardinene henger på smijernstenger. Dette er med Standard kontor (Foto: Privat: Q. V. Hoang) på å understreke den minimalistiske og stilfulle elegansen, interiørkonsulentene har valgt å holde på. Gardinene mykner også opp vinduene og vinduskarmene, som eller ville gitt rommet et stivere preg. Ved bruk av dette møbelet oppnår man med andre ord å holde på den rene og moderne stilen, samtidig som man gir rommet et noe mer personlig preg. Standard kontor: Kontorene er i likhet med resten av bygningen malt i hvitt og listet i hvitt. Et kontor er innredet med en eller to skrivepulter, noen oppbevaringshyller, kontorstol og datamaskiner. Belysningen er enkel og består av enkle lamper med lysrør inni. Møbelvalget her er tilfeldig, ettersom møblene var en gave fra en annen fabrikk. Her ble altså økonomi prioritert foran design. Ettersom brannstasjonen er et offentlig bygg, hadde mannskapet stramme tøyler fra kommunen når det kom til pengebruk og hva bygget skulle inneholde. Hvert kontor har også et vindu som vender mot gangen, der dette vinduet er tildekket med hvite lamell persienner for å unngå innsyn. Gruppe 15 Side 21